Ideen om Europa og planer for europeisk enhet. Tysklandsproblemet

i europeisk historie

Forelesning 2 – HIS 2372

Dag Axel Kristoffersen, IAKH

Hva slags ideer om Europa fantes før 1945?

Opplysningstid

Kvekerne, William Penn (1644-1718) Essay towards the present and future peace of Europe

(1692-94) Europeisk voldgiftsorgan Trer sammen når freden er truet

Jean-Jacques Rousseau (1712-1778) Føderasjon av statsoverhoder Permanent parlamentarisk forsamling

Immanuel Kant (1724-1804) Zum ewigen Frieden, 1795 Permanent forsamling Republikker

Tanken om et forent Europa 1814-1914

Claude Henri de St. Simon (1760-1825) Fransk-britisk utgangspunkt Institusjonelt forankret: parlament Gradvis utvidelse Tysklands sentrale plass

Victor Hugo (1802-1885) Fredskonferanse i Paris 1849 Handel og felles marked, kulturelt fellesskap Stemmerett og suverent senat ”Europas forente stater”

Paul d’Estournelles de Constant (1854-1924) Frankrike leder an: skape europeisk

bevissthet om interessefellesskap

Etterkrigstid 1919-

Ideen om en sivilasjon i forfallPaul Valéry (1919): ”Nous autres

civilisations, nous savons maintenant que nous sommes mortelles…”

Oswald Spengler (1918): Untergang des Abenlandes (Decline of the West)Europa på vei nedover, har nådd toppen i

utviklingssyklusen

Nødvendigheten av samarbeidGaston Riou: Europe ma patrie (1928),

S’unir ou mourir (1929)

Europeistene Pan-Europa (1923) - Richard Coudenhove Kalergi

(1894-1972) Europas Forente Stater Ikke Russland og Storbritannia Europeisk tollunion (Louis Loucheur) Institusjoner: Råd, Forsamling og Domstol Paneuropeiske union – fremme føderasjonstanken

blant politiske, økonomisk og intellektuelle elite. Omfattende nettverk.

Markedsorientere forslag: Comité francais pour la cooperation Européenne:

sentrale politikere. Funksjonelt samarbeid Industriens løsning: Nettverksbygging og karteller.

Emile Mayrisch, Stålkartellet Økonomenes løsning: Tollunion. Initiativ fra 1925 Europeiske fagforeninger (IFTU). Bygge ned

handelshindringer. Frihandel fremmer produksjon og velferd. Tollunion og ikke karteller. Léon Jouhaux

Briand-planen 1929-32 Aristide Briand (1862-1932)Innholdet i planen: Briands tale 5. sept 1929

Indre motsigelse: ”føderalt bånd” og ”absolutt suverenitet” Økonomisk samarbeid overordnet det politiske (1929). Opprette felles

marked Alexis Legers memorandum, mai 1930

Absolutt suverenitet Institusjonell struktur:

”Europeisk konferanse”: RegjeringmedlemmerPolitisk komité – utøvende organSekretariat

Politisk samarbeid overordnet det økonomiske Franske motiver

Idealisme og fransk-tysk forsoning? Sikkerhet Fransk innflytelse Demme opp for USA

Hvorfor mislyktes Briand-planen?

Først allmenn begeistring, så skepsisTyskland: Ser på planen som videreføring av

Versailles. Voksende nasjonalisme. Sommeren 1930: planen uakseptabel

Storbritannia: Tviler på Briands motiverFolkeforbundets karakter: mangel på

forpliktende samarbeidPersonlig faktor: Stresemann og Briand

forsvinnerØkonomisk krise: proteksjonisme

Relevans for etterkrigstiden?

Hvorfor var integrasjon mulig på 50-tallet når det ikke var det på 20-tallet?

Mange ytre likheter med ECSC og EECKan ha påvirket etterkrigstidens aktører:

Monnet, Adenauer etc...Forskjellige forutsetninger:

Situasjonen i TysklandForholdet til SovjetunionenErfaring fra øk. krisen i mellomkrigstiden

FøderalismeUklart begrep: kan omfatte en rekke modeller for

integrasjonUklart skille mellom akademisk disiplin og

politisk retningFellestrekk:

Skepsis til nasjonalstaten som styringsformNy statsdannelse - Europas Forente Stater

Sentralisering, politisk makt delegeres oppoverI motsetning til konføderasjon hvor enhetene beholder stor

grad av myndighet

Demokratisk kontroll og konstitusjonalismeFelles parlament og europeisk grunnlov

Altiero Spinelli: Ventotene-manifestet (1941)

Nasjonalstaten feilet i sin primære oppgave: frihet og sikkerhet

Demokratiet vil seire, men reaksjonære krefter vil gjenopprette nasjonalstaten: fortsatt undertrykkelse

Løsning: Europeisk føderasjon. Garanti for borgernes frihet og demokratiske rettigheter.

Bidra til sosialistisk omforming av samfunnet

Hva er Tysklandsproblemet?

Tysklandsproblemet1815-1865/70 Concert of Europe

Stormaktssamarbeid uten institusjonerKongresser og konferanser løser problemerIngen krig før Krim-krigen 1854Prøyssens framvekst som militær stormakt

Nasjonalisme og samling av Tyskland og Italia fram mot 1870

1870-71 Den fransk tyske krigBismarck proklamerer Das Reich i VersaillesFrankrike mister Alsace og Lorraine

Tysklandsproblemet (forts)

Stormaktsrivalisering 1871-1914Tyskland og USA blir økonomiske stormakterStorbritannia er størst men hegemoni under pressNasjonalisme, opprustning og alliansesystem leder

fram til krigsutbruddet 1914

Den store krigen – The Great War 1914-1918Menneskelig og økonomisk katastrofe for alle parterTyskland får skylden og må betale en udefinert

erstatning

Versaillestraktaten 1919

Tysklandsproblemet (forts)

Mellomkrigstid 1919-1938Tyskland klarer ikke betale erstatningerRuhr-okkupasjon og hyperinflasjon 1922Briand-Stresemann – forsoningspolitikkØkonomisk verdenskrise 1929/1930 og

framoverNazistene til makten i Tyskland 1933

Andre verdenskrig 1939-194536 millioner døde europeereEnorme materielle ødeleggelserHumanitær katastrofe - sulten truer

Tysklandsproblemet 1945

Tre ganger siden 1870 var Frankrike angrepet av Tyskland

To ganger var Russland angrepetTo ganger måtte USA komme

Europa til unnsetning etter tysk aggresjon

Hvordan skulle Tyskland behandles etter krigen?

Jalta og Potsdam, 1945

Tysklandsproblemet 1945Tyskland er okkupert, hver sone styres av

militærguvernørAlliert råd skal koordinereFrankrike og Sovjet vil ha erstatningerUSA og UK ønsker større grad av

normaliseringIngen enighet blant de fire allierte om

fredsavtale med TysklandUenigheten om Tyskland sentral i Den kalde

krigen