28
NIJOS Svein Reid Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) Indikatorer Hvordan måle det som skjer?

Svein Reid No rsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS)

  • Upload
    nibal

  • View
    34

  • Download
    0

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Svein Reid No rsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS). Indikatorer Hvordan måle det som skjer ?. 1. Hva er en indikator, og hvorfor trenger vi de?. Indikatorer. Areal Areal  miljø Areal  miljø  Landskap. 2. Referanseramme for indikatorer - PowerPoint PPT Presentation

Citation preview

Page 1: Svein Reid No rsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS)

NIJOS

Svein Reid

Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS)

Indikatorer

Hvordan måle det som skjer?

Page 2: Svein Reid No rsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS)

NIJOS

Indikatorer

1. Hva er en indikator, og hvorfor trenger vi

de?

Page 3: Svein Reid No rsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS)

NIJOS

Indikatorer

2. Referanseramme for indikatorer

3. Hvordan formidle så folk forstår, og hvorfor?

4. Europa, hva skjer ? Og hva med Norge i

Europa?

5. Norge, hva skjer ?

Areal

Areal miljø

Areal miljø

Landskap

Page 4: Svein Reid No rsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS)

NIJOS

Indikere; anvise, angi

• for å få informasjon om noe som er vanskelig å måle

direkte

En indikator har 3 grunnleggende funksjoner;

forenkling

kvantifisering

kommunikasjon G. Tucker, 1997

1. Hva er en indikator og hvorfor trenger vi

de?

• Aktivitet/Tilstand i Aksjemarked - Dow Jones indeks

• Mål på generell helsetilstand - kroppstemperatur

Page 5: Svein Reid No rsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS)

NIJOS

• Stor økning i antall miljøindikatorer de siste 10 år, økende…

• Mange indikatorer og stor variasjon

- Behov for standardisering hvis man skal vinne gehør

Initiativ for felles referanseramme for indikatorer

- EEA (European Environment Agency

- OECD

2. Referanseramme for indikatorer

Page 6: Svein Reid No rsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS)

NIJOS

2. Referanseramme for indikatorer

D P S I RDriving force

Pressure

State Impact

Response

Page 7: Svein Reid No rsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS)

NIJOS

2. Referanseramme for indikatorer

D P S I RDriving force

Pressure

State Impact

Response

Sosial, økonomisk, demografisk utvikling i sammfunnet - adferd & prod.-mønstre

Page 8: Svein Reid No rsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS)

NIJOS

2. Referanseramme for indikatorer

D P S I RDriving force

Pressure

State Impact

Response

> resulterende press på miljøet. f.eks. utslipp av svovel, tungmetaller

Page 9: Svein Reid No rsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS)

NIJOS

2. Referanseramme for indikatorer

D P S I RDriving force

Pressure

State Impact

Response

> Tilstand i miljøet f.eks. artsmangfold i en skog, eller vannkvalitet i en innsjø

Page 10: Svein Reid No rsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS)

NIJOS

2. Referanseramme for indikatorer

D P S I RDriving force

Pressure

State Impact

Response

> Endring i miljøet og konsekvens økt forurensing i innsjø> fiskedød > mennesker mister drikkevannskilde

Page 11: Svein Reid No rsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS)

NIJOS

D P S I R

2. Referanseramme for indikatorer

Driving force

Pressure

State Impact

Response

> Respons fra individer eller grupper (f.eks. miljøvernmyndigheter) på endringer i miljøtilstand

Page 12: Svein Reid No rsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS)

NIJOS

D P S I R

2. Referanseramme for indikatorer

Driving force

Pressure

State Impact

Response

Tvangstrøye ?

Page 13: Svein Reid No rsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS)

NIJOS

Decriptive

Indicators

2. Referanseramme for indikatorer

Performance

Indicators

Efficiency

Indicators

DPSIR Mot et satt mål.

Redusere CO2 – utslipp til 1990-nivå

Effektivitet (pr pers)

Avfall produsert pr person

Page 14: Svein Reid No rsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS)

NIJOS

3. Hvordan formidle så folk forstår?

Hvis ikke, hva da ?

• vekker ikke gehør hos bestlutningstagere

• vekker ikke gehør hos media, og folk.

- SELV om indikatoren viser noe relevant og viktig!!

Påstand/Mål:

”En god indikator skal være tydelig forstått og akseptert av både forskere, offentligheten og beslutningstakere” !

Hva så ?

• ideologisk – Hvorfor lager vi indikatorer?

• Finansielt – Prosjektet nedprioriteres

Page 15: Svein Reid No rsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS)

NIJOS

3. Hvordan formidle så folk forstår?

Tre ting på en gang, er det mulig da?

Påstand/Mål:

”En god indikator skal være tydelig forstått og akseptert av både forskere, offentligheten og beslutningstakere” !

Page 16: Svein Reid No rsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS)

NIJOS

3. Hvordan formidle så folk forstår?

Tre ting på en gang, er det mulig da?

Påstand/Mål:

”En god indikator skal være tydelig forstått og akseptert av både forskere, offentligheten og beslutningstakere” !

- IKKE NØDVENDIGVIS ENKELT. Men det må i så stor grad som

mulig være mulig!

Page 17: Svein Reid No rsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS)

NIJOS

3. Hvordan formidle så folk forstår?

”Å bygge en atombombe er kompliserte greier.”

- Men kun noen få spesifiserte fagområder (Fysikk & Kjemi?)

Klassisk vitenskap – fordypning et felt

Komplisert < > Kompleks

”Å bygge gode og helhetlige indikator som inngår i f.eks miljøovervåking er en mer kompleks problemstilling”

tverrfaglig tenkning og samarbeid - DPSIR –

Kan romme bl.a. sosiologi, psykologi, sosialøkonomi, samfunnsvitenskaper, og mer trad. Naturvitenskaper

Page 18: Svein Reid No rsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS)

NIJOS

• Ulike fagtradisjoner, ulike begrep

• Å tørre begi seg ut på komplekse problemstillinger.

• Kultur for å gjøre karriere av å bevise at folk tar feil

3. Hvordan formidle så folk forstår?

Kompleksitet tverrfaglighet

Noen problemstillinger

Page 19: Svein Reid No rsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS)

NIJOS

• Ulike fagtradisjoner, ulike begrep

• Å tørre begi seg ut på komplekse problemstillinger.

• Kultur for å gjøre karriere av å bevise at folk tar feil

3. Hvordan formidle så folk forstår?

Kompleksitet tverrfaglighet

Noen problemstillinger

• Standardisersering – mer fruktbar informasjonsutveksling. Istedet for ”Alle på hver sin tue”

• Kvalifisert gjetning kanskje bedre enn ingenting

• Stadig økende etterspørsel etter integrert/tverrfaglig informasjon

Page 20: Svein Reid No rsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS)

NIJOS

…Inndeling av indikatorer i hierarkiske nivåer, 2 eller flere

Hierarkisk inndeling av indikatorer (kombinasjoner)

”Folkenivå”

”Forskernivå”

Page 21: Svein Reid No rsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS)

NIJOS

3. Hvordan formidle så folk forstår?

…DPSIR er en mulig referanseramme

…hierarkiske nivåer er en mulig innfallsvinkel

Page 22: Svein Reid No rsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS)

NIJOS

3. Hvordan formidle så folk forstår?

…Viktigste er bevisstgjøring rundt tankegang om:

”En god indikator skal være tydelig forstått og akseptert av både forskere, offentligheten og beslutningstakere” !

….Kindereggspørsmålet

…DPSIR er en mulig referanseramme

…hierarkiske nivåer er en mulig innfallsvinkel

Page 23: Svein Reid No rsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS)

NIJOS

LUCAS : (Land Use and Cover Areal Survey)Viktigste system i dag for overvåking av arealbruk i EU

4. Europa, hva skjer ? Og hva med Norge i

Europa?

(Norge ikke med)

• Startet opp 2001

• Et svar på problemet med sammenlignbarhet innen EU (NUTS)

• Multi-purpose. Generell arealbruk, miljø, jordrbruk,

• 10 000 18 *18km ruter i EU-dekkende rutenett

• 10 undersøkelsespunkter for hver rute, innenfor en 1500 m * 600 m rektangel sentrert i skjæringspunktene for rutene --> 100 000 undersøkelsespunkter

• Feltkontroll av undersøkelsepunktene (Vår)

• Intervju av bønder (Høst)

- Romlig Skala : For Eurpoeisk sammenligning. Systemet tilatter fortetting for mer detaljert overvåking

Page 24: Svein Reid No rsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS)

NIJOS

Page 25: Svein Reid No rsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS)

NIJOS

4. Europa, hva skjer ? Og hva med Norge i

Europa?Andre Nasjonale system:

CS (UK)

LIM (Sverige)

NILS (Sverige)

TERUTI (Frankrike)

MAST (Spania)

…og Norge:

3Q - Treku - TTiilstandsovervåkning og reresultatkontroll i jordbrukets kukulturlandskap

Page 26: Svein Reid No rsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS)

NIJOS

4. Europa, hva skjer ? Og hva med Norge i

Europa?Hva er fellestrekk ved alle disse overvåkingsprogrammene?

• Alle er utvalgsundersøkelser– sier noen om generelle trender ut fra et utvalg av representative flater

• Viss grad av feltkontroll og /eller datafangst i felt

Page 27: Svein Reid No rsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS)

NIJOS

4. Europa, hva skjer ? Og hva med Norge i

Europa?Hva er fellestrekk ved alle disse overvåkingsprogrammene?

• Alle er utvalgsundersøkelser– sier noen om generelle trender ut fra et utvalg av representative flater

• Viss grad av feltkontroll og/eller datafangst i felt

Norge ikke med i LUCAS, men… internasjonal arena i økende grad viktig - for eksempel i landbruket..

• EU - WTO – idag subsidier/støtteordninger til jordbruket (12 milliarder). Må kunne kvantifisere ”Hvorfor” for å få aksept for en slik politikk

Page 28: Svein Reid No rsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS)

NIJOS

Generell datarikdom i forhold til Europa

5. Norge, hva skjer ?

Gode registere --> mulighet for kobling av registrene --> koordinatfesting

- i særstilling, med muligheter få land er forunt.

bl.a.

•GAB

•landbruksregister

•befolkning (folkeregister)

F.eks. Produsjons og tilskuddregisteret (Statens Landbruks Forvaltning)

- Brukes bl.a. for å angi arealet dyrket jord i drift - Fylkesnivå - Kommunenivå?