EL001 Northern Lights - DSB

EL001 Northern Lights

Søknad til DSB om samtykke for Northern Lights mottaksanlegg for CO2

November 2020

Classification: Open Status: Final Expiry date:

Søknad til DSB om samtykke for Northern Lights mottaksanlegg for CO2

RE-PM673-00110


Samtykkesøknad til Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB)

Doc. No. RE-PM673-00110 Rev. no. 02 Valid from: 2020-11-20


4 of 39

Innholdsfortegnelse 1 Innledning ............................................................................................................................ 7 2 Forkortelser og definisjoner .............................................................................................. 7 3 Firmaopplysninger .............................................................................................................. 8 4 Lokalisering ......................................................................................................................... 9 5 Arealdisponeringsplan ..................................................................................................... 11 5.1 Layout og anleggsenheter .................................................................................................. 11 5.2 Adkomstveier / Trafikkmønster ........................................................................................... 12 5.3 Inngjerding .......................................................................................................................... 14 5.4 Slokkevann.......................................................................................................................... 14 6 Situasjonsplan................................................................................................................... 14 7 Risikoanalyse .................................................................................................................... 15 7.1 Kvalitative analyser ............................................................................................................. 15 7.2 Kvantitative analyser ........................................................................................................... 15 7.2.1 Akseptkriterier ..................................................................................................................... 16 7.2.2 Resultater fra kvantitativ risikoanalyse ................................................................................ 17 8 Arealmessige begrensninger ........................................................................................... 19 9 Informasjon til befolkningen i området ........................................................................... 20 10 Mengder av farlige stoffer ................................................................................................ 21 11 Teknisk underlag for konstruksjon, mekanisk utførelse og installasjon ............... 22 12 Overordnede opplysninger om drift og vedlikehold...................................................... 23 12.1 Generelt .............................................................................................................................. 23 12.2 Driftsfilosofi og integrerte operasjoner ................................................................................ 24 12.3 Organisering og bemanning ................................................................................................ 25 12.4 Driftsforberedelse ................................................................................................................ 26 12.5 Sikkerhet ved anlegget........................................................................................................ 26 13 Tidsplan for prosjektet med innlagte milepæler ........................................................ 27 14 Andre myndigheter som er involvert ............................................................................ 29 14.1 Konsekvensutredning med tilhørende -prosess .................................................................. 29 14.2 Prosesser som berører DSB’s og Ptil’s myndighetsområder .............................................. 30 14.3 Andre myndighets- og søknadsprosesser........................................................................... 30 15 Brannvern- og beredskapstiltak ...................................................................................... 32 16 Områdeklassifisering........................................................................................................ 33 17 Internkontroll i prosjekteringsfasen ............................................................................... 34 17.1 Prosjektstyringssystem ....................................................................................................... 34 17.2 Planlegging og organisering ............................................................................................... 34 17.3 Erfaringsoverføring.............................................................................................................. 34 17.4 Gjennomføring .................................................................................................................... 34




5 of 39

17.5 Ferdigstilling og oppstart ..................................................................................................... 35 17.6 Prosessanlegg .................................................................................................................... 36 17.7 Beskrivelse av brannsikrings- og beredskapstiltak i byggefasen .................................. 36 18 Tilleggsopplysninger for prosessanlegg ........................................................................ 36 19 Referanser ......................................................................................................................... 38 20 Vedlegg .............................................................................................................................. 39




6 of 39

Sammendrag Dette dokumentet utgjør søknad om samtykke i henhold til «Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen, §17». Søknaden er utarbeidet av Northern Lights prosjektet ved Equinor ASA. Equinor har til hensikt å etablere et mottaks-anlegg for karbondioksid (CO2) i Øygarden, som skal bygges i forbindelse med Northern Lights prosjektet, fase 1, det vil si mottak av 1,5 millioner tonn /år (MT/år) CO2. På bakgrunn av volumene av CO2 og trykket i anlegget er det avklart med DSB at det må innhentes samtykke fra DSB.

Det er planlagt 12 tanker på mottaksanlegget for mellomlagring av CO2 ved trykk 13-18 bar og temperatur ca. -25 oC. Kapasiteten til CO2-tankene på mottaksanlegget er anslått til 8250 m3, som er i samsvar med kapasiteten til transportskipene (max.7500 m3) inkludert en driftsmargin på 10 %. Dette betyr at mottaksanlegget kan ta imot en skipslast. Det vil være kontinuerlig eksport av CO2 fra mottaksanlegget inn i transportrørledningen.

Søknaden omfatter mottaksanlegget inkludert kai og lossing ved kai, men ikke skipstransport eller rørledningstransporten etter ventilen som er grensesnittet mot transportrørledningen.




7 of 39

1 Innledning

Dette dokumentet utgjør søknad om samtykke i henhold til «Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen, §17». Søknaden er utarbeidet av Northern Lights prosjektet, ved Equinor ASA.

Equinor har til hensikt å etablere et mottaksanlegg for karbondioksid (CO2) i Øygarden, som skal bygges i forbindelse med Northern Lights prosjektet, fase 1, det vil si mottak av 1,5 millioner tonn /år (MT/år) CO2. På bakgrunn av volumene av CO2 og trykket i anlegget er det avklart med DSB at det må innhentes samtykke fra DSB.

Søknaden om samtykke er utarbeidet på et tidspunkt hvor alle premisser ikke er endelige gitt, og mottaksanlegget er under detaljprosjektering. I forkant av søknaden er det kommunisert med bl.a. Olje- og energidepartementet, Miljødirektoratet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Petroleumstilsynet (Ptil), Øygarden kommune, naboer og nabovirksomhetene.

Innholdet i søknaden er utformet i tråd med Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff, samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen, §17, samt tema-veiledning om innhenting av samtykke.

Mottaksanlegget for CO2 vil ligge i Naturgassparken i Øygarden kommune i Vestland fylke. Anlegget skal ta imot skipstransport av flytende CO2, som skal mellomlagres og klargjøres for videre transport i rørledning til injeksjonsbrønn og endelig lagring i Aurora-området under havbunnen på norsk kontinentalsokkel. Søknaden omfatter mottaksanlegget inkludert kai og lossing ved kai, men ikke skipstransport eller rørledningstransporten etter ventilen som er grensesnittet mot transportrørledningen.

Det refereres også til Plan for utbygging, anlegg og drift av Northern Lights, ref. [1], samt konsekvensutredning for mottaksanlegg og permanent lagring av CO2, ref. [2]. Plan for anlegg og drift (PAD) omfatter skip, mottaksanlegg og offshore-rørledning, mens Plan for utbygging og drift (PUD) dekker reservoar, injeksjonsbrønn, samt kontroll-ledninger og kontrollsystem for styring og overvåking av brønnen plassert på Oseberg A.

2 Forkortelser og definisjoner

AMU - ArbeidsmiljøutvalgBLEVE - Boiling liquid expanding vapor explosionDFU - Definerte Fare og UlykkessituasjonerDSB - Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskapEPC - Engineering, procurement and constructionESD - Emergency Shut DownFAR - Fatal accidental rate (Fatalities in accidents per 108 exposed

manhours)FEED - Front-end engineering and design




8 of 39

FV - Fylkesvei H - Hensynsone (H350_5,6,7) HAZID - Hazard identification analyse HDD - Horisontal directional drilling HMS - Helse miljø sikkerhet IDLH ISPS

- -

Gasskonsentrasjon Immediately Dangerous to Life and Health, definert av NIOSH. Link til NIOSH beskrivelse av termen International Ship and Port Facility Security Code

KBR - Kellogg Brown & Root KF - Kommunalt foretak KU - Konsekvensutredning LNG MCC

- -

Liquefied natural gas Master Civil Contractor

NEK - Norsk elektrisk komité NIOSH - National Institute for Occupational Safety and Health (USA) Nm - Nautisk mil NOROG - Norsk olje og gass NVE Norges vassdrags- og energidirektorat OCIMF - Oil Companies Marine Forum OED - Olje- og energidepartementet PAD - Plan for anlegg og drift PMT - Project Management Team - Northern Lights prosjektet Ptil - Petroleumstilsynet PUD - Plan for utbygging og drift SIGGTO - Society of International Gas Tanker and Technical Operators TSP - Technical service provider VAR - Vann, avløp, renovasjon UPS - Uninterrupted power supply

3 Firmaopplysninger

Selskap: Equinor ASA Adresse: Forusbeen 50, 4035 Stavanger Organisasjonsnummer: 923 609 016 Equinor ASA er i henhold til Forskrift om utnyttelse av undersjøiske reservoarer på kontinentalsokkelen til lagring av CO2 og om transport av CO2 på kontinentalsokkelen (lagringsforskriften) tildelt utnyttelsestillatelse EL001 januar 2019 i samsvar med søknad og gitt rettighetene og pliktene som rettighetshaver og operatør. Equinor ASA, ved Northern Lights, søkte 6. mai 2020 OED om godkjenning av plan for utbygging, anlegg og drift, og det er påregnet at denne er behandlet innen utløpet av 2020. De tre selskapene Shell, Total og Equinor planlegger å etablere et felles ansvarlig selskap med delt ansvar («Selskap NN»)1 med like

1 Det endelige selskapsnavnet, som vil bli registrert i Brønnøysundregisteret, er ikke bestemt.

https://www.cdc.gov/niosh/idlh/default.html




9 of 39

ansvarsdeler. Utnyttelsestillatelsen vil bli søkt overdratt til dette nye selskapet når dette er etablert. Slik etablering forutsetter blant annet at det innvilges tillatelse til felles drift fra EUs konkurransemyndigheter. Equinor vil derfor være Operatør fram til operatøransvaret etter søknad til OED er overført til Selskap NN. Northern Lights anleggene vil eies av selskapet Selskap NN når dette er etablert, hvor Equinor, Shell og Total er likeverdige eiere. Northern Lights vil tilstrebe å holde DSB informert om utvikling i planer for etablering av «Selskap NN» og overføring av EL001 samt andre relevante tillatelser fra Equinor til «Selskap NN». Northern Lights vil i så henseende også initiere diskusjoner med relevante myndigheter inklusive DSB når dette ansees hensiktsmessig.

4 Lokalisering

Anlegget skal bygges i Naturgassparken i Øygarden kommune, nordvest for Bergen, i Vestland fylke. Tiltaket omfatter følgende eiendommer med gnr/bnr:

• Landanlegg og sjødeponi gnr. 240 bnr. 113, 151, 161, 167, 190, 191, 192 og gnr. 241 bnr. 180, 194, 195, 210, 237 og 238

• Løsmassedeponi gnr. 242 bnr. 76, 77 og gnr. 240 bnr. 114

Mottaksanlegget er illustrert i Figur 1.




10 of 39

Figur 1 Mottaksanlegget i Naturgassparken. Deponi av overskuddsmasser i Ljøsøysundet i bakgrunnen

Tomten der landanlegget skal etableres er dels tidligere planert og dels naturtomt. Området for mottaksanlegget har et terreng med knauser av granitt opptil en høyde på ca. 40 meter over havnivå. Etter sprengning og fjerning av steinmassene vil området bli jevnet ut med knuste steinmasser. Overskuddsmasser vil deponeres i tråd med kommuneplan og godkjent reguleringsplan.

Virksomheter i Naturgassparken Naturgassparken har i dag annen industriell aktivitet som i hovedsak består av LNG-produksjon, kraftproduksjon og fiskeoppdrett på land, samt dypvannskai som benyttes av blant andre offshore service- og leverandørbedrifter til petroleumsaktiviteten. Følgende virksomheter er registrert i Naturgassparken: • Gasnor: Produksjon av LNG (Liquified Natural Gas) basert på import av naturgass fra

gassterminalen på Kollsnes • GE Oil /Gas (VetcoGray Scandinavia) • BKK Produksjon AS: Kraftproduksjon i Kogenanlegg • MOWI: Oppdrett av leppefisk Kogen-anlegget til BKK Produksjon i Naturgassparken ble installert for å produsere strøm av spillgass fra GASNOR AS sin LNG-fabrikk. Strømmen overføres til LNG-fabrikken i egne kabler. Varmen i kjølevannet utnyttes av leppefiskeanlegget i Næringsparken. Infrastruktur - vei




11 of 39

Ljøsøyveien er tilkomstvei inn til området og er regulert som offentlig vei fra krysset ved FV 561 og ned til den offentlige kaien i Naturgassparken i Ljøsøybukta. Øvrige veier internt i industriområdet er felles veier for eksisterende og framtidige virksomheter. Hovedtilkomsten inn til området for CO2 mottaksanlegget er regulert som kjørevei og vil kople seg på eksisterende veisystem i Naturgassparken. Nødetater Øygarden Brann og Redning KF Øygarden Brann og Redning har ansvar for brann- og redningsoppgaver i Øygarden kommune i Vestland fylke. Infrastruktur - Trafo og kraftlinjer Det er flere kraftlinjer i området, men ingen av dem ligger i nærheten av eller er i konflikt med område for landanlegg. Infrastruktur- Vann og avløp Hovedtilførselsledning for vann ligger i Fv 561, og vann er hentet fra Steinsvatnet sør for planområdet. Det er i 2017 tatt i bruk et nytt høydebasseng på 3000 m3 som vil utgjøre stor reservekapasitet på vannforsyningen. Det er eksisterende VA-ledningsnett i Ljøsøyveien som forsyner Naturgasparken som prosjektet skal koble seg til.

5 Arealdisponeringsplan

Nedenfor er det en beskrivelse av arealdisponeringen for anlegget. Beskrivelsen er basert på forprosjektering som er utført, så mindre endringer må forventes.

5.1 Layout og anleggsenheter

Foreløpig layout av mottaksanlegget er vist i figur 2 nedenfor. Søknaden om samtykke gjelder fase 1 for Northern Lights.




12 of 39

Figur 2 Layout for landanlegg

• Det er 12 tanker for midlertidig lagring av trykksatt og nedkjølt CO2. • Administrasjonsbygg med besøksfasiliteter og kontrollrom, bygg for verksted og lager. • Område for prosessutstyr for behandling til eksportbetingelser før eksport i rørledning. • Kai for mottak av skip med flytende CO2 og importsystem til lagertanker. • Substasjon for installasjon av elektrisk utstyr og kontrollsystemer.

Utstyr for mottaksanlegget for fase 1 vil installeres på betongfundamenter. Det vil bli utsprengt et område med en buffersone rundt anlegget, og i en opsjon i kontrakten med MCC tas det høyde for videre utsprengning for å muliggjøre en utvidelse av mottaksanlegget. Mottak og injeksjon fra anleggets fase 1 er planlagt opprettholdt parallelt mens fase 2 bygges.

5.2 Adkomstveier / Trafikkmønster

Eksisterende vei, Ljøsøyveien, går fra Fylkesvei 561 ned til eksisterende industri. Fra Ljøsøyveien skal prosjektet etablere adkomstvei med fortau evt. gang/sykkelvei til landanlegget.




13 of 39

Figur 3 Adkomst til mottaksanlegget (Ljøsøyvegen) fra Fylkesvei 561. Jord- og løsmassedeponi i Naturgassparken er vist med orange farge Internt trafikkmønster består av ringvei rundt terminalen, intern ringvei rundt elektrobygg (substasjon) samt adkomstvei til importkai, se Figur 4.

Figur 4 Interne veier




14 of 39

5.3 Inngjerding

Området vil bli inngjerdet, men det vil ikke være inngjerding mot strandsonen. Inngjerding av mottaksanlegget er planlagt i henhold til ISPS.

5.4 Slokkevann

CO2 prosessen og utstyret som transporterer CO2 ut i rørledningen inneholder ikke vesentlige mengder brennbare kjemikalier. Det er derfor ikke planlagt fastmontert brannslukningssystem med ringleding og hydranter ute i mottaksanlegget. For administrasjonsbygg, verksted og lager er det planlagt brannvannsforsyning på 50 l/s fordelt på 3 brannhydranter til de respektive byggene.

6 Situasjonsplan

Situasjonsplan er vist i figur 5

Figur 5 Situasjonsplan




15 of 39

7 Risikoanalyse

7.1 Kvalitative analyser

Det er gjennomført HAZID-analyser (kvalitative risikoanalyser) av mottaksanlegget i alle prosjektfaser, og siste versjon er:

• Hazid utført av FEED leverandør KBR, dokument «Northern Light project Feed phase – Hazid report», datert januar 2019, se vedlegg 1

Hazid analysen ble gjennomført basert på designunderlag i forhold til prosesseringen av CO2 på mottaksanlegget, samt antagelser og relevant underlag for layout og drift av anlegget. Resultatet en viktig del av underlaget for anbefalinger til sikker design og barrierer samt basis for hvilke scenarier som er tatt med i kvantitativ risikoanalyse. Farer som ble identifisert i Hazid-gjennomgangene er: Spredning av tung CO2 som kan medføre

• Farlig/dødelig konsentrasjon, særlig i lavpunkter • Eksponering av svært kald gass • Tap av sikt • Fortrengning av luft/stopp i maskiner og kjøretøyer som er basert på

forbrenningsreaksjoner. Andre fare- og ulykkes-scenarier som ble identifisert:

• Utslipp av kryogent medium med risiko for sprøbrudd i materialer • Brann i elektriske systemer og andre brennbare materialer • Fallende objekter som kan medføre skader på prosessutstyr eller strukturer på anlegget

eller under lossing. • Skipskollisjon med kai • Brann i bygninger eller brann på skipet mens det ligger ved kai • Ulykke med kjøretøy • Total blackout i strømtilførselen • Problemer med tørrisdannelse i utstyr eller fare for tørris på avveie når utstyr åpnes ved

vedlikehold

7.2 Kvantitative analyser

Det er også gjennomført en kvantitativ risikoanalyse (totalrisikoanalyse) av mottaksanlegget i henhold til interne krav i Equinor og myndighetskrav. Risikoen er her beregnet basert på antatt bemanning for det første året. Det betyr at det første året vil være en innkjøringsperiode, og når anlegget kommer i vanlig drift vil bemanning bli vesentlig lavere. Det er også tatt hensyn til besøkende. Ulykkesscenariene som er vurdert er identifisert i Hazid-analysene og omfatter utslipp av CO2 på mottaksanlegget og knyttet til lossing av CO2 fra skip, CO2 BLEVE, brann- og eksplosjonsscenarier i forbindelse med transformator og substasjon, samt utslipp av LNG fra




16 of 39

skipet når det ankommer til kai (relatert til kollisjoner). Risikoen er vurdert som akseptabel, med god margin til akseptkriteriene, se kap 7.2.1 og 7.2.2.

7.2.1 Akseptkriterier

De kvantitative kriteriene som ligger til grunn for om risikoen er akseptabel eller ikke er i tråd med Equinor sine risiko akseptkriterier2 for landanlegg samt akseptkriteriene som er foreslått i DSB’s Temaveiledning «Sikkerheten rundt anlegg som håndterer brannfarlige, reaksjonsfarlige, trykksatte og eksplosjonsfarlige stoffer. Kriterier for akseptabel risiko», ref. [3]. Risikoakseptkriterier for driftspersonell, for tap av hovedsikkerhetsfunksjoner og risiko for 3. part er definert. Kriteriene for 3. part, i hht. DSB sine retningslinjer, er basert på risikokonturer og er basis for hensynssonene som er innarbeidet og fastsatt i godkjent reguleringsplan. Akseptkriteriene for driftspersonale og hovedsikkerhetsfunksjoner er i tråd med Equinor sine akseptkriterier for landanlegg. Individuell risiko for 3. person: Akseptkriteriene anbefalt av DSB gjelder for individuell risiko, 3. person, ref. [3] Kriteriene er formulert som risikokonturer og definerer utstrekningen av de ulike hensynssonene og hvilke bestemmelser som gjelder innenfor de ulike sonene, se Figur 6.

2 Det bemerkes at Equinor bruker begrepene risiko toleransekriterier og tolererbar risiko istedenfor risiko akseptkriterier og akseptabel risiko




17 of 39

Figur 6 Kriterier for utstrekning av og bestemmelser i hensynssonene, ref. [3]

7.2.2 Resultater fra kvantitativ risikoanalyse

Den kvantitative risikoanalysen inkludert hovedrapport og vedlegg er gitt i vedlegg 3. Et sammendrag av totalrisikoanalysen er gitt i vedlegg 2. Resultater er oppsummert i følgende kapitler.

7.2.2.1 Personellrisiko

Risikoen for operatører ble vurdert å være akseptabel med god margin mot akseptkriteriene.

7.2.2.2 Risiko for tap av hovedsikkerhetsfunksjoner

Lokalt kontrollrom og hovedmønstringsområde vil ligge i administrasjonsbygget. Beregningene viser at risikoen er akseptabel gitt at det er barrierer for beskyttelse mot inntrengning av CO2.

Brann- og eksplosjonsrisikoen ved mottaksanlegget er lav, og risikoen er i hovedsak knyttet til store utslipp av CO2. Strømtilførselen til sikkerhetskritiske systemer (ESD noder, brann og gassystemer) som må være i funksjon i en beredskapssituasjon vil ikke bli påvirket av et stort CO2 utslipp.




18 of 39

Personell og besøkende skal bruke heldekkende klær/sko, og rømningsmasker skal være tilgjengelige. Med hensyn til tap av sikt skal rømningsveier og nødskilt være synlige også i redusert sikt. Videre detaljer vil bli fastlagt i neste prosjektfase.

7.2.2.3 Risikokonturer

Risikokonturer som basis for hensynssoner rundt mottaksanlegget er beregnet i totalrisiko-analysen. En illustrasjon av konturene er vist i Figur 7. Bidraget til konturene kommer i første rekke fra utslipp av CO2. Utslipp av LNG fra skipets drivstoffsystem ved skipskollisjon og hendelser knyttet til transformator er vurdert, men bidrar ikke til konturene.

Figur 7 Risikokonturer for Northern Lights mottaksanlegg for CO2. Det oransje området korresponderer til 10-5 konturen, gult område til 10-6 konturen og det blå området til 10-7 konturen.




19 of 39

Det er ingen permanente arbeidsplasser eller kontorbygg innenfor 10-5 konturen, og ingen boligområder, offentlige bygg, skoler, sykehjem e.l. eller større publikumsarenaer innenfor noen av konturene. Det er to ubemannede bygg som tilhører nabovirksomheter innenfor 10-5 konturen. Nabobedrifter er blitt informert om resultatene fra risikoanalysen. Northern Lights vil jobbe for å samordne varslings- og beredskapsprosedyrer med nabobedriftene. Basert på disse resultatene anses risikoen ved anlegget som akseptabel. Risikokonturene ligger på innsiden av hensynssonene med arealmessige begrensninger som er innarbeidet i reguleringsplanen for tiltaket, se kap. 8.

8 Arealmessige begrensninger

Det er etablert 3 hensynssoner med arealmessige avgrensinger i tråd med DSB sin veiledning og tilhørende akseptkriterier ref. [3] og Figur 7. Disse hensynssoner (H370_7, 8 og 9) er regulert i detaljreguleringsplan for mottak, mellomlagring og eksportanlegg, ref. [4], nasjonal arealplan ID 1259_2018001) og tilknyttede reguleringsbestemmelser vedtatt i september 2019 av Øygarden og Fedje kommune, ref. [5]. Formålet med denne planen er å legge til rette for etablering av mottak, mellomlagring og eksportanlegg for CO2 og omfatter mottaksanlegg på Ljøsøyna og rørledning fra dette anlegget ut til 1 nm utenfor grunnlinja. Northern Lights detaljreguleringsplan er en videreføring av detaljregulering for Naturgassparken (PlanID 20150002) og erstatter deler av denne planen som naturlig hører til eller som blir omfattet av hensynssoner. Det er bla. regulert betingelser (§ 9.2.7) at «Der sikkerhetsavstand strekk seg over område med vidareføring av reguleringsplan (jf. § 11-8 f) skal desse takast omsyn til ved regulering og etablering av verksemd i desse områda».




20 of 39

Figur 8: Reguleringsplankart

Nærmeste boligområde ligger i dag på Rossnes ca. 1,2 km unna mottaksanlegget. Nærmeste forsamlingslokale er et klubbhus tilhørende en lokal MC-klubb («Palen») i Dalsnesveien, ca. 1000 m unna. Disse ligger på utsiden både av midtre (H350_8) og ytre hensynssone (H350_9), og risikoen er derfor vurdert akseptabel sammenliknet med DSB sine akseptkriterier. Nærmeste industrianlegg ligger på utsiden av 10-5 konturen (på utsiden av indre sone) med få unntak. Dette gjelder pumpehuset leid av MOWI for inntak av sjøvann samt flerbrukshall eid av Naturgass-parken. Naboanleggene er informert om risikoen fra Northern Lights, og det vil utarbeides gjensidige varslingsrutiner og samarbeid mellom virksomheter som ligger innenfor indre sone (H350_7). Northern Lights har til hensikt å etablere en avtale med naboene. Denne avtalen skal beskrive felles beredskapsrutiner, først og fremst i forhold til varsling. Avtalen planlegges ferdigstilt seinest august 2023. Om nødvendig kan det etableres intensjonsavtale med berørte parter før endelig avtale foreligger. Det henvises for øvrig til § 11 i Forskrift om Industrivern, ref. [6], samt Northern Lights beredskapsplan (vedlegg 5) og særskilte varslingsrutiner beskrevet i denne.

9 Informasjon til befolkningen i området

I forbindelse med reguleringsplanarbeidet ble det gjennomført flere møter for å sikre medvirkning i planprosessen i henhold til plan og bygningsloven. I tillegg ble det holdt flere møter med lokale virksomheter i forbindelse med søknadsarbeid tilknyttet tiltaket. Under er oppsummert de som er ansett som meste relevante for denne søknaden.

• Informasjonsmøte om planarbeidet i Kystmuseet Ovågen i Øygarden kommune 5.3.2018. Cirka 70 interesserte møtte opp, i tillegg til Equinor, Olje- og




21 of 39

energidepartementet, Gassnova, DNVGL, CCB Kollsnes, ABO og Øygarden kommune. Det kom ulike spørsmål om hvordan mottaksanlegg og rørledningen vil påvirke nærområdet og risiko det kan innebære for både folk og livet i sjøen.

• Orienteringsmøte med nabovirksomhet i Naturgassparken 30. april 2019 i forbindelse med planprosessen der hensynsoner ble presentert.

• Informasjonsmøte med nabovirksomheter i Naturgassparken 25. februar 2020. Totalrisikoanalyse, operasjonsmodell og beredskapsanalyse ble blant annet presentert i møtet. Representanter fra Øygarden Brann og Redning, CBB Kollsnes, Naturgassparken, MOWI, Blom fiskeoppdrett og Gasnor deltok på møtet. Møter med naboer planlegges med frekvens 2 ganger per år.

Under offentlig høring av prosjektets konsekvensutredning (KU) i perioden 22. oktober 2019 – 15. januar 2020 var trykte eksemplarer av KU lagt ut til offentlig ettersyn i resepsjonen i Øygarden kommune for å gi lokalbefolkningen mulighet til å lese dokumentet, og eventuelt sende høringsuttalelser til denne. Konsekvensutredningen og høringen av denne er nærmere beskrevet i kapittel 14.1

10 Mengder av farlige stoffer

Dette kapittelet redegjør for volumer og mengder av farlig stoff og tilhørende forhold for virksomheten og følgende forskrift: «Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen» Det er estimert at transformatorene vil inneholde maksimalt 13 m3 transformatorolje. Dersom man velger hydrauliske lastearmer, vil det også kunne være noe hydraulikkvæske på kai i den forbindelse. Hvilken type olje/kjemikalier som vil brukes skal bestemmes i detaljprosjektering. Det er planlagt 12 tanker på land for mellomlagring av CO2 ved trykk 13-18 bar og temperatur ca. -25 oC. Kapasiteten til CO2-tankene på mottaksanlegget er anslått til 8250 m3, som er i samsvar med kapasiteten til transportskipene (max.7500 m3) inkludert en driftsmargin på 10 %. Dette betyr at mottaksanlegget kan ta imot en skipslast. Det vil være kontinuerlig eksport av CO2 fra mottaksanlegget inn i transportrørledningen. Eksportpumpene trykker CO2 opp til et rørledningstrykk på 60 til 100 bar i fase 1 av Northern Lights. Det er strenge krav til renheten på CO2 væsken. Tillatte forurensninger er gitt i designbasis, og er gjengitt som tabell 3-1 i konsekvensutredningen for prosjektet, se under.




22 of 39

Den karbondioksiden som losses til- og mellomlagres på mottaksanlegget har en konsentrasjon på 99.97 vol%. Ren CO2 har CAS-nr 124-38-9. Tillatte forurensninger ansees ikke å bety en vesentlig forskjell i forhold til ren CO2. De lagrede mengdene farlig stoff (volum) medfører at virksomheten er underlagt krav til søknad om samtykke iht. «Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen», §17.

11 Teknisk underlag for konstruksjon, mekanisk utførelse og installasjon

Prosjektering, arbeider og leveranser vil tilfredsstille krav til CE merking av anlegget ferdig installert. Basis for leveransene er følgende forskrifter;

• Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen

• Forskrift om trykkpåkjentutstyr (Trykkbeholderdirektivet 2014/68/EU) • Forskrift om maskiner (Maskindirektivet 2006/42/EC) • Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg • Forskrift om elektriske forsyningsanlegg

For elektriske installasjoner vil følgende standarder legges til grunn; • NEK 400 Norsk Elektroteknisk Komite. Prosjektering og utførelse av elektrisk

lavspenningsinstallasjoner • NEK 440 Norsk Elektroteknisk Komite. Stasjonsanlegg over 1kV

For lagertanker: TR 10533 som viser til industristandard EN 13445 – Unfired Pressure Vessels For design av bygninger og konstruksjoner legges følgende standarder til grunn:

3 TR1053 Pressure Vessels (Equinor kravdokument)




23 of 39

• NS-EN 1990 Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner • NS-EN 1991 Laster på konstruksjoner • NS-EN-1998 Prosjektering av konstruksjoner for seismisk påvirkning • NS-EN 1997-1 Geoteknisk prosjektering • NS-EN 1992 Prosjektering av betongkonstruksjoner • NS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjoner • NS-EN 1993 Prosjektering av stålkonstruksjoner

I tillegg vil det på flere områder legges til grunn kravspesifikasjoner og retningslinjer etablert av Equinor der disse er vurdert relevante for anlegget som skal bygges. Blant disse kan nevnes anleggets sikkerhetsstrategi, se Vedlegg 4, samt de prosjektspesifikke kravdokumentene Vedlegg 6 og Vedlegg 7

Anlegget er planlagt å være fjernoperert og med overvåking av prosessbetingelser (trykk, temperatur, nivå, strømning etc.) slik at ventiler vil gå til sikker posisjon for avstenging ved hendelser som kan medføre lekkasjer eller annen fare. Volumer som kan bli innestengte i en nedstengningssituasjon vil være utstyrt med sikkerhetsventiler. Dette vil bli nærmere detaljert ut og beskrevet i detaljprosjekteringsfasen.

12 Overordnede opplysninger om drift og vedlikehold

12.1 Generelt

Det vil opprettes et eget Joint Venture selskap (Selskap NN). Utnyttelsestillatelse EL001 ihht. lagringsforskriften vil søkes overført fra Equinor til nytt Selskap NN (se kap. 3 for flere detaljer), som vil være ansvarlig ovenfor norske myndigheter i alle aktiviteter. Selskap NN vil engasjere Equinor som tjenesteyter (TSP - Technical service provider) for sikker drift og vedlikehold av mottaksanlegg, rørledning og brønn. Equinor vil bidra med kompetanse og personell for rørdrift og mottaksanlegg og ivareta brønnkompetanse.

Equinors styrende dokumentasjon vil danne grunnlaget for drift og vedlikehold tilpasset CO2-drift. Anlegget vil i stor grad være automatisert og utstyrt slik at det kan fjernopereres fra Sture kontrollrom som er basert på 24/7 bemanning («integrerte operasjoner»).

Med 7.500 m3 CO2 på skipstankene og full utnyttelse av lossekapasiteten (800 m3/time), vil det ta om lag 10 timer å losse hele CO2-lasten. I tillegg kommer tid som går med til inn- og utseiling, kai- og fortøyningsoperasjoner.

Utarbeidelse av drifts- og vedlikeholdsprogrammer vil følge de arbeidsprosesser som utvikles for drift av CO2 anlegg. De tekniske kravene vil avklares parallelt. Northern Lights-prosjektet vil sikre at tilpassede arbeidsprosesser for CO2-anlegg etableres og blir lagt til grunn for design og senere drift og vedlikehold. Alt vedlikehold vil være i overenstemmelse med myndighetskrav og vedlikeholdssystemet skal prioritere sikkerhetskritisk utstyr. Tilkomst og effektive vedlikeholds-løsninger er fokusområder i prosjektfasen.




24 of 39

12.2 Driftsfilosofi og integrerte operasjoner

Driftsfilosofi vil være basert på høy grad av automatisering og delte ressurser med TSP. Basert på sensorer, automatisering og digitale overvåkningsløsninger, vil anlegget kunne fjernopereres. Alle funksjoner for å bringe anlegget i sikker tilstand skal kunne opereres fra kontrollrom.

Normal drift og injeksjon: Anlegget fjernopereres fra Equinors kontrollrom på Sture. Kontrollrommet på Oseberg A-plattformen vil ha overordnet ansvar for brønnoperasjoner under midlertidig nedstengning av CO2- injeksjonen, og påfølgende oppstart av brønnen(e)

Ankomst av skip: Lossingen fjernopereres fra kontrollrommet på Sture og kai-operatør er tilgjengelig under hele aktiviteten. Samhandling mellom skip og kai gjennomføres ved bruk av anerkjente internasjonale retningslinjer for transport av flytende gass utgitt av OCIMF (Oil Companies marine forum) og SIGTTO (Society of International Gas Tanker and Terminal Operators), tilpasset CO2-operasjoner.

Vedlikehold: Anlegget bemannes med nødvendig drifts- og vedlikeholdspersonell fra TSP. Operatør og TSP vil sørge for at korrekt kompetanse innenfor gitt fagfelt er tilgjengelig for nødvendig vedlikehold.

Integrerte operasjoner er beskrevet i figur 9. Det understrekes at figuren er illustrerende for hvordan dette er tenkt organisert. For at alle skal kunne ha rett informasjon for å sikre gode HMS-resultater, tilstrekkelig vedlikehold og sikker drift, legges det til rette for samhandling i kjente fora for integrerte operasjoner i Equinor. Gjennom integrerte operasjoner forventes:

• Gode HMS-resultater • Samhandling og påkrevd regularitet • Reduksjon i kostnader • Utnyttelse av delte ressurser




25 of 39

Figur 9 Integrerte operasjoner for Northern Lights.

Mottaksanlegget i Naturgassparken og tilhørende tjenester (merket grønt i figur 9) vil styres av Equinor sin driftsorganisasjon på Sture & Kollsnes. Videre viser figuren nødvendige samhandlingsarenaer for drift gjennom hele kjeden som er operert av Equinor på vegne av Selskap NN.

12.3 Organisering og bemanning

Som beskrevet i kapittel 12.1 vil Selskap NN kjøpe tjenester fra Equinor på lignende måte som for Gasscos gassterminal på Kollsnes (som eies av Gassled, med Gassco som operatør, men anlegget driftes av Equinor som teknisk tjenesteleverandør), jamfør Figur 9.

Basert på delte ressurser er det beregnet ca 12 årsverk for 24/7 daglig drift/vedlikehold og overvåkning av mottaksanlegg, rørledning og brønn. Driftsorganisasjonen vil ivareta flere administrative og tekniske funksjoner, som (ikke uttømmende liste);

• Ledelse og administrasjon, inkludert HMS • Planlegging, logistikk og havnefunksjoner • Drift og overvåking av mottaksanlegg, rørledning, brønn og injeksjon • Operatører, HMS, laboratoriearbeid, vedlikehold etc. • Tjenester fra Equinors norske driftsorganisasjon for undervannsanlegg, rørledninger og

brønner, inkludert beredskapstjenester ved behov

Kontrollromsoperasjonene vil kunne inkludere, men ikke være begrenset til overvåking og styring av følgende;




26 of 39

• Kai- og fortøyningsoperasjoner • Losseoperasjoner • Drift av mottaksanlegget • Rørledning • Undervannsanlegg • Brønnkontroll (via Oseberg A) • Reservoar

I tillegg er det behov for noe støtte fra kontrollrom Oseberg, samt sentralt fagmiljø innenfor fagområdene reservoar og undergrunn, boring og brønn og undervannsanlegg. Mindre kjøp av noen eksterne vedlikeholdstjenester fra modifikasjons- og vedlikeholdskontraktør og fortøyningspersonell kan også bli aktuelt.

12.4 Driftsforberedelse

Erfarent driftspersonell vil følge opp og bistå i prosjektfasen. Personell fra TSP søkes brukt så mye som mulig i ferdigstillelse- og driftsforberedelsesfasen for å sikre læring gjennom prosjektdeltagelse.

I driftsforberedelse vil en fokusere på følgende, men ikke begrenset til, aktiviteter:

• Trening og opplæring av personell fra TSP • Beredskap • System- og operasjonsdokumenter • Prosedyrer for sikker drift av CO2-anlegg • Integrerte operasjoner • Myndighetskrav relatert til håndtering av CO2

12.5 Sikkerhet ved anlegget

Sikker design, tekniske og organisatoriske sikkerhetsbarrierer er beskrevet i anleggets sikkerhetsstrategi, se vedlegg 4. Basis for sikkerhetsstrategien er resultater fra totalrisiko-analysen, relevante krav i forskrifter og styrende dokumenter for prosjektet, samt tilgjengelige standarder og retningslinjer for design og drift for anlegg med CO2. Sikkerhetsstrategien beskriver systemene for lekkasjedeteksjon og kontroll av lekkasjer, prosesskontroll, ESD, rømning og mønstringsområde i gassbeskyttet område i administrasjonsbygget. Siden brann- og eksplosjons-risiko er lav sammenlignet med hydrokarbonanlegg, har barrierer for tennkildekontroll, brann og eksplosjon mindre fokus, og hovedfokus er på tekniske og operasjonelle barrierer mht risikoen ved utslipp av trykksatt, nedkjølt CO2 i væskeform. En kort oppsummering av design og barrierer relatert til sikkerhet er listet opp under:

• Mottaksanlegget inkludert importkai, bygninger og fundamenter, er designet i henhold til plan- og bygningsloven. Anlegget er designet for å tåle relevante belastninger som vind, snø, bølger og seismisk last. Det er gjennomført en risiko og sårbarhetsanalyse som en del av reguleringsplanprosessen hvor havstigning og ekstremvær i form av økt nedbør (intensitet og mengde), samt sterk vind er blitt vurdert. Disse ble vurdert ikke å representere fare for anlegget.




27 of 39

• Området med lagertanker, prosessutstyr og landfall for eksportrørledningen ligger nord og nordøst for administrasjonsbygget med kontrollrom og mønstringsområde. Framherskende vindretning er sør-sørøst, slik at ved et utslipp vil i de fleste situasjoner vinden blåse CO2 fra administrasjonsbygget.

• Administrasjonsbygget er plassert på et høyere nivå i terrenget enn lager- og prosessområdet.

• Design av utstyr er i henhold til internasjonalt anerkjente standarder og retningslinjer, også standarder med fokus på de farene CO2 representerer

• Ulike systemer for å detektere lekkasjer, inkludert gassdetektorer. Detektorene skal plasseres ved mulige lekkasjepunkter, og med lav høyde over bakken.

• Prosessovervåking og systemer for deteksjon og kontroll for å sikre prosessbetingelser innenfor designgrensene.

• Sikkerhetsventiler for å sikre mot overtrykk, inkludert såkalt termiske sikkerhetsventiler på volumer som kan bli stående innestengte i tilfelle en ESD-situasjon (nødavstenging)

• Nødavstengning som inkluderer automatisk stopp av lossing fra skip og forhindring av tilbakestrømming av det store volumet i eksportrørledningen

• Alarm og kommunikasjonssystemer for nødsituasjoner • Beredskapsprosedyrer som også inkluderer besøkende på anlegget. Prosedyrene skal

detaljeres mer ut i detaljprosjekteringen av prosjektet • Personlig verneutstyr som vil inkludere utstyr med pusteluft lett tilgjengelig, også ved

rømning fra et stort gassutslipp • Sikkert område i administrasjonsbygget med barrierer som skal forhindre inntrengning av

CO2.

13 Tidsplan for prosjektet med innlagte milepæler

Northern Lights-prosjektet har utarbeidet en overordnet fremdriftsplan for prosjektet (pr september 2020 og kan revideres senere). Milepæler for når tomteopparbeidelse, prosjektering, innkjøp og fabrikasjon er planlagt ferdig, samt dato for når anlegget er ferdigstilt og klar for eksport av CO2 er lagt inn i tabellen under.




28 of 39

Tabell 1 Plan for hovedmilepæler, pr september 2020

Kort beskrivelse av planen for tomteopparbeidelse, gjennomføring av kontrakten for landanlegget samt ferdigstillelse av anlegget: Tomteopparbeidelse: Tomteopparbeidelse starter i oktober 2020 med mobilisering av personell og inngåelser av kontrakter med underleverandører. Fysisk arbeid på tomten, som sprengning, kan ikke starte før 4. januar 2021. Opparbeidelse av områdene for administrasjonsbygg, anlegget og kai er planlagt ferdigstilt 1. februar 2022.

Mottaksanlegget: For mottaksanlegget pågår den interne anskaffelsesprosessen for å sette kontrakten. Kontraktsinngåelse er planlagt til 15. desember 2020. Planlagt oppstart av prosjektering er 4. januar 2021. Detaljprosjektering går frem til april 2022 og inkluderer produksjon av tegninger, 3D-modell og annen dokumentasjon innen alle relevante disipliner (elektro, automasjon, telekommunikasjon, prosess, mekanisk, osv.). Prosjektering fortsetter frem til utgangen av 2022.

Bygging og installasjon av tankene har en planlagt varighet på ca. 11 måneder og skal være ferdig installert juli 2023. Substasjonen er planlagt spenningssatt september 2023. Kaianlegget inkludert lastearmer og alt stålarbeid skal stå ferdig til 1. februar 2023. Elektrisk arbeid, legging av kabler samt fabrikasjon og installasjon av rørgater vil pågå i perioden februar 2022 til desember 2023. Arbeidet med HDD-området vil pågå i perioden mellom april og august 2023 med planlagt overlevering for systemutprøving august 2023.




29 of 39

Systemutprøving: Det planlegges med oppstart av systemutprøving 3. kvartal 2023 med mekanisk ferdigstilling 4. kvartal 2023 og anlegget klart for CO2-eksport 1. kvartal 2024.

14 Andre myndigheter som er involvert

14.1 Konsekvensutredning med tilhørende -prosess

Det er utarbeidet detaljreguleringsplan med konsekvensvurdering ihht. plan og bygningslovens og forskrift om KU sine bestemmelser. Detaljreguleringsplan med KU ble godkjent av Øygarden kommune 25. september 2019. Det er utarbeidet KU og gjennomført konsekvensutredningsprosess ihht. kravene i forskrift om utnyttelse av undersjøiske reservoarer på kontinentalsokkelen til lagring og transport av CO2 på kontinentalsokkelen (Lagringsforskriften). For KU som del av PUD og PAD ihht. Lagringsforskriften er følgende prosess gjennomført:

Beskrivelse Tidsplan Offentlig høring av forslag til program for konsekvensutredning (KU) 5. februar – 9. april 2018 Offentlig høring av Tillegg til forslag til program for KU 17. juli - 11. september 2018 Fastsatt utredningsprogram for konsekvensutredning 13. august 2019 PUD og PAD - Del 2 Konsekvensutredning sendes på offentlig høring 22. oktober 2019 Offentlig høring KU 22. oktober – 15. januar 2020 Innsending av PUD og PAD, Del 1 Teknisk og økonomisk plan 30. april 2020

Under høringen av KU ble det mottatt høringsuttalelser fra 25 høringsinstanser, deriblant DSB med uttale datert 7. januar 2020. Equinor oversendte oppsummering av mottatte hørings-uttalelser med tilsvar til disse til Olje- og energidepartementet 30. april 2020 sammen med KU, PUD og PAD for godkjenning. Equinor oversendte ved e-post av 27. august 2020 (vår ref. (AU-TPD-PM673-00045-006) oppsummering av mottatte høringsuttalelser med tilsvar til de høringsinstanser som hadde sendt uttale. Tilsvarsdokumentet ble samme dag også publisert på Equinors nettsted for Northern Lights KU; https://www.equinor.com/en/how-and-why/impact-assessments/northernlights.html KU, PUD og PAD er gjenstand for samtidig og felles behandling av Stortinget, der regjeringen ber om Stortingets samtykke til å godkjenne planene, inkludert KU. Stortingets behandling er planlagt å skje i forbindelse med godkjenning av Statsbudsjettet for 2021 i desember 2020. Regjeringen har i Stortingsmelding Meld. St. 33 (2019-2020) «Langskip – fangst og lagring av CO2» bl.a. beskrevet og gitt sin vurdering av Northern Lights prosjektet. Om konsekvens-utredningen og tilhørende -prosess skriver Regjeringen følgende: «Basert på konsekvens-

https://www.equinor.com/en/how-and-why/impact-assessments/northernlights.html




30 of 39

utgreiinga, høyringa av denne og rettshavar sine kommentarar til høyringsuttalingane er avbøtande tiltak vurdert å vere akseptable. Det har ikkje kome fram forhold som tilseier at utbyggingsplanen ikkje bør bli godkjent. OED anser utgreiingsplikta som oppfylt. Prinsippa i naturmangfaldlova §§ 8 - 10 er reflektert. På bakgrunn av omtalen over vurderer Olje- og energidepartementet at utbygging av Northern Lights kan bli godkjent. Prosjektet kan bli gjennomført innanfor akseptable rammer med omsyn til helse, miljø, tryggleik og fiskeriinteresser.» Olje- og energidepartementet tar med dette stilling til at konsekvensutredningsplikten er å anse er oppfylt, og at KU kan godkjennes sammen med PUD og PAD for Northern Lights.

14.2 Prosesser som berører DSB’s og Ptil’s myndighetsområder

I tabell 1-2 i KU ref. [2] blir det gitt en ikke-uttømmende oversikt over noen sentrale søknader og tillatelser ved utbygging av Northern Lights. I denne oversikten er følgende prosesser i forhold til bl.a. Ptil ihht. «Styringsforskriften» og DSB ihht. «Forskrift om håndtering av farlig stoff» identifisert:

• Samtykke til boring • Samtykke til å ta i bruk rørledning og havbunnsinstallasjon • Samtykke til bygging av anlegg for håndtering av farlig stoff • Samtykke til oppstart av drift av landanlegg • Melding om farlig stoff • Samtykke til håndtering av farlig stoff

I forhold til fordeling av myndighetsansvar mellom DSB og Ptil på landanlegget så har prosjektet hatt dialogmøter om temaet både med DSB og Ptil i løpet av prosjektgjennomføringen så langt. Temaet er også berørt i skriftlig kommunikasjon mellom prosjektet og hhv. DSB og Ptil. Ny forskrift fra Ptil; «Forskrift om sikkerhet og arbeidsmiljø ved transport og injeksjon av CO2 på kontinentalsokkelen» er gjort gjeldende og sist endret 25 februar 2020. I forskriftens §2, 2. ledd heter det: «Forskriften gjelder for utstyr og systemer for injeksjon. Dette omfatter utstyr og systemer som er nødvendige for drift og vedlikehold av rørledninger samt utstyr og systemer for å overvåke injeksjonsbrønner og nød- og sikkerhetssystemer i tilknytning til rørledninger og injeksjonsbrønner, avgrenset til utløpet av CO2-brønnens injeksjonsrør.»

14.3 Andre myndighets- og søknadsprosesser

Under er det oppsummert søknader som er under utarbeidelse, behandling og mottatte tillatelser i forbindelse med anleggs- og byggearbeider på land (Tabell 2). Det er også gitt en oversikt over forhåndsuttalelse som er hentet fra relevante myndigheter i forbindelse med rammetillatelse søknaden og relaterte søknader (Tabell 3).




31 of 39

Tabell 2: Oversikt over andre myndigheter involvert i søknadsprosess

Søknad/Tillatelse Myndighet Status Tillatelse til etablering av kai og utfylling i sjø ved landanlegg for mottak og mellomlagring av flytende CO2 - gnr-bnr 241-194, Øygarden kommune

Bergen havn Vedtatt 30. juli 2020

Northern Lights, Etablering av landanlegg for mottak og mellomlagring av flytende CO2- Søknad om rammetillatelse

Øygarden Kommune

Vedtatt 6. oktober 2020

GBNR 242/91 - Dispensasjon fra rekkefølgekrav – tidspunkt for etablering av høyresvingefelt - Detaljreguleringsplan for mottak, mellomlagring og eksportanlegg for CO2, PlanID 1259_20180001

Øygarden Kommune

Vedtatt 26. juni 2020 Rekkefølgekravet blir utsatt til det blir søkt om igangsettingstillatelse av installasjonsarbeid på CO2-anlegget. Etablering av høyresvingefeltet kan skje som del av opparbeidingen av interne veier tilknyttet CO2-anlegget.

Søknad om dispensasjon fra arealplan med bestemmelser (planID 20180001) – gang/sykkelvei langs adkomstvei (f-SKV06)

Øygarden Kommune


Søknad til Fylkesmannen i Vestland om løyve til mudring, dumping og/eller utfylling i sjø eller vassdrag

Fylkesmannen i Vestland


Søknad om unntak til tillatelse etter forurensingsloven for løsmassedeponi på land basert på farevurdering av forurensning/spredning fra løsmassedeponiet


Vedtatt: Fylkesmannen er enig i vurderinger og finner ikke grunnlag for å kreve egen tillatelse etter forurensningsloven, jf. forurensningslovens § 29.

Søknad om unntak til tillatelse etter forurensingsloven for partikkelutslipp fra landfallstunnelen


Under behandling

Søknad om Arbeidstilsynets samtykke

Arbeidstilsynet Sendt 30. oktober.

Søknad om anleggskonsesjon for Northern Lights landanlegg i Øygarden

NVE Under utarbeidelse – Planlagt sendt i første del av november måned.




32 of 39

Tabell 3: Oversikt over andre myndigheter involvert i søknadsprosesser i form av innhenting av forhåndsuttalelser

Myndighet med forhåndsuttalelse Relatert søknad Øyvar – kommunalt VAR (vann, avløp renovasjon) selskap

Søknad om rammetillatelse

Øygarden kommune Søknad om etablering av kai og tiltak i sjøen Vestland fylkeskommune Søknad om rammetillatelse Fiskeridirektoratet Søknad om rammetillatelse Museum vest Søknad om rammetillatelse Øygarden Brann og Redning Søknad om rammetillatelse Mattilsynet Søknad om rammetillatelse DSB Søknad om rammetillatelse

15 Brannvern- og beredskapstiltak

Det er gjennomført en beredskapsanalyse av mottaksanlegget i forbindelse med den kvantitative risikoanalysen, se vedlegg 2 og 3. I forbindelse med dette er det etablert en liste over relevante «definerte fare og ulykkessituasjoner» (DFU-er). DFU-ene inkluderer CO2-utslipp, akutte medisinske ulykker, brann og eksplosjon, akutt miljøforurensning til sjø eller på land, person i sjøen og sikringsrelaterte hendelser. Beredskapsplanen omfatter både DFU'er identifisert i beredskapsanalysen for mottaksanlegg og DFU'er for rørledning, undervannsanlegg og brønn(er). Se forøvrig vedlagte beredskapsplan (Emergency Preparedness Plan), vedlegg 5. Brannvern og beredskapstiltak er beskrevet i Sikkerhetsstrategien, vedlegg 4, samt i prosjektets beredskapsplan, herunder samarbeid med lokale myndigheter i forbindelse med beredskap, vedlegg 5. Systemer for å oppdage, varsle og rømme fra farlige situasjoner er nærmere beskrevet i sikkerhetsstrategien. Risikoen ved mottaksanlegget er dominert av faren for store utslipp av CO2. Konsekvensene av et slikt utslipp vil kunne være livstruende konsentrasjon av CO2, svært lave temperaturer, potensielt tap av sikt og høy støy. Det vil også kunne oppstå lekkasjer som ikke er lett å oppdage med det blotte øye, men som likevel vil kunne gi farlige konsentrasjoner på anlegget. Dersom slike ulykkessituasjoner skulle oppstå, vil prosesskontroll og gassdeteksjonssystemet «oppdage» lekkasjen og avstengingsventiler vil stenge og begrense lekkasjen. Det er også mulig å isolere lagertankene fra hverandre via motoropererte ventiler som kan opereres fra sentralt kontrollrom på Sture. Det vil være oppmerkede rømningsveier som fører til gassbeskyttet område i administrasjonsbygget. Kommunikasjon om farlig situasjon vil bli gitt via PA- anlegget og inkludere alarmer og blinkende lys. Operatører og omvisere med besøksgrupper skal alltid ha radiokommunikasjon tilgjengelig når de er ute på anlegget. Besøkende skal alltid følges av en person som kjenner risikoen ved anlegget og beredskapsrutinene godt. Alle som er ute i




33 of 39

anlegget skal ha heldekkende antrekk og personlig verneutstyr som inkluderer hjelm, vernebriller og vernesko. Rømningsmasker med pusteluft skal være lett tilgjengelig for alle som er ute i anlegget. Risikoen for brann på mottaksanlegget ansees som lav. Brennbare medier er begrenset til begrensede mengder hydraulikkvæske og transformatorolje, som er antatt å ha lav brennbarhet (høy tennenergi, flammepunkt etc.) samt begrenset brannfare i bygninger. Brannvann til bygninger er beskrevet i kapittel 5.4.

Det er fortsatt en mulighet for at ikke-prosessrelaterte branner kan oppstå i pumper, motorer, transformator etc., men på grunn av at det er små volumer av brennbare medier, er det ikke lagt opp til fastmontert brannslukningsutstyr. Manuelt brannslukningsutstyr, f.eks. på traller, vil bli satt opp på strategiske lokasjoner på mottaksanlegget. Bygninger skal konstrueres i henhold til Byggteknisk forskrift, TEK17. Det vil være interne skiller i konstruksjonen som skal forhindre at en brann sprer seg, inkludert spredning gjennom tak eller gulv. I administrasjonsbygget vil det være et gassbeskyttet område som skal kunne gi sikkert opphold for besøkende og operatører inntil evakuering kan skje, minimum 1 time, eller det er sikker atmosfære utenfor bygget. Det vil også være en nøddusj i administrasjonsbygget som skal kunne brukes i tilfelle frostskader.

Det er utarbeidet en foreløpig beredskapsplan for Northern Lights basert på Industrivern-forskriften, vedlegg 5. Den ivaretar aksjoner som prosesskontroll, varsling, evakuering og samhandling med offentlig beredskap. Beredskapstiltak og bekjempelse av ulykker vil bli videre detaljert i fortsettelsen av prosjektet i samarbeid med offentlige beredskapstjenester. Mottaksanlegget skal være bemannet ved aktivitet. Det forventes mer aktivitet det første året pga. innkjøring og i tillegg tilrettelegges det for en del besøkende. Det skal sikres at beredskapen skal kunne håndtere ulykkeshendelser som vil involvere driftspersonell og besøkende. Tilgjengelig erfaring ved naboanleggene (Sture og Kollsnes) vil kunne benyttes i organiseringen av beredskapsarbeidet, og det vil gis opplæring og trening av personell for tilpasning til de spesielle utfordringene ved CO2-anlegg.

16 Områdeklassifisering

Anlegget vil ikke inneholde kjemikalier eller brennbare gasser som gir behov for område-klassifisering i henhold til Forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer. Klassifisering av soner der eksplosive atmosfærer kan dannes er derfor ikke vurdert som relevant, og brann- og eksplosjonsrisiko ansees som lav. Dette må verifiseres i videreutviklingen av prosjektet. Av samme grunn er det heller ikke etablert ytterligere brann og eksplosjons-vurderinger eller tiltak utover det som er beskrevet i Totalrisikoanalysen (vedlegg 2 og 3) og i anleggets Sikkerhetsstrategi (vedlegg 4).




34 of 39

17 Internkontroll i prosjekteringsfasen

17.1 Prosjektstyringssystem

Prosjektstyringssystemet som benyttes vil være Equinors rammeverk som består av: • Arbeidsprosesser med tilhørende krav, retningslinjer og beste praksis • Strategier, prosedyrer og prosjektspesifikke krav

Prosjektstyringssystemet bygger på erfaringer fra tidligere prosjekter, og sikrer en sikker og effektiv gjennomføring av alle aktiviteter og leveranser som kreves for å oppfylle prosjektets mål og lovmessige krav.

17.2 Planlegging og organisering

Utbyggingen av Northern Lights er organisert med et lederteam, PMT (Project Management Team), med prosjektdirektør og med deltagere fra de ulike funksjonsområdene som dekker hele verdikjeden, samt støttefunksjoner. Prosjektdirektøren er ansvarlig for den totale prosjekt-leveransen og prosjektgruppen. Et foreløpig organisasjonskart for prosjektet i gjennomførings-fasen er beskrevet i PUD, ref.[1]. Arbeidstakermedvirkning ivaretas ved at man benytter AMU på Sture/Kollsnes. Det vil være ett hovedverneombud, felles for Northern Lights prosjektet og Sture/Kollsnes utpekt av den største fagforeningen (Norsk Industri) og som allokeres på deltids basis til prosjektet.

17.3 Erfaringsoverføring

Prosjektet har stort fokus på erfaringsoverføring. Dette gjøres gjennom å • Rekruttere prosjektpersonell med relevant erfaring • Benytte fagnettverkene i Equinor, Shell og Total aktivt • Benytte erfaringer fra eksisterende pågående CO2-lagringsoperasjoner, slik som Equinor-

anleggene Sleipner og Snøhvit og Shells Quest-operasjon, fra leverandører og fra andre aktører i industrien.

Det har gjennom hele planleggingsfasen vært utstrakt aktivitet for å hente inn erfaringer på alle nivåer i prosjektorganisasjonen og fra alle 3 partnerselskaper. Tilsvarende erfaringsoverføring vil ved behov bli foretatt i gjennomførings- og driftsfasen.

17.4 Gjennomføring

Equinors anskaffelsesprosess er omfattende og skal sikre at prosjektets gjennomføringsmål oppnås på en mest mulig kostnadseffektiv måte, samt sikre at Equinors krav knyttet til helse, miljø, sikkerhet, sikring og kvalitetsstyring oppfylles. Kontraktsstrategien for Northern Lights-utbyggingen er bl.a. basert på følgende hovedprinsipper:




35 of 39

• Søke å utnytte industristandarder og industripraksis • Tilbyderlister skal være basert på gjennomført prekvalifiseringsprosess med spesielt fokus

på HMS og kvalitetsstyring, forståelse av prosjektet og tilbyders relevante erfaring fra tidligere prosjekt.

• Håndterbare og veldefinerte grensesnitt • Utnytte læring og erfaring fra tidligere utbyggingsprosjekter • Kostnadseffektiv gjennomføring Skreddersydde oppfølgingsstrategier vil bli etablert når leverandører er valgt. Oppfølgingsstrategiene vil adressere det følgende: • Identifisering av risiko, konsekvenser og reduserende strategier og handlinger • Oppfølgingsplaner, herunder også organisering og tilstedeværelse av Equinor personell på

utbyggingssted (Øygarden). Equinors formelle risikostyringsprosess vil bli benyttet under utbyggingsarbeidet. Det vil være kontinuerlig fokus på vurdering av risikoer i arbeidet, og hvilke avbøtende tiltak som bør implementeres i forhold til disse. Både muligheter og trusler vil ha fokus i risikoarbeidet. Risikostyring basert på tilsvarende prinsipp vil bli videreført nedover i leverandørkjeden.

17.5 Ferdigstilling og oppstart

Kontrakten for grunnarbeider og administrasjonsbygg består av følgende hovedelementer; sprengning og klargjøring av tomten for EPC-entreprenør av prosessanlegget, CO2-importkai, administrasjonsbygg, verksted og diverse infrastruktur (veier, elkraft, vann, avløp, osv.). Arbeidet vil bli utført i samsvar med relevante nasjonale koder og standarder for lignende arbeid. Sprengningsarbeidet og klargjøring av tomten vurderes som standard anleggsarbeid, men er sikkerhetskritisk og vil kreve oppfølging fra Operatøren. Byggingen av kaien er standardarbeid, men vil kreve oppfølging. Målet er å benytte metoder som gjør at dykkeroperasjoner unngås, og det planlegges ikke med dykking. Kai-elementene av betong, samt stålbroene, vil i stor grad bli pre-fabrikkert og installert med bruk av flytende kranlektere. Administrasjonsbygget og verkstedbygningen er relativt små enetasjes bygninger og anses ikke som komplekse. De tekniske installasjonene i bygningene er standardleveranser. All nødvendig testing og systemutprøving av bygningene og de tekniske installasjoner, vil bli utført av entreprenøren. Bygging og systemutprøving av disse vil kreve oppfølging fra Operatøren. Midlertidige anlegg, for eksempel kontorer, kantine, lager, lagerområde osv., vil bli etablert ved anleggsområdet.




36 of 39

17.6 Prosessanlegg

Det vil bli utarbeidet et detaljert byggeprogram som inneholder planer, metoder, etc. Formålet med dette programmet er å sikre god HMS, akseptabel kvalitet, reduserte kostnader og sikre gjennomføringsplanen for bygge- og systemutprøvningsaktivitetene. Installasjon av CO2-lagertankene vurderes som den mest utfordrende byggeaktiviteten. Dette vil kreve detaljerte prosedyrer for lossing av tankene fra transportskipene, transport av tankene til prosessområdet, reising av tankene til vertikal stilling og løft opp på fundamentene. Vekten av en tank vil være rundt 200 tonn. Det planlegges å gjøre så mye prefabrikasjon og utrustning/ferdigstilling av utstyr som mulig før det leveres på byggeplassen for å oppnå følgende mål: redusert HMS-risiko, redusert risiko for påvirkning av dårlig vær på byggeplassen (spesielt høst- og vintermånedene), reduserte kostnader ved forbedret produktivitet og kvalitet gjennom bedre kontroll i et pre-fabrikasjonsverksted. Systemutprøvningen av prosessanlegget består av inspeksjoner, verifisering, testing og oppstart av alle hjelpesystemer, elektriske og instrumentsystemer. Alle disse systemene vil bli overlevert til driftsorganisasjonen i driftsmessig stand. Prosessystemene skal utprøves ved inspeksjoner, verifikasjoner og testing så langt det er mulig uten å introdusere CO2 i systemet. Målet er å overlate prosess systemene i en slik status at driftsorganisasjonen kan introdusere CO2 og starte opp anlegget uten ytterligere systemutprøving. Detaljerte systemutprøvningsprosedyrer vil bli etablert i detaljprosjekteringsfasen av prosjektet. All systemutprøvning vil bli utført av Northern Lights' prosjektorganisasjon, med støtte fra EPC-entreprenøren, utstyrsleverandører og driftsavdelingen i Selskap NN.

17.7 Beskrivelse av brannsikrings- og beredskapstiltak i byggefasen

Brannsikrings- og beredskapstiltakene i byggefasen vil i stor grad være ivaretatt av MCC kontraktøren i første del av byggefasen og av EPC kontraktøren i andre del av byggefasen. Når det er klart hvem disse kontraktørene er vil kontraktørene utarbeide beredskapsplaner for byggeperioden. Equinor som Byggherre vil sikre at beredskapsplanene som blir laget er i henhold til det gjeldende regelverk og anbefalinger for øvrig. Equinor vil ha et team på anlegget på Øygarden i hele byggeperioden for å sikre at alle planer er i henhold til krav også i praksis.

18 Tilleggsopplysninger for prosessanlegg

Prosessflytskjema for mottaksanlegget er gitt i vedlegg 8 og viser prosessen fra lossing av skip til mellomlagring og pumping i to trinn for transport i rørledning. Utformingen av prosessen er basert på mest mulig kjent teknologi og er bygget på erfaringer fra lignende CO2 anlegg i Equinor og Yara. Prosess og kontrollsystem er ihht. anbefalinger fra Hazop og LOPA analyser. Det vises




37 of 39

ellers til beskrivelse av system for prosess-sikring i «Sikkerhetsstrategi for Northern Lights mottaksanlegg» (kapittel 4.3.12 i vedlegg 4). Layout er vist i figur 2 samt i vedlegg 9.




38 of 39

19 Referanser

[1] Plan for utbygging, anlegg og drift av Northern Lights - Del I, April 2020 [2] EL001 Northern Lights – Mottak og permanent lagring av CO2. Plan for utbygging, anlegg og drift.

Del II – Konsekvensutredning. Oktober 2019 [3] DSB Temaveiledning: «Sikkerheten rundt anlegg som håndterer brannfarlige, reaksjonsfarlige,

trykksatte og eksplosjonsfarlige stoffer. Kriterier for akseptabel risiko», ISBN: 978-82-7768-310-2, 2012

[4] Detaljreguleringsplan for mottak, mellomlagring og eksportanlegg for CO2, planskildring og plankart, Datert: 18.09.2019 Vedteken: 25.09.2019

[5] DETALJREGULERING – REGULERINGSFØRESEGNER FOR MOTTAK, MELLOMLAGRING OG EKSPORTANLEGG FOR CO2

[6] Forskrift om industrivern, sist endret FOR-2019-05-22-672 fra 1 januar 2020 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-20-1434

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-20-1434




39 of 39

20 Vedlegg

Vedlegg 1 Oppdatert Hazid

Vedlegg 2 Sammendrag totalrisikoanalyse

Vedlegg 3 Totalrisikoanalyse og beredskapsanalyse inkludert hovedrapport og vedlegg

Vedlegg 4 Sikkerhetsstrategi for Northern Lights mottaksanlegg Northern Lights Project FEED Phase: Northern Lights Safety Strategy, H175-KBR-S-FD-0001, 2019-10-09, v 03

Vedlegg 5 Beredskapsplan Northern Lights Emergency preparedness plan – Northern Lights – PM673–PMS-021, rev. 01, valid from 2020-02-12 Vedlegg 6 Performance Standards for safety systems and barriers for Northern Lights Onshore phase 1 PM673-EQ-S-SP-00001 Northern Lights version of TR2237: Performance Standards for safety systems and barriers for Northern Lights Onshore phase 1, version 1, 2020-04-30 Vedlegg 7 Process Safety Requirements for Northern Lights Onshore PM673-EQ-P-SP-00001 Process Safety Requirements for Northern Lights Onshore, version 1, 2020-05-29 Vedlegg 8 Prosessflytdiagram for mottaksanlegget Vedlegg 9 Situasjonsplan

Equinor ASANO-4035 StavangerNorwayTelephone +47 51 99 00 00www.equinor.com

CO

S -

190

366.

20

20.

Documents

EL001 Northern Lights - DSB