1

Ny veiledning til

læreplanen i naturfag

«Hva har du lært på skolen i dag?»

Lillestrøm 14. oktober 2013

Anders Isnes

Naturfagsenteret

Overordnet budskap – “ord for

timen”

”The biggest effects on student learning occur

when teachers become learners of their own

teaching, and when students become their own

teachers.”

J. Hattie

Reviderte læreplaner – derfor ny

veiledning

• Veiledningen inneholder praktiske eksempler

som viser hvordan lærere kan arbeide med

læreplanen i naturfag og i naturfag samisk

Veiledning til veiledningen….

• Bidra til refleksjon rundt det lokale arbeidet

med læreplanen: metode og innhold

• Hvordan arbeide med grunnleggende

ferdigheter i naturfag? Eksempler

• Eksempler på hvordan læringsmål kan utformes

på lokalt plan

• Eksempler på hvordan elever og lærere konkret

kan arbeide med underveisvurdering

Struktur

• Kap 1: Innledning

• Kap 2: Fagets egenart

• Kap 3: Utvalgte temaer fra hovedområdene

Fenomener og stoffer og Forskerspiren

• Kap 4: Støttemateriell (aktuelle lenker)

Vi skal se nærmere på ulike deler av veiledningen

og hvordan den kan brukes

Vurdering 10. trinn –

viktige tillegg

• Kjennetegn på måloppnåelse for 10. trinn bør

«spille sammen» med denne veiledningen

• Karakterstøttende prøver i naturfag

– Høsten 2013 foreligger 2 prøver i naturfag

– Veiledningen blir lagt ut sammen med prøvene

Rammeverk for grunnleggende

ferdigheter

• Rammeverket for grunnleggende ferdigheter er et

grunnlagsdokument som definerer de fem

grunnleggende ferdighetene, skisserer deres funksjon

og beskriver progresjonen av hver av dem på fem

nivåer.

• Rammeverket er utformet på et overordnet nivå, og det

skal brukes som verktøy og referanse for å utvikle og

revidere læreplaner for fag i Læreplanverket for

Kunnskapsløftet og bidra til å synliggjøre de

grunnleggende ferdighetene ut fra fagenes egenart og

formål.

Ferdighetsområder

Å kunne lese Å kunne skrive Å kunne regne Muntlige ferdigheter

Digitale ferdigheter

Forberede, utføre og bearbeide

Planlegge og bearbeide

Gjenkjenne og beskrive

Forstå og vurdere

Tilegne og behandle

Finne

Utforme

Bruke og bearbeide

Utforme Produsere og bearbeide

Tolke og sammenholde

Kommunisere

Kommunisere

Kommunisere Kommunisere

Reflektere og vurdere

Reflektere og vurdere

Reflektere og vurdere

Reflektere og vurdere

Digital dømmekraft

Noen utfordringer for norsk

naturfagundervisning?

• Fortsatt mye aktivitet og engasjement, men

trenger et sterkere søkelys på læringsmål?

• Større repertoar i bruk av læringsstrategier,

særlig det metakognitive aspektet ved læringen

(f eks. ”Hva er det jeg ikke forstår nå?”)?

• Mer faglig oppsummering og tilbakemelding?

• Sterkere ”læringstrykk” gjennom høyere

forventning om mestring av høye og klare mål

Flere utfordringer?

• Gjøre elevenes læring mer ”visible”.

• Øke samarbeid i læringsarbeidet. Klasserommet

viktigere som felles læringsarena.

• Passivitet er særlig et problem i forhold til

svake elever for ikke å bli overlatt til seg selv

og sin egen ”selvregulering”

Hørt det før? Hvor sant???

• Læreplanene er for upresise

• Læreplanene gir for lite hjelp til lærere i

planlegging av undervisning/læring

• Læreplanene er for teoretiske

• Læreplanene burde si mer om konkret innhold

og metode

• Forskerspiren, grunnleggende ferdigheter og

vurdering gir ekstra utfordringer (og også

Teknologi og design)

Læreplanene kan lett oppfattes

som overlesset…..

Husk: Læreboka er ikke

læreplanen

Veiledning til læreplanen • Vise eksempler på hvordan læreplanen kan

forstås og settes ut i praksis i hovedområdene

Fenomener og stoffer og Forskerspiren

• Her finnes tips og råd om innhold,

arbeidsmåter, tilpasset opplæring, arbeid med

grunnleggende ferdigheter og vurdering

• Læringsmål er fordelt på årstrinn fra 1. trinn til

11. trinn.

• Veiledning til læreplan i naturfag

• Støttemateriell til veiledningen

Struktur i veiledningen

• Hvordan arbeide med utvalgte kompetansemål

fra hovedområdet Fenomener og stoffer med

Forskerspiren som en rød tråd

• Et refleksjonsverktøy for planlegging,

gjennomføring og vurdering av undervisning

• Elevers forkunnskaper og argumentasjon som

læringsaktivitet

• Kompetansemål er utgangspunktet

– Læringsmål med forslag til innholdselementer,

metoder og grunnleggende ferdigheter

• Tips til aktiviteter

• Nøkkelord og begreper som er sentrale i de utvalgte

læringsmålene

• Noen eksempler er svært omfattende og

noen er korte

Kap 3 Praktiske eksempler

• Trinn 1-2: Observere og sortere stoffer

• Trinn 1-2: Lys

• Trinn 3-4: Endringer av stoffer

• Trinn 3-4: Luft og vær

• Trinn 5-7: Mineraler og bergarter

• Trinn 5-7: Energi og miljø

• Trinn 5-7: Stoffers oppbyggning og omdanning

Praktiske eksempler forts……

• Trinn 8-10: Stoffers egenskaper

• Trinn 8-10: Elektrisitet og elektrisk energi

• Vg 1: Energi for framtiden

• Vg 1: Batterier

• Vg 1: Bioenergi

Sentralt i veiledningen:

The 5 E`s: inquiry learning

• Engage

• Explore

• Explain

• Elaborate

• Evaluate

• Engasjere

• Utforske

• Forklare

• Utdype

• Vurdere

5E modellen

Utforskende arbeidsmåter – hva er

det?

• Kritiske og kreative elever

• Naturfagenes egenart: Nature of Science

• Klasseromskultur: Vedsette feilsvar og

alternative oppfatninger, Open minded, dialog

• God tilgang på ressurser og verktøy

• Veilede og støtte elever

• Bygge på elevenes erfaringer

• Stille spørsmål, 5E, samarbeide, argumentere

Kort sagt:

• Gjør det!

• Si det!

• Skriv det!

• Les det!

• Tenk over det – reflekter!

Variasjon er grunnlag for tilpasset

opplæring

• Variasjon i bruk av lærestoff

• Variasjon i bruk av arbeidsmåter

• Variasjon i bruk av læremidler

• Variasjon i organisering

• Variasjon i intensitet

• Variasjon i bruk av læringsarenaer

23

Eksempel:Energi og miljø

• forslag til et rikt undervisningsopplegg for 5.-

7. trinn

Økosystem: skriving i naturfag

Et eksempel på sjangerskriving der

naturfagkunnskap er viktig

• Norgesglasset på 2 liter inneholder en plante

(vasspest), en gullfisk (slørhale), noe grus og

vann. Lokket er skrudd fast med gummistrikk på

plass slik at det ikke kommer luft til.

Romskipet Jorda

Oppgaver

• Hva vil skje med fisken etter 2 dager, to uker

eller to måneder?

• Hva skjer med planten?

• Hva skjer med hele miljøet i norgesglasset?

• Beskriv likhetet og ulikeheter mellom livet i

norgesglasset og livet på jorda

Hva er en modell av Jorda?

Skriveoppgave

• En mor reagerte på at elever hadde satt opp et

akvarium som dette og skrev et sint innlegg til

en avis.

• Les innlegget

• Svar sint mor der du bruker kunnskapen din om

sjangeren avisinnlegg og kunnskaper i naturfag

Innlegg i lokalavisen

Dyreplageri i klasserommet

Min datter på 13 kom helt fortvilet hjem fra skolen her forleden og fortalte at klassen nå har anskaffet seg en gullfisk. Dette er i og for seg gledelig, men problemet er bare at denne stakkars gullfisken åpenbart lever under helt uholdbare forhold. Ikke nok med at elevene har fått absolutt forbud mot å mate den (!) - det viser seg også at glasset den svømmer i, er hermetisk lukket! Fisken vil jo komme til å kveles, hvis den da ikke dør av sult før den tid.

Jeg kan ikke forstå at noe slikt kan være tillatt i en moderne skole. Barna får jo et helt forkvaklet forhold til stell av dyr, og det oppmuntrer til den «bruk - og - kast» mentaliteten som vi nettopp prøver å lære barna å ta avstand fra.

Hva lærer egentlig dagens lærere i sin lærerutdanning, og hvor er dyrevernet?

Sint mor

Oppgave: Skriv et svar til «Sint mor». Svaret skal basere seg på en faglig argumentasjon, men være formet slik at det passer i en vanlig avis.

30

Lag en brosjyre: Hvordan sette

elevene i en formidlingsrolle?

• Lag en brosjyre som oppsummering av et emne

• Mottakerbevissthet

• Trekk ut viktig informasjon

Framgangsmåte og maler på nettstedet

www.naturfag.no

• Lag en brosjyre

Muntlige ferdigheter

• Snakke fag – argumentere – diskutere

• Grubletegninger (naturfag)

• Grubleoppgaver (fysikk og naturfag)

Grubletegninger: kan brukes på

ulike trinn i 5 E-modellen • Grubletegninger er tegninger med personer som diskuterer

en naturfaglige problemstilling fra dagliglivet.

• Personene på tegningene kommer med flere alternative

synspunkter. Elevene kan ta tak i de ulike synspunktene,

argumentere for hvorfor de er riktige eller ikke og utvikle

ideene videre.

• Grubletegningene skal skape diskusjoner og stimulere til

naturfaglig tenkning.

• Grubletegningene har ikke nødvendigvis ett riktig svar. I

flere tilfeller blir det eneste fornuftige svaret: ”Det er

avhengig av…”. Selv tilsynelatende enkle situasjoner kan

vise seg å ha flere mulig kompliserende faktorer når de blir

gått litt etter i sømmene.

• www.naturfag.no/grubletegninger