Norges forskningsråd/

The Research Council of Norway

Drammensveien 288

Postboks 564

NO–1327 Lysaker

Telefon +47 22 03 70 00

post@forskningsradet.no

www.forskningsradet.no

Org.nr. 970141669

All post og e-post som inngår i

saksbehandlingen, bes adressert

til Norges forskningsråd og ikke

til enkeltpersoner.

Kindly address all mail and e-mail

to the Research Council of Norway,

not to individual staff.

Styrets medlemmer

Vår saksbehandler/tlf. Vår ref. Oslo,

Lise Rydje/92 83 41 59 20/1942 15.04.2020

Deres ref.

Styremøte 4/20, 22. april – innkalling

Vi viser til tidligere kontakt og innkaller med dette Styrets medlemmer til styremøte 4/20. Møtestart onsdag 22. april kl 10:00 i møterom Hassel 2 / Skype

Vedlagt oversendes sakspapirer, disse er delt inn i 2 mapper for å gjøre det litt mer oversiktlig.

- A; Alle saksframlegg med helt nødvendige vedlegg

- B; Andre vedlegg som belyser sakene

Vedr. praktiske spørsmål, vennligst kontakt Lise Rydje, tlf 92 83 41 59 eller e-post: lr@forskningsradet.no

Vel møtt til Forskningsrådet – visuelt eller virtuelt!

Med vennlig hilsen Norges forskningsråd

John-Arne Røttingen adm. direktør

Vedlegg

Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevet signatur

Forslag til saksliste Styremøte 4/2020

Norges forskningsråds styre Dato 22. april 2020 kl. 10:00 – 16:00

Sted Norges forskningsråd, Møterom Hassel 2 / Skype

Sak S 54/20 Godkjenning av sakslisten 10:00-

Sak S 55/20 Godkjent referat fra styremøte 3/20, 10.03 og xo/20 1. april – vedlegg

Sak S 56/20 Spørsmål om habilitet

Sak S 57/20 Orientering – vedlegg (B-mappe)1. Saker besluttet av styreleder 2. Muntlige 3. Skriftlige fra administrasjon

-10:25

Sak S 58/20 Korona – oppdatering 10:25-10:45

Sak S 59/20 Strategi revidert på basis av høringsinnspill - endelig vedtak- vedlegg

10:45-11:30

Sak S 60/20 Orientering om endelig fastsetting av budsjett 2020 - vedlegg 11:30-11:45

Sak S 61/20 Regnskapsrevisjonen for 2019 (via skype)- Riksrevisjonen presenterer

11:45-12:15

PAUSE 12:15-12:45

Sak S 62/20 Prosess for utarbeidelse av Forskningsrådets innspill til revisjon av Langtidsplan – vedlegg

12:45-13:30

Sak S 63/20 Norsk veikart for forskningsinfrastruktur - vedlegg1. Veikart 2. Ramme for neste utlysning

13:30-14:10

Sak S 64/20 Høringsinnspill om ny UH-lov og styring av statlige universiteter og høyskoler - vedlegg

14:10-14:40

Sak S 65/20 Avklaringer før sluttbehandling av SFI-søknadene - vedlegg 14:40-15:15

Sak S 66/20 Eventuelt 15:15-15:25

Sak S 67/20 Vedtaksprotokoll godkjennes 15:25-15:35

Sak S 68/20 Oppsummering- Dialog mellom styre og adm. direktør - Dialog styret

15:35-16:00

Godkjent referat Styremøte 3/2020

Norges forskningsråds styre

Dato 10. mars 2020 kl. 10:00 – 17:00

Sted Forskningsrådet, Drammensveien 288, Oslo

Tilstede:

Hilde Tonne - leder Kenneth Ruud – nestleder Lars Harry Vorland Kirsti Hjemdahl Pinar Heggernes Eimund Nygaard Geir Førre Jan Magnus Aronsen Mette Halskov Hansen Eli Aamot Tomas Kåberger Eirin Isaksen Winsnes Vemund Riiser

Tilstede fra Forskningsrådet: John-Arne Røttingen, administrerende direktør Jesper W. Simonsen, områdedirektør Samfunn og helse Fridtjof Unander, områdedirektør Ressursnæringer og miljø Kristin Danielsen, områdedirektør Internasjonalisering Yves Boulmer, områdedirektør Porteføljestyring Cathrine Torp, områdedirektør Kommunikasjon Randi Søgnen, stabsdirektør administrerende direktørs stab Kristin Oxley, administrerende direktørs stab (referent) Trine Tengbom, internrevisjonen Bjørn Skavlan (sak 34) Tobias Bade Strøm (sak 36) Lillian Baltzrud (sak 37) Johannes Waage Løvhaug (sak 37) Frode Georgsen (sak 38) Wenche Berntsen (sak 38) Kristine Sollie Hansen (sak 39, 40) Hanne Merete Hanson (sak 39, 40) Ørjan Munkvold (sak 39, 40)

Andre: Åse Gornitzka, Universitetet i Oslo Camilla Serck-Hanssen, Det Norske Videnskaps-Akademi /Universitetet i Oslo Rune Dahl Fitjar, Universitetet i Stavanger

Godkjent referat Styremøte 3/2020

Sak S 30/20 Godkjenning av sakslisten

Det ble uttrykt ønske om å diskutere prosess for utarbeidelse av revidert veikart for

forskningsinfrastruktur under Sak S 42/20 Eventuelt.

Vedtak: Sakslisten godkjennes

Sak S 31/20 Godkjent referat fra styremøte 2/20, 13. feb

Vedtak: Referatet godkjennes

Sak S 32/20 Spørsmål om habilitet

Vedtak: Ingen inhabile styremedlemmer

Sak S 33/20 Orientering

Saker besluttet av styreleder:

Finansiering av CERN-relatert forskning etter utlysning i 2019

Oppnevning av nytt styremedlem i Porteføljestyret for Utdanning og kompetanse

Muntlige orienteringer:

Pensjonsordning i Statens pensjonskasse

Det foregår dialog mellom SPK og ASD om en revidert modell for pensjonsinnbetalinger

som kan gi økt stabilitet i pensjonsutgiftene for fremtiden.

Felles styremøte Innovasjon Norge og Forskningsrådet organiseres 19. juni 2020 kl 10-14.

Det er en ambisjon å legge til rette for mer systematisk dialog mellom de to

organisasjonene - også på styrenivå. Det er allerede gjennomført et møte mellom

styremedlemmer i de to styrene som viste seg veldig nyttig, og oppsummeringen av

dette vil fremover danne grunnlag for en samarbeidsplattform mellom de to

organisasjonene.

Det arrangeres en samling for unge forskertalenter 12. og 13. mars.

Det arrangeres en felles workshop for de tre fagporteføljestyrene 11. mars. Møtet vil

samle alle medlemmene i de tre styrene

Planlegging av årets søknadsbehandling er i gang, og administrasjonen vurderer

resultater og erfaringer fra i fjor. Det avholdes webinarer om årets utlysning (særlig FP

og KSP), og det legges ut en film om panelarbeid.

Det er utlyst et nytt fellesløft - stort, tverrfaglig forskerprosjekt, med 1 milliard til

banebrytende forskning.

En nylig gjennomført Forskningsrådsundersøkelse om tillit til forskning viser at 8 av 10

har tillit til forskning, men at det er lavere tillit til viktige forskningsområder som klima og

kjønnsforskning

Forskningsrådet tar koronaviruset på største alvor, og har iverksatt forebyggende tiltak

løpende. Det ble opprettet en beredskapsgruppe i februar som har jobbet kontinuerlig

med å oppdatere situasjonsbildet, håndtere situasjonen, støtte ledelsen og koordinere

tiltak.

Godkjent referat Styremøte 3/2020

Sak S 34/20 Årsrapport 2019

1. Overordnet årsrapport Adm. Dir. presenterte hovedelementene i årsrapporten.

Styret mente at årsrapport ga et godt uttrykk for virksomheten i 2019 og at Styrets beretning

er godt utformet. De ønsket å løfte frem de gode resultatene i Horisont 2020 i større grad,

samt understreke tydeligere utfordringene knyttet til reduksjon i virksomhetsbudsjettet,

overføringssituasjonen, og risikoen for at reduksjon i inntekter blir brukt som et

overføringstiltak. Videre så de behov for å tydeligere fremheve at vi står ovenfor store

utfordringer fremover som vil kreve en betydelig administrativ merinnsats.

Styret mente at Vurderingen av framtidsutsikter er god, men ønsker mer konkret beskrivelse

av tiltak innen grensesprengende forskning og innovasjon, og også en mer eksplisitt

beskrivelse av hvordan Forskningsrådet kan bidra til å øke verdiskapningen fra forskning.

Styret sluttet seg til omtalen av måloppnåelse i årsrapporten på de fem målene for

Forskningsrådet, men ønsket ikke at vurderingene skulle fremstilles gjennom den foreslåtte

karakterskalaen.

Styret diskuterte overføringssituasjonen mer i detalj. En hovedutfordring er at overføringene

ut 2020 ser ut til å øke i kontrast til forventningene om en reduksjon. Styret mente at

arbeidet med reduksjon av overføringene måtte prioriteres, og de ba om at det legges fram

en sak om dette på et senere møte. Adm. dir. ble gitt fullmakt til å iverksette en strengere

praktisering av prosjektenes mulighet til å få overført midler fra et år til et annet.

Vedtak: Styrets beretning for 2019 godkjennes. Beretningen justeres i henhold til Styrets

kommentarer.

Introduksjon til virksomheten og hovedtall bearbeides videre i tråd med eventuelle

kommentarer fra Styret.

Styret slutter seg til vurdering av måloppnåelsen som er gjort på de fem målområdene i

kapittelet om Årets aktiviteter og resultater. Vurderingene justeres i henhold til Styrets

kommentarer.

Styret slutter seg til den samlede vurdering av risiko gitt i kapittelet om Styring og kontroll av

virksomheten. Vurderingen justeres i henhold til Styrets kommentarer.

Styret slutter seg til Vurderingen av framtidsutsikter. Vurderingen justeres i henhold til

Styrets kommentarer.

Styret godkjenner årsregnskapet for 2019 for Forskningsrådet og årsregnskap og budsjett for

Eiendomsfondet, med resultatregnskap for 2019, balanse pr. 31.12.2019, tilhørende noter og

kontantstrømsanalyse, slik det fremgår av Årsrapport 2019 med vedlegg. Gjenstående midler

på administrativ avsetning overføres til 2020. Godkjenningen gjøres med forbehold om at

Riksrevisjonen ikke finner vesentlige feil eller mangler i sin revisjon.

Godkjent referat Styremøte 3/2020

Arbeidet med reduksjon av overføringene prioriteres. Administrasjonen legger frem en sak for

Styret om nødvendige kortsiktige og langsiktige tiltak. Forskningsrådet skal fortsatt ha et

langsiktig perspektiv og bidra til nødvendig fleksibilitet i prosjektenes framdrift.

Administrasjonen får fullmakt til å informere forskningsinstitusjonene og prosjekteiere om at

det vil gjennomføres en strengere praktisering av prosjektenes mulighet til å få overført

midler til 2021.

Administrerende direktør får fullmakt til å ferdigstille og godkjenne departementsrapportene.

2. Årsrapport Internrevisjonen Den samlede vurderingen er at Forskningsrådet har iverksatt en rekke tiltak som skal sikre

helhetlig, målrettet og effektiv styring og kontroll. Vurderingene er basert på observasjoner

gjennom revisjons- og rådgivningsoppdrag, og observasjoner i styrer- og ledermøter.

Internrevisjonen har gjennom sine enkeltrevisjoner ikke kommet over forhold som kan

kategoriseres som alvorlig svikt i internkontrollen.

Vedtak: Styret tar Årsrapport Internrevisjon 2019 til etterretning.

Sak S 35/20 Budsjettforslagsprosess for 2022 Adm.dir. presenterte hovedelementene i budsjettforslagsprosessen for Budsjettforslag 2022.

Det legges opp til en tredelt prosess hvor Styret i junimøtet vil få et forslag til

omprioriteringer, i septembermøtet forslag til vekst og i oktobermøtet forslag til samlet

budsjettforslag.

Substansielle endringer sammenlignet med tidligere år et at det legges opp til en fornyet

prosess knyttet til omprioritering av Forskningsrådets eksisterende midler, samt at det tas

sikte på å gi råd knyttet til overordnede prioriteringer av de samlede offentlige midlene

innenfor forsknings- og innovasjonssystemet.

Styret mente at forslaget til prosess var godt. De pekte på at strategien bør fremheves

tydeligere i prosessbeskrivelsen, og at det nedjusterte vekstforslaget – som er redusert fra

en milliard til 500 millioner – bør begrunnes tydeligere. Styret mente at prosessen må ta

høyde for at det kan komme store endringer som følge av de økonomiske nedgangstidene

knyttet til koronaviruset og eventuelle tiltakspakker som iverksettes i den sammenheng.

Styret var positive til at det tas sike på å gi råd knyttet til prioriteringer av de samlede

offentlige midlene innenfor forsknings- og innovasjonssystemet, og understreket at disse bør

forankres godt hos sentrale interessenter.

Vedtak: Styret gir sin tilslutning til opplegget for budsjettforslaget 2022.

Sak S 36/20 Handlingsplan for internasjonalisering Kristin Danielsen presenterte handlingsplanen.

Styret påpekte at man i tilknytning til offentliggjøringen av handlingsplanen bør gi en vurdering av hvordan koronaviruset vil påvirke internasjonalt samarbeid. Styret mente at Forskningsrådets rolle som hovedkoordinator for Horisont Europa må komme tydeligere frem, og ønsket også at HumSam-perspektiver omtales mer eksplisitt i tilknytning til omtalen av EU-samarbeidet. Videre bør det tydeliggjøres hvordan Forskningsrådet skal agere for å

Godkjent referat Styremøte 3/2020

øke andelen utenlandskfinansierte norske doktorgradskandidater, herunder vurdere å tilby konkrete insentiver for dette. Det bør også gis en grundigere beskrivelse av problemstillingen knyttet til norsk finansiering av utenlandske doktorgradskandidater i Norge. Akademias klima-avtrykk knyttet til internasjonaliseringsaktiviteter bør nevnes, herunder behovet for å prøve ut alternative møte- og samarbeidsmåter med mindre klima-avtrykk. Den foreslåtte samarbeidsportalen bør beskrives mer detaljert.

Vedtak: Styret vedtar Handlingsplan for internasjonalisering

Sak S 37/20 Lunsjseminar: UH-sektorens plass i forskningssystemet: samfunnsoppdrag, samfunnsrelevans og samfunnsutvikling Adm. Dir. orienterte innledningsvis om UH-rapporten som dannet utgangspunkt for

seminaret, herunder om trender i Forskningsrådets tildelinger.

Fire eksterne innledere var invitert for å belyse UH-sektorens plass i forskningssystemet.

Åse Gornitzka, viserektor for forskning og internasjonalisering ved UiO og professor i

statsvitenskap UiO innledet om UH-institusjonenes samfunnsrolle og internasjonale

utviklingstrekk.

Camilla Serck-Hanssen, vitenskapelig leder ved Senter for grunnforskning ved Det Norske

Videnskaps-Akademi (CAS), professor i filosofi UiO og leder av porteføljestyret for

humaniora- og samfunnsvitenskap innledet om grunnleggende forskning og dens betydning i

forsknings- og innovasjonssystemet.

Rune Dahl Fitjar, prorektor for innovasjon og samfunn UiS og professor i innovasjonsstudier

ved UiS Business School innledet om UH-sektorens rolle i UH-institusjonenes roller i regional

utvikling

Kristin Danielsen, områdedirektør i Forskningsrådet med ansvar for internasjonalisering og

forskningssystemet innledet om UH-sektorens muligheter i Horisont Europa.

Sak S 38/20 Søknads- og prosjektporteføljen – tertialrapportering Frode Georgsen presenterte saken. Forskningsrådet har i 2019 gjort betydelige endringer i

sin søknadsbehandling. Nye søknadstyper, og -varianter, med nytt og standardisert

kriteriesett, samt felles søknadsfrister og -behandling innenfor hver søknadstype er de

viktigste endringene. Frode presenterte en oversikt over søknader til Forskningsrådet i 2019

belyst ut fra bl.a. søknadstyper, forskningsutførende sektorer og fagområder,

innvilgelsesprosent for forskjellige søknadstyper og konsekvenser for bl.a. fordelingen

mellom de utførende sektorene, kvalitet og relevans på søknader belyst ut fra karakter, samt

forskjeller mellom ulike budsjettformål.

Styret diskuterte innvilgelsesprosentene for de ulike søknadstypene, fordelingen av bevilgninger på store vs. små bedrifter, om de radikale prosjektene får tilstrekkelig finansiering, og hvorvidt det er systematiske ulikheter mellom de ulike panelene med hensyn til karaktergivning.

Vedtak: Styret tar de fremlagte analysene og plan for tertialvis rapportering fra FoU-porteføljen til

orientering.

Godkjent referat Styremøte 3/2020

Sak S 39/20 Endringsarbeid i Forskningsrådet – status og måloppnåelse

Adm.dir. presenterte saken. Forskningsrådet gjennomfører flere endringer parallelt for å

svare på utfordringer som blant annet ble påpekt i områdegjennomgangen i 2016/2017.

Formålet med endringene er:

Å investere i de prosjektene som samlet sett gir best måloppnåelse

Et mer effektivt forsknings- og innovasjonssystem

Flere muligheter og forenkling for søkerne

Et mer effektivt Forskningsråd

Et samlet Forskningsråd som utnytter kompetanse og ressurser på tvers

Flere av de større endringene er nylig implementert, og det forventes at gevinstene vil

realiseres fra 2020 og utover. Resultater og undersøkelser gjennomført etter omleggingen til

felles søknadsbehandling indikerer kvalitetsheving av prosjekter som innvilges støtte, at

endringene i hovedsak oppfattes som positive av søkerne, og at omlegging av styresystemet

har bidratt vesentlig for å kunne redusere kostnadene over de siste tre år. Det er utarbeidet

en plan for evaluering av endringene i søknadsbehandlingen.

Blant negative utviklingstrekk er det særlig behov for tiltak for å redusere sykefraværet som

ligger på 4,5%. Forskningsrådet har satt i gang en kartlegging sammen med

bedriftshelsetjenesten for å avdekke årsaken til det økte sykefraværet. Forskningsrådet må

også jobbe for å få ned saksbehandlingstiden knyttet til søknadsbehandlingen av

forskerprosjekt.

Styret diskuterte arbeidsvilkårene for de ansatte knyttet til endringsarbeidet.

Ansatterepresentantene rapporterte at omleggingene har involvert mye arbeid. Fremover er

det behov for å klargjøre roller og prosesser tydeligere. De pekte på at flere oppfatter at det

er økt avstand mellom fagavdelingene og toppledelsen. Økt tidsbruk på

investeringsprosessen gjør at andre strategiske oppgaver må nedprioriteres, og mindre

variasjon i oppgavene kan også påvirke motivasjon. Styret understreket at de mener

forholdene ligger godt til rette for en forbedring i arbeidsvilkårene for de ansatte i 2020,

samt ytterligere gevinstrealisering knyttet til de øvrige målene for endringsarbeidet.

Vedtak: Styret tar saken til etterretning.

Sak S 40/20 Intern årsrapport 2019

Styret diskuterte intern årsrapport. De etterlyste informasjon om hvor mange av klagene som fikk medhold av henholdsvis administrasjonen og det eksterne klageutvalget. De stilte også spørsmål ved kjønns- og aldersbalansen i Forskningsrådet. Forskningsrådet har per nå ingen eksplisitt målsetning om å rekruttere flere menn og yngre ansatte. Styret anbefalte at Forskningsrådet for fremtiden har økt oppmerksomhet på kjønns- og aldersbalanse. Det ble presisert at økningen i kostnader knyttet til evalueringer, ikke gjenspeiler økt evalueringsvirksomhet, men en endring i hvordan Forskningsrådet budsjetterer.

Vedtak: Styret tar rapporteringen til orientering.

Godkjent referat Styremøte 3/2020

Sak S 41/20 Instruks for Styret og adm.dir.

På forrige styremøte ble det nedsatt et styreutvalg bestående av Lars Harry Vorland, Eimund Nygaard og Tomas Kåberger for å bistå i arbeidet med å revidere instruksen. Styreutvalget har revidert instruksene og legger fram sin enstemmige innstilling.

Vedtak: Instruks for Styret i Norges forskningsråd vedtas

Instruks for administrerende direktør i Norges forskningsråd vedtas

Sak S 42/20 Eventuelt

Utlysning av midler til forskning på koronavirus-utbruddet

En hasteutlysning ble publisert 6. mars med inntil 30 millioner kroner til forskning på

koronavirusutbruddet. Skisse skal leveres 16. mars og frist for søknad er 31. mars 2020. Det

er også dialog med departement om en eventuell ytterligere hasteutlysning knyttet til å

studere samfunnseffekter av koronavirusutbruddet. Styret ønsket i den sammenheng at de

forelegges et forslag til beredskapsprosess for å utløse FoU-investeringer raskt i kriser. Styret

pekte videre på at koronaviruset også kan komme til å påvirke Forskningsrådets

forskningsprioriteringer fremover, da pandemien vil kunne få store økonomiske og sosiale

konsekvenser.

Vedtak: Styret ber om at det utarbeides et forslag til hvordan Forskningsrådet kan utløse FoU-

investeringer i kriser, og som vil sette organisasjonen i stand til å ha beredskap for å

respondere raskt og strategisk.

Veikart for forskningsinfrastruktur

Kenneth Ruud, som er en av tre deltakere i Styrets referansegruppe for

veikartoppdateringen, orienterte om dialogen de har hatt med Avdeling for

forskningsinfrastruktur, som leder arbeidet med oppdatering av veikartet. Forskningsrådets

administrasjon skal legge saken frem for Styret i møtet 22. april. Referansegruppen har spilt

inn et ønske om en tydeligere spissing og prioritering av veikartet, og et tydeligere fokus på

relevant aktivitet som skjer utenfor forskningssektoren på infrastrukturfronten. De har også

anbefalt at man tydeliggjør sammenhengen mellom veikartet og Forskningsrådets

hovedstrategi og Forskningsrådets innspill til LTP.

Sak S 43/20 Vedtaksprotokoll godkjennes

Sak S 44/20 Oppsummering

- Dialog mellom styre og adm. direktør

- Dialog styret

Godkjent referat Styremøte 2/2020

Norges forskningsråds styre

Dato 1. april 2020 kl 15:00 – 17:00

Sted Forskningsrådet, Drammensveien 288, Oslo

Tilstede:

Hilde Tonne - leder Kenneth Ruud – nestleder Eimund Nygaard (deltok fra 16:00) Eli Aamot Geir Førre Jan Magnus Aronsen (deltok ikke i diskusjonen om sak S 47/20) Kirsti Hjemdahl Lars Harry Vorland Mette Halskov Hansen Pinar Heggernes Tomas Kåberger Eirin Isaksen Winsnes Vemund Riiser

Tilstede fra Forskningsrådet: John-Arne Røttingen, administrerende direktør Anne Kjersti Fahlvik, områdedirektør Cathrine Torp, områdedirektør Fridtjof Unander, områdedirektør Jesper W. Simonsen, områdedirektør Kristin Danielsen, områdedirektør Tove Karin Stølen, områdedirektør Yves Boulmer, områdedirektør Randi Søgnen, stabsdirektør Trine Tengbom, internrevisjon Kristin Oxley, administrerende direktørs stab (referent)

Godkjent referat Styremøte 2/2020

Sak S 45/20 Godkjenning av saksliste

Vedtak: Sakslisten godkjennes.

Sak S 46/20 Korona – oppdatering (status i organisasjonen) Adm. dir. orienterte om status for ansatte og organisasjonens prioriteringer i lys av Korona-

utbruddet, planer for å sikre kontinuitet i driften, samt medieomtale av Forskningsrådet,

herunder eksterne tiltak generelt og Korona-hasteutlysning spesielt.

Sak S 47/20 Orientering om ekstratildelinger knyttet til utlysninger i 2019 Yves Boulmer innledet. Forskningsrådet har igangsatt et tiltak med sikte på å øke tildelingene i 2020 ved å gå lenger ned på reservelisten blant klart støtteverdige søknader fra utlysningen i 2019. Tiltaket vil bidra til både å redusere overføringer og utnytte ledig kapasitet som følge av COVID-19-situasjonen. Det legges opp til at ekstratildelingene godkjennes av relevante porteføljestyreledere innen 1. mai.

Styret var positive til forslaget, og ønsket å vite hvor stor økningen i tildelingene vil bli. Administrasjonen informerte om at man på dette stadiet ikke har et klart bilde på hva totalsummen av ekstratildelingene vil bli, da det først må vurderes nærmere hvor langt ned det er aktuelt å gå på de ulike reservelistene som foreligger.

Styret ønsket mer informasjon om hvordan ekstratildelingene skal håndteres i forhold til bestemmelsen om at prosjektledere som har fått bevilgning til prosjekt etter søknadsfristen i april 2019, ikke kan være prosjektleder på ny søknad til fristen 20. mai. De oppfordret til en rask beslutning om hvem som får tildelt midler fra reservelisten for å unngå at enkelte kommer i en situasjon hvor de gjør en omfattende jobb med søknader til 20. mai-fristen, for så ikke å kunne søke på grunn av ekstratildelingene knyttet til utlysninger i 2019.

Vedtak: Styret støtter tiltaket og tar saken til orientering.

Sak S 48/20 Søknadsfristen 2020, økning til Banebrytende forskning og endrede prosesser Kristin Danielsen innledet om endringer i utlysnings- og søknadsprosessene knyttet til

COVID-19-situasjonen. Endringene omfatter flytting av søknadsfrist fra 6.mai til 20.mai,

utsettelse av Fellesløftet - et samarbeid mellom forskningsorganisasjonene og

Forskningsrådet om store tverrfaglige prosjekter, økning i budsjettrammen for banebrytende

forskning, samt tiltak for å korte ned søknadsbehandlingstiden og utnytte egen

saksbehandlingskapasitet mest mulig effektivt for 2020-utlysningene.

Styret ønsket å vite om utsettelse av Fellesløftet ville redusere midlene som går til

banebrytende forskning. Forskningsrådsmidlene som skulle gå til Fellesløftet i 2020-

utlysningen vil nå brukes for å øke budsjettrammen for banebrytende forskning. Det ble også

stilt spørsmål ved hvordan Forskningsrådet vil balansere kvalitet og effektivitet i

søknadsbehandlingen i år. Dette er vurderinger Forskningsrådet vil ta stilling til løpende

framover.

Vedtak: Styret tar informasjonen til orientering og ønsker å bli orientert om utviklingen videre.

Godkjent referat Styremøte 2/2020

Sak S 49/20 Prosjektgjennomføring - endring i krav Kristin Danielsen orientert om hvordan Forskningsrådet vil håndtere søknader om

fremskynding eller utsettelse av aktivitet, endring av kontantfinansering fra næringslivet,

endring i finansiering fra samarbeidspartnere, endring av egenfinansiering fra

forskningsorganisasjoner, endring av samarbeidspartnere, forsinkelse i PhD/Post Doc

periode, avlyste arrangementer med støtte fra Forskningsrådet, samt svingende valutakurs.

Styret pekte på at utfordringene knyttet til valutasvingninger kan bli store. Det var imidlertid

enighet om at det ikke er Forskningsrådets rolle å bære institusjonenes valutarisiko. Styret

oppfordret til å monitorere eventuelle endringer i statsstøtteregelverket som kan påvirke

støttegrad i innovasjonsprosjekter som ble startet i 2019

Vedtak: Styret tar informasjonen til orientering og vil bli orientert om utviklingen videre.

Styret gir administrasjonen fullmakt til å øke støttegraden utover rammen på maksimum 50

% støttegrad i utlysningen for 2019 for innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN).

Styret ber administrasjonen monitorere eventuelle endringer i statsstøtteregelverket som kan

påvirke støttegrad i innovasjonsprosjekter som ble startet i 2019 eller tidligere.

Sak S 50/20 Innspill fra Forskningsrådet til regjeringen om mulige tiltakspakker for å avhjelpe konsekvenser av koronaepidemien for nærings- og samfunnsliv Anne Kjersti Fahlvik innledet om tiltak fremmet ovenfor NFD, OED og KD myntet på å

avhjelpe konsekvenser av koronaepidemien for nærings- og samfunnsliv. Forskningsrådet

har hatt løpende og tett dialog med NFD og OED om mulige krisetiltak fra 10.3, samt løpende

dialog med næringsorganisasjoner, bedrifter og instituttsektor. Forskningsrådets

tiltaksforslag har stor tilslutning og en rekke tiltak vil sannsynligvis iverksettes innen kort tid.

Styret ga utrykk for at den foreslåtte tiltakspakken var et godt og fremoverlent forslag. De

understreket at COVID-19 situasjonen vil resultere i at både digitalisering og det grønne

skiftet akselererer. Disse to perspektivene bør gjennomsyre alle tiltaksforslag, inkludert

innen olje og gass og tilknyttet leverandørindustri. De mente at tiltak som går direkte på

næringslivet bør prioriteres, herunder Skattefunn. Styret vil sende et brev til regjeringen og

skrive en kronikk om betydningen av å øke rammene og fremskynde utbetalingstidspunkt for

SkattFUNN.

Enkelte pekte på at man som en del av tiltakene bør vurdere mulighetsrommet for å

eksperimentere med tiltak for å mobilisere SMBer i større grad. Det kan også være aktuelt å

vurdere rettede tiltak for å akselerere innovasjonstakten i offentlig sektor.

Styret mente at økte bevilgninger til instituttsektorene bør komme med visse krav,

fortrinnsvis myntet på å minske fragmentering i sektoren.

Ansatterepresentantene understreket at forslagene til tiltakspakker vil øke midlene som skal

håndteres av organisasjonen betydelig, og det vil være viktig å påse at belastningen på

Godkjent referat Styremøte 2/2020

organisasjonen ikke blir for stor.

Styret oppfordret til å bruke overføringer for å finansiere forslagene i tiltakspakken i den

grad det er mulig.

Vedtak: Styret tar orienteringen til etterretning og ber administrasjonen arbeide videre med

utforming av tiltak i henhold til diskusjonen i møtet.

Sak S 51/20 Hasteutlysning COVID-19 – beslutningsprosess Adm.dir. innledet. Forskningsrådet ønsker å legge til rett for god, flerfaglig forskning knyttet

til helserelaterte utfordringer med COVID-19-pandemien. Porteføljestyret Helse vedtok 5.

mars å omdisponere 30 mill. kroner til en hasteutlysning for dette formålet. Utlysningen ble

offentliggjort 6. mars med frist for innsending av obligatorisk skisse 16. mars og endelig

søknadsfrist 31. mars. Forskningsrådet mottok 125 skisser. Skissene ble administrativt

vurdert. Pga. omfang og kvalitet på skissene er det aktuelt å øke rammen for å finansiere

flere prosjekter.

Styret understreket at de satte stor pris på tiltaket og oppfordret til å vurdere tiltak for å øke

bevilgningene, fortrinnsvis gjennom å redusere overføringer.

Vedtak: Styret gir Porteføljestyret Helse fullmakt til å foreta bevilgningene under COVID-19

hasteutlysningen.

Sak S 52/20 Korona – framtidsutsikter og konsekvenser Adm.dir. orienterte kort om status for COVID-19 i Norge og sannsynlig utvikling av situasjonen.

Sak S 53/20 Vedtaksprotokoll godkjennes

1/4

Saksfremlegg Styremøte 4/2020

Sak S 59/20 Strategi revidert på basis av høringsinnspill Til Styret Fra Administrerende direktør

Ansvarlig direktør Randi Søgnen Saksbehandler Kristin Oxley

Vedlegg: 1. Revidert strategi

2. Oppsummering porteføljestyrenes høringsinnspill 3. Porteføljestyrenes høringsinnspill i sin helhet (B-mappe) 4. Oppsummering eksterne høringsinnspill 5. Eksterne høringsinnspill i sin helhet (B-mappe)

Bakgrunn Høringsversjonen av Strategien ble publisert 28.1, med frist 18.3. Fristen ble senere forlenget til 20. mars. Det kom inn totalt 90 eksterne innspill. Av disse er 22 fra universitets- og høyskolesektoren, 16 fra instituttsektoren, 9 fra offentlig forvaltning/organisasjon, 6 fra bedrifter og 14 fra privatpersoner. Også porteføljestyrene ble invitert til å levere innspill og totalt kom det inn 11 innspill.

Hovedpunkter Basert på porteføljestyrenes innspill og innspillene innkommet gjennom den eksterne høringsrunden er det foretatt en rekke revideringer i strategien. Hovedendringene er oppsummert nedenfor. Styrets referansegruppe, bestående av Hilde Tonne, Pinar Heggernes og Mette Halskov Hansen har bidratt til arbeidet med utarbeidelse av revidert strategiutkast.

Innledning/generelt:

• Grunnleggende forsknings betydning bør omtales mer eksplisitt – i innledningen og på tvers av mål og strategiske områder

• HUMSAM-perspektiver bør omtales mer eksplisitt - i innledningen og på tvers av mål og strategiske områder.

• De strategiske grepene rendyrkes som Forskningsrådsinterne arbeidsmåter og skrives om for å tydeliggjøre at de dreier seg om endringer i Forskningsrådets måte å jobbe på.

Bærekraftig utvikling:

• Forklare mer eksplisitt hvorfor bærekraftsmålene krever eksperimentering med nye finansieringsinstrumenter, og understreke at også stabilitet i finansieringsordninger og disiplinær grunnforskning er viktig

• Forklare mer eksplisitt hvorfor det ikke pekes på hvilke tematiske områder/bærekraftsmål som skal prioriteres – referer til at de strategiske områdene utgjøre prioriteringene.

• Inkludere en omtale av HUMSAMs betydning

• Understreke at Forskningsrådet vil arbeide aktivt med å videreutvikle utlysninger og vurderingsdimensjoner ihht et bærekraftsperspektiv

• Omtalen av og delmålet knyttet til samfunnsansvarlig forskning flyttes til målet Velfungerende forsknings -og innovasjonssystem

• Følgende delmål legges til: Forsknings- og innovasjonsinnsatsen innen de fem strategiske områdene dreies i mer bærekraftig retning

Grensesprengende forskning og innovasjon:

• Målet grensesprengende forskning og innovasjon omdøpes til grensesprengende forskning og radikal innovasjon og de to omtales i større grad hver for seg snarere enn samlet

2

• Radikal innovasjon defineres

• Betydningen av langsiktige investeringer i å vedlikeholde eksisterende og utvikle nye verdensledende miljøer fremheves sterkere

• Grunnleggende forsknings betydning understrekes tydeligere

• Understreke tydeligere at fremragende forskning også handler om at forskningen skal være etterprøvbar og robust

• Fremheve betydning av sterke forskningsmiljøer for en velfungerende offentlig sektor

• Fremheve at en større del av forskningsmidlene bør fordeles gjennom åpen konkurranse i Forskningsrådet for å styrke kvalitet i forskning

• Delmålene justeres på følgende måte: o Velfungerende åpne konkurransearenaer for nysgjerrighetsdrevet forskning og

innovasjon o Strategiske satsinger som flytter forsknings- og innovasjonsfronten o Attraktiv karriereutvikling for talentfulle forskere et mangfold av forskertalenter o Effektive insentiver for særlig dristiggrensesprengende forskning og radikal innovasjon

med særlig høy risiko Fornyelse i næringsliv og offentlig sektor

• Behovet for forskningsbasert innovasjon knyttes opp mot behovet for flere kandidater med forskingsbasert utdannelse

• Understreke eksplisitt behovet for virkemidler som legger til rette for samarbeid mellom forskningsmiljøer og næringsliv

• Presiseringen knyttet til næringslivet om at det er behov for fornyelse i næringsliv i hele landet gjøres også gjeldende for offentlig sektor

• Understreke at Forskningsrådets virkemidler må spille hensiktsmessig sammen med andre aktørers virkemidler, herunder det regionale nivået

• Fremheve behovet for personvern i tilknytning til datadeling

• Delmålene skrives om på følgende måte: o Et næringsliv i hele landet som utnytter Fforskningsbasert kunnskap og teknologi legges

til grunn for næringsutvikling med global konkurransekraftfor omstilling o Et kunnskapsbasert nytt næringsliGod utnyttelse av forskningsresultatene for

kommersialisering v o En Omstilling av offentlig sektor som fornyer seg gjennom forskningsstøttet

kunnskapsutvikling og innovasjon og o En offentlig sektor som tilrettelegger effektivt for innovasjon i nærings- og samfunnsliv

livet o God tilgjengeliggjøring og utnyttelse av offentlige data for forskning og innovasjon

Velfungerende forskningssystem

• Nyansere beskrivelsen av åpen forskning

• Inkludere en omtale av forskningsetikk

• Omtale at Forskningsrådet skal samarbeide effektiv med de andre virkemiddelaktørene

• Være eksplisitt på at Forskningsrådet skal understøtte forskningsbasert utdanning/forskerutdanning

• Inkludere en omtale av behovet for å bygge mer komplette forsknings- og innovasjonssystemer i sektorer som har stort potensiale men som har mangler

• Være eksplisitt på at innsatsen og innretting av virkemidlene for forskning og innovasjon, både regional, nasjonalt og internasjonalt, må sees i sammenheng.

Hav

• En omtale av kystområdene/kultur inkluderes i teksten og under delmålene

• Det legges inn et avsnitt som forklarer hvorfor samfunnsfaglige, humanistiske og juridiske perspektiver i større grad må inngå i forskningen på feltet

3

• Klimaendringene i havet, og mulighetene for fornybare næringer (som fornybar energi) til havs reflekteres tydeligere

• Delmålene justeres på følgende måte: Rene og rike hav

• God kunnskap om marine økosystemer

• Bærekraftig forvaltning bruk av havet og kystområdene

• Rene hav og Ttrygg og sunn sjømat

• Miljøvennlige og kKonkurransedyktige norske havnæringer

Grønt Skifte

• Betydningen av HUMSAM-perspektiver fremheves

• Sammenhengene mellom klimaendringer og tapet av natur beskrives i større grad, herunder at det kan oppstå konflikter mellom klimaløsninger og målet om å ta vare på natur.

• Betydningen av grunnleggende forskning omtales

• Betydningen av bærekraftig og innovativt landbruk og matproduksjon omtales

• Behovet for et sosialt rettferdighetsperspektiv på grønt skifte omtales

• Fornybar energi omtales

• Omtale behovet for god kunnskap om hvordan klimaendringene, forurensning, tap av arealer og påfølgende tap av naturmangfold samlet belaster miljøet og livsgrunnlaget

• Omtale behovet for god kunnskap om politiske og samfunnsmessige forutsetninger for grønt skifte

Helse og velferd

• Humanistiske, juridiske og samfunnsvitenskapelige perspektiv inkluderes

• Behovet for grunnforskning kombinert med translasjonsforskning inkluderes

• Omtale av barn og unges levekår og helse inkluderes

• Betydningen av utdanning omtales

• Behov for forskning på velferdssamfunnet tydeliggjøres

• Omtalen av forebyggende helse styrkes

• Globale perspektiver og FNs bærekraftsmål omtales, herunder forskning på global helse og sammenheng mellom klimaendringer og helse

• Behovet for styrket kunnskapsgrunnlag for folkehelsearbeidet omtales

• Delmålene skrives om på følgende måte: o Godt og bærekraftig helsetilbud til alle befolkningsgrupper Nyskapende helsetilbud o Sterke, konkurransedyktige helsenæringer o Redusert utenforskap og hHøy yrkesdeltagelse o Bærekraftig velferdssystem tilpasset enGod tilpasning til en økende andel eldre og lave

fødselstallendret befolkningssammensetning

Teknologi og digitalisering:

• Humanistiske, juridiske og samfunnsvitenskapelige perspektiv inkluderes og behovet for tverrfaglig samarbeid fremheves

• Fremheve behovet for kunnskap om etiske problemstillinger

• Understreke betydningen av at en kobler domenekunnskap innen et fagfelt med ekspertkunnskap innen IKT/digitalisering, slik at ulike fag/bransjer kan ta i bruk ny teknologi

• Teknologiutvikling og digitalisering i offentlig sektor omtales i større grad

• Inkludere en omtale av at teknologi og digitalisering er en sentral del av det grønne skiftet

• Delmålene revideres på følgende måte: o Kunnskapsutvikling, Vverdiskaping og omstilling basert på informasjonsteknologi,

nanoteknologi og bioteknologi

4

o Teknologiutvikling som rettes inn mot å løse de globale bærekraftsutfordringene samfunnsutfordringene

o Næringsutvikling og omstilling av offentlig sektor basert på digital teknologikobling av teknologi- og domenekunnskap og nye forretningsmodeller

o Forskningsbasert digital transformasjon og teknologiutvikling

Samhørighet og globalisering:

• Humanistiske, juridiske og samfunnsvitenskapelige perspektiv inkluderes

• Behovet for tverrfaglig samarbeid fremheves

• Betydningen av utdanning og ungt utenforskap fremheves

• Omtalen av global utvikling og globalisering videreutvikles

• Delmålene omskrives på følgende måte: o Et robust demokrati som nyter høy tillit og legitimitet o Et inkluderende, mangfoldig og likestilt samfunn o Samfunnssikkerhet basert på effektiv beredskap og risikoforebygging Effektiv

forebygging og håndtering av trusler mot kritisk samfunnsinfrastruktur o God innsikt og innflytelse i avgjørende globale endringsprosesser og norsk innflytelse på

disse Forslag til vedtak: Styret godkjenner Forskningsrådets strategi 2020-2024 med de endringer som

fremkom i diskusjonen

1/11

Strategi for Norges forskningsråd 2020 – 2024

Forskningsrådet er den nasjonale organisasjonen for finansiering av forskning og eksperimentell utvikling (FoU) og FoU-støttet innovasjon. Forskningsrådet skal være en markert forsknings- og innovasjonspolitisk aktør nasjonalt og internasjonalt, en strategisk investor, en synlig og inkluderende samfunnsaktør og en kunnskapsbasert rådgiver. Gjennom disse rollene skal vi legge til rette for utviklingen av sterke forsknings- og innovasjonsmiljøer som hevder seg i den internasjonale konkurransen, skaper innsikt, bidrar til verdiskaping og til å løse de samfunnsutfordringene Norge og verdenssamfunnet står overfor. Forskningsrådet skal gi næring til nye ideer, gjøre grensesprengende forskning og radikal innovasjon mulig og jobbe for et samfunn der forskning brukes og deles.

Forskningens søken etter ny og dypere innsikt er grunnleggende og verdifull i seg selv. Fri kunnskapsutvikling i tråd med forskningsetiske normer er en forutsetning for et fritt og åpent samfunn som setter menneskerettighetene høyt. Samtidig er den akademiske friheten under press i mange land og tilliten til vitenskapen utfordres. Det er behov for å kjempe for respekten for forskningsbasert kunnskap og forskningens integritet, for å sikre gode rammer for grunnleggende forskning, og for sterke, uavhengige akademiske institusjoner. Det er en kamp vi ikke har råd til å tape.

Skal vi lykkes med å nå myndighetenes mål om å begrense global oppvarming og tap av naturmangfold, vil det kreve raske og omfattende samfunnsendringer. Næringslivet og offentlig sektor i Norge trenger gode og målrettede virkemidler for å nå målene om omstilling, ikke bare for å sikre økonomisk og miljømessig bærekraft, men for å ivareta god helse og velferd for samfunnet og den enkelte. Mestring, bruk og ikke minst utvikling av digitale teknologier er i stadig større grad avgjørende for verdiskaping og konkurranseevne. Samtidig er det behov for økt innsikt i hvordan denne transformasjonen påvirker hvordan vi lever, arbeider og kommuniserer.

Globalisering er et viktig premiss for økonomisk og politisk samhandling, men møter også motstrømninger i form av handelsbarrierer, proteksjonisme, geopolitisk instabilitet og konflikter. Demokratiet møter også utfordringer og det er behov for forskning som kan sikre godt internasjonalt samarbeid og robuste demokratier som nyter høy tillit og legitimitet i befolkningen.

De globale bærekraftsmålene spiller en stadig viktigere rolle i forsknings- og innovasjonssystemet. Kompleksiteten i de utfordringene målene favner krever bedre tilrettelegging for forskning og samarbeid på tvers av sektorer, finansieringskilder og land, og for i høyere grad å se grunnleggende forskning, anvendt forskning, innovasjon og verdiskapning i sammenheng. Det må skapes bedre betingelser for reelt tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid, og det må satses mer på radikal innovasjon med base i forskning.

Det er en trend i flere deler av verden at offentlig finansiert forskning og innovasjon blir gjort åpent tilgjengelig og involverer ett stadig bredere sett av aktører. Åpenhet kan gi økt gjennomslagskraft for resultatene både i forskersamfunnet og i samfunnet forøvrig, og arbeidet for en åpen forskningskultur bør derfor styrkes. Samtidig krever de globale samfunnsutfordringene at vi bygger tettere samarbeid med forsknings- og innovasjonsmiljøer i land som ikke har den samme typen åpenhet i disse prosessene.

Det er innenfor disse rammene Forskningsrådet har utviklet målbildet for organisasjonens arbeid de neste fem årene:

2

Strategien beskriver Forskningsrådets overordnede prioriteringer knyttet til målene og de fem

strategiske områdene. Strategien detaljeres videre gjennom porteføljeplaner og handlingsplaner

knyttet til det enkelte mål og strategiske område.

For å lykkes med implementeringen av strategien, vil Forskningsrådet videreutvikle sine arbeidsmåter på følgende prioriterte felt:

Drive aktiv porteføljestyring og videreutvikle utlysnings- og vurderingsprosessene

Øke mobilisering mot Horisont Europa gjennom bredt samarbeid

Synliggjøre oppnådde forsknings- og innovasjonsresultater

Styrke samspillet mellom nasjonale og regionale virkemidler

Etablere slagkraftige forsknings- og innovasjonssatsinger rettet mot de store

samfunnsutfordringene

Gi godt funderte og klare forsknings- og innovasjonspolitiske råd

Som et ledd i arbeidet med å utvikle slagkraftige forsknings- og innovasjonssatsinger vil Forskningsrådet i 2020 sette i gang en bred, involverende, fremtidsrettet prosess med formål å identifisere hva som særlig bør være Norges satsingsområder fremover. Resultatet av en slik prosess vil både danne grunnlag for Forskningsrådets innspill til 2022-revisjonen av Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019 - 2028, og til Rådets interne arbeid med videreutvikling og målretting av satsingene.

Mål Forskningsrådet har tre hovedmål for strategiperioden: bærekraftig utvikling, grensesprengende forskning og radikal innovasjon, og omstilling i næringsliv og offentlig sektor. Disse speiler i stor grad de tre hovedmålene i Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019-2028, og hovedmålene for EUs forsknings- og innovasjonssatsing Horisont Europa. Gjennom strategien staker vi ut kursen for hvordan Forskningsrådet skal innrette sin innsats for å oppnå myndighetenes mål for forskning og innovasjon. Et velfungerende forsknings- og innovasjonssystem er en nødvendig forutsetning for å realisere målene. Forskningsrådet skal bringe forsknings- og utdanningsmiljøene, næringslivet, offentlig sektor og sivilsamfunnet sammen i kreative samarbeidskonstellasjoner som gir forskning og innovasjon av høy kvalitet, og som bidrar til omstilling og bærekraftig utvikling.

3

Bærekraftig utvikling Bærekraftsmålene vedtatt av FN i 2015 er en global arbeidsplan for å utrydde fattigdom og sult, skape bedre helse og bedre utdanning for alle, bekjempe ulikhet samt bedre forstå, begrense, og redusere de negative effektene av miljø- og klimaendringer innen 2030. Norge har gode forutsetninger for å bidra aktivt i den internasjonale dugnaden for å nå målene. Vi har et godt utbygd forsknings- og utdanningssystem, kunnskapsmiljøer som er verdensledende på relevante områder, god forskningsinfrastruktur og høy deltakelse i internasjonalt forskningssamarbeid. Vi har en velutviklet offentlig sektor og et internasjonalt orientert næringsliv med høy kompetanse på viktige områder der målene for bærekraftig utvikling gir verdiskapingsmuligheter.

Skal vi lykkes med å realisere bærekraftsmålene kreves det stabile rammer for forskningsinnsats av høy kvalitet og fokusert tilrettelegging for innovasjon. Innenfor de fem strategiske områdene Hav, Grønt skifte, Helse og velferd, Teknologi og digitalisering, og Samhørighet og globalisering vil Forskningsrådet arbeide aktivt med å videreutvikle investeringsprioriteringer og vurderingsdimensjoner i henhold til et bærekraftperspektiv.

Bærekraftsmålenes kompleksitet krever nytenkning om innrettingen av Forskningsrådets virkemidler. Flere av målene vil kreve endringer på systemnivå, og enkelttiltak vil ikke være tilstrekkelig. For å sikre at et bredt spekter av virkemidler settes i spill og understøtter hverandre, er det behov for i større grad å se forsknings- og innovasjonsinnsatsen i sammenheng med andre virkemidler som kan bidra til å realisere bærekraftsmålene, som reguleringer, økonomiske insentiver, etc. Forsknings- og innovasjonsinnsatsen må legge til rette for digitale og teknologiske gjennombrudd som kan bevege samfunnet i en mer bærekraftig retning, samt gjennombrudd i forståelsen av hvordan sosiale, etiske, kulturelle, utdanningspolitiske og juridiske aspekter kan bidra til en slik omstilling.

For bedre å møte de store globale samfunnsutfordringene skal Forskningsrådet videreutvikle sine finansieringsinstrumenter for forskning og innovasjon, og bedre legge til rette for samarbeidskonstellasjoner på tvers av land, akademiske disipliner, sektorer og finansieringskilder. Forsknings- og innovasjonssatsinger ("missions") med klart definerte mål og tidsrammer, som involverer bredt og tar i bruk et bredt spekter av virkemidler må prøves ut i økt grad. Det skal gis større rom for eksperimentering, og for testing, læring og oppskalering av velfungerende løsninger.

Bærekraftsmålene skal nås innen 2030. Det haster derfor med å styrke det nasjonale og internasjonale forsknings- og innovasjonssamarbeidet. Samtidig gir bærekraftsmålene konkrete verdiskapingsmuligheter for norsk næringsliv, og de gir retning og fokus for omstilling av norsk offentlig sektor.

Forskningsrådet skal innrette sin innsats for å oppnå: 1. Økt internasjonalt forsknings- og innovasjonssamarbeid om globale samfunnsutfordringer hvor

Norge har særlige forutsetninger for å gjøre en forskjell 2. Nyskapende forskning- og innovasjonsinnsats for bærekraft på tvers av fag, sektorer og

finansieringskilder 3. Dreining av forsknings- og innovasjonsinnsatsen innen de fem strategiske områdene i mer

bærekraftig retning

Grensesprengende forskning og radikal innovasjon Det er et mål for Forskningsrådet at norske forskningsmiljøer aktivt skal bidra til å flytte forskningsfronten internasjonalt. Dette krever langsiktige og forutsigbare investeringer i grunnleggende forskning og oppbygging av fremragende fagmiljøer, samt god tilrettelegging for kreativt samarbeid på tvers av faggrenser. Grensesprengende forskning har sitt utspring i bred inkrementell forskning av høy kvalitet. En satsning på grensesprengende forskning innebærer derfor også en annerkjennelse av betydningen av en bred satsning på fremragende grunnleggende forskning.

4

For å flytte innovasjonsfronten kreves det også investeringer i grunnleggende forskning og sterke forskningsmiljøer. Toppforskere er et viktig opphav til innovative ideer som på sikt kan føre til radikale innovasjoner, dvs. innovasjoner som erstatter eksisterende produkter, design, prosesser, arbeidsmåter eller systemer og skaper noe vesentlig nytt og unikt. Næringsliv som samarbeider med gode forskere produserer flere patenter og mer betydningsfull teknologi enn bedrifter som ikke har samarbeid med forskningsmiljøer. I tillegg bidrar mange av de beste forskningsmiljøene indirekte til innovasjon, for eksempel gjennom forskningsbasert utdanning av attraktive kandidater som ansettes i næringsliv og forvaltning, eller som starter egne bedrifter med utgangspunkt i forskningsfunn. Et viktig grep for å oppnå mer radikal innovasjon vil være å stimulere økt grad av forskningsbasert - fremfor erfaringsbasert - innovasjon i næringsliv og forvaltning.

For å kunne bygge fremragende fagmiljøer må en forskerkarriere være attraktiv for et mangfold av yngre forskere. Konkurransen om forskertalenter er global og økende. Forutsigbarhet i finansiering og utsikter til fast jobb øker forskerkarrierens attraktivitet. Samtidig må karriereløpet åpne for god mobilitet mellom forskningsmiljøer og nærings- og samfunnsliv. Forskningsrådets virkemidler skal stimulere institusjonenes arbeid med forskerrekruttering og karriereutvikling som fremmer kjønnsbalanse og mangfold.

Gjennom åpne og målrettede arenaer og gjennom internasjonalt finansieringssamarbeid, skal Forskningsrådet tilby fleksibel finansiering som kan bidra til å flytte forskningsfronten og til å skape radikal innovasjon. Det er avgjørende for å sikre at Norge er attraktivt for investeringer fra et stadig mer kunnskapsbasert og globalt orientert næringsliv, for videreutviklingen av en velfungerende offentlig sektor, og for evnen til å finne løsninger som kan bidra til et bærekraftig samfunn. Forskningsrådet vil arbeide for økte forskningsbudsjetter og for at en større andel av de offentlige forskningsmidlene tildeles de beste miljøene gjennom åpen nasjonal konkurranse.

Forskningsrådet har signert DORA-erklæringen og legger en bred forståelse av forskningskvalitet til grunn ved tildeling av forskningsmidler. Forskningsrådet skal bidra til økt soliditet i og reproduserbarhet av forskningsresultater, og til at forskning gjennomføres i tråd med grunnleggende forskningsetiske normer. Dette er viktig både for å sikre at samfunnet får mest mulig nytte av forskningsinvesteringene og for å styrke befolkningens tillit til forskning.

Satsning på grensesprengende forskning og radikal innovasjon krever åpenhet for alle fagfelt og insentiver til tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid. Radikale og grensesprengende prosjekter kan ofte oppfattes som for risikable, og det må forventes at en del ikke vil lykkes. Dedikerte virkemidler for særlig dristig forskning og radikal innovasjon med høy risiko kan dermed være nødvendig.

Forskningsrådet skal innrette sin innsats for å oppnå:1. Velfungerende åpne konkurransearenaer for forskning og innovasjon 2. Strategiske satsinger som kan flytte forsknings- og innovasjonsfronten 3. Attraktiv karriereutvikling for et mangfold av forskertalenter 4. Effektive insentiver for grensesprengende forskning og radikal innovasjon

Omstilling i næringsliv og offentlig sektor

Det er behov for et taktskifte i forsknings- og innovasjonsinnsatsen i og for næringsliv og offentlig sektor i Norge. Den norske økonomien må diversifiseres, og nye næringsmuligheter identifiseres og videreutvikles for å redusere avhengigheten av olje og gass. Digitale teknologier vil i stadig større grad være avgjørende for global omstilling og konkurranseevne. Det må legges større vekt på forskningsbasert næringsutvikling med global konkurransekraft, og offentlig sektor må omstilles for å sikre et bærekraftig velferdssamfunn.

Norsk næringsliv og offentlig sektor innoverer mye, men innovasjonsarbeidet er i stor grad er erfaringsbasert og involverer fortrinnsvis samarbeid med partnere som deler de samme problemene

5

og erfaringene. Slik innovasjon er effektiv for å gjennomføre mindre, inkrementelle endringer, men for å skape de mer radikale transformasjonene som de globale samfunnsutfordringene krever trengs mer målrettet forskningsstøttet innovasjon.

Innen norsk næringsliv forskes det stadig mer selv om innsatsen er ujevnt fordelt. Noen næringer, som maritime næringer og helsenæringen, er langt mer forskningsintensive enn andre. Forskningsrådet skal bidra til at næringsliv i hele landet får bedre muligheter for å ta forskningsbasert kunnskap og teknologi i bruk, og dermed utvikle nye verdiskapingsmuligheter både innen eksisterende næringer og gjennom etablering av nye. Forskningsrådet skal legge til rette for økt samarbeid mellom forskningsmiljøer og næringsliv, og for forskningsbasert utdanning av attraktive kandidater som kan øke næringslivets evne til å utnytte forskningsbasert kunnskap.

Gjennom å sikre effektive insentiver og støtteordninger for kommersialisering av forskning, skal vi også legge til rette for at forskningsinnsatsen mer direkte kan utvikle og dra nytte av nye norske fortrinn. Virkemidlene i Forskningsrådet må, også på dette området, spille godt sammen med andre relevante aktørers virkemidler, på regionalt, nasjonalt og internasjonalt nivå.

Forskning- og innovasjonsinnsatsen i norsk offentlig sektor er i likhet med næringslivets innsats ujevnt fordelt. En særegen utfordring er at det i offentlig sektor er få insentiver til forskning, til spredning av nye innovative løsninger, og dermed til å implementere nye løsninger i større skala. En ytterligere utfordring er at dagens forskningsinnsats ikke er godt nok innrettet mot de brede kunnskapsbehovene og velferdsutfordringene som kommunale, regionale og statlige aktører har. Forskningsrådet vil derfor arbeide for at det i høyere grad blir attraktivt og mulig for offentlig sektor i hele landet å innovere og i større grad ta i bruk forskningsbasert kunnskap og ny teknologi.

Næringslivet er avhengig av en velfungerende og innovativ offentlig sektor, og offentlig sektor er avhengig av godt samspill med næringslivet i utviklingen av nye løsninger. Offentlig sektor kan spille en mer proaktiv rolle som tilrettelegger for innovasjon i nærings- og samfunnsliv. Eksempelvis gir innovative offentlige anskaffelser mulighet til å utfordre og utvikle leverandørmarkedet samtidig som det offentlige får bedre løsninger på sine behov. Offentlig sektor sitter også på omfattende datasett som, hvis de tilgjengeliggjøres bedre for forskning, har stort potensial for å skape fornyelse i nærings- og samfunnsliv. Forskningsrådet skal derfor tilby og videreutvikle virkemidler som legger til rette for godt samarbeid mellom offentlige virksomheter og næringslivs- og forskningsaktører.

Forskningsrådet skal innrette sin innsats for å oppnå: 1. Forskningsbasert næringsutvikling som gir global konkurransekraft 2. Økt kommersialisering av forskningsresultater 3. Omstilling av offentlig sektor gjennom forskningsstøttet kunnskapsutvikling og innovasjon 4. En offentlig sektor som tilrettelegger effektivt for innovasjon i næringslivet

Velfungerende forsknings- og innovasjonssystem Forskningsrådet skal bringe sammen forsknings- og utdanningsmiljøer, næringsliv, offentlig sektor og sivilsamfunn i kreative samarbeidskonstellasjoner gjennom strategisk bruk av bredden i våre virkemidler. Slikt samarbeid må være i samsvar med anerkjente forskningsetiske normer, og karakteriseres ved god utnyttelse av de ulike aktørenes egenart og samspillet dem imellom, effektiv bruk av teknologi, tette bånd til relevante internasjonale aktører, og god tilgang til forskningsinfrastruktur av svært god kvalitet. Grunnleggende nysgjerrighetsdrevet forskning må vernes om og sikres gode og forutsigbare vilkår.

Norge har særlig velfungerende forsknings- og innovasjonssystemer (FoI-systemer) på områder som havbruk og maritime næringer, petroleum- og prosessindustri. Disse kjennetegnes av kompetent kapital, kompetent arbeidskraft og godt samspill mellom sterke forsknings- og innovasjonsmiljøer. Andre områder, særlig der vi i dag ikke har en veletablert næringsstruktur, har utfordringer. Forskningsrådet vil systematisk analysere flaskehalser og mangler i FoI-system med stort potensial og vurdere målrettede tiltak for å utbedre disse.

6

Velfungerende FoI-systemer forutsetter godt samspill mellom høyere utdanning på den ene siden og forskning og innovasjon på den andre. Forskningsbasert utdanning gir kompetente medarbeidere i næringsliv og offentlig sektor som evner å ta i bruk eller drive forskning og innovasjon. Studentaktiv forskning og entreprenørskap skal stimuleres, og det må etableres gode muligheter for overgang fra utdanning til forskning.

Internasjonalt samarbeid er i dag en forutsetning for forskning og innovasjon av høy kvalitet. Økende forskningskostnader og reduserte nasjonale forskningsbudsjetter i flere land gir også økt behov for internasjonalt samarbeid om forskningsressursene. Det internasjonale arbeidet er integrert i alle deler av Forskningsrådets virksomhet, og samspillet med EUs forsknings- og innovasjonsmidler vektlegges spesielt. En sentral oppgave er å mobilisere og dyktiggjøre norske forskningsinstitusjoner, næringsliv og offentlig sektor for deltagelse i EUs konkurransearenaer. Med oppstart av Horisont Europa i 2021, er ambisjonen at minst 2,5 prosent av midlene tilfaller norske aktører.

Forskningsrådet skal sikre at forskning og innovasjon gjennomføres i tråd med god forskningsetikk og på en samfunnsansvarlig måte. Det innebærer at man forsøker å forutse langsiktige samfunnsmessige konsekvenser - også eventuelle utilsiktede sideeffekter - av innsatsen, utforsker muligheter og dilemmaer i samarbeid med brukere, og tilpasser aktivitetene ut fra læring underveis. Kjønns- og mangfoldsperspektiver må gjennomgående vurderes og integreres der det er relevant. Ulike forskningsfelt vil kreve ulike tilnærminger. For eksempel vil bred brukerinvolvering være svært viktig på visse felt, men mindre aktuelt eller ikke ønskelig på andre.

Forskningsrådet skal bidra til åpen forskning i henhold til forskningsetiske normer og i tråd med det grunnleggende prinsippet "så åpen som mulig, så lukket som nødvendig". Åpen forskning innebærer at forskningsartikler skal være umiddelbart tilgjengelig med åpne lisenser slik at de kan leses av alle, og at forskningsdata, metoder, modeller og kildekode som ligger til grunn for forskningsresultater så vidt mulig skal tilgjengeliggjøres bredt. Økt åpenhet kan bidra til økt tillit til forskning, nye forskningsmetoder, mer relevante resultater, flytting av forskningsfronten og radikale innovasjoner i næringsliv og offentlig sektor. Forskningsrådet skal - i tett samarbeid med norske forskningsmiljøer - være en sentral tilrettelegger for å realisere disse mulighetene.

Målsettingen om åpen tilgang til offentlig finansierte forskningsdata vil kreve betydelige investeringer i elektronisk infrastruktur og sikker lagring, og Forskningsrådet skal bidra til nasjonalt og internasjonalt samarbeid om kostbar forskningsinfrastruktur.

Forskningsrådet skal innrette sin innsats for å oppnå: 1. Godt samspill mellom utdanning, forskning og innovasjon 2. Høy deltagelse i internasjonalt forskningssamarbeid 3. Etisk og samfunnsansvarlig forskning og innovasjon 4. Åpne forsknings- og innovasjonsprosesser som muliggjør bred tilgang til og verifisering av

resultater 5. Relevant, oppdatert og bredt tilgjengelig forskningsinfrastruktur

Strategiske områder Forskningsrådet har definert fem strategiske områder som krever en tydelig satsing i strategiperioden. Områdene er i stor grad sammenfallende med de langsiktige prioriteringene i Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–2028.

Hav Havet utgjør et potensial for å møte verdens mat-, energi- og transportbehov på en bærekraftig måte. Norge har verdensledende havnæringer innenfor petroleum, havbruk, fiskeri og skipsfart.

7

Dette er også områder hvor norske forskningsmiljøer står svært sterkt. Samtidig er havet lite utforsket sammenliknet med mange andre områder av naturen.

Det er store næringsmuligheter knyttet til havet, men havet er også under enormt press som følge av endringer i klima, forurensning og økt utnyttelse av marine ressurser. Det er avgjørende å forstå hvordan marine økosystemer responderer på oppvarming og havforsuring slik at mottiltak kan utvikles. Helhetlig havforvaltning må ta hensyn til klimaendringer og biologisk mangfold for å sikre rene og rike hav. Mindre isutbredelse i polare områder medfører økt geopolitisk oppmerksomhet knyttet til havområdene i nord og åpner for økt ressursutnyttelse og nye transportveier. Norges posisjon gjør at vi må ta et særlig ansvar for en kunnskapsbasert utvikling i nordområdene, spesielt knyttet til miljø, konsekvenser av klimaendringer og bærekraftig næringsutvikling.

Norge er en viktig bidragsyter til kunnskap om havet og dermed også til at den globale havøkonomien kan drives på en bærekraftig måte. Det er behov for å utnytte og videreutvikle denne kunnskapen gjennom forskningssamarbeid nasjonalt og internasjonalt - mellom næringsliv, forskning og forvaltning. For å få en helhetlig forståelse av bærekraftig utvikling og forvaltning, og for å ivareta norske, arktiske og antarktiske interesser, er det behov for historisk, estetisk, etisk, rettsvitenskapelig og samfunnsfaglig forskning knyttet til hav og kystsamfunn. Forskningsrådet vil arbeide for at en større andel av de nasjonale forskningsmidlene knyttet til hav tildeles gjennom åpen nasjonal konkurranse, og for at insentivene for internasjonalt samarbeid styrkes. Forskningsrådet skal være en pådriver for økt internasjonal innsats gjennom FNs havforskningstiår.

Havnæringene skal bidra til grønn vekst og til lavutslippssamfunnet, og løsninger som reduserer næringenes miljøbelastning har store verdiskapingsmuligheter. Forskning for å fremme klima- og miljøvennlig næringsvirksomhet på havet må derfor styrkes. Norge ligger langt fremme når det gjelder digitale løsninger til havs og autonome fartøy og har forutsetninger for å ta del i markedet innen grønn skipsfart og maritime operasjoner. Også teknologiutvikling for fornybar energi som havvind, CO2-lagring under havbunnen, og reduserte utslipp fra olje- og gassproduksjon gir grunnlag for konkurransedyktige havnæringer. Norsk teknologikompetanse og erfaringer fra petroleumsvirksomheten blir vesentlig for å møte utfordringer ved utvinning av mineraler på havbunnen.

Videreutviklingen av en konkurransedyktig og bærekraftig havbruksnæring vil avhenge av at teknologiutvikling i større grad skjer på biologiens premisser og basert på god forståelse av politiske og juridiske interesser. Dette krever godt samarbeid mellom forsknings- og innovasjonsmiljøer på tvers av faggrenser og sektorer. Samarbeid mellom havnæringene, og mellom hav- og landbaserte sektorer, kan fremme utvikling av nye verdikjeder, bedre material- og råstoffutnyttelse, og en sirkulær økonomi.

Forskningsrådet skal legge til rette for utvikling av bedre kunnskap om marine økosystemer i havet og langs kystene. Denne kunnskapen er avgjørende for bærekraftige fiskerier, havbruk og nye næringer, for eksempel basert på bioprospektering. For å sikre en kunnskapsbasert, bærekraftig havforvaltning og utvikling av bærekraftige havnæringer skal Forskningsrådet også finansiere kunnskapsutvikling om hvordan summen av forskjellige typer forurensning som miljøgifter og plast påvirker livet i havet, og dermed også helse og samfunn. Innsatsen skal inkludere grunnleggende forskning og næringsrettet forskning, og samfunnsfaglige, humanistiske og juridiske perspektiver må i større grad enn tidligere inngå i havforskningen.

Forskningsrådet skal investere i forskning og innovasjon for å oppnå: 1. Rene og rike hav 2. Bærekraftig forvaltning av havet og kystområdene 3. Trygg og sunn sjømat 4. Konkurransedyktige norske havnæringer

8

Grønt skifte Skal verden lykkes med å nå klimamålene, vil dette kreve raske og omfattende samfunnsendringer. Dette gir en olje- og gasseksportør som Norge utfordringer, men også store muligheter. Norge har en sterk posisjon innenfor mange av forsknings -og innovasjonsområdene av betydning for å nå ambisiøse klimamål, herunder fornybar energi, karbonfangst og -lagring, grønn skipsfart, miljøvennlige industriprodukter og digitale løsninger. Norsk teknologi og industri har forutsetninger for å ta nye markedsandeler og samtidig bidra til utslippskutt globalt, men det krever en målrettet opptrapping av forsknings- og innovasjonsinnsatsen.

Det er behov for utvikling av mer kunnskap for å forstå og kunne varsle effektene av klimaendringene på natur, mennesker og samfunn, og for å gjøre det mulig å tilpasse oss de endringene et varmere klima fører med seg. Det er også behov for en forsterket forskningsinnsats rettet mot et bredere sett av miljøtrusler enn klima alene. En nylig utgitt rapport fra FNs naturpanel viser at tapet av naturmangfold akselererer, og at et høyt antall av jordens arter er truet av utryddelse. Overgang til en sirkulær økonomi med bærekraftig produksjon, tjenesteyting og forbruk vil være et avgjørende grep for å sikre et mer klimavennlig samfunn og stanse tap av natur. Omdisponering og bruk av areal til, for eksempel, vei- og boligbygging, industri og næringsformål er den faktoren med størst innvirkning på naturmangfoldet på land. Landbruk og matproduksjon har også stor miljøpåvirkning og det trengs økt kunnskap og innovasjon for å oppnå bærekraftig areal- og landbruk.

Generelt trengs det mer forskningsbasert kunnskap om hvordan klimaendringer, forurensning og tap av naturmangfold samlet sett og hver for seg belaster miljø og livsgrunnlag. Klimaendringene og tap av naturmangfold henger tett sammen og krever mange av de samme løsningene, men det kan også oppstå konflikter mellom målene om klimaløsninger og ivaretaking av natur som er viktige å utforske. Det trengs også forskning på behovene for kulturelle, sosiale, juridiske og økonomiske samfunnsendringer i et grønt skifte, herunder hvordan sosial rettferdighet best kan adresseres i en global omlegging mot mere klima- og miljøvennlig samfunn.

Forskningsrådet skal ha virkemidler med formål å legge til rette for omstilling og tilpasning til miljø- og klimaendringene, herunder satsinger med klare mål knyttet til de tidskritiske utfordringene vi står overfor. Det er behov for forskning og innovasjon som løfter seg fra isolerte til mer helhetlige tilnærminger, fra verdikjeder til sirkulære løp, fra avfall til restråstoff og fra fossile til ikke-fossile løsninger. Generelt er det behov for å gå fra silobasert til tverrfaglig og sektorovergripende forsøk på problemløsing. Bredden i Forskningsrådets satsinger skal legge et bærekraft-perspektiv til grunn, på tvers av fagdisipliner og temaområder.

Forskningsrådet skal investere i forskning og innovasjon for å oppnå: 1. Rask overgang til lavutslippssamfunnet og god tilpasning til klimaendringene 2. En sirkulær økonomi med bærekraftig produksjon, tjenesteyting og forbruk 3. Bærekraftig bioøkonomi og forvaltning av miljø, ressurser, natur og arealer 4. Et konkurransedyktig næringsliv som leverer grønne energi-, klima- og miljøløsninger til

globale markeder

Helse og velferd Demografiske og sosiale endringer i den norske befolkningen og globalt krever nytenkning om hvordan vi sikrer god helse og tilgang til velferdstjenester. Økende levealder og lave fødselstall fører til at andelen eldre i den norske befolkningen vil øke kraftig i årene som kommer. Samtidig gir en mer sosialt og kulturelt heterogen befolkning utfordringer knyttet til sosial ulikhet i helse, utdanning og levekår generelt.

For å sikre god helse og velferd i en mangfoldig befolkning er det behov for mer forskningsbasert kunnskap som kan bidra til effektive tiltak for å redusere ulikheter i levekår og helse, herunder sikre gode levekår og utdanningsmuligheter for barn og unge, og fremme god helse fra ung alder av. Det

9

må utvikles både velferdsløsninger og digitale og teknologiske løsninger som i langt større grad gjør eldre i stand til å leve selvstendig til høy alder, og det må investeres i forskning på sykdommer som rammer de eldre. En aldrende befolkning og en minkende andel yrkesaktive krever at økt bruk av digitale verktøy og roboter for å sikre et bærekraftig helsevesen.

Det er behov for et styrket kunnskapsgrunnlag for det brede og tverrsektorielle folkehelsearbeidet, herunder økt forskning og innovasjon som underbygger helsefremmende faktorer og forebygging – som reduserte ulikheter i levekår, trygt og riktig kosthold, god psykisk helse og fysisk aktivitet. Det er også behov for økt kunnskap om hvordan befolkningen best kan beskyttes mot helsetrusler. Eksempelvis vil klimaendringene og endringer i naturmangfold i økende grad være en sentral driver for nye og forsterkede helseutfordringer globalt, herunder økt frekvens av epidemier og pandemier. Forskning på global helse er nødvendig for å frembringe ny kunnskap, teknologi og løsninger som kan redusere sykdomsbyrden i utviklingsland, men også for å få økt innsikt i mulige trusler mot nasjonal folkehelse i Norge.

Et godt helsetilbud til alle befolkningsgrupper fordrer investeringer i grunnleggende forskning som kan bidra til å forstå kroppens virkemåte, og translasjonsforskning for å bringe denne kunnskapen inn i behandling. Utvikling innen kunstig intelligens, bioinformatikk og genteknologi gir nye og tidligere uante muligheter, blant annet innenfor persontilpasset medisin. Samtidig stiller utviklingen oss overfor etiske utfordringer. Integrering av samfunnsfaglig, juridisk og humanistisk forskning i livsvitenskapene er derfor avgjørende. Forskningsrådet skal legge til rette for ansvarlig forskning og innovasjon knyttet til persontilpasset medisin og utprøvende behandling i hele sin bredde.

Forskningsrådet skal arbeide for bedre og enklere utnyttelse av de store dataressursene i helsesektoren og tilrettelegge for gode nasjonale og internasjonale forskningsinfrastrukturer for helsedata og digitale verktøy innen livsvitenskapene. Det må satses tungt på bedre forsknings- og innovasjonssamarbeid mellom næringsliv, helsesektor og forskning som på en god måte tar hensyn til relevante brukerperspektiv, både for å møte helseutfordringene og for å styrke helsenæringene.

Norge har høy yrkesdeltagelse sammenlignet med andre OECD-land. Endringer i arbeidslivet, som digitalisering og automatisering, endrer imidlertid behovet for arbeidskraft og stiller økende krav til utdanning og kompetanse. For å sikre grunnleggende utdanning av høy kvalitet i hele befolkningen og fortsatt høy yrkesdeltagelse til tross for demografiske og sosiale endringer, må det investeres i forskning om forutsetningene for et inkluderende arbeidsliv, herunder tiltak for å videreutvikle utdanningene og hindre frafall i utdanningsløpet, samt redusere tidlig uførhet og sykefravær.

Forskningsrådet skal investere i forskning og innovasjon for å oppnå: 1. Godt og bærekraftig helsetilbud til alle befolkningsgrupper 2. Sterke, konkurransedyktige helsenæringer 3. Redusert utenforskap og høy yrkesdeltagelse 4. Bærekraftig velferdssystem tilpasset en endret befolkningssammensetning

Teknologi og digitalisering En stor andel innovasjoner i dag er produkter og prosesser basert på nye digitale løsninger, bruk av digitale teknologier og digitalisering generelt. Mange tradisjonelle norske bedrifter digitaliserer hele sin verdikjede og definerer seg som IT-bedrifter, uavhengig av bransje. Offentlig sektor ønsker å fornye seg og sine tjenester basert på de mulighetene informasjonsteknologien gir. Data og digitalisering er en driver for samfunnsendring, forskning og innovasjon, og gir grunnlag for persontilpassede løsninger, grønnere løsninger, nye tjenester, lavere produksjons- og tjenestekostnader, utvisking av grensene mellom tjenester og produkter, og automatisering og kvalitetssikring av prosesser. Samtidig øker behovet for forskning om de langsiktige effektene av digitalisering på samfunn, menneskelig samhandling, kultur og næringsliv i Norge og globalt.

10

Den raske teknologiske utviklingen og endringene i bruken av teknologiene har vist betydningen av grunnleggende forskning. For eksempel har den nylige utviklingen innen kunstig intelligens i stor grad vært mulig takket være algoritmene som har vært tilgjengelig over flere tiår, og som kunne komme til full anvendelse så snart det ble mulig å samle inn store mengder av data kombinert med en kraftig økning av prosesseringskapasitet. Det er nå et stort behov for videreutvikling av kunnskap, metoder og verktøy tilpasset de nye teknologiske løsningene, samt analyser av etiske, sosiale og andre samfunnsmessige konsekvenser av disse. Forskningsrådet skal gjennom sine investeringer bidra til fremskritt i denne retningen.

Informasjonsteknologi, nanoteknologi og bioteknologi er felt i rask utvikling som kan gi banebrytende forskningsgjennombrudd og radikale innovasjoner. Forskningsrådet skal bidra til å videreutvikle disse fagområdene, samt legge til rette for å realisere det store potensialet som ligger i å koble grunnleggende kunnskap og forskning innen teknologiområdene med domenekunnskap innen andre fagfelt.

Samtidig må forskning som kan identifisere, hindre og korrigere eventuelle negative effekter av teknologiutviklingen gis økt oppmerksomhet. Generelt endrer nye teknologier samfunn på måter som krever grunnleggende etisk refleksjon og en samfunnsansvarlig tilnærming til forskning og innovasjon. Humanistiske, samfunnsvitenskapelige og juridiske perspektiver kan bidra til å belyse risiko og sårbarhet ved teknologisk utvikling og dens innvirkning på lovgivning, personvern, bærekraftig utvikling, samfunnsmessig tillit, samhørighet og globalisering. Det er også behov for økt forskning på interaksjon mellom menneske og teknologi, da slik interaksjon vil ha vesentlig betydning for hvordan nye teknologiske og digitale løsninger tas i bruk.

Gjennom en intensivert forsknings- og innovasjonssatsning på digital transformasjon og nye teknologier vil Forskningsrådet bidra til at norsk næringsliv og offentlig sektor kan utnytte mulighetene som ligger i den globale teknologiutviklingen. Dette krever betydelige investeringer i grunnleggende forskning og i generell kompetanseheving i næringsliv og i offentlig sektor. Fagmiljøene på feltet skal stimuleres til å kunne svare på stigende etterspørsel etter kandidater med høy teknologisk og digital kompetanse, og samtidig sørge for solid og banebrytende forskning.

Forskningsrådet skal investere i forskning og innovasjon for å oppnå: 1. Verdiskaping og omstilling basert på informasjonsteknologi, nanoteknologi og bioteknologi 2. Teknologiutvikling som rettes inn mot å løse de globale samfunnsutfordringene 3. Næringsutvikling og omstilling av offentlig sektor basert på kobling av teknologi- og

domenekunnskap og nye forretningsmodeller 4. Forskningsbasert digital transformasjon og teknologiutvikling

Samhørighet og globalisering Globalisering, internasjonalisering og digitalisering har skapt åpne økonomier, handel og økt kulturutveksling, men har også gitt opphav til nye former for kriminalitet, nye metoder for etterretning og forsøk på innblanding i demokratiske prosesser. Potensialet som ligger i digital infrastruktur og sosiale medier utnyttes også for å fremme ekstremisme, fremmedfrykt og antidemokratiske strømninger. Autoritære regimer har vist seg overlevelsesdyktige, samtidig som de utfordres av folkelige bevegelser for demokratiske rettigheter. I dette komplekse bildet er det behov for økt kunnskap om de institusjonelle, kulturelle og samfunnsmessige forutsetningene for en global styrking av demokratiske rettigheter. Blant annet er det behov for å utforske hvilke samfunnsmessige, sosiale og kulturelle forhold som skaper eller undergraver sosial og politisk tillit, kriseberedskap og evne til omstilling.

De nordiske landene er velferdsstater som etter andre verdenskrig har vært preget av relativt små sosiale forskjeller, høy tillit og sterke sivilsamfunn. En aldrende og mer sosialt og kulturelt heterogen

11

befolkning i kombinasjon med økt økonomisk ulikhet kan svekke oppslutningen om og finansieringen av velferdssamfunnet og utfordre demokratiske institusjoners legitimitet. Økt forskning om forutsetningene for et inkluderende, mangfoldig og likestilt samfunn er viktig for å motvirke en slik utvikling.

Globalisering, teknologisk utvikling, økonomisk samhandling og migrasjon gir store muligheter, men kan samtidig medføre økt usikkerhet og risiko for alvorlige hendelser. Det er behov for mer forskning på samfunnssikkerhet, herunder risiko knyttet til klima og miljø, naturkatastrofer, pandemier, energi- og matsikkerhet, informasjons- og kommunikasjonssikkerhet og tilsiktede handlinger som terrorisme, sabotasje og kriminalitet.

God innsikt i globale endringsprosesser er også nødvendig, både for å kunne forstå og påvirke den globale utviklingen, for å kunne bidra til å nå bærekraftmålene, samt sikre vår evne til å videreutvikle den norske samfunnsmodellen. Norske interesser henger sammen med, og avhenger av, internasjonale forhold og den globale utviklingen. Nasjonal sektorpolitikk, utenriks- og sikkerhetspolitikk og utviklingspolitikk må derfor ses i sammenheng. Det trengs forskningsbasert kunnskap knyttet til Norges utviklingspolitiske agenda, og forskning som kan sette denne agendaen i perspektiv basert på de ganske annerledes utviklingsstrategiene som legges til grunn i andre land med stor innflytelse globalt.

Endrede maktforhold globalt og autoritære regimers aktive deltagelse i internasjonalt samarbeid utfordrer vår forståelse av etablerte verdier og stiller nye krav til globale samarbeidsinstitusjoner. Ingen land kan løse samfunnsutfordringene alene, og et lands innflytelse vil i økende grad avhenge av dets evne til å påvirke andre lands handlinger og å samarbeide godt globalt. Det trengs økt kunnskap om sosiale, politiske og kulturelle utviklingstrekk i de store framvoksende regionene i verden, samt kunnskap om vilkår for vellykket internasjonalt samarbeid og norsk deltagelse i slikt samarbeid.

Forskningsrådet skal investere i forskning og innovasjon for å oppnå: 1. God innsikt i avgjørende globale endringsprosesser og norsk innflytelse på disse 2. Et robust demokrati som nyter høy tillit og legitimitet 3. Et inkluderende, mangfoldig og likestilt samfunn 4. Samfunnssikkerhet basert på effektiv beredskap og risikoforebygging

Sak S 59/20 – Vedlegg 2

Oppsummering porteføljestyrenes innspill:

Generelt: Grunnforskningens rolle er svakt representert

Vær tydeligere på hva som er Forskningsrådets konkrete ansvar, og hva andre, som FoU-

institusjoner og næringsliv, bør forventes å ta ansvar for selv.

Grenseflaten mot øvrig innovasjonsrettet virkemiddelapparat, spesielt Innovasjon Norge, bør

omtales

I tillegg til å legge til rette for mer tverrfaglighet og lagspill, er det påkrevd å bidra til å sprenge eksisterende grenser mellom fag- og teknologiområder.

Forskningsbasert utdanning og forskerutdanning, og et helhetlig og integrert syn på forskning,

utdanning og innovasjon (kunnskapstrianglet) er viktig.

Forholdet mellom grunnforskning/grunnleggende forskning og strategiske områder er uklart i

strategiutkastet. Kun omtalt under Teknologi og digitalisering og Hav. Alle de strategiske

områdene burde inkludere en omtale av den grunnleggende forskningen

Det er angitt 4 hovedmål hvor bærekraft er en av disse. Vi foreslår at bærekraft bør være viktig i

alle hovedmålene, eventuelt være et overliggende mål. Ved siden av fokus på miljømessig og

økonomisk bærekraft så bør også sosial bærekraft vektlegges.

Bærekraft er også knyttet til byer og forskning på byer bør inkluderes.

Humanistiske og samfunnsvitenskapelige temaområder og perspektiver må integreres bedre i strategien.

Forskningsrådet bør i større grad stimulere til etterspørselsdrevet forskning og innovasjon og

tenke mer missions, som i EU

Forskningsrådets regionale rolle bør tydeliggjøres, og mobilisering bør ha hovedfokus i den

regionale satsingen

Bærekraftig utvikling målet Bærekraftig utvikling kunne ha ligget som en himmel over alle øvrige mål og strategiske

områder

delmålet Samfunnsansvarlig forskning og innovasjon bør være gjennomgående, og muligens heller burde vært plassert under forutsetningen Velfungerende forsknings- og innovasjonssystem.

Grensesprengende forskning og innovasjon Mye fokus på ‘de beste forskerne’ / ‘talentene’. Man er ikke født best – og alle kan ikke være

best hele tiden. Forskningen er ikke tjent med at ‘bare’ ‘geniene’ skal drive med forskning

Innpakningen “grensesprengende” er et potensielt problem for forskningens robusthet, - forskningssystemet er avhengig av reproduserbarhet. Når alle skal sprenge grenser så stilles det

spørsmål om hvem er igjen til å gjøre det kanskje viktigste – å konsolidere kunnskapen

2

Fornyelse i næringsliv og offentlig sektor: Samhandling mellom akademia og næringsliv bør understrekes sterkere - inkludert rundt

datahåndtering

Kompetansebygging og kunnskapsspredning i næringslivet må forsterkes som viktig forutsetning

for bærekraftig omstilling og transformasjon

Klynger og næringsmiljøer er viktige arenaer for spredning av kunnskap og motivasjon for

utviklingsarbeid

Velfungerende forskningssystem Forskningsrådets interne perspektiv bør inkluderes, dvs. man burde ha som en av sine eksplisitte

ambisjoner at de 15 porteføljestyrene skal ha et effektivt samspill.

Instituttsektoren er et bindeledd mellom forskning og offentlig sektor og næringsliv – deres rolle litt uklar. I hvilken grad reflekterer strategien hva dagens forsknings-Norge og spesielt instituttsektoren er rigget for å ta tak i, og i hvilken grad impliserer det heller en vesentlig omstilling for disse å gjennomføre forskningen og innovasjonen strategien prioriterer?

Hav Strategien nevner spesifikt kunnskap om marine økosystemer, men ikke de andre sfærene. Dette

blir rart fra et helhetlig klima eller naturmangfold/ressurs perspektiv.

Delmålene for HAV bør reflektere forskning og forvaltning (sistnevnte mangler). Kunnskap (er

nevnt) er en forutsetning for god forvaltning (ikke nevnt), som igjen er en forutsetning for

bærekraftig bruk, osv (nevnt). Næringslivets rolle komme også noe svakt fram.

Grønt skifte I tillegg til forskning på behov for endringer, er det minst like viktig å forstå hvilke betingelser

som må innfris for at vi som mennesker og samfunn vil ta i bruk ny teknologi og ny kunnskap. Det

er også viktig å utforske hvilke moralske og politiske verdier slike endringsmekanismer kan

komme i konflikt med. Strategien bør videre ha en tydeligere vektlegging av behovet for

kunnskap om folks holdninger og atferd, samt et sosialt rettferdighetsperspektiv på grønt skifte.

Ambisjonene under lavutslippssamfunnet bør forsterkes i retning nullutslipp.

Sirkulær økonomi er nevnt som en innsatsfaktor og vi vil foreslå at bioøkonomien inkluderes i

teksten siden den er en viktig del av den sirkulære økonomien.

Planetens tåleevne bør nevnes i teksten siden den sier noe om den samlet belastning på miljø og

biodiversitet.

Dimensjonen sosial bærekraft er ikke tydelig nok. Vi savner også diskusjonen av rettferdighet

knyttet til a) fordeling av byrder og gevinster ved det grønne skiftet, og b) positive bidrag til

bærekraft i Norge versus vurdering av om disse fører til negative effekter i andre land (helhetlig

fotavtrykk).

Grønt skifte – tap av miljømangfold blir spilt ned ift klimaendringene. Dette må henge sammen.

3

Helse og velferd Utdanning og kompetanse bør inngå som et strategisk område sammen med Helse og velferd,

slik at overskriften vil være: Helse, utdanning og velferd. Med mål om at forskningsrådet skal

investere i forskning og innovasjon på utdannings- og kompetansefeltet for å oppnå:

o Gode og attraktive utdannings- og opplæringsmuligheter for hele befolkningen

o Et omstillingsdyktig og kompetent arbeidsliv med oppdaterte og relevante kunnskaper og

ferdigheter

o Livskvalitet og livsmestring for alle

HUMSAMs bidrag burde tydeliggjøres. Det er i økende grad dokumentasjon for betydningen av

kulturelle aktiviteter og opplevelser i forbindelse med helse og velvære. Forskning på metode og

anvendelse av denne typen helsetilbud bør styrkes. Eksempler på slik anvendelse kan være

kulturopplevelser tilpasset særskilte brukergrupper, kulturelle aktiviteter for å fremme sosiale

relasjoner og utdannelsen av helsepersonell.

Det legges større vekt på helse enn velferd. Det er et stort behov for forskning på

velferdssamfunnet, også i samspill med helse.

Ett alltför stort fokus på den äldre befolkningen medan andra utmaningar som psykisk hälsa och

rus hos unga helt saknas.

Vi savner delmål og tekster på forebyggende aktiviteter (folkehelse). Vi vil også foreslå at teksten

og kulepunktene inkluderer Matproduksjon siden ernæring er en viktig del av god helse, samt

Naturens goder siden disse er en forutsetning for folkehelse, livskvalitet og velferd.

For ensrettet/begrenset fokus på "at eldre skal kunne klare seg selv lenger" gjennom

"individuelle livsstilsforhold". Trenger ogås gode arbeidsforhold og samfunnsmessige rammer

gjennom hele livet, for å sikre god helse og arbeidsevne til lengre og godt produktivt arbeidsliv

Det er behov for mer kunnskap om hva som bidrar til økt deltakelse og inkludering på ulike

områder i samfunnet. Ikke alle tiltak som er egnet til å øke yrkesdeltakelsen er med

nødvendighet egnet til å nå målet om et inkluderende og likestilt samfunn. Eksempelvis kan

reduserte trygdeytelser tenkes å bidra til både høyere yrkesdeltakelse og mer fattigdom og

ekskludering. Delmålet bør endres fra «Høy yrkesdeltakelse» til «Høy yrkesdeltakelse i et

inkluderende og likestilt arbeidsliv».

Teknologi og digitalisering: Samhandling mellom teknologi og mennesker og samfunnsutvikling som følge av ny teknologi,

må adresseres

Underkommuniserer nanoteknologi og bioteknologis rolle som drivere/muliggjørere for mye av den teknologiutviklingen som skal bidra til gode og samfunnsnyttige løsninger. Det er viktig å videreutvikle alle teknologiene som egne fagområder, ikke bare som støtte for andre.

Delmål 4 er unødig begrensende ved at det kun peker på "digital teknologi og nye forretningsmodeller". PSTEKNO mener Forskningsrådet må bidra til næringsutvikling både basert på teknologier generelt, og på muliggjørende teknologier spesielt.

Burde i større grad legge vekt på samfunnsmessige og kulturelle aspekter ved teknologiutviklingen. Det mangler viktige dimensjoner der ikke minst forskningsbidrag fra humaniora og rettsvitenskap vil være helt avgjørende. Bruken av kunstig intelligens og maskinlæring reiser en lang rekke hardnakkede og innfløkte filosofiske, etiske og juridiske spørsmål.

4

Følgende tema bør inkluderes: Åpen og samfunnsansvarlig teknologiutvikling, Vektlegging av

etikk og RRI (ansvarlig forskning og utvikling), Deling av data, tilgang til data og håndtering av

data, Grønne og klimavennlige teknologier.

Samhørighet og globalisering: Strategiutkastet, og særlig innledningen, betoner ikke i tilstrekkelig grad de positive aspektene

ved globaliseringen

Utkastet er mest opptatt av hvordan internasjonale forhold slår ut i Norge. Man burde være vel så opptatt av å forstå hva som skjer på den internasjonale arena.

Utvid målformuleringen til i større grad å inkludere samfunnsfag og humaniora. Eksempelvis er det viktig å ivareta vilkårene for demokrati, minoriteter og likestilling. Og betoningen av «trusler» får for stor vekt på bekostning av endringsdrivere og konsekvenser.

Matsikkerhet bør inkluderes, herunder dyrehelse og velferd, mattrygghet, plantehelse, utvikling

av nye klimatilpassede sorter osv. Vi foreslår også mer om Sosial bærekraft samt global

solidaritet og rettferdig fordeling, og Freds- og konfliktforskning.

Kultur bør nevnes. Det gjelder både kultur som sektor og kultur i mer antropologisk forstand

(atferd, tankemønstre) mm..

Oppsummering eksterne høringsinnspill

Innhold

Innledning/generelt: ........................................................................................................................... 2

Bærekraftig utvikling ........................................................................................................................... 4

Grensesprengende forskning og innovasjon ....................................................................................... 6

Fornyelse i næringsliv og offentlig sektor: .......................................................................................... 9

Velfungerende forskningssystem ...................................................................................................... 11

Hav ..................................................................................................................................................... 14

Grønt Skifte ....................................................................................................................................... 17

Helse og velferd ................................................................................................................................. 18

Teknologi og digitalisering: ................................................................................................................ 21

Samhørighet og globalisering: ........................................................................................................... 23

2

Innledning/generelt:

Basert på innspillene bør følgende endringer foretas: • Grunnleggende forsknings betydning bør omtales mer eksplisitt – i innledningen og på tvers av

mål og strategiske områder

• HUMSAM-perspektiver bør omtales mer eksplisitt - i innledningen og på tvers av mål og strategiske områder.

• De strategiske grepene bør rendyrkes som Forskningsrådsinterne arbeidsmåter – grep som også er delmål skrives om for å tydeliggjøre hvordan Forskningsrådet skal arbeide med disse punktene.

Universitet og høyskole + UHR: • Alle er uttalte på at grunnforskningen marginaliseres. Det er behov for et Forskningsråd som

sikrer og tar ansvar for nasjonale konkurransearenaer for fremragende, forskerinitiert

grunnforskning.

• «Forskning» er gjennomgående utvidet til «forskning og innovasjon», og gir bekymring for at mulighetene for å få finansiering til nysgjerrighetsdreven forskning. NFR bør være mer eksplisitt med hensyn til villigheten til å støtte grunnforskning, uten at dette koples så direkte som i dagens strategiplan til innovasjon

• Innovasjonsbegrepet er ikke nærmere definert.

• Forskningsrådet bør ha et enda tydeligere eksplisitt strategisk mål om å opprettholde og øke grunnforskningens andel.

• strategien må være tydeligere på ulemper og risiko knyttet til (for mye) satsning på forskning med klart definerte mål og begrenset tidsramme.

• Den sterke kobling mellom forskning og innovasjon ser bort fra at forskning kan støtte bærekraft og andre samfunnsmål på andre måter enn gjennom direkte innovasjonsarbeid, blant annet gjennom utdanning av kandidater og forskere, og bevisstgjøring av forskerne om bærekraftsmålene.

• Bør i større grad speile «Langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Vi ser ikke merverdien

av å endre litt på formuleringene. Både regjeringens langtidsplan og Horizon Europe har egne

mål eller søyler med klar innretning mot henholdsvis forskning og innovasjon, og gjør det dermed

enklere å differensiere mellom virkemidler for ulike formål.

• For å sikre Forskningsrådets og forskningens legitimitet er det viktig at rådet framstår uten egne

politiske føringer på felt utenfor forskningspolitikken. Satsingsområdenes forankring i nasjonale

politiske vedtak bør uttrykkes eksplisitt.

• Stiller spørsmål ved om Forskningsrådets ambisjoner om å spille en omfattende og bred samfunnsrolle, slik det fremkommer av innledningen, går utover det som er Forskningsrådets mandat. Forskningsrådet bør ha en fokusert strategi som retter oppmerksomheten mot et forskningsråds kjerneoppgaver –hvordan forskningsrådet vil sikre, røkte og videreutvikle nasjonale konkurransearenaer for finansiering av forskning av høy kvalitet og forskningsbasert innovasjon.

• Omtalen av forskningsrådets rolleforståelse og arbeid med forskningskvalitet bør også signalisere klart rollefordelingen mellom Forskningsrådet og universitetene, og grensene som akademisk frihet og ansvar setter og hva som ikke faller inn under Forskningsrådets ansvarsområde, men er UH-institusjonens domene.

3

• Humanistiske og samfunnsvitenskapelige perspektiver må integreres i strategien. Bør ha en sentral rolle i ordleggingen av samtlige strategiske områder, og ikke henvises til en sekundær rolle som påklistret ettertenksomhet slik det nå fremstår eksempelvis under det tematiske området Hav. Forskningsrådet har forpliktet seg til å øke satsingen på humaniora til fem prosent av rådets bevilgninger innen 2022. Dette kan med fordel uttrykkes tydelig i strategien.

• Kunstfag og rettsvitenskap er svært lite synlig.

• Gevinstene og behovet for kjønnsbalanse bør presiseres gjennomgående i strategien.

• Begrepene «etikk» eller «etisk» forekommer overhodet ikke i dokumentet.

• Savner et tydeligere fokus på betydning av utdanning og læring. Utdanning bør være et strategisk

satsingsområde.

• Bioproduksjon på land burde vært et eget strategisk område på samme måte som hav.

• Bør framgå at NFR skal agere i samråd med forskningsmiljøene.

• Tverrfaglighet er en særdeles viktig nøkkelfaktor for forsknings- og innovasjonsutvikling og bør

være en tverrgående faktor for alle mål og tiltak

• Innovasjonsbegrepet bør forklares

• Få frem verdien av samspillet mellom en sterk offentlig sektor, sterk privatsektor og et sterkt sivilsamfunn, og hvordan forskning kan bidra til at dette samspillet blir enda mer kunnskapsbasert.

• Forskningsrådet bør i enda større grad enn i dag tenke nytt og utvikle virkemidler som kobler

forskning, innovasjon og utdanning.

• samfunnsansvarlig forskning og innovasjon bør synliggjøres i målstrukturen på samme måte som

velfungerende forskningssystem

• Forskningsrådets funksjon som pådriver for kunnskaps-/faktabasert formidling bør komme

eksplisitt frem

• Vi saknar ein strategi for at også mindre fagmiljø i periferien skal kunne få forskingsmidlar

• Uklart hvordan de strategiske grepene skal forstås

Institutt + FFA • Grunnforskningens plass i NFRs strategi burde fremheves sterkere. Må understrekes tydeligere i

strategien at det at forskning skal ha en klar verdi for samfunnet ikke må forveksles med en dreining mot mer «anvendt» forskning.

• Bærekraftig utvikling er det overordnede målet for all forsknings- og innovasjonsaktivitet. De to andre målene, grensesprengende forskning og innovasjon og fornyelse i næringsliv og offentlig sektor, bør ha som hovedmål å bidra til dette.

• Mål og prioriteringer i Horisont Europa, men mål og strategiske områder er navngitt og formulert noe annerledes enn i LTP. Dette er ikke hensiktsmessig, av hensyn til kontinuitet og sammenheng i styrende dokumenter og planer.

• Viktige mål og prioriteringer i LTP ikke er godt dekket i strategien, blant annet samfunnssikkerhet. Muliggjørende og industrielle teknologier står sentralt i norsk konkurransekraft, men er ikke reflektert i strategien.

• Må adressere hvordan Forskningsrådet skal søke samarbeid med de andre virkemiddelaktørene.

• Under omtalen av Norges spesielle omstillingsbehov, bør man henvise til OECDs påpekning av landets "Triple transition imperative".

• Savner en tydeliggjøring av hva strategien ikke omfatter, hvilke veivalg som er gjort og hva som er valgt bort for å realisere prioriteringene.

4

Andre: • Det må være et mål for NFR å få en jevnere fordeling av midlene utover landet.

• Grunnforskningens rolle i samfunnet er svakt kommunisert

• De globale utfordringer knyttet til AI, klima osv ikke bare handler om bedre politikk, bedre teknologi, men også om menneskelige ressurser, kompetanser og medvirkning. Det er prosesser som både forutsetter og medfører kulturelle, mentale og psykologiske endringer.

• Mangler strategier for klima og polar

• For lite fokus på forskningens anvendelse, spredning, implementering og bruk.

• Strategien opprettholder og forsterker den strukturelle skjevfordelingen av forskningsinnsats

rettet mot næringsliv versus offentlig sektor

• Oppvekstområdet og barn- og unge nevnes i svært liten grad i Strategiutkastet.

• LTP og Energi21 bør i større grad legges til grunn for forskningsrådet strategi.

• Målsetningen om å «ta hele landet i bruk for omstilling» må ikke gå på bekostning av kvalitet og

verdiskapning i forskningen.

• Behovet for et tett samarbeid med virkemiddelaktørene regionalt bør omtales

• Strategien mangler viktige ambisjoner om reduksjon av klimagassutslipp fra forsknings- og innovasjonssektoren og fra Forskningsrådets egen drift.

• perspektiver fra humaniora, samfunnsvitenskap og jus i vesentlig grad mangler under de strategiske områdene som foreslås.

• Forskningsrådet bør arbeide for en nasjonal uavhengig vitenskapelig rådgivingsmekanisme og vurdere om Forskningsrådet kunne hatt en rolle i forvaltningen av en slik mekanisme.

• En ordning rundt den frie prosjektarenaen i Norge, der representanter fra forskersamfunnet setter sammen fagpanelene, ville styrket både evalueringsordningen og dens legitimitet.

• Forskningsetikk er ikke nevnt. En satsing på forsknings- og innovasjonsinnsats på tvers av fag, sektorer og finansieringskilder vil kreve en satsing på forskningsetiske problemstillinger knyttet til interessekonflikter, brukerinvolvering, forskningens uavhengighet og åpenhet.

Bærekraftig utvikling

Basert på innspillene bør følgende endringer foretas: • Forklare mer eksplisitt hvorfor bærekraftsmålene krever eksperimentering med nye

finansieringsinstrumenter, og understreke at også stabilitet i finansieringsordninger og disiplinær grunnforskning er viktig

• Forklare mer eksplisitt hvorfor det ikke pekes på hvilke tematiske områder/bærekraftsmål som skal prioriteres – referer til at de strategiske områdene utgjøre prioriteringene.

• Inkludere en omtale av HUMSAMs betydning

• Understreke at Forskningsrådet vil arbeide aktivt med å videreutvikle utlysninger og vurderingsdimensjoner ihht et bærekraftsperspektiv

• Omtalen av og delmålet knyttet til samfunnsansvarlig forskning flyttes til målet Velfungerende forsknings -og innovasjonssystem

• Følgende delmål legges til: Forsknings- og innovasjonsinnsatsen innen de fem strategiske områdene dreies i mer bærekraftig retning

5

Universitet og høyskoler + UHR: • Foreslår et nytt delmål: Å utnytte potensiale for faglig fornyelse og innovasjon i arbeidet med å

nå målet om bærekraftig utvikling

• Teksten kan oppfattes som en nasjonalisering av bærekreftmålene (SDGs), med betydning hovedsakelig for nasjonale interesser. Dette er selvsagt også nødvendig, men det globale perspektivet og de globale interessene må spesifiseres.

• Eksperimentering med virkemidler vil ta ressurser bort fra kjerneaktiviteten, som er økt, målrettet forskningsinnsats av høy kvalitet.

• Teksten kan tolkes slik at alle prosjekter skal ha med brukere, noe som er kontroversielt og ikke nødvendigvis hensiktsmessig.

• Der det står «Kjønnsperspektiver må integreres der det er relevant» bør endres til: «Kjønns- og mangfoldperspektiver må integreres der det er relevant».

• Samfunnsansvarlig forskning og innovasjon bør også omfatte personvern og datasikkerhet

• Savner en klar satsning på humaniora og samfunnsfaglig forsknings- og innovasjonsbidrag i bærekraftsagendaen

• Utkastet til strategi påpeker at endring på systemnivå er nødvendig. For å få til slik endring må systemnivået og de maktmekanismene som opererer på systemnivå beskrives og forstås. Dette er samfunnsvitenskapens felt, og det bør stå eksplisitt.

• Også NGOs kan ha en viktig rolle for å bevege oss mot et mer bærekraftig samfunn

• Etisk forsvarlig forsking bør omtales eksplisitt i tilknytning til omtalen av samfunnsansvarlig forskning - selve forskningsprosessen og det forskningssamfunnet forskningen inngår i må holde høy etisk standard

• Vi foreslår at gode og forutsigbare finansieringsordninger for grunnleggende forskning som understøtter bærekraftige samfunn og løsninger inkluderes som et fjerde delmål

• Norsk forsknings styrke i humaniora og samfunnsvitenskap – som forskning på ulike samfunnsmodeller, politisk organisering, etikk og verdier, utdanning, ulikhetsskapende prosesser, miljøhumaniora, regulering og rettslige aspekter ved bærekraftig utvikling – vil nettopp være områder der «Norge har særskilte forutsetninger for å gjøre en forskjell» og der norske forskningsmiljøer kan bidra godt til å skape et kunnskapsgrunnlag for å nå målet om bærekraftig utvikling. Avsnitt to under dette målet må gjøre dette tydelig.

• Det er behov for stabilitet i rammevilkårene for å kunne planlegge gode forskningsprosjekter

• Saknar eit tydeleg punkt om korleis innsatsen til Forskingsrådet skal rettast mot offentleg sektor. Punktet kunne formulerast: Ein berekraftig offentleg sektor der nye løysingar har overføringsverdi til andre land

Institutt + FFA • dersom tverrfaglig forskning skal være meningsfylt, må det baseres på sterke fagmiljøer. Dette

bør uttrykkes tydelig

• Det fremstår som om man skal benytte RRI metodikk i alle prosjekter

• Det vil være hensiktsmessig å legge til et fjerde punkt som tematiserer samfunnets endringsevne og -vilje. Praksisendringer vil være avgjørende for å nå bærekraftsmålene

• Finansieringsordninger bør være stabile fordi viktige aktører som instituttene kjører med små marginer.

• En går ikke inn på tematiske prioriteringer, men på system-, samarbeid- og metodeutvikling. Det vises til FNs bærekraftmål og internasjonalt forsknings- og innovasjonssamarbeid, som muligens peker til at EUs prioriteringer skal være førende, alternativt at prioriteringene skal utvikles gjennom den annonserte prosessen for å identifisere Norges satsingsområder. Sammenhengen fremstår likevel uklar.

6

Andre • vi savner mer konkrete mål knyttet til hvordan Forskningsrådet skal bidra til at vi når

bærekraftsmålene nasjonalt.

• Delmål 2 bør være "Nyskapende og anvendt forsknings- og innovasjonsinnsats..."

• Trengs økt vekt på bredere mobilsering som er basert på både kunnskap, etikk og økt vekt på tempo/gjennomføring i praksis og behov at det bør utvikles forretningmodeller som er drivende på bærekraftig omstilling.

• Forskningsrådet bør også rette en innsats inn for å oppnå realisering av regioners særegne muligheter og ulike forutsetninger for utvikling – Smart spesialisering

• Muligheter for utvikling av kritisk tekning, tverrfaglighet og kreativitet er egenskaper som blir avgjørende for å møte samfunnsutfordringer vi står overfor på lengre sikt.

• I avsnitt 4 om samfunnsansvarlig forskning og innovasjon bør det klargjøres at forskningens konsekvenser for klima og miljø alltid skal vurderes, og at Forskningsrådet vil legge til rette for at miljø- og klimafotavtrykket fra forskning reduseres.

• Bør tydeliggjøre at forskning innen bærekraftig utvikling skal være i tråd både med bærekraftsprinsippet og føre var-prinsippet

• Strategiens vektlegging av et bærekraftig næringsliv blir snever. Arbeidet for en bærekraftig offentlig sektor er et viktig område for forskning

• Bærekraftsmålene tillegges stor vekt som føring for UH- og forskningssektoren. Likestilling mellom kjønnene (5) og mindre ulikhet (10) inngår i bærekraftsmålene. Målet om Sosial ulikhet berører bl.a. innvandrere. Strategien bør gjenspeile dette forholdet

Grensesprengende forskning og innovasjon

Basert på innspillene bør følgende endringer foretas: • Målet omdøpes til grensesprengende forskning og radikal innovasjon og de to delene omtales i

større grad hver for seg snarere enn samlet

• Grensesprengende defineres

• Radikal innovasjon defineres

• Betydningen av langsiktige investeringer i å utvikle verdensledende miljøer fremheves sterkere

• Den grunnleggende forskningens betydning understrekes tydeligere

• Understreke tydeligere at fremragende forskning også handler om at forskningen skal være etterprøvbar og robust

• Fremheve betydning av sterke forskningsmiljøer for en velfungerende offentlig sektor

• Fremheve at en større del av forskningsmidlene bør fordeles gjennom åpen konkurranse i Forskningsrådet for å styrke kvalitet i forskning

• Delmålene justeres på følgende måte: o Velfungerende åpne konkurransearenaer for nysgjerrighetsdrevet forskning og

innovasjon o Strategiske satsinger som flytter forsknings- og innovasjonsfronten o Attraktiv karriereutvikling for talentfulle forskere et mangfold av forskertalenter o Effektive insentiver for særlig dristiggrensesprengende forskning og radikal innovasjon

med særlig høy risiko og stort potensial

7

Universitet og høyskole + UHR: • Innovasjon bør flyttes til målet om fornyelse slik at grensesprengende forskning og

grunnforskning har et eget mål. Målet kan da formuleres slik: «Grensesprengende forskning og fagmiljøer av fremragende kvalitet».

• Når grensesprengende forskning opptrer i par med innovasjon, og dette er et gjennomgående trekk, mister grunnforskningen sin egenverdi og sin status.

• Grunnforskning bør løftes tydeligere

• Uheldig at forskningsrådsfinansiering av disiplinær dybde eller langsiktig oppbygging av fagmiljø ikke betones som virkemiddel for å nå målet om grensesprengende forskning.

• Har et gjennomgående fokus på det «grensesprengende», «store fremskritt» og det «banebrytende» som bare i begrenset grad reflekterer forskningens gradvise vesen og overdriver muligheten for det plutselige, radikale gjennombrudd

• Omtale av Dora og åpen vitenskap kan med fordel flyttes til kapittelet om velfungerende forsknings- og innovasjonssystem.

• vektlegger teknologisk innovasjon (for) sterkt. For grønn innovasjon og omstilling til bærekraftige

samfunn er sosial innovasjon og sosiale og kulturelle endringer av minst like stor betydning som

teknologiske endringer.

• Dersom grensesprengende forskning ikke brukes synonymt med grunnforskning i dette dokumentet, er avsnittet et eksempel på dokumentets problematiske underminering av den frie, grunnleggende forskingen.

• En så tydelig kobling mellom forskning og innovasjon vil kunne medføre at også

forskningssatsingene blir mer kortsiktige, noe som vil være svært uheldig for grunnforskning og

for ny kunnskapsutvikling. Forskningsrådet må sikre nasjonale konkurransearenaer for

fremragende, forskerinitiert grunnforskning. Her har EU hatt en mye tydeligere og mer effektiv

strategi for a sikre grunnleggende og grensesprengende forskning med sin «excellence pillar»

• Dedikerte virkemidler for fremragende, banebrytende forskning og radikal, dristig innovasjon

må vektlegges tungt.

• Strategien har et sterkt fokus på «grensesprengende» forskning. Men grunnleggende - og

fremragende – forskning handler også om at forskningen skal være etterprøvbar og robust. Dette

sentrale aspektet er lite ivaretatt med et for ensidig fokus på «grensesprengende».

• Dokumentet setter opp inkrementell forskning versus grensesprengende forskning – men sier

ikke noe om betydningen av det kumulative – og det er tross alt det som er forskningens vesen.

• Behov for mer fokus på hvordan Norge skal fremme og legge til rette for attraktive akademiske

karrierer.

• Det er viktig å ha satsinger rettet mot alle stadier i karrieren, jf. EU som har ERC Starting, ERC

Consolidator og ERC Advanced Grant. I Forskningsrådssystemet har en YRT rettet mot 2-7 år etter

ph.d.-graden, men ingen differensiering etter dette, dette bør vurderes.

• Forskningsrådet kan i enda større grad bidra til å utvikle forskningssystemet slik at kompetansen

som utvikles blir værende i akademia i Norge.

• Definisjonen av «grensprengende» er ikke klar

• Det er viktig for forsking – særleg den grensesprengande – at fleire perspektiv er tilgjengelege og

at fleire talent har moglegheit til å gjere ein forskarkarriere. Kjønnsperspektiv må tydeligere inn.

Institutt + FFA: • Forskningsrådet har for stort fokus på det grensesprengende på bekostning av det grundige og

systematiske.

8

• Grunnforskningens posisjon og rolle i forskningssystemet er ikke klart nok argumentert, representert og ivaretatt

• I Kunnskapsdepartementets tildelingsbrev til Forskningsrådet beskrives mål 1 – økt vitenskapelig kvalitet –med to strategiske områder» «verdensledende fagmiljøer» og «Identifisering og stimulering av vitenskapelig kvalitet generelt». Den første delen (verdensledende fagmiljøer) er ivaretatt i strategien, den andre delen er det ikke.

• Strategien bør reflektere at høy kvalitet også kan frembringes i solide kunnskapskulturer og anvendt forskning. Dette er nødvendig for kunnskapsbasert politikk og forvaltning

• Trenger en tydeligere beskrivelse av hva Forskningsrådet legger i begrepet «grensesprengende».

• Begrepet konkurransearenaer bør erstattes med samarbeidsarenaer.

• det mangler et tiltakspunkt om å vedlikeholde eksisterende og etablere nye verdensledende forskningsmiljøer

• begrepet "nysgjerrighetsdrevet forskning" ikke bør benyttes

• Begrepet akademia blir ofte oppfattet som ensbetydende med UH-sektor, og bør byttes ut med et mer nøytralt begrep.

• Delmål 3. Attraktiv karriereutvikling for talentfulle forskere - dette punktetbør omformuleres. I utgangspunktet er dette institutsjonenes ansvar.

• I strategien er grensesprengende forskning og innovasjon koblet til næringslivet. Offentlig sektor står overfor betydelige samfunnsutfordringer

• En større del av forskningsmidlene bør fordeles gjennom åpen konkurranse i Forskningsrådet, og dette bør gjenspeiles i strategien. Dette er særlig viktig for å fremme vitenskapelig kvalitet og grensesprengende forskning

Andre: • Vi savner en beskrivelse av samfunnsfag og humaniora som premiss for delmålene om

grensesprengende forskning og innovasjon.

• Det er ikke foreslått tiltak eller initiativer for å utvikle nye virkemidler for å skape grensesprengende forskning og innovasjon. Det er behov for å innføre en ordning som kan løfte sterke fagmiljøer utover SFF-ordningen.

• Hvis målet om grensesprengende forskning og innovasjon skal nås må det hvile på to fundamenter– langsiktighet og sterke forskningsmiljøer.

• Fokuset på grensesprengende forskning står i sterk kontrast med verdisettingen av f.eks. "online verktøy" og reproduserbarhet som nevnes over i DORA-paragrafen. Arbeid med åpen software og datasett blir aldri karakterisert som grensesprengende i evalueringer av søknader, men er fortsatt viktige grunnstener for annen forskning.

• Målet om grensesprengende forskning bør flyttes først – før bærekraft

• RCN should specify that future project (grant application) assessment should adhere to the principles laid down in the DORA declaration.

• Målet krever tilsvarende satsing på å bygge miljøer av forskere som har kjennskap til forskningsetiske normer. Må fremme forskningsintegritet og forebygge uredelighet i forskning.

• En karriere i akademia må være attraktiv for de beste forskerne. Disse forskerne bør representere befolkningen best mulig, akademia bør gjenspeile og kommunisere med samfunnet for øvrig. Bred rekruttering er ikke tilstrekkelig, fremragende forskning og innovasjon krever god samhandling og et godt samarbeidsklima i forskermiljøer.

• Følgende delmål bør inkluderes: Bedre inkludering av underrepresenterte grupper (kvinner, etniske minoriteter) i forskning og innovasjon

9

Fornyelse i næringsliv og offentlig sektor:

Basert på innspillene bør følgende endringer foretas: • Behovet for forskningsbasert innovasjon knyttes opp mot behovet for flere kandidater med

forskingsbasert utdannelse

• Understreke eksplisitt behovet for virkemidler som legger til rette for samarbeid mellom forskningsmiljøer og næringsliv

• Presiseringen knyttet til næringslivet om at det er behov for fornyelse i næringsliv i hele landet gjøres også gjeldende for offentlig sektor

• Understreke at Forskningsrådets virkemidler må spille hensiktsmessig sammen med andre aktørers virkemidler, herunder det regionale nivået

• Fremheve behovet for personvern i tilknytning til datadeling

• Delmålene skrives om på følgende måte: o Et næringsliv i hele landet som utnytter Fforskningsbasert kunnskap og teknologi legges

til grunn for næringsutvikling med global konkurransekraftfor omstilling o Et kunnskapsbasert nytt næringsliGod utnyttelse av forskningsresultatene for

kommersialisering v o En Omstilling av offentlig sektor som fornyer seg gjennom forskningsstøttet

kunnskapsutvikling og innovasjon og o En offentlig sektor som tilrettelegger effektivt for innovasjon i nærings- og samfunnsliv

(gjennom innovative innkjøp og deling av data) o God tilgjengeliggjøring og utnyttelse av offentlige data for forskning og innovasjon

Universitet og høyskoler: • Behovet for forskningsbasert innovasjon bør knyttes opp mot behovet for flere kandidater med

forskingsbasert utdannelse

• offentlig sektor består av mer enn næringsrettet virksomhet, helse og trygd. Sektoren har også en viktig funksjon med å ivareta historie, kultur og kulturarv, ikke minst gjennom utdanningssystemet. Dette bør komme tydelig frem.

• Punkt tre bør deles i to punkt, altså først «En offentlig sektor som fornyer seg gjennom forskningsstøttet innovasjon.», etterfulgt av «En offentlig sektor som tilrettelegger effektivt for innovasjon i nærings- og samfunnsliv». Det er to litt for ulike oppgaver til å stå som ett punkt.

• Forskningsdrevet utvikling av offentlig sektor er redusert til «offentlig sektor som fornyer seg gjennom forskningsstøttet innovasjon» - det er av avgjørende betydning for Rådets legitimitet at forskningsbasert får en sentral plass.

• Beskrivelsen sier lite om hvordan Forskningsrådet kan bidra til at næringslivet og offentlig sektor i større grad utnytter kunnskapen som utvikles i forskningsmiljøene gjennom samarbeid med universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter.

• bør si noe om hvordan forskning kan bidra til verdiskaping i etablerte bedrifter og offentlige virksomheter.

• Bør beskrives at den ujevne regionale fordelingen av forskningsmidlene gir ulike muligheter for næringslivet i hele landet til å utnytte forskningsbasert kunnskap.

Forskningsinstitutt + FFA • Vi foreslår at det inkluderes et delmål mht. Forskningsrådets rolle i å bidra til at det utvikles

rammebetingelser og mekanismer knyttet til offentlig-privat samarbeid.

10

• Med tanke på ambisjonene om verdiskaping basert på norske ressurser og nasjonale konkurransefortrinn bør den regionale dimensjonen tydeliggjøres.

• We would recommend adjusting the text to include the contribution of the private sector concerning data gathering and sharing, and that measures may be considered to help these private entities to share and use this information in research and innovation oriented solutions.

• Det er viktig å understreke potensialet som HumSam kan ha for innovasjon og næringslivsrelevans.

• Utnyttelsen av forskningsbasert teknologi og kunnskap må gjelde alle næringer, også næringer som i utgangspunktet er forskningssvake.

• viktig at presiseringen knyttet til næringslivet om at dette gjelder hele landet, også gjelder for offentlig sektor - små distriktskommuner nyttiggjør seg i mindre grad ulike innovasjonsvirkemidler.

• viktig at økosystemet for innovasjon i offentlig sektor utvikles og forsterkes gjennom styrket samarbeid mellom forskningssektoren og kommunene

• Strategien bør beskrive hele innovasjonsprosessen fra karakterisering av problemet som skal løses og til den nye løsningen er implementert og tatt i bruk på en bedre måte.

• Det er nødvendig med økt FoU-innsats innenfor viktige samfunnssektorer som helse, samfunnssikkerhet og samferdsel, som må fremmes gjennom aktiv bruk av Forskningsrådets konkurransearena. Dette bør framgå av strategien.

• For å fremme økt digital kompetanse i næringsliv og offentlig sektor må det være et samspill mellom forskning, utvikling og økt utdanningskapasitet innenfor IKT. For lav utdanningskapasitet er i dag en barriere for å ta i bruk teknologi som fremmer fornyelse.

• Det er behov for å fremme større grad av radikal innovasjon. Strategiutkastet legger vekt på at dette skjer gjennom å utvikle nye virksomheter, men det er viktig at også eksisterende næringsliv stimuleres til å ta i bruk forskning som i større grad er radikal i sin tilnærming.

• At forskningsbasert kunnskap og teknologi tas i bruk i hele landet må innebære en bevisst og samordnet satsing på nærings- og industriklynger, som erfaringsmessig også er viktig for å mobilisere SMB'er til økt satsing på forskning og innovasjon.

• strategien bør ta for seg hva som skal til for å utvikle og fremme det ufødte næringslivet.

Andre: • Arbeidet for omstilling av offentlig sektor i form av tjenesteinnovasjon og ny praksis er både

nødvendig og kritisk og dette må tydeliggjøres i strategien.

• Forskningsrådets virkemidler må spille hensiktsmessig sammen med andre aktørers virkemidler for å sikre et helhetlig økosystem for kommersialisering og implementering av forskningsresultater.

• Forskningsrådets ressurser og oppmerksomhet først og fremst må rettes mot forskningssektoren og måten den samarbeider og interagerer med samfunnet på, og ikke så direkte mot atferden i andre sektorer.

• Forskningsrådet ikke skiller godt nok mellom offentlig sektors behov knyttet til samfunnsoppdraget, særlig som tjenesteyter, og offentlig sektor som en tilrettelegger for forskning og nærings- og samfunnsliv.

• delmål 3 må deles i to til: "En offentlig sektor som fornyer seg gjennom forskning og forskningsstøttet innovasjon" og "En offentlig sektor som tilrettelegger effektivt for innovasjon i nærings- og samfunnsliv".

• strategi kunne vært tydeligere på hvordan man skal legge til rette for innovasjon og kommersialisering basert på forskningsresultater.

• strategien kunne vært tydeligere på hvordan Forskningsrådet skal samspille med det regionale nivået.

• bør understreke behovet for forskningsbasert videreutvikling innenfor hele næringslivet.

• ingen grunn til å snakke ned inkrementell utvikling

11

• Bør erstatte "fornyelse i næringsliv og offentlig sektor" med "styrke konkurransekraft og innovasjonsevne".

• Forskningsrådet må øke brukervennligheten gjennom enklere og lett tilgjengelige virkemidler og støtteordninger.

• Etterutdanning av fagfolk (lifelong learning) er helt avgjørende for at Norge skal sikre seg kompetansen som eksisterer, særlig i olje- og gass bransjen, og ikke går glipp av denne ressursen. Har kan NFR innta en større rolle. Kompetansebygging burde fremdeles ha en viktig rolle i prosjekter NFR støtter, og burde derfor nevnes mer tydelig her.

• Problemstillinger rundt bruk av «åpne data» kunne med fordel diskuteres mer.

• Forskningsrådet bør også innrette sin innsats for å oppnå effektiv kunnskapsflyt mellom forskere og entreprenører.

• Virkemiddelapparatet må utvikles slik at en beveger seg bort fra kortsiktige prosjekter til mer langsiktige satsinger for kapasitets- og kunnskapsbygging mellom forskersamfunnet og offentlig sektor

• For å sikre at nye næringer skal lykkes bør det motiveres for samarbeid mellom etablerte og nye næringer

• Når Forskningsrådet legger opp til en satsing på mer forskning i næringslivet og offentlig sektor, og andre aktører som ikke omfattes av Forskningsetikkloven er det nødvendig med en satsing på å øke kompetansen innen forskningsetikk hos disse aktørene.

• Avsn. 5, ny setning foreslås lagt inn nest sist: "Forskningsrådet skal være en pådriver for nødvendig infrastruktur, slik at data raskere og lettere kan gjøres tilgjengelig for deling og innenfor lover og regler for datadeling, personvern og informasjonssikkerhet, særlig der det omhandler sensitive data, som innen helseforskning."

Velfungerende forskningssystem

Basert på innspillene bør følgende endringer foretas: • Nyansere beskrivelsen av åpen forskning

• Inkludere en omtale av forskningsetikk

• Omtale at Forskningsrådet skal samarbeide effektiv med de andre virkemiddelaktørene

• Være eksplisitt på at Forskningsrådet skal understøtte forskningsbasert utdanning/forskerutdanning

• Inkludere en omtale av behovet for å bygge mer komplette forsknings- og innovasjonssystemer i sektorer som har stort potensiale men som har mangler

• Være eksplisitt på at innsatsen og innretting av virkemidlene for forskning og innovasjon, både regional, nasjonalt og internasjonalt, må sees i sammenheng.

Universitet og høyskoler + UHR: • På lik linje med forskningsinfrastruktur, bør strategien inkludere en målsetting om investering i

utvikling av fagfellesskap (community) på tvers av forsknings- og utdannings- og innovasjonsmiljøene. Delmålet kan endres til: - Relevant, oppdatert og bredt tilgjengelig forsknings- og samarbeidsinfrastruktur

• åpenhet kan føre til økt tillit, men det kan også lede til redusert tillit. Det er ingen grunn til å tro at åpenhet alene kan gi mer relevante resultater og annet som loves her. Disse utfordringene og refleksjon over grensene for åpenhet burde inngå i strategien.

• det er særlig viktig å sikre forskernes rettigheter til egne arbeider.

12

• Forskningsinstitutter, bedrifter og universiteter har ulike roller i samfunnet, og dette bør Forskningsrådets virkemidler ta hensyn til mer enn i dag. En enda klarere arbeidsfordeling mellom aktørene kan være hensiktsmessig.

• Enkle, forutsigbare finansieringsordninger, der rapportering og kontroll skjer så sømløst som råd, må være et mål.

• Forskningsrådets mål er i det hele tatt lite ambisiøse når det gjelder samspillet mellom forskning og utdanning, sammenlignet med samspillet mellom forskning og innovasjon. Det er da lett å utelukke studenter som ressurser i forsknings- og innovasjonssystemet. Vi foreslår at delmål 1 begrunnes i innledningen tilsvarende de andre delmålene.

• Åpen søknadsfrist som i IKTPLUSS bør brukes i større grad

• Det foreslås et avsnitt med innhold: «NFR vil etablere insentiver for institusjonelt forskningssamarbeid på nasjonalt nivå. En rekke forskningsoppgaver knyttet til spesifikke naturlige og kulturelle forhold i Norge kan vanskelig nå opp i den internasjonale forskningskonteksten. NFR vil legge til rette for finansiering av prosjekter som ivaretar behovet for forskningsbasert forvaltning av nasjonal kultur og natur.» Følgende delmål bør legges til: God forskningsbasert forvaltning av naturlige og kulturelle forhold av særlig nasjonal interesse

• I tillegg til å prioritere grunnleggende forskning i sterkere grad, bør forskningsrådets strategi inneholde tydelige perspektiv på studentenes møte med forskning og skissere virkemidler for tettere samvirke mellom forsking og utdanning. Særlig er det er det en stor mangel at selve forskerutdanningene ikke er omtalt særskilt i strategien. Vi foreslår et ytterligere kulepunkt: Produktivt samarbeid om forskning og forskerutdanning mellom ulike institusjoner nasjonalt.

• støtten til forskningsbasert utdanning bidrar til det samspillet mellom utdanning, forskning og innovasjon som etterlyses, og Forskningsrådets innsats bør innrettes for å understøtte denne.

• En av de store svakhetene i det norske innovasjonsøkosystemet i dag er at forskere med innovative ideer har få støttefunksjoner og begrenset med finansiering til å modne sine ideer i akademia. Forskningsrådet kan gjøre en stor forskjell ved å rette en større del av sine innovasjonsvirkemidler inn mot finansiering av disse akademiske innovasjonsprosjektene og sammen med universitetene skape de "rugekassene" som i dag ikke finnes.

• Forskningsrådet må, i enda større grad enn det som er beskrevet, ha/ta en klar koordinerende rolle for finansiering av eksperimentell internasjonal forskningsinfrastruktur i verdensklasse. Dette innebærer blant annet å bidra til/tilrettelegge for enklere mekanismer for tilgang

• Foreslår følgende tillegg: Vellykket internasjonalisering forutsetter høy engelskkompetanse blant forskere i Norge. Samtidig er det en oppgave for Forskningsrådet å bidra til å opprettholde norsk som språk i fag og forskning. Det er også viktig at forskere i Norge kan følge med i forskning på andre internasjonale språk.

Institutt + FFA: • Det kan med fordel legges større vekt på videreutvikling av det nordiske samarbeidet. Disse

landene har gode data (register og helseundersøkelser), relativt like systemer og høy ekspertise, noe som er en god base for kunnskapsutvikling og utveksling med andre land. Med et slikt utgangspunkt kan man på utvalgte felt ta en ledende rolle internasjonalt.

• Forskningsrådets strategi for å øke innsatsen i de sektorene som "henger etter" bør handle om hvordan bygge mer komplette forsknings- og innovasjonssystemer i og rundt disse sektorene. Vi tror ikke at vi får hevet forskningsinnsatsen i de sektorene som henger etter, uten en god strategi for bygging av sektorspesifikke forsknings- og innovasjonssystemer

• would be worth mentioning under the strengthening of international collaboration that research and innovation are essential tools to support Norway's strategic partnerships such as those foreseen by the PANORAMA strategy.

• Behovet for samarbeid mellom norske forskningsinstitusjoner og forskere og forskningsinstitusjoner i det Globale sør bør løftes fram

13

• strategien må beskrive viktige aktører i det norske forskningssystemet, inkludert forskningsinstituttenes betydning som en viktig del av forsknings- og innovasjonssystemet.

• "Så åpen som mulig, så lukket som nødvendig" er et grunnleggende prinsipp. Dette prinsippet innebærer at det må være en riktig balanse mellom kravet om offentliggjøring av resultatene gjennom åpen publisering og åpne data, og hensynet til nødvendig fortrolighet

• strategien beskrive hva som er Forskningsrådets unike bidrag til forsknings- og innovasjonssystemet vis a vis de andre virkemiddelaktørene som inngår/bidrar i det samme.

• strategien bør si noe om hva som kjennetegner et "velfungerende" FoI-system, bl.a. om sterke fagmiljøer, mangfold i form av kvantitativ og kvalitativ forskning, teknisk-naturvitenskapelig forskning, samfunnsvitenskap og humaniora, hvor mangfoldet og tverrfaglighet er avgjørende for å møte store samfunnsutfordringer.

• En bør vurdere å omtale at helseforskning i Norge ikke er organisert på linje med annen forskning i Norge.

• Strategien bør si noe om Forskningsrådets tydelige og dominerende rolle i FoU-systemet og at det fordrer en ydmykhet i utøvelse av rollen.

• Forskningsrådet har iflg vedtektene et strategisk ansvar for instituttsektoren. Strategien bør omtale og reflektere regjeringens strategi for helhetlig instituttpolitikk ved å omtale forskningsinstituttene som viktig del av forsknings- og innovasjonssystemet.

•

Andre: • Forskningsrådet bør i enda større grad enn i dag tenke nytt og utvikle virkemidler som kobler

forskning, innovasjon og utdanning.

• Kunnskapssynteser, dvs. ulike typer strukturerte oppsummeringer av forskningsbasert kunnskap i vid forstand, som egen aktivitet er imidlertid helt fraværende i Forskningsrådets strategidokument.

• Under avsnittet om internasjonalt samarbeid bør det problematiseres litt rundt det som mange oppfatter som en konflikt: Økt vekt på internasjonalisering og mobilitet, samtidig som sektoren skal redusere reisevirksomheten til et minimum for å oppfylle lokale, nasjonale og internasjonale utslippsmål.

• Pa hvilken mate samarbeider akademia med de som “eier” samfunnsutfordringene, for a fa fram ny kunnskap og nye løsninger. Da ma det mer “aksjonsforskning” til, mer samskaping også i forskningsprosessene.

• Avgjørende at man ser innsatsen og innretting av virkemidlene for forskning og innovasjon, både regional, nasjonalt og internasjonalt, i sammenheng.

• Forslag til nytt delmål: Forskningsrådet bør også innrette sin innsats for å oppnå effektivt samarbeid mellom aktører internasjonalt, nasjonalt og regionalt for å realisere målet om et velfungerende forsknings- og innovasjonssystem.

• Bør hete bærekraftig istedenfor velfungerende forskningssystem. Forskningsrådet bør stille krav og innføre insentiver i sin finansiering rettet mot å redusere klimagassutslipp der det er mulig. Dette gjelder også innenfor driften av Forskningsrådets egen organisasjon

• i Forskningsrådets arbeid med videre konkretisering av åpen forskning, bør forskningsetikk og integritet i forskning også vektlegges

• Åpne forsknings- og åpne innovasjonsprosesser nevnes sammen, men det er ikke nødvendigvis mest hensiktsmessig at det samme rammeverket gjelder for både forskning og for innovasjon.

• En satsing på forsknings- og innovasjonsinnsats på tvers av fag, sektorer og finansieringskilder, vil kreve økt bevissthet om og håndtering av forskningsetiske problemstillinger knyttet til interessekonflikter, brukerinvolvering, forskningens uavhengighet og åpenhet

• Et femte mål bør legges til: Velfungerende programmer tilpasset norsk næringslivsstruktur og offentlig sektor.

14

• Et ekstra mål bør legges til: innovasjon som trekker på en større andel av talentmassen og møter brede utfordringer for samfunnet

Strategiske områder

Hav

Basert på innspillene bør følgende endringer foretas: • En omtale av kystområdene/kultur inkluderes i teksten og under delmålene

• Det legges inn et avsnitt som forklarer hvorfor samfunnsfaglige, humanistiske og juridiske perspektiver i større grad må inngå i forskningen på feltet

• Klimaendringene i havet, og mulighetene for fornybare næringer (som fornybar energi) til havs reflekteres tydeligere

• Delmålene justeres på følgende måte: Rene og rike hav

• God kunnskap om marine økosystemer

• Bærekraftig forvaltning bruk av havet og kystområdene

• Rene hav og Ttrygg og sunn sjømat

• Miljøvennlige og kKonkurransedyktige norske havnæringer

Universitet og høyskoler + FFA: • stort fokus på utvikling av hav, havressurser og havnæringer. Det er bra at det er et overordnet

fokus på bærekraftig utvikling av disse elementene, men vi savner et større fokus også på

bevaring av de samme ressursene.

• vi foreslår et femte punkt om den samfunnsmessige og kulturelle betydningen av hav.

• Behov for Økt fokus på bærekraftig oppdrett og blå vekst

• Under avsnittet Høsting av havet bør det inkluderes viktigheten av at (all form for) havbruk må

baseres på god fiskehelse og velferd

• Det bør føyes til at «kystområder og kyst-økologi er særlig presset».

• der det står at Forskningsrådet skal legge til rette for utvikling av god kunnskap om marine

økosystemer, bør det føyes til «økosystemer i overgangen mellom hav og land».

• Under kulepunkt 2 bør «kystområdene» føyes til, slik at punktet blir: Bærekraftig bruk av havet

og kystområdene

• svakhet i strategien at sammenhengen mellom hav og land ikke løftes fram.

• For å lykkes med å skape rene og rike hav og konkurransedyktige havnæringer, trenger vi også

kunnskap om menneskers bruk av havet i fortida, og innsikt i hvilke kulturelle forestillinger og

fortellinger om hav som preger vår bruk av havet i fortid og nåtid (og framtid).

• humaniora og rettsvitenskap er eksplisitt nevnt. Det er positivt, men slik det er formulert framstår det bare som et vedheng til teksten. Det foreslås et avsnitt som forklarer betydningen: «Bevisstheten om havets betydning for samfunnsutvikling og identitetsforming forutsetter historisk, estetisk, rettsvitenskapelig og samfunnsfaglig forskning og formidling. Kunnskapsutvikling om havet som forutsetning for kultur og næring før, nå og i fremtiden legger

15

grunnlaget for en bærekraftig havforvaltning gjennom demokratiske prosesser og internasjonale forhandlinger.»

• Foreslår følgende tillegg «Bevisstheten om havets betydning for samfunnsutvikling og

identitetsforming forutsetter historisk, estetisk, rettsvitenskapelig og samfunnsfaglig forskning og

formidling. Kunnskapsutvikling om havet som forutsetning for kultur og næring før, nå og i

fremtiden legger grunnlaget for en bærekraftig havforvaltning gjennom demokratiske prosesser

og internasjonale forhandlinger.»

• Marine økosystemer er svært viktig, men det framstår som ubalansert at dette er det eneste

grunnforskningstemaet som trekkes fram i delmålene. God kunnskap om interaksjoner mellom

hav, is og atmosfære er nødvendig kunnskap for effektiv tilpasning til klimaendringene. Videre er

det forvaltningsmessige perspektivet fraværende. Vi foreslår at delmålene endres slik:

o Ny kunnskap om marin økologi, havstrømmer, klimapåvirkning og havbunnens form og

egenskaper

o Ny kunnskap om sosiale, kulturelle, historiske, juridiske og politiske rammer for

forvaltningen av hav og havressurser

o Bærekraftig forvaltning og bruk av havet og vern av sårbare og spesielt verdifulle

havområder

• Forslag til endring i teksten: Avsnitt tre – tillegg i kursiv: For å lykkes må man her også se på

internasjonale avtaler, politiske prosesser, tradisjoner og menneskelig atferd. En større andel av

de nasjonale ….»

• Bør inkludere eit punkt om kystkultur (menneskas samhandling med og gjennom havet) og

naturopplevingar. Forslag til nytt punkt: God kunnskap om kystkultur i eit historisk og globalt

perspektiv.

• UHR foreslår følgende endringer i delmålene: Konkurransedyktige og bærekraftige norske

havnæringer; God kunnskap om samfunnsmessig og kulturell betydning av hav og kystnære

havområder. De har i tillegg en rekke forslag til justeringer i tekst – se innspillet i sin helhet.

Institutt • Forslag til endring i kulepunkt:

o God kunnskap om marine økosystemer. Her foreslår vi at det legges til fire ord: og samfunnet rundt dem.

o Bærekraftig bruk av havet. Her foreslår vi at det legges til tre ord: og trygg sjømat. o Rene hav og trygg sjømat. Dette kulepunkt kan med fordel deles opp. Vi trenger rene hav

for mer enn å trygge sjømaten. Vi trenger rene og biodiverse hav. o Konkurransedyktige norske havnæringer. Her lurer vi på i hvilken skala havnæringen skal

være konkurransedyktig? Hva med lokale kystsamfunn?

• viktig at også kystområdene trekkes inn i kunnskapsutviklingen og at det lyses ut midler også til forskning på kyst.

• Forskningsrådet opptrer som aktør for egen organisasjon med intensjon om å få tildelt en større andel av midler i forskingssystemet. Premisset Forskningsrådet setter opp om å få motta en større andel av de nasjonale forskningsmidlene utfordrer helheten i forskningssystemet på tvers av politiske signaler.

• In this sentence "Det er store næringsmuligheter knyttet til havet, men havet er også under enormt press som følge av endringer i klima, forurensning og økt utnyttelse av marine ressurser." we believe a reference to diseases could be relevant.

• "Vi skal finansiere kunnskapsutvikling om hvordan summen av forskjellige typer forurensning som miljøgifter og plast påvirker livet i havet og sjømaten". Under this sentence, and considering the

16

delmål 3 on food safety, we believe a reference to health (absence of diseases) and welfare is important

• Foreslår følgende tillegg: kunnskapsbasert utvikling i nordområdene, spesielt knyttet til forståelse av internasjonale samarbeidsorganer og avtaler, havrettslige problemstillinger, miljø, konsekvenser av klimaendringer og en bærekraftig næringsutvikling.

• Foreslår følgende innskutt setning etter "Vi skal finansiere kunnskapsutvikling om hvordan summen av forskjellige typer forurensning som miljøgifter og plast påvirker livet i havet og sjømaten." Like viktig er kunnskap om effekten av relevante internasjonale reguleringer og samarbeidsformer og om effekten av samspill mellom ulike forvaltningsorganer.

• Foreslår følgende endring av hovedmål: 1. God kunnskap om marine økosystemer og forvaltningsregimer.

• Betydningen av topp moderne og internasjonalt konkurransedyktige laboratorier og forskningsinfrastruktur innenfor området hav bør framheves i strategien.

• Vi savner en tydeligere forpliktelse til å levere på den nasjonale strategiplanen Maritim21.

• Norge er en sterk sjømatnasjon, men kan styrke posisjonen vesentlig ved å prioritere utvikling av nye verdikjeder. Dette bør fremkomme tydeligere.

• Produksjon av fornybar energi, spesielt sol og vind, kan i stor grad utvikles ved å ta i bruk sjøarealer. Vi skulle gjerne sett dette tydeliggjort og fremhevet som en prioritet.

• Vi skulle gjerne sett at det totalt sett var lagt mest vekt på å utvikle eksisterende og nytt næringsliv, men da med bærekraft som underliggende betingelse.

Andre • Strategien i større grad bør ta høyde for nye utfordringer, som mineralutvinning på havbunnen

og bioprospektering.

• Vi deler heller ikke den innledende formuleringen «For å lykkes (...)», all den tid vi har en fungerende og internasjonalt sterk havforskning i dag.

• kunnskap om andre deler av «biosfæren», på land, i jord og i ferskvann, og atmosfære ikke berøres. Norge er sterke på klima- og atmosfæreforskning, men dette er ikke nevnt i strategien. Dette er uheldig ut fra et helhetlig klima- og naturmangfoldperspektiv.

• Foreslås endringer i følgende avsnitt: «Det er store næringsmuligheter knyttet til havet, men havet er også under enormt press som følge av endringer i klima, forurensning og økt utnyttelse av marine ressurser. Økte utslipp av CO2 til atmosfæren fører til at havet blir varmere, surere, og fattigere på oksygen. Det er en fare for at raske endringer og vippepunktseffekter kan ha dramatiske effekter på næringsmulighetene. Mindre isutbredelse i polare områder medfører økt geopolitisk oppmerksomhet knyttet til havområdene i nord, inkludert ressursutnyttelse i nye områder og nye transportveier. Norges posisjon gjør at vi må ta et særlig ansvar for en kunnskapsbasert utvikling i nordområdene, spesielt knyttet til miljø, konsekvenser av klimaendringer og en bærekraftig næringsutvikling. Dette gjelder også for våre store havområder i Antarktis.»

• Under Forskningsrådet skal investere i forskning og innovasjon for å oppnå, mangler et viktig punkt om hvordan havet fungerer som et system (fysisk, kjemisk, biologisk). Vi foreslår derfor at et slikt punkt legges til: 1. Kunnskap om de fysiske, kjemiske og biologiske sammenhenger i havet. Dette er helt essentielt for å forstå og varsle effektene av klima- og miljøpåvirkninger, både på kort og lang tidsskala, som jo i stor grad vil styre i hvilken grad vi kan få til en bærekraftig utvikling av våre havnæringer.

• Dette strategiske området burde nevne at Forskningsrådet skal fremme en kunnskapsbasert utvikling i tropiske og subtropiske havområder.

• dette kapittelet nesten utelukkende relatert til næringsutvikling, innovasjon og konkurranse.

• svakhet i strategien at sammenhengen mellom hav og land ikke løftes fram.

17

Grønt Skifte

Basert på innspillene bør følgende endringer foretas: • Betydningen av HUMSAM-perspektiver fremheves

• Sammenhengene mellom klimaendringer og tapet av natur beskrives i større grad, herunder at det kan oppstå konflikter mellom klimaløsninger og målet om å ta vare på natur.

• Betydningen av grunnforskning omtales

• Betydningen av bærekraftig og innovativt landbruk og matproduksjon omtales

• Behovet for et sosialt rettferdighetsperspektiv på grønt skifte omtales

• Fornybar energi omtales

• Omtale behovet for god kunnskap om hvordan klimaendringene, forurensning, tap av arealer og påfølgende tap av naturmangfold samlet belaster miljøet og livsgrunnlaget

• Omtale behovet for god kunnskap om politiske og samfunnsmessige forutsetninger for grønt skifte

Universitet og høyskoler: • Nær samtlige fremhever behovet for inkludering av HUMSAM-perspektiver. Utfordringene er

skapt av mennesker og er også av kulturell og samfunnsmessig karakter, og må også møtes med slike perspektiver.

• dette er et felt med svært stort behov for grunnleggende forskning med klart tverrfaglig fokus, mens ordlyden i strategiutkastet i større grad peker på et anvendt eller instrumentelt perspektiv.

• tap av miljømangfold blir spilt ned i forhold til klimaendringene. De store internasjonale syntesene fra klima og miljøpanelet, er tydelige på at disse feltene må løses i sammenheng.

• Der det står at forskning og innovasjon må løfte seg fra isolerte til mer helhetlige tilnærminger, bør det føyes til «fra sektorplanlegging til mer helhetlig og bærekraftig arealplanlegging».

• Behov for bærekraftig arealbruk bør omtales

• Behovet for økt tilbud av og etterspørsel etter fornybar energi med tilhørende elektrifisering bør fremheves

• Utvikling av bærekraftige byer og regioner bør inkluderes (tekstforslag spilt inn av NTNU)

• Behovet for å gå fra silobasert til tverrfaglig og sektorovergripende problemløsing bør understrekes

• offentleg sektor som pådrivar i det grøne skiftet bør omtales

Institutt • Nær samtlige fremhever behovet for inkludering av HUMSAM-perspektiver.

• Behovet for et bærekraftig fremfor konkurransedyktig grønt næringsliv bør løftes

• landbrukets rolle og bidrag inn i det grønne skiftet bør omtales

• forskningsrådet bør løfte ambisjonen fra lavutslipps- til nullutslippssamfunnet.

• regionale og nasjonale markeder bør legges til før ‘globale’

• Matsikkerhet, mattrygghet, bioressurser er ikke tilstrekkelig inkludert

• Agriculture could warrant mentioning especially as research in this field can strongly contribute to make animal and plant production more climate friendly

• en mangel i strategien at «Klima» ikke nevnes i overskriften for noen «Strategiske områder

• EUs omstillingsstrategi "Green Deal" sin innvirkning, og muligheter, på nasjonale prioriteringer bør reflekteres i teksten.

18

• forskning for å utvikle teknologi og konkrete løsninger som bidrar til grønn omstilling og å motvirke klimaendringene bør prioriteres høyest og tillegges økt vekt i strategien. Nullutslippsteknologi og klimapositive løsninger bør framheves.

Andre: • grønne landbaserte næringer(-muligheter) har ikke fått tilstrekkelig fokus

• samlet belastning bør settes opp som et eget punkt, det er viktig at vi får økt kunnskap om hvordan klimaendringene, forurensning, tap av arealer og påfølgende tap av naturmangfold samlet belaster miljøet og livsgrunnlaget

• tap av naturmangfold får mindre oppmerksom sammenlignet med klimaendringene i strategidokumentet. Klimaendringene og tap av naturmangfold henger tett sammen, og krever mange av de samme løsningene.

• Mat og helse er helt avgjørende for det grønne skiftet men ikke omtalt. God dyrehelse gir et vesentlig bidrag til lavere klimagassutslipp fra husdyrproduksjon.

• Det samfunnsøkonomiske perspektivet bør inn med betydningen av en rettferdig omstilling i overgangen til et grønt samfunn.

• Landbruk og matproduksjon må framkomme konkret i strategien.

• Energisystemet og fornybar energi spiller en nøkkelrolle i overgangen fra fossil energi til et nullutslippssamfunn, og bør ha en mye mer sentral plass.

• bør nevne hvordan psykologisk kunnskap kan benyttes for å bidra til at vi oppnår målene.

• Vi vil gjerne ha tydeligere prioriteringer som f. eks.:Smart, grønn og integrerte transportløsninger, påvirkning av bærekraft, klima og miljø på infrastruktur og samfunnssikkerhet, fornybar energi og sikker energiforsyning

• grunnleggende forskning er viktig, samt radikal tverrfaglighet mellom medNat og HumSam-fag, hvor også Jus spiller en viktig rolle

• Fremtidig forskning om utfordringer, og løsninger til det grønne skiftet bør innbefatte kjønns- og

mangfoldsperspektiver.

Helse og velferd

Basert på innspillene bør følgende endringer foretas: • Humanistiske, juridiske og samfunnsvitenskapelige perspektiv inkluderes

• Behovet for grunnforskning kombinert med translasjonsforskning inkluderes

• Omtale av barn og unges levekår og helse inkluderes

• Betydningen av utdanning omtales

• Behov for forskning på velferdssamfunnet tydeliggjøres

• Omtalen av forebyggende helse styrkes

• Globale perspektiver og FNs bærekraftsmål omtales, herunder forskning på global helse og sammenheng mellom klimaendringer og helse

• Behovet for styrket kunnskapsgrunnlag for folkehelsearbeidet omtales

• Delmålene skrives om på følgende måte: o Godt og bærekraftig helsetilbud til alle befolkningsgrupper Nyskapende helsetilbud o Sterke, konkurransedyktige helsenæringer o Redusert utenforskap og hHøy yrkesdeltagelse o Bærekraftig velferdssystem og tilpassetGod tilpasning til en økende andel eldre og lave

fødselstallendret befolkningssammensetning

19

Universiteter og høyskoler + UHR: • Fokuset er for spisset. Bør omhandle mer generelt hvordan man tilbyr tjenester i helsesektoren.

Det er også er spisset fokus mot fysisk helse. Her burde man også utvidet til å innlemme psykisk helse.

• I tillegg foreslår vi at humanistiske, juridiske og samfunnsvitenskapelige perspektiv inkluderes på dette området, på lik linje som for området Hav.

• Det er særlig viktig å framheve betydningen av forskning på etikk og kommunikasjon innen medisin og helse.

• Slik delmålene om helsetilbud og helsenæringer er formulert i utkastet til strategi, skapes et inntrykk av at dette er et næringsvirkemiddel heller enn styrking av tilbudet til befolkningen. Vi foreslår derfor at delmål 1 og 2 i utkastet erstattes av følgende målformulering: Et optimalt helsetilbud til alle befolkningsgrupper

• behov for en særskilt satsing i helse- og omsorgssektoren for en humanisert, verdig omsorg og behandling av mennesker

• tema tilknyttet barn, unge, oppvekst og levekår er ikke nevnt under denne overskriften. Dette står i kontrast til regjeringens satsing gjennom BarnUnge21-strategien. Delmålene bør suppleres med et femte punkt: Redusert utenforskap blant barn og unge.

• mangler et bredere perspektiv på helse. Helse hos menneske, dyr og miljø må ses i sammenheng, og antibiotikaresistens og zoonoser er helt sentralt her.

• Et nytt kulepunkt om forbyggende helsearbeid bør inn her, som kulepunkt 5.

• Denne delen kunne med fordel understreket utfordringene med aldersrelaterte hjernesykdommer

• Det trengs grunnforskning for å forstå kroppens virkemåte, og translasjonsforskning for å bringe denne kunnskapen inn i behandling.»

• Globale perspektiver og FNs bærekraftsmål er fraværende. Hvis perspektiver på global helse ikke er med i strategien kan det bidra til en forvitring av disse forskningsmiljøene

• Betydningen av helsefremmende tiltak bør understrekes

• God helse og livskvalitet i hele livsløpet, med spesielt fokus på fremtidens generasjoner (barn og unge) bør understrekes

• Behovet for beredskap ved store folkehelseutfordringer bør omtales

• Tydelige perspektiver for brukerinvolvering og prinsipper for behovsidentifisert forskning bør tas inn.

• basal biomedisinsk forskning og translasjonsforskning, er gått tapt til fordel for behovet for tjenesteinnovasjon eller produktinnovasjon.

• Strategien fokuserer ikke på de nye retningene innen medisin som forbedrer overlevelse, livskvalitet og hvilke (positive) effekter dette kan ha.

• bekymringsfult at sentrale bærekraftsmål innen helse og velferd, som for eksempel ekstrem fattigdom, sult, eller bedre og mer rettferdig tilgang til helsetjenester for alle aldersgrupper, ikke er nevnt i strategiutkastet.

• Særlig er det behov for ny kunnskap om barn og unges psykiske helse i lys av store samfunnsendringer som digitalisering og sosiale medier, globalisering og usikre markeder.

• inkludere utfordringer knyttet til organisering, regulering og finansiering av velferdstjenester

• Behovet for tverrfaglig innsats i offentlig sektor bør også bli vektlagt og satt i sammenheng med forebygging av sosiale forskjeller i helse.

• Forslag til nye delmål: -Nytt delmål: «Utvikle økonomisk bærekraftige velferdstjenester» «Tverrfaglige løsninger i offentlig sektor for å forebygge ikke-smittsomme sykdommer og sosial ulikhet i helse.»

• Forslag til omskriving av delmålene: Nyskapende helse- og velferdstjenester, Tverrsektorielle helse- og velferdsløsninger som imøtekommer sosiale utfordringer i samfunnet, Høy

20

yrkesdeltagelse, tilhørighet, medvirkning, deltakelse og oppvekst- og levekår, Styrket mulighet til samfunnsdeltakelse for barn, unge og eldre.

• nødvendig med bedre tilrettelegging av forskning på innovasjon ved organisering, styring og forvaltning. Tverrsektoriell organisering og nye ledelsesformer er blant de temaene som kommunene må prøve ut.

• UHR har en rekke forslag til tekstlige justeringer og forslag til følgende revisjon av delmålene; o Nyskapende helsetilbud innenfor etiske rammer o Et optimalt helsetilbud til alle befolkningsgrupper o Redusert frafall i skolen og høy yrkesdeltagelse o Gode tiltak og hjelp til barn og unge utsatt for vold, overgrep og omsorgssvikt o God tilpasning til en økende andel eldre og lave fødselstall o Konsekvente og velbegrunnete medisinske prioriteringer innenfor rammen av et

demokratisk og åpent samfunn preget av mangfold.

Forskningsinstitutt: • Behovet for styrket kunnskapsgrunnlag for det breie og tverrsektorielle folkehelsearbeidet

kommer ikke godt nok frem i beskrivelsen og de foreslåtte delmålene.

• ønskelig med et tydeligere fokus på sosial ulikhet i helse, inkludert tiltak for jevnere fordeling av helse og levekår i befolkningen.

• Ikke-smittsomme sykdommer inkl. psykiske problemer, står for en stor del av sykdomsbyrden, og det er behov for mer kunnskap

• Siden helseatferd i stor grad etableres i barne- og ungdomsårene, er det viktig med et livsløpsperspektiv, ikke et ensidig fokus på en aldrende befolkning.

• Vi foreslår at følgende punkt legges til som et delmål: Utvikle- og utnytte datagrunnlaget for å få kunnskap om hva som er de mest effektive måtene å organisere tjenestene på.

• Det bør fremkomme at utviklingen innen kunstig intelligens og genteknologi gir nye muligheter innenfor flere felt enn persontilpasset medisin.

• Antibiotikaresistens bør omtales

• Strategien bærer i for liten grad bud om at de faglige perspektivene som danner grunnlaget for reell RRI (humaniora, jus og samfunnsvitenskap) er sentrale kunnskapselementer for at teknologisk utvikling bidrar til bærekraftige og likestilte samfunn.

• Vi anbefaler at strategien løfter blikket og også ser på de overordnede perspektivene på velferdssamfunnet.

• etterlyser tydelighet på at nyskapende helsetilbud ikke bare skal gjelder eldre, men hele befolkningen.

• Vi savner også et viktig forsknings- og innovasjonstema: Det er stort behov for digitale løsninger for bedre samhandling mellom helsetjenestene

• Vi mangler kunnskap om implementering og skalering

• savner bioteknologi under Helse og velferd. De muliggjørende teknologiene, som bioteknologi og nanoteknologi, skaper innovasjoner som gir stor verdiskapning og kan bygge ny næring i Norge.

• Helse er et område hvor det utføres mye forskning, men hvor en vesentlig del av forskningsmidlene ikke tildeles gjennom åpen konkurranse. Strategien bør adressere dette, og gå inn for at en større del av forskningen tildeles gjennom Forskningsrådets konkurransearena.

Andre: • Det er en svakhet ved strategien at forebygging og folkehelse, muskel- og skjelettplager, arbeid

og helse, samt rehabilitering og opptrening ikke spesifikt er trukket frem som nødvendige satsingsområder.

• savner mer forskning på arbeidslivet som sådan, og særlig knyttet til den norske arbeidslivsmodellen.

21

• savnes det oppmerksomhet mot en rettferdig fordeling når det gjelder forhold som påvirker helse og livskvalitet.

• det kan tydeliggjøres at det er behov for mer forskning på, i og med kommunene når det gjelder helsefremmende og forebyggende arbeid.

• forebyggende tiltak bør få en større plass. Eksempler på forebyggende tiltak knyttet til helse og velferd er forskning på friluftsliv, forurensning og støy

• økt andel unge ressurskrevende bør inn som eget tema

• demens, som det bør forskes mer på, bør nevnes som et samfunnsproblem som må finne sin løsning

• oppfordrer forskningsrådet i å investere i forskning knyttet til utenforskap og barn- og unge

• savner en konkret satsning på nye måter å organisere tjenestene på under delmålene. Dette kan delvis fanges opp ved å omformulere delmål 1 til "Nyskapende og bærekraftig helsetilbud".

• Skal vi få flere til å bli i arbeidslivet så må arbeid og helse, forebygging, rehabilitering og opptrening bli et satsingsområde.

• mat og helse må inn

• at forskning på psykisk helse, både positiv psykologi og livskvalitet, og klinisk forskning bør være tydeliggjort som et satsningsområder. Forskning på barn og unges psykiske helse bør også fremheves.

• Synergieffekter mellom helse og andre felt (byutvikling, frilluftliv, klima, kultur) bør vektlegges for å få mer effekt (impact) av helsesektoren.

• Strategien bør også inkludere noe om å forstå sykdom, i hvert fall noen av de som omfatter store samfunnsproblemer (nevrologiske sykdommer, kreft, diabetes/ fedme forbundet med sosioøkonomiske forskjeller, sykefravær etc.).

• Oslo universitetssykehus har en rekke forslag til konkrete justeringer i tekst

• satsingen på helse og velferd bør bidra til videreutvikling av kjønnsperspektiver og økt kunnskap om minoritets- og migrasjonshelse.

Teknologi og digitalisering:

Basert på innspillene bør følgende endringer foretas:

Teknologi og digitalisering:

• Humanistiske, juridiske og samfunnsvitenskapelige perspektiv inkluderes og behovet for tverrfaglig samarbeid fremheves

• Fremheve behovet for kunnskap om etiske problemstillinger

• Understreke betydningen av at en kobler domenekunnskap innen et fagfelt med ekspertkunnskap innen IKT/digitalisering, slik at ulike fag/bransjer kan ta i bruk ny teknologi

• Teknologiutvikling og digitalisering i offentlig sektor omtales i større grad

• Inkludere en omtale av at teknologi og digitalisering er en sentral del av det grønne skiftet

• Delmålene revideres på følgende måte: o Kunnskapsutvikling, Vverdiskaping og omstilling basert på informasjonsteknologi,

nanoteknologi og bioteknologi o Teknologiutvikling som rettes inn mot å løse de globale bærekraftsutfordringene

samfunnsutfordringene o Næringsutvikling og omstilling av offentlig sektor basert på digital teknologikobling av

teknologi- og domenekunnskap og nye forretningsmodeller o Forskningsbasert digital transformasjon og teknologiutvikling

22

Universiteter og høyskoler + UHR: • Om og hvordan teknologier implementeres, brukes, spres og reguleres, er sosiale anliggender og

utgjør vesentlige samfunnsfaglige, juridiske og humanistiske forskningsfelter som ikke bør overses. Forslag til endring i teksten: Ny siste setning i tredje avsnitt: «Viktige perspektiver er her både etikk, personvernspørsmål, inkludering/ekskludering og lovgivning.»

• strategien bør nevne forskning innen teknologi og digitalisering i undervisning

• Næringsutvikling skal være basert på teknologi, men ikke bare digital teknologi (delmål 4), næringsutvikling basert på bio- og nanoteknologi er minst like viktig.

• Samtidig er metodene som brukes i dag basert på algoritmer som er flere tiår gamle – gir inntrykk av at det som er gjort tidligere er gammeldags, og modent for utskifting. Bør skrives om; NTNU har konkrete forslag til omskriving

• Beskrivelse og målbilde mangler fokus på teknologiutvikling og digitalisering i offentlig sektor, særlig i form av tjenesteinnovasjon.

• nødvendig å forstå teknologiutvikling og organisasjonsutvikling som to sider av samme sak. Teknologi og organisasjon påvirker hverandre gjensidig. Transdisiplinær forskning er derfor avgjørende for suksess.

• Forskningsrådets strategi bør ha et stort fokus på etiske problemstillinger og personvern, og hva som er statens ansvar ovenfor individet.

• Utkastet til strategi er preget av en ‘digitaliseringsoptimisme’ men det er ogsa stort behov for studier som åpner for at teknologisk utvikling og digitalisering også kan ha uheldige konsekvenser.

• Viktigheten av ny forskning i Data Science kunne fremheves

• Forslag til nytt delmål: Forståelse av teknologiens påvirkning på samfunn og enkeltmenneske og evne til å styre slik teknologisk påvirkning i samfunnsgavnlig retning.

• Det er ønskelig å få inn fagområdet mikrosystemteknologi. Dette for å knytte nanoteknologien til informasjonsteknologien og bioteknologien

• behov for stor grad av brukerinvolvering, noe som med fordel kan fremheves i teksten.

• UHR har en rekke konkrete innspill til tekstlige endringer

Institutt: • behov for stor grad av brukerinvolvering, noe som med fordel kan fremheves i teksten.

• både teksten og kulepunktene bør reflektere viktigheten av ansvarlig teknologiutvikling samt sosial bærekraft ved bruk av teknologi og i den digitale transformasjonen av samfunnet.

• Under dette punktet bør en også vektlegge følgeforskning (humaniora) og forskning på muliggjørende teknologi

• under delmål 2 could a specific reference to sharing data strengthen the entire delmål in what referes to kunnskapsutvikling and verdiskaping "basert på deling av data, informasjonsteknologi, nanoteknologi og bioteknologi"

• tiltakspunkt 2 bør være «Kunnskapsutvikling, verdiskaping og omstilling basert på teknologiutvikling» fordi informasjonsteknologi, nanoteknologi og bioteknologi bare er eksempler på teknologiutvikling.

• Forskningsrådets strategi kan med fordel vektlegge anbefalingen fra Digital21 om å opprette forskningssentre for næringsdrevet digitalisering (FND).

Andre: • Det strategiske området «Teknologi og digitalisering» bør knyttes til digital21.

• Med økt satsing på bruk og utvikling av digitale teknologier, bør det også satses på å øke

kompetansen på de etiske dimensjonene forbundet med stordata og kunstig intelligens i

23

forskning. Stordata, i kombinasjon med maskinlæring, kan blant annet brukes til a analysere,

forutsi og pavirke fremtidige preferanser og adferdsmønstre. Det er derfor vesentlig a legge til

rette for «innebygd etikk», dvs. en proaktiv tilnærming for a gjøre brede forskningsetiske

vurderinger, inkludert vurderinger av mulige konsekvenser for enkeltindivider og samfunn, helt

fra starten av en forskningsprosess.

• Beskrivelsen bør i større grad fange opp anvendelsen av teknologien og da spesielt

implementering og skalering, samt nye forskningsområder. En teknologisk transformasjon vil

føre til behov for økt forskning innenfor nye områder som informasjons- og samfunnssikkerhet

og personvern.

• anbefaler at Forskningsrådet tar hovedgrepene fra kapittelet "Digitalisering, organisering og

kompetanse" i strategien for Innovasjon i offentlig sektor inn i beskrivelsen av det strategiske

området.

• potensielle uheldige konsekvenser og utfordringer blir noe underkommunisert i beskrivelsen av det strategiske området.

• viktig at en kobler domenekunnskap innen et fagfelt med ekspertkunnskap innen

IKT/digitalisering, slik at ulike bransjer kan ta i bruk ny teknologi. Det må etableres strukturer

som bryter silotenkningen, og Norge må stimulere fremvekst av nye næringsaktører som kan

utvikle og levere de nye løsningene inn mot flere sektorer.

• Vi mener derfor at strategien burde nevne e-helsefeltet som et område der forskning og

innovasjon vil måtte satses tungt på i årene som kommer

• Digtal 21 og samarbeidsprosjektet mellom Energi21 og Digital 21 bør refereres til og tas hensyn

til i arbeidet med dette målområdet.

• Det kan være avgjørende for norsk samfunns- og næringsliv at det utvikles en bedre forstålse av

både utfordringer og muligheter som ligger i den digitale plattformøkonomien

• de forskningsetiske dimensjonene forbundet med stordata og kunstig intelligens (KI)

anerkjennes.

Samhørighet og globalisering:

Basert på innspillene bør følgende endringer foretas: • Humanistiske, juridiske og samfunnsvitenskapelige perspektiv inkluderes

• Behovet for tverrfaglig samarbeid fremheves

• Betydningen av utdanning og ungt utenforskap fremheves

• Omtalen av global utvikling og globalisering videreutvikles

• Delmålene omskrives på følgende måte: o Et robust demokrati som nyter høy tillit og legitimitet o Et inkluderende, mangfoldig og likestilt samfunn o Samfunnssikkerhet basert på effektiv beredskap og risikoforebygging Effektiv

forebygging og håndtering av trusler mot kritisk samfunnsinfrastruktur o God innsikt og innflytelse i avgjørende globale endringsprosesser og norsk innflytelse på

disse

24

Universiteter og høyskoler + UHR: • Vi foreslår at begrepet robust demokrati erstattes med stabilt og velfungerende demokrati, både

i teksten og i det første delmålet.

• humanistiske, juridiske og samfunnsvitenskapelige perspektiv inkluderes på dette området. UiO har forslag til konkrete tekstlige endringer

• Skal Forskningsrådet nå målet om å oppnå et robust demokrati er det nødt til å investere i forskning om nøkkelinstitusjonene som inngår i et demokrati. For det andre savnes perspektiver som språk, kulturarv og historie - dette er helt sentrale forutsetninger for både samhørighet og globalisering.

• Utdanning bør bli tydeligere. Det mangler forskning på barns tidlige leveår, utdanning fra barnehagealder og gjennom livet og hvordan dette bidrar til demokrati og bærekraftige samfunn på lang sikt.

• grunnlaget for å utvikle integrasjon, tilhørighet og forståelse på tvers av kulturer og ulike verdier, er at alle medlemmer av samfunnet settes i stand til å utvikle en dypere forståelse av andre kulturer enn sin egen, og evne til å sette seg inn i andres ståsteder. Dette er kompetanser som de humanistiske fagene i stor grad forvalter

• Behov for et styrket kunnskapsgrunnlag om hvordan Norge håndterer sin rolle både i et europeisk og i et globalt perspektiv.

• Sivilsamfunnets rolle og tillit må sterkere frem som verdier i fremveksten av bl.a. rettighetssamfunnet,

• tekstens andre avsnitt bør tematisere barrierer for et inkluderende og likestilt samfunn. Vi tenker spesielt på hvordan offentlig forvaltningsspråk i beslutningsvedtak (jfr. Makt- og demokratiutredningen, 2003) og teknologisk utvikling på velferdstjenestefeltet (for eksempel Kanalstrategien i NAV) kan vanskeliggjøre borgeres tilgang på informasjon om velferdsordninger og -rettigheter.

• Verken beskrivelsen eller de fire delmålene nevner utdanning. Utdanning er et område som er helt sentralt hvis vi skal løse utfordringer med samhørighet, globalisering og robuste/inkluderende samfunn.

• Gitt de endringene vi ser nå, bør begrepet mangfold føyes til i delmål to. Inkludering og likestilling forutsetter større aksept for forskjeller og mangfold.

• I omtalen av dette punktet bør dimensjoner som språk, kunst, kulturarv, religion, medier, offentlighet, kritisk tenkning etc. være sterkere framhevet.

• spesifikasjonene bør det komme tydelig frem at vi trenger forskning på politiske prosesser i andre land og deler av verden for å kunne forstå og løse utfordringer knyttet til demokrati, likestilling og håndtering av trusler mot kritiske samfunnsstrukturer i Norge.

• Vi foreslår en revisjon av strategien som tar innover seg behovet for fortsatt norsk støtte i arbeidet for viktige bærekraftsmål knyttet til fattige land.

• en viktig oppgave at universitetene spiller en viktigere rolle i science advice og science diplomacy, og mener at Forskningsrådets strategi også bør reflektere dette

• Forslag til ny beskrivende tekst (endringer i kursiv, tillegg til siste setning i avsnitt to): … Økt kunnskap om forutsetningene for et inkluderende og likestilt samfunn er nødvendig for å motvirke en slik utvikling, herunder kunnskap om hvordan teknologisk utvikling også kan utfordre sosial tillit og skape barrierer for likestilt deltakelse i samfunns- og arbeidsliv.

• Forslag til følgende omformulering av delmål 1. (endringer markert i kursiv): Forskningsbasert kunnskapsutvikling om kritisk tenkning, etisk refleksjon og digital dømmekraft, demokrati og likeverd.

• Beskrivelsen Samhørighet og Globalisering burde, etter UiS sitt syn, også i større grad tydeliggjøre «sikre og trygge» samfunn som en eksplisitt del av robusthetsdefinisjonen

• Det virker som hovedtrusler for Norge kommer utenfra (innvandring osv). Men hva med "interne" trusler (ekstremisme, populisme?).

25

• Det er ikke bare kritiske samfunnsinfrastrukturer som bør beskyttes, men også samfunnet med sine verdier og samfunnsfunksjoner.

• Vi ønsker at Forskingsrådet er tydelegare her om FNs berekraftsmål 16 og 17 som talar for arbeid (og forsking) for fred og globalt (forskings-)samarbeid. Forslag til nytt punkt: God kunnskap om tilhøva i andre land - kulturelt, historisk og språkleg.

• UHR foreslår en rekke tekstlige justeringer og endringer i delmål: o Et robust demokrati i en global verden o Et inkluderende og likestilt samfunn o Effektiv forebygging og håndtering av trusler mot kritisk samfunnsinfrastruktur o God innsikt og innflytelse i avgjørende nasjonale og globale endringsprosesser o Bedre skole og utdanning som grunnlag for demokratisk deltakelse og inkludering

Forskningsinstitutt: • Et inkluderende og liketilt samfunn, endres til et inkluderende, mangfoldig og likestilt samfunn.

• Norges aktive deltagelse i globale (og regionale) samarbeidsprosesser, bl.a. knyttet til miljø, helse (vaksiner) og menneskerettigheter, kommer i alt for liten grad til syne som et viktig forskningsfelt her.

• Det sentrale begrepet samfunnssikkerhet bør løftes langt høyere i Forskningsrådets strategi, og det bør legges mer vekt på forskning for å sikre samfunnets kritiske infrastruktur, befolkningsdeltakelse og resiliens.

• Tittelen bør endres til Sikkerhet og samhørighet i en globalisert verden

Andre: • Strategien bør derfor beskrive både det forholdet at rettsstaten, rettens autonomi og de rettslige

institusjonene er under angrep mange steder, og at dette kan få betydning for de demokratiske ordningene og systemene for eksempel gjennom at det muliggjør angrep på ytringsfriheten og valgordninger uten mulighet for rettslig kontroll. Det bør være et delmål å oppnå god innsikt i truslene mot rettsstaten og forebyggelse mot slike.

• I avsnittet om samhørighet og globalisering etterlyser vi tiltak for å demme opp for økende mistro mot kunnskap og spredning av falske nyheter. Samarbeid med EU og EUs forskningsprogram har stor betydning i det internasjonale klima- og miljøarbeidet, og burde vært nevnt.

• KS savner tillit som et mer selvstendig tema i beskrivelsen av det strategiske området. For å opprettholde velferdssamfunnet er tillit helt avgjørende. Tillitt til samfunnsstrukturene, til demokratiet og til kunnskap og kompetanse.

• I beskrivelsen av det strategiske området må Forskningsrådet i andre avsnitt også omtale ungt utenforskap. Grunnen til økt sosial og økonomisk ulikhet handler ikke bare om "Innvandring og store endringer i arbeidslivet", men også at alt for mange barn- og unge faller utenfor eller står på kanten av samfunnet.

• overskriften bør endres fra "Samhørighet og globalisering", til "Samhørighet, globalisering og sikkerhet"

• Foreslår følgende presisering i delmål 1: Et robust og kunnskapsbasert demokrati

1/3

Saksfremlegg Styremøte 4/2020

Sak S 60/20: Orientering om endelig fastsetting av budsjett 2020 Til StyretFra Adminisrerende direktør

Ansvarlig direktør Yves Boulmer Saksbehandler Trine Monsen

Bakgrunn

I desember 2019 vedtok Styret det samlede forskningsbudsjett for Forskningsrådet for 2020, jfr. Sak S110. Vedtaket baserte seg på tildelingene til Forskningsrådet fastsatt i Statsbudsjett 2020 (Prop. 1 S (2019-2020) og foreløpige tildelingsbrev fra enkelte departement. Der fordelingen av midlene ikke var spesifisert over departementenes budsjetter, ble vekst og kutt fordelt etter Forskningsrådet budsjettforslag for 2020, både den relative fordelingen mellom budsjettformålene, men også etter rangeringen av satsingsforslagene. De endelige tildelingsbrevene fra departementene innebærer imidlertid en noe annen fordeling.

Under hovedpunkter gis det en orientering om de største endringene i budsjettene som følge av føringer i tildelingsbrevene fra departementene og endringer som følge av nye opplysninger om budsjettformålene.

Hvorfor saken fremmes

Det er foretatt noen endringer i budsjett 2020 sammenlignet med Sak S110/19 Budsjettfordeling 2020. Dette skyldes i all hovedsak at føringer i tildelingsbrevene for 2020, som er mottatt i ettertid, tilsier en noe annen fordeling. I budsjettene fra KD, HOD og KLD er det foretatt noen endringer ut over dette.

I Sak S110 ble adm. direktør gitt fullmakt til å justere fordelingen mellom budsjettformålene innenfor de tildelte rammer, i samsvar med formålet satt for de enkelte budsjettformålene, eller på grunnlag av Stortingets endelige budsjettbehandling og tildelingsbrev fra departementene.

Alle saker som er besluttet ved delegasjon skal rapportere til det styret som har ansvar for saken.Saken legges frem for Styret som en orienteringssak.

Forslag til vedtak

Styret tar til orientering endringene i budsjett 2020 slik de fremgår av oversiktene i det nedenstående.

-o-

Hovedpunkter

Siden budsjettfordelingen for 2020 ble lagt frem for Styret i desember 2019 er Forskningsrådets budsjett fra departementene i 2020 samlet sett redusert med 36,125 mill. kroner. Jfr. etterfølgende tabeller.

For FD, FIN og KUD er det samsvar mellom tildelingsbrevene deres og fordelingen i Sak S110. NFDs ytterligere kutt på 1 mill. kroner i tildelingsbrevet for 2020 er fordelt som i Sak S110, etter Forskningsrådets fordelingsprinsipper. Vi har i skrivende stund ikke mottatt alle tildelingsbrev fra

2020 2020

Årets budsjett Rev.bud Budsjett Sak S110

Sum bevi lgninger fra departementene 10 045 211 10 116 789 9 772 908 9 809 033 -36 125 -0,4 %

2019 Endring 2020

Budsjett vs S110

2/3

UD/NORAD for 2020. Deres brev kommer normalt i mars-april og er alltid øremerket på hvert enkelt budsjettformål. Budsjettet for 2020 er imidlertid nedjustert med 16 mill. kroner til UTENRIKS sammenlignet med Sak S110, som følge av at bevilgningen kom i desember 2019 i stedet for i 2020.

Endringer som følge av øremerkinger i tildelingsbrevene for 2020

Etterfølgende tabell viser endringene i budsjettet for 2020 som er et resultat av øremerkinger i tildelingsbrevene. Endringer under 200.000,- kroner er utelatt.

Endringer som følge av nye opplysninger mv.

Kunnskapsdepartementet Bevilgningen til Forskerlinjen ble videreført på samme nivå i 2020, jfr. Sak S110. Senere er det konkludert med at det ikke er aktuelt å legge inn midler til nye forskerlinjer. Det er akkurat startet opp fem forskerlinjepiloter og Forskningsrådet vil høste erfaringer fra disse før det eventuelt settes i gang flere forskerlinjer. Behovet er mao betydelig lavere og det kan trekkes inn 6,305 mill. kroner.

2020 2020

Årets budsjett Rev.bud Budsjett Sak S110

KD Kunnskapsdepartementet 2 392 902 2 394 602 2 357 285 2 372 085 -14 800 -0,6 %

KD-SO Kunnskapsdepartementet – sektorovergripende 2 359 687 2 359 687 2 173 090 2 173 090 0 0,0 %

NFD Nærings- og fiskeridepartementet 2 223 200 2 090 983 2 088 400 2 089 400 -1 000 0,0 %

OED Olje- og energidepartementet 892 601 892 500 840 000 845 000 -5 000 -0,6 %

LMD Landbruks- og matdepartementet 465 914 472 001 472 576 476 576 -4 000 -0,8 %

KLD Klima- og miljødepartementet 491 843 492 296 543 826 543 797 29 0,0 %

HOD Helse- og omsorgsdepartementet 336 736 338 736 252 691 252 691 0 0,0 %

UD Utenriksdepartementet 283 470 346 489 274 558 290 558 -16 000 -5,5 %

SD Samferdselsdepartementet 159 000 129 950 114 700 114 050 650 0,6 %

KMD Kommunal- og moderniseringsdepartementet 155 493 318 074 347 349 347 349 0 0,0 %

ASD Arbeids- og sosialdepartementet 166 730 166 730 171 205 171 205 0 0,0 %

JD Justis- og beredskapsdepartementet 44 801 44 801 58 493 58 493 0 0,0 %

BFD Barne- og familedepartementet 20 849 18 849 29 484 25 484 4 000 15,7 %

FIN Finansdepartementet 21 900 21 900 22 300 22 300 0 0,0 %

KUD Kulturdepartementet 24 875 23 981 25 451 25 455 -4 0,0 %

FD Forsvarsdepartementet 5 210 5 210 1 500 1 500 0 0,0 %

Sum 10 045 211 10 116 789 9 772 908 9 809 033 -36 125 -0,4 %

2019 Endring 2020

Budsjett vs S110

2020 2020

Årets budsjett Rev.bud Budsjett Sak S110 Dept.

BIONÆR; Bionæringsprogram 207 636 207 636 204 476 208 519 -4 043 -1,9 % lmd

ENERGIX - Stort program energi 29 650 29 650 30 600 29 650 950 3,2 % sd

ENERGIX; Stort program energi 286 500 286 500 275 000 280 000 -5 000 -1,8 % oed

FINNUT; Forskning og innovasjon i utdanningssektoren 38 058 38 058 5 000 0 5 000 kd

GAVEFORST; Gaveforsterkningsordningen 30 000 50 000 -20 000 -40,0 % kd

HELSEVEL-V; Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester30 050 30 384 31 200 32 719 -1 519 -4,6 % asd

HELSEVEL-V; Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester 5 000 5 000 bfd

IKTPLUSS; IKT og digital innovasjon 14 750 151 586 159 846 166 047 -6 201 -3,7 % kmd

IKTPLUSS; IKT og digital innovasjon 13 000 13 000 19 943 17 547 2 396 13,7 % jd

MARINFORSK; Marine ressurser og miljø 101 763 101 763 107 261 111 191 -3 930 -3,5 % nfd

MAROFF-2; Maritim virksomhet og offsh-2 185 851 194 851 181 300 181 850 -550 -0,3 % nfd

NORGLOBAL; Norge - Global partner 2 500 2 500 jd

PETROMAKS2; Stort program petroleum 21 147 21 653 22 234 23 054 -820 -3,6 % asd

RBGRUNPRIM; Res.bas.grunnbev.prim.nær.inst 110 399 110 399 113 540 110 399 3 141 2,8 % nfd

SAMRISK-2; Samfunnssikkerhet og risiko 21 000 21 000 27 250 30 095 -2 845 -9,5 % jd

SIMULA; SIMULA-senteret 0 24 723 44 700 38 525 6 175 16,0 % kmd

SIPHINIFES; SIP v HI og NIFES fin av FKD 26 773 26 773 27 535 26 773 762 2,8 % nfd

TRANSPORT - Transport 2025 45 400 45 400 46 600 47 700 -1 100 -2,3 % sd

TRANSPORT - Transport 2025 18 700 18 700 30 200 29 550 650 2,2 % sd

UTENRIKS; Internasjonale forhold - utenriks- og sikkerhetspolitikk og norske interesser60 508 75 608 66 608 82 608 -16 000 -19,4 % u d

UTENRIKS; Internasjonale forhold - utenriks- og sikkerhetspolitikk og norske interesser1 551 1 551 3 500 1 551 1 949 125,7 % jd

VAM; Velferd, arbeid og migrasjon 1 618 2 468 3 023 8 073 -5 050 -62,6 % bfd

VAM; Velferd, arbeid og migrasjon 7 000 7 000 3 000 7 000 -4 000 -57,1 % jd

VAM; Velferd, arbeid og migrasjon 115 534 114 693 117 771 115 432 2 339 2,0 % asd

VAM; Velferd, arbeid og migrasjon 4 000 4 000 bfd

2019 Endring 2020

Budsjett vs S110

3/3

I 2019 ble det bevilget midler til oppstart av nye Nærings-ph.d. og Offentlig sektor-ph.d. Nye beregninger tilsier at disse skulle ha vært kompensert med en budsjettvekst på om lag 4 mill. kroner for å ta høyde for helårseffekten av de nye stipendiatene fra 2019. Det legges opp til at ledige midler fra Forskerlinjen benyttes til phd-ordningene. Resten av frihetsgraden 2,3 mill. kroner er inntil videre ufordelt.

Siden Forskerlinjen og ph.d.'ene er finansiert over hver sine budsjettposter på statsbudsjettet, hhv KDs post 52 og 53, har det vært nødvendig å bytte finansieringskilde for satsingen på bilateralt samarbeid med Tyskland og Frankrike.

HELSE-EU ordningen ble i desember 2019 besluttet avviklet og KDs finansiering (9,5 mill. kroner) av ordningen er tilbakeført til PES2020, som har samme formål.

Helse- og omsorgsdepartementet Avviklingen av HELSE-EU ordningen gjør at HODs bidrag (0,95 mill. kroner) kan gå til å oppfylle øremerket vekst til GLOBVAC på 0,4 mill. kroner, samt å øke budsjettet til HO21 Monitoren noe igjen.

Klima- og miljødepartementet I Sak S110 var 35 mill. kroner til lavutslippssatsingen fordelt mellom ENERGIX og BIONÆR. Føringene fra KLD innebærer en noe annen fordeling av midlene for å ivareta KLDs ønske om å utvide omfangsbestemmelsen av Lavutslippssatsingen. Budsjettforslag 2020 overfor KLD legges (fortsatt) til grunn, men utvides i forhold til det opprinnelige forslaget (Miljøvennlig energi og lavutslippsteknologi) ved å trekke inn forslagene knyttet til Naturmangfold og miljøtrusler og Klima – klimasystem, effekter og omstilling. MILJØFORSK og KLIMAFORSK blir derfor også tilgodesett med vekst fra denne satsingen. Denne endringen førte til mindre justeringer av øvrig frihetsgrad i 2020 mellom budsjettformålene.

2020 2020

Kunnskapsdepartementet Årets budsjett Rev.bud Budsjett Sak S110

FLINSTUD; Forskerl injen/Studentstipend 24 080 24 080 17 775 24 080 -6 305 -26,2 %

NAERINGSPH; Nærings-phd 42 335 41 435 900 2,2 %

OFFPHD; Offentlig sektor-ph.d. 34 450 31 350 3 100 9,9 %

TYSKFRANSKSAM; Tysk-norsk og fransk-norsk samarbeid 4 000 0 4 000

TYSKFRANSKSAM; Tysk-norsk og fransk-norsk samarbeid 247 247 247 4 247 -4 000 -94,2 %

DISPFON; Disposisjonsfond 870 2 305 2 305

HELSE-EU; Helse EU posisjoneringsmidler 9 492 9 492 0 9 492 -9 492 -100,0 %

PES2020; Prosj.etabl.støtte H2020 91 028 91 028 100 520 91 028 9 492 10,4 %

IKTPLUSS; IKT og digital innovasjon 1) 121 278 126 278 143 178 139 278 3 900 2,8 %

SAMRISK-2; Samfunnssikkerhet og risiko 1) 24 249 24 249 24 249 28 149 -3 900 -13,9 %

Sum endringer 0

1) Øremerket tema i tildel ingsbrevet for 2020

2019 Endring 2020

Budsjett vs S110

2020 2020

Helse- og omsorgsdepartemnetet Årets budsjett Rev.bud Budsjett Sak S110

HELSE-EU; Helse EU posisjoneringsmidler 950 950 0 950 -950 -100,0 %

HO21; HelseOmsorg21 Monitor 2 500 4 588 3 153 2 803 350 12,5 %

GLOBVAC; Global helse- og vaksin.forskn 9 400 9 400 10 000 9 400 600 6,4 %

Sum endringer 0

Budsjett vs S110

2019 Endring 2020

2020 2020

Klima- og miljødepartementet Årets budsjett Rev.bud Budsjett Sak S110

ENERGIX; Stort program energi 81 300 81 300 92 245 106 300 -14 055 -13,2 %

BIONÆR; Bionæringsprogram 18 000 18 000 22 667 28 000 -5 333 -19,0 %

MILJØFORSK; Miljøforskning for en grønn samf.omst. 51 830 50 976 62 898 53 678 9 220 17,2 %

KLIMAFORSK; Stort program klima 90 447 91 377 103 157 93 201 9 956 10,7 %

MARINFORSK; Marine ressurser og mil jø 30 675 30 426 31 592 31 507 85 0,3 %

POLARPROG; Polarforskningsprogram 2 950 3 012 4 744 4 617 127 2,8 %

Sum endringer 0

2019 Endring 2020

Budsjett vs S110

1/2

Saksfremlegg Styremøte 4/2020

Sak S 62/20: Prosess for utarbeidelse av Forskningsrådets innspill til revisjon av Langtidsplan

Til StyretFra Administrerende direktør

Ansvarlig direktør Randi Søgnen Saksbehandler Kristin Oxley

Bakgrunn Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning (2019-2028) skal revideres etter fire år. Revidert Langtidsplan skal være klar høsten 2022, og Forskningsrådets innspill må ferdigstilles høsten 2021. Forskningsrådet har hatt en preliminær dialog med KD om prosess for revidering av Langtidsplanen (LTP). Et møte med KD er planlagt 30. april for å diskutere KDs bestilling til Forskningsrådet om innspill til revisjon av LTP, samt mulig bruk av framtidsstudier i forbindelse med revisjonen.

Styret har i høringsversjonen av ny strategi for Forskningsrådet signalisert at "Forskningsrådet i 2020 vil sette i gang en bred, involverende, fremtidsrettet prosess med formål å identifisere hva som særlig bør være Norges satsingsområder fremover. Resultatet av en slik prosess vil danne grunnlag for både Forskningsrådets innspill til revisjon av Langtidsplan for forskning og høyere utdanning og til vårt eget interne arbeid med videreutvikling og målretting av våre satsinger."

Hovedpunkter

1. Følgende overordnede prosess for innspill til revidert Langtidsplan foreslås:

Juni 2020: Det gjennomføres en anskaffelse for å innhente ekstern assistanse med å tilrettelegge

for en bred, involverende og fremtidsrettet prosess med formål å identifisere hva som særlig bør

være Norges satsingsområder fremover. Prosessen bør ta utgangspunkt i de fem strategiske

prioriteringene i gjeldende langtidsplan/også avspeilet i Forskningsrådets strategi. Prosessen bør

videre ha som formål å identifisere særlig lovende konkrete satsinger innen de fem strategiske

prioriteringene. I tillegg bør prosessen legge til rette for en vurdering av hvorvidt det er behov for

å supplere/revidere eksisterende hovedprioriteringer. Det bør være nær dialog med KD om

utforming av prosessen for å sikre at denne i tillegg til å bidra inn i Forskningsrådets innspill til

LTP også kan ha verdi mer direkte i KDs arbeid med revisjon av LTP. Leveransen må være klar vår

2021.

Sommer/høst 2020:

o Administrasjonen foretar en kartlegging av relevant kunnskapsgrunnlag knyttet til den

eksisterende langtidsplanens mål og strategiske prioriteringer. Kartleggingen vil kunne

trekke på arbeidet i tilknytning til utarbeidelse av strategi, herunder

kunnskapsgrunnlagsoversikter og SWOT-analyser, samt arbeidet knyttet til utvikling av

porteføljeanalyser og -planer. Behov for å innhente nytt kunnskapsgrunnlag vurderes og

eventuelle kunnskapsinnhentingstiltak iverksettes.

o Basert på innsamlet kunnskapsgrunnlag gjennomføres en første diskusjon om

hovedrammene for Forskningsrådets innspill til fremtidige LTP-prioriteringer i Styret og i

porteføljestyrene.

Vår 2021: Basert på innspill fra Styret og porteføljestyrene, samt innsamlet og ny-utviklet

kunnskapsgrunnlag – herunder resultat fra den eksterne prosessen myntet på å identifisere

fremtidige satsingsområder – utvikles et førsteutkast til Forskningsrådets innspill til revidert LTP.

2

Utkastet legges frem for Styret og porteføljestyrene for diskusjon og revideres basert på

innspillene.

Sommer/høst 2021: Sentrale forslag i Forskningsrådets andreutkast til innspill til LTP testes på

sentrale aktører gjennom korte diskusjonspapers, worskhops, seminarer, én til én-møter, etc.

Høst 2021: Forskningsrådets endelige innspill til LTP utarbeides basert på interne og eksterne

innspill. Innspillet vedtas av Styret 28.10.2021, og leveres til Kunnskapsdepartementet november

2021.

2. Nye elementer i LTP-formatet Forskningsrådet vil i sitt forarbeid inn mot Langtidsplanen ha oppmerksomhet på behovet for

endringer i hva planen har omtalt hittil. Aktuelle endringsbehov er:

Systemperspektiver

LTP har hittil i all hovedsak omhandlet hva vi skal forske på, altså mål for innholdet i forsknings-

og innovasjonssatsingene og i strategiske underområder. De tidligere forskningsmeldingene som

Langtidsplanen nå i stor grad erstatter inneholdt også vurderinger og beslutninger knyttet til

forsknings- og innovasjonssystemet. Det vil være hensiktsmessig at revidert Langtidsplan i større

grad inkorporerer hvordan forsknings- og innovasjonssystemet (arbeidsdeling, samspill,

infrastruktur, internasjonalt samarbeid, mm.) kan støtte opp under forskningssatsingene.

Kobling forskning og høyere utdanning

Kunnskapsdepartementet har selv erkjent at forskning og høyere utdanning i liten grad ble koblet

i foreliggende plan. Denne koblingen bør i større grad kjennetegne revidert Langtidsplan.

En Langtidsplan som bygger på et langtidsbudsjett

Forskningsrådet har fremmet muligheten for mer langsiktige (4-årige) nasjonale

forskningsbudsjettetter, med en årlig rullering. Med en tilsvarende nasjonal forpliktende

Langtidsplan vil det gi en tydeligere langsiktig retning for den nasjonale forsknings- og

innovasjonspolitikken.

Forslag til vedtak: Prosess for utarbeidelse av Forskningsrådets innspill til revisjon av Langtidsplan godkjennes.

Saksframlegg Styremøte 4/2020

Sak S 63.1/20: Oppdatering av Norsk veikart for forskningsinfrastruktur

Til StyretFra Administrerende direktør

Ansvarlig avd direktør Solveig Flock Saksbehandler Siri Lader Bruhn Vedlegg 1. Oppdatert versjon av del 1 av Norsk veikart for

forskningsinfrastruktur 2. Liste over prosjekter som blir løftet fram i del 2 av Norsk veikart for forskningsinfrastruktur

Bakgrunn

Kunnskapsdepartementet har gitt Forskningsrådet ansvaret for å utarbeide et norsk veikart for

investeringer i forskningsinfrastruktur. Veikartet skal underbygge og presentere hvilke større

nasjonale og internasjonale forskningsinfrastrukturer Forskningsrådet anbefaler at Norge investerer i

den nærmeste tiden, innenfor en realistisk budsjettramme.

Norsk veikart for forskningsinfrastruktur har to hoveddeler:

1. En beskrivelse av det strategiske grunnlaget for Forskningsrådets tenkning og prioriteringer omkring forskningsinfrastruktur for ulike fag-, tema- og teknologiområder, såkalte områdestrategier. Dette inkluderer forskningsmål, eksisterende infrastruktur og behov for ny eller oppdatert infrastruktur. I tillegg er det i del 1 en beskrivelse av norsk deltagelse i internasjonale forskningsinfrastrukturer.

2. En presentasjon av store og nasjonalt viktige forskningsinfrastrukturer, som enten har mottatt finansiering eller er vurdert som støtteverdig av Forskningsrådet.

Veikartet oppdateres etter hver tildelingsrunde og publiseres i forkant av ny utlysning som en

veileder for potensielle søkermiljøer. Neste utlysning har søknadsfrist 18. november i år, og alle som

skal søke er bedt om å levere en skisse med frist 27. mai 2020.

Styret godkjente i sitt møte 6. desember 2019 en plan for ny oppdatering av veikartet der det

fremgikk at det ikke vil gjøres vesentlige endringer i form og inndeling ved denne oppdateringen. Vi

vil vente med å gjøre eventuelle større endringer til etter at virkemiddelevalueringen av

INFRASTRUKTUR er gjennomført og alle porteføljeplaner for alle de nye porteføljestyrene er ferdig

utarbeidet. Denne oppdateringen har således varighet til vi har avsluttet søknadsbehandlingen etter

utlysningen i 2020.

Tre medlemmer av Styret har fungert som en referansegruppe for administrasjonen i arbeidet med

oppdateringen.

Etter planen, som ble forelagt Styret i desember, skulle veikartet være klart til publisering i

begynnelsen av april. Arbeidet er blitt noe forsinket, men lansering i slutten april vil likevel være i god

nok tid før skissefristen 27. mai 2020.

2

Hvorfor saken fremmes

Styret er det bevilgende organ og har ansvar for oppfølging av Nasjonal satsing på

forskningsinfrastruktur. I desember 2019 ga Styret sin tilslutning til foreslått plan for oppdatering av

norsk veikart 2020. Forskningsrådets administrasjon legger med denne saken det oppdaterte

veikartet fram for godkjenning av Styret.

Hovedpunkter

Veikartet er et resultat av en omfattende prosess med bred forankring, både internt og eksternt

og på tvers av fag-, teknologi- og temaområder. Forskningsrådets administrasjon har informert

om veikartprosessen i porteføljestyrene og gitt dem anledning til å gi sine innspill. Prosessen er

gjort nærmere rede for i eget avsnitt nedenfor.

Veikartet er en oppdatering og ingen full revisjon. Det er med andre ord ikke gjort noen store

endringer i utforming siden versjonen fra 2018, og inndelingen i områdestrategier er videreført.

Områdestrategiene dekker totalt sett alle overordnende prioriteringer i Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning og de er alle oppdatert i tråd med nye strategier, stortingsmeldinger og innspill som gjelder fremtidige behov.

Forskningsrådet har snart en ny hovedstrategi klar og porteføljestyrene er i sluttspurten med

sine porteføljeplaner. I det oppdaterte veikartet vises det til at disse strategiske dokumentene vil

være en viktig del av beslutningsgrunnlaget i kommende søknadsrunde og

- i områdestrategiene refereres det til Forskningsrådets porteføljer og fremtidige

porteføljeplaner

- i innledende tekster tydeliggjøres at veikartet skal bygge opp under Forskningsrådets

ambisjon som er nedfelt i Strategi for Norges forskningsråd 2020-2024 og Regjeringens

langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Hvilke infrastrukturer som løftes fram i veikartets del 2 er et direkte resultat av

søknadsbehandlingen i Forskningsrådet, hvor internasjonale eksperter vurderer vitenskapelig

kvalitet og Forskningsrådets fagavdelinger vurderer den strategiske betydningen av prosjektene.

I tillegg til infrastrukturene som er løftet fram som en følge av en samlet god vurdering,

presenteres nasjonale og internasjonale infrastrukturprosjekter som det er besluttet på

departementsnivå at skal finansieres utenfor den åpne konkurransearenaen.

Forankringsprosess Fordi INFRASTRUKTUR er et så stort, overgripende og strukturerende virkemiddel er forankring av

veikartet i Forskningsrådets styrer og administrasjon viktig. Veikartet er også et viktig dokument for

sektoren i planleggingen av investering i kostbar infrastruktur og innspill fra søkerinstitusjonene er

også tatt hensyn til i utformingen av områdestrategiene. Under gis en kort presentasjon av hvordan

ulike aktører har vært involvert i oppdateringen av veikartet:

Oppdateringen av veikartet innebærer en innsats fra mange fagrådgivere fra hele bredden av

Forskningsrådets avdelinger. Det er oppnevnt områdeansvarlige som har ansvaret for at de

respektive områdestrategiene blir oppdatert i tråd med nasjonale strategier og føringer og

Forskningsrådets egne strategiske dokumenter, samt innspill fra institusjonene. De

områdeansvarlige har ansvar for å involvere relevante rådgivere på tvers av avdelinger i

Forskningsrådet og for å forankre oppdateringer hos relevante direktører. Avdeling for

forskningsinfrastruktur har hovedansvaret for å lede denne prosessen og for å samle alle

områdestrategiene til et helhetlig dokument.

I november 2019 ble det sendt ut en invitasjon til alle institusjoner som er godkjente søkere til

Forskningsrådets utlysninger. Institusjonene fikk anledning til å gi sine innspill på veikartets

3

områdestrategier, slik de foreligger i gjeldende versjon fra 2018. Til fristen 7. februar 2020 fikk vi

inn høringssvar fra i overkant av 40 institusjoner, fordelt hovedsakelig på UH-sektor, helsesektor

og instituttsektor. Alle innspill er gjennomgått av Forskningsrådets administrasjon og relevante

innspill er innarbeidet i områdestrategiene. Forskningsrådet opplever at høringssvarene er av

høy kvalitet og det er tydelig at institusjonene legger mye arbeid i å uforme disse svarene.

Våren 2020 har avdeling for forskningsinfrastruktur presentert arbeidet med nytt veikart i

brorparten av porteføljestyremøtene, og levert saksfremlegg til orientering i de styrene som ikke

fant plass på sin agenda. Et av målene med disse presentasjonene har vært å gi porteføljestyrene

mulighet til å gi sine innspill på veikartet fra 2018, slik at Forskningsrådet kunne ta dette med i

arbeidet med områdestrategiene. Et annet viktig formål har vært å gjøre porteføljestyrene

oppmerksomme på INFRASTRUKTUR-ordningen og bidra til at styrene ser finansiering av

forskning og investeringer i forskningsinfrastruktur i sammenheng. Porteføljestyrene har jobbet

med sine planer parallelt, men disse er ikke ferdigstilte på det tidspunktet veikartet må lanseres

for neste runde med søknadsbehandling. I veikartet som ligger vedlagt denne saken har

Forskningsrådet løst denne utfordringen med å gi en generell referanse til de til enhver tid

gjeldende porteføljeplaner. Så vil disse planene bli en del av beslutningsgrunnlaget ved neste

tildeling, til tross for at de ikke er ferdigstilte.

I forbindelse med oppdatering av veikartet har Forskningsrådets administrasjon sett et behov for

å involvere Styret underveis i prosessen. I stedet for å legge opp til involvering av hele Styret, ble

det i desember 2019 oppnevnt en referansegruppe bestående av tre styremedlemmer.

Administrasjonen har hatt to møter med denne referansegruppen og de har fått tilgang til utkast

til veikart og mulighet til å gi innspill med tanke på behandling av saken i Styret. I disse møtene

har referansegruppen påpekt viktigheten av at veikartet underbygger satsingsområdene i

Forskningsrådets hovedstrategi. Dette har vi tatt hensyn til.

Veikartet har vært behandlet i hovedledermøtet i Forskningsrådet 30. mars 2020. Momenter fra

diskusjonen i denne behandlingen er innarbeidet i endelig versjon av veikartet, som ligger

vedlagt denne saken.

Videre arbeid

I perioden 2020-2021 skal INFRASTRUKTUR-ordningen evalueres av en internasjonal

evalueringskomité. Funnene fra evalueringen vil bli brukt til å videreutvikle ordningen for å ivareta

ansvaret for investeringer i forskningsinfrastruktur på en best mulig måte. I en slik prosess vil det

også være naturlig å se ordningen opp mot ny organisering av Forskningsrådet og ny styringsstruktur

med porteføljestyrer. Avdeling for forskningsinfrastruktur vil komme tilbake til Styret med en ny sak

om en slik prosess dersom det blir aktuelt.

Forslag til vedtak

Styret godkjenner det oppdaterte veikartet slik at det kan publiseres i forkant av planlagt

skisseutlysning den 27. mai 2020.

Norsk veikart for forskningsinfrastruktur 2020

Oppdaterte tekster til Norsk veikart for forskningsinfrastruktur – 2020

1

Innhold Del 1: Innledende tekster ......................................................................................................................... 2

Del 2: Områdestrategier ........................................................................................................................... 6

Områdestrategi: Bioressurser ................................................................................................................... 7

Områdestrategi: Bioteknologi ................................................................................................................. 11

Områdestrategi: Humaniora ................................................................................................................... 15

Områdestrategi: IKT ............................................................................................................................... 19

Områdestrategi: Klima og miljø............................................................................................................. 23

Områdestrategi: Maritim teknologi ........................................................................................................ 29

Områdestrategi: Medisin og helse .......................................................................................................... 32

Områdestrategi: Miljøvennlig energi ...................................................................................................... 36

Områdestrategi: Miljøvennlig energi ...................................................................................................... 40

Områdestrategi: Petroleumsteknologi .................................................................................................... 44

Områdestrategi: Samfunnsvitenskap og velferd ..................................................................................... 49

Områdestrategi: Andre infrastrukturbehov innenfor naturvitenskap og teknologi ................................. 53

Områdestrategi: e-infrastruktur ............................................................................................................. 56

Del 3: Norges deltakelse i internasjonale forskningsinfrastrukturer ........................................................ 61

Oppdaterte tekster til Norsk veikart for forskningsinfrastruktur – 2020

2

Del 1: Innledende tekster

Forord

Forskningsrådet oppdaterer veikartet i forkant av hver utlysning av midler fra Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur. Denne utgaven er den femte i rekken siden finansieringsordningen startet i 2009. Norsk veikart for forskningsinfrastruktur 2020 underbygger anbefalingene i Verktøy for forskning – Nasjonal strategi for forskningsinfrastruktur om å opprettholde investeringsvolumet og sørge for langsiktig finansiering av forskningsinfrastruktur i årene som kommer. Norsk veikart for forskningsinfrastruktur 2020 har to hoveddeler:

1. En beskrivelse av det strategiske grunnlaget for Forskningsrådets tenkning og prioriteringer omkring forskningsinfrastruktur for ulike fag-, tema- og teknologiområder, såkalte områdestrategier.

2. En presentasjon av store og nasjonalt viktige forskningsinfrastrukturer, som enten har mottatt finansiering etter utlysningen i 2018 eller tidligere utlysninger, eller er vurdert som støtteverdige av Forskningsrådet. Her presenteres også nasjonale og internasjonale infrastrukturprosjekter som har fått finansiering gjennom en politisk beslutning utenfor den åpne konkurransearenaen.

Områdestrategiene i del 1 beskriver forskningsmål, eksisterende infrastruktur og mulige framtidige behov for forskningsinfrastruktur innenfor de respektive områdene. Forskningsrådet har invitert norske FoU-institusjoner til å gi innspill på områdestrategiene og beskrive behov for ny eller oppgradert forskningsinfrastruktur. Også i denne runden kom det inn mange gode og gjennomarbeidede innspill. Alle disse er blitt vurdert av Forskningsrådets administrasjon og sett i sammenheng med prioriteringer i eksisterende nasjonale strategier.

I Strategi for Norges forskningsråd 2020–2024 trekker vi fram at tilgang til forskningsinfrastrukturer av høy kvalitet er en av forutsetningene for at vi skal innfri vår ambisjon om å understøtte framtidsrettede forsknings- og innovasjonssystemer. Gjennom våre tildelinger til gode infrastrukturprosjekter kan vi bidra til strategisk fokus og faglig konsentrasjon i forskningen og sørge for at ressursene åpnes for alle relevante forskningsmiljøer og næringer i landet.

Siden oppstart av ordningen er det blitt bevilget nær 6 milliarder kroner til etablering og videreutvikling av rundt 110 forskningsinfrastrukturer, og mange av disse er på vei inn i, eller har kommet i, driftsfase. Dette betyr at vi nå, etter ti år med Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur, har kommet i en fase der en økende andel av nye investeringer vil gå til fornyelse og oppgradering av eksisterende nasjonale forskningsinfrastrukturer. Samtidig indikerer den strategiske gjennomgangen av de ulike områdestrategiene, så vel som hittil mottatte søknader til Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur, at det fortsatt er betydelig behov for investeringer i en rekke helt nye infrastrukturer. I perioden 2020/2021 vil virkemiddelet Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur bli evaluert.

Forskningen blir stadig mer datadrevet, noe som krever mer tungregningskapasitet, mer lagringskapasitet og mer avanserte verktøy for dataanalyser. Samtidig vil målsettingen om åpen tilgang til offentlig finansierte forskningsdata kreve betydelige investeringer i elektronisk infrastruktur som sørger for sikker og effektiv deling og gjenbruk av slike data. I januar 2020 lanserte vi Forskningsrådets policy for åpen forskning, og her understreker vi blant annet viktigheten av at forskningsdata gjøres tilgjengelig for videre bruk. Behov for e-infrastruktur og datainfrastrukturer er store utfordringer innenfor alle forskningsområder og er derfor beskrevet i et eget kapittel i veikartet.

Deltakelse i internasjonale forskningsorganisasjoner gir norske forskere tilgang til forskningsinfrastrukturer og mulighet for å delta i nyskapende og ressurskrevende forskning som det ville være umulig å oppnå med nasjonale midler alene. Deltakelsen gir også betydelig potensial for

Oppdaterte tekster til Norsk veikart for forskningsinfrastruktur – 2020

3

teknologioverføring og utvikling av norsk næringsliv. Norges deltagelse i internasjonale forskningsinfrastrukturer er omtalt i et eget kapittel.

Veikartet er et levende dokument som oppdateres etter hver større utlysning og utvikles kontinuerlig. Gjeldende versjon av veikartet vil alltid finnes på www.forskningsradet.no/veikart.

John-Arne Røttingen

Administrerende direktør

Oppdaterte tekster til Norsk veikart for forskningsinfrastruktur – 2020

4

Bakgrunn

Kunnskapsdepartementet har gitt Forskningsrådet ansvaret for å utarbeide et norsk veikart for

investeringer i forskningsinfrastruktur. Veikartet skal underbygge og presentere hvilke større

nasjonale og internasjonale forskningsinfrastrukturer Forskningsrådet anbefaler at Norge investerer i

den nærmeste tiden, innenfor en realistisk budsjettramme. Forskningsrådet stiller strenge krav til

hvilke prosjekter som skal løftes særskilt fram på veikartet, både når det gjelder kvalitet og strategisk

betydning.

Veikartets funksjon

Veikartet skal:

• kommunisere Forskningsrådets strategiske beslutningsgrunnlag ved kommende tildelinger av

midler fra Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur

• synliggjøre store og viktige forskningsinfrastrukturer som er avgjørende for å nå

forskningspolitiske mål

• tydeliggjøre norsk deltakelse i internasjonale forskningsinfrastrukturer og vise balansen og

relasjonen mellom slik deltakelse og nasjonale investeringer

• veilede offentlige og private finansiører av forskningsinfrastruktur, ved å løfte fram prosjekter

som er grundig utredet og kvalitetssikret, og anses som støtteverdige, men helt eller delvis

mangler finansiering

Utvelgelse av prosjekter til veikartet

Etter hver større utlysning innenfor Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur, vil Forskningsrådets

administrasjon vurdere hvilke prosjekter som skal løftes særskilt fram på veikartet. Tre kriterier, som

alle skal være oppfylt, legges til grunn for vurderingen. Se Verktøy for forskning – Nasjonal strategi

for forskningsinfrastruktur for mer detaljert begrepsavklaring.

Kriterium 1: Infrastrukturen er av nasjonal viktighet

Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur støtter kun prosjekter av nasjonal viktighet. Med dette menes at:

• infrastrukturen skal ha bred nasjonal interesse • infrastrukturen skal som hovedregel finnes ett eller få steder i landet • infrastrukturen skal legge grunnlag for internasjonalt ledende forskning • infrastrukturen skal gjøres tilgjengelig for relevante forskningsmiljøer, offentlig sektor og

næringsliv

Kriterium 2: Søknaden har fått svært gode vurderinger, både faglig og strategisk

Prosjektene som løftes fram på veikartet etter søknadsbehandling, har fått en svært god vurdering av

internasjonale fageksperter. I tillegg er de vurdert av Forskningsrådet til å ha stor strategisk

betydning for norsk forskning.

Kriterium 3: Prosjektet er en stor og omfattende forskningsinfrastruktur

Et prosjekt som skal synliggjøres på veikartet, skal ha et høyt investeringsnivå sammenlignet med

andre forskningsinfrastrukturer innenfor det aktuelle fagområdet.

Beslutning på departementsnivå

Oppdaterte tekster til Norsk veikart for forskningsinfrastruktur – 2020

5

Forskningsrådet evaluerer infrastruktursøknader fra 2 millioner kroner og oppover og kan bidra til

enkeltprosjekter med inntil 200 millioner kroner. Etter samråd med Kunnskapsdepartementet kan

forskningsinfrastrukturer som har en investeringsramme på over 200 millioner kroner, bli inkludert

på veikartet. Dette forutsetter at prosjektene har oppnådd høy faglig og strategisk vurdering

gjennom søknadsbehandling foretatt av Forskningsrådet.

Prosjekter på ESFRIs veikart

Prosjekter på ESFRIs (the European Strategy Forum on Research Infrastructures) veikart, der Norge

har forpliktet seg til å delta, er også særskilt framhevet på Norsk veikart for forskningsinfrastruktur.

Disse prosjektene har gjennomgått en grundig vurdering av ESFRI og er vurdert av Forskningsrådet å

ha stor strategisk betydning for norsk forskning. De prosjektene som har fått finansiering av

Forskningsrådet, er vurdert på lik linje med andre prosjekter gjennom Nasjonal satsing på

forskningsinfrastruktur. Beslutningen om norsk medlemskap i et ESFRI-prosjekt tas på

departementsnivå.

Forskningsrådets håndtering av veikartprosjekter

Veikartprosjekter som er vurdert som støtteverdige, men ikke har fått finansiering, må levere ny

søknad ved ny utlysning av infrastrukturmidler og konkurrerer på lik linje med nye prosjektforslag.

Målet er å sikre at det til enhver tid er de beste og strategisk viktigste prosjektene som blir prioritert

ved tildeling av midler, og gjøre det mulig å ta hensyn til nye behov og politiske prioriteringer som

måtte oppstå i tiden mellom utlysninger.

Strategisk grunnlag

Forskningsrådet skal investere i forskningsinfrastruktur som støtter opp under forskning av høy

kvalitet innenfor nasjonalt prioriterte områder. Områdestrategiene beskriver forskningsmål,

eksisterende infrastruktur og mulige framtidige behov for forskningsinfrastruktur innenfor ulike

temaområder, fagområder og teknologiområder.

Områdestrategiene ligger til grunn for bevilgninger over Forskningsrådets budsjett og planlegging av

framtidige utlysninger til forskningsinfrastruktur. De er utarbeidet med utgangspunkt i

Forskningsrådets hovedstrategi og porteføljeplaner for områdene, Langtidsplanen for forskning,

stortingsmeldinger og andre nasjonale strategier.

Prosjekter på veikartet

Prosjekter som er framhevet på veikartet inkluderer både prosjekter som hittil har mottatt midler fra

Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur og prosjekter som hittil ikke har mottatt midler, men som

har fått svært gode vurderinger og er viktige for norske forskningsprioriteringer.

Infrastrukturer der prosjektperioden med Forskningsrådet er avsluttet, eller der prosjektet etter

planen skulle vært avsluttet i 2019, har fått status "ferdig finansiert/i drift" i tabellene i veikartet. Her

finner du en henvisning til infrastrukturens nettside og/eller til Forskningsrådets prosjektbank. Men

disse infrastrukturene har altså ikke en egen prosjektbeskrivelse i denne utgaven av veikartet.

Beskrivelsene av veikartprosjektene framstiller dem populærvitenskapelig og viser hvem som er

prosjekteier, hvilke partnere som er med og hvilket beløp Forskningsrådet har bevilget. For flere av

prosjektene utgjør Forskningsrådets bidrag kun en andel av prosjektets totalkostnad.

Oppdaterte tekster til Norsk veikart for forskningsinfrastruktur – 2020

6

Del 2: Områdestrategier

Områdestrategiene beskriver forskningsmål, eksisterende infrastruktur og mulige framtidige behov

for forskningsinfrastruktur innenfor ulike temaområder, fagområder og teknologiområder.

Områdestrategiene ligger til grunn for bevilgninger over Forskningsrådets budsjett og planlegging av

framtidige utlysninger for forskningsinfrastruktur.

Oppdaterte tekster til Norsk veikart for forskningsinfrastruktur – 2020

7

Områdestrategi: Bioressurser

Kjerneområdene i denne områdestrategien er produksjon og foredling av bioressurser fra hav, land

og råstoff fra skog, eksklusive bioenergiformål. Strategien omfatter forskning som skal legge til

rette for best mulig utvikling av biobaserte produkter. Matproduksjon er sentralt, men strategien

inkluderer alle biobaserte produkter som for eksempel dyre- og fiskefôr, biokjemikalier og

biomaterialer som kan erstatte oljebaserte materialer og/eller fylle andre behov i bioøkonomien.

Forskningsmål Forskningsrådets prioriteringer innenfor bioressurser er forankret i Langtidsplan for forskning og

høyere utdanning 2019–2028 (Meld. St. 4 (2018–2019)), FNs bærekraftsmål, Regjeringens

bioøkonomistrategi (2016): Kjente ressurser – uante muligheter, Forskningsrådets strategi Forskning

for bærekraftig samfunns- og næringsutvikling og stortingsmeldinger som trekker fram betydningen

av forskning og innovasjon i de biobaserte næringene. Målet er at alle biobaserte råvarer utnyttes

fullt ut på en bærekraftig måte gjennom hele kretsløpet. I tillegg ligger det store muligheter i nye,

verdiskapende utnyttelsesformer og i koplinger mellom bioressurskretsløpene, innenfor og mellom

sektorene. Bioteknologi, nanoteknologi og andre muliggjørende teknologier preger og driver

utviklingen av forskningsfeltet. Tverrfaglighet og økt bruk av beregningsorienterte metoder og

bioinformatikk vil gjøre anvendelsen av disse teknologiene mer relevant og slagkraftig.

Det er ønskelig å legge til rette for mer forskning som muliggjør bruk av bioressurser fra hav og land,

inkludert avfall/restråstoff fra industri og husholdning, i et bærekraftig kretsløpsperspektiv og i

mange tilfeller som alternativt råstoff.

Norge har sterke næringer basert på naturressurser. For å ta ut potensialet i disse er det behov for å

utvikle og ta i bruk infrastruktur som fremmer forskning og innovasjon og som legger til rette for

nødvendig omstilling. Samtidig endrer betingelsene seg gjennom ny teknologi og kunnskap,

framvekst av nye næringer, vekst i eksisterende næringer og økende krav til internasjonalisering.

Bærekraftig bruk av bioressurser krever kunnskap og infrastruktur for forskning på organismer,

populasjoner, genetisk variasjon, biodiversitet og økologi.

I Forskningsrådet har porteføljestyret for Landbasert mat, miljø og bioressurser et ansvar for

forskningsprioriteringene innenfor de landbaserte bioressursene og porteføljestyret for Hav innenfor

de marine bioressursene. Forskningsaktiviteten innenfor disse porteføljene vil påvirke hvor det vil

oppstå framtidige behov for både nyetablering og videreføring av eksisterende infrastrukturer.

Mat- og næringsmiddelindustrien

I mat- og næringsmiddelindustrien er det viktig å skaffe kunnskap som bidrar til nye og innovative

prosesser og produkter som tilfredsstiller krav til bærekraft og sirkulær økonomi.

I Regjeringens Langtidsplan for forskning og høyere utdanning peker man på behovet for ytterligere

kunnskap for å begrense forurensning og svinn av mat og for å sikre effektiv ressursutnyttelse i hele

kjeden fra råvareproduksjon til konsum. Det er et stort potensial for reduksjon av svinn og

effektivisering av ressursbruken, og for økt produksjon av mat og annen virksomhet knyttet til lokal

matproduksjon.

Oppdaterte tekster til Norsk veikart for forskningsinfrastruktur – 2020

8

For å sikre mattrygghet og redusere mulige negative virkninger av næringsmidler trenger vi gode

overvåkningssystemer og forskningsinfrastruktur. Utvikling av vitenskapelig baserte kostholdsråd og

forebygging av livsstilssykdommer er også viktige mål.

Fiskeri og havbruk/marine næringer

Det er store forventninger til utviklingen av marin verdiskaping (fiskerier, havbruk og nye marine

industrier) i Norge. Globalt ser vi et økende behov for mat og nye fôrkilder, og mulighetene i havet er

mange. Marine naturressurser som i dag ikke utnyttes kan bli kilde til nye næringer hvis vi bygger

mer kunnskap og kompetanse med moderne teknologi.

Norge er verdens nest største eksportør av sjømat målt i verdi og den største produsenten av

atlantisk laks. Regjeringen har som mål at Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon

(Regjeringens oppdaterte havstrategi (2019): Blå muligheter). Det er et nasjonalt mål å øke

lakseproduksjonen og foredlingen av både oppdrettsfisk og villfisk. Økt prosessering av fisk

innenlands vil både gi muligheter til å utnytte verdifullt restråstoff bedre og føre til mindre eksport

(inkludert is) og dermed gi en miljø- og klimagevinst.

Jordbruk- og skogbruk

Norsk landbruk er ledende på viktige områder som mattrygghet, god plante- og dyrehelse og bruk og

eksport av fremragende avlsmateriale. Norsk matproduksjon har et lavt forbruk av antibiotika og

plantevernmidler. På dette området er Norge blant de aller beste i verden. En forsterket satsing på

forskning, teknologi, innovasjon, omstilling og effektivisering er viktige grep for en framtidsrettet

landbrukssektor.

Klimaendringene vil påvirke primærproduksjonen i både jord- og skogbruk. Det gir både utfordringer

og nye muligheter. Det er derfor behov for forskningsinfrastruktur som kan tilby ny kunnskap for å

tilpasse jord- og skogbruket til endringer i klima.

De senere årene har vi hatt en rekke større treprosjekter der nye produkter og byggesystemer har

blitt implementert og der norske prosjekter har høstet internasjonal anerkjennelse. Både innenfor

konstruksjon og byggematerialer er det et potensial for at tre og andre biobaserte materialer kan

erstatte klimabelastende materialer og produkter. For å i større grad kunne ta i bruk både tre og

andre biobaserte byggematerialer, vil det være behov for både forskning og en egnet

forskningsinfrastruktur.

Bioraffinering med biomasse fra skog som råstoff, kan i tillegg til å erstatte fossile produkter, bidra til

innovasjon og utvikling av nye, bærekraftige produkter. Forskning og en egnet forskningsinfrastruktur

vil være avgjørende for å lykkes med å erstatte fossile produkter med produkter basert på biomasse.

Eksisterende forskningsinfrastruktur Utvikling av metoder for en god og bærekraftig utnyttelse av bioressurser krever forskning innenfor

mange fag- og teknologiområder med behov for ulike typer forskningsinfrastruktur. Nasjonalt finnes

flere infrastrukturer med ulik instrumentering. Flere av laboratoriene tilbyr tilgang til brukere både

fra akademia og industri.

Pilot Plant Facilities for Food Processing at Campus Ås er en infrastruktur for forskning rettet mot

hele produksjonskjeden – fra råvarer til ferdig matprodukt i emballasje – som skal bidra til trygg og

Oppdaterte tekster til Norsk veikart for forskningsinfrastruktur – 2020

9

effektiv matproduksjon. Infrastrukturen inkluderer en prosesshall for å teste ut overlevelse og vekst

av patogene bakterier i mat og produksjonsmiljøer.

Norge deltar i den europeiske infrastrukturen EMBRC-ERIC (The European Marine Biological Research

Centre). Infrastrukturen vil legge til rette for forsøk med marine organismer for å studere hvordan de

reagerer på ulike endringer i det marine miljøet. Den norske noden av EMBRC-ERIC er spesielt rettet

inn mot studier av organismer som har betydning for fiskeri og akvakultur.

Aquafeed-teknologisenteret (ATC) tilbyr forskningsinfrastruktur for utvikling av ny og forbedret

utnyttelse av fôringredienser, blant annet for oppdrettsnæringen, basert på tilgjengelige marine,

vegetabilske, animalske og encellede ressurser.

To nasjonale forskningsinfrastrukturer for utnyttelse av marint råstoff er Mobile Sealab og Norsk

senter for planktonteknologi. Mobile Sealab inneholder en liten, men komplett fabrikk for å utvinne

olje, proteinrike fraksjoner og andre næringsstoffer av restråstoffene fra fiskeindustrien. Norsk

senter for planktonteknologi er en nasjonal infrastruktur som vil utvikle nye dyrkingsmetoder og ny

teknologi, for å kunne høste, dyrke og prosessere organismer fra lavere trofisk nivå i havet.

NorBioLab er en nasjonal forskningsinfrastruktur for utvikling av prosesser for å omdanne norsk land-

og sjøbasert biomasse til nye, miljøvennlige biokjemikalier, biomaterialer og bioenergiprodukter.

Infrastrukturen kan brukes til å forske på mange forskjellige biologiske ressurser, som lignocellulose,

marine ressurser og avfall.

ELIXIR er en europeisk infrastruktur for biologiske data som koordinerer dataressurser for

livsvitenskapene. ELIXIR.NO er norsk node i ELIXIR som koordinerer utvikling av norsk bioinformatikk

og tilbyr tjenester til forskning og industri.

NBioC er en moderne nasjonal infrastruktur for fermenteringsprosesser. I disse prosessene

omdanner alger, gjær og bakterier bioressurser til forskjellige nyttige formål som f. eks. mat, fôr,

kjemikalier og biodrivstoff.

Behov for nyetablering, oppgradering og/eller samordning I årene framover er det behov både for oppgradering og fornyelse av eksisterende utstyr og for helt

nye infrastrukturer. I tillegg oppfordres norske forskningsmiljø til å øke sitt engasjement i relevante

internasjonale satsinger på forskningsinfrastruktur. Det vil blant annet være behov for infrastruktur

som styrker forskning og utdanning for det grønne skiftet, infrastruktur for overvåking og forvalting,

bærekraftig prosessering og foredling av naturressurser, forskning på nye dyrkingssystemer,

jordhelse og karbonlagring, planteforedling og oppdrett og forskning rettet mot utvikling av nye

produkter basert på bioråstoff.

Teknologi spiller en stadig viktigere rolle på flere samfunnsområder. Ny teknologi i form av avanserte

sensorer, automatisering og robotisering m.m. kan bidra til å utvikle både jordbruk og skogbruk i en

mer bærekraftig retning.

Med en stadig økende mengde data, blir det viktig å utvikle systemer slik at data fra ulike kilder kan

gjøres tilgjengelig, sammenlignes og analyseres. Analyse- og beregningskapasitet som møter de store

Oppdaterte tekster til Norsk veikart for forskningsinfrastruktur – 2020

10

datamengdene som skal prosesseres i framtiden er avgjørende for å kunne utnytte mulighetene som

ligger i beregningsorienterte metoder.

Relasjon med andre områder Utvikling av forskningsinfrastruktur på områdene fiskeri, havbruk, jordbruk og skogbruk må ses i

sammenheng med infrastruktur på andre områder, som for eksempel bioteknologi, nanoteknologi,

energi, arkitektur, materialteknologi, bygningskonstruksjon, helse, klima og miljø, og e-infrastruktur.

FORSKNINGSINFRASTRUKTURER KNYTTET TIL BIORESSURSER

Prosjekt Status

NBioC - Norwegian BioCentre - Norwegian Centre for Bioprocessing & Fermentation Under etablering/i drift

NorBioLab - Norwegian Biorefinery Laboratory Under etablering/i drift

Pilot Plant Facilities for Food Processing at Campus Ås Under etablering/i drift

PLANKTONLAB - Norwegian Center for Plankton Technology Under etablering/i drift

ATC - National Aquafeed Technology Centre* Ferdig finansiert/i drift

ØVRIGE FORSKNINGSINFRASTRUKTURER PÅ VEIKARTET AV RELEVANS FOR BIORESSURSER

Prosjekt Status

E-INFRA ved UNINETT Sigma 2 - a national e-Infrastrucure for science Under etablering/i drift

ELIXIR.NO - A Norwegian ELIXIR Node ESFRI Landmark

EMBRC Norway - The Norwegian Node of the European Marine Biological Resource Centre ESFRI Landmark

LoVe - Lofoten-Vesterålen cabled observatory Under etablering/i drift

NAPI - Network of Advanced Proteomics Infrastructure Under etablering/i drift

NorSeq - National Consortium for Sequencing and Personalized Medicine Under etablering/i drift

NNP - The Norwegian NMR Platform Under etablering/i drift

NOR-OPENSCREEN - The Norwegian EU-OPENSCREEN node Under etablering/i drift

NORCRYST - Norwegian Macromolecular Crystallography Consortium Under etablering/i drift

NorBOL - Norwegian Barcode of Life Network* Ferdig finansiert/i drift

* Infrastrukturer der finansiering fra Forskningsrådet er avsluttet, eller der finansieringsperioden etter planen skulle vært

avsluttet i 2019, har ikke en egen prosjektbeskrivelse i veikartet. Her er det i stedet en referanse til infrastrukturens

nettsider eller Forskningsrådets prosjektbank.

Oppdaterte tekster til Norsk veikart for forskningsinfrastruktur – 2020

11

Områdestrategi: Bioteknologi

Bioteknologi omfatter alle studier av organismer og deler av organismer og har som mål å oppnå

økt kunnskap og å utvikle produkter, prosesser og tjenester. Bioteknologi har et stort behov for

oppdatert og kostbart utstyr for å være i forskningsfronten, for å fremme kvalitet i bredden av

norsk forskning og for å kunne fremme kunnskapsdrevet innovasjon.

Forskningsmål Bioteknologi er i henhold til Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019-2028 (Meld. St. 4

(2018–2019)) en muliggjørende teknologi som i samspill med andre fag og teknologier skal bidra til å

fremme innovasjon og å møte samfunnsutfordringer. Planen peker på et stort uforløst potensial for

bioteknologisk innovasjon.

En nasjonal strategi for bioteknologi foreligger for perioden 2011–2020. I den ser vi en tydelig

forventning til at bioteknologien skal være med å bidra til gode løsninger for forvaltning og

næringsliv. Som en av de muliggjørende teknologiene, har bioteknologi et stort økonomisk potensial

innenfor marine næringer, helse, landbruk og prosessindustri. Bioteknologi anses å være helt sentral

for utvikling av bioøkonomien og vil om få år vil utgjøre en betydelig del av den globale økonomien i

tråd med økt fokus på bærekraftig utnyttelse av biologiske ressurser. Behov for utvikling av

bioøkonomien bør derfor ha en sentral plass i framtidige investeringer og satsinger på feltet.

Transdisiplinære, tverrfaglige og sektorovergripende områder som biostatistikk,

bioinformatikk/systembiologi og syntetisk biologi er utpekt som viktige områder i forskningsfronten

der virkemiddelapparatet har et særlig ansvar for å bygge kapasitet. Dette kommer blant annet til

uttrykk i den nasjonale samarbeidsplattformen Senter for Digitalt liv Norge (DLN) og tverrfaglige

satsinger i FoU-institusjonene. Forskningsinfrastruktur har en viktig rolle i å muliggjøre

forskningsaktivitet med beregningsorientert tilnærming og modellering. Bioteknologiske metoder og

forskningsinfrastruktur må også dekke biologisk relevante skalaer; i utstrekning – fra biomolekyler og

enkeltceller til hele organismer og økosystem, og i tid – fra mikrosekunder til år.

Forskningsrådet støtter bioteknologisk forskning og innovasjon innenfor ulike porteføljer, med

Muliggjørende teknologier som den viktigste for oppfølging av nasjonal strategi. I tillegg vil

porteføljeplanene for Industri og tjenestenæringer, Livsvitenskap, Naturvitenskap og teknologi, og

Helse, Landbasert mat, miljø og bioressurser og Hav gi viktige føringer for infrastrukturbehov

innenfor bioteknologisk FoUoI.

Eksisterende forskningsinfrastruktur Tilgjengelig infrastruktur for bioteknologiske forskningsmiljøer bygger i stor grad på

teknologiplattformer som ble etablert gjennom FUGE-satsingen og videreutviklet gjennom

finansiering fra Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur. Dette gjelder blant annet infrastrukturer

knyttet til humane biobanker, bioinformatikk/systembiologi, gensekvensering, proteomikk,

billeddannende teknologier, NMR-analyser og bioraffinering, i tillegg til super-resolusjon

lysmikroskopering, strukturbiologi og høykapasitetsanalyse av kjemiske biblioteker. Fire av disse

(innenfor bioinformatikk, biobankforskning, lysmikroskopi og analyse) er knyttet til felleseuropeiske

infrastruktursamarbeid under ESFRI. I tillegg er det bygd opp infrastruktur og kjernefasiliteter på flere

viktige områder gjennom egne investeringer i FoU-institusjoner.

Oppdaterte tekster til Norsk veikart for forskningsinfrastruktur – 2020

12

Behov for nyetablering, oppgradering og/eller samordning For å kunne nå målene i den nasjonale strategien for bioteknologi, må investeringer i infrastruktur

sikre at avansert teknologi er tilgjengelig og kommer norske forskere i akademia og næringsliv til

gode i form av styrket forskningskvalitet. Teknologikompetanse må videreutvikles for optimal

utnyttelse av infrastrukturmulighetene slik at nye faglige problemstillinger kan utvikles og at det

legges til rette for innovasjon.

Det skjer en rask teknologiutvikling på mange områder basert på kombinasjoner av og konvergens

mellom teknologier. Teknologisk konvergens anses som sentralt for å møte de store

samfunnsutfordringene der bioteknologi kan gi viktige bidrag. Analyser går mot enkeltceller, og

enkeltmolekyler og bildedannende teknologier utvikles på bred front.

Datadrevne og beregningsorienterte metoder vil i større grad prege bioteknologisk forskning og

innovasjon i årene framover. Maskinlæring og kunstig intelligens får større og større betydning i

forskning og utvikling innenfor livsvitenskapene. Det er derfor et stort og økende behov for

kompetansebaserte tjenester for å kunne håndtere og utnytte store mengder data som produseres i

moderne bioteknologi. I kjølvannet av dette trengs også tjenester for tilgjengeliggjøring av data og

etablering av kunnskapsbaser på organismer som er viktige for Norge og som kan støtte innovasjon

basert på å tolke og forstå store datamengder.

Oppdatert bioteknologisk infrastruktur bidrar sterkt til å bygge og videreutvikle fremragende

forskningsmiljøer, kunnskap og kompetanse og styrker samarbeidsmuligheter og verdiskaping med

nasjonal og internasjonal industri. Nye bioteknologiske innovasjoner betinger derfor at investeringer i

eksisterende og ny infrastruktur også ivaretar næringslivets behov. Andre behov og prioriteringer av

forskningsinfrastruktur på feltet, vil bli sett i sammenheng med nasjonale strategiske satsinger og vil

ta hensyn til følgende momenter:

• Behov for oppgradering, videreutvikling og samkjøring av infrastrukturer som er etablert.

• Behov for å støtte infrastruktur som styrker kvalitet og kapasitet i norsk bioteknologisk FoU, inkludert utvikling av teknologier som er helt i front innenfor high-throughput screening og sekvensering både på molekylært og på celle, vev og organisme nivå, 3D-kultivering/prosessering, fermenteringsteknologi, nedstrøms- og separasjonsteknologi, billeddannende teknologier bredt, strukturbiologi, alle -omics-teknologier inkludert digitalisering av lagrede prøver i humane biobanker, bioinformatikk/systembiologi og syntetisk biologi.

• Utvikling av kunstig intelligens med tilhørende relevant infrastrukturkapasitet må vektlegges spesielt. Herunder personellressurser, maskinvare/beregningskapasitet og lagringskapasitet. Vektlegging av juridiske og forskningsetiske perspektiver når ny teknologi tas i bruk må inkluderes ved etablering av denne typen infrastruktur.

• Infrastruktur med moderne funksjonalitet og kapasitet for studier og utvikling av genredigerte og genmodifiserte planter og organismer er av stor betydning for samfunnsansvarlig utvikling som støtter oppunder flere av FNs bærekraftsmål.

• Behov for å støtte infrastruktur som sikrer datahåndtering på tvers av teknologier ifølge FAIR-prinsippet (Findable, Accessible, Interoperable, Reusable), inklusive håndtering av metadata i tillegg til juridiske og etiske perspektiver for håndtering av sensitive data og ny teknologi som kan utfordre personvernet.

• Behov for å støtte infrastruktur som understøtter bioteknologisk forskning med bred basis for

anvendelse, er sektorovergripende, legger til rette for samarbeid mellom universiteter,

forskningsinstitutter, helseforetak og næringsliv, og et bredt lag av relevante samfunnsaktører.

• Behov for å støtte infrastruktur som understøtter den strategiske satsingen Digitalt liv og andre bioteknologiske satsinger fra Forskningsrådet.

Oppdaterte tekster til Norsk veikart for forskningsinfrastruktur – 2020

13

• Bidra til rasjonelt samarbeid og arbeidsdeling om forskningsinfrastruktur – nasjonalt og internasjonalt. Spesielt vurdere verdien av deltagelse i felleseuropeiske infrastrukturer på feltet (herunder ESFRI-prosjekter) og Norges rolle i disse, og spesialisere og fokusere på områder hvor norske forskere kan ta en ledende rolle innenfor utvalgte teknologier.

Relasjon med andre områder Bioteknologi er en muliggjørende teknologi som understøtter områder som medisin og helse, marin,

klima og miljø, og bioressurser. Økt oppmerksomhet om samarbeid mellom disipliner og teknologisk

konvergens gir også sterkere grenseflater med nanoteknologi, IKT, og samarbeid med humaniora og

samfunnsvitenskapene.

På tematiske områder som f. eks. miljø, økologi, biodiversitet (e-DNA) og paleobiologi (a-DNA) er det

behov for å analysere ekstremt små mengder DNA (trace-DNA). Dette krever spesifikke rutiner og

utstyr som kan etableres og samordnes nasjonalt og styrke Norges posisjonen innenfor miljø- og

klimaforskning.

I utviklingen av bioøkonomien står bioteknologisk infrastruktur, kompetanse og metodikk sentralt. Å

kunne utvikle kostnadseffektiv prosessering av ulike typer biomasse, er helt avgjørende. Pilotskala

prosesseringsanlegg er viktig infrastruktur som muliggjør testing og utvikling fra FoU mot industriell

skala for å få den ønskede utviklingen. Anlegg som er tilpasset testing av genredigerte og

genmodifiserte alger og andre mikroorganismer, vil være nødvendig i disse verdikjedene.

I grenseflatene mot medisinsk FoUoI er det behov for infrastruktur som muliggjør validering av

nyutviklede biofarmasøytiske produkter og formuleringer. Etablering av slik infrastruktur vil støtte

opp under medisinske behov og norsk næringsliv innenfor legemiddelutvikling og biofarmasøytisk

produksjon. Norge har mange sterke fagmiljøer på persontilpasset medisin med behov for å

nyttiggjøre seg tilrettelagt nasjonal infrastruktur som er relevant både for FoU-miljøene og som

GMP-fasiliteter for produksjon til klinisk utprøving.

FORSKNINGSINFRASTRUKTURER KNYTTET TIL BIOTEKNOLOGI

Prosjekt Status

ELIXIR.NO - A Norwegian ELIXIR Node ESFRI Landmark

NALMIN - Norwegian Advanced Light Microscopy Imaging Network - National node in Euro-Bioimaging ESFRI Landmark

NAPI - Network of Advanced Proteomics Infrastructure

Under etablering/i drift

NorSeq - National Consortium for Sequencing and Personalized Medicine Under etablering/i drift

NNP - The Norwegian NMR Platform Under etablering/i drift

NOR-OPENSCREEN - The Norwegian EU-OPENSCREEN node ESFRI Landmark

NORCRYST - Norwegian Macromolecular Crystallography Consortium Under etablering/i drift

ØVRIGE FORSKNINGSINFRASTRUKTURER PÅ VEIKARTET AV RELEVANS FOR BIOTEKNOLOGI

Oppdaterte tekster til Norsk veikart for forskningsinfrastruktur – 2020

14

Prosjekt Status

Biobank Norway - A national infrastructure for biobanks and biobank related activity in

Norway - National node in BBMRI ESFRI Landmark

E-INFRA ved UNINETT Sigma 2 - a national e-Infrastrucure for science Under etablering/i drift

ESS-Lund - European Spallation Source ESFRI Landmark

NBioC - Norwegian BioCentre - Norwegian Centre for Bioprocessing & Fermentation Under etablering/i drift

NORBRAIN - Norwegian brain initiative: a large-scale infrastructure for 21st century

neuroscience Under etablering/i drift

NORMOLIM - Norwegian Molecular Imaging Infrastructure- National node in Euro-

Bioimaging

ESFRI Landmark

Oppdaterte tekster til Norsk veikart for forskningsinfrastruktur – 2020

15

Områdestrategi: Humaniora

Humaniora omfatter mange ulike fag som har det til felles at de søker å fortolke, forklare og forstå

mennesket, menneskelige uttrykk og menneskers kulturelle omgivelser.

Humanistisk forskning spiller en viktig rolle i samfunnet gjennom kunnskapsdannelse, utdanning,

offentlig meningsdannelse, forvaltning og politikkutforming. Humanistiske perspektiver og kunnskap

bidrar til å sikre et bredt kunnskapsgrunnlag i møte med komplekse samfunnsutfordringer. Digitale

verktøy og teknologier blir stadig mer integrert i forskningsprosessene i humanistiske fag, samtidig

som digitaliseringen og følger av det i økende grad er tema for forskningen.

Forskningsmål Stortingsmeldingen Humaniora i Norge (Meld. St. 25, 2016–17) gir en helhetlig gjennomgang av den

humanistiske forskningen i Norge. Regjeringen kommer med klare forventninger om at humanistisk

forskning i større grad skal bidra til å møte komplekse utfordringer i samfunnet, samtidig som

arbeidet med å heve forskningskvaliteten må fortsette. I Langtidsplan for forskning og høyere

utdanning 2019–2028 (Meld. St. 4 (2018–2019)) har humaniora fått en tydeligere plass innenfor flere

utfordringsområder, og særlig i det nye strategiske området "Samfunnssikkerhet og samhørighet i en

globalisert verden".

I den nye strategien for Forskningsrådet for perioden 2020–2024 løftes det fram tre hovedmål

(Bærekraftig utvikling, Grensesprengende forskning og innovasjon og Fornyelse i næringsliv og

offentlig sektor) og fem strategiske områder som krever tydelig satsing: Hav, Grønt skifte, Helse og

velferd, Teknologi og digitalisering, Samhørighet og globalisering. Vi har behov og potensial for større

humanistisk og samfunnsvitenskapelig innsats på alle de strategiske områdene. Forskningsrådets

opptrappingsplan for humaniora i tematiske satsinger skal bidra til økt innsats, men dette krever

også mobilisering fra fagmiljøene. Porteføljestyret for Humaniora og samfunnsvitenskap finansierer

primært den grunnleggende forskningen innenfor dagens fagportefølje for humaniora, og

opptrappingen for utfordringsdrevet humaniora skal finansieres innenfor en rekke tematiske

porteføljestyrer i Forskningsrådet.

Regjeringen la i januar 2020 fram en nasjonal strategi for kunstig intelligens (KI), med ambisjoner om

at Norge skal ha KI-infrastruktur i verdensklasse. Mye KI-teknologi er basert på analyser av naturlig

språk. En forutsetning for utvikling av norske produkter og tjenester innenfor KI-feltet er gode,

norske språkressurser og taledatabaser. I forbindelse med utvikling av KI-teknologi oppstår det en

rekke etiske og juridiske utfordringer, og det er avgjørende at humanistiske og

samfunnsvitenskapelige forskningsmiljøer deltar med perspektiver fra sine fag i denne utviklingen.

For at humanistisk forskning skal bli den bidragsyteren det legges opp til, vil det være avgjørende

med infrastrukturer som understøtter forskning av høy kvalitet. Investeringer i relevant digital

infrastruktur for humanistisk forskning er avgjørende for at flere miljøer skal hevde seg i den

internasjonale forskningsfronten, tiltrekke seg internasjonale samarbeidspartnere og bidrar til å løse

samfunnsutfordringer.

Eksisterende forskningsinfrastruktur En rekke vitenskapelige samlinger finnes digitalisert og tilgjengelig for forskning innenfor humaniora,

for eksempel Språksamlingene ved UiB, eller de kunst- og kulturhistoriske museenes databaser i

Digitaltmuseum.no. Slike ressurser er delvis gjort tilgjengelig digitalt, men mangler ofte en helhetlig

profil og et oppdatert grensesnitt.

Oppdaterte tekster til Norsk veikart for forskningsinfrastruktur – 2020

16

Universitetsmuseene forvalter en betydelig del av norsk kultur- og naturarv, og omfatter

vitenskapelige samlinger som er en vesentlig flerfaglig infrastruktur for forskning innenfor både

kulturvitenskapelige og naturvitenskapelige disipliner. I tillegg til objekter, omfatter samlingene ulike

former for data, for eksempel dokumentasjon i form av levende samlinger, arkiver,

feltdokumentasjon og databaser. Utviklingen av databasesystemer for samlingene er samordnet

gjennom MUSIT, universitetsmusenes felles satsing på digitalisering. Universitetsmuseene påpeker et

behov for samordning og videreutvikling av aktuelle fagmiljøene og deres fasiliteter og tilrettelegging

for mer omfattende norsk deltagelse i Europeiske forskingsinfrastruktur for kulturarv.

Arkivverket forvalter store mengder data fra statlig og privat sektor. Tjenesten Digitalarkivet er den

digitale publiseringsplattformen for arkivinstitusjoner, museum og biblioteker og andre virksomheter

som forvalter historiske data.

Språkvitenskapelige miljøer ved norske universiteter har lang erfaring med å etablere og utvikle

tekstkorpora, språkdatabaser, og teknologiske løsninger og verktøy som brukes både til forskning og

språkteknologisk utvikling. Flere infrastrukturer innenfor språkvitenskap er finansiert gjennom

Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur, eksempelvis prosjektene INESS (Infrastructure for the

Exploration of Syntax and Semantics), MENOTEC (Medieval Norwegian Text Corpus), og LIA

(Language Infrastructure made Accessible). Flere av disse ressursene er nå tilgjengelig via

Språkbanken, en nasjonal infrastruktur for forskning og språkteknologisk utvikling ved

Nasjonalbiblioteket. Det omfattende Digitaliseringsprosjektet ved Nasjonalbiblioteket har som mål å

digitalisere hele Nasjonalbibliotekets samling og vil være et viktig redskap for forskning i mange

humanistiske fag.

CLARINO, den norske noden i ESFRI-prosjektet CLARIN (Common Language Resources and

Technology Infrastructure) har fått midler gjennom Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur.

Prosjektet har etablert en felles infrastruktur for norske språk- og tekstdatabaser. CLARINO er knyttet

opp mot utenlandske databaser og tilbyr søke- og analysetjenester som effektiviserer forskningen og

danner grunnlaget for nye forskningsspørsmål. Flere av de norske databasene for språkvitenskapelig

forskning er allerede integrert i CLARINO. CLARINO blir særlig brukt av språkforskere, men har

potensiell relevans for andre fag innenfor samfunnsvitenskap, bl.a. psykologi og medie- og

informasjonsvitenskap.

Andre infrastrukturer for humanistisk forskning som har fått bevilgning gjennom Nasjonal satsing på

forskningsinfrastruktur, er HISTREG, et historisk befolkningsregister, Four Ms, teknologisk utstyr for

studier av musikk og bevegelse og MIDLAT, et digitalt korpus og en digital ordbok for norsk

middelalderlatin. I perioden 2018–2021 etableres Archaeological Digital Excavation Documentation

(ADED), et samarbeid mellom universitetsmuseene om en felles infrastruktur for arkeologiske

utgravningsdata. Fra 2020 starter etableringen av prosjektet SAMLA, en felles digital infrastruktur for

tradisjons- og minnemateriale fra norske kulturhistoriske arkiver.

Behov for nyetablering og oppgradering og/eller samordning Det ligger et stort potensial i at humanistiske forskere tar i bruk informasjonsteknologi som et

effektivt og kraftfullt verktøy i forskningen. Digitaliseringen gir nye muligheter for f.eks. tekst- og

datautvinning fra et stort kildemateriale. Tilgangen til digitale verktøy, sammen med nye

arbeidsmåter og metodeutvikling, utvider også samarbeidsflatene mot andre fagområder.

De største infrastrukturutfordringene innenfor humaniora ligger i digitalisering, standardisering,

systematisering, kobling og tilgjengeliggjøring av data gjennom åpne arkiver og databaser. Mange av

de humanistiske databasene som er etablert, kan ikke kobles sammen i sin nåværende form.

Oppdaterte tekster til Norsk veikart for forskningsinfrastruktur – 2020

17

Forskning som innebærer sammenstilling av data fra ulike databaser og vitenskapelige samlinger, kan

derfor være både tid- og ressurskrevende. Å standardisere og koble ulike databaser sammen har

lenge vært et mål for humanistiske forskningsmiljøer.

Mye historisk materiale ligger fortsatt lagret i arkiver og vitenskapelige samlinger ved

forskningsinstitusjonene, i bibliotekene og ved museene. Noe av dette materialet, for eksempel

dokumenter, gjenstander, fotografier og lyd- og bildefiler, er i sin nåværende form i ferd med å

forvitre. Å bevare dette materialet for ettertiden vil kreve et omfattende digitaliserings- og

systematiseringsarbeid. Det er viktig at de aktuelle fagmiljøene sørger for å samle inn datamateriale

og tar initiativ til å etablere infrastrukturer for å digitalisere, systematisere, annotere og gjøre disse

dataene tilgjengelige. Det vil framover være behov for nyetablering og oppdatering av

infrastrukturprosjekter knyttet til digitale språksamlinger og datatjenester.

Innenfor enkelte forskningsområder vil det være nødvendig å ha tilgang til høyteknologisk og

kostbart utstyr for å drive forskning av høy kvalitet. Eksempler på dette er arkeologi og konservering,

der analyser av funn krever avanserte instrumenter, eller lingvistikk, hvor kognitive

forskningslaboratorier vil gjøre det mulig å gjennomføre nevrologiske og psykologiske tester av

språkbrukere. Fagmiljøene har påpekt at det er behov for å oppgradere eksisterende digital

infrastruktur innenfor musikkteknologi for å utnytte potensialet for nyskapende og tverrfaglig

forskning på dette området.

I 2018 leverte et oppfølgingsutvalg oppnevnt av Forskningsrådet en rapport for langsiktig oppfølging

av Evaluering av humanistisk forskning i Norge (HUMEVAL). Oppfølgingsutvalget anbefaler en

tydeligere satsing på digitalisering og infrastruktur for humaniora, både nasjonalt og ved

institusjonene. Utvalget mener dette er viktig for å ivareta framtidige behov for forskning på de

omfattende samlingene som finnes i UH- og ABM-sektoren (arkiv, biblioteker og museum). Utvalget

anbefaler at det opprettes et nasjonalt ressurssenter for IKT for humanioraforskning, og peker på en

"hub-node-løsning" som én mulighet,hvor et nasjonalt senter er koblet til flere lokale ressurssentre.

Utvalget viser til andre europeiske land, der landenes deltakelse i pan-europeiske infrastrukturer,

som CLARIN og DARIAH (Digital Research Infrastructure for the Arts and Humanities), er koordinert

ved slike nasjonale sentre. En fellessatsing for digital humaniora vil også være en anledning til å

klargjøre samarbeid og ansvarsdeling mellom nasjonale og lokale samlinger, infrastrukturer og

tjenester, inkludert Nasjonalbiblioteket og universitetsbibliotekenes rolle for digital humaniora.

Digitaliseringen av humanistisk forskning og forskningsmateriale gir et stort potensial for nyskapende

metoder og tverrfaglige samarbeid. For at dette potensialet skal utnyttes fullt ut, vil det framover

være behov for kompetanseutvikling og bedre koordinering av aktiviteten. Det vil særlig være behov

for å bygge kompetanse knyttet til lisensiering og rettighetsspørsmål for deling og gjenbruk av

forskningsdata. Dette er viktig for utnyttelsen av humanistiske data både internt i forskningssystemet

og i andre samfunnssektorer.

Norske institusjoner og fagmiljøer bør i større grad satse på samarbeid om å utvikle gode

prosjektsøknader om etablering av infrastruktur på viktige områder. De bør også benytte prosjektene

som plattformer for å bygge kompetanse innenfor digital forskning og drift av infrastruktur.

Forskningsrådet vil gjennom sine virkemidler stimulere til samarbeid mellom relevante fagmiljøer i

Norge for å få til en god nasjonal fordeling av både kostnader og kompetanse.

I tillegg til å etablere og videreutvikle nasjonale tiltak, er det viktig at norske humaniora-miljøer i

større grad engasjerer seg i relevante internasjonale satsinger på forskningsinfrastruktur, og særlig

de felleseuropeiske ESFRI-infrastrukturene. Dette er noe de humanistiske fagmiljøene også selv har

ambisjoner om. Større internasjonal involvering vil gi bedre kunnskap om behov og muligheter for de

Oppdaterte tekster til Norsk veikart for forskningsinfrastruktur – 2020

18

norske humaniora-miljøene, og bidra til at norske data og ressurser i større grad blir tilgjengelig for

internasjonal forskning og innovasjon.

Relasjon med andre områder Avanserte analysefasiliteter innenfor naturvitenskapene bør også utnyttes av humanistiske

forskningsmiljøer innenfor relevante områder. Humanistiske fagmiljøer har påpekt et særlig behov

for å etablere infrastrukturer for bevaring, tilgjengeliggjøring og bruk av analysedata på tvers av

fagområder. Dette vil for eksempel legge til rette for utvikling av teknologi og naturvitenskapelige

analyser på kulturarvsområdet.

Det humanistiske fagområdet vil i økende grad være avhengig av mer lagrings- og regnekapasitet.

Det er derfor en forutsetning at det gjøres tilstrekkelige investeringer i e-infrastruktur for å nå

målene innenfor humanistisk forskning. Det er også relevant å samordne utviklingen av

databasesystemer på tvers av alle fagfelt, blant annet for å bidra til en mer effektiv utnyttelse av

kompetanse, standarder og systemer.

FORSKNINGSINFRASTRUKTURER KNYTTET TIL HUMANIORA

Prosjekt Status

ADED - Archaeological Digital Excavation Documentation

Under etablering/i drift

CLARINO - Common Language Resources and Technology Infrastructure - National node ESFRI Landmark

SAMLA: National Infrastructure for Cultural History and Tradition Archives Under etablering/i drift

INESS - Infrastructure for the Exploration of Syntax and Semantics* Ferdig finansiert/i drift

LIA - Language Infrastructure made Accessible* Ferdig finansiert/i drift

MENOTEC - Medieval Norwegian Text Corpus* Ferdig finansiert/i drift

ØVRIGE FORSKNINGSINFRASTRUKTURER PÅ VEIKARTET AV RELEVANS FOR HUMANIORA

Prosjekt Status

E-INFRA ved UNINETT Sigma 2 - a national e-Infrastrucure for science Under etablering/i drift

NORDi - Norwegian Open Research Data Infrastructure Under etablering/i drift

HISTREG - National Historical Population Register for Norway 1800-2020 (HPR)* Ferdig finansiert/i drift

* Infrastrukturer der finansiering fra Forskningsrådet er avsluttet, eller der finansieringsperioden etter planen skulle vært

avsluttet i 2019, har ikke en egen prosjektbeskrivelse i veikartet. Her er det i stedet en referanse til infrastrukturens

nettsider eller Forskningsrådets prosjektbank.

Oppdaterte tekster til Norsk veikart for forskningsinfrastruktur – 2020

19

Områdestrategi: IKT

Digitalisering er vår tids største samfunnstransformerende prosess der IKT – Informasjons- og

kommunikasjonsteknologi er en sentral driver på tvers av fag og sektorer. Eksempler på IKT er

kunstig intelligens, robotikk og automatisering, smarte komponenter, maskinvare,

kommunikasjonsteknologi, tingenes internett, programvare og brukergrensesnitt og digital

sikkerhet, slik som kryptering, biometri og personvern.

IKT er ikke bare et fagområde i seg selv. Det er grunnlaget for et innovativt og gjennomgripende

system, koblet til de fleste samfunnsutfordringer. Internett og digitale teknologier transformerer ikke

bare industriene, men også arbeidsinnholdet og dynamikken i organisasjoner og arbeidsmarkeder.

Digitaliseringsbølgen er driver for industri 4.0-perspektiver, det grønne skiftet, omstilling i privat og

offentlig sektor og verdiskaping på viktige områder for samfunnet. Norge har gode forutsetninger for

å lykkes gjennom den digitale transformasjonen. Men det fordrer at vi lykkes med

kompetansebygging, forskningsaktiviteter og -prioriteringer, strategiske investeringer i nasjonale

infrastrukturer og innovasjoner og løsninger innenfor IKT-feltet.

Forskningsmål Målet for Forskningsrådets IKT-satsing er å bygge robuste og internasjonalt konkurransedyktige

fagmiljøer på prioriterte områder, å få fram en betydelig andel dristige prosjekter, å øke

rekrutteringen og tilgangen til etterspurt arbeidskraft og å koble porteføljen mot nasjonale behov og

samfunnsutfordringer for IKT-forskning og innovasjon på utvalgte samfunnsområder.

Prioriterte tematiske områder:

• Data og tjenester overalt: Stordata, kunstig intelligens, autonomi, robotikk og tingenes internett

er områder som vil ha store samfunnsmessige effekter, gi nye muligheter og utløse krevende

dilemmaer og problemstillinger av nasjonal og global betydning.

• Et trygt informasjonssamfunn: Innsatsen skal styres mot konkrete samfunnsområder og sektorer

som har infrastrukturer med sårbarhet og stor samfunnsmessig betydning samtidig som det

bygges og videreutvikles robuste fagmiljøer innenfor digital sikkerhet.

• Grensesprengende og radikale prosjekter: Prosjekter med stort potensial for gjennombrudd og

framtidig verdiskaping i form av ny forsking og kommersiell eller samfunnsmessige verdiskaping.

Både stortingsmeldingen Digital agenda, strategien Én digital offentlig sektor, i tillegg til Nasjonal

strategi for IKT-FoU, gir på hver sin måte retning for utviklingen av IKT-feltet og peker på temaer som

av forskjellige grunner bør prioriteres. I tillegg vektlegges det i Langtidsplan for forskning og høyere

utdanning 2019–2028 (Meld. St. 4 (2018–2019)), og i Regjeringens nye Strategi for kunstig intelligens,

at grunnleggende og anvendt IKT-forskning og IKT-sikkerhet skal satses på gjennom en

opptrappingsplan for muliggjørende og industrielle teknologier. Forskningsrådet har i lang tid hatt en

målrettet satsing på IKT. Porteføljestyret for muliggjørende teknologier dekker dette. I tillegg

finansierer vi forskning der IKT kommer til anvendelse for ulike formål, blant annet under

porteføljestyret for Helse, porteføljestyret for Demokrati, styring og fornyelse, porteføljestyret for

Energi, transport og lavutslipp, porteføljestyret for Industri og tjenestenæringer, i tillegg til

porteføljestyret for Naturvitenskap og teknologi.

Oppdaterte tekster til Norsk veikart for forskningsinfrastruktur – 2020

20

Eksisterende forskningsinfrastruktur Utvikling innenfor IKT krever et stort spenn av forskningsinfrastrukturer – fra programsystemer,

kraftige tjenermaskiner og nettverksteknologier til laboratorier for utvikling av sensor- og

kretsteknologi. Samtidig vil flere forskningsinfrastrukturer for andre fag- og temaområder, f.eks.

innenfor bioteknologi (livsvitenskap), lingvistikk, klima, hav/marin, energi og helse og være viktige

drivere for IKT-forskningen.

Her er flere generiske og spesialiserte infrastrukturer med stor betydning for IKT-forskningen i Norge:

• UNINETT – Sigma2 AS tilbyr en generisk nasjonal e-infrastruktur for tungregning og datalagring

for forskning. I tillegg koordinerer selskapet den norske innsatsen i europeiske

forskningsinfrastrukturer som Partnership for Advanced Computing in Europe (PRACE) og

European Collaborative Data Infrastructure (EUDAT)/European Open Science Cloud (EOSC) og de

deltar i Nordic e-Infrastructure Collaboration (NeIC).

• NorNet – Norwegian Infrastructure for Network Experimentation tilbyr en storskala, real-world

Internet testbed, der økt ytelse og robusthet i nettverket er en sentral forskningsutfordring.

• ReRaNP – Reconfigurable Radio Network Platform gir muligheter til å validere og demonstrere

nye metoder og systemer for radiokommunikasjon. Økt hastighet, utvikling og realisering av

virkelige Massiv MIMO-systemer og avanserte trådløse sensornettverk er sentrale

forskningsutfordringer.

• National Smart Grid Laboratory & Demonstration Platform tilbyr forskere, energiselskaper og

leverandører muligheten til å kunne utvikle og teste alt fra overføring av strøm i sentralnettet og

distribusjonsnettet, til smarte hus og elbiler.

• LIA – Language Infrastructure made Accessible skal tilby språkdata for utvikling og forskning på

tale- og språkteknologi for samisk og norsk.

• eX3 – Experimental Infrastructure for Exploration of Exascale Computing tilbyr et

eksperimentelt heterogent tungregneanlegg for eksperimentering med exaskala databehandling.

• CLARINO – Common Language Resources and Technology Infrastructure er en felles

infrastruktur for norske språkdatabaser som kan kobles opp mot europeiske baser i ESFRI-

prosjektet CLARIN, der utvikling av språkteknologiske løsninger blir viktig.

• Helseanalyseplattformen skal forenkle tilgangen til helsedata og legge til rette for avanserte

analyser på tvers av helseregistre og andre kilder til helseopplysninger.

• Ocean Space Field Laboratory Trondheimsfjorden skal utvikle et feltlaboratorium for forskning

og utvikling av selvgående fartøyer til sjøs – både undervannsfartøy og fartøy som går på

overflaten. Infrastrukturen vil bli spesielt viktig for forskning innenfor digitalisering og

automatisering, og for å gjøre marine og maritime operasjoner helt selvstyrte.

Flere forskningsinfrastrukturer rettet mot andre fagområder er også relevante for IKT-forskning og

innovasjon, bl.a. Virtuell Arena – OpenLab Drilling, ELIXIR Norway – a distributed infrastructure for

the next generation of life science, Biobank Norway 2 – a national research infrastructure for clinical

and population based biobanks, NorMIT – Norwegian centre for Minimally invasive Image guided

Therapy and medical technologies og eInfrastructure for Video Research, Music and Motion Lab.

Oppdaterte tekster til Norsk veikart for forskningsinfrastruktur – 2020

21

Behov for nyetablering, oppgradering og/eller samordning IKT er en viktig, sentral og tverrfaglig driver der digitalisering er vår største samfunnstranformerende

prosess. Behovet for samarbeid og kapasitetsdeling hos nasjonale og internasjonale datalagre og

tungregningsressurser vil øke betydelig i årene framover og setter samtidig krav til utvikling av nye

tjenester for enkel og sikker tilgang til data og tungregningsressursene. Stadig flere forskningsfelt

generer eller bruker store mengder data samtidig som teknologiutviklingen i seg selv bidrar til økte

datamengder. Det er derfor viktig at utvikling og fornyelse av generiske infrastrukturer holder tritt

med framtidas behov.

Utvikling av framtidas supercomputere og datalagre er et forskningsfelt i seg selv og norske forskere

trenger tilgang til norske og europeiske "state-of-the-art" forskningsinfrastrukturer for å være

aktuelle når framtidas supercomputere bygges med europeisk teknologi.

Her følger en beskrivelse av behov for forskningsinfrastrukturer knyttet til de tre tematiske

områdende.

Data og tjenester overalt

Det er behov for forskningsinfrastrukturer som kan bidra til å løse samfunnsutfordringer og utvikle

effektive og pålitelige systemer med riktig ytelse for framtidige løsninger, som igjen gir styrket

innovasjonskraft og verdiskapning i offentlig og privat sektor. Eksempler er infrastrukturer som gir

tilgang til stordata for forskning og utvikling av kunstig intelligens, utprøving av teknologier og

plattformer for framtidas kommunikasjonsteknologi, inkludert tingenes internett, selvlærende

smarte omgivelser og samspill mellom mennesker, fysiske og digitale systemer.

Et trygt informasjonssamfunn

Forskningsinfrastrukturer for å forstå og utvikle teknologier og løsninger som bidrar til å redusere

digitale sårbarheter i kritiske infrastrukturer og samfunnet for øvrig, vil være av stor betydning. De

fleste samfunnskritiske funksjoner og infrastrukturer er i dag i stor grad digitalisert. Nasjonale

forskningsinfrastrukturer som støtter opp om tverrfaglig forskning, både mellom IKT og de aktuelle

anvendelsesområdene, og mellom teknologi- og humaniora/samfunnsfag, vil kunne gjøre en stor

forskjell for hvordan vi håndterer sårbarheter i samfunnet. Dette gjelder spesielt for de kritiske

infrastrukturene kommunikasjonsnettverk, energiforsyning, vannforsyning, finans og betaling, vare-

og persontransport og helse.

Grensesprengende forskning

Grensesprengende og radikale prosjekter skal bidra til å etablere nye forskningsområder og sørge for

framtidsberedskap. Radikale gjennombrudd vil ofte skje i grenseflaten mellom etablerte fag og nye

fagområder, f.eks. innenfor bio-, nano- og informasjonsteknologi. Tilgangen på eksperimentell

forskningsinfrastruktur er viktig i denne sammenhengen. Eksempelvis kan forskningsinfrastrukturer

for framtidas datamaskiner føre til radikale gjennombrudd for superdatamaskiner,

høyhastighetsberegninger, nye interaksjonsformer mellom mennesker og datamaskiner, fysiske og

digitale systemer og datatrafikk.

Relasjon med andre områder IKT-forskning drar nytte av at den generelle kapasiteten av e-infrastruktur (tjenester basert på

beregningsløsninger, høyhastighetsnett og lagringsanlegg) vokser i takt med teknologisk utvikling og

økende datamengder fra forskning.

Oppdaterte tekster til Norsk veikart for forskningsinfrastruktur – 2020

22

Maskinlæring og kunstig intelligens er et forskningsfelt der IKT-forskere og forskere fra andre fag og

disipliner møtes, for eksempel innenfor presisjonsmedisin, økonomi og finans, samfunnssikkerhet og

medie- og forbrukerforskning. Forskning og utvikling innenfor kunstig intelligens krever

forskningsinfrastrukturer med stor lagrings- og prosesseringskapasitet som tilfredsstiller krav til

personvern, sikkerhet og eierskap til data og resultater. Spesielt krever kunstig intelligens,

maskinlæring og dyp læring ofte at man kombinerer moderne prosessorer med kraftige,

dataparallelle akseleratorer, som for eksempel GPU-kapasitet (Graphics Processing Unit), i tillegg til

kompetanse på dette, noe som ikke er en del av tradisjonelle tungregningsanlegg.

Mye kunstig intelligens-teknologi (KI) er basert på analyser av naturlig språk. En forutsetning for

utviklingen av norske produkter og tjenester innenfor KI-feltet er gode, norske språkressurser og

taledatabaser. I forbindelse med utvikling av KI-teknologi, oppstår det også en rekke etiske og

juridiske utfordringer, og det er avgjørende at humanistiske og samfunnsvitenskapelige

forskningsmiljøer deltar med perspektiver fra sine fag i denne utviklingen.

IKT-forskning brukes i forskningsinfrastrukturer på områder som bioteknologi, medisin og helse og

miljøvennlig energi og hav- og marinteknologi. Disse infrastrukturene er også med på å drive IKT-

forskningen.

Utvikling av nye produksjonsteknologier og materialer for sensorelementer og aktuatorer som inngår

i smarte sensorsystemer, er nødvendig for optimale IKT-løsninger. Derfor bidrar infrastrukturen for

nanoteknologi og nye materialer også til god forskning innenfor IKT.

FORSKNINGSINFRASTRUKTURER KNYTTET TIL IKT

Prosjekt Status

eX3 - Experimental Infrastructure for Exploration of Exascale Computing Under etablering/i drift

ØVRIGE FORSKNINGSINFRASTRUKTURER PÅ VEIKARTET AV RELEVANS FOR IKT

Prosjekt Status

CLARINO - Common Language Resources and Technology Infrastructure - National node ESFRI Landmark

E-INFRA ved UNINETT Sigma 2 - a national e-Infrastrucure for science Under etablering/i drift

Helseanalyseplattformen Under etablering/i drift

Ocean Space Field Laboratory Trondheimsfjorden Under etablering/i drift

LIA - Language Infrastructure made Accessible* Ferdig finansiert/i drift

SmartGrid - National Smart Grid Laboratory & Demonstration Platform* Ferdig finansiert / i drift

* Infrastrukturer der finansiering fra Forskningsrådet er avsluttet, eller der finansieringsperioden etter planen skulle vært

avsluttet i 2019, har ikke en egen prosjektbeskrivelse i veikartet. Her er det i stedet en referanse til infrastrukturens

nettsider eller Forskningsrådets prosjektbank.

Oppdaterte tekster til Norsk veikart for forskningsinfrastruktur – 2020

23

Områdestrategi: Klima og miljø

Denne områdestrategien omfatter det sammenvevde kunnskapsbehovet knyttet til klima- og

miljøendringer. Dette gjelder endringer både på globalt, regionalt og lokalt nivå, og innenfor

områder av spesiell betydning for Norge. Strategien omfatter også miljø- og økosystemendringer

knyttet til hav og endringer både knyttet til natur og samfunn i polare strøk. Forskningen har

betydning både for forvaltning og næringsutvikling, i tillegg til å ha en betydelig

grunnforskningskomponent.

Forskningsmål Klima- og miljøområdet har forskningsmål som er sammenvevd både innad og mot andre områder.

Med klima- og miljøforskning inkluderes her grunnleggende forskning på terrestriske og marine

miljøer (hvor polare miljøer inngår), alle komponenter i det koblede klimasystemet, forskning

innenfor samfunnsfag og humaniora knyttet til klimautfordringene og samfunnsmessige,

næringsmessige og geopolitiske problemstillinger i polare strøk.

Forskningsrådets innsats på området er forankret i Langtidsplan for forskning og høyere utdanning

2019–2028 (Meld. St. 4 (2018–2019)). Forskning på natursystemenes grunnleggende funksjoner,

tilstand og endringer, og effekter på natur og samfunn gir et robust kunnskapsgrunnlag for

politikkutforming. De særlig store endringene i norske land-, hav- og polarområder gjør at

forskningen har vesentlig betydning for vår evne til å møte klima- og miljøutfordringene globalt og i

Norge. Norge er særlig forpliktet til ansvarlig forvaltning av natur og ressurser i havet og på land. En

bærekraftig økonomisk utvikling må bygge på våre naturlige fortrinn og internasjonalt ledende

kunnskapsmiljøer innenfor klima-, miljø-, hav- og polarforskning. Forskningsinfrastruktur for

naturvitenskapelig, samfunnsfaglig og humanistisk forskning som støtter opp om utvikling i tråd med

FNs bærekraftsmål, Parisavtalen og bevaring av naturmangfoldet, er spesielt viktig.

Forskningsrådets målrettede satsinger på klima-, miljø-, hav- og polarforskning dekkes av

porteføljestyret for Klima- og polarforskning, porteføljestyret for Landbasert mat, miljø og

bioressurser og porteføljestyret for Hav. I tillegg vil forskningsinfrastruktur for grunnleggende

forskning innenfor disse feltene også ha relevans for porteføljestyret for Naturvitenskap og teknologi,

og mer anvendt forskning har skjæringspunkter mot flere andre porteføljestyrer.

Klima

Klimaendringene er, sammen med tapet av natur, den største utfordringen verden står overfor. For å

kunne sette i verk målrettede og kostnadseffektive tiltak for å begrense skadevirkningene på tvers av

samfunnssektorer, må Norge og det internasjonale samfunnet ha forskningsbasert kunnskap om

klimaendringene og effektene av disse på lokalt, regionalt og globalt nivå.

Særlig viktig er behovet for mer kunnskap om klimasystemet og innsikt i hvordan klimaendringene vil

påvirke fysisk natur og økosystemer, samfunnsinfrastruktur og næringsstrukturer. Vi trenger også en

bedre forståelse av hvordan lavutslippssamfunnet vil se ut, tiltak for å komme dit, utvikling mot en

sirkulær økonomi og implementering på en sosialt bærekraftig måte.

Vi har behov for kunnskap om hvordan de store endringene i Arktis påvirker klima globalt og

regionalt, og hvordan endringer i atmosfærens sammensetning, hav, kryosfære og

arealbruk/vegetasjon samvirker og påvirker klimaet. Vi må også være i stand til å gi svar på hvor

klimaeffektive forslag til løsninger for tilpasning og omstilling vil være, og hvordan hensynet til både

klima og miljø kan ivaretas samtidig.

Oppdaterte tekster til Norsk veikart for forskningsinfrastruktur – 2020

24

Miljø

Miljøforskningen dekker både terrestriske og marine miljøer. Mange av utfordringene her er felles,

men noen spesifikke aspekter knyttet til marine miljøer blir omhandlet under. Forskningen skal gi økt

kunnskap om sentrale miljøutfordringer og gi forvaltning, næringsliv og samfunnet ellers et bedre

grunnlag for å treffe beslutninger for en grønn omstilling. Tap av naturmangfold og spredning av

miljøgifter og fremmede arter, i tillegg til forringelse av vannkvalitet, er helt sentrale globale

utfordringer. De ulike truslene og årsakssammenhengene er dessuten ofte tett sammenvevde. De

største truslene mot biologisk mangfold er arealbruksendringer, rovdrift, klimaendringer,

forurensning og spredning av fremmede arter.

For å bevare naturmangfoldet og stoppe forringelsen av økosystemtjenester er forskning rettet mot

det biologiske mangfoldets sammensetning, funksjon og dynamikk spesielt viktig. En rekke miljøgifter

er nå forbudt i industri og produksjon, og strengere krav til industrien har redusert forurensning

gjennom punktutslipp. Samtidig tas stadig flere kjemiske forbindelser i bruk i samfunnet, hvorav

mange har negative eller ukjente effekter for økosystemer. Diffuse utslipp av miljøgifter anses å være

den viktigste kilden til spredning i dag, og det kreves høyere innsats på forskning innenfor dette

området for å kartlegge opphav, spredning og isolerte og samvirkende effekter av etablerte og nye

miljøgifter.

Rene og ressursrike hav- og kystområder er en forutsetning for langsiktig bærekraftig marin

verdiskaping. Det trengs stadig mer kunnskap om de marine økosystemenes struktur og funksjon, og

hvordan de påvirkes som følge av endret klima, havforsuring, forurensning og plast i havet, og andre

menneskeskapte faktorer. Norsk forskning skal bidra til bærekraftig verdiskapning basert på marine

ressurser, bedre forvaltning av økosystemer og ressurser i havområdene og et rent hav og sunn og

trygg sjømat. FNs tiår for havforskning og bærekraftig utvikling (2021–2030) skal bygge kapasitet og

gi et kunnskapsløft, slik at FNs bærekraftsmål nummer 14 "Liv under vann" kan nås.

Polar

Et overordnet mål for norsk polarforskning1 er at Norge skal være en ledende polarforskningsnasjon

og at polarforskningen skal ivareta Norges særlige ansvar for å få fram kunnskap som grunnlag for

politikk, forvaltning og næringsvirksomhet i Arktis og Antarktis. Et overordnet hensyn for Norge er å

opprettholde Arktis som en fredelig og stabil region, basert på internasjonalt samarbeid og respekt

for folkerettslige prinsipper, og å styrke Svalbard som forskningsplattform2. Norges havinteresser i

nord og i sør er understreket fra politisk hold, og utnyttelse av ressursene der må være bærekraftig

og ivareta naturverdier. Norge har et fortrinn med erfaring og kunnskap fra både Arktis og Antarktis

til å se globale havspørsmål i sammenheng3.

Eksisterende forskningsinfrastruktur Forskningen er avhengig av in situ målinger av klimakomponenter, forurensning, miljøgifter og

biologiske forhold. Til dette kreves meteorologiske og atmosfærekjemiske observatorier og nettverk

av målestasjoner, forskningsfartøyer, havbøyer og autonome farkoster. Norge har godt utviklede

landbaserte forskningsplattformer, nye isgående forskningsfartøyer og ulike faste og mobile marine

observasjonssystemer. Videre finnes god logistikk for innsamling av miljø-, klima- og biologiske data i

polare områder og våre nære havområder. For å sikre gode analyser av prøver finnes det flere

laboratorier for miljøkjemiske (f.eks. miljøgifter, luft- og vannkvalitet), biologiske (f.eks. DNA-

1 Forskningsrådets Policy for norsk polarforskning (2014–2023) 2 Nordområdestrategi – mellom geopolitikk og samfunnsutvikling (2017), Meld. St. 32 (2015–2016) Svalbard 3 Meld. St. 22 (2016–2017) Hav i utenriks- og utviklingspolitikken

Oppdaterte tekster til Norsk veikart for forskningsinfrastruktur – 2020

25

analyser) og fysisk/kjemiske analyser (f.eks. sedimenter og isotoper) ved hjelp av kvalitetssikrede

analyse- og kalibreringsverktøy.

Norge har også forskningsinfrastruktur ved helårsstasjonen i Antarktis (Troll) og på Svalbard. Ny-

Ålesund er i en særstilling som den ledende miljøforskningsstasjonen i Arktis med fasiliteter for

naturvitenskapelig forskning på land, hav, kryosfære og atmosfære. Longyearbyen har også avansert

forskningsinfrastruktur, spesielt rettet mot den øvre og midlere atmosfære. Norge bidrar videre

internasjonalt med viktige klimaobservatorier for langtidsovervåkning av havstrømmer og

stabiliteten til isbremmene i Antarktis. Våre to isbrytere FF Kronprins Haakon (KPH) og KV Svalbard

gir Norge nye muligheter til forskning i den marginale iskantsonen, i polhavet og i Antarktis. Arven

etter Nansen er et viktig forskningsprogram for dette feltet som effektivt utnytter KPH som

forskningsplattform.

Koblede økosystem- og sirkulasjonsmodeller er viktige verktøy på dette feltet. Norge har særlig

avanserte jordsystemmodeller som blant annet benyttes av FNs klimapanel, og som kobler alle deler

av klimasystemet (som hav, atmosfære, land, biogeokjemi og biologi). Disse er viktige for å beregne

ulike utfall av framtidsklima med økende oppløsning i tid og rom. Denne forskningen krever ofte stor

lagrings- og regnekapasitet. Norske forskningsmiljøer er viktige bidragsytere til mange internasjonalt

koordinerte databaser og forvalter mange verdifulle lange tidsserier. Norge bidrar blant annet til

utnyttelse av europeiske satellitter og med in situ observasjoner og operasjonelle tjenester under

Copernicus. Norge har også flere egne database-infrastrukturer innenfor klima- og miljøfeltet.

Universitetsmuseene forvalter naturvitenskapelige samlinger og Norge deltar i det felleseuropeiske

DiSSCo (Distributed System of Scientific Collections) gjennom et konsortium av de fire

universitetsmuseene.

Behov for nyetablering, oppgradering og/eller samordning Norge har et spesielt ansvar for å etablere og vedlikeholde historiske arkiver og langsiktige

observasjoner av relevans for klima og miljø på norske landområder, i hav og polare områder. Dette

innebærer videreføring av unike, lange tidsserier, fornyelse av observasjonssystemene, vedlikehold

og tilgjengeliggjøring av data, i tillegg til utstyr for innsamling og analyse av nye paleoklimatiske

parametere. Godt integrerte observasjonssystemer som utnytter ny teknologi, fjernmåling og

jordobservasjoner fra satellitt, fly og droner, spesielt i norske kyst- og havområder og med mulighet

for dynamisk datainnsamling og adaptiv romlig oppløsning, gir muligheter for forskning av høy

kvalitet og betydning. Dette kan igjen gi grunnlag for utforming av samfunnsnyttige operasjonelle

tjenester. Framtidas havøkonomi og ansvarsfull forvaltning av norske land-, hav- og polarområder

kan ikke drives bærekraftig uten langsiktige overvåkningsprogrammer og integrerte

observasjonssystemer.

Forskningssatellitter, havbunnsobservatorier, godt utrustede forskningsskip, undervannsfarkoster,

forskningsstasjoner/anlegg og autonome (og semi-autonome) plattformer for avansert og/eller

automatisert måling og prøvetaking (multiple parametere og tidsserier) for både felt og tokt, er

eksempler på forskningsinfrastruktur som kan gjøre oss i stand til å være i front på strategisk viktige

områder. Nasjonal samordning og planlegging av tokt og feltaktiviteter gir mulighet for mer effektiv

utnyttelse av forskningsinfrastruktur og deling av data. Offentlig-privat samarbeid om forskning og

forskningsinfrastruktur kan også gi nye muligheter for utforsking av atmosfæren, land- og

havoverflaten og ned til havbunnen og store dyp. Referanse-felt, laboratorier, test-fasiliteter og

modellverktøy for effekter på bebygd infrastruktur blir også viktig framover.

Oppdaterte tekster til Norsk veikart for forskningsinfrastruktur – 2020

26

Det er et stort internasjonalt behov for utbygging og harmonisering av eksisterende

observasjonssystemer i Arktis og Antarktis. Norske bidrag til et helhetlig observasjonssystem i

Antarktis med videreføring av langsiktige overvåkningsprogrammer og effektiv utnyttelse av Troll og

KPH, vil ha stor overordnet verdi for norske strategiske interesser og politikk i Antarktis og for Norge

som en kunnskapsrik og ansvarlig polarnasjon. Data som kan gi bedre forståelse av Antarktis sin rolle

i det globale klimasystemet, de marine økosystemenes grunnleggende funksjoner og iskappen og

shelfenes stabilitet og bidrag til havnivåøkning, er viktig. Bedre koordinering og felles tilgang til ulike

forskningstjenester og internasjonal samordning av regionale og globale observasjonssystemer på

Svalbard og i havområdene rundt, vil være viktige norske bidrag til et panarktisk integrert

observasjonssystem.

Miljøforskningen krever kontinuerlig og nasjonalt koordinert utvikling av, og investering i, nye

analyseverktøy, laboratorier og måleteknologi – blant annet for å kunne oppdage nye miljøgifter og

forurensninger (for eksempel mikroplast og nanopartikler) og forstå de biologiske virkningene av

disse. I biologisk og økologisk forskning er det viktig å utvikle nye DNA-teknikker, forbedre systemer

for å lagre og sikre informasjon i naturhistoriske samlinger og fra biologiske prøver, foreta in situ

økologiske eksperimenter og etablere en moderne biobank for enkeltorganismer og miljøprøver. Det

er behov for bedre samarbeid med eksisterende infrastrukturer for analyse og håndtering av data

innenfor bioinformatikk og modellering av økosystemer i et klimaperspektiv. Betydningen av GBIF for

utvikling av FAIR dataforvaltning og etablerte standarder, er viktig. Framtidig tilgang til rent vann og

vannrensingssystemer i et endret klima krever laboratorier, elektronisk sensor og instrumentering og

simuleringsverktøy m.m. Det er spesielt viktig å overvåke havets rolle som karbonsluk og

havforsuring med tilhørende negative effekter på økosystem og marine ressurser. Åpne plattformer

og databaser for klima- og energimodellering og urbane effekter, er viktig for utvikling av smarte,

bærekraftige og karbonnøytrale byer.

Kontinuerlig utvikling, oppgradering og validering av store sammenkoblede jordsystemmodeller er

nødvendig for å opprettholde norske fortrinn innenfor polar og marin klima- og miljøforskning.

Eksperimentell infrastruktur for å studere effekter av klimaendringer på landarealer og

tilbakekoblinger fra klimarelaterte eller menneskeskapte arealendringer, kombinert med in situ

økologiske og hydrologiske eksperimenter og observasjoner, ha stor betydning for videreutvikling av

jordsystemmodellene. Internasjonalt samarbeid om oppbygging av felles forskningsinfrastrukturer,

modellverktøy og observasjonssystemer gir også stor merverdi for forskningen. Langsiktig

videreføring av norsk medlemskap i relevante felleseuropeiske infrastrukturer på ESFRIs veikart gir

oss unike forskningsmuligheter. Vi bør også bidra aktivt der vi har ledende miljøer og relevant

forskningsinfrastruktur. Her vil også ny teknologi og metoder for innsamling av

samfunnsvitenskapelige data være viktig for å forstå utviklingstrekk og utfordringer knyttet til

politiske, demokratiske og samfunnsmessige utfordringer i omstillingsprosesser.

Klima- og miljøforskning er ofte avhengig av stor regnekapasitet for å kunne utføre kompliserte

beregninger på kort tid. Forskningen har derfor et stort behov for nasjonale lagrings- og

beregningsressurser (HPC), og satsing på e-infrastruktur er en forutsetning for "state-of-the-art" på

dette feltet (se egen områdestrategi). Dette gjelder også tilgjengeliggjøring og harmonisering av data

i åpne og kvalitetssikrede nasjonale og internasjonale databaser etter internasjonalt anerkjente FAIR-

prinsipper. Eksempelvis vil integrering og harmonisering av eksisterende klima- og miljødatabaser,

etablering av tjenester for biodiversitetsdata og bedre tilretteleggelse av samfunnsvitenskapelige

klima- og miljørelevante data, støtte opp om samfunnsnyttig forskning. Etablering av databaser og

biologiske og økologiske databanker for marine modellorganismer og næringsmessig sentrale arter er

Oppdaterte tekster til Norsk veikart for forskningsinfrastruktur – 2020

27

viktig for å opprettholde vår internasjonalt ledende posisjon innenfor forskning på, og forvaltning av,

marine og landbaserte ressurser.

Relasjon med andre områder Forskningsinfrastruktur innenfor klima-, miljø-, hav- og polarområdet bidrar til og understøtter blant

annet forskning på utnyttelse av biologiske (bærekraftig matproduksjon) og ikke-biologiske ressurser.

Utvikling av en bærekraftig havøkonomi og fornybar energi på land krever åpen tilgang til data og

informasjon fra observasjonssystemer i norske land-, hav- og kystområder. Miljø- og klimadata er

relevant for andre disipliner, som miljøvennlig energi og helseforskning. Grunnforskning innenfor

naturvitenskap og teknologi vil bidra til systemforståelse og bedre observasjoner. Mengden data som

samles inn er i eksponentiell vekst og samordning av databaser og utnyttelse av store datamengder

fra ulike disipliner og fagfelt, kan også gi muligheter for gjennombrudd i forskningen og etablering av

nye tjenester. Krav om interoperabilitet med etablerte regionale og globale nettverk, som for

eksempel GBIF, kan bidra sterkt til dataforvaltning etter FAIR-prinsipper. Å samordne

databasesystemene på tvers av forskningsområder vil bidra til en mer effektiv utnyttelse av

kompetanse, standarder og systemer, men dette er også avhengig av tilstrekkelige investeringer i e-

infrastruktur.

FORSKNINGSINFRASTRUKTURER KNYTTET TIL KLIMA OG MILJØ

Prosjekt Status

Arctic ABC - Arctic Ocean ecosystems Under etablering/i drift

COASTWATCH - the Norwegian coastal observing system of systems Støtteverdig

COAT - Climate-Ecological Observatory for Arctic Tundra Under etablering/i drift

EMBRC Norway - The Norwegian Node of the European Marine Biological Resource Centre ESFRI Landmark

ICOS - Norway Integrated Carbon Observation System ESFRI Landmark

INES - Infrastructure for Norwegian Earth System modelling Under etablering/i drift

LoVe - Lofoten-Vesterålen cabled observatory Under etablering/i drift

NorArgo - A Norwegian Argo Infrastructure- a part of the European and global Argo

Infrastructure ESFRI Landmark

NorDataNet - Norwegian Scientific Data Network Under etablering/i drift

NorEMSO-The Norwegian node for the European Multidisciplinary Seafloor and water column Observatory ESFRI Landmark

NorSOOP - Norwegian Ships Of Opportunity Program for marine and atmospheric research Under etablering/i drift

SeaBee - Norwegian Infrastructure for drone-based research, mapping and monitoring in the coastal zone Under etablering/i drift

SIOS - Svalbard Integrated Artic Earth Observing System Under etablering/i drift

Troll Observing Network Støtteverdig

NMDC - Norwegian Marine Data Centre* Ferdig finansiert/i drift

NorBOL - Norwegian Barcode of Life Network* Ferdig finansiert/i drift

Oppdaterte tekster til Norsk veikart for forskningsinfrastruktur – 2020

28

Prosjekt Status

NORMAP - Norwegian Satellite Earth Observation Database for Marine and Polar

Research*

Ferdig finansiert/i drift

NORMAR - Norwegian Marine Robotics Facility* Ferdig finansiert/i drift

ØVRIGE FORSKNINGSINFRASTRUKTURER PÅ VEIKARTET AV RELEVANS FOR KLIMA OG MILJØ

Prosjekt Status

ECCSEL - European Carbon Dioxide Capture and Storage Laboratory Infrastructure ESFRI Landmark

E-INFRA ved UNINETT Sigma 2 - a national e-Infrastrucure for science Under etablering/i drift

Ocean Space Field Laboratory Trondheimsfjorden Under etablering/i drift

NATIONAL GEOTEST SITES* Ferdig finansiert/i drift

* Infrastrukturer der finansiering fra Forskningsrådet er avsluttet, eller der finansieringsperioden etter planen skulle vært

avsluttet i 2019, har ikke en egen prosjektbeskrivelse i veikartet. Her er det i stedet en referanse til infrastrukturens

nettsider eller Forskningsrådets prosjektbank.

Oppdaterte tekster til Norsk veikart for forskningsinfrastruktur – 2020

29

Områdestrategi: Maritim teknologi

Maritim teknologi omfatter teknologier som er viktig for utvikling av alle de havbaserte næringene,

som består av maritim næring, havbruk, fiskeri, offshore olje- og gassutvinning, offshore fornybar

energi og nye havbaserte næringer. Området omfatter innovativ utnyttelse av nye markeder,

teknologier og forretningsmodeller for de bedriftene som eier, opererer, bygger og leverer utstyr og

tjenester til alle typer fartøy og installasjoner for utnyttelse av havrommet.

Forskningsmål Den maritime teknologien, som har stor betydning for alle havnæringene, er spesielt viktig for Norge

som havnasjon. Det er et mål at Norge skal fortsette å være en verdensledende havnasjon, og at

norske havnæringer skal levere de mest innovative, bærekraftige og miljøvennlige løsningene for

framtida.

Forskningen innenfor feltet er et prioritert område i Langtidsplan for forskning og høyere utdanning

2019–2028 (Meld. St. 4 (2018–2019)) og skal bidra til økt verdiskaping for den maritime næringen og

andre havnæringer. Satsing på forskning og betydningen av maritim forskningsinfrastruktur er klart

framhevet i regjeringens oppdaterte havstrategi fra 2019 og i Maritim21-strategien fra 2016.

Porteføljestyret for Hav forvalter Forskningsrådets målrettede satsing på maritim forskning.

Innenfor bærekraftige rammer er målet økt konkurranseevne, styrket omstillingsevne og forbedret

samspill og kunnskapsoverføring mellom FoU-miljø og næringen. Samspillet mellom teori,

eksperimenter og numeriske beregninger har vært viktig i maritim forskning, og blir stadig viktigere

for å forstå nye sammenhenger.

For å nå disse målene er det nødvendig med forskning som bidrar til ny kompetanse og innovasjoner

innenfor de tematisk prioriterte områdene:

• muligheter i havnæringene

• autonome og fjernstyrte fartøy

• digitalisering av maritim næring

• klima- og miljøvennlig maritim virksomhet

• sikkerhet til havs

• nordområdene

Både samlet og hver for seg dekker de prioriterte temaene mange teknologi- og fagområder. Norge

må utvikle kompetanse og eierskap til de områdene som er vesentlige for videreutvikling av

næringen og som sikrer norsk konkurransekraft. Det er behov for kompetanse innenfor tradisjonelle

maritime fagområder som fartøydesign, hydrodynamikk, marin konstruksjons- og

produksjonsteknikk, maskineri og fremdriftssystem, marin kybernetikk og kontrollsystem, system

engineering og maritim økonomi og logistikk. Det er også avgjørende med kompetanse innenfor

muliggjørende teknologier som automatisering, beslutningsstøtte, interaksjon, kommunikasjon,

navigasjon og nye materialer og produksjonsmetoder.

Eksisterende forskningsinfrastruktur Spredt over hele landet finnes det en rekke forskningsinfrastrukturer for maritim teknologi i form av

laboratorier, testfasiliteter og simulatorer.

Oppdaterte tekster til Norsk veikart for forskningsinfrastruktur – 2020

30

Spesielt betydningsfullt for maritim teknologiutvikling for alle havnæringer er den eksperimentelle

infrastrukturen ved Marinteknisk senter i Trondheim. Den har fem omfattende laboratorier som

utfyller hverandre slik at alle typer fartøy, konstruksjoner, strukturer og prosedyrer til havs kan

utvikles under kontrollerte forhold. Simuleringer med full kontroll over vind, bølger og havstrøm gir

unike forhold for å teste modeller av flytende eller fikserte objekter til havs, enten det er skip,

oppdrettsanlegg eller oljeplattformer. De marintekniske laboratoriene er lokalisert på Tyholt i

Trondheim. Forskningsrådet har gjennom Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur bidratt med

finansiering av de tre første fasene av nødvendig oppgraderingsarbeid ved laboratoriene.

For grunnleggende forskning og utvikling av beregningsverktøy, har grunnforskningsmiljøene hatt

stor nytte av mindre hydrodynamiske laboratorier. Slike finnes ved UiO, UiB, Høgskolen i Bergen,

NTNU Ålesund og Stadt Towing Tank. Det er nyttig med laboratorier på mellomstor skala hvor

detaljerte målinger er mulige å gjennomføre på en kostnadseffektiv måte. NTNU Ålesund har også

andre typer, blant annet knyttet til skipssimulatorer.

Ocean Space Field Laboratory Trondheimsfjorden fikk tildeling fra Nasjonal satsing på

forskningsinfrastruktur etter utlysningen i 2018, og de skal utvikle et feltlaboratorium for forskning

og utvikling av selvgående fartøyer til sjøs – både undervannsfartøy og fartøy som går på overflaten.

Infrastrukturen vil bli spesielt viktig for forskning innenfor digitalisering og automatisering og for å

gjøre marine og maritime operasjoner selvstyrte. De vil også få stor betydning for havbruks- og

fiskerinæringen og for å overvåke og varsle om det marine miljøet.

Behov for nyetablering, oppgradering og/eller samordning Norge har flere sterke forskningsmiljøer innenfor marin og maritim teknologi. Både oppgradert og ny

infrastruktur vil være viktig for å opprettholde en sterk internasjonal posisjon innenfor dette

området.

Infrastrukturbehov innenfor maritim teknologiutvikling er blant annet knyttet til laboratorier for

hydrodynamikk, konstruksjon, styrke og maskineri, i tillegg til mer fleksible og automatiserte

laboratorier. De nasjonale forskningslaboratoriene ved Marinteknisk senter i Trondheim har behov

for oppgradering og fornyelse, og behovet er spesielt framhevet i Langtidsplan for forskning og

høyere utdanning 2015–2024 (Meld. St. 4 (2018–2019)).

Realiseringen av Ocean Space Center, som vil bestå av flere viktige infrastrukturer for maritim

forskning, vil kreve betydelige investeringer over mange år.

Omstilling av norsk økonomi og den teknologiske utviklingen innebærer nye forskningsmål som

angitt ovenfor. Nye muligheter i havnæringen, autonome og fjernstyrte fartøy samt digitalisering av

maritim næring, vil kreve økt forskningsinnsats.

Digitalisering innenfor maritim næring og økt autonomi, åpner nye muligheter for forskning. Skip blir

tungt instrumentert, havrommet blir instrumentert og kystinfrastrukturen får instrumentering. Dette

åpner for fullskala forsøk, og forskningen knyttes nærmere innovasjon i næringslivet. De samme

simuleringsmodellene og algoritmer blir brukt i forskning, i simulatorer for testing og trening, og om

bord i skip. Denne utviklingen vil ha behov for betydelig utbygging av maritim e-infrastruktur.

For å lykkes med det grønne skiftet innenfor den maritime sektoren og å nå klimamålene, samt løfte

fram norsk konkurransekraft, er det viktig at teknologien er trygg å bruke, med lav risiko for skader

på personer og materielle verdier. For å kunne drive fram den raske utviklingen av nye teknologiske

løsninger, er det behov for en bred og tverrfaglig forskningsinfrastruktur som sikrer helhetlig

Oppdaterte tekster til Norsk veikart for forskningsinfrastruktur – 2020

31

kunnskap om sikkerheten ved de nye teknologiske løsningene, og dermed bidra til rask

implementering og bruk av løsningene.

Relasjon til andre områder Maritim teknologi har stor betydning for alle havnæringene. I tillegg til maritim næring, gjelder dette

petroleumsnæringen, fiskeri- og havbruksnæringen, fornybar energi fra havet og andre nye

havnæringer. Maritim teknologi er også viktig for utvikling av nye plattformer for målinger og

observasjoner av det marine miljøet i havet. Dette kan effektivisere havovervåkningen slik at

kostnader kan reduseres samtidig som omfanget og dekningsområdet for observasjonene kan økes.

Teknologiutvikling på skip som kan gi reduserte utslipp av klimagasser, vil involvere fornybar energi

og nye drivstoff/energibærere som f.eks. hydrogen og ammoniakk. Dette er knyttet til området for

miljøvennlig energi.

FORSKNINGSINFRASTRUKTURER KNYTTET TIL MARITIM TEKNOLOGI

Prosjekt Status

MARINTEK - The Marine Technology Laboratories- Required Upgrading and Developments Under etablering/i drift

Ocean Space Field Laboratory Trondheimsfjorden Under etablering/i drift

ØVRIGE FORSKNINGSINFRASTRUKTURER PÅ VEIKARTET AV RELEVANS FOR MARITIM TEKNOLOGI

Prosjekt Status

E-INFRA ved UNINETT Sigma 2 - a national e-Infrastrucure for science Under etablering/i drift

LoVe - Lofoten-Vesterålen cabled observatory Under etablering/i drift

NORMAR - Norwegian Marine Robotics Facility Ferdig finansiert/i drift

OBLO - NOWERI Norwegian Offshore Wind Energy Research Infrastructure* Ferdig finansiert/i drift

* Infrastrukturer der finansiering fra Forskningsrådet er avsluttet, eller der finansieringsperioden etter planen skulle vært

avsluttet i 2019, har ikke en egen prosjektbeskrivelse i veikartet. Her er det i stedet en referanse til infrastrukturens

nettsider eller Forskningsrådets prosjektbank.

Oppdaterte tekster til Norsk veikart for forskningsinfrastruktur – 2020

32

Områdestrategi: Medisin og helse

Medisin og helse omfatter her det brede spekteret av basale, kliniske og samfunnsrelaterte

medisinske og odontologiske fag i tillegg til andre helsefag og helserelatert psykologi. Forskningen

bidrar til framskritt innenfor helseovervåking, helsefremmende tiltak, sykdomsforebygging,

diagnostikk, behandling og rehabilitering.

Forskningsmål Bedre helse og helsetjenester og utjevning av sosiale helseforskjeller er et helse- og forskningspolitisk

hovedmål. I Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–2028 (Meld. St. 4 (2018-2019)) er

målene utdypet i den langsiktige prioriteringen "Fornyelse i offentlig sektor og bedre offentlige

tjenester". "Forsknings- og behovsdrevet innovasjon" og "Bedre utnyttelse av offentlige data" er

særskilt løftet under prioriteringen.

Målene for den nasjonale forsknings- og innovasjonsstrategien HelseOmsorg21 er god folkehelse,

grensesprengende forskning og mer næringsutvikling. Hovedprioriteringer er bl.a. kunnskapsløft for

kommunene, helse- og omsorg som næringspolitisk satsing, bedre utnyttelse av helsedata og økt

internasjonalisering av forskningen.

I helsenæringsmeldingen Sammen om verdiskaping og bedre tjenester (Meld. St. 18 (2018–2019))

beskrives helse- og omsorg som et næringspolitisk satsingsområde hvor det ligger store muligheter i

samhandling mellom offentlig og privat sektor. Nye helseinnovasjoner for forebygging og behandling

betinger at investeringer i eksisterende og ny infrastruktur også ivaretar helsenæringens behov.

Porteføljestyret for Helse forvalter Forskningsrådets målrettede satsing på helseforskning.

Helseforskning og helseinnovasjon er ellers spredt på svært mange budsjettformål og aktiviteter,

hvorav de tre porteføljestyrene for hhv. Livsvitenskap, Muliggjørende teknologier og Industri og

tjenestenæringer, sammen med Forskningsrådet styre, forvalter størstedelen.

Eksisterende forskningsinfrastruktur Forskningsrådet har bidratt til etablering av en rekke nasjonale infrastrukturer som er viktige for

helseforskning og helseinnovasjon. Her inngår blant annet infrastrukturer for kliniske studier i

primær- og spesialisthelsetjenesten, helseregistre og biobanker og teknologiplattformer knyttet til

bioinformatikk/systembiologi, gensekvensering og ulike omics-teknikker, NMR-analyser, og andre

billeddannende teknologier og strukturbestemmelser.

Norge har unike helsedata i en rekke offentlige registre og biobanker (befolkningsbaserte og

sykdomsspesifikke). De nasjonale infrastrukturene Helsedataprogrammet og Biobank Norge skal

tilrettelegge disse ressursene for forskning. Gjennom Helsedataprogrammet får vi en felles

forvaltning av tilgang til norske offentlige helsedata og en sikker og fleksibel distribuert

analyseplattform for all sekundærbruk. Personvernhåndtering og etiske prinsipper, inkludert dialog

med brukerne, bygges inn, og det arbeides for at alle data må kunne gjenbrukes etter FAIR-prinsippet

(findable, accessible, interoperable, reusable). Biobank Norge er nasjonal node i den europeiske

infrastrukturen BBMRI-ERIC, som arbeider for å øke forskningens tilgang på biomolekylære ressurser,

helsedata og biologisk materiale distribuert i de ulike medlemslandene på en effektiv, sikker, etisk og

juridisk forsvarlig måte. Tjenester for sensitive data (TSD) tilbyr løsninger som ivaretar lovverkets krav

til behandling og lagring av sensitive forskningsdata samtidig som forskerne får tilgang til å analysere

dataene.

Oppdaterte tekster til Norsk veikart for forskningsinfrastruktur – 2020

33

Norge deltar med en node i den europeiske infrastrukturen ELIXIR, en infrastruktur for

bioinformatikk og systembiologi, som tilbyr analyseverktøy, dataressurser og kompetanse i nært

samarbeid med infrastrukturer innenfor blant annet sekvensering, som NCS-PM, og biobanker.

Avansert elektrofysiologisk utstyr, høyoppløselige mikroskoper og andre bildedannende teknologier

utgjør kjernen i NORBRAIN, en nasjonal infrastruktur for forskning på hjernen og sykdommer i

hjernen og nervesystemet. Med verdens kraftigste MR-skanner bygges det bro mellom

grunnleggende forskning på hjernen og sykdomsutvikling knyttet til blant annet demens.

To nasjonale infrastrukturer omfatter henholdsvis avansert lysmikroskopi (NALMIN) for å studere

molekyler og prosesser i cellen, og molekylære bildedannende teknologier (NORMOLIM) spesielt til

bruk innenfor kreft, hjerte kar og nevrologiske sykdommer. Begge inngår som noder i EU-BioImaging-

ERIC, og de gir sammen et bredt tilbud av bildedannende teknologier med stor relevans for forskning

innenfor livsvitenskapene. NOR-OPENSCREEN er den norske noden i ESFRI-prosjektet EU-

OPENSCREEN-ERIC, en nasjonal plattform for kjemisk biologi som også er relevant innenfor

molekylærmedisin og helseforskning. Norge deltar i tillegg med node i EATRIS-ERIC som tilbyr

teknologi og ekspertise som er nødvendig for å bygge bro mellom grunnforskning og klinisk

forskning.

En sentral nasjonal infrastruktur for alle typer klinisk forskning er NorCRIN, som tilrettelegger for og

fasiliterer kliniske studier av høy kvalitet og bidrar til at flere norske pasienter inkluderes i utprøver-

og industri-initierte kliniske studier. NorCRIN utgjør den norske noden i ESFRI-prosjektet ECRIN-ERIC.

Norge er også involvert globalt i Clinical Research Initiative for Global Health (CRIGH). Primary Care

Research Network (PCRN – PraksisNett), en infrastruktur for kliniske studier i primærhelsetjenesten,

skal gi forskere effektiv tilgang til pasienter og data fra primærhelsetjenesten og bidra til at kliniske

studier gjennomføres effektivt og til fastsatt tid. Innenfor medisinsk teknologi tilbyr NorMIT et bredt

utvalg av moderne operasjonsstuer med avansert medisinsk-teknologisk utstyr og har særlig vekt på

minimal invasiv og bildeveiledet behandling.

I tillegg er det bygd opp forskningsinfrastrukturer og kjernefasiliteter på flere andre viktige områder

gjennom forskningsorganisasjonenes egne investeringer.

Behov for nyetablering, oppgradering og/eller samordning I årene framover vil det være behov for både nyinvesteringer og oppgradering og reinvestering i flere

av de eksisterende infrastrukturene innenfor medisin og helse. Dette gjelder blant annet for ulike

typer avansert avbildningsutstyr, muliggjørende teknologier (bioteknologi, nanoteknologi, IKT) og

velferdsteknologi for å utvikle framtidas pasientbehandling og omsorg.

Med en rask teknologisk utvikling og høye forventninger til hva helsetjenesten skal tilby, blir utvikling

av infrastruktur for persontilpasset medisin (presisjonsmedisin) stadig viktigere. Det handler om å

stille tidlig diagnose og å målrette forebygging og behandling av sykdommer på bakgrunn av

informasjon om arv, livsstils- og miljøfaktorer. For at norsk forskning skal hevde seg internasjonalt og

bidra til utvikling av nye avanserte terapiformer og persontilpasset medisin, er det vesentlig at Norge

investerer i infrastruktur som muliggjør systemmedisinsk forskning på pasienter og pasientgruppers

genomer, biomolekyler, celler, vev og organer. Dette betinger tett integrering av livsvitenskapelig

data-drevet og klinisk forskning. Det er behov for infrastrukturer for sykdoms-modellering og

automatiserte anlegg for storskala eksperimentering til behandling og legemiddelutvikling.

Vevsbanker som kan bidra til å avdekke sykdomsmekanismer og utvikle målrettet behandling, vil

være av stor betydning for norsk og global forskning. Automatiserte plattformer vil sikre høy

kapasitet og reproduserbare og sikre data. Det er også behov for infrastruktur for data om

Oppdaterte tekster til Norsk veikart for forskningsinfrastruktur – 2020

34

sykdomsfremkallende mikroorganismers genomer, spredning og smitteveier for forskning om

antibiotikaresistens i et én-helseperspektiv.

Forskning som genererer store mengder data krever ofte beregningsorienterte tilnærminger som

modellering, simulering og maskinlæring for at dataene skal kunne utnyttes videre. Det er følgelig

stort behov for kraftfulle IKT-verktøy med tungregningskapasitet.

Helsedataprogrammet skal etablere "Helseanalyseplattformen" som et helhetlig sikkert distribuert

analyserom for helsedata på tvers av ulike kilder. For noen kilder, eksempelvis fra

primærhelsetjenesten, er det behov for mer tilrettelegging. Det er behov for å strukturere og kunne

koble alt fra historiske data til sanntidsdata for effektiv og sikker gjenbruk; helse- og persondata,

både fra offentlige og private kilder og direkte fra individer selv; geografiske data, klimadata og andre

forskningsdata fra alle sektorer og tjenestenivåer, både lineære data, tekstlige opplysninger og

bilder. Utvikling av, og sikker og effektiv tilgang til, en strukturert pasientjournal, vil ha spesielt stor

verdi for forskning og innovasjon. Det er behov for at norske helse- og persondata harmoniseres med

internasjonale standarder og at variablene presenteres helhetlig med gode metadata. Det er også

behov for mer strukturerte data med bedre harmonisering av informasjonsmodeller, kodeverk og

terminologi. Infrastruktur for sikker dialog med deltakere og brukermedvirkning, må ivaretas. For å

hindre nasjonale siloer av sikre analysetjenester for personsensitive data, er det behov for å etablere

sikre skytjenester for analyse av data på tvers av landegrensene.

Teknologiplattformene TSD, HUNT Cloud og SAFE må videreutvikles og tilpasses

"Helseanalyseplattformen". Det er behov for at sikre plattformer/skytjenester for persondata har nok

lagrings- og tungregningskapasitet tilgjengelig. Det må tilrettelegges for kunstig intelligens (KI),

maskinlæring, dype nevrale nettverk og robotikk på store data og sjøer av "virkelighetsdata" i

sanntid. Utvikling av infrastruktur for presisjonsmedisin blir stadig viktigere og mer etterspurt til

forskning og innovasjon. Det er behov for intelligent prosessering av all typer digitale medisinske

data inkludert billeddiagnostikk. Human-biologisk materiale og data fra befolkningsundersøkelser og

større forskningsprosjekter av høy internasjonal standard, må tilrettelegges for økt utnyttelse.

Samtidig må materiale og data fra sykdomsbiobanker sikres med sporing, trygg lagring og

tilgangsmekanismer for sekundærbruk. En nasjonal digital biobank bør kobles til

"Helseanalyseplattformen" med tilgang gjennom Helsedataservice.

Det er svært viktig at all infrastruktur for sensitive data har innebygget personvern og at tillit og

etiske aspekter håndteres etter de høyeste standarder. Spesifikt er det også viktig med nasjonal

samkjøring av samtykkehåndtering og dialog med deltakere i undersøkelser og studier.

Klinisk forskning av høy kvalitet er en forutsetning for at ny kunnskap utvikles og implementeres i

klinisk praksis. Kliniske infrastrukturer må innrettes slik at de også ivaretar den klinisk odontologiske

forskningens behov. Med økt fokus på persontilpasset medisin og tilgang til den beste behandling, er

det også økende etterspørsel og forventninger fra pasienter, pårørende og helsemyndigheter om

deltakelse i kliniske studier. Det er behov for økt kompetanse og kapasitet til å fasilitere

tidligfasestudier for å implementere ny kunnskap. Internasjonalt samarbeid og mulighetene for

samspill mellom sykehus, kommunale helse- og omsorgstjenester, forsknings- og innovasjonsmiljøer

og industri, er særlig viktig.

Relasjon til andre områder Det er et økende behov for samarbeid mellom forskningsinfrastrukturer, både innenfor medisin og

helse og med infrastrukturer innenfor andre fagområder. Samhandling med livsvitenskap og

bioteknologiområdet, nanoteknologi og avanserte materialer og nasjonale fagspesifikke og generiske

Oppdaterte tekster til Norsk veikart for forskningsinfrastruktur – 2020

35

e-infrastrukturer/datainfrastrukturer er særlig relevant, spesielt for å nå mål om bedre utnyttelse av

personsensitive data og spesifikt store omics-data til persontilpasset medisin.

Det blir stadig større behov for å effektivt og sikkert kunne dele data på tvers av fag, sektorer og

landegrenser. Samhandling med og mellom europeiske forskningsinfrastrukturer blir viktig. Det er

nødvendig med et godt integrert system for å håndtere store og sensitive data. Forskningsrådet

oppfordrer til økt samhandling og utnyttelse av infrastrukturer innenfor alle relevante fag- og

teknologiområder. Der det kan dras nytte av tidligere investeringer, skal ressurser gjenbrukes eller

integreres mot eksisterende infrastruktur.

FORSKNINGSINFRASTRUKTURER KNYTTET TIL MEDISIN OG HELSE

Prosjekt Status

Biobank Norway - A national infrastructure for biobanks and biobank related activity in Norway - National node in BBMRI

ESFRI Landmark

Helseanalyseplattformen Under etablering/i drift

NORBRAIN - Norwegian brain initiative: a large-scale infrastructure for 21st century

neuroscience Under etablering/i drift

NorCRIN - Norwegian Clinical Research Infrastructure Network ESFRI Landmark

NorMIT - Norwegian centre for minimally invasive image guided therapy and medical

technologies Under etablering/i drift

NORMOLIM - Norwegian Molecular Imaging Infrastructure- National node in Euro-

Bioimaging ESFRI Landmark

PCRN - The Norwegian Primary Care Research Network Under etablering/i drift

ØVRIGE FORSKNINGSINFRASTRUKTURER PÅ VEIKARTET AV RELEVANS FOR MEDISIN OG HELSE

Prosjekt Status

E-INFRA ved UNINETT Sigma 2 - a national e-Infrastrucure for science Under etablering/ i drift

ELIXIR.NO - A Norwegian ELIXIR Node ESFRI Landmark

ESS-Lund - European Spallation Source ESFRI Landmark

Microdata.no- Microdata Platform for Norwegian and International Research and

Analysis Under etablering/ i drift

NALMIN - Norwegian Advanced Light Microscopy Imaging Network - National node in

Euro-Bioimaging ESFRI Landmark

NAPI - Network of Advanced Proteomics Infrastructure

Under etablering/ i drift

NorSeq - National Consortium for Sequencing and Personalized Medicine Under etablering/ i drift

NNP - The Norwegian NMR Platform Under etablering/ i drift

NOR-OPENSCREEN - The Norwegian EU-OPENSCREEN node ESFRI Landmark

Oppdaterte tekster til Norsk veikart for forskningsinfrastruktur – 2020

36

Områdestrategi: Miljøvennlig energi

Forskning på miljøvennlig energi dekker områdene fornybar energi, energibruk, energisystem, CO2-

håndtering og energipolitikk.

Forskningsmål Forskningsinnsatsen innenfor miljøvennlig energi skal fremme en langsiktig og bærekraftig omstilling av energisystemet. Økt tilgang til ny fornybar energi, økt effektivisering og fleksibilitet og tettere integrasjon mot Europa, er viktige elementer. For CO2-håndtering er reduserte kostnader og realisering av lagringspotensialet i Nordsjøen, viktige mål. Satsingen skal bidra til reduksjon av norske og globale klimagassutslipp. Forskningen skal styrke næringslivet og gi økt internasjonal konkurransekraft. Energi21 er den nasjonale strategien for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av energiteknologi.

God forskningsinfrastruktur er avgjørende på energiområdet. En kombinasjon av laboratoriearbeid med modellutvikling og simulering er nødvendig for å sikre pålitelige og gode resultater. Uttesting i laboratorieskala er viktig for å kunne realisere nye og forbedrete løsninger og for å redusere risiko for feil og mangler når næringslivet tar disse løsningene i bruk. Det er porteføljestyret for Energi, transport og lavutslipp som har ansvaret for de målrettede satsingene innenfor miljøvennlig energi. Porteføljeplanen for dette området beskriver mål og prioriteringer for satsingene. Aktivitet under andre porteføljestyrer er også viktig for forskningen på området, dette gjelder særskilt porteføljestyret for Muliggjørende teknologier og porteføljestyret for Naturvitenskap og teknologi.

Eksisterende forskningsinfrastruktur Området miljøvennlig energi spenner bredt og eksisterende infrastruktur er

omfattende. Forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME-ene) bidrar til å sikre en god

samordning og utnyttelse av forskningsinfrastruktur og til god kopling mot næringslivet.

Innenfor vindkraft og havbasert energiproduksjon har Norge et godt infrastrukturtilbud. I tillegg

til generell infrastruktur, er det en god del spesialutstyr, blant annet vindmåleutstyr (EFOWI og

OBLO) og en flytende fullskala vindturbin (Hywind). På vannkraftområdet er Vassdragslaboratoriet og

Vannkraftlaboratoriet ved NTNU sentrale. I 2019 ble det bevilget midler til fornyelse og oppgradering

av begge disse laboratoriene. Infrastrukturen er nært knyttet til aktiviteten i FME-et HydroCen. Det

er tidligere bygget opp en god infrastruktur for måling av miljøeffekter av vind- og

vannkraft. Norwegian laboratory for silicon-based solar cell technology (NSST) ble etablert i 2009

og innebar da en viktig styrking av laboratorieinfrastrukturen på området. Infrastrukturen innenfor

biodrivstoff og annen bioraffinering er blitt modernisert de siste årene gjennom et tett samarbeid

mellom aktørene. Norsk Bioraffinerilaboratorium (NorBioLab) er viktig for forskning innenfor

forbehandling og oppgradering til biogass, bioetanol, biodiesel og annen bioraffinering.

Gjennom NorBioLab er infrastrukturen blitt fornyet og koordinert.

På energisystemsiden er det to nasjonale infrastrukturer, ElPowerLab og Smartgridlab. I

tillegg er etablerte laboratorier ved institusjonene viktige. Smartgridlaben er nå i full drift. Dette

laboratoriet er rettet inn mot distribusjon og marked, men fanger også opp energibruk i

bygninger. ElPowerLab, som er rettet mot komponenter i kraftsystemet, fikk finansiering i 2016 og er

i ferd med å ferdigstilles.

Oppdaterte tekster til Norsk veikart for forskningsinfrastruktur – 2020

37

Innenfor energibruk i bygninger er det bygget opp en omfattende infrastruktur rundt tidligere og

pågående FME-er (ZEB og FME ZEN) og SFI-en (Senter for forskningsdrevet

innovasjon) Klima 2050. ZEB Flexible Lab er et fullskala næringsbygg for å teste enkeltkomponenter

og materialer i praktisk bruk. Infrastrukturen vil ferdigstilles i løpet av 2020. HighEFFLab er rettet inn

mot energibruk i industrien. HighEFFLab fikk finansiering i 2016 og er under oppbygging.

Gjennom laboratoriet vil det bli mulig å teste ut teorier, komponenter og systemer i større skala før

implementering.

Infrastruktur for å utvikle bedre teknologi for brenselceller og elektrolysører, Norwegian Hydrogen

and Fuel Cell Centre, fikk finansiering i 2016 og er nå i full drift. Infrastrukturen støtter forskning og

utvikling av teknologi for å produsere hydrogen fra fornybar energi og for anvendelse av

hydrogen blant annet i transportsektoren. Infrastruktur for forskning på transport og lagring av

hydrogengass fikk finansiering i 2019. I denne infrastrukturen står forskning på materialegenskaper

sentralt.

Forskningsinfrastruktur for CO2-håndtering er i stor grad integrert i ESFRI-prosjektet ECCSEL, som

er ledet av NTNU. ECCSEL er et europeisk prosjekt som samler FoU-infrastruktur fra flere land.

Infrastrukturen har fått finansiering fra Forskningsrådet i flere omganger. I tillegg til ECCSEL, finnes

flere større piloter. De viktigste er teknologisenteret på Mongstad (TCM), Aker Solutions testenhet

for CO2-fangst, SINTEFs pilot for CO2-fangst og feltlaboratorier for lagring i Svelvik og Longyearbyen.

Behov for nyetablering, oppgradering og/eller samordning I årene framover er det behov både for oppgradering av eksisterende utstyr og for helt nye

laboratorier på energiområdet. Generelt for nye infrastrukturer på energiområdet, er at

digitalisering, sikkerhet, sirkulære verdikjeder og gjenbruk blir stadig viktigere. Dette er forhold som

må tillegges stor vekt ved etablering av laboratorier.

Innenfor fornybar energi er det behov for oppgradering og utvikling av eksisterende infrastruktur på

flere områder. Dette gjelder blant annet innenfor solcelleteknologi. Behovene på dette området er i

stadig utvikling og det er behov for å fornye eksisterende infrastruktur for at den skal holde et

internasjonalt nivå. Vindkraft vil spille en sentral rolle i omstillingen av verdens energisystemer, og er

i kraftig vekst globalt. Markedet for havvind gir eksportmuligheter for norsk næringsliv. Det er viktig

med infrastruktur som bidrar til å styrke norsk leverandørindustri i et globalt marked. Det vil være

behov for utvikling av marintekniske, elektrotekniske og materialtekniske laboratorier.

Innenfor bioenergi er teknologiske gjennombrudd avhengige av oppdaterte laboratorier

og det er behov for flere investeringer både i avansert analyseutstyr og utstyr til bruk

innenfor biologisk, biokjemisk og termokjemisk konvertering og forbrenningsteknologi. Videre

forskning på klima- og miljøeffekten av innføring av ulike typer biodrivstoff i både marin- og

flytransportsektoren vil kreve oppgradering av laboratorier for testing og utvikling av bærekraftige

biodrivstoff. Det vil framover være behov for infrastruktur og kompetanse knyttet til utvikling av

bærekraftig biokarbon for både skog, landbruk og industri.

Det er økende bruk av solceller i bygninger i Norge og sluttbruk av solceller er tema i to FME-

er (SuSolTech og FME ZEN). For å få et kunnskapsgrunnlag ved bruk av solceller i Norge, er det behov

for å utvikle forskningsinfrastruktur som måler solinnstråling og ytelse. Det er videre behov for

infrastruktur for design og testing av solmoduler, både når det gjelder bygningsteknologi og

energiytelse.

Med den raske utviklingen og de store kravene som stilles til energisystemene framover, vil det

være nødvendig å oppgradere og bygge ut eksisterende laboratorier på området. Dette gjelder

Oppdaterte tekster til Norsk veikart for forskningsinfrastruktur – 2020

38

særlig IKT-infrastruktur og programvare for overvåking og styring av energisystemet. Det er også

behov for utstyr som muliggjør eksperimentell virksomhet og forskning på større komponenter og

høyere effekter som del av et kraftsystem.

Det er behov for videre oppbygging av en nasjonal forskningsinfrastruktur innenfor hele bredden av

elektrifisering av transport (batterier, brenselceller, hydrogen og direkte elektrifisering). På

batteriområdet er det – i tillegg til generisk forskningsinfrastruktur – behov

for spesialutstyr for testing og karakterisering av kommersielle batterier og batterisystemer. Det er

også behov for utstyr som grunnlag for utvikling av nye batterimaterialer og batterikonsepter.

Hydrogenproduksjon fra naturgass, i kombinasjon med CO2-fangst og lagring, gir nye

forretningsmuligheter for Norge. Eksport av hydrogen fra Norge åpner for storskala bruk av hydrogen

i kraftproduksjon og industri. Infrastruktur knyttet til denne type bruk av hydrogen, vil bli viktig. Det

er også behov for forskningsinfrastruktur relatert til lagring og transport av flytende hydrogen.

For å utvikle neste generasjons CO2-fangstteknologier er det viktig å oppgradere

eksisterende utstyr og å bygge opp ny infrastruktur til fangst av CO2 fra industri. Det er også behov

for infrastruktur som støtter sikker og effektiv CO2-transport via rør og skip. Behovene innenfor CO2-

lagring er knyttet til videreutvikling av lagringspiloter og uttesting av CO2-injektivitet,

lagringskapasitet og lagringsintegritet. Det er positivt om nye infrastrukturer har relevans for enten

klimapositive løsninger eller hydrogenproduksjon kombinert med CO2-håndtering. Utviklingen av

norsk forskningsinfrastruktur på CO2-håndtering skal organiseres gjennom ECCSEL.

Innenfor samfunnsvitenskap vil det være viktig å etablere åpne felles databaser og rammeverk. Felles

datainfrastruktur vil kunne øke kvaliteten på forskningsresultater gjennom blant annet bedre

kvalitetssikring av inngangsdata og forutsetninger, bredere faglige tilnærminger, bedre

sammenlignbarhet på tvers av analyser og mer åpenhet om metodikk og datagrunnlag. Eksempler er

blant annet felles rammeverk for kobling av modeller på tvers av modelltradisjon og sektor,

tilrettelegging for databaser om energiteknologier, kostnader og energi- og klimapolitiske tiltak i

ulike land og tilrettelegging for databaser og tidsserier for jordens karbonbudsjett.

Relasjon til andre områder Energiforskning omfatter en rekke ulike disipliner og teknologier. I tillegg til spesialiserte

infrastrukturer, er utstyr innenfor flere andre områder viktige for energiforskningen. Dette gjelder i

særlig grad nano- og materialteknologi, som benyttes innenfor store deler av energiforskningsfeltet,

men som er helt sentralt innenfor solenergiforskning og forskning på batteri- og brenselceller. Utstyr

på området bioressurser benyttes innenfor bioenergiforskning, og innenfor havenergiforskning er

utstyret innenfor maritim teknologi (slepetank og havbasseng) av stor betydning. Utstyr innenfor

klima og miljø er viktig for forskere som studerer miljøkonsekvenser av fornybar energi.

FORSKNINGSINFRASTRUKTURER KNYTTET TIL MILJØVENNLIG ENERGI

Prosjekt Status

ECCSEL - European Carbon Dioxide Capture and Storage Laboratory Infrastructure

ESFRI Landmark

ELPOWERLAB - Future distribution and transmission electrical grid components lab Under etablering/ i drift

HighEFFLab - National Laboratories for an Energy Efficient Industry Under etablering/ i drift

HydroCen Labs - Norwegian Research Centre for Hydropower Technology Laboratories Under etablering/ i drift

NABLA - Norwegian Advanced Battery Laboratory Infrastructure Støtteverdig

Oppdaterte tekster til Norsk veikart for forskningsinfrastruktur – 2020

39

Prosjekt Status

SMART-H - INFRASTRUCTUR APPLICATION ON MATERIALS RESEARCH FOR TRANSPORTING

HYDROGEN Under etablering/ i drift

ZEB Lab - Norwegian Zero Emission Building Laboratory Under etablering/ i drift

Norwegian Fuel Cell and Hydrogen Centre* Ferdig finansiert / i drift

NSST - Norwegian laboratory for silicon-based solar cell technology* Ferdig finansiert / i drift

OBLO - NOWERI Norwegian Offshore Wind Energy Research Infrastructure* Ferdig finansiert / i drift

SmartGrid - National Smart Grid Laboratory & Demonstration Platform* Ferdig finansiert / i drift

ØVRIGE FORSKNINGSINFRASTRUKTURER PÅ VEIKARTET AV RELEVANS FOR MILJØVENNLIG ENERGI

Prosjekt Status

E-INFRA ved UNINETT Sigma 2 - a national e-Infrastrucure for science Under etablering/ i drift

NorBioLab - Norwegian Biorefinery Laboratory Under etablering/ i drift

* Infrastrukturer der finansiering fra Forskningsrådet er avsluttet, eller der finansieringsperioden etter planen skulle vært

avsluttet i 2019, har ikke en egen prosjektbeskrivelse i veikartet. Her er det i stedet en referanse til infrastrukturens

nettsider eller Forskningsrådets prosjektbank.

Oppdaterte tekster til Norsk veikart for forskningsinfrastruktur – 2020

40

Områdestrategi: Miljøvennlig energi

Forskning på miljøvennlig energi dekker områdene fornybar energi, energibruk, energisystem, CO2-

håndtering og energipolitikk.

Forskningsmål Forskningsinnsatsen innenfor miljøvennlig energi skal fremme en langsiktig og bærekraftig omstilling av energisystemet. Økt tilgang til ny fornybar energi, økt effektivisering og fleksibilitet og tettere integrasjon mot Europa, er viktige elementer. For CO2-håndtering er reduserte kostnader og realisering av lagringspotensialet i Nordsjøen, viktige mål. Satsingen skal bidra til reduksjon av norske og globale klimagassutslipp. Forskningen skal styrke næringslivet og gi økt internasjonal konkurransekraft. Energi21 er den nasjonale strategien for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av energiteknologi.

God forskningsinfrastruktur er avgjørende på energiområdet. En kombinasjon av laboratoriearbeid med modellutvikling og simulering er nødvendig for å sikre pålitelige og gode resultater. Uttesting i laboratorieskala er viktig for å kunne realisere nye og forbedrete løsninger og for å redusere risiko for feil og mangler når næringslivet tar disse løsningene i bruk. Det er porteføljestyret for Energi, transport og lavutslipp som har ansvaret for de målrettede satsingene innenfor miljøvennlig energi. Porteføljeplanen for dette området beskriver mål og prioriteringer for satsingene. Aktivitet under andre porteføljestyrer er også viktig for forskningen på området, dette gjelder særskilt porteføljestyret for Muliggjørende teknologier og porteføljestyret for Naturvitenskap og teknologi.

Eksisterende forskningsinfrastruktur Området miljøvennlig energi spenner bredt og eksisterende infrastruktur er

omfattende. Forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME-ene) bidrar til å sikre en god

samordning og utnyttelse av forskningsinfrastruktur og til god kopling mot næringslivet.

Innenfor vindkraft og havbasert energiproduksjon har Norge et godt infrastrukturtilbud. I tillegg

til generell infrastruktur, er det en god del spesialutstyr, blant annet vindmåleutstyr (EFOWI og

OBLO) og en flytende fullskala vindturbin (Hywind). På vannkraftområdet er Vassdragslaboratoriet og

Vannkraftlaboratoriet ved NTNU sentrale. I 2019 ble det bevilget midler til fornyelse og oppgradering

av begge disse laboratoriene. Infrastrukturen er nært knyttet til aktiviteten i FME-et HydroCen. Det

er tidligere bygget opp en god infrastruktur for måling av miljøeffekter av vind- og

vannkraft. Norwegian laboratory for silicon-based solar cell technology (NSST) ble etablert i 2009

og innebar da en viktig styrking av laboratorieinfrastrukturen på området. Infrastrukturen innenfor

biodrivstoff og annen bioraffinering er blitt modernisert de siste årene gjennom et tett samarbeid

mellom aktørene. Norsk Bioraffinerilaboratorium (NorBioLab) er viktig for forskning innenfor

forbehandling og oppgradering til biogass, bioetanol, biodiesel og annen bioraffinering.

Gjennom NorBioLab er infrastrukturen blitt fornyet og koordinert.

På energisystemsiden er det to nasjonale infrastrukturer, ElPowerLab og Smartgridlab. I

tillegg er etablerte laboratorier ved institusjonene viktige. Smartgridlaben er nå i full drift. Dette

laboratoriet er rettet inn mot distribusjon og marked, men fanger også opp energibruk i

bygninger. ElPowerLab, som er rettet mot komponenter i kraftsystemet, fikk finansiering i 2016 og er

i ferd med å ferdigstilles.

Oppdaterte tekster til Norsk veikart for forskningsinfrastruktur – 2020

41

Innenfor energibruk i bygninger er det bygget opp en omfattende infrastruktur rundt tidligere og

pågående FME-er (ZEB og FME ZEN) og SFI-en (Senter for forskningsdrevet

innovasjon) Klima 2050. ZEB Flexible Lab er et fullskala næringsbygg for å teste enkeltkomponenter

og materialer i praktisk bruk. Infrastrukturen vil ferdigstilles i løpet av 2020. HighEFFLab er rettet inn

mot energibruk i industrien. HighEFFLab fikk finansiering i 2016 og er under oppbygging.

Gjennom laboratoriet vil det bli mulig å teste ut teorier, komponenter og systemer i større skala før

implementering.

Infrastruktur for å utvikle bedre teknologi for brenselceller og elektrolysører, Norwegian Hydrogen

and Fuel Cell Centre, fikk finansiering i 2016 og er nå i full drift. Infrastrukturen støtter forskning og

utvikling av teknologi for å produsere hydrogen fra fornybar energi og for anvendelse av

hydrogen blant annet i transportsektoren. Infrastruktur for forskning på transport og lagring av

hydrogengass fikk finansiering i 2019. I denne infrastrukturen står forskning på materialegenskaper

sentralt.

Forskningsinfrastruktur for CO2-håndtering er i stor grad integrert i ESFRI-prosjektet ECCSEL, som

er ledet av NTNU. ECCSEL er et europeisk prosjekt som samler FoU-infrastruktur fra flere land.

Infrastrukturen har fått finansiering fra Forskningsrådet i flere omganger. I tillegg til ECCSEL, finnes

flere større piloter. De viktigste er teknologisenteret på Mongstad (TCM), Aker Solutions testenhet

for CO2-fangst, SINTEFs pilot for CO2-fangst og feltlaboratorier for lagring i Svelvik og Longyearbyen.

Behov for nyetablering, oppgradering og/eller samordning I årene framover er det behov både for oppgradering av eksisterende utstyr og for helt nye

laboratorier på energiområdet. Generelt for nye infrastrukturer på energiområdet, er at

digitalisering, sikkerhet, sirkulære verdikjeder og gjenbruk blir stadig viktigere. Dette er forhold som

må tillegges stor vekt ved etablering av laboratorier.

Innenfor fornybar energi er det behov for oppgradering og utvikling av eksisterende infrastruktur på

flere områder. Dette gjelder blant annet innenfor solcelleteknologi. Behovene på dette området er i

stadig utvikling og det er behov for å fornye eksisterende infrastruktur for at den skal holde et

internasjonalt nivå. Vindkraft vil spille en sentral rolle i omstillingen av verdens energisystemer, og er

i kraftig vekst globalt. Markedet for havvind gir eksportmuligheter for norsk næringsliv. Det er viktig

med infrastruktur som bidrar til å styrke norsk leverandørindustri i et globalt marked. Det vil være

behov for utvikling av marintekniske, elektrotekniske og materialtekniske laboratorier.

Innenfor bioenergi er teknologiske gjennombrudd avhengige av oppdaterte laboratorier

og det er behov for flere investeringer både i avansert analyseutstyr og utstyr til bruk

innenfor biologisk, biokjemisk og termokjemisk konvertering og forbrenningsteknologi. Videre

forskning på klima- og miljøeffekten av innføring av ulike typer biodrivstoff i både marin- og

flytransportsektoren vil kreve oppgradering av laboratorier for testing og utvikling av bærekraftige

biodrivstoff. Det vil framover være behov for infrastruktur og kompetanse knyttet til utvikling av

bærekraftig biokarbon for både skog, landbruk og industri.

Det er økende bruk av solceller i bygninger i Norge og sluttbruk av solceller er tema i to FME-

er (SuSolTech og FME ZEN). For å få et kunnskapsgrunnlag ved bruk av solceller i Norge, er det behov

for å utvikle forskningsinfrastruktur som måler solinnstråling og ytelse. Det er videre behov for

infrastruktur for design og testing av solmoduler, både når det gjelder bygningsteknologi og

energiytelse.

Med den raske utviklingen og de store kravene som stilles til energisystemene framover, vil det

være nødvendig å oppgradere og bygge ut eksisterende laboratorier på området. Dette gjelder

Oppdaterte tekster til Norsk veikart for forskningsinfrastruktur – 2020

42

særlig IKT-infrastruktur og programvare for overvåking og styring av energisystemet. Det er også

behov for utstyr som muliggjør eksperimentell virksomhet og forskning på større komponenter og

høyere effekter som del av et kraftsystem.

Det er behov for videre oppbygging av en nasjonal forskningsinfrastruktur innenfor hele bredden av

elektrifisering av transport (batterier, brenselceller, hydrogen og direkte elektrifisering). På

batteriområdet er det – i tillegg til generisk forskningsinfrastruktur – behov

for spesialutstyr for testing og karakterisering av kommersielle batterier og batterisystemer. Det er

også behov for utstyr som grunnlag for utvikling av nye batterimaterialer og batterikonsepter.

Hydrogenproduksjon fra naturgass, i kombinasjon med CO2-fangst og lagring, gir nye

forretningsmuligheter for Norge. Eksport av hydrogen fra Norge åpner for storskala bruk av hydrogen

i kraftproduksjon og industri. Infrastruktur knyttet til denne type bruk av hydrogen, vil bli viktig. Det

er også behov for forskningsinfrastruktur relatert til lagring og transport av flytende hydrogen.

For å utvikle neste generasjons CO2-fangstteknologier er det viktig å oppgradere

eksisterende utstyr og å bygge opp ny infrastruktur til fangst av CO2 fra industri. Det er også behov

for infrastruktur som støtter sikker og effektiv CO2-transport via rør og skip. Behovene innenfor CO2-

lagring er knyttet til videreutvikling av lagringspiloter og uttesting av CO2-injektivitet,

lagringskapasitet og lagringsintegritet. Det er positivt om nye infrastrukturer har relevans for enten

klimapositive løsninger eller hydrogenproduksjon kombinert med CO2-håndtering. Utviklingen av

norsk forskningsinfrastruktur på CO2-håndtering skal organiseres gjennom ECCSEL.

Innenfor samfunnsvitenskap vil det være viktig å etablere åpne felles databaser og rammeverk. Felles

datainfrastruktur vil kunne øke kvaliteten på forskningsresultater gjennom blant annet bedre

kvalitetssikring av inngangsdata og forutsetninger, bredere faglige tilnærminger, bedre

sammenlignbarhet på tvers av analyser og mer åpenhet om metodikk og datagrunnlag. Eksempler er

blant annet felles rammeverk for kobling av modeller på tvers av modelltradisjon og sektor,

tilrettelegging for databaser om energiteknologier, kostnader og energi- og klimapolitiske tiltak i

ulike land og tilrettelegging for databaser og tidsserier for jordens karbonbudsjett.

Relasjon til andre områder Energiforskning omfatter en rekke ulike disipliner og teknologier. I tillegg til spesialiserte

infrastrukturer, er utstyr innenfor flere andre områder viktige for energiforskningen. Dette gjelder i

særlig grad nano- og materialteknologi, som benyttes innenfor store deler av energiforskningsfeltet,

men som er helt sentralt innenfor solenergiforskning og forskning på batteri- og brenselceller. Utstyr

på området bioressurser benyttes innenfor bioenergiforskning, og innenfor havenergiforskning er

utstyret innenfor maritim teknologi (slepetank og havbasseng) av stor betydning. Utstyr innenfor

klima og miljø er viktig for forskere som studerer miljøkonsekvenser av fornybar energi.

FORSKNINGSINFRASTRUKTURER KNYTTET TIL MILJØVENNLIG ENERGI

Prosjekt Status

ECCSEL - European Carbon Dioxide Capture and Storage Laboratory Infrastructure

ESFRI Landmark

ELPOWERLAB - Future distribution and transmission electrical grid components lab Under etablering/ i drift

HighEFFLab - National Laboratories for an Energy Efficient Industry Under etablering/ i drift

HydroCen Labs - Norwegian Research Centre for Hydropower Technology Laboratories Under etablering/ i drift

NABLA - Norwegian Advanced Battery Laboratory Infrastructure Støtteverdig

Oppdaterte tekster til Norsk veikart for forskningsinfrastruktur – 2020

43

Prosjekt Status

SMART-H - INFRASTRUCTUR APPLICATION ON MATERIALS RESEARCH FOR TRANSPORTING

HYDROGEN Under etablering/ i drift

ZEB Lab - Norwegian Zero Emission Building Laboratory Under etablering/ i drift

Norwegian Fuel Cell and Hydrogen Centre* Ferdig finansiert / i drift

NSST - Norwegian laboratory for silicon-based solar cell technology* Ferdig finansiert / i drift

OBLO - NOWERI Norwegian Offshore Wind Energy Research Infrastructure* Ferdig finansiert / i drift

SmartGrid - National Smart Grid Laboratory & Demonstration Platform* Ferdig finansiert / i drift

ØVRIGE FORSKNINGSINFRASTRUKTURER PÅ VEIKARTET AV RELEVANS FOR MILJØVENNLIG ENERGI

Prosjekt Status

E-INFRA ved UNINETT Sigma 2 - a national e-Infrastrucure for science Under etablering/ i drift

NorBioLab - Norwegian Biorefinery Laboratory Under etablering/ i drift

* Infrastrukturer der finansiering fra Forskningsrådet er avsluttet, eller der finansieringsperioden etter planen skulle vært

avsluttet i 2019, har ikke en egen prosjektbeskrivelse i veikartet. Her er det i stedet en referanse til infrastrukturens

nettsider eller Forskningsrådets prosjektbank.

Oppdaterte tekster til Norsk veikart for forskningsinfrastruktur – 2020

44

Områdestrategi: Petroleumsteknologi

Relevant infrastruktur er essensielt for å få fram nye løsninger for nødvendig effektivisering og

omstilling i petroleumssektoren. I tillegg er det viktig å kunne å utnytte de store mulighetene som

ligger i teknologioverføring til andre sektorer. Det er fortsatt et betydelig verdiskapingspotensial

på norsk sokkel ettersom litt mer enn halvparten av reservene gjenstår å produsere.

Forskningsmål Status og kunnskapsmessige muligheter og utfordringer for petroleumsforskningen tar utgangspunkt i et mål om å forvalte norske petroleumsressurser på en bærekraftig, miljømessig og sikker måte. Dette skal vi gjøre ved å ta i bruk ny teknologi som gir mer kostnads- og energieffektiv utvinning av petroleum og lavere utslipp av klimagasser. I Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019-2028 (Meld. St. 4 (2018–2019)) framheves satsingen på forskning, utvikling og demonstrasjon innenfor petroleumssektoren som skal bidra til økt verdiskaping og sikker, kostnadseffektiv og bærekraftig utnyttelse av petroleumsressursene. Den målrettede aktiviteten i porteføljeområdet petroleum (som ligger under porteføljestyret for Petroleum) omfatter kunnskap, kompetanse og teknologi som kan lede til nye funn, utbygginger og produksjon av norske olje- og gassressurser. Utvinning av petroleum skal foregå på en slik måte at mest mulig av den petroleum som finnes i hver enkelt petroleumsforekomst – eller i flere petroleumsforekomster sammen – blir produsert. Forskningen på feltet skal i sum bidra til økt verdiskapning for samfunnet ved at petroleumsressursene utnyttes optimalt innenfor miljømessig forsvarlige rammer og at norsk leverandørindustris konkurransekraft i det globale markedet blir styrket. Strategiorganet OG21 er en viktig premissgiver for Forskningsrådets målretta petroleumsaktiviteter.

OG21-strategien løfter fram fire temaområder:

1. Energieffektivitet og miljø

2. Leting og økt utvinning

3. Boring, komplettering og intervensjon

4. Produksjon, prosessering og transport

Framover forventer vi en økt innsats på forskning og teknologiutvikling for å redusere utslipp av

klimagasser fra offshore petroleumsaktivitet. I tillegg presiserer Regjeringen i langtidsplanen for

forskning at det er behov for kontinuerlig kunnskapsutvikling for å opprettholde det høye nivået på

helse, miljø og sikkerhet i virksomheten.

Eksisterende forskningsinfrastruktur Rystad Energy utførte en analyse for OG21 og Forskningsråds-programmet DEMO2000 i 2016 for å

identifisere nasjonale og internasjonale muligheter for demonstrasjon av nye teknologier som er

relevante for olje- og gassindustrien i Norge. Resultatene viser at det finnes mange testsentre, både

private og offentlige. Men det er likevel uløste utfordringer når det gjelder forskernes kjennskap til,

og mulighet for, bruk av disse fasilitetene – spesielt de private. Når det gjelder infrastruktur for

undervannsteknologi, påpeker man i rapporten at det stort sett kun er private testfasiliteter

tilgjengelig. Tilgjengeligheten til disse fasilitetene er da naturlig nok mer begrenset enn om det er

offentlige fasiliteter. Infrastrukturene Ullrigg og Multiphase Lab, som er støttet av Forskningsrådet, er

framhevet som viktige infrastrukturer i rapporten fra Rystad Energy.

Oppdaterte tekster til Norsk veikart for forskningsinfrastruktur – 2020

45

Boring og brønnteknologi

Som det ledende, nasjonale forskningslaboratoriet innenfor boring- og brønnteknologi, vil Ullrigg spille en viktig rolle i arbeidet med å øke utvinningen på norsk sokkel. Dette skal de gjøre gjennom bedre brønnkonstruksjon, nye boreteknikker, raskere, sikrere og billigere operasjoner, bedre tilpasning av teknologi og utstyr til robuste forhold og nye løsninger for å øke utvinningsgraden. Selv om vi forventer at norsk sokkel vil ha flere tiår igjen med produksjon, må nedstenging av eldre produksjonsbrønner også planlegges. Nye metoder for brønnplugging, som ikke krever store installasjoner, vil kunne spare den norske stat for betydelige utgifter. Dette vil samtidig legge forholdene til rette for norsk leverandørindustri i et internasjonalt marked. Testanlegget Ullrigg blir nå utvidet med infrastruktur for å forske på, og utvikle, teknologi for nedstengning og forlating av brønner i det nye Norwegian P&A Laboratories.

Simuleringsmiljøet OpenLab Drilling er nå ferdigstilt med støtte fra Forskningsrådet. Denne infrastrukturen er basert på beregningsmodeller for simulering av realistiske data fra boreoperasjoner og er gjort lett tilgjengelig på internett. I OpenLab kan simuleringene gjøres både i et internett-grensesnitt, i en fysisk simulator hos NORCE og fra Ullrigg.

Flerfaseteknologi

Norsk flerfaseteknologi har hatt en enorm betydning for den norske oljebransjen og dermed for

Norges økonomiske utvikling. Tildeling til flerfaseprosjektet Multiphase Lab (IMF) har vært viktig for å

beholde den internasjonale konkurranseevnen. Hovedmålet med prosjektet er å etablere nye, unike

laboratorieinfrastrukturer for avanserte eksperimentelle studier av flerfasestrømning i rør og «flow

assurance» som er relevante for olje- og gassindustrien.

Miljøteknologi

Infrastruktur som gir kunnskap om miljøet i havet, er viktig for virksomheten på norsk sokkel.

Lofoten-Vesterålen Cabled Observatory vil gi forskere og andre brukere tilgang til havdata i et viktig

geografisk område. De vil også tilby en sensorplattform for nye og eksisterende teknologier. Dette vil

ha betydning for å videreutvikle marin overvåkning i norske farvann.

For å sikre en stadig videreutvikling av oljevernberedskapen på norsk sokkel, finnes det enkelte

testfasiliteter for dette, som for eksempel ved Kystverket i Horten. Det gjennomføres også

verifisering av ny teknologi i Olje-på-vann øvelsen i Nordsjøen hvert år. Dette frembringer viktig

kunnskap og resultater for videre forskning og teknologiutvikling. I desember 2019 besluttet i tillegg

Samferdselsdepartementet å etablere et nytt testsenter for oljevern og marin forsøpling som del av

virksomheten til Senter for oljevern og marint miljø i Fiskebøl, Vesterålen.

Behov for nyetablering, oppgradering og/eller samordning Infrastrukturbehovet framover er knyttet både til laboratorier og datakapasitet for forskning og til

dels til pilot- og demonstrasjonsanlegg, der ny teknologi kan verifiseres og demonstreres. Gjennom

OG21-strategien og innspill fra forskningsmiljøene, kan følgende eksempler på infrastrukturbehov

nevnes:

Digitalisering

Behovet for digitalisering innenfor petroleumsindustrien er stort og er ventet å medføre store

besparelser for næringen, men også å gi et mindre avtrykk på natur og miljø. Det er derfor et økt

behov for forskning og utvikling på teknologier som utnytter økte datamengder fra mange ulike

Oppdaterte tekster til Norsk veikart for forskningsinfrastruktur – 2020

46

leverandører. Behovet ligger innenfor alle teknologidisipliner i hele verdikjeden i

petroleumsnæringen. Dette omfatter datainnsamling, databehandling, datakvalitet, dataintegrasjon,

beslutningsstøtte og datasikkerhet for muliggjørende automatiserings-, autonomi- og IKT-

teknologier.

Bedre kunnskap om berggrunnen for kostnadsreduksjon og økte reserver og ressurser

Relevant forskningsinfrastruktur som gir bedre kunnskap om berggrunnen inkluderer både

forskningsinfrastruktur for eksperimenter og analyser, geofysiske avbildningsmetoder og

infrastruktur for å utnytte digitalisering, maskinlæring og store datamengder. Behovet omfatter

infrastruktur som kan belyse forskningsspørsmål fra poreskala til større skala i naturen (felt,

basseng). Dette vil gi mulighet for å øke reserve- og ressursgrunnlaget på norsk sokkel og å gi mer

treffsikker utforskning, bedre løsninger for utbygging og kostnadseffektiv drift av eksisterende felt.

Det er essensielt at infrastrukturen koples tett opp til utviklingen av mest mulig bærekraftig

produksjon med lavest mulige miljøeffekter.

Miljø og sikkerhet

Miljø og sikkerhet er områder preget av brede og tverrfaglig fagmiljøer. Disse fagfeltene er viktige for

petroleumssektoren og har et stort overføringspotensial til andre sektorer. Langtidsplanen for

forskning viser til et særlig behov for grunnleggende og anvendt forskning for å forhindre store

ulykker og for å forbedre helse, arbeidsmiljø og sikkerhet. Denne type forskning har behov for felles

nasjonale plattformer, registre og databaser. En rapport fra Konkraft (2018) har vist at sokkelens

aktører ser få konflikter ved deling av data innenfor HMS og miljø. Det er dermed et stort potensial

for å etablere standarder og protokoller for lagring, utveksling og bruk av data innenfor disse

områdene. Tilgang på infrastruktur for sikkerhet- eller miljøforskning kan bidra til å redusere

storulykkerisiko på norsk sokkel og å øke kunnskapen om viktige miljøaspekter.

Tiltak for utslippskutt fra virksomheten på norsk sokkel

Konkraft lanserte i 2020 en ny klimastrategi mot 2030 og 2050 for framtidens energinæring på norsk

sokkel4. I tillegg til å kutte klimagassutslipp fra egen virksomhet og tilknyttet offshore maritim

aktivitet, skal olje- og gassindustrien i Norge skape en ny og framtidsrettet energinæring på norsk

sokkel som inkluderer havvind, hydrogen og CO2-fangst og lagringsprosjekter som tilrettelegger for

store utslippskutt i Norge, Europa og resten av verden. Energieffektivisering og elektrifisering er en

del av nødvendige tiltak. Viktige satsingsområder innenfor energieffektivisering er energieffektiv

prosessering og mer effektiv reservoarstyring. Infrastruktur som muliggjør utvikling av teknologi med

større grad av automatisering og autonomi og eksperimentelle undersøkelser av mer komplekse

fluid- og bergartssystemer som legger til rette for mer helhetlig energistyring, vil være en viktig basis

for forskning.

Relasjon til andre områder Norge har en lang erfaring innenfor fagfeltet levetidforlengelse og materialvalg som anvendes på

offshoreinstallasjoner. Levetidsforlengelse og produktdesign av industrielle innsatsfaktorer er av stor

betydning for sirkulær økonomi. Det er fordi dette handler om en optimal og mest mulig bærekraftig

utnyttelse av naturressursene gjennom å beholde offshore installasjoner og infrastruktur lengst

4 Konkraft (2020): Framtidens energinæring på norsk sokkel. Klimastrategi mot 2030 og 2050. https://www.norskoljeoggass.no/miljo/klima/veikart-for-norsk-sokkel/

Oppdaterte tekster til Norsk veikart for forskningsinfrastruktur – 2020

47

mulig i økonomien og å legge til rette for gjenvinning og ombruk når omløpstiden er over. En satsing

på laboratorier som kan gjøre levetidstesting under avanserte forhold, vil være av nytte for mange

sektorer som offshore vind, marin og maritim næring, prosessanlegg, broer og bryggeanlegg, i tillegg

til offshore petroleumsinstallasjoner.

Hydrogenteknologi og produksjon av hydrogen fra naturgass vil være bidragsytere til framtidas

energisystemer. Innføring av H2 i mange bruksområder i samfunnet krever omfattende

sikkerhetstiltak. Derfor er infrastruktur relatert til trygghet for H2-transport og standarder for H2-

håndtering, i tillegg til forskrifter for lagring for å unngå eksplosjonsfare, veldig kritisk. Infrastruktur

for å teste og validere tekniske spesifikasjoner og utvikle metoder for modellering av disse, er

nødvendig.

Norge er i en særlig god posisjon for å gripe et gryende, globalt marked, spesielt på grunn av

naturgassproduksjonen i kombinasjon med framtidig fullskala CO2-fangst og -lagring (CCS). Norsk

industri er sterkt involvert i verdens første fullskala verdikjede for CCS i Northern Lights-prosjektet.

Prosjektet kan være det første steget mot et internasjonalt sentrallager for CO2 på norsk sokkel.

Forskning og teknologiutvikling for å øke energieffektiviteten, i tillegg til det å realisere bruken av

fornybare energikilder for kraft til offshore plattformer, vil være viktige bidrag for å redusere

klimagassutslippene til næringen på norsk sokkel. Dette gir dermed gode muligheter for

tverrsektorielt samarbeid og kompetanse-/teknologioverføring mellom petroleumssektoren og en

rekke andre fag- og næringssektorer, som fornybar energi.

E-infrastruktur for simulering av komplekse dynamiske prosesser på nett er relevant for andre

områder som involverer prediktiv analyse og reguleringsteknikk. Åpne programmeringsgrensesnitt

(API) for simulering, lagring og deling av data kan tilpasses andre områder der prediksjon og styring

av systemer er aktuelt og der det eksisterer, eller vil bli utviklet, realistiske beregningsmodeller.

Eksempler er CO2-fangst og lagring, energisystemer og kraftproduksjon fra vind.

FORSKNINGSINFRASTRUKTURER KNYTTET TIL PETROLEUMSTEKNOLOGI

Prosjekt Status

IOR Field Lab at Risavika - Filling the gap between core and field scale Støtteverdig

Multiphase Lab (IMF) - National Research Infrastructure for Multiphase Flow Under etablering/i drift

NorPALabs - Norwegian P&A Laboratories Under etablering/i drift

OpenLab Drilling* Ferdig finansiert / i drift

ULLRIGG - Upgrade of Ullrigg* Ferdig finansiert / i drift

ØVRIGE FORSKNINGSINFRASTRUKTURER PÅ VEIKARTET AV RELEVANS FOR PETROLEUMSTEKNOLOGI

Prosjekt Status

E-INFRA ved UNINETT Sigma 2 - a national e-Infrastrucure for science Under etablering/i drift

LoVe - Lofoten-Vesterålen cabled observatory Under etablering/i drift

Ocean Space Field Laboratory Trondheimsfjorden Under etablering/i drift

Oppdaterte tekster til Norsk veikart for forskningsinfrastruktur – 2020

48

* Infrastrukturer der finansiering fra Forskningsrådet er avsluttet, eller der finansieringsperioden etter planen skulle vært

avsluttet i 2019, har ikke en egen prosjektbeskrivelse i veikartet. Her er det i stedet en referanse til infrastrukturens

nettsider eller Forskningsrådets prosjektbank.

Oppdaterte tekster til Norsk veikart for forskningsinfrastruktur – 2020

49

Områdestrategi: Samfunnsvitenskap og velferd

Samfunnsvitenskapene gir oss kunnskap og forståelse på områder som er viktig for

samfunnsutviklingen. Kunnskapsgrunnlaget må oppdateres i lys av endringene i økonomien,

endringer i befolkningssammensetning og demografi, økt digitalisering og omstillinger i arbeids- og

næringslivet. For å sikre gode levekår for alle i alle livsfaser, er det viktig å investere i infrastruktur

som gir grunnlag for forskning, forvaltning og politikk.

Forskningsmål Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–2028 (Meld. St. 4 (2018–2019)) trekker fram

fornyelse i offentlig sektor og bedre og mer effektive velferds-, helse- og omsorgstjenester som

viktige satsingsområder. Forskning på velferd, økonomi, fordeling, arbeidsliv, utdanning, kultur og

migrasjon, nasjonalt og globalt, er en nødvendig del av kunnskapsgrunnlaget for politikkutforming og

for å videreutvikle velferdssamfunnet. Et bidrag til dette kunnskapsgrunnlaget vil være mer kunnskap

om politisk deltakelse, hvordan kanaler for deltakelse fungerer og hvordan det igjen påvirker tillit til

demokratiske institusjoner og aktører. Slik forskning vil kunne bidra til at vi bedre kan forstå

utviklingstrekk i samfunnet og møte nasjonale og globale utfordringer med målrettede og virksomme

tiltak. God og sikker tilgang til data av høy kvalitet, som er systematisert og tilrettelagt for forskning,

er avgjørende for at disse forskningsoppgavene følges opp og bidrar til relevant og banebrytende

kunnskap. Slike data kan være kvalitative og kvantitative datagenerert i forskningsprosjekter, men

også data samlet inn gjennom ulike typer registre, som ikke nødvendigvis har forskning som

hovedformål.

I samfunnsvitenskapene finnes det flere infrastrukturer som tilrettelegger for innsamling,

kvalitetssikring og deling av ulike typer data. Likevel gjenstår store oppgaver med å utvikle

infrastrukturene og tilrettelegge for standardisering og økt gjenbruk av dataene som er lagret der. I

tillegg er det viktig å etablere infrastrukturer og å utnytte muligheter for å generere data på nye

måter ved blant annet å legge til rette for å bruke ny teknologi, sosiale medier og store datamengder.

For å styrke norske samfunnsforskeres mulighet til å delta i internasjonale forskningsprosjekter og

forskningssamarbeid, må Norge være med i komparative spørreundersøkelser og satsinger på

forskningsinfrastruktur som inngår i ESFRIs veikart.

Eksisterende forskningsinfrastruktur Norsk senter for forskningsdata (NSD) og Statistisk sentralbyrå (SSB) er de viktigste

infrastrukturinstitusjonene for norsk samfunnsvitenskapelig forskning. NSD er et koordinerende

organ for dataforvaltning i Norge og har en viktig strategisk rolle i norsk forskning gjennom at de

legger til rette for sikker lagring og åpen tilgang til forskningsdata. NSD er et av verdens største

arkiver for forskningsdata og lagrer, forvalter og tilrettelegger spørreundersøkelser for forskning om

ulike samfunnsvitenskapelige og velferdspolitiske temaer. Dette omfatter de store nasjonale

spørreundersøkelsene, som levekårsundersøkelsene, tidsnyttingsundersøkelsene osv., i tillegg til en

rekke andre norske og internasjonale spørreundersøkelser, blant annet European Social Survey (ESS),

International Social Survey Program (ISSP) og World Values Survey (WVS).

SSB har ansvaret for å samle inn og samordne offentlig statistikk i Norge og samarbeider med NSD

om dette. SSB forvalter store mengder data på egne vegne, for regjering og departementer, og for

Oppdaterte tekster til Norsk veikart for forskningsinfrastruktur – 2020

50

andre dataeiere – både persondata, institusjonsdata og regionale data. Data som forvaltes av SSB er

av stor interesse for samfunnsforskere. Bearbeidet statistikk basert på disse dataene er en viktig

infrastruktur for forskning. I 2019 vedtok Stortinget en ny statistikklov. I forarbeidene til denne

vektlegges det at det bør være lettere å få tilgang til data fra SSB for forskerne og forvaltningen.

SSB tilbyr slik statistikk via sin Statistikkbank. Eurostat, OECD og FN-organisasjonene har også store

statistikkbanker hvor forskerne fritt kan hente ut statistikk. Helseregistrene, patentregisteret,

Innovasjon Norge, MoBa og andre databaser, som forvaltes blant andre av Folkehelseinstituttet

(FHI), er også relevante for en bred samfunnsforskning. SSB og Direktoratet for e-helse har inngått en

intensjonsavtale om samarbeid slik at begge plattformer legger til rette for å ta ut synergier i samspill

mellom datatilgang, analysemuligheter og sikre plattformer for å ivareta personvernhensyn i

løsningene.

Gjennom Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur har Forskningsrådet gjort flere investeringer i

infrastrukturer ved NSD og SSB. NSD har fått midler til å oppgradere sine tjenester knyttet til

deponering, kuratering og tilgjengeliggjøring av forskningsdata gjennom prosjektet Norwegian Open

Research Data Infrastructure (NORDi). Gjennom de samfunnsvitenskapelige ESFRI-prosjektene

European Social Survey (ESS) og Council of European Social Science Data Archives (CESSDA) får

forskere tilgang til data på tvers av landegrenser. NSD samarbeider tett med CESSDA og er nasjonal

partner i ESS med midler fra Forskningsrådet.

Gjennom Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur har det i tillegg blitt investert i infrastrukturer

som vises i listen under:

• Microdata.no skal gi norske og utenlandske forskere en mer effektiv, enklere og bedre tilgang til personsensitive data fra flere registre samtidig.

• ACCESS Life Course er en database som skal tilrettelegge data fra den Norske studien av livsløp, aldring og generasjon (NorLAG).

• Historisk Populasjonsregister (HPR) kobler historiske data om enkeltpersoner, familier og slekter.

• E-infrastructure for Video Research har utviklet en nasjonal videodatabase for sikker lagring av videodata.

• Advanced Conflict Data Catalogue (ACDC) har utviklet standarder og en overordnet datamodell for studier av regionale og internasjonale konflikter.

Behov for nyetablering, oppgradering og samordning Norske data fra spørreundersøkelser og registre er i særklasse, og kunnskapen om norsk velferds-,

fordelings- og økonomisk politikk er etterspurt av forskere i andre land. Samtidig endrer

digitaliseringen av samfunnet forutsetningene for denne forskningen. Det er behov for ny

infrastruktur for å generere data som baserer seg på det digitaliserte samfunnet og utnytter

mulighetene dette gir. I Norge er digitaliseringen kommet langt, særlig når det gjelder utbredelse av

internettilgang. Dette gir nye muligheter for digital samfunnsvitenskapelig og tverrfaglig forskning

som bør utnyttes gjennom etablering av ny infrastruktur, som for eksempel internettpaneler og bruk

av sosiale medier.

Noen av de fremste samfunnsvitenskapelige miljøene i Norge bruker i stor grad mikrodata og

registerdata gjennom gode og sikre infrastrukturer. Det er viktig at registerdata oppdateres slik at

forskningen kan utvikle seg over tid. Avansert samfunnsvitenskapelig forskning krever ofte detaljerte

Oppdaterte tekster til Norsk veikart for forskningsinfrastruktur – 2020

51

data, og det er viktig å sørge for tilgang til, men også muligheter for å koble sammen, personsensitive

data fra nasjonale registre gjennom gode og sikre infrastrukturer. Forskning som innebærer analyser

av data før og etter intervensjoner og forsøk som skal evaluere effekter, vil også være avhengig av

gode infrastrukturer som ivaretar personvern på en god måte.

Adgang til gode og tverrfaglige data er vesentlig for samfunnsforskningen. Det er behov for å

tilrettelegge for tilgang til industridata og kommersielle data, noe som kan innebære bruk og

utvikling av IKT-teknologi til f.eks. kryptering og anonymisering av slike data.

Vedlikehold og utvikling av eksisterende infrastrukturer, blant annet gjennom tilgang til flere, større

og stadig oppdaterte datasett, er avgjørende for at norske samfunnsvitenskapelige miljøer kan hevde

seg i den internasjonale forskningsfronten og bidra til kunnskap om viktige samfunnsmessige

utfordringer. Deling og gjenbruk av forskningsdata, både nasjonalt og internasjonalt, er sentralt i

Forskningsrådets investeringer i, og anbefalinger for, samfunnsvitenskapelige infrastrukturer.

Deler av samfunns- og velferdsforskningen har behov for avansert vitenskapelig utstyr. Utdannings-

og profesjonsforskning har behov for profesjonslaboratorier, adferdsforskningen trenger utstyr og

teknologi for lagring og analyser av mulitimediamateriale. I tillegg ser vi at flere felt innenfor

psykologifaget og andre disipliner innenfor samfunnsvitenskapen har et økende behov for kognitive

laboratoriefasiliteter og biofysiske apparater.

Relasjon til andre områder Utviklingen av forskningsinfrastruktur innenfor områdene samfunnsvitenskap og velferd må ses i

sammenheng med infrastrukturer på andre områder. Dette gjelder for eksempel e-infrastrukturer,

som vil få større og større betydning for samfunnsforskningen. Humaniora er også relevant for

samfunnsvitenskapelig forskning, og IKT-forskingen vil kunne dra nytte av samfunnsvitenskapelige

infrastrukturer. Klima og miljø – og deler av medisin og helse – har også en relasjon til

forskningsfeltet. Med mer og bedre dataflyt på tvers av de tradisjonelle fagområdeinndelingene, vil vi

kunne forvente mye spennende og innovativ forskning i tiden som kommer.

FORSKNINGSINFRASTRUKTURER KNYTTET TIL SAMFUNNSVITENSKAP OG VELFERD

Prosjekt Status

ACCESS - Life Course Database: Upgrade and Expansion Under etablering/i drift

CESSDA - Council of European Social Science Data Archives ESFRI Landmark

Microdata.no- Microdata Platform for Norwegian and International Research and Analysis Under etablering/i drift

NORDi - Norwegian Open Research Data Infrastructure Under etablering/i drift

ACDC - Advanced Conflict Data Catalogue* Ferdig finansiert/i drift

eVIR - einfrastructure for VIdeo Research* Ferdig finansiert/i drift

HISTREG - National Historical Population Register for Norway 1800-2020 (HPR)* Ferdig finansiert/i drift

ØVRIGE FORSKNINGSINFRASTRUKTURER PÅ VEIKARTET AV RELEVANS FOR SAMFUNNSVITENSKAP OG

VELFERD

Oppdaterte tekster til Norsk veikart for forskningsinfrastruktur – 2020

52

Prosjekt Status

E-INFRA ved UNINETT Sigma 2 - a national e-Infrastrucure for science Under etablering/i drift

HAP - Helseanalyseplattformen Under etablering/i drift

* Infrastrukturer der finansiering fra Forskningsrådet er avsluttet, eller der finansieringsperioden etter planen skulle vært

avsluttet i 2019, har ikke en egen prosjektbeskrivelse i veikartet. Her er det i stedet en referanse til infrastrukturens

nettsider eller Forskningsrådets prosjektbank.

Oppdaterte tekster til Norsk veikart for forskningsinfrastruktur – 2020

53

Områdestrategi: Andre infrastrukturbehov innenfor naturvitenskap og teknologi

Behovet for forskningsinfrastruktur innenfor naturvitenskap og teknologi er i stor grad omtalt i

områdestrategiene som følger opp nasjonale prioriteringer. I denne områdestrategien omtales

forskningsinfrastruktur som ikke dekkes av de tematiske områdestrategiene.

Forskningsmål Regjeringens overordnede mål for forskning og høyere utdanning er å styrke konkurransekraft og

innovasjonsevne, jobbe for å løse de store samfunnsutfordringene og å utvikle verdensledende

fagmiljøer. Regjeringen lanserte en revidert langtidsplan som følge av globalisering, rask teknologisk

utvikling og økt digitalisering. Overordnede mål og langsiktige prioriteringer ligger fast. En av

prioriteringene er muliggjørende og industrielle teknologier, med blant annet en sektorovergripende

opptrappingsplan på teknologi, deriblant kunstig intelligens, som tilrettelegger for kunnskapsbasert

nyskapning og nødvendig omstilling i alle deler av samfunnet. Forskningsinnsatsen innenfor

naturvitenskap og teknologi er viktig for å nå disse målene. Grunnleggende forskning er et mål i seg

selv, men bidrar også på sikt til banebrytende innovasjoner det er vanskelig å forutsi på forhånd.

Industrimeldingen viser at for å opprettholde norsk eksportindustri i verdensklasse, må det tas i bruk

nye materialer og prosesser må endres, automatiseres og digitaliseres. For å kunne styrke grønn

konkurransekraft, vil Norge i stadig større grad måtte konkurrere på kunnskap. Forskning, innovasjon

og teknologiutvikling er her sentralt.

Forskningsrådets målrettede satsing på generell naturvitenskap og teknologi dekkes i hovedsak av

porteføljestyret for Naturvitenskap og teknologi og porteføljestyret for Muliggjørende teknologier.

Eksisterende forskningsinfrastruktur Det er bygget opp laboratorier med mye godt forskningsutstyr ved universitetene og instituttene,

særlig innenfor fysikk, kjemi, biologi og geofag. De forskjellige fagområdene har behov for ulike typer

forskningsinfrastrukturer. Felles for dem alle, er at utstyret må skiftes ut med nyere og mer avansert

utstyr med jevne mellomrom for å kunne hevde seg i forskningsfronten. Nasjonal satsing på

forskningsinfrastruktur har bidratt til å etablere flere nasjonale samarbeid om forskningsinfrastruktur

innenfor naturvitenskap og teknologi, der miljøene har høy internasjonal anerkjennelse.

Internasjonalt samarbeid om meget kostbare storskalafasiliteter, er særlig viktig da dette er

vitenskapelige installasjoner som ikke kan finansieres og drives av ett land alene. Gjennom norsk

deltakelse får forskere i Norge tilgang til utstyr og data i verdensklasse og mulighet til samarbeid med

verdensledende forskere.

CERN er et av verdens største og mest respekterte sentre for forskning. Her blir universets minste

byggesteiner avdekket ved hjelp av partikkelkollisjoner ved ekstremt høye energier. Norge er

medlem og deltar i flere av eksperimentene. CERN har etablert en europeisk strategi for

partikkelfysikk som utgjør en integrert del av ESFRIs veikart for europeisk forskningsinfrastruktur.

Innenfor romforskning er det investert i bakkebasert instrumentering (bl.a. EISCAT, Kjell Henriksen-

observatoriet, Andøya Space Center og SvalRak) som også støtter opp om det internasjonale

observasjonssystemet SIOS. Norske forskningsmiljøer deltar også aktivt i realiseringen av det nye

radarsystemet EISCAT_3D og Grand Challenge Initiativet Cusp. Norge er med i Nordic Optical

Telescope Scientific Association innenfor astronomi og deltar i European Association for Solar

Telescopes. Norske forskere har også tilgang på observasjoner fra ESAs forskningssatellitter.

Oppdaterte tekster til Norsk veikart for forskningsinfrastruktur – 2020

54

I tillegg til laboratoriefasiliteter og jordobservasjonsdata fra satellitter krever geofaglig forskning

tilgang til fly, fartøy og faste stasjoner, samt internasjonalt koordinerte tokt og måleprogram. EPOS

Norge har samlet norske forskningsinfrastrukturer til studier av jordens fysikk som det nasjonale

bidraget til ESFRI-prosjektet EPOS.

Økt nasjonal kompetanse innenfor synkrotron-, elektron- og særlig nøytronkilder og god tilgang til

relevante infrastrukturer, er svært viktig innenfor fagfelt som material- og nanovitenskap,

biovitenskap, medisin og farmasi, geofag og for industrielle anvendelser.

Behov for nyetablering, oppgradering og/eller samordning Det er behov for å utvikle ny forskningsinfrastruktur, men det er samtidig kontinuerlige behov for å

oppgradere eksisterende forskningsinfrastruktur med nyere og mer avansert utstyr. Noen ganger kan

en etablert forskningsinfrastruktur fortsatt gi resultater av høy kvalitet hvis det blir supplert med

enkeltutstyr som tilfører ny teknologi og nye muligheter i kombinasjon med det eldre utstyret.

For å kunne lagre, organisere og utnytte innsamlede data best mulig, er forskning innenfor

naturvitenskap og teknologi avhengig av mer lagrings- og regnekapasitet og

kapasitetsfordeling. Spesielt krever kunstig intelligens, maskinlæring og dyp læring ofte at vi

kombinerer moderne prosessorer med kraftige, dataparallelle akseleratorer, som for eksempel GPU-

kapasitet (Graphics Processing Unit), i tillegg til kompetanse på dette – noe som ikke er en del av

tradisjonelle tungregningsanlegg. Derfor er det en forutsetning med tilstrekkelige investeringer i e-

infrastruktur som støtter eksperimentell metodeutvikling. Det har også av stor betydning å kunne

samordne databasesystemene på tvers av ulike fagfelt og lettere gi tilgang til fysiske samlinger.

Forskningsinfrastruktur som gjør oss i stand til å etablere nye, unike datasett kan, sammen med

andre unike forskningsplattformer, gi oss mulighet til å være i forskningsfronten på ulike områder.

Det er særlig innenfor droneteknologi at vi nå ser en rivende utvikling som gir forskere nye

muligheter for observasjoner.

Koordinering, arbeidsdeling og nasjonalt samarbeid er nødvendig for å drive

forskningsinfrastrukturene på en bærekraftig måte. Mindre og faglig sterke forskningsmiljøer bør i

større grad samordne seg med tilgrensende fagfelt for å gjøre forskningsinfrastrukturene mer

relevante og nasjonalt viktige. De nasjonale infrastrukturene må spille sammen som et integrert

system for å dra full nytte av investeringene. Etter hvert som infrastrukturkomponenter kommer på

plass, er det nødvendig at de knyttes sammen og at de blir tilgjengeliggjort både i nasjonal og

internasjonal sammenheng gjennom kapasitetsfordeling.

Norske bedrifter deltar i et internasjonalt teknologikappløp. Digitaliseringen griper inn i hele

verdikjeden, og nye produkter, markeder og forretningsmodeller utvikles. Når avansert teknologi fra

ulike fagområder settes sammen, vil det bli mulig å framstille produkter på helt nye måter. Det trengs

nasjonal infrastruktur for muliggjørende teknologier (bioteknologi, nanoteknologi, IKT og avanserte

produksjonsprosesser) som kan bistå næringene i dette skiftet.

Relasjon med andre områder Området naturvitenskap og teknologi omfatter mange fagfelt og går på tvers av de andre

områdestrategiene som følger opp nasjonale prioriteringer. På samme måte vil mange

infrastrukturbehov innenfor dette området også være viktig for mange andre områder – og omvendt.

FORSKNINGSINFRASTRUKTURER KNYTTET TIL NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI

Oppdaterte tekster til Norsk veikart for forskningsinfrastruktur – 2020

55

Prosjekt Status

AMP Lab - National Laboratory for Advanced Metal Production and Recycling for the

Future Støtteverdig

EISCAT_3D - European Next Generation Incoherent Scatter radar

ESFRI Landmark

Enabling LHC Physics at Extreme Collision Rates PDF - 429 KB ESFRI Landmark

EPOS - European Plate Observing System - Norway

ESFRI Landmark

ESS-Lund - European Spallation Source ESFRI Landmark

THE GOLDSCHMIDT LABORATORY: INFRASTRUCTURE FOR GEOCHEMICAL, MICRO-

STRUCTURAL, AND GEOCHRONOLOG Støtteverdig

ManuLab - Norwegian Manufacturing Research Laboratory Under etablering/i drift

NATIONAL GEOTEST SITES* Ferdig finansiert /i drift

ØVRIGE FORSKNINGSINFRASTRUKTURER PÅ VEIKARTET AV RELEVANS FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI

Prosjekt Status

EISCAT_3D ESFRI Landmark

* Infrastrukturer der finansiering fra Forskningsrådet er avsluttet, eller der finansieringsperioden etter planen skulle vært

avsluttet i 2019, har ikke en egen prosjektbeskrivelse i veikartet. Her er det i stedet en referanse til infrastrukturens

nettsider eller Forskningsrådets prosjektbank.

Oppdaterte tekster til Norsk veikart for forskningsinfrastruktur – 2020

56

Områdestrategi: e-infrastruktur

Elektronisk infrastruktur (e-infrastruktur) er IKT-baserte infrastrukturer som muliggjør avansert og

samarbeidsorientert forskning. Datainfrastrukturer er relevante for alle fagområder, og det er et

økende behov for å gjøre disse infrastrukturene interoperabile på tvers av geografiske og faglige

grenser.

Formål Eksempler på e-infrastrukturer er høykapasitets datanettverk og tilhørende tjenester som

autentisering og autorisering, verktøy for effektiv arbeidsflyt og programvare for simulering og

analyse av data. E-infrastruktur omfatter også digitale registre og databaser for lagring av store

datamengder og regneressurser for store beregninger, såkalt tungregning (High Performance

Computing (HPC)). HPC er et viktig verktøy for å møte store vitenskapelige og samfunnsmessige

utfordringer, blant annet innenfor marin forskning, klimaforskning og helseforskning.

E-infrastruktur som fremmer datadeling og gjenbruk av data omtales gjerne som datainfrastrukturer.

E-infrastruktur leverer grunnleggende tjenester til forskning

E-infrastruktur er spesielt viktig for forskning som krever omfattende beregninger eller genererer

store mengder data gjennom simulering og analyse. Sensitive data som ikke kan eller skal deles fritt

må også kunne håndteres på en sikker og god måte, og trenger spesialtilpassede dataplattformer

som ivaretar dette.

Målene for e-infrastruktur er tredelt:

• levere tjenester til forskningsprosjekter og andre forskningsinfrastrukturer

• levere områdespesifikk e-infrastruktur

Oppdaterte tekster til Norsk veikart for forskningsinfrastruktur – 2020

57

• levere sikker lagring og tilgjengeliggjøring av data i tråd med de internasjonale FAIR-

prinsippene5

Store verdier investeres for å fremskaffe og analysere data. Dette stiller krav til hvordan data sikres.

Data får økt verdi gjennom katalogisering og generering av metadata, i tillegg til gjennom

tilgjengeliggjøring for andre brukere i tråd med FAIR-prinsippene. Tilgang til, og effektiv bruk av, e-

infrastruktur for alle fagområder er derfor en av hjørnestenene i dataintensiv forskning.

Bedre tilgang til forskningsdata styrker kvaliteten på forskningen, både fordi resultater enklere kan

valideres og etterprøves, og fordi data kan brukes på nye måter og i kombinasjon med andre data.

Åpen tilgang til forskningsdata bidrar til færre dupliseringer og unødvendig dobbeltarbeid og kan

legge til rette for mer tverrfaglig forskning. Åpen tilgang til forskningsdata er et prioritert område

både nasjonalt og internasjonalt. I 2017 lanserte Kunnskapsdepartementet en Nasjonal strategi for

tilgjengeliggjøring og deling av forskningsdata. Fra 2021 vil European Open Science Cloud (EOSC)

være et viktig verktøy for å realisere målene om åpen forskning i Horisont Europa.

Forskningsrådets policy for åpen tilgang til forskningsdata legger vekt på at forskningsdata skal

tilgjengeliggjøres for relevante brukere, på like betingelser, til lavest mulig kostnad og i tråd med de

internasjonale FAIR-prinsippene for økt dataverdi. Dette er også et uttalt mål i Forskningsrådets

policy for åpen forskning, gjeldende fra 2020. Prosjekter som mottar finansiering fra Forskningsrådet

skal utarbeide en datahåndteringsplan. Hensikten med en datahåndteringsplan er å planlegge for

hvordan forskningsdataene6 skal sikres, ikke bare underveis i prosjektet, men også for framtidig

gjenbruk. Retningslinjene i policyen gjelder alle data i prosjekter som er finansiert av Forskningsrådet

(med noen få unntak). Ulike e-infrastrukturer har utviklet digitale verktøy som forskningsprosjekter

kan benytte for å generere datahåndteringsplaner.

Eksisterende forskningsinfrastruktur Norske forskningsinstitusjoner har i dag en god og kostnadseffektiv samordning av e-infrastruktur for

forskning og høyere utdanning innenfor mange fagområder. UNINETT AS utvikler og driver det

norske høyhastighetsnettverk for forskning og utdanning som forbinder mer enn 200 norske

institusjoner og over 300 000 brukere og knytter dem opp mot internasjonale forskningsnett.

Selskapet eies av Kunnskapsdepartementet og driftes ikke-kommersielt. Tilknytningen til

forskningsnettet er basisen for de fleste andre tjenester levert av UNINETT.

Datterselskapet UNINETT Sigma2 AS (Sigma2) har ansvar for å anskaffe, drifte og videreutvikle den

generiske nasjonale e-infrastrukturen for tungregning og datalagring i Norge. I perioden fra 2016–

2019 ble de fire nasjonale tungregningsanleggene, som ble anskaffet i 2012, erstattet med to nye

regneanlegg (E-INFRA ved UNINETT Sigma 2). Infrastrukturen for datalagring, NIRD (nasjonal

infrastruktur for forskningsdata), er direkte knyttet til regneanleggene og dette legger til rette for en

mer effektiv levering av tjenester for dataanalyse og visualisering. NIRD gir lagringsressurser med

årlige kapasitetsoppgraderinger, datasikkerhet gjennom lagring på to fysiske lokasjoner, støtte for

flere lagringsprotokoller og migrasjon til tredjeparts skytilbydere.

5 De internasjonale FAIR-prinsippene er utarbeidet som et sett av retningslinjer for å tilrettelegge for økt dataverdi. FAIR er et akronym for ordene findable, accessible, interoperable og reusable. Data og metadata bør være gjenfinnbare, tilgjengelige, gjenbrukbare og kunne håndteres maskinelt. 6 Forskningsdata som kan tilgjengeliggjøres er ikke bare selve datasettet men kan også være metadata, metodebeskrivelse, algoritmer, kode, ol.

Oppdaterte tekster til Norsk veikart for forskningsinfrastruktur – 2020

58

Gjennom et tett samarbeid med de fire eldste universitetene tilbyr Sigma2 flere relaterte tjenester

innenfor tungregning og datalagring til norsk universitets- og høgskolesektor og til andre

forskningsorganisasjoner med finansiering fra det offentlige. I tillegg leder og koordinerer Sigma2

norsk deltakelse i internasjonalt samarbeid innenfor e-infrastruktur, som Nordic e-Infrastructure

Collaboration (NeIC), Partnership for Advanced Computing in Europe (PRACE) og European Data

Infrastructure (EUDAT).

Innenfor enkelte områder som behandler personsensitive data er det behov for løsninger som

ivaretar krav til sikring av data samtidig som forskerne skal ha tilgang til å analysere dataene. Slike

løsninger tilbys blant annet gjennom Tjenester for Sensitive Data (TSD) som drives og utvikles i et

samarbeid mellom Universitet i Oslo og Sigma2. Det er bevilget midler fra Nasjonal satsing på

forskningsinfrastruktur til investering i nytt utstyr for både beregnings- og datalagringsanleggene for

personsensitive data (TSD).

Norsk senter for forskningsdata (NSD) arkiverer, tilrettelegger og formidler data til forskningsmiljøer,

både nasjonalt og internasjonalt, og utarbeider teknologiske løsninger slik at forskningssektoren får

åpen tilgang til forskningsdata. NSD er personvernombud for alle landets universiteter, de fleste

høyskoler og flere helseforetak og forskningsinstitutter. Siden 2003 har NSD vært etablert som et

aksjeselskap eid av kunnskapsdepartementet. NSD har fått midler fra Nasjonal satsing på

forskningsinfrastruktur til Norwegian Open Research Data Infrastructure (NORDi) som er en løsning

for lagring og tilgjengeliggjøring av forskningsdata.

Andre generiske datainfrastrukturer som kan nevnes er UiT Open Research Data som er et åpent

forskningsdataarkiv etablert av Universitetet i Tromsø. Infrastrukturen er tilgjengelig både for

forskere ved UiT og for andre institusjoner og enkeltforskere. Videre er BIBSYS BIRD et generisk

verktøy for lagring, dokumentasjon, deling og publisering av forskningsdata. Dette verktøyet er

utviklet av BIBSYS (som nå er en del av UNIT, direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere

utdanning og forskning) i samarbeid med Handelshøyskolen BI.

Det finnes også mange fagspesifikke datainfrastrukturer som tilbyr tjenester rettet mot særskilte

behov hos ulike brukermiljøer. Disse fagspesifikke infrastrukturene er tilpasset data som skal gjøres

tilgjengelig innenfor de ulike fagområdene. For å oppnå mest mulig gjenbruk av allerede innsamlede

data, er det avgjørende at det finnes gode infrastrukturer som gjør det enkelt å finne fram til

relevante data og koble ulike datasett sammen. Mer informasjon om fagspesifikke

datainfrastrukturer er beskrevet i de ulike områdestrategiene.

Behov for nyetablering, oppgradering og samordning Stadig bedre måle- og sensorteknologi, mer omfattende målinger og mer avanserte verktøy for

dataanalyser, medfører en økning i behovet for tungregning og lagring av store mengder

forskningsdata. Dette gjelder ikke bare for fagområder som tradisjonelt har forholdt seg til store

datamengder, men også for stadig flere forskningsfelt som genererer eller behandler store mengder

data. Kombinasjonen av en mer datadrevet forskningssektor og en dreining mot mer åpen forskning,

gjør at det er et økende behov for gode infrastrukturer for tilgjengeliggjøring og gjenbruk av data.

Dette omfatter også bedre utnyttelse av data som er innhentet til forvaltningsformål, men som vil

være svært verdifulle for forskningen dersom de tilrettelegges for dette. I en stadig mer digitalisert

forskningssektor ser vi også at de tradisjonelle faggrensene blir mindre tydelige, og dataflyt mellom

fagområdene gir nye muligheter for innovativ forskning. Investering i gode, sikre datainfrastrukturer

som ivaretar datasettenes iboende egenskaper og samtidig sørger for interoperabilitet mellom

datasett, vil bidra til slik dataflyt.

Oppdaterte tekster til Norsk veikart for forskningsinfrastruktur – 2020

59

Maskinlæring og kunstig intelligens er et forskningsfelt der IKT-forskere og forskere fra andre fag og

disipliner møtes, for eksempel innenfor presisjonsmedisin, økonomi og finans, samfunnssikkerhet og

medie- og forbrukerforskning. Forskning og utvikling innenfor kunstig intelligens krever

forskningsinfrastrukturer med stor lagrings- og prosesseringskapasitet som tilfredsstiller krav til

personvern, sikkerhet og eierskap til data og resultater. Spesielt krever kunstig intelligens,

maskinlæring og dyp læring ofte at man kombinerer moderne prosessorer med kraftige,

dataparallelle akseleratorer, som for eksempel GPU-kapasitet (Graphics Processing Unit) og

kompetanse til å utnytte dette, noe som ikke er en del av tradisjonelle tungregningsanlegg.

Tungregneanlegg er kostnadskrevende og må skiftes ut om lag hvert fjerde år fordi de slites og

dermed blir dyre å drifte. Sigma2 jobber kontinuerlig med å skifte ut og oppgradere både beregnings-

og datalagringsanleggene for forskning i Norge. Gjennom en framskriving av historisk etterspørsel og

forespørsel fra nye brukergrupper, beregner Sigma2 hvilke regnekapasiteter de nye anleggene bør ha

for å kunne ta vare på behovene fra norske forskere. De siste årene har behov for e-

infrastrukturtjenester for forskningsmiljøene innenfor de fleste fagfelt økt og vi forventer at

etterspørselen vil fortsette å øke sterkt i årene framover 7. For å sikre muligheter for norske forskere

framover, går Norge også inn i internasjonalt samarbeid slik som i det europeiske samarbeidet om å

etablere felles tungregningskapasitet gjennom EuroHPC.

I den framtidige utviklingen av e-infrastruktur og datainfrastrukturer vil samordning av initiativer og

samhandling mellom aktører bli avgjørende. Det vil være fornuftig å se på datainfrastrukturer som

del av et digitalt økosystem, hvor utstyrskomponenter og tjenester desentraliseres innenfor en felles

ramme som på denne måten vil utgjøre en enhet. I denne sammenheng vil datainfrastrukturer som

oppfyller kravene til EOSC (European Open Science Cloud) være spesielt aktuelle. Slike infrastrukturer

vil bidra til bedre dataflyt over landegrenser, i tillegg til over faggrenser.

Relasjon med andre områder Forskningsrådet oppfordrer til samarbeid mellom aktørene ved etablering av tjenester for

datahåndtering, slik at vi i størst mulig grad kan utnytte investeringer som allerede er gjort. Dette kan

skje gjennom prosjektsamarbeid eller direkte bruk av eksisterende tjenester. Slikt samarbeid er ikke

begrenset til nasjonale løsninger. Innenfor noen områder vil det være mest naturlig å samarbeide om

internasjonale datainfrastrukturer, slik mange av ESFRI prosjektene innenfor datahåndtering er

eksempler på.

Forskningsrådet vil normalt ikke gi bidrag til investeringer i, og drift av, regneressurser for store

beregninger dersom ikke investeringene er koordinert med eller foretas av Sigma2. Forskningsmiljøer

som har behov for regneressurser anbefales først å kontakte Sigma2, for å avklare om behovene kan

dekkes gjennom eksisterende eller planlagte investeringer i regi av Sigma2. Ved søknad om nye

nasjonale forskningsinfrastrukturer som har behov for lagringsressurser eller beregningsressurser,

forutsetter Forskningsrådet at prosjektansvarlig har en dialog med Sigma2 om hvordan disse

behovene kan ivaretas og at kostnadene legges inn i budsjettet for den omsøkte infrastrukturen.

7 Lenke til E-infra 2030 rapporten

Oppdaterte tekster til Norsk veikart for forskningsinfrastruktur – 2020

60

FORSKNINGSINFRASTRUKTURER KNYTTET TIL E-INFRASTRUKTUR

Prosjekt Status

E-INFRA ved UNINETT Sigma 2 - a national e-Infrastrucure for science Under etablering/i drift

ØVRIGE FORSKNINGSINFRASTRUKTURER PÅ VEIKARTET AV RELEVANS FOR E-INFRASTRUKTUR

Prosjekt Status

eX3 - Experimental Infrastructure for Exploration of Exascale Computing Under etablering/i drift

Microdata.no- Microdata Platform for Norwegian and International Research and Analysis Under etablering/ i drift

NORDi - Norwegian Open Research Data Infrastructure Under etablering/i drift

Oppdaterte tekster til Norsk veikart for forskningsinfrastruktur – 2020

61

Del 3: Norges deltakelse i internasjonale forskningsinfrastrukturer

Deltakelse i internasjonale forskningsorganisasjoner gir norske forskere tilgang til forskningsinfrastrukturer og mulighet for å delta i nyskapende og ressurskrevende forskning som det ville være umulig å oppnå med nasjonale midler alene. Deltakelsen gir også betydelig potensial for teknologioverføring og utvikling av norsk næringsliv.

Norske forskere har gjennom mange tiår deltatt aktivt i internasjonale forskningsorganisasjoner. Samarbeidet i disse organisasjonene bygger på internasjonale avtaleverk der kontingentene for det enkelte medlemsland blir bestemt ut fra en avtalefestet beregningsnøkkel der bruttonasjonalproduktet eller tilsvarende er en hovedfaktor. Tabell 1 viser hvilke norske medlemskap i internasjonale forskningsorganisasjoner som finansieres fra departementene.

Tabell 1. Norsk deltakelse i internasjonale forskningsorganisasjoner finansiert av departementene.

European Strategy Forum on Research Infrastructures (ESFRI) ble opprettet i 2002 av forskningsministrene i EU som et rådgivende forum for forskningsinfrastruktur. ESFRI har deltakere fra alle de 27 medlemslandene og fra 11 assosierte land til EUs rammeprogram for forskning. ESFRIs mandat er å utvikle strategiske veikart over Europas behov for ny eller oppgradert forskningsinfrastruktur innenfor alle vitenskapelige områder og å følge opp implementeringen av infrastrukturene.

Det felleseuropeiske veikartet (ESFRI Roadmap) har stimulert mange land til å utarbeide nasjonale veikart for forskningsinfrastrukturer og foreta tydeligere nasjonale prioriteringer av nye investeringer. Veikartet ble første gang utgitt i 2006 og oppdatert i 2008, 2010, 2016 og 2018. ESFRI utgir sitt nyeste veikart i september 2021. Selv i et Europa preget av økonomisk krise fra 2008, har forskningsinfrastrukturer høy prioritet både på nasjonalt og europeisk nivå. Dette er ikke minst fordi europeisk samarbeid om forskningsinfrastrukturer vurderes å være av felles interesse og med avgjørende betydning for forskningen som skal møte store samfunnsutfordringer innenfor helse, klima, miljø, hav, mat og energi. Felles prosjekter gjør det mulig å realisere infrastruktur som den enkelte stat ikke har ressurser til alene.

Kortnavn Prosjekt Status

CERN European Organization for Nuclear Research

Medlem fra 1954

EMBL/EMBC European Molecular Biology Laboratory

The European Molecular Biology Conference

Medlem fra 1985

ESRF European Synchrotron Radiation Facility

Medlem fra 1989

IARC International Agency for Research on Cancer

Medlem fra 1987

ESA European Space Agency

Medlem fra 1987

OECD Halden Haldenprosjektet

Etablert 1958

Oppdaterte tekster til Norsk veikart for forskningsinfrastruktur – 2020

62

En forskningsinfrastruktur kan enten være lokalisert på ett sted eller distribuert – dvs. at ulike land har komplementære del-infrastrukturer (kalt "noder") i en felles infrastruktur. I det første tilfellet er infrastrukturens investerings- og driftskostnader vanligvis relativt høye og derfor går flere land sammen om den lokaliserte infrastrukturen. Her er tradisjonen at medlemskontingentene mer eller mindre fullfinansierer investerings- og driftskostnadene. For de distribuerte infrastrukturene derimot, finansierer kontingentene vanligvis kun driftskostnadene for den juridiske enheten som organiserer felles tjenester. De aller fleste forskningsinfrastrukturene i ESFRI Roadmap er distribuerte.

De juridiske avtaleverkene for etablering og drift av CERN, ESRF, EMBL og tilsvarende internasjonale forskningsinfrastrukturer var svært krevende med forhandlinger over flere år. EU-kommisjonen har derfor i samarbeid med ESFRI utarbeidet ERIC-forordningen (European Research Infrastructure Consortium) for å forenkle etableringen av felles infrastrukturer over landegrensene.

Norske forskningsmiljøer som planlegger å delta i internasjonalt samarbeid om forskningsinfrastruktur, inkludert medlemskap i infrastrukturene i ESFRI Roadmap, må som en hovedregel søke Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (INFRASTRUKTUR) på lik linje med øvrige norske prosjekter av nasjonal betydning. Dette skal sikre at de prosjektene som har høyest kvalitet og relevans for norsk forskning innvilges. Forskningsrådet utarbeider sine anbefalinger om norsk deltakelse til relevante sektordepartementer som tar endelig beslutning om Norges medlemskap etter hver søknadsbehandling i INFRASTRUKTUR.

Norge har så langt inngått forpliktende deltakelse i 18 av de felleseuropeiske infrastrukturene, inkludert CESSDA ERIC, ECCSEL ERIC og SIOS Svalbard AS med Norge som vertsland. Etter søknadsbehandlingen av den sjette utlysningen i 2018, har Forskningsrådet bevilget midler og anbefalt norsk medlemskap i ytterligere én forskningsinfrastruktur i ESFRI Roadmap. Alle medlemskap etablert etter 2010 gjelder infrastrukturer i ESFRI Roadmap. Norske forskere deltar i en rekke andre internasjonale samarbeid om forskningsinfrastruktur som enten er finansiert av forskningsinstitusjonene, gjennom forskningsprogrammer og andre virkemidler i Forskningsrådet eller andre offentlige finansieringskilder.

Det er vanlig praksis i de fleste land at en nasjonal myndighet, vanligvis et departement eller et forskningsråd, har en representant i styringsorganet for den internasjonale infrastrukturen. I de fleste internasjonale infrastrukturene som Norge er med i, er det Kunnskapsdepartementet (KD) eller et annet departement som har undertegnet medlemskapsavtalen.

Oppdaterte tekster til Norsk veikart for forskningsinfrastruktur – 2020

63

Tabell 2. Norske medlemskap i infrastrukturer i ESFRI Roadmap. Oversikten gjelder forskningsinfrastruktur slik dette er definert i strategien Verktøy for forskning. Forskningsrådet bidrar finansielt og/eller forvalter Norges medlemskap i infrastrukturen og det er Norge, ikke en norsk FoU-institusjon, som er medlem i den internasjonale infrastrukturen.

Kortnavn (Juridisk enhet)

ESFRI-prosjekt Status Dept.

Samfunnsvitenskap og humaniora

CLARIN ERIC

Common Language Resources and Technology Infrastructure

NL er vertsland

KD

ESSurvey ERIC European Social Survey UK er vertsland

KD

CESSDA ERIC Council of European Social Science Data Archives

NO er vertsland

KD

Naturvitenskap og teknologi

EISCAT_3D

European Next Generation Incoherent Scatter radar

European Incoherent Scatter Scientific Association

SE er vertsland. Medlem i EISCAT fra 1975

KD

Energi

ECCSEL ERIC

European Carbon Dioxide Capture and Storage Laboratory Infrastructure

NO er vertsland

OED

Klima og miljø

Euro Argo ERIC

European contribution to the Argo program FR er vertsland NFD

ICOS ERIC

Integrated Carbon Observation System FI er vertsland KLD

EPOS ERIC European Plate Observing System IT er vertsland KD

SIOS Svalbard AS

Svalbard Integrated Artic Earth Observing System

NO er vertsland

KD

Biologi og medisin (Livsvitenskap)

ELIXIR (EMBL)

European infrastructure for biological information, supporting life science research and its translation to medicine, agriculture, bioindustries and society

UK er vertsland

KD

Oppdaterte tekster til Norsk veikart for forskningsinfrastruktur – 2020

64

Kortnavn (Juridisk enhet)

ESFRI-prosjekt Status Dept.

BBMRI ERIC

Biobanking and Biomolecular Resources Research Infrastructure

AU er vertsland

HOD

EATRIS ERIC

European Advanced Translational Research Infrastructure in Medicine

NL er vertsland

HOD

EU-OPENSCREEN ERIC

European Infrastructure of Open Screening Platforms for Chemical Biology

DE er vertsland

KD

ECRIN ERIC

European Clinical Research Infrastructures Network

FR er vertsland HOD

Euro-BioImaging ERIC

Research Infrastructure for Imaging Technologies in Biological and Biomedical Sciences

FI er vertsland KD

EMBRC ERIC

European Marine Biological Resource Centre FR er vertsland NFD

Analyser

European Spallation Source ERIC

European Spallation Source SE og DK er vertsland

KD

ESRF - EBS European Synchrotron Radiation Facility - Extremely Brilliant Source

FR er vertsland KD

Mange av ESFRI-infrastrukturene er etablert som en ERIC (European Research Infrastructure Consortium). Dette er et valgfritt juridisk rammeverk utformet som en forordning i EU. Rammeverket kan brukes av medlemsland og assosierte land for å regulere landenes samarbeid om etablering og drift av felles-europeiske forskningsinfrastrukturer. Forordningen er tatt inn i EØS-avtalen og ERIC-loven ble vedtatt i Stortinget 10. november 2015.

Forskningsrådets policy for medlemskap i internasjonale RI Policyen definerer prinsipper for etablering, forlengelse og (eventuell) avslutning av medlemskap, hvordan institusjonene og Forskningsrådet skal forholde seg til medlemskapets finansiering, i tillegg til norsk representasjon i infrastrukturenes styrende organer.

Policyen er kortfattet oppsummert nedenfor:

Etablering av medlemskap

Forskningsmiljøene skal søke Forskningsrådet om inngåelse av nye medlemskap. Etter å ha vurdert søknaden, gir Forskningsrådet et råd til relevant departement om hvorvidt Norge bør bli medlem.

Det er et departement som formelt søker om at Norge skal bli medlem i en internasjonal forskningsinfrastruktur og som senere kan melde Norge ut av samarbeidet.

Oppdaterte tekster til Norsk veikart for forskningsinfrastruktur – 2020

65

Medlemskap i distribuerte forskningsinfrastrukturer

Forskningsrådet anser medlemskontingenten som en del av nodens driftskostnader. Forskningsrådet vil som regel bevilge noe støtte til drift i etableringsfasen.

Forskningsrådets anbefaling til relevant departement om medlemskap gis kun for en periode, vanligvis fem år. De deltakende norske institusjonene må selv betale medlemskapet etter de første fem årene.

Medlemskap i lokaliserte forskningsinfrastrukturer

Norske forskningsinstitusjoner skal søke INFRASTRUKTUR om finansiering av norsk medlemskap i en lokalisert infrastruktur. Eventuelt finansieringstilsagn fra INFRASTRUKTUR gis kun for en periode, vanligvis fem år. Skal medlemskapet opprettholdes, må institusjonene sende en ny søknad til INFRASTRUKTUR.

Norsk representasjon i styrende organer

For å forankre medlemskapene i norske forskningsinstitusjoner er det ønskelig at institusjonene er engasjert i forvaltningen av de norske medlemskapene.

I ESFRI-prosjekter i planleggings- og implementeringsfasen der Norge har besluttet å bli medlem eller Forskningsrådet anbefaler dette, skal Forskningsrådet som hovedregel delta i styringsorganet. Men Forskningsrådet kan, etter samråd med KD eller relevant departement, velge å oppnevne en ressursperson fra en norsk forskningsinstitusjon til å innta Forskningsrådets plass i styringsorganet.

I ESFRI-infrastrukturer som er kommet inn i en velfungerende driftsfase, skal Forskningsrådet, i samråd med KD eller relevant departement, vurdere å erstatte egen representasjon i styringsorganet med en ressursperson fra en av de deltagende norske forskningsinstitusjonene.

Vedlegg 2: Liste over prosjekter som blir løftet fram i del 2 av Norsk veikart

for forskningsinfrastruktur

Tabell 1. Viser prosjekter som er fremhevet på veikartet med en-sides prosjektbeskrivelse. Inkluderer

både prosjekter som mottar midler fra Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur og prosjekter som

hittil ikke har mottatt finansiering, men som har fått svært gode vurderinger og er viktige for norske

forskningsprioriteringer.

Prosjekt Status Også relevant for

Bioressurser

NorBioLab - Norwegian Biorefinery Laboratory Under etablering/i drift Miljøvennlig energi

Norwegian Center for Plankton Technology Under etablering / i drift

Pilot Plant Facilities for Food Processing at Campus Ås Under etablering / i drift

NBioC - Norwegian BioCentre - Norwegian Centre for Bioprocessing & Fermentation Under etablering / i drift Bioteknologi

Bioteknologi

ELIXIR.NO - A Norwegian ELIXIR Node

ESFRI-infrastruktur i driftsfasen

Bioressurser/ Medisin og helse

NALMIN - Norwegian Advanced Light Microscopy Imaging Network - National node in Euro-Bioimaging

ESFRI-prosjekt i implementeringsfasen Medisin og helse

NAPI - Network of Advanced Proteomics Infrastructure Under etablering / i drift Medisin og helse

NorSeq - National Consortium for Sequencing and Personalized Medicine Under etablering/i drift Medisin og helse

NNP - The Norwegian NMR Platform Under etablering/i drift

NOR-OPENSCREEN - The Norwegian EU-OPENSCREEN node

ESFRI-prosjekt i implementeringsfasen Medisin og helse

NORCRYST - Norwegian Macromolecular Crystallography Consortium Under etablering / i drift

Humaniora

ADED - Archaeological Digital Excavation Documentation Under etablering/i drift

CLARINO - Common Language Resources and Technology Infrastructure - National node

ESFRI-infrastruktur i driftsfasen

2

SAMLA: National Infrastructure for Cultural History and Tradition Archives Under etablering/i drift

IKT

eX3 - Experimental Infrastructure for Exploration of Exascale Computing Under etablering/i drift e-infra

Klima og miljø

Arctic ABC - Arctic Ocean ecosystems Under etablering/i drift

COASTWATCH - the Norwegian coastal observing system of systems Støtteverdig

COAT - Climate-Ecological Observatory for Arctic Tundra Under etablering/i drift

EMBRC Norway - The Norwegian Node of the European Marine Biological Resource Centre

ESFRI-prosjekt i implementeringsfasen Bioressurser

ICOS - Norway Integrated Carbon Observation System

ESFRI-infrastruktur i driftsfasen

INES - Infrastructure for Norwegian Earth System modelling Under etablering/i drift

LoVe - Lofoten-Vesterålen cabled observatory Under etablering/i drift Petroleumsteknologi

NorArgo - A Norwegian Argo Infrastructure- a part of the European and global Argo Infrastructure

ESFRI-infrastruktur i driftsfasen

NorDataNet - Norwegian Scientific Data Network Under etablering/i drift

NorEMSO-The Norwegian node for the European Multidisciplinary Seafloor and water column Observatory Under etablering/i drift

NorSOOP - Norwegian Ships of Opportunity Program for marine and atmospheric research Under etablering/i drift

SeaBee - Norwegian Infrastructure for drone-based research, mapping and monitoring in the coastal zone Under etablering/i drift

SIOS - Svalbard Integrated Artic Earth Observing System

ESFRI-prosjekt i implementeringsfasen

Troll Observing Network Støtteverdig

3

Maritim teknologi

MARINTEK - The Marine Technology Laboratories- Required Upgrading and Developments Under etablering/i drift

Ocean Space Field Laboratory Trondheimsfjorden Under etablering/i drift

Medisin og helse

Biobank Norway - A national infrastructure for biobanks and biobank related activity in Norway - National node in BBMRI

ESFRI-infrastruktur i driftsfasen

EATRIS - A Norwegian node for the European Advanced Translational Research Infrastructure in Medicine

ESFRI-infrastruktur i driftsfasen

Helseanalyseplattformen Under etablering/i drift

NORBRAIN - Norwegian brain initiative: a large-scale infrastructure for 21st century neuroscience Under etablering/i drift

NorCRIN - Norwegian Clinical Research Infrastructure Network

ESFRI-infrastruktur i driftsfasen

NorMIT - Norwegian centre for minimally invasive image guided therapy and medical technologies Under etablering/i drift

NORMOLIM - Norwegian Molecular Imaging Infrastructure- National node in Euro-Bioimaging

ESFRI-prosjekt i implementeringsfasen

PCRN - The Norwegian Primary Care Research Network Under etablering/i drift

Miljøvennlig energi

ECCSEL ERIC - European Carbon Dioxide Capture and Storage Laboratory Infrastructure

ESFRI-prosjekt i implementeringsfasen

ELPOWERLAB - Future distribution and transmission electrical grid components lab Under etablering/i drift

HighEFFLab - National Laboratories for an Energy Efficient Industry Under etablering/i drift

HydroCen Labs Under etablering/i drift

4

NABLA - Norwegian Advanced Battery Laboratory Infrastructure Støtteverdig

Nanoteknologi og avanserte materialer

SMART-H - INFRASTRUCTUR APPLICATION ON MATERIALS RESEARCH FOR TRANSPORTING HYDROGEN Under etablering/i drift

ZEB Lab Norwegian Zero Emission Building Laboratory Under etablering/i drift

Nanoteknologi og avanserte materialer

MiMaC - Norwegian Laboratory for Mineral and Materials Characterisation Under etablering/i drift

NcNeutron - Norwegian Center for Neutron Research Under etablering/i drift

NorFab - Norwegian Micro- and Nanofabrication Facilities Under etablering/i drift

Petroleumsteknologi

IOR Field Lab at Risavika - Filling the gap between core and field scale Støtteverdig

Multiphase Lab (IMF) - National Research Infrastructure for Multiphase Flow Under etablering/i drift

NorPALabs - Norwegian P&A Laboratories Under etablering/i drift

Samfunnsvitenskap og velferd

ACCESS - Life Course Database: Upgrade and Expansion Under etablering/i drift

CESSDA ERIC - Council of European Social Science Data Archives

ESFRI-infrastruktur i driftsfasen

ESS-Survey - Norwegian Membership and Participation in the European Social Survey

ESFRI-infrastruktur i driftsfasen

NORDi - Norwegian Open Research Data Infrastructure Under etablering/i drift

Microdata.no- Microdata Platform for Norwegian and International Research and Analysis Under etablering/i drift Medisin og helse

Andre infrastrukturbehov innenfor naturvitenskap og teknologi

AMP Lab - National Laboratory for Advanced Metal Production and Recycling for the Future Støtteverdig

5

EISCAT_3D - European Next Generation Incoherent Scatter radar

ESFRI-prosjekt i implementeringsfasen

Enabling LHC Physics at Extreme Collision Rates

ESFRI-infrastruktur i driftsfasen

EPOS - European Plate Observing System - Norway

ESFRI-prosjekt i implementeringsfasen

ESRF Upgrade - European Synchrotron Radiation Facility

ESFRI-infrastruktur i driftsfasen

Nanoteknologi og avanserte materialer

ESS-Lund - European Spallation Source

ESFRI-infrastruktur i implementeringsfasen

Nanoteknologi og avanserte materialer

THE GOLDSCHMIDT LABORATORY: INFRASTRUCTURE FOR GEOCHEMICAL, MICRO-STRUCTURAL, AND GEOCHRONOLOG Støtteverdig

ManuLab - Norwegian Manufacturing Research Laboratory Under etablering/i drift

Nanoteknologi og avanserte materialer

e-infrastruktur

NeIC-Norway: Norwegian Participation in the Nordic e-Infrastructure Collaboration

E-INFRA 2016 - a national e-Infrastrucure for science Under etablering/i drift Alle områder

6

Tabell 2. Viser infrastrukturer der prosjektperioden med Forskningsrådet er avsluttet, eller der

prosjektet etter planen skulle vært avsluttet i 2019. Disse infrastrukturene har ikke en egen

prosjektbeskrivelse, men det vil henvises til infrastrukturens nettside og til Forskningsrådets

prosjektbank.

Prosjekt Status Også relevant for

Bioressurser

ATC - National Aquafeed Technology Centre I drift

Humaniora INESS - Infrastructure for the Exploration of Syntax and Semantics I drift

LIA - Language Infrastructure made Accessible I drift

MENOTEC - Medieval Norwegian Text Corpus I drift

Klima og miljø

NATIONAL GEOTEST SITES I drift

NMDC - Norwegian Marine Data Centre I drift

NorBOL - Norwegian Barcode of

Life Network I drift

NORMAP - Norwegian Satellite Earth Observation Database for Marine and Polar Research I drift

NORMAR - Norwegian Marine Robotics Facility I drift

Miljøvennlig energi

Norwegian Fuel Cell and Hydrogen Centre I drift

NSST - Norwegian laboratory for silicon-based solar cell technology I drift

Nanoteknologi og avanserte materialer

OBLO - NOWERI Norwegian Offshore Wind Energy Research Infrastructure I drift

SmartGrid - National Smart Grid Laboratory & Demonstration Platform I drift

Nanoteknologi og avanserte materialer NORTEM - The Norwegian Centre for Transmission Electron Microscopy I drift

7

Petroleumsteknologi OpenLab Drilling I drift

ULLRIGG - Upgrade of Ullrigg I drift

Samfunnsvitenskap og velferd

ACDC - Advanced Conflict Data Catalogue I drift

eVIR - einfrastructure for VIdeo Research I drift

HISTREG - National Historical Population Register for Norway 1800-2020 (HPR) I drift

e-infrastruktur

NorStore - Norwegian Data Storage Infrastructure I drift

Notur - The Norwegian Metacenter for Computational Science I drift

PRACE - Partnership for Advanced Computing in Europe I drift

1/2

Saksfremlegg Styremøte 4/2020

Sak S 63.2/20: Økonomisk ramme for INFRASTRUKTUR- utlysningen i 2020 Til StyretFra Administrerende direktør

Ansvarlig direktør Solveig Flock Vedlegg 1. Langtidsbudsjett for Nasjonal satsing på

forskningsinfrastruktur (B-mappe)

Bakgrunn Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (INFRASTRUKTUR) planlegger ny utlysning med søknadsfrist 18. november 2020. Alle som skal søke utlysningen til høsten må levere en skisse innen 27. mai 2020.

INFRASTRUKTUR finansierer etablering eller oppgradering av forskningsinfrastruktur av nasjonal viktighet innenfor alle fag-, tema- og teknologiområder. Dette inkluderer norsk deltakelse i internasjonal forskningsinfrastruktur. Forskningsinfrastrukturene det søkes støtte til må ha en etableringskostnad på mer enn 2 millioner kroner. Støtten fra Forskningsrådet kan maksimalt være på 200 millioner kroner, og gjelde for en periode på inntil 5 år.

Hvorfor saken fremmes Styret er det bevilgende organ for INFRASTRUKTUR-ordningen. Saken fremmes for å forankre hovedprinsipp og økonomisk ramme for neste utlysning med frist 18. november 2020

Hovedpunkter Målet med skisseutlysningen er å bidra til bedre nasjonal koordinering og samhandling mellom

ulike institusjoner og forskningsinfrastrukturer som opererer innenfor samme område. Forskningsrådet vil derfor offentliggjøre tittel, sammendrag, samarbeidspartnere og kontaktpersoner til skissene, slik at miljøer med samme infrastrukturbehov lettere kan kontakte hverandre og inngå samarbeid om endelige infrastruktursøknader.

Forskningsinfrastrukturen som beskrives i skissen må støtte opp under utviklingen av nasjonalt prioriterte forskningsområder og nasjonalt viktige næringer der det er behov for tilgang til relevante forskningsinfrastrukturer.

Fullstendig utlysningstekst, en beskrivelse av hva det kan søkes om og behandlingsprosedyren skal etter planen publiseres i juni 2020 med søknadsfrist 18. november.

Hovedprinsippet for utlysningen er at den skal, som alle tidligere infrastrukturutlysninger, være åpen for alle tema-, teknologi og fagområder. Primært skal strategiene nedfelt i 2020-oppdateringen av Norsk veikart for forskningsinfrastruktur og Regjeringens Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015-2024 legges til grunn for Forskningsrådets prioriteringer.

I skisseutlysningen, som nå ligger ute på nett, indikeres en ramme for kommende utlysning nær 1 milliard kroner.

Det er knyttet stor usikkerhet til hvor lenge koronasituasjonen vil vare og hvilke konsekvenser dette vil få for infrastrukturprosjektene som er i gang, men vi regner med at det kan oppstå forsinkelser i investeringene.

Oppdatert Langtidsbudsjett for INFRASTRUKTUR viser at den økonomiske rammen for utlysningen i 2020 kan økes noe. Fordi usikkerheten knyttet til konsekvensene av koronakrisen er stor, foreslår vi en ramme på inntil 1,2 milliarder kroner. Dette vil gi oss fleksibilitet til å investere noe over den opprinnelig foreslåtte rammen i skisseutlysningen på 1 milliard kroner, dersom vi ser at forsinkelsene i pågående prosjekter blir store.

2

Rammen på inntil 1,2 milliarder kroner for utlysningen i 2020 innebærer at de negative overføringene (overbevilgning) for INFRASTRUKTUR i 2021-2022 kan bli i størrelsesorden 500-600 millioner kroner.

Videre saksgang Avdeling for forskningsinfrastruktur v/KjerneteamINFRA utarbeider endelig utlysningstekst og en beskrivelse av behandlingsprosedyren for søknadene, som kommuniseres i Infragruppa (intern arbeidsgruppe for INFRASTRUKTUR med deltaker fra alle relevante avdelinger i Forskningsrådet) før de legges frem for Styret i deres møte i juni eller september.

Forslag til vedtak Styret slutter seg til hovedprinsipp og økonomisk ramme for neste utlysning innenfor INFRASTRUKTUR med søknadsfrist 18. november 2020.

1/3

Saksfremlegg Styremøte 4/2020

Sak S 64/20: Høringsinnspill om ny UH-lov og styring av statlige universiteter og høyskoler

Til Styret Fra Administrerende direktør

Ansvarlig direktør Johannes Waage Løvhaug Saksbehandler Lillian M. Baltzrud / Jon Ø. Flæten

Vedlegg i B-mappe 1. Invitasjonsbrev KD høring om styring av UH-sektor. 2. Invitasjonsbrev KD høring ny UH-lov (NOU 2020:3)

Bakgrunn Kunnskapsdepartementet (KD) har invitert Forskningsrådet til å levere høringssvar om NOU for ny lov for universiteter og høyskoler (UH-lov), med frist 22. mai, og innspill til ny styringspolitikk for UH-sektoren (styringsmelding), med frist 25. mai. Universitets – og høyskolelovutvalget, ledet av jurist Helga Aune, ble oppnevnt i juni 2018 for å gjennomgå og vurdere regelverket for universiteter, høyskoler og studentvelferd. Målet med utvalgets arbeid var å "utforme et regelverk som tydelig beskriver ansvar, rettigheter og plikter, både for universitetene og høyskolene, og for studenter og ansatte"1. NOU 2020:3 Ny lov om universiteter og høyskoler ble avgitt til KD 13. februar. KD vil vurdere utvalgets forslag og høringsuttalelsene, og tar sikte på at regjeringen kan fremme forslag til ny universitets- og høyskolelov våren 2021. KD planlegger parallelt å arbeide med en stortingsmelding om styringen av universitets- og høyskolesektoren, som etter planen også skal legges fram våren 2021. Med denne meldingen ønsker regjeringen å sikre en helhetlig og forenklet styring, som på best mulig måte legger til rette for universitetene og høyskolenes langsiktige faglige og strategiske utvikling de neste 20 årene. Som et ledd i arbeidet med meldingen, har forsknings- og høyere utdanningsministeren bedt fem personer om, å på fritt grunnlag, svare på spørsmålet: "Hva er god styring av universiteter og høyskoler"? De fem er: Gunnar Bovim, Åse Gornitzka, Lise Iversen Kulbrandstad, Klaus Mohn og Jonas Stein. De har også invitert alle interesserte parter til å komme med innspill og inviterer til "bred og åpen debatt, med ulike innfallsvinkler til styring av universiteter og høyskoler"2. Arbeidet med ny UH-lov vil sees i sammenheng med stortingsmeldingen om styring og innspill til denne.

Hvorfor saken fremmes Ny UH-lov og stortingsmelding om styring av UH-sektoren vil legge rammene for utviklingen i den største forskningsutførende sektoren i Norge i lang tid fremover. UH-loven og styringsmeldingen vil dermed ikke bare ha betydning for utviklingen i universitets- og høyskolesektoren, men for hele forsknings- og innovasjonssystemet, samt samfunnet for øvrig. KD spesifiserer at innspill til styringsmeldingen skal inkludere finansieringssystemet og konkurransearenaer og at de er opptatt av "alt som gjøres for å følge opp, påvirke eller vurdere aktivitetene og resultatene til universiteter og høyskoler". Forskningsrådet spiller en viktig rolle overfor UH-sektoren gjennom sin investeringsrolle i forskning og forskningsstøttet innovasjon. Forskningsrådet er i tillegg rådgiver for myndighetene i forsknings- og innovasjonspolitiske spørsmål, har som vedtektsfestede oppgaver bl.a. å bidra til god

1 NOU Norges offentlige utredninger 2020: 3 Ny lov om universiteter og høyskoler, s. 37. 2 https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/hva-er-god-styring-av-statlige-universiteter-og-hoyskoler/id2691015/

2

arbeidsdeling og samarbeid i det forskningsutførende nivået og å ivareta grunnleggende forskning samt arbeide for utvikling av fag og disipliner og for flerfaglighet i forskning. I tillegg har Forskningsrådet som vedtektsfestet oppgave å evaluere norsk forskning. I arbeidet med administrasjonens høringssvar om UH-lov og innspill til styringsmelding ønsker vi synspunkter fra Styret på noen sentrale problemstillinger. Det gjelder problemstillinger med relevans for begge dokumentene, men med hovedvekt på meldingen om styringssystemet for UH-sektoren.

Hovedpunkter Ny lov om universiteter og høyskoler omfatter alle deler av UH-sektorens virkeområder, og det er derfor naturlig at Forskningsrådet konsentrerer seg om det som berører Forskningsrådets virkeområder i sitt høringssvar. Dette omfatter i hovedsak kapitlene om UH-institusjonens formål (11-14) og ph.d.-kandidatene (25). I tillegg kan det være aktuelt å kommentere enkelte områder i andre kapitler, som myndighetenes styring av sektoren (8), styret og daglig ledelse og ansettelser (27-28), og regulering av private utdanningsinstitusjoner (34). Temaer som vil være viktig for Forskningsrådet i disse kapitlene, er samspill og arbeidsdeling mellom institusjonene, akademisk frihet (åpen forskning), forskerrekruttering, forskerutdanning og midlertidighet, samt forskningsdata og digitalisering. Når det gjelder åpen forskning, gir lovforslaget god støtte til Forskningsrådets arbeid med Plan S, og vi vil slutte oss til utvalgets vurderinger. I invitasjon til innspill til stortingsmelding om styringspolitikk for statlige universiteter og høyskoler legger KD vekt på å utvikle et styringssystem som sikrer behov for kapasitet og kompetanse nasjonalt og regionalt, utdanning og forskning av høy kvalitet og relevans, samt studenter og ansattes rettigheter. I lys av disse behovene ønsker KD generelt innspill på hva som er et godt system for styring av UH-institusjonene og hvilke endringer i dagens system som kan bidra til dette. Departementet skisserer også noen aktuelle problemer og ber om innspill på disse:

• Dimensjonering, kapasitet og kompetanse: Hvordan bør dimensjoneringen av høyere utdanning styres for å sikre tilstrekkelig kapasitet og kompetanse for regionene og framtidas arbeidsliv? Hvilken rolle bør departementet ha i dimensjoneringen av kapasitet og hvilket ansvar bør gis til universiteter og høyskoler? Hvordan styre etter- og videreutdanning?

• Finansering: Hvordan innrette konkurransearenaer og finansieringssystemet for universiteter

og høyskoler for å sikre forskning og utdanning av god kvalitet i hele landet?

• Styring av profesjonsutdanninger: Hvordan bør ulike typer utdanninger styres for å sikre et

nasjonalt system og kandidater med rett kompetanse?

• Mangfoldig sektor: Hva slags rolle bør offentlige myndigheter ha og hvilke virkemidler bør

brukes for å sikre en mangfoldig universitets- og høyskolesektor?

• Direktoratenes rolle i styring: Hva slags rolle bør direktorater under

Kunnskapsdepartementet spille i styringen av UH-sektoren, f.eks. i styringen av kapasitet og

kompetanse, dimensjonering og profesjonsutdanninger?

Selv om Forskningsrådets ikke har en direkte rolle i styring av UH-sektoren, er våre konkurransearenaer en del av statens samlede styringsvirkemidler, og de er viktige virkemidler for å bygge kapasitet innenfor forskningspolitisk definerte områder. UH-sektoren er største mottaker av bevilgninger fra Forskningsrådet når instituttenes basisfinansiering er trukket fra, og er dermed en av våre viktigste samarbeidspartnere. Vi bidrar også indirekte til departementets styring av sektoren gjennom budsjettforslag og annen forskningspolitisk rådgivning. Fagevalueringer som gjennomføres av Forskningsrådet legger premisser både for styring av sektoren, det strategiske arbeidet ved institusjonene og for utvikling av våre egne virkemidler.

3

I arbeidet med utforming av Forskningsrådets høringssvar til ny UH-lov og innspill til styringsmelding ber vi om innspill fra Styret på følgende problemstillinger:

➢ Finansiering av UH-sektoren og ressursallokering er sterke virkemidler i styringen av institusjonene. UH-sektoren har en høy andel direkte grunnfinansiering sammenlignet med en rekke andre land. Finansieringen gjennom Forskningsrådet er begrenset i den samlede finansieringen og har vært relativt stabil som andel av totalen de siste 20 år. Samtidig øker søknadstilfanget fra hele sektoren og innvilgelsesprosenten er relativt lav. Hva bør Forskningsrådets rolle som finansiør av UH-sektoren være? Hva bør forholdet mellom basisbevilgning til sektoren og åpne konkurransearenaer være?

➢ UH-sektoren består av svært ulike institusjoner med forskjellige innretning og profil. Mangfoldet kommer også tydelig fram i analyser av Forskningsrådets finansiering til sektoren. Bør styringen av sektoren i større grad ta hensyn til mangfoldet i institusjonslandskapet? Bør Forskningsrådet i større grad differensiere virkemidlene med tanke på arbeidsdeling og mangfold i sektoren? Hvordan kan styring og finansiering av sektoren best legge til rette for å frambringe forskningsmiljøer i internasjonal toppklasse?

➢ Universiteter og høyskoler er sentrale aktører både for å sikre relevant og fremtidsrettet utdanning av kandidater, og for å levere forskning av høy kvalitet og relevans. Forskerutdanning er ikke bare viktig for rekruttering til akademia, men også for å bygge forskningskapasitet i andre av samfunnets sektorer. Hvordan bør dimensjoneringen av forskerutdanningen vurderes og evt. styres i årene framover, og hva bør være rolledelingen mellom UH-sektoren selv og Forskningsrådet når det gjelder finansiering av Phd-stipender?

➢ Samspillet mellom forskning, utdanning og innovasjon er viktig for kompetansebygging i samfunnet, og UH-sektoren har en nøkkelrolle i denne sammenhengen. Samspillet er viktig for utvikling av gode, innovative utdanninger og forskningsmiljøer. Å sikre kontinuerlig og relevant kunnskaps- og kompetanseutvikling innenfor nye og eksisterende næringer krever målrettet innsats over tid. Hvordan kan UH-sektoren på best mulig måte realisere potensialet i dette samspillet og hvordan kan Forskningsrådet bidra? Samspillet mellom forskning, utdanning og innovasjon er også et delmål i Forskningsrådets reviderte strategi.

➢ UH-institusjonene er forventet å samarbeide internasjonalt om forskning og høyere utdanning, og Forskningsrådet har flere virkemidler som tilrettelegger for samarbeid, både på individ- og på institusjonsnivå. Hvordan kan UH-sektoren best ivareta dette ansvaret og hvilken rolle bør Forskningsrådet og Forskningsrådets virkemidler spille?

➢ Et tett samspill mellom UH-sektoren og arbeids- og næringslivet er sentralt for å sikre nødvendig kunnskapsutvikling for omstilling, fornyelse og konkurransekraft. Hvordan kan Forskningsrådet bidra til et mer langsiktig forpliktende samarbeid mellom UH-sektoren og både off. sektor, privat næringsliv og samfunnet for øvrig om de store samfunnsmessige utfordringene framover? Hvordan kan kommersialisering av forskning best ivaretas ved UH-institusjonene og hvilken rolle bør Forskningsrådet ha i denne sammenhengen?

➢ Hvordan bør balansen være mellom UH-institusjonenes autonomi og behovet for styring av sektoren med hensyn til å nå utdannings- og forskningspolitiske mål, for eksempel når det gjelder profesjonsutdanninger eller utfordringen med å løfte kvalitet i norsk forskning, som er identifisert gjennom en rekke evalueringer? Bør styringen av UH-institusjonene i større grad være forankret i overordnede forskningspolitiske målsettinger og mindre detaljorientert?

➢ Forskningsrådet har vedtektsfestet oppgave å evaluere norsk forskning. Hvordan bør denne oppgaven forvaltes videre, og hvilken rolle bør fag- og institusjonsevalueringer spille i styringssystemet for UH-sektoren i årene fremover?

Forslag til vedtak Administrasjonen tar med seg innspillene fra styret og adm.dir. godkjenner de endelige høringsuttalelsene.

1/3

Saksfremlegg Styremøte 4/2020

Sak S 65/20: Avklaringer før sluttbehandling av SFI-søknadene

Til StyretFra Administrerende direktør

Ansvarlig direktør Kristin Danielsen, områdedirektørSaksbehandler Liv Jorunn JenssenVedlegg Foreløpige habilitetsvurderinger (samhandlingsrom)

Bakgrunn

Styret har ansvaret for tildelinger og oppfølging av Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI). Fjerde utlysningsrunde av Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI-IV) skal sluttbehandles av Styret i møtet 11. juni 2020. Styret fikk en omfattende orientering om SFI-ordningen, utlysningen og vurderingsprosessen og -kriterier i sitt møte 6. desember 2019 (sak S 114/19).

Sluttbehandlingen av de 70 SFI-søknadene er en krevende og omfattende prosess, og administrasjonen finner det hensiktsmessig dels å orientere Styret om noen prinsipielle avklaringer som forberedelse til møtet 11. juni, dels be Styret beslutte en prosedyre som kan lette Styrets vurderinger i vedtaksprosessen på junimøtet.

Hvorfor saken fremmes

Saken fremmes for å gi Styret et grunnlag for kunne vedta tildelingen av SFI-IV i juni 2020. Vi ber spesifikt om at Styret åpner for et en-bloc vedtak, i første omgang av søknader med hovedkarakter 5 eller dårligere. Saken gir også status for prosessen så langt, med de avklaringer som er foretatt. I møtet vil videre utfordringene med habilitet ved sluttbehandlingen presenteres.

Hovedpunkter

Prinsipper og en-bloc vedtak

Alle de 70 søknadene har nå vært igjennom trinn 1, 2 og 3 i vurderingsprosessen:

Trinn 1: Søknadene er vurdert av minst fire internasjonale fageksperter med kompetanse innenfor senterets forsknings- og fagområde. Disse ekspertene har vurdert "Excellence", "Impact" og "Implementation".

Trinn 2: Søknadene er fordelt på 16 paneler, hvert med 4-6 medlemmer (hovedsakelig norske), med god næringsmessig innsikt og med evne til å vurdere spørsmål knyttet til innovasjon og verdiskaping. Panelene har vurdert "Impact" og "Implementation".

Trinn 3: Administrasjonen har vurdert i hvilken grad søknaden "svarer på utlysningens formål og føringer".

Følgende vekting av karakterer gitt i de ulike trinnene er vedtatt (jfr. sak S 114/19):

Excellence Impact Implemen-tation

Relevans Sum

Trinn 1 3 1 1 -- 5

Trinn 2 -- 2 2 -- 4

Trinn 3 -- -- -- 1 1

I alt 3 3 3 1 10

Basert på dette er det nå beregnet en samlet karakter og hovedkarakter for alle søknadene. Vi tar forbehold om at det gjenstår en siste kvalitetssikring av de vurderinger og beregninger som er gjort, men dette vil evt. medføre kun minimale endringer.

Søknadene holder gjennomgående høy kvalitet og fordeler seg med hovedkarakter 7 (3 søknader), hovedkarakter 6 (32 søknader), hovedkarakter 5 (33 søknader) og hovedkarakter 4 (2 søknader).

2

I samsvar med orienteringen gitt i desember skal styrets diskusjon være konsentrert om søknadene med høyest hovedkarakter og som dermed er best kvalifiserte for SFI. Administrasjonen vil utarbeide en samlet innstilling til styret med forslag om hvilke søknader som skal inviteres til kontraktsforhandlinger. Innstillingen vil være basert på de vurderinger som er gjort av søknadene og søknadenes hovedkarakter, de kriterier for prioritering som er nedfelt i utlysningen (jfr. sak S 114/19) og synspunkter gitt av Styret på møtet i desember.

For å redusere og lette styrets arbeid anbefaler administrasjonen at det legges opp til et en-bloc vedtak for de klart svakeste søknadene. Administrasjonen tilrår at søknader med hovedkarakter 4 og 5 er under støtteverdig nivå og innstilles til avslag og avslås en-bloc. Dette vil være ca. halvparten av søknadene.

Styrets diskusjon i møtet 11. juni vil dermed være konsentrert om søknadene med hovedkarakter 7 og 6. Dette vil være den beste halvparten av de 70 søknadene og vil gi styret et godt utgangspunkt for sitt vedtak. Også her kan det bli aktuelt å gjøre vedtak en-bloc.

Økonomiske rammer for tildelingen

Med utgangspunkt i tidligere vedtak er det lagt til grunn for utlysningen av SFI-IV at det er budsjettmessig handlingsrom innenfor SFI-ordningens budsjett for å tildele inntil 10 nye SFI med en årlig bevilgning på inntil 12 mill. kroner pr. år fra høsten 2020. Administrasjonen vil ta utgangspunkt i dette i sitt forslag til innstilling til Styret, men vil arbeide videre med å få finansiering til flere av de klart støtteverdige prosjektene frem mot junimøtet.

En mulighet for å finansiere høyt kvalifiserte SFI-søknader er innenfor budsjettet til relevante porteføljestyrer og bør sees i sammenheng med den generelle overføringssituasjonen. Administrasjonen vil drøfte og innarbeide dette i sitt forslag til innstilling til Styret.

Forskningsrådet har gitt innspill til regjeringen om mulige tiltakspakker for å avhjelpe konsekvenser av koronaepidemien for nærings- og samfunnsliv. Styret fikk en orientering om dette i sitt ekstraordinære møte 1. april. Forslag om å tildele et økt antall SFI inngår i tiltakspakken og er foreslått overfor både KD og NFD. Administrasjonen vil drøfte og innarbeide dette i sitt forslag til innstilling til Styret. Status for tiltakspakke og revidert nasjonalbudsjett vil være kjent i juni.

Habilitet

Vi redegjorde i desember for at Styrets sluttbehandling av de 70 søknadene om SFI-IV vil bli utfordrende med tanke på habilitet. Den første gjennomgangen indikerte at kanskje så mange som seks av Styrets 11 medlemmer kunne være automatisk inhabile og at to av medlemmene må foreta en gjennomgang og vurdering av sin habilitet. Administrasjonens foreløpige vurdering er vedlagt. Ved en-bloc vedtak vil situasjonen erfaringsvis kunne bli noe mindre krevende. Administrasjonen vil utrede dette nærmere fram mot sluttbehandlingen av søknadene i Styret.

Gjennomgang av styrets kommentarer på møtet 6. desember

Styret anbefalte at administrasjonen snarere enn å operere med tre likestilte kriterier for prioritering under ellers like vilkår heller bør legge til grunn at det andre av disse - bærekraftskriteriet - skal veie tyngst. Styret understreket videre at nyhetsgrad bør vektlegges sterkt i beslutningen om hvilke søknader som skal innvilges støtte. Administrasjonen vil ta hensyn til og drøfte dette i sin innstilling til Styret.

Styret oppfordret administrasjonen til å være veldig transparente i de vurderingene de gjør knyttet til relevans. Med utgangspunkt i formuleringene i utlysningen og en felles veiledning og mal med vurderingspunkter er dette gjort i grupper av saksbehandlere med god kjennskap til utlysningen, SFI-ordningen og søknadene. Det er gitt en karakter og utarbeidet en kort vurderingstest for alle de 70 søknadene som vil være en del av tilbakemeldingen til søker.

Med referanse til Styrediskusjonen om midtveisevaluering av SFI-ene, ba Styret administrasjonen undersøke om det er rom for at sentrene som velges ut i denne søknadsrunden underlegges en reell

3

konkurranse om videre finansiering i tilknytning til deres midtveisevaluering. Administrasjonen mener at omtalen i utlysningen av midtveisevalueringen og formuleringer og betingelser som er beskrevet der, ikke gir grunnlag for å gjøre en slik endring i denne søknadsrunden. Administrasjonen vil derfor fraråde dette.

Videre saksgang

Styret vil få saken om tildeling av nye SFI (SFI-IV) til behandling på møtet 11. juni 2020.

Forslag til vedtak

Styret tar orienteringen til etterretning med de kommentarer som kom fram i møtet.

Styret slutter seg til at søknader med hovedkarakter 4 og 5 innstilles til avslag og avslås en-bloc.