ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 73SÆRTRYKK FRA NAVF'S JUBILEUMSBOK "I FORSKNINGENS LYS" 1974

HVEM FLYTTER I NORGE?TENDENSER I FLYTTERGRUPPENES

SAMMENSETNING ETTER 1950

Av Lars Østby

THE MIGRANTS IN NORWAYTRENDS IN THE COMPOSITION OF THE

MIGRANT GROUP AFTER 1950

OSLO 1975

ISBN 82-537-0441-0

FORORD

Artikkelen beskriver flyttingene i Norge på grunnlag av to svært

forskjellige datakilder. Den fOrste del er en beskrivelse av mobilitet

og flyttegruppens sammensetning i perioden 1949-1972. Oppmerksomheten

rettes i fOrste rekke mot de endringer som har foregått. Den andre del

bygger på de fOrste resultatene fra FlyttemotivundersOkelsen 1972, som

består ay en beskrivelse av de oppgitte grunner til flytting, av planer

for videreflytting og en sammenlikning av levekår fOr og etter flytting.

Artikkelen er hentet fra NAVF's jubileumsbok "I forskningens

lys", Oslo 1974, og Statistisk Sentralbyrå takker Norges almenviten-

skapelige forskningsråd for tillatelse til å publisere artikkelen.

Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 9. oktober 1974

Petter Jakob Bjerve

PREFACE

This Article describes the migrations in Norway based on two very

different sources of data. The first part is a description of mobility and

composition of migrant groups during the period 1949-1972. Attention is

primarly drawn towards changes that have taken place. The second part is

based on the first results of the Survey of Migration Motives 1972, con-

sisting of a description of stated causes of migration, plans for future

move, and a comparison of living conditions before and after move.

This Article is taken from the anniversary book of the Norwegian

Research Council for Science and the Humanities (NAVF) "I forskningens

lys", Oslo 1974, and the Central Bureau of Statistics is grateful to NAVF

for permission to publish it.

Central Bureau of Statistics, Oslo, 9 October 1974

Petter Jakob Bjerve

,Hvem flytter . Norge?Tendenser i flyttergruppenessammensetning etter 1950

Av Lars Østby

Fly-tting er et tema som kan interessere på mange plan. I stor grad blirendringer i befolkningens fordeling mellom regioner bestemt av flytte-monsteret, og en viktig del av oversiktsplanleggingen gjelder forhold somhar virkning for flytting. Flyttingene er en komplisert input-variabel ibefolkningsprognosene, samtidig som en rekke virkemidler for å oppfylleplanenes målsettinger retter seg mot folks flyttinger. Det å velge bostedeller å bestemme seg for å flytte er en avgjørelse som er svært viktig forfolks velferd, og det er trolig de færreste mennesker som vil trives med enmeget omflakkende til‘ ærelsc.

På den annen side vil det være stadier i ens livssyklus hvor flyttingoppfattes som naturlig og nødvendig, og det vil også være menneskersom ut fra sitt valg av løpebane gjennom livet lettere vil akseptere mang-lende bofasthet enn andre. En vurdering av om en flytting alt i alt erønskelig eller ei, vil were bestemt av hva slags flytting det er snakk om.På individplanet vil alle umiddelbart ha en følelse av at flytting ogflytting er mange ting, avhengig fleks. av fysisk aystand og sosial avstandfra miljøer en kjenner og trives i. I den offentlige debatt om flyttingenehar dette faktum etterlatt seg få spor. Det er ganske vanlig at flytting om-tales som et fenomen med et fast innhold, som en vurderer til å være etonde eller et gode alt etter eget utgangspunkt.

Forfatteren er konsulent i Statistisk Sentralbyrå fra 1974. Gand. real. (1970) med geografi somhovedfag.

375

LARS ØSTBY

Den samme mangel på nyansert betraktningsmåte er også en med-virkende årsak til at de «forklaringer» som er funnet på flytting, ermangelfulle. Slike forklaringer har ofte sitt utspring i en relativt litengruppe av flyttere, f.eks. flyttinger fra utvær eller rene karriereflyttingermellom universitetsmiljøer. En annen ytterlighet som også er godt re-presentert, er forklaringer som prover å bygge på en sum av alle flyttinger,og som dermed blir for generelle til å kunne forklare det handlings-monster som ligger bak. Om en skal trekke fruktbare konklusjoner avflyttestudier om årsaker og virkninger, må grunnlaget være enten datapå individnivå eller strømmer som er så homogene som mulig slik at dengruppen en sier noe om, har fellestrekk av betydning. Gruppen «Alleflyttere» har få slike egenskaper, noe vi skal se i artikkelens siste halycicl.

En del av de fellestrekk som den alminnelige politiske opinion tildelerflytterne, er riktige, mens andre er klart feilaktige. Det er riktig at flyt-terne stort sett er unge, og at det blant ungdommen er kvinnene somdominerer. 11972 var f.eks. 55 pst. av flytterne mellom 15 og 29 år, mensbare 23 pst. av befolkningen var i denne gruppen. Regner en ut flytte-sannsynligheter eller mobilitet (antall flyttinger utført av personer i engitt aldersgruppe dividert med antall personer i den aldersgruppen),finner vi at den i 1972 var høyest, 18,6 pst , for kvinner 20-24 år, mensmenn i samme aldersgruppe hadde 13,1 pst. Dette betyr at dersom allesom flyttet i 1972 hadde akkurat én flytting, så hadde hver 5. kvinne oghver 7. mann mellom 20 og 24 år flyttet. Fordi noen flytter mer enn éngang i året, utgjør flytterne en mindre andel av befolkningen. Regnet forhele befolkningen, har vi en mobilitet på litt under 5 pst., et tall som harholdt seg uten særlig store endringer siden registreringene ble påliteligeomkring 1950.

Registrering av flytting i Norge skjer med hjemmel i Lov om folkeregi-strering m.v. fra 1946. Ifølge den loven har en plikt til å melde alle flyt-tinger såvel innen som mellom kommuner. I praksis blir ikke flyttingerinnen kommunene rapportert særlig godt, og det blir derfor ikke lagetstatistikk over annet enn flytting mellom kommunene. Kommunegrensener et nyttig registreringskriterium innen mange deler av administrasjo-nen, for likningsvesen, trygdekontor, skole osv. For den enkelte flytter harikke det å krysse en kommunegrense særlig betydning, og det er derforet litt kunstig kriterium som må oppfylles for å bli regnet som flytter. Ipraksis kommer alle lange flyttinger inn, mens bare en del av de korteblir registrert.

Lenge for vi fikk folkeregistre i alle landets kommuner, hadde en delstorbyer slike med hjemmel i fattigloven. Oslo kommune har gjort en

376

HVEM FLYTTER I NORGE?

studio av flyttingene til og fra Oslo 1912-47, 1 og det synes, med de for-behold som met tas, at den samlede mobilitet for Oslo var høyere i mel-lomkrigarene enn senere. Folketellingene mellom 1865 og 1960 har allehatt spørsmål om hvor folk var født. Andelen som var bosatt i fødesteds-IÇommunen var 77,4 pst. i 1865, og har avtatt via 63,6 pst. i 1920 til59,8 pst. 11960. Dette vitner om en ikke særlig raskt økende mobilitet. Enviss nedgang i andelen ma en vente som følge av at når levealderen blirlengre, ar en også en lengre bofast periode etter ungdomsmobiliteten.

MblUteten ikke ny

MOiliteten, som oppfattes som karakteristisk for det høyt teknifisertesOlfunn . vi har i dag, er alts4 slett ikke ny, og mye tyder på at den hellerikke er særlig høyere i dag enn den har vært i lengre tid.

Med de tillegg som er nevnt, har vi muligheter til a følge flyttingenesutvikling over tid bare fra 1949. I tabell 1 er samlet noen tall som skalbrukes til å beskrive utviklingen av mobiliteten og flytternes sammenset-

fra 1949 til 1972.• Fordi flytting er knyttet til kommunegrensekryssing, vil også mobili-

teten *re avhengig av kommunestrukturen til enhver tid. I den periodenyi har data for, er det skjedd en reduksjon i kommunetallet fra 744 til 444,og dette må en forsøke å ta hensyn til ved sammenlikninger over tid.Som følge av at de fleste forandringer har fort til at kommunene er blitt

•storre, hat' en i slutten av perioden «mistet» en del korte flyttinger, mens•langveiskttingene selvfølgelig er upåvirket av grense-endringer.• Utviklingen 3 den registrerte mobiliteten i perioden har vært ganske

"ujevn, men med en viss stigning (tabell 1, kol. 6). Dersom vi forsøkerholde kommunestrukturen konstant ved å regne flyttingene for de enkelteår om ti) kommuneinndelingen 11972, får vi et bilde som i kol. 7. Stig-

•"lingen i mobiliteten blir her klarere; den er økt med ca. 1 /3, fra 36 pro-mille i begynnelsen av perioden til 47-48 promille i slutten. Det kanvære grunn til å tro at noe av økningen skyldes bedre registrering. 1960Qg 1970 skiller seg ut fordi det ved folketellingene disse Ai ble oppdagetmange flyttinger fra foregående ti-års periode, og folketellingen får

•trolig konsekvenser også for tallet det følgende år. En har reell nedgang imobiliteten i 1958-59, 1964 og trolig 1971-72. Nedgangen 1958-59har sammenheng med lavkonjunktur disse årene. Det lave tall i 1964I= ha sammenheng med administrative endringer ved folkeregistrene.

I Statistisk kvartalshefte 2, 1948. Oslo kommunes statistiske kontor.

377

LARS ØSTBY

De relativt lave flyttertall i 1971 og 1972 kan delvis henge sammen med.noe dårligere konjunkturer i noen næringer i en del tradisjonelle til-flyttingsområder, samtidig som utflyttingsområdene i Nord-Norge hadde,et rikt fiske. Om omslaget de siste to år bare er en liten stagnasjonmobiliteten slik vi har opplevd tidligere, eller om det representerer enreell endring i trenden, er for tidlig å si noe om, men foreløpige tall for1973 ser ut til å støtte teorien om reell endring. Går en inn på regionaleflyttestrømmer, vil en se at 1971 og særlig 1972 avviker sterkt fra de fore

Tabell 1. Oversikt over noen aktuelle flyttetall 1949-72.

Ar

1

Ant.komm.

2

Ant.flytt.

3

Menn

4

Mobilitet 0/00Mobilitet foraldersk1. 0/00

Kv. Total Korri- Kv. Menn Tot.gerttotal' 20-24 25-29 50-54

5 6 7 8 9 10

Andel blant Medianalderflytterne i 0/00 i år

Kv. Enefl. Hvd.fl.Ugifte Menn • Kv.

11 12 13 14 15 16

1949 744 140 204 37,6 49,0 43,3 35,1 159 86 16 572 560 138 637 27 24,51950 744 144 619 38,7 49,8 44,2 35,7 163 88 17 561 541 145 647 26,5 24,51951 744 149 270 39,9 50,6 45,3 36,5 171 94 17 564 559 140 631 26 , 24;51952 744 135 686 35,8 45,7 40,8 33,2 172 93 16 564 519 151 620 26,5 241953 744 149 546 39,1 49,8 44,5 35,9 172 93 16 564 506 155 611 26 24,51954 744 149 303 39,1 48,8 44,0 35,5 183 99 17 559 493 159 603 26- , 241955 744 157 432 41,1 50,7 45,9 37,0 200 111 18 555 501 157 605 26,5 23,51956 744 166 512 42,8 53,2 48,1 38,9 208 113 19 557 507 155 615 26 23,51957 744 170 709 42,8 54,9 48,9 39,5 221 116 19 564 522 150 627 26 231958 743 158 456 39,4 50,5 44,9 36,6 212 106 17 560 498 158 618 25 22,51959 743 160 938 39,9 50,6 45,3 37,0 215 110 17 560 492 158 615 25 22,51960 732 186 527 46,3 57,7 52,0 43,4 243 128 20 556 511 152 627 24,5 ,221961 731 164 710 41,3 49,8 45,6 37,0 204 116 17 549 459 164 608 24,5 22,51962 705 177 247 44,1 53,3 48,7 40,4 227 131 17 549 479 159 612 24,5 221963 689 179 852 44,6 53,4 49,1 40,8 226 133 17 546 465 163 605 24,5 21,5,1964 525 160 533 39,8 47,1 43,5 39,0 202 121 15 543 463 163 607 24 221965 466 169 399 42,1 48,8 45,4 42,9 211 129 14 538 462 163 231,5 221966 460 173 845 43,2 49,4 46,3 43,8 180 119 13 535 458 165 23 21,5 -

1967 454 180 657 44,9 50,6 47,7 45,2 198 127 13 533 445 170 590 23 21,51968 451 182 584 44,4 51,2 47,7 46,1 198 125 14 538 424 177 569 23 21,51969 451 189 003 43,8 51,9 48,8 47,4 200 129 14 534 419 179 565 22,5 211970 451 232 100 58,0 61,7 59,9 57,7 223 150 18 518 460 168 23 211971 449 191 156 47,2 50,4 48,8 47,4 188 127 13 519 395 188 536 23 21,51972 444 190 175 46,8 49,9 48,4 48,4 186 125 12 519 400 188 539 23 22

Tabellen er med unntak av kol. 7 hentet fra forfatterens hovedoppgave i geografi:Geografisk mobilitet. Meddelelser fra Geografisk Institutt, Universitetet i Oslo. Kultur-geografisk serie nr. 4, Oslo 1970.

Kol. 7 er korrigert for kommunegrense-endrirlger fram til 1/1 1972, slik at tallene eisammenliknbare over tid. Kilde: Arne Berge: «Kvalitetsanalyse av Byråets data farinnenlandske flyttinger. 1970-71.>> Arbeidsnotat 10 73/13 Statistisk Sentralbyrå,Oslo 1973.

378

HVEM FLYTTER I NORGE?

gående år, og dette kan kanskje indikere at flyttemonsteret virkelig for-andres.

Sammensetningen av flyttemassen har også forandret seg noe overtiden. Tabell 1 (kol. 11 og 14) viser at en ved registreringens begynnelsehadde 56 pst , kvinner og 64 pst. ugifte blant flytterne. Begge disse tallhar sunket i hele perioden, og ligger nå på henholdsvis 52 og 54 pst. Enbor legge merke til at nedgangen er nokså jevn gjennom hele perioden ogikke spesielt sloe de årene en har mange kommunesammenslutninger.Utviklingen er altså uavhengig av kommunestrukturen og beskriverreelle endringer i sammensetningen av flytterne. Andelen kvinner i be-folkningen har hele tiden vært litt over 50 pst. Nedgangen i kvinnenesandel av flytterne skyldes altså ikke endringer i befolkningens sammen-setning, men at menn og kvinner har en stadig mer sammenfallendemobilitet, som kol. 4 og 5 i tabell 1 også viser. Andelen ugifte har sunketvesentlig fordi ekteskapsalderen har sunket i perioden, men flere andreforhold kan ha virket i samme retning.

Flere familier flytter

Utviklingen i andelen ugifte blant ilytterne må sees i sammenheng medendringene i andelen som flytter alene (tabell 1, kol. 12). Andelen somflytter alene har sunket fra 56 til 40 pst.; antallet har holdt seg temmeligkonstant på ca. 80 000. Hele økningen i flyttertallet skyldes altså at flerefamilier flytter, mens det gjennomsnittlige antall flyttende medlemmer ifamilier som flytter samlet, har ligget konstant mellom 3,2 og 3,3. 1tillegg til det utviklingen i ekteskapsalderen kan bety, mener jeg at dissetrekk viser at vi har hatt en «normalisering» av flytteprosessen. Det åflytte har i dag ikke samme preg av å skulle tilfredsstille elementæreøkonomiske behov for flertallet av flyttere. En del rene desperasjons-flyttinger finnes nok fortsatt, men tallmessig er det ingen stor andel. Engenerell bedring av levestandarden har gjort det lettere for familier åflytte, spesielt vil dette ha betydning ved forstadsdannelsen i våre stor-byers omegnskommuner. Byveksten har etter 1945 vært slik at en stadigstorre del av forstadsdannelsen må skje utenfor bykommunen, til tross forde kommunegrense-endringer som har funnet sted. Videre har en hatt etgenerelt økende informasjonsnivå Om tilflyttingsmuligheter. Så lengeflyttingene er preget av usikkerhet eller piondrvirksomhet, er det lettestfor enslige å ta sjansen; jo sikrere alle forhold rundt flyttingen er, destolettere er det for familiene å delta. Det som betraktes som en økendemobilitet, skyldes altså i hovedsak at en har hatt økning blant de stabilegrupper (familiene).

379

LARS ØSTBY

Mobiliteten i de forskjellige aldersklasser har hatt en noe ulik utviklingi tråd med de prosesser som er beskrevet i forrige aysnitt. Den mest mobilegruppe har hele tiden vært kvinner mellom 20 og 24 år (tabell 1, kol. 5).De hadde en økende mobilitet fram til begynnelsen av 1960-årene, men

har deretter avtatt. Utviklingen i tallseriene for menn og kvinner likner påhverandre, og forskjellen mellom menn og kvinner har avtatt. Dette harogså sammenheng med at flyttingene blant familiene er økende. Det harvært en klar nedgang for mobiliteten for aldersgruppen 50-54 år, som

vist i kol. 10. Denne nedgangen har trolig også noe med kommunegrense-endringene å gjøre, fordi eldre mennesker flytter kortere enn yngre, ogdermed blir en større andel av de eldres flyttinger påvirket av økendekommunestørrelse. Av aldersklasser som ikke er vist i tabellen, er særlig

verdt å merke seg at mobiliteten blant små barn (0-4 år) er mer ennfordoblet i registreringsperioden, en utvikling som har gått nokså upå-virket av grensereguleringer. Denne gruppe står i klar kontrast til barn10-14 år, som i 1972 hadde eksakt samme mobilitet som i 1949, og somhar hatt svært små endringer i mellomtiden. Utviklingen i mobilitetenblant små barn har ført til at denne fem-årsgruppe i 1972 hadde høyeremobilitet enn alle unntatt folk i 20-årene, igjen en støtte til påstanden omøkt familieflytting.

Befolkningens alder

Tallene over mobilitetens utvikling vil, som det har gått fram av detforanstående, være avhengig av alderssammensetningen i befolkningen..Fra 1950 og utover var det de små fødselskullene fra 1930-årene som ut-gjorde den mest mobile del av befolkningen. Fra omkring 1960 begyntede store fødselskullene fra krigen og den første etterkrigstiden å nå denmobile alder, og dette førte selvfølgelig til at samlet flyttertall og mobili-teten økte. For å gi mulighet til å sammenlikne utviklingen over tid ute nå bruke tall som påvirkes av alderssammensetningen, skal begrepet «for-ventet antall flyttinger» innføres. Dette begrepet skal bety det gjennom-snittlige antall flyttinger et nyfødt barn må regne med å gjøre i livet der-som flyttetilbøyeligheten i hver aldersklasse holder seg konstant slik denvar i fødselsåret, og dødeligheten er konstant. Dette mål er analogt medsamlet fruktbarhetstall, som er det antall barn et nyfødt pikebarn kanforventes å føde dersom fruktbarheten i fødselsåret for de enkelte alders-.klasser holder seg konstant, og en ikke regner med at noen vil des før ut-løpet av den reproduktive periode.

380

HVEM FLYTTER I NORGE?

I tabell 2 er gitt det forventede antall flyttinger på grunnlag av mobili-teten i noen år. Det er her ikke mulig å gjøre noen korrigeringer for kom-munegrense-endringer, men dersom virkningen av disse hadde værtlik for alle aldersklasser, kunne vi bare redusert forventet flyttertallmed samme prosent som mobiliteten blir redusert med fra kol. 6 til 7 itabell 1.

Dersom flyttetilbøyelighet holder seg uendret gjennom hele livsløpettil dem som ble født i 1972, kan altså guttene regne med å flytte over enkommunegrense 3,2 ganger, mens tallet er 3,5 for jentene. Tallet forjentene er likt tallet fra 1950-51, og 1 / 2 flytting mindre enn tallet fra1962. Guttenes tall er 0,6 høyere enn i periodens begynnelse, og fortsattpå høyde med de største som er registrert. Det en ser som økt registrertmobilitet skyldes altså i stor grad endringer i befolkningens sammenset-ning; tar en hensyn til aldersfordelingen, har vi hatt en nedgang i denregistrerte flyttetilbøyelighet etter midten av 1950-tallet.

Vi skal så se litt på hvordan disse flyttertall for hele landet tar seg utnår de brytes ned på regioner. Det har vært noe forskjellig utvikling forregionene, og spesielt de to siste årene (1971 og 1972) viser et ganskeavvikende monster.

Tabell 2. Forventet antall' flyttinger for noen år i perioden 1950-72 og total mobiliteti promille for de samme årene.

Menn

Kvinner Totalt Samletmobilitet 0 /00

1950-51 2 2,63

3,55

3,08

44,8

1955-56 22,98

3,97

3,46

47,0

1959 2,94

3,94

3,44

45,3

1962 3,30

4,06

3,65

48,7

1965 3,10

3,62

3,36

45,4

1968 3,14

3,65

3,39

47,7

1971 3,27

3,58

3,42

48,8

1972 3,21

3,52

3,36

48,4

Forventet antall flyttinger er det antall flyttinger et barn født i observasjonsåret i

gjennomsnitt må regne med å foreta dersom mobiliteten og dødeligheten holder segkonstant gjennom hele livsløpet.

2 Dataene er slik organisert at en ikke kan gi tall for enkeltår.

381

. .

fi kf

s••

•

Of...X.; •

kiagAiNe;

,^- -

sec.%

•.,,,,,„„.

1.:;', . ::?•:•,...; ::t i 1 '..'" ;. •;• ° ' ', ,-.....:,..4 " ' .. ...-'" '' ..

i• ; % .. ... • ... .. e ' .1t.i. :.746.,

: 1. .... -. ? ' . ii , ,,,, . I : , 8 . v .i.• ..4..... • ... . %.. ..ju .

...,,,, x ,.• ••,••,••••;,..„...;,, ..P.,:::,.... . ... ::. ...., • . - N' , • • :,,,,

....., 4,: . . •

: .• • f4

• . 1101114:.., • •• s. . . 11 ‘4".

Villir:. . ...Oki . .,...51

--- . ..• 40' .*. - '" 1"""tri„ v... . ..., .

•...nil:•::,,, . • it,

• , •

LARS OSTBY

Hva flytter de fra? (Foto: Johan Brun.)

Til og fra

Et karakteristisk trekk ved oversikter over flytting mellom regionene, detvære seg landsdeler, fylker, handelsdistrikter eller kommuner, er at detalle steder hvor det er en strøm av noen størrelse i én retning, vil det ogsåskapes en i motsatt retning. Dette gjelder selv for 1969, som var detverste utflyttingsåret for f.eks. Nordland. Det flyttet da 4067 personer fraNordland til Østlandet, men det reiste tross alt 1932 den andre veienogså. Til sammenlikning var tallene i 1972 henholdsvis 2948 og 2639flyttere. En annen illustrasjon av dette er at i 1971 var det fire kommunersom hadde innflytting på mer enn det dobbelte av utflyttingen, og 11 somhadde innflyttertall på under halvparten av utflyttertallet. En tilsvarendeliste for 1969 og 1972 ville inneholdt bare et par av de samme kommune-ne, slik at det ville vært helt spesielle forhold i kommunene eller statistisketilfeldigheter som lå bak denne ubalansen. Det normale for kommunene

382

1:11, j

.1 L u. I3#4,14,,

[1.. --„1

• . 8"!6":1E

•

I.

HVEM FI;),"1"I'LR I NORGE?

dva flyttet - de til? (Foto: Odd Anthonscri.)

LARS ØSTBY

er at innflyttertallet avviker mindre enn 20 pst. fra utflyttertallet. Dettegjelder også mange av de tradisjonelle innflytterkommunene i pressom-

rådene.Ser vi på flyttingene mellom fylkene i 1972, og betrakter Oslo og Akers-

hus som en enhet, var det Telemark og Troms som hadde minst balansemellom inn- og utflytting. Telemarks utflytting var 20 pst. stone enninnflyttingen, mens Troms hadde en innflytting 17 pst. større enn ut-flytting. Oslo/Akershus hadde dette år et nettotap overfor resten av lan-det på over 1000 flyttere. PA dette tidspunkt var det et mer balansertflyttemønster mellom fylkene enn det har vært i hele registreringsperio-den. Noen foreløpige tall fra 1973 antyder at denne trenden fra 1971 og1972 har forsterket seg, og det er altså mulig at det er et mer varig ornl,igiflyttetendensene vi her har registrert.

Nord-Norge hadde i 1972 en så lav nettoutflytting at virkningen blemer enn oppveid av høyere fruktbarhet i landsdelen. Det er lenge sidenNord-Norges andel av landets befolkning har well økende.

Flyttemonsteret på landsdelsnivå har forandret seg en del i registre-ringsperioden. Fordi forandringene har skjedd relativt jevnt, kan en fåen viss oversikt over utviklingen ved å sammenlikne tall for flyttingermellom landsdelene i 1951 med tallene for 1972 (tabell 3 og 4). Tallenefor flytting innen landsdelene er selvfølgelig sterkt påvirket av kommune-grense-endringer. Den klareste forskjellen er at antall flyttere til Nord-Norge har økt sterkt, sterkest fra Østlandet hvor det var 1700 i 1951 oghele 6100 i 1972. Uten at det er gitt sikre belegg for påstanden, vil jeghevde at en meget stor del av de 6100 er personer som under den store ut-flyttingen på slutten av 1960-tallet flyttet sørover og som nå finner bedremuligheter i Nord-Norge igjen.

Strom i flere retninger

Det legges så stor vekt her på å understreke det faktum at flyttingene gåri alle retninger og ikke er noen enveisstrøm på noe nivå, fordi en ut fra enbetraktning av nettoflyttestrommer lett kan komme til å trekke galekonklusjoner om flyttingenes årsaker og konsekvenser. En ser på hvor destørste nettoforskjellene er, og ser på hva som er karakteristisk for de om-råder som har nettoinnflytting eller nettoutflytting. Ut fra dette resonne-ment finner en så en antatt flytteårsak, og tillegger dette motivet alleflytterne i den retningen. Det blir svært lett å overse de betydelige flytte-strømmer som går motsatt vei. Nettopp disse flyttinger er i en distrikts-politisk sammenheng interessante fordi de bryter med de dominerende

384

HVEM FLYTTER I NORGE?

Tabell 3. Antall flyttere mellom landsdelene 1951.

"l'il Ostlandet Sørlandet Vestlandet Trøndelag Nord-Norge I altFra

Ost landet 64 014 1 542 3 724 1 435 1 682 72 397Sørlandet 1 951 5 931 821 77 147 8 927Vestlandet 5 188 833 28 915 1 032 812 36 780Trondelag 2 199 101 1 235 10 020 898 14 4453Nord-Norge 3 011 212 1 466 925 11 099 16 713I alt 76 363 8 619 36 161 13 489 14 638 149 270

Tabell 4. Antall flyttere mellom landsdelene 1972.

TB, Østlandet Sørlandet Vestlandet Trøndelag Nord-Norge I altFra

Østlandet 79 838 2 638 7 241 3 542 6 121 99 380Sorlandet 9 135 5 479 1 131 252 479 9 476Vest landet 7 897 1 269 27 843 1 872 2 115 40 996Trøndelag, 3 811 298 1 821 8 520 1 475 15 855Nord-Norge 6 115 538 2 210 1 891 13 714 24 468I alt 99 796 10 152 40 246 16 077 23 904 190 175

retninger. Oppmerksomheten bor i sun-re grad rettes mot dem som i dagtross alt flytter til de steder hvis flyttebalanse en ønsker å bedre. De allerfleste utflyttingsområder er ikke karakterisert ved få innflyttere, men vedmange utilyttere. Dette er en sikker tendens for fylkene, og gjelder også —noe mindre konsekvent — for kommunene.

A finne motivene for nettoflyttestrommer er i seg selv en umulighetfordi «motiv» må were knyttet til de enkelte beslutningstakere, mensnettoflytterne er en abstrakt gruppe, en differanse mellom noen som utfra ett sett motiver flytter den ene veien og noen som ut fra et annet settflytter den andre veien. Denne feilslutning blir relativt sjelden gjortdirekte, men indirekte tillegges denne abstrakte gruppe bestemte beslut-ninger i modeller og resonnementer hvor netto-flyttetall inngår.

For å komme inn på hvorfor flyttingene finner sted, må en heller taalle flyttinger og analysere dem som tar beslutningene. Det er bare gjen-nom dette en kan nærme seg årsakene til flyttingene, og på den måtenkan en også få grunnlag for å si noe om flyttingenes virkning for sam-funnet og individene.

385

LARS ØSTBY

En slik framgangsmåte er benyttet i Flyttemotivundersøkelsen 1972'som er gjennomført av Statistisk Sentralbyrå og Norsk institutt for by- ogregionsforskning. Hele resten av artikkelen bygger på data fra denneundersøkelsen.. 2 Dataene ble samlet inn ved intervjuing av et utvalg på3672 personer av dem som fikk registrert flytting mellom to norske kom-muner i 1971, og 1562 som ikke skiftet bostedskommune i 1971. Personeri alderen 16-74 år er med i utvalgene.

Målsettingen med undersøkelsen var å gi en beskrivelse av hvem somflytter, av hva som skjer i og med flyttingen, av årsakene bak flyttingeneog holdninger til framtidig flytting. I det følgende skal noen hoved-resultater fra områdene flyttemotiv, levekårsendringer i forbindelse medflytting og planer for flytting i framtiden tas opp. Som grunnlag for de toførste delene er brukt intervjuer med flytterne, den siste del baserer segpå intervjuer med både flytterne og ikke-flytterne.

Flyttemotiv

De intervjuede har oppgitt flytteårsak som svar på spørsmålet «Hvavar de viktigste grunnene til at De/husholdningen besluttet å flytte fra . . .kommune ?» Et slikt spørsmål vil lett kunne fange opp bare det siste, ut-løsende ledd i en lang årsakskjede, dråpen som får begeret til å flyte over.Det er dermed fare for at det legges for stor vekt på uvesentligheter.Hverken de grunner som er oppgitt eller den logiske sammenheng defleste har mellom svarene sine, tyder på at dette har skjedd i særlig ut-strekning.

De viktigste årsaker til flytting var følgende :

Arbeidsforhold: 35 pst.Av disse oppgav 40 pst. at de måtte flytte for å få eller beholde enjobb; tre grupper, hver på 15 pst., oppgav henholdsvis forfremmelse,ønske om kortere arbeidsreise og forskjellige former for misnøye medarbeidet. De fleste med «arbeidsforhold» flyttet altså på negativeindikasjoner.

Resultatene er publisert i NOS A 617 Flyttemotivundersøkelsen 1972, StatistiskSentralbyrå, Oslo 1974.

Den bygger også på en artikkel i Statistisk ukehefte nr. 8, 1974. Verdifulle kommen-tarer til den artikkelen er gitt av Jan M. Hoem, Olaf Foss og Erik Stordahl Sosio-demografisk forskningsgruppe i Statistisk Sentralbyrå. Konklusjonene står selvfølgeligfor forfatterens egen regning.

386

HVEM FLYTTER I NORGE?

Boligforhold: 27 pst.Herav 2 / 3 med ønske om bedre eller egen bolig som flyttegrunn.

Familieforhold: 12 pst.For 60 pst , av disse ble inngåelse av ekteskap oppgitt som grunn. Detvar spesielt vanlig at unge kvinner flyttet i forbindelse med giftermålet.

Utdanning: 9 pst.Herav oppgav 60 pst. dårlige eller ingen utdanningsmuligheter påfraflyttingsstedet.

Bosteds- og miljeforhold : 8 pst.ønske om å bo på et bestemt sted eller stedstype ble oppgitt av halv-parten av disse. Dårlig klima eller misnøye med service- eller kommu-nikasjonsforholdene ble oppgitt som grunn av bare 4 pst. i dennegruppen (8 og 10 personer).

Disse samletall for alle flyttere dekker over store og interessante varia-sjoner mellom de enkelte grupper som flytterne eller flyttingene kandeles inn i. Nokså selvfølgelig betydde utdanningsforhold mye for deunge, helseforhold mye for de eldre. Boligforhold betydde relativt litefor de yngste, og var mer avhengig av yngste barns alder enn av egenalder. Arbeidsforhold var av relativt liten betydning for dem uten videre-gående utdanning, og i denne gruppe ble også utdanningsforhold nevntrelativt sjelden. Mellom de forskjellige yrkesgrupper varierte andelensom oppgav arbeidsforllold, sterkt. Denne andel var hele 60 pst. blantdem som for flytting hadde arbeid i jordbruk, skogbruk eller fiske. Deforskjellige inntektsgrupper hadde en overraskende lik motivfordeling.Dcn eneste vesentlige forskjell var at boligforhold ble oppgitt stadighyppigere jo høyere inntekten var.

Det er konstruert en urbaniseringsvariabel som beskriver forskjell istørrelse mellom fra- og tilflyttingsstedet. Flytterne er delt inn i femgrupper alt etter om de etter flyttingen bodde på et mye stone, større,likt, mindre eller mye mindre sted enn før flyttingen. Vi skal beskrivehvordan motivene, endringer i levekår og framtidig flytting varierer langsdenne dimensjon. Tabell 5 viser hvordan motivene varierer mellom deforskjellige typer flyttinger.

Flyttinger til et mye større sted hadde motivene arbeidsforhold ogutdanningsforhold oftere representert enn andre flyttinger, mens bolig-forhold og bosteds- og miljøforhold betydde mye for flyttinger til et myemindre sted.

387

LARS ØSTBY

Tabell 5. Flyttere med forskjellig endring i type strok for bostedet, etter viktigste grunn

til flyttingen. (Prosent.)

Viktigste oppgitte grunn Talletpå

Bostedet etter Ar- Fami- Helse- Utdan- Bolig- Bo- Andre Uopp- I alt per-

flyttingen, sam- beids- liefor- for- flings- for- steds- grun- gitt soner

menliknet med for- hold hold for- hold og mil- ner som

for, er: hold hold jcifor- svartehold

Mye merurbanisert 39 10 1 20 18 7 5 0 100 244

Litt merurbanisert 39 11 2 14 21 6 7 0 100 716

Like urbanisert 37 11 2 9 28 6 7 0 100 833Litt mindre

urbanisert 33 13 3 6 28 9 8 0 100 769Mye mindre

urbanisert 23 13 2 3 37 15 7 — 100 300Uoppgitt — 100 32

Alle 35 12 2 9 27 8 7 0 100 2894

Kilde: NOS A 617 Flyttemotivundersøkelsen 1972. Statistisk Sentralbyrå, Oslo 1974.

Flyttegrunnene hadde også klare regionale variasjoner, og det viser segat annenhver flytter fra en kommune i Nord-Norge oppgav arbeidsfor-hold som flyttemotiv, mot 30 pst. av flytterne fra en østlands-kommune.Hver tredje flytter fra en Østlands-kommune sa at boligforhold var grun.-nen, mot hver tolvte fra Nord-Norge. De andre landsdelene ligger mellomdisse to ytterligheter.

Endringer.

For A. finne ut hvordan forholdene forandret seg for flytterne fra flyt-tingen til intervju-tidspunktet, ble de bedt om å gi en vurdering av for-andringene i en del av de komponentene i et vidt levekårsbegrep somantas å ha sammenheng med flytting. Flytterne skulle også gi en samletvurdering av endringer i levekår som svar på spørsmålet: «Mener Deat De/husholdningen stort sett har det bedre eller dårligere i dag enn forDe/dere forlot forrige bostedskommune ?» En kan ikke trekke sikre kon-klusjoner om hvordan det ville gått uten flytting bare på grunnlag av

388

HVEM FLYTTER I NORGE?

abell 6. Prosentandelen av alle flyttere med forskjellig endring i type strok for bo-stedet, som mener at utvalgte forhold har bedret seg ved flyttingen.

Andel som mener at

Bostedet etter Hus- Arbeids- Økono- Råde- Bolig- Kontak- Forhol- Service-flyttingen, sammen- hold- forhol- miener retten stan- ten med dene for tilbu-liknet med for, er: ningen dent- er blitt over darden slekt og barn er det er

har det blitt bedre boligen er blitt venner blitt blittstort sett bedre er blitt bedre er blitt bedre bedre

bedre bedre bedre

Mye mer urbanisert 53 56 43 40 43 33 24 84Litt mer urbanisert 51 49 39 39 46 32 34 68Like urbanisert 56 45 34 46 55 33 37 36Litt mindre urbanisert 63 36 41 51 60 39 52 12Mye mindre urbanisert 68 32 37 60 67 40 75 6

Alle flyttere 58 43 38 46 54 35 43 38

Kilde: NOS A 617 Hyttemotivundersokelsen 1972. Statistisk Sentralbyrå, Oslo 1974.

slike svar, bl.a. fordi forholdene ofte ville endret seg også dersom flyttingikke hadde kommet i stand.

Flytting finner sted for at en skal oppnå forbedring a\ (.11 eller annenart eller for å unngå at forholdene blir vanskeligere, og en antar at ensamlet vurdering av alle forandringer ved flyttingen vanligvis vil gi somresultat at levekårene gjennomgående har bedret seg. Denne generelleforbedring er imidlertid ofte ledsaget av uønsket endring av andre for-hold. Det viste seg f.eks. at forandringene i service- og kulturtilbud og imulighetene for aktivitet og utfoldelse for barn ofte gikk i hver sin retning.Tabell 6 viser hvordan noen aktuelle sider ved levekårene forandret segved ulikt sentraliserende flyttinger. Vi skal her bare gå nærmere inn påspørsmålet om generell levekårsendring, den første kolonne i tabell 6. Påspørsmålet sitert ovenfor, svarer altså 58 pst. at de stort sett hadde fåttforbedring av sine levekår, 36 pst. syntes de hadde det omtrent som førflyttingen, og 5 pst. fant at de gjennomgående hadde det dårligere. Nårså få oppgav å ha fått det dårligere, så viser dette at flytting er en såpassviktig beslutning at den ikke fattes uten at en er noenlunde sikker på atresultatet blir godt.

Andelen som hadde fått det bedre, varierte noe mellom flyttetypene itabell 6, slik at andelen med generell levekårsbedring var størst blant

389

LARS ØSTBY

dem som hadde flyttet til et mye mindre sted. Det var flere unge enneldre som mente de hadde fått det bedre, og andelen med forbedring blirstadig mindre med økende flytteavstand.

Alle som syntes at de hadde hatt forandringer av noen sider ved sinelevekår, ble bedt om å peke ut hva de oppfattet som den viktigste forbed-ring/forverring. Dersom disse viktigste forandringer stilles sammen medforandring i samlede levekår, får vi et inntrykk av den rolle hver enkeltdel tillegges når den samlede vurdering foretas. Blant dem som haddeviktigste forbedring for gruppen service- og kulturtilbudet, var det bare30 pst. som hadde hatt generell levekårsbedring, mot 70 pst. blant demsom oppgav at viktigste forandring til det dårlige var kommet i dennegruppen. Dette er den samme andel forbedring som den vi finner blantdem som ikke hadde forverring av noe forhold. I likhet med fordelingenav flyttemotiv, viser dette at service- og kulturtilbudet blir tillagt myemindre vekt av flytterne enn det en kan få inntrykk av i den generelleplanleggingsdebatt.

Videreflytting

Konsekvensen av flyttingene kan, som vist i det foregående, måles vedat man spør om hvordan bestemte forhold har endret seg. En indirektemetode for måling av konsekvensene er å undersøke planene for flytting iframtiden. En unngår det forhold at alle så å si per definisjon skal habedring ved flyttingen, men på den annen side vet en ikke om folk plan-legger å flytte videre fordi den forrige flytting var mislykket, eller fordiden var så vellykket at suksessen bør følges opp. Begge forhold har troligen viss betydning.

Planer for flytting i framtiden ble undersøkt også i utvalget av ikke-flyttere. Innen nesten alle grupper går det meget klare forskjeller mellomde som har og de som ikke har flyttet i 1971. Dette ser gjennomgående uttil å være viktigere enn om resultatet av flyttingen ble oppfattet som godteller dårlig, om flyttingen var lang eller kort, om den hadde dette ellerhint motiv osv. Av alle flyttere trodde 56 pst. at de kom til å flytte i fram-tiden, mot 22 pst , av ikke-flytterne. Regnet for hele befolkningen, var det24 pst , av oss som trodde vi kom til å flytte fra vårt nåværende bosted eneller annen gang. I løpet av 0-1 år fra intervju-tidspunktet var det 8 pst.som trodde de skulle flytte, en andel som rimelig godt tilsvarer de ut-forte flyttinger i perioden.

Forskjellen mellom flyttere og ikke-flyttere i tro på framtidig flyttingvar mindre for menn enn for kvinner, og minst for unge menn. Jo høyere

390

HVEM FLYTTER I NORGE?

Tabell 7. Flyttere med forskjellig endring i type strok for bostedet, alt etter om de trorde kommer til å flytte igjen. (Prosent.)

Tror de kommer til å flytteTallet

Bostedet etter flyt- Helt Anta- Vet Antake- Helt Uopp- I alt på per-tingen, sammen- sikkert kelig ikke lig ikke sikkert gitt sonerliknet med for ikke somflyttingen, er: svarte

Mye mer urbanisert 42 24 15 12 7 100 244Litt mer urbanisert 41 19 17 16 7 0 100 716Like urbanisert 36 20 18 17 9 0 100 833Litt mindre urbanisert 33 17 18 16 15 1 100 769Mye mer urbanisert 30 22 13 21 14 0 100 300Uoppgitt — 100 32

Alle 36 20 17 17 10 0 100 2 894

Kilde: NOS A 617 Flyttemotivundersokelsen 1972. Statistisk Sentralbyrå, Oslo 1974.

utdanningen var, desto storre var også andelen som hadde flytteplanerbåde blant flyttere og ikke-flyttere, og forskjeller i utdanning gir storreforskjeller i videreflytteplaner for unge enn for eldre. Den registrerteflytting i Nord-Norge er noe storre enn i resten av landet, men blant debosatte i Nord-Norge er det færre enn i dc andre landsdelene som trorde kommer til å flytte i tramtiden. Dette kan were en del av forklaringenpå at det er relativt fa i Nord-Norge som har opplevd forbedringer vedflyttingen, og at det blant biterne der er flere enn i andre landsdeler somtror de kommer til å flytte i framtiden.

Tabell 7 viser at blant de flyttere som har flyttet til et mye suit-re sted,er det 2 /, som tror de kommer til å flytte i framtiden, mot halvparten avdem som flyttet til et mindre sted. Dette er i samsvar med fordelingen avmotiv og fordelingen av opplevde endringer i levekårene. De som hardeltatt i urbaniseringen, har oftere enn andre flyttet av nødvendighet(arbeidsforhold eller utdanningsforhold var viktige motiv; utferdstrang,eventyrlyst, allsidig tilbud av arbeid eller service betydde lite). De opp-levde ikke forbedringer av levekårene i like stor grad som andre flyttere,og de komponenter hvor forbedringene i særlig grad kom, vurderes ikkesom betydningsfulle nok til å oppveie ulempene. De nyinnflyttede tilstorbyene har i likhet med dem som har bodd der en tid, oftere enn restenav flytterne eller den øvrige befolkning tro på at de skal flytte i framtiden.

391

LARS OSTBY

Konklusjoner

Konklusjonen som kan trekkes på grunnlag av de første resultatene fraFlyttemotivundersokelsen, faller sammen med de konklusjoner som kom-mentarene til de registrerte flyttingene i første halvdel gav opphav til.En bør ikke behandle alle flyttinger under ett som resultat av én ogsamme prosess. Vi har f.eks. sett at kort- og langdistanseflyttinger,flyttinger oppover og nedover i tettstedshierarkiet og flyttinger fra deenkelte landsdeler synes påvirket av helt forskjellige forhold. Vi har ogsåsett at årsaker og konsekvenser varierer med alle de egenskaper somflytterne kan deles inn etter. Dette tilsier at en først bør si noe om hvaslags flyttere eller flyttinger som betraktes, når en vil uttale seg om hvorforfolk flytter eller om hvilke virkninger flyttingene har. Slike resonnem enterbør bygge på så homogene grupper som mulig; når det gjelder geo-grafiske konsekvenser av flyttingene, bør grunnlaget være strømmermellom så like områder som mulig og av så like avstandsgrupper sommulig.

Spørsmål om planer for framtidig flytting viser at det er en langtstørre andel som tror de yi l flytte i framtiden blant flyttcrne enn blantikke-flytterne, selv om en tar hensyn til forskjeller i alder, utdanning o.l.Dette, sammen med spørsmål om flyttinger i fortiden, tyder på at enrelativt stor del av flyttingene hvert år skyldes en relativt liten gruppemobile personer, og at store deler av den øvrige befolkning er noksåstabil når én eller to flyttinger i ungdomsårene er tilbakelagt. En har,så vidt jeg kan forstå, altså ikke et generelt høyt mobilitetsnivå, men enliten gruppe flyttere som godt kan trives med å skifte bosted, og en storgruppe som er bofaste og som kvier seg for å flytte. Konsekvensen avflyttingene vil sannsynligvis være forskjellige for disse to gruppene, og denmobile gruppes erfaringer ben- ikke brukes for de stabile.

Utkommet i serien ART

Issued in the series Artikler fra Statistisk Sentralbyra (ART)

Nr. 63 Erik Bjorn: Estimering av makro-konsumfunksjoner for etterkrigs-tiden: metodespOrsmål og empiriske resultater EstimatingAggregate Consumption Functions for the Post-War Period:Methodological Problems and Empirical Results 1974 84 s.kr. 8,00

64 Terje Assum: Hvem har nytte av forbrukerservice? To WhoseBenefit is the Consumer Service? 1974 22 s. kr. 5,00

65 Jan Byfuglien: Bosettingskart over Norge 1970: Grunnlag, inn-hold og bruk Map of Population Distribution of Norway 1970:Basis, Contents and Use 1974 43 s. kr. 7,00

66 John Dagsvik: Etterhåndsstratifisering og estimering innen del-bestander Post Stratification and Estimation within Subpopula-tions 1974 49 s. kr. 7,00

67 Arne Rideng: Klassifisering av kommunene i Norge 1974 A Classi-fication of the Municipalities of Norway 1974 56 s. kr. 7,00

68 Erik BiOrn: Estimating the Flexibility of the Marginal Utilityof Money: An Errors-in-variables-Approach Estimering avpengenes grensenbttefieksibilitet: Et opplegg med feil i devariable 1974 18 s. kr. 5,00

69 Helge Brunborg: Framskriving av folkemengden i Norge 1973-2100Et analytisk eksperiment Population Projections for Norway AnAnalytic Experiment 1974 100 s. kr. 8,00

70 Inger Gabrielsen: Aktuelle skattetall 1974 Current Tax Data 197473 s. kr. 8,00

71 Vidar Ringstad: Some Empirical Evidence on the Decreasing ScaleElasticity Noen resultater for produktfunksjoner med fallendepassuskoeffisient for nbrsk bergverk og industri 1974 20 s.kr. 5,00

72 Jon D. Engebretsen: En modell for analyse av utviklingen i dedirekte skatter: Skattemodellen i MODIS IV A Model forAnalysis of the Development in Direct Taxes; Tax Model inMODISI1 7

1974 63 s. kr. 8,00

Fullstendig oversikt over tidligere nummer av serien Artikler finnes inr. 70.

Publikasjonen utgis i komm;sjonII. Aschehoug & Co., Oslo, og er til salgs hos alle bokhandlere

Pris kr. 5,00

Omslag trykt hos Grontlald & Son, Oslo

ISBN 82-537-0441-0