Religiøsitet,

åndelighet og tro: Viktige påvirkningsfaktorer for

kropslig og mental helse ?

Kursopplegg Einar Lunga 2013

Religion, among the most powerful of all

social forces and here as long as there

have been human beings (e.g., it has

been suggested that humans be thought

of as Homo religiosus because religion

has been present as long as there have

been Homo sapiens) and showing no

sign of going away, is among them.

Victor Frankl:

„Åndelig helse‟:

"Man is a credulous animal, and must believe something; in the absence of good grounds for belief, he will be satisfied with bad ones.“

(B. Russell, 1950, p. 99)

'Science without

religion is lame, but

religion without

science is blind'

Albert Einstein

(Kushner, 1989, s. 206)

«A world without God would be a flat, monochromatic world, a world without color or texture, a world in which all days would be thesame. Marriage would be a matter of biology, not fidelity. Old age would be seen as a time ofweakness, not of wisdom.

In a world like that, we would cast aboutdesperately for any sort of diversion, for anydistraction from the emptiness of our lives, because we would never have learned themagic of making some days and some hoursspecial.»

Religiøsitet – helse

sammenhengen:

Positive virkningerReligiøse skrifter: Augustin - ‖alle de legemidler som er å finne i de hellige

skrifter‖

Fagfolk og omfattende ny forskningsinteresse

Helbredelse

Terapeuter: ny interesse - Bergin, Jung, Frankl, Seligman

Negative effekter:Freud/psykoanalytisk religionsteori: kollektiv kulturell tvangsnevrose, illusjon som

gradvis erstattes med fornuft

Ellis: (‟jo mindre religiøsitet, jo mer emosjonell helse‟)

Usunne trosforestillinger og religiøse ideer som ledsager og aksenturer eller potenserer psykiatriske lidelser („patoplastisk påvirkning‟)

Religiøse kultbevegelser

Psykologer og åndelighet:

Since the early part of the 20th century, however,

psychologists have tended to:

(a) ignore spirituality;

(b) view spirituality as pathological; or

(c) treat spirituality as a process that can be

reduced to more basic underlying psychological,

social, and physiological functions

Robert A. Emmons, and Raymond F. Paloutzian, "The Psychology of Religion," Annual Review

of Psychology (2003)

Fagfolkenes tro

Psykologer/psykiatre: oppgir å være

‗ikke-troende‘

oftere enn befolkningen ellers –

60-80 % versus 20-30 %

Terapeuten Albert Ellis: the originator of

rational-emotive therapy

"unbelief, humanism, skepticism and even

thoroughgoing atheism not only abet but are

practically synonymous with mental health;

and that devout belief, dogmatism and

religiosity distinctly contribute to, and in

some ways are equal to, mental or

emotional disturbance.”

Religiøse-åndelige

dimensjoner i mental og

kroppslig helse:

Hva går denne dimensjonen ut på ?

Hvorfor er de så viktige for mennesker ihelse og

sykdom ?

Hvilke positive/negative roller kan de spille ?

Hvorledes kan vi forholde oss til denne dimensjonen

som fagmennesker ?

Hvorledes kan vi hjelpe oss selv og pasienter til å

orientere seg best mulig på dette området ?

Koenig HG. Religion and medicine.

Lancet 1999; 353: 1804.

En gjennomgang av over 1 100

undersøkelser av sammenhengen mellom

religiøsitet og helse konkluderer med at:

religiøst engasjement kan virke gunstig

både for mental og fysisk helse

redusere bruken av helsetjenester

Også helsevesenet må gi rom for

en åndelig dimensjon i livet

‖Tro og helse‖ - Magne Nylenna

Tidsskr Nor Lægeforen 2000; 120: 297

”Religion-helse sammenhengen:

During the past three decades, hundreds of separate research studies conducted by different investigators studying different populations throughout the world have reported a relationship between religious involvement, better physical health, and greater longevity.

Why this connection between religion and physical health exists, however, remains largely a mystery”

Harold G. Koenig, and Harvey Jay Cohen, "Introduction," in The Link between Religion and Health: Psychoneuroimmunology and the Faith Factor ed. Harold G. Koenig and Harvey Jay Cohen (New York: Oxford University Press, 2002), s.3

Sitat fra psykiater -

“If a new health treatment were discovered that helped to reduce the rate of teenage suicide, prevent drug and alcohol abuse, improve treatment for depression, reduce recovery time from surgery, lower divorce rates and enhance a sense of well-being, one would think that every physician in the country would be scrambling to try it. Yet, what if critics denounced this treatment as harmful, despite research findings that showed it to be effective more than 80 percent of the time? Which would you be more ready to believe - the assertions of the critics based on their opinions or the results of the clinical trials based upon research?As a research epidemiologist and board-certified psychiatrist, I have encountered this situation time and again during the last 15 years of my practice.

The hypothetical medical treatment really does exist, but it is not a new drug: It is spirituality.”

Åndelighetens betydning for

helserelatert livskvalitet: I en voksende forskningslitteratur har man demonstrert de

viktige implikasjonene som religiøsitet/spiritualitet har for en rekke aspekter av menneskelig fungering –

mental health (Koenig, 1998);

drug and alcohol use (Benson, 1992);

marital functioning (Mahoney et al., 1999); parenting (Ellison & Sherkat, 1993);

the outcomes of stressful life experiences(Pargament, 1997);

morbidity and mortality (Ellison & Levin, 1998; Hummer, Rogers, Nam, & Ellison, 1999).

Kreft og religiøsitet - en etterundersøkelse av pasienter med Hodgkins

sykdom

Tor Torbjørnsen Hans Stifoss-Hanssen Arne Foss Abrahamsen Einar

Hannisdal Tidsskr Nor Lægeforen 2000; 120: 346-8

Pasientenes religiøsitet skilte seg lite fra den vanlige befolkningens. 15 % av pasientene var ateister, 14 % agnostikere, 23 % trodde på Gud som en upersonlig, høyere makt og 48 % trodde på en personlig gud. 40 pasienter (38 %) hadde endret tro som følge av kreftsykdommen, 33 var blitt mer troende. 58 pasienter hadde bedt til Gud om helbredelse. Halvparten syntes de hadde hatt støtte av sin religiøse tro i forbindelse med sykdommen. Om lag halvparten (49 %) var ikke tilfreds med tilbudet om sjelesorg og pastorale tjenester under sykehusoppholdet.

Studien indikerer at kreftsykdom aktiverer religiøsitet, og at religiøsitet kan bidra til mestring.

Kathryn A O'Connell, Suzanne M Skevington.

The relevance of spirituality, religion and personal beliefs to

health-related quality of life: Themes from focus groups in Britain

British Journal of Health Psychology. Leicester: Sep 2005.

Vol.10 Del 3. pg. 379

The biopsychosocial model is well understood and admired in health psychology because in many situations it performs considerably better than the biomedical model that preceded it.

But is there a case to be made for replacing it with a biopsychosociospiritual model that might perform better still?

Hvordan kan vi forstå

religøsitet,

åndelighet,

tro ?

Hva er åndelighet, tro, religiøsitet ?

• James 1904 – om den enorme mangfoldigheten i det

åndelige livet til mennesker –

Trosfunksjonen er den viktigste funksjonen i

menneskehjernen: bunner i en emosjonell opplevelse,

vilje til å leve, virkelighetsfølelse, en kraft, gir livet mening

–

• I.Kant – ‟steniske følelser‟: intensitet, entusiasme,

opphøyelse, oppfriskende, visshet, takknemlighet,

tilgivelse

• Kultivering og rekruttering av evne til å tro

R.Emmons: 5 kjennetegn ved

‟åndelig intelligens‟

Evne til overskridelse, til å gå utover det som faktisk er tilstede, gitte begrensningerEvne til å helliggjøre, ’sanktifisere’ hverdagslige erfaringer,

forhold, aktiviteterEvne til å oppleve høynelse, opphøyde

bevissthetstilstander; ekstase, mystikk, meditasjon, bønn, overgivelseEvne til å bruke åndelige ressurser for åløse problemer –

åndelig omformingEvne til å engasjere seg i dydige atferder

Emmons, R. A. (1999). The psychology of ultimate concerns. New York: Guilford

DAVID NETTLE: ”STRONG IMAGINATION”

2001: ”HOMO IMAGINANS”:

DET FORESTILLENDE MENNESKE

DET ERFARBARE

OG FAKTISKE, DET GITTE –

DET VIRKELIGE,

DET SOM ER TILFELLE:

EMPIRISK , OG SANSBART

DET FORESTILLTE, INNBILTE, FANTASI.

DET IMAGINÆRE

DET IMAGINALE (HENRY CORBIN)

FORNUFT,

RASJONALITET, TENKING

I BEGREPER OG BEGREPS-

MØNSTRE

The Serotonin System and

Spiritual Experiences

Jacqueline Borg; Bengt Andree;

Henrik Soderstrom; Lars Farde

The American Journal of

Psychiatry; Nov 2003; 160, 11;

James's operational definition

for religion was

"the feelings, acts, and experiences of

individual men in their solitude, so far as

they apprehend themselves to stand in

relation to whatever they may consider the

divine"

Den britisk-amerikanske filosofen Alfred North Whitehead

på religiøsitetens rolle i formingen av den individuelle

karakterverdi –

”Religion er den trosmakt, som renser ut i det innvendige,

og av den grunn er oppriktighet den primære religiøse dyd,

en gjennomtrengende oppriktighet”

”Religion er kunsten og teorien om menneskets indre liv,

for så vidt som det beror på mennesket selv, og på hva

som er blivende i tilværelsen” (s.8).

”Religion er, hva individet gjør med sin egen ensomhet. (-)

Religionen er således ensomhet, og hvis man aldri er

ensom, kan man ikke være religiøs” (1995, s. 8-9).

Hva er åndelighet ?

spirituality is defined as ―a search for the

sacred‖

(Pargament, 1999, p. 12).

Søken etter det hellige:

There are two key terms in this definition: search and the sacred.

The term search indicates that spirituality is a process, one that involves effortsto discover the sacred and one that involves efforts to hold onto the sacredonce it has been found. People can take a virtually limitless number ofpathways in their attempts to discover and conserve the sacred. Spiritual pathways include social involvements that range from traditional religiousinstitutions to nontraditional spiritual groups, programs, and associations (e.g., Twelve-Step, meditation centers, Scientology). Pathways involve systems ofbelief that include those of traditional organized religions (e.g., Protestant, Roman Catholic, Jewish, Hindu, Buddhist, Muslim), newer spiritualitymovements (e.g., feminist, goddess, ecological spiritualities), and more individualized worldviews. Pathways are also made up of traditional religiouspractices that include prayer, Bible reading, watching religious television, and rites of passage, as well as other human expressions that have as their goal the sacred, including yoga, music, art, and social action (see Streng, 1976). What these diverse pathways share is a common end—the sacred.

”Åndelig transcendens”

"the capacity of individuals to stand outside of their immediate sense of time and place and to view life from a larger, more objective perspective.

This transcendent perspective is one in which a person sees a fundamental unity underlying the diverse strivings of nature"

(Piedmont 1999a, s. 988).

Lynn Underwoods modell (1999) forden åndelig-religiøse dimen-sjonen i helse

Det åndelige som hverdagspraksis

And yet, for many people, the discovery of the sacred is accompanied by an enhanced sense of themselves, more satisfying relationships with others, and feelings of connectedness with the transcendent

Spiritual persons are, instead, concerned with developing, maintaining, and fostering their relationship with the sacred.

Finally, although many people experience a sense of the divine only in extraordinary times and circumstances, others routinely try to “practice the presence of God or the sacred.”

The sense of spirituality can be fostered and maintained by experiencing the transcendent in the everyday occurrences of life

Daily Spiritual Experiences

Underwood, Lynn G., and Teresi, J., ―The

Daily Spiritual Experience Scale:

Development, Theoretical

Description, Reliability, Exploratory Factor

Analysis, and Preliminary Construct Validity

Using Health Related Data,‖ Annals of

Behavioral Medicine 2002, 24(1):22-33.

Robert A. Emmons, and Raymond F. Paloutzian, "The

Psychology of Religion,"

Annual Review of Psychology (2003)

The beneficial effects of religiousness on health are welldocumented.

We define religiousness here as a person characteristic, as a belief and meaning system that is stable over time and manifestedacross diverse situations.

Research is just beginning to unravel the complex causalmechanisms responsible for these relationships betweenreligiousness and health endpoints.

One particularly promising explanation might involve theexperience of religiously engendered emotions such as hope, love, forgiveness, and gratitude. Given that expressions of praiseand thanksgiving are key components of religious worship, thephysiological effects of gratitude hold promise for understandingreligion's impact on health, perhaps even as a mediator of therobust association between religiousness and physical health.

George et al. (2000) state that -

a high priority for future research on spirituality and

health is the pursuit of an

"epidemiology of spiritual experience" (p. 113)

and contend that spiritual experience is the most-

ignored dimension of spirituality. Presumably this

would include an analysis of the frequency and

intensity of religious emotions in daily life. In this vein

another promising research program has begun to

explore the emotion of "awe" in both its religious and

nonreligious contexts (Keltner & Haidt 2002).

Åndelighet som menneskelig

funksjon - Spirituality is a process that speaks to the greatest of our potentials.

The capacity to envision, seek, connect and hold on to, and transform the sacred may be what makes us uniquely human.

In the past, psychologists often reduced spirituality to presumably more basic biological, psychological, or social motives. Certainly, spirituality may serve important psychosocial functions; as we have seen, the sacred can be fundamentally interconnected with virtually any dimension of life.

Spirituality, however, cannot be reduced to purely biological, psychological, or social processes without distorting its essen tial character.

Spirituality is an important human motive in and of itself (see also Emmons, 1999), one that deserves much greater study.

Of course, we cannot speak to the actual existence of the sacred as social scientists. We have no instruments to measure God. We can learn, however, about the variety of ways that people try to discover and conserve what they perceive to be sacred. And we can examine how the search for the sacred impacts peoples' lives.

Terapiforskeren Jerome Frank (1974-1997):

Spørsmålet om det finnes noe som er felles for personer

som søker og har behov for psykologisk behandling og

terapeutisk hjelp.

Det finnes en slik felles tilstand eller faktor, som Frank

omtaler som ’demoralisering’:

Demoralisering innebærer at en person har mistet sitt

pågangsmot, sin positive og optimistiske innstilling,

åndelighet og verdigrunnlag, han eller hun er følgelig

oppgitt og forvirret, mangler ideer om retning i liv og

håndering av hendelser.

Om dette ikke alltid i seg selv er den avgjørende årsak til

en mental eller kroppslig plage eller problemtilstand, så

bevirker det at personen ikke makter å arbeide seg ut av

den på egen hånd nettopp fordi nøkkelressursene mangler

som følge av demoraliseringseffekten.

Den israelske sosiologen Antonowskis

salutogenese-tilnærming -

Det salutogenetiske nøkkelbegrep ’sentral

koherens/opplevelse av sammenheng’ synes å

være nært beslektet med tro/OAS er en slags

gradert ‘trosfunksjon

Demoralisering og trossvekkelse tilsvarer

følgelig svak eller lav opplevelse av

sammenheng (OAS).

Martin Bubers begrep om

’Forholdskraften’ -

i mennesker overlapper også med tro som

en positiv og styrkefull tilnærming til livet

og tilværelsen.

Forholdskraften har sin rot i Jeg-Du

forholdet og det eksistensielle møtet

mellom en selv og andre mennesker

Hvorledes kan fagfolk og behandlingsapparatet praktisk dra

nytte av de overbevisende sammenhengene mellom

kroppslig og mental helse og religiøsitet-åndelighet ?

• 1) Understøtte og dra nytte av religiøsiteten og åndelige orienteringen

som pasienten allerede er i besittelse av i rehabilitering og behandling.

• 2) Øke både sin egen og pasientenes bevissthet og de positive

helsemulighetene som ligger i religiøst og åndelig engasjement,

deltakelse og innstillinger.

• 3) Stimulere til og fremme ulike typer av åndelig fornyelse og

engasjement: tilgivelse, takknemlighet, positivitet, bønn, pilegrimsreise,

kirkebesøk, åndelig og religiøs litteratur.

• 4) Behandlingspraksiser som betoner åndelige og religiøse innstillinger:

betydningen av å leve opp til moralske og karaktermessige holdninger: dyder,

forsiktighet med å ngasjere seg i atferder og tankeganger som innenbærer

lastefullhet og syndighet – leveregler som ’gylden middelvei’, selvbeherskelse

og moderasjon.

Spirituality and Personality: Accumulating

EvidenceDavid B Simpson, Jody L Newman, Dale R

Fuqua. Journal of Psychology and

Christianity. Batavia: Spring 2007.

Vol.26, Iss. 1; pg. 33, 12 pgs

that more positive spiritual functioning is related

to more positive functioning on a variety of

dimensions of psychological health.

Piedmont (2005) stated that,

"for any model of human functioning to be

comprehensive, it will need to include

measures of the numinous" (p. 263).

• Er det sammenheng mellom religiøsitet og dødelighet?

Flere studier av god kvalitet har vist at religiøsitet er

forbundet med redusert dødelighet i noen grupper.

I en studie fra fire områder i USA ble over 14 000

personer over 65 år inkludert i perioden 1980 - 87 (Int J

Epidemiol 2005; 34: 443 - 51). De ble bl.a. spurt om hvor

ofte de deltok på religiøse møter. Ved oppfølgingen etter

seks år var 4 500 personer døde.

De som rapporterte religiøs møtedeltakelse en gang

i uken eller oftere, hadde økt overlevelse sammenliknet

med dem som deltok opptil 1 - 2 ganger per år (justert

risikoratio 0,78; 95 % KI 0,70 - 0,88), men for bare to av

områdene var sammenhengen signifikant.

Forfatterne konkluderer med at sammenhengen mellom

religiøs aktivitet og overlevelse ikke er statistisk robust

Verdens helseforsamling vedtok i 1999

Å inkludere åndelig velvære (spiritual well-being) i Verdens helseorganisasjons velkjente helsedefinisjon

Det er verdt å merke seg at forslaget kom fra land i den tredje verden, anført av arabiske nasjoner, og at saken har fått svært liten omtale i vestlige medier.

Vedtaket må ratifiseres av to tredeler av alle medlemslandene i organisasjonen før det trer i kraft, noe som kan ta lang tid. Om og når dette skjer, vil den nye definisjonen av helse være

«en dynamisk tilstand av fullkomment legemlig, mentalt, åndelig og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom og lyter».

"The term spiritual transformation is used

here to denote what is understood widely in

the psychology of religion literature as a

"conversion experience.‖

Robert A. Emmons, and Raymond F.

Paloutzian, "The Psychology of Religion,"

Annual Review of Psychology (2003)

Robert A. Emmons, and Raymond F. Paloutzian,

"The Psychology of Religion," Annual Review of

Psychology (2003),

"Based upon their systematic review of the literature, Paloutzian et al. (1999) argue that spiritual transformation experiences appear to have minimal effect on the "elemental" functions of personality (the Big Five). However, they suggest that spiritually transforming experiences can result in profound life changes at the mid-level functions of personality such as goals, feelings, attitudes, and behaviors. Indeed, these researchers posit that "self-defining" personality functions (such as identity, life meaning) do change dramatically after a spiritual transformation"

The Return to Virtue

The study of virtue is making a comeback in psychology and is at the

nexus of the psychology of religion, personality psychology, moral

philosophy, and the psychology of emotion (Hill 1999, Snyder &

McCullough 2000). The positive psychology movement (Seligman &

Csikszentmihalyi 2000) has sought to systematically classify these

strengths and human virtues into a comprehensive taxonomy

(Peterson & Seligman 2002). Concepts such as forgiveness, love,

hope, humility, gratitude, self-control, and wisdom appear as highly

prized human dispositions in Jewish, Christian, Muslim, Buddhist, and

Hindu thought and are affirmed universal principles in world

philosophies and ethical systems. Basic research as well as

interventions to cultivate these virtues are well under way and have

been yielding fruit. Forgiveness has been an especially vigorous

research area, and recent research is reviewed below. A special issue

of the Journal of Social and Clinical Psychology (McCullough & Snyder

2000) was devoted to a contemporary appraisal of several virtues

(hope, humility, gratitude, self-control, spirituality, forgiveness, wisdom,

and love), highlighting their links to physical and psychological well-

being. The capstone article by Schimmel (2000) explains how those

virtues (and their corresponding vices) were conceptualized historically

in classical and religious understandings of human nature.

Sandage SJ, Hill PC. 2001.

The virtues of positive psychology: the rapprochement and

challenges of an affirmative postmodern perspective.

J. Theory Soc. Behav. 31:241-60

"Sandage & Hill (2001) recently articulated an outline of the construct of virtue by drawing on moral philosophy and recent social science research related to virtue. They suggest six dimensions for the definition of virtue. These include the understanding that virtues: (a) integrate ethics and health; (b) are embodied traits of character; (c) are sources of human strength and resilience; (d) are embedded within a cultural context and community; (e) contribute to a sense of meaningful life purpose; and (f) are grounded in the cognitive capacity for wisdom."

Medfødte

endogene

tendenser

Lynne

Gemytt

Temperament

Person-

lighetKarakter-

trekk

Viktige faser og faktorer i personlighetsutviklingen

Miljø:påvirkninger og seleksjonseffekter

med dannelse av effektive omgivelser

Hvilke virkninger har åndelighet ?

What are the implications of this search for the divine? In a number of studies, psychologists have found that individuals who perceive God to be a loving, compassionate, and responsive figure also report higher levels of personal well-being (e.g., Kirkpatrick & Shaver, 1992; Pargament, Smith, Koenig, & Perez, 1998; Pollner, 1989). On the other hand, people who describe God in more distant, harsh, fearful, or punitive terms indicate higher levels of psychological distress (Pargament, Smith et al., 1998; Schwab & Petersen, 1990). In other studies of religious coping, people who see God as a partner in the problem-solving process report better mental health, whereas those who passively defer their problems to God, particularly in controllable situations, show lower levels of mental health (Hathaway & Pargament, 1990; Pargament et al., 1988). Based on these studies, it appears that the helpfulness or harmfulness of an individual's search for the divine depends on the kind of God the person discovers and the kind of relationship he or she forms with that God.

Åndelighet og sanktifisering:

Spirituality involves more, however, than God. It has to do with the sacred, and the sacred can be found on earth as well as in heaven. As noted earlier, virtually any aspect of life can take on sacred status. We use the term sanctification to refer to the perception of an object as having spiritual significance and character

In short, through the process of sanctification, people are able to discover the sacred in many spheres of life.

three important implications of sanctification. First, people are likely to preserve and protect sacred objects. Second, people are likely to invest more of themselves in the pursuit of things sacred. Third, people are likely to derive more meaning, strength, and satisfaction from sacred dimensions of their lives

http://images.questia.com/fif=b1499870/b1499870pg205.fpx&init=0.0,0.0,1.0,1.0&rect=0.0,0.0,1.0,1.0&wid=300&hei=299&vtrx=1&lng=en_US&enablePastMaxZoom=OFF&zFactor=100&page=qView.html&obj=uv,1.0

a form of despiritualization

The depressed person feels empty,

tends to withdraw from human

contact, and experiences life as

pointless. For want of a better

explanation, in many cultures the

condition is attributed to ―soul loss‖

(Shweder, 1985).

To måter å se, oppleve på…..

Den hverdagspraktiske fornuftige opplevelse: ting, objekter – som vå håndterer, navn, type, plassering…

Den estetiske, deltakende opplevelsen: planten som eget utrykk, som egenvilje i seg selv – i slekt med vår egen eksistens og egenvilje slik vi opplever den innenifra i vårt eget liv, som en mystisk og strebende kraft

Å forstå verden og levende vesener fra en innenfra oppfattet vilje; de snakker til oss direkte = eksistensens hermeneutikk

Å oppleve livsvesener/planter innenfra,

direkte gjennom min egen livsvilje…..

Hva prøver ulike planter å fortelle meg – hva slags vilje bor i og uttrykker seg i planten ?

Hva en plante forteller oss, i eksistensens språk, planter sier noe som ikke kan sies på andre måter

Hver plante har noe å fortelle, til folk som er opptatt av å betrakte den – de forteller om sitt fødested, klima, jordsmonn

Å lese, forstå plantene i deres egen eksistens –uskylden hos planter, mangelen på ‘kunnskap‘ –de lengter å bli kjent, etter at vi kan gi dem deres språk

”Jeg kan aldri oppholde meg lenge under en klippe i

Alpene uten å følge ærefrykt, når jeg ser opp på

dens furutrær som de står der på de utilgjengelige

fremspringene og de farlige fjellhyllene på en

kjempemessig vegg, i tause myriader, den ene står

som en skygge til den annen ved siden av –

høyreist, urørlig, uten at de kjenner hverandre. Du

kan ikke nå dem, kan ikke rope til dem; - disse

trærne har aldri hørt en menneskestemme; de er

høyt hevet over alle andre lyder enn vindens. Ingen

fot har noensinne trådd på dens falne barnåler.

Trøstesløst står de der; dog med en slik jernvilje at

selv berget virker ettergivende og knust ved siden

av – sårbart, svakt, ustadig sammenlignet med deres

mørke energi av utsøkt liv og den forheksede

stolthetens monotoni ”

Kafkas metafor om -

‖Det uknuselige‖

Kafka – motto: ‘aldri mer psykologi‘, ‘psykologi er

utålmodighet‘ – se betydningen av (religiøs) tro

hos mennesker

Langsomhet – tålmodighet-det negative:

‖Du behøver ikke å forlate byggen. Bli sittende ved

bordet og lytte. Ikke lytt engang. Ikke vent engang,

vær helt stille og alene. Verden vil by seg frem for

dg slik du kan avsløre den; den kan ikke annet;

ekstatisk vil den ligge og vri seg foran deg‖

‖Samkvem med gjenferd‖

Å eliminere så vidt som mulig dette

spøkelseselementet mellom folk

Oppløsning av sjelene

Å skape naturlig kommunikasjon,som gir

fred i sjelen

‖En fjern person kan man tenke på, en nær

person kan man få tak i – alt annet er

hinsides menneskelig styrke

‖Det uknuselige‖:

det uknuselige er en metafor for

det sanne bånd mellom mennesker

et uttrykk for det dypeste i oss:

en primær menneskelig egenskap, gudelignende men

verdslig –

Becketts ord – en fortsettelse der fortsettelse ikke er

mulig

Det uknuselige

Å tro betyr å frigjøre det uknuselige element i en selv, eller

rettere, å bli uknuselig eller rettere, å bli.

Mennesket kan ikke eksistere uten en varig tillitt til noe

uknuselig i seg, selv om både det uknuselige og tillitten til

det forblir skjult. En måte dette kan komme til uttrykk på, er

gjennom troen på en personlig gud.

Det uknuselige er ett: Det finnes i hvert menneske og er på

samme tid felles for alle, og derav det unike usynlige

felleskap som eksisterer mellom menneskene.

Viktigheten av å tro……

Å tro, å håpe, higen

å føle og finne ens egen autoritet

det åndelige er å være til

troen uttrykker noe i ens dypeste væren

som ikke kan knuses

Kafka i et brev………………

«I write differently from the way I speak, I

speak differently from the way I think, I think

differently from the way I should think - and

so it goes on into the darkest depths of

infinity»

(Letter to Ottla, July 10, 1914)

‖Realistisk pessimisme‖

Saramago siterer ordene til Konrad Lorenz –

"I have found the link between animal and civilized man; it is us."

"You may disagree with such a pessimistic vision -But if there is a way for the world to be transformed for the better, it can only be done by pessimism; optimists will never change the world for the better."

Mester Eckhart: ‖Å bli - den du

er‖ – veiene til………..

Renselsens vei: via purgativa - adskilthet,

avspenthet, ta bort ting, hva jeg ikke er-

trenger-må være, ting som gir uro

Lysningens vei: via illuminativa -

henrykkelse

Foreningen vei: via unitiva –

gjennombruddet – ‘i alle ting har jeg søkt ro‘

Michelangelo-fenomenet

Selvet oppstår ikke av seg selv, i vakuum

Mellompersonlige krefter former og påvirker selvet

Noen bringer frem det beste i oss, andre det verste

Atferdsmessig bekreftelse: andre understøtter gjennom sine reaksjoner ens egne forventninger og idealer

De Tre M‘enefor ledere

og Organisasjoner

Etter Howard Gardner

Misjon – om å være til nytte for andre

Modell – om å ha forbilder, noe å strekke seg etter og noe å unngå, skampletter

Mirror - Speiltesten; å se seg selv i speilet – er jeg det jeg vil være, kan jeg stå for den jeg er, er jeg stolt av det jeg gjør

Hit – og ikke lenger

Ikke bare fungere uten å ha definert sine

grenser

Ikke bøye nakken

Å ha mot til å forlate sin post