Oslo Business Memo | No2 | 2014 | Årgang 5

2014 | april | 5. årg | nok 50,-

Gaustadalléen 210349 OsloTlf. 22 69 74 [email protected]

CopyCat Forskningsparken erdin lokale trykksakleverandør!

accounting and consulting | management for hire

competence and experience

www.ekstraressurs.no

Insentivordning for biomygger på linje med de små oljeselskapene vil få fart på den norske bioøkonomien. 48 toppledere i næringsliv, akademia og forskning stiller seg bak BioVerdi-rapporten. Rektor Ole Petter Ottersen (over) ved Universitetet i Oslo leder den bioøkonomiske offensiven. Side 6

Biomarin vinner

Tar et nytt

karrierehopp

side 24

Følger med på

hotell-utfordrer

side 22

Dansk digital

utfordrer

side 21

Hardt ut mot

Innobørsen

side 4

Starter

StartUp Day

side 20Savner mer ut-holdenhet

Derfor heter

vi Soleis

Siste side

Forskerne Helena Hauge (bildet) og Unni Grimholt er tildelt MarLifes innovasjonspris på NOK 100 000 for ut-vikling av målrettet fiskevaksine. Les mer Side 13

#ynglands urbiz

#leder

#på brettet

#midt i blinken

#news in english

foto: gorm k. gaare

Odd Magne Rødseth (tv), styreled-er i Aqua Gen, mener norske grün-dere kunne være litt mer utholdne før en selger seg ut. Side 14

Storbruker

av apper

side 2

Bjørn Kjos i Build2Grow:Se og lytt til-foredraget her!

Offensiv forbioøkonomi

NYHETER OM INNOVASJON OG NÆRINGSLIV

LEDER

ANSVARLIG REDAKTØR: MAGNE OTTERDAL | UTGIVER: OSLO BUSINESS MEMO™ AS | ORG. NR. 985208301MVA | STYRELEDER: PER GJØRVADADRESSE: GAUSTADALLÉEN 21 - 0349 OSLO | TELEFON: 0047 468 44 123 | EPOST: [email protected] | COPYRIGHT©2010-2014 | TRYKK: COPYCAT AS

midt i blinken - gorm k. gaare

Ut bakdøren: Om Jens Stoltenbergs overgang til et internasjonalt toppverv kan sammen-lignes med å stikke av ut nødutgangen skal ikke vi ta stilling til her. Men det kan tenkes at forsvarsalliansen vil stille med flere sikkerhetsvakter enn her på landsstyremøtet i Arbeiderpartiet. Sikkert er ihvertall at han ikke bør smelle med døren når han går.

på brettet

Yndlingsapper for tiden?Jeg bruker mange, litt avhengig av om det er iPad eller iPhone. På iPad bruker jeg Evernote mye, som er et helt glimrende notatverktøy. LinkedIn på iPad er også veldig bra, men funker ikke så godt på iPhone. I tillegg hender det at tvillinggutta på 4 kommer over iPad’en. Da går det i apper som NRK Super, Youtube, Lego-TV, osv. Det er utrolig hvor kjapt de små lærer seg å bruke en iPad!

Hvilken app gir deg mest effekt?Vi har akkurat startet med opp-bygging frem mot nyåpningen av Paleet i september, og da kommer man jo ikke utenom sosiale medi-er. Med Instagram er utfordringen å håndtere mange ulike konti, og jeg har nå akkurat kommet over Primary. Den gjør det faktisk mu-lig å bytte relativt enkelt mellom de ulike kontiene.

Hvilken app gir deg mest glede?Jeg er stor tilhenger av Ruter-ap-pene, i tillegg til DN. Summen av disse gjør at sentrum blir mer tilgjengelig. Å rusle hjemmefra, sette seg på trikken, ta fram iPaden, og lese avisen i ro og mak på vei inn til jobb, er utrolig beha-

gelig. I tillegg synger jeg en del, og da er ForScore en glimrende noteapp. Amazon Kindle gir også mye glede. Jeg skulle bare ønske at norske forlag kunne gjøre det enkelt å kjøpe norske bøker gjennom Kindle og ikke lage hver sin løsning som ikke snakker med noen andre.

De kaller det smarttelefon. Har du funnet noe virkelig nyttig?Nye Google Maps er en genial app, og er jo nesten bedre enn de fleste navigasjonssystemer som finnes. Vi som jobber med fysiske handleopplevelser har mye å lære av å utnytte teknologi til vår fordel, til å gjøre fysiske handle-opplevelser bedre. Her finnes det enkelte apper som er interessante å skjele til, slik som Svpply. Hva står øverst på app-ønskelisten?At Oslofolk fra september av sy-nes Paleets nye digitale plattform er så spennende at de velger å føl-ge den. Hehe. Nei, jeg må innrøm-me at jeg ikke har noen spesielle apps på min liste akkurat nå.

Hvem er nestemann ut?Jeg har lyst til å utfordre den nye turistsjefen i Oslo, Bente Holm. Hun har akkurat lansert ny strategi for VisitOSLO, og for å markedsføre Oslo for fremtiden har hun spennende tanker om bruk av digitale plattformer og teknologi. Hun #diggeroslo

Les mer om Øystein Aurliens og en rekke andres appbruk på:http://obm.no/påbrettet

navn: Øystein Aurlientittel: Senterleder for Paleet, som åpner på nytt første uken av september 2014arbeidsgiver: KLP Eiendomfag: Siviløkonom, med snart 25 års erfaring innen merkevare, butikk og identitetsutvikling.

Oslo Business Memo ble lansert i 2010 og er nå i den femte årgangen. I løpet av det siste halvåret er

fire nye “mediemygger” star-tet. Også giganten Schibsted har kommet på banen med en lokalt orientert næringslivs-publikasjon på Vestlandet.

Som pioner i sjangeren “lokal økonomipublisering” i Norge, ønsker vi nykom-merne hjertelig velkommen i det som kan bli en sverm av mediemygger. OBM har etterhvert utviklet seg til et lite mediehus - kall det gjerne en mediemygg - som står på egne, uavhengige ben. Vår publisering av nyheter og historier som ellers ikke blir dekket av mainstream media får stadig gode og inspireren-de tilbakemeldinger.

Vi har også laget nye publiseringspro-dukter på felt der det mangler god journalistikk. Vår

nysatsing Blue Frontier Mag-azine, en egelskspråklig nett/papir-satsing som fokuserer på innovasjon og problem-løsning innenfor den marine sektoren, er et eksempel på det. I mediesektoren har vi i Norge vært med å starte en trend som vi tror vil øke i styrke fremover, samtidig som de store mediehusene må fortsette å kutte kraftig. Det er erfarne folk fra nær-ingslivsjournalistikken som står bak nystartinger som Oslo Business Memo (2010), Nett.no (2013), High North News (2014) og Sysla.no (2014).

I næringslivet er det nå mye snakk om “lean startup”. Vi representerer noe i den retningen, i den frie mediesektoren. Den gode

responsen over tid har gitt oss lyst og kraft til å stå på videre, og ikke minst er det inspirerende å se at flere vil prøve seg som mediemygg - nå også giganten Schibsted!

April | Årg 5 | 2014 www.oslobusinessmemo.no | 3

Teknologisk Institutt I www.teknologisk.no

ProduktutviklingUtvikling og videreutvikling av produkter, nasjonalt og internasjonalt. Fra idé, fi nansiering, design og bygging til ferdig produkt

Kurs og opplæringOppdaterer norsk næringsliv og industri med betydningsfull kompetanse innen bl.a. Lean, sveising/NDT og HMS, for å nevne noen av våre 15 kursområder

Rådgivning og konsulenttjenesterRådgir norsk næringsliv og industri med å jobbe smartere, mer effektivt og med redusert risiko

Testing, inspeksjon og kalibreringAkkrediterte laboratorier for materialtesting og kalibrering iht. ISO 17025

Sertifi seringAkkreditert tredjeparts godkjenning av styrings-systemer, personell, produkter og foretak

Gjennom 100 år har vi bidratt til økt verdiskapning i norsk næringsliv. I dag er våre største kunder ledende innen bransjer som olje, gass og energi, produksjon, luft- og romfart, infrastruktur, transport og tele kommunikasjon. Samtidig representerer våre kunder

et bredt spekter av små og mellomstore bedrifter i Norge.

TEKNOLOGISK INSTITUTT GJØR NORSK INDUSTRI OG NÆRINGSLIV I STAND TIL Å MØTE KRAV TIL

KVALITET, RISIKO OG KOMPETANSE

Annonse_OsloBusinessMemo.indd 1 31.03.2014 11:48:08

| www.oslobusinessmemo.no April| Årg 5 | 20144

Innobørs et blindsporAt regjeringen satser på en innovasjonsbørs er en risikofull vei for det offentlige å gi seg inn på, skriver Oslotech-sjef Karl-Christian Agerup i denne kronikken.

En av overraskelsene i regjeringen Sol-bergs regjeringserklæring var forslaget om å etablere en innovasjonsbørs for små innovative virksomheter. Næringsdepar-tementet arbeider nå med å konkretisere

et slikt forslag. Men en innovasjonsbørs er et blindspor og en risikofull vei for det offentlige å gi seg inn på.

Formålet med en innovasjonsbørs er å skape en markedsplass der gründere og oppstartsselskaper kan hente kapital, og der investorer kan identi-fisere interessante selskaper å investere i. Det er uklart om markedsplassen også skal også fungere som en børs der aksjonærer skal kunne kjøpe og selge aksjer i selskapene.

I tidligere forslag til Stortinget som borgerlige representanter har stilt, har man brukt tre argu-menter for innføring av en innovasjonsbørs:

Tilstedeværelse av såkalte transaksjonskost-nader, herunder asymmetrisk informasjon. Teorien er at investorer lar være å investere fordi informasjonen om selskapene ikke er god nok eller fordi mulighetene ikke er dokumentert godt nok.

Dyr kapital. Det er blitt hevdet at kapitalinn-henting for selskapene som regel gjøres gjennom en finansinstitusjon. Det hevdes at investorer må

betale honorar til tilrettelegger samt transaks-jonsavgifter når de investerer i bedriftene. Dette ønsker man å unngå.

Man ønsker å øke mulighetene for privatinve-storer til å investere i gründere og oppstartssel-skaper ved å gjøre selskapene mer tilgjengelige og informasjonen om dem mer til å stole på.

Mine innvendinger mot en innovasjonsbørs er følgende:- Det siste gründere trenger i tidligfase er finansielle investorer.

Alle som har vært med å på ta et selskap fra å være privat til å bli notert vet at hverdagen for ledelsen forandrer seg radikalt den dagen det blir omsetning i aksjen. Presset fra investorer, krav til kommunikasjon og forventningsstyringen i for-hold til aksjonærer gjør at en stor del av tiden til ledelsen nå går med til aksjonærpleie. Oppstarts-selskaper har ingen tid og nesten ingen ressurser. Det siste de har behov for er en markedsplass der de må håndtere eksterne investorer. Dessuten er det feil at transaksjonskostnader et problem i denne fasen. Det er hender så å si aldri at tidlig-fase-selskaper henter penger gjennom en finan-sinstitusjon eller eksterne tilretteleggere.- Asymmetrisk informasjon er ikke hovedproblemet i tidligfase.

I tidligfase vil alltid investoren bruke betydelig med tid og innsats på å forstå selskapets ut-fordringer. Hele poenget er også at gründerne ønsker at investorene skal bruke tid på dette fordi dette igjen vil føre til gode råd og innspill tilbake

Karl-Chris-tian Agerup i Oslotech mener næringsmin-ister Monica Meland og statssekretær Dilek Ayhan er på et blindspor med forslaget om en inno-vasjonsbørs.

Foto: Nærings- og fiskeride-partementet

kronikk

Karl-Christian AgerupOslotech


Innobørs et blindspor

til selskapet, som er vel så viktig som selve kap-italen. Asymmetrisk informasjon er derfor ikke en hindring for kapital til tidligfase. Svært ofte vil faktisk de enkelte investorene ha mer infor-masjon om markedspotensialet og utnyttelse av for eksempel et patent, enn gründerne. Den mest potente kombinasjonen av gründer og investor ligger hvordan disse kompletterer hverandre i et nært samarbeid.- Private finansielt orienterte investorer bør ikke engasjere seg i tidligfasen.

Forslagene om innovasjonsbørs legger opp til at for eksempel Innovasjon Norge skal tilrettelegge og velger ut bedrifter/prosjekter som kan være egnet for fremmedkapitalinvestering. Innovasjon Norge skal altså agere som et meglerhus og gå god for kvalitet, godhet i gründere og selskaper, slik at investorer kan investere startkapital på basis av deres vurderinger. Men denne type inves-teringer er så risikofylt at investorer svært sjelden eller aldri vil investere uten at de selv har satt seg grundig inn i caset og gründerne bak. Innovas-jon Norge eller ikke. I noen tilfeller vil investorer delegere beslutningen til andre miljøer – men da heter det Venture Capital..

Legg det i skuffen: Med unntak av ett mulig tilleggsforslag om å innføre skatteinsentiver til tidligfaseinvestorer, er forslaget om en offentlig støttet Innovasjonsbørs blåøyd og urealistisk. Staten, ved Innovasjon Norge, bør ikke påta seg ansvaret for at private investorer taper spareka-pitalen sin, og gründere ønsker ikke investorer i denne fasen som ikke både er profesjonelle og erfarne i å bygge suksessrike selskaper fra bunnen av.Forslaget om en innovasjonsbørs er et blind-spor.

Borregaard er kåret til landets smarteste bedrift. Oslo-bedriftene OneCo Elektro, Skala Prosessteknikk og Mondelez Inter-national sammen med Akershus-bedriften Allnex Norge var med og konkurrerte med 40 andre norske industribedrifter om smart-prisen.

Vinneren ble utropt på Norsk Industris kon-

feranse onsdag 7. mai. I alt 44 bedrifter

anså seg som smarte nok til å melde seg på

konkurransen, ved å ha innført tiltak for ef-

fektiv ressursutnyttelse og økt produktivi-

tet. Konkurransen er i regi av Norsk Industri

og initiativtaker Siemens.

Poenget med konkurransen er å løfte frem

gode eksempler på bedrifter som bidrar til å

styrke fastlandsøkonomien.

- Det snakkes for lite om å sørge for

smartere bruk av ressurser gjennom å ta i

bruk teknologi og produkter som allerede

er tilgjengelig. Norske industribedrifter bør

i større grad investere i ny teknologi som

kan øke konkurransekraften, og vi må i

større grad synliggjøre mulighetene, sier

Anne Marit Panengstuen, divisjonsdirektør i

Siemens Industry Sector.

En bredt sammensatt jury fra både

næringsliv, media og organisasjoner valgte

vinneren. Prisen ble delt ut under Norsk

Industris Industrikonferanse 7. mai, 2014.

Administrerende direktør Stein Lier-Hansen

i Norsk Industri sier Norge trenger smarte

industribedrifter for å hjelpe resten av

samfunnet til å bli mer produktivt.

- Hele det norske samfunnet må jobbe

smartere, og da er det industrien som må

gå foran, sier Lier-Hansen.

Som den aller smarteste bedriften i landet

får Borregaard-ledelsen med en eksklusiv

tur til den svært smarte BMW-fabrikken i

München.

Borregaard Norgessmarteste bedrift

Anne Marit Panengstuen, Siemens Norge.


Viser vei for bioøkonomienBioVerdi

SLIK KAN BIOØKONOMIEN

BLI DEN NYE OLJEN

ET PROSJEKT SOM FREMMER KONKRETE TILTAK FOR ØKT VEKST I BIONÆRINGENE

- Vi har dessverre til gode å se den sterke oppblomstringen av nytt biobasert næringsliv som vårt utgangspunkt skulle tilsi. Aktørene i biotekintensiv virksomhet i Norge kan ikke la være å ta tak i disse ut-fordringene. Det er dette som er utgangs-punktet for prosjektet BioVerdi.

Slik beskriver utålmodige ledere fra næringsliv, forskning og ak-ademia, i en 72-siders rapport, statusen for bioøkono-mien i Norge. 48 toppledere har sluttet seg til partnerskapet BioVerdi, hvor det slås til lyd for en storoffensiv innenfor bioteknologisk innovasjon og entreprenørskap.

- De ønskede tiltakene er mange, retter seg mot flere ulike områder, og er omfat-tende å implementere. Mange av dem vil det ta tid å realisere, heter det rapporten.

Ny kursMen BioVerdi-partnerne er enige om at det må settes en ny kurs for langsiktig endring for bionæringene i Norge.

- Hvordan skal det biotek-

intensive næringslivet i Norge se ut i 2020? Når alle aktørene deler en felles oppfatning om hvordan man vil ha det, kan vi alle ta mange små steg i samme retning,heter det i rapporten.

Rektor Ole Petter Ottersen ved Universitetet i Oslo er leder i styringsgruppen for BioVerdi. Arbeidet med rapporten har pågått i over to år. Første kon-krete oppfølging av rapporten er å komme i direkte dialog med myndighetene om en samhan-dling for å få satt BioVerdi-rap-portens anbefalinger ut i livet.

- Noen av tiltaksforslagene krever politiske beslutninger om endringer i virkemidler og rammevilkår for aktørene, heter det i rapporten hvor BioVerdi-partnerne erklærer at de sammen vil jobbe for å skape

Faksimile fra BioVerdi-rap-porten: Sjelden eller aldri har et så stort lag av ledere fra akademia, forskning og næringsliv stilt seg bak et felles utspill og oppnåd enighet om felles tiltak.

•Dennyeoljen


-

Viser vei for bioøkonomien

oppmerksomhet og forståelse for problemer og foretrukne løsninger.

Partnerne lover også å gjøre hjemmeleksen: «Mange av tiltaksforslagene råder BioVer-di-aktørene over selv. Vår am-bisjon er at det i kjølvannet av denne rapporten vil etableres et antall prosjekter som vil arbeide videre med de enkelte tiltak-sområdene for å starte arbeidet med å implementere dem.»

Bioøkonomirapporten fore-skriver tiltak innenfor hver av de store sektorene helse, indus-tri, marin sektor og landbruket.

Felles for alle sektorer er følgende tiltak som foreslås i BioVerdi:Partnerne er enige om å danne et nasjonalt bioøkonomisk innovasjonssystem. Sentrene vil være koblet sammen både regionalt, nasjonalt og med internasjonale partnere for å komplettere sitt tilbud til bedriftene. Universitetenes

teknologioverføringskontorer (TTO) og inkubatorer integrerer sin virksomhet i sentrene for å skape optimale forhold for innovasjon og vekst innenfor bioøkonomien.

BioVerdi-partnerne er også enige om at fokuset i utviklin-gen av klyngene må bli sterkere i koblingene mellom akademia og businessutvikling:

• Bevisst satsing på innovas-jon i grenseflatene mellom ulike næringssektorer og kunnskap-sområder.

• Samarbeidet mellom forsk-ningsmiljøer og bedrifter må ha fokus på både forskning og bedriftsutvikling.

BiomyggordningBioVerdi-partnerne mener bioøkonomien må bygges opp med lignende ordninger som oljesektorene har nytt godt av, ved opprettelse av en «bio-mygg-ordning». - Offentlige virkemidler må optimaliseres

slik at de gir større risikoav-lastning og virkelig evner å utløse investeringer fra private investorer, heter det.

Blant tiltakene som foreslås er:• Skatteinsentiver for inves-

teringer i pre-kommersielle forskningsbaserte bedrifter (uavhengig av sektor)

• Innføring av et eget tiltak innenfor Skattefunn der forsk-ningsbaserte tidligfasebedrift-er tilbys en refusjonsramme (skattefradrag) på 35 %

• Avgiftslettelser for oppstartsselskaper (uavhengig av sektor)

• Etablering av «Biomyg-gordningen» en låneinsen-tivordning etter mønster fra Oljemyggordningen

• Stipender til studenter, gründere og selskaper, som utløses automatisk dersom man kvalifiserer seg

• Øke FORNY og BIA ordnin-gene

• Ny pott med «Proof-of-concept»-midler som deles ut av TTOene

• Utvide Innovasjon Norges etablererstøtte med egne mid-ler til teknologiverifisering

• Flere såkornfond med of-fentlig risikoavlastning

Det foreslås også en rekke tiltak for å øke den bioteknolo-giske og bioøkonomiske kom-petansen. Sterkere samarbeid mellom næringsliv, innovas-jonssentra og utdanning er sentralt.

Markedsinnovasjon er også blant nøkkeltiltakene for å skape fremtidens blomstrende bioøkonomi. Her kan øket sam-spill mellom næringsklynger og utdanningsaktører bidra.

Rektor Ole Petter Ottersen (bildet) er leder i styrings-gruppen for BioVerdi. Pro-fessor Øystein Lie, dekan ved NMBU, er prosjektleder. OsloTech er initiativtaker og fasilitator, ved avdelingsdi-rektør Marius Øgaard. Foto: Gorm K. Gaare

Ønsker “mygg-ordning” for å få fart på bioøkono-mien


Jarl Fronth i Aspelin Ramm-selskapet Infill har stor tro på kvadraturens nye rolle i et oppgradert Oslo sentrum.

I 2013 flyttet det tradisjonsrike VVS-butikken Tjersland fra gården som har båret familiens navn siden 2013. I november overtok Infill, som er et datter-selskap av eiendomsutvikler Aspelin Ramm. Når Sparebank-stiftelsen flytter inn sammen med en lang rekke kulturbed-rifter og –institusjoner i mai, er det duket for brå overgang fra servanter og bideter til kor, litteratur og dans.

Den brå overgangen er knapt tilfeldig. Kvadraturen, området mel-lom Bjørvika og Pipervika, har allerede i mange år vært i forvandling fra en litt loslitt, bortgjemt og trafikktung del av Oslo til et område mer preget av variasjon og opplevelse, selv om det foreløpig har foregått svært lite her på kveldstid.

Sparebankstiftelsens kul-turhus, som kalles Sentralen, er bare på gjennomreise.

- Vi kommer til å benytte oss

av 1700 kvadratmeter i Skipper-gata 22, selv om gården er mye større, sier Martin Revheim, som leder Sparebankstiftel-sens arbeid med kulturhuset Sentralen.

Når to år er gått er planen at den gamle bankbygningen i Øvre Slottsgate 3, også den i kvadraturen, skal stå ferdig til å ta imot 350 kulturarbeidere fordelt på 100 virksomheter. Stikkord blir konferanser, konserter, dans, bandrom. Alle leietakere skal være musikk-produsenter. Dette blir med andre ord ikke noe sted for byråkrater og interesseorgan-isasjoner. Revheims mål er at denne gedigne samrøren over sjangergrensene skal gi støt til mange store og små tiltak som huset ikke minst skal vise fram for publikum.

Han gir uttrykk for at det må bli et sted der det er lov og tid til å ta sjanser og prøve ut nye ting.

TellefØgrim

Reparererbyen medkulturen

Martin Revheim leder

Sparebank-stiftelsens

arbeid med kulturhuset

Sentralen - fra mai i Skipper-

gata 22 (foto under).

Fotos:

Sparebank-

stiftelsen

og Infill

- Dette området vil utvikle seg til et av byens travleste og mest spennende områder.

Jarl Fronth, Infill


Hvordan skal kulturprodusentene få råd til lokaler i den ærverdige kvadraturen?- Vi må under halv pris av markedspris for at det skal funke. Differansen dekkes av Sparebankstiftelsen.

Det må den hvis Sentralen skal bli det stiftelsen på sin nettside beskriver som “ et sup-plement til de eksisterende ini-tiativene ..... et sjangerblindt og tverrsektorielt samlingspunkt, med gode tilrettelagte arbeids-forhold for kulturprodusenter og samfunnsinnovatører”.

UtviklerambisjonerEiendomsutviklerne som har engasjert seg i det samme strøket har ikke mindre ambis-joner.

- Vi har til hensikt å skape en destinasjon i kvadraturen, nær Oslo S, og alle de offen-tlige byggene i Bjørvika som Operaen, Deichmanske Bib-

liotek og Lambda. Vi tror dette området blir meget folksomt, og et attraktivt byrom når de offentlige bygninger er ferdig-stilt og planlagt infrastruktur er på plass. Vi har tro på å skape en flerbruksdestinasjon med boliger, kontorer, servering og annen næring på bakkeplan. Like i nærheten av våre eien-dommer utvikles det to hoteller med ca. 300 hotellrom, sier Jarl Fronth som leder Infill AS.

I perioden Sparebankstif-telsen skal leie Skippergata 22 skal Fronth jobbe med den gamle Tjersland-gårdens fre-mtid i tillegg til annen eiendom som Infill er i ferd med å kjøpe i nabolaget. Da ligger det an til at Infill anvender metoden de har døpt ”Byreparasjon”. Fronth peker på at Skippergata er planlagt som hovedsykkelvei til Vippetangen, og at Prinsensgate etter hvert blir dobbel trikke-gate stengt for biltrafikk slik at

trikk og gående vil dominere.- Området mellom Karl Johan

og Prinsensgate vil bli et viktig handelsområde. Prinsensgate vil som forlengelsen av Dron-ning Eufemiasgate bli en viktig kobling mellom Bjørvika og Pipervika. Jeg tror dette områ-det vil utvikle seg til å bli et av byens travleste og mest spen-nende områder, sier Fronth.

Flere boliger og en oppgrade-ring av gater og plassrom skal i følge kommunens ambisjoner endre området til en levende bydel med liv og røre hele døgnet.

Kvadraturen er et av Oslos få virkelige urbane områder og bærer av byhistorie flere århun-drer tilbake i tid. De neste årene vil vise om byen klarer å puste liv i området.

Slik kanOslo blifinans-metropolBI-professor Torger Reve

(bildet) og hans forskerteam

gir følgende anbefalinger for

å gjøre Oslo til internasjonalt

finanssenter:

1. Stimulere nordmenn til å

plassere en større andel av

inntekter og formue i inves-

teringsfond. Nordmenn anser

eiendom i form av bolig som

det alternativet som gir best

avkastning i forhold til risiko.

Den norske pensjonsreformen

vil bidra til at bransjen får økt

sin forvaltningskapital. I tillegg

kan det være mulig å innføre

skattereformer som stimulerer

til sparing gjennom invester-

ingsfond.

2. Statens pensjonsfond utland

kan bruke sin posisjon til å sikre

at utenlandske forvaltere av

fondets kapital etablerer eget

kontor i Oslo. Det vil kunne

bidra til at flere utenlandske

aktører integreres i det lokale

forretningslivet. Dette vil gjøre

det mulig for dem å selge

sine tjenester på det norske

markedet, men også gjøre det

mulig å tilby internasjonale

klienter produkter og tjenester

fra Norge. Dette vil også kunne

stimulere konkurransen I det

norske finansmarkedet.

3. Dele opp Statens pensjons-

fond utland i mindre fond. Det

vil fremme konkurranse mellom

nye statlige vekstfond som in-

vesterer i utenlandske marked-

er. Norske fond bør i større grad

bruke sin kjernekompetanse

innen norske næringer, og øvrig

nisjekompetanse i internasjo-

nale investeringer.


Når nye hårete mål med kongekrabber

Kongekrabbe-gründer Svein Ruud er et eksempel til inspirasjon for resten av norsk næringsliv. Det mener Forskningsrådets administrerende direktør Arvid Hallén.

Norway King Crab har ved hjelp av dristighet og forsk-ningsinnsats utviklet et inter-nasjonalt marked for levende kongekrabbe.

- Det vanskelige med forskning er at det er usikkert og en ser det ikke direkte på bunnlinjen. Men det er et faktum at vi i fjor leverte 100 tonn levende kongekrab-be med en dødelighet på under fem prosent. Hittil

i år er dødeligheten nede på 2,17 prosent. Det hadde aldri vært mulig uten innsatsen fra forskerne mine, sier Svein Ruud til Oslo Business Memo.

Fra outsider til high-endKongekrabbe var en outsider i norsk sjømatproduksjon. Nå konkurrerer kongekrabben med russisk kaviar, ifølge Ruud. Han har 30 års fartstid i norsk sjømatnæring, helt fra han solgte saltsild i tønner til det sovjetiske markedet hvor behovet var fett, protein og salt til en lav pris.

InspirasjonsdagDa Arvid Hallén ønsket vel-kommen til inspirasjonsdag på Det Norsk Teatret tirsdag 8.

april 2014, var Svein Ruud på møter med forretningsforbind-elser i Kina. Hallén trakk frem kongekrabbegründeren i sin innledning.

Spørsmålet er om norsk næringsliv har det som skal til for å møte den skjerpede globale konkurransen.

- Vi ønsker også å vise at for å lykkes med målene er det viktig at bedrifter og forskningsmil-jøer samarbeider, sier Hallén.

Når målene er hårete, og prosjektene er usikre, skal også Forskningsrådet være en partner som avlaster noe av risikoen. Når en går inn i nye markeder med nye produkter er en aldri garantert suksess, understreker Forskningsrådets administrerende direktør.

Arvid Hallén

Mari Sundli Tveit

Satsing på kongekrabbe er et eksempel på hvordan komfort-sonen kan utfordres med hell. Daglig leder og gründer Svein Ruud i Norway King Crab AS er eksempel på dette.Foto: Norway King Crab AS

og Øyvind Elvsborg

Tekst: MAGNE OTTERDAL

Follo, med syv kommuner og 150 000 innbyggere, er blant Oslore-

gionens sterkeste vekstområder. Det er derfor ikke uten grunn at

Follorådets næringskonferanse 2014 har tittelen «Vekst».

Næringsminister Monica Mæland og DNB-sjef Runde Bjerke er

blant innlederne, og bidrar med keynotes om betydningen av kompe-

tent kapital i den regionale næringsutviklingen.

Den årlige Næringskonferansen i Follo har i seg selv blitt en av

Osloregionens viktigste møteplasser, i en konferansesesong hvor

konkurransen om både foredragsholdere og publikum er beinhard.

Mari Sundli Tveit, rektor ved Follos akademiske hjørenstein

Norges miljø og biovitenskapelige universitet, er også blant inn-

lederne på Rosenholm Campus Konferansesenter. NMBU tar mål

av seg å være en motor i Follos næringsutvikling

I et intervju med Oslo Business Memo i februar 2014 uttaler

Sundli Tveit at NMBU skal være en ledende innovasjonsaktør

innenfor bærekraftig bioøkonomi.

Nøkkelordet for næringslivet i Follo: Vekst!

local and global innovation, trends and markets

Looking for startups

– My advice is: Start a compa-ny and sell it to Schlumberger, said professor Torger Reve , Norwegian Business School BI, when he performed his keynote speech at the Subsea Valley Conference 2014.

Professor Reve, from the conference scene, referred to his dialogue with Schlumberg-er’s Executive VP Techlogogy, Ashok Belani. Schlumberger purchases in average one com-pany per year in Norway. Two of Reve’s professor collegues sold their software company to Schlumberger just befor Christ-mas in 2012.

Reports in Norwegian media

The big players in the offshore oil & gas sector rush to become more innovative through mergers and aquistions. Again, this is a window of opportunity for entrepreneurs with substantial, innovative ideas.

half a year later, in 2013, re-vealed that Charles Stabell (70) and Richard Sinding-Larsen (72) , both professors at NTNU, sold their oil & gas ict-company Geoknowledge to Schlumberg-er for around USD 20 million. There are numerous similar success exits for startup ente-preneurs in the offshore oil & gas sector through the years.

There will be more of the same in the near future: Other giants, like GE Oil&Gas, con-firmed at the Subsea Valley Conference that M&A-activity will increase to meet the need for cost saving innovations.

For Norwegian oil & gas sector startup entrepreneurs, companies like GE and Schlum-berger, are the “rich uncles In America”. The native Nor-wegian giant Statoil runs its “Innovation to innovation” web portal extending an invitation even to the general public to contribute good, creative solu-

Eva Kristensen, GE Oil & Gas: We want more entrepreneurs who startup companies that we can buy.

Photo: Gorm K. Gaare

Professor TorgerReve’s advice: - Start at com-pany and sell it!

Photo: Gorm K. Gaare


The giant looking for new innovators

tions to specific problems.Eva Kristensen, managing director, GE Oil & Gas Nordic, in her keynote speech urged in-novators to come forward with new ideas.- We want more entrepreneurs who startup companies that we can buy, Kristensen said. For GE Oil & Gas the subsea sector is the fastest growing part of the company. And the global giant is an innovation universe, investing USD 5,4 billions in R&D, employing more than 37 000 in R&D and 2 600 scientists on the payroll.

Kristensen pointed at three

trends in the Norwegian part of GE Oil & Gas: Local business driven by closeness to local customers and niche strengths, subsea is a global business driving global business models and thirdly: Innovation is a key driver.

Warning signal-A strong warning signal now

is the falling productivity in the supplier industry, says pro-fessor Reve. At the same time the “Norwegian model”, with its flat and less bureaucratic organizations, will be com-petitive contrary to Asian and American systems, professor Reve believes. Norway is still an attractive location for the international offshore industry, he concludes.

Build knowlege commonsAccording to professor Torger

Reve the the NCE projects, technological innovation and excellent enegineeers are what makes Norway so attractive. The clusters, like Subsea Valley, are ideal environments for startup projects that subse-

Schlumberger CEO Paal Kibsgaard getting impact of the transformation programs. Photo: Magne Otterdal

Paal Kibsgaard, CEO at Schlumberger, confirms the oilservices giant’s M&A-strategy. In february 2014 he was keynote speaker at Oslo Energy Forum and gave

interviews to Norwegian business media.

Kibsgaards ambition is to continously transform the oil services giant to

beeing the most innovative and competitive player in the oil & gas sector.

In keynote speeches, latest at the Howard Weil Energy Conference in

March 24, 2014, Kibsgaard emphasize the search for innovative and

smart companies to buy.

Kibsgaard, a Norwegian, see an impact of the four main transforma-

tion programs that Schlumberger implements: Technology innovation,

integration, reliability and efficiency. Schlumberger has invested more

than USD350 millions in the programs that started between three and six

years ago.

He looks to other industries for inspiration; rewriting the research and

engineering operating system, using the latest best practises from other

industries such as automotive and aerospace.

Employing a growing workforce of 123,000 people representing

over 140 nationalities in more than 85 countries, Schlumberger has a

constant hunger of new, young talents from the universities as well as

innovative comapanies.

The Oslo area is absolutely one of the places where Schlumberger is

looking for M&A opportunities and new talents. Despite the infamous

Norwegian high cost level, there might well be added new employees to

the 4 700 schlumbergerians based in Norway.

In terms of new technology and innovation, Norway is a market

Schlumberger follow closely. According to Kibsgaard, Schlumberger has

have a broad capability in terms of identifying the right targets, timely

closing of transactions, and seamlessly integrating the new companies

into Schlumberger. The range of Schlumberger M&A activity spans from

complete mega-acquisitions such as Smith International, conversion of

minority interests to full ownership such as the pending Saxon Energy

Services transaction, partnering through joint ventures such as OneSub-

sea, compiling numerous smaller targets in new spaces such as Rod Lift

in North America Land, acquisition of disruptive technology companies

such as NovaDrill, and smaller investments in start-up companies such as

Liquid Robotics.

quently are attractive for the big global corporations to purchase.

-The long term challenge is to build the offshore commons stronger, says Reve. He points at Lundin Petroleum’s Chief Geologist, Hans Christen Røn-nevik. Mr. Rønnevik had a long career at Statoil and Saga.

- Hans Christen Rønnevik is my hero, he is the best exam-ple of the Norwegian offshore knowledge commons, discover-ing the oil field Johan Sverdrup in 2012, said professer Reve. Referring to the Subsea Valley role model project, Reve said: Mr Rønnevik is the No 1 role model in the Norwegian oil & gas sector.

Norwegian oil & gas industry long term future depends on the extent to wich the industry can create a strong offshore knowledge commons that can make the industry independent from the Norwegian Continen-tal Shelf.

Note: Oslo Business Memo producedphotos & articles in collaboration with

Subsea Valley Conference 2014.

- The long term challenge is to build the know-ledge commons stronger.

Read more:

http//:www.subseavalley.com


Oslo Business Memo: What is the purpose of Subsea Valley?Preben Strøm: - Together with our 220+ member companies we develop a global knowledge hub for the subsea industry, with world leading com-petence, innovation and development. OBM: What is the innovation drivers for the subsea sector at the moment?PS: Costs and competiveness are pushing inno-vation forward. There is always a need for new ideas and exchange of competence. The synergies between the subesea and the aerospace/space industry is a good example. In Subsea Valley we can improve our competiveness by learning from these industries, and that is also why we are focusing on tech-transfer possibilities during our conference in april.

OBM: - Can you mention some challenges for compa-nies in Subsea Valley?PS: - Keeping and continously developing our knowledge base will always be a big challenge. Knowledge and competence in general will, in the years to come, be the drivers for the develop-ment of our economy and global competitiveness.

OBM: Where do you see the biggest innovation oppor-tunities in the subsea sector?PS: As mentioned, the tech-transfer opportuni-ties across industries will be an important factor. We have recently engaged in closer relationship with the Aerospace Valley Cluster in the Mi-di-Pyrenees & Aquitaine regions, consisting of 1 600 companies and establishments in the field of aeronautics, space and embedded systems. But also, a national focus and effort within R&D, both in the industry and through research institutions, will be important to drive innovation.

OBM: How do you plan to secure the supply of world class compentence in the Subsea Valley area?PS: We are discussing with several educational institutions in our region about how to develop higher education offerings and how we shall attract future students to the region, especially with emphasis on subsea technology. In order to continue to deliver world class products and ser-vices, we have to obtain world class knowledge and compentence.

OBM: How do cost saving programmes in the oil sector affect the subsea companies?PS: - This is part of the reality for our members. We have to adjust and think even smarter. Cost savings affect many of the companies in the clus-ter now, we see some postponements of projects and a slowing down in new recruitment. At the same time, business is good. New contracts are being awarded at a regular basis to our members, but there is a much stronger focus on costs and efficiency.

OBM: As the fastest growing cluster in Eastern Nor-way, what is your goal in terms of members?PS: We have a solid base of members today, and we get in average 1-2 new members every week. It`s important for us to communicate to our new members that value in the cluster is created through engagement and to actively participate in our different offerings. We have Arena status from Innovation Norway, and the Arena Pro-gramme promotes innovation through collabo-ration between businesses, knowledge and R&D institutions, and the public sector.

Note: Oslo Business Memo producedphotos & articles in collaboration with

Subsea Valley Conference 2014.

Q&A

Preben StrømCEO, Subsea Valley

Subsea Valley - stretching from Oslo to Notodden consists of a rap-idly growing cluster of companies with a combined market share of 70 percent of the global subsea

market. Preben Strøm heads the cluster with HQ at busy Asker

Railway Station.

The World Leading ValleyThe Subsea Valley cover 70 percent of the world subsea market. Picture: FMC /Wikimedia Commons


OSLO/BERLINNorwegian energy entrepre-neurs have an important place in the nations industrial indus-try. 100 years ago hydropower revolutionized the country’s industry and 50 years ago the first steps were taken in what was to become an oil and gas fairytale.

Now the third energy revo-lution is on its way. Experience from developing hydropower from the mountain lakes and rivers and oil and gas from un-derneatht the sea shelf is now merged into new technology - developing energy projects under the most extreme con-ditions.

Supportive governementNorwegian Minister of Petro-leum and Energy, Tord Lien, is happy to see knowledge and ideas flowing between the two

major energy businesses of the country.

- We support the develop-ment of exchanging knowledge between the hydro power and the oil & gas industry. How-ever, the initiative must come from the business community itself. We can only make sure the companies have the best possible conditions to develop their businesses, Tord Lien said during the annual Conference of Energy Norway. The non-profit industry organization rep-resents about 270 companies involved in the production, distribution and trading of elec-tricity in Norway.

Hunting high and lowThe most likely future partners for the traditional electricity businesses are to be found in the young and emerging subsea cluster around Oslo - con-centrated between towns of Kongsberg and Drammen and Oslo. This cluster has more than 230 member companies and a total turnover of 111 billion NOK (2012), of which 57 billion is in and from Norway. The com-panies have a total of 57,000

employees - half of them in Eastern Norway.

During this year’s Subsea Valley Conference there will even be a delegation of 15-20 technology companies from the European space cluster from Aerospace Valley i Toulouse. The extreme conditions in deep ocean drilling have similarities to conditions in space.pasted-Graphic.png

Agnes Paillard is one of the most prominent business wom-en in France and Chairman of the Aerospace Valley, as well as Vice President of Research and Technology in EADS. She will attend the conference.

Cleantech capitalEarlier this spring, Richard Youngman , Europe & Asia Director at Cleantech Group, visited Oslo to take a closer view on some of the companies.

- There are a lot of strong companies here and the most interesting are the links across different technologies. As I understand the situation some of the entrepreneurs in Norway lack risk capital. That´s why we feel welcome here, says Richard Youngman .

Cleantech Group is a group over more than 22,000 cleantech companies world-wide. In 2013 they accounted for investment contracts with a value of seven billion U.S. dollars. The company has over 5,000 investors from around the world and includes everything from start ups to large energy groups such as E.ON and BP.

In May, the annual Cleantech Forum Europe take place in Stockholm and therefore investors are now focusing on additional opportunities in Scandinavia.

Although Norwegian entre-preneurs might not find the market for their ideas at home, they may be in demand else-where. Norway has abundant natural resources and interest-ing solutions that may be more interesting in countries Turkey, China, Canada and Russia, Youngman said.

The green gold rush

Although Norway is awash with oil, gas and hydropower, new and old gre-en solutions can be attractive in other markets - even in outer space.

DagYngland

Norwegian Minister of Petroleum and Energy, Tord Lien in Berlin.

Photo: DagYngland


The researcher collegues Unni Grimholt (UiO) and Helena Hauge (NVI) has developed a fish vaccine principle on the Norwegian plattform of Vac-cibody, developing a targeted vaccine based on the fish dna analysis.

We are thrilled to receive the Innovation Award. It provides us with added strength and determination to continue, and shows a shared belief in the projects potential, the two winners says in a comment.

The collaborators reiceved NOK 100 000 in prize money for the innovation case, assessed by the jury on the following main criteria:

1 Value potential for industry2 Probability of successful com-mercialization3 Innovation Level

- Viral diseases are one of the main challenges for the aquaculture industry , and it is a need for effective vaccines against many diseases, says Merete Bjørgan Schrøder, the jury chair.To develop effective

A new fish vaccine principle, developed at the Nor-wegian National Veterinary Institute and University of Oslo, received the Innovation Award at the Mari-ne Innovation Day 2014 in Bergen.

vaccines is time consuming and is based on extensive research.

Increased efficiency- The winner of this year’s Ma-rine Innovation Award won for this vaccine principle that can provide increased efficiency, reduced doses and less need for so-called adjuvant. The targeted vaccine platform is also flexible in terms of disease and species, says Bjørgan Schrøder.

The winner is chosen from a list innovative cases presented on the Marine Innovation Day 2014 in Bergen, Tuesday March 4th. According to Bjørgan Schrøder the cases under review covered a wide range in both fisheries and aquaculture, both technology and biology. There was also a span from al-most “idea stage” to the closest commercial solutions.

Winner potential- There were several potential winners among the cases this year. To consider all these good solutions against each other is a demanding exercise, Merete Bjørgan Schrøder says. She is Research Director Fish Helath/Seafood & Human Health at Norwegian Seafood Research Fund, FHF.

Among the cases exposed at the Marine Innovation Day, 10 cases where presented live

for the conference audience in Bergen.

Professor Øystein Lie, Dean at the Norwegian Universi-ty of Life Sciences, manager at MarLife and organizer of Marin Innovation Day, says the innovative cases are at the core of both the conference an the MarLife nework of innovative marine players. www.bluefrontiermagazine.com

Prize winner targets fish disease

Unni Grim-holt, Univer-sity of Oslo, received the check of NOK 100 000 for developing a targeted fish vaccine at the Marine Inno-vation Day in Bergen.

Photo: Gorm K.

Gaare.

Prize winner, researcher Helena Hauge, Norwegian Na-

tional Veterinary Institute.

The capital of “oceanic

Norway”, Oslo, aims at

pushing marine invest-

ment and innovation

rates: The marine innovation

network MarLife opens its new

business center. The marine

innovation business consists of

two major driving forces, that

is challenge and inno-vation

climate. We are dealing with

the biggest challenges of man-

kind, feeding the world, which

again urges us to develop new

ways of making food. The blue

part representing the largest

potential, At the same time we

need to optimize the innovation

climate, fostering cross talk

between stake holders, says

professor Øystein Lie, MarLife

manager.

#marlife


Rødseth is “scouting” the world for new marine innovations. He is also one of more than 50 partners in the Norwegian Bio-Verdi project, where the bulk of the nation’s academic institu-tions and companies from the four major industry sectors, marine, agriculture, health and industry are represented. The project, to be presented at a conference on May 20th 2014, deals with the challenge to create a common basis for a Norwegian bio-economic upsurge, not least to meet declining revenues from the oil industry .

- In the bioeconomy we need more established, robust and viable companies that can de-velop and adopt new technolo-gies. Startups with poor fund-ing that can not afford to make

mistakes in the initial phase, does not have as many chances, says Odd Magne Rødseth in an interview with Blue Frontier Magazine.

He believes Norway is struggling with a fundamental problem, lack of ”competent” risk capital and lack of a culture of willingness and patience to develop new business. Too often business with a potential of success are prematurely sold to international corporations before they are fully developed.

- Norwegian knowledge based businesses are sold as semi-finished products, says Rødseth . A long list of busi-nesses based on Norwegian research is untimely acquired by international ”big pharma” companies. The BioVerdi project points out that the big pharma companies now have curbed this type of investment and acquisitions in recent years, and the Norwegian bio-economic entrepreneurial projects must be operated up to a greater ex-tent on its own keel. It is seen as

a great opportunity to build the bioeconomy in the Norwegian context. The desire of the play-ers in the life science business is to develop projects with similar conditions as “oljemyggene” in the North Sea, where the tax bills are postponed in the devel-opment face.

Pull forceAs such, the salmon industry has been a force on technology, according to Rødseth, thanks to the fact that it’s a prosperous industry. There is an established value chain that has the desire, willingness, and not least the means to develop new tech-nology.

- Thanks to the pull forces from the salmon value chain, we have been able to develop new and innovative breed-ing technology that has been commercialized in the salmon industry , says the EW Group director who is still close to Aqua Gen, as the company’s chairman .

Rødseth has brought new

- Lack ofcapital,willing-ness andpatienceToo often business with a potential of success are prematurely sold to international corporations before they are fully developed, says Odd Magne Rødseth, director for aquaculture in EW Group.

Magne Otterdal

Gorm K. Gaare


experience as the business develops and establishes in the German group. He believes that Norwegians can learn from the German technology environ-ment to become more “long term”. In Norway there are very few investors and entrepre-neurs willing to join the long travel until one stands with the physical, ready-for-market, product in hand.

- I have seen many innova-tive technology projects being developed in the Norwegian genetics and pharmaceuticals, where relatively small tech-nological breakthroughs have created some extra value - and then the Norwegians typically are out to secure a small profit. Investors and entrepreneurs are not risk-averse enough to drive projects through to a finished product than can grow into full bloom in the market, says Rødseth.

Aqua Gene is an example of this trend. The BioVerdi project can help to reverse this. Rødseth is betting that Norway

will offer a number of success stories in the years to come. Although Rødseth himself did not become an entrepreneur on his own risk, he is now developing his job in the EW Group as a “scout” in marine bio-economic innovation. He is in the process of building up the marine portfolio, where Aqua Gen is a cornerstone .

- For me shareholdings are not the driving force. The EW Group takes good care of me. Having the ability and financial strength to follow the develop-ment and commersialization from idea to market is a dream situation for me. It gives a real kick, says Rødseth .

This interview takes place at the sushi bar Yam Yam right over the airport train terminal at Oslo S a winter Friday before Rødseth heads home to a family weekend in Trondheim. The following Monday: A ten days round trip to the Far East estab-lishing bio-economic contacts with global players.

- We want to transfer and

further develop our technolo-gy to other markets and value chains in aquaculture, such as tilapia and shrimp farming in Asia.

According to Rødseth the development of the salmon industry points the direction, when it comes to finding other applications of the technology the way our salmon industry has done.

- To produce food to ten billion people by 2050 will not be possible unless we intensify production in a sustainable manner. It must be deve-loped production systems that requires less input for more output, Rødseth says.

Algae and feedOdd Magne Rødseth points out that it’s not just talk about food for humans. But there is also talk about how farmed fish are fed. Using fish from South America as feed for salmon in Norwegian fish farming is un-sustainable and provides a lousy CO2 footprint.

- It’s a bad idea to feed fish with fish. We need to find al-ternative feed ingredients. Feed based on algae are the closest to being an option, says Rødseth .

He points out that algae cultivation, if one finds an energy economical solution, is providing a direct access to non-contaminated omega -3 . Algae cultivation requires a lot of heat and light, and is not yet economical energy in Norway . However, news of positive results of algae growing in the Sahara Forest Project is intriguing. Algae Cultivation in the warm areas of the globe can be an option.

Chasing of new feed ingre-dients together with environ-mental footprint and the sur-vival rate for fish are the three main challenges in the farming industry.

- This must be the a challenge for the most innovative compa-nies in the industry to find via-ble solutions. But we need new tools. What we have in today’s toolbox is not good enough. Our role in this business is to be a pulling force, to find and apply new knowledge to solve the challenges.

Read more:www.bluefrontiermagazine.com

Odd Magne Rødseth at the Marine

Innovation Day 2014 I Bergen.

Investors and entrepre-neurs are not risk-averse enough to drive projects through

Odd Magne Rødseth


Coffee DiplomatiqueDag

YnglandThe Norwegian coffee entrepreneur Kristian Moldskred has opened “Oslo Coffee Shop Embassies” in the Nordic embassy building in Berlin.

BERLIN: Oslo generally ends up at the top of the list as the capital with the world’s most expensive beer. But for the new entrepreneurial generation is coffee just as important. It is relatively cheap and good in Oslo - and often with refills.

- Oslo has a reputation as a good coffee town. Here in Berlin I often get questions from people who want to buy special coffees from roasters like Tim Wendelboe, Kaffa or Supreme ROASTWORKS, says coffee en-trepreneur Kristian Moldskred.

Moldskred has recently helped to launch several coffee shops in Berlin and says it is a particularly good market for good filter coffee in the city’s creative entrepreneurial envi-ronment. Coffee is the main fuel for creatives. The market for special mixtures and distilleries has encreased significantly.

- Several of those who work with us are creative profession-als, says Moldskred.

Coffee, art and cultureIn the Nordic embassy building several hundred visitors arrives daily. The coffee shop is located on the floor where the Nordic countries set up exhibitions, concerts and receptions.

- The initiative to locate the coffee shop came from the Icelandic Embassy, but all the Nordic countries is ex-

cited by the idea. The Nordic countries are on the top in the world when it comes to coffee consumption. Then, what fits better than a coffee shop here, says Moldskred.

The coffee entrepreneur has traveled the world in search of good coffee. He ended up in the entrepreneurial city of Berlin. He cooperates with Norwegian interests. Innovation Norway engaged recently Oslo Coffee Shop as a supplier to the Nordic stand at the International Tour-ismusbörse (ITB) in March 2014. - The tourists may not come to Oslo for the coffee alone, but for real coffee fans it could be a factor in deciding the travel destination, says Moldskred.

“Oslo Coffee Shop Embas-sies” is the new shot from the coffee entrepre-neur Kristian Moldskred, an ambassa-dor for coffee tourism to Oslo.Photo: Dag Yngland


Coffee Diplomatique


- Every time I go out with my recording equipment I find new sounds and get new knowledge of the world around me. Men-tioning one specific finding as the most interesting is impos-sible, but I will never forget the early morning near the town of Stavern when I first heard the sound a snail by the sea shore makes, says Winderen.

If you listen closely to her recordings you might spot it. But to record it in nature you have to get up very early in the morning, before other humans start making noises by for instance starting a boat engine, and you have to get hold of extremely sensitive sound equipment like the one the Norwegian sound artist travels the globe with.

Marine artWhen Oslo Business Memo

She grew up by the shore of Norway’s largest lake at a time when it was su-ffocating from algae growth. Twenty years of listening to the sea has made Jana Winderen a sound artist of global esteem.

reaches her she is at Reykjavik lecturing students at the Ice-landic Art Academy about her work. The day before she took them to a marine biological research station to show how she works.

- I go well with marine biologists. After all I had almost completed my education in marine biology when I jumped ship and chose art in the 1980s. As a trained artist she soon stopped making concrete pieces of art and instead chose to work inside the more abstract and intangible world of sound. What was then more natural than to examine a world that we normally do not associate with sound, the world of fishes, water, crabs and shrimp?

Don’t explain- I am an artist and not a re-searcher. But I understand how researchers work and from time to time I can contribute also to their work, says the artist that lately has had installations exhibited at amongst others The Museum of Modern Art and The Guggenheim Museum in New York City.- Experts on the sound of fishes most often base their observa-tions on how a certain sound is

- What was there more natural than to examine the world (...) of fishes water, crabs and shrimp?

The Subsea Soundof Music

Jana Winderen, sound artist.

Jana Winderen at work in Greenland. Photo: Jula Barclay

At work in Seoul. Photo:

Jiyeon KimTellefØgrim


displayed on a screen. They lose some information by not listen-ing to the best sound record-ings. My high quality record-ings have been a contribution to some researches work.

Winderen´s works are performed at concerts, instal-lations, and are released as albums. Fundamental to all she does is a strong engagement for the environment.

No propaganda, plenty of engage-ment- I do not want to propagate a view or to explain too much, but sometimes I can get very upset. Like I did when I tried to record sounds at a reef in Scotland only to hear a shriek-ing, loud, metallic sound in my headset. The guide explained that the sound was produced under water to scare seals away from the salmon farms near by. The problem was however that the seal is accustomed to the sound to such a degree that is has no effect. Its only effect is that when the farmers use the alarm they can claim that they have done enough to try to scare the seals in this humane way. Since it does not work they are allowed to shoot seals, which I was told they do quite

indiscriminately in stead ofus-ing extra nets to keep the seals away. All this to keep the price of salmon low. Personally I think salmon should cost more.

Cod speakThe sound universe Winderen has discovered is largely un-known to most of us. She is cer-tain that it will give her enough artistic material for a whole life as a sound artist. The sound a cod makes is becoming known to many people through her work. But what is that cracking sound any scuba diver can hear under water?

- I have heard several expla-nations. One is that it produces by a certain type of shrimp. But I have recorded the sound much further north than where this shrimp lives. I think it might be the result of sound from many different animals going about their daily underwater activi-ties, but I do not know. Yet.

Her interest in the sound at reefs has brought her to oceans outside countries like the UK, Panama and Norway. Her dream is now to go to Asia to explore and record similar biotopes there.

http://www.bluefrontiermagazine.com

Blue Frontier Magazine covers global biomarine challenges and innovations.

The high quality Blue Frontier Magazine is published with an international paper/pdf circulation to marine sector VIP’s, companies, research institutions.

The Magazine pdf is distributed globally, promoted through our newsletter, biomarine business networks and social media.

• 1/1 Page - 190x287 mm • 1/2 Page - 190x143,5 mm• 1/4 Page - 93x143,5 mm• 1/10 Page - 93x30 mm

Get in touch with Sales Excecutive Finn Eirik Larsen to agree on terms for your placement in Blue Frontier Magazine.

CONTACT: [email protected] tel +47 900 90 159

Be visible inBlue FrontierMagazine!


hvorfor ble kåre valebrokk en historisk medieleder, det flere har kalt en medie-legende? Boken Valebrokks metode går bak mytene og anekdotene om en av Norges mest bemerkelsesverdige ledere og virksomhetsbyggere og beskriver en person helt utenom det vanlige.

VALEBROKKSMETODEEt hjerte av gull, en neve av stål

trond vernegg • magne otterdal

Starter Startup (Mon)DayOslo kommunes næ-ringsselskap Oslo Bu-siness Region AS skal være aktiv pådriver for å få flere utenlandske startups i Oslo, og vil ha oppstartsmøter hver første mandag i måne-den.

Som nytt næringsselskap etter sammenslåingen av Oslo Teknopol og kommunens servicekontor for næringslivet, satser Oslo Business Region AS på å fremme utenlandske oppstartere.

De etableringsivrige flokker seg rundt det nye næringssel-skapet. Ifølge en melding fra Oslo Business Region er et ar-rangement som holdes mandag 5. mai i Oslo International Hub blitt fulltegnet i løpet av noen få timer etter at det ble kjent.

- Tilbud om hjelp til etabler-ing av bedrifter for internas-jonale aktører er et viktig

virkemiddel og signal i arbeidet med å rekruttere talenter fra hele verden, sier Hallstein Bjercke, byråd for kultur og næring.

Bak Oslo International Hub står PR-mannen og gründeren Jørn Lein-Mathisen. Initiativet er et nytt tilskudd til Oslos etter-hvert mange kontorfellesskap for gründere i ulike sektorer. Lein-Mathisens konsept er vink-let på internasjonale gründere som ønsker å satse fra Oslo.

Oslo Business Region legger sin først StartUp Day til Oslo International Hub, hvor kontor-

fellesskapet i Dronning Mauds gate 11 har fått tett oppunder 30 leietagere.

- Målet er å være involvert i 50 startups innen Oslo Inno-vation Week i oktober, og 100 startups innen utgangen av 2014, heter det i en melding fra Oslo Business Region.

I en offensiv overfor det internasjonale gründermil-jøet har Oslo Business Region med seg Skatt Øst, Innovasjon Norge og Oslo Ventures.

First mondayIfølge daglig leder Fredrik Winther i Oslo Business Region vil StartUp Day arrangeres den første mandagen hver måned på ulike steder i Oslo. Den første etablererdagen på norsk blir i StartUp Lab.

- Vi ønsker å stimulere og støtte oppstartmiljøene til å komme raskere ut av startgro-pen og vokse både lokalt og internasjonalt, sier Winther.

Jørn Lein-Mathisen (over t.h.) starter Oslo International Hub. Her fra et møte i Oslo Interna-tional Club. Stortingspresident Olemic Thommessen (t.v.) Foto: Magne Otterdal

Fredrik Winther med StartUp Day.Foto: Gorm

K. Gaare


Dansk digital-gaselle til Oslo

Etter fem år som ga-sellebedrift i Danmark, tar webutviklerfirmaet Peytz & Co. spranget til Norge. Pressemannen og mediegründeren Geir Terje Ruud leder opp-starten med kontor i Oslo sentrum.

Utviklerselskapet går inn på det norske markedet for open source webutvikling. Peytz er ifølge direktør Geir Terje Ruud spesialisert på innholdsstyr-ingsløsninger (CMS) i Drupal og WordPress.

- Vi har bred erfaring fra å bygge løsninger med nyhets-brev og med å hjelpe bedrifter til å bruke analyseverktøyet Google Analytics smartere og med mer effekt, sier Ruud til Oslo Business Memo.

Store kunderI Danmark er alle de store mediehusene, som Danmarks

Radio, TV2 og de største avisene på kundelisten, ved siden av fagforeninger, store industrisel-skap og noen hundre andre ak-tører. Det italienske fotballfor-bundet er også kunde hos Peytz i Danmark. I Norge er Bonniers magasiner sterk referansekunde allerede før oppstart.

- Mer og mer utvikling går i retning open source, så man kan dra nytte av arbeid gjort i samarbeid med aktører i mange land, og uten de tunge lisenskostnader som det er på andre løsninger, sier Ruud, som sammen med salgssjef San-na Skepp skal bygge opp den

norske avdelingen med kontor i sentrum av Oslo.

Stort i DanamrkI Norge er det relativt liten kompetanse på Drupal, og langt mer på WordPress. Det er en del små Drupal-aktører, og en en-kelt aktør i Trondheim (nyme-dia.no) som er en stor spiller. I Danmark er det stort og mange som utvikler i Drupal.

- Mitt intrykk er at timingen er helt riktig. Det er et godt tid-punkt å komme inn i markedet med open source-kompetanse. Nå blir oppgaven å finne folk vi kan ansette i Oslo. Det er kamp

om dyktige folk både her og i Danmark, og også i Moldova hvor vi har 15 utviklere.

Bok om mediegründereGeir Terje Ruud fortsetter også sitt eget konsulentselskap Ruud & company, som hoved-saklig jobber med rådgivning for medieselskap. Ruud, som var med på oppstarten av VG-nett og med flere år som sjef for danske Extrabladet.dk, utgir denne våren book om mediegründere - fra gutta på skauen til Silicon Valley.

Salgssjef San-na Skepp og direktør Geir Terje Ruud i Peytz & co. etablerer kontor i Oslo.

-Terskelen for å skape brukervennlige visuelle historier

har aldri vært lavere enn nå, konstaterer forfatter Ståle

de Lange Kofoed (bildet) som har begått en praktisk

håndbok i digital historiefortelling utgitt på Cappelen

Damm/ IJ-forlaget. Kofoed ønsker å hjelpe folk fra å

utrykke seg bare i tekst og bilder til å ta i bruk nettverk-

tøyene for alvor. Forfatteren, med fartstid fra journalis-

tikk og undervisning ved Institutt for journalistikk, tar

leseren inn i produksjon av visuelle elementer, som kur-

ver, diagrammer og grafer. Med geografiske data, er de

kjapt å lage et kart med Google Fusion Tables. Verktøyet

Timeline JS egner seg ypperlig for å gjøre kronologiske

fortellinger interaktive, poengterer forfatteren. I tillegg

er smarttelefonen et svært godt verktøy til å ta opp,

redigere og publisere bilder, lyd og video.

Boka er akkompagnert av videobruksanvisninger og

intervjuer på bokas nettside, og på en egen side på Face-

book. De utvalgte ettverktøyene representerer en fyldig

verktøykasse for digitale historiefortellere. De aller fleste

nettjenestene som omtales, er gratis..

Ny håndbok i digital historiefortelling


Alt fra små rom til hele leil-igheter legges ut på nettstedet http://airbnb.com. På Manhat-tan ser hotellnæringen med en viss skepsis på utviklingen, og skattemyndighetene har fått en ny kilde å jakte på.

Her i Oslo har ikke veksten i hjemme-hos-overnattinger skapt nevneverdige konflikter hverken med næringen eller skattemyndighetene. Så lenge privat utleier nøyer seg med å leie ut under 50 prosent av arealet per år, forblir inntekten skattefri.

Hotellene følger medHotellenæringen, derimot, følger den sosiale overnatting-strenden med argusøyne. Det bekrefter administrerende direktør Bente Bratland Holm i VisitOslo. Den nye trenden vil komme på reiselivsnæringens agenda.

- Vi ser at dette er en reise-form som er kommet for å bli. Vi ønsker å finne ut hvordan

samspillet med hotellnæringen kan bli, sier Bratland Holm til Oslo Business Memo. Hun forteller at VisitOslo, som har hotellaktørene på eiersiden og i styret, har anlagt en ny digital strategi.

- Vi ønsker at flest mulig kommer og bruker byen, og vi skal legge til rette for det. Noen bor på hotell, noen på camping og noen bor hjemme hos folk.

Bratland Holm konstaterer at hotellene er veldig klar over den kraftige veksten i privat over-natting, men at det foreløpig ikke er noen motsetning.

Situasjonen for hovedstad-shotellene er ifølge henne at tirsdag-torsdag er fullbooket, mens det er bra med ledig ho-tellkapasitet torsdag-mandag. Yrkestrafikken dominerer med andre ord.

- Presser privatovernattinger prisene?

- Det er for tidlig å si.

Over 1000 utleiere i OsloAirbnb har ansatt to medarbei-dere i Oslo, i tillegg til at kom-munikasjonen med overdenen tilrettelegges av Apeland.

Aja Guldhammer er ans-varlig for Norden i Airbnb. Hun opplyser at det ved utgangen av mars 2014 passerte antall utleieverter i Oslo 1000, en økning på 290 prosent i løpet av 12 måneder.

Ifølge Guldhammer er vek-sten i overnattinger i Oslo og oslofolk som benytter tjenesten i utlandet betydelig. Selskapet har gjennomført undersøkels-er som viser at det blant de 11 millioner Airbnb-reisende er typisk folk ønser å bo mer som

Private hjem er det raskest voksende overnattingsalternativet for besøken-de til Oslo. Er det en trussel for ho-tellnæringen? Ikke foreløpig, mener VisitOslo-sjef Bente Bratland Holm.

Gorm K. Gaare

Private hjem øker i popular-itet som alternativ til hoteller. Airbnb-gjester blir lenger og bruker mer penger i lokalmiljøet, ifølge selskpets egen undersøkelse.

Tusen privatboliger utfordrer Oslos hoteller


Tusen privatboliger utfordrer Oslos hoteller

loklabefolkning når de er på besøk. Hun tror det er godt rom for denne type tilbud i tillegg til vanlige hoteller.

- Vi har gjennomført studier i ni byer verden rundt. Et av funnene er at Airbnb-rei-sende bor lenger og bruker mer penger i ulike bydeler utenom hotelldistriktene, opplyser Aja Guldhammer. En annen un-dersøkelse rangerer de ti mest gjestfri byene i Europa, hvor Oslo som eneste nordiske by kommer på syvende plass. Så langt tilbyr nettstedet overnat-ting 600 000 private utleiested-er i 34 000 byer i 192 land.

Aja Guldhammer Airbnb.

Bente Bratland HolmVisit Oslo.


Da Per Bergerud selv var aktiv med ski på bena, var det uten hverken staver eller gevær. Når han åpner vm i skiskyting i Holmenkollen om to år vil det være 31 år siden han selv tok gull i stor bakke

under hopp-vm i Seefeldt.Siden skiene ble lagt på hylla har Bergerud job-

bet i bemanningsbransjen. Han har 10 år bak seg

som administrerende for Proffice Norge og hatt flere verv i NHO. Kontakten med skiidretten har han opprettholdt som styremedlem i Skiforenin-gen. Nå er han på fulltid tilbake i idretten som direktør for VM 2016 i Skiskyting.

Hva er ambisjonen?- Vi skal arrangere verdens beste VM i skiskyt-ing. Et av våre konkrete mål er 110 000 betalende tilskuere i løpet av de åtte dagene mesterskapet varer.Bortsett fra nordmenn er det i følge Bergerud tre land som vil peke seg ut som leverandører av tilreisende til arrangementet.- Det kommer til å komme mye tyskere, så vi kommer selvsagt til å være aktive mot det tyske markedet. Jeg forventer også stor interesse fra russere og svensker.

- Hva vil arrangementet bety for Oslo?- Dette blir det eneste store mesterskapet i 2016 når det gjelder ski. Og det blir den klart største begivenheten i byen. Selvsagt skal byen dras med. Oslo kommer til å være en VM-by mens det hele står på.

Som under Ski-VM i 2011 skal premieseremo-niene og flere andre aktiviteter selvfølgelig legges til sentrum.

Samarbeidet Oslo kommune sparkes i gang med et seminar 8. og 9. april.

- Vi har allerede snakket med både ordfører og

Karriere-hoppmidt i blinken

Per Bergerud har stilt siktet inn mot mars 2016. Da skal han nemlig skaffe Oslo verdens beste VM i skiskyting.

TellefØgrim

Gorm K. Gaare


byrådet. Fabian Stang er veldig tydelig på at VM i skiskyting er et viktig virkemiddel for å aktiv-isere barn og ungdom. Ikke minst skal vi finne ut hva vi kan gjøre sammen med skolene. Norges Skiskytterforbund ønsker at sporten skal bli enda bedre kjent.

- Selv om vi har konkurranser i Holmenkollen så er det ikke så mange aktive skiskyttere fra Oslo?- Nei, det er kanskje litt spinkelt i Oslo selv om vi har mye aktivitet i Holmenkollen.

Selv om organisasjonen til Bergerud ikke er direkte involvert i arbeidet med å søke om å få arrangere vinterolympiade i Oslo i 2022.

- Likevel kommer nok prøve-VM neste år til å bli et slags utstillingsvindu for OL-søknaden.I følge planen til Oslo2022 skal den ferdig utar-beidede søknaden leveres IOC i januar 2015.

Lyttet til hjertetOpprinnelig skulle Bergerud jobbe i privat nær-ingsliv til 2015. Han hadde begynt å leke med tanken om å bidra til OL-prosessen, da han fikk spørsmål om å lede VM i skiskyting.

- Det er ikke et tilbud man får mange ganger. Noen ganger må man bare lytte til hjertet. I andre virksomheter kan et mål ofte flyttes når det blir nødvendig. Det som er veldig spennende med dette arrangementet er at vi jobber mot et fast mål. Dessuten merker jeg at de som søker seg til denne type arrangementer er veldig engasjerte.

Engasjementet handler blant annet om utvi-

delser av anlegget i Holmenkollen hvor en ny tribune mellom skistadion og hoppbakken er under planlegging. Beslutningen skal ikke tas før i 2014, men dersom det blir vedtatt vil bygge være på plass høsten 2015, i god tid før verdensmester-skapet i 2016.

Når førsteinntrykket sperrerNår den erfarne forretnings- og NHO-mannen blir spurt om Oslos muligheter utover vin-teridretten svarer han raskt at fremtiden må bygges på kompetanse, forskning og utvikling.

- Oslo blir aldri noen industriby igjen. Til gjengjeld har byen mye å gå på i forskning og utvikling som kan kommersialiseres. For at det skal kunne realiseres og for at byen skal kunne tiltrekke seg fremtidsrettet forsking og utvikling må vi i følge Bergerud satse på å profilere oss som en interessant konferanseby.

- Vi må få aktørene hit og da er konferanser et virkemiddel som byen ikke utnytter godt nok, sier han.

Som aktiv i NHO diskuterte han dette med blant andre Oslo Plaza og Quality Hotel Expo Fornebu. De pekte en utfordring Bergerud gjerne bringer videre.

-Vi må tenkte på hvordan vi framstår. Det hjelper ikke å ha gode hoteller og konferansested-er hvis det er andre ting som sperrer, sier han og viser til at når narkomiljøet ved Sentralstasjonen er det første tilreisende møter kan det utvikle seg til en barriere for profileringen av byen.

Navn: Per Bergerud

Stilling: Administrerende direktør for

VM i Skiskyting 2016.

Født: 1956

Tidligere administrerende direktør

i Proffice, styreleder i NHO Service.

Meritter fra hoppbakken: 164 meter

i Planica, 8 NM gull, 5 kongepokaler,

2 VM gull, bronse sammenlagt i

Hoppuka og innehaver av Holmen-

kollmedaljen

-Noen ganger må man bare lytte til hjertet.


Det er ikke første gang vi mennesker senker dritten vår

i havet.

ynglands urbiz

Her om dagen var jeg i helvetets forgård. En fredag ettermiddag under Oslos havnebasseng. Grå betongvegger var dekket av brunt støv. Luften var stinn av eksos. Biler med rasende røde lys

stanget i hverandre så langt øyet kunne se. Sinte sjåfører som ville hjem til kone, barn, hund og en treningstur før Birken - satt i stedet 70 meter un-der havoverflaten med høy hvilepuls. Over dem hvinende vifter som forsøkte å holde kullosdøden unna. Er dette Fjordbyen Oslo?

Hver mann sin bil. Til og fra jobb med hvert sitt tonn stål, plast og glass. Titusener av motorer på tomgang, mens resten av samfunnet diskuterer klima og CO2-kutt. Hvorfor holder vi på med denne galskapen? Biltrafikk i seg selv er ikke galt, men hvorfor alle på en gang? Hver dag? Rushtid i en undersjøisk tunnel er bunnpunktet i mod-erne samferdsel. Et forvarsel om hvordan hele vår klode vil se ut om 100 år hvis vi ikke handler snart.

Det er ikke første gang vi mennesker senker dritten vår i havet. Der har vi senket båter, kastet kjøleskap, detonert dynamitt og senket gift. Så senketunnel for biltrafikken er bare en logisk konsekvens. Det vi ikke ser - er ikke lenger et problem. Ville vi gjort alt dette på land? Mens

naboer og andre så på? Neppe. Men sjøen er naturens siste søppelkasse. Ikke rart at vi også sender biltrafikken ned dit.

Mellom Marka og Fjorden: Oslo sel-ger seg gjerne inn som Fjordbyen. Vi er den blå byen med den grønne rand. Vi nyter utsikten fra de høye åsene omkring. Natur er kultur i

Norge. Men hvorfor har vi betonert byens sjøside fra Lysaker til Ljan? Når vi går på skitur i den hellige Marka og spiser kanelboller i solveggen kaster vi ikke en gang papptallerkenen i skogen!

Det er likevel noe på gang. Vi er i ferd med å åpne oss mot havet. Subsea-teknologien spring-er egentlig ut fra den svarte oljeindustrien, men den kan bli en vekker for å forstå hva slags univers av muligheter vi har under oss. Den nye teknologien kan høste mer av ressursene i havet, men den kan kan også lære oss hvilke naturskat-ter vi har der. Havet trenger mer respekt.

Det blå bildet: Apollo 8-bildet av Jorden sett fra Månen i 1968 preget en hel generasjon og fikk oss til å forstå hvor sårbare vi er her ute i verdensrommet. Det vi trenger nå er et indre bilde som viser oss hvor sårbar den blå planeten er - også under overflaten av de havene som

Subsea City - Fjordbyen

Oslo er blitt grønnere, men kan den også bli blåere? Det

første bildet av jorden fra månen i 1968 revolusjonerte

vårt syn på egen verden. Nå trenger vi et nytt blikk på

havet. Kanskje vi kan begynne med Oslo-fjorden?


gjør verden blå. Oslo gjør sitt. De nye forslagene for Fornebubanen og E18 som nylig ble lagt frem av Oslo kommune og Ruter på Norsk Design- og Arkitektursenter åpner for få pendletrafikken over på skinner og gjøre kyststripen mellom Lysaker og Skøyen bli en fredelig strandboule-vard. Det blir noe annet å vise reisende fra Oslo Lufthavn til fremtidsklyngen i Subsea Valley. Er det også lov å ønske seg en fredelig undersjøisk fotgjengertunnel under Frognerkilen fra Kongen til Dronningen?

Først da blir Oslo igjen en undersjøisk fjordby.

Under: Strekningen Mari-tim-Sollerud slik Alliance/Sweco og Dark ser det for seg.

Kultur-innovertInnovasjon Norges nye kultursjef kurser kulturbedrifter i business.

Det har lenge vært et krav i kulturlivet at

støtte til kunst og kultur ikke bare skal

være almisser til produkter som ikke lar seg

selge. Mange norske kulturbedrifter mener

nemlig at det de produserer kan selges på et

marked. Derfor har de også ropt lenge på at

Innovasjon Norge må inn på kulturfeltet.

Nå har Innovasjon Norge ansatt sin første

kultursjef i Margit Klingen Daams. Hun

har bakgrunn som sosialantropolog og

entreprenør, med erfaring fra kunst, kultur

og design.

KulturbutikkKommende høst lanserer Innovasjon Norge

et kurs i forretningsforståelse for kulturbed-

rifter over hele Norge. - Målet er å gi innsikt

for å kunne jobbe mer profesjonelt med

bedriften, sier Daams. Kurset skal i utgang-

spunktet omfatte alle typer kulturbedrifter

uansett størrelse og virksomhet. Daams

innrømmer overfor musikkavisen Ballade.no

at dette blir en utfordring i første runde, men

lover mer målrettede kurs etter hvert.

- Vi begynner generelt, men jeg ser for meg

at vi skal kunne etablere flere typer kurs

etter hvert, sier hun til Ballade.

Marsordre fra regjeringenPlanen om kultur og næring, som den

rødgrønne regjeringen la fram i mai ifjor,

inneholdt en klar beskjed om at Inno-

vasjon Norge skulle styrke arbeidet mot

kulturbedriftene.

Nå skal det i alt satses på fire områder –

kompetanse, mentor, bedriftsnettverk og

samlokalisering (av kulturbedrifter). De tre

første har Innovasjon Norge ansvar for, det

siste er Kulturrådets felt.

I tillegg til høstens kurs jobber Daams

sammen med Kulturrådet og Oslo Kom-

mune for å få laget et kart med oversikt

over offentlige virkemidler rettet mot

kulturnæringene.

Margit Klingen Daams,

kultursjef i Innovasjon Norge.

Foto: Iffit Qureshi

SISTESIDENwww.oslobusinessmemo.no Februar | Årg 5 |2014

MØTER, KICK OFF & EVENTS- ved Rådhusplassen og på Oslofjorden!

Velkommen til selskap året rundt i våre varme, hyggelige båter!www.oslofjordcruise.no

- Soleis, hvordan i all verden kom dere på det navnet?- Vi hadde lenge klødd oss i hodet og forsøkt å finne det perfekte navnet for firmaet, uten nevneverdig hell. Men en kveld jeg(Eir) gikk hjem fra jobb, var det noen som hadde skriblet en grafitti på en vegg, og jeg leste denne, noe feilaktig, som ”Soleis” og fniste litt av nynorskens inntok i gatekunsten, før det var som om et lyn slo ned. Soleis beskriver jo alt vi jobber med. Jeg ringte umiddelbart til Sigrid, som også fikk den samme aha-opplevelsen av at det var det firmaet skulle hete, og vips var firmaet døpt. - Lang diskusjon?- Absolutt ikke. Når navnet åpenbarte seg, var det heller bare en stor glede og lettel-se over at det bare passet så utrolig bra på alle måter.

- Noen som frarådet dere å bruke navnet?- Nei, ingen har hatt noe i mot det, så snart de har fått forklart at det er nynorsk for ”således” og ikke fransk flertall for Sol, eller andre underlige tolkninger. Vi var i fjor med på Tech Incubator i Silicon Valley og fikk i den sammenheng eksponert nav-net mot den engelskspråklige verden. Tilbakemeldingene var utelukkende positive til navnet, i form av at det var greit å uttale og fungerte godt som en merkevare, uten at det

firmanavnet

Eir M. Husby og Sigrid Lillebråten i Soleis AS

hadde noe spesifikk betydning for amerikanere, (utover den franske tolkningen av det).

- Hva er rasjonalet bak navnet?- Soleis er det. Det er slik det er. Vi jobber med forståelse, og når noen forstår noe kan de si, på nynorsk vel og merke,

at ”Soleis er det”. I tillegg er Soleis drevet av stolte ny-norskbrukere, så det føles ekstra godt at et så klassisk nynorskord endte opp med å fungere så godt som fir-manavn, samtidig som det, så vidt vi vet, ikke betyr noe stygt eller upassende på andre språk. Det fungerer også vel-dig bra internasjonalt, men da som et merkevarenavn, uten det norskspråklige tolkning-grunnlaget.

- «Soleis» gir 190 000 treff på Google, hvilken effekt har det for bedriften?- Det er jo ikke å komme bort

FIRMANAVNET - Soleis ASGründere: Eir M. Husby og Sigrid LillebråtenSøkeord: utdanning, interak-sjon, pedagogikk, innhold, forståelse, mental logistikk

Så skriften på veggenfra at Soleis er et ord med en annen betydning på flere andre språk enn norsk, og det vil gi utslag i mange treff på google, men dette har ikke vært en utfordring for oss så langt.

- Hvilke søkeord ønsker du helst å bli truffet på?- Vi jobber mot to målgrup-per, skolemarkedet der vi leverer en innholdstjeneste til grunnopplæringen. Der er jo søkeord som kunnskap, forståelse, grunnskole, un-dervisning, mestringsfølelse, lærerverktøy og pedagogikk som er ideelle. Mot privat-markedet og organisasjoner, der vi fungerer som et for-ståelsesbyrå, er det nok hel-ler buzzwords som e-læring, holdningsskapende arbeid, forståelsesbyrå, mestrings-følelse, kompetanseheving og holdningsendring. Men nå skal det sies at det er ikke søkeordoptimalisering som er vårt fagfelt, så her kunne vi nok ha vært flinkere.

- Konklusjon?- ”Soleis gjør det lett å for-stå”. Det er vårt motto, være seg til grunnskolen, eller opp mot privatkunder. Navnet understøtter, synes vi, veldig fint vår kjernevirksomhet, som er å gjøre det lett for alle å skjønne at ”Soleis” er det, og verre var det faktisk ikke. For det er jo ingenting som er så tilfredsstillende som å skjønne hvordan ting henger sammen! - Neste firma ut?- Kahoot, fordi vi virkelig lurer på hva det betyr.

Ta operaflyet til Røst!Få plass på direkteflyet Oslo-Røst lørdag 2. august, og opplev den spektakulære Querinioperaen - scan qr-koden og reserver billett i dag!

Documents

Oslo Business Memo | No2 | 2014 | Årgang 5