2426863 Norsk for Internasjonale Studenter Niv 3

7/28/2019 2426863 Norsk for Internasjonale Studenter Niv 3

1/17

NORSK FOR INTERNASJONALE STUDENTER

Niv 3

SUBSTANTIV

Nasjonalitetsord

Ord som betegner personer fra et land, skal skrives med liten bokstav. De skal normalt ikke haartikkelen en foran nr de forteller om subjektet.Noen f ord har-mann: engelskmann, franskmann, nordmann.

En fra Polen polakk. De fleste andre nasjonalitetsordene ender p -er, (-eser, -ener, -aner.)

Flertall, ubestemt form

De fleste ord fr-(e)r: kvinner, briter, snner.Personnavn p er fr e: australiere, fotballspillere.Intekjnnsord p en stavelse fr ikke endelse: barnNoen er uregelmessige: menn, dtre, bnder.

Ubestemt og bestemt form

Ubestemt form

Substantivet str i ubestemt form entall etterhvilken.Substantivet str i ubestemt form flertall etterhvilke og mange.

Bestemt form

Substantivet str i bestemt form flertall ettermange av.Substantivet str i bestemt form foran eiendomspronomen (di).Substantivet str vanligvis i bestemt form etter adjektiv med bestemt artikkel (den beste) .

Ubestemt og bestemt formUbestemt form

Substantivet str i ubestemt form entall etteretog hvilket.Substantivet str i ubestemt form flertall etterhvilke og mange.

Bestemt form

Substantivet str i bestemt form flertall etternoen av.Substantivet str vanligvis i bestemt form med bestemt artikkel foran og leddsetning etter: detlandet (som) jeg trives best i,

Bestemt og ubestemt form


2/17

Ubestemt form bruker vi nr vi forteller om noe nytt, noe ikke leseren/tilhreren kjenner til.Bestemt form bruker vi nr tilhreren kan forst hva vi snakker om.

Vi introduserer oftest noe i ubestemt form. Etterp betraktes det som kjent og har bestemt form:

Det var en gangen mann som hadde et eselogen hest.Mannen tok med segeseletog

hesten til markedet.Det er ikke ndvendigvis samme ord som gjentas. Det var en gangen mann som hadde et eselogen hest. Han tok med segdyrene til markedet.Vi kan ogs bruke bestemt form uten ha introdusert ordet frst: De dro tilbyen. P markedetkjpte han.Leseren regner med at det dreier seg om den nrmeste byen og et lokalt marked og har ikkenoe behov for introduksjon.

Nr det gjelder kroppsdeler, er det som oftest helt klart hvem de tilhrer, og bestemt form ernaturlig: Han lastet varene opp p ryggen til eselet.

Genitiv

Genitiv uttrykker vi ved en s som settes til navn og andre substantiv.Den som eier eller har noe, kan st i genitiv. Ordet som kommer etter genitiv har ubestemt form.

Sammensatte substantiv

Problemerer hovedordet som spesifiseres ved hjelp av de andre ordene.Det frste ordet m st i ubestemt form entall.Ord som slutter p -sjon og -else fr alltid en s etter seg i sammensetninger.

Sammensatte substantiv

Hovedordet str sist i sammensetningen og spesifiseres ved hjelp av ordene foran.Det frste ordet m st i ubestemt form entall.Ord som slutter psjon, -dom og ingfrs etter seg i sammensetninger.Det gjelder ogs nr det siste ordet begynner p s. Da fr vi to s-er: informasjonssjef.Noen ganger fr man ogs s nr frste del av ordet er sammensatt:Mordfrekvens, men selvmordsfrekvens.

Hun, henne, hennes

Hun

Vi brukerhun som subjekt: Hun kommer.

Henne

Vi brukerhenne som objekt og etter preposisjon: Jeg har ikke setthenne. Vi venter p henne.

Hennes

Hennes er eieform; Hun eier eller har noe: bilen hennes, klassen hennes.


3/17

Den, de, det

Denstri stedet foret substantiv i bestemt form, hankjnn og hunkjnn:(genseren) Den er fin.(kpa) Erden ny?

De str i stedet for et substantiv i bestemt form, flertall:(barna vre) De heter (kakene) De er gode.Det str i stedet for et substantiv i bestemt form, intetkjnn:(slipset) Det er fint.Det introduserer ogs substantiv bde i hankjnn, hunkjnn og flertall:Deter en fin genser. Deter ei fin kpe. Deter barna vre.(Her str ikke deti stedet for et substantiv i bestemt form. Vi kan ikke si: * Kpa er ei fin kpe.

Refleksive uttrykk

like seger et refleksivt uttrykk; subjekt og objekt er samme person. I 3. person (han, hun,de)

heter det refleksive objektet seg. Ellers har refleksivt objekt samme form som vanlig objekt.

Refleksive uttrykk

konsentrere seger et refleksivt uttrykk; subjekt og objekt er samme person. I 3. person (han,hun,de) heter det refleksive objektet seg. Ellers har refleksivt objekt samme form som vanligobjekt.Etter og etterm skal verbet st i infinitiv: konsentrere. Ellers str verbet i presens,konsentrerer, siden verbene i leddsetningene str i presens; leser, kan.

Sin

Sin byes etter substantivet det str til:

veska si mannen sin huset sitt barna sine

Sin/si/sitt/sine bruker vi nr subjektet er 3. person (hun, han, de) og eier/har det som str iobjektet:Hun/Han/De skal selge bilen sinSin/si/sitt/sine kan ikke st i subjektet: Bilen hennes/hans/deres skal selges.

I setningen under erbilen hennes subjekt i leddsetningen.Hun sier at bilen hennes skal selges.

Leddsetning

Eiendomspronomen sin og hans

Pedro har en bil: Bilen hans er p verksted. Han trengerbilen sin.Vi bruker formen sin nr eiendomspronomen peker tilbake p subjektet.

Hflig form

Hflig form Vanlig form


4/17

Hva sa De? Hva sa du?

Kan jeg hjelpe Dem? Kan jeg hjelpe deg?

Her er boka Deres. Her er boka di.Vi kan bruke De, Dem og Deres i stedet fordu, degog di/din/ditt/dine.Denne formen kan vi bruke i formelle situasjoner nr vi snakker hflig til n person.

Eiendomspronomen

Substantivet har bestemt form foran eiendomspronomen: mannen minSubstantivet har ubestemt form ettereiendomspronomen: minmannEiendomspronomen str vanligvis etter substantivet. Men det er ikke uvanlig sette dem foran:ved abstrakte ord: min skyldved trykk: ettermin meningved familiemedlemmer: min mannSprket kan virke mer formelt nr eiendomspronomen str foran. Derfor bruker vi ogs ofte min istedet formii hunkjnn: min kone.

Nr vi har bestemt form meda, m vi bruke formene mi, di, sii hunkjnn:kona mi/di/si.Nr vi bruker bestemt form med -en, m vi bruke min, din, sin: konen min/din/sin.

Pronomen

Objektet i aktiv blir subjekt i passiv:

objekt subjekt

dem de

ham han

henne hunhuset sitt huset hans/hennes/deresVi kan ikke ha sin, si, sitt, sine i subjektet.Han solgte huset sitt. > Huset hans ble solgt.Hun solgte huset sitt. > Huset hennes ble solgt.De solgte huset sitt. > Huset deres ble solgt

Ubestemt pronomen

Man er bare subjekt: Man m jobbe hardt.En kan brukes i alle ledd: En m jobbe hardt.Folk har bruk foren.

Ens er eieform: Ens venner kan hjelpe.Man/En er 3.person. Derfor bruker vi sin nr objektet knyttes til subjektet:Man m ta vare p sine venner.

VERB

Presens

Nesten alle verb danner presens ved sette -rtil infinitiv.Men noen verb flger ikke det mnsteret:


5/17

Infinitiv Presens

vite vet

sprre spr

gjre gjr

vre ersi sierDet gjelder ogs modalverbene:

vill vil

skulle skal

kunne kan

burde br

mtte m

Infinitiv og presens

Formen arbeiderer presens og m brukes nr det ikke er andre verb i setningen.Etter modalverb som kan og m m vi ha infinitiv uten : arbeide.Etter andre verb og etter uttrykk med preposisjon, m vi ha infinitiv med : arbeide.Preposisjonen er en del av et fast uttrykk i: ha behov for, vre ndt til, ha lyst til.

Hvilket verb?

Vi kjennerpersoner.Vi vet noe mer abstrakt

Spille gjr vi nr vi flger regler.Leke er mer uformeltSette tar objekt: sette noe et sted.St tar ikke objekt: Noe str et sted.Legge tar objekt: legge noe et sted.Ligge tar ikke objekt: Noe ligger.Legge: legge noe p bordet (horisontalt).Sette: sette noe p bordet (vertikalt).

Fortid

Preteritum bruker vi om fortid.Vi snakker om noe som skjedde i fortida. Ofte har vi tidsuttrykk som: for en time siden, fr, i gr, ifjor, i 2003, i forrige uke osv.Perfektum kan vi bruke om noe som starter i fortida, og som fremdeles varer:Jeg har hatt feber i noen dager.Jeg har gtt p denne skolen i to r n.Vi kan ogs bruke perfektum om fortid. Da snakker vi om handlinger som vi ikke tidfester ifortida, og som har konsekvenser n. Setningen kan vre uten adverb eller vi bruker adverb somn, i det siste, i denne uka, i r:Jeg har solgt bilen. (= Jeg har ikke bil n.)Jeg har sett mange gode filmer i det siste.

Presens, perfektum, preteritum

Presens om ntid: Hun borp landet.


6/17

Perfektum om ntid: Hun har boddp landeti et r n.Vi sier hvor lenge situasjonen har vart.Preteritum om avsluttet fortid:Fr bodde hun i byen

Indirekte tale

Indirekte tale str i en leddsetning.Ordstilling i leddsetning:

Subjunksjon subjekt adverb verb

Om vi ikke burde vente.

Tempus i indirekte tale

Nr det innledende verbet str i preteritum (her: spurte), er det vanlig at (hjelpe)verbet ileddsetningen ogs str i preteritum

Pluskvamperfektum

Denne formen bruker vi nr vi skal fortelle om en handling som var ferdig fr enn annen handlingi fortida.Handling 1) Jeg ventet i en time. Handling 2) Jeg gikk.> Da jeg hadde ventet i en time,gikk jeg.(leddsetning)Vi skriver komma etter leddsetningen, og verbet i hovedsetningen kommer som frste ordetterp.

Passiv

Presens: Saken blir avgjort. Preteritum: Saken ble avgjort. Framtid: Saken vil bli avgjort.

Ordstilling

Setningene flger mnsteret:

1 verb subjekt adverb verb

Saken vil nok bli avgjort.

N vil saken bli avgjort

De ble ikke invitert.

I gr ble de ikke invitert

Passiv

S-passiv

Vi kan bruke formen med s i presens - og i infinitiv etter verbene kan, skal, m og br:

Aktiv Passiv

Presens Vi feirer dagen Dagen feires i mai.


7/17

Infinitiv Vi skal feire dagen. Dagen skal feires.

Man br feire dagen. Dagen br feires.

Dere kan feire dagen. Dagen kan feires.

Vi m feire dagen. Dagen m feires.Bli+ perfektum partisippEllers danner vi passiv med verbet bli+ perfektum partisipp: bli feiret.Presens: Dagen blirfeiret.Preteritum Dagen ble feiret.Perfektum Dagen er blitt feiret (ellerhar blitt feiretellerer feiret)

Imperativ

Imperativ kan vi bruke nr vi oppfordrer noen til gjre noe.Imperativ er lik infinitiv minus e. Hvis infinitiv ender p en annen vokal, er imperativ lik infinitiv:

Infinitiv Imperativ lese Les!

g G!I vanlig talesprk strikke foran:Ikke g! Ikke si noe.(I skrift kan det ogs st etter: Ta ikke med mat inn.)

ADJEKTIV

Suffikser-lig, -isk, -eller typiske suffikser nr man lager adjektiv av substantiv.

Adjektivbyning

Adjektiv har normaltti intetkjnn, men adjektiv som slutter pligog iskfr ikket.I flertall og bestemt form fr adjektivenee.Adjektivene har bestemt form etter adjektivets bestemte artikkel (den), etter eiendomspronomen(vr) og etter genitiv (Landets).

Adjektivet lang

Hankjnn/hunkjnn: En lang tur Intetkjnn: Et langt skjrt Flertall: lange gardiner Komparativ lengre Superlativ lengst

Superlativ byes i bestemt form: den lengste turen.(Se ogs Preposisjoner og adverb oppgave 10)

Liten

Positiv Superlativ


8/17

Ubestemt Bestemt Komparativ Ubestemt Bestemt

Hankjnn liten den lille mindre minst den minste

Hunkjnn lita den lille den minste

Intetkjnn lite det lille det minste

Flertall sm de sm de minsteVi bruker bestemt form av adjektiv foran substantiv i bestemt form og etter eiendomspronomen(min egen).Komparativ byes ikke. Superlativ byes i bestemt form

Annen

ubestemt bestemt

en annen dag den andre dagen

et annet sted det andre stedet

andre steder de andre stedene

Uten substantiv:

En annen (entall; for eks person) Et annet (entall; f.eks kurs) Noe annet (generelt) Noen andre (flertall)

Ordenstall

2. mai: andre mai eller: annen mai (eldre form)

Komparativ

De fleste adjektiv danner komparativ ved hjelp av endelsen -ere.Men en del adjektiv fr ikke endelse, men ordet merforan seg i komparativ.Det gjelderpartisipperav verb; kjent, skuffet, irritert, sjarmerende.Det gjelder adjektiv som slutter p -ete: rotete, brkete.Det gjelder adjektiv som slutter p -isk, og har mer enn en stavelse: konomisk.Det gjelder ogs en del andre adjektiv: moderne.Nasjonalitetsadjektiv fr ogs vanligvis merforan seg i komparativ, og iallfall nr man

sammenlikner med en annen nasjonalitet.

Superlativ

De fleste adjektiv danner superlativ ved hjelp av endelsen -est.Men en del adjektiv fr ikke endelse, men ordet mestforan seg i superlativ.Det gjelderpartisipperav verb; bermt,kjent, skuffet, irriterende.Det gjelder adjektiv som slutter p -ete: , brkete.Det gjelder adjektiv som slutter p -isk, og har mer enn en stavelse: sympatisk.Det gjelder ogs en del adjektiv som slutter p -e: moderne.I ubestemt form har vi ikke byning: Hun er mest kjent. De er mest kjent.I bestemt form fr vi -e og artikkel:

Hankjnn/hunkjnn: denmest kjente kunstnerenIntetkjnn: detmest kjente stedet.


9/17

Flertall: demest kjente skolene.Foran et substantiv i bestemt form m adjektivet ha bestemt form.Ellers kan vi ofte velge:Hvem ermest irriterende/den mest irriterende/de mest irriterende (av dem)?Hva ermest irriterende/det mest irriterende? (generelt)

Sammenlikning

Uttrykk for likhet:

Hun erlike gammel som ham. De erlike gamle.

Forskjell:

Han er ikke s gammel som henne. Han er yngre enn henne. Jeg er dobbelt s gammel som ham.

NB komparativ+ enn

Sammenlikning av to

Vi brukersuperlativ i slike sammenlikninger:

Hvem ereldst, Per eller Ola? (Men: Er Pereldre enn Ola?)

Ofte kan vi velge om vi bruker ubestemt eller bestemt form:

Hvem er eldst/Hvem er den eldste? Hva er best/Hva er det beste? (generelt)

Adjektiv og substantiv

Noen + ubestemt form, flertallDisse + bestemt form, flertallDen + bestemt form, entallDe + bestemt form, flertallEtter genitiv og eiendomspronomen har substantivet ubestemt form og adjektivet bestemt form:

Karis nye bil Vrt nye hus

Mat er et entallsord: god mat. Ubestemt form fordi setningen inneholder ny informasjon.Presens partisipp ender pende.Det har en aktiv betydning; Det som skremmer, erskremmende.En skremmende person er en som skremmer andre.Perfektum partsipp ender ptog har en passiv betydning.En skremtperson er en som er blitt skremt av noe/n.Etter verbet byer vi vanligvis ikke perfektum partisipp:Han erskremt. De erskremt.(men foran et substantiv m det byes i flertall:En skremt mann. Et skremt barn. To skremte barn.)


10/17

Tall og Mengder

Tall

13 - 19 slutter p -ten: tretten, femten, atten, nitten30 - 90 slutter p -ti: tretti, femti, tti, nitti.8 og 80 skrives med (tte, tti), 18 skrives med a (atten)Vi brukerogetterhundretallet ( - ettertusentallet hvis det ikke er noe hundretall): 207 - Tohundre og sju

217 - To hundre og sytten. 2202 - To tusen to hundre og sju. 2007 - To tusen og sju

Gammel tellemte

Denne eldre mten telle p brukes fremdeles av mange.Man behver ikke lre bruke den, men det er nyttig kunne forst den.Man startet med enerne; femogsekstier det samme som sekstifem (65).Noen ord er ogs ulike:Tidligere sa man syvforsju, tyve fortjue, tredve fortrettiog man kunne si frrforfrti.syvogtyve = tjuesju, treogtredve = trettitre, femogfrr = frtifem.

Begge

Begge to henviser til to helt bestemte personer eller ting.Begge delerer mer generelt.

Ingen

Ingen av dem viser til helt bestemte personer eller ting.Ingen av delene er mer generelt.Ingen av dem tilsvarerbegge to.Ingen av delene tilsvarerbegge deler.

Ord for mengder

Vi skiller mellom det vi kan telle og det vi ikke kan telle:

Flertall, det som kan telles:

Noen, mange, f, de fleste mennesker.

Ikke tellelig:

Noe, mye, lite, littkaffe.


11/17

Det meste brukes generelt: Jeg forstr det meste.Foran substantiv sier vi: Vi har spist det meste avmaten.

Litt/lite

Begge disse ordene brukes om det som vi ikke kan telle.Litt er positivt og betyren del:Jeg har litt kaffe. (Du kan f kaffe.)Lite er negativt. Jeg har lite kaffe. (= for lite, mindre enn jeg nsker.)Adverb som ganske,noks, veldigkan bare st foran lite; noks lite kaffe.Bare kan st foran litt: bare litt kaffe.

Noe og noen

Vanligvis strnoe til det som ikke kan telles, noen til ord i flertall.

I sprsml og nektende setninger bruker vi dessuten noe for artikkelen et, og noen forei ogen:

Det eret legesenter her. Er det noe legesenter her? Det erikke noe legesenter her. Det eren kino her. Er det noen kino her? Det erikke noen kino her.

All og hel

Hel brukes med entall om ting som kan telles:

Hun/hankjnn: ei hel uke, en hel dag

Intetkjnn: et helt r Bestemt form: hele ret.

Alle brukes om flertall: Alle kuldegradeneAll brukes med entall om det som ikke kan telles:

Hun/hankjnn: all snen Intetkjnn: alt arbeidet.

All, hel, hver

Det som kan telles:

Hver/hvert

Hverog hvertstr foran substantiv i ubestemt form entall:Hunkjnn/hankjnn: hver uke, hverdagIntetkjnn: hvert r

Alle

Alle bruker vi foran substantiv i flertall: Alle kapitlene var interessante.


12/17

Hele

Hele brukes foran substantiv i bestemt form i entall: Hele dagen (= en komplett dag)

Det som ikke kan telles:All/alt

Hankjnn/hunkjnn: All maten var god.Intetkjnn: Alt arbeidet var morsomt.Alt, all, alle kan ogs st foran substantiv i ubestemt form. Da er betydningen generell:

All mat er god. Alt arbeid er bra. Alle dager er like.

Sprsml

Hvor+ ord for mengder/adjektiv/adverb

Hvormye forteller om noe utellelig

Hvormange " " antall

Hvorofte " " frekvens

Hvorlenge " " tidsperiode

Hvorlangt " " distanseAdjektiv byes:

Hvorlangtid tar det? Hvorlange turer gr de? Hvorgammelter huset? Hvorgamle er barna?

ingen > ikke noen

I helsetninger med et enkelt verb kan vi velge form i objektet:

Det kosteringenting. Jeg s ingen.

Eller: Det kosterikke noe. Jeg s ikke noen.

Ingen og ingentinginneholder negasjon og kan ikke st sammen med ikke.I leddsetninger skal negasjonen st foran verbet. Da m vi velge formen med ikke:

Jeg s ikke noen.> Hun sier at hun ikke s noen. Jeg s ingen. > Hun sier at hun ikke s noen. Det gjringenting. > Hun sier at det ikke gjrnoe.

Preposisjoner og Adverb

P


13/17

Vi bruker preposisjonenp i tidsuttrykk blant annet nr det er gtt en viss tid uten at noe harskjedd: Jeg har ikke vrt hjemme p seks dager.(Preposisjonen ii tilsvarende setning forteller om handling som varer hele perioden: Jeg har ikkevrt hjemme i seks dager (enn), bare i fem.)Vi bruker perfektum fordi vi forteller hvordan situasjonen ern.)

Tider p dgnet

om + bestemt form: om kvelden, om natta osv. (generell betydning)i + ubestemt form: i kveld, i natt osv. (en spesifikk kveld osv.

Tidsuttrykk

Perstr foran ord i ubestemt form entall.I og om str foran ord ibestemt form.Betydningen er den samme i: to timer per uke/to timer i uka.

Per

Perstr alltid foran substantiv i ubestemt form entall.Iflges av substantiv i bestemt form i slike uttrykk. Nr det ikke er noen preposisjon, har vi ogsbestemt form: 75 kronergangen. 50 kronerliteren. Srlig i mlsord er det vanlig med uttrykkuten preposisjon.

Preposisjonsuttrykk

Alle disse er faste uttrykk, der preposisjonen inngr som en del av uttrykket.

Gradsadverb

Adverbene kan st foran adjektiv og adverb og graderer betydningen.

litt

Hun er noks trtt

veldig

svrt (formelt)Helt bruke for fortelle at noe er komplett, fullstendig:

Hun erhelt ferdig

Noen adverb str foran komparativ

litt

Hun er mye trttere enn meg.

endaNr vi brukerenda m begge vre veldig trtte

Partikkelverb

Verb + adverb danner faste forbindelser der betydningen kan vre noks ulik den verbet og

adverbene har hver for seg. Sammensetninger med utog opp forteller ofte at en handling erferdig.>


14/17

Partikkelverb

Verb + preposisjoner eller adverb danner faste forbindelser der betydningen kan vre noks ulikden verbet og preposisjonene/adverbene har hver for seg. De m lres som faste uttrykk.

Langt og lenger

Adverb

De gikk langt. (distanse) De ventet lenge. (tid)

Komparativ: De gikk lengerenn de pleier. (distanse og tid)

Adjektiv

en lang pause et langt lp lange dager

Adjektivet lang str til substantivsom kan uttrykke bde tid og distanse.Komparativ: De ville ha en lengre pause.

SETNINGEROrdstillingI hovedsetningen str verbet p andreplass. P frsteplass kan det st et subjekt eller andre ord.Frste ledd kan vre en leddsetning. Ogog men str utenfor selve setninge

1 verb subjekt

Du sa

I gr sa du

Da jeg spurte, sa du

Og du sa I leddsetninger kommer subjektet foran verbet:

Da du sa , . Selv om du sa , .

Ordstilling

Selv om og p grunn av at innleder en leddsetning. Subjektet str frst. Ikke kommer foranverbet.Forinnleder en hovedsetning. Verbet str p andreplass. Seger et trykklett pronomen somkommer foran ikke nr verbet er enkelt.Derforer adverb frst i en hovedsetning. Verbet kommer p andreplass, fulgt av subjektet.Seger et trykklett pronomen som kommer foran ikke nr verbet er enkelt.Trykklett pronomen i hovedsetning med et enkelt verb

1 verb subjekt/objekt adverb

Derfor flte hun seg ikke bra.


15/17

For hun flte seg ikke bra.(Men:

1 verb subjekt adverb verb

Hun har ikke flt seg bra

Plassering av trykklett pronomen.

Objektet str vanligvis etter siste del av verbet:

Jeg har aldri sett ham.

Men nr verbet bare er ett ord (presens eller preteritum), og nr det ikke str en preposisjon foranpronomenet, str normalt et trykklett pronomen like etter subjektet og verbet, og alts foranadverb som ikke, aldri:

Jeg kjennerham ikke. I gr s jeg ham dessverre ikke.

Men med preposisjon kommer pronomenet etterikke: Jeg snakket ikke med ham.

Ordstilling

Setninger med verbene synes, tror, hpersettes ofte etter en annen setning. Den frstesetningen skal ha komma etter og fyller frste plass i et hovedsetningsskjema. Ikke plasseres ifrste del:

1 verb subjekt

Det hper jeg.Det gikk bra, synes jeg.

Det gikk ikke s bra, tror jeg

Indirekte tale

Indirekte tale refereres i en leddsetning.

Leddsetning

Subjunksjon subjekt adverb verb at barna ikke er friske

Pronomen

Nr man refererer hva en annen person har sagt, m man skifte pronomen.I leddsetningen fr vi refleksiv form i objektet nr subjektet er eier:

... at han m passe p barna sine. (Det erhans barn)

Men vi har ikke refleksiv form isubjektet:

at barna hans ikke er friske


16/17

Adverb, konjunksjoner og subjunksjoner

rsak/flge

Derforer adverb frst i en hovedsetning. Verbet kommer like etter.

Forer konjunksjon. Det kommer en hovedsetning som forteller om rsak, etter.S er konjunksjon. Det kommer en hovedsetning som forteller om konsekvens , etter.Fordi er subjunksjon og innleder en leddsetning.

Motsetning

Likevel er adverb frst i en hovedsetning. Verbet kommer like etter.Men er konjunksjon og knytter sammen setninger.Selv om subjunksjon og innleder en leddsetning.Til tross for at subjunksjon og innleder en leddsetning.

Hovedsetningkonjunksjon verb subjekt

Derfor byttet hun den.

Likevel byttet hun en ikke.

s hun byttet den.

Men likevel byttet hun den ikke.

Leddsetning


fordi hun ikke likte den.

selv om hun ikke likte den

Hovedsetning med leddsetning

En leddsetning kan st p frsteplassen i en hovedsetning. Verbet kommer p 2. plass, like etterleddsetningen;

Hovedsetning

1 verb subjekt adverb verbHvis du ikke er frisk, kan du ikke reise.Ileddsetningen har vi denne ordstillingen:

Leddsetning


Hvis du ikke er frisk,

Sprrende leddsetninger


17/17

Leddsetninger kan innledes med et sprreord. Etter sprreordet kommersubjektet, deretter eteventuelt adverb,s kommerverbet. Sammen med hvilken kan det ogs str et substantiv frst isetningen:

Leddsetning

subjekt adverb verb

(Jeg vet ikke) hvorfor han ikke kommer.

(Jeg vet ikke) hvilken buss de tar.

Leddsetninger med sprreord

Leddsetninger kan innledes med et sprreord. Etter sprreordet kommer subjektet.

subjekt Subjekt verb

Hva sier hun? (Jeg vet ikke) hva hun sier.

Hvem er det? (Jeg vet ikke) hvem det er.Nr sprreordet er subjekt i setningen, m vi sette inn som:

subjekt verb

Hva har skjedd? (Jeg vet ikke) hva som har skjedd.

Hvem bestemmer? (Jeg vet ikke) hvem som bestemmer.

Som-setning

Som-setninger er leddsetninger som forteller mer om et substantiv som str foran.

ei kusine som kommer hit.

ei kusine som ikke snakker norsk.

ei kusine som jeg liker godt.

ei kusine som du ikke har mtt.

ei kusine som vi m snakke med

Ordet som str i stedet for bde hun og henne i setningen i parentes.

Documents

2426863 Norsk for Internasjonale Studenter Niv 3