Svein Reid No rsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS)

NIJOS

Svein Reid

Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS)

Indikatorer

Hvordan måle det som skjer?

NIJOS

Indikatorer

1. Hva er en indikator, og hvorfor trenger vi

de?

NIJOS

Indikatorer

2. Referanseramme for indikatorer

3. Hvordan formidle så folk forstår, og hvorfor?

4. Europa, hva skjer ? Og hva med Norge i

Europa?

5. Norge, hva skjer ?

Areal

Areal miljø

Areal miljø

Landskap

NIJOS

Indikere; anvise, angi

• for å få informasjon om noe som er vanskelig å måle

direkte

En indikator har 3 grunnleggende funksjoner;

forenkling

kvantifisering

kommunikasjon G. Tucker, 1997

1. Hva er en indikator og hvorfor trenger vi

de?

• Aktivitet/Tilstand i Aksjemarked - Dow Jones indeks

• Mål på generell helsetilstand - kroppstemperatur

NIJOS

• Stor økning i antall miljøindikatorer de siste 10 år, økende…

• Mange indikatorer og stor variasjon

- Behov for standardisering hvis man skal vinne gehør

Initiativ for felles referanseramme for indikatorer

- EEA (European Environment Agency

- OECD

2. Referanseramme for indikatorer

NIJOS

2. Referanseramme for indikatorer

D P S I RDriving force

Pressure

State Impact

Response

NIJOS

2. Referanseramme for indikatorer

D P S I RDriving force

Pressure

State Impact

Response

Sosial, økonomisk, demografisk utvikling i sammfunnet - adferd & prod.-mønstre

NIJOS

2. Referanseramme for indikatorer

D P S I RDriving force

Pressure

State Impact

Response

> resulterende press på miljøet. f.eks. utslipp av svovel, tungmetaller

NIJOS

2. Referanseramme for indikatorer

D P S I RDriving force

Pressure

State Impact

Response

> Tilstand i miljøet f.eks. artsmangfold i en skog, eller vannkvalitet i en innsjø

NIJOS

2. Referanseramme for indikatorer

D P S I RDriving force

Pressure

State Impact

Response

> Endring i miljøet og konsekvens økt forurensing i innsjø> fiskedød > mennesker mister drikkevannskilde

NIJOS

D P S I R

2. Referanseramme for indikatorer

Driving force

Pressure

State Impact

Response

> Respons fra individer eller grupper (f.eks. miljøvernmyndigheter) på endringer i miljøtilstand

NIJOS

D P S I R

2. Referanseramme for indikatorer

Driving force

Pressure

State Impact

Response

Tvangstrøye ?

NIJOS

Decriptive

Indicators

2. Referanseramme for indikatorer

Performance

Indicators

Efficiency

Indicators

DPSIR Mot et satt mål.

Redusere CO2 – utslipp til 1990-nivå

Effektivitet (pr pers)

Avfall produsert pr person

NIJOS

3. Hvordan formidle så folk forstår?

Hvis ikke, hva da ?

• vekker ikke gehør hos bestlutningstagere

• vekker ikke gehør hos media, og folk.

- SELV om indikatoren viser noe relevant og viktig!!

Påstand/Mål:

”En god indikator skal være tydelig forstått og akseptert av både forskere, offentligheten og beslutningstakere” !

Hva så ?

• ideologisk – Hvorfor lager vi indikatorer?

• Finansielt – Prosjektet nedprioriteres

NIJOS

3. Hvordan formidle så folk forstår?

Tre ting på en gang, er det mulig da?

Påstand/Mål:

”En god indikator skal være tydelig forstått og akseptert av både forskere, offentligheten og beslutningstakere” !

NIJOS

3. Hvordan formidle så folk forstår?

Tre ting på en gang, er det mulig da?

Påstand/Mål:

”En god indikator skal være tydelig forstått og akseptert av både forskere, offentligheten og beslutningstakere” !

- IKKE NØDVENDIGVIS ENKELT. Men det må i så stor grad som

mulig være mulig!

NIJOS

3. Hvordan formidle så folk forstår?

”Å bygge en atombombe er kompliserte greier.”

- Men kun noen få spesifiserte fagområder (Fysikk & Kjemi?)

Klassisk vitenskap – fordypning et felt

Komplisert < > Kompleks

”Å bygge gode og helhetlige indikator som inngår i f.eks miljøovervåking er en mer kompleks problemstilling”

tverrfaglig tenkning og samarbeid - DPSIR –

Kan romme bl.a. sosiologi, psykologi, sosialøkonomi, samfunnsvitenskaper, og mer trad. Naturvitenskaper

NIJOS

• Ulike fagtradisjoner, ulike begrep

• Å tørre begi seg ut på komplekse problemstillinger.

• Kultur for å gjøre karriere av å bevise at folk tar feil

3. Hvordan formidle så folk forstår?

Kompleksitet tverrfaglighet

Noen problemstillinger

NIJOS

• Ulike fagtradisjoner, ulike begrep

• Å tørre begi seg ut på komplekse problemstillinger.

• Kultur for å gjøre karriere av å bevise at folk tar feil

3. Hvordan formidle så folk forstår?

Kompleksitet tverrfaglighet

Noen problemstillinger

• Standardisersering – mer fruktbar informasjonsutveksling. Istedet for ”Alle på hver sin tue”

• Kvalifisert gjetning kanskje bedre enn ingenting

• Stadig økende etterspørsel etter integrert/tverrfaglig informasjon

NIJOS

…Inndeling av indikatorer i hierarkiske nivåer, 2 eller flere

Hierarkisk inndeling av indikatorer (kombinasjoner)

”Folkenivå”

”Forskernivå”

NIJOS

3. Hvordan formidle så folk forstår?

…DPSIR er en mulig referanseramme

…hierarkiske nivåer er en mulig innfallsvinkel

NIJOS

3. Hvordan formidle så folk forstår?

…Viktigste er bevisstgjøring rundt tankegang om:

”En god indikator skal være tydelig forstått og akseptert av både forskere, offentligheten og beslutningstakere” !

….Kindereggspørsmålet

…DPSIR er en mulig referanseramme

…hierarkiske nivåer er en mulig innfallsvinkel

NIJOS

LUCAS : (Land Use and Cover Areal Survey)Viktigste system i dag for overvåking av arealbruk i EU

4. Europa, hva skjer ? Og hva med Norge i

Europa?

(Norge ikke med)

• Startet opp 2001

• Et svar på problemet med sammenlignbarhet innen EU (NUTS)

• Multi-purpose. Generell arealbruk, miljø, jordrbruk,

• 10 000 18 *18km ruter i EU-dekkende rutenett

• 10 undersøkelsespunkter for hver rute, innenfor en 1500 m * 600 m rektangel sentrert i skjæringspunktene for rutene --> 100 000 undersøkelsespunkter

• Feltkontroll av undersøkelsepunktene (Vår)

• Intervju av bønder (Høst)

- Romlig Skala : For Eurpoeisk sammenligning. Systemet tilatter fortetting for mer detaljert overvåking

NIJOS

NIJOS

4. Europa, hva skjer ? Og hva med Norge i

Europa?Andre Nasjonale system:

CS (UK)

LIM (Sverige)

NILS (Sverige)

TERUTI (Frankrike)

MAST (Spania)

…og Norge:

3Q - Treku - TTiilstandsovervåkning og reresultatkontroll i jordbrukets kukulturlandskap

NIJOS

4. Europa, hva skjer ? Og hva med Norge i

Europa?Hva er fellestrekk ved alle disse overvåkingsprogrammene?

• Alle er utvalgsundersøkelser– sier noen om generelle trender ut fra et utvalg av representative flater

• Viss grad av feltkontroll og /eller datafangst i felt

NIJOS

4. Europa, hva skjer ? Og hva med Norge i

Europa?Hva er fellestrekk ved alle disse overvåkingsprogrammene?

• Alle er utvalgsundersøkelser– sier noen om generelle trender ut fra et utvalg av representative flater

• Viss grad av feltkontroll og/eller datafangst i felt

Norge ikke med i LUCAS, men… internasjonal arena i økende grad viktig - for eksempel i landbruket..

• EU - WTO – idag subsidier/støtteordninger til jordbruket (12 milliarder). Må kunne kvantifisere ”Hvorfor” for å få aksept for en slik politikk

NIJOS

Generell datarikdom i forhold til Europa

5. Norge, hva skjer ?

Gode registere --> mulighet for kobling av registrene --> koordinatfesting

- i særstilling, med muligheter få land er forunt.

bl.a.

•GAB

•landbruksregister

•befolkning (folkeregister)

F.eks. Produsjons og tilskuddregisteret (Statens Landbruks Forvaltning)

- Brukes bl.a. for å angi arealet dyrket jord i drift - Fylkesnivå - Kommunenivå?