Upload
ziazan
View
46
Download
0
Embed Size (px)
DESCRIPTION
Artikkel 1: Jean Jackson: Chronic Pain and the Tension Between the Body as Subject and Object. Fenomenologi - postmodernisme Kronisk smerte Oppgjør med behandlingskultur Being in the world - Kritikk av dikotomier Smerte som språk. De ansatte kategoriserer pasientene på ulike vis:. - PowerPoint PPT Presentation
Citation preview
Artikkel 1: Jean Jackson: Chronic Pain and the Tension Between the Body as Subject and
Object.• Fenomenologi - postmodernisme• Kronisk smerte• Oppgjør med behandlingskultur• Being in the world - Kritikk av
dikotomier• Smerte som språk.
De ansatte kategoriserer pasientene på ulike vis:
• de som har ”virkelige”, anerkjente problemer, med tillegg av depresjoner og smerte-atferd.
• Andre pasienter har et opprinnelig organisk problem som har utviklet seg til å få signifikante psykogeniske elementer.
• Andre igjen kommer inn med mer mystiske smerter, som de ansatte må forsøke å komme til bunns i.
Fenomenologi:
• Smerte er både objektivt og subjektivt.• Smerte er både kroppsliggjort og
emosjonell erfaring.• Smerte som språk, smerteatferd som
kommunikasjon. • Klinikk som møte mellom to språk.• Reduksjon i smerteatferd som grunnet
smerte-samhold heller enn behandling.
Artikkel 1kan brukes til:
• Tilnærminger til selv, emosjon.• Studier av egen
kultur/behandlingskultur.• Relativisme.
Artikkel 2: Signe Howell. Gjenoppdagelse av menneskenatur som et antropologisk emne.
• Psykologisk antropologisk faghistorie• Nye tilnærminger til det menneskelige • Metodologiske tilnærminger til selv og
emosjon• Chewong
Tilnærming til kropp: mennesket både er fysisk og psykisk.
Vi kan ikke ta utgangspunkt i vår kulturs dikotomisering av kropp og sjel:
• Hvordan konseptualiseres den menneskelig kropp?
• Hvilke verdier er knyttet til bevegelse og til kroppsdeler?
• Hvor går grenser mellom selv og andre?• Hvor går grenser mellom selv og objekt?
Tilnærminger til sjel:
• Hva ligger i begrepet sjel?• Hvor kommer sjel fra og hva skjer etter
døden?• Hvordan konseptualiseres indre tilstander?• Dikotomiseres følelse vs. tanke, kropp vs.
sinn?• Hvordan tenker man om intelligens?• Hvor i kroppen er de ulike psykiske og
kognitive attributter lokalisert?
Artikkel 2 kan brukes til:
• Faghistorie.• Tilnærminger til selv, person.
• Tilnærminger til emosjoner.
• Relativisme.
Artikkel nr. 3: Tomas Hylland Eriksen. Utdrag fra kap. I Små steder store spørsmål – Tankenes veier.
• Idehistorisk gjennomgang av tidlig relativisme.
Artikkel 3 kan brukes til:
• Faghistorie• Relativisme
Artikkel nr. 4: Arthur Kleinman: Culture, Health Care Systems and Clinical Reality.
• Behandlingskultur• Kritikk av biomedisinsk forståelse• Helsesektor.• Helse som symbolsk system.
Kritikk av biomedisinsk tilnærming:
• Scientisme, og etnosentrisme som dominerer moderne medisinske og psykiatriske profesjoner. Et biomedisinsk paradigme vektlegger kun de variabler som er kompatible med biologisk reduksjonisme og teknologiske løsninger.
• Tendens blant profesjonelle til å se helbredelse som totalt uavhengig, tidløst og kulturfri prosess.
Metodologisk tilnærming:• sykdomstro, • avgjørelser om hvordan man skal respondere til spesifikke
sykdomsepisoder, • forventninger til, og evaluering av bestemte former for hjelp. • Tro og atferdsmønster. • Hvordan tro og atferd er influert av bestemte sosiale institusjoner
(klinikker, sykehus, fagforeninger, helsebyråkrati), sosiale roller (sykerollen, helbredelsesrolle),
• pasient-familie forhold, nettverksforhold, • interaksjons settinger (hjemme, doktorkontor etc), • økonomiske og politiske begrensninger, • andre faktorer som tilgjengelige behandlingsformer og type
helseproblemer.
Helsesystemet:
• En populærsektor• En profesjonell sektor.• En folkesektor.
Artikkelen 4 kan brukes til:
• Studier av egen og andres behandlingskultur.
• Relativisme.• Metodologi
Artikkel 5: Tord Larsen: Er alle stygge andunger egentlig svaner?
• Finnes det slemme Andre?• Maktforhold i relativisme og
objektivisme.
Relativisme vs. objektivisme:
• Å dømme en atferd, innebærer en straff, men også en anerkjennelse som moralsk partner.
• Å ikke dømme, innebærer at slipper straff, men blir ikke anerkjent som moralsk partner.
Artikkel 5 kan brukes til:
• Relativisme.• Tilnærminger til egen og andres kultur.
Artikkel 6: Michelle Rosaldo: Towards an Anthropology of Self and Feeling:
• Ilongoter• Emosjoner og selv• Metodologi• Relativisme
Metodologisk tilnærming til selv og emosjon:
• Offentlig vs. privat• Selv vs. andre• individualitet vs. kollektivisme• Indre vs. ytre
Artikkelen 6 kan brukes til:
• Tilnærminger til selv og person.• Tilnærminger til emosjon.• Tilnærminger til eget samfunn.• Metodologi.• Relativisme.
Artikkel 7: Tian Sørhaug. Tykke og tynne beskrivelser: Om høstingsøkonomi og sosiale klienter i en storby.
• Dopere og sosialarbeidere• Sovepose-episoden• Møter mellom ulike verdener• Metodologi: Tykke og tynne
beskrivelser• Tilnærming til møter mellom ulike
kontekster
sosialarbeidernes standpunkt:
• individet som uproblematisk enhet• individets handlinger forklares ut fra
patologier.• handlinger forklares ut fra mangler ved
individet.
Høstingsøkonomi:• kort distanse mellom produksjon og konsum. • Høsting innebærer mobilitet - til og fra det som
høstes. • mobilitet innebærer en redusert lagerkapasitet.• En kort ”produksjon” innebærer en kort
tidshorisont. • Deling som praksis.• Tilfeldigheter som del av virkelighet• Makt og hevdelsesevne knyttet til fysisk styrke
og retoriske evner.
Artikkelen 7 kan brukes til:
• Tilnærminger til egen kultur/behandlingskultur.
• Relativisme.• Metodologi.
Artikkel 8: Eli Åm: En gave fra gudene. Fra mors favn til gruppeliv, Det tomme sentrum, og innenfor og
utenfor.
• Japanske barnehager• Meningssystemer, normer og makt.
Artikkelen 8 kan brukes til:
• Tilnærminger til kultur/behandlingskultur.
• Tilnærminger til selv, person.• Tilnærming til emosjon.• Relativisme.
Artikkel 9: Bangstad og Assal: Unni Wikan og multikulturalismens utfordringer.
• Imperialisme og homogenitet• Pop-moral-relativisme
Artikkelen 9 kan brukes til:
• Relativisme.• Kulturforståelse.• Postmodernisme.
Artikkel nr. 10: Dorinne Kondo: Crafting Selves, Power, Gender and Discourses of Identity in a
Japanese Workplace.
• Urbane japan.• Kjønn og identitet.• Møte mellom to kulturer/identiteter.• Metode, kroppsliggjøring, teori og
diskurs.
kritiserer tidligere antropologiske tilnærminger til selv og følelse:
• Har binære opposisjoner som utgangspunkt:
• Erfaring vs. teori.• Privat vs. offentlig.• Oss vs. de andre.• Opererer med homogene kulturer.
Artikkelen 10 kan brukes til:
• Antropologiske tilnærminger til selv, person, identitet.
• Antropologiske tilnærminger til emosjoner.
• Postmodernisme og metodologi.• Tilnærminger til eget samfunn.• Relativisme.