Årsberetning for Klimaetaten 2019 - KlimaOslo.no ......Årsberetning for Klimaetaten 2019 • 9Andel bedrifter som stiller klima- og miljøkrav til sine leverandører (målt i den

Årsberetning for Klimaetaten 2019

Innhold

Innhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2Lederens beretning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3

1 Ansvarsområde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6

2 Måloppnåelse, resultater og risikovurdering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 2.1 Måloppnåelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 2.2 Kap. 771 Klimaetaten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 2.3 Kap. 770 Tilskudd til klima- og energitiltak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 2.4 Styring og kontroll . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28

3 Sammenlikning av budsjett og regnskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 3.1 Driftsregnskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 3.2 Investeringsregnskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 3.3 Investeringsregnskap på prosjektnivå . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 3.4 Noter til regnskapet for 2018 for kapittel 770 - Tilskudd til klima- og energitiltak og kapittel 771 - Klimaetaten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34

4 Særskilt rapportering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 4.1 Tiltak for å forbedre service overfor innbyggere og næringsliv . . . . . . . . . . . . . . . 41 4.2 Saksbehandlingstid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 4.3 Handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 4.4 Universell utforming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 4.5 Tiltak/aktiviteter i tråd med Oslo kommunes folkehelseplan . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 4.6 Likestillingstiltak rettet mot byens innbyggere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49 4.7 Rapportering innen HR-området – helse- miljø og sikkerheter (HMS) . . . . . . . . . . 49 4.8 Bruk av konsulenter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52

5 Miljø- og klimarapportering 2018 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54 5.1 Kortfattet omtale av miljø- og klimaarbeidet i egen virksomhet . . . . . . . . . . . . . . 54

6 Oppfølging av verbalvedtak og flertallsmerknader . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 6.1 Tiltak for å forbedre service overfor innbyggere og næringsliv . . . . . . . . . . . . . . . 56 6.2 Merknader fra kommunerevisjonen og kontrollutvalget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56

Årsberetning for Klimaetaten 2019 • 2


Oslo kommune får mye oppmerksomhet både internasjonalt og nasjonalt for byens ambisiøse klimasatsing og hvordan denne bidrar til å oppgradere byen vår. Oslo har for fjerde år på rad lagt fram et eget klimabudsjett for hvordan det skal kuttes i klimagassutslippene. Ingen hovedstad i verden har gjort dette før oss.

Det er viktig for Klimaetaten å spre kunnskap om arbeidet byens innbyggere gjør for å nå kommunens ambisiøse klimamål. I 2019 har etaten for eksempel holdt over 100 presentasjoner og innlegg hos ulike aktører blant byens næringsliv og organisasjoner. Den store spredningen av aktører viser en stor interesse for Klimaetatens arbeid på tvers av bransjer og organisasjoner.

At Oslo var europeisk miljøhovedstad i 2019 gav ekstra internasjonal opp-merksomhet mot Oslos klimaarbeid, og Klimaetaten bidro i kommunens studiebesøksordning og holdt presentasjoner for mange internasjonale delegasjoner.

De unges klimaengasjement preget 2019. Unge har klimastreiket og krevet klimahandling nå. Etterspørselen etter kunnskap om klima har økt kraftig, og som et ledd i satsingen i miljøhovedstadsåret lanserte Klimaetaten og Utdanningsetaten i mars «Klimaløft i Osloskolen». Klimaløftet består av to elementer: Klimaskolen.no som er en tverrfaglig undervisningsportal til hjelp for lærere både i grunnskolen og videregående skole, og «klimapilotene» som holder foredrag om klima på ungdomsskoler og videregående skoler. «Klimaløftet i Osloskolen» ble lansert i miljøhovedstadsåret, men fortsetter også i 2020 og videre.

I 2019 har Klimaetaten har deltatt i ulike internasjonale samarbeid for å fremme våre klimaløsninger utover Oslos grenser, lære av andre og for å skape større internasjonal etterspørsel etter klimateknologi som Oslo trenger for å nå sine klimamål. I 2019 lanserte Klimaetaten, i samarbeid med C40, Clean Construction Forum. Dette er et samarbeidsforum for å fremme utslippsfrie anleggsmaskiner og klimavennlig materialbruk i bygg blant C40-byer. Om lag 20 C40-byer har vist interesse for initiativet så langt. Klimaetaten har i 2019 deltatt aktivt i EU Kommisjonens Big Buyers Initiative der europeiske byer samarbeider om bruk av innkjøpsmakten for å stimulere markedet for utslipps-frie anleggsmaskiner og klimavennlige materialer. I Oslo er det etter initiativ fra Klimaetaten i 2019 utviklet nye standard klima- og miljøkrav til Oslo kommunes bygge- og anleggsplasser. De nye standardkravene betyr at Oslo tar i bruk tildelingskriterier for å premiere leverandører som kan levere utslippsfrie og biogassdrevne løsninger. Dette skal fremme nullutslippsløsninger for bygge- og anleggsmaskiner.

Vi ser nå effekten av arbeidet med klimabudsjettet i Oslo kommune ved at også flere norske byer og kommuner utvikler klimabudsjett. Klimaetaten har sammen med Hamar og Trondheim kommune fått innvilget støtte fra den statlige støtteordningen til klimatiltak, Klimasats, til å utarbeide en veileder for klimabudsjett som styringsverktøy. Hensikten er å spre klimabudsjettet som styringssystem for norske kommuner og byer for å nå ambisiøse utslippsreduksjonsmål.

Leders beretning


Klimaetaten leverte i februar 2019 utkast til faggrunnlag for ny klimastrategi. Utkast til faggrunnlaget ble sendt på høring, og i høringsrunden mottok Klimaetaten 75 skriftlige høringsinnspill til faggrunnlaget. Arbeid har involvert mange aktører og er gjort i samarbeid med andre kommunale virksomheter, næringslivet og åpne møter med miljø- organisasjoner. Faggrunnlaget foreslo satsingsområder som Klimaetaten mener er nødvendige å jobbe målrettet med, for å oppfylle Oslo kommunes mål om 95 prosent utslippskutt og å etablere en klimarobust by innen 2030. Byrådet har i etterkant av Klimaetatens innspill lagt fram en byrådssak (214/19) om ny klimastrategi som bygger på Klimaetatens arbeid. Den nye klimastrategien vil framover være grunnlaget for å videreutvikle klimaledelsen i Oslo kommune, og konkrete tiltak og virkemidler for at Oslo kommune skal kunne nå sine klimamål.

Oslo, 05.02.2019

Heidi Sørensendirektør

Klimaetaten



Klimaetaten skal være en pådriver i kommunen for å nå klimamålet mot 2020, fremme etablering av karbonfangst på Klemetsrudanlegget, legge til rette for måloppnåelse i 2030 og bidra til at Oslo er godt tilpasset forventede endringer i klima- og værforhold.

Etaten skal være et sentralt fagmiljø for klimaarbeidet i kommunen, og etaten har ansvar for oppfølging av Klima- og energistrategi for Oslo, Klimatilpasningsstrategi for Oslo 2014-2030, og forvaltning av ordningen Tilskudd til klima- og energitiltak. Klimaetaten har ansvar for det faglige grunnlaget for Oslo kommunes årlige klimabudsjetter, og skal være en rådgiver og pådriver i gjennomføringen av tiltakene i klimabudsjettet.

Etaten skal i samarbeid med etater, bydeler, kommunale foretak, ansvarlige byrådsavdelinger og kommunale virksom-heter bidra til gjennomføring av klimatiltak. Etaten skal også samarbeide med befolkningen, næringslivet, kunnskaps-miljøer, organisasjoner og andre offentlige myndigheter for å utvikle gode klimaløsninger i Oslo. Det er spesielt viktig at kommunikasjonsarbeidet koordineres og samkjøres godt med Oslo kommunes sentrale kommunikasjonsstrategi, og på tvers av etater og virksomheter i kommunen.

Organisasjonskart for KlimaetatenI organiseringen av Klimaetaten er det lagt vekt på en enkel og oversiktlig organisering med tydelige ansvarslinjer. Alle medarbeidere rapporterer til en leder som har linje- og personalansvar. Avdelingene i Klimaetaten er klima-fagavdeling, administrasjonsavdelingen og kommunikasjonsavdelingen. Alle arbeidsoppgaver fordeles i linjen, og alle beslutninger, bestillinger, svar og strategiske valg skal være forankret i linjeledelsen.

Etaten hadde per 1. januar 2020 37 ansatte. Klimaetaten ble opprettet 1. juli 2016. I 2019 har etaten foretatt oppbemanning i samsvar med organisasjons- og bemanningsplanen.

Oversikt over bemanning i Klimaetaten

01.01.2019 01.01.2020 Endring

Ansatte 35 37 2

Årsverk 35 37 2

1 Ansvarsområde

Direktør

Klimafaglig avdeling Administrasjonsavdelingen Kommunikasjonsavdelingen



2.1 Måloppnåelse

2.2 Kap. 771 KlimaetatenTabellen under viser måltallene for Kap. 771 Klimaetaten i Sak 1/2019.

Tabell: Måltall for tjenesteproduksjon for kap. 771 Klimaetaten

2 Måloppnåelse, resultater og risikovurdering

Mål 1: Oslos klimagassutslipp skal maksimalt være 766 000 tonn CO2-ekvivalenter innen 2020*

Resultatindikator Resultat 2017

Resultat 2018

Måltall2019

Resultat 2019 Avvik2019

Maksimalt utslipp i tonn CO2-ekvivalenter**

1 024 000*** Utslipps-statistikk for 2018 publise-res vår 2020

932 500**** Utslipps-statistikk for 2019 publiseres vår 2021

Se kommentar under

Kvantifiserte utslippsreduksjoner forankret med relevant virksomhet og presentert i faggrunnlaget for klimabud-sjettet (prosent av nødvendige kutt for å nå målet)

- - 100 % 81 % Se kommentar under

Antall gjennomførte klimatiltak i samar-beid med Oslo kommunes virksomheter

- - Antall ved-tatte tiltak i klimabudsjettet

Status for gjennom-føringen av tiltakene i klimabudsjett 2019 ved årets slutt vil bli gjennomgått i forbindelse med sammenstilling av klimarapporteringen til byrådsavdeling for miljø- og samferdsel

Se kommentar under

Andel av innbyggere som mener at kommunens klimamål er svært eller ganske viktige (målt i den årlige Klimaundersøkelsen)

- - ≥70 % 75 % Måltall er møtt

Andel innbyggere som er svært eller ganske enige i at kommunens klimamål vil gjøre byen bedre å bo i (målt i den årlige Klimaundersøkelsen)


Andel bedrifter som har satt egne mål for reduksjon av klimagassutslipp (målt i den årlige Klimaundersøkelsen)

- - ≥30 % 19 % Se kommentar under


Andel bedrifter som stiller klima- og miljøkrav til sine leverandører (målt i den årlige Klimaundersøkelsen)


Andel bedrifter som legger til rette for lading på arbeidsplassen (målt i den årlige Klimaundersøkelsen)


Antall lesere på KlimaOslo.no (sidevisninger)

- - 630 000 490 600 139 400

* Mål 1 ble justert i klimabudsjettet 2020 som ble vedtatt i desember 2019 i forbindelse med behandlingen i bystyret av Sak 1/2020. Målformuleringen er i Klimabudsjettet justert til at Oslos klimagassutslipp skal reduseres med 41 prosent innen 2020, sammenliknet med 2009.** CO2- ekvivalent er en omregning av flere ulike typer drivhusgasser til CO2.*** Resultat 2017 inkluderer ikke utslipp fra sjøfart og luftfart. Utslipp fra sjøfart og luftfart var i 2017 38 700 tonn CO2-ekvivalenter. Inkludert sjøfart og luftfart er samlet utslipp for 2017 1 062 500 tonn CO2-ekvivalenter. **** Måltallet for 2019 ble vedtatt i klimabudsjett 2019, og inkluderer ikke utslipp fra sjøfart og luftfart. Utslipp fra sjøfart og luftfart er fra Klimabudsjettet 2020 inkludert i målet.

Kommentar til Maksimalt utslipp i tonn CO2-ekvivalenter-indikatorenSiste tilgjengelige utslippsstatistikk for Oslo som helhet ble publisert av Miljødirektoratet våren 2019 med utslipps- tall for 2017. I 2017 var de direkte klimagassutslippene i Oslo på om lag 1,062 millioner tonn CO2- ekvivalenter. Utslippsstatistikk for 2018 vil tidligst være tilgjengelig i andre kvartal 2020 og resultatet for 2019 publiseres tidligst i 2021. Det er derfor ikke mulig å gi en endelig vurdering av måloppnåelse på det nåværende tidspunkt.

Kommentar til indikatoren om kvantifiserte utslippsreduksjoner forankret med relevant virksomhet og presentert i faggrunnlaget for klimabudsjettet:Det ble etter avklaring med Byrådsavdeling for miljø og samferdsel ikke laget faggrunnlag for klimabudsjett 2020. Denne indikatoren viser hvor stor andel de kvantifiserte tiltakene i klimabudsjettet dekker av nødvendige utslipps-reduksjoner for å nå målet i 2020 når vi sammenlikner med utslippsnivået i 2009. Klimabudsjettet inneholder flere tiltak som vi antar har en effekt på utslippene, men som det er vanskelig å beregne effekten av. Det er derfor grunn til å tro at det reelle tallet vil være høyere enn 81 pst. Manglende måloppnåelse skyldes at enkelte tiltak er krevende å kvantifisere, men også at det er behov for å styrke og utvikle nye tiltak og virkemidler. Faggrunnlaget er for øvrig erstattet av et vedlegg til klimabudsjettet som publiseres på kommunens nettsider.

Kommentar til indikatoren om antall gjennomførte klimatiltakVirksomhetene rapporterer på gjennomføringen av klimatiltak i forbindelse med sine årsberetninger. Det er Klimaetaten som har ansvaret for sammenstillingen av denne rapporteringen fra virksomhetene. Sammenstillingen gir oversikt over status på gjennomføringen av tiltakene i klimabudsjettet. Klimaetaten innhenter rapporteringen fra virksomhetenes årsberetninger. Status for gjennomføringen av tiltakene i klimabudsjett 2019 vil derfor gjennomgås i forbindelse med sammenstillingen av klimarapporteringen som sendes til Byrådsavdeling for miljø- og samferdsel først i etterkant av at årsberetningene er levert.

Kommentar til indikatoren om bedrifter som har satt egne mål om reduksjon i klimagassutslippKlimaundersøkelsen ble for 2019 endret gjennom en tydeliggjøring av spørsmålssettet knyttet til bedriftenes mål. Presiseringen var forventet å medføre en nedgang i antall bedrifter som kunne svare «ja» på spørsmålet, noe som synes å ha skjedd. 19 prosent av bedriftslederne svarte JA på dette spørsmålet, mot 29 prosent to år tidligere. Årsaken til nedgangen kan være at svarene ble påvirket av at det i 2019 for første gang også ble spurt om hvorvidt bedriftene fører utslippsregnskap.


Antall lesere på KlimaOslo.no (sidevisninger)Utviklingen gjennom 2019 gjorde det klart at antall sidehenvisninger på nettmagasinet KlimaOslo ville bli lavere enn målsettingen. Facebook har tidligere vært den viktigste inngangsporten til KlimaOslo. Vi har trukket lesere til KlimaOslo ved å publisere KlimaOslo-artikler på Klimaetatens Facebook-side. Derimot har Facebook i 2019 gjort endringer i sine algoritmer slik at lenker til sider utenfor Facebook slik KlimaOslo, blir lavere prioritert enn tidligere. Etaten har i 2019 gjennomført tiltak for å motvirke denne utviklingen. Vi har innført tiltak for å øke spredningen av hvert innlegg på Facebook. Vi har spisset søkemotoroptimaliseringen av artiklene ytterligere, slik at trafikk inn til klimaoslo.no inn fra søkemotorer som for eksempel google øker. Målsettingen er å gjøre KlimaOslo mindre avhengig av sosiale medier som Facebook for å tiltrekke seg lesere.

Nøkkeltall for produksjon for kap. 771 Klimaetaten

Nøkkeltall* Resultat 2017 Resultat 2018 Resultat 2019

Markedsandel for drivstoffteknologier av nye registreringer av personbiler i Oslo

Bensin: 21 %Diesel: 18 %Hybrid: 11 %Elektrisitet: 30 %Ladbar hybrid: 19 %Hydrogen: 0 %

Bensin: 18 %Diesel: 13 %Hybrid: 10 %Elektrisitet: 42 %Ladbar hybrid: 16,5 %Hydrogen: 0,1 %

Bensin: 12 %Diesel: 11 %Hybrid: 9 %Elektrisitet: 57 %Ladbar hybrid: 11 %Hydrogen: 0 %

Andel nullutslippsteknologi av nye personbiler i Oslo og Akershus

Oslo: 49 %Akershus: 44 %



Personbiler fordelt på drivstoffteknologi av total bilpark i Oslo

Bensin: 43 %Diesel: 37 %Hybrid: 4 %Elektrisitet: 9 %Ladbar hybrid: 7 %



Markedsandel for drivstoffteknologier av nye registreringer av varebiler i Norge

Diesel: 96 %Bensin: 2 % Elektrisitet: 2 %

Diesel: 93 %Bensin: 2 %Elektrisitet: 5 %


Markedsandel for drivstoffteknologier av nye registreringer av varebiler i Oslo




Varebiler fordelt på drivstoffteknologi av total bilpark i Oslo




Andel nullutslippsteknologi av nye varebiler i Oslo og Akershus




Antall passeringer gjennom bomringen 112 393 726* 108 498 037* 267 591 568*

Andel passeringer etter type kjøretøy:Fossile lette kjøretøy Fossil tungtransport Elbiler

82 %7 %11 %

76 %7 %18 %

72 %7 %21 %

Salg av lett fyringsolje og parafin til bruk i bygg i Oslo

25 millioner liter 26 millioner liter 10 millioner liter

Salg av anleggsdiesel 108 mill. liter 112 mill. liter 78 mill. liter

Mengde forbrent avfall 485 522 tonn 476 857 tonn 481 713 tonn

* Bompengesystemet ble endret fra og med 1. juni 2019. Oslo fikk en indre bomring med to armer og bygrensebommer på alle sider av byen. Det er derfor et brudd i tidsserien fra 1.juni 2019. For årene 2017 og 2018 viser tallene passeringer i det gamle bompengesystemet.


2.2.1 Klimastrategi 2030Klimaetaten leverte i februar 2019 utkast til faggrunnlag for ny klimastrategi. Utkast til faggrunnlaget ble sendt på høring i desember 2018 med høringsfrist 21. januar. Et åpent høringsmøte med god deltakelse ble arrangert på Litteraturhuset i januar 2019. I høringsrunden mottok Klimaetaten 75 skriftlige høringsinnspill til faggrunnlaget. Innspillene bidro til å videreutvikle og styrke det utkastet som var blitt sendt på høring. Arbeidet har involvert mange i Klimaetaten, men også samarbeid med andre kommunale virksomheter, næringslivet og åpne møter med miljøorga-nisasjoner. Faggrunnlaget foreslo satsingsområder som Klimaetaten mener er nødvendige å jobbe målrettet med, for å oppfylle Oslo kommunes mål om 95 prosent utslippskutt og å etablere en klimarobust by innen 2030. Byrådet har i etterkant av Klimaetatens innspill lagt fram en byrådssak (214/19) om ny klimastrategi som bygger på Klimaetatens arbeid.

Ny klimastrategi vil framover være grunnlaget for å videreutvikle tiltak og virkemidler for at Oslo kommune skal kunne nå sine klimamål. Dette arbeidet ble igangsatt i 2019.

Det har vært stor interesse for Oslos faglige arbeid med ny klimastrategi. I etterkant av at faggrunnlaget ble ferdig-stilt har Klimaetaten presentert faggrunnlaget, og etter hvert byrådets forslag til ny Klimastrategi, i en rekke ulike fora.

2.2.2 KlimabudsjettI 2019 la Oslo kommune frem et eget klimabudsjett for fjerde gang (Byrådets forslag til budsjett 2020 og økono-miplan 2020-2023, Sak 1). Klimaetaten har ansvaret for å utarbeide det faglige grunnlaget for klimabudsjettet, og 2020-budsjettet har fått et tydelig metodisk løft.

Klimaetaten anbefalte i 2019 å justere utslippsmålene fra mål i absolutte tonn CO2-ekvivalenter til mål i prosent. Prosentmålene måles opp mot et referanseår i klimagasstatistikken (2009), som ligger til grunn for klimabudsjettet. Klimabudsjett 2020 dekker hele økonomiplanperioden, og for første gang budsjetteres det med utslippsreduksjoner fire år frem i tid. I tillegg er det fastsatt årlige utslippsrammer i perioden 2020 til 2030. Disse forbedringene reduserer usikkerheten og gjør klimabudsjettet mer robust for stadige endringer i statistikken. De metodiske justeringene er oppsummert i klimabudsjett 2020 med tilhørende vedlegg.

Arbeidet med klimabudsjettet kan fortsatt defineres som nybrottsarbeid, og kunnskapsgrunnlaget er under kontinu-erlig forbedring. Klimagasstatistikken, som Miljødirektoratet er ansvarlig for, er for eksempel forbedret med nye tall for veitrafikk, som i større grad viser fremgangen Oslo har som elbilhovedstad. I tillegg har Miljødirektoratet ned- justert lystgassutslipp fra avløp er på bakgrunn av Oslos analyser. I tillegg tar beregningene i klimabudsjettet for første gang utgangspunkt i en referansebane, som viser hvordan utslippene kan utvikle seg i fravær av nye klimatiltak.

Som ledd i å forbedre det faglige grunnlaget for klimabudsjettet har Klimaetaten de siste to årene regelmessig diskutert metodevalg og lett etter løsninger på faglige utfordringer med en ekspertgruppe med deltakere fra stat, kommune, forskning og kunnskapsmiljøer. Ekspertgruppen ble opprettet i 2017 for en periode på to år, og de har fulgt arbeidet med klimabudsjett 2018 til 2020 tett. Høsten 2019 evaluerte Klimaetaten erfaringen fra samarbeidet, og har identifisert suksessfaktorer for lignende arbeid. I 2020 skal det vurderes hvordan samarbeidet videreføres. Ekspertgruppen har bestått av fageksperter fra Miljødirektoratet, Statistisk sentralbyrå (SSB), Kommunesektorens organisasjon (KS), Forskningsrådet, CICERO Senter for klimaforskning, Norsk institutt for luftforskning (NILU), Universitetet i Stavanger, Handelshøyskolen BI, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Norges tek-nisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Oslo kommune følger opp klimabudsjettene gjennom kommunens virksomhetsstyringssystem. Klimaetaten har i 2019 bistått kommunens virksomheter i gjennomføringen av tiltak og rapportering på dem i forbindelse med ordinær rapportering, for å måle framdrift i kommunens klimaarbeid. I tillegg har Klimaetaten bidratt til å sammenstille rapporteringen på klimabudsjettet for byrådsavdelingen.


2.2.3 Klimasats (2019-runden)Klimaetaten har vært en pådriver for at kommunale virksomheter har benyttet seg av den statlige støtteordningen til klimatiltak, Klimasats. Etaten har blant annet arrangert workshop for kommunale virksomheter (desember 2018), gitt råd til kommunale virksomheter og bidratt i skriving av søknader. Totalt søkte Oslo kommune som 70 millioner kroner fordelt på 32 søknader og fikk støtte til 36,5 millioner kroner fordelt på 22 søknader. Dette er det høyeste beløpet Oslo kommune noen gang har fått tildelt gjennom Klimasats. Til sammenlikning fikk Oslo tilsagn på 11,2 millioner kroner fordelt på 13 søknader i Klimasats 2018. Dette betyr at summen som er tildelt Oslo kommune er mer enn tredoblet i 2019. 10 ulike virksomheter fikk tilsagn på sine søknader. Aller mest støtte fikk Fornebubanen for å arbeide for utslippsfri anleggsplass, klimavennlig massetransport, klimavennlige materialer og reduksjon av plast. UKE fikk støtte til innkjøpsressurs og anskaffelsesveiledere og til å skifte ut kommunens egen maskinpark. Bydel Günerløkka ble første bydel til å motta klimasatsstøtte med sitt prosjekt «Løkkaungdom mot matsvinn». Utover dette fikk Boligbygg, BYM, EBY, Oslo havn, Klimaetaten, Renovasjonsetaten og Undervisningsbygg støtte. Enkelte av prosjektene er allerede godt i gang men flere har oppstartdato rundt årsskiftet 2019/2020.

2.2.4 Veileder klimabudsjettOslo kommune ved Klimaetaten har sammen med Hamar kommune og Trondheim kommune fått tilsagn på 4,3 mill. kr fra Klimasats til å utarbeide en veileder for klimabudsjett som styringsverktøy. Klimaetaten er prosjektleder for prosjektet, som varer fra oktober 2019 til november 2021. Hensikten er å spre klimabudsjettet som styringssystem for å nå ambisiøse utslippsreduksjonsmål.

Høsten 2019 har prosjektgruppa utarbeidet en prosjekt- og aktivitetsplan, besluttet organisering av prosjektet og invitert inn kommuner til en kjernegruppe. Arendal kommune, Alta kommune, Vågan kommune, Sarpsborg kommune, nye Vestland fylkeskommune og nye Viken fylkeskommune skal i løpet av perioden lage egne klimabudsjetter. Prosjektet vil arrangere felles workshop og veilede kjernegruppen i arbeidet med å få på plass et nyttig styrings- verktøy for å redusere klimautslipp. I november arrangerte prosjektet første workshop i en rekke på fire workshop. Tema for første workshop var Hva er et klimabudsjett. Formålet var å bli kjent, i tillegg til å diskutere hva en veileder skal inneholde. Arbeidet skal gi nyttige innspill i arbeidet med å utvikle veilederen, som skal være ferdig i 2020.


2.2.5 KlimasårbarhetsanalyseKlimaetaten utviklet metode for og gjennomførte en helhetlig klimasårbarhetsanalyse for Oslo i 2018. I samarbeid med 15 etater og virksomheter i kommunen er konsekvenser av klimaendringene identifisert, og byens robusthet i å forebygge disse konsekvensene analysert. Som en del av oppdraget har det vært samarbeid med ulike forskningsmiljøer for oppdatert kunnskap om klimaframskrivninger for Oslo. Denne analysen har inngått i kunnskapsgrunnlaget for klimatilpasning i arbeidet med Klimastrategien 2020-2030 som peker ut retningen for tilpasningsarbeidet fremover.

Studie av skader og kostnader av ekstremnedbør i OsloDet er i 2019 igangsatt et tverretatlig prosjekt både for å forbedre kostnadsdata til bruk i kost-nytte-verktøy og for å vurdere konsekvenser av en ekstremnedbørshendelse i Oslo. Prosjektet høstet erfaringer fra ekstremnedbørs- hendelser i andre liknende byer og gjennomførte en datasimulering av en nedbørshendelse over Bislettområdet. Studiet viste at en engangshendelse, kun i Bislettområdet ville påbeløpe skader for over 580 millioner kroner, ikke medberegnet ikke-kvantifiserbare skader. Rapporten ga også innsikt i når det oppstår skade på infrastruktur i forhold til dybden og hastigheten på vannet.

Kostnader ved etablering og drift av lokale overvannstiltakFor å forbedre data på kostnader av etablering og drift av forskjellige overvannstiltak til bruk i kost-nytteverktøy ble det gjennomført en kartlegging av forskjellige overvannstiltak i Oslo og omegn. Kartleggingen viser både totalkostnader ved etablering og kostnader per m2 i tillegg til driftskostnader hvor det var tilgjengelig. I leveransen er det også et kart som viser hvor i Oslo de forskjellige overvannstiltakene finnes med bilder.

2.2.6 Utslippsfrie bygge- og anleggsplasserEtter initiativ fra Klimaetaten er det i 2019 utviklet nye standard klima- og miljøkrav til Oslo kommunes bygge- og anleggsplasser. De nye standardkravene betyr at Oslo tar i bruk tildelingskriterier for å premiere leverandører som


kan levere utslippsfrie og biogassdrevne løsninger. Dette skal fremme nullutslippsløsninger for bygge- og anleggs-maskiner. Tildelingskriteriene for massetransport premierer både utslippsfrie kjøretøy, biogasskjøretøy og redusert kjørelengde. I tillegg vil leverandørene premieres for øvrige klimatiltak knyttet til annen transport eller smarte løsninger som gir reduserte utslipp. Det stilles videre krav til at oppvarming og tørk av byggeplass skal foregå ut-slippsfritt med fjernvarme, elektrisitet eller hydrogen. Oslo kommune vil fortsette å stille krav til at alle kommunens bygge- og anleggsplasser skal være fossilfrie. I tillegg skal alle kjøretøy som benyttes til transport av masser og avfall være fossilfrie.

Arbeidet har vært ledet av Utviklings- og kompetanseetaten, med deltakelse fra Klimaetaten og andre berørte kommunale virksomheter. Gjennom aktiv markedsdialog er det innhentet innspill fra berørte næringsaktører under-veis i arbeidet. Etter at de nye standardkravene ble vedtatt tidlig i oktober er de formidlet aktivt til andre byer nasjonalt og internasjonalt, blant annet i internasjonale nettverk som C40 og EU-kommisjonens Big Buyers Initiative.

2.2.7 Klimavennlige byggematerialerFor å videreutvikle arbeidet med klimavennlige byggematerialer har Klimaetaten i samarbeid med Bymiljøetaten satt ut et oppdrag for å kartlegge et referansenivå for indirekte utslipp fra bygg og virkemidler for økt gjenbruk av materialer. Formålet er å gi et kunnskapsgrunnlag for å kunne sette et mål for å redusere utslipp fra materialbruk i bygg i Oslo.

2.2.8 Internasjonalt arbeid og rapporteringKlimaetaten har deltatt i ulike internasjonale samarbeid for å fremme våre klimaløsninger utover Oslos grenser, lære av andre og for å skape større internasjonal etterspørsel etter klimateknologi Oslo trenger for å nå sine kli-mamål. I 2019 ble Clean Construction Forum lansert i samarbeid med C40. Dette er et samarbeidsforum for å fremme utslippsfrie anleggsmaskiner og klimavennlig materialbruk i bygg blant C40-byer. Om lag 20 C40-byer har vist interesse for initiativet så langt. Innenfor samme tema har Klimaetaten deltatt aktivt i EU Kommisjonens Big Buyers Initiative der europeiske byer samarbeider om bruk av innkjøpsmakten for å stimulere markedet for utslippsfrie anleggsmaskiner og klimavennlige materialer. I tillegg har Klimaetaten gjennom møter og webinarer spredd kunnskap til andre byer om sentrale klimavirkemidler i Oslo som blant annet klimabudsjettet, elektrifise-ring av transportsektoren, klimatilpasning og bruk av offentlige anskaffelser.

Oslo kommune rapporterer årlig på status i klimaarbeidet til internasjonale nettverk som C40, CNCA og ICLEI. Klimaetaten koordinerer rapporteringen til CDP (carbon disclosure project) og i 2019 oppnådde Oslo for første gang å nå A-listen over byer med ambisiøse klimamål og god fremdrift i klimaar-beid. I rapporteringen er alle strategiske grep, aktive klimatiltak og syste-matisk oppfølging gitt en «score». A-status gis til byer som viser lederskap i klimaarbeidet.

2.2.9 Sjøfart (inkludert fritidsbåter)Det er opprettet ladepunkt til utenriksferjene på Vippetangen og to av tre utenriksferjer ble bygget om til å kunne motta landstrøm i 2019. Den siste utenriksferjen som bruker Vippetangen vil bli bygget om i starten av 2020. Ladepunktet er dimensjonert for at skipene skal kunne dekke hele energibehovet de har i havn, samt lade når rederiene eventuelt investerer i batteriteknologi på skipene.

To av Norleds tre passasjerferjer som går til Nesodden er bygget om til batteriskip. Ladeløsningen ble levert i desember og det er forventet at skipene får på plass ladning i starten av 2020. Inntil ladningen fungerer benytter Norled biodiesel for å dekke sitt energibehov.

Sommeren 2019 ble det utført en kartlegging av klimagassutslipp fra fritidsbåtene i Oslo. Basert på drivstoffsalg fra marinaene i Oslo er utslippene estimert til i underkant av 4000 tonn CO2-ekvivalenter per år.

Climate budget 2020

Chapter 2, Oslo City Government’s budget proposal 2020 with appendices


2.2.10 Næring for klimaKlimaetaten har ansvaret for nettverket Næring for klima. Nettverket består per 2019 av over 100 medlemsvirksom-heter av ulik størrelse fra en rekke ulike bransjer. Medlemmene har forpliktet seg til å fremme klimavennlige løsninger i egen virksomhet, og støtter opp under Oslos ambisiøse klimamål. I 2019 ble 10 nye bedrifter og organisasjoner medlemmer i nettverket gjennom to signeringslunsjer med byråden for miljø og samferdsel.

I oktober 2019 vedtok byrådet nytt formål og ny innretning for Næring for klima-nettverket. Nytt formål er godt i tråd med klimakontrakten som signeres ved inntreden i nettverket, og tydeliggjør hva medlemskap i nettverket innebærer:

«Formålet med nettverket er å skape en arena for dialog og samarbeid mellom kommunen og næringslivet om å nå klimamålene, og å mobilisere næringsliv og andre virksomheter til aktivt å bidra til å nå Oslos klimamål mot 2030 i tråd med klimastrategien. Dette skal gjøres både ved at medlemmene i nettverket forplikter seg til å redusere klimagassutslipp fra egen virksomhet, og at de gjennom innovasjon og kjøp av tjenester fremmer klimavennlige løsninger utenfor egen virksomhet.»

Formålet og klimakontrakten operasjonaliseres i et sett med medlemskriterier og forventninger til nettverkets medlemmer, og det skal etableres et eget partnerskapsnivå for medlemsvirksomheter som i stor grad oppfyller forventningene.

I 2019 arrangerte Næring for klima tre større møter: Et nettverksmøte om miljøhovedstadsåret i februar, et nett-verksmøte om klimarisiko i september og toppledersamling med tema samarbeid i oktober. Årets toppledersamling hadde over 100 påmeldte deltakere, og byrådet var sterkt representert med byrådsleder og tre byråder på møtet. I tillegg til disse tre møtene er det gjennomført en samling med tema energi i samarbeid med miljøhovedstadens næringslivsprogram. Nettverket har i 2019 også startet med kortere temamøter innen spissede tema. Videre er det i 2019 etablert nyhetsbrev for nettverket samt egne nyhetssider under KlimaOslo-plattformen. Økt aktivitetsnivå og forbedret kommunikasjonsflyt er i tråd med målsetningene for året.

2.2.11 FurusetprosjektetI Furusetprosjektet skal det etableres et Mikroenergisystem med ulike teknologier og løsninger som til sammen skal bidra til redusert effektbehov, energibruk og utslipp samt god utnyttelse av lokale energikilder og spillvarme. Det skal etableres et lokalt termisk nett med geobrønner som skal “lades” med spillevarme fra Klemetsrud på sommer-halvåret. Denne energien skal tas ut på høst og vinter. Geobrønnene fungerer således som et energilager.

I 2019 er det avklart bygging på to av tomtene i sentrum av Furuset. I 2019 er prosjektet tildelt 37 millioner kroner fra Enova. Klimaetaten har etablert en styringsstruktur for prosjektet og samkjørt alle aktørene, slik at det ved inngangen til 2020 er en omforent forståelse av hvordan mikroenergisystemet kan realiseres.

2.2.12 EnergistasjonerEnergistasjon-prosjektet skal bidra til økt tilbud av fornybare drivstoff for veitrafikken, med hovedvekt på biogass og hydrogen. Arbeidet med energistasjoner har i 2019 vært fordelt på tre arbeidsområder: Finne tomter tilgengelig for energistasjon, finansieringsløsninger og skape en samtidig overgang til fornybare drivstoff for de ulike aktørene i verdikjeden. Det har vært et hovedfokus på det siste arbeidsområdet i 2019.

Etter en workshop med alle relevante aktører for energistasjoner, ble det utarbeidet intensjonserklæringer for biogass og hydrogen. Disse skal sikre at alt fra drivstoffprodusenter til energistasjonsaktører til kjøretøyleveran-dører, til transportselskaper, til innkjøpere av transporttjenester skal være klar til å satse på overgang til biogass/hydrogen samtidig. I løpet av året har Klimaetaten mottatt henholdsvis 29 og 30 signaturer på hydrogen- og bio-gasserklæringen. Både hydrogenerklæringen og biogasserklæringen har med aktører fra alle ledd i verdikjeden. Intensjonserklæringen for biogass ble videre brukt til å danne grunnlag for å kjøre en tjenestekonsesjons-konkur-ranse om etablering av energistasjon i Oluf Onsums ved Ryen. Gjennom markedsdialog har det vist seg å være stor interesse for å etablere energistasjon på tomta. Konkurransen ble lyst ut 23. desember og forventes å fullføres på nyåret 2020, med frist om oppstart av energistasjonen senest 31. august 2021.


I tillegg har energistasjon-prosjektet bidratt med å stille tomt tilgjengelig for etablering av hurtiglading av tungtransport. Tomta er strategisk plassert nært Alnabruterminalen.

2.2.13 Redusert pris for tunge kjøretøy på biogass i bomringenStatens vegvesen Vegdirektoratet har i løpet av 2019 utredet de praktiske og tekniske mulighetene for å gi redusert pris for gasskjøretøy over 3,5 tonn bomringen. Utredningene er gjort som følge av vedtak i styringsgruppen i Oslopakke 3 og oppdrag fra Samferdselsdepartementet. Det er særlig én utfordring knyttet til å gi redusert pris til gasskjøretøy, nemlig å skille kjøretøy som kjører på naturgass og kjøretøy som kjører på biogass. Det ble skissert en løsning hvor man ga redusert pris til alle gasskjøretøy, gitt at det kom på plass en bransjeavtale om at alle gass- leverandører kun leverte biogass til veitrafikken, og ikke naturgass. Dessverre kunne ikke en slik bransjeavtale gjennomføres. Dette betyr at Vegdirektoratet ved slutten av 2019 gikk tilbake til tegnebordet for å finne en annen løsning. En sannsynlig løsning er en form for refusjonsordning der tunge gasskjøretøy får redusert bompengeutgiftene, gitt at man kan vise å ha fylt på fyllestasjoner som tilbyr biogass. Dette vil det arbeides videre med i 2020. Når en endelig praktisk og teknisk løsning foreligger vil saken måtte behandles i Stortinget før en redusert pris kan innføres i Oslo-bomringen.

Klimaetaten har bidratt med å lage et faglig underlag til vedtaket til styringsgruppen i Oslopakke 3, om klima-nytten til biogass og bioetanol. Klimaetaten har også bidratt i arbeidsgruppen til Oslopakke 3 som har bistått Vegdirektoratet i utredningen av de praktiske og tekniske mulighetene for redusert pris for biogass i bomringen.

2.2.14 Klimavennlige arbeidsreiserKlimaetaten har etablert en støtteordning for kommunale virksomheter som heter «Grønn jobbreiseordning». Kommunale arbeidsplasser har kunnet søke støtte til tiltak som fremmer klimavennlige jobbreiser, både fysiske tiltak og andre tiltak. Klimaetaten har gitt 13 tilsagn under «Grønn jobbreiseordning» i 2019, tilsvarende en samlet tilsagnssum på 1 489 301 kroner.

I 2019 inngikk etaten også en egen avtale med Syklistenes landsforening om å tilby kommunale arbeidsplasser gratis sertifisering som «sykkelvennlig arbeidsplass». Totalt 58 arbeidsplasser har fått tilsagn, til en totalsum på 1 470 000 kroner.

I tillegg har Klimaetaten tilbudt alle som bor og jobber i Oslo gratis deltakelse i Sykle til jobben-aksjonen 2019. Antall deltakere økte med 78 prosent fra 2018 til 2019.

Tilskuddsordningen «Smarte jobbreiser» rettet mot private virksomheter ble opprettet i 2019. Private bedrifter har kunnet søke støtte til innovative jobbreiseprosjekter, og etaten har gitt til sammen 8 tilsagn verdt 1 421 125 kroner.

I tillegg har etaten jobbet med kampanjen «Smart reise» på Facebook og Instagram (se egen omtale), og klimavennlige arbeidsreiser har vært på dagsorden på flere Næring for klima-møter i løpet av året.

2.2.15 CCSKlimaetaten har deltatt i et prosjekt gjennom Carbon Neutral Cities Alliance (CNCA) sammen med København, Stockholm, Helsinki og Amsterdam for å utrede muligheter og barrierer for karbonfangst og –lagring i byer. Klimaetaten har også bistått Byrådsavdeling for næring og eierskap i deres arbeid med karbonfangstprosjektet ved Klemetsrud. Byrådsavdelingens arbeid med karbonfangst er knyttet til Oslo kommunes eierskap i Fortum Oslo Varme, som driver CCS-prosjektet ved Klemetsrud.

2.2.16 Arbeid med plan- og bygningslovenKlimaetaten har samarbeidet tett med Plan- og bygningsetaten for å se nærmere på hvordan plan- og bygningsloven kan brukes som klimavirkemiddel. Det arbeides med innspill til nasjonale myndigheter om hvordan plan- og bygnings-loven bør klargjøres og endres, i tillegg til vurderinger av hvordan handlingsrommet i dagens regelverk bør utnyttes bedre for å fremskynde nødvendige klimaløsninger. Etter Klimaetatens vurdering er det spesielt tre områder hvor plansystemet kan være et mer effektivt virkemiddel for å få på plass nødvendige klimatiltak: Fossilfrie og etter hvert utslippsfrie bygg- og anleggsplasser, nullutslippsområder (transport) og krav til materialer i bygg. Det har vært arrangert flere arbeidsverksted hvor også næringsaktører har gitt innspill til arbeidet.


2.2.17 KlimabarometeretFor å kunne vurdere hvordan klimagassutslippene vil utvikle seg frem mot Miljødirektoratets publisering av kommune- fordelt utslippsstatistikk, samt hvordan tiltak og virkemidler gir utslag i klimagassutslippene, har Klimaetaten ut-arbeidet et utvalg indikatorer, kalt klimabarometeret. I 2019 ble klimabarometeret oppdatert tre ganger, først med årstallene for 2018 og så etter første kvartal og andre tertial 2019.

2.2.18 MassehåndteringVår 2019 fremla TØI en rapport bestilt av Klimaetaten. Resultatene fra utredningen viste at omtrent 20 prosent av tungtransporten i Oslo (målt i tonn) er fra transport av byggematerialer. Klimaetaten har gjennomført en prosess i samarbeid med Pådriv for mer effektiv og klimavennlig massehåndtering. Høsten 2019 ble det holdt to seminarer i regi av Pådriv med godt oppmøte av aktører fra hele verdikjeden. Innkjøpere, utbyggere, konsulenter og forsknings- institusjoner var representert på begge møtene. Gjennom seminarene ble det identifisert flere piloter og temaer å jobbe med i et videre samarbeid. Klimaetaten har også opprettet en kommunal arbeidsgruppe for massehåndtering. Et første orienteringsmøte ble avholdt våren 2019 og mandat for arbeidsgruppen ble utarbeidet og orientert om i Grønt Teknisk Forum høsten 2019. 2.2.19 Klimaundersøkelsen 2019Klimaundersøkelsen for 2019 ble gjennomført i månedsskiftet mars/april av Kantar TNS på oppdrag for Klimaetaten. Tilsvarende undersøkelse ble gjennomført i 2017 og 2018.

I 2019 ble et representativt utvalg på 1502 innbyggere i Oslo, 997 innbyggere i Akershus og 605 bedriftsledere i Oslo intervjuet.

Oslos ambisiøse klimamål om 95 prosent utslippskutt i 2030 fikk bred støtte i undersøkelsen. 76 prosent av innbyg-gerne i Oslo mener at dette er svært viktig eller ganske viktig, og 63 prosent mener at arbeidet for å nå klimamålene vil gjøre byen bedre å bo i. Spørsmålene om atferdsendring ble videreutviklet før denne runden for å få mer presise svar på hvilke private klimatiltak respondentene allerede har gjennomført og hvilke nye tiltak de er mest motivert til å gjennomføre. Tiltak for å redusere plastforbruk, øke kildesortering og kutte matsvinn er de mest populære. Over 80 prosent svarte at de allerede gjør det eller vil gjøre det. Også næringslivet fikk flere nye og oppdaterte spørsmål i Klimaundersøkelsen for 2019. Blant annet avdekket svarene at stadig flere bedriftsledere er positive til økt miljø- differensiering i bomringen. 3 av 4 mener det er viktig å bli oppfattet som klima- og miljøbevisste, men bare hver femte bedrift ser foreløpig kommersielle muligheter i det grønne skiftet.

2.2.20 ArendalsukaKlimaetaten var tilstede på Arendalsuka og hadde et arrangement om klimabudsjett. Arendal og Bergen kommuner, som også lager klimabudsjett var panelgjester. Ellers deltok Longyearbyen Lokalstyre som fortalte om klimautfordringene på Svalbard. Direktør var gjest på flere arrangementer som andre arrangerte om klimaarbeid.

2.2.21 Klimaløft i OsloskolenKlimaetaten gjennomførte i 2019 satsingen «Klimaløft i Osloskolen» i samarbeid med Utdanningsetaten. Satsingen består av to prosjekter: tilbud om besøk av klimapiloter og undervisningsportalen klimaskolen.no. Målet er å gi elevene kunnskap som gjør dem i stand til å forstå miljø- og klimautfordringene, og samtidig se mulighetene. Dette var en av satsningene i forbindelse med at Oslo var Europeisk Miljøhovedstad, men den også er planlagt som en langsiktig satsing i hele økonomiplanperioden. Ungdomsskoler og videregående skoler i Oslo har fått tilbud om å få besøk av klimapiloter, unge foredragsholdere som holder høyaktuelle klima- og miljøforedrag for ungdomstrinnet og videregående skole. De fire klimapilotene gjennomførte foredragsturnéer både vår og høst 2019. 50 skoler fikk et foredrag med klimapilotene våren 2019 for til sammen 10.000 Oslo-elever. I løpet av høsten 2019 har det vært besøk på 53 skoler og holdt foredrag for ca. 7.000 elever. Evalueringsrapporten for vårsemesteret 2019 viser at alle skoler som hadde besøk av en klimapilot var fornøyd eller svært fornøyd med besøket. Alle lærere som har besvart undersøkelsen er helt eller delvis enige i at foredragsholderne er kompetente og gode til å formidle stoffet. En lærer- og elev-undersøkelse er gjennomført etter høstens foredragsturné og resultatene fra undersøkelsene vil bli sammenstilt i rapporter i løpet av januar 2020.


Våren 2020 fortsetter foredragsturnéen med de fire klimapilotene.

Klimapilotene er også redaktører av en Instagram-konto som har over 3 600 følgere. På undervisningsportalen Klimaskolen.no kan lærere finne gode og kvalitetssikrede undervisningsopplegg om klima og miljø knyttet til kompetansemålene for alle skoletrinn fra 1. klasse i grunnskolen til og med videregående skole. Klimaskolen.no inneholder ca. 100 undervisningsopplegg, og Utdanningsetaten og Klimaetaten oppdaterer portalen fortløpende. Klimaskolen.no er tilgjengelig for lærere over hele landet. Portalen er godt besøkt og lærere uttrykker at portalen gir informasjon om pedagogiske verktøy som er relevant for klimaundervisningen.

2.2.22 Samarbeid med KlimahusetKlimahuset på Tøyen blir en viktig arena for a formidle forskning om klima og miljø, særlig rettet mot barn og ungdom. Det vil gi rom for utstillinger, opplevelser og debatt om klima og klimaendringer. Prosjektet er godt inne i byggefasen og tar sikte på ferdigstillelse våren 2020. Klimaetaten har gjennom hele 2019 vært i dialog med Klimahuset om hvordan huset kan bidra til å engasjere Oslos barn og ungdom i klimaspørsmål, spesielt når det gjelder byens rolle som bærer av løsningene på mange av utfordringene. Utstillingen vil være basert på den siste forskningen og vil gi forståelse bade for de naturlige variasjonene i klimaet og de menneskeskapte klimaendringene. Målet er a skape undring, innsikt og kunnskap, og det skal engasjere de besøkende og samfunnet til endring i bærekraftig retning.

2.2.23 KlimaOslo og sosiale medierKlimaOslo.no ble lansert i mai 2017. Nettstedet skal være innbyggernes hovedkilde for informasjon om klimatiltak i Oslo, og skal bidra til atferdsendringer blant innbyggere og næringsliv som fører til lavere utslipp av klimagasser. Totalt ble det publisert 109 artikler på KlimaOslo i 2019, hvorav 18 på engelsk. I tillegg kommer ni innlegg på bloggen til Næring for Klima. I løpet av 2019 ble det publisert 47 videoer. De mest leste enkeltartiklene nådde ikke de samme høye lesertallene som toppene i 2018. Endringer i Facebooks algoritmer og delvis i folks medievaner har gjort Facebook til en mindre effektiv trafikkdriver for nettmagasinet. Derfor har redaksjonen lagt ekstra vekt på å optimalisere artiklene for organiske søk, og dermed gi dem lengre levetid. Organiske søkeresultater er en resultat- opplisting fra søkemotorer. Resultatene blir listet opp i prioritert rekkefølge ut ifra relevansen til søkestrengen. Andelen av trafikken til KlimaOslo som kom gjennom organiske søk på nettet endte på 25 prosent for hele 2019.

Nettmagasinet KlimaOslo ble i 2019 videreutviklet for å gi plass til et stadig mer differensiert innhold. KlimaOslo-universet fikk i løpet av året egne undersider for kategoriene:


• Næring for Klima (blogg) – informasjon om aktiviteten i nettverket• Engelskspråklige reportasjer• Engelskspråklige fagrapporter• Klimabudsjettet – alle reportasjer og dokumenter om klimabudsjettet samlet på ett sted • Smart Reise – alle artikler om klimavennlige hverdagsreiser samlet på ett sted• Reisekalkulator – et digitalt verktøy som sammenligner kostnader og estimert tidsbruk ved ulike transportmidler

for brukerens valgte reiser i Oslo-området

I tillegg lenker KlimaOslo også til klimaskolen.no, undervisningsportalen som er opprettet som en del av Klimaløft i Osloskolen, samt klimatilskudd.no som er samlesiden for alle tilskuddsordningene under Klima- og energifondet.

Lesertall 2019 for KlimaOslo:

Antall sidevisninger

Antall brukere

Antall leseøkter

Gjennomsnittlig lesetid per økt

490 593 279 820 393 158 01:51

Sosiale medierMange finner KlimaOslo via organiske søk, likevel er det Klimaetatens Facebook-side som trekker flest lesere. Ved ut-gangen av 2019 hadde siden 15900 følgere og 15400 likerklikk. Totalt gjennom året har det blitt postet 143 innlegg (organiske). Klimaetaten forvalter også Facebooksiden Smart Reise. Sistnevnte er en kampanjeside som ble opprettet i 2019.

Klimaetaten har fra 1. januar 2019 til 31. desember 2019 oppnådd en betalt rekkevidde på 875 509 unike brukere på tvers av Facebook og Instagram.

Via Facebooksiden Smart Reise er det fra 1. oktober 2019 til 31. desember 2019 oppnådd en betalt rekkevidde på 465 790 unike brukere på tvers av Facebook og Instagram.

2.2.24 Informasjonssatsingen i forbindelse med de nye bomstasjonene i 2019I forkant av innføringen av nytt bomsystem våren 2019, koordinerte Klimaetaten en informasjonssatsing for Fjellinjen, Oslopakke 3-sekretariatet, Statens vegvesen, Ruter og Bymiljøetaten. Det ble utviklet en informasjonsplan og eksempler på tiltak som ble gjennomført våren 2019, var presseseminar og felles budskaps- og faktabank. Presseseminaret hadde godt oppmøte og bred dekning i etterkant i både nasjonale og lokale kanaler. I tillegg til fellestiltakene gjennomførte de ulike aktørene sine egne planlagte kommunikasjonstiltak, som for eksempel annonsering, kampanjer på sosiale medier, foldere, faktaark, presseinnsalg osv.

2.2.25 Smart reiseSom et ledd i arbeidet med informasjonssatsingen i forbindelse med de nye bomstasjonene i 2019 utarbeidet Klimaetaten en egen samleside på KlimaOslo, kalt Smart reise. Klimaetaten utviklet en reisekalkulator som ble publiserte på siden. Denne baserte seg på informasjon fra Fjellinjens bomkalkulator, informasjon om kollektivreiser, sykkelruter m.m. Målet var å lage et verktøy som kombinerer og setter sammen eksisterende informasjon i et mer brukervennlig format, og den skulle gi brukerne informasjon både om bomtakster og om alternative reiseformer. I tillegg til reisekalkulatoren publiserte Klimaetaten en rekke relevante artikler om bompengesystemet og alternative reisemåter til bilen på Smart Reise. Kalkulatoren og øvrig innhold på siden ble bredt markedsført i sosiale medier i juni og august, og det skapte stort engasjement. Landingssiden for kalkulatoren oppnådde over 50 000 sidevisninger i 2019.

Klimaetaten gjennomførte en informasjonsoffensiv om klimavennlige reiserhøsten 2019 som en videreføring Smart Reise-satsingen våren 2019. Målet var å inspirere Oslos befolkning til å endre reisevaner i mer klimavennlig retning og dessuten gjøre tilskuddsordningen «Smarte jobbreiser» bedre kjent blant Oslos næringsliv. Hovedkanalen for å nå ut var sosiale medier. Det ble i tillegg publisert en rekke artikler om alternative reiseformer og endring av reisevaner rettet mot målgruppene på KlimaOslo og etablert en Facebook-side med navnet «Smart Reise».


Overfor næringslivet ble det gitt nyttig og praktisk informasjon om tilskuddsordningen. Det ble dessuten utviklet animasjoner, foldere og gjennomført workshop, og Klimaetaten fikk inn mange nye søknader som resultat av markeds- føringen. Overfor befolkningen var målet å inspirere til nye reisevaner. Tips, filmer og animasjoner skapte stort engasjement.

Det gjenstår noen få tiltak i informasjonssatsingen i januar/februar 2020. En oppsummering av satsingen vil bli utarbeidet etter at disse tiltakene er gjennomført, og Klimaetaten tar sikte på å opprettholde aktiviteter på Smart Reise-siden i 2020.

2.2.26 Markedsføring av tilskuddsordninger for vare- og nyttetransport Høsten 2019 startet markedsføringen av Oslo kommune og Enovas tilskuddsordninger knyttet til el-varebil. Målgruppene er håndverkere og andre store og små firmaer som benytter seg av varebil.

Høsten 2019 var Klimaetaten ute med dette budskapet i en helsides annonse i et medieinnstikk i Aftenposten, del-tagelse på Yrkesbilseminaret med skreddersydd annonsemateriell, samt et eget arrangert lunsjseminar i samarbeid med bilbransjen. Nettsiden klimatilskudd.no, som skal være en landingsside for alle tilskuddsordninger administrert av Klimaetaten, ble planlagt i løpet av 2019 og lansert 3. januar 2020. Vinteren 2019/2020 ble informasjonssatsingen på vare- og nyttekjøretøy supplert med radioannonsering, bussreklame, annonsering i fagblader og innhold på etatens egne kanaler.

2.2.27 PresentasjonerDet er viktig for Klimaetaten å markedsføre arbeidet Klimaetaten og Oslo kommune gjør for å nå kommunens klima-mål blant byens næringsliv, innbyggere og organisasjoner. I 2019 har etaten holdt en rekke presentasjoner, nettverks-møter og workshop for en rekke ulike aktører.

I forbindelse med Miljøhovedstadsåret har Klimaetaten bidratt til å øke kjennskapen internasjonalt om Oslo som ledende miljøby, blant annet via studiebesøksordningen. I løpet av 2019 har etaten holdt om lag 29 presentasjoner for et internasjonalt publikum hovedsakelig til publikum fra Europa, men også fra Asia, Oseania og Nord-Amerika.


Dato Arrangør Bidrag/tema

8. januar Selvaag Eiendom Presentasjon av faggrunnlaget for Klimastrategi 2030

14. januar Storfraksjonen for miljø og samferdsel (Arbeiderpartiet, Miljøpartiet de grønne, Sosialistisk venstreparti)

Presentasjon av Klimaetatens utkast til faggrunnlag for Klimastrategi 2030

15. januar Klimaetatens åpne høringsmøte på Litteraturhuset Faggrunnlaget for Oslos Klimastrategi 2030

24. januar Bjørvikakonferansen – miljø og bærekraftig byutvikling Foredrag: «Hva skal til for å bli en enda mer klimavennlig bydel?»

25. januar Rådmannens virksomhetsmøte, Asker Foredrag om klima og miljøledelse

30. januar Enovakonferansen 2019 Foredrag under sesjonen Norske byggeklosser i lavutslippssamfunnet: «Hvilke tiltak kan bidra til å få ned utslippene fra bygg og anlegg?»

31. januar Storbymøte om klima i Bergen Innlegg om Oslos klimabudsjett

4. februar Frokostmøte om arbeidslivets klimauke Innlegg om hvordan Oslo kommune jobber med klima

11. februar Besøk fra Gøteborg Business region Gjennomgang av klimabudsjettet

13. februar Fagsamling Ringerike kommune Oslos arbeid med utslippsfrie byggeplasser

26. februar Nettverksmøte Næring for klima Klimavennlige jobbreiser

26. februar Nettverksmøte Næring for klima Utslippsfri vare- og nyttetransport

26. februar Nettverksmøte Næring for klima Fossil- og utslippsfire byggeplasser

26. februar Nettverksmøte Næring for klima Reduksjon av plastforbruk

1.mars Delegasjon fra Pommern, Polen Klimaarbeid

5. mars Studiebesøk fra 25 amerikanske miljøstudenter Velkomstinnlegg om klimastrategien

6. mars Ny miljö- och hälsoskyddsnämnd, Stockholm Foredrag om klimabudsjett, incentiv for el-biler, luftkvalitet i sentrum og avfallssortering

20. mars New York City Department of Transportation på besøk i Oslo

Innlegg om klimabudsjett og tilskuddsordninger

22. mars Broen til framtiden-konferansen Foredrag: «Hvordan skal Oslo gå rundt? varetrans-port og framkommelighet i et utslippsfritt Oslo»

28. mars Faglig samling for transportsektoren i Akershus fylkeskommune – FN's bærekraftsmål

Foredrag: Faggrunnlaget for klimastrategi 2030 og klimabudsjettet

2. april Studiebesøk fra Baltic Sea Electric Foredrag: Klimaarbeidet i Oslo

3. april Styremøte, Aggregerte styringsdata for samarbeidende storkommuner

Foredrag: Klimaarbeid i kommunene: Styringsdata, klimabudsjett, mm

3. april Utdannings- og kompetanseetatens samling for alle ansatte i etaten

Inspirasjonsforedrag: Hva og hvordan kan anskaffelser bidra til at vi når Oslos klimamål

3. april Studiebesøk fra Vilnius Foredrag: Klimaarbeidet i Oslo

8. april Studiebesøk fra Alto University, Finland Foredrag: Klimatilpasning

24. april Fagkveld for studenter: Sykkelhovedstaden. Arrangert av Asplan Viak

Innlegg om Oslos klimaarbeid, med sykkel inn i kon-teksten. Deltakelse i juryen som delte ut el-sykkel til beste planfaglige forslag til etablering av sykkelvei.

9. mai Omdømmedagen Foredrag: »De store endringene som skjer i Oslo nå for å legge til rette for en mer klimavennlig by»

22. mai Urban Future Global Conference Foredrag og panel: Scrap the chatter: Getting the job done.

23. mai Urban Future Global Conference Foredrag og panel: Materials matter: Taking carbon out of construction. Panel.

23. mai Studiebesøk fra Klima- og miljødepartementet Klimaarbeidet i Oslo

Alle presentasjonene, nettverksmøter og workshop i 2019 er listet opp i tabellen under. Den store spredningen over ulike aktører viser at det er stor interesse for Klimaetatens arbeid på tvers av bransjer og organisasjoner.



28. mai Studiebesøk fra Nordic-Baltic Mobility and Network, Latvia

Foredrag: Klimaarbeidet i Oslo

28. mai Kommunal landspensjonskasses (KLP) konferanse Foredrag: Klimabudsjettet

29. mai Studiebesøk fra Israeli Green Building Alliance Foredrag: Klimaarbeidet i Oslo

11. juni Oslo kommunes juristforening Foredrag: Faggrunnlaget for klimastrategi 2030 og klimabudsjettet

14. juni Studiebesøk fraInternational Association of Public Transport (UITP), Australia og New Zealand


21. juni Studiebesøk fra EU Delegation of the European Union to the United States. En rekke europeiske land deltok.


21. juni Internasjonalt presse-event i regi av Eaton. Energy transitions in Norway

Velkomstinnlegg om Klimaetatens oppdrag og Oslos klima- og miljøvisjon

25. juni Studiebesøk fra Finansdepartementet Foredrag og samtale om klimaarbeid, bl.a. strategi, klimabudsjett, bygg og anlegg

27. juni Studiebesøk fra Universitetet i Sveits Foredrag: Klimaarbeidet i Oslo

16. august Studiebesøk fra Universitetet i Oslo - Campus Kjeller Foredrag: Klimaarbeidet i Oslo

20. august Delegasjon fra Lahti, Finland Foredrag: Klimaarbeid i Oslo

28. august Fylkeskommunenes økonomiforum Foredrag: Oslos klimabudsjett og klimaregnskap

28. august Swecodagen Urban Move Foredrag: «Bilfritt byliv»

11. september Norsk energi og deres nordiske søsterorganisasjoner Innlegg: Klimaarbeidet i Oslo med vekt på energispørsmål og elektrifisering

12. september Nordic Commonication meeting Foredrag: Hva gjør Oslo til en Europeisk Miljøhovedstad? Klimamål, strategi, utfasing oljefyr og bilpolitikk

12. september Bransjearrangement for Siemens Building Technologies

Hva gjør Oslo til Europeisk Miljøhovedstad?

17. september Studiebesøk fra Grønn kommune-nettverket, Oslo kommune

Klimaarbeidet i Oslo

18. september Næring for klima Samlingen hadde følgende temaer: - Byrådets forslag til klimastrategi mot 2030: Hva betyr den for Oslos næringsliv?- Klimarisiko i det store bildet – innledning- Hva vet vi om lokale klimaendringer, og hva kan vi

gjøre for å tilpasse oss?

18. september Debattmøte arrangert av Ciens, Forskningssenter for miljø og samfunn - Er det plass til bilen i Oslo?

Paneldiskusjon om bilens rolle i lavutslippsbyen

18. september Delegasjon fra Toulouse, Frankrike Foredrag: Miljøhovedstaden og klimaarbeid

19. september Temasamling for toppledere og deres ledergruppe Foredrag: «Rådhuset som beslutningsmaskin»

23. september Storbymøte klima i Stavanger Innlegg om Oslos klimabudsjett

24. september Oslo Innovation Week Innlegg om klimabudsjett og utslippsfri byggeplass

26. september Studiebesøk fra Finnish Air Pollution Prevention Society


27. september Delegasjon fra Helsinki Presentation Pilot – Olav Vs gate Zero emission City-space Upgrade

8. oktober Delegasjon fra USA Innlegg om klimaarbeidet til etaten og politiske utfordringer ved gjennomføringen



8. oktober Studiebesøk fra Danish Institute for Study Abroad, Copenhagen


9. oktober C40 World Mayors Summit, København Innledning og panel under sesjon: Putting Clean Construction on the Agenda: Strategies and Lessons LearntForedrag: DK2020 Executive Masterclass – «Leading the Green Transition»: «Developing and implementing climate budgets to meet climate goals»

10. oktober C40 World Mayors Summit, København Foredrag for danske borgermestere: «Klimastrategi 2020 - 2030 og klimabudsjett

10. oktober Studiebesøk fra Queensland Transport Minister Foredrag: Elbil

14. oktober Klimaetaten, Elektrifisering av Oslo – møteplass for offentlige aktører som jobber med elektrifisering av Oslo

Innledning: Elektriske Oslo – Løsninger for å nå Oslos klimamål

17. oktober Teknologikonferansen, Tekna Foredrag: Hva Oslo kommune har gjort, og hva vi ser for oss å gjøre fremover for å bli en mer bærekraftig by

18. oktober Studiebesøk fra Shanghai Innledning: Utslippsfrie byggeplasser

21. oktober Ledelsen i KLDs klimaavdeling besøkte Klimaetaten Innledning: Ny klimastrategi, og hvordan Klimaetaten jobber med bl.a. mobilitet, bygg- og anlegg og avfall

22. oktober Studiebesøk fra Tampere, Finland Foredrag: Klimatilpasning

22. oktober Studiebesøk fra Senator Sheldon Whitehouse, USA Samtale om klimatilpasning

23. oktober Eurocities Presentasjon: Klimaarbeidet i Oslo og Klimabudsjettet

23. oktober Pådriv Seminar/Fra Klimaproblem til verdifull last – massehåndtering i Hovinbyen

Åpningsinnlegg: Klima og massehåndtering

24. oktober Norwegian Centre for Energy Transition Strategies åpningskonferanse

Innlegg

24. oktober Omsorgsbyggskonferansen Foredrag: Presentasjon av Oslos klimasatsing

28. oktober Studiebesøk fra Bohdan Hawrylyshyn Family Foundation, Ukraina


29. oktober Oslo Arkitektur triennale 2019 Foredrag: Om Oslos klimamål og hvordan vi når dem

29. oktober Studiebesøk fra Miljødirektoratet og Norges vass-drags- og energidirektorat


30. oktober Entreprenørkonferanse, rørentreprenørene Innlegg om forventingene fra Oslo kommune og Klimaetaten til vår bransje – og gjerne om målene og visjonene for Oslo

30. oktober Toppledersamling Næring for klima Foredrag: Hvordan kan privat og offentlig sektor sammen sikre grønn omstilling mot 2030?

1.november Samlingen til Byrådsavdeling for miljø og samferdsel for alle ansatte

Foredrag: Rådhuset som beslutningsmaskin

5. november Uppsala Universitetet Foredrag: Oslos arbeid med klimabudsjett

6. november Zerokonferansen Presentasjon om klimabudsjett

6. november Zerokonferansen Verksted: Varer og tjenester skal leveres utslippsfritt – hvordan får vi til dette sammen?

6. november Zerokonferansen Verksted: Regn med CO2 – klimabudsjett som styringsverktøy

6. november Zerokonferansen, befaring dag 1 Utslippsfrie byggeplasser



7. november Zerokonferansen, befaring dag 2 Utslippsfrie byggeplasser

7. november Videointervju til landsmøtet i Fremtiden i våre hender Lokalt klimaarbeid

14. november Seminar for nordisk nettverk av ledere. Fortum Oslo Varme AS

Innlegg om Oslo som klimahovedstad – Hvordan kan byene bidra i klimakampen?

14. november Studiebesøk fra Bedre byluft Forum, Miljødirektoratet Utslippsfrie byggeplasser

14. november Kvalitetsmässan, Gøteborg Foredrag og samtale om Oslos klimabudsjett

15. november Studiebesøk fra Amager Resourcecenter, København Foredrag: Klimaarbeidet i Oslo

19. november Seminar: Aligning municipal budgets with 1.5°C target, Paris.

Foredrag for franske kommuner om Oslos klimabudsjett

19. november Bymiljøetaten Presentasjon av klimastrategi

20. november Presentasjon for miljødivisjonen Klimastrategi 2030

20. november Virke (hovedorganisasjonen for handels- og tjenestenæringen)

Innlegg om fossilfri transport

21. november Divisjonsmøte for miljødivisjonen i Bymiljøetaten Presentasjon av klimastrategi 2030

22. november Klimafaglig lunsj på Tøyen Hovedgård Innlegg om klimautfordringer sett fra Oslo kommune

25. november Oslo Høyre, representantskapsmøte Innledning og paneldebatt: Hvordan videreutvikle politikk for en inkluderende og bærekraftig omstilling?

26. november UHR-konferansen 2019, Samarbeid for et bærekraftig samfunn

Innlede en parallellsesjon om Oslo kommune og innkjøp

27. november UiO:Energiforum, Universitetet Oslo Innlegg under sesjonen: «Governing energy through socially inclusive processes»

28. november Delegasjon fra Praha, Tsjekkia Foredrag: Klimaarbeidet i Oslo

28. november UiO:Energiforum, Universitetet i Oslo Åpningsreplikk og diskusjon i sesjonen: Collaboration between industry, governance and science

29. november Norges ingeniør og teknologiorganisasjon Panelsamtale om fagorganisasjoners, kommune og enkeltindividets rolle i klimaarbeidet

29. november Studiebesøk fra Belgia Foredrag: Klimaarbeidet i Oslo

4. desember Studiebesøk fra MDG Gøteborg Foredrag: Klimaarbeidet i Oslo

4. desember Prosjektdivisjonen Bymiljøetaten Innlegg: Miljøhensyn i anleggsprosjekt

4. desember Nettverkssamling for kommunal og regional plan- legging, Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Foredrag: Oslo kommunes arbeid med klimaendringer

5. desember Klimasats-workshop Workshop om klimasats 2020

13. desember Studiebesøk fra Agency for the Environment, Polen Foredrag: Klimaarbeidet i Oslo


2.3 Kap. 770 Tilskudd til klima- og energitiltakTabell 1: Måltall for tjenesteproduksjon for kap. 770

Mål 1: Oslos klimagassutslipp skal maksimalt være 766 000 tonn CO2-ekvivalenter innen 2020

Resultatindikator Resultat 2017

Resultat 2018

Måltall2019

Resultat 2019

Avvik2019

Beregnet reduksjon i energibehov basert på tilsagn (GWh per år)

48 86 20 3 -83,5 %

Antall ladeplasser som blir muliggjort gjennom tilsagn om støtte til infrastruktur

7 367 20 291 15 000 18 467 23 %

Antall ladepunkter som blir muliggjort gjennom tilsagn om støtte til infrastruktur i bedrifter

500 25 -95 %

Antall tilsagn gitt til ladeplasser til el-varebiler/el-drosje

1 000 22 -97,8 %

Antall tilsagn gitt til utslippsfrie anleggsplasser 10 0 -100 %

Kommentar til resultatindikatoren «Beregnet reduksjon i energibehov basert på tilsagn»Klimaetaten avviklet ordningene «Tilskudd til energiforbedring i borettslag/sameier og yrkesbygg» og «Tilskudd til utskiftning av oljefyr i store bygg» i begynnelsen av 2019. Avviklingen påvirket resultatet i 2019 for måltallet for indikatoren «Beregnet reduksjon i energibehov basert på tilsagn (GWh per år)», som ble satt med utgangspunkt i at ordningene ville vare ut 2019. Ordningene sto for den største delen av reduksjonen i energibehovet. Sett bort i fra denne ordningen ville et mer realistisk måltall ha vært 3 GWh per år i 2019. I etterkant av vedtatt budsjett for 2019 ble det klart ordningene nevnt over skulle avvikles i begynnelsen av 2019, og dette ble tatt hensyn til i tildelingsbrevet for 2019. Måltallet ble i tildelingsbrevet derfor endret fra 20 til 3 GWh. Målt opp mot målet i tildelingsbrevet så er målet møtt.

Kommentar til resultatindikatoren «Antall ladepunkter som blir muliggjort gjennom tilsagn om støtte til infrastruktur i bedrifter»Tilskuddsordningen for ladeinfrastruktur i bedrifter med el-varebiler ble lansert sommeren 2018. Frem til lansering av Enovas tilskuddsordning for kjøp av el-varebiler i august 2019 har få bedrifter investert i mange el-varebiler. På grunn av dette har antageligvis tilsvarende få bedrifter benyttet seg av denne tilskuddsordningen. Nå som flere bedrifter investerer i flere el-varebiler, forventer vi at søkertallet til denne ordningen øker.

Etaten har som tiltak for å øke søknadsmengden til ordningen igangsatt en markedsføringskampanje fra høsten 2019. I tillegg har etaten i 2. halvår 2019 ansatt en teknologirådgiver som skal bidra til å selge inn miljøvennlige transport-løsninger til næringen. Etaten forventer en effekt fra disse tiltakene i 2020.

Kommentar til resultatindikatoren «Antall tilsagn gitt til ladeplasser til el-varebiler/el-drosje»I september 2019 ble tilskuddsordningen for ladestasjon for el-varebiler og el-drosjer endret til å kun gjelde for el-drosjer. Dette var en konsekvens av at Enova lanserte en landsdekkende støtteordning til kjøp av lader for el-varebiler. I Oslo var det ved utgangen av 2019 i overkant av 80 elektriske drosjer. Måltallet om at det skulle bli gitt 1 000 tilsagn gjennom denne tilskuddsordningen var dermed svært høyt. Taxisentralene mener at deres løyvehavere er godt kjent med tilskuddsordningen, men at mange ikke har mulighet til å sette opp en ladestasjon, enten på grunn av manglende p-plass, manglende ladeinfrastruktur eller begge deler.

Kommentar til resultatindikatoren Antall tilsagn gitt til utslippsfrie anleggsplasser Ved inngangen til 2019 var det planlagt å lansere en tilskuddsordning for utslippsfrie anleggsplasser i løpet av året. Dette viste seg å være utfordrende, da det var vanskelig å finne en passende modell for en tilskuddsordning. En løsning som har blitt sett på er å gi tilskudd til utbygging av elektrisk infrastruktur til lading av elektriske anleggs-maskiner. Men siden et ferdig bygg uansett vil ha et energibehov, blir denne infrastrukturen gjerne bygget ut uavhengig av om det blir brukt elektriske maskiner under anleggsperioden. Dermed vil det bli utbetalt tilskudd til noe utbygger uansett ville investert i, og tilskuddsbeløpet vil ikke være utløsende.


Enova har lansert en tilskuddsordning for energi- og klimasatsinger i industrien. Gjennom ordningen kan bedrifter søke om støtte innenfor forskjellige områder, blant annet elektrifisering av fossilt drevne arbeidsprosesser. Siden bedrifter kan få tilskudd til innkjøp av utslippsfrie anleggsmaskiner gjennom denne ordningen, er det ikke hensikts-messig for kommunen å gi tilskudd til dette.

Klimaetaten lanserer i februar 2020 Tilskuddsordning for konseptstudie for utslippsfrie anleggsplasser. Gjennom denne ordningen vil bedrifter kunne få tilskudd til å kartlegge hva som skal til for at en spesifikk byggeplass skal være utslippsfri. Det er et krav for å få tilskudd at Klimaetaten får tilgang til rapporten og kan bruke denne i videre arbeid.

2.3.1 Arbeid med tilskudd til klima- og energitiltakGjennom tilskudd til klima- og energitiltak legger kommunen til rette for at innbyggere og næringsliv i Oslo selv kan gjennomføre tiltak som bidrar til reduserte klimagassutslipp og mer effektiv energibruk. Tilskuddsordningene spiller en viktig rolle i klimaarbeidet fremover, spesielt fordi utslipp må reduseres på områder hvor kommunen i begrenset grad har myndighet eller eierskap. Byrådets klimamål tilsier at endring må skje raskt, og en miks av virkemidler er viktig. Tilskudd til klima- og energitiltak utbetales gjennom Klima- og energifondet, og det er Klimaetaten som har ansvaret for forvaltningen av fondet.

I 2019 ble det opprettet to nye tilskuddsordninger: Tilskudd til sykkelparkering i borettslag og sameier og tilskudd til smarte jobbreiser. Gjennom tilskudd til sykkelparkering i borettslag og sameier kan disse få tilskudd til løsninger for trygg og tørr sykkelparkering. På den måten blir risikoen for tyveri lavere, og flere velger kanskje å benytte seg av sykkel også når det er dårlig vær.

Gjennom tilskudd til smarte jobbreiser kan private bedrifter få tilskudd til å realisere prosjekter som legger til rette for utslippsfrie jobb- og tjenestereiser. Ordningen skiller seg fra de fleste andre tilskuddsordningene som Klimaetaten forvalter ved at bedriftene som søker, må komme med løsningene. Dette kan for eksempel være etablering av en mobilitetscontainer med el-sykler og el-sparkesykler som brukes på store byggeplasser, eller innkjøp av sykkelvaskemaskin.

Tilsagn og utbetalinger i 2019Tilskuddet utbetales først når tiltaket er ferdigstilt. Klimaetaten gir tilsagn om støtte som er et løfte om utbetaling, gitt at tiltaket blir gjennomført på riktig måte. Tilsagn på støtte har normalt en varighet på inntil to år. Antall tilsagn og antall utbetalinger i løpet av et kalenderår vil derfor avvike fra hverandre. Utbetalingene i tabell 2 under vil derfor inneholde utbetalinger fra tilsagn gitt for inntil to år tilbake.

Det ble i 2019 gitt tilsagn fordelt på 11 ulike ordninger, se tabell 1 under. Til sammen har Klimaetaten gitt tilsagn på 62,8 millioner kroner i 2019.

I 2019 ble utbetalt tilskudd fordelt mellom 11 ordninger, se tabell 2 under, hvorav tre var avsluttede ordninger med aktive tilsagn. De avsluttede ordningene er elektrisk sykkel, energiforbedring i borettslag, sameier og yrkesbygg og enøkanalyse for borettslag, sameier og yrkesbygg. Smarte jobbreiser, en av tilskuddsordningene som ble lansert i 2019, er det foreløpig ikke utbetalt noen tilskudd for.


Tabell 1: Antall tilsagn

Tilskuddsordning Antall tilsagn Tilsagnsbeløp i kroner

Elektrisk lastesykkel til bedrifter 147 1 990 377

Energiforbedring i borettslag og sameier 10 3 141 454

Energiforbedring i yrkesbygg 17 3 692 847

Energiforbedring i boliger 885 4 897 475

FoU og Pilot 2 815 000

Ladeinfrastruktur i bedrifter 4 65 169

Ladeinfrastruktur i borettslag og sameier 382 32 172 525

Ladestasjon for elektriske drosjer og varebiler 22 219 950

Overgang fra fossil olje til fjernvarme eller varme-pumpe i borettslag og sameier

58 13 878 609

Smarte jobbreiser 8 1 421 125

Sykkelparkering i borettslag og sameier 11 502 717

SUM 1 546 62 797 248

Tabell 2: Utbetalinger fordelt på tilskuddsordninger

Tilskuddsordning Antall tilsagn Tilsagnsbeløp i kroner

Elektrisk lastesykkel til bedrifter 55 740 351

Elektrisk sykkel 1 5 000

Energiforbedring i boliger 656 4 051 723

Energiforbedring i borettslag, sameier og yrkesbygg

56 15 198 439

Enøkanalyse for borettslag, sameier og yrkesbygg 14 435 340

FoU og Pilot 2 1 220 000

Ladeinfrastruktur i bedrifter - -

Ladeinfrastruktur i borettslag og sameier 325 24 696 146

Ladestasjon for elektriske drosjer og varebiler 11 97 576

Overgang fra fossil olje til fjernvarme eller varme-pumpe i borettslag og sameier

30 5 813 423

Sykkelparkering i borettslag og sameier 1 18 375

SUM 1 151 52 276 373

Populært med tilskuddsordninger for elektrisk mobilitetGjennom tilskuddsordninger som Klimaetaten forvalter kan privatpersoner og bedrifter i Oslo søke på fire forskjellige ordninger knyttet til elektrisk mobilitet. Dette er tilskudd til ladeinfrastruktur for borettslag og sameier, tilskudd til ladeinfrastruktur for bedrifter, tilskudd til ladestasjon for el-drosje og tilskudd til elektrisk lastesykkel i bedrifter. I 2019 har det blitt gitt tilsagn som muliggjør etablering av 18 514 ladepunkt og innkjøp av 147 elektriske lastesykler gjennom disse tilskuddsordningene. Ordningene muliggjør utstrakt bruk av nullutslippsløsninger for både privat-personer og næringsdrivende i Oslo.

Elektriske varebiler er et stadig mer aktuelt valg for håndverks- og vareleveringsbedrifter på grunn av et større utvalg av varebiler og lengre rekkevidde på tilgjengelige modeller. For informasjon om hvordan etaten markeds-fører tilskuddsordningene vises det til omtale under avsnittet Markedsføring av tilskuddsordninger for vare- og nyttetransport.


Tabellen under gir oversikt over muliggjorte ladepunkt for el-kjøretøy fordelt på de ulike ordningene.

2019 Antall tilsagn

Tilsagns-beløp

Muliggjorte ladepunkt – tilsagn

Antall utbetalinger

Utbetalt tilskudd

Muliggjorte ladepunkt – utbetalt

Ladeinfrastruktur i bedrifter

4 65 169 25 0 0 0

Ladeinfrastruktur i borettslag og sameier

381 32 172 525 18 467 313 22 479 475 15 560

Ladestasjon til elektriske drosjer

22 219 950 22 11 97 576 12

Sum 407 32 457 644 18 514 324 22 577 051 15 572

2.4 Styring og kontrollDet årlige tildelingsbrevet er styrende for Klimaetatens målsetninger. Klimaetaten planlegger hvordan målene skal nås i etatens virksomhetsplan. Klimaetaten har i 2019 foretatt en systematisk risikovurdering av målstrukturen som etaten er ansvarlig for i forbindelse med rapporteringen til byrådsavdelingen igjennom året. I tillegg er det foretatt risikovurderinger av et utvalg av oppdrag og områder som etaten anser som viktige i etatens bidrag til måloppnåelse. Risikoverktøyet til Oslo kommune er lagt til grunn i risikovurderingen. Risikovurderingene er fulgt opp i styringsdialo-gen med byrådsavdelingen i 2019, blant annet i etatsstyringsmøtene i 2019. I tillegg foretar etaten jevnlig status- oppdatering av etatens virksomhetsplan i løpet av året, og byrådsavdelingen informeres om oppdateringen.

Klimaetaten har et kvalitetssystem. I kvalitetssystemet er etatens rutiner formalisert og inneholder også et system for avvikshåndtering og varsling for ansatte. Rutinene er utarbeidet slik at gjeldende regel- og lovverk følges. Rutinene kontrolleres og vurderes med jevne mellomrom. Etaten har blant annet utarbeidet rutiner for saksbehandling i Klima- og energifondet med formål å forhindre korrupsjon og misligheter.



3.1 Driftsregnskap

3.1.1 Kap. 770 Tilskudd til klima- og energitiltak - Driftsregnskap

I II III IV V

Artsgrupper Regnskap 2019

Dok. 3 2019* Regulert bud. 2019

Regnskap 2018

Avvik 2019 (III-I)

000-099 Lønn og sosiale utgifter 4 548 196 10 586 081 8 094 556 6 037 885

100-299 Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm.tj.produksjon

3 259 975 4 281 919 4 425 518 1 021 944

300-399 Kjøp av tjenester som erstatter komm.tj.produksjon

0 0 447 092 0

400-499 Overføringsutgifter 46 815 233 59 660 000 39 540 071 12 844 767

500-599 Finansutgifter og finanstransaksjoner 0 0 0 0

Sum driftsutgifter 54 623 405 74 590 000 74 528 000 52 507 238 19 904 595

600-699 Salgsinntekter 0 0 0 0

700-799 Overføringsinntekter med krav til motytelse

-1 210 196 -760 000 -1 235 480 450 196

800-899 Overføringsinntekter uten krav til motytelse

0 0 0 0

900-999 Finansinntekter og finanstransaksjoner

-7 292 056 -5 700 000 -5 430 992 1 592 056

Sum driftsinntekter -8 502 252 -6 522 000 -6 460 000 -6 666 471 2 042 253

Kapitlets nettoresultat 46 121 153 68 068 000 68 068 000 45 840 766 21 946 847

* Bystyret vedtar kun sum driftsutgifter, sum driftsinntekter og nettoresultat pr. kapittel, jf. Dok 3.

Årsaksforklaring til avvik mellom regulert budsjett 2019 og regnskap 2019 Avviket mellom regulert budsjett og regnskap for 2019 fremkommer først og fremst i følgende postgrupper:

000-099 Lønn og sosiale utgifter: Avviket viser et mindreforbruk på 6,0 millioner kroner. Avviket forklares av en justering av lønnsutgiftene som be-lastes kap. 770 Tilskudd til klima- og energitiltak. Den faktiske ressursbruken i arbeid med tilskuddsordninger ble lavere enn planlagt i årsbudsjettet og det ble derfor foretatt i oktober 2019 en justering av lønnsutgifter mellom kap. 770 og kap. 771. Denne justeringen reduserer lønnsutgiftene på kap. 770. Dette gjenspeiles i merforbruk i samme postgruppe på kap. 771 Klimaetaten. Et annet bidrag til mindreforbruket på postgruppen er senere tiltredelse av nyansatt enn lagt til grunn i årsbudsjettet.

400-499 Overføringsutgifter: Postgruppen har et mindreforbruk på 13 millioner kroner. Denne kontoen viser hovedsakelig utbetalt støtte til klima- og energitiltak. Kontoen er vanskelig å budsjettere og prognostisere da tilsagnene vanligvis har en varighet på to år, og det er vanskelig å forutsi hvor mange tiltak som blir gjennomført og tidspunktet for utbetaling. Avviket i 2019 skyldes sannsynligvis at en stor andel av tilsagnene til oljeutfasing, med en total verdi på 18 millioner kroner, ikke ble ferdigmeldt innen utgangen av 2019, slik at utbetalinger fra disse tilsagnene ikke vil skje før i budsjettåret 2020.

3 Sammenlikning av budsjett og regnskap


Redegjørelse for budsjettreguleringer i løpet av 2019 (differanse mellom Dok 3 og regulert budsjett)Avviket på kapitelets nettoresultat er 0,0 mill. kroner.

Årsaksforklaring til større avvik mellom regnskap 2019 og regnskap 2018000-099 Lønn og sosiale utgifter: Lønnskostnadene i 2019 er lavere enn i 2018 på grunn av en justering av lønnsutgiftene som ble belastet på kapittelet. Den faktiske ressursbruken i arbeid med tilskuddsordninger ble lavere enn planlagt og det ble derfor foretatt en budsjettjustering av lønnsutgifter mellom kap. 770 og kap. 771 i løpet av 2019.

100-299 Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon: Mindreforbruket på 1,0 millioner kroner skyldes blant annet at kap. 770 sin andel av husleiekostnadene ble redusert med 800 000 kroner da lønnsutgiftene mellom kap. 770 og kap. 771 ble justert, jf. omtale under 000-099 Lønn og sosiale utgifter.

400-499 Overføringsutgifter: Det har vært en økning på postgruppen fra 2018 til 2019. Dette kan ha flere årsaker, men én av årsakene er større utbetaling per tilsagn i 2019 sammenliknet med utbetaling per tilsagn i 2018.

900-999 Finansinntekter og finanstransaksjoner:Økningen på denne postgruppen skyldes høyere renteinntekter på fondskapitalen på grunn av økte rentesatser i 2019 sammenliknet med rentesatsene i 2018.

3.1.2 Kap. 771 Klimaetaten - driftsregnskap

I II III IV V



Regnskap 2018

Avvik 2019 (III-I)

000-099 Lønn og sosiale utgifter 33 483 415 29 079 331 22 673 955 -4 404 084


20 156 004 37 788 669 28 356 957 17 632 665


2 981 306 3 200 000 2 883 058 218 693

400-499 Overføringsutgifter 5 408 507 13 025 000 7 383 081 7 616 493

500-599 Finansutgifter og finanstransaksjoner - - - -

Sum driftsutgifter 62 029 232 89 897 000 83 093 000 61 297 051 21 063 768

600-699 Salgsinntekter 0 - 3 700 000 -300 000 -3 700 000


-5 175 780 -13 100 000 -6 454 171 - 7 924 220

800-899 Overføringsinntekter uten krav til motytelse

- - - - -


- - - - -

Sum driftsinntekter -5 175 780 -5 269 000 -16 800 000 -76 500 -11 624 221

Kapitlets nettoresultat 56 853 453 84 628 000 66 293 000 54 466 380 9 439 547

* Bystyret vedtar kun sum driftsutgifter, sum driftsinntekter og nettoresultat pr. kapittel, jf. Dok 3.

Årsaksforklaring til avvik mellom regulert budsjett 2019 og regnskap 2019. Avviket mellom regulert budsjett og regnskap for 2019 fremkommer først og fremst på følgende postgrupper:


000-099 Lønn og sosiale utgifter: Postgruppen har et merforbruk på 4,4 millioner kroner. Den faktiske ressursbruken i arbeid med tilskuddsordninger ble lavere enn planlagt og det ble derfor i siste halvår 2019 foretatt en budsjettjustering av lønnsutgifter mellom kap. 770 og kap. 771. Denne justeringen øker lønnsutgiftene på kap. 771, alt annet likt.

100-299 Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon: Postgruppen har et mindreforbruk på 17,6 millioner kroner. Av mindreforbruket på 17,6 millioner kroner, kan 2,7 millioner kroner forklares av en inntektsføring på postgruppen, jf. omtale under 600-699 Salgsinntekter. Øvrig mindreforbruk på 15 mill. kroner er sammensatt. Tilskuddsmidlene til Klimavennlige jobbreiser føres på postgruppen. Tilskuddsmidlene på 5 mill. kroner er øremerket og overførbare til 2020. I 2019 ble det utbetalt i overkant av 1 mill. kroner av midlene. Det var ved årsslutt 2019 gitt tilsagn på om lag 3 mill. kroner fra tilskuddsmidlene, som vil føre til utbetalinger i 2020. Ubrukte tilskuddsmidler på i underkant av 1 mill. kroner og bundet midler i tilsagn på om lag 3 mill. kroner forklarer derfor i underkant av 4 mill. kroner av mindreforbruket på postgruppen. Resterende mindreforbruk på postgruppen skyldes blant annet lavere aktivitet som følge av redusert bruk av konsulenttjenester på kommunikasjonsområdet og lavere utgifter til informasjonskampanjen om klima- og miljøvennlige reiser. Lavere bemanning har også ført til redusert aktivitet på klimafagligarbeidet.

400-499 Overføringsutgifter:Mindreforbruket på 7,6 millioner kroner skyldes i all hovedsak mindre mva-utgifter enn budsjettert. Dette har sam-menheng med mindreforbruket på postgruppen 100-299 Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjeneste-produksjon og kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon.

600-699 Salgsinntekter:Avviket på postgruppen er 3,7 mill. kroner. Klimaetaten kunne i 2019 få dekket opptil 3,7 mill. kroner i utgifter til Klimaløft i Osloskolen fra miljøhovedstadsmidlene. 2.7 mill. kroner ble inntektsført på postgruppen 100-299. Øvrig utgifter på 1 mill. kroner til Klimaløft i Osloskolen dekket Klimaetaten fra egen ramme.

Redegjørelse for budsjettreguleringer i løpet av 2019 (differanse mellom Dok. 3 og regulert budsjett)Differansen mellom Dok. 3 og regulert budsjett på kapitelets nettoresultat er 18,3 mill. kroner. Det ble i 2019-bud-sjettet bevilget 25 mill. til en støtteordning rettet mot kommunens virksomheter i 2020 med sikte på at reiser til og fra jobb, samt tjenestereiser i arbeidstiden, kan gjennomføres mer klimavennlig. I revidert budsjett vedtok bystyret en reduksjon på 20 mill. kroner i disse midlene. I revidert budsjett ble overføringen av mindreforbruket fra 2018 på om lag 1,6 mill. kroner lagt inn på kap. 771.

Årsaksforklaring til større avvik mellom regnskap 2019 og regnskap 2018. 000-099 Lønn og sosiale utgifter: Økningen i lønnsutgiftene sammenliknet med regnskap 2018, kommer som følge av en oppbemanning av etaten med flere årsverk i henhold til organisasjons- og bemanningsplanen. Samtidig er lønnsutgiftene til arbeid med tilskudds-ordninger justert i løpet av 2019, fordi det faktiske bidraget i 2019 ble lavere enn lagt til grunn i årsbudsjettet for 2018 og 2019, jf. omtale under postgruppen 000-099 Lønn og sosiale utgifter.

100-299 Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon: Avviket skyldes blant annet lavere aktivitet i 2019 som følge redusert bruk av konsulenttjenester på kommunikasjons- området og lavere bemanning har også ført til redusert aktivitet på klimafagligarbeidet. I 2019 var det heller ikke et like stort behov for kontor- og datautstyr ettersom dette allerede var kjøpt inn i 2018. I 2019 hadde etaten større ut-gifter til IT-bistand sammenliknet med 2018. Videre er internt kjøp i kommunen økt som følge av generell prisøkning, større tjenestetilbud fra UKE og flere brukere på IT-systemene.

400-499 Overføringsutgifter: Postgruppen viser en nedgang på 1,9 millioner kroner i 2019 sammenlignet med fjoråret. Dette skyldes mindre mva-utgifter på postgruppen 100-299.


700-799 Overføringsinntekter med krav til motytelse: En lavere inntekt på denne postgruppen i regnskap 2019 sammenliknet med regnskap 2018 skyldes lavere MVA-refusjon som har sin motpost i postgruppen 400-499.

3.2 InvesteringsregnskapInvesteringsregnskap for kap.770 Tilskudd til Klima- og energitiltak

I II III IV V



Regnskap 2018

Avvik 2019 (III-I)

000-099 Lønn og sosiale utgifter



400-499 Overføringsutgifter

500-599 Finansutgifter og finanstransaksjoner

Sum finansieringsbehov - - - - -

600-699 Salgsinntekter


800-899 Overrøringsinntekter uten krav til motytelse


-3 651 643 -4 172 844 3 651 643

Sum finansiering -3 651 643 - - -4 172 844 3 651 643

Netto finansieringsbehov -3 651 643 - - -4 172 844 3 651 643

Årsaksforklaring til avvik mellom regulert budsjett 2019 og regnskap 2019. Postgruppe 900-999 Finansinntekter og finanstransaksjoner: Avviket mellom regulert budsjett og regnskap for 2019 skyldes at det ikke er budsjettert inntekter på kapitlet, men det føres tilbakebetaling av lån med finansiering i Klima- og energifondet over investeringskapitelet. Låneordningen ble avviklet ved utgangen av 2015, men Klima- og energifondet har fortsatt en låneportefølje på i underkant av 25 millioner kroner som forvaltes av Lindorff Norge AS.

Årsaksforklaring til større avvik mellom regnskap 2019 og regnskap 2018. Postgruppe 900-999 Finansinntekter og finanstransaksjoner: Det er ingen større avvik mellom regnskapsårene.


3.3 Investeringsregnskap på prosjektnivåInvesteringsprosjekter for kap. 770 Tilskudd til Klima- og energitiltak

I II III IV V VI VII VIII IX X

Prosjekt-navn

Prosjekt-nummer

Arts-gruppe

Bystyre-vedtatt ferdig (kv/år)

Faktisk/ forventet

ferdig (kv/år)

Dok 3 2019

Regulert budsjett

2019 (inkl.

y.disp- fra 2018)

Regnskap 2019

Avvik (VII-VIII)

Kommen- tarer/

årsak til avvik

Utlån 10407402 5 0 0 0 0 Det gis ikke lenger

lån med finansier-ing over

Klima- og energifondet

0 0 0 0

0 0 0 0

Sum kap.770

0 0 0 0

3.4 Noter til regnskapet for 2018 for kapittel 770 - Tilskudd til klima- og energitiltak og kapittel 771 - KlimaetatenRegnskapet er ført i henhold til anordningsprinsippet. Alle kjente utgifter og inntekter er tatt med i årsregnskapet. I de tilfeller der enkelte utgifter eller inntekter ikke er mottatt er det regnskapsført anslått beløp. Alle historiske poster er ført netto.

Note 1 PensjonsforpliktelserIkke aktuell

Note 2 Varige driftsmidler (anleggsmidler)Utlån til enøkprosjekter er definert som anleggsmidler i balansen, men er ikke gjenstand for avskrivninger.

Note 3 Aksjer og andeler (anleggsmidler)Klimaetaen innehar ingen aksjer eller andeler.

Note 4 Salg av finansielle anleggsmidlerIkke aktuell

Note 5 Langsiktig gjeldIkke aktuell

Note 6 Andre vesentlige forpliktelserOver kapittel 770 Tilskudd til Klima- og energitiltak gir Klimaetaten tilsagn om tilskudd til gjennomføring av tiltak i bygg og bedrifter som bidrar til redusert CO2-utslipp. Tilsagnene kan være gyldige inntil to år og har et maksimalbe-løp på 1 million kroner. Tilskudd blir ikke utbetalt før tiltakene er gjennomført og ferdigrapporten er kontrollert og godkjent.

Klimaetaten er bundet av tilsagnet i hele gyldighetsperioden. Tilsagnsrammen for 2019 var på 120 millioner kroner. I løpet av året er det gitt tilsagn på til sammen 62,8 millioner kroner. Forpliktelser i form av gyldige tilsagn om til-skudd som ikke er ferdigmeldt beløper seg til 93,7 millioner kroner.


Klimaetaten har ikke lenger forpliktelser i form av tilsagn om lån til prosjekter. Fra 31.12.2015 ble det ikke lenger gitt tilsagn om lån med finansiering fra Klima- og energifondet. Med en løpetid på to år var de siste forpliktelsene enten utbetalt eller foreldet ved utgangen av 2017. Per 31.12.2019 er det fortsatt løpende lån med finansiering i Klima- og energifondet på 24,5 millioner kroner.

For kapittel 771 har etaten ingen vesentlige økonomiske forpliktelser bortsett fra husleiekontrakten med Omsorgs-bygg Oslo KF. Leiekontrakten løper til 30.06.2020 med en leiesum for resterende leieperiode på 1,35 millioner kroner. Etaten har anmodet Omsorgsbygg Oslo KF om å få forlenget kontrakten for ytterligere fem år.

Note 7 Avsetninger og bruk av avsetningerDet er gjort avsetninger for kjente utgifter der varen eller tjenesten er levert i 2019, men faktura ikke har innkommet ved regnskapsavslutningen. Det er også ført transitoriske kostnader for 2020 der faktura er mottatt i 2019. Ut ifra forsiktighetsprinsippet er det utgiftsført et krav for påståtte utlegg for Klimaetaten i 2016 på 2,3 millioner kroner. Kravet er bestridt i 2019, men bestridelsen er ikke besvart av motparten.

Fondsavsetninger er ikke aktuelt. Klima- og energifondet føres sentralt.

Note 8 KapitalkontoenTall i kroner og øre

Økning i formue (kreditposter i året) Beløp

IB - Saldo pr. 01.01.2019 -27 681 393,56

Aktivering av fast eiendom og anlegg

Aktivering av utstyr, maskiner og transportmidler

Kjøp av aksjer og andeler

Oppskriving av askjer og andeler

Utlån

Avdrag på eksterne lån

Endring pensjonsmidler

Endring arbeidsgiveravgift av pensjonsmidler

Estimatavvik pensjonsmidler

Sum pr. 31.12.19 -27 681 393,56

Redusert formue (debetposter i året) Beløp

Salg av fast eiendom og anlegg

Av- og nedskrivning av fast eiendom og anlegg

Salg av utstyr, maskiner og transportmidler

Av- og nedskrivning av utstyr, maskiner og transportmidler

Salg av aksjer og andeler

Nedskriving av aksjer og andeler

Avdrag på utlån (mottatte avdrag) 3 651 643,45

Avskrivning sosiale utlån

Avskrivning andre utlån -500 000,00

Bruk av midler fra eksterne lån

Endring pensjonsforpliktelser

Endring arbeidsgiveravgift av pensjonsforpliktelse

Estimatavvik pensjonsforpliktelser

Finansiering av investeringsregnskapet

UB - Saldo pr. 31.12.19 24 529 750,11

Sum pr. 31.12.19 27 681 393,56


Note 9 Investeringsoversikt Ikke aktuell

Note 10 SelvkostKlimaetaten omfattes ikke av reglene for selvkostberegninger, heller ikke den delen av virksomheten som i 2019 har blitt finansiert over Klima- og energifondet.

Note 11 Usikre forpliktelser og hendelser etter balansedagenEtaten kjenner ikke til hendelser som kan medføre forpliktelser som ikke er hensyntatt i regnskapet.

Note 12 Spesifikasjon av uvanlige og vesentlige poster og transaksjonerFølgende poster anses for å være vesentlige for etaten:

Tilskudd til klima- og energitiltak:I 2019 ble det utbetalt 46,4 millioner kroner til klima- og energitiltak.

Utlån til klima- og energitiltak:Det er ikke utbetalt nye lån i 2019. Mottatte avdrag på 3,6 millioner kroner er ført i investeringsregnskapet.

Bevertning i kommunal regi:Budsjettet på kostraart 115 er vesentlig overskredet. Denne posten inneholder utgifter i forbindelse med bevertning i eksterne og interne møter, seminarer og workshops, samt sosiale arrangementer. Siden Klimaetaten er arrangør for mange eksterne møter/samlinger vil denne posten være relativt høy i etaten, men det iverksettes tiltak for bedre budsjettoppfølging på kostraart 115 i 2020.

Andre store nærstående eksterne parter:Klimaetaten har i 2019 betalt 7,8 millioner kroner til HyperRedink AS. I dette beløpet inngår 2,5 millioner kroner til drift og utvikling av nettsiden KlimaOslo.no, 1 million kroner til prosjektet Klimaløft i Osloskolen, 1,6 millioner kroner i informasjonsutgifter på smarte jobbreiser.

Note 13 Virkning av endringer av regnskapsprinsipper, regnskapsestimater og korrigering av tidligere års feilTidligere avsetning til tap på utlån fra Klima- og energifondet er tilbakeført med 500 000 kroner. Utover dette er det ikke foretatt endringer i regnskapsprinsipper eller liknende for 2019.

Note 14 Eiendeler, gjeld og EK overdratt fra KF ved etablering Eiendeler, gjeld og EK mottatt fra KF ved avviklingIkke aktuell.

Note 15 Mellomværende med KF (Fordringer og gjeld internt i kommunen som ikke inngår i mellomregningsforholdet).

Fordringer/gjeld mellom bykassens virksomheter:I kroner og øre

Virksomhetens navn 31.12.2019 Eget bilagsnummer

Motpartens bilagsnummer

Fordringer Gjeld

Kulturetaten 183 600 11701063 11806726

Bydel Østensjø 40 100 11701067 11720689

Sum finansieringsbehov 223 700


Note 16 Overføring til/fra § 27 – samarbeidIkke aktuell

Note 17 Resultatoppstilling for maritime og offshorerelaterte sikkerhetskursIkke aktuell

Note 18 Resultatoppstilling for voksenbehandling i tannhelsetjenestenIkke aktuell

Note 19 Regnskapsoppstilling etter avfallsvirksomhetenIkke aktuell

Note 20 SkatteutgifterKlimaetaten er ikke engasjert i skattepliktig virksomhet.

Note 21 Avdrag på lånKlimaetaten har i 2019 mottatt 3,6 millioner kroner i avdrag på lån finansiert over Klima- og energifondet.

Note 22 Tap på utlån og forskutteringerEtaten har ikke hatt tap på utlån i 2019. Vi har tilbakeført tidligere avsetning til tap på utlån med 500 000 kroner.

Note 23 Øremerkede midlerKlimaetaten har ingen overføring av særskilte øremerkede midler fra 2018 til 2019.

Nedenstående tabell viser oversikt bruk og overføring av særskilte øremerkede midler fra 2019 til 2020.

I hele kroner

Kapittel-nummer

Kapitlets navn

Prosjekt-nummer

Prosjekt-tets navn

Gruppe 1 eller 2 a)

Grunnlag for øre-

merking b)

Regulert budsjett

Regnskap Avvik Merknad

771 Klimaetaten 37710001 Klimasats 1 390 565 -390 565

771 Klimaetaten 27710001 Klima- vennlige

jobbreiser

2 BYR 148/19

5 000 000 1 130 025 3 869 975

a) I henhold til definisjonene ovenfor.b) For kommunalt øremerkede midler skal det under Grunnlag for øremerking oppgis de vedtak som ligger til grunn for øremerkingen. Dette kan være gjort i

Dok.3, vedtatt i en bystyre- eller byrådssak, eventuelt kan kapittelet ha fått viderefordelt øremerkede midler i en byrådens- eller kommunaldirektørens sak. Oppgi både vedtaksnummer og årstall.

Prosjektnummer 37710001 Klimasats: Den 24.06.2019 fikk Klimaetaten, i samarbeid med Hamar kommune og Trondheim kommune, tilsagn fra Miljødirektoratet om tilskudd til utarbeidelse av «Nasjonal veileder for klimabudsjett og styring.» Tilsagnsbeløpet er inntil 4,3 millioner kroner. Prosjektet vil løpe over minst tre år. Prosjektet forutsetter en kommunal egenandel, hvorav Oslo må bidra med 4,4 millioner kroner. Prosjektet har hatt utgifter i 2019, men første utbetaling av tilskudd skjer i 2020.

Prosjektnummer 27710001 Klimavennlige jobbreiser: I Dok. 3 2019 fikk Klimaetaten 25 millioner kroner for å utarbeide støtteordninger som skal fremme mer klimavennlige jobbreiser i kommunen. I BYR 148/19 ble midlene øremerket, men i BYS 185/19 ble midlene redusert med 20 millioner kroner. Klimaetaten står derfor igjen med 5 millioner kroner i 2019. Prosjektet løper videre og kan bli tilført ytterligere midler i kommende år.


Note 24 Tap og avsetning til tapI hele tusen kroner

2019 2018

Aktivering av fast eiendom og anlegg 0 0

– Aktivering av utstyr, maskiner og transportmidler 0 500

= Kjøp av aksjer og andeler 0 -500

+ Oppskriving av askjer og andeler 0 0

= Utlån 0 0

Tidligere sjablongmessig avsetning til tap på utlån er korrigert i 2019.

Note 25 Dokumentasjon av balansen

Handling Hovedreferanse Ja, Nei, Ikke aktuell

Evt. merknader

Dokumentasjon av balansen

Foreligger det dokumentasjon av alle balanse- poster med mindre de er ubetydelige?

BL § 11, 1. ledd Ja

Dokumentasjon av bankinnskudd, lånegjeld, kontanter og lignende

Inneholder dokumentasjonen av bankinnskudd og lånegjeld oppgaver fra finansinstitusjoner over mellomværende

Er kontantbeholdning opptelt ved årets slutt

Er opptelling dokumentert med hvem som har foretatt opptellingen og på hvilket tidspunkt?

BF § 6-2, 1. leddBF § 6-2, 2. ledd

Ja

Ikke aktuelt, etaten har ikke kontantkasse

11720689

Dokumentasjon av avsetninger, nedskrivninger mv.

Omfatter dokumentasjon av poster som er verdsatt etter vurdering minst opplysninger om beregningsmetode og de forutsetninger som beregningen bygger på?

BF § 6-4 Tidligere sjablongmessig avsetning til

tap på utlån er korrigert i 2019

Note 26 Kontroll av innberetningspliktige ytelserUKE fører lønn for virksomheten. All avstemming av lønn er utført av UKE. Det er ingen særskilte avvik.


Note 27 Behandling av merverdiavgift og merverdiavgiftskompensasjon

Handling Ja, nei Hvis Ja: Ja, nei, delvis

Kommentar

Forekommer det utleie av eiendommer og arealer

Nei Foreligger det en oversikt over disse utleiearealene

Ja

Har virksomheten økonomisk aktivitet som kan være i konkurranse med andre som ikke er kompensasjonsberettiget

Nei Foreligger det en oversikt over denne økonomiske aktiviteten

11720689

Kreves det forholdsmessig kompensasjon/fradrag for merverdiavgift

Nei Foreligger det en ajourført dokumentasjon og oversikt over fordelingsnøklene som benyttes

Er det inngått avtale med utbygger om justeringsrett eller justeringsplikt

Nei Bruk kommentarfeltet for å angi:- årstall for avtaleinngåelse- henvisning til evt. byråds-/

bystyresak- om avtalen er inngått

direkte med utbygger

Ikke aktuell

Note 28 Belastning av investeringsprosjekter med andel av administrative utgifter Ikke aktuelt. Klimaetaten har ikke investeringsprosjekter.



4.1 Tiltak for å forbedre service overfor innbyggere og næringslivKlimaetaten er opptatt av et godt samarbeid med byens næringsliv i arbeidet for å nå kommunens klimamål. Klimaetaten har ansvaret for nettverket Næring for klima, og formålet med nettverket er å skape en arena for dialog og samarbeid mellom kommunen og næringslivet om å nå klimamålene, og å mobilisere næringsliv og andre virksomheter til aktivt å bidra til å nå Oslos klimamål mot 2030. Nettverket kan også sees på som en tilrettelegging for hvordan næringslivet selv kan bli mer klimavennlig, og dermed bidra til at byen kan nå sine klimamål.

I 2019 arrangerte Næring for klima tre større møter: Et nettverksmøte om miljøhovedstadsåret i februar, et nett-verksmøte om klimarisiko i september og toppledersamling med tema samarbeid i oktober. Årets toppledersamling hadde over 100 påmeldte deltakere, og byrådet var sterkt representert med byrådsleder og tre byråder på møtet. I tillegg til disse tre møtene er det gjennomført en samling med tema energi i samarbeid med miljøhovedstadens næringslivsprogram. Nettverket har i 2019 også startet med kortere temamøter innen spissede tema. Videre er det i 2019 etablert nyhetsbrev for nettverket samt egne nyhetssider under KlimaOslo-plattformen. Økt aktivitetsnivå og forbedret kommunikasjonsflyt er i tråd med målsetningene for året.

Klimaetaten har en kontinuerlig målsetting om å gjøre tilskuddsordningene i Klima- og energifondet mere kjent og til-gjengelig for byens innbyggere og næringsliv. Etaten lanserte høsten 2019 en markedsføringskampanje for å opplyse innbyggere og næringsliv om mulighetene i våre tilskuddsordninger.

4.2 SaksbehandlingstidSaksbehandlingen følger forvaltningsloven og byrådets retningslinjer for svarfrister i Oslo kommune. Innsynsbegjæringer behandles i henhold til offentlighetsloven og byrådets retningslinjer. Dette betyr at krav om innsyn avgjøres senest innen tre virkedager. Klimaetaten sender rutinemessig ut foreløpig svar når det er behov for det. Restanselister i saksbehandlingssystemet gjennomgås regelmessig for å sikre at saker ikke blir liggende til behandling lenger enn nødvendig. Klima- og energifondet mottok i 2019 om lag 2 600 henvendelser via mail og 1 515 søknader via det digitale saksbehandlingssystemet KEFSYS. I tillegg besvares henvendelser på Enøktelefonen tirsdag til fredag klokken 09:00–13:00. Svarfrist på generelle henvendelser via mail er satt til en uke, behandlingstid på søk-nader er satt til to uker og behandlingstid på ferdigmeldinger (anmodning om utbetaling av tilskudd i en sak) er satt til seks uker. Søknader og ferdigmeldinger som kommer på e-post får foreløpig svar innen én ordinær arbeidsdag.

4.3 Handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser Kommunens personalpolitikk vektlegger like muligheter for alle (vedtatt i byrådssak 1295/05). Som arbeidsgiver følger vi likestillings- og diskrimineringsloven (blant annet §6 Forbud mot diskriminering og §22 Rett til individuell tilrettelegging for arbeidssøkere og arbeidstakere) og andre førende dokumenter i Oslo kommune (byrådssak 152/12 Mangfoldets muligheter – om OXLO, Oslo Extra Large). Det er en målsetting for Klimaetaten med mangfold blant våre ansatte, både når det gjelder etnisitet, alder og kjønn.

4 Særskilt rapportering


I alle våre stillingsutlysninger skriver vi at «Arbeidsplassene i Oslo kommune skal preges av mangfold, og våre ansatte skal gjenspeile byens befolkning. Vi oppfordrer alle som er kvalifisert til å søke jobb hos oss, uansett alder, funksjons-evne, kjønn, seksuell orientering, religion eller etnisk bakgrunn. Oslo kommune legger vekt på å tilrettelegge arbeids-forholdene dersom det er behov for det». Vi ser på mangfold som en styrke for det faglige miljøet og for arbeidsmiljøet for øvrig. Vi legger vekt på fleksibel tilrettelegging av arbeidstid og arbeidsforhold dersom det er behov for det, og lokalene våre er universelt utformet, se punkt 4.4.

Områder fra handlingsplanen Ja/nei

Har virksomheten utarbeidet handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser? Nei

4.4 Universell utformingDet er et krav virksomhetene i Oslo kommune skal ha implementert krav til universell utforming innen sine ansvars-områder innen utgangen av 2025.

Nettmagasinet KlimaOslo følger retningslinjene for universell utforming.

Klimaetaten har som målsetting at søknadsskjemaene til tilskuddsordningene i Klima- og energifondet skal være universell utformet senest innen 2025.

Klimaetaten leier lokaler i Olav V gate 4 av Omsorgsbygg. Lokalene er tilrettelagt med universell utforming både for publikumsbesøk og ansatte.

Problemstilling Ja/nei Kommentarer

Har virksomheten utarbeidet handlingsplan for universell utforming? Nei Handlingsplan frem mot 2025 utarbeides i 2020

4.5 Tiltak/aktiviteter i tråd med Oslo kommunes folkehelseplanDet er positive synergieffekter mellom tiltak for å redusere klimagassutslipp og være en klimarobust by og tiltak som bidrar til bedre folkehelse. Klimaetaten er i sin rolle som fagetat og pådriver på klimaområdet i tett samarbeid med flere av virksomhetene og byrådsavdelingene som har direkte ansvar for tiltak i Oslo kommunes folkehelseplan.

I klimabudsjettet for 2019 var det flere tiltak som bidro til hovedmålene i strategi 1 «Folkehelse der folk lever sine liv» og strategi 2 «Folkehelsearbeid – et felles ansvar». Flere av disse tiltakene er videreført og forsterket i klimabudsjett 2020, samtidig som det er lagt til nye tiltak. Ansvaret for gjennomføring av tiltakene ligger til andre virksomheter, men Klimaetaten er rådgiver og pådriver for å sikre at klimahensynet i tillegg til andre hensyn balanseres og ivaretas.

Klimaetaten har ansvar for å følge opp Byrådets forslag til klimastrategi for Oslo mot 2030 (Byrådssak 2014/19), hvor det står «at klimatiltak som bidrar til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og miljøperspektiv skal prioriteres. Folkehelseplan for Oslo skal ligge til grunn for klimaarbeidet.» Flere av satsingsområdene i strategien er i tråd med Oslo kommunes folkehelseplan og følges opp gjennom kommunens ordinære styringssystemer, for eksempel klimabudsjettet.

Klimakommunikasjon er et prioritert arbeidsområde i Klimaetaten, og synergieffektene mellom helse og klima omtales ofte i våre kommunikasjonskanaler. Flere av sakene som er publisert på klimaoslo.no og i sosiale medier viser til helseeffekten av miljøvennlig adferd.


Eksempler på klimaoslo-saker fra 2019 som omhandler helseeffekten av miljøvennlig adferd:

https://www.klimaoslo.no/2019/02/08/sykle-til-jobben-oslo-betaler/https://www.klimaoslo.no/2019/03/16/snowchallenge-endrer-vaner/https://www.klimaoslo.no/2019/05/09/sykkelvennlig-arbeidsplass/https://www.klimaoslo.no/2019/08/28/min-gronne-utfordring/https://www.klimaoslo.no/2019/07/02/helsegevinster-ved-aktiv-jobbreise/https://www.klimaoslo.no/2019/10/16/elektrisk-jobbreise-pa-brett/https://www.klimaoslo.no/2019/11/01/klar-for-elsykkel-vinter/https://www.klimaoslo.no/2019/08/16/reise-til-jobb-test/

https://www.klimaoslo.no/2019/02/08/sykle-til-jobben-oslo-betaler/

https://www.klimaoslo.no/2019/03/16/snowchallenge-endrer-vaner/

https://www.klimaoslo.no/2019/05/09/sykkelvennlig-arbeidsplass/

https://www.klimaoslo.no/2019/08/28/min-gronne-utfordring/

https://www.klimaoslo.no/2019/07/02/helsegevinster-ved-aktiv-jobbreise/

https://www.klimaoslo.no/2019/10/16/elektrisk-jobbreise-pa-brett/

https://www.klimaoslo.no/2019/11/01/klar-for-elsykkel-vinter/

https://www.klimaoslo.no/2019/08/16/reise-til-jobb-test/


Strategi 1 Folkehelse der folk lever sine liv

Hovedsatsing 2 – En grønn og aktiv by som fremmer fysisk og psykisk helse

Tiltaks-nummer i Folkehelse-planen

Virksomhetens navn på tiltak

Hovedansvarlig og samarbeidspartnere i det aktuelle tiltaket

Årstall for start og slutt, eller løpende

Målsetning og mål-gruppe for tiltaket

Kort beskrivelse av tiltaket

Blir tiltaket evaluert? Hvis ja, beskriv hvilken type evaluering

3, 10 Satsingsområder i klimastrategi 2030:

1. Oslo skal forvalte Marka slik at vi tar vare på karbon- lagrene i skogen,gir naturen mulighet til å tilpasse seg klimaendringene og slik at Markas bidrag til å forebygge konse-kvenser av klima-endringene bevares.

2. Oslo skal bevare og restaurere vass-drag, fiord, parker og friområder. Oslo skal utvikle byen innenfra og ut og fortette ved kollektiv knutepunkter.

Tiltak i klimabudsjettet: Kraftfulle fremkom-melighetstiltak, tilrettelegging for økt sykkel og gange, gate- og parkerings-tiltak, økt byliv, kli-mavennlig byutvikling med fortetting.

Byrådsavdeling forbyutvikling,Byrådsavdeling formiljø og samferdsel,bydelene,Bymiljøetaten. Eiendom og byfor-nyelsesetaten, Plan- og bygningsetaten.

Løpende Målsetninger:Oslos direkte klima-gassutslipp i 2030 er redusert med 95 prosent sammen-liknet med 2009.

Oslos evne til å tåle klimaendringer er styrket fram mot 2030 og byen utvikles slik at den er rustet for de endringene som forventes fram mot 2100.

Oslos natur skal forvaltes slik at naturlige karbon-lagre i vegetasjon og jordsmonn blirivaretatt og opp-taket i skog og annen vegetasjon øker mot 2030.

Målgruppe: kom-munens virksomhe-ter, befolkningen, næringslivet.

Satsingsområdene i Klimastrategien fremmer ivareta-kelse og utvikling av grøntstruktur og vann som ressurs i bybildet og i marka. Satsingene bidrar til økte rekreasjonsmu-ligheter og renere luft.

Redusere transport som medfører klima-gassutslipp og øke reiser med kollektiv, sykkel og gange.

Løpende oppfølging gjennom ordinær økonomi- oppfølging gjennom året.



Hovedsatsing 2 – En grønn og aktiv by som fremmer fysisk og psykisk helse








7 Satsingsområder i klimastrategi 2030:

3. Gange, sykkel og kollektivtrafikk skal være førstevalgene for reiser i Oslo. Biltrafikken i Oslo skal reduseres med en tredel innen 2030, sammenliknet med 2015.

II. Oslo kommune skal legge til rette for redusert og mer klimavennlig forbruk hos innbyg-gere og næringsliv. Kommunen skal selv etterspørre varer og tjenester med lavt klimagassutslipp. Oslo skal begrense utslipp knyttet til materialforbruk til bygg og anlegg.

Tiltak i klimabudsjettet: tilrettelegging for økt sykkel og gange, klimavennlige jobb-reiser (sertifisering av sykkelvennlige arbeidsplasser og fysisk tilretteleg-ging på kommunale arbeidsplasser)

Byrådsavdeling formiljø og samferdsel, Klimaetaten, etatene, bydelene,Bymiljøetaten.

Løpende Målsetninger:Oslos direkte klima-gassutslipp i 2030 er redusert med 95 prosent sammenlik-net med 2009.

Oslos bidrag til klimagassutslipp utenfor kommunen er betydelig lavere i 2030 enn i 2020.

Målgruppe: kom-munens virksomhe-ter, befolkningen, næringslivet.

Satsingene bidrar til aktiv mobilitet og fysisk aktivitet gjennom en overgang til sykkel og gange, samt til et sunnere kosthold gjennom redusert kjøttforbruk. Satsingene bidrar samtidig til redu-serte klimagass-utslipp.

Nei



Hovedsatsing 3 – En inkluderende by som fremmer deltakelse og medborgerskap og forebygger ensomhet








1 Medvirkning i proses-sen med å utarbeide ny klimastrategi 2030

Byrådsavdelingene, Bydelene, etatene, foretakene

Vår 2019 Målsetning: Sikre medvirkning med innbyggerne i utviklingen av Oslo som klimarobust nullutslippsby.

Klimaetaten har bistått byråds- avdelingen med kunnskaps-grunn-laget for Byrådets forslag til klimastrategi mot 2030. Kunnskapsgrunn- laget og forslag til strategi ble sendt ut på høring, og innbyg-gere og næringsliv ble invitert til dialog og innspill.

Nei, men alle inn-spill ble vurdert.


Strategi 2 Folkehelsearbeid – et felles ansvar

Strategi 2 inneholder mål og tiltak rettet mot kommunens virksomheter til støtte for strategi 1.








1 og 2 Oppdatering av klimagasstatistikken på Oslo kommunes statistikkdatabank, nettsiden miljø- status og klimakommunikasjon

Byrådsavdeling forfinans, Helseetaten,Bymiljøetaten,Utdanningsetaten. Byrådsavdelingene, bydelene, etatene, foretakene.

Årlig og løpende

Målsetning og målgruppe: gjøre utslippsstatistikken for Oslo by tilgjenge-lig for virksomheter og publikum.

Statistikkdata-banken oppdateres med nye data på klimagassutslipp for alle utslippssektorer årlig. Klimaetaten kommuniserer resul-tater gjennom f.eks. klimabudsjettet og klimaoslo.no*. I 2019 ble også statistik-ken kommunisert i Oslotrender.

Nei

4 Klimakommunikasjon Byrådsavdelingene, bydelene, etatene,foretakene

Løpende Målsetning og målgruppe: gjøre klima og klimakon-sekvenser kjent for virksomheter, befolk-ning, næringsliv og andre interessenter

Klimaetaten publise-rer løpende artikler på klimaoslo.no* om viktige miljøfakto-rer. I tillegg brukes Facebook og andre sosiale medier.

Ja, det kjøres jevnlige rapporter på besøk/treff på nett- sidene.

5 Hensyn til folkehelse i klimapublikasjoner

Byrådsavdelingene, bydelene, etatene,foretakene

Løpende Målsetning og mål-gruppe: sikre at sy-nergieffekter mellom klima og folkehelse ivaretas i etatens arbeid. Målgruppe: virksomheter, befolk-ning, næringsliv og andre interessenter

Klimaetaten inklude-rer folkehelseper-spektivet i relevante utredninger av klimatiltak og inkluderer informasjon om virkninger i publika-sjoner. Folkehelse er jevnlig tematisert i artikler på klimaoslo.no*. Klimaetaten publiserte rapporten Ekstremnedbør i Oslo, Skadeomfang og kostnader. Her er skader på mennes-ker og infrastruktur fremhevet, og den psykiske belast-ningen fra slike hendelser vektlagt. Rapporten er et kunnskapsgrunnlag brukt for å iverk-sette forebyggende tiltak.

Nei


Strategi 2 Folkehelsearbeid – et felles ansvar

Strategi 2 inneholder mål og tiltak rettet mot kommunens virksomheter til støtte for strategi 1.








8 Hensyn til folkehelse i klimaarbeidet

Byrådsavdelingene, bydelene, etatene,foretakene

Løpende Målsetning og mål-gruppe: sikre at synergieffekter mellom klima og folkehelse ivaretas i etatens arbeid. Målgruppe: virksom-heter, befolkning, næringsliv og andre interessenter

Klimaetaten vurde-rer og kommuniserer synergieffekter mellom klimatil-tak og folkehelse i f.eks. utredninger av nye klimatiltak, klimabudsjett og klimastrategi.Klimaetaten publi-serte rapporten Ekstremnedbør i Oslo, Skadeomfang og kostnader. Her er skader på mennes-ker og infrastruktur fremhevet, og den psykiske belast-ningen fra slike hendelser vektlagt. Rapporten er et kunnskapsgrunnlag brukt for å iverk-sette forebyggende tiltak.

Nei

9 Rapportering på tiltak i folkehelseplanen

Byrådsavdelingene, bydelene, etatene,foretakene; Helseetaten

Årlig Målsetning: vise hvordan Klimaetaten arbeider for å sikre hensyn og synergief-fekter mellom klima, miljø og folkehelse. Målgruppe: virksom-heter, befolkning, næringsliv og andre interessenter

Klimaetatens årsberetning 2019

Nei

10 Kontaktperson for folkehelsearbeidet

Byrådsavdelingene, bydelene, etatene,foretakene;

Løpende Målsetning og målgruppe: forankre folkehelsearbeidet i egen virksomhet.

En rådgiver i klima-faglig avdeling er oppnevnt som kon-taktperson og deltar i det kommunale folkehelsenettverket

Nei

11 Deltakelse i det kommunale folkehelsenettverket

Bydelene, etatene,foretakene;

- Målsetning og målgruppe: dialog og samarbeid med relevante virksom-heter for å fremme synergieffekter mellom klima og folkehelse på tiltak og aktiviteter.

Klimaetaten deltar i det kommunale folkehelsenettverket

Nei

13 Samarbeid klima og folkehelse

Byrådsavdelingene, bydelene, etatene, foretakene;

- Målsetning og målgruppe: samar-beid med relevante aktører for å fremme synergieffekter mellom klima og folkehelse på tiltak og aktiviteter.

Klimaetaten jobber med metodikk for å kunne inklu-dere vurdering av folkehelseeffekter av klimatiltak, men dette er et langsiktig utviklingsløp.

Nei


4.6 Likestillingstiltak rettet mot byens innbyggereKlimaetaten skal som en integrert del av sitt arbeid bidra til likestilling og mangfold internt i etaten, og utad. En del av dette innebærer at etatens ansatte skal møte samarbeidspartnere og publikum på en likeverdig måte uavhengig av kjønn, rase, etnisk bakgrunn, politisk eller religiøs oppfatning. Klimaetaten har ikke tilrettelagte tjenestetilbud i sitt samfunnsoppdrag. Da blir aktivt arbeid med likestilling og mangfold internt i etaten viktig for å bidra til å fremme gode holdninger. En del av dette innebærer at vi gjennom rekrutteringen av nye ansatte, skaper mangfold og variasjon i arbeidsstyrken.

Klimaetaten er en del av OXLO-mentorordningen hvor vi tilbyr oss å være mentor for masterstudenter. Klimaetaten ble ikke tildelt studenter i mentorordningen i 2019.

Problemstilling Ja Nei

Har virksomheten innarbeidet mål og tiltak for likeverdige tjenester i overordnede strategiske planer? x

Har virksomheten gjort OXLO-guiden kjent for sine ansatte, og tatt opp mangfold og likeverdige tjenester internt - på seminar o.l ? x

Har virksomheten benyttet brukerundersøkelser, og konsultert organisasjoner som representerer minoriteter? x

Har virksomheten benyttet OXLO, bilder og andre symboler for mangfold i kommunikasjon med brukere? x

Har virksomheten benyttet tilstandsanalyse for å kartlegge behov for tilrettelagte tjenestetilbud? x

Har virksomheten deltatt som mentor for flerkulturelle studenter i OXLO-mentorordning? x

Har virksomheten gitt anerkjennelse til personer eller organisasjoner som bidrar positivt til byens mangfold? x

Har virksomheten utviklet måter å tilrettelegge tjenester som har vært vellykket (eksempler på beste praksis) x

4.7 Rapportering innen HR-området – helse- miljø og sikkerheter (HMS) 4.7.1 Likestilling og mangfold i arbeidsgiverrollenVirksomheter i Oslo kommune skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel og adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.

Tilstandsanalyse Ja Nei Hvis nei, hvorfor ikke?

Har virksomheten i løpet av 2019 undersøkt om det finnes risiko for diskriminering eller andre hindre for likestilling?* x

I 2018 ble dette gjort i forbindelse med lønnsoppgjøret. Ny vurdering vil gjøres i forbindelse med lokalt lønnsoppgjør i 2020 .


Likestillings- og mangfoldstiltak*

Bakgrunn/tilstand Mål for tiltaket Beskrivelse av tiltaket Status på rapporte-rings-tidspunktet

Tiltak 1 : Kompetansebygging

Behov for økt kompe-tanse på forebygging av trakassering og uønsket adferd

Bidra til trygge arbeids-forhold for alle

Personal og HR-rådgiver på 2-dagers kurs gjennom UKE

Ferdig

Tiltak 2:Tilpasset mat på sam-linger og møter

Mange ulike behov for tilpasset kosthold (allergier o.a)

Alle skal føle seg velkommen og kom-fortabel uavhengig av behov for tilpasset kost

En administrasjons- konsulent har oversikt over behov for tilpas-set kost og tilpasser bestillinger

Implementert

Tiltak 3: Hvilerom for gravide og andre som har behov for hvile i løpet av arbeidsdagen

Ønske om å tilby flek-sibilitet og tilpasning for alle

Arbeidsplassens utforming skal ikke være til hinder for å være på jobb også i perioder med behov for hvile

Klimaetaten har innredet ett av sine møterom med seng/hvile-mulighet

Implementert

4.7.2 Heltidskultur

Totalt antall fast ansatte i virksomheten Antall ansatte på heltid Antall ansatte på deltid

100 pst. 37 0

Heltid Deltid

Kjønn M % K% M % K%

2019 35 65 0 0

2018 40 60 0 0


4.7.3 Helse, miljø og sikkerhet (HMS), herunder sykefravær og arbeidstid

MÅL Ja Nei Hvis nei, kommentarer

Er det fastsatt oppdaterte mål på HMS-området? x

På hvilke lovområder er det fastsatt HMS-mål:

Tiltak 3: Hvilerom for gravide og andre som har behov for hvile i løpet av arbeidsdagen

arbeidsmiljø x

brannsikkerhet x

el-sikkerhet x

produktkontroll x

ytre miljø x

Med utgangspunkt i målformuleringene, er det utarbeidet tiltaksplaner/handlingsplaner?

x

Er handlingsplaner/tiltaksplaner innpasset i de årlige budsjetter og økonomiplaner?

x

REVISJON

Er det gjennomført internt tilsyn (systemrevisjon) i egen virk-somhet for å sikre at HMS-systemet fungerer som forutsatt? (jfr. HMS forskriften § 5 nr. 8 og byrådets HMS instruks del 3)

x

ARBEIDSTID

Har virksomheten rutiner som fanger opp nye og endrede krav i arbeidstidsbestemmelsene? (Se Rundskriv 24/2013)

x

SKADERAPPORTERING - HMS i HR-systemet

Har virksomheten rutiner for å sikre registrering av skader, vold og trusler i HMS-modulen i HR-systemet?

x

Har virksomheten rutiner for å sikre varsling av dødsulyk-ker og alvorlige ulykker til Arbeidstilsynet og nærmeste politimyndighet?

x

TRAKASSERING

Har virksomheten rutiner for å forebygge og håndtere trakassering, inkludert seksuell trakassering?

x Vi har varslingsrutiner for alle type avvik samlet, men skal i 2020 lage egne rutiner for å forebygge trakas-sering, uønsket oppmerksomhet og konflikter

4.7.4 Sykefravær

Sykefravær i % Resultat 2018 Mål 2019 Resultat 2019 Endring i %-poeng 2018-2019

Menn 5,5 % * 5,07 -0,43

Kvinner 3,2 % * 5,10 + 1,9

Totale 3,9 % 4,0 % 5,09 + 2

* Klimaetaten har ikke hatt kjønnsdelt sykefraværsmål i 2019


4.8 Bruk av konsulenter

Har virksomheten utarbeidet en strategi for bruk av konsulenter?

Ja x

NeiTall i mill.

Pålagt ekstern evaluering / behov for uavhengighet

Øvrig ekstern konsulentbistand i stedet for egenrekruttering

Kategori av kjøp / Type konsulent- tjeneste

2018 2019 2018 2019

Prosjektering

Regnskap pr. 31.12. i mill kr

Byggeledelse


Kvalitet og kontroll


IT

Regnskap pr. 31.12. i mill kr 0,2 1,0

Organisasjon og organisasjonsutvikling

Regnskap pr. 31.12. i mill kr 0,4

HMS


Andre konsulenttjenester

Regnskap pr. 31.12. i mill kr 3,3 6,0

Kommentar til tabell konsulentbruk – drift Det er i rundskrivet til årsberetningen 2019 (29/2019) lagt føringer for hvilke konsulentutgifter det skal rapporteres på under punktet Bruk av konsulenter. Som følge av retningslinjene i rundskrivet fremkommer kun de konsulent- utgiftene Klimaetaten har klassifisert under Kostra-art 270 i regnskapet i tabellen over. Klimaetaten har i tillegg til disse også konsulentutgifter ført på andre Kostra-artskoder. Når Klimaetaten summerer samtlige utgifter til konsulenttjenester uavhengig av Kostra-artkode er summen 12,9 millioner kroner i 2019. Av disse er 4,9 millioner kroner utgifter til konsulentbruk på kommunikasjonsområdet. Utgifter til konsulentbruk på kommunikasjonsområdet er ikke ført under Kostra-artskode 270. Konsulentbruk – Investering Etaten har ikke utgifter til ekstern konsulentbistand i investeringsregnskapet



5.1 Kortfattet omtale av miljø- og klimaarbeidet i egen virksomhetKlimaetatens miljø- og klimafotavtrykkKlimaetaten er miljøfyrtårnsertifisert. Miljøfyrtårn er Norges mest brukte sertifikat for virksomheter som vil dokumentere sin miljøinnsats og vise samfunnsansvar. Sertifiseringen innebærer at Klimaetaten blant annet følger følgende prinsipper:

- har miljøstasjoner for sortering av avfall. - opprettet miljøpolicy for å sikre mest mulig klima og miljøvennlig bruk av lokaler og

bruk av tjenester i daglig arbeid - setter krav om miljøsertifisering som kvalifikasjonskrav ved innkjøp - bestiller hovedsakelig økologisk og vegetarisk mat - bruker hovedsakelig offentlig transport- utarbeider årlig en Klima- og miljørapport - rutiner for opplæring av ansatte for grunnleggende HMS arbeid som inkluderer ytre miljø

Klimaetaten eier ingen kjøretøyer eller anleggsmaskiner, og har ikke kantine.

5 Miljø- og klimarapportering 2018


6.1 Utkvittering av bystyrets verbalvedtak og merknaderS1/2019 Klima- og energifondetDet kan i 2019 gis tilsagn om tilskudd innenfor en ramme på 120 mill. over ordningen Tilskudd til klima- og energitiltak.

Klimaetaten har i 2019 gitt tilsagn om tilskudd på til sammen 62,8 millioner kroner i 2019.

S15/2009. Klimavurdering av budsjettetByrådet bes i forbindelse med de årlige fremleggelser av budsjettforslagene inkludere enredegjørelse for klimaeffekten av tiltakene i budsjettforslaget.

Klimaetaten har i 2019 fulgt opp arbeidet med klimavurdering av budsjettet gjennom faggrunnlaget i Klimabudsjettet og andre prosesser.

Regnskap/årsberetning for 2018Ingen flertallsmerknader fra bystyret/bystyreutvalgene for Klimaetaten ble avgitt under behandlingen av virksomhetens regnskap/årsberetning for 2018.

6.2 Merknader fra kommunerevisjonen og kontrollutvalgetKlimaetaten har ikke mottatt merknader fra Kommunerevisjonen og kontrollutvalget i løpet av 2019. Klimaetaten fikk ingen merknader fra kommunerevisjonen i behandlingen av regnskapet for 2018.

6 Oppfølging av verbalvedtakog flertallsmerknader

Documents

Årsberetning for Klimaetaten 2019 - KlimaOslo.no ......Årsberetning for Klimaetaten 2019 • 9Andel bedrifter som stiller klima- og miljøkrav til sine leverandører (målt i den