LATEX for Windowsmed MikTEX og TEXnicCenter

Gregory Bouquet og Susanne MikkiUniversitetsbiblioteket i Bergen

14. februar 2006

Innhold

1 Innledning 2

2 LATEX - en kort presentasjon 22.1 LATEX vs Word . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22.2 Hvordan skrive et dokument i LATEX . . . . . . . . . . . . . . 3

3 LATEX for Windows 53.1 MikTEX . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53.2 TEXnicCenter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5

4 TEXnicCenter - egenskaper og bruk 64.1 Slik lager du en enkel fil i TEXnicCenter . . . . . . . . . . . . 64.2 Slik setter du inn tittel og forfatter . . . . . . . . . . . . . . . 74.3 Slik lager du kapitler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84.4 Slik setter du inn likninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94.5 Slik setter du inn teoremer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124.6 Slik setter du inn diagrammer . . . . . . . . . . . . . . . . . . 134.7 Slik setter du inn figurer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14

5 Opprettelse av ny type prosjekt og nye maler 145.1 Slik oppretter du en ny prosjekt-type . . . . . . . . . . . . . . 145.2 Opprettelse av nye maler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15

1

6 MikTEX - oppdateringer 156.1 Slik oppdaterer du pakker med MikTEX . . . . . . . . . . . . 156.2 Slik henter du nye maler fra MikTEX . . . . . . . . . . . . . . 156.3 Slik oppdaterer du MikTEX-versjonen . . . . . . . . . . . . . . 17

7 BibTEX 177.1 Hva er BibTEX . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 177.2 Slik kompilerer du en LATEX fil som bruker BibTEX i TEXnicCenter 19

8 Nyttige lenker 22

1 Innledning

Med hjelp av programmene MikTEX og TEXnicCenter kan du opprette LATEX-dokumenter i et Windows operativsystem. Denne veiledningen gir en kortoversikt over bruken av MikTEX, som er en LATEX distribusjon for Windows,og TEXnicCenter som er en LATEX teksteditor. Grunnleggende kommandoeri LATEX blir presentert, deriblant bruk av bibliotekprogrammet BibTEX.

2 LATEX - en kort presentasjon

LATEX er et tekstbehandlingsprogram som opprinnelig var beregnet for matematisk-naturvitenskapelige miljøer. Det konverterer filene til et utskriftsformat somigjenkjennes av mange typer skrivere og kan bli lest av de fleste computer-systemer. Programmet er egnet til a lage profesjonelt utseende dokumenterved a bruke PortableDocumentFile og PostScript graphical format. I nestekapittel sammenlignes Word og LATEX. Fordeler og ulemper ved de to tekst-behandlingsprogrammene framheves, og det gis en demonstrasjon av hvordanet tekstdokument opprettes ved hjelp av LATEX.

2.1 LATEX vs Word

Word er en “What You See Is What You Get” software, det vil si at

• tekstens utforming er synlig umiddelbart mens du skriver

• du bestemmer layout (utskriftsformat og tekstformat) samtidig somøyeblikket du skriver

• du kan forhandsvise dokumentet pa skjermen

2

I motsetning til word er LATEX et program der du jobber direkte med kildeko-den. Det vil si at

• du bruker kommandoer for valg av dokumenttype (bok, artikkel, rap-port etc...)

• du bruker kommandoer for valg av dokumentstruktur (tittel, forfatter,kapittel, avsnitt, indeks etc...)

• LATEX organiserer innhold ut fra valgt dokumenttype, struktur og for-mat (for eksempel vil figurer og tabeller plasseres etter programmetsberegninger)

• at du ikke kan se utformingen av dokumentet mens du skriver

De opplagte fordelene ved Word overskygges av tungvint organisering avstørre dokumenter bestaende av flere deler, kapitler, underkapitler, figurerog likninger etc. Programmeringsfeil, lav funksjonalitet, store filer er ulem-per man møter med Word, men ikke med LATEX. Tilsynelatende gir Wordstor frihet til dokumentutforming (tittel, kapitler, avsnitt etc) men avhengigav konfigurering av pc eller printer kan dokumentet endre utseende, og iverste fall kan deler av innholdet bli utelatt. Nar du har opprettet et doku-ment i LATEX, vil det være lesbart pa de fleste maskiner, forutsatt du harden nødvendige programvaren for lesing av PDF eller PS filer 1. Den op-plagte ulempen ved LATEX er at programmet er lite brukervennlig. Det tartid a bygge opp dokumentet slik du ønsker det. Selv om det finnes en delbøker og internettsider om LATEX, er det ikke alltid like lett a finne den infor-masjonen du trenger der og da. For a konkludere er Word kanskje mer egnetfor mindre dokumenter, mens LATEX er tilpasset større dokumenter som haren sammensatt struktur og inneholder figurer, likninger, musikk-noter ellerandre fagspesifikke skrifttegn.

2.2 Hvordan skrive et dokument i LATEX

I dette kapittelet vises det hvordan et typisk LATEX dokument lages, oghva som er de mest elementære kommandoer. Disse brukes senere igjen narMikTEX og TEXnicCenter omtales. Den følgende kommandorekken viser opp-bygningen av en enkel LATEX-fil:

\documentclassarticle

\begindocument

1AcrobatReader and GhostView for Windows

3

Small document!

\enddocument

Kommandoen

\documentclassclass

angir hvilke type dokument du ønsker a lage (class of document). Hoved-typene er “article” (som brukt i dette eksempel), “report” (brukes foren masteroppgave eller dr-avhandling) eller “book”. I det valgte eksempelet“article” vil LATEX formaterer dokumentet som en typisk artikkel. I tillegg tila spesifisere type dokument kan du inkludere flere kommandoer som pavirkerformatet av dokumentet for eksempel fontstørrelse og skrifttype. Du kan ogsainstallere tilleggs-pakker som utvider programmets funksjonalitet. Bruk i safall følgende kommando rett etter kommando documentclass

\usepackagepackage

Spesifiser ønsket pakke (for eksempel graphicx). Pakkene utvider bruk-somradet til LATEX og gjør det for eksempel mulig a inkludere matematiskeformler, spesielle type bilder, grafikk, farger og norsk tegnsetting.Kommandoene

\begindocument

og

\enddocument

indikerer starten og slutten pa et LATEX dokument. Mellom disse komman-doene settes brødteksten, likningene, figurene etc. inn.For a kunne se resultatet til det ferdige dokumentet som enten skal skrivesut eller leses pa skjermen ma filen kompileres og eksekveres.

Figur 1: Fra kildekoden i LATEX til resultatteksten

4

3 LATEX for Windows

Opprinnelig ble LATEX utviklet for operativsystemet Unix. Med tiden ble detutviklet software som ogsa handterer LATEX pa Windows systemer. Den mestbrukte softwaren er MikTEX og TEXnicCenter.

3.1 MikTEX

MikTEX er en LATEX distribusjon for Microsoft Windows operativsystem sommuliggjør a lage LATEX dokumenter. For en detaljert beskrivelse av MikTEX oginstallering av programmet se http://www.miktex.org/. Programmets hov-edfunksjon er a kompilere (og eksekvere) filen, slik som fremstilt i figur 1.Teoretisk sett kan MikTEX alene brukes for a opprette LATEX dokumenter.Slik programpakken er innstallert pa Det matematisk naturvitenskapeligfakuletsbibliotek brukes MikTEX direkte kun for

• a tilby diverse pakker, som utvider bruksomradet til LATEX 2,

• a tillate a oppdatere pakkene ved a laste ned nye fra Internettet,

Kompileringen og eksekveringen aktiveres riktignok gjennom TEXnicCentermen utføres av MikTEX. MikTEX m mates med en fil bestaende av kom-mandolinjer, ogsa kalt kildefil. For a kunne redigere kildefilen trenger du enteksteditor.

3.2 TEXnicCenter

TEXnicCenter er en editor spesialtilpassed for tex-filer. Ved et tastetrykkkan du enkelt fa overført filen til MikTEX for kompilering og eksekvering,og ved enda et tastetrykk kan du se resultatteksten (forhandsvisningen).TEXnicCenter gjør det enkelt a sette opp et dokument gjennom sine menystyrtefunksjoner, har en lav brukerterskel og egner seg ypperlig for nybegynnere.Noen funksjonaliteter:

• TEXnicCenter er en editor for a skrive tekst

• TEXnicCenter tilbyr LaTeX-kommandoer som ikoner eller tastekombi-nasjoner, slik at inntasting av til dels lange kommandoer er overflødig.

• Kommandoene er uthevet med farger slik at dokumentet blir mer over-siktelig

2De fleste pakkene følger med den opprinnelige MikTEX softwaren

5

• TEXnicCenter tilbyr en organisasjon for dokumentet ditt i form av pros-jekter

• Eksterne programmer som BibTEX og Makeindex kan lett integreres

• Via menyen startes kjøringen. Resultatet av kompileringen skrives i etannet vindu og eventuelle feil kan lett spores.

• Generering av DVI-, PostScript- eller PDF-filer skjer enkelt ved hjelpav ikoner eller tastekombinasjoner

For en mer detaljert beskrivelse av TEXnicCenter og hvordan programmetinstalleres se http://www.texniccenter.org/Neste kapittel beskriver hvordan du i praksis oppretter en LATEX fil og hvor-dan du genererer Postscript- eller PDF-fil.

4 TEXnicCenter - egenskaper og bruk

4.1 Slik lager du en enkel fil i TEXnicCenter

Apne TEXnicCenter via Startmenyen. Vinduet som apnes ser du i figur2: Velg ’New Project...’ under fil-menyen. I dialogvinduet (figur 3) velgerdu navn og type av prosjektet ditt. For opprettelse av prosjekttyper, se kapit-tel 5.1. Merk av for BibTEX om du vil inkludere et bibliotek i prosjektetditt. Du kan ogsa inkludere en indeks i dokumentet ditt, merk i sa fall avpa MakeIndex (se figur 3). Mer om bibliotekprogrammet BibTEX, siteringog valg av stiler finner du i kapittel 7. Klikk OK, se figur 3, og vinduet derkildekoden skrives inn aktiveres (se figur 4). En ny mappe med samme navnsom prosjektnavnet opprettes under Mine Dokumenter. I tillegg til LATEX-filen inneholder mappen hjelpefiler som MikTEX bruker for kompileringen.Husk a bruke samme mappen for dine bilder, figurer etc som du ønsker ainkludere i dokumentet. Hvordan du setter inn bilder finner du i kapittel 4.7.Vi begynner med a skrive en enkel setning. Den skal sta mellom komman-doene begin og end se figur 5 sett

Husk a lagre filen i rett mappe.Neste steg er a kompilere og eksekvere LATEX filen. Dette gjør du ved a velgeBuild - Current File - Build fra menylinjen, se figur 5. I nedre delenav programvinduet listes kompileringsbeskjeder, spesielt warnings og errors.Nar kompilatoren oppdager en feil stopper den og du ma rette feilen. Varsleneoversees stort sett under kompileringen.... For a forhandsvise filen velg Build- View Output fra menylinjen, se figur 6. Acrobat Reader apnes nar du harvalgt a opprette resultatfilen i PDF format. Alternativt kan du opprette

6

Figur 2: TEXnicCenter

resultatfilen i PS format. Velg i sa fall LateX=>PS fra rullegardinvinduetfor Output Profile (se figur 7), og kompiler filen pa nytt. Filen forhandvisesved hjelp av programmet GSview.Sa langt var dette en beskrivelse av de mest elementære funksjonalitetene iLATEX og TEXnicCenter. De neste kapitlene handler om hvordan du lager entittelside, strukturerer dokumentet ditt, skriver likninger, setter inn bilderog inkluderer pakker for skrifttype og sprak. For det meste styres dette vedhjelp av menyene eller tastekombinasjoner i TEXnicCenter, slik at du ikkebehøver a huske til dels lange kommandoer.

4.2 Slik setter du inn tittel og forfatter

For a sette inn tittel og forfatter i dokumentet bruk kommandoene

\titledokument-tittel

\authorforfatter

\maketitle

7

Figur 3: Opprettelse av et nytt prosjekt

etter kommando begin . Du finner kommandoene under menyen Insert -Document Title.

4.3 Slik lager du kapitler

Dokumentet kan du strukturere ved a dele det inn i kapitler, avsnitt, under-avsnitt og sa videre. Dette er for eksempel underavsnitt 4.3. I TEXnicCentergjør du det veld a velge Insert Header fra menylinjen. Det dukker opp etdialogvindu der du velger type ’niva’. For eksempel:

\partdel-tittel

\chapterkapittel-tittel

\sectionavsnitt-tittel

\subsectionunderavsnitt-tittel

Den fortløpende nummereringen tar programmet seg av.

8

Figur 4: En enkel LATEX fil

4.4 Slik setter du inn likninger

For a sette inn en likning bruk Insert - Formulas og velg hvor likningenskal plasseres:

• Enumerated equation for nummererte likninger. Velg Insert - Enu-merated equation, velg deretter likningstermer fra verktøymenyen.

• Encapsulated for likninger i fortløpende tekst. Velg Insert - Encap-sulated, velg deretter likningstermer fra verktøymenyen. Likningen vilsta mellom dollartegn (se eksempel 3)

Om likninger, operatorer, matematiske uttrykk osv ikke vises pa verktøylinjendin, kan du gjøre dem synlig ved a velge Tools - Customize... - Toolbarsog merk av pa “Mathematical Constructions” og “Mathematical Sym-bols”.

Nedenfor vises tre eksempler, slik de skrives i kildekoden og slik de visesi resultatteksten:

Eksempel 1 “Enumerated equation”

Kildekoden:

9

Figur 5: En enkel setning skrives mellom kommandoene begin og end

\beginequation

\sum\intxdy\\

\endequation

\beginequation

\prod\sqrtx_i\\

\endequation

\beginequation

\frac12

\endequation

Resultatteksten:

∑ ∫xds (1)

∏√xi (2)

1

2(3)

Legg merke til a nummereringen, som oppdateres automatisk.

10

Figur 6: Slik forhandsviser du filen.

Eksempel 2: Noen greske bokstaver

Kildekoden:

\beginequation

\alpha, \Omega, \Lambda, \phi

\endequation

Resultatteksten:

α, Ω, Λ, φ (4)

Eksempel 3: “Encapsulated”: Likning i fortløpende tekst

Husk dollar-tegn i kildekoden:

Non enumerated equation are written between dollar signs $ cos(\omega t) $

Resultatteksten:

Non enumerated equation are written between dollar signs cos(ωt)

11

Figur 7: Valg av Output Profile

4.5 Slik setter du inn teoremer

Dessverre finner du ikke kommandoene for teoremer og diagrammer sommenyvalg i TEXnicCenter. Disse LATEX kommandoene ma du selv skrive inni kildekoden.

Teoremer:

Skriv følgende kommando for teoremer, lemmaer eller definisjoner:

\newtheoremnametext

Og sett inn teksten slik:

\newtheoremTartareTheorem

\beginTartare

Dette er et eksempel-teorem!

\endTartare

\beginTartare

Dette er et eksempel-teorem til!

\endTartare

12

Resultatteksten blir slik:

Theorem 1 Dette er et eksempel-teorem!

Theorem 2 Dette er et eksempel-teorem til!

4.6 Slik setter du inn diagrammer

For a lage diagrammer ma du installere en ekstra pakke. Dette gjør du ved askrive følgende linje i begynnelsen av dokumentet (i den sakalte preamble ):

\usepackage[options]xy

Nedenfor vises tre diagrameksempler, slik de skrives i kildekoden og slik devises i resultatteksten:

Eksempel 1

Kildekoden:

\begindisplaymath

\xymatrixA & B \\

C & D

\enddisplaymath

Resultatteksten:

A B

C D

Eksempel 2 : bruk av piler

Kildekoden:

\begindisplaymath

\xymatrixA \ar[r] & B \ar[d] \\

D \ar[u] & C \ar[l]

\enddisplaymath

Resultatteksten

A // B

D

OO

Coo

13

Example 3: merke pilene

Kildekoden:

\begindisplaymath

\xymatrixA \ar[r]^f \ar[d]_g & B \ar[d]^g \\

D \ar[r]_f & C

\enddisplaymath

Resultatteksten:

Af //

g

B

g

D

f// C

4.7 Slik setter du inn figurer

Velg Insert - Picture fra menylinjen. I dialogboksen som dukker opp madu oppgi filbane og filnavn og merke av hvor du ønsker a plassere bildet. Forplassering kan du velge Here, Top of the page, Bottom of the page,Page of floats. Ved sistnevnte alternativ bestemmer LATEX selv hvor bildetpasser best inn. Figurstørrelsen kan du oppgi enten i originalfilen eller ved ainkludere følgende kommando:

\includegraphics[height=0.5\textwidth,width=0.5\textwidth]figure7.jpg

Kommandoen betyr at figurstørrelsen skal være lik den halve tekstbred-den og teksthøyden.

5 Opprettelse av ny type prosjekt og nye maler

5.1 Slik oppretter du en ny prosjekt-type

For a opprette en ny prosjekt-type, som masteroppgave, artikkel eller bok, kandu enten bruke en LATEX-fil som følger med MikTEX-pakkene (se 6.2) ellerlaste ned en LATEX-fil og lagre den i mappen

Mine dokumenter\Settings\TeXnicCenter\Template\Projects

Nar du oppretter et nytt LATEX-dokument vil denne nye malen være tilgjen-gelig, jevnfør kapittel 4.1.

14

5.2 Opprettelse av nye maler

Malen (template pa engelsk) i TEXnicCenter passer sammen med filstileneller dokumentklassen i LATEX, jevnfør kapittel 2.2. Du finner dem i mappen

Mine Dokumenter\Settings\TeXnicCenter\Documents

En mal er et mønster som du kan bruke for utformingen av et dokument.LATEX-filen som vist i figur 4 er for eksempel en mal for en LATEX-fil. Nye mal-typer opprettes pa lik linje med nye prosjekt-typer. Hvis det fra før eksistererferdige maler kan du kopiere deres innhold og lime dem inn i prosjekt-filendin.

6 MikTEX - oppdateringer

6.1 Slik oppdaterer du pakker med MikTEX

MikTEX tilbyr en rekke pakker for a øke funksjonaliten i tekstbehandlin-gen, som for eksempel handtering av spesialtegn (æ , ø , a ...). Ettersomdisse pakkene som oftest er hjemmelaget, følger disse ikke automatisk medMikTEX distribusjonen, men ma lastes ned separat. Dette gjør du ved a apneMikTEX Update Wizard (se figur 8). Følg stegene gjennom veiledningen.I dialogvinduet slikt som vist i figur 9 merker du av for internett for a henteoppdateringene derfra. I det neste dialogvinduet, se figur 10, blir du spurt frahvilket depot (“Remote Package Depository”) du ønsker a hente oppda-teringene. Hent disse helst fra nærmeste geografiske beliggenhet, det vil si fravert “ctan.unik.no ”. I neste steg vil du se hvilke pakker som er tilgjengelig,merk av ønskede pakker og fullfør oppdateringen. I tilfellet ønsket pakke ikkefinnes pa nærmeste vert, sjekk andre verter. Nar nedlastingen er gjennomført,er du nødt til a oppdatere file name database i tilfelle navnene til pakkeneer blitt forandret. Dette gjør du ved a apne programmet MikTEX OptionsWindows (du finner det rett over MikTEX Update Wizard se figur 8)klikk pa Refresh Now, se figur 11, og vent til oppdateringen er fullført.

6.2 Slik henter du nye maler fra MikTEX

Malene følger med pakkene i MikTEX. Apne MikTEX Package Manag-er (se figur 8). Vinduet lister eksisterende pakker som kan sorteres etternavn, kategori, tidspunkt for den siste pakkingen eller installeringen (se fig-ur 12). Pakkene er ikke nødvendigvis installert pa pc-en din. Dette sjekkerdu ved a merke av en pakke og kontrollere hvilke type fortegn aktiveres paverktøylinjen. Lurer du pa om en bestemt pakke er installert, søk opp pakken

15

Figur 8: MikTEX Update Wizard for oppdatering av pakker

ved a skrive et søkeord inn i søkefeltene Name, Keywords eller Filenameog sa klikke pa Filter. Merk aktuell pakke og sjekk fortegn. Er minustegnetaktivert betyr dette at pakken er installert. Hvis pakken ikke er installert, erplusstegnet aktivert og du kan installere pakken ved a klikke pa plusstegnet.Ny mal hentes altsa ved a lete den opp i MikTEX Package Manager. Somet eksempel letes opp en mal for curriculum vitae, ved a skrive curriculumi feltet for keyword (figur 13). Søket resulterte i tre treff. Dobbelklikk papakke curve for a fa opp egenskapene: Generell beskrivelse og medfølgendefiler og deres bane. Malen “cv.tex” har filbane

C:\texmf\doc\latex\curve\

Hent filen “cv.tex” ved a ga til oppgitt mappe og kopier den til mappen

Mine dokumenter\Setting\TeXnicCenter\Template\Projects

som beskrevet i kapittel 5.1.

16

Figur 9: MikTEX Update Wizard - Spesifiser type nedlasting

6.3 Slik oppdaterer du MikTEX-versjonen

Det er pa tide a oppdatere MikTEX nar nye pakker er blitt installert elleroppdatert, se fremgangsmate slik beskrevet i kapittel 6.1.

Nar nye versjoner av LATEX, Acrobat Reader or GSview er installert maen tilsvarende oppdatering utføres. Følg samme fremgangsmate men klikk paUpdate Now, se figur 11. Hvis ikke du gjennomfører oppdateringen, kandet oppsta problemer under kompileringen.

7 BibTEX

7.1 Hva er BibTEX

BibTEX er et program for handtering av referanser i ditt LATEX dokument.Bibliografiske data oppbevares i en ekstern databasefil med typefelt .bib.Denne filen inneholder informasjon om for eksempel forfatter, tittel, arstall,

17

Figur 10: MikTEX Update Wizard - Angi vert utfra geografisk beliggenhet

eventuelt nøkkelord, abstrakt, noter, men inneholder ikke informasjon omhvilken stil referansene skal skrives i. Stilen spesifiseres i en egen kommando,se lengre nede. Datane i BibTEX-filen er organisert i poster, der hver post ertildelt en entydig identifikator (key eller lable). Denne identifikatoren brukesnar du skal sitere et verk i dit LATEX dokument, sett inn følgende kommandoi den løpende teksten:

\citekey1,key2,....

Flere identifikatorer kan oppgis (separert med komma) for a sitere flere refer-anser. Pa slutten av dokumenetet ma du oppgi to tilleggsopplysninger, hvordatane skal hentes fra, og hvilken stil referansene skal skrives i. Dette gjøresved hjelp av følgende kommandoer:

\bibliographyfil 1, fil 2, ....

\bibliographystylestilnavn

Den første kommandoen oppgir hvilke BibTEX-filer (og i hvilken rekkefølge)som skal inkluderes for skanning etter spesifisert key. Den andre komman-

18

Figur 11: MikTEX Options Windows - Refresh File name database

doen oppgir hvilken BibTEX-stilfil som skal brukes. Stilfilene har vanligvistypefelt ’.bst’, og inneholder opplysninger om hvilke felt som skal skrives ut,i hvilken rekkefølge de skal skrives ut, hvordan de skal formaters, og i hvilkenrekkefølge referansene skal sorteres. Standardstilene som følger med BibTEXprogramvaren er plain.bst, unsrt.bst, abbrev.bst og alpha.bst.

7.2 Slik kompilerer du en LATEX fil som bruker BibTEXi TEXnicCenter

Først kompilerer du LATEX filen din ved hjelp av meny Build - Current File- Build, se menylinjen i TEXnicCenter. Etter det ma BibTEX-filen kompil-eres, velg meny Build - Current File - BibTEX. Nar dette er gjort, mafilen pa nytt kompileres to ganger etter hverandre med Build - Current File- Build. A gjøre dette to ganger er nødvendig fordi LATEX først oppdaterernummereringen av likningene, tabellene og figurene, og deretter oppdatererprogrammet nummerering/sortering av referansene.Eksempel:

19

Skriv følgende kommandoer pa slutten av dokumentet:

\bibliographystylealpha

\bibliographyArticleLibrary

\enddocument

BibTEX-filen ArticleLibrary inneholder i dette eksempel følgende fem refer-anser (fire artikkelreferanser og en bokreferanse)

@ArticleGaltarossa,

Author = A. Galtarossa, L. Palmieri, A. Pizzinat,

Title = Optimized spinning design for low PMD fibers:

An analytical approach,

Journal = Lightwave Technology, Journal of,

Year = 2001

@ArticleLi,

Author = M-J. Li, D. A. Nolan,

Title = Fiber spin profile designs for producing fibers

with low polarization mode dispersion,

Journal = Optics Letters,

Volume = 23,

Year = 1998

@ArticleLanne,

Author = S. Lanne, E. Corbel,

Title = Practical considerations for optical

polarization-mode dispersion compensators,

Journal = Lightwave Technology, Journal of,

Volume = 22,

Number = 4,

Year = 2004

@ArticleGordon,

Author = J. P. Gordon, H. Kogelnik,

Title = PMD fundamentals: Polarization mode

dispersion in optical fibers,

Journal = Proceedings of the National Academy

of Sciences of the United States of America,

Volume = 97,

20

Number = 9,

Year = 2000

@BookHuard,

Author = S. Huard,

Title = Polarization of Light,

Publisher = Masson,

Year = 2003

Legg merke til at identifikator eller key (første uttrykk etter apen hakeparantes)er forfatterens etternavn. Hvis du vil unnga a skrive referansene inn forhand, kan du med fordel bruke EndNote for bade a overføre bibliografiskdata fra databasen som ISI WoS eller Bibliotekportalen etc., og eksporteredisse til din BibTEX-fil. Se Endnote-veiledningen ved universitetsbiblioteket(http://www.ub.uib.no/ref-prog/endnote9/index.htm). Siteringen i den løpendeteksten skjer ved kommanoene cite. For eksempel:

\citeHuard

som resulterer i [Hua03], der stilen alpha er brukt. Alle referansene som siteresi teksten vil programmet automatisk liste pa slutten av dokumentet.

Referanselisten for alle fem referansene i ArticleLibrary gjengis slik:

Referanser

[AG01] A. Pizzinat A. Galtarossa, L. Palmieri. Optimized spinning designfor low pmd fibers: An analytical approach. Lightwave Technology,Journal of, 2001.

[Hua03] S. Huard. Polarization of Light. Masson, 2003.

[JPG00] H. Kogelnik J. P. Gordon. Pmd fundamentals: Polarization modedispersion in optical fibers. Proceedings of the National Academyof Sciences of the United States of America, 97(9), 2000.

[MJL98] D. A. Nolan M-J. Li. Fiber spin profile designs for producing fiberswith low polarization mode dispersion. Optics Letters, 23, 1998.

[SL04] E. Corbel S. Lanne. Practical considerations for opticalpolarization-mode dispersion compensators. Lightwave Technolo-gy, Journal of, 22(4), 2004.

21

8 Nyttige lenker

• EndNote - en kort presentasjon (versjon 9). Hentet 12. januar 2006,fra http://www.ub.uib.no/ref-prog/endnote9/index.htm

• LATEX for nybegynnere. Hentet 12. januar 2006, frahttp://folk.uio.no/ifidrift/doc/LaTeX-for-nybegynnere.pdf

• MikTEX Documentation. Hentet 12. januar 2006, frahttp://www.miktex.org/docs.html

• Produksjon av doktoravhandlinger. Hentet 12. januar 2006, frahttp://www.uib.no/form/profiltorg/

• Sitering og Etikk. Hentet 12. januar 2006, frahttp://www.ub.uib.no/felles/IK/referanser-hvorfor.htm

• TEXnicCenter - About ToolsCenter. Hentet 12. januar 2006, frahttp://www.texniccenter.org

22

Figur 12: MikTEX Package Manager

Figur 13: MikTEX Package Manager - Søkeresultat og visning avpakkeinnhold

23