Examples of words of snow and ice - Masaryk University€¦ · besøk ved Igloolik Research Institute i Mars 2010. Kryssreferanser har delvis blitt innarbeidet, men det har blitt

SNOW AND ICE

Qaujimajatuqangit

SNØ OG IS

FEBRUARY 2011

REVISED VERSION

– What has always been known –

- Hva som man alltid har kjent til –

Hans-Jørgen Wallin Weihe

In memory of

Samuel Johnsen Balto, Fridtjof Nansen and Ole

Nilsen Ravna

In memory of

Roald Amundsen and the Netsilik People

of Gjoa Haven in Nunavut

2

Earlier resarch papers published by Permafrost-Press

Qaujimajatuqangit 2005

Qaujimajatuqangit 2006

Tropical Permafrost 2006

Snow and Ice February 2006

Qaujimajatuqangit Snø og is 2007

Qaujimajatuqangit Snø og is –In m em or y o f Sam u el J o hn s en Ba l to , Fr id t jo f

N an sen and Ol e Ni l s en Ravn a . In m emo r y o f Ro a ld A mu nds en and t he

N e t s i l i k P eop l e o f G j oa H av en i n Nu nav u t

February 2011

ISBN 978-82-92764-19 -0

Key words english

Snow, Ice, Traditional Indigenous knowledge

Søkeord norsk

Snø, Is, Tradisjonskunnskap

3

4

Contents page/side

Preface page/side

Forord page/side

The importance of words page/side

Viktigheten av ord page/side

Climate warming and change page/side

Indigenous knowledge, local knowledge and the power of definition page/side

The ethics of collecting words page/side

The cruelty of taking away language Scientific knowledge and overlapping local knowledge page/side

The importance of being able to express oneself page/side

Learning by doing page/side

Ph an t as y , c rea t iv i t y , snow and i c e

Sp ir i tua l i ty , s now a nd i c e Examples of words of snow and ice page/side

Eksempler på o r d o msn ø o g i s p age / s i de

List of abbreviations/Oversikt over forkortelser page/side

Words of snow and ice listed alphabetically/ Ord om is og snø satt opp alfabetisk page/side

A page/side

B page/side

C page/side

D page/side

E page/side

F page/side

G page/side

H page/side

I page/side

J page/side

K page/side

L page/side

M page/side

N page/side

O page/side

P page/side

Q page/side

R page/side

S - SN page/side

SN page/side

T page/side

U page/side

V page/side

W page/side

X page/side

Æ page/side

Ø page/side

Y page/side

Å page/side

References/Referanser page/side

Oral sources/muntlige kilder page/side

5

6

Preface

This is a work in progress, a publication to be corrected and commented. The title points to

the Inuit oral tradition “what has always been known” and the Inuit´s finely tuned awareness

of man, the land (nuna), the weather (hila), wildlife and the spiritual world. In modern

terminology Qaujimajatuqangit would be what be included in what is called traditional

indigenous knowledge. However, this book include both the terminology of indigenous

populations and other populations in the Arctic.Thus, the book reflects great changes in use of

terminology and part of the recorded words will represent knowledge from the past.

Nevertheless knowledge from the past will often represent wisdom of great importance even

for today. All humans living in the Arctic have developed specialized vocabulary and I hope

that my collection will give the readers some glimpses into their life through their words.

I have made this collection mostly from various literary works and I am greatly indebted to

their authors.After the first edition and second edition I have received feedback from readers.

The feedback has resulted in several corrections and additions to the book. In a way the

collection has served as a tool for reflection with people living in the Arctic. Reading the

terminology of others have functioned as a trigger for memory and discussions. At the same

time the collection has communicated my respect and intrest in traditional knowledge.

The first edition of this work was published in English in December 2005 and included some

north saami, Norwegian and Inuktitut terminology. The second and substantially changed

edition was published in January 2006 with English and Norwegian text, included several

revisions, and added Lule Saami and Swedish terminology. In the third and updated edition

added some Greenlandic words, their Danish translations, South Saami words and several

more words from the other languages in the list. The third edition also included literature

references for each word and an increased bibliography. The fourth edition, published in

September 2006 included a few additional English words, a few Finnish and

Finnish/Norwegian words, some historical words from the periode of ice trade and an

increased bibliography. This final edition is based upon registrations added after a visit to

Igloolik Research Institute in March 2010.

Crossreferences have partly been included, but the main priority has been to publish the work

and make the collection of words. The author has no ambition of giving a complete collection

of words, but will hopefully contribute to the understanding of the rich vocabulary of the

highly specialized and advanced cultures of the north.

I wish to thank all those who have contributed to the development of the book. Countless

people, too many to be mentioned by name, have given their opinions and shared their

knowledge and thus contributed to the development of this book.

The great polar explorerers the Fridtjof Nansen (1861 – 1930), Roald Amundsen (1872 –

1928), Knud Rasmussen (1879 -1933), Adolf Erik Nordenskiöld (1832 – 1901),Vilhjalmur

Stefansson (1879 – 1962) and Robert E. Peary (1856 – 1920) all used the knowledge and

skills of Arctic indigenous populations to carry out their expeditions. In fact none of their

expeditions and research could have been carried out as successfully without the use of

indigenous knowledge. Among Nansens helpers were the Saami Samuel Johnsen Balto and

Ole Nilsen Ravna.

7

The great polar explorer Roald Amundsen (1878 – 1928) was leader of the first European

expedition to traverse the Northwest Passage in the ship Gjøa. He spent two winters in what is

today called Gjoa Haven in Nunavut. During the stay Amundsen learned Arctic survival

skills, how to use sledge dogs and arctic clothing from the local Netsilik Inuit people. What

was new to him and his crew was obviously old knowledge passed on from generation to

generation among the Netsilik – that knowledge was “Qaujimajatuqangit” or what has always

been known. Very likely numerous Inuits had also traversed the North West passage long

before Amundsens famous travel.

The year of 2011 is the 150 years anniversary of Fridtjof Nansens birth and the 100 years

anniversary of Roald Amundsens famous travel to the South Pole and I am happy to

contribute this collection as part of the anniversaries and as an acknowledgement of the great

debt all polar and arctic research have to the accumulated wisdom of the cultures and humans

of the Arctic. Numerous indigenous names should have been added to the list of the explorers,

after a substantial part of what they made use aware of was what has always been known

among arctic peoples.

Lillehammer/Igloolik Mars April 2010 /Revision Lillehammer February/March 2011


8

Forord

Dette er et arbeid under bearbeiding og som vil bli forandret. Jeg ønsker kommentarer,

tilføyelser og rettelser fra lesere. Tittlen viser til den Inuitiske muntlige tradisjonen ”Hva som

man alltid har kjent til“og Inuitenes velutviklede bevissthet på mennesket, landskapet (nuna),

været (hila), dyrelivet og den åndelige verden. I moderne språkbruk er Qaujimajatuqangit det

som vi kan kalle tradisjonskunnskap, eller sagt enda mer presist urbefolkningers

tradisjonskunnskap. Boken inkluderer både tradisjonell terminologi fra urbefolkningsgrupper i

Arktis og andre befolkningsgrupper. De store forandringene i bruk av terminologi betyr at en

del av ordene som er inkludert representerer ord som ikke lengre er i bruk. Selv om dette lett

kan oppfattes som ord som tilhører historien ønsker jeg å understreke at de ofte representerer

viktig kunnskap også i dag.

Alle mennesker som lever i Arktis har utviklet et spesialisert ordforråd. Jeg håper at denne

samlingen med ord kan gi lesere et blikk inn deres liv og verden.

Jeg har for det meste laget samlingen fra ulike litterære arbeider og jeg skylder forfatterne av

disse stor takk. Etter at første utgaven kom har jeg også begynt å få tilbakemeldinger fra

lesere og dette har både gitt verdifulle rettelser og tillegg til boken. På en måte har også

samlingen fungert som et redskap for refleksjon med mennesker som bor i Arktis. Det å lese

andres terminologi har skapt egne assosiasjoner og utløst egen hukommelse. Samtidig har

også samlingen kommunisert min respekt og interesse for tradisjons kunnskap.

Den første utgaven av dette arbeidet ble utgitt på Engelsk i Desember 2005 og hadde med

endel nord Samiske ord, norske ord og en del Inuktitut ord. Den andre og svært forandrede

utgaven ble utgitt i januar 2006 med både en Engelsk og en Norsk tekst, mange opdateringer

og nye ord, de fleste av disse fra Lule Samisk og Svensk. I den tredje oppdaterte opplaget er

litterære og muntlige kilder til de enkelte ord tatt med, enkelte Grønlandske ord med deres

Danske oversettelser, Sør Samisk ord og oppdateringer på flere av de andre språkene.

Den tredje utgaven hadde også en utvidet litteraturliste. Denne fjerde utgaven inkluderer noen

nye engelske ord, noen finske og kvenske, noen historiske ord fra perioden med ishandel og

igjen oppdateringer i litteraturlisten. Denne siste utgaven er basert på suppleringer fra et

besøk ved Igloolik Research Institute i Mars 2010.

Kryssreferanser har delvis blitt innarbeidet, men det har blitt prioritert både å få publisert

arbeidet og lage en samling av ord. Hensikten med presentasjonen av samlingen er på ingen

måte å forsøke å gi en full oversikt over snø og is terminologi, men å bidra til forståelsen av

det rike og varierte terminologien til noen av de høyt spesialiserte og avanserte arktiske

kulturene

Jeg ønsker å takke alle dem som har bidratt til utvikling av boken. Svært mange og for mange

til å nevne med navn har bidratt til denne boken. De har alle bidratt til utvikling av boken.

.

De store polarforskerne Fridtjof Nansen (1861 – 1930), Roald Amundsen (1872 – 1928),

Knud Rasmussen (1879 -1933), Adolf Erik Nordenskiöld (1832 – 1901),Vilhjalmur

Stefansson (1879 – 1962) og Robert E. Peary (1856 – 1920) brukte alle kunnskap og

ferdigheter fra Arktiske befolkninger for å utføre sine ekspedisjoner. Ingen av dem kunne ha

utført sine ekspedisjoner og forskning uten bruk av lokalbefolningenes

tradisjonskunnskap.Blant Nansens helpers var samene Samuel Johnsen Balto og Ole Nilsen

9

Ravna. Amundsen lærte mye av sine ferdigheter av Netsilik inuitter i det som i dag heter Gjøa

havn i Nunavut.

Den store polarforskeren Roald Amundsen (1878 – 1928) ledet den første Europeeiske

ekspedisjon som reiste hele lengden av Nordvest passasjen med skipet Gjøa. På veien

tilbrakte han to vintre i det som har fått navnet Gjøa havn i Nunavut. I løpet av oppholdet

lærte han arktisk overlevelsesteknikk, bruk av sledehunder og arktiske klær av av de lokale

Netsilik Inuittene. Det som var nytt for ham var gammel kunnskap som lokalt var formidlet

fra generasjon til generasjon – kunnskapen var det som ble kalt“Qaujimajatuqangit” eller det

som alltid har vært kjent. Høyst sannsynlig hadde mange inuitter reist den samme strekningen

som han gjorde lenge før han foretok sin berømte reise.

Året 2011 er 150 års jubileum for Fridtjof Nansens fødsel og hundre års jubileum for Roald

Amundsens berømte reise til Syd Polen og jeg ser det som en stor ære og bidra med denne

samlingen som en del av markeringen av jubileene og som en anerkjennelse av det viktige

bidrag som all polar og arktisk forskning har til kunnskapsarven til arktiske lokalbefolkninger

og kulturer. En mengde navn på lokale tradisjonsbærere og aktive deltagere i

polarforskningen hadde fortjent å bli nevnt sammen med forskerne jeg har nevnt. Mye av det

forskerene har gjort oss oppmerksomme på er slik kunnskap som alltid har vært kjent i de

arktisk kulturene.

Lillehammer/Igloolik Mars April 2010 /Revidering Lillehammer Februar/Mars 2010


1 0

The importance of words

“When I am travelling on flat sea ice without proper snowdrifts there are usually some very

small formations called kanngutikuluit. Those too are readable and very useful, although they

might break when touched. But if they haven’t been tampered with they are useful as the

larger drifts for navigation. When there is a new set of snow and there are no drifts then you

are liable to get lost. But you can blow away the snow cover to find the underlying ipakjugait

which although small, are very good navigation as well.”

(Aipilik Innuksuk in Bennet and Rowley: 2004: 116)

“In the dark months travel was usually started with the new moon. A good indiciation of

direction was in addition the so called sastrugi, striped formation of snow created by the

wind. As wind nearly always blow from south-west in the whole of west Greenland it is not

hard to find the direction if there are sastrugi”

(Freuchen Peter: 1962:32)

Viktigheten av ord

”Når jeg reiser på den flate havisen og den er uten store snø skavler vil det allikevel være

noen små snøformasjoner som kalles kanngutikuluit. Disse kan man også lese og de er meget

anvendelige, selv om de er svært skjøre og lett brekker når man berører dem. Men dersom de

ikke har vært berørt er de like anvendlige som de store snødrivene for å navigere. Når det er

helt ny snø og det ikke er noen snødriver er det lett å ta feil av veien. Men du kan blåse av

snøen og under den kan du finne ipakjugai. Selv om de er svært små kan de gi grunnlag for

god navigasjon de også.”

(Aipilik Innuksuk i Bennet og Rowley: 2004: 116)

I de mørke måneder blev rejserne derfor som regel påbegyndt ved nymåne. En god

retningsviser var dessuden de såkaldte sastrugi, stribeformede ophopninger af sneen som er

dannet av vinden. Eftersom det næsten altid blæser fra sydvest i hele Vestgrønland var der

ikke svært at finde retningen når der bare var sastrugi. ”

(Freuchen Peter: 1962:32)

1 1

Memo ry , Hi s t o ry a nd Fo rg et t ing

P au l R i co e ur (2 00 6) ex ami n es th e r ec ip r o ca l r e l a t i o ns h i p b e tw een

r em em b er in g , an d fo r ge t t i n g an d in t ha t w a y h o w th i s s ym bi os i s

i n f lu en ces bo th t he p e r cep t io n o f h i s to r y an d p r od uc t i on o f h i s to r i c a l

n a r r a t i v es . P i e r r e N o r a emp h as i z e h ow memo r y i s t o b e u n de r s to od i n

i t s “ s ac r ed con t ex t s ” , w h i ch i n t h e A rc t i c t o a l a r ge ex t en t w ou l d b e th e

s ea so n a l l y ch an ged l an ds cap e o f i c e an d sn o w ( No r a , 19 96 ) . O n t h e

o th e r h an d th e “ s ac r ed co n t ex t” wo u ld a l s o i n c l ud e th e man m ade

s t ru c t u re s and s i t e s o f hu m an ac t iv i t y p e r h ap s pa r t i cu l a r ly t h o s e

co nn ec t ed to t h e con q ues t o f n a t u r e and h i s to r i c a l l y t h e pu b l i c

b u i ld i n g , su ch a s s ch oo l s an d ch u r ch es , and s i t e s l i k e c em et e r i e s .

In t h e No r w egi an Po l a r Hi s to r y ( D r iv en es and Ø yen , 20 05) t h e

i mp or t an ce o f t h e P o l a r ex p ed i t i on s fo r t h e N o rw eg i an n a t io na l

i d en t i t y . In a ch ap te r o f R o a ld Be r g he p a r t i cu l a r l y f o cu s u po n t h e

a s p ec t s o f m al e hon o ur a n d in a w ay t h e s ym b ol i sm o f t he u l t im at e

n a t io n a l m al e . In a w a y t h e p o l a r and th e s no w and i c e env i ro nm en t

b ecam e t h e u l t i m ate s ym b o l o f mans co n qu es t o f t h e h a r sh e s t an d

t ou gh es t env i r on m en t ex i s t i n g . A m a l e w o l d a l so p o in t s t o d i f f e r en ces

i n f em al e an d ma l e t e r mi no l o g y. T h e p os s i b l e qu es t i on s o f d i f f e r en ces

i n ma lk e an d f em ale t e r min o l o g y an d p e r h ap s a l so in m em o r y an d wh a t

i s f o r go t t en .

O b v i ous l y s n o w and i c e mi gh t r ep r es en t f a r d i f f e r en t s ym bo l s f o r t ho s e

l i v i n g i n t h e A r c t i c and t ho s e co min g to t h e A r c t i c and even an o t he r fo r

t ho s e r e l a t i n g t o t he env i r on m ent a t a d i s t an ce . M ean in g i s co nn ec t ed to

u s e and ex p er i en ces . T he aes t h e t i c exp e r i en ce and th e p rac t i c a l

ex p e r i en ce o f us e w i l l be d i f f e r en t , bu t s t i l l r ep r e s en t an i n t e r g r a t ed

ex p e r i en ce o f t h e s am e .

S no w and i c e mi gh t r ep re s en t an d s ym b ol i ze d an ge r , c ru e l t y an d

p e r h ap s ev en d ea th . At t h e s am e t i me i t m i gh t r ep r e s en t p os s i b i l i t i e s

f o r i n su l a t i on , t r ave l , sp o r t , p r o t ec t i on , h un t in g and ev en t r ad e . Th e

s ym b o l i s m o f t h e p r e s en t mi gh t b e d i f f e r en t f r om th a t o f t h e p as t an d

t h e fu tu r e .

1 2

C l i ma t e w a rmin g a nd ch ang e

B y 2 0 0 5 t he Ar c t i c C l i ma t i cAss e sm en t was r eg r i s t e r i n g g l ac i e r s an d i ce

s h e l ve s r eg r e s s i n g ( A C IA , 20 05 ) . Th us co n f i rmi n g t he ab t i c ip a t ed

s ym p t oms o f g l ob a l w a rmi n g . N ew d a ta f r om 20 07 s u gges t s t h a t t h e

a r c t i c i s w a rm in g m u ch f a s t e r t h an exp ec ted (Fortier, Barber and Michaud,

2008:1). The traditional indigenous knowledge included in the language is of importance in

order to understand such changes. The words represent an inbuilt knowledge that can

suuplemen modern scientific knowledge and measurements. Words and knowledge of ice and

snow is of particular importance in order to understand climatic changes.

Sea ice is, as pointed out by several researchers, an integral component of Inuit life as it

creates habitat for marine mammals, provides good hunting for food and , clothing and

equipement and enables efficient travel (Laidler 2007, 2006a and b, Norton 2002, George et al

2004, Nichols et al 2004). The Inuit communities in the high Arctic has most of the year been

connected to the sea ice and their knowledge of their environment which includes weather

changes, currents, prevaling winds etc. has been and is extensive. The knowledge and the

adaption to the sea ice environment has been estmated to be at least 5000 years old (Riewe,

1991).

The sea ice is one of the most important indicators of global warming and the changes in the

temperatures and sea currents. Scientists from all over the world have been studying the large

ice systems of the Antarctic and the Arctic and a large number of piblications have been

published. Many of the studies have used advanced high technology systems such as satelite

sensing (DeAbreau et al 2001).

In her study Laidler (2006 a. And 2007:48-49) points out that Inuit sea ice expertice can

expand our knowledge and understandings of sea ice characteristics and can be related to and

combined with scientific expertice;

1. Scientific climate models cannot capture or represent the local sea ice geographies of

northern communities using sea ice in various ways each day. Local Inuit expertice

can provide detailed local understanding of physical sea ice processes as well as

potential implications on social, economical and cultural aspects of distinct

communities.

2. Attempting to incorporate Inuit and scientific methods within research projects mirrors

debates between natural and scientific disciplines.It provides an oppertunity to explore

the complementary nature of quantative and qualitative data as well as adressing

issues of subjectivity, validity and credibility.

3. With an evolution towards more extensive and integrative collaborative research in the

north, both natural and social scientists will increasingly be asked to convince

community members of the importance and relevance of the investigations to local

interests and conserns.

4. Linking different expertice requires more in-depth analysis of terminology, the

construction of meaning, and the communication of a message.

5. Any knowledge that expands collective understanding is a contributor to the

advancement of knowledge.

The question of the construction of meaning is of course both a practical and a philosophical

and theoretical question of identity and identity (Demeritt, 2001 a and 2001 b; Schneider,

1 3

2001;, Manning, 2003; Nichols et al, 2004). The questions is not only related to the Arctic,

but is a general one which has occupied philsophers since ancient times.

Among the differences and changes noted by Inuit hunters are thinner sea ice, melting from

underneath the sea ice, changes in currents, changes in wind directions, changes in the way

the ice breaks up, changes in moving ice, changes in cracks, changes in crystallizaton changes

in consistency of sea water, changes in animal behaviour and consentrations. Still, as pointed

out by many hunters, they had dogs in the old days and the dogs had senses that supplemented

human senses detecting thin ice, animals and so on (Nasalik, 2004 and Keyuak 20005 both

quoted in Laidler, 2007:254). Sammallahti (1998:109) emphasize that the traditional

terminology for kinship, landscape, snow, water, the reindeer and reindeerherding is

especially rich.

In the rich oral material collected by Iglolik Research Institute there are many interviews

giving insights into local knowledge. Among the examples are;

I c e co nd i t i on s and l o ca l kn o wl ed ge

( In t e r v i ew wi t h Aip i l i k In u k s hu k b y P au l In r n gau t an d M i ch ae l Br av o

A u gu s t 23 . 19 93 t ap e n o . IE - 0 3 8 , O r a l h i s t o r y P r o j ec t , Nu n av u t

R esea r ch In s t i t u t e Ig l o o l i k ) ( In t e r v i ew w i th Aip i l i k In u k sh u k b y P au l

In r n gau t J an u ar y 1 2 . 1 98 8 t ap e no . IE - 0 35 , O r a l h i s t o r y P ro j ec t ,

N u n av u t R es ea rch In s t i t u t e Ig l o o l i k )

I c e co nd i t i on s , l oca l l e ad s , i c e b reak u ps

( In t e r v i ew wi t h P au l i K un nu k b y Lo u i s Tap a rd j uk Feb r u ar y 1 5 . 1 99 0

t ap e no . IE - 0 9 3 , Ora l h i s t o r y P r o j ec t , N u n av u t R es ea rch In s t i t u t e

Ig l o o l i k )

( In t e r v i ew wi t h M ar k I j j an gi aq b y Lo u i s T ap a rd ju k Feb rua r y 1 6 . 1 99 0

t ap e no . IE - 0 9 4 , Ora l h i s t o r y P r o j ec t , N u n av u t R es ea rch In s t i t u t e

Ig l o o l i k )

T e r min o l o g y s n ow co nd i t i on s

P i u gaa t uk (1 99 0 ) Or a l i n f o r m at i on

( In t e r v i ew wi t h Mich e l Ko p aaq P i u gaa t uk b y Lo u i s Tap ar d ju k Febr u a r y

1 9 . 19 90 t ap e n o . IE - 09 8 , Or a l h i s to r y P r o j ec t , N un av u t R esea r ch

In s t i t u t e Ig l o o l ik )

The Eskimo- Aleut languages are spoken from the northeastern tip of Siberia to East

Greenland. Today researchers do think that the language family decendes from one common

language the so-called Proto-Eskimo-Aleut, which divided in two manin branches and several

subgroups more than 4000 years ago. The Eskimo branch includes four Yupik languages of

Alaska and Siberia as well as Inuit languages and Sirenikski a nearly extinct Siberian

language. The Inuit languages is thought as a dialect continuum extrending from East

Greenland to the Bering Strait (Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994). In this book I will

mostly relate to what most researchers call dialects as languages as I want to honour and

acknowledge the local traditions and differences. A pointed out by the Saami researcher

Sammalathi (1998) the use of the term “dialects” or “languages” will be an important signal

of recogniztion and acknowledgment of local differences, culture and identity. In Europe the

differences between many European national languages, such as German, Norwegian, Danish

1 4

and Swedish, will often be far less than between what is labelled dialects among indigenous

populations.

1 5

Indigenous knowledge, local knowledge and the power of definition

Collecting words and looking into collections of words should require a critical look at the

logic of those collecting the words and making the structures of the language or languages.

A lot of the linguistic work has been done from the point of academicians with a background

either from North American, European or Russian universities. With a few exceptions, like

Sammalathi (1998), such collections is tied into the western logic of what might be labelled

the Linnean system of linguists. Defining the structure of a language is only partly about

lingistics and partly about relating to politics, the spirituality and knowledge built into the

language. For an outsider the latter two factors might be impossible to identify and

understand.

Indigenous knowledge is a term used to identify knowledge in indigenous cultures. However,

as pointed out by McGregor (2000) and Laidler (2006 and 2007), the term is a construct from

the point of outsiders. What is labelled indigenous knowledge is a way of life were

worldview, values, the spiritual and both human social relationships and towards the

environment is part of practices and attitudes which only partly can be put in words. Thus,

there are obvious limitations to a collection of words like this one. The real wisdom has to be

found in the practices and the use of the words in practical situations. Words are tools with

clear limitations and most of all they are contextual and practice related (Falk and Weihe 2009

and Weihe in Falk, 2007).

As summarize by Laidler (2007:22-23 and 2006a) writing about Inuit knowledge;

1. Inuit knowledge, insight and wisdom is gained through experience, and incorporates a

finely tuned awareness and respect for the dynamic and evolving relationship between

Inuit and the land, weather, wildlife and spiritual worlds- this experiential and

repetitive learning contributes to the development of intimate and reliable

understanding of the environment over the long term.

2. Inuit knowledge, insight, and wisdom is shared in many forms of orality, and more

recently in written form, and is passed over generations through a set of complex

social, economic and ecological relationships.

3. Inuit knowledge is dynamic, continually accumulating and evevolving depending on

the person and personal experiences, it is inclusive of new information and

encompasses a way of life within a collective and experiential context – there is both

rigour and confidence incorporated in local understandings of complex syst ems due to

extensive, repeated, and verified observations within a broader social context.

Those who use the land, and in the Inuit communities the most important would be the

hunters, would typically be those with the best knowledge of the winter environment and sea

ice. However, there are other experiences of winter environment from the point of females

and children which migh give other insights. It is also important to acknowledge that the

technological development has been rapid and that different generations will have different

experiences because they relate to the environment throught the use of different technology.

Still, those that hunt and travel on the sea ice need and understanding of the reciprocal

influences of temperature, winds and currents on ice formations, ice dynamics and snow

formations and snow dynamics (Freeman, 1984; Krupnik, 2002; Laildler, 2007; Nelson,

1969). Saami reindeer herders will in the same way need knowledge of their environment in

1 6

order to do their reindeer herding and travelling. Fishermen, hunters, lumbrers and farmers

will have needs depending on their environment and the understanding of the environment

will be influenced by their needs, changing technology, values and world views.

1 7

The ethics of collecting words

“Words are just words” a fellow airplane passenger told me on the way up to Iglolik.

“Nothing else than description of something, sounds that points to a certain thing or emotion,

sounds that makes us relate to each other”……”stupid, silly thing that we don’t all speak the

same language” …..”we do not need all those languages” – “one language fits all

occasions…..that is what we need”. Attitudes towards language might differ, but still it is a

general consensus that language is closely related to identity. Collecting words like stamps is

obviously not giving people a relationship to the identity of the people using the language in

their daily life activities. However, it gives insights into the diversity of languages and some,

albeit limited insights into what people need to have vocabulary for.

In Geertz words to; “somehow understand how it is we understand understandings not our

own” (Geertz 1983:5). Still, doing that means gaining insights perhaps most of all in our own

shortcomings, not only on the level of vocabulary, but most of all on the level of analyzing,

policy and intellectual achievements. Researchers and different academic disciplines need to

address in a critical manner what they and their scientific discipline stand for (Hedican,

2000.233).

Collecting words – sorting them alphabetically might be accused of making rape to a

language consisting of a structure alien to our own and obviously a rich diversity of words

relating to emotions and human relationship to both fellow humans, the land and other living

beings. It varies greatly culturally what we use words for communicating and what is

communicated about without the use of words. In the words of the philosopher Ludwig

Wittgenstein what we remain silent about (Weihe in Huse, 2005:138). The French

philosopher Maurice Merleau-Ponty (1962 and 1964) concludes that we learn our language

bodily, but not mentally. If he is right language must be understoodas phenomena strongly

influenced by the physical reality each man is related to. Thus the language is very much

developed as part of mans interaction with his or her surroundings. Concluding no language

can be understood independent of the land and a collection of words not related to the land is

totally meaningsless. Thus the reader need to gain an understanding of the land, the seasons,

the snow and ice in order to use this collection in a fruitful manner.

Still, as David Abraham (1997:73) points out: “Every attempt to definitively say what

language is subject to a curious limitation. For the only medium with which we can define

language is language itself”. Abraham restrict language to what can be phrased in words and

said. Understanding language as a broad concept covering both spoken, paraverbal and

nonverbal language means including a number of dimensions that can be difficult to

communicate with words.

The ethics of collecting words and use this collection of words is about relating to the

difficulies of understanding of other languages, the interaction with the land and most

important not to use the words as pure decorations and exotic expressions of the strange and

perhaps what might be defined as primitive(Weihe, 2009). The words are sophisticated

acknowledgement of mans culturally developed interaction with his and her surroundings and

other humans.

Any scientific understanding and dissection of tradtional knowledge will most of all have to

relate to the fact that linguistics, anthropology, ethnography and what ever other kind of

1 8

science will never be able to grasp the integrated totality of the identity and practice being

part of living in the land and being part of the culture.

The Bishop of Greenland in an interview; “All indigenous people are the victims of human

activity in other parts of the world. Those humans that live against their surroundings – the

land, air and sea, cause global warmingby the activities and lifestyles they pursue. We know

the great forcesof our surroundings and we will try to live in a respectful balanced relationship

to those forces…..Humans have to show humility to the forces of the land, sea and weather. If

humans do not show humility to those forces they will be the victims of them. Then humans

try to behave like God, which would be making mockery of creation and what is sacred (The

bishop of Greenland in interview with Weihe in Huse 2008:130).

1 9

The cruelty of taking away language

Many aboriginal and local populations in the Arctic have lost their original language and thus

the traditionally rich vocabulary to describe their environment. In Canada the residential

schoolsystem that lasted from 1879- 1986 took away many children from their local

community and forbade them to speak their own native language educating them in either

English or French (Milloy, 2006; Miller, 2009). In other Arctic areas the policy were perhaps

less brutal, but still the general attitude of teaching children in the national language and

suppressing their own native languages were to a large extent maintained (Lorenz, 1991;

Nergård, 1994; Eidheim, 1999; Weihe, 1999 og 2004).

The result was that many children lost their ability to speak their own language and a resulting

problem in communicationg traditional values, terminology and skills from own generation to

the next. However, the policy of use of national language or languages never completely

succeded. Many missionaries opposed a total ban of Inuktitut (Inuit) or Indian languages

(Miller, 2009:200) and in the Nordic countries some missionaries and church representatives

objected to the policy of use of only one language both from the point of the Gospel and

moral (Weihe, 1999).

However, most children in the Canadian residential Schools were sternly forbidden to speak

their own language andbrutally punished if they did so. The “attack on Native languages was

often part of a broader assault on Aboriginal identity and the individual Native person’s sense

of worth as an Indian or Inuit (Miller, 1999:204). In many cases that attack was successful

resulting in a break-down of the persons sense of worth and identity and thus resulting in what

might be labelled a cultural trauma and a national crime (Milloy, 2006).

2 0

Scientific terminology and overlapping local terminology

The underneath example is from sea ice and thus of particular interest for those occupied with

traditional indigenous knowledge and its importance for the understanding of changes in sea

temperatures and temperatureconditions in the Arctic. As such changes, to a large extent, are

thought of as resulting from global warming the importance of terminology and traditional

knowledge is obvious. Similar lists can be developed for other arctic snow and ice

terminology and oviously be used as keys into the larger knowledge base of local people.

Overlapping Inuktitut terminology for sea ice (based on closest approximations of

meaning(Laidler 2007:370).

Cape Dorset

terminology

Igloolik terminology Pangnirtung

terminology

Scientific

terminology

Sikuvaliajuq sikuvalliajuq Sikuvaliajuq Freeze-up (early

stages)

Qinnu Qinu Qinnuaq Frazil/grease ice

Sikuliaq Ice rind

Sikuaq Sikuaq Sikuaq Nilas

Qaikuin Aqsajutak Sikuallaajuq Pancake ice

Qinnu Qinu Qinnuaq Slush

Sikuaq Siquaq Sikuaq Young ice

Qanguti Qanguti Ganngut Frost flowers

Siku Siku Siku First-year ice

Tuvaq Tuvaq Tuvaq Fast ice

Sinaaq Sinaaq Sinaaq Floe edge

Nagguti Nagguti Nagguti Crack

Ikiqtusijuq Ikirniq Flaw

Ajuraq Aajuraq Aajuraq Lead

Saqvaq Aukkarniq Saqvaq Polynya

Nuttaq Fracture

Ivuniit Ivuit Ivuniit Ridge

Qullupiaqtuq qaliriiktinniit Qallirittipaliajuq Raft

Qillait Killaq Killait Thaw hole

Tikpaqtuq Tikpaqtuq Dried ice

Tuvarliqtuq Tuvarluqtuq Rotten ice

Maujaraq Shore melt

Qapvaq Sikutuqaq Qavvaq Multi-year ice

2 1

The importance of being able to express oneself

“Wh en a p e r s on d i dn ’ t ex p r es s h im s e l f , t h en yo u c r ea t e a p r ob lem on

yo u r o w n m ak i n g . A p er so n wi l l b e d eep l y t r o ub led b y h i s t ho u gh t s b u t

d o es n ’ t ex p os e h i ms e l f , t h en a p ro b l em o r co nf l i c t w i l l s t a r t t o s ho w ,

t h a t s t i l l o ccu r s t o t h i s da y. P eo p l e u sed t o l o s e t he i r m ind s o r i n In u i t

w o r ds , “ i sum a i r u t o j uq ” ( m en t a l b r eak d o wn ) w h en th e y w o u l dn ’ t

ex p r es s o r ex po se th ems e l v es , t h i s c an s t i l l h ap p en t od a y. ”

( In t e r v i ew wi t h N oah P i u ga t tu k b y W . R as i n g , Q u l a t , G an d I r n gau t P .

D ecemb er 12 . 19 86 t ap e n o . IE - 0 09 , Or a l h i s to r y P r o j ec t , N un avu t

R esea r ch In s t i t u t e Ig l o o l i k )

N u mer ou s s tu d i es hav e d em on s t r a t ed h i gh ra t e o f h ea l th p r o b l em s

am on g m an ye i n d i gen ou s po pu l a t i on s in t h e h i gh A r c t i c . In C anad a th e

h i gh er r a t e o f h ea l th p r ob l ems amo n g th e In u i t p op u l a t io n i s w e l l

d o cu m ent ed (Wald ram , h e r r i n g an d Y ou n g , 2 00 7) .

St o r yt e l l i n g h av e been an im po r t an t pa r t o f t h e so c i a l l i f e o f a l l

p eop l e (W acho wi ch , A w a, Ka t s ak an d K a t s ak , 2 00 5 ) . T h e ab i l i t y t o b e

ab l e t o ex p r es s on es e l f i n on es ow n l an gu age i s w e l l a ckn o wl ed ged as

i n imp o r t an t fo r m ai n t a i n g m en t a l h ea l t h and id en t i t y ( W e ih e an d

S yv e r t sen , 2 00 9 ) . Lan gu age i s an i n t eg r a l p a r t o f an y i d en t i t y an d

“ l an guage lo s s c an d e s t ro y a s ens e o f o f s e l f - wo r t h , l i mi t i n g h um an

p o t en t i a l an d com pl i ca t in g e f fo r t s t o so lv e o t h e r p r ob l ems , su ch a s

p o ve r t y, f ami l y b r eak do w n, s ch oo l f a i l u re , and s ub s t an ce abu s e”

( C r aw f o rd , 19 98 : 163 ) . O bv i ou s l y t h e w a y l an gu age ha s been

co mmu ni ca t ed , t he s to r yt e l l i n g an d th e w ho le s t r u c t u r e o f so c i e t y w i l l

b e i n f lu en ced in t he s am e w a y a s C r aw f o rd p o i n t s o u t . Lan gu age i s w e l l

a ck no wl ed ged t o be an in t eg r a l p a r t o f i d en t i t y an d s e l f -w o r t h ( Lee ,

1 9 92 ; Whi t e , M ax im an d Beavo n , 20 03 , Wh i t e and M ax im, 20 00 and

Wh i t e . M ax im an d Wh i t eh ead , 2 00 0 ) .

In t h e un de r s t an d i ng o f C r ys t a l (2 00 0 :3 1 ) ; “Lo ca l l an gu age i s s een to

b e v a lu ab l e e cau s e t h ey p r o mo te co mmu n i t y co h es i on and v i t a l i t y ,

f o s t e r p r id e in cu l tu r e an d g iv e a comm un i t y s e l f - co n f i den ce” . Th i s

“ co h es i on p e r sp ec t iv e ” i s i mp or t an t i n o r d e r c t o un d er s t and t h e so c i a l

co ns equ en ces o f l an gu age lo s s (W hi t e , M ax im an d Beavon , 2 00 3 :1 45 )

2 2

Learning by doing

Q J u s t b y w a t ch i n g yo u w e r e l ea r n in g ?

A . Y es

Q . N o t j u s t b y b e ing t o l d ?

A . Y es , n o t o n l y b y w o rds . W e w e r e con t i nu a l l y l e a r n i n g a s we w er e

d o i n g t h in gs , t h en l a t e r on we co u l d s t a r t t o d o th i n gs ou rs e lv es . I f w e

w e r e t o e age r t o d o th in gs and w er e c lu m s y, ab ou t i t , t h en l a t e r o n w e

w o u l d r ea l i z e ou r m i s t ak es . F ro m ou r mi s t ak es w e wo u l d h av e b e t t e r

i d ea ho w to d o t h em n ex t t im e .

( In t e r v i ew wi t h N oah P i u ga t tu k U ru n a l lu k b y W . R as i n g , Q u la t , G

O c to b e r 15 . 19 86 t ap e n o . IE - 0 0 3 , O ra l h i s t o r y P r o j ec t , N u n av u t

R esea r ch In s t i t u t e Ig l o o l i k )

2 3

Ph an t as y , c rea t iv i t y , snow and i c e

P eop l e g r ow in g up i n a r eas w i th s no w an d i ce k no w t he l ov e o f p l a yi n g

an d do in g sp or t s e i t h e r o n sn o w or i c e . In m y o w n cou n t ry , N o r w a y,

go o d sk i e r s and s ka t e r s a r e n a t io n a l an d lo ca l h e r oe s . C h i ld r en l ov e to

p l ay i n t h e sn ow and us e o f sk i n g s lo pes o r s ka t i n g r an ges a r e po pu l a r

a c t i v i t i e s . A g r ea t n um b er o f s to r i es a r e con nec t ed to t h e w in t e r

l and scap e w hi ch i s t ho u gh t o f a s b eau t i f u l , a t t r a c t iv e , d ange r o u s and

ch a l l en g i n g .

S no w c r ys t a l s , i c e - f o rm a t io ns , sn ow co v e r ed t r e es an d l an ds cape

f o rm a t io ns rep r es en t t r i gge r s f o r s to r i e s as w e l l a s t h e im ag in a t io n . In

t h e t r ad i t i o na l cu l tu r e s sn ow an d i c e h av e r ep r e sen t ed t he p l ace to l i v e ,

t o su r v iv e an d a r ea l i t y r e l a t ed co nn ec t ed t o l i f e i t s e l f . T h us , s no w an d

i c e i s co nn ec t ed t o t h e v e r y e s s ence o f l i f e i n a m ul t i t u d e o f w ays an d

i n t h a t w a y a l so t o p h an t as y, t h e p l a y o f ch i ld r en as we l l a s t he

ac t i v i t i e s con n ec t ed t o adu l t l i f e an d s u rv iv a l . Th e en v i ro nm ent i s t h e

m ai n c l as s - ro om and t h e p l ace t h e l e s so ns o f l i f e w i l l h ave to b e t au gh t

a n d con n ec t ed t o wh a t w e d ef in e as p l a y an d ph an t as y ( H o gg an d

V au gh am , 20 05 ) .

H av i n g a l an gu age f o r t h a t en v i r onm en t and t e rmi no lo g y su i t ed fo r t h e

d iv e r s i t y o f t he env i ro nm en t i s an i mp o r t an t t o o l bo th fo r t he

i mag i n a t i on an d i nb u i l t v a l ue s o f t h e l and as w e l l a s o f p l a y an d

p h an t as y.

2 4

Sp ir i tua l i ty , s now a nd i c e

Fr o m th e an t h r op s en t r i c po in t o f v i ew m an i s s ep a r a t e f r om n a t u r e and

c r ea t ed in t h e i m age o f Go d . F ro m a t rd t i on a l n on - an th r op s en t r i c po i n t

o f v i e w m an i s p a r t o f t h e env i r on m ent and can n eve r b e sep a r a t ed f ro m

t h e n a tu r e . Th us n a t u re an d m an i s t he s am e and t h e co nsep t o f na tu r e

a s s ep ar a t e i s m ean i n g le s s ( O e l s ch l ager , 1 99 1 ; We ih e and S yv e r t s en ,

2 0 09 ) .

T h e com pl ex t r an s t i on s and t r an s f o rma t i on s o f r e l i g i ou s b e l i e f s and

p r ac t i ce s con n ec t ed to t he n o r t he r n env i ro nm en t an d cu l tu r e s l i k e t h e

In u i t an d S aam i i s d i f f i cu l t t o ex p lo r e . S t i l l , w e kn o w t ha t t r ad i t i on a l

r e l i g i on mu s t h av e b een con n ec t ed to t h e en v i ro nm ent , t he l i v in g b e in gs

an d f o rce s o f na t u re ( Lau gr an d an d Os t en , 2 01 0 ) .

T h e wi n t e r s an d the wi n t e r l ands cap es w e r e c ru e l , h a r sh en v i r onm ent s .

A t t im es t h e r e w er e f am in es , p eo p l e f roz e , s t a rv ed an d sub s t an t i a l

n um b er s d i ed f ro m s t a r v a t i on an d co ld . At t h e s am e t i me t h e l and s cap e

an d env i r on m ent p ro v i d ed fo od and p ro t ec t i on f o r su r v iva l . R e l i g io n

an d sp i r i t u a l i t y r e l a t ed t o t h i s com pl ex i t y an d th e ex i s t en t i a l m ean in g

o f l i f e i t s e l f . Sh aman s and t he i r p r ac t i c e s u s ed th e en v i ron m ent an d

gav e mean i n g an d re l a t ed to t h e s u r r oun d i n gs o f m an a s w e l l a s t he

s o c i a l l i f e . Th us the y w e r e in co mmu ni ca t io n wi t h m an s su r r ou nd i n gs ,

a s we l l a s n ego t i t a to r s and in t e r p r e t e r s c r u c i a l t o t h e ve r y ex i s t en ce and

s u rv iv a l o f m an .

T h e l a t e r C h r i s t i an t r ad i t i o ns , bo th P ro t es t an t , C a t ho l i c an d O r t ho dox ,

an d th e s yn t h es i s o f t h e n ew and o l d re l i g i ou s t r ad i t i o ns i s som e t im es

l ab e l l ed as s yn c r e t i s m (S t ew ar t and S haw , 1 99 4) . H ow ev er , s yn c r e t i sm

i s r ega r ded b y s ome a s a p r e j o r a t iv e t e r m bo th b ecau s e Ch r i s t i an i t y an d

C h r i s t i an p r ac t i c e s m i gh t b e in t e r p r e t ed as p o l l u t ed b y o ld t r ad i t i on a l

r e l i g i on an d o l d t r ad i t i on a l r e l i g i on and s p i r i t u a l i t y i s s een as p o l l u t ed

b y n ew wo r l d r e l i g i on s .

S t i l l , ob v i ou s l y s p i r i t u a l i t y i s n o w l onge r a s geo gr ap h i ca l l y co n n ec t ed

t o t h e A r c t i c en v i ro nm ent a s i n e a r l i e r t im es . Su bs t an t i a l p a r t o f t h e

p o pu l a t io ns f r om t rad i t i on a l Ar c t i c cu l t u re s t r av e l , s e t t l e , comm un i ca t e

an d in t e r ac t w i t h t h e o u t s id e wo r l d an d i c r ea s in g nu mb er o f p eo p l e

f r om t h e ou t s i de s e t t l e f o r s ho r t e r , l onge r o r ev en t he i r wh o l e l i f e i n

t h e A r c t i c . Th e w o r l d in t eg r a t e as n eve r b e f o r e an d a v a r i e t y o f

t r ad i t i on s and in d iv id u a l s i n t e r ac t , co - ex i s t an d som et imes mix ( J am es ,

1 9 95 ) .

Fo r C hr i s t i an s m i s s i on h a s m ean t e i t h e r t r ans l a t io n o r i n t eg r a t in g t h e

o th e r t o t he C hr i s t i an C u l t u r e s t o t h e ex t en t t h a t t h e o t h er s t a r t t o u s e

t h e l an gu ag e o r l angu ages o f t h e mi s s io ns ( S an n eh , 19 98 ;

J ames , 19 95 :7 ) . Th us l an gu age po l i cy a n d th e lo s s o f l an gu age i s c lo se l y

r e l a t ed t o t h e v e r y p r op aga t i on o f t h e G o sp e l .

2 5

M an y C h r i s t i ans and p r each e r s o f C hr i s t i an i t y a s p i r e t o i n t eg r a t e

s c i en ce and Ch r i s t i an i t y b y r e l a t i n g to t wo m ain wo r l ds ; t h e t r an s i t o r y,

t an gi b l e an d na tu r a l , and th e t r an s cend en t a l , sp i r i t u a l and e t e rn a l

( H i eb e r t , 19 94 ) . S uch a w ay o f r e l a t i ng t o l i f e d iv id es r a th e r t h an

i n t eg r a t e an d i s f a r d i f f e ren t f r om th e h o l i s t i c ap p ro ach o f t h e

t r ad i t i on a l s p i r i t u a l i t y . T h us , a s no w f l ak e m i gh t b e r educed t o be a

p h ys i ca l i t em f rom b e in g p ar t o f a t o t a l i t y m an and f em al es c an n eve r

s ep a ra t e h im se l f o r h e r s e l f f r om .

2 6

Examples of words about snow and ice

The words listed illustrate the rich terminology and precise definitions of high Arctic people

living lives in environments with snow and ice. The terminology of snow and ice reflects the

importance for human sustenance in the Arctic (Ruong1964, Jernsletten in Stoltz Larsen and

Buzza 1996 and Ryd 2001 and 2005). So far I have included words from Danish, English,

Norwegian, Saami (North Saami, Lule Saami and South Saami), Inuit (Greenlandic, Inuktikut

and Yupik).

The number of words used for snow and ice listed often reflects lexemes (independent

vocabulary items or dictionary entries) rather than words. In some languages the numbers of

lexemes can be great. In Inuit the number of lexemes for a single noun lexeme can be about

280 distinct forms and a verb lexeme may have over 1000 (Jacobson 1984, Pullum 1991 and

Woodbury 2005). Obviously my list does not include all such variations, however some of the

words listed will reflect the variations in lexemes.

Both Saami and Inuit language(s) can be divided into different languages or dialects. Within

the Saami area language it is divided into 10 different languages (Sammallathi 1998). Inuit

languages are usually divided into a few major Inuit languages and many dialects. However,

the difference between the Saami languages and between the Inuit dialects is not necessarily

greater. Modern communication, organizing and development of literature/written material

mean that standardization of language is an important political issue. Thus, how language is

divided is a matter of both politics and linguistics. If the same standard were used for Inuit as

for Saami there would be many different Inuit languages. The Saami way of defining makes it

obvious that there are just as great difference and often even greater difference between saami

languages as it is between German, Dutch, Norwegian, Swedish and Danish. Obvious to most

from a political point of view defining Norwegian as a German dialect would be thought of

as offending and unacceptable. Thus accepting definining languges for some linguistic

differences and defining them as dialects in another case will be an important question of

politics and identity rather than a linguistic one.

Sammallahti (1998:6-38) divides the Saami languages into two main groups:

1. Western Saami languages (South Saami, Ume Saami, Pite Saami, Lule Saami and

North Saami. The Western Saami can further divided in two groups; the northern

group (Pite Saami, Lule Saami and North Saami) and the southern group (South Saami

and Ume Saami). Northern Saami can be divided into dialect groups (Sea Saami,

Finnmark Saami and Torne Saami). Southern Saami can be divided in Northern Åsele

dialect and the Southern Jämtland dialect. Lule Saami can be divided in northern,

central and forest dialects. Pite Saami in northern, central and northern dialects

2. Eastern Saami (Inari Saami, Skolt Saami, Akkala, Kildin Saami and Ter Saami. The

Eastern Saami languages can each be divided into dialect groups.

In the Inuit are it has been important to emphasize the community of the Inuit and the

borderless nature of Inuit culture. In Saami politics the same aspects have been emphasized,

but also those of the diversity of the Saami culture. On one level this is about politics and on

another level about important questions of identity. Part of the differences in understanding

might be due to who has been defining the languages. In the Inuit area outsiders have for a

long time been the ones to define the language and culture, while among the Saami Saami

scholars have lately been the dominating.

2 7

Eskimo-Aleut languages are traditonally used across the top of North America from the

Aleutian islands to East Greenland and on the coast of the Chukchi Peninsula in Russia (the

Asian side). The Inuit languages can be divided in two major family groups the Yupik and the

Inuit (Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:X).

Yupik Inuit can be divided into several dialects. Jacobson (1984.28-37) separates between

Central Yupik (General Central Yupik abbreviated GCY), Norton Sound (abbreviated NS)

Hooper Bay – Chevak (abbreviated HBS) and Nunivak island (abbreviated NUN) . However,

even such definitions are categories wich can be divided into subcategories. For the Central

Yupik those would be core GCY and peripheral GCY. The core GCY can be divided into

several fairly uniform dialects like the Yukon, the Kuskokwim, the upper Kuskokwim, Nelson

Island, Bristol Bay, the Nushagak River and Lake Iliamna (abbreviated Y, K, UK, NI, BB,

NR and LI ). In this book I will use the abbreviation YI (Yupik Inuit).

The list does not reflect more than a small fraction of language variations within the various

languages and dialects. I will emphasize that such variation might be great, particularly with

populations living very isolated from each other like Inuit. One example is the Inuinnaqutun

dialect of Inuktitut that is spoken among the Inuit in Kitikmeot region. In their culture hunting

of caribou has been central to their identity, subsistence and tradition. Naturally their language

and terminology reflect their highly specialized hunting and living conditions, which is

different from those Inuit living in regions with little or no caribou hunting (Thorpe,

Hakongak, Eyegetok and elders of Kitikmeot 2001). Likeways the North Saami have

different conditions for their reindeer herding than the South Saami and Lule Saami. The

latter have quite som reindeerherding in confierous forestes unlike the North Saami. Naturally

language and terminology will reflect such differences.

Words like snow and ice can for an outsider easily hide the fact that for those relating to

environments of ice and snow also will differentiate between various kinds of ice and snow.

While for those who don’t live in environments of ice and snow, and that will even include

populations in arctic countries not relating to such environments, ice and snow would seem

like essentially the same.

I have listed words alphabetically, but I will emphasize that an alternative would have been to

list them according to lexemes (meanings) like snow formations, unsafe ice, moving ice,

snowflake and so on. A further development of this work, by me, or other researchers might

be an extensive listing according to lexemes.

The North Saami words and English translations are with a few minor alterations from

Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza (1996) largely based upon Kautokeino traditions and

from Ryd`s (2001) book on Lule Saami snow and ice terminology, the Norwegian words from

my own oral knowledge, from various other oral sources, from literature (Laurizen 2004 and

several more) and from professor Ivar Ertsvåg at the University of Trondheim (Norway)

(2005). Swedish words are mostly from Ryd (2001 and 1994), comparative Inuit languages

from Fortescue, Jacobseon and Kaplan (1994), the Inuktitut (Nunavut Inuit) from dÁnglure

(2001), Bennet and Rowley (2005), Oosten, Laugrad and Raising (1999), Goldsworthy 1989

and McDonald, Arragutainaq and Novalinga (1997), Aivilik Inuit from Schneider 1985,

Yupik (Inuit from Alaska) from Jacobsen (1984), Aivilik Inuit from Spalding (1979),

Igloolik Inuit from Immaruituq in Goldsworthy 1989Greenlandic and Danish from Bugge ,

Lynge, Fuglesang and Nielsen (1980) and English from Woodbury (2005), Greenlandic and

2 8

English from Nuttall (1992), South Saami from Bergsland and Magga (1993), English and

scientific terminology mostly from Couture (2004), Barr (1995) and Brittannica (1998).

Lastly I will emphasize that the collection most of all is meant as an illustration of the need

for specialized language for people living in and having their occupation in the Arctic. Most

of all the listed words reflect the highly skilled and specialized life of high Arctic peoples. In

addition, of course, the words reflect the variety of words used to des cribe the seemingly

same phenomenas in Arctic languages and dialects. The collection is more in the tradition of

cultural studies than linguistics. Then there are the use of sailors, sealers and scientists

working in those areas. They too need exact terminology and often specialized words for ice

and snow (Armstrong, Roberts and Swithinbank 1973).

The melodies and sounds of the words is a kind of music of its own. Perhaps a music

reflecting the sounds of the Arctic landscape, wind, glaciers, ice, man and animals. The Arctic

is not silent, but will at time have dramatic sounds. Some of them from nature and some of

them from humans.

2 9

Eksempler på ord om snø og is

Ordene jeg har tatt med i listen illustrerer den rike terminologien og de presise definisjonene

som høy Arktiskle kulturer som lever i et miljø som er preget av snø og is. Snø og is

terminologien illustrer hvor viktig det har vært å forholde seg til et slikt miljø for menneskelig

overlevelse (Ruong1964 and Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996 og Ryd 2001 og

2005).). Hittil har jeg inkludert ord fra Engelsk, Norsk, Svensk, Dansk, Samisk (Nord Samisk,

Sør Samisk og Lule Samisk) og Inuitiske språk (Grønlandsk, Inuktitut, Aivilik Inuit, East

Inuit, Igloolik Inuit and Yupik).

Ordene jeg har tatt med for snø og is er ofte ordformer mer enn selvstendige ord. I noen ord

kan ordformene være stort. I Inuitiske språk kan ordformer for et enkelt substantiv være over

280 identifiserbare former og for et verb over 1000 (Jacobson 1984, Pullum 1991 and

Woodbury 2005). Denne ordlisten inkluderer naturligvis ikke alle slike variasjoner, men noen

av ordene som er tatt med representerer slike variasjoner.

Både Samisk og Inuitisk språk kan bli delt inn i ulike språk og dialekter. Innenfor det Samiske

området er det inndelt i 10 ulike språk (Sammalathi 1998). Inuitisk er inn delt i noen få

hovedspråk og en rekke dialekter. Det er viktig å understreke at forskjellen mellom det som

blant Inuiter defineres som dialekter og det som i det Samiske området defineres som språk

ikke nødvendigvis er større. Moderne kommunikasjoner, organisering og utviklingen av

skriftspråk og litteratur gjør at standardisering av språk er et viktig politisk spørsmål. Det er

derfor viktig å erkjenne at hvordan språk er delt opp er både et politisk og et språkfaglig

spørsmål. Dersom den samme standarden ble brukt for Inuittisk som for samisk ville det ha

vært mange inuittiske språk. Den samiske praksisen får fram at det er like stor forskjell og

ofte større forskjeller mellom samiske språk som mellom for eksempel tysk, norsk, hollandsk,

dansk og svensk. For de fleste fortoner det seg derfor ganske klart at det vil bli oppfattet som

krenkende og uakseptabelt å definere norsk som en tysk dialekt. Følgelig vil det å definere

noen språklige forskjeller som dialekter og andre som språk være grunnleggende viktige

politiske og identitetsmessige spørsmål.

Sammallahti (1998:6-38) deler inn Samiske språk i to hovedgrupper

A. Vest Samiske språk (Sør Samisk, Ume Samisk, Pite Samisk, Lule Samisk og Nord

Samisk. Det Vest Samiske språket kan igjen ble delt inn i to grupper; den nordlige

gruppen i Pite Samisk, Lule Samisk og Lule Samisk og den sørlige gruppen i Sør

Samisk og Ume Samisk. Det Nord Samiske språket kan bli delt inn i de følgende

dialekter; Sjø Samisk, Finmark Samisk og Torne Samisk. Syd Samisk kan bli delt

inn i den nordlige Åsele dialekten og den Sydlige Jämtland dialekten. Lule Samisk

kan deles inn i en nordlig dialekt, en sentral dialekt og en Skogs dialekt. Pite samisk

i en nordlig, en sentral og en sydlig dialekt.

B. Øst Samisk (Inari Samisk, Skolte Samisk, Akkala Samisk, Kildin Samisk og Ter

Samisk). Øst Samiske språk kan alle igjen deles inn i dialektgrupper.

I det Inuittiske området har det vært viktig å understreke felleskapet og det transnasjonale i

den inuittiske kulturen. I samisk politikk har man valgt å understreke både dette, men

samtidig også de store forskjellene som eksisterer mellom de ulike samiske gruppene. På et

plan dreier dette seg om politikk og på et annet om grunnleggende spørsmål om identitet. En

del av denne forskjellen kan ha med hvem som har definert språket og de språklige

3 0

forskjellene. I det Inuittiske området har folk utenfra til stor del vært de som har definert

språket og kulturen, mens man i det samiske området etter hvert har fått en rekke samiske

forskere.

Oversikten inkluderer kun en liten del av språk variasjonene som fines innen de ulike

språkene og dialektene. Jeg vil understreke at slike variasjoner kan være meget store, spesielt

innefor befolkninger som lever geografisk isolert fra hverandre på store områder slik som de

Inuitiske. Et eksempel er Inuinnaqutun dialekten av Inuktitut som blir snakket av den

Inuitiske befolkningen i Kitikmeot området. I deres kultur har jakt på caribou, eller det vi på

norsk vil kale rein, vært sentral for identitet, overlevelse og tradisjoner. Språket og

terminologien som er utviklet reflekterer naturligvis deres høyt spesialiserte jakt og livsform

som er forskjellig fra andre inuitiske grupper som lever i områder med lite eller ingen

reinsjakt (Thorpe, Hakongak, Eyegetok and elders of Kitikmeot 2001). På samme måte

eksisterer det forskjeller mellom Nord Samiske områder og Lule Samiske og Sør Samiske

som har mer av sin reinsdrift i skogskledde områder. Språk og terminologi vil reflektere slike

forskjeller.

Ord som is og snø kan for en some er utenfor lett skjule at det for de som er innenfor arktiske

kulturer vil skille mellom ulike typer is og snø. De som ikke lever i slike miljøer, og det vil

også inkludere arktiske befolkningsgrupper som ikke forholder seg til slike miljøer, vil is og

snø se ut som ensartede kategorier.

Ordene er satt opp alfabetisk, men jeg vil understreke at en alternativ måte å organisere dem

på hadde vært etter meningsinnhold slik som snøformasjoner, usikker is, bevegelig is,

snøflak/korn osv. En videre utvikling av dette arbeidet av meg, eller andre forskere, kan være

å organisere ordene etter meningsinnhold.

De Nord Samiske ordene og Engliske oversettelsene er med noen mindre forandringer fra

Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza (1996) og I hovedsak basert på ord fra Kautokeino,

Lule Samiske fra Ryd (2001) bok om Lule Samisk snø og is termnologi, de Norske fra min

egen muntlige kunnskap, ulike muntlige kilder, litteratur ( Laurizen 2003 og flere andre) og

fra professor Ivar Ertsvåg ved Universitet i Trondheim (2005), Svenske ord for det meste fra

Ryd (2001 og 2004), Inuktitut ordene (Nunavut Inuit) fra dÁnglure (2001), Bennet og

Rowley (2005), Oosten, Laugrad and Raising (1999), Goldsworthy 1989 og McDonald,

Arragutainaq and Novalinga (1997), Yupik (Inuit fra Alaska) fra Jacobsen (1984), East Inuit

from Schneider 1985, Aivilik Inuit from Spalding 1979, Igloolik Inuit fra Immaruituq i

Goldsworthy 1989, Grønlandske og Danske fra Bugge , Lynge, Fuglesang og Nielsen (1980),

Grønlandske og Engelske fra Nuttall (1992)og Engelske fra Woodbury (2005), Sør Samisk

fra Bergsland and Magga (1993), Engelsk og vitenskapelig terminologi hovedsakelig fra

Couture (2004) og Brittannica (1998)

Tilslutt vil jeg understreke at samlingen mest av alt er ment som en illustrasjon av behovet for

spesialisert språk blant Arktiske folk og mennesker som har sitt arbeid i nordområdene.

Ordene illusterer det høyt spesialiserte og kvalifiserte liv som mennesker i nord lever. I tillegg

viser de en rikdom i språk og dialekter som til dels beskriver samme fenomener ulike steder i

Arktis. Samlingen representerer langt mer et kultur kartlegging enn et tradisjonelt språklig

(lingvistisk) arbeid. Dessuten er det bruken til sjøfolk, de som har drevet med seljakt og

forskere som har arbeidet i de nordlige områdene. De trenger også eksakt terminologi og

spesialiserte ord for is og snø (Armstrong, Roberts and Swithinbank 1973).

3 1

Melodiene og lydene fra ordene representerer en slags selvstendig musikk. En musikk som

representerer lydene i det arktiske landskap fra is, snø, breer , vind , mennesker og dyr. Arktis

er ikke lydløst, men har et til tider dramatisk lydbilde. Både fra naturen og det

menneskeskapte.

3 2

List of abbreviations

Oversikt over forkortelser

The abbreviations listed are commonly used abbreviations. Not all of them will be used in my

text, however they will be useful in order to relate to the literary sources of the the listed

words.

AAY Alutiiq Alaskan Yupik/Aleutisk Alaska Yupik

AI Aivilik Inuit/Aivilik Inuit

CAY Central Alaskan Yupik/Sentral Alaska Yupik

CSY Central Siberian Yupik /Sentral Sibirisk Yupik

D Danish/Dansk

E English/ Engelsk

ECI Eastern Candian Inuit/Øst Kanadisk Inuit

EG East Greenland Inuit

EI Eastern Inuit/ Østlig Inuit

F Finnish/Finsk

G Greenlandic /Grønlandsk

GRI Greenlandic Inuit / Grønlandsk Inuit (Standarized Western

Greenlandic/Standardisert vest Grønlandsk)

I Inuit /Inuit

II Igloolik Inuit/Igloolik Inuitisk

IN Inuktitut /Inuktitut

K Finnish dialect spoken i Norway/Kvensk

LS Lule Saami /Lule Samisk

N Norwegian / Norsk

NAI North Alaska Inuit/Nord Alaska Inuit

NG North Greenlandic/Polar Eskimo / Nord Grønlandsk/Polar Inuit

NSY Naukan Siberian Yupik/Naukan Sibirisk Yupik

3 3

S North Saami / Nord Samisk

S PI S ew ar d Is l and In u i t

SS Sou th S a mi /S ør Sa mi sk

SW Swedish/Svensk

WCI Western Candian Inuit/Vest Kanadisk Inuit

YI Yupik Inuit /Yupik Inuit

3 4

A

a a j ma , L op me - v æ rs j o e (S ou t h S aami /S ør S am isk )

S no ws to rm ( E )

S nø s to rm (N )

(Bergsland and Magga 1993)

a a j ro e (South Saami/Sør Samisk)

T r acks a f t e r r e in d ee r ( E)

Spor etter reinsflokk/flyttevei på snø (N)


aajuraq (Inuktitut- Pangnirtung)

A tidal crack that opens and re-freezes several times during the winter (nagutti) – and opens in

the spring time and does not re-freeze (E)

En tidevannssprekk som åpner seg og fryser igjen mange ganger i løpet av vinteren (nagutti) –

og som åpner seg om våren og ikke fryser igjen (N)

(Laidler, 2007:462)

aajuraq (Inuktitut- Igloolik)

Tidal crack that opens in the spring and does not re-freeze (E)

Tidevannssprekk som åpner seg om våren og ikke fryser igjen (N)

( La i d l e r , 20 07 : 45 2 )

aaniγutyaR (Inuit)

Snow shelter (E)

Ly for vind bygget av snø (N)

(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:29)

aavedh (South Saami/Sør Samisk)

Snow that is blowing (E)

Sno (N)


abpe bïrhke jåvkelamme (South Saami/Sør Samisk)

The whole reindeer herd is covered by snow (E)

Hele reinsdyrflokken er snødd ned (N)


aggurtipaliajuq (Inuktitut- Igloolik)

Ice forming in an upwind direction (E)

Is som legger seg i en oppvind retning (N)

( La i d l e r , 20 07 : 45 2 )

aggutiaaq (Eastern Inuit)

Floating ice brought to the shore by wind (E)

Flytende is som blåser inn til kysten med vinden (N)

(Goldworthy 1989 og Schneider 1985)

3 5

aggutittuq (Inuktitut- Pangnirtung)

Rough ice formation caused by wind (E)

Ujevn isformasjon skapt av vind (N)

(Laidler, 2007:462)

aggutittuq (Inuktitut- Cape Dorset)

Ice formed with the direction of the wind (E)

Is some er formet i vindretningen (N)

(Laidler, 2007:443)

agiupinniq (Inuktitut- Igloolik)

Rough ice recurring through rough sea ice feature caused by a grinding and piling action (E)

U j ev n i s s kap t av gr o v s j ø s om s k ap e r en k nu s en d e b ev ege l se p å i s en o g

en o pp ho pn in g av i s (N )

( La i d l e r , 20 07 : 45 2 )

aglu (Inuktitut)

A seal breathing hole (E)

Et pustehull i isen for sel (N)

Åndehull (D)

(Oosten, Laugrand and Rasing (editors) 1999)

agutitaat (Inuktitut)

Very thin layers of new ice on calm days often attaching to the shoreline or other ice. (E)

Et tynt lag av is som har lagt seg og festet seg til land eller annen is en dag med rolig vær (N)

(McDonald, Arragutainaq and Novalinga 1997)

áhtán áhtána (North Saami/ Nord Samisk)

Ice on salt water (E)

Is på salt vann (N)

(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)

ahtselit (Lule Saami/Lule Samisk)

Low visibility in a snowfall (E)

Tett om snøfall (N)

Tätt om snöfall (S)

(Ryd 2001)

aijuq (Inuktitut- Pangnirtung)

Crack within a crack (E)

En sprekk i en sprekk (N)

(Laidler, 2007:462)

aijuqpaliajuq (Inuktitut- Cape Dorset)

Ice breaking off where the cracks are widest (E)

Is som brekker av der sprekkene er bredest (N)

(Laidler, 2007:443)

3 6

aijuraq (Aivilik Inuit)

Long-distance crack in the sea ice (E)

Sprekker i havisen som går over lange strekninger (N)

(Spalding 1979 og Goldworthy 1989)

áinnádat – daga (North Saami /Nord Samisk)

Surface with newly fallen snow upon which fresh tracks are easily seen. (E)

Overflate med ny snø som gjør at spor lett kan sees. (N)

Åppås (LS)


áinnahas – hasa (North Saami /Nord Samisk)

Untouched surface of snow without tracks (E)

Uberørt flate med snø uten noen spor. (N)


ájddo (Lule Saami/Lule Samisk)

Path or route for movement of reindeer (E)

Reinsflyttningsvei, eller rute (N)

Renflytningsväg (S)

(Ryd 2001)

ájnádahka (Lule Saami/Lule Samisk)

Snow conditions that make it possible to see tracks in the forests used for reindeer

feeding/grazing (the latter word rather misleading as the reindeer would to a large extent fedd

on either lichen on the trees or on the ground) (E)

Sporsnø i skog som blir brukt til reinsdyr (”reinsdyrskogen”) (Reinen vil spise både lav på

bakken og skjegglav på trær) (N)

Spårsnö i renskogen. (S)

(Ryd 2001)

ajukraq (Inuktitut)

Cracks that occur between two islands or pieces of land when there is water under the ice (E)

Sprekker som har blitt dannet i isen mellom to øyer eller landmasser på steder der det er vann

under isen. (N)


ajuraq (Inuktitut) (Aivilik Inuit)

Cracks in the ice created when the ice starts to break away at the first breaking points in

spring (E)

Sprekker i isen som har kommet når isen begynner å løsne fra de første stedene om våren. (N)


ajuraq (Inuktitut- Cape Dorset)

Tidal crack that does not re-freeze , open water remains within it (N)

Tidevanns sprekk som ikke fryser igjen, det forblir åpent vann i sprekken (E)

(Laidler, 2007:443)

3 7

akgutitak, akgutinik (Inuktitut)

Slushy mixture of ice and snow that freezes into flexible ice and moves with the waves – not

safe to walk upon (E)

En sørpeaktig blanding av is og snø som fryser og danner en fleksibel is som beveger seg med

tidevann og bølger – ikke sikker is å gå på. (N)


akgutinik, akgutitak (Inuktitut)

Slushy mixture of ice and snow that freezes into flexible ice and moves with the waves – not

safe to walk upon (E)

En sørpeaktig blanding av is og snø som fryser og danner en fleksibel is som beveger seg med

tidevann og bølger – ikke sikker is å gå på. (N)


akirataviniq (Inuktitut)

Ice broken up due to strong wind or currents (E)

Is som har brukket opp på grunn av sterk vind eller strøm. (N)


akitkuit (Inuktitut)

New ice formed on top of broken ice, caused by strong currents and waves, and colliding

against the flow edge (E)

Ny is som har lagt seg over is som er brutt opp av sterk strøm og bølger og som har kollidert

med tidevannsbeltet. (N)


akkiqaninkuit (Inuktitut)






aksajutak (Inuktitut- Igloolik)

Circular ice pans with a rough edge and smooth middle (E)

Sirkulære pannelike isflak med ujevne kanter og jevn glatt midt (N)

( La i d l e r , 20 07 : 45 2 )

a kt inn iq (Inuktitut- Igloolik)

Area that melts early and quickly due to freshwater influx (E)

Område som smelter tidlig og raskt på grunn av innsiv av ferskvann (N)

( La i d l e r , 20 07 : 45 2 )

akutaq (Yupik Inuit) (Central Alaskan Yupik) (Naukan Siberian Yupik)

Eskimo ice cream a mixture of berries, sugar, seal oil, shortening, fish meat etc (E)

Eskimo iskrem, en blanding av bær, sukker, selolje, jevning, fisk etc. (N)

(Jacobson: 1984: 54) (Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:15)

3 8

akuutaq (Central Siberian Yupik)

Eskimo ice cream a mixture of berries, sugar, seal oil, shortening, fish meat etc (E)

Eskimo iskrem, en blanding av bær, sukker, selolje, jevning, fisk etc. (N)


aliγuq (Western Canadian Inuit)

Hailstone (E)

Haglkorn (N)


alluaq (Seward Island Inuit) (Western Canadian Inuit)

Hole in the ice for fishing (E)

Hull i is for å fiske (N)


alluaq (North Alaskan Inuit)

Hole in the ice for fishing or breathing hole for seal (E)

Hull i is for å fiske eller pustehull for sel (N)


álmasjjiegŋa(Lule Saami/Lule Samisk)

Ice safe enough for a man to walk on (E)

Is som er sikker nok til at en mann kan gå på den. (N)

Folkis, is som bär en människa til fots. (S)

(Ryd 2001)

aluiqqaniq (Inuktitut)

A snow overhang on a hill (E)

Snø som stikker ut/ henger ut over toppen på en bakke (N)


aluiqqaniq (Aivilik Inuit) (Inuktitut)

Snowdrift formed on the side of a steep hill, overhanging on top, concave at bottom (E)

Snø som sticker ut/henger over toppen på den bratte siden av en bakke, konkavt formet på

undersiden (N)


aluktәtnәq (Inuit)

Snow cliff (E)

En snøskavl som er som en klippe (N)


aluktinniq (North Alaskan Inuit)

Snow Cliff (E)

Snø skavl (N)


3 9

aluŋutәlәq (Central Siberian Yupik)

Area in lee of building, without much snow (beacuse it looks licked out) (E)

Et området på lesiden av en bygning med lite snø (fordi det ser ut som det er slikket ut) (N)


alutsinniq (Greenlandic Inuit)

Steep side of snowdrift, moist ice (E)

Den bratte siden av en snøskavl, myk is (N)


aluttiniq (Eastern Canadian Inuit)

Hollow under overhanging ice or snow (E)

Hulrom under overhengende is eller snø (N)


anglluaq (Yupik Inuit)

Fishing or water hole cut through the ice (E)

Hull some er laget i isen for å ta vann eller for å fiske (N)

(Jacobson 1984: 74)

angllur (Yupik Inuit – NSU)


Hull some er laget i isen for å ta opp vann eller for å fiske (N)

(Jacobson 1984: 70)

aniәγa (Central Siberian Inuit)

Snow (E)

Snø (N)


anigorvirkssuaq (Greenland Inuit)

A shamans word for snow (E)

En sjamans ord for snø (N)

(Fortescue, Jocobson and Kaplan, 1994:28)

anii (Naukan Siberian Yupik)

Fallen snow (E)

Snø som har falt (N)


aniksaat (Inuktitut)

Large pieces of floating ice with no cracks (E)

Store stykker med flytende is uten noen sprekker. (N)


aniqsai (Inuktitut- Cape Dorset)

Ice that moves with currents (E)

Is som beveger seg med strømmen (N)

(Laidler, 2007:443)

4 0

aniu (Yupik Inuit)

Snow on the ground (E)

Snø på bakken. (N)

(Jacobsson 1984: 73)

aniu (North Alaskan Inuit)

Packed snow (E)

Hardpakket snø (N)


aniu (Western Canadian Inuit)

Snow for making water (E)

Snø som det kan lages vann av (N)


aniu (Alutiiq Alaksan Yupik) (Central Alaskan Yupik) (Seward Peninsula Inuit)

Fallen snow (E)

Snø som har falt (N)


aniuguq (Yupik Inuit )

Snowing (E)

Snør (N)

(Jacobson 1984: 73)

aniuguyaq(Yupik Inuit )

Snowing (E)

Snør (N)

(Jacobson 1984: 73)

aniuk (Aivilik Inuit) (Inuktitut)

Snow often used for drinking water (E)

Snø som often blir brukt til drikkevann (N)


aniullugutai up’nerkami ikamrainaratni erenrani (Yupik Inuit)

In spring during the day they were traveling by sled the snow got soft on them (E)

Om våren når de reiste med slede ble snøen våt på dem (N)

(Jacobson 1984: 74)

aniullugte (Yupik Inuit)

Soft and melting snow on the ground (E)

Bløt og smeltende snø på bakken (N)

(Jacobson 1984: 73)

aniullugtuq (Yupik Inuit)

The snow on the ground is soft and melting(E)

Snøen på bakken er bløt og smeltende (N)

(Jacobson 1984: 74)

4 1

aniuvak (Aivilik Inuit) (Inuktitut)

Snow remaining in depressions on hill sides long after surrounding snow has melted (E)

Snø som ligger igjen i fordypninger i bakkesider lenge etter at resten av snøen har smeltet (N)


aniγu (Inuit) (Central Siberian Yupik)

Snow (fallen) (E)

Snø (som har falt) (N)


aniγutaq (Central Siberian Yupik)

Snow or rock cover shelter (E)

Snø eller stein ly (N)


aniγutyaq (Central Alaskan Inuit)

Snow shelter (E)

Ly for vind bygget av snø (N)


aniγutyaq (North Alskan Inuit)

Snow hut, winter den of female bear (E)

Snø hytte, vinterhi for hun bjørn (N)


aniγutayyaq (North Alskan Inuit)

Snow hut, winter den of female bear (E)

Snø hytte, vinterhi for hun bjørn (N)


aŋlaaq (Central Siberian Yupik)




anlu (Yupik Inuit)

Seals breathing hole in ice (E)

Pustehullet til en sel i isen (N)

(Jacobson 1984: 74) (Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:29)

anlu (Inuit) (Central Alaskan Yupik)




anluaq (Yupik Inuit) (Central Alaskan Yupik) (Naukan Siberian Yupik)


Fiske eller hull for å ta vann som mer laget i isen (N)

(Jacobson 1984: 74)

4 2

anluaq quuguq (Yupik Inuit)

The hole in the ice is closing in (E)

Hullet i isen fryser til (N)

(Jacobson 1984: 74)

anutaq (Inuktitut)

A snow beater (E)

Et redskap man slår på snøen med for å få den fastere (N)

(Thorpe Natasha, Hakongak Naikak, Eyegetok Sandra and Elders of Kitikmeot 2001)

anqur (Yupik Inuit)

To clear ice fragments from a hole in the ice (E)

Å få unna isbiter eller issørpe fra et hull i isen (N)

(Jacobson 1984: 67)

apә (Inuit) (Naukan Siberian Yupik)

Become covered of snow (E)

Å bli dekket av snø (N)


apә(Naukan Siberian Yupik)


Snø på bakken (N)


apә (Eastern Canadian Inuit)

Become snowed in (E)

Å bli oversnødd, eller bli isolert av snø (N)


apә (Greenland Inuit)

Become covered by snow (E)

Å bli dekket av snø (N)


apәtciq (Inuit)

Female polar bear’s den in snowdrift (E)

Hunbjørns hi en snøskavl (N)


apimajuk (Aivilik Inuit) (Inuktitut)

Snow covered ground (E)

Snødekket grunn (N)


apissiq (Greenland Inuit)

Polar bear’s den in the snow (E)

Isbjørns hi i snø (N)


4 3

apitciq (North Alaskan Inuit)

Snowdrift, female polar bear which bears its young in a snowdrift (E)

Snøskavl, hunbjørn som har sine unger i et hi i en snøskavl (N)


apitsiuvik (Western Canadian Inuit)

Female polar bear’s den in snowdrift /Birthing den of a polar bear(E)

Hunbjørns hi en snøskavl/fødselshi til en isbjørn(N)


apputailiqqaqtuq (Inuktitut- Pangnirtung)

When the snow is melting on the ice (E)

Når snøen smelter på isen (N)

(Laidler, 2007:462)

apputaniuliqtuq (Inuktitut- Pangnirtung)

Snow accumulation on the sea ice (E)

Snø som samler seg på havisen (N)

(Laidler, 2007:462)

aputlariq (Inuktitut- Cape Dorset)

When the snowfall, or snowmelt, in the spring contributes to the icemelt (E)

Når et snowfall, ellersnøsmelting, bidrar til issmeltingen (N)

(Laidler, 2007:443)

appusiutisaaq (Inuktitut)

Fresh tracks in snow (E)

Ferske spor i snø (N)


apputtattuq (Inuktitut- Pangnirtung)

Snow that fell on the newly formed ice (E)

Snø som falt på nyfrosset is (N)

(Laidler, 2007:462)

apuhiniq (Greenlandic/Grønlandsk)

Snowdrifts (E)

Snøskavler (N)

Sne som vinden har komprimert til hårde barrikader (D)

(Høeg, 1993)

apumәk (Central Siberian Yupik)

Soft snow or dirt (E)

Bløt eller myk snø eller skitt (N)


4 4

apun (Yupik Inuit) (Inuit) (Central Alaskan Inuit) (North Alaskan Inuit) (Western Canadian

Inuit)


Snø på bakken (N)

(Jacobsson 1984:77) (Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:37)

apusinek (Greenlandic/Grønlandsk)

Snowdrift (E)

Snødrive (N)

Snedrive (D)

Tsoevtse (SS) Speatnoe, Speatna (during summer/om sommeren) (SS) Hobpehtahke,

Habpehtohke, habpehth, habpehtahke (SS) Gåeblie (SS)

(Bugge , Lynge, Fuglesang and Nielsen 1980)

aput (Greenlandic/Grønlandsk) (Eastern Candian Inuit)

Snow coverage (E)

Snødekke (N)

Snedekke (D)

(Bugge , Lynge, Fuglesang and Nielsen 1980) (Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:37)

aput (Aivilik Inuit) (Inuktitut)

Snow lying on the ground (this term is the nearest the Inuit comes to having a generic for

”snow”) (E)

Snø som dekker bakken (dette ordet er det nærmeste som finnes i Inuit for et alment/felles

ord for snø) (N)


apputainaq (Inuktitut)

“False” ice or snow covering open water(E)

“Falsk” is eller snø som dekker åpent vann (N)


aputip kâva (Greenlandic/Grønlandsk)

Snow flake (E)

Snøflak (N)

Sneflak (D)


aputitak (Greenlandic/Grønlandsk)

Covered with snow (E)

Snødekket (N)

Snedekket (D)


aput pujáinartok (Greenlandic/Grønlandsk)

Conditions for skiing or sledging (E)

Snøføre (N)

Sneføre (D)


4 5

aqilluqqaq (Aivilik Inuit) (Inuktitut)

New soft snow (E)

Ny kram snø (N)


aqiqakuit (Inuktitut)






aqigneq (Yupik Inuit)

Soft melting snow on the ground (E)

Bløt smeltende snø på bakken (N)

(Jacobson 1984: 77)

aqigtaq (Yupik Inuit)

Soft melting snow on the ground (E)

Bløt smeltende snø på bakken (N)

(Jacobson 1984: 77)

aqigte (Yupik Inuit)

To start melting of snow on the ground (E)

Snøen på bakken starter å smelte (N)

(Jacobson 1984: 77)

aqigtuq (Yupik Inuit)

Snow is starting to melt (E)

Snøen starter å smelte (N)

(Jacobson 1984: 77)

aqilluqaa (Inuktitut)

Fresh snow (E)

Ny snø (N)


a q i luq a j i r tuq ( In u k t i t u t )

S no w b l ow n aw ay t h a t s t ays i n c e r t a in a r eas (E )

S nø s om h a r b l ås t b o r t o g saml e t s eg b e s t em te s t ed e r ( N )


aquillermini panicuarii aluamun muruuq (Yupik Inuit)

While his little daughter was playing she stept into the hole in the ice (E)

Mens hans lille datter tro hun ut i hullet i i isen (N)

(Jacobson 1984: 70)

4 6

arctic advection fog (English/Engelsk)

Relativly mild, humid air from the south moving over snow and ice, or cold ocean surface. (E)

Ganske mild fuktig luft fra syd som beveger seg over is og snø, eller kald havoverflate (N)

(Barr 1995)

arktisk is (Norwegian/Norsk)

Ice in the Sea in the Arctic (E)

Is i havet i Arktiske farvann (N)

(Norsk Polarklubb 1935)

asaluaan (Inuktitut- Cape Dorset)

Rounded ice in open water (E)

Avrundet is i åpent hav (N)

(Laidler, 2007:443)

aškkas aškasa (North Saami/ Nord Samisk)

Rough sheet of ice at the foot of a rock or on a road (E)

Ujevn flate med is ved foten av en klippe/fjell, eller på en vei. (N)


asvaiqtur (Yupik Inuit)

To stabilize (about ice) (E)

Å stabilisere ( om is) (N)

(Jacobson 1984: 86)

asvair (Yupik Inuit)



(Jacobson 1984: 86)

asvairtuq (Yupik Inuit)

It stabilized (about ice) (E)

Å bli stabilt ( om is) (N)

(Jacobson 1984: 86)

asvairtur (Yupik Inuit)



(Jacobson 1984: 86)

atirriaruti (Inuktitut- Igloolik)

Narrow edge ofe ice forming at the sinaaq (edge of the tuvaq- solid land-fast ice or floe edge)

(E)

Tynn kant av is som legger seg ved sinaaq ( kanten av tuvaq – den solide landfaste iskanten)

(N)

( La i d l e r , 20 07 : 45 2 )

4 7

atlanterhavsisfjell (Norwegian/Norsk)

Icebergs in the Atlantic (south to just south of New Foundland) (E)

Isfjell i Atlanterhavet (N)


atsádahka (Lule Saami/Lule Samisk)

A place with a lot of snow (E)

Et sted med mye snø (N)

Ställe med mycket snö (S)

(Ryd 2001)

atterdriven (Norwegian / Norsk)

An area covered by snow coming with the wind. (E)

Et område som er dekket med snø som har blåst dit. (N)

(Ertsvåg 2005)

atuarutit(Aivilik Inuit) (Inuktitut)

Cracks on the sea-edge ice made by the pressure of tides (E)

Sprekker på kanten av havisen som kommer av presset fra tidevannsforskjellene (N)


atuqsaruqtuq (Inuktitut- Pangnirtung)

The ice is now travelable, it will hold a person (E)

Isen er nå mulig å reise på, den vil klare vekten av en person (N)

(Laidler, 2007:462)

augutjaq (Inuktitut) (Eastern Inuit)

A perpetually ice-free area in a frozen sea ( a polynia) (E)

Et område med åpent vann i et ellers isdekket hav ( en ”polynia”)(N)

(Schneider 1985 and Goldworthy 1989)

aujuittuq (Aivilik Inuit) (Inuktitut)

Glacier (literally the term translates as ”never melts” (E)

Bre (bokstavlig oversettes til “smelter aldri” (N)

(Spalding 1979 and Goldworthy 1989)

aukaaniq (Inuktitut- Cape Dorset)

Areas that open or melt earlier than others in the spring (E)

Områder som åpner seg eller smelter tidligere enn andre tidlig om våren (N)

(Laidler, 2007:443)

aukaaq (Inuktitut- Cape Dorset)

When the ice is breaking up/off in the spring (E)

Når isen brytes opp/ av om våren (N)

(Laidler, 2007:443)

aukajuq (Inuktitut- Cape Dorset)

Very early melt stage (E)

Svært tidlig stadium av smelting (N)

(Laidler, 2007:443)

4 8

aukatturliit (Inuktitut- Pangnirtung)

Areas in the ice that open/ earlier than others (E)

Områder i isen som åpner seg før andre (N)

(Laidler, 2007:462)

aukkaavaliajut(Inuktitut- Pangnirtung)

When the ice fist starts to melt (E)

Når isen først starter å smelte (N)

(Laidler, 2007:462)

aukkaniq (Eastern Inuit) (Inuktitut)

A perpetually ice-free area in a frozen sea ( a polynia) (E)

Et uavbrutt/sammenhengende isfritt område i en havstrekning/saltvannsområde som ellers er

dekket av is (N)

(Goldworthy 1989 and Schneider 1985)

aukkarniq (Inuktitut- Igloolik)

Polynya (E)

Åpent område i ellers islagt hav (N)

( La i d l e r , 20 07 : 45 2 )

aulajuq (Inuktitut- Igloolik)

The whole moving ice (E)

Hele isen i bevegelse (N)

( La i d l e r , 20 07 : 45 2 )

aulajuq (Inuktitut- Pangnirtung)

General term of moving ice (E)

Generell term for is i bevegelse (N)

(Laidler, 2007:462)

aulaniq (Inuktitut)

Newly formed ice continuously moving in currents beyond the flow edge. (E)

Is som akkurat har lagt seg og som beveger seg i strømmen nedenfor tidevannsgrensen. (N)

(McDonald, Arragutainaq and Novalinga 1997

aulaniq (Inuktitut) (Aivilik Inuit)

Moving ice field (E)

Et isdekket området som beveger seg (N)


aulaniq (Inuktitut - Igloolik)

The whole moving ice near the sinaaq (edge of the tuvaq the solid landfast ice) (E)

Bevegelig is nær den solide faste landfaste isen (N)

(Laidler, 2007:452)

4 9

aulaniq (Inuktitut- Cape Dorset)

General term for moving ice (E)

Genrell term for bevegleig is (N)

(Laidler, 2007:443)

aulaniqsiuqtuq (North Baffin - Inuiktitut)

Hunting on moving ice (E)

Jakt på is som beveger seg (N)

Sikuliaqsiuqtuq (Kinngait IN)


aumasijuq(Inuktitut- Pangnirtung)

When there is water under the snow, on the ice (E)

Når det er vann under snøen på isen (N)

(Laidler, 2007:462)

auviq (Igloolik Inuit) (Inuktitut)

Snow black used for igloo construction (E)

Snøblokk brukt til å bygge en iglo (N)

(Immaruituq in Goldworthy 1989)

avalanche (English / Engelsk)

A large amount of snow (or stones, gravel, sand etc.) sliding down a hillside (E)

Et snøskred eller skred (N)

Snöskred (SW)

Rido (LS)

Lopme-ræjroe, lopme-væjroe, lopme-vyjreme (SS)

(Brittannica 1998)

avrange (Norwegian/ Norsk)

Wet snow that has frozen (E)

Våt snø som har frosset (N)

(Ertsvåg 2005)

avun (Seward Island Inuit)


Snø på bakken (N)


avsmältning (Swedish/Svensk)

When snow, ice or ground is thawing/melting (E)

Når snø, is eller bakken smelter (N)

När snö, mark eller is smältar (SW)

(Allén 1991)

avvasket is (Norwegian/Norsk)

Ice ”washed” by saltwater and with a very slippry surface – too slippry to be used by seals (E)

Is som er “vasket” av saltvann og med en svært glatt overflate – for glatt til å bli brukt av sel

(N)

(Aagard 1995)

5 0

aXqәtXaq (Central Siberian Yupik)

Frozen crust on snow/frozen ground in spring (E)

Skare på snøen/frossen bake om våren (N)


ayalleq qaniutaa (Yupik Inuit)

It is snowing on the one that left ( it has begun to snow along his route, after he has left to hs

disadvantage) (E)

Det snør på den som har reist (det har begynt å snø langs den ruten han skal ta, noe som vil

være en ulempe for ham)

(Jacobson, 1984:314)

aγiuppakk (Inuit)

Wall of sheered ice (E)

En vegg av avbrukket/erodert is (N)


aγiuppakk (North Alaska Inuit)

Wall of sheered ice along the edge of open lead formed by vertical grinding action of free ice

(E)

En vekk av avbrukket/erodert is langs en åpen råk som er dannet av isflak som maler opp den

faste isen ved en vertikal bevegelse (N)


aγiuppiniq (Western Canadian Inuit)

Snow bank (E)

Snø skavl (N)


aγiuppiniq (Eastern Candian Inuit)

Steep edge at low tide of ice stuck to a cliff (E)

En skarp kan ved lavvann som er festet til en klippe (N)


aγiuppiniq (Greenlandic Inuit) (North Greenlandic/Polar Eskimo)

Wave-like snow drift on frozen sea or inland ice caused by the wind (E)

En bølgelignende snøskavl på frosset hav eller is i innlandet som er dannet av vinden (N)


5 1

B

b aahk e -h a eps i e (So u t h S aam i /S ør S am is k )

S no w b l ow in g i n t he wi nd i n w a rm w ea t h er (E )

S nø dr ev i l i n n evæ r

( Be r gs l an d and M agga 1 9 93 )

b aa jk oe (S ou th S aami /Sø r S ami sk )

S t r on g co ld (E )

S t e r k ku l d e


b aa jo ko eh t idh (So u t h S aam i /S ør S am is k )

T u rn in g v er y co l d ( l i t e ra r l y ”b i t i n g co l d ”) (E )

B l i b i t end e k a l d t

( Be r gs l an d and M ag ga 1 9 93 )

b aa jk oes b i e i e (So u t h S aam i /S ør S am is k )

A d ay w i th f ros t ( E)

F r o s t d ag


b a edt ed h , borrestidh, borrestovvedh ( S ou th S aami /Sø r S ami sk )

I c e co v e r on to p o f b ro ok s and p l ace s w i t h w a t e r f l o wi n g o f t en i n t h i ck

”cak e l i k e” l a ye r s an d ”g r o wi n g” in to th e t e r r a in o n t h e s id e o f t h e

w a t e r f lo w ( E )

K j øv e ( N ) Kj ø yv i n g ( N )

Svallis (SW)

Bassjka (LS)


b aa r t eh t idh ( So u th S aami /S ø r S am is k )

T o com e n ew sn ow ( E )

K o mm e n ys n ø ( N)


b a edt eme ( So u t h S aami /Sø r S ami sk )

I c e i n t h e t e r r a in o r a ro ad e t c . O f t en h a l r ou n ded up f rom th e t e r r a in

( n o t an ev en i c e su r f ace ) ( E )

Is s v u l l (N )


báhtset (Lule Saami/Lule Samisk)

Tracks are left even if the rest of the snow has melted (E)

Sporene står igjen selv om resten av snøen har smeltet. (N)

(Ryd 1991)

5 2

bájadahka (Lule Saami/Lule Samisk)

Good skiing conditions even if no hard surface on the snow. (E)

Godt føre selv om det ikke er noe skare. (N)

(Ryd 1991)

baks, isbaks (Norwegian/Norsk)

A large piece of ice like an iceberg, but considerably smaller (E)

Et stort stykke is som et isfjell, men mye mindre (N)

(Aagard 1995)

bálggat(Lule Saami/Lule Samisk)

The reindeers remain digesting their food where the snow or ice is still covering the terrain

(also on glaciers) in order to avoid insects. (E)

Reinen holder seg på områder der det fremdeles er snø eller på is (breer) mens de fordøyer

maten. Dette gjør de for å unngå insekter. (N)

Renarna står på snöfält och jöklar fõr att undgå insekter. (S)

(Ryd 1991)

balldo (Lule Saami/Lule Samisk)

Floating ice not attached to land, or other ice on a lake. (E)

Et løst isflak på en sjø. (N)

Et löst isflak på en sjö (SW)

(Ryd 1991)

balleddidh, ballestidh (South Saami/Sør Samisk)

To snow a little (E)

Snø litte grann (N)


ballehts, balletassh (South Saami/Sør Samisk)

To snow with light snowflakes (E)

Snø med lette snøfnugg (N)


ballestidh, balleddidh (South Saami/Sør Samisk)

To snow a little (E)

Snø litte grann (N)


balletassh, ballehts (South Saami/Sør Samisk)

To snow with light snowflakes (E)

Snø med lette snøfnugg (N)


bard, snøbarde (Norwegian / Norsk)

The side of a pile of snow, often along a roadside. (E)

Siden på en snøhaug eller en brøytekant langs en vei. (N)

(Ertsvåg 2005)

5 3

barflekk (Norwegian / Norsk)

A bare spot in the snow (E)

En flekk uten snø (N)

Barfläck (SW)

(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)

barfläck (Swedish/Svensk)

A bare spot in the snow (E)

En flekk uten snø (N)

(Ryd 1994)

bark (Norwegian /Norsk)

Bark is a thin layer of ice on top of the snow in the spring. The word is the same as bark on a

tree. (E)

Tynt lag med is på toppen av snøen om våren. Samme ord som bark på et tre(N)

(Oral information Ringsaker/muntlig informasjon Ringsaker)

barmark (Norwegian/Norsk) (Swedish/Svensk)

Mark uten snø (N)

Mark utan snö (SW)

Bievles (SS)

Bievlla (LS)

(Ryd 2001) (Bergsland and Magga 1993)

barmarksgrense (Norwegian/Norsk)

The end of areas covered by snow and the start of continuous land without snow (E)

Der snøen slutter og sammenhengende barmark starter (N)

Barmarksgränsen, där snö tar slut och sammanhängande barmark börjar (SW)

Spáhkkobievlla (LS)


barmarksgränsen (Swedish/Svensk)


Der snøen slutter og sammenhengende barmark starter (N)


Spáhkkobievlla (LS)

(Ryd 1994) (Ryd 2001)

barmarkshål(Swedish/Svensk)

A hole in the snow all the way down to the ground. (E)

Et hull i snøen hele veien ned til barmark. (N)

(Ryd 1994)

barmarkränder (Swedish/Svensk)

Long straight areas without snow coverage on mountain sides (E)

Lange striper med barmark i fjellsider. (N)

Långa ränder med barmark i fjällslutningar (SW)

girjábivla(LS)

(Ryd 1994)

5 4

barvinter (Swedish/Svensk)

Winter without snow (E)

Vinter uten snø (N)

Vinnter utan snö (SW)

(Allén 1991)

bassjka (Lule Saami/Lule Samisk)

Ice in the terrain/ ice that has frozen on top of other ice. (E)

Is som har dannet seg i terrenget / som har kommet opp over annen is. På norsk kan dette også

kalles ”kjøyving” og kjøve (N)

Svallis (SW)

Baedtedh (SS) Borrestidh, borrestovvedh (SS)

(Ryd 2001)

bavhkehtidh (South Saami/Sør Samisk)

To throw loose snow on (person) (E)

Kaste løs snø på (person) (N)


bavhlak (Lule Saami/Lule Samisk)

Uneven/Uneven hard wavelike snow (E)

Ujevn/ujevn- bølgete hard snø (N)

Ojämn/vågig hård snö (SW)

(Ryd 2001)

bay ice (English/ Engelsk)

Ice covering a bay in the sea (E)

Is som dekker en bukt i havet (N)

(Couture 2004)

beallgalmmas (Saami/Samisk)

Half-frozen (E)

Halvt frosset (N)

(Sammallahti, 1998: 137)

beavkastidh (South Saami/Sør Samisk)

To shovel snow in a speedy and short time ( in order to do just the necessary) (E)

Skufe snø ( som snarest) (N)


beavkijh, beavkodh (South Saami/Sør Samisk)

To shovel snow out of the place of living/sleeping (Kåten is the traditional place of living in

the terrain and constructed from logs and peat) (E)

Skuffe snø (snø ut av kåten) (N)


5 5

beavkodh, beavkijh (South Saami/Sør Samisk)

To shovel snow out of the place of living/sleeping (Kåten is the traditional place of living in

the terrain and constructed from logs and peat) (E)

Skuffe snø (snø ut av kåten) (N)


beavloes (South Saami/Sør Samisk)

Without snow, with areas with no snow (in spring) (E)

Uten snø, med bare flekker (om våren) (N)


bekkeos (Norwegian/Norsk)

The place where a stream enters a lake, often with no ice or weak ice (E)

Os, ofte med lite is, eller dårlig og usikker is (N)

Sel (SW)


beltesnø (Norwegian/Norsk)

Snow all the way to the belt (E)

Snø som rekker til beltet (N)

(Ertsvåg 2005)

bergy bit (English/Engelsk)

Large chunk of glacier in the sea (E)

Et stort stykke av en bre i havet. (N)

(Couture 2004)

bestet (English/Engelsk)

Ship closely surrounded by ice (E)

Et skip omgitt av is (N)

(Couture 2004)

beteställe (Swedish/Svensk)

Used in winter for a place for grazing either because of lack of snow, snow that has blown

away or under the snow (E)

Brukt om vinteren for et sted som det kan beites enten på grunn av manglende snø, fordi

snøen har blåst bort, eller under snøen. (N)

(Ryd 2001)

bieggaikkohat – haga (North Saami/ Nord Samisk)

Windy place where the wind has removed almost all of the snow (E)

Et sted der vinden har blåst bort nesten all snøen (N)


bïegken-reehkestahke (South Saami/Sør Samisk)

A place were the snow has blown away (E)

Sted der snøen har blåst vekk (N)


5 6

bïekehtjidh (South Saami/Sør Samisk)

To walk in deep snow/To wade in deep snow (E)

Drive og va i snø (N)


bïenjen-gåaksah-vearaldahke (South Saami/Sør Samisk)

Very bad weather (both summer and winter) /dog weather (E)

Svært dårlig vær/hundevær (N)


biera(Lule Saami/Lule Samisk)

Thin cover of snow (E)

Tynt lag med snø (N)

Tunt snötäcke (SW)

(Ryd 2001)

bievles (South Saami/Sør Samisk)

Without snow (E)

Bar, snøfri, barmark (N)

Barmark (SW)

Bievlla (LS)


bievlla(Lule Saami/Lule Samisk)

Land without snow coverage (E)

Barmark (N) (SW)

Bievles (SS)

(Ryd 2001)

bievllaiehppa(Lule Saami/Lule Samisk)

A hollow space between the ground and the snow (E)

Et tomrom mellom snø og barmark (N)

Et hålrum mellan snön och marken (SW)

(Ryd 2001)

bievllarájgge(Lule Saami/Lule Samisk)

A small hole through the snow and all the way down to the ground (E)

Et lite hull gjennom snøen og hele veien til bakken (N)

Et litet barmarkhål i snön. (SW)

(Ryd 2001)

bievllariekta(Lule Saami/Lule Samisk)

A long bare spot in the snow ( small or large) (E)

En avlang barflekk av varierende størrelse (N)

Avlångt barfläck, mindre eller större (SW)

(Ryd 2001)

5 7

bievllut (Lule Saami/Lule Samisk)

To be stopped due to ground not covered by snow (E)

Å bli stoppet på grunn av barmark. (N)

Att stoppas på grund av barmark (SW)

(Ryd 2001)

bievlok (Lule Saami/Lule Samisk)

A place that soon will have no snow coverage (E)

Et sted som fort blir bart (N)

Et ställe som fort blir bart (SW)

(Ryd 2001)

bight (English/Engelsk)

Indentation in floe ice. (E)

Et hakk eller en vik i isen som beveger seg med tidevannet. (N)

(Couture 2004)

bikkjevær (Norwegian/Norsk)

Heavy snowing/bad weather (E)

Kraftig snøvær/dårlig vær (N)

hundväder (SW)

(Oral information January 2006 man 80 year old (Halvor Mørk) from Lillehammer

municipality/ Muntlig kilde januar 2006, mann 80 år (Halvor Mørk) fra Lillehammer)

bïrhsehtidh (South Saami/Sør Samisk)

To be little snow (E)

Være lite snø (N)


bivval (Lule Saami/Lule Samisk)

Warmth so that the snow turns soft and wet. (E)

Varmt så snøen fort blir våt og myk (N)

Blida, varmt så snön blir blöt. (SW)

(Ryd 2001)

bivvalis muohta (Lule Saami/Lule Samisk)

Heavy, but not wet, new snow. (E)

Tung, men ikke våt nysnø. (N)

Tung nysnö, dock inte blöt. (SW)

(Ryd 2001)

black frost (English/Engelsk)

Black frost or condensation frost on inside of windows or garments (E)

Svart frost eller kondesasjons frost på innsiden av vinduer eller klær (N)

Ilu (EI) (I)


5 8

black ice (English/Engelsk)

So called because a snow-free freshwater ice (lake ice, river ice) surface appears black. This is

due to the high optical depth of the ice, which allows significant light transmission through

the ice and into the underlying water. Synonymous with freshwater congelation ice.(E)

På engelsk kalt ”svart is” fordi en ferskvannsis uten snø (is på en sjø eller en elv) har en

overflate som ser svart ut. Dette skjer på grun av den høye optiske dybden i isen, som gjør det

mulig for en stor lysgjennomgang gjennom isen og ned i vannet under. Uttrykket ”black ice”

er synonymnt med ”freshwater congelation ice” eller på norsk ferskvanns frosset is”. Denne

oversettelsen er ikke helt dekkende da det viktige er at den har frosset uten snø på toppen og

er helt klar og transparent uten snø.

(Jeffries 2006)

blankis (Swedish/Svensk) (Norwegian/ Norsk)

Transparent/ mirror-like ice (E)

Gjennomsiktig/ speilaktig is (N)

Gliŋŋka (LS)

Voenjedh- voedtje, voedtje (SS)


blida (Swedish/Svensk)

Warmth so that the snow turns soft and wet. (E)

Varmt så snøen fort blir våt og myk (N)

Bivval (LS)

(Ryd 1994) (Ryd 2001)

blindhål (Norwegian/Norsk)

Slippery ice undeneath a layer of snow (E)

Glatt is under et lag av snø (N)

(Ertsvåg 2005) (Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)

blizzard (English/Engelsk)

Severe snowstorm (E)

Sterk storm med snø (N)


blocks of ice (English/Engelsk)

Blocks of ice usually cut for the purpose of business. Until just after the first world war ice

trade was very important particularly for Norway and the New England states in USA (E)

Isblokker vanligvis laget for salg. Inntil rett etter den første verdenskrig var ishandel svært

viktig for Norge og New England statene i USA. (N)

(Weightman 2001)

blowing snow (English/Norsk)

Blowing snow is snow that is blowing in the wind. (E)

Snø som blåser i vinden. (N)


5 9

blötsnö (Swedish/Svensk)

Wet snow (E)

Våt snø (N)

Blöt snö / sjunka (SW)

(Ryd 1994

blyføre (Norwegian/Norsk)

Heavy wet snow (litterarly snow like lead) very bad skiing (E)

Tung våt bly snø/ veldig tungt føre (N)

(Oral information January 2006 Halvor Mørk born 1926 place of living Lillehammer

municipality / Muntlig kilde januar 2006 Halvor Mørk født 1926 bosted Lillehammer)

blåis (Norwegian/Norsk)

Blue ice (Norwegian)

Is som er blå i fargen. Regnes som meget solid is. (N)

(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap) (Høygaard 1937)

blåstøde (Norwegian/Norsk)

Small puddles of water in the snow (E)

Små pytter med vann i snøen. (N)

(Ertsvåg 2005)

boarkkimláhtto (Lule Saami/Lule Samisk)

A skiing track that stops, because the skiier has to jump in loose snow. (E)

Et skispor som stopper, fordi den som går på ski må hoppe i løssnø. (N)

Avbrutet skidspår, då man springer med skidor i lössnö (SW)

(Ryd 2001)

boavdde(Lule Saami/Lule Samisk)

A pause between two falls of snow (E)

En pause mellom to snøfall (N)

Upphåll mellan två snöbyar. (SW)

(Ryd 2001)

bonnfrosset (Norwegian / Norsk)

Water where the water has frozen all the way to the bottom. (E)

Steder med vann der det har frosset helt til bunnen. (N)


bonnis, bånnis (Norwegian/Norsk)

Water in currents that freeze up from the bottom of the river/stream/brook (E)

Vann i strøm som fryser fra bunnen og opp i bekker eller elv (N)



borr, pulversnø, puddersnø (Norwegian/Norsk)

Powder snow (E)

Pulver snø (N)

(Ertsvåg 2005)

6 0

borresidh (South Saami/Sør Samisk)

A water flow that is in the process of developing ice in the terrain outside of its natural water

flow (E)

Kjøves, “renne over” (om vassdrag som er bunnfrosset og som renner over) (N)


borrestidh, borrestovvedh, baedtedh (South Saami/Sør Samisk)

A water flow that developes ice in the terrain outside of its natural water flow (E)

Kjøve (om vassdrag som er bunnfrosset og som renner over) (N)


borrestovvedh, borrestidh, baedtedh (South Saami/Sør Samisk)

A water flow that developes ice in the terrain outside of its natural water flow (E)

Kjøve (om vassdrag som er bunnfrosset og som renner over) (N)


borrestæjja johke (South Saami/Sør Samisk)

A river that developes ice in the terrain outside of its natural water flow (E)

Elv som kjøver (N)


bottesjuka (Swedish/Svensk)

When grass or vegetation dies due to ice and will not recover for the next season (E)

Når bunnvegetasjonen dør på grunn av is og ikke vil komme tilbake neste sesong (N)

(Ryd 1994)

bovtsi-raajhte (South Saami/Sør Samisk)

A road on snow after reinder and sledges (E)

Vei på snø etter rein og pulk (N)


bovtsi-sjaedtie (South Saami/Sør Samisk)

An area that all food (lichen or gras) is used and downtrodden by reindeer (E)

Et område som er avbeitet og nedtrampet av rein (N)


brash ice (English/Engelsk)

Accumulation of floating ice from fragments not more than six feet across (E)

En oppsamling av flytende is hvor hvert enkelt flak ikke er mere enn to meter tvers over

(seks fot) (N)

(Couture 2004)

bre (Norwegian/Norsk)

Glacier (Norwegian)

En ismasse som har ligget siden uminnelige tider. (N)

Jiehkkie, jiehki (S)

Jiehkie (SS) Dielhtie (SS) (Also other meanings)

(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap) (Larsen 1982) (Riksmålsforbundet 1973)

6 1

bre snø ( Norwegian/Norsk)

To melt snow (E)

Å smelte/ å bre snø (E)

(Oral information january 2006 Halvor / Muntlig kilde januar 2006 Halvor Mørk)

brearm (Norwegian/Norsk)

An arm of a glacier stretching out from the main body of the glacier (E)

En arm av en bre (N)

(Larsen 1982)

breathing hole (English/Engelsk)

A hole in the ice used by seals for breathing (E)

Et pustehull for sel i isen. (N)

Aglu (IN)

(Chance 1990, McDonald, Arragutainaq and Novalinga 1997) (Bennet and Rowley 2005)


brede bre (Norwegian/Norsk)

Snow that has been lying in the terrain for several years (E)

Snø som har ligget i flere år i terrenget (N)

(Ertsvåg 2005)

brehole (Norwegian/Norsk)

Cave in or under a glacier (E)

En hule i eller under en bre (N)

(Ertsvåg 2005)

breis (Norwegian/Norsk)

Glacier ice (E)

Isen i en bre. (N)


brekant(Norwegian/Norsk)

The end of the glacier (E)

Kanten på breen (N)

(Larsen 1982)

bresnø (Norwegian/Norsk)

Snow on top of a glacier (Norwegian)

Snø på toppen av en bre. (N)

(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap) (Ertsvåg 2005)

bresprekk (Norwegian/Norsk)

Crack or crevice in a glacier (E)

En sprekk i en bre (N)

Jökelspricka (SW)

Jiegŋasálla (LS)

Tsoeptsen-saalanimme (SS)

(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap) (Larsen 1982)

6 2

brestsnø (Norwegian/Norsk)

Snow that a person will fallthrough /does not carry much weight (E)

Snø som brister/som ikke tåler mye vekt/ som en skiløper vil falle igjennom (N)


brøyte (Norwegian/Norsk)

Making a path or to clear a road in the snow (E)

Lage en sti i snøen, eller få unna snø fra en vei. (N)


bræne (Norwegian/Norsk)

Snow or ice layer at the very edge of a mountain or cliff. (E)

Snø eller islag på toppen eller kanten av et fjell eller en skrent/klippe. (N)

(Ertsvåg 2005)

bråne, tine, smelte(Norwegian/Norsk)

Thaw (E)

Smelte/tine (N)

Sodtedh, sodtelehtedh (SS) sjalkedh (SS) (Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap) (Bergsland and Magga 1993) (Oral

information Haldor Furulund born 1918 place of living Saksumdal Lillehammer February

2006 /Muntlig informasjon fra Haldor Furulund født 1918 Februar 2006 bosted Saksumdal,

Lillehammer)

bulltje (Lule Saami/Lule Samisk)

A piece of snow getting stuck on cloth or equipment (E)

En snøklup som sitter fast på klær eller utstyr (N)

Snöklump som sitter fast, främst i kläder och utrustning. (SW)

(Ryd 2001)

bunnfrosset (Norwegian / Norsk)


Vann som har frosset helt ned til bunnen (N)

Bunnfrusit (SW)

(Oral source/Muntlig kilde)

bunnfrusit (Swedish/Svensk)


Steder med vann der det har frosset helt til bunnen. (N)

Vatten där det har frusit til botten (SW)

(Ryd 1994)

buodjot (Lule Saami/Lule Samisk)

An animal track followed gets fresher ( the animal is closer) (E)

Et dyrespor som blir fulgt blir ferskere etter hvert som man følger det ( dyret er nærmere) (N)

Bli färskare om spår man följer (SW)

(Ryd 2001)

6 3

buohkkit (Lule Saami/Lule Samisk)

To move with great difficulty in very deep new snow (E)

Å bevege seg med store vansker i meget dyp nysnø. (N)

Färdas med största möda i mycket djup nysnö. (SW)

(Ryd 2001)

byjrehtalledh, byjrehtovvedh (South Saami/Sør Samisk)

To be found due to tracks ( in snow) (E)

Bli oppsporet, bli opdaget pga av spor ( i snø) (N)


byjrehtovvedh, byjrehtalledh (South Saami/Sør Samisk)

To be found due to tracks ( in snow) (E)

Bli oppsporet ( i snø) (N)


bæring (Norwegian/Norsk)

Used about snow in order to describe the carrying capacity of the snow (E)

Snøens evne til å bære vekt ( feks i form av en person på ski, en person til fots, en rein etc. )

(N)


båddne (Lule Saami/Lule Samisk)

The ground under the snow (E)

Bakken under snøen (N)

Botten, marken under snön (SW)

(Ryd 2001)

bådnes (Lule Saami/Lule Samisk)

Water in a river freezing in a waterfall and building up to a considerable thickness ( in a

waterfall the ice will often start to freeze from the bottom and build up, while new water

freezes on the top). Such a build up will often continue far outside of the normal area for the

river/brook/stream. (E)

Vann som fryser i en foss og bygger seg opp til stor tykkelse (i en foss fryser ofte vannet fra

bunnen og så bygges isen opp til en stor tykkelse med nytt vann som fryser på isen) En slik

oppbygning fører ofte til is langt ut på siden av fossen. (N)

Forsdämma (SW)

(Ryd 2001)

bådnevihke (Lule Saami/Lule Samisk)

Som kind of build-up of ice on the ground that prevents the feeding/grazing/forage of reindeer

(E)

En slags oppbygning av is på bakken som forhindrer reinbeite (N)

Bottensjuka, någon slags isbildning på marken som hindrar renbetet. (SW

(Ryd 2001)

6 4

bådtset (Lule Saami/Lule Samisk)

Animals that shake off snow from their fur/skin (E)

Dyr som ryster av seg snø fra pelsen/hår/hud (N)

Djur som ruskar av sig snö från pälsen/kroppen (SW)

(Ryd 2001)

bånnis, bonnis (Norwegian/Norsk)

Water in currents that freeze up from the bottom of the river/stream/brook (E)

Vann i strøm som fryser fra bunnen og opp i bekker eller elv (N)



bårggå (Lule Saami/Lule Samisk)

Fall of snow lasting for a short while. (E)

Snøfall som varer en kort tid. (N)

Snöby (SW)

Lopme-måekie (SS)

(Ryd 2001)

6 5

C

ČakČa jorrame dálvin(North Saami/Nord Samisk)

The periode between automn and winter (too much snow for a mountain buggy and too little

for the skidoo (E)

Overgangen mellom høst og vinter. For mye snø for firhjulingen og for lite for snøscooteren

(N)

(Bergsmo, 2001)

Čadgi Čadggi (North Saami/Nord Samisk)

Snow thinly (E)

Å snø tynt (N)


Čadggi Čadgi (North Saami/Nord Samisk)

Snow thinly (E)

Å snø tynt (N)


całәk (Inuit)

Thin ice (E)

Tynn is (N)


calf (English/Engelsk)

Mass of ice lying under a floe that when disengaged rises with violence to the surface. (E)

En is masse som ligger under en kant av en stor ismasse og som plutselig løsner og med

voldsomhet kommer opp til overflaten (N)

(Couture 2004)

calving (English/Engelsk)

When a large mass of ice breaks from a larger ice shelf or glacier. (E)

En bre eller en iskant av innlandsisen “kalver” når en stor ismasse løsner og faller i havet. (N)

(Couture 2004) (Barr 1995)

candled ice, rotten ice (English/Engelsk)

Long narrow, vertical , loosely connected ice crystals on freshwater lakes or rivers (E)

Råtten is eller mere vitenskapelig lange smale, vertikale løst forbundne iskrystaller på

ferskvannssjøer eller elver (N)

Illaujaq (EI) (I)


6 6

candling (English/Engelsk)

The process of deterioration and weakning of freshwater congelation ice (black ice) by

absorbtion of solar radiation and melting along the boundaries of vertically- oriented crystals

(E)

Prosessen med sammenbrudd og svekkelse av transparent ferskvanns is (freshwater

congelation ice eller black ice) som har frosset uten snødekke og som er uten snødekke, ved

absorbering av solvarme og smelting langs grensen for vertikale is krystaller (N)


Častas Časttasa (North Saami/Nord Samisk)

Hard snowdrift (smaller than skálvi) (E)

Hard skavl av snø (mindre enn skálvi). (N)


Časttas Častasa (North Saami/Nord Samisk)

Hard snowdrift (smaller than skálvi) (E)

Hard skavl av snø (mindre enn skálvi). (N)


catchment glacier (English/Engelsk)

A glacier receiving nourishment from wind-blown snow. (E)

En bre som får tilfang av snø som blåser inn på den, eller inntil. (N)

(Couture 2004)

Čearga (North Saami/Nord Samisk)

Snow which does not quite bear; and ”cuoŋu” which begins to soften. (E)

Snø som ikke bærer, og ”cuoŋu” som begynner å bli bløt. (N)


Čearga Čeargga (North Saami/Nord Samisk)

Snowdrift which is so hard that it bears/crust of snowdrift (E)

Snøskavl som er så hard at den gir bæring/ skare på snøskavl. (N)


Čeargga Čearga (North Saami/Nord Samisk)

Snowdrift which is so hard that it bears/crust of snowdrift (E)

Snøskavl som er så hard at den gir bæring/ skare på snøskavl. (N)


ceavvi, ceavi (North Saami/Nord Samisk)

Hard compact snow (E)

Hard kompakt snø (N)


Ceavvi (Saami/Samisk)

Hard or compact snow in late winter (E)

Hard/kompakt snø sent på vinteren (N)


6 7

cellalilir cellarrlir (Yupik Inuit- NS)

To snow heavily (E)

Å snø tett (N)

(Jacobsen 1984:112-113)

cellarrlir cellalilir (Yupik Inuit- NS)

To snow heavily (E)

Å snø tett (N)

(Jacobsen 1984: 112-113)

Čiegar Čiehkara (North Saami /Nord Samisk)

Snowfield which has been trampled and dug up by reindeer (or sheep in autumn) (E)

Et område som har vært nedtrampet og gravd opp av rein (eller sau om høsten) (N)


Čiehkara Čiegar (North Saami /Nord Samisk)

Snowfield which has been trampled and dug up by reindeer (or sheep in autumn) (E)

Et område som har vært nedtrampet og gravd opp av rein (eller sau om høsten) (N)


ciiqtәnnәq (Inuit)

Water oozing up through the ice (E)

Vann som siver opp gjennom isen (N)


ciku (Yupik Inuit) (Inuit) (Alutiiq Alaskan Yupik) (Central Alaskan Yupik)

Ice (E)

Is (N)

(Jacobson, 1984:118) (Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:77)

ciku (Inuit)

Freeze over (E)

Å fryse over (N)


ciku (Inuit)

Thin ice (E)

Tynn is (N)


cikua (Yupik Inuit)

It froze (E)

Det frøs til (N)

(Jacobson, 1984:118

cikuaq (Yupik Inuit) (Central Alaskan Yupik)

Thin ice (E)

Tynn is (N)


6 8

cikuaq (Alutiiq Alaskan Yupik)

Thin ice on the water (E)

Tynn is på vann (N)


cikuilquq (Yupik Inuit) (Central Alaskan Yupik)

Open hole in river ice during winter (E)

Åpent hull i elveis om vinteren (N)


cikuiłquq (Central Alaskan Yupik)




cikuineq (Yupik Inuit)




cikuiR (Alutiiq Alaskan Yupik) (Central Alaskan Yupik)

Have become free of ice (E)

Har blitt isfri (N)


cikuirtuq (Yupik Inuit)

It has become free of ice (E)

Det har blitt isfritt (N)

(Jacobson, 1984:118

cikulaaq (Inuit)

Slushy ice (E)

Sørpe is (N)


cikulaaq (North Alsakan Inuit)

Slush ice developing in a fish hole (E)

Sørpe is som utvikler seg i et hull som det fiskes fra (N)


cikuliaq (Inuit)

New ice (E)

Ny is (N)


cikullaq (Yupik Inuit)

Frozen flood water on the ocean (E)

Frossent elvevann på havet (N)


6 9

cikulqaraq (Yupik Inuit)

Thin ice (E)

Tynn is (N)

cikulqaraq (Yupik Inuit)

Thin ice (E)

Tynn is (N)


cikulraar (Yupik Inuit)

To walk on thin ice (E)

Å gå på tynn is (N)


cikulraartuq (Yupik Inuit)

He is walking on thin ice or skating (E)

Han går eller skøyter på tynn is (N)


cikulraara (aq) (Yupik Inuit) (Central Alskan Yupik)

Thin ice/Glare ice on river or lake (E)

Tynn is/Blank is på vann eller elv (N)


cikulraq (Yupik Inuit) (Central Alskan Yupik)

Glare ice on river or lake (E)

Blank is på elv eller vann (N)


ciku mingqutnguarurtaqami aarnarqenglartuq (Yupik Inuit)

The ice gets dangerous when it becomes rotten (E)

Isen blir farlig når den blir råtten (N)


cikulrii (Yupik Inuit)

To slide on ice (E)

Å skli på is (N)


cikulriiguq (Yupik Inuit)

He is sliding on the ice (E)

Han sklir på isens (N)


cikuŋiR (Inuit)

Break up ice (E)

Is som brekker opp (N)


7 0

cikurneq (Yupik Inuit)




cikumauq (Yupik Inuit)

It is frozen (E)

Det har frosset (N)

(Jacobson, 1984:118

cikumek urugciuq (Yupik Inuit)

He is melting some ice (E)

Han smelter noe is (N)

(Jacobson, 1984:118

cikunerraq (Yupik Inuit)

New freshly formed ice (E)

Ny frosset is (N)


cikuq (Yupik Inuit)

Ice (E)

Is (N)

(Jacobson, 1984:118

cikuq asvairuteksaituq (Yupik Inuit)

The ice has not become solid yet (E)

Isen har ennå ikke blitt sterk (N)

(Jacobson, 1984:86)

cikuquq (Yupik Inuit)

Jagged ice (E)

Taggete is (N)

(Jacobson, 1984:118

cikuuq (Yupik Inuit)

It froze (E)

Det frøs til (N)

(Jacobson, 1984:118

Čilvi Čilvvi (North Saami /Nord Samisk)

Where ice forms when the reindeer flock has stayed for a while in mild weather. (E)

Der is legger seg etter at en flokk rein har hatt opphold en stund i mildt vær. (N)


Čilvvi Čilvi (North Saami /Nord Samisk)

Where ice forms when the reindeer flock has stayed for a while in mild weather (E)

Der is legger seg etter at en flokk rein har hatt opphold en stund i mildt vær. (N)


7 1

cinәRaR (Inuit)

Edge of ice or channel (E)

Kanten på isen eller en kanal (N)


Činus Čitnosa (North Saami/ Nord Samisk)

Firm even snow that is not firm enough to bear. (E)

Fast jevn snø som ikke er fast nok til å bære et menneske. (N)


ciRmiR (Inuit)

Ice coating (E)

Is lag (N)


ciRmiutә (Central Alaskan Yupik)

To be iced in (of a squirrel hole) (E)

Å bli iset inn (Om et jordekorn hull) (N)


Čitnosa Činus (North Saami/ Nord Samisk)

Firm even snow that is not firm enough to bear. (E)

Fast jevn snø som ikke er fast nok til å bære et menneske. (N)


ciγiq (East Greenland Inuit)

Ice (E)

Is (N)

(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:77

ciγuliaq (Seward Penisilua Inuit)

Young ice (E)

Ny is (N)


cold snap (English/Engelsk)

A periode of sudden cold (E)

En periode med plustlig kulde (N)

(Sutton 1985

7 2

congelation ice (English/Engelsk)

Forms when water freezes on the bottom of floating ice – mainly at sea ice, lake ice, river ice,

but also on ice shelves. Often has a columnar texture of vertically- oriented crystals; in

freshwater ice, absorbtion of solar radiation and melting along the crystal boundaries in the

spring causes ”candling” and weakning of the ice cover. (E)

Et type is som former seg når det fryser på under flytende is – hovedsaklig på havis, sj is, elve

is, men også langs iskanter. Often en søylelik struktur av stående krystaller. I ferskvannsis vil

solvarmen og smeltingen fra dette langs kanten av is krystallene føre til at isen blir svakere

(candling) og at isen blir svakere (N)

(Jeffries 2005)

consolidated pancake ice (English/Engelsk)

Pancake looking circular ice floes frozen together with ice often in the way that the circular

patterns are clearly separate of easy to identify with other ice inbetween (E)

Pannekake is som har frosset sammen til en solid ismasse, ofte med vanlig is mellom flakene

og slik at pannekake formene er lett å se (N)

(Fortier, Barber and Michaud, 2008)

crevasse (English/Engelsk)

Deep fissure in ice of glacier. (E)

En dyp nedsenkning/sprekk i isen på en bre. (N)

(Couture 2004)

cupә (Central Alaskan Yupik) (Naukan Siberian Yupik)

Break up of ice on rivers (E)

Isen på en elv brekker opp (N)


Čuogi Čuohki (North Saami/ Nord Samisk)

Ice crust on pasture (E)

Is lag på toppen av beite (N)


Čuohki (Saami)

Ice on the ground under the snow (E)

Is på bakken under snøen (N)


Čuohki Čuogi (North Saami/ Nord Samisk)

Ice crust on pasture (E)

Is lag på toppen av beite (N)


cuokca, cuvcca (North Saami/Nord Samisk)

Ice bridge or snow bridge over a river (E)

Is bro eller snø bro over en elv. (N)


7 3

cuoŋu cuogŋo(North Saami/Nord Samisk)

Strong crust on snow (E)

Sterk skare på snø (N)

(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996) (Sammallahti, 1998: 109)

cuogŋo cuoŋu (North Saami/Nord Samisk)

Strong crust on snow (E)

Sterk skare på snø (N)


cuvcca cuokca (North Saami/Nord Samisk)

Ice bridge or snow bridge over a river (E)

Is bro eller snø bro over en elv/snøbro (N)

Snöbro (SW)


7 4

D

daalvadovvedh (South Saami/Sør Samisk)

To turn winterlike (E)

Bli vinterlig (N)


daapedh (South Saami/Sør Samisk)

To sink down in deep snow (E)

Synke ned i dyp snø (N)


dablak (Lule Saami/ Lule Samisk)

Spotted /spots of snow often on sea ice (E)

Flekker/ flekk av snø ofte på sjø is (N)

(Ryd 2001)

dabrijdit(Lule Saami/ Lule Samisk)

The snow falls – and remains (the ground gets white and stays white) (E)

Snøen er kommet for å bli (N)

Fastnar – snön fastnar, dvs. det blir vitt på marken. (SW)

(Ryd 2001)

dabrre (Lule Saami/ Lule Samisk)

When it is possible to walk on the ice and it is not slippery due to frozen dew, snow that is

frozen to the ice etc. (E)

Når det blir mulig å gå på isen og den ikke er glatt på grunn av rim, snø som har frosset fast

etc. (N)

Fäste på is så den inte er halkig, rimfrost, fastfrusen snö eller liknande. (SW)

(Ryd 2001)

dáhpádahka(Lule Saami/ Lule Samisk)

When the conditions are so bad that one will get stuck (E)

Når forholdene er så dårlige att man setter seg fast. (N)

Så dåligt före att man fastnar. (SW)

(Ryd 2001)

daelvege (South Saami/Sør Samisk)

In winter (E)

Om vinteren (N)


daelvie (South Saami/Sør Samisk)

Winter (E)

Vinter (N)

Dálvi (S)

Dálvve (LS


7 5

daelvie-aske (South Saami/Sør Samisk)

Winter month (E)

Vintermåned (N)


dalevie-biejie (South Saami/Sør Samisk)

A day in winter (cold, crisp air, snowcovered terrain) (E)

Vinterdag (N)


daelvie-gorres (South Saami/Sør Samisk)

The coldest part of winter (E)

Den kaldeste del av vinteren (N)


daelvie- jïje (South Saami/Sør Samisk)

Winter night (cold, crisp air, snowcovered terrain) (E)

Vinternatt (N)


daelvie-juhteme (South Saami/Sør Samisk)

The path (road) for moving reindeer in winter (E)

Vinterflytting (N)


daelvie-laante (South Saami/Sør Samisk)

Winterland (Cold- snow covered )

Vinterland (N)


dagsmeja (Swedish/Svensk)

Thawing of the top layer of snow, ice or frozen ground in sunshine, even though tempratures

is below freezing in the shade (E)

Opptining av det øvre laget av snø, is eller frossen mark i solskinn til tross for at tempraturen

er under frysepunktet i skyggen (N)

Upptinande av (det ytre skiktet hos) snö, is eller frusen mark i solsken trots att tempraturen i

skuggan är under fryspunktet (SW)

(Allén 1991) (Oral information Karin Wallin Weihe born 1922 from Dalarna in Sweden at

present living in Saksumdal, lillehammer, February 2006/ Muntlig overlevering fra Karin

Wallin Weihe born 1922 fra Dalarna i Sverige f.t. bosatt Saksumdal i Lillehammer, Februar

2005)

dálvi (Norteh Saami/Nord Samisk)

Winter (E)

Vinter (N) (SW)

Dálvve (LS)

Daelvie (SS)

(Bersgsmo 2001)

7 6

dálvve(Lule Saami/ Lule Samisk)

Winter (E)

Vinter (N) (SW)

Dálvi (S)

(Ryd 2001)

dálvvesudde(Lule Saami/ Lule Samisk)

Open water in the ice in the middle of winter (at a time when most of the rest of the water has

been covered with ice) (E)

Åpent vann i en råk midt på vinteren( på et tidspunkt når det meste er islagt) (N)

Vintervak, vak som er öppen mitt i vintern (när de flesta andra har frusit) (SW)

(Ryd 2001)

dálvvevuodo(Lule Saami/ Lule Samisk)

The first snow that will stay for the winter/ in the spring snow that has yet to start to thaw (E)

Den første snøen som blir for vinteren/ om våren snø som ennå ikke har begynt å tine. (N)

Vinterbotten, den första snön som kommer att ligga kvar över vintern/ om våren snö som

ennu inte börjat tina. (S)

(Ryd 2001)

dape (Norwegian/ Norsk)

Snow and rain falling in a mixture. (E)

Snø og regn i som kommer som en blanding (N)

(Ertsvåg 2005)

dapekave (Norwegian/Norsk)

Blowing snow and rain. (E)

Når det blåser snø og regn i en blanding (N)

(Ertsvåg 2005)

dartjádahka(Lule Saami/ Lule Samisk)

Slippery, but not too slippery (E)

Glatt, men ikke for glatt. (N)

Lindrig halka (SW)

(Ryd 2001)

deaktjijh, deatjkod (South Saami/sør Samisk)

To start to thaw, to be wet (about snow), sleet on frozen ground, when snow gets stuck on

skiis or sledge runners (E)

Begynne å tø, bli bløt ( om snø), bli snøsørpe på frossen mark, bli klabbeføre (N)


deatjkedh (South Saami/sør Samisk)

Sleet on frozen ground (E)

Snøsørpe på frossen mark (N)


7 7

deatjkod, deaktjijh (South Saami/sør Samisk)

To start to thaw, to be wet (about snow), sleet on frozen ground, when snow gets stuck on

skiis or sledge runners (E)

Begynne å tø, bli bløt ( om snø), bli snøsørpe på frossen mark, bli klabbeføre (N)


dehkot (Lule Saami/ Lule Samisk)

Snow that is soft and gets stuck everywhere (E)

Kramsnø som setter seg fast overalt. (N)

Kramsnö fastnar överalt. (SW)

(Ryd 2001)

dejkarmuohta (Lule Saami/ Lule Samisk)

Soft new snow that gets stuck ( for example on skis) (E)

My nysnø som setter seg fast overalt og er kram (N)

Fuktig nysnö som fastnar, krämma (SW)

(Ryd 2001)

dellie hov jinjem lopmem firhkie (South Saami/Sør Samisk)

Now he is spreading out a lot of snow (E)

Nå drysser han mye snø (N)


depth-hoar crystals (English/Engelsk)

Ice crystals that begin to form at ground level under snowpack. Such crystals develope in

loose array from the evaporation of the original snow particles and the simultaneous vapour

deposition of larger, denser ice crystals near the ground. Thus a zone of weakness occur

within a snowpack, which will act as a lubricant in an avalanche/snow slide.

(Hexagonal cuplike ice crystals) (E)

Iskrystaller som begynner å utvikle seg på bakkenivå under en større mengde snø. Slike

krystaller utvikler seg uten faste forbindelser fra fordampningen av de oprinnlige

snøkrystallene og den samtidige utviklingen av større mere kompakte iskrystaller fra bakken.

På denne måten utvikler det seg et svak lag innen snøen som vil virke som et ”gli lag” for et

snøras.

(Heksagonale halvrunde iskrystaller) (N)

(Brittannica 1998)

diamond dust (English/Engelsk)

Recipiation slowly falling consisting of ice crystals that seem to float in the air. (E)

Nedbør i form av iskrystaller som det virker som om flyter i luften. (N)

(Couture 2004)

dibddet (Lule Saami/ Lule Samisk)

The hard surface on the snow ( the crust) starts to thaw (E)

Skaren tiner (N)

Skaren tinar (SW)

(Ryd 2001)

7 8

dibbdut(Lule Saami/ Lule Samisk)

To be stopped because the crust of the snow is thawing (E)

Å bli stoppet fordi skaren på snøen tiner. (N)

Att stoppas derför att skaren tinar. (SW)

(Ryd 2001)

dibma muohta (Lule Saami/ Lule Samisk)

Snow that is soft all the way from the top down to the ground (E)

Snø som er myk hele veien fra overflaten og ned til bakken (N)

Snö som er mjuk från ytan ända ner til botten. (SW)

(Ryd 2001)

dielhtie (South Saami/sør Samisk)

Glacier, a large accumulation of snow that continue to exist far into the summ er (E)

Isbre, stor snøbre som ligger utover sommeren (N)


dïelhverdidh (South Saami/sør Samisk)

To be soft and sticky (about snow) ( in the way that a snowball can be made) (E)

Bli kram (om snø) (N)


dielle (Lule Saami/ Lule Samisk)

Old, even drifted snow, which can bear, up in the mountains. (E)

Gammel, jevn snø som har blåst sammen med god bæring oppe i fjellet. (N)

Gammal, slät och bärkraftig drevsnö til fjälls (SW)

(Ryd 2001)

dielhvere lopme (South Saami/Sør Samisk)

Snow that is getting soft and sticky and nearly gets stuck to skiis (E)

Snø som kramer seg og nesten fester seg til skiene (N)


dievddet (Lule Saami/ Lule Samisk)

To be added/ snow that is already fairly thick is added to with even more snow (E)

Å fylle på/Snø som allerede er tykk får enda mere snø opppå. (N)

Fyllas på/ snö som redan är tjock fylls på ännu mera (SW)

(Ryd 2001)

dihpput (Lule Saami/ Lule Samisk)

To get stuck with a foot in wet snow (E)

Å sette seg fast med foten i kram snø (N)

Fastna med foten i kramsnö (SW)

(Ryd 2001)

dimfrost (Norwegian/ Norsk)

Water drops cooled to freezing (E)

Vanndråper som er underkjølt (N)

(Ertsvåg 2005)

7 9

dimhpere-lopme (South Saami/Sør Samisk)

Snow that is getting soft and sticky (E)

Snø som kramer seg (N)


dimhtedh, diptedh (South Saami/Sør Samisk)

To thaw ( about snow and the crust on snow in spring) (E)

Tine (om skare og snø om våren) (N)


diptedh, dimhtedh (South Saami/Sør Samisk)

To thaw ( about snow and the crust on snow in spring) (E)

Tine (om skare og snø om våren) (N)


djupfrusit (Swedish/Svensk)


Steder med vann der det har frosset helt til bunnen. (N

(Ryd 1994)

djupränt (Swedish/Svensk)

When the skis sink deep down into the snow (E)

Når skiene synker dypt ned i snøen. (N)

Före så skidorna sjunker djupt i vintersnö. (SW)

Gálav(LS)

(Ryd 1994)

djupsnø dypsne dypsnø (Norwegian/Norsk)

Deep snow (E)

Dyp snø (N)

Mavhledh, mavhledahke (SS) Mavhle (SS) Hihpedh, hihpedh-lopme (SS) Hobpehtahke,

habpehtohke, habpehth, habpehtahke (SS)

(Oral source/knowlege/Muntlig kilde/kunnskap)

djurspår(Swedish/Svensk)

Animal tracks (E)

Dyrespor (N)

(Ryd 1994) (Ryd 2001)

doajádahka (Lule Saami/ Lule Samisk)

Hard surface of snow that partly bears(E)

Skare som halveis bærer (N)

Skare som halvbär (SW)

(Ryd 2001)

8 0

doalle (Lule Saami/ Lule Samisk)

Hard, even tracks that are covered by new snow (E)

Hardt jevnt spor som er dekket av nysnø (N)

Hårt slätt spor som har snöat över (SW)

(Ryd 2001)

doalli duoalli (North Saami/ Nord Samisk) (Saami/Samisk)

Road or track covered by snow, but still distinguishable (E)

Vei eller spor som er dekket av snø, men fremdeles mulig å se. (N)


doavdnji doavnnji (North Saami/ Nord Samisk)

Snow of such depth that skis will not come in contact with the ground. (E)

Snø som har et slikt dyp at skiene ikke kommer i kontakt med bakken. (N)


doavgge (Lule Saami/ Lule Samisk)

The first snow that makes it possible to use skis in the fall (E)

Den første snøføret på høsten. (N)

Första skidföret om hösten (SW)

(Ryd 2001)

doavnnji doavdnji (North Saami/ Nord Samisk)

Snow of such depth that skis will not come in contact with the ground. (E)

Snø som har et slikt dyp at skiene ikke kommer i kontakt med bakken. (N)


dobádat daga (North Saami/ Nord Samisk)

Sticky snow, heavy wet snow (E)

Klistrete snø, tung våt snø. (N)


drain channel (English/Engelsk)

Preferred path for melt-water through a snow or ice cover. (E)

Den foretrukne rute/vei for smeltevann gjennom et snø eller isdekke. (N)

(Couture 2004)

drevsnö (Swedish/Svensk)

Snow that is blowing with the wind. (E)

Snø som kommer med vinden/ drivsnø (N)

(Ryd 1994) (Ryd 1991)

dritblaut snø (Norwegian/Norsk)

Sleet/very wet snow (E)

Svært våt snø (N)


‘

8 1

drive (Norwegian/Norsk)

A pile of snow often blown together (E)

En haug snø som har blåst sammen. (N)


drivende flak (Norwegian/Norsk)

Drifting icefloes (E)

Flak av is som driver (N)

(Aagard 1995)

drivis (Norwegian/Norsk) (Swedish/Svensk)

Drifting ice (E)

Isflak i havet, som regel i form av en større samling med isflak. (N)

En stor samling med sammangyttrande isflak vanligvis utanför polerna (SW)

(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap) (Høygaard 1937) (Allén 1991)

drivsnø (Norwegian/ Norsk)

Snow that is blowing with the wind. (E)

Snø som kommer med vinden. (N)

Drevsnö, Åtyrning (SW)


duber (Lule Saami/ Lule Samisk)

Difficult skiing conditions due to a lot of snow getting glued to the skis (E)

Vanskelige skiforhold fordi mye snø som klabber fast på skiene (N)

Svårt klabbföre (SW)

(Ryd 2001)

duoalli doali (North Saami/ Nord Samisk)

road or track covered by snow, but still distinguishable (E)

vei eller spor som er dekket av snø, men fremdeles mulig å se. (N)


dusting (English /Engelsk)

Snow as fine as dust (E)

Snø som faller så fint som støv (N)

(Couture 2004)

dyprent (Norwegian/Norsk)

Snow that a skiier will sink deep down in (E)

Snø som en skiløper synker dypt ned i (N)

Mavhledh, mavhledahke (SS)

(Bergsland and Magga, 1993)

8 2

dypsne dypsnø djupsnø (Norwegian/Norsk)

Deep snow (E)

Dyp snø (N)



(Bergsland and Magga, 1993) (Ingstad 1935) (Oral source/knowledge/Muntlig

kilde/kunnskap)

dypsnø dypsne djupsnø (Norwegian/Norsk)

Deep snow (E)

Dyp snø (N)



(Bergsland and Magga, 1993)(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)

dyrefar (Norwegian/Norsk)

Tracks after animals (E)

Spor etter dyr (N)


dyrespor (Norwegian/Norsk)

Tracks after animals (E)

Spor etter dyr (N)


dähpádahka (Lule Saami/ Lule Samisk)

Skiing conditions where some, but not too much, snow gets stuck underneath the skis. (E)

Ikke alt for dårlig klabbeføre. (N)

Lindrigt klabbföre (SW)

(Ryd 2001)

dähppot (Lule Saami/ Lule Samisk)

Get stucked/glued. Snow gets stuck or glued underneath skis or sledges (E)

Sette seg fast. Snø festner seg under ski og meier på sleder. (N)

Fastna, snö fastnar under skidor og medar (SW)

(Ryd 2001)

dålma (Lule Saami/ Lule Samisk)

Animal track covered by snow (E)

Dyrespor dekket av snø (N)

Översnöat djurspår (SW)

(Ryd 2001)

8 3

E

earbmi, earpmi (North Saami/ Nord Samisk)

A snowfall where the snowflakes are very small. (E)

Snø som faller med svært små snø fnugg (N)


earpmi, earbmi (North Saami/ Nord Samisk)

A little snowfall where the snowflakes are very small. (E)

Snø som faller med svært små snø fnugg (N)


earpmui, earpmi (North Saami/Nord Samisk )

When it snows thinly with very small flakes (E)

Når det snør tynt med svært små snøflak (N)


earbmut, earpmui (North Saami/Nord Samisk)

When it snows thinly with very small flakes (E)

Når det snør tynt med svært små snøflak (N)


eftervintern, senvinter (Swedish/Svensk)

Periode with cold weather and snow in spring (E)

Periode med sterk kulde og snø om våren (N)

Period med snö och stark kyla om våren/köldknäpp om våren(SW)

(Allén 1991)

eiter eitersnø eitresnø (Norwegian/Norsk )

Small hailstone (E)

Små hagl (N)

(Ertsvåg 2005)

eiteresnø eitresnø, eiter (Norwegian/Norsk)

Small hailstone (E)

Små hagl (N)

(Ertsvåg 2005)

eitersnø eitresnø, eiter (Norwegian/Norsk)

Small hailstone (E)

Små hagl (N)

(Ertsvåg 2005)

eitrersnø (Norwegian/Norsk)

Snow with fine particles (E)

Snø med svært fine fnugg (N)

(Ertsvåg 2005)

8 4

elakaq ukiuq (Yupik Inuit)

The hole in the ice got water in it/the person making the hole in the ice finally chipped all the

way throught the ice. Permitting the hole to fill with water (E)

Hullet i isen fikk vann i seg/personen som lagde hullet i isen fikk endelig laget hull helt ned til

vannet slik. Dette gjorde at det kom vann i hullet. (N)

(Jacobsson 1984:387)

ellugte (Yupik Inuit)

To avalanche (E)

Å skli av som et snøskred (N)


elmie-lopme (South Saami/sør Samisk)

Bad weather with snow (E)

Uvær med snø (N)


elveos (Norwegian/Norsk)


Os, ofte med lite is eller dårlig og usikker is (N)

Sel (SW)


elveis (Norwegian/Norsk)

Ice on a river (E)

Is på en elv (N)

(Ingstad 1935)

8 5

F

fana (Norwegian/Norsk)

Light thin layer of snow (E)

Lett tynt lag med snø (N)

(Ertsvåg 2005)

fane (Norwegian/Norsk)

A pile of snow often blown together. (E)

Snø som har blåst sammen i en haug. (N)

(Ertsvåg 2005)

far (Norwegian/Norsk)

Tracks (E)

Spor (N)



fastfrosset (Norwegian/Norsk)

Frozen stuck (E)

Frosset fast (N)

Fastfrusen (SW)


fastfrusen (Swedish /Svensk)

Frozen stuck (E)

Fastfrosset (N)

(Ryd 1994)

fast ice (English/ Engelsk)

Sea ice attached to icebergs, glaciers or shore – might last for several years (E)

Havis som sitter fast i isfjell, breer eller land – is som kan vare i mange år. (N)

(Couture 2004)

fastningsföre (Swedish/Svensk)

Skiing conditions where wet snow gets glued to skiis and makes skiing very difficult. (E)

Kladdeføre (N)

Snö som fastnar undser skidorna (SW)

(Ryd 1994)

fauker (Norwegian/Norsk)

Snow falling with a few snowflakes (E)

Snø som faller med noen få snøfnugg. (N)

(Ertsvåg 2005)

fearhkedidh (South Saami/Sør Samisk)

When snow is collapsing as a person moves along/walks (E)

Når snø faller sammen ettrhvert som man går (N)


8 6

fearhkelidh, fierhkelidh (South Saami/Sør Samisk)

Snow that suddenly collaps (E)

Snø som faller plutslig sammen (N)


feelpedh (South Saami/Sør Samisk)

To blow, blow along the ground (about snow) (not as strong as gåaltodh (E)

Blåse, fyke, drive (om snø) ikke så sterkt som gåaltodh (N)


feelpehth, feelpehtahke (South Saami/Sør Samisk)

Wind with snow/A place were snow is covering the ground (E)

Snødrev, der det har lagt seg snø(N)


feelpehtahke, feelpehth (South Saami/Sør Samisk)

Wind with snow/A place were snow is covering the ground (E)

Snødrev, der det har lagt seg snø(N)


feelpehth-vearelde (South Saami/Sør Samisk)

Wind with snow (E)

Snødrev (N)


fenna (Norwegian/Norsk)

Snow blown together or in the process of doing so (E)

Snø som blåser sammen, eller som er i ferd med å blåse sammen. (N)

(Ertsvåg 2005)

fent (Norwegian/Norsk)

Covered with snow (E)

Dekket med snø. (N)

(Ertsvåg 2005)

field (English/ Engelsk)

A sheet of ice of great thickness extending as far as can be seen from the masthead of a ship.

(E)

En ismasse over saltvann med svært stor tykkelse som strekker seg så langt det kan sees fra

masten av et skip. (N)

(Couture 2004)

fierhkelidh, fearhkelidh (South Saami/Sør Samisk)

Snow that suddenly collaps (E)

Snø som faller plutslig sammen (N)


8 7

fierhkiehtidh (South Saami/Sør Samisk)

Snow that suddenly collaps/ A snowbridge that suddenly collaps (E)

Når snø plutslig faller sammen/ en snøbro som plutslig faller sammen (N)


first-year ice (English/Engelsk)

Ice no more than one year old (E)

Is som ikke er mere enn et år (N)


fietha (Lule Saami/Lule Samisk)

Grazing on bare land (E)

Beite på bart land (N)

(Ryd 2001)

fievrro (Lule Saami/Lule Samisk)

Good skiing conditions (E)

Bra føre (N)

(Ryd 2001)

firhkedh (South Saami/Sør Samisk)

Snow is falling (E)

Falle snø (N)


firn (Norwegian/Norsk)

Year-old snow (E)

Årsgammel snø (N)

(Ertsvåg 2005)

fjom , fjon, fnugg (Norwegian/Norsk)

Small snowflakes (E)

Små snø flak (N)

(Ertsvåg 2005)

fjon , fjom, fnugg (Norwegian/Norsk)


Små snø flak (N)

(Ertsvåg 2005)

fjordis (Norwegian/Norsk)

Ice in a fjord (E)

Is i en fjord. (N)

(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap) (Ingstad 1935)

fjukr (Norwegian/Norsk)

Light snow with small snowflakes (E)

Lett snø med små snøfnugg. (N)

(Ertsvåg 2005)

8 8

flaw polynia (English/Engelsk)

A polynia (open are in the ice) made from a flaw (E)

En polynia (åpent området i isen laget av strøm (N)


fleamas, fleamoes (South Saami/Sør Samisk)

Loose snow/New snow (E)

Løs/Nyfalt snø (N)

Fleamoe, fleavma (SS) Lopme-vetsmie (SS)

Nutaryuk (YI)


fleamas-lopme, fleavmoes-lopme (South Saami/Sør Samisk)

Loose snow/Disintegrated due to cold (E)

Løs snø/Smuldret opp av kulde (N)


fleamoe, fleavma (South Saami/Sør Samisk)

New snow (dry and loose) (E)

Nysnø (tørr og løs) (N)

Fleamoes, fleamas (SS) Lopme-vetsmie (SS)

Nutaryuk (YI)


fleamoes, fleamas (South Saami/Sør Samisk)

Loose snow/New snow (E)

Løs/Nyfalt snø (N)

Fleamoe, fleavma (SS) Lopme-vetsmie (SS)

Nutaryuk (YI)


fleavma, fleamoe (South Saami/Sør Samisk)

New snow (dry and loose) (E)

Nysnø (tørr og løs) (N)

Fleamoes, fleamas (SS) Lopme-vetsmie (SS)

Nutaryuk (YI)


fleavmoes-lopme, fleamas-lopme (South Saami/Sør Samisk)

Loose snow/Disintegrated due to cold (E)

Løs snø/Smuldret opp av kulde (N)


flein (Norwegian/Norsk)

Ice crust on the ground (E)

Isskorpe på marken (N)

Tjuekie (SS)


8 9

fleinvinter (Norwegian/Norsk)

A winter with frost and ice cover on the ground with no snow coverage (E)

Barfrost/vinter med isskorpe på marken (N)

Tjuekies daelvoe (SS)


flekkbart (Norwegian/Norsk)

Bare spots in otherwise snowcovered terrain (E)

Bare flekker uten snø, når terrenget ellers er dekket av snø (N)


Flinte, floke (Norwegian/Norsk)

Snowflake (E)

Snø fnugg (N)

(Ertsvåg 2005)

flissnø (Norwegian/Norsk)

Dry light snow (E)

Tørr, lett snø (N)

(Ertsvåg 2005)

floe (English/Engelsk)

A sheet of ice of great thickness like a field, but unlike a field the extent/the size can be

distinguished from the masthead of a ship. (E)

Et stykke av en svært tykk ismasse som i motsetning til et “field” kan utstrekningen sees fra

toppen av en mast på et skip. (N)

(Couture 2004)

floe edge (English/Engelsk)

The edge of the ice (E)

Iskanten (N)

(Goldsworthy 1989 and Schneider 1985)

floe piece (English/Engelsk)

A small piece of floe. (E)

Et begrenset stykke av en “Floe” dvs en ismassa av stor tykkelse og utstrekning. (N)

(Couture 2004)

floke, flinte (Norwegian/Norsk)

Snowflake (E)

Snø fnugg (N)

(Ertsvåg 2005)

flukse (Norwegian/Norsk)

Large snowflakes (E)

Store snøfnugg. (N)

(Ertsvåg 2005)

9 0

flurry (English/Engelsk)

A sudden gust of snowflakes in the air (E)

En plutslig blåst eller tilstedværelse av snøfnugg i luften. (N)

(Couture 2004)

fluskra, fokra (Norwegian/Norsk)


Lett snø med små snøflak (N)

(Ertsvåg 2005)

flyrsnö (Swedish/ Svensk)

Light cold snow (E)

Lett kald snø (N)

Lätt kall snö (SW)

(Ryd 1994)

fnugg, fjom , fjon (Norwegian/Norsk)


Små snøflak (N)

(Ertsvåg 2005)

fokra fluskra(Norwegian/Norsk)


Lett snø med små snøflak (N)

(Ertsvåg 2005)

fokksne, fokksnø (Norwegian/Norsk)

Blowing snow/often unevenly blowing (E)

Snø som blåser/fokker (N)

(Riksmålsforbundet 1973)

fokksne, fokksnø (Norwegian/Norsk)

Blowing snow/often unevenly blowing (E)

Snø som blåser/fokker (N)

(Oral source)

folge (Norwegian/Norsk)

Thin layer of snow (E)

Et tynt lag med snø. (N)

(Ertsvåg 2005)

folkis (Swedish/Svensk)

Ice strong enough to be safe for a man on foot. (E)

Is som er sterk nok til å bære en mann til fots. (N)

Almasjiegŋa (LS)

(Ryd 1994)

9 1

fonn (Norwegian/Norsk)

Snow lying in a pile – often blown together (E)

Snø som ligger i en haug – ofte skapt av vind. (N)

(Ertsvåg 2005)

fonnefar (Norwegian/Norsk)

The path of an avalanche (E)

Sporet etter et snøras/skred (N)

(Ertsvåg 2005)

fonnesrek (Norwegian/Norsk)

A narrow path after an avalanche (E)

Et smalt spor etter et snøras/skred (N)

(Ertsvåg 2005)

fonnestøde (Norwegian/Norsk)

Snow blown together and melting late in spring (E)

Snø som har blåst sammen og som smelter seint om våren. (N)

(Ertsvåg 2005)

forfrossen (Norwegian/Norsk)

Very cold/too cold (usually about a person) (E)

Svært kald, vanligvis om et menneske (N)


forfryse (Norwegian/Norsk)

Frostbite (E)

Å få frosset hud, eller kroppsdeler (N)

Girvehtidh (SS)

(Bergsland and Magga 1993) (Riksmålsforbundet 1973)

forsdämma (Swedish/Svensk)

Water in a river freezing in a waterfall and building up to a considerable thickness ( in a

waterfall the ice will often start to freeze from the bottom and build up, while new water

freezes on the top). Such a build up will often continue far outside of the normal area for the

river/brook/stream. (E)

Vann som fryser i en foss og bygger seg opp til stor tykkelse (i en foss fryser ofte vannet fra

bunnen og så bygges isen opp til en stor tykkelse med nytt vann som fryser på isen) En slik

oppbygning fører ofte til is langt ut på siden av fossen. (N)

Is dämmer upp en fors (SW)

Bådes (LS)

(Ryd 1991) (Ryd 2001)

fotrampad (Swedish/Svensk)

Walked on and made compact by foot (E)

Fottrampet (N)

(Ryd 2001)

9 2

fracture (English/Engelsk)

Any break or rupture through very compact pack ice, fast ice or a single floe. (E)

Alle brudd eller sprekker gjennom kompakt pakkis, fast is eller store isdannelser. (N)

(Couture 2004)

frazil ice ( English/ Engelsk)

Fine spicules or plates of ice – suspended in water. Frazil ice is the first stage of Sea ice

growth. (E)

Fine iskrystaller eller isplater som flyter nedsenket i vannet. ”Frazil ice” er det første stadiet

av at havisen legger seg. (N)

(Couture 2004) (Høeg 1993)

free floating ice (English/Engelsk)

Ice floating without being attached to other ice or land(E)

Is som flyter fritt uten å sitte fast i annen is eller land (N)

(Fortier, Barber and Michaud 2008)

freshwater congelation ice (English/Engelsk)

So called because a snow-free freshwater ice (lake ice, river ice) surface appears black. This is

due to the high optical depth of the ice, which allows significant light transmission through

the ice and into the underlying water. Synonymous with freshwater congelation ice.(E)

Uttrykket ”black ice” er synonymnt med ”freshwater congelation ice” eller på norsk

ferskvanns frosset is”. Denne oversettelsen er ikke helt dekkende da det viktige er at den har

frosset uten snø på toppen og er helt klar og transparent uten snø. På engelsk kalt ”svart is”

fordi en ferskvannsis uten snø (is på en sjø eller en elv) har en overflate som ser svart ut.

Dette skjer på grun av den høye optiske dybden i isen, som gjør det mulig for en stor

lysgjennomgang gjennom isen og ned i vannet under. (N)

(Jeffries 2006)

freswater ice (English/Engelsk)

Ice on freswater (E)

Ferskvanns is (N)

Nilak (G)

(Nuttall 1992) (Jeffries 2006)

frossen (Norwegian/Norsk)

Frozen (E)

Frusen (SW)

Ruovttja (LS)


frost (English /Engelsk) (Norwegian/Norsk)

Temperatures under 0 degrees Celsius (E)

Temperatur under 0 grader Celsius (N)

(Couture 2004) (Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)

9 3

frostbite (English/Engelsk)

To get part of the body/bodyparts or skin frozen (E)

Å få frosset hud, eller kroppsdeler/forfryse (N)

Girvehtidh (SS)

(Brittannica, 1998)

frostdag (Norwegian/Norsk)

A day with frost (E)

En dag med frost (N)

Baajkoes biejie (SS)


frost feathers, ice feathers (English/Engelsk)

A delicate structure of ice that builds on the windward side of objects (E)

Fine isstrukturer som bygger seg opp på lesiden av objekter/ting (N)

(Webster and McKechnie 1989)

frost point /English/Engelsk)

The point where atmospheric moisture will sublimate as hoarfrost on a cooled surface. (E)

Punktet der fuktigheten i luften vil gå over til å bli frost på en kald overflate. (N)

(Couture 2004)

frostrrøyk (Norwegian/Norsk)

Air condensating in cold air often into tiny ice crystals, often above open water in otherwise

ice covered rivers, lakes or other bodies of water (E)

Damp som kondenserer til frost i luften som regel fra vann, eller tåke (N)

Kallrök (SW)

Russna (LS)


frost smoke (English/Engelsk)

Air condensating in cold air (E)

Damp som kondenserer til frost i luften (N)

(McGrath, 2007.39)

frozen (English/Engelsk)

When something has a temperature below freezing (E)

Frossen (Norwegian/Norsk)

Frusen (SW)

Ruovttja (LS)


frozen fog, ice fog (English/Engelsk)

Fog composed of ice particles (E)

Tåke som består av ispartikler (N)


9 4

frozen glacier /slow glacier(English/Engelsk)

Glacier frozen stuk to the bedrock (E)

Isbre some r frosset fast til fjell (N)

(Dough Benn oral information Longyearbyen 15th of february 2007)

frozen water (English/engelsk)

Ice – expression from sailors transporting ice during the periode of ice trade (E)

Is – uttrykk fra sjøfolk som transporterte is I perioden med ishandel (N)

(Weightman 2001)

frozen water trade (English/engelsk)

Trade with ice (E)

Handel med is (N)

(Weightman 2001)

frusen (Swedish/Svensk)

Frozen (E)

Frusen (SW)

Ruovttja (LS)

(Oral source/knowlege/Muntlig kilde/kunnskap) (Ryd 1994)

frysa (Swedish/Svensk)

To freeze (E)

Å fryse/fryse (N)

Att frysa (SW)

(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap) (Ryd 1994) (Allén 1991)

frysa under (Swedish/Svensk)

Snow freezes stuck under the sledge runners (E)

Snø fryser fast under meiene ( på en slede eller kjelke) (N)

Snö fryser fast under medarna (SW)

(Ryd 1994)

fryse (Norwegian/Norsk)

To freeze (E)

Å fryse (N)

Att frysa/frysa (SW)


fyk (Norwegian/Norsk)

The wind and snow that is blowing (E)

Vinden og snøen som blåser (N)


fyke (Norwegian/Norsk)

To blow (about snow) (E)

Å blåse om snø (N)

Gåaltodh (SS)


9 5

fyklen (Norwegian/Norsk)

Light snow, like small feathers or down (E)

Lett snø, nesten som små dun eller fjær. (N)

(Ertsvåg 2005)

fällblöta lablat (Swedish/Svensk)

Thawed or wet snow in spring, the snow will collapse with the weight of a skier (E)

Gjennomtinet snø om våren, snøen vil falle sammen ved vekten av en skiløper (N)

Fällblöta, genomtinad snö på våren. Snöen vil falla ihop av vikten av en skidåkare.(SW)

Siebla (LS)

(Ryd 1994)

för (Swedish/Svensk)

When the new snow accumulates in front of the sledge runners (E)

Når nysnøen lagrer seg opp foran meiene på en slede (N)

Det för, det vill säga att nysnö skjuts framför medarna (SW)

(Ryd 1994)

före (Swedish/ Svensk)

Kind of conditions for skiing (E)

Type forhold for å gå på ski (N)

(Ryd 1994) (Allén 1991)

føre (Norwegian / Norsk)

Kind of conditions for skiing (E)

Type forhold for å gå på ski (N)


førefall (Norwegian/Norsk)

Loose and coarse snow with no carrying capacity (particularly in spring), Conditions so that a

skiier or a sledge will fall through the snow (E)

Løs og grov snø som ikke bærer (særlig om våren); førefall, gjennomslagsføre (N)

Saevrie (SS) Sleptjie (SS)


förfallotid (Swedish/Svensk) The time in fall and spring when the ice is unsafe ( might carry, might break) and it is difficult

to move around. (E)

Den tiden på høsten og våren når isen hverken bærer eller brister (usikker is) og det er

vanskelig å ferdes (N)

Den tid höst och vår när isarna värken bär eller brister och det er svårt at färdas (SW)

(Ryd 1994)

förfrysa (Swedish/Svensk)

Damaged by frost (E)

Damaged by cold (N)

Skadas av köld (SW)

(Allén 1991)

9 6

føyr (Norwegian / Norsk)

Single light snow particles (E)

Enkelte lette snø fnugg. (N)

(Ertsvåg 2005)

9 7

G

g a av mo e , ga av ma (S ou th S aami /S ør S am is k )

A cave d u g b y h u man s in s no w / a sh e l t e r d u g b y h u mans in s no w ( E )

H u le /h i s om m en n es k e g r av e r i s nø (N)


gabdda (Lule Saami/Lule Samisk)

Very thin ice, in spots on water with no movement (no waves or current) (E)

Svært tynn is som ligger flekkvis på stille vann. (N)

Mycket tunn is som endast ligger fläckvis på stilla vatten (SW)

(Ryd 2001)

gabrestidh ( So u th S aami /S ø r S am is k )

T o b eco m e v i s ib l e a f t e r h av i n g b een co v e r ed b y s n ow (E )

Komme til syne om noe som har vært dekket av snø ( slik som gress) (N)


gadd (Norwegian/Norsk)

Uneven surface of ice or frozen snow on the ground (E)

Ujevn overflate med is, eller snø som har frosset til bakken (N)

(Ertsvåg 2005)

gadtsatjarvva(Lule Saami/Lule Samisk)

The surface of the snow is so hard that it is barely possible to see the tracks of animals

(reindeer) (E)

Kløvskare. Skaren er så hard at kløvspor nesten ikke kan sees (N)

Klövskare. Skaren är så hård i ytan att klövspår knapt syns. (SW)

(Ryd 2001)

gaelmie ( S o u th S aam i /S ø r S amis k )

A sm al l s no w f a l l o r r a i n fa l l ( E )

Lite snøfall eller regnskur (N)


gaevnjierdidh, gaevnjerdidh ( So u th S aami /S ør S am isk )

T o w al k in a l i n e (o f t en m an y k i l om ete r s i f r e i nd ee r i n deep s no w ) ( E)

Gå i rad, lang gåsegang (ofte mange kilometer lang rad om dette er om rein i dyp snø) (N)


gálav(Lule Saami/Lule Samisk)

When the skis sink deep down into the snow (E)

Når skiene synker dypt ned i snøen. (N)

Djupränt, före så skidorna sjunker djupt i vintersnö. (SW)

(Ryd 2001)

9 8

galbmonnai (Saami/Samisk)

Frozen, too (E)

Frosset til (N)


galbmit (Saami/Samisk)

To freeze (E)

Å fryse (N)


gálla(Lule Saami/Lule Samisk)

Ice that goes all the way down to the bottom at shallow even beaches. (E)

Is som går helt ned til bunnen ved jevne grunne strender. (N)

Landkallen, dvs is som ligger på botten vid grunda släta stränder. (SW)

(Ryd 2001)

gálji, gállji (North Saami/Nord Samisk)

Bare ice, smooth ice, very slippery going(E)

Bar is, glatt is, svært glatt å ferdes. (N


gállji, gálji (North Saami/Nord Samisk)

Bare ice, smooth ice, very slippery going(E)

Bar is, glatt is, svært glatt og ferdes. (N)


galma (Lule Saami/Lule Samisk)

Crust on snow that is not really strong enough to carry a human. (E)

Halvsterk skare som ikke kan bære et menneske. (N)

Halvstark skare, bär inte riktigt en människa til fots (SW)

(Ryd 2001

galmma luodda (Lule Saami/Lule Samisk)

Hard footprint (with ice or very hard snow) (E)

Hardt fotfar (N)

Hårt fotspor (SW)

(Ryd 2001)

galma muohta (Lule Saami/Lule Samisk)

Dry loose winter snow (E)

Tørr løs vintersnø (N)

Torr lös vintersnö (SW)

(Ryd 2001)

galmmet (Lule Saami/Lule Samisk)

To freeze, ice and snow is freezing (E)

Å fryse, is og snø fryser (N)

Frysa, is och snö fryser (SW)

(Ryd 2001)

9 9

galmmet tjadá (Lule Saami/Lule Samisk)

The crust of the snow will freeze (turn hard) all the way to the ground. (E)

Skaren fryser helt ned til bakken (N)

Frysa igenom, skaren fryser igenomända til marken. (SW)

(Ryd 2001)

garail snögare (Swedish/Svensk)

Short concentrated heavy snowing (E)

Meget konsentrert byge med snø (N)

Tät kort snöby (SW)

(Ryd 1994)

garra muohta(Lule Saami/Lule Samisk)

Hard snow (E)

Hard snø (N)

Hård snö (SW)

(Ryd 2001)

garvatjimbievlla (Lule Saami/Lule Samisk)

Land with no snow coverage so that it is necessary to ski around (E)

Barmarksområder som det er nødvendig å gå på ski rundt. (N)

Väjningsbarmark, så mycket bart att en skidåkare tvingas färdas ganska krokigt (SW)

(Ryd 2001)

gaskageardni –geartni (North Saami/Nord Samisk)

Thin crust of snow in the middle of snowpack. (E)

Tynn skorpe på snøen midt inne i et parti med pakket snø. (N)


gassa muohta (Lule Saami/Lule Samisk)

Deep snow (E)

Djupsnø (N)

Tjocksnö (SW)

(Ryd 2001)

gavda, gavdda (North Saami/Nord Samisk)

Thin ice, bay (or young) ice congealed on upper layer of fat(E)

Tynn is, en bukt eller ung is som har lagt seg på et stykke med fett. (N)


gavdda, gavda (North Saami/Nord Samisk)

Thin ice, bay (or young) ice congealed on upper layer of fat(E)

Tynn is, en bukt eller ung is som har lagt seg på et stykke med fett. (N)


gealta (South Saami/Sør Samisk)

A large elevated part of the terrain with snow on top (E)

Stor opphøyning med snø oppå (N)


1 0 0

geardni, geartni (North Saami/Nord Samisk)

Thin crust on snow(E)

En tynn skorpe på snøen. (N)


geartni, geardni (North Saami/Nord Samisk)

Thin crust on snow(E)

En tynn skorpe på snøen. (N)


gejnudahka (Lule Saami/Lule Samisk)

Marked path (E)

Merket rute (N)

Markerad led (SW)

(Ryd 2001)

gellien fierhtien tjuekie(South Saami/Sør Samisk)

Ice in many layers on grazing land/land used for feeding animals (reindeer) (grazing is

misleading as most feeding would be on lichen) (E)

Is i flere lag på beitet (N)


gidnalis(Lule Saami/Lule Samisk)

Stiff neck, sickness of reindeer due to stretching for lichen in trees ( often in winter – in

summer they would graze on the ground) (E)

Stiv nakke, sykdom som rein kan få når den strekker seg mot hengelav i trær. (N)

Styv nacke, sjukdom som ren kan få när den sträcker sig efter hänglav i träd. (SW)

(Ryd 2001)

giedja(Lule Saami/Lule Samisk)

Rarely used skitrack or road (E)

Lite brukt skispor eller vei (N)

Föga använd skidspår, eller väg. (SW)

(Ryd 2001)

giehppis muohta(Lule Saami/Lule Samisk)

Light snow (E)

Lett snø (N)

Lätt snö (SW)

(Ryd 2001)

gielbar(Lule Saami/Lule Samisk)

Snowdrift made by the wind (E)

Snøskavl (N)

Snödriva (SW)

(Ryd 2001)

1 0 1

gielbarrågge(Lule Saami/Lule Samisk)

A deep hole in otherwise even snow, made by the wind. (E)

En dyp grop i ellers slett snø, laget av vinden. (N)

Djup grop för övrigt slät snö, orsakad av vind. (SW)

(Ryd 2001)

gielbbidahka(Lule Saami/Lule Samisk)

Nearly level windblown snow (E)

Nesten plan drivsnø. (N)

Nästan slet drevsnö (SW)

(Ryd 2001)

gielbbimtjiegar(Lule Saami/Lule Samisk)

Windblown snow at the place of feeding reindeers (E)

Drivsnø på stedet reinen spiser. (N)

Drevsnö i renarnas matställe (SW)

(Ryd 2001)

gielbbit(Lule Saami/Lule Samisk)

The snow is blowing away in such a way that snowdrifts are made. (E)

Snøen bløser bort på en slik måte at det blir skavler (N)

Snön blåser bort så att drivor bildas (SW)

(Ryd 2001)

giemsie (South Saami/Sør Samisk)

A little indention mainly in steep snowglaciers high up in the mountains (E)

Liten senkning hovedsaklig i bratte snøbreer høyt til fjells (N)


girjábivla(Lule Saami/Lule Samisk)

Long straight areas without snow coverage on mountain sides (E)

Lange områder med barmark i fjellsider. (N)

Långa barmarkränder i fjällslutningar (SW)

(Ryd 2001)

girvehtidh (South Saami/Sør Samisk)

Frostbite (E)

Forfryse (N)


girvehtje (South Saami/Sør Samisk)

To easily freeze/get cold (E)

Kuldeskjær, frossen av seg (N)


1 0 2

gitjerdit (Lule Saami/Lule Samisk)

Skipoles or other equipment that make sounds due to friction with snow (E)

Skistaver eller annet utstyr som gnisser mot snøen (N)

Skidstavar och annat som gnisslar mot snön (SW)

(Ryd 2001)

gjennomslagsføre (Norwegian/Norsk)

Snow without carrying capacity/ A skiier will fall through (E)

Snø som ikke bærer/man faller igjennom (N)

Sleptjie (SS) Saevrie (SS) Saavretje (SS)


glacial (Swedish/Svensk)

Has to do with a time of being covered with lots of ice (E)

Har med stor nedisning (N)

Som har att göra med stor nedisning (SW)

(Allén 1991)

glacial advance (English/Engelsk)

The movement of a glacier. (E)

Bevegelsen på en bre. (N)

(Couture 2004)

glacial flour (English/Engelsk)

Fine grained sediment carried by glaciers and glacial rivers. (E)

Fin malt sediment som kommer med isbreer ellerelver frra isbreer. (N)

(Couture 2004)

glacial retreat (English/Engelsk)

Glacial retreat is the movement up-valley of a glacier (it shrinks). (E)

Bevegelsen av en isbre som trekker seg tilbake (blir mindre) (N)

(Couture 2004)

glacier (English/Engelsk)

A huge accumulation of ice of very old age. (E)

Isbre (N)


Jiehkie (SS) Dielhtie (SS) (Also other meanings/Også andre betydninger)

(Couture 2004)

glacieret (English/Engelsk)

A very small glacier. (E)

En svært liten isbre (N)

(Couture 2004)

glacier outburst flood (English/Engelsk)

A sudden release of melted ice water from a glacier. (E)

En plutslig utflod av smelte isvann fra en isbre. (N)

(Couture 2004)

1 0 3

glacifluvia (Swedish/Svensk)

What is caused by water currents under a large mass of ice (often used in geology) (E)

Det som blir forårsaket av smeltevann under en stor ismasse (brukt i geologi) (N)

Som har att göra med smältevattensströmmen som bilda under stora ismassor (geologi)(SW)

(Allén 1991)

glaciär (Swedish/Svensk)

Glacier/ large area covered with ice more or less constant in size, usually in mountains above

the area that can be covered the whole year with snow or in polar areas (E)

Bre/ stort område med en mer eller mindre constant utstrekning some r dekket av is, vanligvis

over snøgrensen eller i polarområder (N)

Större avgränsad ismassa med mer eller mindre konstant utsträckning vanligvis i fjälltrakter

ovanför snögränsen eller i polartrakter (SW)

(Allén 1991)

glaciärport (Swedish/Svensk)

A hollow area in a glacier were the melting water from the glacier comes out into the open (E)

Et hulrom der smeltevannet fra en bre kommer ut (N)

Hålighet i glaciär vid glaciärälvs mynning (SW)

(Allén 1991)

glaciärälv (Swedish/Svensk)

Water flowing underneath a glacier (E)

Vann som renner under en bre (N)

Smältevattensström under glaciär (SW)

(Allén 1991)

glarhålke (Norwegian/Norsk)

Transparent slippery ice, often on a road (E)

Gjennomsiktig glatt is, ofte på en vei (N)

(Ertsvåg 2005)

glatt (Norwegian/Norsk)

Slippery (E)

Halkig (SW)

Njalkas (LS)

Njalkedåhpoe (SS) Voedtjes (SS) Snjahpeds (SS)

(Oral source/knowlege/Muntlig kilde/kunnskap) (Bergsland and Magga 1993)

glattis (Norwegian/Norsk)

Slippery ice (E)

Glatt is (N)

Snjahpeds (SS) Njahedihkie (SS) Voedtje (SS) Njahpede (SS) Klijneme (SS)


1 0 4

gletcher (Swedish/Svensk)

Glacier (E)

Bre (N)

Glaciär (SW)

(Allén 1991)

gliŋŋka (Lule Saami/ Lule Samisk)

Transparent ice on water. (E)

Blankis på vann (N)

Blankis på vatten (SW)

Voenjedh-voedtje, voedtje (SS)

(Ryd 2001)

gnasterver (Norwegian/Norsk)

Very cold weather with little snow (E)

Svært kaldt vær med lite snø. (N)

(Ertsvåg 2005)

goabrre (Lule Saami/ Lule Samisk)

Overhang of windblown snow (E)

Overhengende skavl (N)

Hängdriva (SW)

(Ryd 2001)

goahpálat, -laga (North Saami/Nord Samisk)

The kind of snowstorm in which snow falls thickly and sticks to things(E)

Den type av snøstorm når snøen faller svært tett og setter seg fast på ting. (N)


goajvvot (Lule Saami/ Lule Samisk)

Digging/the reindeer is digging and eating (the digging would be in snow) (E)

Grave/ rein graver og spiser. (gravingen er i snø)(N)

Gräva/renen gräver och äter.( i snö) (SW)

(Ryd 2001)

goarrálahka(Lule Saami/ Lule Samisk)

A layer of ice inside or on top of the snow (E)

Isbark, eller et isaktig lag inne i snøen (N)

Isbark, eller isaktigt skikt inuti i snön. (SW)

(Ryd 2001)

goarridahka (Lule Saami/ Lule Samisk)

A place where a winter road goes from a lake to land. (E)

Steder der en vintervei går opp på land fra en sjø. (N)

Stället der vintervägen går upp på land från en sjö. (SW)

(Ryd 2001)

1 0 5

goarveskálvi (North Saami/Nord Samisk)

Big overhanging snowdrift(E)

Stor overhengende snøskavl. (N)


goasstejiegŋa(Lule Saami/ Lule Samisk)

Glacier (E)

Bre (N)

Jökel (SW)

(Ryd 2001)

godföre (Swedish/Svensk)

Good skiing, sledging etc. ( typical 10 degrees celsius below freezing and sunshine) (E)

Godt skiføre, sledeføre etc. ( typisk ti minusgrader og sol) (N)

Kälkarna eller skidorna glider lätt, till exempel när det er tio grador kallt og solsken (SW)

(Ryd 1994)

goenjehtahke (South Saami/Sør Samisk)

Very cold with snowstorm (E)

Streng kulde med snøstorm (E)


grey ice (English/Engelsk)

Young ice 15 – 30 cm thick. Less elastic than nilas and breaks on swells. (E)

Ny is fra 15 – 30 cm tykk. Mindre elastisk enn “nilas” og brekker i stykker i dønninger. (N)

(Couture 2004)

grey white ice (English/Engelsk)

Young ice 15 – 30 cm thick. Under pressure it is more likely to ridge than to raft. (E)

Ny is fra 15 – 30 cma tykk. Under trykk vil den mer sannsynlig gå på høykant enn bli presset

opp. (N)

(Couture 2004)

grim (Norwegian/Norsk)

Light snow or rain often with a light breeze or wind (E)

Lett snø eller regn med en lett bris eller vind. (N)

(Ertsvåg 2005)

grovsnö (Swedish/Svensk)

Old snow that looks like coarse grain of salt (E)

Gammel snø som ser ut som grovsalt ( snøflakene har vokst sammen så de ser ut som store

runde korn) (N)

Gammal snö som ser ut som grovsalt (flingorna har växt ihop så at flingorna blir stora runda

korn) (SW)

(Ryd 1994)

1 0 6

grovsnø (Norwegian/Norsk)

Old snow that looks like coarse grain of salt (E)

Gammel snø som ser ut som grovsalt ( snøflakene har vokst sammen så de ser ut som store

runde korn) (N)

Gammal snö som ser ut som grovsalt (flingorna har växt ihop så at flingorna blir stora runda

korn) (SW)


growler (English/Engelsk)

An iceberg less that 7 feet across with less than 3 feet above water – smaller than a bergy bit.

(E)

Et isfjell som er mindre enn 7 fot tvers over og mindre enn tre fot over vann – mindre enn en

“bergy bit”. (N)

(Couture 2004)

grødis (Danish/Dansk)

Porridge like ice (E)

Grøtaktig is (N)

(Høeg, 1993)

grynne (Norwegian/Norsk)

Wading through the snow (E)

Å vasse gjennom snøen. (N)

(Ertsvåg 2005)

grävgrop (Swedish/Svensk)

A hole dug in the snow (often dug by animals like reindeer)(E)

En grop gravd i snøen (ofte gravd av dyr som rein) (N)

(Ryd 1994)

gufs (Norwegian/Norsk)

Cold wind coming suddenly and lasting for a short time/ like a breath (might include snow)

(E)

Kald vind som kommer plutslig og som kan inkludere snø (N)


guoblla (Lule Saami/Lule Samisk)

Snowdrift that ends vertically (E)

Skavl som ender vertikalt (N)

Tvärbrant snödriva, snövägg (SW)

(Ryd 2001)

guohtom (Lule Saami/Lule Samisk)

Good grazing under the snow (E)

Godt beite under snøen. (N)

Bra bete under snön (SW)

(Ryd 2001)

1 0 7

guohttos sadje (Lule Saami/Lule Samisk)

A good place for grazing (E)

Et godt sted å beite (N)

Bra beteställe (SW)

(Ryd 2001)

guolddu, guoldu (North Saami/Nord Samisk)

Cloud of snow which blows up from the ground (E)

En sky av snø som blåser opp fra bakken. (N)


guoldudahka (Lule Saami/Lule Samisk)

Drifted snow with a level surface.(N)

Vindblåst snø med en plan overflate. (N)

Slät drevsnö (SW)

(Ryd 2001)

guolddo (Lule Saami/Lule Samisk)

Snowstorm (E)

Uvær med snø (N)

Snöstorm (SW)

(Ryd 2001)

guolddut (Lule Saami/Lule Samisk)

To be stopped by a snowstorm/When everything is getting covered by windblown snow ( like

tracks) (E)

Å bli stoppet av uvær med snø/ når alt blir dekket av snø som har blåst med vinden. (N)

Stoppas av snöstorm/ Bli överdrevat, om spår och annat. (SW)

(Ryd 2001)

guoldu, guolddu (North Saami/Nord Samisk)

Cloud of snow which blows up from the ground (E)

En sky av snø som blåser opp fra bakken. (N)


guoradit (Lule Saami/Lule Samisk)

To follow an animal track (E)

Å følge et dyrespor (N)

Följa ett djurspår (SW)

(Ryd 2001)

guosta (Lule Saami/Lule Samisk)

A period of cold weather in spring (E)

En periode med kaldt vær om våren (N)

Period av kallt väder på våren (SW)

(Ryd 2001)

1 0 8

guotsadit(Lule Saami/Lule Samisk)

Water or humidity moving up through the snow and freezing to ice/freezing hard (E)

Vann eller annen fuktighet stiger opp gjennom snøen og fryser til is/ fryser så snøen blir hard

(N)

Stiger ändå upp mot snöytan (och fryser) (SW)

(Ryd 2001)

guottádahka(Lule Saami/Lule Samisk)

Snowcrust that barely will carry ( it can be different kinds –like barely carrying the weight of

a man on skis or like barely carrying the weight of a dog. (E)

Skare som såvidt bærer ( det kan være ulike typer alt etter hva man snakker om feks. En mann

på ski eller en hund. (N)

Skare som bär nätt och jämnt (SW)

(Ryd 2001)

guovla, guovlla (North Saami/Nord Samisk)

Overhanging snowdrift. (E)

Snø som har drevet sammen i en fonn og som har henger utover. (N)


guovlla, guovla (North Saami/Nord Samisk)

Overhanging snowdrift. (E)

Snø som har drevet sammen i en fonn og som har henger utover. (N)


gurges (Lule Saami/Lule Samisk)

A track after reindeer (E)

En sti etter rein (N)

Stig efter renarna (SW)

(Ryd 2001)

gäjnno (Lule Saami/Lule Samisk)

Unmarked path (E)

En ikke merket løype (N)

Omarkerad led (SW)

(Ryd 2001)

gåaltadidh, gåaltoedidh (South Saami/Sør Samisk)

To be covered by blowing snow (about tracks in snow) (E)

Fyke igjen ( om spor i snø) (N)


gåaltodh (South Saami/Sør Samisk)


Fyke (om snø) (N)


1 0 9

gåaltoe-hovme (South Saami/Sør Samisk)

To blow along the ground (about snow) (E)

Snøyr/jordfokk (N)


gåaltoe-hovme (South Saami/Sør Samisk)

To blow along the ground (about snow) (E)

Snøføyk langs bakken (N)


gåaltoedidh, gåaltadidh (South Saami/Sør Samisk)


Fyke igjen ( om spor i snø) (N)


gåaltoelidh (South Saami/Sør Samisk)


Fyke helt igjen ( om spor i snø) (N)


gåaltoestidh, gåaltasstidh (South Saami/Sør Samisk)

To blow a little snow /To be covered by blowing snow ( about a skiing track or a hole dug by

reindeer) (E)

Fyke litt, fyke igjen ( om skispor og hull reinen har gravd) (N)


gåbbdot (Lule Saami/Lule Samisk)

”Floats” in snow/ does not sink very deep down in the deep snow(E)

”Flyter i snøen”/ synker ikke noe særlig dypt ned i dypsnø. (N)

Flyter på snön (SW)

(Ryd 2001

gåbdijdit (Lule Saami/Lule Samisk)

The reindeer starts to be able to ”float” on the snow/ the reindeer do not sink very deep down

in the snow and are starting to be able to walk with ease in the deep snow (E)

Reinen begynner å bli i stand til å gå med letthet i den dype snøen/ reinen starter å ”flyte” i

snøen. (N)

Renen börjar flyta på snön (SW)

(Ryd 2001)

gåblien klåemsie (South Saami/Sør Samisk)

A rounded formation in a snowdrift (E)

Rund bøyning i snøskavl (N)


gåeblie (South Saami/ Sør Samisk)

A snowdrift ”hanging” on the side of a rock or having a shape like the bow of a ship (the top

leaning outwards from the base)/ Snowdrift (E)

Hengefonn/Snøskavl (N)


1 1 0

gåelvie (South Saami/ Sør Samisk)

A large canyon in the mountains with vertical rocksides and a glacier at the bottom (E)

Større juv i fjellet, med stupbratte fjellsider og isbre i bunnen (N)


gåersies-tjaetsie (South Saami/ Sør Samisk)

Ice cold water/ Water fro a glacier/Water from a spring (E)

Iskaldt vann/vann fra isbre/Vann fra en kilde (N)


gåjkke muohta (Lule Saami/Lule Samisk)

Dry snow (E)

Tørr snø (N)

Torr snö (SW)

(Ryd 2001)

gångföre (Swedish/Svensk)

Conditions for walking ( in snow) (E)

Føre for å gå til fots ( i snø) (N)

(Ryd 1994)

gått ihop (Norwegian/Norsk)

When the snow has decreased in depth due to mild weather and thaw (E)

Sunket sammen (om snø) (N)

(Oral information Haldor Furulund (Born 1918) and Mattea Furulund (born 1919) Saksumdal

Lillehammer March 2006 /Muntlig informasjon fra Haldor Furulund født 1918 og Mattea

Furulund (født 1919) Mars 2006)

gåvnjoeh jïenge-baektesne (South Saami/ Sør Samisk)

A hanging glacier one bare rock / A glacier attached to bare rock (E)

En hengende isbre på floget (N)


1 1 1

H

h aa g res t idh (South Saami/ Sør Samisk)

When the snow gets a grain like consistency (E)

Korne seg ( om snø) (N)


habllek (Lule Saami/Lule Samisk)

Very light dust like snow (E)

Meget lett støvaktig snø (N)

Mycket lett och luftig nysnö, dammsnö. (SW)

(Ryd 2001)

hablesidh (South Saami/ Sør Samisk)

Fine small snoflakes falling down a little now and then (E)

Dale ned smått og fint (om snøfnugg) (N)


habletjh (South Saami/ Sør Samisk)

Small, fine snoflakes/ A thin layer of snow on the ground (E)

Små fine snøfnugg/ Tynt snølag på marken (N)


habletjh gahtjedieh (South Saami/ Sør Samisk)

It snows a little (E)

Det snør litt (N)


habpehth, habpehtahke, habpehtohke, hobpehtahke (South Saami/ Sør Samisk)

Untouched snow/ Deep snow/ Snowdrifts (E)

Urørt snø / Dyp snø / Sammenblåst snø (N)

Gåeblie (SS) (snowdrift/hengefonn/Snøskavl)

Sne som vinde har komprimert/Snedrive (D)

Apusinek (G)


habpehtahke, habpehth, habpehtohke, hobpehtahke (South Saami/ Sør Samisk)





Apusinek (G)


1 1 2

habpehtohke, habpehth, habpehtahke, hobpehtahke (South Saami/ Sør Samisk)




Sne som vinden har komprimert/Snedrive (D)

Apusinek (G)


hail (English)

Hail is ice falling like snow (E)

Frosset regn/ Is som faller som kommer som nedbør (N)


hail stone (English/Engelsk)

A single particle of ice/ a drop of rain frozen to ice falling like stone/snow/rain (E)

En hagl stein – dvs en vanndråpe som er frosset til is og som kommer som nedbør (N)


hagl (Norwegian/Norsk)

”Hagl” is ice falling like snow (E)

Frosset regn/ Is som faller som kommer som nedbør (N)


haglbrest (Norwegian/Norsk)

Rain with hail in between (E)

Regn med hagl innimellom (N)

(Ertsvåg 2005)

haglebar (Norwegian/Norsk)

Hailstorm (E)

Kraftig uvær med hagl (N)

(Ertsvåg 2005)

haglkorn iskorn(Norwegian/Norsk)

Hail stone (E)

En enkel partikkel med hagl. (N)

(Ertsvåg 2005) (Oral source/knowlege/Muntlig kilde/kunnskap) (Oral information january

2006 Halvor / Muntlig kilde januar 2006 Halvor Mørk)

haglskur (Norwegian/Norsk)

Hailstorm with high intensity lasting a short time (E)

Et uvær av kort varighet med hagl. (N)

Tjuengieldidh-værsjoe (SS) Jïengeds, jïengedasse (SS)

(Ertsvåg 2005) (Oral source/knowlege/Muntlig kilde/kunnskap) (Bergsland and Magga 1993)


1 1 3

halka halkig (Swedish/Svensk)

Slippery (E)

Glatt (N)

Njalkas (LS)


(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap) (Ryd 1994)

halka (Swedish/Svensk)

To slide (E)

Å gli (N)

(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap) (Allén 1991)

halkig halka (Swedish/Svensk)

Slippery (E)

Glatt (N)

Njalkas (LS)


(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap) (Ryd 1994) (Allén 1991)

halvgote (Norwegian/Norsk)

A mixture of rain, sleet and snow (E)

En blanding av regn, sludd og snø (N)

(Ertsvåg 2005)

hanging glacier (English/Engelsk)

A glacier that terminates at the top of a cliff. Such glaciers are the result of recent reduction in

glaciation(E)

En bre som slutter ved toppen av et fjell. Slike breer er resultatet av en reduskjon av en større

bre (N)


hardang (Norwegian/Norsk)

Very hard snow on frozen ground – often snow that has been very wet and melted and then

frozen (E)

Svært hard snø som har frosset til bakken – ofte er dette snø som har vært våt og smeltet, og

så som har frosset. (N)

(Ertsvåg 2005)

hardang hjårn (Norwegian/Norsk)

Layers of snow that have frozen into ice (E)

Lag av snø som har frosset til is. (N)

(Ertsvåg 2005)

hardfrossen, hårdfrossen (Norwegian/Norsk)

Hard frozen ( often about soil) (E)

Frosset hardt ( ofte om bakken/marka) (N)


1 1 4

hardpack (English/Engelsk)

Hard packed snow /very compact snow (E)

Hard pakket snø/svært kompakt snø (N)

(Couture 2004)

hault (Norwegian/Norsk)

Slippry (E)

Glatt (N)

(Toten dialect oral source Haakon Glommen Eriksen born 1959 in Gjøvik at present living in

Hadeland, January 2006 / Toten dialekt muntlig kilde Haakon Glommen Eriksen født 1959 i

Gjøvik for tiden bosatt på Hadeland, Januar 2006)

havis (Norwegian/Norsk)

Ice in the open sea/Sea Ice (E)

Is på havet (N)

Siku (G)


havkehtidh(South Saami/Sør Samisk)

To throw loose snow on someone (E)

Kaste løs snø på noen (N)


heblie (South Saami/Sør Samisk)

Snøfnugg/Tynt snølag på skare (N)


heblies vearelde (South Saami/Sør Samisk)

Fokk med fine snøfnugg (N)


heideskav heisk (Norwegian/Norsk)

Light snow with distance between the snow flakes (E)

Lett snø med avstand mellom de enkelte snøkorn/flak. (N)

(Ertsvåg 2005)

heisk heideskav Norwegian/Norsk)

Light snow with distance between the snow flakes (E)

Lett snø med avstand mellom de enkelte snøkorn/flak. (N)

(Ertsvåg 2005)

heiske (Norwegian/Norsk)

Cold, clear weather with a little snow (E)

Kaldt klarvær med litt snø (N)

(Ertsvåg 2005)

hele rim (Norwegian/Norsk)

Frozen dew (E)

Dugg som har frosset (N)

(Ertsvåg 2005)

1 1 5

hengefonn (Norwegian/Norsk)

A snowdrift ”hanging” on the side of a rock or having a shape like the bow of a ship (the top

leaning outwards from the base) (E)

En snøfonn som henger utover/ en søfonn som ”henger” på en fjellside (N)

Gåeblie (SS)


hierggebievlla (Lule Saami/Lule Samisk)

A bare spot, big enough for the reindeers used for transport (E)

Et bart område stort nok for trekkreinen/ et spann med rein (N)

Härkbarfläck, tillreckligt stor för att ge mat åt en härk. (SW)

(Ryd 2001)

hihpedh, hihpedh-lopme, mavhledh, mavhledahke, mavhle (South Saami/Sør Samisk)

Deep snow (E)

D yp s n ø , d ju ps nø (N )


hihpedh (South Saami/Sør Samisk)

To come a lot of snow (E)

Falle mye snø (N)


hihpelidh (South Saami/Sør Samisk)

When the wind is blowing snow into snowdrifts (E)

Drive sammen snø (N)


hiku (Greenlandic/Grønlandsk)

Solid ice (E)

Fast is (N) (D)

(Høeg, 1993)

hikuaq, puktaaq (Greenlandic/Grønlandsk)

Solid flat pieces of ice (E)

Isflak (N)

Isflag (D)

(Høeg, 1993)

hillagåbme (Lule Saami/Lule Samisk)

An open area in the middle of the ice made by the wind/ opening in the middle of the winter

in a lake. (E)

En åpen råk midt på vinteren på en sjø/ en råk som åpner seg midt på vinteren på en sjø/ en

råk som holdes åpen av vind (N)

Vindvak, vak som öppnas mitt i vintern på en sjö (SW)

(Ryd 2001)

1 1 6

himmelsfok (Norwegian/Norsk)

Heavy snowfall coming straight down ( unlike snow blowing at an angle to the ground) (E)

Kraftig snøfall med sne som faller rett ned ( ulikt snø som på grunn av vind kommer i en

vinkel ned på bakken) (N)

(Ertsvåg 2005)

hïspedh (South Saami/Sør Samisk)

Snow blowing around (E)

Fyke, virvle om snø (N)


hjårn hardang (Norwegian/Norsk)

Layers of snow that have frozen into ice (E)

Lag av snø som har frosset til is. (N)

(Ertsvåg 2005)

hoar crystals (Engelsk/English)

Condensation frost crystals (E)

Iskrystaller fra rimfrost (N)

(McGrath, 2007:39)

hoar-frost (English/Engelsk)

Condensation frost (E)

Rim frost(N)

(Goldsworthy 1989 and Spalding 1979)

hobpehtahke, habpehtohke, habpehth, habpehtahke, (South Saami/ Sør Samisk)





Apusinek (G)


hovme (South Saami/Sør Samisk)

Snow blowing around (E)

Snøkave, snøkove (N)


hovmedadtedh (South Saami/Sør Samisk)

To turn into weather with a lot of snow blowing around (E)

Bli snøkave, bli snøkove (N)


huhte (Lule Saami/Lule Samisk)

A little bit of frost attached to the trees (E)

Litt rimfrost i trærne (N)

Litegranne rimfrost i träden. (SW)

(Ryd 2001)

1 1 7

hummock (English/Engelsk)

A mass of ice rising high above the general level of a floe. (E)

En ismasse som stikker opp over resten av resten av de store ismassene (brukt når disse

karakteriseres som ismasser av typen ”floe” . (N)

(Couture 2004)

hundväder (Swedish/Svensk)

Heavy snow/bad weather (E)

Kraftig snøvær/dårlig vær/bikkjevær (N)

( R yd 1 99 4)

hurvas (Swedish/Svensk)

To shake or shiver because it is so cold (E)

Ryste/ hutre seg fordi det er så kaldt (N)

Ruska på sig för at det är så kallt. (SW)

(Ryd 1994)

hutre (Norwegian/Norsk)

To shake or shiver because it is so cold (E)

Ryste/ hutre seg fordi det er så kaldt (N)

Ruska på sig för at det är så kallt. (SW)


hängdriva (Swedish/Svensk)

Overhang of windblown snow (E)

Overhengende skavl (N)

Goabrre (LS)

(Ryd 1994)

härkbarfläck (Swedish/Svensk)

A bare spot large enough for a group of reindeer used for transportation. (E)

En barflekk som mer stor nok til trekkreinen/ dyr brukt for transport (N)

(Ryd 1994) (Ryd 2001)

härmmo (Lule Saami/ Lule Samisk)

Frost in the trees (E)

Rimfrost i trærne (N)

Rimfrost i träden. (SW)

(Ryd 2001)

hässstajiegŋa(Lule Saami/ Lule Samisk)

Ice that will carry the weight of a horse (N)

Is som vil bære vekten av en hest. (N)

Hästis, is som bär en häst. (SW)

(Ryd 2001)

1 1 8

hål hålt (Norwegian/Norsk)

Slippery (E)

Glatt (N)


håla (Norwegian/Norsk)

Slide on something slippry like ice(E)

Gli på noe glatt som is (N)



hålke (Norwegian/Norsk)

Hard snow or ice that is very slippry. (E)

Hard snø, eller is som er svært glatt. (N)

Voedtje (SS) Njahpede (SS)

(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap) (Bergsland and Magga 1993)

hålkeføre (Norwegian/Norsk)

Skiing/sledging/walking conditions with lots of ice (E)

Isete føre (N)

klïjneldahke (SS)


hålt (Norwegian/Norsk)

Slippry (E)

Glatt (N)




hårdfrossen, hardfrossen (Norwegian/Norsk)

Hard frozen ( often about soil) (E)

Frosset hardt ( ofte om bakken/marka) (N)


1 1 9

I

ice (English/ Engelsk)

Frozen water/ Frozen water and sheet of frozen water on the surface of water (E)

Frosset vann (N)

Frusit vatn (SW)

jiegŋa (LS)

(Couture 2004) (Fowler, Fowler and Sykes 1987)

ice apron (English/ Engelsk)

A mass of ice adhering to a mountainside. (E)

En ismasse som har festet seg til en fjellside. Direkte oversatt et isforkle (N)

(Couture 2004)

ice belt (English/Engelsk)

A continued margin or border of ice. (E)

Grensen for islagte områder/drivis (N)

(Couture 2004)

ice berg (English/Engelsk)

A large floating mass of ice detached from a glacier/ Huge floating mass of ice (E)

En større flytende ismasse som har løsnet fra en bre. (N)

Iluliat (G)

Piqalujaq (EI) (I)

(Couture 2004) (Fowler, Fowler and Sykes 1987) (Berulfsen, 1970:148)

ice blink (English/Engelsk)

White glare on the underside of clouds indicating presence of ice. (E)

Et hvitt skinn på undersiden av skyer som kan indikere at det er islagte områder/ isblink (N)

(Couture 2004) (Berulfsen, 1970:148)

icebound (English/Engelsk)

Surrounded by ice, so as to be incapable of advancing (ship) (E)

Omgitt av is til en grad som gjør det umulig å komme videre (skip) (N)


ice break up (English/Engelsk)

Ice breaking up (E)

Is som sprekker opp og disintegrer (N)


ice business, ice trade (English/Engelsk)

Business with ice cut for the purpose of business. Until just after the first world war ice trade

was very important particularly for Norway and the New England states in USA (E)

Foretninger med is skåret for salg. Inntil rett etter den første verdenskrig var ishandel svært


(Weightman 2001)

1 2 0

ice camp (English/Engelsk)

A camp made on ice (E)

En leir laget på isen (N)

(Fortier, Barber and Michaud, 2008:137)

ice cap (English/Engelsk)

A domed shape mass of glacier ice. Sometimes with a regular convex shape, and covering

relatively large areas/ Permanent, covering, expance of ice (E)

En bre med en halvrundet form. Noen ganger med en konveks form og over store arealer.(N)

(Couture 2004) (Barr 1995) (Fowler, Fowler and Sykes 1987)

icecave (English/Engelsk)

A cave containing ice which remains un-melted during all or most of the year (E)

En hule som innholder is som blir bevart hele, eller det meste av året (N)


ice cave (English/Engelsk)

A cave in a glacier, usually made by water (E)

En hule i en isbre, vanligvis laget av vann (N)


ice cold (English/Engelsk)

As cold as ice (E)

Kald som is/iskald (N)


ice community (English/Engelsk)

A community of life in different kinds of ice (E)

Et samfunn av liv i ulike typer med is (N)


ice companies (English/Engelsk)

Companies cutting ice for the purpose of business. Until just after the first world war ice trade


Firmaer som skjærer is for salg. Inntil rett etter den første verdenskrig var ishandel svært


(Weightman 2001)

ice conditions (English/Engelsk)

Conditions affecting ships movement due to ice having a scale from 0 - 9(E)

Forhold på grunn av is som influerer på bevegelsen av skip. Graderes etter en skala fra 0-9

(N)


ice covered period (English/Engelsk)

The period of the year that the sea or the water is covered by ice. Such periods might last the

whole period in periods of cold summers (E)

Perioden som hav eller vann er dekket av is. Slike perioder kan vare hele året når det er kalde

sommere (N)


1 2 1

ice crop, ice harvest (English/Engelsk)

Ice cut for the purpose of business. Until just after the first world war ice trade was very

important particularly for Norway and the New England states in USA (E)

Is skåret for salg. Inntil rett etter den første verdenskrig var ishandel svært viktig for Norge og

New England statene i USA. (N)

(Weightman 2001)

ice dock (English/Engelsk)

An enclosed basin in icy water in which a vessel may lay in order to avoid being nipped

(split) (from ice) (E)

En beskyttet havn som et skip kan liggge i for å unngå å bli ødlagt (av is) (N)


icefall (English/Engelsk)

Overhanging falling ice from a glacier (E)

Overheng med is som faller ned på en bre (N)


icefalls (English/Engelsk)

Like a waterfall in ice. (E)

Som et fossefall i is. (N)

(Couture 2004)

ice feathers, frost feathers (English/Engelsk)

A delicate structure of ice that builds on the windward side of objects (E)

Fine isstrukturer som bygger seg opp på lesiden av objekter/ting (N)


icefield (English/Engelsk)

Like an ice cap, but smaller and does not have a dome shape/ Permanent, covering, expance

of ice (E)

Som en “ice cap”, men mindre og har ikke en halvrundet form. (N)

(Couture 2004) (Fowler, Fowler and Sykes 1987)

ice floe (s) (English/Engelsk)

Flat piece(s) of ice floating in water (E)

Isflak (N)

(Webster and McKechnie 1989) (Goldsworthy 1989 and Schneider 1985) (Fortier, Barber and

Michaud, 2008)

ice flowers (English/Engelsk)

Ice crystals on the surface of a still, flowing body of water (E)

Iskrystaller på overflaten av sakteflytende vann (N)

(Webster and McKechnie 1989) (McGrath, 2007:39)

ice fog, frozen fog (English/Engelsk)

Fog composed of ice particles (E)

Tåke som består av ispartikler (N)

(Webster and McKechnie 1989r)

1 2 2

ice foot (English/Engelsk)

A belt of ice frozen to the shore (E)

Et belte av is som har frosset fast til kysten (N)


ice-free periods (English/Engelsk)

Sea or lake that have been covered with ice free of ice (E)

Hav eller sjø som har vært dekket av is som er uten is (N)


icefront (English/Engelsk)

The front of a glacier (E)

Fronten på en bre (N)

(Barr 1995)

ice harvest, ice crop (English/Engelsk)

Ice cut for the purpose of business. Until just after the first world war ice trade was very

important particularly for Norway and the New England states in USA (E)

Is skåret for salg. Inntil rett etter den første verdenskrig var ishandel svært viktig for Norge og


(Weightman 2001)

Ice house (English/Engelsk)

Storage house for natural ice. Until just after the first world war ice trade was very important

particularly for Norway and the New England states in USA (E)

Lagerhus for is. Inntil rett etter den første verdenskrig var ishandel svært viktig for Norge og


(Weightman 2001)

ice island (English/Engelsk)

Tabular icebergs found in the Arctic Ocean. Mainly refgers to those tabular icebergs known to

have calved from the ice shelves of the northernmost Ellsmere Island, Nunavut, Canada (E)

Tavleformet isfjell som kan fines I arktiske hav. Betegnelsen blir hovedsakelig brukt om

tavleformede isfjell som har kalvet fra iskanten ved den nordligste delen av Ellsmere Island,

Nunavut, Canada (N)

(Jeffries 2006) (Fortier, Barber and Michaud, 2008)

ice lake (English/Engelsk)

A lake on top of a glacier (E)

En sjø på toppen av en sibre (N)


ice lens (English/Engelsk)

pingu pinguq (YI)

Is linse (N)

(Jacobsen 1984)

1 2 3

Ice pack (English/Engelsk)

An area of sea ice with lots of polynas, leads and floes (E)

Pakkis, et område med isflak av forskjellig størrelse på havet, men

også med en rekke åpne partier (N)

(Fortier, Barber and Michaud, 2008) (Berulfsen, 1970:148)

icepan (English/Engelsk)

Small pieces of ice floating in salt water ? (E)

Mindre biter med is som flyter i saltvann ? (N)

Kassut (G)

(Nuttall 1992)

icesafe (English/Egelsk)

A storage cupboard cooled with ice (E)

Is skap (N)

(Berulfsen, 1970:148)

ice-scape (English/Engelsk)

Ice landscape (E)

Is landskap (N)

(Nuttall 1992)

ice sheet/ ice-sheet(English/Engelsk)

Large area of ice like Antarctica and Greenland (Couture 2004)/ outer end of ice-covered

areas (Sutton 1985) (E)

Store områder med is slik som i Antarktis, eller på Grønland (Couture 2004)/ Grensen for

islagte områder (Sutton 1985)(N)

(Couture 2004) (Sutton 1985)

ice shelf (English/Engelsk)

Portion of ice sheet that spreads out over water. (E)

Den delen av ismassene fra “ice shelf” som går utover vann/havet. (N)

(Couture 2004) (Jeffries 2006)

ice stack (English/Engelsk)

A stack of natural ice. Until just after the first world war ice trade was very important

particularly for Norway and the New England states in USA (E)

En stakk med nature is. Inntil rett etter den første verdenskrig var ishandel svært viktig for

Norge og New England statene i USA. (N)

(Weightman 2001)

ice stores (English/Engelsk)

A warehouse or store with ice cut for the purpose of business. Until just after the first world

war ice trade was very important particularly for Norway and the New England states in USA

(E)

Et lagerhus eller lager med is skåret for salg. Inntil rett etter den første verdenskrig var

ishandel svært viktig for Norge og New England statene i USA. (N)

(Weightman 2001)

1 2 4

ice stream (English/Engelsk)

A current of ice moving faster than the rest of the ice. (E)

En del av isen som beveger seg hurtigere enn resten av ismassene i en bre (N)


ice trade, ice business (English/Engelsk)

Business with ice cut for the purpose of business. Until just after the first world war ice trade


Foretninger med is skåret for salg. Inntil rett etter den første verdenskrig var ishandel svært


(Weightman 2001)

ice ventures (English/Engelsk)

Investment and plans for business with ice cut for the purpose of business. Until just after the

first world war ice trade was very important particularly for Norway and the New England

states in USA (E)

Investeringer og planer for foretninger med is skåret for salg. Inntil rett etter den første

verdenskrig var ishandel svært viktig for Norge og New England statene i USA. (N)

(Weightman 2001)

Ice wedge (English/Engelsk)

Series of ice veins that are formed at the same location over time. (E)

En serie med isårer som har blitt dannet på samme sted over tid. (N)

(Couture 2004)

Ice worm (English/Engelsk)

A worm that lives in glaciers or perennial snow. (E)

En mark som lever i is eller snø som varer over flere år. (N)

(Couture 2004)

icicle (English/Engelsk)

Dripping water that is frozen to a long pointed form that is hanging down. (E)

Istapp ( dryppende vann som har frosset til en lang spisset isform som henger ned fra f.eks. et

tak, en fjellside, eller noe annet. (N)

Kussuk (AI) (I)

(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap) (Berulfsen, 1970:148)

icicle (English/Engelsk)

Glacier (E)

Bre (N)


icily (English/Engelsk)

Ice cold (E)

Iskaldt (N)


1 2 5

idjabiejv galma (Lule Saami/Lule Samisk)

Ice crust night and day (N)

Skare natt og dag (N)

Skare natt och dag (SW)

(Ryd 2001)

idajiegŋa (Lule Saami/Lule Samisk)

Ice that has frozen only one night (E)

Is som har frosset bare en natt (N)

Nattis, is som bare har frusit en natt (SW)


igdlo snehus snehytte igdlo (Danish(Dansk)

igloo (E)

iglo (N)

iglu (I)

igdlo (D)

(Freuchen 1962)

iglo (Norwegian/Norsk)

A dome shaped house of the traditional Inuit type made from snow/igloo (E)

Et rundt hus med halvrundt tak av den tradisjonelle Inuitiske typen laget av snø. (N)

Iglu (I)

Igdlo snehus snehytte(D)

(Ingstad 1935)

igloo (English/Engelsk)

A dome shaped house of the traditional Inuit type made from snow (E)

Et rundt hus med halvrundt tak av den tradisjonelle Inuitiske typen laget av snø /iglo (N)

Iglu (I)

Igdlo snehus snehytte (D)

Illuvigak (EI) (I)

(Brittannica 1998) (Thorpe, Hakongak, Eyegetok and Elders of Kitikmeot 2001) (Sutton

1985)

iglu (Inuktitut)

A snow house or igloo (E)

Et snøhus, eller en iglo (N)


(Thorpe, Hakongak, Eyegetok and Elders of Kitikmeot 2001) (Oosten, Laugrand and Rasing

(editors) 1999) (Laugrand and Oosten, 2010)

igluit (Inuktitut)

Several snow houses (E)

Flere snøhus eller igloer (N)

(Laugrand and Oosten, 2010)

1 2 6

iijaujuq (Inuktitut- Igloolik)

Polynya – ice being swallowed up by the current (E)

Åpnet området i ellers islagt hav – is som blir svelget opp av strømmen (N)

( La i d l e r , 20 07 : 45 2 )

i i l iku la ak (Inuktitut- Igloolik)

Small scale rough ice (E)

Småskala ujevn is (N)

( La i d l e r , 20 07 : 45 2 )

ijaruvak (Inuktitut) (Aivilik Inuit)

Melting snow which has formed ice crystals (E)

Smeltet snø som har blitt til iskrystaller (N)

(Spalding 1979) (MacDonald in Goldworthy 1989)

ijaruvaujat (Inuktitut- Igloolik)

Crystallized small balls of ice (E)

Krystalliserte små baller av is (N)

( La i d l e r , 20 07 : 45 2 )

i j jus i juq (Inuktitut- Cape Dorset)

Ice is thickning (E)

Isen blir tykkere (N)

(Laidler, 2007:443)

i jukk aqqu t i (Inuktitut- Igloolik)

Broken ice frozen into moving ice (E)

Is som har brutt løs som har frosset og som har blitt is i bevegelse (N)

( La i d l e r , 20 07 : 45 2 )

ikarik (Inuktitut)

Formed when one piece of solid ice is pushed on top of another during a wind storm or spring

tide (E)

Formet når et stykke med solid is blir presser opp på et annet under sterk vind eller springflo

om våren. (N)


Ikiaritirtuq (Inuktitut- Pangnirtung)

Brittle thin layer of ice over immatinniit (melt puddles from snow melt) (E)

Skjørt tynt lag av is over smeltepytter med vann immatiniit fra snøsmeltingen (N)

(Laidler, 2007:462)

ikiqtuq (Inuktitut) (Aivilik Inuit)

Cracks forming in ice (E)

Sprekker som danner seg i is (N)


1 2 7

ikiqtuq (Inuktitut- Cape Dorset)

A widening crack in the ice that would require a boat to cross (E)

En utvidet sprekk i isen som mer så bred at det kreves en båt for å krysse (N)

(Laidler, 2007:443)

ikiqtusijuq (Inuktitut- Cape Dorset)

A crack that is widening (E)

En sprekk som utvider seg (N)

(Laidler, 2007:443)

ikirniq (Inuktitut- Pangnirtung)

The area of water within an aajuraq (tidal crack that opens and does not re-freeze) or between

ice pans (E)

Området med vann innen en aajuraq (tidevanns sprekk som åpner og som ikke fryser til) eller

området med vann mellom runde isflak (pannekakeis) (N)

(Laidler, 2007:462)

Ikkii (Inuktitut) (Aivilik Inuit)

Cold (E)

Kald (N)


iktaniq (Inuktitut)

Ice formed at the flow edge when snow-soaked water freezes (E)

Is som blir dannet i tidevannsbeltet/grensen for flom når snø som er gjennomtrukket med

vann fryser til is. (N)


Ilaŋquq (Central Siberian Yupik)

Clear fresh ice (E)

Klar frisk is (N)


ilaupalia (Inuktitut- Cape Dorset)

Process of ilu (early freezing in the low tide area) forming (E)

Prossenn med ilu (tidlig isdannelse ved lav vanns området) som dannes (N)

(Laidler, 2007:443)

illajaujaq (Inuktitut) (Eastern Inuit)

“Candeled” or rotten ice on fresh water lakes and rivers (note: illaujaq is composed of long,

narrow, vertical loosely connected crystals. It is particularly treacherous to fall through for

the crystals reform above the victim leaving no hole. One literally vanishes without a trace)

(E)

Stearinlys aktig , eller råtten is på ferskvannssjøer og elver (Merknad: illaujaq består av lange

smale og vertikale, løst forbundne krystaller. Det er spesielt farlig å falle gjennom fordi

iskrystallen samler seg igjen slik at det ikke er noe hull etter den som faller igjennom isen.

Man forsvinner bokstavlig gjennom isen uten no spor. ) (N)

(Schneider 1985 og Mac Donald i Goldsworthy 1989)

1 2 8

illrid (Norwegian/Norsk)

A tough time with frost, snow and bad weather (E)

En vanskelig tid med mye kulde og dårlig vær. (N)

(Ertsvåg 2005)

ilu (Eastern Inuit) (Inuktitut)

Black frost or condensation frost on inside of windows or garments (E)

Svart frost eller kondesasjons frost på innsiden av vinduer eller klær (N)


ilu (Inuit) (Central Alaskan Yupik) (Greenland Inuit)

Form rime frost on the inside of surface (E)

Rimfrost som danner seg på innsiden av en overflate (N)


ilu (Alutiiq Alaskan Inuit)

Become damp or frosted over window (E)

Bli fuktig eller frost på et vindu (N)


ilu (Seward Peninsula inuit)

Form frost (E)

Danne seg frost (N)


ilu (Western Canadian Inui)

Be frosted over (E)

Dekket av rimfrost (N)


ilu (Greenland inuit)

Freeze to the bottom of river(E)

Elv som bunnfryser (N)


ilu (Inuktitut- Cape Dorset)

Early freezing in the low tide area (E)

Tidlig isdannelse i lavvannsområdet (N)

(Laidler, 2007:443)

iluvaliajuq (Inuktitut- Pangnirtung)

The first film of ice forming along tidal flats (E)

Den første tynne filmen med is som legger seg rundt grunne tidevannsområder (N)

(Laidler, 2007:462)

1 2 9

illuvigak ((Eastern Inuit) (I)

A dome shaped house of the traditional Inuit type made from snow/igloo(E)

Et rundt hus med halvrundt tak av den tradisjonelle Inuitiske typen laget av snø /iglo (N)

Iglu (I)



iluliat (Greenlandic/Grønlandsk)

Iceberg (E)

Isfjell (N)

(Nutall 1992)

imaaR (Greenland Inuit)

Become open water (E)

Bli åpent vann(N)


imaq (Seward Peninsula Inuit)

Edge of ice (E)

Kanten av isen (N)


imaq piqtuq (Seward Island Inuit)

Snowstorm (E)

Snøstorm (N)


imarorpoq (Grønlandsk/Greenlandic)

To become open water (from ice) (E)

Å bli åpent vann (fra is (N)

(Nuttall 1992)

imaRuq (Inuit)

Melt to produce open water (E)

Smelting som skaper åpent vann (N)


imaRuq (North Alaskan Inuit) (East Candian Inuit)

Melt into water (snow or ice) (E)

Smelte til vann (snø eler is) (N)


imaRuq (North Alaskan Inuit)

Expanse of water opening up (E)

Et større område med vann som åpner opp(N)


1 3 0

imaRuq (Greenland Inuit)

Break up of ice (E)

Is som brekker opp(N)


immaktinniit (Inuktitut- Igloolik)

Melt puddles (E)

Smeltepytter (N)

( La i d l e r , 20 07 : 45 2 )

i mma k t ipa l ia juk (Inuktitut- Igloolik)

The second phase of immaktittuq (the process of melt puddles forming) (E)

Den andre fasen av immaktittuq (prosessen når smeltepytter danner seg) (N)

( La i d l e r , 20 07 : 45 2 )

i mma k t i t tuq (Inuktitut- Igloolik)

The process of melt puddles forming (E)

Prosessen når smeltepytter eller dammer danner seg (N)

( La i d l e r , 20 07 : 45 2 )

immaktituq (Igloolik Inuit) (Inuktitut)

Sea ice covered with water in spring, due to melting surface snow (E)

Havis som er dekket med vann om våren grunnet snø som smelter (N)

(Immaruituq in Goldworthy 1989)

immatinniit (Inuktitut- Pangnirtung)

Melt puddles from snowmelt (E)

Smeltedammer fra snøsmelting (N)

(Laidler, 2007:462)

Immatinniit (Inuktitut- Cape Dorset)

Melt puddles on the ice (E)

Smeltedammer på isen (N)

(Laidler, 2007:443)

imatillarittuq (Inuktitut- Pangnirtung)

Melt puddles from sea ice melt (E)

Smeltdammer fra havis (N)

(Laidler, 2007:462)

immatittuq (Inuktitut- Pangnirtung)

The process of melt puddles forming (E)

Prosessen når smeltdammer former seg (N)

(Laidler, 2007:462)

immatuqtuq (Inuktitut- Cape Dorset)

Process of meltwater formation (E)

Prosessen med smeltvann som samler seg (N)

(Laidler, 2007:443)

1 3 1

immikalaaq (Inuktitut)

The top layer of snow hardend a little bit (E)

Top laget på snøen litt hardere (N)


indgangstunnel (Danish/Dansk)

A tunell made in snow, used as an entrance to an igloo (E)

Snøtunell/snetunell (N)

(Freuchen 1962)

iniruviit (Inuktitut)

Joints or cracks in the ice which open and close continuously like hinges during high and low

tides, but do not shift sideways (E)

Skjøter eller sprekker i isen som åpner og lukker seg som hengsler ved høy og lavvann, men

som ikke beveger seg sideveis. (N)


inlandsis (Swedish/Svensk)

Glacier that cover a large landmass (E)

Bre som dekker et større landområde (N)

Glaciär som täcker et större landområde (SW)

(Allén 1991)

innefrosset (Norwegian/Norsk)

Frozen stuck/surrounded by solid ice (often used about a ship stuck in the ice) (E)

Frosset fast/omgitt av is (ofte brukt om et skip som har frosset fast og er omgitt av is) (N)


innlandsis (Norwegian/Norsk)

Inland glacier like in Greenland (E)

Innlandsbre is slik som på Grønland. (N)


insnöad (Swedish/Svensk)

When connection with other places has been cut by an large amount of snow (E)

Når forbindelsen med omverlden har blitt brutt på grunn av større mengder med snø (N)

Som har fått förbindelserna med yttervärlden avskurna genom snöhinder (SW)

(Allén 1991)

ipakjugait (Inuktitut)

Very small surface striations on ice or snow (E)

Meget små former i form av striper og skulpturering av snø og is. (N)

(Bennet and Rowley 2005)

irkká (Lule Saami/Lule Samisk)

Nothern-faced hillsides (E)

Nordvendte bakker. (N)

Bakland, nordslutning (SW)

(Ryd 2001)

1 3 2

irrarliniq (Inuktitut)

The top layer of snow hardend a little bit with ice (E)

Top laget på snøen litt hardere med is (N)


is (Norwegian/Norsk) (Danish/Dansk) (Swedish/Svensk)

Ice (E)

Frosset vann. (N)

Fruset vatten/ Fruset vatten i hård form och med blank, glatt yta(SW)

jiegŋa (LS)

(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap) (Freuchen 1962) (Ingstad 1935)

(Riksmålsforbundet 1973) (Allén 1991)

isa (Swedish/Svensk)

To cool or cover with ice (E)

Å kjøle eller dekke med is (N)

Kyla eller täcka med is (SW)

(Allén 1991)

isavγar (Inuit)

Thing crawling across the surface of ice (E)

Ting som kravler over overflaten av is (N)


isavγaq (Central Siberian Yupik)

Person moving a boat on a sledge across the ice (E)

Person som beveger en slede med båt over isen(N)


isbaks baks (Norwegian/Norsk)

Big pieces of ice like icebergs, but very much smaller (E)

Store stykker med is, som isfjell, men svært mye mindre (N)




isbark(Norwegian/Norsk) (Swedish/Svensk)

A layer of ice on top of the snow, or inside the snow. (E)

Et lag med is enten på toppen av snøen eller inne i snøen. (N)

Tunn isbeläggning som avlagras på föremål vid underkylt regn (SW)

(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap) (Ertsvåg 2005) (Ryd 1994) (Allén 1991)

isbarka (Swedish/Svensk)

To rain when the temperature of the rain is below freezing (E)

Regn med underkjølt regn (N)

Regna underkylt regn (SW)

(Ryd 1994)

1 3 3

isbelegg (Norwegian/Norsk)

Covered by ice (E)

Dekket av is (N)

Voedtje (SS)

(Berglsand and Magga 1993)

isberg, isfjell, ive berg (Norwegian/Norsk) (Swedish/Svensk)

Iceberg (E)

Et stort stykke av is som har løsnet fra en bre som flyter i saltvann. (N)/ Nyhus (1910) defines

as ice floating in the ocean in size up to 20-25 km long and up to 70 m high. (N)

Stort brottstycke av glaciäris som flyter omkring på havet (SW)

Iluliat (G)

(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap) (Ertsvåg 2005) (Nyhus 1910) (Allén 1991)

isbit (Norwegian/Norsk) (Swedish/Svensk)

A piece of ice (E)

Et stykke/en liten klump med is (N)

Litet stycke is (SW)

(Riksmålsforbundet 1973) (Allén 1991)

isbjerg (Danish/Dansk)

Iceberg (E)

Et stort stykke av is som har løsnet fra en bre som flyter i saltvann. (N)/ Nyhus (1910) defines

as ice floating in the ocean in size up to 20-25 km long and up to 70 m high. (N)

Iluliat (G)

(Freuchen 1962)

isblink isglan islyse (Norwegian/Norsk)

A white glare/reflection above a large mass of ice that can be seen at a distance/ White glare

on the underside of clouds indicating presence of ice/ice blink (E)

En hvitt lys over store ismasser som kan sees på lang avstand, ofte som et lys under skyer (N)

(Nyhus 1910)

isblokk (Norwegian/Norsk)

A square piece of ice cut for cooling in an icebox etc (often q2uite heavy from 200 – 250 kg)

(E)

En blokk av is brukt for å kjøle ned i en isboks, til et meieri etc ( ofte ganske tunge 200 – 250

kg) (N)

(Heramb 1979) (Skappel 1979)

isblomma (Swedish/Svensk)

A flower like figure made by frozen condensation on a window (E)

En blomsterlignende figur på grunn av frossen kondensering/dugg på et vindu (N)

Blomliknande figur bildad av frusen imma på fönster (SW)

(Allén 1991)

1 3 4

isblå (Swedish/Svensk)

Blue like transparent ice (E)

Blå som gjennomsiktig is (N)

Blåaktig som genomskimrad is (SW)

(Allén 1991)

isbrann (Norwegian/Norsk)

Ice covering grass or vegetation and causing it to die (E)

Is som har dekket vegetasjon og som forårsaker at den dør (N)


isbre (Norwegian/Norsk)

Glacier (E)

En stor masse med is og snø som ligger over svært lang tid ( siden uminnelige tider) (N)


Jiehkie (SS) Dielhtie (SS) (Also other meanings)

(Larsen 1982) (Bergsland and Magga 1993)

isbre (Norwegian/Norsk)

When the ground gets frozen with an layer of ice before the snow comes ( the result will be

that gras and ground vegetation will die) (E)

Når bakken fryser før snøen kommer og blir dekket med et lag med is (resultatet vil bli at

gress og bakkevegetasjon vil dø) (N)

(Oral information Mattea Furulund born 1919, February 2006 /Muntlig informasjon fra

Mattea Furulund født 1919 Februar 2006)

isbälte (Swedish/Svensk)

A long continous mass of ice in the sea (E)

En langstrakt ismasse til havs (N)

Långsträkt sammanhängande ismassa til havs (SW)

(Allén 1991)

isdemning (Norwegian/Norsk)

Ice that dams up the river in spring (E)

Is som demmer opp en elv om våren. (N)

(Ertsvåg 2005)

isdrift (Norwegian/Norsk)

The activity of cutting and storing ice, from the historical periode of ice business (E)

Aktiviteten med å skjære og lagre is, fra den historiske perioden med ishandel (N)

(Gjertsen 1999)

ise (Norwegian/Norsk)

To turn into ice (E)

Å bli til is (N)



1 3 5

ise (Norwegian/Norsk)

To get a layer of/part ice under skiis (E)

Få is under ski (N)

Jïengeds, jïengedasse (E)


iseksport (Norwegian/Norsk)

The export of natural ice (E)

Eksport av is (N)

(Gjertsen 1999)

isen riv (Norwegian/Norsk)

The ice is starting to loosen from land and moves with the water. (E)

Isen starter å løsne fra land og beveger seg med strømmen. (N)

(Personal communication with Arne Bakken born 1948, December 2005/ Personlig meddelse

Arne Bakken født 1948, Desember 2005)

isen syng (Norwegian/Norsk)

Literally the ice sings or the ice is making sounds, a phenomenon of the fall (E)

Isen lager lyder om høsten (N)

(Personal communication with Arne Bakken born 1948, December 2005/ Personlig meddelse

Arne Bakken født 1948, desember 2005)

isfelt (Norwegian/Norsk)

A field of ice (N)

Et større sammenhengende ganske slett felt med is på en bre (N)

(Larsen 1982)

isfjell isberg ive berg (Norwegian/Norsk)

Iceberg (E)

Et stort stykke av is som har løsnet fra en bre som flyter i saltvann. (N) )/ Nyhus (1910)

defines as ice floating in the ocean in size up to 20-25 km long and up to 70 m high. (N)

Iluliat (G)

Piqalujaq (EI) (I)

(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap) (Norsk Polarklubb 1935) (Nyhus 1910)

isflag (Danish/Dansk)

Solid flat pieces of ice not attached to other ice (E)

Isflak (N)

hikuaq, puktaaq (G)

(Høeg, 1993)

isflak (Norwegian/Norsk) (Swedish/Svensk)

A large flat piece of ice in the sea or a water body (E)

Et større stykke med flat is som flyter i havet/vann (N)

Större relativt plant isstycke vanligvis lösrivit från istäcke (SW)

Hikuaq, puktaaq (G)

(Norsk Polarklubb 1935) (Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap) (Allén 1991)

(Staake 2006)

1 3 6

isflate (a) (Norwegian/Norsk)

A flat area of ice on a lake (E)

En flate med is på en sjø (N)

(Heramb 1979)

isfot (Norwegian/Norsk)

A piece of ice coming like a foot (E)

Et stykke is som kommer som en fot (N)

(Aagård 1995)

isfri (Norwegian/Norsk) (Swedish/Svensk)

Ice-free (E)

Hav eller vann som er fritt for is (N)

Sikueruppoq (G)

(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap) (Allén 1991)

isgang (Norwegian/Norsk)

Ice that loosens from the riverside and moves downriver (E)

Is som løsner i en elv og som beveger seg nedover elva (N)

(Oral Source)

isgang, isråk (Norwegian/Norsk)

When the water level increase in spring, the ice will disintegrate and start to move

downcurrent with the water. The ice will often make dams (pack) and water start to flow

outside the normal river course and flood the surrounding terrain (E)

Når vannet stiger om våren, brytes isen opp og føres med vannet. Dette kan pakke seg

sammen og oversvømme omkringliggende områder (N)



isglan, islyse, isblink (Norwegian/Norsk)






isgrense (Norwegian/Norsk)

The limit of ice (E)

Grensen for islagt farvann (N)


isgrotte, ishole (Norwegian/Norsk)

A cave made of ice – often an open are under ice on a lake/river created by water level going

down (E)

En hule lavet av is – ofte på sjører eller elver fordi vannstanden har sunket under isen (N)

(Haugen 1967)

1 3 7

ishagl (Norwegian/Norsk)

Dowfall as round balls of ice or large pieces of ice from 5 – 50 mm, or size from peas to hen

eggs ( falls down in lonlasting or very intensive thunder). Water that freeze to ice falling

through cold layers of air (E)

Nedbør i form av iskuler, eller uregelmessige isstykker tverrmål fra 5 – 50 mm, eller størrelse

fra erter til hønsegg (faller ned ved sterke eller vedvarende tordenvær). Fryser til is når

nedbør faller gjennom kalde luftlag. (N)

(Kortner og Tveterås 1989)

ishav (Sedish/Svensk)

Ocean surrounding one othe poles (E)

Hav som omgir en av polene (N)

Hav som omger endera polen (SW)

(Allén 1991)

ishole, isgrotte (Norwegian/Norsk)

A cave made of ice – often an open are under ice on a lake/river created by water level going

down (E)

En hule lavet av is – ofte på sjører eller elver fordi vannstanden har sunket under isen (N)

(Haugen 1967)

ishus (Norwegian/Norsk)

A house for storage of ice (used before the age of refrigirators )(E)

Et hus til å lagre is (brukt før kjøleskapene) (N)

(Nygaard 1910) (Heramb 1979)

isig (Swedish/Svensk)

Covered with ice (E)

Dekket av is (N)

Belagd med is (SW)

(Allén 1991)

ising (Norwegian/Norsk)

In between ice and snow, snow that is first wet then frozen to ice (E)

Midt imellom snø og is, ofte snø som først har blitt våt og som så fryser. (N)

(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap) (Aagård 1995)

isiriartaq (Eastern Inuit) (Inuktitut)

Snow that fells yellow or reddened ( as though smoked as it fell) (E)

Snø som faller gul eller rød ( omtrent som om den har blitt røkt) (N)


1 3 8

iskall (Swedish/Svensk)

Very cold/literaly cold like biting (E)

Bitende kaldt (N)

Bitande kall (SW)

(Allén 1991)

iskake (Norwegian/Norsk)

A piece of land that is covered with ice in winter and sometimes far into the spring and

summer. Literarly ”a cake of ice”. (E)

Et stykke land som er bart resten av året, men som om vinteren er dekket av is (N)

(Larsen 1982)

iskjeller (Norwegian/Norsk)

A basement/undeerground chamber for storage of ice (used before the age of refrigirators )(E)

En kjeller eller et rom under jorden brukt til å lagre is (brukt før kjøleskapene) (N)

(Heramb 1979)

isklakker (Norwegian/Norsk)

Ice frozen in a beard etc. (E)

Is som har frosset i kaker feks. i et skjegg (E)

(Haugen 1967)

isklump (Norwegian/Norsk)

A piece of ice (small) (E)

Et lite stykke med is/ en klump med is (N)

(Heramb 1979)

iskorn (norwegian/Norsk)

Downfall of half transparent uneven rounded pieces of ice from 1 – 4mm across. Water that

freeze to ice passing cold layers of air. (E(

Nedbør av halvt gjennomsiktige uregelmessige runde kuler av is på fra 1 – 4 med mer i

diameter. Vann som fryser til is når det faller igjennom kalde luftlag (N)


iskoss, koss (Norwegian/Norsk)

Ice that accumulates along rivers and lakesides (E)

Is som skyver seg opp langs strender og elvekanter. (N)

(Muntlig overlevering 84 år gammel mann Hedmark/Oslo januar 2006)

iskoss (Norwegian/Norsk

Arctic ice (bits and pieces from glaciers) being part of the pack ice/ Condensed mass of ice

created by pieces of ice being pressured(E)

Arktisk is (små stykker av is fra isbreer og isfjell) som er en viktig del av pakkisen sammen

med isflak/ Sammenpakket haug av is, som dannes av at isflak presses eller skrus mot

hverandre (N)

Skoss(er) (D)

(Norsk Polarklubb 1935) (Ingstad 1935) (Kortner og Tveterås 1989) (Høygaard 1937)

1 3 9

iskrav, krave (Norwegian/Norsk)

Ice in the process of being permanent (E)

Is som er i ferd med å legge seg (N)

(Kortner og Tveterås 1989) (Oral information January 2006 man 80 year old (Halvor Mørk)

from Lillehammer municipality/ Muntlig kilde januar 2006, mann 80 år (Halvor Mørk) fra

Lillehammer)

iskrystall (Norwegian/Norsk)

Small slowly falling crystals of ice (E)

Små, sakte dalende krystaller av is (N)


iskyla (Swedish/Svensk)

Very cold (E)

Bitende kaldt (N)

Bitande kyla (SW)

(Allén 1991)

islager (Swedish/Svensk)

A collection of ice inside of snow (E)

En samling av is inne i snø (N)

(Ryd 1994)

islag (Norwegian/Norsk)

Thin layer of ice (E)

Tynt lag med snø (N)



islagt (Norwegian/Norsk) (Swedish/Svensk)

Covered by ice. (E)

Dekket av is (N)

(Ryd 1994)

islyse isglan isblink (Norwegian/Norsk)






isplugg (Norwegian/Norsk)

Ice that dams up the river in spring (E)

Is som demmer opp en elv om våren. (N)

(Ertsvåg 2005)

iskald (Norwegian/Norsk)

Ice cold (E)

Kald som is (N)

(Oral information)

1 4 0

isklump (Norwegian/Norsk)

A piece of ice (E)

En klump med is (N)

(Aagard 1995)

isknolde (Danish/Dansk)

Rounded formations of ice in saltwater often attached to other ice (E)

Ice hummocks in sea ice (E) (Goldworthy 1989 and Spalding 1979)

Is knoller (N)

Isforhøyninger på saltvannsis (N) (Goldworthy 1989 and Spalding 1979)

Isknolde (D)

Maniilaq (G) (AI) (I)

(Høeg 1993) (Goldworthy 1989 and Spalding 1979)

isknoller (Norwegian/Norsk)



Is knoller (N)


Isknolde (D)

Maniilaq (G) (AI) (I)


iskorn haglkorn (Norwegian/Norsk)

Hailcorn (E)

Et haglkorn (N)



ismasse (Swedish/Svensk)

Glacier/An amount of of ice (E)

Bre/ en masse med is(N)

Glaciär/ en massa med is (SW)

(Allén 1991)

isränna (Swedish/Svensk)

An open lane in the ice (E)

En åpen renne i et isdekke (N)

Bruten ränna i istäcke (SW)

(Allén 1991)

1 4 1

isråk, isgang (Norwegian/Norsk)

When the water level increase in spring, the ice will disintegrate and start to move

downcurrent with the water. The ice will often make dams (pack) and water start to flow

outside the normal river course and flood the surrounding terrain (E)

Når vannet stiger om våren, brytes isen opp og føres med vannet. Dette kan pakke seg

sammen og oversvømme omkringliggende områder (N)



isskap (Norwegian /Norsk)

Icesafe (E)

Et skap kjølt med is (N)


isskare (Norwegian/Norsk)

Ice crust on the snow (E)

Skare av is (N)

njahedihkie (SS)


isskjold (Norwegian/Norsk)

A shield of ice / ice covering a large land mass of land like a the inland ice (glacier) in

Greenland (E)

Et skjold av is/is eller en bre som dekker en stor landmasse ( ligger som et skjold over) slik

som innlandsisen på Grønland (N)

(Ingstad 1935)

isskorpa (Swedish/Svensk)

Crust of ice (E)

Skorpe av is (N)

Tjuekie (SS)

(Ryd 1994)

isskorpe (Danish/Dansk) (Norwegian/Norsk)

Crust of ice (E)

Skorpe av is (N)

Tjuekie (SS) Jïengeds, jïengedasse (SS)

Freuchen (1962) is under mederne på en hundeslæde (D)

(Freuchen 1962) (Bergsland and Magga 1993)

isskuring (norwegian/Norsk)

When the ice is scrubbing the surrounding terrain, rocks and stones (like sandpaper on wood)

(E)

Når isen skurer det omkringliggende terreng ( som sandpapir på tre) (N)



1 4 2

issor (Norwegian/Norsk)

A porridge of ice, snow and water/ snow with lots of water literally like snow porridge (E)

En grøt av is, snø og vann/ snø som er blandet med masse vann slik at den nesten blir som en

grøt. (N)

(Ertsvåg 2005)

Isstack (Swedish/Svensk)

Ice stack (E)

En stakk med is på samme måte som en høystakk (N)

En stack med is (S)

(Oral information Karin Weihe born Wallin 1921 information from Dalarna in Sweden/

Muntlig informasjon fra Karin Weihe født 1921 informasjon fra Dalarna i Sverige)

is-strimmel (Norwegian/Norsk)

A long narrow ice floe (E)

Et langt isflak – som en streimmel (N)

(Aagard 1995)

isvidde (Norwegian/Norsk)

A large field of ice stetching out for long distances on a glacier (E)

En vidde /stort felt som er ganske jevnt med is på en bre (N)

(Larsen 1982)

issvull (Norwegian/Norsk)

Ice in the terrain often accumulating gradually on a road or a place of walking (E)

Is i terrenget ofte slik at det har lagt seg i mindre partier på steder med ferdsel. (N)

Baedteme (SS)

(Ertsvåg 2005) (Haugen 1967) (Riksmålsforbundet 1973)

issörja (swedish/Svensk)

A mixture of water and soft ice (E)

En blanding av myk is og vann (N)

Blandning av vatten och mjuk is (SW)

(Allén 1991)

issørpe (Norwegian/Norsk)

Very wet water like ice (E)

Sørpe fra is (N)

Såevlie, suevlie (SS)


istapp (Norwegian/Norsk) (Swedish/Svensk)

icicle (E)

Dryppende vann som har frosset til en lang spisset isform som henger ned fra f.eks. et tak, en

fjellside, eller noe annet (N)

Långsmal isformation bildag genom frysning av droppande smältvatten (SW)

Kussuk (AI) (I)


1 4 3

istäcke/istäckt (Swedish/Svensk)

A large continous mass of ice at the sea or a lake (thickness at least 40 cm)/ Covered wiith ice

(Staake 2006) (E)

En større sammenhengende masse med is på en sjø eller havet ( tykkelse minst 40 cm)/Dekket

med is (Staake 2006) (N)

Större sammanhängande beläggning av is på hav eller sjö (tjocklek minst 40 cm)/ Täckt med

is (om vatten)(Staake 2006)(SW)

(Allén 1991) (Staake 2006)

isvak (Swedish/Svensk)

A hole or an open are in water otherwise covered with ice (E)

En råk i isen (N)

Hål eller öppning i istäcke (SW)

(Allén 1991)

isvalla (Swedish/Svensk)

To prepare wooden sledge runners with soapy water in order to get good gliding in cold

weather (E)

Stryke såpevann som fryser under tremeier slik at de glir lett i kulda (N)

Stryka såpvatten under trämed så att den glider lätt när det är kallt och såpvattnet har blivit til

is (SW)

(Ryd 1994)

isvann (Norwegian/Norsk)

Ice water (E)

Isvann (N)

Saavne (SS)


isvekking (Norwegian/Norsk)

To cut a way for a ship in the ice and pushing the cut ice underneath the ice on the side of the

way (E)

Skjære råk og skyve isen som blir skåret ut under den andre isen (N)



isøyde (Norwegian/Norsk)

A desertlike area with ice (with seemingly little or no life) (E)

Et ørkenaktig område med is ( med tilsynelatende lite eller intet liv)(N)


itisiuraq (Inuktitut- Igloolik)

Deep sections in the ice caused by ice melt (E)

Dype fordypninger i isen skapt av smeltevann (N)

( La i d l e r , 20 07 : 45 2 )

itrugta (Yupik Inuit)

Powdry snow that enters through cracks in a house (E)

Pudder snø som kommer inn gjennom sprekkene i et hus (N)


1 4 4

ittanilapaat (Inuktitut- Pangnirtung)

Wet spots on the snow (E)

Våte flekker på snøen (N)

(Laidler, 2007:462)

ive berg isfjell isberg (Norwegian/Norsk)

Iceberg (E)

Et stort stykke av is som har løsnet fra en bre som flyter i saltvann. (N)

Iluliat (G)


ivujaujuq (Aivilik Inuit) (I)

Sea ice smashed and contorted by the collision of moving ice fields (E)

Havis som er knust og sammenpresset ved sammenstøt mellom større områder av is (N)

(Goldworthy 1989 and Spalding 1979)

ivujuq (Inuktitut- Pangnirtung)

Ice formed on top of other ice, creating pressure ridges (E)

Is som har lagt seg på toppen av annen is og som har skapt pressforhøyninger (N)

(Laidler, 2007:462)

ivunik(Inuktitut)

Rough scrambled ice of varying thickness formed when moving ice collides with the flow

edge and piles up (E)

Ujevn is som har blitt til når is kolliderer med annen is eller land i tidevannsbeltet og så blir

liggende og fryser fast i et sammenpresset belte. (N)


ivuniit (Inuktitut- Cape Dorset)

Ice ridges (E)

Isrygger (N)

(Laidler, 2007:443)

1 4 5

J

jake (English)

A thin piece of ice with sharp points along the edge floating in the sea (E)

Et tynt isflak med skarpe kanter langs kanten som flyter i havet (N)

(Couture 2004)

jarn (Norwegian/Norsk)

Frozen fields (E)

Frossne marker(N)

(Personal communication with Arne Bakken December 2005 from Hodalen in Hedmark

County/ Personlig meddelse Arne Bakken desember 2005 fra Hodal i Hedmark)

jasa , jassa (North Saami/ Nord Samisk)

Patch of snow in summer or late spring; snowdrift larger than skálvi (E)

En snøflekk om sommeren eller sent om våren; en haug med snø som er større enn skálvi (N)


jassa , jasa (North Saami/ Nord Samisk)

Patch of snow in summer or late spring; snowdrift larger than skálvi (E)

En snøflekk om sommeren eller sent om våren; en haug med snø som er større enn skálvi (N)


jatnan, jatnoeh (South Saami/Sør Samisk)

Covered by snow (E)

Snødekket (N)


jatne guevtele (South Saami/Sør Samisk)

Snow covered mountain plain (E)

Snødekket vidde /N)


jatnedh (South Saami/Sør Samisk)

To be covered with snow (E)

Dekkes av snø (N)


jatnoeh, jatnan (South Saami/Sør Samisk)

Covered by snow (E)

Snødekket (N)


jávestit (Lule Saami/Lule Samisk)

Tracks are hidden underneath snow due to snowfall and/or wind. (E)

Spor blir skjult på grunn av snøfall og/eller vind. (N)

Spår göms under pga snöfall och/eller blåst (SW)

(Ryd 2001)

1 4 6

Jernskare (Norwegian/Norsk)

Iron like hard crust on the snow (E)

Svært hard skare – som jern (N)

(Oral source/muntlig kilde)

jiegkeme-raekjkie (South Saami/Sør Samisk)

A melted hole in the ice (E)

Opptint hull på isen (N)


jiegkuve (South Saami/Sør Samisk)

A snowdrift in the mountains in summer (E)

Snøfonn i fjellet om sommeren (N)

Dielhtie (SS) (Also other meanings)


jiegŋa (Lule Saami/Lule Samisk)

Ice (E)

is (N) (SW)

(Ryd 2001)

jiegŋabievlla (Lule Saami/Lule Samisk)

Ice on spot of land without snow cover. (N)

Is på en barflekk (N)

Is på barfläck (SW)

(Ryd 2001)

jiegŋasálla (Lule Saami/Lule Samisk)

A crack/crevice in a glacier (E)

En sprekk i en bre (N)

Jökelspricka (SW)


(Ryd 2001)

jiehki, jiehkki (North Saami/ Nord Samisk)

Glacier (E)

Bre (N)



jiehkki, jiehki (North Saami/ Nord Samisk)

Glacier (E)

Bre (N)



1 4 7

jiehkie (South Saami/Sør Samisk)

Glacier/Snowdrift up in the mountains in summer/Snowbridge (E)

Isbre/ Snøfonn i fjellet om sommeren/ Snøbru/Snøbro (N)




jiekŋa, jiela (North Saami/ Nord Samisk)

Ice (E)

Is (N)


jiela jiekŋa (North Saami/ Nord Samisk)

Ice (E)

Is (N)


jïemehks (South Saami/Sør Samisk)

A very dangerous snowstorm that might cause death (E)

Livsfarlig snøstorm (N)


jiemkkit (Lule Saami/Lule Samisk)

Dry new snow that is made wet by spring sun to the extent that the snow does

not stick to skiis. (E)

Tørr nysnø som har blitt så våt av vårsolen at den ikke kladder til ski (N)

Torr nysnö blir så blöt av vårsol att den inte klabbar fast utan släpper från

skidorna (SW)

(Ryd 2001)

jieŋa – gávli (North Saami/ Nord Samisk)

Ice along the shore of open water (E)

Is langs stranden der det er åpent vann (N)


jïengedasse, jïengeds (South Saami/Sør Samisk)

Short intensive periode with hail/rain mixed with ice/ A crust of ice (E)

Haglskur/ Isblandet regn/ Isskorpe (N)


jïengedestedh, jïengerstedh (South Saami/Sør Samisk)

To freeze to ice/Getting a crust of ice (E)

Fryse til is/Danne seg isskorpe (N)


jïengedidh (South Saami/Sør Samisk)

To get ice on areas used for grazing/feeding/ To get ice under skiis (E)

Danne seg is på beite / Ise ( på ski) (N)


1 4 8

jïengeds, jïengedasse (South Saami/Sør Samisk)

Short intensive periode with hail/rain mixed with ice/ A crust of ice (E)

Haglskur/ Isblandet regn/ Isskorpe (N)


jïengeds måekie (South Saami/Sør Samisk)

Rain/ a little rain in the air that freeze to ice (E)

Regnyr som fryser til is ( om vinteren) (N)


jienge juanga, joengedh, (South Saami/Sør Samisk)

The ice is making sounds like thunder and bangs while in the process of being thick

(about mirror like ice) (E)

Isen buldrer og smeller når den holder på å bli tykk (om blankis) (N)


jïengerstedh, jïengedestedh (South Saami/Sør Samisk)

To freeze to ice/Getting a crust of ice (E)

Fryse til is/Danne seg isskorpe (N)


jisie, jyjse (South Saami/Sør Samisk)

Frost on the ground and trees/ Frosty conditions for skiing, sledging and so on (E)

Rim på mark og trær/Rimføre (N)


joavga, joavgga (North Saami/ Nord Samisk)

Snow which is blown together by the wind, behind rocks or trees, but before it gets

hard as Čearga (E)

Snø som har blåst sammen med vinden, bak trær eller stein, men før den blir hard

som Čearga (N)


joavgama, joavgga (North Saami/ Nord Samisk)

Deep snow which lies undisturbed and does not get blown away (in a place

there is shelter from the wind like in a forest) (E)

Dyp snø som ligger uberørt og som ikke blåser bort ( på steder det er ly for vinden

slik som i en skog) (N)


joavgga, joavgama (North Saami/ Nord Samisk)

Deep snow which lies undisturbed does not get blown away (in a place there is

shelter from the wind like in a forest) (E)

Dyp snø som ligger uberørt og som ikke blåser bort ( på steder det er ly for vinden

slik som

i en skog) (N)


1 4 9

joavgga, joavga (North Saami/ Nord Samisk)

Snow which is blown together by the wind, behind rocks or trees, but before it

gets hard as Čearga (E)

Snø som har blåst sammen med vinden, bak trær eller stein, men før den blir

hard som

Čearga (N)


joavgat, joavggai (North Saami/ Nord Samisk)

When falling snow is driven along by the wind (E)

Når snø som kommer blir blåst bortover av vinden. (N)


joavggahat- haga (North Saami/ Nord Samisk)

Place where the snow is particularly deep after a fall of snow (E)

Et sted der snøen ner spesielt dyp etter et snøfall (N)


joavnes (Lule Saami/Lule Samisk)

Tracks after carnivores (wolf, wolverine, fox or bear) (E)

Spor etter rovdyr (ulv, rev, jerv eller bjørn) (N)

Rovdjursstig (SW)

(Ryd 2001)

joĎadat, - daga (North Saami/ Nord Samisk)

Good going (when the sleigh or skis run well) (E)

Når det er fint føre (når ski eller sleder glir godt). (N)


joĎadat, - haga (North Saami/ Nord Samisk)

Track in the snow left by a migrating reindeer herd (E)

Spor etter en større flokk med rein som flyttes. (N)


joengedh, `jienge juanga (South Saami/Sør Samisk)

The ice is making sounds like thunder and bangs while in the process of being thick

(about mirror like ice) (E)

Isen buldrer og smeller når den holder på å bli tykk (om blankis) (N)


jolas, jollasa (North Saami/ Nord Samisk)

Tracks in the snow by reindeer, dogs or wolves which have gone in a row (E)

Spor i snø fra rein, hunder eller ulv som har gått på en rekke. (N)


1 5 0

jollasa, jolas (North Saami/ Nord Samisk)

Tracks in the snow by reindeer, dogs or wolves which have gone in a row (E)

Spor i snø fra rein, hunder eller ulv som har gått på en rekke. (N)


jordfok(k) (Norwegian/Norsk)

Snow blowing up from the ground (E)

Snø som blåser opp fra bakken (N)

(Ertsvåg 2005) (Hamborg, 1945)

juolggebahkka (Lule Saami/Lule Samisk)

Good conditions for walking on foot on hard snow. (E)

Gode forhold for å gå til fots på hard snø. (N)

Bra gångföre på hård snö. (SW)

(Ryd 2001)

jur jure (Norwegian/Norsk)

A hail or snowstorm “hanging” down from a particular cloud (E)

En hagl, eller snøstorm som henger ned fra en enkelt sky. (N)

(Ertsvåg 2005)

jure jur (Norwegian/Norsk)

A hail or snowstorm “hanging” down from a particular cloud (E)

En hagl, eller snøstorm som henger ned fra en enkelt sky. (N)

(Ertsvåg 2005)

jökel (Swedish/Svensk)

Glacier (E)

Isbre (N)

goasstejiegŋa(LS)

(Ryd 1994) (Skum 1955)

jøkel (Norwegian/Norsk)

Glacier (E)

Isbre (N)

(Ertsvåg 2005)

jökelspricka (Swedish/Svensk)

Crack, crevice in a glacier (E)

Bresprekk (N)

Spricka i en jökel (SW)

Jiegŋasálla (LS)


(Ryd 1994)

jøkleføre (Norwegian/Norsk)

Snow with a layer of ice on top. (E)

Snø med et lag av is på overflaten. (N)

(Ertsvåg 2005)

1 5 1

jøkleræs (Norwegian/Norsk)

Avalanche (E)

Et snøras eller skred. (N)

(Ertsvåg 2005)

jøkul (Norwegian/Norsk)

Glacier or old snow lying for several years (E)

En bre, eller snø som har ligger over flere år. (N)

(Ertsvåg 2005)

järnskare (Swedish/Svensk)

Iron crust on the snow, can carry a moose (US English) elk (UK English) (E)

En ”jern skare” på snøen – den aller hardeste skaren (N)

Järnskare, skare som bär en älg (SW)

Ruovddetjarvva (LS)

Ruovdecuoŋu-cugŋo (S)

(Ryd 1991) (Ryd 2001)

jyjse, jisie (South Saami/Sør Samisk)

Frost on the ground and trees/ Frosty conditions for skiing, sledging and so on (E)

Rim på mark og trær/Rimføre (N)


jådahka (Lule Saami/Lule Samisk)

Good skiing conditions (E)

Godt skiføre (N)

Bra skidföre (SW)

(Ryd 2001)

jålås (Lule Saami/Lule Samisk)

Path made by feet in snow (E)

Trampet sti i snøen. (N)

Fottrampad stig i snön (SW)

(Ryd 2001)

jåmidit (Lule Saami/Lule Samisk)

About the ice on a lake when it freezes and cracks/ about the air during

a snow storm. (E)

Om isen på en sjø når den fryser og sprekker/ om luften under et uvær

med snø. (N)

Om sjöis när den fryser och spricker / om luften vid snöstorm (SW)

(Ryd 2001)

jåvggåt (Lule Saami/Lule Samisk)

To be completly covered by snow. (E)

Bli helt oversnødd (N)

Bli helt översnöad (SW)

(Ryd 2001)

1 5 2

jåvkelidh (South Saami/Sør Samisk)

To be completely covered by blowing snow/To be covered by snow (E)

Fyke igjen, bli snødd ned (N)


jåvkelistedh (South Saami/Sør Samisk)

To be covered by blowing snow ( about a track) (E)

Fyke igjen (om et spor) (N)


1 5 3

K

káffabievlla(Lule Saami/Lule Samisk)

A bare spot, large enough to make coffee (E)

En bar flekk som er stor nok til at man kan koke kaffe (N)

Kaffebarfläck, tillräckligt stor så man ryms att koka kaffe. (SW)

(Ryd 2001)

kakelinne (Norwegian)

Mild weather in December – at the time of baking cakes before Christmas (E)

Mild vær i desember, ofte på samme tid som det tradisjonelt ble bakt til jul (N)


kaldsnø (Norwegian/Norsk)

Light, dry and cold snow (E)

Lett, tørr og kald snø. (N)

(Ertsvåg 2005)

kalәvә (t) (Inuit) (Central Siberian Yupik9

Sink into water, mud or snow (E)

Synke ned i vann, mudder eller snø (N)


kallgneda (Swedish/Svensk)

Cold weather, at least twenty below freezing (celsius), that will make bad gliding

for sledges or skis (E)

Kaldt vær, minst tyve grader minus, som gir dårlig gli for ski og sleder. (N)

Kallt väder, minst minus tjugo grader, som gär trögt och tungt slädeföre eller

skidföre (SW)

(Ryd 1994)

kallkrämma krämma (Swedish/Svensk)

Wet snow that will get stuck on sledge runners when they stop moving (E)

Våt snø som setter seg fast i kjelker eller sleder når de står stille (N)

Fuktig snö som fastnar i kälken när den står stilla (SW)

(Ryd 1994)

kallrök (Swedish/Svensk)

Cold air condensing like smoke in the air due to open water, or from a

reindeer herd (E)

Frostrøyk fra åpent vann eller en reinsdyrflokk (N)

Kallrök, från öppet vatten eller renhjord (SW)

russna (LS)

(Ryd 1994)

1 5 4

kalve (Norwegian/Norsk)

When an iceberg is loosing a large piece of ice (E)

Når et isfjell mister et stort stykke med is (N)

(Norsk Polarklubb 1933) (Nyhus 1910) (Oral information January 2006 Halvor Mørk born

1926 place of living Lillehammer municipality / Muntlig kilde januar 2006 Halvor Mørk født

1926 bosted Lillehammer)

kalv(er) (Norwegian/Norsk)

A piece or pieces from a glacier (but not as large as an iceberg) (E)

En del eller deler av en bre som er et resultgat av at denne har kalvet

(mindre enn isfjell) (N)

(Norsk Polarklubb 1933) (Nyhus 1910) (Oral information January 2006 Halvor Mørk born

1926 place of living Lillehammer municipality / Muntlig kilde januar 2006 Halvor Mørk født

1926 bosted Lillehammer)

kalvis (Norwegian/Norsk)

A piece or pieces from a glacier (but not as large as an iceberg) (E)

En del eller deler av en bre som er et resultgat av at denne har kalvet

(mindre enn isfjell) (N)

(Halvor Mørk) from Lillehammer municipality/ Muntlig kilde januar 2006,

mann 80 år (Halvor Mørk) fra Lillehammer)

kanangniut (Inuktitut) (Aivilik Inuit)

Snowdrifts formed by a north-east wind (E)

Snøfonner som er dannet av vind fra nord-øst (N)

(Spalding 1979 and Goldsworthy 1989)

kaneq (Yupik Inuit)

Frost (E)

Frost (N)

(Jacobsen 1984)

kaner (Yupik Inuit)

Be frosty/frost (E)

Frost/det å være frostfylt/kaldt (N)

(jacobsen 1984)

kanevcir (Yupik Inuit)

To get fine snow particles/to get fine rain particles (drizzle)(E)

A få fin snø /regn (N)

(Jacobsen 1984

kanevvluk (Yupik Inuit)

Fine snow/rain particles (E)

Fine snøpartikler eller fnugg (N)

(Jacobsen 1984)

1 5 5

kangersok (Greenlandic/Grønlandsk)

The snow fall (E)

Snøfallet (N)

Snefaldet (D)


kangutik (Inuktitut)

Thin ice crystals formed on top of sikuliak (E)

Tynne is krystaller som blir dannet på toppen av sikuliak (N)


kanijuk(Inuktitut)

Thin ice crystals formed on top of sikuliak (E)

Tynne is krystaller som blir dannet på toppen av sikuliak (N)


kaniq (Inuktitut) (Aivilik Inuit)

Frost formed by condensation (E)

Frost som kommer fra kondensering (N)


kaniq (Inuktitut- Igloolik)

Mound created by ice accumulation at one end of an aukkarniq (polynya) (E)

En opphopning av is dannet i en ende av et åpnet område i ellers islagt hav (N)

( La i d l e r , 20 07 : 45 2 )

kanit (Pluralis)(Inuktitut) (Aivilik Inuit)

Caverns in the sea-ice formed by the collection of soft slush ice in the fall which, when frozen

in the winter, separates, (forming frost filled holes within the ice) such are danger to dog-team

travellers (E)

Hulrom i havisen som kommer fra myk sørpeaktig is om høsten som når den fryser om

vinteren deler seg /separerer slik at det skapes kulde hull inne i isen. Slik hull er farlige for

dem som reiser med sledehunder (N)


kanngutikuluit (Inuktitut)

Small snowdrift formations (E)

Små skavl formasjoner (N)


kassut (Greenlandic/Grønlandsk)

Icepan/ Small pieces of ice floating in salt water ? (E)

Mindre biter med is som flyter i saltvann ? (N)

(Nuttall 1992)

katagarjuk (Eastern Inuit) (Inuktitut)

Frost crystals that fall from the roof or window of a snow house (igloo) (E)

Frost krystaller som faller ned fra taket i en iglo (N)

(Schneider 1985) (Goldsworthy 1989)

1 5 6

katakartanaq (Eastern Inuit) (Inuktitut)

Snow with a thin hard crust that gives way under foot (E)

Snø med en hard og tynn skare som man trår igjennom med foten. (N)


kavcak (Yupik Inuit)

Hailstone (E)

Haggel (N)

Jacobson, 1984: 192)

kavcirtuq (Yupik Inuit)

It is hailing (E)

Det hagler (N)

(Jacobson, 1984: 193)

kavisilaq (Eastern Inuit) (Inuktitut)

Snow roughened by rain or frost (E)

Snø som har fått en ujevn hard overflate av regn eller frost (N)


kavtak (Yupik Inuit)

Hailstone (E)

Haggel (N)

Jacobson, 1984: 192-193)

kavtakuaraat (Yupik Inuit)

Hailstones (N)

Haggelkorn (N)

(Jacobson, 1984: 193)

kavtiit (Yupik Inuit)

Hail (E)

Haggel vær (N)

(Jacobson, 1984: 193)

kavtuk (Yupik Inuit)

Hailstone (E)

Haggel (N)


kavtuut (Yupik Inuit)

Hail (E)

Haggel vær (N)


kavvaq (Inuktitut- Pangnirtung)

Large multi-year ice that move in from further north (E)

Store mengder med is som er flere år som kommer inn fra lengre nord (N)

(Laidler, 2007:462)

1 5 7

khianguliut (Aivilikmiut Inuit)

The time when ice forms all around the ocean-shore (November) (E)

Tiden når isen legger seg langs kysten (November) (N)

(Sutton 1985)

kikkulәq (Inuit)

Seal hole in the ice (E)

Selhull i isen (N)


kikkuliq (Seward Peninsula Inuit) (Eastern Canadian Inuit) (Greenland Inuit)


Selhull i isen (N)


kikuliq (Seward Peninsula Inuit)


Selhull i isen (N)


kilaajuq (Inuktitut) (Aivilik Inuit)

Holes melted in the lake or river ice (E)

Hull som er smeltet i isen på sjøer eller elver (N)


killait (Inuktitut- Pangnirtung)

Melt holes (E)

Smeltehull (N)

(Laidler, 2007:462)

killaq (Inuktitut- Igloolik)

Melthole (E)

Smelte hull (N)

( La i d l e r , 20 07 : 45 2 )

killiminiq (Inuktitut- Pangnirtung)

Rough multi-yar ice from the edge of ice further north (E)

Ujevn flerårsis fra kanten av isen lengre nord (N)

(Laidler, 2007:462)

killit (pluralis) (Inuktitut) (Aivilik Inuit)

Moving fields of ice (E)

Områder med is sommer i bevegelse (N)


kinirtaq (Eastern Inuit) (Inuktitut)

Damp snow which is compact (E)

Fuktig snø som er kompakt (N)


1 5 8

kiviniq (Inuktitut)

Depression in the ice caused by the weight of high-tide water risen up through

cracks in the ice (E)

Fordypninger i isen som blir dannet av vekten av høy vann som blir presset

opp gjennom sprekker i isen. (N)

(McDonald, Arragutainaq and Novali )

kiviniq (Inuktitut- Pangnirtung)

Wet snow that sinks into the ice and becomes part of it (E)

Våt snø som synker ned på isen og som blir en del av den (N)

(Laidler, 2007:462)

kiγγuliq (Eastern Canadian Inuit)


Selhull i isen (N)


kjellføre(Norwegian/Norsk)

Heavy compact snow that makes it possible to ski on top of bogs and other difficult

areas like stone boulders (E)

Tung kompakt snø som gjør det mulig å gå på ski over myrer og annet

vanskelig terreng som steinrøyser. (N)

(Ertsvåg 2005)

kjelkeføre (Norwegian/Norsk)

Good condition for using a sledge (the kind a man or a child is sitting or laying on) (E)

Godt føre for å bruke en kjelke (N)

(Ertsvåg 2005)

kjøyve, kjøyving (Norwegian/Norsk)

Ice accumulating on top of ice due to continuous trickle of water freezing

on top of the ice, often to a considerable thickness. Sometimes creating large

areas covered by ice (E)

Is som legger seg i terrenget på grunn av vann som renner utover, fryser til is og

får stadig mere vann som flyter over og fryser. (N)

Svallis (SW)

Bassjka (LS)




1 5 9

kjøyving, kjøyve (Norwegian/Norsk)

Ice accumulating on to of ice due to continuous trickle of water freezing on

top of the ice, often to a considerable thickness. Sometimes creating large areas

covered by ice (E)

Is som legger seg i terrenget på grunn av vann som renner utover, fryser til is

og får stadig mere vann som flyter over og fryser. (N)

Svallis (SW)

Bassjka (LS)




klabbföre, klabbeføre (Swedish/Svensk) (Norwegian/Norsk)

Wet snow that gets stuck underneath skis (E)

Snø som fester seg under ski. (N)

klomhpehth-daelhkie, klomhpedh-daelkie, klomhpehth, klomhpetahke, klompedh,

klomhpedahke (SS)


klabb klabbe kladd kladde klabbesnø kladdesnø (Norwegian/Norsk)




klomhpedahke (SS)


klabbe klabb kladd kladde klabbesnø kladdesnø (Norwegian/Norsk)




klomhpedahke (SS)


klabbesnø klabbe kladd kladde kladdesnø (Norwegian/Norsk)




klomhpedahke (SS)


kladd klabb klabbe kladde klabbesnø kladdesnø (Norwegian/Norsk)




klomhpedahke (SS)


1 6 0

kladde klabb klabbe kladd klabbesnø kladdesnø (Norwegian/Norsk)




klomhpedahke (SS)


kladdesnø klabb klabbe kladd kladde klabbesnø (Norwegian/Norsk)




klomhpedahke (SS)


klaka (Norwegian/Norsk)

Water is freezing to ice. (E)

Vann fryser til is (N)

(Oral information 19 year old boy with mother from Solør December 2005/ Muntlig

informasjon fra 19 år gammel gutt Ola Weihe med mor fra Solør desember 2005)

klank (Norwegian/Norsk)

Snow left after sledging and winter roads on fields and terrain where the rest

of the snow has melted in the spring. (E)

Snø som ligger igjen etter bruk av slede eller vintervei på marker og i terreng

hvor resten av snøen har smeltet om våren. (N)

Báhtset (LS)

(Oral information Arne Bakken born 1948 from Hodal in Hedmark December 2005/

Personlig meddelse Arne Bakken født 1948, desember 2005 fra Hodal i Hedmark)

klar is (Norwegian/Norsk)

Very strong transparent ice (E)

Stålis (N)

(Heramb 1979)

klauvfar (Norwegian/Norsk)

Tracks after moose (US English)/ elk (English English), reindeer/caribou

(often in snow) (E)

Spor etter kløvdyr som rein eller elg (ofte i snø) (N)



kleksever (Norwegian/Norsk)

Weather with wet snowfall (E)

Vær med vått snøfall (N)

(Ertsvåg 2005)

klijnedh (South Saami/Sør Samisk)

To be covered by ice (E)

Bli dekket av is (N)


1 6 1

klïjneldahke (South Saami/Sør Samisk)

Hard slippry conditions (both snow and ice) (E)

Hålkeføre (N)


klijneme (South Saami/Sør Samisk)

Slippry ice (E)

Glattis (N)


klokkna (Norwegian/Norsk)

When the snow is turning wet (E)

Når snøen blir våt. (N)

(Ertsvåg 2005)

klomhpedahke, klompehdh, klomhpedh-daelkie, klomhpehth-daelhkie,

klomhpehth, klomhpehtahke, (South Saami/Sør Samisk)

Skiing/walking/sledging conditions were snow gets stuck on skiis, shoes,

snowshoes or sledgerunners (E)

Klabbeføre (N)


klompehdh, klomhpedh-daelkie, klomhpehth-daelhkie, klomhpehth,

klomhpehtahke, klomhpedahke (South Saami/Sør Samisk)

Skiing/walking/sledging conditions were snow gets stuck on skiis, shoes, s

nowshoes or sledgerunners (E)

Klabbeføre (N)


klomhpedh-daelkie, klomhpehth-daelhkie, klomhpehth, klomhpehtahke,

klompehdh, klomhpedahke (South Saami/Sør Samisk)



Klabbeføre (N)


klomhpehtahke, klomhpehth-daelhkie, klomhpedh-daelkie, klomhpehth,




Klabbeføre (N)


klomhpehth, klomhpehth-daelhkie, klomhpedh-daelkie, klomhpetahke,




Klabbeføre (N)


1 6 2

klomhpehth-daelhkie, klomhpedh-daelkie, klomhpehth, klomhpehtahke,




Klabbeføre (N)


klomhpehtidh (South Saami/Sør Samisk)

When snow gets stuck under skiis aqnd sledge runners (E)

Klabbe (om snø) (N)


klovdeldahkesne, klovhreldahkesne, klovredahkesne (South Saami/Sør Samisk)

To be full of icecicles (E)

Er full av istapper (N)


klovhredh (South Saami/Sør Samisk)

To be full of snow lumps and icecicles ( about dogs and humans) (E)

Bli full av snøklumper eller istapper (om hund eller menneske) (N)


klovhreldahkesne, klovredahkesne, klovdeldahkesne (South Saami/Sør Samisk)




klovhreldihkie (South Saami/Sør Samisk)

Covered by ice- and snow lumps (E)

Dekket av snø og isklumper (N)


klovpe (South Saami/Sør Samisk)

A person that is snowblind (E)

En som er snøblind (N)


klovredahkesne, klovhreldahkesne, klovdeldahkesne (South Saami/Sør Samisk)




1 6 3

klubba (Swedish/Svensk)

Wet snow getting stuck underneath the hooves of a horse (Such snow has

to removed otherwise the horse will have to walk on a very slippry hooves

and might be seriously harmed) (E)

Våt snø som setter seg fast under hovene på en hest (Slik snø må fjernes,

ellers vil hesten måtte gå på meget glatte hover og kan bli alvorlig skadet) (N)

Fuktig snö fastnar under hästens hovar (SW)

(Ryd 1994) (Oral information 84 year old man from Ringsaker in Norway,

January 2006)

klyjhpeldihkie (South Saami/Sør Samisk)

A tree covered by water, humidity or wet snow (E)

Tre dekket av vann, fuktighet eller våt snø (N)


klæjhpan, klæjpodh (South Saami/Sør Samisk)

Covered by wet snow (E)

Dekket av våt snø (N)


klæjpodh, klæjhpan (South Saami/Sør Samisk)

Covered by wet snow (E)

Dekket av våt snø (N)


klövskare (Swedish/Svensk)

The surface of the snow is so hard that it is barely possible to see the tracks of

animals (reindeer) (E)

Skaren er så hard at kløvspor nesten ikke kan sees (N)

Skaren är så hård i ytan att klövspår knapt syns. (SW)

gadtsatjarvva(LS)

(Ryd 2001)

kløvskare (Norwegian/Norsk)

The surface of the snow is so hard that it is barely possible to see the tracks of

animals (reindeer) (E)

Skaren er så hard at kløvspor nesten ikke kan sees (N)

Skaren är så hård i ytan att klövspår knapt syns. (SW)

gadtsatjarvva(LS)


klåvparidh (South Saami/Sør Samisk)

Turning snowblid ( about eyes) (E)

Bli snøblid (om øyne) (N)


1 6 4

knarra (Swedish/Svensk)

The sound of walking on ice or in soft wet snow (E)

Lyden av å gå i kramsnø eller is. Knirke om man går i kram snø og en noe mere

sprakende lyd om man går på is (N)

Knarra, om kramsnö när någon går. /Knastra, om tunn is när någon går (SW)

Smierrat (LS)

(Ryd 1994)

knarrsnö (Swedish/Svensk)

Cold snow that makes a sound like hinges on a door that has not been oiled. (E)

Kald sne som lager en lyd son kan likne på usmurte hengsler (N)

Kald snö som knarrar (SW)

(Ryd 1994)

knastra (Swedish/Svensk)


Lyden av å gå i kramsnø eller is. Knirke om man går i kram snø og en noe

mere sprakende lyd om man går på is (N)

Knarra, om kramsnö när någon går. /Knastra, om tunn is när någon går (SW)

Smierrat (LS)

(Ryd 1994)

kneikelåm (Norwegian/Norsk)

Hillside made difficult by several jumps, turns and/or narrow areas in a row

down a steep hillside (E)

Bakke som er vanskelig på grunn av flere hopp, innsnevrede områder og

svinger i en bratt bakke. (N)

(Oral information Eyvind Falk born 1963 /Muntlig informasjon fra Eyvind Falk born 1963 )

knegrynne (Norwegian/Norsk)

Wading in snow up to the knees (E)

Vasse i snø til knærne. (N)

(Ertsvåg 2005)

knesnø (Norwegian/Norsk)

Snow up to the knees (E)

Snø opp til knærne (N)

(Ertsvåg 2005)

knixt (Swedish/Svensk)

A pile of snow in a road, made in downhills where the beam between the

sledge runners will hit the ground, dig up snow and leave a pile of snow. (E)

En forhøyning av snø på en vei, dannes i nedoverbakker der sledens

tverrsoverbjelke graver løs snø og legger igjen en haug snø (N)

Knöl av snö på vägar, bildas i nerförsbackar där skackelaxålen gräver lös

och lämnar snö. (SW)

(Ryd 1994)

1 6 5

knotter (Norwegian/Norsk)

Iceformations in the sea smaller than icebergs and rounded (E)

Isformasjoner runde somm knotter (N)


kok av sne (Norwegian/Norsk)

Heavy blowing and wind with snow (E)

Det koker av snø/mye vind ofte i forskjellige retninger (N)

(Ingstad 1935)

konstfrusen (Swedish/Svensk)

Frozen in an artifical way (E)

Frosset på kunstig måte (N)

Frusen på konstgjord väg (SW)

( A l l én 19 91 )

kornsnø (Norwegian/Norsk)

Grainy snow (E)

Kornet snø/kornsnø (N)

Saanja-lopme, saanje-lopme (SS)


koss iskoss (Norwegian/Norsk)

Arctic ice (bits and pieces from glaciers) being part of the pack ice (E)

Arktisk is (små stykker av is fra isbreer og isfjell) som er en viktig del av

pakkisen sammen med isflak (N)

Skoss(er) (D)

(Norsk Polarklubb 1935) (Ingstad 1935)

kovdam (Norwegian/Norsk)

Heavy air with snow(E)

Tung luft med snø (N)

(Ertsvåg 2005)

kram (Norwegian/Norsk)

When the snow is soft and possible to make into snowballs (E)

Når snøen er mulig å forme feks til snøballer og den henger godt sammen. (N)

(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap) (Riksmålsforbundet 1973)

kramskrede (Norwegian/Norsk)

Avalanche with soft wet snow (E)

Ras eller skred med våt snø (N)

(Ertsvåg 2005)

kramsno (Norwegian/Norsk)

Soft snow possible to make into snowballs (E)

Når snøen er mulig å forme feks til snøballer og den henger godt sammen. (N)

Slohte (SS)

(Ertsvåg 2005) (Bergsland and Magga 1993)

1 6 6

krap, krav (Norwegian/Norsk)

Small pieces of ice and snow (E)

Små stykker av is og snø. (N)

(Ertsvåg 2005)

krav, krap (Norwegian/Norsk)

Small pieces of ice and snow (E)

Små stykker av is og snø. (N)

(Ertsvåg 2005)

krave, iskrav (Norwegian/Norsk)

Ice in the process of being permanent (E)

Is som er i ferd med å legge seg (N)

(Oral information January 2006 man 80 year old (Halvor Mørk) from

Lillehammer municipality/ Muntlig kilde januar 2006, mann 80 år

(Halvor Mørk) fra Lillehammer)

kremme (Norwegian/Norsk)


Når snøen er mulig å forme feks til snøballer og den henger godt sammen/

kram snø. (N)

(Ertsvåg 2005)

krievvien-aajroe (South Saami/Sør Samisk)

Tracks in the snow after a reindeer herd (E)

Spor i snøen etter en reinsflokk/hjord (N)


krämma (Swedish/Svensk)


kram snø (N)

(Ryd 1994)

krämma kallkrämma (Swedish/Svensk)

Wet snow that will get stuck on sledge runners when they stop moving (E)

Våt snø som setter seg fast i kjelker eller sleder når de står stille (N)

Fuktig snö som fastnar i kälken när den står stilla (SW)

(Ryd 1994)

kucukaR (Inuit)

Icicle (E)

Istapp (N)


kucuknag (Central Alaskan Yupik)

Icicle (E)

Istapp (N)


1 6 7

kugluaqtuq (Inuktitut) (Aivilik Inuit)

New-formed thin ice piles or folds formed by action of moving ice (E)

Nylig dannet tynn is som er samlet i hauger eller foldinger av is i bevegelse(N)


kuiviniq (Inuktitut- Cape Dorset)

Ice frozen over rocks along the shore (E)

Is som har frosset over klipper langs havkanten (N)

(Laidler, 2007:443)

kujjiniq (Inuktitut) (Aivilik Inuit)

Hole melted in the sea ice by a foreign object such as sea-weed or a pebble (E)

Hull som er smeltet i havisen av et fremmed element slik som av tang eller en liten stein (N)


kujjirtuq (Inuktitut- Pangnirtung)

Melt rivers (E)

Smelte elver (N)

(Laidler, 2007:462)

kulde (Norwegian/Norsk)

Cold (E)

Kaldt (N)


kuldegysning (Norwegian/Norsk)

Shivering shortly from the cold (E)

Skjelvekortvarig av kulde (N)


kuldeskjær (Norwegian/Norsk)

To easily freeze/get cold (about a human) (E)

Ha lett for å fryse (N)

(Bergsland and Magga 1993) (Riksmålsforbundet 1973)

kumla (Inuit) (Alutiiq Alaskan Yupik)

Freeze (E)

Fryse (N)


kumla (Central Alaskan Yupik)

Coldness or cold thing(E)

Kulde eller kald ting (N)


kumlałәq (Naukan Siberian Yupik)

Frozen (E)

Frossen (N)


1 6 8

kumlaŋalRia (Naukan Siberian Yupik)

Coldness (E)

Kulde aktig(N)


kumlatә (Naukan Siberian Yupik)

Freeze (E)

Fryse (N)


kusiqaq (North Alaskan Inuit)

Place were melting snow drips (E)

Sted som smeltende snø drypper (N)


kussuk (Inuktitut) (Aivilik Inuit)

Icicle (E)

Istapp (N)


kusugak (Inuktitut) (Aivilik Inuit)

Stalagmite of ice (E)

Stalagmitt av is (N)


kusukaq (Central Siberian Yupik)

Glaciated spot where water has dripped and frozen to the ground (E)

Islagt område der vann har dryppet og frosset til bakken (N)


kusuluγaq (North Alaska Inuit)

Icicle (E)

Istapp (N)


kusuRaq (Naukan Siberian Yupik)

Icicle (E)

Istapp (N)


kusuγaq (Greenland Inuit) (Eastern Candian Inuit) (Western candian Inuit)

Icicle (E)

Istapp (N)


kutuluγaq (North Alaskan Inuit)

Icicle (E)

Istapp (N)


1 6 9

kuvvilukajuq (Inuktitut- Cape Dorset)

Ice that will not be breaking off (E)

Is som ikke brekker av (N)

(Laidler, 2007:443)

kuzuluγaq (Seward Peninsula Inuit)

Icicle (E)

Istapp (N)


kyla (Swedish/Svensk)

Conditions with cold temprature (E)

Tilstand av lav tempratur (N)

Tillstånd av låg tempratur (SW)

köld (Swedish/Svensk)

Conditions with very low temprature (E)

En tilstand med svært lav tempratur (N)

Tillstånd av mycket låg tempratur (SW)

köldknäpp (Swedish/Svensk)

Short periode with very cold weather (E)

Kort periode med meget kaldt vær (N)

Hastigt påkommande kortare period med stark kyla (SW)

(Allén 1991)

köldsprickor (Swedish/Svensk)

Deep cracks in the fingers, made when hands are wet in cold weather (E)

Kulde sprekker i fingrer, dannes om hendene blir våte i kaldt vær (N)

Djupa sprickor i fingrarna, bildas om händarna blir fuktiga i kallt väder (SW)

(Ryd 1994)

1 7 0

L

l aa f a (South Saami/Sør Samisk)

Mild weather/weather in winter with thaw/melting (E)

Mildt vær/tøvær om vinteren (N)


laavlesidh (South Saami/Sør Samisk)

Snow a little (E)

Snø litt (N)


lablat fällblöta (Swedish/Svensk)

Thawed or wet snow in spring, the snow will collapse with the weight of a skier (E)

Gjennomtinet snø om våren, snøen vil falle sammen ved vekten av en skiløper (N)

Fällblöta, genomtinad snö på våren. Snöen vil falla ihop av vikten av en

skidåkare(SW)

Siebla (LS)

(Ryd 1994)

lábllat (Lule Saami/Lule Samisk)

Wet snow that is starting to disintegrate, snow bridge over brooks/streams will f

all down. (E)

Bløt snø som synker sammen, snøbro over bekk faller sammen. (N)

Blöt snö faller ihop, snöbro över bäck rasar (SW)

(Ryd 2001)

láho (Lule Saami/Lule Samisk)

Mild weather in fall, most common up in the mountains (E)

Mild høstluft, vanligst i fjellet. (N)

Mild höstvinterluft, vanligast i fjällen (SW)

(Ryd 2001)

lahtto (Lule Saami/Lule Samisk)

Ski tracks (E)

Skispor (N)

Skidspår (SW)

(Ryd 2001)

láhtu, láhttu (North Saami/Nord Samisk)

Ski track (E)

Ski spor (N)


láhttu, láhtu (North Saami/Nord Samisk)

Ski track (E)

Ski spor (N)


1 7 1

lake ice (English/Engelsk)

Ice on a lake (E)

Is på en sjø (N)

(Jeffries 2006)

laktjes, latjkes (South Saami/Sør Samisk)

No ice along land, while ice is still covering the rest of the water (E)

Isfritt langs land (N)


land-fast ice (English/Engelsk)

Ice attached to the shore (E)

Is som har frosset fast langs stranden og som strekker seg utover åpent vann/hav (N)

(McGrath, 2007:39) (Fortier, Barber and Michaud 2008)

landkallen (Swedish/Svensk)

Ice that goes all the way down to the bottom at shallow even beaches. (E)

Is som går helt ned til bunnen ved jevne grunne strender. (N)

Is som ligger på botten vid grunda släta stränder. (SW)

gálla(LS)

(Ryd 1994)

landvak (Swedish/Svensk)

Open water along the land, on otherwise ice-covered lakes (in spring). (E)

Råk langs land på islagte sjøer (når isen begynner å smelte åpnes først en råk

langs land mens isen ute på sjøen fremdeles er tykk og sikker(N)

Vak längs stränderna i sjöar (När isen börjar smälta öppnas först en landvak,

medan isen ännu er tjock och säker ute på sjön (SW)

Muolon (LS)

(Ryd 1994)

lapphandskar(Swedish/Svensk)

Large down-like snowflakes (E)

Stor luftige snøflak (Lapphandsker er egentlig samevotter av reinskinn med

håret på) (N)

Stor yviga snöflingor ( lapphandskar är stora tumhandskar av rensken

med håret kvar) (SW)

(Ryd 1994)

larkkat (Lule Saami/Lule Samisk)

It snows a lot in a short time and it stops to snow rather abruptly (E)

Det snør mye på kort tid og snøværet stopper ganske plutslig (N)

Det snär mycket på kort tid och blir uppehåll ganska tvärt. (SW)

(Ryd 2001)

latjkes, laktjes (South Saami/Sør Samisk)

No ice along land, while ice is still covering the rest of the water (E)

Isfritt langs land (N)


1 7 2

laussnø (Norwegian/Norsk)

Loose snow (Norwegian)

Løs snø (N)

(Ertsvåg 2005) (Fønhus 1945) (Fønhus 1946)

lave (Norwegian/Norsk)

Falling down, often used about a heavy snowfall (E)

Falle ned, som regel brukt om et tett snøfall. (N)

(Ertsvåg 2005)

lavin, snöskred (Swedish/Svensk)

Avalanche (E)

Snøskred (N)

Ras av stora snömassor utför slutning (SW)

Rido (LS)

Lo p m e - r æ j ro e , l opm e -v æj ro e , l o pm e -v yj r em e ( SS )

(Allén 1991)

lavine (Norwegian/Norsk)

Avalanche (E)

Snøskred (N)

Lavin (SW)

Rido (LS)


(Ertsvåg 2005)

lavki, lavkki (North Saami/Nord Samisk)

Slippery going; ice covered with loose dry snow with no foothold (E)

Når det er glatt, is som er dekket av løs snø uten noe fotfeste. (N)


lavkki, lavki (North Saami/Nord Samisk)

Slippery going; ice covered with loose dry snow with no foothold (E)

Når det er glatt, is som er dekket av løs snø uten noe fotfeste. (N)


lavsnø (Norwegian/Norsk)

Snow attached to lichen hanging from branches (E)

Snø som henger seg fast på skoglav som henger fra grener på trær. (N)

(Ertsvåg 2005)

lead (English/Engelsk)

A fracture or passage that it is possible to move a ship through. (E)

En sprekk eller passasje som det er mulig å navigere et skip igjennom. (N)

(Couture 2004)

1 7 3

leama, leamaoe (South Saami/Sør Samisk)

Mild weather with melting in winter or fall (E)

Tøvær om vinteren eller høsten (N)


leamkelidh, lïemkelidh (South Saami/Sør Samisk)

To thaw/melt very fast (E)

Tine opp i en fart (N)


leamoe, leama (South Saami/Sør Samisk)

Mild weather with melting in winter or fall (E)

Tøvær om vinteren eller høsten (N)


leavkedh (South Saami/Sør Samisk)

Ice that cracks/splits/ Fall through the ice. (N)

Is som revner/Falle igjennom isen (N)


lefsetøyr (Norwegian/Norsk)

Mild weather in December – at the time of baking cakes before Christmas (E)

Milldvær i desember –på samme tid som det bakes kaker til jul. (N)

(Ertsvåg 2005)

leggsnø (Norwegian/Norsk)

Snow up to the legs (E)

Snø opp til leggene (N)

(Ertsvåg 2005)

lettang (Norwegian/Norsk)

Good skiing (Norwegian)

Godt skiføre (N)

(Ertsvåg 2005)

liehppa (Lule Saami/Lule Samisk)

An open area in the ice has just frozen, the ice is thin and unsafe, but

it is difficult to notice the danger. (E)

En råk i isen som akkurat har frosset til med is. Isen er tunn og usikker,

men det er vanskelig å se dette. (N)

Vak som nyss har frusit, isen är tunn och farlig vilket dock är svårt att se (SW)

(Ryd 2001)

lïemkelidh, leamkelidh (South Saami/Sør Samisk)

To thaw/melt very fast (E)

Tine opp i en fart (N)


1 7 4

lïemkes (South Saami/Sør Samisk)

To have melted/thawed (E)

Opptint (N)


liemkiedidh, liemkietidh (South Saami/Sør Samisk)

Whenm the weather turns milder (E)

Bli mildere vær (N)


liemkietidh, liemkiedidh (South Saami/Sør Samisk)

Whenm the weather turns milder (E)

Bli mildere vær (N)


liemkies (South Saami/Sør Samisk)

Mild (around 0 degrees Celsius/around the point of freezing) (E)

Mild (omkring null grader) (N)


lievkiehtidh (South Saami/Sør Samisk)

To suddenly ”walk through”/ fall through the ice (E)

Plutselig gå igjennom isen (N)


linádahka (Lule Saami/Lule Samisk)

Silent skiing – skiing can be done without any sounds (E)

Stille skiføre (N)

Tyst skidföre (SW)

(Ryd 2001)

linnt (Norwegian/Norsk)

Mild/ the snow is melting usually in the spring (E)

Mildt/snøen smelter vanligvis om våren (N)

(Oral information Haldor Furulund (Born 1918) and Mattea Furulund

(Born 1919) Saksumdal Lillehammer February 2006 /Muntlig informasjon

fra Haldor Furulund (født 1918) og Mattea Furulund (født 1919) Februar 2006)

loahtte (Lule Saami/Lule Samisk)

A heavy snowfall (E)

Et stort snøfall (N)

Stort snöfall (SW)

(Ryd 2001)

lopme-måekie (South Saami/Sør Samisk)

A heavy snowfall in a short time (E)

Snøbyge (N)

Snöby (SW)

Bårggå (LS)


1 7 5

lopme-ræjroe, lopme-væjroe, lopme-vyjreme (South Saami/Sør Samisk)

Avalanche (E)

Snøskred (N)

Snöskred (SW)

Rido (LS)


lopme-sliehtie, sleervedh (South Saami/Sør Samisk)

Snow mixed with rain/sleet (E)

Snøblandet regn/sludd (N)


lopme- tjehkere (South Saami/Sør Samisk)

Snowball (E)

Snøball (N)


lopme-vetsmie (South Saami/Sør Samisk)

Grain of snow/snowflakes, new snow (E)

Snøkorn, nysnø (N)

Fleamoe, fleavma (SS) Fleamoes, fleamas (SS)

Nutaryuk (YI)


lopme-væjroe, lopme-ræjroe, lopme-vyjreme (South Saami/Sør Samisk)

Avalanche (E)

Snøskred (N)

Snöskred (SW)

Rido (LS)


lopme-værsjoe , aajma (South Saami/Sør Samisk)

Snowstorm (E)

Snøstorm (N)


lopme-vyjreme, lopme-væjroe, lopme-ræjroe (South Saami/Sør Samisk)

Avalanche (E)

Snøskred (N)

Snöskred (SW)

Rido (LS)


lopmedahke (South Saami/Sør Samisk)

Snowy condtions in fall (E)

Snøføre om høsten (N)


1 7 6

lopmes daelvie (South Saami/Sør Samisk)

A winter with lots of snow (E)

Vinter med mye snø (N)


lopmes, lopmijs (South Saami/Sør Samisk)

Lots of snow (E)

Snørik (N)


lovvedh-lopme (South Saami/Sør Samisk)

Wet snow (E)

Våt snø (N)


luckras upp (Swedish/Svensk)

Breaking up (about ice) (E)

Brytes opp (om is) (N)

Bryts upp (om is) (SW)

(Staake 2006)

lumi (Finnish dialect spoken i Norway/Kvensk)

Snow (E)

Snø (N)

Lunta (F)

(Universitet i Tromsø 2005)

lunta (Finnish/Finsk)

Snow (E)

Snø (N)

Lumi (K)


luobbot (Lule Saami/Lule Samisk)

Far apart, the reindeer will go far apart. (E)

Utspredt, rein vil gå langt fra hverandre. (N)

Spritt, renarna går utspritt. (SW)

(Ryd 2001)

luodda (Lule Saami/Lule Samisk)

Foot tracks (E)

Fotspor (N)

Fotspår (SW)

(Ryd 2001)

luotkkus (Saami/Samisk)

Loose snow (E)

Løs snø (N)


1 7 7

lyfta (Swedish/Svensk)

About ice: When water on top of the ice starts to drain down in cracks and

holes in the spring. (E)

Om is: Når vannet oppe på isen begynner å renne ned i råker og hull om våren

( isen har da en råk mot land og flyter som et stort sammenhengende flak

på sjøene) (N)

Om is: när vatten ovanpå isen strömmar ner gennom vakar och hål i slutet av

april eller början av maj säger man att isen lyfter (flyter med på vattnet med

landvak mot stränderna) (SW)

(Ryd 1994)

læjja (South Saami/Sør Samisk)

Snow on ground not covered by earlier snow (E)

Snø på barmark (N)


lärkádahka (Lule Saami/Lule Samisk)

Skiing when the skiis sink deep down in the snow (E)

Skiene synker langt ned i snøen ”synkeføre” (N)

Sjunkföre (SW)

(Ryd 2001)

lødda lådde (Norwegian/Norsk)

Snow that clings heavily to skis or other equipment (E)

Snø som fester seg, kladder fast ved ski eller utstyr. (N)

(Ertsvåg 2005)

lössnö (Swedish/Svensk)

Loose snow (not wet) (E)

Løs snø (ikke våt) (N)

(Ryd 1994)

løssnø (Norwegian/Norsk)

Loose snow (not wet) (E)

Løs snø (ikke våt) (N)

Lössnö (SW)


løype (Norwegian/Norsk)

Ski track (E)

Skispor (N)


løypeskar (Norwegian/Norsk)

A canyon used for a ski track/ a place to cross/ come up into the

mountains (E)

Et skar brukt til å legge en løype (N)

(Fønhus 1946)

1 7 8

lådde lødda (Norwegian/Norsk)

Snow that clings heavily to skis or other equipment (E)

Snø som fester seg, kladder fast ved ski eller utstyr. (N)

(Ertsvåg 2005)

låmi (Norwegian/Norsk)

Hill suitable for skiing (E)

En bakke som er passende for å gå på ski i. (N)

(Oral information Eyvind Falk born 1963 /Muntlig informasjon fra Eyvind Falk født 1963)

lånjkijdit (Lule Saami/Lule Samisk)

Melting to slush; the lakes are filled by melt water (E)

Smelte til sørpe; sjøene blir fulle av smeltevann (N)

Smälta til sörja ; snön fylls med smältvatten. (SW)

(Ryd 2001)

låsså muohta (Lule Saami/Lule Samisk)

Heavy new snow (E)

Tung nysnø (N)

Tung nysnö (SW)

(Ryd 2001)

1 7 9

M

maa-irpak qaniryara’artuq (Yupik Inuit)

This season it is snowing early (E)

Denne årstiden kommer det snø tidlig (N)


macak (Inuit)

Moisture or slush (E)

Fuktighet eller sørpe (N)


maccak (Inuit)

Moisture or slush (E)

Fuktighet eller sørpe (N)


maddabievlla (Lule Saami/Lule Samisk)

No snow around the treetrunks (E)

Bart rundt trestammer (N)

Bart rundt trädstammar (SW)

(Ryd 2001)

mádjális dálkke (Lule Saami/Lule Samisk)

Mild weather, but the snow does not turn wet. (E)

Mildt vær, men snøen blir ikke våt. (N)

Milt väder, men snön blir inte blöt (SW)

(Ryd 2001)

magesnø (Norwegian/Norsk)

Snow all the way up to the stomach. (E)

Snødybde helt opp til mangen. (N)

(Ertsvåg 2005)

manerak (Greenlandic/Grønlandsk)

A smooth flat stretch of ice, which is ideal for sledging (E)

A jevn flat sterkning med is, som er idiell for å bruke hundeslede på (N)

(Nuttall 1992)

manguqtaliqtuq (Inuktitut- Pangnirtung)

Sticky snow consistency (E)

Klistrete snø konsistens (N)

(Laidler, 2007:462)

mangtuqtuq (Inuktitut- Pangnirtung) (Inuktitut- Igloolik)

The process of snow softning (E)

Prosessen med at snøen blir krammere (N)

(Laidler, 2007:462) ( La i d l e r , 2 00 7 : 45 2)

1 8 0

ma n guq tuq (Inuktitut- Cape Dorset)

General process of the beginning of ice melt (E)

Den generelle prosessen med starten på at isen smelter (N)

(Laidler, 2007:443)

maniilaq (Inuit) (Inuktitut- Igloolik)

Rough ice (E)

Ujevn is (N)

(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:190) ( La i d l e r , 2 00 7 : 45 2)

maniilaq (Seward Peninsula Inuit)

Rough, uneven ice (E)

Ujevn is (N)


maniłłat (Greenland inuit)

Hummocky ice (E)

Is som hengekøyer (N)


maniilaq (Greenlandic/Grønlandsk) (Aivilik Inuit) (I)



Is knoller (N)


Isknolde (D)


manillat (Greenlandic/Grønlandsk)

The ice-scape changes and become broken (E)

Islandskapet forandrer seg og brekkes opp (N)

(Nuttall 1992)

manillat (Western Candian Inuit)

Rough Ice (E)

Ujevn is (N)


maniilaq (Eastern Candian Inuit)

Surface of pack ice with icicles (E)

Overflate av pakkis meds istapper (N)


maniilyaq (North Alska Inuit)

Surface of ice that is not smooth (E)

Overflate på is som ikke er jevn (N)


1 8 1

márahat, -haga (North Saami/Nord Samisk)

Large beaten winter track (E)

Et kraftig spor etter mange dyr/mye ferdsel. (N)


maRRaR (Inuit)

Sink into softground or snow (E)

Synke inn i bløt snø eller bakke (N)


marruluin (Inuktitut- Cape Dorset)

Broken ice with debris, from other areas (E)

Oppbrukket is med drivgods fra andre steder (N)

(Laidler, 2007:443)

marsipansnø (Norwegian/Norsk)

Marzipan like snow (E)

Snø med en marsipan lik konsistens mest om våren (N)

(Lauritzen 2003)

maRu (Inuit)




maRuaya (Central Siberian Yupik)

Walk through deep snow (E)

Gå gjennom dyp snø (N)


maRunnaq (Seward Peninsula Inuit)

Cross open water by jumping from floe to floe (E)

Krysse åpent vann ved å hoppe fra isflak til isflak (N)


maRuya (R) (Inuit)

Soft snow (E)

Myk snø (N)


masak (Inuktitut) (Aivilik Inuit) (North Alaskan Inuit) (Western Canadian Inuit) Wet,

saturated snow(E)

Våt snø gjennomtrukket av vann (N)

( G o l d wo r t h y 1 9 8 9 an d Sp a l d in g 1 97 9 ) ( Fo r t e s cu e , J acob so n and K ap l an ,

1 9 94 : 18 4 )

1 8 2

ma s ak (Western Canadian Inuit) (Eastern Candian Inuit)

Melting snow (E)

Smeltende snø (N)


masak (East Canadian Inuit)

Fall of wet snow (E)

Snøfall med våt snø (N)


masaq (Inuktitut- Pangnirtung)

Wet, mushy snow (E)

Våt, klistrete snø (N)

(Laidler, 2007:462)

massak (North Alaskan Inuit)

Slush (E)

Sørpe (N)


massak (North Alaskan Inuit)

Slush and ready to slide ( verbal)(E)

Sørpe og rett før det sklir (verbal) (N)


matcak (North Alaskan Inuit)

Slush (E)

Sørpe (N)


matsaaq (Eastern Inuit) (Inuktitut)

Snow soaked in water, half melted ( either in a kettle or on the ground) (E)

Snø som er halveis gjennomtrukket av vann (enten i en gryte eller på bakken) (N)


matsaaq (Inuktitut- Cape Dorset)

When water drains through the ice (E)

Når vannet drenerer gjennom isen (N)

(Laidler, 2007:443)

matsak (North Greenland Inuit)

Wet snow (E)

Våt snø (N)


matsaq (Eastern Canadian Inuit)

Wet snow (E)

Våt snø (N)


1 8 3

mau (Western Canadian Inuit)

Put feet in snow or water (E)

Få foten ned i vann eller snø (N)


mau (Eastern Canadian Inuit)

Small ice floe that sinks when one steps onto it (E)

Lite isflak som synker når man trår på det(N)


mauja (Inuktitut)

Soft snow easy to sink into (E)

Løssnø lett å synke ned i (N)


maujaq (Inuktitut) (Aivilik Inuit)

Deep soft snow, making walking or sledding difficult (E)

Dyp myk snø som gjør det vanskelig å gå eller bruke slede (N)


maujaraq (Inuktitut) (Aivilik Inuit)

Small ice pan (E)

Et lite rundet område med is(N)


maujaraq (Inuktitut- Pangnirtung)

Shore line ice brak up (E)

Isen langs land brekker opp (N)

(Laidler, 2007:462)

mauγaq (Seward Peninsula Inuit)

Sink into soft ground or snow (E)

Synke ned i løs snø eller bakke (N)


mauyaq (North Alaskan Inuit)

Soft snow (E)

Myk snø (N)


mauyaq (Eastern Canadian Inuit)

Deep snow (E)

Dyp snø (N)


1 8 4

mavhle, mavhledahke, hihpedh, hihpedh-lopme (South Saami/Sør Samisk)

Deep snow (E)

Dypsnø (N)


mavhledh, mavhledahke, hihpedh, hihpedh-lopme (South Saami/Sør Samisk)

Deep snow, so much new snow that a person skiing (E)

Dypsnø, meget nysnø så det blir dyprent og tungt føre (N)


maγu (North Alaskan Inuit)

Sink into soft ground or snow (E)

Synke ned i løs snø eller bakke (N)


meajkas, meajkoes (South Saami/Sør Samisk)

To be thawed, partly frozen, partly thawed (E)

Opptint/Delvis opptint, delvis tilfrosset (N)


meajkoes, meajkas (South Saami/Sør Samisk)

To be thawed, partly frozen, partly thawed (E)

Opptint/Delvis opptint, delvis tilfrosset (N)


medde (Norwegian/Norsk)

Ski track (E) ”I say the word with ”ei”, while Trond who has grown

up here, says ”medde” (The Brumund river was in earlier time the dividing

line between use of diphtongs (Ringsaker) and Furnes on this side, that did

not use diphtongs”) (Quotation Karen Solberg letter of 5th of February 2006)

Skiløype (N) ”Jeg sier ordet med tydelig difting ”ei”, mens Trond som har vokst

opp her, sier medde (Brumund-elva skilte før mellom folk som brukte

diftonger (Ringsaker) og Furnes på denne siden, som ikke brukte det !)

(Sitat Karen Solberg brev av 5 Februar 2006)

(Gjøvik/Toten dialect oral source Haakon Glommen Eriksen

born 1959, January 2006 / Gjøvik/ Toten dialekt muntlig kilde

Haakon Glommen Eriksen født 1959, Januar 2006)


municipality / Muntlig kilde januar 2006 Halvor Mørk født 1926 bosted Lillehammer) (Oral

source Karen Solberg born 1932 ,February 2006/Muntlig kilde Karen Solberg

Brumundal født 1932, Februar 2006 )

medrand (Swedish/Svensk)

A path made for sledge runners, sometimes shaved down in the snow by a

planer in order to get deep down (E)

Et spor for meier, kan bli kjørt opp med en høvel (N)

Medspår i snön, kan köras upp med hyvel för att bli djupa (SW)

(Ryd 1994)

1 8 5

meidde (Norwegian/Norsk)

Ski track (E) ”I say the word with ”ei”, while Trond who has grown up here,

says ”medde” (The Brumund river was in earlier time the dividing line

between use of diphtongs (Ringsaker) and Furnes on this side, that did

not use diphtongs”)

Skiløype (N) ”Jeg sier ordet med tydelig difting ”ei”, mens Trond som har

vokst opp her, sier medde (Brumund-elva skilte før mellom folk som

brukte diftonger (Ringsaker) og Furnes på denne siden, som ikke brukte det !)

(Oral source Karen Solberg born 1932 February 2006/

Muntlig kilde Karen Solberg Brumundal født 1932 Februar 2006)

melt/melting (English/Engelsk)

When the snow or ice turns into water. (E)

Smelter. (N)

(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap) (Brittannica 1998)

meltwater (English/Engelsk)

Water from melting (E)

Vann fra smelting/Smeltevann (N)

Smältvatten (SW)

Oavloj (LS)

(Barr 1995)

mәtәk (Inuit)

Slush ice in a fishing hole (E)

Sørpe is i et hull for fiske (N)


mәtu (Inuit)

Slush ice in a fishing hole (E)

Sørpe is i et hull for fiske (N)


miejkiehtidh (South Saami/Sør Samisk)

To start to thaw/thaw suddenly (E)

Begynne å tine/Pluselig tine (N)


mïevredahke, mïevredh (South Saami/Sør Samisk)

Wet skiing/wet snow conditions (E)

Vått føre (N)


mïevredh, mïevredahke (South Saami/Sør Samisk)

Wet skiing/wet snow conditions (E)

Vått føre (N)


1 8 6

mïevredh, mïevredidh (South Saami/Sør Samisk)

To thaw so much/ to have such a wet snow that snow does not

get stuck under skiis (E)

Tine så mye at det ikke klabber under skiene (N)


mïevredidh, mïevredh (South Saami/Sør Samisk)

To thaw so much/ to have such a wet snow that snow does not get

stuck under skiis (E)

Tine så mye at det ikke klabber under skiene (N)


mildväder (Swedish/Svensk)

Winterweather with temperature above the point of freezing (E)

Vintervær med tempratur over frysepunktet/milldvær) (N)

Vinterväder med tempratur over fryspunkten (SW)

(Allén 1991)

mildvær (Norwegian/Norsk)

Winterweather with temperature above the point of freezing (E)

Vintervær med tempratur over frysepunktet/milldvær) (N)

Vinterväder med tempratur over fryspunkten (SW)

(Oral source)

millutsiniq (Inuktitut- Cape Dorset)

A slushy patch of ice caused by snowfall (E)

Et sørpete parti av is som er skapt av snøfall (N)

(Laidler, 2007:443)

milutsinik (Inuktitut)

Ice formed at the flow edge when snow-soaked water freezes (E)

Is som former seg iskanten når snø som er gjennomtrukket av vann

fryser. (N)


Mingqutnguaq (Yupik Inuit)

Shard of rotten or hneycomb ice (E)

Stykker av råtten eller hullete is (N)


mingullaut (Inuktitut) (Aivilik Inuit)

Fine, powdery snow which sifts in through cracks, or settles on objects (E)

Fin, pulver snø som siver inn gjennom sprekker, eller som legger seg på gjenstander(N)


1 8 7

minguriniq (Inuktitut)

Slush ice formed along the flow edge or shore line due to snow falling

or blowing onshore. (E)

Sørpe is langs iskanten eller strandlinjen fra snø som blåser mot

land eller mot iskanten. (N)


minuirniq (Inuktitut- Igloolik)

”Ground” ice – moving ice (E)

Strandet is –bevegelig is (N)

( La i d l e r , 20 07 : 45 2 )

minusgrad, köldgrad (Swedish/Svensk)

Tempratures below freezing (E)

Minusgrader, kuldegrader (N)

(Allén 1991)

miqiaq (Inuktitut)

Melting or “moulting” ice – thick pack ice (E)

Is som holder på å smelte – tykk pakkis. (N)


mi s ak (Western Canadian Inuit)

Wet snow (E)

Våt snø (N)


mitik (North Alaska Inuit)

Slush ice (E)

Sørpe is (N)


mitiłłi (Greenland Inuit)

Cannot close because of ice (door or window) (E)

Kan ikke lukke på grunn av is (dør eller vindu) (N)


mitiŋiq (Seward Peninsula Inuit) (North Alaska Inuit)

Remove ice from a fishing hole (E)

Fjerne is fra et hull for fiske (N)


mitu (North Alaska Inuit)

First chuncks of ice clinging to nets in the ocean in the fall (E)

De første isbitene som setter seg fast i fiskegarn om høsten (N)


1 8 8

mitu (Eastern Candian Inuit)

Small pieces of ice coming to surface in holes cut through the ice (E)

Små biter av is som kommer opp til overflaten i hull some r laget i isen (N)


mituit (Eastern Candian Inuit)

Small pieces of ice coming to surface in holes cut through the ice (E)

Små biter av is som kommer opp til overflaten i hull some r laget i isen (N)


mituk (Inuktitut) (Aivilik Inuit)

Small particle of snow or ice on a confined space of water, such as a fishing hole(E)

Et lite påartikkle/stykke av snø eller is på et innelukket område, slik saom i et hull brukt til

fiske (N)


mjell (Norwegian/Norsk)

Loose dry snow (E)

Løs tørr snø. (N)

(Ertsvåg 2005)

mjellesnø (Norwegian/Norsk)

Dry light loose snow (E)

Tørr lett snø (N)

(Ertsvåg 2005)

mjølkefarget is , skrau-is (Norwegian/Norsk)

Not transparent ice in the colour of milk (E)

Ikke gjennomsiktig is, med samme farge som melk (N)

(Heramb 1979)

moarádat, -haga (North Saami/Nord Samisk)

The kind of going when the frozen surface of the snow does not bear, the

kind of snow which does not have a hard enough surface to bear (E)

Den slags forhold som er når en frossen flate ikke har bæring, den slags

føre det er når snøen ikke har bæring. (N)


moaráhat (North Saami/Nord Samisk)

Lane, lead where the ice is broken up; place where a layer of ice above

thicker ice is broken up (E)

En gate, eller en råk der isen har sprukket opp, et sted der et lag av is over

tykkere is har sprukket opp. (N)


moarri (Saami/Samisk)

Brittle crust of snow (S)

Sprø skare på snø (N)


1 8 9

moarri, moari (North Saami/Nord Samisk)

Brittle crust of snow (thicker than geardni); also a frozen crust of driven snow

(E)

Skare som lett sprekker opp ( tykkere enn geardni) kan også bety en skare som

skapes der snø har føket sammen. (N)


modde (Swedish/Svensk)

Sleet (E)

Sørpe, snøsørpe (N)

Smutsig, halvsmält snö (SW)

(Allén 1991)

moddig (Swedish/Svensk)

Sleet like(E)

Som Snøsørpe, sørpe (N)

Som snösörja, slask (SW)

(Allén 1991)

moehth gahtjedh (South Saami/Sør Samisk)

It is snowing with small and light snow flakes (E)

Det snør i fine flak (N)


moehte, moehtege (South Saami/Sør Samisk)

Snow, snowmass, snowflake (E)

Snø, snøflak, snømengde (N)


moehtege, moehte (South Saami/Sør Samisk)

Snow, snowmass, snowflake (E)

Snø, snøflak, snømengde (N)


mountain glacier (English/Engelsk)

A glacier surrounded by mountains. (E)

En bre som er omgitt av fjell. (N)

(Couture 2004)

movllahat, -haga (North Saami/Nord Samisk)

Thick snow (where it fills up with snow) (E)

Tykk snø ( på et sted der snø samler seg). (N)


muhtii muohttit (North Saami/Nord Samisk)

Snow (E)

Snø (N)


1 9 0

multi-year sea ice (English/Engelsk)

Ice of more than one year old at sea (E)

Havis som er mer enn ett år (gjerne mange år) (N)


munnguqtuq (Aivilik Inuit) (Inuktitut)

Hard packed snow that begins to soften slightly in the early spring (E)

Hardpakket snø som begynner å bli litt myk tidlig på våren (N)

(Immaruituq in Goldsworthy 1989)

muohta (Lule Saami/Lule Samisk) (North Saami/Nord Samisk)

Snow (N)

Snø (N)

Snö (SW)

(Ryd 2001) (Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)

muohta, muohttaga (North Saami/Nord Samisk)

Snow (E)

Snø (N)


muohtaborga, -borgga (North Saami/Nord Samisk)

Cloud or spray of snow – either falling or whirled up from the ground

by a strong wind (E)

Sky eller sprut av snø – som enmten faller ned eller blir virvlet opp av

sterk vind. (N)


muohtádat, - daga (North Saami/Nord Samisk)

Snow-covered ground (E)

Sø dekket bakke (N)


muohttaga muohta(North Saami/Nord Samisk)

Snow (E)

Snø (N)


muohtagiera (Lule Saami/Lule Samisk)

The surface of the snow (E)

Overflaten på snøen (N)

Snöytan (SW)

(Ryd 2001)

muohtaliehppa (Lule Saami/Lule Samisk)

A softer place in the snow (E)

Et mykere sted i snøen (N)

Mjukare ställe i snön (SW)

(Ryd 2001)

1 9 1

muohtariekta (Lule Saami/Lule Samisk)

The last spot of snow in spring (E)

Den siste snøflekken om våren (N)

Sista snöfläcken på våren. (SW)

(Ryd 2001)

muohtatjalmme (Lule Saami/Lule Samisk)

Single large snowflake (E)

Enkelt stort snøflak (N)

Enstaka stor snöflinga (SW)

(Ryd 2001)

muohttet (Lule Saami/Lule Samisk)

To snow (E)

Å snø (N)

Snöa (SW)

(Ryd 2001)

muohtti (North Saami/Nord Samisk)

Snowy weather (not šlahtta) (E)

Snø vær. (N)


muohttit muhtii (North Saami/Nord Samisk)

Snow (E)

Snø (N)


muohttut (Lule Saami/Lule Samisk)

To be covered by snow (E)

Å bli snødd over (N)

Bli översnöad (SW)

(Ryd 2001)

muolun(Lule Saami/Lule Samisk)

Open water along the shore in lakes/ otherwise covered by ice. (E)

Råk langs land på sjøer (N)

Landvak (SW)

(Ryd 2001)

muorvuolbievla (Lule Saami/Lule Samisk)

No snow under trees (E)

Ingen snø under trær (N)

Bart under träd (SW)

(Ryd 2001)

1 9 2

muotto-guovla (North Saami/Nord Samisk)

Stones or snow that has frozen from underneath and that has dirty snow on

top with bubbles of snow (E)

Stein eller snø som har frosset nedenfra og som er dekket av skitten snø med

bobler av snø (N)

Stenar eller snö som har frusen undertill och upptill moddig och har

snöbublor (SW)

(Skum 1955)

muRðuy (Inuit)



(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:193)(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:203)

muRšuγ (Eastern Canadian Inuit)

Slip into a hole in the ice (seal) (E)

Gli ned i et hull i isen (sel) (N)


muRu (Alutiiq Alaskan Yupik) (Central Alaskan Yupik)




muRu (Central Siberian Yupik)

Sink into soft snow (E)

Synke inn i bløt snø (N)


muruaneq (Yupik Inuit)

Soft deep snow (E)

Myk dyp snø (N)

(Jacobsen 1984)

muRuyaŋaq (Naukan Siberian Yupik)

Deep snow (E)

Dyp snø (N)


muRułqә (Naukan Siberian Yupik)

Sink in snow or mud (E)

Synke i snø eller leire (N)


muRutә (Central Siberian Yupik)

Hunt on ice (E)

Jakt på is (N)


1 9 3

muRžuk (North Alaskan Inuit)

Sink into snow or soft ground (E)

Synke ned i bløt bakke eller snø (N)


muRyuk (Western Canadian Inuit)

Sink into the snow (E)

Synke ned i snøen (N)


muyyuk (Eastern Canadian Inuit)

Sink into the snow (E)

Synke ned i snøen (N)


mylsnø (Norwegian/Norsk)

Snow that has been compact and stuck together and then crushed (E)

Kompakt snø som har vært kompakt og hengt sammen og som så har blitt knust. (N)

(Ertsgård 2005)

måeki (South Saami/Sør Samisk)

A short intensive fall of snow or rain (E)

Skur med snø eller regn (N)


1 9 4

N

naggutti (Inuktitut) (Inuktitut- Pangnirtung)

A crack that opens and re-freezes several times during the winter (E)

En sprekk i isen som åpner seg og fryser igjen mange ganger i løpet av vinteren (N)

( La i d l e r , 20 07 : 22 5 ) ( La i d l e r , 2 00 7 :4 62)

n ag gu t i (Inuktitut- Cape Dorset)

A crack that forms in the winter and re-freezes (E)

En sprekk som åpner seg om vinteren og som fryser igjen (N)

(Laidler, 2007:443)

n ag gu t i (Inuktitut- Igloolik)

Tidal crack in tuvaq (solid, land fast ice) that opens and re-freezes (E)

Tidevannssprekk i tuvaq (solid land fast is) som åpner seg på nytt og fryser igjen (N)

( La i d l e r , 20 07 : 45 2 )

n ag gu t i min iq (Inuktitut- Pangnirtung)

An old tidal crack that does not re-open (E)

En gammel tidevannssprekk som ikke åpner seg (N)

( La i d l e r , 20 07 : 46 2 )

najladidh, njavledh (South Saami/Sør Samisk)

To slide about snow (E)

Rutsje om snø (N)


nállo-jiegŋa (North Saami/Nord Samisk)

Sleet on top of the ice ( on a lake or river) (E)

Sørpe på toppen av isen ( på sjø eller elv/bekk) (N)

Snösörja på isen (SW)

(Skum 1955)

nállojiekŋa (North Saami/Nord Samisk)

Needle ice (E)

Nåle lik is (N)


nanirlijuk (Inuktitut- Igloolik)

Snow thinning (E)

Snøen blir tynnere (N)

( La i d l e r , 20 07 : 45 2 )

nanos jiegŋa (Lule Saami/Lule Samisk)

Very strong ice (E)

Meget sterk is (N)

Mycket stark is (SW)

(Ryd 2001)

1 9 5

napakkait (Inuktitut)

Ice only three to six millimeters when broken by the forces of winds,

currents or waves. (E)

Is som er fra tre til seks millimeter når den blir brukket opp av vind,

strøm eller bølger. (N)


napakkuit (Inuktitut)

Ice only three to six millimeterswhen broken by the forces of winds,

currents or waves (E)

Is som er fra tre til seks millimeter når den blir brukket opp av vind,

strøm eller bølger. (N)


napakkuti (Inuktitut- Igloolik)

Tidal crack in tuvaq (solid land fast ice) that runs from land to sinaaq (floe edge) (E)

Tidevanns sprekk i tuvaq (solid landfast is) som går fra land til sinaq (is kanten) (N)

( La i d l e r , 20 07 : 45 2 )

napakutak (Inuktitut)



Is som er fra tre til seks millimeter når den blir brukket opp av vind, strøm

eller bølger. (N)


narshuk, nartsuk, narssuk, nârssuk(Inuktitut)

Spirit of the wind (E)

Vindens ånd (N)


narssuk, nartsuk, narshuk, nârssuk(Inuktitut)


Vindens ånd (N)


nârssuk, nartsuk, narssuk, narshuk(Inuktitut)


Vindens ånd (N)


nartsuk, narssuk, narshuk, nârssuk(Inuktitut)


Vindens ånd (N)


nataqurnait (Inuktitut) (Aivilik Inuit)

Hail stones (E)

Hagl korn(N)


1 9 6

natәquviγ (Inuit)

Drift snow (E)

Drivsnø (N)


natiRivilaaluk(Greenland Inuit) (North Greenland Inuit)

A bit of drift snow (E)

Litt drivsnø (N)


natiRiviataaq (Greenland Inuit) (North Greenland Inuit)

A bit of drift snow (E)

Litt drivsnø (N)


natiRvik (Seward Peninsula Inuit)

Blow of snow at the ground level (E)

Snø som blåser langs bakken (N)


natiruviaqtuq (Inuktitut) (Aivilik Inuit)

Snow drifting along the ground, surface drift(E)

Snø som driver langs bakken/snø som fyker langs bakken(N)


natiRuvik (Western Canadian Inuit)

Drift snow (E)

Drivsnø (N)


natiRuvik (Eastern Canadian Inuit)

Drift snow (powdry) come into the house through windown or etnrance (E)

Drivsnø (pudder) som kommer inn i hus gjenneom vindu eller dør(N)


natquigte (Yupik Inuit – HBC)

To drift along the ground (snow) (E)

Å drive langs bakken om snø (N)


natquigtuq (Yupik Inuit – HBC)

There is snow drifting along the ground (E)

Det er snø som driver langs bakken (N)


natquik (Central Alaskan Yupik)

Drifting snow or sand (E)

Drivende snø eller sand (N)


1 9 7

natquvixtә (Central Alaskan Yupik)

Drift snow (E)

Drivsnø (N)


natquixtә(Central Alaskan Yupik)

Drift snow (E)

Drivsnø (N)


natquvigte (Yupik Inuit – HBC)

To drift along the ground (snow) (E)

Å drive langs bakken om snø (N)


nattis (Swedish/Svensk)

Ice frozen only one night (E)

Is som bare har frosset en natt (N)

Is som bara frusit en natt (SW)

(Ryd 1994)

natural ice (English/Engelsk)

Ice frozen in a natural way as opposed to ice frozen in freezers etc. (E)

Is som har frosset naturlig og ikke på kunstig måte (N)

(Weightman 2001)

navcaq (Yupik Inuit)

Snow cornice, snow formation about to collapse (E)

Snø formasjon som holder på å dette sammen. (N)

(Jacobsen 1984)

navtere daelhkie (South Saami/Sør Samisk)

Heavy snowcondtions for skiing or sledging (E)

Tungt føre (N)


natquik (Yupik Inuit)

Drifting snow (E)

Snø som blåser av sted. (N)

(Jacobsen 1984)

natqu(v)igte (Yupik Inuit)

For snow etc. to drift along the ground (E)

Snø eller noe annet som blåser eller drifter langs bakken.(N)

(Jacobsen 1984)

1 9 8

navcak (Yupik Inuit- NVU)

Snow hanging over a cliff ready to fall (E)

Snø som henger ut over en bergside og some er rett før den raser (N)


navcite (Yupik Inuit- NVU)

To get caught in an avalanche (E)

Å bli tatt av et ras (N)


navcituq (Yupik Inuit- NVU)

He got caught in an avalanche (E)

Han ble tatt av et snøras (N)


naveltguolldo (Lule Saami/Lule Samisk)

Drifted snow close to the ground (E)

Lavt snødrev (N)

Lågt snödrev (SW)

(Ryd 2001)

nedfrysning, nerfrysning (Swedish/Svensk)

To lower tempratures below the point of freezing (E)

Å senke temperaturen under frysepunktet (N)

Sänka temperaturen under fryspunktet (SW)

(Allén 1991)

nedisning, nerisning (Swedish/Svensk)

To cover with ice (E)

Dekke med is (N)

Täcka med is (SW)

(Allén 1991)

neguyaq (Yupik Inuit)

Bubble in ice (E)

Boble i isen(N)


nәnły (Naukan Siberian Yupik)

Be cold/frost (E)

Bli kaldt/frost (N)


nәpaq (Naukan Siberian Yupik)


Selhull i isen (N)


1 9 9

nerfrysning, nedfrysning (Swedish/Svensk)

To lower tempratures below the point of freezing (E)

Å senke temperaturen under frysepunktet (N)

Sänka temperaturen under fryspunktet (SW)

(Allén 1991)

nerisning, nedisning (Swedish/Svensk)

To cover with ice (E)

Dekke med is (N)

Täcka med is (SW)

(Allén 1991)

netchialoot (Aivilikmiut Inuit)

The season of sparkling days. Days that are ideal for komatik travel

(traveling with sledges and dogteams), save that the glare of the sun are

wearisome. (E)

Årstiden for gnistrende dager. Dager som er idielle for sledereiser, selv om

lyset fra snøen og solen kan være slitsomt (N)

(Sutton 1985)

névé. (English/ Engelsk)

The accumulation zone of a glacier. (E)

Den delen av en bre som øker i størrelse. (N)

(Coutur 2004)

nevlugte (Yupik Inuit)

Have clinging debris (lint, snow/debris) (E)

Det som har fått på seg noe som festner seg slik som jord/dritt og snø. (N)

(Jacobsen 1984)

nevluk (Yupik Inuit)

Clinging debris (snow) (E)

Noe som festner seg på (brukt om snø). (N)

(Jacobsen 1984)

niberdit (Lule Saami/Lule Samisk)

To struggle to get onwards, a long way to go skiing (E)

Kjempe seg fram, langt å gå på ski (N)

Kämpa sig fram, långt på skidor (SW)

(Ryd 2001)

niche glacier (English/Engelsk)

A glacier in a small crevice in the terrain. (E)

En bre i en liten sprekk i terrenget. (N)

(Couture 2004)

nigajutaq (Inuktitut- Pangnirtung)

Last spots of open water during freeze-up (E)

De siste områdene med åpnet vann når det fryser til (N)

( La i d l e r , 20 07 : 46 2 )

2 0 0

ni ga ju t aq (Inuktitut- Igloolik)

Areas that take longer to freeze over (E)

Områder som det tar lengre å fryse over (N)

( La i d l e r , 20 07 : 45 2 )

ni ga ju t aq (Inuktitut- Cape Dorset)

A hole that remains in the newly formed ice (E)

Et hull som forblir I den nylig frosne isen (N)

(Laidler, 2007:443)

ni ga ju t av i n iq (Inuktitut- Igloolik)

Used to be a nigajutaq (areas that take long to freeze up) (E)

Området som pleide å være nigajutaq (området som det tar lang tid før fryser til) (N)

( La i d l e r , 20 07 : 45 2 )

niggiut (Inuktitut) (Aivilik Inuit)

Snow drift caused by south-east wind (E)

Snøfonn som er laget av vind fra sør-vest (N)


niiqquluγ(Greenland Inuit)

The sound of Crunching snow under foot (E)

Lyden av knust snø under foten (N)


niiqquq (Inuit)

Crunch snow under foot (E)

Knuse snø under foten (N)


niiqquR (Greenland Inuit)

The sound of Crunching snow under foot (E)

Lyden av knust snø under foten (N)


nilak (Eastern Candian inuit)

Clear freshwater ice (potable) (E)

Klar ferskvannsis (kan brukes til matlaging) (N)


nilak (Greenland Inuit)

Piece of freshwater ice (E)

Et stykke ferskvannsis (N)


nilak (Greenlandic/Grønlandsk) (Seward Island Inuit) (Eastern Canadian Inuit)

Freshwater ice (E)

Ferskvanns is (N)

(Nuttall 1992) (Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:235)

2 0 1

nilak (Inuktitut) (Aivilik Inuit)

Fresh water ice (used as drinking water when melted)(E)

Ferskvanns is (brukt som drikke vann når det er smeltet)(N)


nilaruqtuq (Inuktitut- Igloolik)

Thin ice on top of melting snow (E)

Tynn is på toppen av smeltet snø (N)

( La i d l e r , 20 07 : 45 2 )

nilaq (Inuktitut)

A piece of ice (E)

Et stykke/en klump med is (N)

(Therien and Laugrand (Editors) 2001)

nilaq (Western Canadian Inuit)

Freshwater river ice (E)

Ferskvanns elve is (N)


nilas (English/Engelsk)

A thin elastic crust of ice that easily bends and moves with tide and

waves. (E)

En tynn og elastisk skorpe av is som med letthet bøyer seg og beveger seg

med tidevann og bølger. (N)

(Couture 2004)

nillataR (Greenland Inuit)

Covered with frozen earth and ice (sled runners) (E)

Meier på slede dekket av frossen jord og is (N)


nilaγ (Inuit)

Freswater ice (E)

Is fra ferskvann (N)


nilaγ (Greenland Inuit)

To be glazed by frost (E)

Å bli glassert av frost (N)


nilyak (North Alaskan Inuit)

Moist crushed ice, layer of granular snow under another (can be melted for potable water) (E)

Myk knust is, lag av grynaktig snø under et lag av annen snø (kan bli smeltet for matlaging)

(N)


2 0 2

nipitaaq (Inuktitut- Igloolik)

Rough ice frozen in at the edge of the sinaaq (floe edge)(E)

Ujevn is frossen fast ved kanten av sinaaq (is kanten) (N)

( La i d l e r , 20 07 : 45 2 )

n i p i t t upa l ia juq (Inuktitut- Cape Dorset)

A crack that you have to jump over to cross (E)

En sprekk som du må hoppe over for å krysse (N)

(Laidler, 2007:443)

nipittuq (Inuktitut- Pangnirtung)

Ice becomes stuck to land (E)

Is som setter seg fast i land (N)

( La i d l e r , 20 07 : 46 2 )

nipped (English/Engelsk)

The situation of a ship forcibly pressed by ice on both sides. (E)

Situasjonen til et skip som blir klemt fast i isen ( is på begge sider). (N)

(Couture 2004)

niuma (Inuktitut- Igloolik)

Snow-like ice crystals on new ice (E)

Snøaktige iskrystaller på ny is (N)

( La i d l e r , 20 07 : 45 2 )

N i um ak j u aq (Inuktitut- Igloolik)

Large snow-like ice crystals on new ice (large niuma) (E)

Store snøaktige iskrystaller på ny is (store niuma) (N)

( La i d l e r , 20 07 : 45 2 )

niummak (Inuktitut) (Aivilik Inuit)

Hard corrugated snow on sea ice remaining after wind has blown away soft, loose snow (E)

Hard ujevn snø på havisen etter at vinden har blåst bort myk og løs snø (N)


niuγaq (Inuit) (North Alaska Inuit)

Rub skin in snow to dry (E)

Gni skinn i snø for å tørke (N)


niuγauti (Seward Peninsula inuit)

Rub skin in snow to dry (E)

Gni skinn i snø for å tørke (N)


nivtalik (Greenlandic/Grønlandsk)

A small snowflake/ grain of snow (E)

Snøfnugg (N)

Snefnugg (D)


2 0 3

nivtánik (Greenlandic/Grønlandsk)

Snowfall (E)

Snøfall (N)

Snefald (D)


njaatsoedidh (South Saami/Sør Samisk)

To turn mild/To melt (E)

Bli mildvær, tø (N)


njahpede (South Saami/Sør Samisk)

Slippry, slippry ice, a slippry place (E)

Hålke, glattis, glatt sted (N)


njahpedh-daelhkie (South Saami/Sør Samisk)

Slippry snow conditions (E)

Glatt snøføre


njahpedidh, njahpehtidh (South Saami/Sør Samisk)

To slide on a slippry surface (E)

Gli/skli (på hålke) (N)


njahedihkie (South Saami/Sør Samisk)

Slippry ice(Ice crust on the snow (E)

Glattis/Isskare (N)


njahpede, njahpeds (South Saami/Sør Samisk)

Slippry/conditions that make a person slide (E)

Glatt/Slik at en glir (N)


njahpediks (South Saami/Sør Samisk)

Slippry/Skiis that are so slippry that a person will slide backwards/not have the friction

necessary to go cross country skiing (E)

Glatt/ Bakglatt (om ski) (N)


njahpeds, njahpede (South Saami/Sør Samisk)

Slippry/conditions that make a person slide (E)

Glatt/Slik at en glir (N)


2 0 4

njahpehtidh, njahpedidh (South Saami/Sør Samisk)

To slide on a slippry surface (E)

Gli/skli (på hålke) (N)


njahpestidh (South Saami/Sør Samisk)

To slide on something that is slippry ( like ice) (N)

Gli på glatt underlag ( slik som is) (N)


njáhtso (Lule Saami/Lule Samisk)

Wet snow (E)

Våt snø (N)

Blötsnö (SW)

(Ryd 2001)

njáhtsoláhtto (Lule Saami/Lule Samisk)

Skiing track in wet snow made in order to make the snow carry earlier in

the evening/night (E)

Skispor i våt snø, lagd for å få raskere ”bæring til natten (N)

Skidspår i blötsnö, görs för att snön skal bära fortare till natten. (SW)

(Ryd 2001)

njalhkedahke, njalhkedh (South Saami/Sør Samisk)

Slippry conditions/slippry to walk (E)

Hålkeføre, glatt gangføre (N)


njalhkedh, njalhkedahke (South Saami/Sør Samisk)

Slippry conditions/slippry to walk (E)

Hålkeføre, glatt gangføre (N)


njalhkedidh (South Saami/Sør Samisk)

To slide/to continously slide (E)

Gli, stadig gli (N)


njalkedåhpoe (South Saami/Sør Samisk)

Slippry (E)

Glatt (N)

Halkigt (SW)

Njalkas (SS),Voedtjes (SS) Snjahpeds (SS)


njalhkestidh (South Saami/Sør Samisk)

To suddenly slide/to slide and fall (E)

Gli pluslig/ gli og falle (N)


2 0 5

njalkas (Lule Saami/Lule Samisk)

Slippery (E)

Glatt (N)

Halkig (SW)


(Ryd 2001)

njalle (Lule Saami/Lule Samisk)

Frozen surface on snow, the first sign of a strong crust on the snow at night (E)

En frossen hinne på snøen, det første tegnet på at det vil bli skare til natten (N)

Frusen hinna på snön, första tecknet att det blir skare til natten. (SW)

(Ryd 2001)

njammer (Lule Saami/Lule Samisk)

Slow not very good skiing, the skis do not glide well in wet snow (E)

Treigt, skiene glir treigt i våt snø (N)

Trögt, skidorna glider trögt i blöt snö. (SW)

(Ryd 2001)

njavledh, najladidh (South Saami/Sør Samisk)

To slide about snow (E)

Rutsje om snø (N)


njeaĎa (North Saami/Nord Samisk)

Ground drift (drifting snow which gets blown from the ground) which

covers road or tracks (E)

Skavler som driver sammen av vinden og dekker veier og spor. (N)


njeaĎgat, njeaĎggai (North Saami/Nord Samisk)

When the wind blows up enough snow to cover roads or tracks (E)

Når vinden blåser opp nok snø til å dekke veier og spor. (N)


njeaĎggai njeaĎgat (North Saami/Nord Samisk)

When the wind blows up enough snow to cover roads or tracks (E)

Når vinden blåser opp nok snø til å dekke veier og spor. (N)


njeaĎggadat, -daga (North Saami/Nord Samisk)

Ground drift; weather when the wind blows up the snow so that the road or

track gets covered. (E)

Snø som drifter sammen med vinden på en slik måte at veier og spor

blir dekket. (N)


2 0 6

njiedtedh (South Saami/Sør Samisk)

To make away in the deep snow and to push a lot of snow along (E)

Brøye seg fram i dyp snø og dra mye snø med seg (N)


njoaredit (Lule Saami/Lule Samisk)

High water is draining (E)

Høyvann renner unna (N)

Högvatten rinner undan. (SW)

(Ryd 2001)

njoatjostit (Lule Saami/Lule Samisk)

The reindeer are walking after each other and making a path, even if

snowing conditions are good for walking (E)

Reinen går etter hverandre og lager en sti i snøen selv om føret er bra. (N)

Renar går efter varandra och gör stig i snön fastän föret er bra. (SW)

(Ryd 2001)

njuohpa, njuohppaga (North Saami/Nord Samisk)

Slippery going, of the kind with ice under loose snow (E)

Når det er glatt med is under løs snø. (N)


njuohppa (Lule Saami/Lule Samisk)

Loose snow on transparent mirror like snow (E)

Løs snø på blankis (N)

Lös snö på blankis (SW)

(Ryd 2001)

njuohppaga njuohpa(North Saami/Nord Samisk)

Slippwry going, of the kind with ice under loose snow (E)

Når det er glatt med is under løs snø. (N)


njägastit (Lule Saami/Lule Samisk)

Very little snow is blowing along the snow surface (E)

Ytterst lite snø blåser langs snøoverflaten (N)

Ytterst litet snö driver tätt utmed snöytan. (SW)

(Ryd 2001)

njæssoedidh (South Saami/Sør Samisk)

To move along the snowdrifts due to warm weather (about reindeer) (E)

Trave etter snfonner pga varmen (om rein) (N)


novpeldidh (South Saami/Sør Samisk)

Snowblind (about reindeer (E)

Snøblind om rein (N)


2 0 7

nuktaq (Aivilik Inuit) (Inuktitut)

Crack in the ice made by frost (E)

Sprekker i isen laget av kulde (N)


nunguppaliajuq (Inuktitut- Igloolik)

Ice wearing up from underneath (E)

Is som tæres opp fra undersiden (N)

( La i d l e r , 20 07 : 45 2 )

nunniq (Inuktitut) (Aivilik Inuit)

New ice which forms onto solid land-fast ice(E)

Ny is som legger seg ut fra fast sikker land fast is (N)


nunniq (Inuktitut- Pangnirtung)

When Cumberland Sound is frozen over (E)

Når Cumberland Sound har frosset til (N)

( La i d l e r , 20 07 : 46 2 )

nunn iq (Inuktitut- Cape Dorset)

An area that freezes, which does not normally freeze over (E)

Et området som normalt ikke fryser over, men som har frosset over (N)

(Laidler, 2007:443)

nurahat, -hagat (North Saami/Nord Samisk)

Pack ice (on or near a river); stretch of river ice in fall with uneven surface

due to floating ice which has frozen on it (E)

Pakkis ( på eller nær en elv); en del av elveisen med ujevn overflate

på grunn av flytende is som har frosset fast. (N)


nutaaminiq (Inuktitut- Pangnirtung)

Newly formed ice (E)

Nylig lagt is (N)

( La i d l e r , 20 07 : 46 2 )

nutaryuk (Yupik Inuit)

Fresh snow (E)

Ny snø (N)

Nysnö (SW)

Lopme-vetsmie (SS) Fleamoe, fleavma (SS) Fleamoes, fleamas (SS)

(Jacobsson 1984)

nutiktuq (Inuktitut) (Aivilik Inuit)

It snaps or crackles with frost (E)

Det smeller eller kommer med en knusende lyd av kulda (N)


2 0 8

nuttaq (Inuktitut)

A small crack in the ice that does not widen (E)

En liten sprekk i isen som ikke utvider seg (N)

(Laidler, 2007:225)

nuttaq (Inuktitut- Pangnirtung)

A crack (E)

En sprekk (N)

( La i d l e r , 20 07 : 46 2 )

nuvár (Lule Saami/Lule Samisk)

Loose snow that it is possible to walk on (E)

Løssnø som det er mulig å gå i (N)

Lössnö som man går i till fots. (SW)

(Ryd 2001)

nysa snysa (Norwegian/ Norsk)

Falling so that one gets snow in the mouth (E)

Når man faller slik at man får snø i munnen (N)

(Ertsvåg 2005)

nysnø (Norwegian/ Norsk)

New snow (E)

Snø som nettop har kommet med et snøfall (N)

Nysnö (SW)

Ådå muohta (LS)


Nutaryuk (YI)


(Bergsland and Magga 1993) (Fønhus 1946)

nysnö (Swedish/Svensk)

New snow (E)

Snø som nettop har kommet med et snøfall (N)

Ådå muohta (LS)


Nutaryuk (YI)

(Ryd 1994)

nålis (Swedish/Svensk)

Needle ice (E)

Is som er som nåler (N)

Sájtárisjiegŋa (LS)

(Ryd 1994)

nårråt (Lule Saami/Lule Samisk)

Ice blows up in piles along the shoreline (E)

Is blåser opp i hauger langs stranden (N)

Is blåser ihop i högar mot stränder. (SW)

2 0 9

(Ryd 2001)

2 1 0

O

oabme luodda (Lule Saami/Lule Samisk)

Old tracks after carnivores (wolf, wolverine, bear or fox )(E)

Gamle spor etter rovdyr (ulv, jerv, bjørn eller rev)

Gammalt djurspår (SW)

(Ryd 2001)

oabme muohta (Lule Saami/Lule Samisk)

Old snow (E)

Gammel snø (N)

Gammal snö (SW)

(Ryd 2001)

oarttjojiegŋa (Lule Saami/Lule Samisk)

Very uneven spring ice (E)

Svært ujevn våris (N)

Skrovlig frusen våris (SW)

(Ryd 2001)

oarttjotjarvva (Lule Saami/Lule Samisk)

Very uneven spring crust on snow (E)

Svært ujevn og hard skare (N)

Extra skrovlig och hård skare. (SW)

(Ryd 2001)

oavlluš, ovloša (North Saami/ Nord Samisk)

Depression with slushy snow on it (E)

Fordypning med sørpe eller våt snø (N)


oavloj (Lule Saami/Lule Samisk)

Water from melted snow and ice on land or in streams/brooks (E)

Smeltevann på land og i bekker (N)

Smältvatten på land och i bäckar (SW)

(Ryd 2001)

obbasa, oppas (North Saami/ Nord Samisk)

Overcast, foggy, untrodden covering with snow(E)

Overskyet, tåkete, en flate med snø uten spor. (N)


offshore pack ice (English/Engelsk)

Offshore icefloes packed together by currents or wind (E)

Områder med pakkis I åpent hav (N)


2 1 1

oggobår (Norwegian/Norsk)

Downpour/downfall can be rain, snow, sleet or hail (E)

Nedbør (kan være snø, regn. sludd eller hagl) (N)



oklesnø (Norwegian/ Norsk)

Snow all the way up to the harness on the side of a horse.(E)

Snø helt opp til seletøyet (oklene) på siden av en hest. (N)

(Ertsvåg 2005)

ookiak (Aivilikmiut Inuit)

The time of the first snows and the migratting birds (Aivilikmiut Inuit

think of autumn as two seasons the other being ookiukshak) (E)

Tiden for den første snø og trekkfuglene (Aivilikmiut Inuit deler inn

høsten i to årstider, den andre heter ookiukshak) (E)

(Sutton 1985)

ookiukshak (Aivilikmiut Inuit)

The time when the islands in the bay freeze shut (Aivilikmiut Inuit think

of autumn as two seasons the other being ookiak) (E)

Tiden når havet rundt øyene i bukta blir islagt (Aivilikmiut Inuit deler

inn høsten i to årstider, den andre heter ookiak) (E)

(Sutton 1985)

oppas, obbasa (North Saami/ Nord Samisk)

Overcast, foggy, untrodden covering with snow(E)

Overskyet, tåkete, en flate med snø uten spor. (N)


oppebere (Norwegian /Norsk)

The early morning surface of snow that it is possible to walk or

ski on.( most often in spring) (E)

Skare på toppen av snø tidlig om morgenen som det er mulig å gå

eller gå på ski på (som regel om våren). (N)

(Ertsvåg 2005)

opprevet is (Norwegian/Norsk)

Pack ice that disintegrates into single floes all with some distance (E)

Pakkis som blir revet opp slik at den ikke lengre ligger tett, men med

selvstendige flak med avstand. (N)

(Aagard 1995)

opptint (Norwegian/Norsk)

Melted/thawed (E)

Smeltet (N)


2 1 2

ordbogěraq (East Greenland Inuit)

Sea ice , landfast ice (N)

Havis, landfast is (N)


os (Norwegian/Norsk)



Sel (SW)


ovanivatten (Swedish/Svensk)

Water on top of the ice (E)

Vann ovenpå isen (N)

Vatten ovanpå is (SW)

(Ryd 1994)

ovarrenn (Norwegian/Norsk)

Skiing down a hill before jumping (usually on a constructed skijump, but

also possible with natural jumps) (E)

Bakke ovenfor et skihopp (vanligvis i en bakke som er laget av mennesker,

men kan også brukes om naturlige hopp i naturen) (N)


oversnødd (Norwegian /Norsk)

Completely covered by a snowfall (E)

Helt dekket av et snøfall (N)

Översnöad (SW)


overvann (Norwegian/Norsk)

Water on top of the ice (E)

Vann ovenpå isen (N)

Vatten ovanpå is (SW)


ovloša,oavlluš (North Saami/ Nord Samisk)

Depression with slushy snow on it (E)

Fordypning med sørpe eller våt snø (N)


2 1 3

P

pack ice (English/Engelsk )

An area of sea ice with lots of polynas, leads and floes (E)

Pakkis, et område med isflak av forskjellig størrelse på havet, men

også med en rekke åpne partier (N)

(Couture 2004)

packis (Swedish/Svensk)

Pack ice (E)

Pakkis (N)

Hoppackad och samanfrusen drivis (SW)

(Allén 1991)

paiXciq(Aleutiiq Alaskan Yupik)

Be a snowstorm (E)

Bli en snøstorm (N)


paiXtuq (Aleutiiq Alaskan Yupik)

Snowstorm (E)

Snøstorm (N)


pancake ice (English/Engelsk)

Newly-formed ice with patches of sludge. (E)

Pannekake is er nyformet is med partier med sørpe. (N)

Pandekakeis (D)

(Couture 2004) (Fortier, Barber and Michaud 2008)

pandekakeis (Danish/Dansk)

Newly formed ice with patches of sludge/ pancake ice (E)

Panne kake is er nyformet is med partier med sørpe. (N)

(Høeg, 1993)

pakis (Danish/Dansk)

Pack ice (E)

Is i form av større, eller mindre flak som dekker et stort område. (N)

Packis (SW)

(Freuchen 1962)

pakkis (Norwegian/Norsk)

Pack ice (E)

Is i form av større eller mindre flak som dekker et stort område. (N)

Packis (SW)

(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap) (Norsk Polarklubb 1935)

2 1 4

pasәRaq (Central Siberian Yupik)

Frost on a skin boat (E)

Frost på en båt laget av skinn (N)


patch of ice (English/ Engelsk)

Same as pack ice, but smaller. (E)

Samme som pakkis, men dekker et mindre område. (N)

(Couture 2004)

patikjiuqtuq (Inuktitut- Igloolik)

Process of melt water seeping throught the ice under snow cover (E)

Prossen med smeltevann som renner ned gjennom isen under et snødekke (N)

( La i d l e r , 20 07 : 45 2 )

patiniq(Aivilik Inuit ) (Inuktitut)

Ice frozen to the bottom of a lake or river(E)

Is som har frosset til bunnen i en sjø eller elv(N)


patit (North Alaskan Inuit)

Be frozen solid (shallow water) (E)

Grunt vann som bunnfryser (N)


patqaR (Inuit) (Alutiiq Alaskan Yupik)

Freeze over or form a scab (E)

Fyse over eller lage en skorpe (N)


pattituq (Inuktitut- Cape Dorset)

When there is no more ice along the tidal zone (E)

Når det ikke lengre er noen is i tidevannsbeltet (N)

(Laidler, 2007:443)

patuk (Aivilik Inuit ) (Inuktitut)

Hoar-frost (E)

Rim - frost(N)


pәqaluyak (Inuit)

Iceberg (old) (E)

Isfjell (gammelt) (N)


perennial snow (English/ Engelsk)

Snow that remains for several years. (E)

Sne som blir liggende i flere år. (N)

(Couture 2004)

2 1 5

perpetually ice- free area, polynia (English/Engelsk)

Any non-linear opening in enclosed in ice. Polynyas might vary

from small to enormous like in the Hudson bay. (E)

A perpetually ice-free area in a frozen sea (E) (Goldworthy 1989) (Schneider 1985)

Alle ikke-lineære områder med åpent vann som er omgitt av is. Disse områdene

kan variere i størrelse fra ganske små til enorme slik som i Hudson Bay. (N)

Et sammenhengende område i ellers sammenhengende saltvannsis (N) (Goldworthy 1989)

(Schneider 1985)

aukkaniq (EI) (I)

(McDonald, Arragutainaq and Novalinga 1997) (Goldworthy 1989) (Schneider 1985)

piedmont glacier (English/ Engelsk)

Large ice lobe associated with the terminus of a large mountain valley glacier. (E)

Stor halvrundet isformasjon ved enden av en bre i en dal. (N)

(Couture 2004)

piiqtug (Eastern Canadian Inuit)

Snow flurry (E)

Snø korn i luften (N)


pilagiatinniq (Inuktitut- Igloolik)

The continuation of a nagguti (tidal crack in tuvaq –the solid land fast ice)(E)

Fortsettelsen av en nagguti (tidevannssprekk i tuvaq – den solide landfaste isen) (N)

( La i d l e r , 20 07 : 45 2 )

pingangnuit (Aivilik Inuit ) (Inuktitut)

Snowdrift by south-west wind(E)

Snøfonn fra vind fra syd-vest (N)


pingo (English/ Engelsk) (Inuit)

Pile of dirt (soil, gravel, sand and stones) from sediments with a core

of ice. A pingo can exist in areas of permafrost. Due to melting the core

can be starlike. Size most common in height about 30 – 40 meters and

width about 400 meter. The word pingo comes from Inuit, but is

commonly used in english. (E)

Frosthaug, kjegleformet avleirede sedimenter med en kjerne av is. En pingo

blir dannet i områder med permafrost. På grunn av smelting av iskjernen kan

toppen få et stjerneformet krater. Høyden kan vanligst være 30 – 40 meter og

bredden rundt 400 meter. Ordet pingo kommer fra inuit, men er også vanlig

brukt på engelsk.(N)

(Couture 2004) (Brittannica 1998)

pingu (Aivilik Inuit ) (Inuktitut)

Ice hill formed by the expansion of the ice below surface(E)

Isbakke laget av ekspansion av is under overflaten(N)


2 1 6

pingu pinguq (Inuit Yupik)

Ice lens (E)

Is linse (N)

(Jacobsson 1984)

pinguq pingu (Inuit Yupik)

Ice lens (E)

Is linse (N)

(Jacobsson 1984)

pinguq (Inuktitut)

Ice hill (E)

Is bakke/Skrått stilt isflate som en bakke (N)


pikuniq (Inuktitut)

New cracks in the ice that form in different directions when the ice

collides at the flow edge (E)

Nye sprekker som danner seg i ulike retninger når isen kolliderer

ved tidevannsbeltet. (N)


pikurniq (Inuktitut)

Ice formations and cracks formed when the pressure that causes ice to

break pushes the broken ice upwards (E)

Is formasjoner som har blitt formet når isen blir presset opp og

brekker i stykker. (N)


piqualujak (North Alaska Inuit)

Large chunck of freshwater ice (E)

Et stor stykke med ferskvannsis (N)


piqalujaq (Eastern Inuit) (Inuktitut) (Eastern Canadian Inuit)

Iceberg (E)

Isfjell (N)

Iluliat (G)

(Schneider 1985) (Goldsworthy 1989) (Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:255)

piqalujaq (Western Candan Inuit)

Old ice (E)

Gammel is (N)


piqalujaq (Greenland Inuit, Polar Inuit – Shamans word)

Iceberg (E)

Isfjell (N)


2 1 7

piqalujat (Inuktitut- Pangnirtung) (Inuktitut- Igloolik)

Iceberg (E)

Isfjell (N)

( La i d l e r , 20 07 : 46 2 ) ( La i d l e r , 2 00 7 :4 52)

piqsiq (Aivilik Inuit ) (Inuktitut)

Blowing snow; a blizzard (E)

Snø som blåser, en storm (N)


piqsiq (Seward Peninsula Inuit)

Be a snowstorm



piqsiq (North Alaska Inuit)

Be a wet snowstorm

Bli en våt snøstorm (N)


piqtuq (Western Canadian Inuit)

Drift snow (E)

Drivsnø (N)


piRaluyak (Seward Island Inuit)

Freshwater Arctic Ice (E)

Ferskvanns arktisk is (N)


pircir (Yupik Inuit)

To snow with strong wind (E)

Å blåse (N)

(Jacobsson 1984)

piRciR (Inuit)

To be a snowstorm (E)

Å bli en snøstorm (N)


pir(e)t(e)pag (Yupik Inuit)

To snow heavily with strong wind. (E)

Å blåse hardt. (N)

(Jacobsson 1984)

pirrelvag (Yupik Inuit)

To snow with strong wind (E)

Å blåse hardt. (N)

(Jacobsson 1984)

2 1 8

pirsir (Greenland Inuit)

To be a snowstorm (E)

Å bli en snøstorm (N)


piRsuq (Greenland Inuit

Snowstorm (E)

Snøstorm (N)


pirta (Yupik Inuit)

Blizzard/snowstorm (E)

Snøstorm/ snø i kraftig vind. (N)

(Jacobsson 1984)

pirtuk (Yupik Inuit)

Blizzard/snowstorm (E)

Snøstorm/ snø i kraftig vind. (N)

(Jacobsson 1984)

piRtur (Inuit)

Snowstorm (E)

Snøstorm (N)


pisugkuminaitsok (Greenlandic/Grønlandsk)

Heavy/difficult snow conditions (for skiing or sledging) ( In

Greenland most likely for dogsledging) (E)

Tungt føre (N)

Tungt sneføre (D)


piXciq(Aleutiiq Alaskan Yupik)

Be a snowstorm (E)



piXcir(Central Alaskan Yupik)

Be a blizzard (E)

Bli en storm (N)


piXta (Central Alaskan Yupik)

Snowstorm (E)

Snøstorm (N)


2 1 9

pixtuk (Central Alaskan Yupik)

Snowstorm (E)

Snøstorm (N)


pixtuq (Aleutiiq Alaskan Yupik)

Snowstorm (E)

Snøstorm (N)


piXtuq (Central Siberian Yupik)

Drifting snow (E)

Drivende snø (N)


plaskesnø (Norwegian/Norsk)

Heavy wet snowfall (E)

Våt snø (N)

(Ertsvåg 2005)

plateau glacier (English/Engelsk)

A domed shape mass of glacier ice. Sometimes with a regular convex shape,

and covering relatively large areas(E)

En bre med en halvrundet form. Noen ganger med en konveks form og

over store arealer.(N)

(Barr 1995)

pocket glacier (English/Engelsk)

A pocket glacier is a glacier in a small recess of the terrain. (E)

En bre i en liten nedsenkning/fordypning i terrenget. (N)

(Couture 2004)

polar glacier (English/Engelsk)

Glacier with temperature below freezing the whole year. (E)

Bre som har temperaturer under null hele året. (N)

(Couture 2004)

polynya , perpetually ice- free area (English/Engelsk)

Any non-linear opening in enclosed in ice. Polynyas might vary

from small to enormous like in the Hudson bay. (E)

A perpetually ice-free area in a frozen sea (E) (Goldworthy 1989) (Schneider 1985)

Alle ikke-lineære områder med åpent vann som er omgitt av is. Disse områdene

kan variere i størrelse fra ganske små til enorme slik som i Hudson Bay. (N)

Et sammenhengende område i ellers sammenhengende saltvannsis (N) (Goldworthy 1989)

(Schneider 1985)

aukkaniq (EI) (I)

(McDonald, Arragutainaq and Novalinga 1997) (Goldworthy 1989) (Schneider 1985) (Fortier,

Barber and Michaud, 2008)

2 2 0

powder (English/Engelsk)

Very fine snow particles. (E)

Veldig fine snøpartikler. (N)


pudersnö (Swedish/Svensk)

Powder-like snow (E)

Snø som er som pulver/puddersnø (N)

Fin och kornig nyfallen snö (SW)

(Allén 1991)

puddersnø, pulversnø, borr (Norwegian/Norsk)


Snø som er som pulver. (N)

Fin och kornig nyfallen snö (SW)


puikkangajuk (Inuktitut)

Ice that forms in polynas (areas of open water) during stormy weather (E)

Is som har frosset på åpent saltvann omgitt av is i perioder med dårlig vær

(storm). (N)


puimajuq (Aivilik Inuit) (Inuktitut)

Wet sticky sea ice caused by water bubbling up through the cracks (E)

Våt klistrete hav is på grunn av vann som bobbler oppgjennom sprekker i isen (N)


puimajuq (Inuktitut- Igloolik)

Slushy sea ice surface caused by snowfall or snow melt (E)

Sørpete havis overflate skapt av snøfall eller snøsmelting (N)

( La i d l e r , 20 07 : 45 2 )

pukak (Aivilik Inuit) (Inuktitut) (Inuit) (Eastern Canadian Inuit)

Dry granular snow crystals, sugary in form (E)

Tørre granulerte snø krystaller med en konsistens omtrent som sukker (N)

(Spalding 1979 and Goldworthy 1989(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:267)

pukak (Greenland Inuit)

Snow crust/to form a crust (E)

Skare/bli skare (N)


pukaq (Western Canadian Inuit)

Granular snow (E)

Kornete snø (N)


2 2 1

puktaan (Inuktitut- Cape Dorset)

Small pieces of ice moving in open water (E)

Små stykker med is i bevegelse i åpent hav (N)

(Laidler, 2007:443)

puktaaq (Aivilik Inuit) (Inuktitut)

A small flat pan of drift ice (E)

Et flatt sirkulært område med dtivis (N)


puktaaq (Inuktitut- Igloolik)

Free-floating ice (E)

Fritt flytende is (N)

( La i d l e r , 20 07 : 45 2 )

puk t a i l aq (Inuktitut- Igloolik)

White patches of snow seen above immaktinnit (melt puddles) (E)

Hvite flekker av snø sett over immaktinnit (smeltedammer) (N)

( La i d l e r , 20 07 : 45 2 )

pullait (Inuktitut)

Air pockets with a very thin layer of ”false” ice. (E)

Luft lommer under et tynt lag av ”falsk” is. (N)


pulversnø puddersnø, borr (Norwegian/Norsk)


Snø som er som pulver. (N)


putatak (Inuktitut)

New ice freshly frozen from part saltwater and part freshwater along

shorelines and within inlets (E)

Ny is som akkurat har frosset til fra dels saltvann og dels ferskvann

langs strender og bukter. (N)


puttaijaq (Inuktitut- Pangnirtung)

Water logged ice (E)

Vanntung is (N)

( La i d l e r , 20 07 : 46 2 )

puγavžak(Seward Peninsula Inuit)

Grainy snow under top layer preferred for drinking water (E)

Kornete snø under topplager foretrukket for drikkevann (N)


2 2 2

puyuaRyuk (Western Canadian Inuit)

Kind of weather with powder snow in the air (E)

En type vær med puddersnø i luften (N)


puyuRak (Greenland Inuit

Frost smoke (E)

Frostrøyk(N)


puyuRaq (Inuit)

Frost smoke or frosty mist (E)

Frostrøyk eller frostfull tåke (N)


2 2 3

Q

qaggiq (Eastern Inuit) (Inuktitut)

A large snow house built for festivities (E)

Et stort snøhus laget for fest (N)


q aa g i t taq (Eastern Inuit) (Inuktitut)

A snow trap made to catch caribou (E)

En felle av snø laget for å fange rein (caribou) (N)


q aa l i r i ik t in iq (Aivilik Inuit) (Inuktitut)

Layers of sea ice pushed on top of one another by ice movement (rafted ice)(E)

Lag av havis som er skjøvet opp på annen is på grunn av bevegelsen i isen (løse flak av is som

flyter) (N)


q aa mi t tuq (Aivilik Inuit) (Inuktitut)

Ice covered by water du to tidal action (E)

Is som er dekket av vann på grunn av tidevannsforskjell (N)


qaangajuq (Inuktitut- Igloolik)

When aulaniq (the moving ice along the floe edge) is touching the sinaaq (floe edge) for a

period of time (E)

Når aulaniq (den fritt flytende isen langs iskanten) berører sinaaq (iskanten) for en periode

(N)

( La i d l e r , 20 07 : 45 2 )

qaaŋŋuq (Greenland Inuit)

Ice edge (E)

Is kant (N)


qaanngoq (Greenlandic /Grønlandsk)

Fast shore ice (E)

Fast is langs land (N)

(Nuttall 1992)

qaarniku (Inuktitut- Cape Dorset)

Ice ”explosion” (E)

Is ”eksplosjon” (N)

(Laidler, 2007:443)

qaatsinniq (Greenland Inuit)

Water that runs over the iceedge and freezes (E)

Vann som renner over kanten av isen og fryser (N)


2 2 4

qaattuq (Inuktitut- Igloolik)

Aulaniq (free floating ice) moving away from the sinaaq (floe edge) (E)

Aulaniq (fritt flytende is) som beveger seg bort fra sinaaq (iskanten) (N)

( La i d l e r , 20 07 : 45 3 )

q ag g iq ( In u k t i t u t )

B i g i g lo o wh e r e a f e a s t i s h e ld (E )

E n s t o r i g l o d e r d e t b l i r h o l d t en f es t (N )


qaikuin (Inuktitut- Cape Dorset)

Chuncks of ice forming after qinnu (early stage of iceformation, slush) (E)

Stykker av is som legger se getter qinnu (tidlig stadium av dannelsen av is, sørpe) (N)

(Laidler, 2007:443)

qaikut (Inuktitut- Cape Dorset)

Ice is freezing to the ground (E)

Is fryser fast i bakken (N)

(Laidler, 2007:443)

qaimŋuq (North Alaskan Inuit)

First shore ice in the fall, white frozen edge of water (E)

Første is langs land om høsten, den hvite frosne kanten av vannet (N)


qaimRu(North Alaskan Inuit)

First shore ice in the fall, white frozen edge of water (E)

Første is langs land om høsten, den hvite frosne kanten av vannet (N)


qaimŋuq (Western Canadian Inuit)

Ice resembling ice crystals or snow which forms on sea or lake shore (E)

Is som ser ut som is krystaller eller snø som legger seg langs bredden av haven eller en sjø (N)


qamγuq (Eastern Canadian Arctic)

Border of solid ice stuck to the shore (E)

Et belte av solid is festet til bredden (N)


qainngu (Inuktitut- Pangnirtung)

Ice-ledge along the shore (E)

Iskant langs bredden (N)

( La i d l e r , 20 07 : 46 2 )

q ainn gu i ja luq tuq (Inuktitut- Pangnirtung)

The qaingu (the iceledge along land) is detaching from land (E)

Iskanten (qaingu) langs land løsner (N)

( La i d l e r , 20 07 : 46 2 )

2 2 5

qaiŋŋuq (Eastern Canadian Arctic)

Border of solid ice stuck to the shore (E)

Et belte av solid is festet til bredden (N)


qalligirtuq (Inuktitut- Cape Dorset)

Overlapping sea ice (E)

Ovrlappende havis (N)

(Laidler, 2007:443)

qalliriittipalliajuq (Inuktitut- Pangnirtung)

Overlapping ice (E)

Overlappende is (N)

( La i d l e r , 20 07 : 46 2 )

q al lu i t (Inuktitut- Cape Dorset)

Holes formed in the iceby sunken seaweed or other material on the ice (E)

Huller som har dannet seg på isen fra tare eller annet materiale som har sunket ned i isen (Ni

(Laidler, 2007:443)

qamittu (Inuktitut- Cape Dorset)

Ice with a little bit of water on it (E)

Is med litt vann på toppen (N)

(Laidler, 2007:443)

qangitarniq (Inuktitut- Cape Dorset)

When the ice has popped up from the bottom and is floating (E)

Når isen har flytt opp fra bunnen og flyter (N)

(Laidler, 2007:443)

q anguq tu q (Inuktitut- Pangnirtung)

Prying ice off the land, from the force of water underneath (E)

Brekker løs is langs land ved hjelp av kreftene i vannet under isen (N)

( La i d l e r , 20 07 : 46 2 )

q anguq tu q (Inuktitut- Cape Dorset)

”Peeling off” sounds make when a strong tide pushes ice upwards (E)

“Skrelle av” lyden som lages når et kraftig tidevann presser isen popover (N)

(Laidler, 2007:443)

qangutaituq (Inuktitut- Cape Dorset)

Process of forming qanguti (ice with crystal-like snow formation on top) (E)

Prosessen med å danne qanguti ( is med krystall like snøformasjoner på overflaten (N)

(Laidler, 2007:444)

qanguti (Inuktitut- Cape Dorset)

Ice with crystal-like snow formation on top (E)

Is med krystalllignende snø formasjoner på overflaten (N)

(Laidler, 2007:444)

2 2 6

q anngu t (Inuktitut- Pangnirtung)

Frost flowers (E)

Isroser (N)

( La i d l e r , 20 07 : 46 2 )

qanniq (Eastern Canadian Inuit)

Water risen above lake or river ice (E)

Vann som har kommet oiver sjø eller elveis (N)


qanniq (Eastern Canadian Inuit)

freed by floating away of pack ice (E)

Kommet løs ved å flye bort fra pakkis (N)


qaaptәt (Inuit)

Overflow of water over ice (E)

Overvann på is (N)


qaaptit (Seward Peninsula Inuit)

Overflow of water over ice (E)

Overvann på is (N)


qaaptit (North Alaskan Inuit)

Overflow of water from cracks in the ice (E)

Overvann fra sprekker i isen(N)


qaaptit (Western Canadian Inui)

Water spread on the surface of ice(E)

Vann over overflaten av isen (N)


qaaptit (Western Canadian Inui)

Water heard trickling beneath snow or ice(E)

Lyd av vann under snø eller is (N)


qaasimajug (Eastern Inuit) (Inuktitut)

The floe edge is free of ice floes (E)

Iskanten er uten isflak (N)


qaatuq (Aivilik Inuit) (Inuktitut)

The sea ice moves out, away from land (E)

Havisen driver ut fra land (N)


2 2 7

qaimnguq (Aivilik Inuit) (Inuktitut)

Ice which adheres to the shore after the main sea ice gone (Stranded ice) (E)

Snø som ligger igjen poå stranden etter at hav isen er borte ( Strandet is) (N)


qaimuq (Seward Peninsula Inuit)

Ice pan at freeze up (E)

Et sirkulært avgrenset område fylt med vann når det fryser til (N)


qaingu (Inuktitut- Igloolik)

Ice formation along the tidal fall (E)

Is formasjon langs tidevannsbeltet (N)

( La i d l e r , 20 07 : 45 3 )

qainguk (Inukititut)

Ice as result of slush formed under colder air temperatures offshore that

is washed ashore by the wind, where it freezes as beach ice at the

high-water mark. (E)

Is som fra sørpe som har blitt dannet på bakgrunn av kald luft til, havs

og som så har blåst mot land og det frosset seg fast langs stranden i

tidevannsbeltet (N)


qainguniq (Inuktitut)

Ice as result of slush formed under colder air temperatures offshore, that is

washed ashore by the wind, where it freezes as beach ice at the

high-water mark (E)

Is fra sørpe som har blitt til på grunn av kald luft lengre ut i havet og som

har blåst mot land og frosset fast i tidevannsbeltet. (N)


qajjujjauniq (Inuktitut)

Being on a piece of solid ice when it breaks away (E)

Det å være på et stykke av solid is når den løsner fra resten av isen. (N)


qaiquit (Inuktitut)



Ny is som er dannet av delvis saltvann og dels ferskvann langs

strender og viker. (N)


qakšaq (Seward Peninsula Inuit)

Sea mammal on land or ice (E)

Sjøpattedyr på land eller is (N)


2 2 8

qakši (Inuit)

”Climb” or glide up on ice (E)

”Klatre” eller gli opp på isen (N)


qakši (North Alaska Inuit)

Sea mammal on top of ice (E)

Sjøpattedyr på isen (N)


qaliriiktinniit (Inuktitut- Igloolik)

Overlapping layers of sea ice (E)

Overlappende lang av havis (N)

( La i d l e r , 20 07 : 45 3 )

qalirittinik(Inuktitut)

Ice resulting from thin pieces of ice piled upon each other due to the

force of currents and moving ice (E)

Is som blir dannet av tynne is stykker som blir dannet av lag av is som

presses mot hverandre på grunn av strøm og bevegelser i isen. (N)


qalupalik (South Baffin IN)

Human like creatures that live under the ice and take

children away by carrying them on their backs (E)

Menneskelike skapninger som tar barn ved å bære dem bort

på ryggen (N)

Qallupilluk (Inuktitut North Baffin)


qallupilluk (Inuktitut North Baffin)

Human like creatures that live under the ice and take children

away by carrying them on their backs (E)

Menneskelike skapninger som tar barn ved å bære dem

bort på ryggen (N)

Qalupalik (South Baffin IN)


qamait(Inuktitut)

Ice formation and cracks formed when the pressure that causes ice to break pushes the broken

ice upwards (E)

Is formasjoner og sprekkdannelser dannet ved at trykket som får isen til å sprekke opp presser

isen opp (N)


qammaq qarmaq (Inuktitut)

A sod house, a snowhouse with the top covered by a tent (E)

Et jord/torv hus, eller et hus av snø med toppen dekket av et telt (N)


2 2 9

qanax (Aleut)

Falling snow (E)

Snøvær/snø som faller (N)


qangaaluk (Aivilik Inuit) (Inuktitut)

Fine snow or frost particles that fall from the ceiling of an igloo (E)

Fin snø eller partikler av snø som faller fra taket av en iglo (N)


qangusirsimajuq (Inuktitut- Igloolik)

No qanguti (ice crystalization on compact snow layer on newly formed ice) forming (E)

Ingen qanguti (iskrystaller på kompakt snølag på nylagt is) danner seg (N)

( La i d l e r , 20 07 : 45 3 )

q angu t i (Inuktitut- Igloolik)

Ice crystalization on compact snow in newly formed ice (E)

Is k r ys t a l l e r p å ko mp ak t s nø p å n yl ag t i s ( N )

( La i d l e r , 20 07 : 45 3 )

qaniit (Greenland Inuit)

Snow in the air (E)

Snøfnugg i luften (N)


qaniix (Aleut)

Snow (E)

Snø (N)


qanik (Naukan Siberian Yupik) (Central Siberian Yupik)(Western Canadian Inuit)

Falling snow (E)

Snø som faller (N)


qanik (Central Siberian Yupik) (Greenland Inuit)

Snowflake (E)

Snøfnugg (N)


qanik (Western Canadian Inuit)

Snow (E)

Snø (N)


qanikcaq (Yupik Inuit)


Snø på bakken (N)


2 3 0

qanikcir (Yupik Inuit)

To be or to get snow covered (E)

Å være eller bli dekket av snø (N)


qanikciraa (Yupik Inuit)

He put snow on it (E)

Han dekket det med snø (N)


qanikcirtuk (Yupik Inuit)

There is a lot of snow on the ground(E)

Det er mye snø på bakken(N)


qaninq (Aluttiiq Alaskan Yupik)

Falling snow (E)

Snø som faller (N)


qanir (Yupik Inuit)

To snow (E)

Å snø (N)


qaniraa (Yupik Inuit)

It is snowing on it (E)

Det snør på den (N)


qanirtuq (Yupik Inuit)

It is snowing (E)

Det snør (N)


qanisqineq (Yupik Inuit)

Snow floating on water (E)

Snø som flyter i vann (N)


qanix (Central Siberian Yupik)

Falling snow (E)

Snø som faller (N)


qaniγi (Aleut)

Winter (E)

Vinter (N)


2 3 1

qaniγi (Aleut)

Snowing (E)

Det snør (N)


qaniγr (Inuit)

Falling snow (E)

Snøvær/snø som faller (N)


qanniaiaaq (Eastern Inuit) (Inuktitut)

Light falling snow (E)

Lett fallende snø (N)


qannik (Seward Peninsula Inuit) (North Alaska Inuit) (Eastern Canadian Inuit)

Snowflake (E)

Snøfnugg (N)


qannik (Eastern Canadian Inuit)

Snow which falls (E)

Søvær/snø som faller (N)



Snow (E)

Snø (N)



Snowfall (E)

Snøfall (N)


qanniq (Aivilik Inuit) (Inuktitut) (Western Canadian Inuit)

Falling snow (E)

Snø som faller (N)

(Spalding 1979 and Goldworthy 1989) (Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:284)

qanniq (Seward Penisula Inuit)

Snowflake (E)

Snøfnugg (N)


2 3 2

qanniR (Greenland Inuit)

Be snowing (E)

Det snør (N)


qaniR (Inuit) (Alutiiq Alaskan Yupik) (Central Alaskan Yupik)

Snow (E)

Snø (N)


qaniXtә (Naukan Siberian Yupik)

Snow (E)

Snø (N)


qannik (North Alaskan Inuit

Snow (E)

Snø (N)


qanniq (Seward Peninsula Inuit) (Western Canadian Inuit)

Snow (E)

Snø (N)


qanniRniq (Western Canadian Inuit)

Snow impending sight (E)

Snø så tett at det går utover sikt (N)


qannisutuq (Eastern Inuit) (Inuktitut)

He journeys while it is snowing (E)

Han reiser mens det snør (N)


qannitaq (Eastern Inuit) (Inuktitut)

Covered with fresh snow (E)

Dekket av nysnø (N)


qanunge (Yupik Inuit)

To snow (E)

Å snø (N)


qanugglir (Yupik Inuit)

To snow (E)

Å snø (N)

(Jacobsson 1984.314)

2 3 3

qanuk (Yupik Inuit) (Central Alaskan Yupik)

Snow flake (E)

Snøflak (N)


qanunguq (Yupik Inuit)

Literarly ; It is acquring snowflakes (It is snowing)(E)

Det dannes snøkorn dvs. Det snør (N)


qapvaq (Inuktitut- Cape Dorset)

Multi-year ice (E)

Fler års is (N)

(Laidler, 2007:444)

qaqiqsurniq (Aivilik Inuit) (Inuktitut)

Small pillar-like protursions of snow formed after the soft or less-compacted snow around

animal tracks has been eroded by a blizzard (E)

Små søyle like forhøyninger i snøen etter at den løse og minst kompakte snøen rundt dyrespor

har blitt erodert bort av en storm(N)


qarmaq qammaq (Inuktitut)

A sod house, a snowhouse with the top covered by a tent (E)

Et jord/torv hus, eller et hus av snø med toppen dekket av et telt (N)


qaššima (Greenland Inuit)

Sea mammal that has climbed up on ice or land (E)

Sjøpattedyr som har kommet opp på isen eller land (N)


qattuattinniq (Inuktitut- Pangnirtung)

The the edges of a saqvaq (polynya) (E)

De tykke kantene av et åpent stykke vann i eller silagt område (polynia)

( La i d l e r , 20 07 : 46 2 )

qaxximayuq (Western Canadian Inuit)

Seal that has climbed up on ice (E)

Sel som har kommet opp på isen (N)


qayәmγu(R) (Inuit)

Shore ice (E)

Is festet til land (N)


2 3 4

qayәmγuX (Central Siberian Yupik)

Shore ice (E)

Is festet til land (N)


qәmәRcәγәta (Sirenik(ski))

Snowdrift (E)

Snøfonn eller skavl (N)


qәmiaRžuk (Inuit)

Snowdrift (E)



qәŋaRuk (Central Alaskan Yupik) (Naukan Siberian Yupik) (Central Siberian Yupik)

Snowdrift (E)

Snøskavl (N)


qәŋaRžuk (Inuit)

Snowdrift (E)

Snøskavl (N)


qәŋәRcәx (Sirenikski )

Snowdrift (E)

Snøskavl (N)


qengaruk (Yupik Inuit)

Snow bank, literarly ”big nose” (E)

Snøskavl eller kant, bokstavlig ”stor nese” (N)


qәnu (Inuit) (Central Alaskan Yupik) (Naukan Siberian Yupik) (Central Siberian Yupik)

(Sirenikski) (Seward Penisula Inuit9

Slush ice (E)

Sørpe is (N)


qәnu (Alutiiq Alaskan Yupik)

Water freezing on the ice(E)

Vann som fryser på isen(N)


qәnu (Central Alaskan Yupik)

Freeze (E)

Fryse (N)


2 3 5

qәRәt (Seward Peninsula Inuit)

Freeze (E)

Fryse (N)


qetrar (Yupik Inuit)

For snow to crust (E)

Når snøen får skorpe (skare) (N)

(Jacobsson 1984)

qerretrar (Yupik Inuit)

To form a hard snow crust during a cold spring night preceded by a warm day (E)

Å danne en hard skare etter en kald vår natt etter en varm dag N)


qetrar (Yupik Inuit)




qetr (ar) (Yupik Inuit)




qәtXaR (Central Alaskan Yupik)

Form har crust (snow) (E)

Danne hard skare (N)


qetXәtXar(Central Alaskan Yupik)




qәXcu (Alutiiq Alaskan Yupik)

Get frostbitten (E)

Forfryse (N)


qәXcua (Central Alaskan Yupik)

Get frostbitten (E)

Forfryse (N)


2 3 6

qeXcunәq (Alutiiq Alaskan Yupik)

Frostbite (E)

Forfrysning (N)


qәXcuR (Central Alaskan Yupik)

Get frostbitten (E)

Forfryse (N)


qәXu (Central Alaskan Yupik)

Freeze to death (E)

Fryse til døds (N)


qiaRnaq (Naukan Siberian Yupik)

Treachures ice(E)

Farlig foræderisk is(N)


qiaRni (Naukan Siberian Yupik)

Skate on ice (E)

Skøyte på is (N)


qi(C)aR (Inuit)

Slippery (E)

Glatt (N)


qiðili (Inuit)

Walk in a slippery place (E)

Gå på et glatt sted (N)


qiðina (Inuit)

Be slippery (E)

Være glatt (N)


qiiRnaR (Central Siberian Yupik)

Be slippery (E)

Være glatt (N)

(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:301) (Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:308)

qiiRnitә(Central Siberian Yupik)

Slip on the ice (E)

Gli på isen (N)


2 3 7

qiitsiaq (Greenland Inuit)

Frozen (E)

Frossen (N)


qikaallit (North Alaskan Inuit)

Creak underfoot (packed snow) (E)

Knirke under foten på hardpakket snø (N)


qikaaqpaluk(Greenland Inuit)

Crunch underneath (snow) (E)

Knuse under (snø) (N)


gikakaaluk (North Alaskan Inuit)

Make squeaking noise walking on ice (E)

Lage en skrikende lyd når man går på is (N)


qikaaq (Inuit)

Crunch underfoot (snow) (E)

Knuse under foten (snø) (N)


qikә (Inuit)

Crunch underfoot (snow) (E)

Knuse under foten (snø) (N)


qillait (Inuktitut- Cape Dorset)

Melt holes in the ice (E)

Smelte hull i isen (N)

(Laidler, 2007:444)

qillirusijuq (Inuktitut- Pangnirtung)

Early ice formation along the shore (E)

Tidlig is som legger seg langs land (N)

( La i d l e r , 20 07 : 46 3 )

qi ma ruu t i s i ma juq (Inuktitut- Igloolik)

When the aulaniq (moving ice) has moved away (E)

Når aulaniq (den beveglige isen) har blitt borte (N)

( La i d l e r , 20 07 : 45 3 )

qimiaXXuk (Greenland Inuit)

Snowdrift against side of iceberg or house (E)

Snøfonn mot siden av et isfjell eller hus (N)


2 3 8

qimuaržuk (North Alaska Inuit)

High snowdrift, snowdrift in lee of building or blocking trail (E)

Høy snødrive, snødrive i le av bygning eller som blokerer et spor/tråkk (N)


qimuaγžuγaq (Seward Peninsula Inuit)

Area of hardpacked snow (E)

Området med hardpakket snø (N)


qimukjjuit (Inuktitut)

Snow drift formed in the lee way of an object (E)

Snøskavler formet på le siden av et objekt (N)


qimuγžuk (Seward Peninsula Inuit)

Snowdrift or snowbank (E)



qimuγyuit (Western Canadian Inuit)

Snowdrift (E)

Snøfonn (N)


qinallatut (Inuktitut- Igloolik)

Snow softning (E)

Snøen mykner opp (N)

( La i d l e r , 20 07 : 45 3 )

qi nn in g i juq (Inuktitut- Cape Dorset)

Soft wet snow on top of solid ice (E)

Blløt våt snø på topp av solid is (N)

(Laidler, 2007:444)

qinnu (Inuktitut- Cape Dorset)

Early stage of ice formation, slush (E)

Tidlig stadium av isformasjon, sørpe (N)

(Laidler, 2007:444)

qinnuaq (Inuktitut- Pangnirtung)

First slussh-like ice formation (E)

Dern tidligeste sø rpe isen som kommer (N)

( La i d l e r , 20 07 : 46 3 )

2 3 9

qinu (Western Canadian Inuit) (Seward Peninsula Inuit) (North Alaskan Inuit)

Thin layer of new ice on water (E)

Tynt lag med ny is på vann (N)


qinu (Eastern Canadian Inuit)

Thickening of sea ice close to shore before it freezes solid in automn (E)

Tykkningen av havis nær bredden før det fryser solid om høsten (N)


qinu (Inuktitut- Igloolik)

Slush-like consistency (E)

Sørpelik konsistens (N)

( La i d l e r , 20 07 : 45 3 )

qinuq (Greenland Inuit)

Slush snow (E)

Sørpe snø (N)


qiqә (Inuit)

Freeze (E)

Fryse (N)


qiqәtRaR (Inuit)




qiqi (Western Candian Inuit)

The cold/be frozen (E)

Kulda/bli frossen (N)


qiqiRRit (North Alaska Inuit)

Startle with sound of one’s feet in snow (E)

Overaske med lyden av ens føtter I snøen (N)


qiqiRRi (East Canadian Inuit)




qiqiRRiyaq(East Canadian Inuit)




2 4 0

qiqit(Western Candian Inuit)

Freeze (E)

Fryse (N)


qiqsuqaqtuq (Inuktitut- Pangnirtung)

Snow that freezes/hardens at night (E)

Snø som fryser/blir hard om natten (N)

( La i d l e r , 20 07 : 46 3 )

qiRaaR (Greenland Inuit)




qiRә (Inuit)

Freeze (E)

Fryse (N)


qiRә (Sirenski)

Freeze to death (E)

Fryse til døds (N)


qiRәtRaR (Inuit)




qiRәR(Sirenski)

Freeze (E)

Fryse (N)


qiRi (Greenlnad Inuit)

Be frozen stiff (E)

Bli frossen stiv (N)


qiRiiluk (North Alaska Inuit)

Creak of foosteps in snow (E)

Knirking av fotsteg i snø (N)


qiRit (Inuit) (Seward Peninsula Inuit) (Greenland Inuit)

Freeze (E)

Fryse (N)


2 4 1

qiRituRaR (Sirenski)

Freeze (E)

Fryse (N)


qiRRaq (Seward Peninsula Inuit)

Make crunching noise walking on dry snow (E)

Lager knusende lyd når man går på tørr snø (N)


qiRRiRRaq (North Alaskan Inuit)

Creak from footsteps in snow (E)

Knirking av fotsteg i snø (N)


qirsungajut (Inuktitut)

Crossing old tracks in the snow (E)

Krysse gamle spor i snøen (N)


qirsuqqaq (Inuktitut- Igloolik)

Temporary freezing and hardenig of snow after melting has begun (E)

Forbigående frysing og hardhet på snøen etter at smelting har startet (N)

( La i d l e r , 20 07 : 45 3 )

qi r su rs i ma j ut ( In u k t i t u t )

T r acks o n sn ow t ha t i s f roz en (E )

S po r p å f ro s s en snø ( N)


qiru (Inuit)

Freeze to death (E)

Fryse til døds (N)


quetrartuq (Yupik Inuit)

The snow is crusted (E)

Snøen har fått skare (N)


quetraqan manaryaqilta (Yupik Inuit)

If there’s crusted snow let’s go fishing (E)

Dersom det er skare la oss dra å fiske (N)


2 4 2

qiasuqaq (Eastern Inuit) (Inuktitut)

Snow surface that has been thawed and refrozen with a hard icy crust (note: this condition is

common in the late Spring and accounts for the fact that most travel at this time of the year is

done at night when the surface of the snow has a hard frozen crust.) (E)

Snøflate som har smeltet og frosset slik at den har fått en hard isete skare (Note: Dette er

forhold som er vanlig sent på våren og grunnen til at det meste av reisevirksomhet foregår om

natten når snøen har en hard skare.) (N)


qikuk (Eastern Inuit) (Inuktitut)

Hole eroded by the wind in the wall of a snow house (E)

Hull som er skapt (erodert) av vinden i veggen på et hus (iglo ?) laget av snø (N)


qikuutitsajaq (Eastern Inuit) (Inuktitut)

Powdered snow applied to cracks in the wall of a snow house (E)

Pulversnø som blir brukt i sprekkene på veggen av et snøhus (iglo ?) (N)


qimmugjuk (Aivilik Inuit) (Inuktitut)

Tapered snow drift formed in the lee of a projection (boulder, igloo etc.)(E)

En snøskavl som gradvis blir mindre /som skråner og gradvis går ned til bakkenivå/nivå for

vanlig snødekke i le av en forhøyning ( en iglo en stor stein etc. (N)


qimugjuit (Inuktitut)

Snow formation created by the prevailing wind on the lee side of

rocks from the west-northwest wind (E)

Snø formasjon eller skavl som blir dannet av dominerende vind

fra vest nord vest. (N)


qimugjuk (Inuktitut)

Snow formation built up from a uqaluraq (snow mound resembling

a tongue – uqaq) (E)

Snø skavl som er bygget opp av uqaluraq (snø skavl som ser ut som en

tunge – uqaq) (N)


qinuk (Inuktitut)

Slush ice formed along the flow edge or shoreline due to snow falling

or blowing onshore (E)

Sørpe is som blir formet langs tidevannsbeltet eller strender på grunn av

snø som blåser mot land. (N)


2 4 3

qinuk (Inuktitut) (Aivilik Inuit)

Small particle of ice or snow on the sea caused by the grinding together of moving ice-floes

(E)

Små partikler av is eller snø på havet grunnet beveglige is flak som har malt mot hverandre

(N)


qiqijuk (Inuktitut) (Eastern Inuit)

Frozen (E)

Frossen /frøset til (N)


qiqiqralijarnatuq (Inuktitut) (Eastern Inuit)

Snow which is squeaky or crunchy underfoot (E)

Snø som lager en knasende eller skrikende lyd under foten (N)


qiqitirpuq (Inuktitut) (Eastern Inuit)

He has frozen his feet or a part of a foot is frozen (E)

Han har forfrosset enten hele eller deler av en fot (N)


qiqngurusirtuk (Inuktitut)

New ice formed from slush in narrow water bodies, like inlets – still soft

and unreliable for travel (softer than qinuk) (E)

Ny is som blir dannet av sørpe på trange steder slik som viker – fremdeles

myk og usikker å bevege seg på (bløtere enn qinuk) (N)


qiu (Western Candian Inuit) (Greenland Inuit)

Freeze to death (E)

Fryse til døds (N)


qiuŋu (North Alaskan Inuit)

Shiver to death (E)

Skjelve til døds (N)


qiunŋuyuuR (Greenland Inuit)

Be freezing (E)

Bli frossen (N)


qiγu (North Alaskan Inuit)

Freeze to death (E)

Fryse til døds (N)


2 4 4

quanillrunrikan tamallrunricaraqa (Yupik Inuit)

If it had not snowed I would have lost it (E)

Dersom det ikke hadde snødd hadde jeg mistet det (N)


quasalimajuq (Inuktitut- Igloolik)

Ice that has froxen over smoothly (E)

Is som har lagt seg jevnt (N)

( La i d l e r , 20 07 : 45 3 )

quaw pukak (Seward Peninsula Inuit)

Grainy snow under top layer preferred for drinking water (E)

Kornete snø under topplager foretrukket for drikkevann (N)


quginiit (Inuktitut- Cape Dorset)

Like little creeks on top of the ice (E)

Som små bekker på toppen av isen (N)

(Laidler, 2007:444)

quglukniq (Inuktitut- Igloolik)

Tidal crack that opens and closes in a peaked formation (E)

Tidevannssprekk som åpner seg og lukker seg i en toppet formasjon (N)

( La i d l e r , 20 07 : 45 3 )

quliqiaq (Inuktitut)



Is som er fra tre til seks millimeter når den blir brukket i stykker av vind,

bølger eller strøm. (N)


quluniq (Inuktitut)

Cracks in ice between two islands or points of land with water underneath

where the ice is deformed by the pressure of high and low tides (E)

Sprekker i isen mellom to øyer eller to deler av land der isen har vann

under og blir deformert av tidevannsforskjeller. (N)


qullupiaq (Inuktitut)

New cracks in the ice that form in different directions when the ice

collides at the flow edge (E)

Nye sprekker i isen som går i forskjellige retninger når isen

kolliderer med tidevannsbeltet. (N)


qullupiaqtuq (Inuktitut- Cape Dorset)

Ice colliding and being pushed on top of other ice (E)

Is som kolliderer og blir presset opp på toppen av annen is (N)

(Laidler, 2007:444)

2 4 5

qullupiarniq (Inuktitut- Cape Dorset)

A crack in the ice that opens, freezes, and then re-opens (E)

En sprekk i isen som åpner seg, fryser og så åpner seg igjen (N)

(Laidler, 2007:444)

qungniq (Inuktitut) (Aivilik Inuit)

Tidal crack in the ice (E)

Tidevannssprekk i isen(N)


qunni (Inuktitut- Cape Dorset)

Ice that will never crack (E)

Is som aldri sprekker (N)

(Laidler, 2007:444)

qupirniq (Aivilik Inuit) (Inuktitut)

Long open crack or lead in the ice (E)

Lang åpen sprekk eller åpning i isen (N)


quppirniq (Inuktitut- Igloolik)

Crack formed outwards from the sinaaq (floe edge) in moving ice (E)

Sprekker som danner seg utover fra sinaaq (iskanten) i beveglig is (N)

( La i d l e r , 20 07 : 45 3 )

quppirkuaq (Inuktitut- Pangnirtung)

Very thin sheet of new ice (E)

Meget tynt lag med ny is (N)

( La i d l e r , 20 07 : 46 3 )

qutiitak (Inuktitut)

Rough, slushy unsafe ice that attaches and extends from the flow edge when winds are

blowing in to the shore (E)

Ujevn, sørpete usikker is som går fra tidevannsbeltet når vinden blåser mot land. (N)


quvviquat (Inuktitut- Igloolik)

Smooth thin ice in open water in the fall, highlighted by wind (E)

Jevn , tynn is i åpent vann om høsten, påvirket av vind (N)

( La i d l e r , 20 07 : 45 3 )

2 4 6

R

rabás (Lule Saami/ Lule Samisk)

Open, without ice (E)

Åpen isfri (N)

Öppen, isfri

(Ryd 2001)

radda (Lule Saami/ Lule Samisk)

Bad skiing condition because of too little snow (thin layer of snow) (E)

Dårlig skiføre fordi snøen er for tynn/for tynt snølag (N)

Dåligt skidföre därför at snön är för tunn (SW)

(Ryd 2001)

rahte (Lule Saami/ Lule Samisk)

Road in snow (Often roads are made in winter outside of ordinary roads)(E)

Vei i snø (N

Väg i snö (SW)

(Ryd 2001)

rájnnabievlla (Lule Saami/ Lule Samisk)

Completly snowbare and dry areas surrounded by snow (E)

Helt tinet og tørre barflekker (N)

Helt rentinad och torr barfläck (SW)

(Ryd 2001)

rájrrebievlla (Lule Saami/ Lule Samisk)

Completly snowbare and dry areas consisting of sand and gravel

surrounded by snow (E)

Helt tinet og tørre barflekker bestående av sand og grus (N)

Barfläck med sand och grus (SW)

(Ryd 2001)

rájssat (Lule Saami/ Lule Samisk)

Tracks that can be seen at a distance (E)

Spor som synes på avstand (N)

Spår syns på avstånd (SW)

(Ryd 2001)

raløype(Local Hedalen dialect in Norwegian/ Lokal Hedalen dialekt Norge)

Slalom hill or track(E)

Slalom bakke eller spor (N)

(Oral information Eyvind Falk born 1963, December 2005

(earlier lived in RaulandTelemark)/Muntlig informasjon fra

Eyvind Falk født 1936, Lillehammer Desember 2005 (tidligere bosatt

Rauland Telemark)

2 4 7

rassje (Lule Saami/ Lule Samisk)

Weak/unsafe ice (E)

Dårlig/svak is (N)

Svag om is (SW)

(Ryd 2001)

ratti, ratoit (North Saami/ Nord Samisk)

Winter road made by driving reindeer in harness over the snow (E)

Vinter vei som er danet av å kjøre rein med seltøy på snøen. (N)


ratoit ratti (North Saami/ Nord Samisk)

Winter road made by driving reindeer in harness over the snow (E)

Vinter vei som er danet av å kjøre rein med seltøy på snøen. (N)


raunsveig (Norwegian/Norsk)

Snow on branches (E)

Snø som fester seg på greiner. (N)

(Ertsvåg 2005)

rádnu, ratnut (North Saami/ Nord Samisk)

Tracks of hare on snow (E)

Spor etter hare i snø. (N)


ranjkes daelvie (South Saami/Sør Samisk)

Rainy winter were rain is coming instead of snow (E)

Regnfull vinter der regn avløser snø på marken (N)


ratnut rádnu(North Saami/ Nord Samisk)

Tracks of hare on snow (E)

Spor etter hare i snø. (N)


ravda, roavdda (North Saami/Nord Samisk)

Weak ice which does not bear the reindeer (especially on bogs) (E)

Usikker is som ikke er sikker for rein ( spesielt på myrer). (N)


reglie (South Saami/Sør Samisk)

An small area not covered by snow (E)

Liten snøfri flekk (N)


2 4 8

rekjingssnø (Norwegian/Norsk)

Snow that tracks will easily be shown in. (E)

Snø som det er lett å se spor i. (N)

(Ertsvåg 2005)

rennedriv (Norwegian/Norsk)

Snow blowing along the ground (E)

Snø som blåser langs bakken. (N)

(Ertsvåg 2005)

rense seg (Norwegian/Norsk)

Clean itself (about snow covered snow when the snow falls off) (E)

Om snødekket skog når snøen faller av trærne (N)

(Oral information Haldor Furulund (Born 1918) and

Mattea Furulund (born 1919) Saksumdal Lillehammer March 2006 /

Muntlig informasjon fra Haldor Furulund født 1918 og

Mattea Furulund (født 1919) Mars 2006)

residual glacier (English/Engelsk)

A glacier as a result of deposition of solid precipation like snow and hail (E)

En bre som et resultat av nedbør i form av sne eller hagl (N)

(Barr 1995)

rettløype (Local Hovin dialect in Norwegian/ Lokal Hovin dialekt på Norsk)

Slalom hill or skitrack (E)

Slalom bakke eller skispor/skibakke. (N)

(Oral information Eyvind Falk 41 years old Lillehammer December 2005

(earlier lived in RaulandTelemark)/Muntlig informasjon fra Eyvind Falk

41 år Lillehammer (tidligere bosatt Rauland Telemark) Desember 2005.

ridging (English/Engelsk)

The pressure process by which sea ice is formed into ridges. (E)

Prosessen med trykk som former hav is til iskanter/bakker. (N)

(Couture 2004)

ridne (Lule Saami/ Lule Samisk)

Snow that stays up in the trees (E)

Snø som forblir oppe i trær (N)

Upplega, snö i träden. (SW)

(Ryd 2001)

rido (Lule Saami/ Lule Samisk)

Avalanche (E)

Snøskred (N)

Snöskred (SW)

l op me - ræ j r o e , l opme - væ j r o e , l o pm e -vyj r em e (SS )

(Ryd 2001)

2 4 9

riebmo (Lule Saami/ Lule Samisk)

Short fall of snow (E)

Nedbør med snø av kortvarig karakter ( som en regnbyge) (N)

Snöby (SW)

(Ryd 2001)

rieppádahka (Lule Saami/ Lule Samisk)

Thin crust of snow with no carrying capacity (E)

Tynn skare på snøen som ikke bærer (N)

Tunn skare som inte bär (SW)

(Ryd 2001)

riffie, rihhehke, rihreke, rihrie, ruffie (South Saami/Sør Samisk)

Winter-movement road, tracks after sledges in winter (E)

Vinterflyttingsvei, spor etter pulker om vinteren (N)


rihhehke, rihreke, rihrie, riffie, ruffie (South Saami/Sør Samisk)




rihreke, rihrie, rihhehke, riffie, ruffie (South Saami/Sør Samisk)




rihrie, rihreke, rihhehke, riffie, ruffie (South Saami/Sør Samisk)




rijmieldahkesne (South Saami/Sør Samisk)

To have frozen dew/ frozen humidity (E)

Er rimet (N)


rijmie, rijnie (South Saami/Sør Samisk)

Frozen dew/ frozen humidity (E)

Rimet (N)


rijnie, rijmie (South Saami/Sør Samisk)


Rimet (N)


rijnie-moere (South Saami/Sør Samisk)

Rimet tre (N)


2 5 0

rim (Norwegian/Norsk) (Swedish/Svensk)


Dugg som har frosset/frossen luftfuktighet (N)

Rijnie, rijmie (SS=

(Ertsvåg 2005) (Ryd 1994) (Oral source/knowlege/Muntlig kilde/kunnskap)

rim hele (Norwegian/Norsk)

Frozen dew (E)

Dugg som har frosset (N)

(Ertsvåg 2005)

rimfrost(Norwegian/Norsk) (Swedish/Svensk)


Dugg som har frosset/frossen luftfuktighet (N)

Tunt skickt av iskrystaller som bildas genom att luftens vattenånga

utfälls på yta som genom utstråling avkylts under fryspunktet (SW)

(Ertsvåg 2005) (Ryd 1994) (Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)

(Allén 1991)

rimfrost(Norwegian/Norsk)

When the branches of trees gets covered with a thick layer of frost (E)

Når grenene på trær blir dekket av et dykt lag av frost (N)

(Oral information Haldor Furulund (Born 1918) and Mattea Furulund (Born 1919)

Saksumdal Lillehammer February 2006 /Muntlig informasjon fra Haldor Furulund

(født 1918) og Mattea Furulund (født 1919) Februar 2006)

river ice (English/Engelsk)

Ice on a river (E)

Is på en elv (N)

(Jeffries 2006)

roahtte (Lule Saami/ Lule Samisk)

A bare spot in the snow that can be seen at a long distance (E)

En barflekk som kan sees på lang avstand (N)

Barfläck som syns långt bort. (SW)

(Ryd 2001)

roavdda ravda (North Saami/Nord Samisk)

Weak ice which does not bear the reindeer (especially on bogs) (E)

Usikker is som ikke er sikker for rein ( spesielt på myrer). (N)


2 5 1

roavku, roavkkut (North Saami/ Nord Samisk)

Portion of frozen water (river, lake, marsh) or frozen bank, waterside

(near a spring) where the ice has formed in such a way that there is a holow

space under the top layer of ice) (E)

Et stykke av et islagt område ( elv, vann, myr) eller langs kanten av

en sjø, vann eller kilde der isen har frosset til på en måte som gjør at

det er luft under den. (N)


roavkkut, roavku (North Saami/ Nord Samisk)

Portion of frozen water (river, lake, marsh) or frozen bank,

waterside (near a spring) where the ice has formed in such a way that

there is a holow space under the top layer of ice) (E)

Et stykke av et islagt område ( elv, vann, myr) eller langs kanten av en

sjø, vann eller kilde der isen har frosset til på en måte som gjør at det er

luft under den. (N)


roavrro (Lule Saami/ Lule Samisk)

Ice stuck on stones after the water level has gone down/ ice that is

stuck on steep shorelines after the water level has gone down. (E)

Is som sitter fast på stener, eller bratte strender etter at vannstanden

har sunket (N)

Skrävis, is som hänger över stenar efter att vatnet har sjunkit, eller är

fastfrusen i brant strand. (SW)

(Ryd 2001)

roavrromuohta (Lule Saami/ Lule Samisk)

Snow across a stream or brook and no ice underneath the snow (E)

Snø over en bekk, uten noen is under snøen (E)

Snö över bäckfåra, och ingen is under snön. (SW)

(Ryd 2001)

rock glacier (English/Engelsk)

A glacier embedded in rock material. (E)

En bre som ligger omgitt av stein materiale. (N)

(Couture 2004)

roksnjo (Norwegian/Norsk)

Snow blowing up from the ground (E)

Snø som blåser opp fra bakken. (N)

(Ertsvåg 2005)

rotten ice, candeled ice (English/Engelsk)




Illaujaq (EI) (I)


2 5 2

rovdjursstig (Swedish/Svensk)

A path made by carnivores ( in snow) (E)

Rovdyrssti ( i snø) (N)

Stig efter rovdjur ( i snö) (SW)

Joavnes (LS)

(Ryd 1994)

ruddne (Lule Saami/ Lule Samisk)

A waterhole in the ice cut with an axe (E)

Et hull for å hente vann, hugget med øks. (N)

Hugget vattenhål (SW)

(Ryd 2001)

rudni, rutni (North Saami/Nord Samisk)

Ice hole for fishing or getting water (E)

Et hull i isen for å fiske eller for å hente vann. (N)


ruffie, riffie, rihhehke, rihreke, rihrie, (South Saami/Sør Samisk)




ruhtta (Lule Saami/ Lule Samisk)

Ice crust on snow that cuts into the legs (E)

Is skorpe på snø som skjærer inn i bena (N)

Isskorpa på snö, skär i benen (SW)

(Ryd 2001)

ruohtjat (Lule Saami/ Lule Samisk)

The snow is making sounds when a person is walking (E)

Snøen knaker når man går (N)

Knaka, isen knakar när man går (SW)

(Ryd 2001)

ruohkadahka (Lule Saami/ Lule Samisk)

Hilltop where the snow blows away (E)

Bakketopp der snøen blåser bort (N)

Backkrön där snön blåser bort, vindblotta (SW)

(Ryd 2001)

ruohkadakbievlla (Lule Saami/ Lule Samisk)

A bare spot/ an open area with no snow that is completely dry

( not meltwater or frost in the ground) (E)

Barblåst flekk som dessuten er helt rentint (N)

Barblåst fläck som dessutom också är helt rentinad (SW)

(Ryd 2001)

2 5 3

ruokŋa, ruoŋa (North Saami/Nord Samisk)

Thin hard crust of ice on snow (E)

Tynn hard skorpe eller skare på is eller snø. (N)


ruoŋa ruokŋa (North Saami/Nord Samisk)

Thin hard crust of ice on snow (E)

Tynn hard skorpe eller skare på is eller snø. (N)


ruosste (Lule Saami/ Lule Samisk)

A very hard frost (E)

Streng frost (N)

Sträng kyla (SW)

(Ryd 2001)

ruovddetjarvva (Lule Saami/ Lule Samisk)

Iron crust on the snow, can carry a moose (US English) elk (UK English) (E)



ruovdecuoŋu-cugŋo (S)

(Ryd 2001)

ruovdecuoŋu-cugŋo (North Saami/Nord Samisk)

”Iron crust” , the hardest kind of spring (snow) crust (E)



Ruovddetjarvva (LS)


ruovttja (Lule Saami/ Lule Samisk)

Frozen (E)

Frossen (N)

Frusen (SW)

(Ryd 2001)

ruskevær (Norwegian/Norsk)

Bad weather with snowing and low visibility (E)

Dårlig vær med snø og dårlig sikt (N)

(Oral information Haldor Furulund (Born 1918) Saksumdal Lillehammer

February 2006 /Muntlig informasjon fra Haldor Furulund født 1918

Februar 2006)

russna (Lule Saami/ Lule Samisk)

Cold air condensing like smoke in the air, from to open water or a reindeer herd (E)

Frostrøyk fra åpent vann eller en reinsdyrflokk (N)

Kallrök, från öppet vatten eller renhjord (SW)

(Ryd 2001)

2 5 4

rutni, rudni (North Saami/Nord Samisk)

Ice hole for fishing or getting water (E)

Et hull i isen for å fiske eller for å hente vann. (N)


ruvoj (Lule Saami/ Lule Samisk)

A cold draught (E)

En kald trekk (N)

Kalldrag på vintern (SW)

(Ryd 2001)

råahtan (South Saami/Sør Samisk)

No snow on the ground (E)

Bar, snøfri mark (N)


rågge (Lule Saami/ Lule Samisk)

A hole, the hole in size the shape of a reindeer body dug by reindeer in hard snow (E)

En grop, reinens avlange gravegrop i hard snø (N)

Grop, renens avlånga grävgrop i hård snö (SW)

(Ryd 2001)

råk (Norwegian/Norsk)

Crack with open water in the ice. Often used to describe a place possible

to navigate through an otherwise ice-covered area. In land the meaning can

be a path to walk, go skiing or pass through from one are to another(E)

En sprekk/ et åpent område i isen. Brukes ofte for å beskrive et sted det er

mulig å navigere igjennom i et ellers islagt område. På land kan det bety

et sted å bevege seg fra et sted til et annet. Dette kan være et sted å gå på

ski eller en sti å gå eller bevege seg på annen måte. (N)


råktjåt (Lule Saami/ Lule Samisk)

Draining, about melt water (E)

Renne bort, om smeltevann (N)

Rinna undan, om smältvatten (SW)

(Ryd 2001)

råsjmak (Lule Saami/ Lule Samisk)

Very uneven like studs ( about the ice) (E)

Svært ujevn som små knotter ( om isen) (N)

Knottrig, om isen (SW)

(Ryd 2001)

2 5 5

råtten is (Norwegian/Norsk)




Illaujaq (EI) (I)


råtten snø (Norwegian/ Norsk)

Very bad skiing with no carrying capacity (E)

Veldig dårlig skiføre på snø som ikke har bæring ( slik snø som man

detter igjennom og gjerne helt ned mot bakken. (N)


2 5 6

S- SN

saaleme, saelme (South Saami/Sør Samisk)

A crack in a snowdrift/accumulated snow, glacier or rock (E)

Sprekk/kløft i fjell, isbre eller snøskavl (N)


saalve (South Saami/Sør Samisk)

A crack in a snowdrift/accumulated snow, glacier or rock were a

reindeer might get the foot stuck (E)

Revne i snøbre, isbre eller fjell der rein kan sette fast foten (N)


saanja-lopme, saanje-lopme (South Saami/Sør Samisk)

Grainy snow (E)



saanje-lopme, saanja-lopme (South Saami/Sør Samisk)

Grainy snow (E)



saavne (South Saami/Sør Samisk)

Ice water (E)

Isvann (N)


saavretje (South Saami/Sør Samisk)

Snow conditions were a sledge or skiier will fall through the snow (E)

Gjennomslagsføre (N)


saavrodh (South Saami/Sør Samisk)

To turn loose and coarse (about snow) (E)

Bli løs og grov ( om snø) (N)


sabelguottát (Lule Saami/Lule Samisk)

A crust of the snow that will carry a skier, an inch thick(E)

En skare som vil bære en mann på ski, en tomme tykk. (N)

En skare som bär skidorna, tjock som en tumme. (SW)

(Ryd 2001)

saeliedimmie (South Saami/Sør Samisk)

A crack or crevice in a snowdrift or a glacier ( small crevice in a rock/mountain side) (E)

Sprekk i snøskavl og isbre (mindre bergrevne) (N)


2 5 7

saenjehtje (South Saami/Sør Samisk)

Grainy snow with a layer of new snow on top (E)

Kornsnø under nysnø (N)


saevlie (South Saami/Sør Samisk)

Coarse, grainy snow (E)

Grovkornet snø (N)


saevlie-lopme (South Saami/Sør Samisk)

Loose, wet snow (E)

Løs, våt snø (N)


saevrie sleptjie (South Saami/Sør Samisk)

Loose and coarse snow with no carrying capacity (particularly in spring),

conditions so that a skiier or a sledge will fall through the snow (E)

Løs og grov snø som ikke bærer (særlig om våren); førefall,

gjennomslagsføre (N)


saevries, sååvrehke (South Saami/Sør Samisk)

Loose and coarse (about snow in spring) (E)

Løs og grov (om snø om våren) (N)


saevries lopme (South Saami/Sør Samisk)

Loose/not compact (snow in the spring) (E)

Løs (om snø om våren) (N)


sagij (Lule Saami/Lule Samisk)

Trögt sidföre därför att det är sträng kyla /Trögt sidföre därför att torr

nysnö fryser fast under skidorna vid halvkallt väder. (SW)

(Ryd 2001)

saglit (Inuktitut) (Aivilik Inuit)

Thin or melting spots on sea or lake ice (E)

Tynn is eller områder der det smelter på havis eller is på en sjø(N)


sagliurtuq (Inuktitut- Igloolik)

Ice, thinning in certain spots (E)

Is som blir tynnere på enkelte steder (N)

( La i d l e r , 20 07 : 45 3 )

2 5 8

s a lu raq (Inuktitut- Igloolik)

Where drainage from the ice occured quickly and there is widespread snow/ice visible (E)

Der dreneringen fra isen skjer raskt og det er mye is/snø synlig (N)

( La i d l e r , 20 07 : 45 3 )

sagŋadit (Lule Saami/Lule Samisk)

To thaw snow in a pot (E)

Å tine snø i en gryte (N)

Tina snö i panna (SW)

(Ryd 2001)

sailing ice (English)

Ice so separated that it enables a ship to sail through (E)

Is som ligger slik at det er mulig for et skip å navigere igjennom (N)

(Couture 2004)

sáisaga, sáissa (North Saami/ Nord Samisk)

Mass of packed ice pressed up or towards the shore (E)

En masse av pakk is som blir presset mot kysten. (N)


sáissa, sáisaga (North Saami/ Nord Samisk)

Mass of packed ice pressed up or towards the shore (E)

En masse av pakk is som blir presset mot kysten. (N)


sájtárisjiegŋa (Lule Saami/Lule Samisk)

Needle ice (E)

Is som er som nåler (N)

Nålis (SW)

(Ryd 2001)

sałәk (Central Siberian Yupik)

Rotten ice (E)

Råtten is (N)


sałәq (Naukan Siberian Yupik)

Thin ice on the sea (E)

Tynn is på havet (N)


salggut (Lule Saami/Lule Samisk)

To be stopped because the ice is breaking up on lakes and brooks/streams (E)

Å bli stoppet fordi isen løsner på sjøer og bekker (N)

Stoppas för att sjöar tinar och bäckar skär (SW)

(Ryd 2001)

2 5 9

šalka (Saami/Samisk)

Hard trodden snow (E)

Hard trampet snø (N)


šalka, šalkka (North Saami/Nord Samisk)

Firm hard winter way, hard trodden snow (E)

Fast hard vinter vei/hard trådd snø (N)


šalkka, šalka (North Saami/Nord Samisk)

Firm hard winter way, hard trodden snow (E)

Fast hard vinter vei/hartrådd snø (N)


sállat (Lule Saami/Lule Samisk)

To cut / to start a road or a path in the snow/ A brook/stream will

cut in the springtime ( the ice will break and there will be open water) (E)

Åpne en vei eller sti i snøen/ En bekk vil ”skjære” om våren, isen vil

løsne og det vil bli åpent vann (N)

Öppna en väg eller ett spår i snön/ En bäck vil skära om våren- fåran vil

öppnas (SW)

(Ryd 2001)

sallijuq (Inuktitut- Pangnirtung)

Thinning sea ice (E)

Tynnere hav is (N)

( La i d l e r , 20 07 : 46 3 )

s a l l i v a l i a juq (Inuktitut- Cape Dorset)

Ice thinning due to rain, wind or snowfall influences (E)

Is som blir tynnere på grunn av påvirkning fra regn, vind eller snøfall (N)

(Laidler, 2007:444)

Salxix (Sirenksk, Cuckotka Inuit)

Thin ice (E)

Tynn is (N)


saŋás (Lule Saami/Lule Samisk)

Without snow and ice ( about a single object like a tree in a snow-covered forest) (E)

Snø og isfri ( om enkelte ting som feks et enkelt tre i en snødekt skog) (N)

Snö och isfri ( om enstaka föremål, träd etc. )(SW)

(Ryd 2001)

sanimuangniq (Inuktitut- Igloolik)

Ice moving sideways, grinding along the sinaaq (floe edge) (E)

Is som beveger seg sidelengs, mens den ganger mot iskanten (N)

( La i d l e r , 20 07 : 45 3 )

2 6 0

saqvalariq (Inuktitut- Pangnirtung)

Polynya – saqvaq (open water maintained by currents, and surrounded by ice) that does not

freeze over (N)

Polynya – saqvaq (åpent vann som blir holdt åpent av strømmer og som er omgitt av is) som

ikke fryser til (N)

( La i d l e r , 20 07 : 46 3 )

saqvaq (Inuktitut- Pangnirtung) (Inuktitut- Cape Dorset)

Polynya – open water maintained by currents and surrounded by ice (E)

Polynya – åpent vann som blir holdt åpent av strømmer og som er omgitt av is

( La i d l e r , 20 07 : 46 3 ) (Laidler, 2007:444)

sarliarutaq (Inuktitut) (Eastern Inuit)

Ice floes pushed ashore ( by wind or tide) and left stranded at the top of the bay (E)

Is flak som er drevet i land av vind eller strøm og som er presset høyt opp inne i bunnen av

en bukt(N)


sarti, sartti (North Saami/ Nord Samisk)

Layer of frozen snow on the ground, for instance at the bottom of a

snow pack, like a crust. (E)

Et lag med frossen snø som ligger som en skorpe på bakken, f.eks.

ved slutten av en skavl. (N)


sartti, sarti (North Saami/Nord Samisk)

Layer of frozen snow on the ground, for instance at the bottom of a

snow pack, like a crust. (E)

Et lag med frossen snø som ligger som en skorpe på bakken, f.eks. ved

slutten av en skavl. (N)


sarva (Inuiktitut)

A place in the winter where the ice does not form due to a current (E)

Et sted der isen ikke legger seg om vinteren på grunn av strøm. (N)

Aulaniqsiuqtuaq (North Baffin IN)


sastrugi (Greenlandic/Grønlandsk)

Stripeformed windblown formations of snow (E)

Stripeformede skavler (N)

Stribeformede ophopninger av sneen som er dannet av vinden (D)

(Freuchen 1962)

savdda (Lule Saami/Lule Samisk)

Grey light, all grey weather that makes it impossible to see the details in the snow (E)

Grått lys, slik at alt er grått og detaljer i snøen ikke kan sees (N)

Snöblint, gråljus, jämngrått väder som gör att snöns detaljer inte syns (SW)

(Ryd 2001)

2 6 1

savittuq (Inuktitut- Cape Dorset)

A small piece of ice that broke off (E)

En liten bit is som brakk av (N)

(Laidler, 2007:444)

sea ice (English/ Engelsk)

Ice in ocean water.(E)

Hav is (N)

Siku (G)

(Couture 2004) (Jeffries 2006) (Fortier, Barber and Michaud 2008)

sea ice cover (English/Engelsk)

Areas covered with sea ice (E)

Områder dekket av havis (N)


sea ice melt (English/Engelsk)

The melting process of sea ice (E)

Smelting av havis (N)


seakŋut, seaŋui (North Saami/ Nord Samisk)

Granulate, become granulate (of snow); the snow gets granulated (E)

Grynete/kornete snø, når snøen blir kornete. (N)


seaŋui seakŋut (North Saami/ Nord Samisk)

Granulate, become granualate (of snow); the snow gets granulated (E)

Grynete/kornete snø, når snøen blir kornete. (N)


seaŋas, seakŋasa (North Saami/ Nord Samisk)

Granular snow at the bottom of a layer of snow (E)

Kornete snø på bunnen av et lag med snø. (N)


seasonal ice (English/Engelsk)

Seasonal ice will be ice that lasts only in the winter or cold season (E)

Sesong is varer kun om vinteren eller den kalde delen av året (N)


seesedh, söösedh (South Saami/Sør Samisk)

When the cold makes the snow porous (E)

Når kulden gjør snø porøs (N)


2 6 2

seg snö (Swedish/Svensk)

Snow that is flexible, but does not give easy gliding (E)

Snø som er seig (N)

(Ryd 1994) (Ryd 2001)

sekka muohta (Lule Saami/Lule Samisk)

Very shallow snow for a long time (E)

Ganske lite snødyp for en lang tid (N)

Ganska litet snödjup över lång tid (SW)

(Ryd 2001)

sekkas (Lule Saami/Lule Samisk)

An open area with very little snow (E)

Et åpent område med ganske lite snø (N)

Område med litet snö (SW)

(Ryd 2001)

sel (Swedish/Svensk)



(Ryd 1994)

selas (Lule Saami/Lule Samisk)

Without snow and ice, about all the trees in the forest (E)

Uten snø, om alle trær i skogen (N)

Snö och isfri, om alla träd i skogen (SW)

(Ryd 2001)

selhi (Norwegian/Norsk)

A place were a seal has a breathing hole, which gets covered by a thin

layer of ice and often snow, thus creating a cave. The cave might be

used for sealpups. (E)

Et sted hvor en sel har et pustehull i isen, som blir dekket av et tynt lag av is og

ofte snø og på den måten skaper et hi. Hiet kan bli brukt til selhvalper (N)

(Høygaard 1937)

sellat (Lule Saami/Lule Samisk)

When the trees are clean from ice and snow (E)

Når trærne mister all is og snø (N)

Träden blir rensade från is och snö (SW)

(Ryd 2001)

senvinter, eftervintern (Swedish/Svensk)

Periode with cold weather and snow in spring (E)

Periode med sterk kulde og snø om våren (N)

Period med snö och stark kyla om våren/köldknäpp om våren(SW)

(Allén 1991)

2 6 3

seracs (English/Engelsk)

Pinnacles of ice near a crevice in a glacier. (E)

Spisser, tagger av is nær en sprekk i en bre. (N)

(Couture 2004)

sevjast (Norwegian/ Norsk)

Dry light snow where the particles will not stick together (E)

Tørr lett snø der kornene ikke vil henge sammen. (N)

(Ertsgård 2005)

sheenah (Aivilikmiut Inuit)

The outer en of the ice-sheet (E)

Enden på de islagte områdene på havet (N)

(Sutton 1985)

shuga. (English/Engelsk)

Spongy lumps formed from grease ice or slush. (E)

Svampaktige klumper som blir formet fra fett is eller sørpe. (N)

(Couture 2004)

siatuninik (Inuktitut)

Pieces of ice moving in the current (E)

Stykker av is som driver med strømmen. (N)


siebla (Lule Saami/Lule Samisk)

Thawed or wet snow in spring (E)

Gjennomtinet snø om våren (N)

Fällblöta, genomtinad snö på våren. (SW)

(Ryd 2001)

sïeble (South Saami/Sør Samisk)

Sleet , wet snowing condtions for sledging or skiing (E)

Snøsørpe, vått føre (N)


sïebleth –daelhkie (South Saami/Sør Samisk)

Wet snowing condtions for sledging or skiing (E)

Vått føre (N)


sïebleth-lopme (South Saami/Sør Samisk)

Wet snow (E)

Våt snø (N)


2 6 4

siebllut (Lule Saami/Lule Samisk)

To get stuck in ”siebla” or wet thawed snow (E)

Å sette seg fast i ”siebla” gjennomtinet snø (N)

Fastna i ”siebla” genomtinad snö (SW)

(Ryd 2001)

siegge (Lule Saami/Lule Samisk)

Thin, very little snow on the ground (E)

Tynt, ganske lite snø på bakken (N)

Tunn, ganska litet snö på marken (SW)

(Ryd 2001)

sïektedh (South Saami/Sør Samisk)

To melt (snow in for example a pot) (E)

Smelte (snø feks. i en gryte) (N)


sïelke (South Saami/Sør Samisk)

Accumulated snowe that will turn into ice in fall ( the start of a glacier) (E)

Evig snøbre som blir til is på høstparten (N)

(Bergsland and Magga 1993

siektet (Lule Saami/Lule Samisk)

To scoop up snow into a pot (E)

Å øse opp snø i en gryte (N)

Ösa snö i panna (SW)

(Ryd 2001)

sieppor (Lule Saami/Lule Samisk)

Semihard snow that partly will carry partly break (E)

Halvhard snø som delvis bærer delvis brister (N)

Halvhård snö som dälvis bär, delvis brister (SW)

(Ryd 2001)

sievlla, sievlaga (North Saami/ Nord Samisk)

The state of things when the spring snow is so soft that one sinks in it.(E)

Sånn som det er når snøen er så myk at man synker ned i den. (N)


sievlladat, - daga (North Saami/ Nord Samisk)

The kind of going when one sinks into the soft snow and out of which it

is difficult to lift one´s foot. (E)

Sånn som det er når man synker i den bløte snøen og når det er

vanskelig å løfte foten. (N)


2 6 5

sievtikmuohta (Lule Saami/Lule Samisk)

Snow that humans use to thaw snow into water (E)

Snø som mennesker bruker for å tine vann (N)

Snö som människan använder för att tina vatten (SW)

(Ryd 2001)

sievtiktjáhtje (Lule Saami/Lule Samisk)

Water that humans have thawed from snow (E)

Vann som mennesker har tint fra snø (N)

Vatten som människan tinat från snö (SW)

(Ryd 2001)

siggia (Inuktitut- Cape Dorset)

When the ice is breaking off (E)

Når isen brekker opp (N)

(Laidler, 2007:444)

sihkie, sæhkohtje-daelhkie, sihkie-daelkie , sïjhtjege, syjtjege

(South Saami/Sør Samisk)

Icy skiing or sledging (E)

Isføre (N)


sihkie-daelkie, sihkie, sæhkohtje-daelhkie, sïjhtjege, syjtjege



Isføre (N)


siiqsinniq (North Alaska Inuit)

Water flowing through a crack in the ground, on top of ice, overflow (E)

Vann som strømmer opp gjennom en sprekk i bakken, gjennomisen er dette overvann (N)


siiqtiniq (Inuktitut) (Aivilik Inuit)

Lake ice flooded with water due to the weight of the surface snow (E)

Is på ferskvann som det flyter vann opp på grunnet vekten av snøen(N)


Siiqtinniq (Western Canadian Inuit)

Overflow on the ice (E)

Overvann på isen (N)


siiRsinniq (Greenland Inuit)

Ice swollen with water oozing up from below (E)

Is som har svulmet opp på grunn av vann som presser opp underfra (N)


2 6 6

sijja (Inuktitut- Cape Dorset)

Ice that forms along the edge of land, the mainland or islands (E)

Is som danner seg langs kanten av fastlandet eller øyer (N)

(Laidler, 2007:444)

sijjaviniq (Inuktitut- Cape Dorset)

Used to be siija (ice formed along the edge of land) (E)

Pleide å være sijja (si som hadde lagt seg langs land) (N)

(Laidler, 2007:444)

sïjhtjedh (South Saami/Sør Samisk)

To get full of frost/ to get frost covered (E)

Bli full av rim/rimete (N)


sïjhtjege,sihkie-daelkie, sihkie, sæhkohtje-daelhkie, syjtjege



Isføre (N)


sijja (Inuktitut- Pangnirtung)

Rough ice formed along the shore (E)

Ujevn is som danner seg langs kysten (N)

( La i d l e r , 20 07 : 46 3 )

s i j j a i ja luq tuq (Inuktitut- Pangnirtung)

The sijja (Rought ice formed along the coast) is becoming detached (E)

Sijja (Ujevn is som danner seg langs kysten) løsner fra land (N)

( La i d l e r , 20 07 : 46 3 )

s i j j a min iq (Inuktitut- Pangnirtung)

Sijja (Rought ice formed along the coast)that has broken off and is free-flotaing (E)

Sijja (Ujevn is som er dannet langs kysten) har løsnet fra land og flyter fritt (N)

( La i d l e r , 20 07 : 46 3 )

sikorsuit (Greenlandic /Grønlandsk)

Floating pack of ice (E)

En flytende masse av is (N)

(Nuttall 1992)

siku (Greenlandic /Grønlandsk)

Saltwater Ice/Sea Ice (E)

Havis (N)

(Nuttall 1992)

2 6 7

siku (Inuktitut) (Aivilik Inuit) (Inuktitut- Pangnirtung) (Inuktitut- Igloolik) (Inuktitut- Cape

Dorset)

Ice (more or less a generic term)(E)

Is (mere eller mindre en generell term)(N)

(Goldworthy 1989 and Spalding 1979) ( La i d l e r , 20 07 : 46 3 ) ( La i d l e r , 2 00 7 : 45 3)

(Laidler, 2007:444)

sikuak (Inuktitut)

Very thin layers of new ice which on calm days often attach to

the shoreline or other ice (E)

Svært tynne lag av ny is som på stille dager fester seg til annen is,

eller til kysten. (N)


sikuallaajuq(Inuktitut- Pangnirtung)

Collection of sikuaq (first thin sheet of ice to form) , new pans of ice (E)

Samling /opphopning av sikuaq (første tynne lagene av is som legger seg), nye islagte flak

områder (N)

( La i d l e r , 20 07 : 46 3 )

sikuaq (Greenlandic/Grønlandsk)

Thin ice (E)

Tynn is (N)

(Nuttall 1992)

sikuaq (Inuktitut) (Aivilik Inuit)

Ice in the process of forming; paper thin (E)

Is som holder på å legge seg tynt som papir(N)


sikuaq (Inuktitut- Pangnirtung) (Inuktitut- Igloolik) (Inuktitut- Cape Dorset)

First thin sheet of ice to form (E)

Den første tynne isen som legger seg (N)

( La i d l e r , 20 07 : 46 3 ) ( La i d l e r , 2 00 7 :4 53) (Laidler, 2007:444)

s iqua qtu q (Inuktitut- Pangnirtung) (Inuktitut- Cape Dorset)

The process of siquaq (first thin ice to form) forming (E)

Prosessen når siquaq den første tynne isen legger seg (N)

( La i d l e r , 20 07 : 46 3 ) (Laidler, 2007:444)

sikueruppoq (Greenlandic/ Grønlandsk)

Ice free/ has no ice (E)

Isfritt (N)

(Nuttall 1992)

sikuijaqtuq (Inuktitut- Cape Dorset)

Ice moving with the wind (E)

Is som beveger seg med vinden (N)

(Laidler, 2007:444)

2 6 8

sikujuaniq (Inuktitut)

Dirty old looking pack ice that does not melt away in the early summer season (E)

Skitten gammel pakk is som ikke smelter bort om sommeren. (N)


sikujuq (Inuktitut- Pangnirtung)

The ice has formed (E)

Isen har lagt seg (N)

( La i d l e r , 20 07 : 46 3 )

sikujuq (Inuktitut- Cape Dorset)

Ice that is travelable (E)

Is som det er mulig å ferdes på (N)

(Laidler, 2007:444)

sikuliaq (Inuktitut- Cape Dorset)

Newly formed ice in open water (E)

Nylig lagt i åpent vann (NI

(Laidler, 2007:444)

sikuliaqta (Inuktitut- Cape Dorset)

Ice taken away by currents from where it had formed (E)

Is som er transportert bort av strøm fra der den var dannet (NI

(Laidler, 2007:444)

sikuliartuq (Inuktitut) (Eastern Inuit)

Freezing rain is falling (E)

Regn som har frosset til is faller ned som nedbør (N)


sikulirutit (Inuktitut)



Ny is som har dannet seg fra dels ferskvann og dels saltvann langs kyst

eller i bukter/viker. (N)


sikuliak (Inuktitut)

Ice formed when uiguak and akgutinik meet and freeze solid (E)

Is som har dannet seg når uiguak og akgutinik støter sammen og

fryser sammen. (N)


sikuliak (North Alaska Inuit

Young ice formed around the edge of old solid ice on open lead (E)

Ny is som er danner rundt kanten av gammel fast is langs en åpen råk (N)


2 6 9

sikuliaq (Greenlandic/Grønlandsk) (Western Canadian Inuit) (Greenland Inuit) (Eastern

Candian Inuit)

New ice (E)

Ny is (N)

(Nuttall 1992) (Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:77)

sikuliaq (Eastern Candian Inuit)

fall of freezing rain (verb) (E)

regn som fryser (verb) (N)


sikuliaq (Inuktitut)

Solid ice in small inlets or bays, formed before the landfast ice starts

developing – thinner than old ice, but safe to travel upon (E)

Solid is i små bukter eller viker som blir dannet før den landfaste isen

starter å utvikle seg – tynnere enn gammel is, men sikker å gå på. (N)


sikuliaq (Inuktitut) (Aivilik Inuit)

New, thin ice on which it is possible to walk(E)

Ny tynn is som det er mulig å gå på (N)


sikuliaqsiuqtuq ( Kinngait- Inuiktitut)

Hunting on moving ice (E)

Jakt på bevegelig is. (N)

Aulaniqsiuqtuq (North Baffin IN)


sikullaaq (Eastern Candian Inuit)

Piece of floating ice (E)

Et stykke med flytende is (N)


sikullaaq (Greenland Inuit)

Brittle ice (E)

Sprø is (N)


sikuluqtuq (Inuktitut- Pangnirtung)

Improper, thin ice (E)

Uholdbar, tynn is (N)

( La i d l e r , 20 07 : 46 3 )

s ikuq aq (Inuktitut- Igloolik)

New ice, a few days old (E)

Ny is noen få dager gammel(N)

( La i d l e r , 20 07 : 45 3 )

2 7 0

s ikuq aq (Inuktitut- Cape Dorset)

Ice that is a few weeks old covering inlets (E)

Is some r none få uker gammel som dekker åpninger inn til viker eller bukter (N)

(Laidler, 2007:444)

sikuqsasitarivuq (Inuktitut- Cape Dorset)

Ice forming outward from the edge of land (E)

Is som legger seg utover fra land (N)

(Laidler, 2007:444)

sikurasaan (Inuktitut- Cape Dorset)

Small pieces of ice moving on (E)

Små biter av is som beveger seg videre (N)

(Laidler, 2007:444)

s iku ra t aaq (Inuktitut- Pangnirtung)

Recently formed sea ice (E)

Nylig lagt havis (N)

( La i d l e r , 20 07 : 46 3 )

s iku r i aq (Inuktitut- Igloolik)

Thin sea ice that can be walked on, but is still moving and flexible (E)

Tynn hav is som kan bli gått på, men som fremdeles er beveglig og fleksibel (N)

( La i d l e r , 20 07 : 45 3 )

s iku r in i t tuq (Inuktitut- Pangnirtung)

Soft ice consistency (E)

Bløt is konsistens (N)

( La i d l e r , 20 07 : 46 3 )

s iku r tus i ju q (Inuktitut- Cape Dorset)

Ice that has formed just past the low tide area (E)

Is som har lagt seg rett etter lavvannsområdet (N)

(Laidler, 2007:444)

s ikus aaq (Inuktitut- Igloolik)

Newly formed landfast ice (E)

Nylig lagt landfast is (N)

( La i d l e r , 20 07 : 45 3 )

sikusuilaq (Inuktitut) (Eastern Inuit)

A place which can not freeze over because of strong current (E)

Et sted det ikke legger seg is på grunn av sterk strøm (N)


sikutiaqtuq (Inuktitut- Pangnirtung)

Well formed, solid sea ice (E)

God lat, solid hav is (N)

( La i d l e r , 20 07 : 46 3 )

2 7 1

sikutak (Inuktitut)

New ice (E)

Ny is (N)


sikuttait (Inuktitut)

Solid ice in small inlets or bays, formed before the landfast ice

starts developing – thinner than old ice, but safe to travel upon (E)

Solid is i små bukter eller viker som blir dannet før den landfaste isen

starter å utvikle seg – tynnere enn gammel is, men sikker å gå på. (N)


sikutuqaq (Inuktitut- Igloolik)

Multi-year ice (E)

Flerårs is (N)

( La i d l e r , 20 07 : 45 3 )

s iku tuqq i juq (Inuktitut- Igloolik)

When aulaniq (moving ice )solidifies into the sinaaq (floe edge)(E)

Når aulaniq (den bevegelige isen) blir solid og fryser fast i sinaaq (iskanten) (N)

( La i d l e r , 20 07 : 45 3 )

sikuvaliajuq (Inuktitut- Pangnirtung)

Ice is starting to form well (E)

Isen har startet å legge seg godt (N)

( La i d l e r , 20 07 : 46 3 )

s ikuv a l ia juq (Inuktitut- Cape Dorset)

When the ice is starting to form (E)

Når isen starter å legge seg (N)

(Laidler, 2007:444)

s ikuv a l l i a juq (Inuktitut- Igloolik)

freeze-up (E)

Fryser til (N)

( La i d l e r , 20 07 : 45 3 )

s ikuv a lu t i (Inuktitut- Pangnirtung)

The first ice to form and stay (E)

Den første isen som legger seg og blir (N

( La i d l e r , 20 07 : 46 3 )

s ikuv in iq (Inuktitut- Cape Dorset)

Used to be siku (the first thin layer of frozen ice) (E)

Pleide å være siku (det første tynne laqget av frossen is) (N)

(Laidler, 2007:444)

2 7 2

s iku taq (Inuktitut- Pangnirtung)

Ice that forms in the bays, inlets and fjords (E)

Is som legger seg i bukter, fjorder og viker (N)

( La i d l e r , 20 07 : 46 3 )

s ikuv ik (Inuktitut- Igloolik)

Solid ice that is travelable (E)

Solid is som det er mulig å reise på (N)

( La i d l e r , 20 07 : 45 3 )

sikuvoq (Greenlandic/Grønlandsk)

When the sea is frozen over (E)

Når havisen har lagt seg (N)

(Nuttall 1992)

sikwaavžәRaq (Central Siberian Yupik)

Very thin ice (E)

Meget tynn is (N)


silkeføre (Norwegian/Norsk)

Very good skiing often with a thin layer of new snow on top of

snow that carry the weight of a skiier. Feels like skiing on silk.

Tempratures usually from five to ten below freezing (E)

Spesielt godt skiføre med litt nysnø over snø med god bæring, gjerne

rundt minus fem til ti grader (N)



sinaaq (Aivilik Inuit) (Inuktitut) (Inuktitut- Pangnirtung) (Inuktitut- Igloolik) (Inuktitut- Cape

Dorset)

Floe edge (E)

Kanten av isen (N)

(Immaruituq in Goldsworthy 1989) ( La i d l e r , 20 0 7 :4 63 ) ( La i d l e r , 2 0 07 : 45 3 )

(Laidler, 2007:444)

s ina av in iq (Inuktitut- Igloolik)

Used to be a sinaaq (floe edge) (E)

Pleride å være sinaaq (iskanten) (N)

( La i d l e r , 20 07 : 45 3 )

2 7 3

sinking the pond (English/ Engelsk)

When holes were drilled in the ice surface of a pond to allow water to well up from below.

The water would freeze quickly and thicken the ice. This practice is known as ”sinking the

pond”. The process was used during the periode of ice trade, but could also be used in order to

thicken ice to use it for transportation purposes like for lumbring. (E)

Uttrykket stammer fra perioden med ishandel.En vanlig praksis var da å borre hull i isen slik

at vann flommet opp påoverflaten av isen. Dette frøs raskt og isen ble dermed fort tykkere.

Metoden kunne også ha anvendelse for å styrke isens bæreevne slik at den kunne brukes for

transport – slik som feks. tømmerkjøring (N)

(Weightman 2001)

sintering (English/ Engelsk)

The bonding of ice crystals.(E)

Når iskrystaller festner seg til hverandre. (N)

(Couture 2004)

siku (Naukan Siberian Yupik) (Seward Peninsula Inuit) (Western Candian Inuit) (Eastern

Canadian Inuit) (Greenland Inuit)

Ice (E)

Is (N)


sikuaq (Inuktitut)

Ice soup (E)

Sørpe av is (N)

(MacGrath, 2007:57)

sikuaq (North Alskan Inuit)

Thin ice on water (E)

Tynn is på vann (N)


sikuaq (Western Canadian Inuit) (Greenland Inuit)

Thin ice (E)

Tynn is (N)


sikuaq (Eastern Canadian Inuit)

First thin ice on water (E)

Den første tynne isen på vann (N)


sikuaR (Greenland Inuit)

Be covered with thin ice (E)

Bli dekket av tynn is (N)


2 7 4

sikuššat (Greenland Inuit)

Thin ice (Pl) (E)

Tynn is (Pl) (N)


sikuaq (North Alskan Inuit)

Become covered with thin ice (E)

Bli dekket av tynn is (N)


sikuiq (East Canadian Inuit)

Ice have broken up/ice at break up time (E)

Is som har brukket opp/ is tiden da den skal brekke opp (N)


sikuiR (Greenland Inuit)

Have become free of ice/open water (E)

Har blitt isfri /åpent vann (N)


sikuiRvik (North Alaska Inuit)

Ice break up time (E)

Tiden for at isen skal brekke opp (N)


sikuršuit (East Greenland Inuit)

Lumps of ice (E)

Klumper med is (N)


siqkutiniq (Inuktitut)

Cracks in ice between two islands or points of land with water

underneath and deformed by the pressure of high and low tides. (E)

Sprekker som danner seg isen mellom to øyer eller to stykker land,

når isen har vann under og blir deformert av trykket fra tidevann bevegelse. (N)


siγuiq (Seward Peninsula Inuit)

Break up of ice (E)

Is som sprekker og brekker opp (N)


siRmiq (Seward Island Inuit)

Frost, ice on an object (E)

Frost eller is på en gjenstand (N)


2 7 5

siRmiq (Western Canadian Inuit)

Patch of ice put on sledge runners, ice coating on a boat (E)

Is partier som er lagt på meier/is dekke på en båt (N)


siRmiq (Western Canadian Inuit) (Eastern Canadian Inuit)

Ice and frozen earth put on sledge runners (E)

Is og frossen jord lagt på sledemeier (N)


siRmiq (Eastern Canadian Inuit)

Ice used to cement part of snow house (E)

Is som blir brukt som msement på et snøhus (N)


siRmiq (Greenland Inuit)

Glacier (E)

Bre (N)


siRmiq (Greenland Inuit)

Ice on solid object(E)

Is på en komakt gjenstand(N)


sirmiq (Inuktitut) (Aivilik Inuit)

Thin sheets of ice forming an object or land frozen overflow (E)

Tynt lag med is som dekker og formet et objekt eller en del av land/vann som flyter utover og

fryser til is (N)


siRmiR (Greenland Inuit)

Be iced over(E)

Å bli iset over(N)


sirŋas (Lule Saami/Lule Samisk)

Lös snö som inte riktigt ligger an mot marken, detsamma som saŋás och säŋásj/

Öppen isfri bäck/ Öppet hål i tjock is eller snö i bäck (SW)

(Ryd 2001)

sirŋŋa muohta (Lule Saami/Lule Samisk)

Snow that has been thawed into drinking water (E)

Snø som har blitt tint til drikkevann (N)

Snö som tinas til drickvatten (SW)

(Ryd 2001)

2 7 6

sirŋŋimtjáhtje (Lule Saami/Lule Samisk)

Half-thawed water, cold drinking water thawed from snow (E)

Halv tint drikkevann som har blitt tint fra snø (N)

Halvtinat vatten, kallt dricksvatten som tinas av snö (SW)

(Ryd 2001)

sirŋŋit (Lule Saami/Lule Samisk)

To thaw a little bit (E)

Å tine littegranne (N)

Tina littegrann (SW)

(Ryd 2001)

siruttiq (Inuktitut- Igloolik)

Break-up of ice (E)

Isen brekker opp (N)

( La i d l e r , 20 07 : 45 3 )

sivaujanguaq (Inuktitut- Pangnirtung)

Pancake ice (E)

Pannekake is (N)

( La i d l e r , 20 07 : 46 3 )

s iv i ng aj uq ( In u k t i t u t )

T h e sn o w dr i f t on th e l e e -w a y o f a h i l l ( E )

S nø sk av l p å l e s i den av en b akk e ( N )


siγuaq (Seward Peninsula Inuit)

Thin new ice (E)

Tynn ny is (N)


sittardit (North Saami/Nord Samisk)

Snow very finely, with very small flakes (E)

Snø med svært små snøflak (N)


sjádde (Lule Saami/Lule Samisk)

An area of dug away snow that the reindeer has left (E)

Et graveområde som rein har forlatt (N)

Grävområde som renarna har lämnat (SW)

(Ryd 2001)

sjaedtie (South Saami/Sør Samisk)

Grazing land in winter that is downtrodden by reindeer (E)

Beiteland om vinteren som er opptråkket av rein (N)


2 7 7

sjaedtie-raekien (South Saami/Sør Samisk)

After the reindeer track (in snow)

Etter reinsporet


sjalhke (South Saami/Sør Samisk)

Slippry winteroad (ice and snow) (E)

Glatt vintervei (N)


sjalja (South Saami/Sør Samisk)

Hard, slippry, driven winteroad (ice and snow) (E)

Hard, glatt, tilkjørt vintervei (N)


sjalje-veake (South Saami/Sør Samisk)

Hard walked winteroad (ice and snow) (E)

Tiltrampet vintervei (N)


sjalkedh (South Saami/Sør Samisk)

To melt (E)

Smelte, tine, bråne (N)


sjavnnjet (Lule Saami/Lule Samisk)

To sweep away snow or dust (E)

Å sope bort snø eller støv (N)

Sopa bort, snö eller damm (SW)

(Ryd 2001)

sjerra lodda (Lule Saami/Lule Samisk)

Tracks that can be seen at a long distance (E)

Spor som kan sees på lang avstand (N)

Spår som syns tydligt på långt håll (SW)

(Ryd 2001)

sjläsjkádahka (Lule Saami/Lule Samisk)

Sleet or rain-mixed snow remaining on the ground (E)

Regnblandet snø, eller sludd, som blir liggende på bakken (N)

Regnblandat snö som ligger (SW)

(Ryd 2001)

sjlålåhtjat (Lule Saami/Lule Samisk)

To move, heard about frozen lakes (E)

Å røres, høres om islagte sjøer (N)

Röras, höras om frusna sjöar (SW)

(Ryd 2001)

2 7 8

sjlåsjkos (Lule Saami/Lule Samisk)

Still open, about lakes or brooks/streams (E)

Fremdeles åpen, om sjøer og bekker (N)

Ännu öppen, om sjö eller bäck (SW)

(Ryd 2001)

sjo sjog, sny snjy (Norwegian/Norsk)

Snow (E)

Snø (N)

(Oral source/knowlege/Muntlig kilde/kunnskap) (Ertsvåg 2005)

sjoavkkat (Lule Saami/Lule Samisk)

Hard snow that gets softer at the surface (top layer) (E)

Hard snø som blir mykere ved overflaten (N)

Hård snö vid ytan mjuknar (SW)

(Ryd 2001)

sjog sjo, sny snjy (Norwegian/Norsk)

Snow (E)

Snø (N)


sjtassjkit (Lule Saami/Lule Samisk)

To move in wet snow so that a path is created (E)

Å gå i fuktig snø slik at det blir en sti (N)

Gå i fuktig snö så att det blir en stig (SW)

(Ryd 2001)

sjuhtje (Lule Saami/Lule Samisk)

Frost ( like in the top vegetation, moss, lichen , grass etc.) on the ground (E)

Rimfrost på bakken (N)

Rimfrost på marken

(Ryd 2001)

sjulljit (Lule Saami/Lule Samisk)

To make many tracks in the snow (E)

Å gjøre mange spor i snøen (N)

Göra många spår i snö (SW)

(Ryd 2001)

sjunka(Swedish/Svensk)

Soft wet snow that makes a foot sink deeply (E)

Bløt våt snø som får foten til å synke langt ned. (N)

Blötsnö (SW)

(Ryd 1994)

2 7 9

sjunkföre (Swedish/Svensk)

Skiing conditions that make the skis sink deep down in the snow

(very difficult skiing) (E)

Skiene synker dypt ned i snøen (N)

(Ryd 1994)

sjuváj (Lule Saami/Lule Samisk)

Completely new and soft, about tracks in the snow (E)

Helt ferskt og mykt , om spor i snø (N)

Alldeles färskt och mjukt, om spår i snön (SW)

(Ryd 2001)

sjuvtjaguvvat (Lule Saami/Lule Samisk)

To get frostbite (E)

Å forfryse seg (N)

Förfrysa sig (SW)

(Ryd 2001)

själmmat (Lule Saami/Lule Samisk)

Snow falls down into the shoes (E)

Snø kommer ned i skoene ( raser ned) (N)

Snö rasar ner i skoskaften (SW)

(Ryd 2001)

sjöis (Swedish/Svensk)

Ice on a lake (E)

Is på en sjø (N)

(Ryd 2001)

sjøis (Norwegian/Norsk)

Ice in the sea, or a lake. (E)

Is på havet, eller en sjø (N)


sjålkkå (Lule Saami/Lule Samisk)

Hard and even, about snow that has been walked in a lot by animals or humans (E)

Hardt og jevnt, om snø som det har blitt gått mye i enten av dyr eller mennesker (N)

Hård og slät, om trampad snö (SW)

(Ryd 2001)

skaavodh (South Saami/Sør Samisk)

For a wet layer (might be due to thawing or condensation) on top of the

snow to get frozen, to get a thin crust of ice on top of the snow (E)

Fryse på, få tynn isskorpe på snø (N)


2 8 0

skaevie (South Saami/Sør Samisk)

A crust is about to be on the snow/ The snow is about to get a

hard surface (E)

Begynnende skare (N)


skálltjadálvve (Lule Saami/Lule Samisk)

Winter with thin snow that is like ice. (E)

Vinter med tynn snø som er som is (N)

Vinter med tunn isaktig snö (SW)

(Ryd 2001)

skálvi (North Saami/Nord Samisk)

Hard snowdrift (larger than Časttas) (E)

Hard snøskavl ( større enn Časttas) (N)


skaraflere (Norwegian/Norsk)

An area with hard surface upon the snow (E)

Et område med en hard overflate på snøen. (N)

(Ertsvåg 2005)

skare (Norwegian/Norsk) (Swedish/Svensk)

Crust on snow (E)

En skorpe på snøen. (N)

Tjarve (SS) Skaevie (SS) Skåerie (SS) Skåaredh (SS)

Tjarvva (S)

(Oral source/knowlege/Muntlig kilde/kunnskap) (Ertsvåg 2005)


skareskorpe (Norwegian/Norsk)

The Crust on the crust ofsnow (E)

En skorpe på skare. (N)

(Fønhus 1946)

skárkka (Lule Saami/Lule Samisk)

The grazing land of reindeer when it is ”skártta” (ice like snow on the ground) (E)

Reinbeitet når det er ”skártta” (isaktig snø på bakken) (N)

Renbetet när det er ”skártta” (isaktig snö på marken) (SW)

(Ryd 2001)

skárrta (Lule Saami/Lule Samisk)

Ice like snow on the ground (E)

Isaktig snø på bakken (N)

Isaktig snö på marken (SW)

(Ryd 2001)

2 8 1

skárta, skártta (North Saami/Nord Samisk)

Thin (more or less ice- like) layer of snow frozen to the ground (E)

Tynt (mere eller mindre som is) lag av snø som har frosset fast til bakken. (N)


skártta, skárta (North Saami/Nord Samisk)

Thin (more or less ice- like) layer of snow frozen to the

ground (E)

Tynt (mere eller mindre som is) lag av snø som har frosset

fast til bakken. (N)


skávi, skávvi (North Saami/Nord Samisk)

Crust of ice on the snow, formed in the evening after the sun has thawed

the top of the snow during the day; thin crust which begins to form on snow,

following mild weather (E)

Skare av is på snøen, dannet om kvelden etter at solen om dagen har

smeltet topp laget av snøen, tynn skare som blir dannet etter mildvær. (N)


skavl (Norwegian/Norsk)

Snowdrift (E)

Snø som har blåst opp i en haug(N)

apuhiniq (G)

Tsoevtse (SS) Speatnoe, Speatna (during summer/om sommeren) (SS)

Hobpehtahke, Habpehtohke, habpehth, habpehtahke (SS) Gåeblie (SS)


(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap) (Ertsvåg 2005) (Haugen 1967)

skávve (Lule Saami/Lule Samisk)

Very thin cake like crust on the snow, does not carry anything (E)

Meget tynn skare omtrent som en kake på snøen, bærer ikke noe (N)

Mycket tunn kaka skare, bär ingenting (SW)

(Ryd 2001)

skávvi, skávi (North Saami/Nord Samisk)

Crust of ice on the snow, formed in the evening after the sun has thawed

the top of the snow during the day; thin crust which begins to form on snow,

following mild weather (E)

Skare av is på snøen, dannet om kvelden etter at solen om dagen har

smeltet topp laget av snøen, tynn skare som blir dannet etter mildvær. (N)


skidföre (Swedish/Svensk)

Conditions for skiing (E)

Skiføre (N)

(Ryd 1994)

2 8 2

skidra (Swedish/Svensk)

To go skiing (E)

Å gå på ski (N)

Åka skidor (SW)

(Ryd 1994)

skidspår (Swedish/Svensk)

Ski track (E)

Skispor (N)

Lahtto (LS)

(Ryd 1994)

skïeledahke, skïeledh (South Saami/Sør Samisk)

A thin crust of ice on the snow (E)

Tynn isskorpe på snøen (N)


skïeledh, skïeledahke (South Saami/Sør Samisk)

A thin crust of ice on the snow (E)

Tynn isskorpe på snøen (N)


skierádahka (Lule Saami/Lule Samisk)

Snow in patches in the fall, after mild weather (E)

Snø flekkvis om høsten, etter mildvær (N)

Fläckvis snö på hösten, efter blidväder (SW)

(Ryd 2001)

ski-far (Norwegian/Norsk)

Ski tracks (E)

Spor etter ski (N)

(Oral source Karen Solberg born 1932 Brumundal Ringsaker February 2006/

Muntlig kilde Karen Solberg Brumundal født 1932 Ringsaker Februar 2006 –

Ringsaker dialekt)

skiføre (Norwegian /Norsk)

Conditions for skiing (E)

Skiføre (N)


skïjle (South Saami/Sør Samisk)

A snowcrust on grazing places at the same time as it is nderneath the snow (E)

Snøskorpe på beite samtidig som det er tørt under (N)


skïjledh (South Saami/Sør Samisk)

Ice crust on skiis or equipement/Snow that is turning hard on the places of grazing (E)

Islag på ski eller utstyr/Snø som blir hard på beite (N)


2 8 3

skijnádahka (Lule Saami/Lule Samisk)

Very nice weather in winter; sun blue sky and no wind (E)

Meget pent vær om høsten, sol, blå himmel og vindstille (N)

Kalasväder på vintern; sol, blå himmel, vindstilla. (SW)

(Ryd 2001)

skilltje (Lule Saami/Lule Samisk)

Pearls of ice frozen to lichen (E)

Isperler fastfrosset til lav (N)

Ispärlor som er fastfrusna i lav. (SW)

Isen går sönder så att en sjö eller älv blir isfri. Isgång. (SW)

(Ryd 2001)

skilĎi, skilĎĎit, (North Saami/Nord Samisk)

Covering of little bits of ice which hangs down loosely (on

rough fabric, fur with the hair on, in the hair or beard) (E)

Små istapper/rim som henger løst ned på grovt tøy, pels med hårene på,

eller i skjegg og hår. (N)


skilĎĎit skilĎi, (North Saami/Nord Samisk)

Covering of little bits of ice which hangs down loosely (on rough fabric,

fur with the hair on, in the hair or beard) (E)

Små istapper/rim som henger løst ned på grovt tøy, pels med hårene på,

eller i skjegg og hår. (N)


skispor (Norwegian/Norsk)

Ski track (E)

Spor etter ski (N)

Skidspår (SW)

Lahtto (LS)


skjerja skjerven (Norwegian/Norsk)

Snow melted in patches (E)

Snø som har smeltet i partier (N)

(Ertsvåg 2005)

skjerven skjerja (Norwegian/Norsk)

Snow melted in patches (E)

Snø som har smeltet i partier (N)

(Ertsvåg 2005)

skjöljer (Swedish / Svensk)

Literally rinsing off/ The ice is starting to move from lakes and rivers (E)

Bokstavlig skyller/ elver og vann ”skyller ut” isen. (N)

(Oral information 84 year old female Karin Wallin Weihe from Dalarna

in Sweden December 2005/ Muntlig overlevering 84 år gammel kvinne

fra Dalarna i Sverige Karin Wallin Weihe Desember 2005)

2 8 4

sklette slett, sludd, slette slat slass (Norwegian/Norsk)

Sleet (Rainy wet snow)( (E)

Regn våt snø/snø blandet med vann (N)

(Ertsvåg 2005)

skoaddálit (Lule Saami/Lule Samisk)

Completely bare due to wind, about mountains (E)

Helt bart på grunn av vind, om fjell (N)

Bli barnött, bli helt barblåst, om fjäll (SW)

(Ryd 2001)

skoalddas, skoaldasat (North Saami/Nord Samisk)

Covered with a thin, hard layer of snow (E)

Dekket av et tynt hardt lag med snø (N)


skoalddasat, skoaldas (North Saami/Nord Samisk)

Covered with a thin, hard layer of snow (E)

Dekket av et tynt hardt lag med snø (N)


skoarádahka (Lule Saami/Lule Samisk)

Skiing with a scratching sound or walking with a scratching sound from the snow (E)

Føre som er slik at det høres en skrapelyd når man går på ski eller går (N)

Skrapföre så skidor eller skor hörs (SW)

(Ryd 2001)

skoavdde (Lule Saami/Lule Samisk)

Very thin ice on lakes or water bodies. (E)

Veldig tynn is på sjø og vann. (N)

Mycket tunn is på sjö eller vatten. (SW)

(Ryd 2001)

skoavddi, skoavdi. (North Saami/Nord Samisk)

In the spring where there is still a thin layer of snow, empty space between

snow and the ground (E)

Om våren når det fremdeles er et tynt lag med snø, et tomrom mellom

snøen og bakken (N)


skoavdi, skoavddi. (North Saami/Nord Samisk)

In the spring where there is still a thin layer of snow, empty space

between snow and the ground (E)

Om våren når det fremdeles er et tynt lag med snø, et tomrom mellom

snøen og bakken (N)


2 8 5

skojjedh (South Saami/Sør Samisk)

The sounds of cracking in the trees due to cold (E) Smell i trærne pga av kulde (N)


skosnø (Norwegian/Norsk)

Snow up to the top of the shoes (E)

Snø til opp til kanten av sko (N)

(Ertsvåg 2005)

skoss(er) (Danish/Dansk)

Pieces of ice, ice sludge/pancake ice frozen into solid pieces (E)

Isdeler/issørpe frosset sammen til større deler/koss/iskoss (N)

(Høeg 1993)

skovvedh (South Saami/Sør Samisk)

To walk around due to destroyed grazing due to frost ( like ice on the ground) (E)

Vandre omkring pga ødeølagt gressbeite (f.eks ved barfrost) (N)


skrapföre (Swedish/Svensk)

Skiing conditions where the skis make a scratching sound / little snow in the fall(E)

Skiforhold hvor skiene lager en skrapelyd /lite snø om høsten(N)

Skidor skrapar ljudligt mot snön/ lite snö på hösten (SW)

Skåaredh (SS)

(Ryd 1994)

skrapeføre (Norwegian/Norsk)

Snow condtions that will create a scraping sound when moving and in that

way make hunting difficult (E)

Snø med skare som knirker og vanskeliggjør jakt. (N)


Skåaredh (SS)


skrau-is, mjølkefarget is (Norwegian/Norsk)

Not transparent ice in the colour of milk (E)

Ikke gjennomsiktig is, med samme farge som melk (N)

(Heramb 1979)

skred (Norwegian/Norsk)

Avalanche (E)

En snømasse som løsner og raser nedover. (N)


2 8 6

skrugar(d) (Norwegian/Norsk)

Ice pushing towards other ice in saltwater often resulting in ice being

pushed on top of other ice and going from horisontal (floating) to rather

vertical position. (E)

Is som presser mot annen is i saltvann. Resultatet blir ofte at is blir presset

over annen is og enkelte flak blir presset mot vertikal posisjon (N)

(Norsk Polarklubb 1935) (Ingstad 1935)

skruis (Norwegian/Norsk)

Ice increasingly compacted and in danger of crushing a ship (E)

Is som blir mere og mere kompakt og som kan knuse eller ”skru ned” et skip. (N)


skuollat (Lule Saami/Lule Samisk)

The ice is starting to disintegrate in such a way that rivers and lakes will

have open water. (E)

Isen starter å gå i biter på en slik måte at elver og sjøer blir isfrie. (N)

(Ryd 2001)

skramhkas, skråmhkoes (South Saami/Sør Samisk)

That will make a cracking sound when walked on (for example ice) (E)

Som knaker når man går på den (om f.eks is) (N)


skräbba (Swedish/Svensk)

A crust on the snow ( 1 – 2 cm) starts to form (because of frost)(E)

Det begynner å danne seg en skare på fra en til to cm (N)

Det börjar frysa skare en centimeter eller två (SW)

(Ryd 1994)

skråahroestidh (South Saami/Sør Samisk)

A thin crust on the snow is about to be (E)

Danne seg tynn skare (N)


skråmhkoes, skramhkas (South Saami/Sør Samisk)

That will make a cracking sound when walked on (for example ice) (E)

Som knaker når man går på den (om f.eks is) (N)


skråva (Swedish/Svensk)

In the process of water level going down and ice getting stuck on

shorelines and stones (E)

Når vannstandens senkes og is blir liggende langs strender og hengende

på steiner som stikker opp (N)

Bli skråvis (SW)

(Ryd 1994)

2 8 7

skråvis (Swedish/Svensk)

Ice stuck on stones after the water level has gone down/ ice that is

stuck on steep shorelines after the water level has gone down. In brooks

or streams ”hanging ice” on shorelines or stones because the water level

has gone down after the ice froze. (E)

Is som sitter fast på stener, eller bratte strender etter at vannstanden har

sunket. I bekker hengende is som hviler på steiner eller bredden av bekken.

Dette skjer fordi vannstanden synker etter at isen har lagt seg. (N)

Skrävis, is som hänger över stenar efter att vatnet har sjunkit, eller är

fastfrusen i brant strand. I bäckar hängande is, vilar på stenar. Uppkommer

när vattnet i en bäck faller efter isläggningen. (SW)

Roavrro (LS)

(Ryd 1994)

Skur med snø (Norwegian/Norsk)

A short intensive fall of snow or rain (E)

Et kortvarig intenst snø eller regn fall (N)

Måeki (SS)


skära (Swedish/Svensk)

About brooks or streams, when the ice cover is disapearing in spring /

About a sledge when the sledge runners go off in a wrong direction (E)

Om bekker, når isen forsvinner om våren. Bokstavlig ” å skjære” / Om

en slede når den ”skjærer” ut in en gal retning.(N)

Om bäckar, öppnas på våren/ kälken spårar ut från medranden (SW)

(Ryd 1994)

skåaredh (South Saami/Sør Samisk)

Snow condtions that will create a scraping sound when moving and

in that way make hunting difficult (E)

Skrapeføre(som knirker og vanskeliggjør jakt) (N)


skåerie (South Saami/Sør Samisk)

A thin crust on the snow. Snow condtions that will create a

scraping sound when moving and in that way make hunting difficult (E)

Fin skare på snø (som knirker og vanskeliggjør jakt) (N)



skårå (Norwegian/Norsk)

A hard crust on the snow – so strong that a grown up can walk on it (E)

Skare på snøen, så sterk at en person kan gå på den (N) (Oral information Mattea Furulund (Born 1919) Saksumdal Lillehammer

February 2006 /Muntlig informasjon fra Mattea Furulund født 1919 Februar 2006)

2 8 8

skååvedh (South Saami/Sør Samisk)

The snow surface freezing a crust (E)

Fryse på (N)


slabttse (Lule Saami/Lule Samisk)

Sleet (E)

Sludd (N)

Regnblandad snö som faller (släbtsádahka) (SW)

(Ryd 2001)

slafs slaps slass slatter (Norwegian/Norsk)

Wet snow nearly like water (E)

Våt snø nesten som vann. (N)

(Ertsvåg 2005)

slahppo (Lule Saami/Lule Samisk)

Lichen hanging down from trees ( used by the reindeer as food in winter) (E)

Skjegglav (N)

Hänglav (SW)

(Ryd 2001)

šlahta, šlahtta (North Saami/Nord Samisk)

Sleet or rainy wet snow (E)

Sørpe eller gjennomvåt snø (N)


šlahtta, šlahta (North Saami/Nord Samisk)

Sleet or rainy wet snow (E)

Sørpe eller gjennomvåt snø (N)


slahtte (Lule Saami/Lule Samisk)

A little bit of sleet (rain mixed snow) (E)

Litte granne med regnblandet snø (N)

Littegrann regnblandad snö (SW)

(Ryd 2001)

slakk is (Norwegian/Norsk)

Packice with little pressure and often some distance between the icefloes.

For a ship it means easy going and little risk of being crushed between icefloes (E)

Pakkis med lite press mellom flakene og ofte avstand mellom flakene. For et

skip betyr det at det er lett å gå i isen og at det er liten sjanse for å bli knust

mellom flakene. (N)

(Aagard 1995)

2 8 9

slalåm (Norwegian/Norsk)

Hillside suitable for skiing – the word is the origin of the English slalom (E)

Bakke (låm) som er egnet for å gå på ski (N)

(Oral information Eivind Falk 41 years old Lillehammer (earlier lived in

RaulandTelemark)/Muntlig informasjon fra Eivind Falk 41 år (tidligere

bosatt Rauland Telemark)

slamketit (Lule Saami/Lule Samisk)

The snow is sinking near the ground ( the bottom layer of snow). Skis do

not sink deeper in the snow, but the whole snow layer is sinking (E)

Snøen synker nær bakken. Skiiene synker ikke dypere i snøen, men

hele snølaget synker nedover og smelter/blir mere kompakt nær bakken. (N)

Snön ger efter i botten. Skidorna sjunker inte djupare i snön utan det är

hela snön som sjunker. (SW)

(Ryd 2001)

slantra (Norwegian/Norsk)

New fallen snow (E)

Ny snø (N)

(Ertsvåg 2005)

slaps slafs slass slatter (Norwegian/Norsk)



(Ertsvåg 2005)

slaptjodh, slåptjodh (South Saami/Sør Samisk)

Conditions changing in a way so that a person skiing will

fall through the snow (E)

Bli gjennomslagsføre (N)


slask (Swedish/Svensk)

Wet water like snow /Sleet (E)

Sørpe/vannblandet snø (N)

Snösörpe, modde (SW)

Såevlie, suevlie (on ice/på is) (SS)

(Allén 1991)

slaska, töa (Swedish/Svensk)

Temprature above the point of freezing (ice or snow) (E)

Tempratur over fryspunktet (snø eller is) (N)

Tempratur over fryspunktet (snö eller is) (SW)

(Allén 1991)

slaskeføre (Norwegian/Norsk)

Conditions for skiing with extremly wet and watery snow (E)

Skiføre med ekstremt våt og vannblandet snø (N)



2 9 0

slaskete sne slaskete snø (Norwegian/Norsk)



(Ingstad 1935)

slaskete snø slaskete sne (Norwegian/Norsk)



(Ingstad 1935)

slass slaps slafs slatter (Norwegian/Norsk)



(Ertsvåg 2005)

slass slat sklette slett, sludd, slette (Norwegian/Norsk)



Lopme-sliehtie (SS) Sleervedh (SS)

(Bergsland and Magga 1993)(Ertsvåg 2005)

slat sklette slett, sludd, slette slass (Norwegian/Norsk)



Lopme-sliehtie (SS) Sleervedh (SS)

(Bergsland and Magga 1993) (Ertsvåg 2005)

slatter slaps slafs slass (Norwegian/Norsk)



(Ertsvåg 2005)

slavhtjedh (South Saami/Sør Samisk)

Wet soaked snow (E)

Sludde (N)

šlavzi, šlavzzi (S)


slavhtjedh tjaktje (South Saami/Sør Samisk)

Fall with sleet (E)

Høst med sludd (N)


šlavzi, šlavzzi (North Saami/Nord Samisk)

Wet soaked snow (E)

Våt /gjennomvåt snø (N)

Slavhtjedh (SS)


2 9 1

šlavzzi, šlavzi (North Saami/Nord Samisk)

Wet soaked snow (E)

Våt /gjennomvåt snø (N)


sleabradahken, sleabredh (South Saami/Sør Samisk)

Slippry going after snow that has covered the ground in patches has melted (E)

Sleipt føre etter at marken har vært flekkvis dekket av snø som har tint (N)


sleabredh, sleabradahken (South Saami/Sør Samisk)

Slippry going after snow that has covered the ground in patches has melted (E)

Sleipt føre etter at marken har vært flekkvis dekket av snø som har tint (N)


sleadtjah, sleadtjoeh, sleadtjan (South Saami/Sør Samisk)

Wet (used about snow) (E)

Våt (brukt om snø) (N)


sleadtjan, sleadtjoeh, sleadtjah (South Saami/Sør Samisk)




sleadtjoeh, sleadtjah, sleadtjan (South Saami/Sør Samisk)




sleervedh,lopme-sliehtie (South Saami/Sør Samisk)

Sleet/snow mixed with rain (E)

Sludde (regnblandet snø) (N)


sleet (English/Engelsk)

Rainy wet snow (E)

Sludd ( regn våt snø) (N)

Sleervedh (SS) Lopme-sliehtie (SS)

(Bergsland and Magga 1993) (Ertsvåg 2005)

sleptjie, saevrie (South Saami/Sør Samisk)

Wet snow, snow that will collapse/have not carrying capacity in the spring (E)

Bløt snø, gjennomslagsføre om våren (N)


slett, sludd, slette sklette slat slass (Norwegian/Norsk)



(Ertsvåg 2005)

2 9 2

slette, sludd, slett sklette slat slass (Norwegian/Norsk)



(Ertsvåg 2005)

slette (Norwegian/Norsk)

Thin layer of snow (E)

Et tynt lag av snø. (N)

(Ertsvåg 2005)

slettekave (Norwegian/Norsk)

Blowing snow with heavy wet snowflakes (E)

Når det blåser med tunge våte snøflak. (N)

(Ertsvåg 2005)

sletteløype (local Tinn dialect Norwegian/ Lokal Tinn dialekt Norsk)

Slalom – a hillside for skiing (E)

Slalom – en bakke som er egnet til å gå på ski (N)

(Oral information Eivind Falk born 1963, at present living in Lillehammer/Muntlig

informasjon Eivind Falk født 1963 f.t. bosatt i Lillehammer)

sliebádahka (Lule Saami/Lule Samisk)

Wet snow in such a thin layer that the reindeer can walk (E)

Bløt snø i et så tynt lag at reinen kan trekke (N)

Blötsnö som är så pass tunn at renarna kan vandra iväg (SW)

(Ryd 2001)

slievar (Lule Saami/Lule Samisk) (North Saami/Nord Samisk)

Loose snow – lying like feathers – on the ground (E)

Løs snø som ligger på bakken (N)

Lös snö som ligger ner. (SW)

(Ryd 2001) (Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)

slippery (English/Engelsk)

Slippery ( extremly difficult to get a good foothold, walk, ski, drive

or use a sled) (E)

Glatt (N)

Halkigt (SW)

Njalkedåhpoe (SS) Voedtjes (SS) Snjahpeds (SS) Njahpede (SS)

(Oral knowledge/muntlig kunnskap)

slohte (South Saami/Sør Samisk)

Wet snow that does not get stuck on equipement like skiis or sledge runners (E)

Kramsnø (men det klabber ikke)/bløtt skiføre (N)


2 9 3

slotedh (South Saami/Sør Samisk)

Loose and wet snow (E)

Løs og våt snø (N)


slohtes (South Saami/Sør Samisk)

Old skiing track that is difficult to follow/see (E)

Ubetydelig/svak om gammelt skispor (N)


slohtijahtjedh (South Saami/Sør Samisk)

Snow that starts t be loose and wet (E)

Snø som begynner å bli løs og våt (N)


slow glacier /frozen glacier(English/Engelsk)

Glacier frozen stuk to the bedrock (E)

Isbre some r frosset fast til fjell (N)


sludd slett, slette sklette slat slass (Norwegian/Norsk)



Sleervedh (SS) Slavhtjedh (SS) (The process of coming sleet/sludde)

šlavzi, šlavzzi (S)

(Ertsvåg 2005) (Bergsland and Magga 1993) (Riksmålsforbundet 1973)

sludge (English/Engelsk)

Ice the of thick honey consistency. (E)

Is med konsistens som honning. (N)

(Couture 2004)

slush (English/Engelsk)

Ice or snow mixed with water (E)

Is eller snø blandet med vann (N)


slush ice (English/Engelsk)

Ice mixed with water (E)

Is sørpe blandet med vann (N)

(Weightman 2001) (Fortier, Barber and Michaud 2008)

slush snow (English/Engelsk)

Snow saturated or mixed with water. (E)

Snø som er gjennomtrukket av vann, eller blandet med vann. (N)

(Couture 2004)

2 9 4

släbtsádahka (Lule Saami/Lule Samisk)

Snow mixed with rain that is lying on the ground ( ”slabttse”) (E)

Snø blandet med regn som ligger på bakken (N)

Regnblandat snö som ligger ner ( ”slabttse”) (SW)

(Ryd 2001)

slåptjodh, slaptjodh (South Saami/Sør Samisk)

Conditions changing in a way so that a person skiing will fall through the snow (E)

Bli gjennomslagsføre (N)


smagran (South Saami/Sør Samisk)

The ground is in spots covered by snow, otherwise the ground is without snow (E)

Marken er flekkvis dekket med snø, ellers bart for snø (N)

(Bergsland og Magga 1993)

smelte, tine, bråne (Norwegian/Norsk)

To Melt (E)

Når is eller snø forandrer konsistens og går over til vann. (N)

Sodtedh, sodtelehtedh (SS) Sjalkedh (SS) (Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap) (Bergsland and Magga 1993)

smeltevann (Norwegian/Norsk)

Water from melted snow and ice/meltwater (E)

Vann fra smeltet is eller snø. (N)

Smältvatten (SW)

Oavloj (LS)


smelting (Norwegian/Norsk)

Melting (E)

Når is eller snø forandrer konsistens og går over til vann. (N)

Sodtedh, sodtelehtedh (SS) Sjalkedh (SS) (Høygaard 1937)

smierrat (Lule Saami/Lule Samisk)


Lyden av å gå i kramsnø eller is. Knirke om man går i kram snø og

en noe mere sprakende lyd om man går på is (N)

Knarra, om kramsnö när någon går. /Knastra, om tunn is när

någon går (SW)

(Ryd 2001)

smoaládahka (Lule Saami/Lule Samisk)

Lett skiføre på isaktig hinne (N)

Lätt skidföre på isaktig hinna (SW)

(Ryd 2001)

2 9 5

smältvatten (Swedish/Svensk)

Water from melted snow and ice (E)

Vann fra smeltet is eller snø. (N)

Oavloj (LS)

(Ryd 1994)

smältvattensörja (Swedish/Svensk)

Sleet from melted ice and snow on top of ice. (E)

Smeltvanns sørpe (N)

(Ryd 1994)

småbre(er) (Norwegian/Norsk)

Small glaciers (E)

Små områder med is som ligger over mange år/ evt. Større breer som har

blitt redusert til å bli svært små og gjerne flere isolerte islagte områder (N)

(Larsen 1982)

småråstahttet (Lule Saami/Lule Samisk)

Hard snow near the ground is turning soft (E)

Hard snø nær bakken begynner å bli bløt (N)

Hård snö nära marken mjuknar (SW)

(Ryd 2001)

2 9 6

SN

sne, snø, sno, snog, sny (Norwegian/Norsk) (Danish/Dansk)

Snow, or frozen vapor falling to the ground in light white flakes (E)

Frossen nedbør som faller ned i form av lette hvite frosne partikler, men

ikke i form av is (N)

Snö (SW)

Muohta (LS) (S)

(Ertsvåg 2005) (Riksmålsforbundet 1973)

sneblind (Norwegian/Norsk) (Dannish/Dansk)

snowblind (E)

snøblind (N)

Sodtedh (SS) Klåvparid (SS) (Turning snowblind/bli snøblind)

(Høygaard 1937)

sneblokk(er) snøblokk(er) (Norwegian/Norsk)

Block(s) of snow (used for building an igloo) (E)

Blokk(er av snø (blir brukt for å bygge en iglo) (N)

(Ingstad 1935) (Oral source/knowlege/Muntlig kilde/kunnskap)

snedrive (Danish/Dansk)

Snowdrift (E)

Snødrive (N)


Apusinek (G)

Tsoevtse (SS) Speatnoe, Speatna (during summer/om sommeren) (SS) Hobpehtahke,

Habpehtohke, habpehth, habpehtahke (SS) Gåeblie (SS)

(Freuchen 1962) (Riksmålsforbundet 1973)

snefane (Norwegian/Norsk)

Snowdrift (E)

Snøfonn (N)


snefokk, snøfokk (Norwegian/Norsk)

Heavy blowing with snow – often sudden blowing with snow (E)

Fokk/kraftig vind med snø (N)


snefonn, snøfonn, snøfann (Norwegian/Norsk)

Snowdrift

Snøfonn/snø som har drevet sammen til en haug/fonn (N)


sneføyke, snøføyke (Norwegian/Norsk)

Snow blowing in the wind (E)

Snø som blåser i vind (N)

Gåaltodh (SS)


2 9 7

snehule snøhule (Norwegian/Norsk)

A cave in the snow (E)

En hule i snøen (N)

(Ingstad 1935) (Oral source/knowlege/Muntlig kilde/kunnskap)

snehus snehytte igdlo (Danish(Dansk)

igloo (E)

iglo (N)

iglu (I)

igdlo (D)

(Freuchen 1962)

snehytte snehus igdlo (Danish(Dansk)

igloo (E)

iglo (N)

iglu (I)

igdlo (D)

(Freuchen 1962)

snehvit (Norwegian/Norsk)

White like snow (might be used about terrain covered by snow, or by

anything the colour of snow) (E)

Hvitt som snø (kan bli brukt om et terreng som er dekket av snø, eller

alt annet som er hvitt som snø) (N)


snemasse (Norwegian/Norsk) (Danish/Dansk)

The amount of snow/the mass ofsnow (E)

Mengden med snø/sne (N)

(Høygaard 1937)

snemåking snømåking (Norwegian/Norsk)

Shoveling snow (E)

Måke snø (N)

(Ingstad 1935) (Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)

sner snør (Norwegian/Norsk)

Snowing (E)

Snø som faller (N)


(Ertsvåg 2005)

2 9 8

sneskavl snøskavl (Norwegian/Norsk)

Snowdrift (E)

Snø som har blåst opp i en haug (N)


Hobpehtahke, Habpehtohke, habpehth, habpehtahke (SS) Gåeblie (SS)

apuhiniq (G)



snestorm snøstorm (Norwegian/Norsk)

A storm with snow (E)

Uvær med snø (N)

(Ingstad 1935)

snetunell snøtunell (Norwegian/Norsk)

A tunell made in snow used as the entrance to an igloo (E)

En tunell laget i snø, brukt som inngang til en iglo (N)

Indgangstunel (D)

(Ingstad 1935)

snjaefiestidh (South Saami/Sør Samisk)

To get a thin crust on the snow (E)

Bli tynn skare (N)


snjahpeds (South Saami/Sør Samisk)

Slippry ice/covered by slippry ice (about a lake) (E)

Glatt is /Dekket av glattis (om vann) (N)

Halkig (SW)

Njalkas (LS)

Njahedihkie (Not completly the same meaning/Ikke helt samme mening)(SS)


snjy sjog sjo, sny (Norwegian/Norsk)

Snow (E)

Snø (N)

Snö (SW)

Muohta (LS) (S)

(Ertsvåg 2005)

sno (Norwegian/Norsk)

Snow that is blowing (E)

Snø som blåser (N)

Aavedh (SS)


2 9 9

sno, snø, sne, snog, sny (Norwegian/Norsk)




Snö (SW)

Muohta (LS) (S)

(Ertsvåg 2005)

snog, snø, sne, sno, sny (Norwegian/Norsk)




Snö (SW)

Muohta (LS) (S)

(Ertsvåg 2005)

snow (English/Engelsk)




Snö (SW)

Muohta (LS) (S)


snowball (English/Engelsk)

A ball made from snow (E)

Snøball (N)

lopme- tjehkere (SS)


snow bank (English/ Engelsk)

A bank –like a river bank – of snow. (E)

En snøkant (N)


snow blind/ness (English/Engelsk)

Snow blind (E)

Mister evnen til å se på grunn av sterkt lys fra snø /Snøblind (N)

Snöblind (SW)

(Bennet and Rowley 2004) (Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)

(Sutton 1985)

snow cornice (English/Engelsk)

A horizontal moulded projection in snow (E)

En forhøyning i snø som ligger horisontalt. (N)

(Couture 2004)

3 0 0

Snow covered sea ice (English/Engelsk)

Sea ice covered by snow (E)

Havis dekket av snø (N)


snow crystal (English/Engelsk)

A crystal of snow possible to identify as a single crystal. (E)

En snøkrystall. (N)

(Couture 2004)

snowdrift (English/Engelsk)

Snow blown up in a pile (E)

Snø skavl (N)

Tsoevtse (SS) Hobpehtahke, habpehtohke, habpehth, habpehtahke (SS)

apuhiniq (G)


(Scavenius 1943)

snowflake (English/Engelsk)

Grain of snow/s, new snow (E)

Snøkorn, nysnø (N)

Lopme-vetsmie (SS)

( C ou t u r e 20 04 )

snow fort (English/Engelsk)

A fort made in snow. (E)

En festning laget av snø. (N)

(Couture 2004)

snow grain (English/Engelsk)

A grain of snow, usually more grain shaped than a snowflake. (E)

Et snø fnugg. (N)

(Couture 2004)

snowhouse (English/Engelsk)

igloo (E)

Iglo (N)

Iglu (I)

(Sutton 1985)

3 0 1

snow ice (English/Engelsk)

Ice formed from refreezing flooded snow. So called because of its white appearance due to

light scatteringt off the many bubbles in the ice. Forms when (1) the mass of snow

accumulating on the floating ice (sea ice, lake ice, river ice) depresses the ice surface below

the hydrostatic water level, (2) water flows up on to the water surface and wets the bottom of

the snow cover, and (3) the resultant slush subsequently freezes. Also known as white ice. (E)

Is som har laget fra snø som har blitt overflommet av vann. Denne isen blir kalt hvit is på

grunn av sitt hvite utseende. Dette skyldes at lyset blir reflektert tilbake av de mange

luftbobblene i isen. Isformen blir laget når (1) En mengde snø legger seg på flytende is ( elve

is, havis, sjøis) og isen blir presset ned under den som vil være naturlig overflate (hydro

statisk vann nivå), (2) vannet flommer opp på isen og fukter den nederste delen av snøen, og

(3) sørpa som blir et resultat av dette fryser. Dette blir også kalt hvit is. (N)

(Couture 2004) (Jeffries 2005)

snowless (English/Engelsk)

Without snow (E)

Uten snø (N)

(Sutton 1985)

snowman (English/Engelsk)

A man-like figure made in snow. The expression can also be used to

describe a human with his/her clothes covered with snow.(E)

En figur i form av en mann laget i snø. Uttryket kan også bli brukt for å

beskrive en mann/kvinne/barn med klærne dekket av snø. (N)

(Couture 2004)

snowmass (English/Engelsk)

Snowmass (E)

Snømengde/ En snømasse/Mengden av snø (N)

Moehtege, moehth (SS)

snow-mixed – with – rain (English/Engelsk)

Snow and rain mixed (E)

En blanding av snø og regn. (N)

(Couture 2004)

snowflake (English/Engelsk)

A single piece of snow falling looking like down or a small feather. (E)

Et snøflak. (N)

(Couture 2004)

snowpack (English/Engelsk)

Accumulated snow (E)

Snø som har samlet seg i en større mengde feks. i form av en stor skavl

(utgangspunkt for snøras)

(Brittannica 1998)

3 0 2

snowstorm (English/Engelsk)

A storm with snow. (E)

Snøstorm. (N)

Lopme-værsjoe (SS) Aajma (SS)


Snö (Swedish/ Svensk)

Snow / in lumbering snö means loose not compacted snow(E)

Snø/ i tømmerkjøring betyr ”snö” løs sne (N)

Nedbörd i form av vita mjuka, löst sammanfogade iskrystaller som faller

under den kalla årstiden/ I timmerkörning lössnö (SW)

Muohta (LS) (S)

(Ryd 1994) ) (Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap) (Allén 1991)

snø, sne, sno, snog, sny (Norwegian/Norsk)




Snö (SW)

Muohta (LS) (S)




snöa (Swedish/ Svensk)

To snow (E)

Å snø (N)

Falla snö (SW)

(Ryd 1994) (Allén 1991)

snöa igen (Swedish/Svensk)

To be cut off by falling snow (E)

Bli blokert av fallende snø (N)

Bli blockerad av fallande snö (SW)

(Allén 1991)

snøball (Norwegian/Norsk)

Snowball (E) A ball made from snow (E)

En rund ball laget av snø (N)

lopme- tjehkere (SS)



snøbakke (Norwegian/Norsk)

Clouds looking like they contain a lot of snow (E)

Skyer som ser ut som om de inneholder my snø (N)


3 0 3

snøbarde, bard (Norwegian /Norsk)

The side of a pile of snow, often along a roadside. (E)

Siden på en snøhaug eller en brøytekant langs en vei. (N)


snöblandad (Swedish/Svensk)

A mixture of snow and rain (E)

En blanding av snø og regn (N)

Blandad med snö och regn (SW)

(Allén 1991)

snøblind (Norwegian/Norsk)

Snow blind (E)

Mister evnen til å se på grunn av sterkt lys fra snø (N)

Snöblind (SW)


snöblind snøblind (Swedish /Svensk) (Norwegian/Norsk)

Snow blind (E)

Mister evnen til å se på grunn av sterkt lys fra snø (N) Sneblind (N)

Sneblind (D)

Sodtedh (SS) Klåvparid (SS) (Turning snowblind/bli snøblind) (Oral information January 2006 Halvor Mørk born 1926 place of living Lillehammer


(Bergsland and Magga 1993) (Ryd 1994) (Allén 1991)

snöblint (Swedish/Svensk)

Grey light, all grey weather that makes it impossible to see the details in the snow (E)

Grått lys, slik at alt er grått og detaljer i snøen ikke kan sees (N)

Snöblint, gråljus, jämngrått väder som gör att snöns detaljer inte syns (SW)

Savdda (LS)

(Ryd 1994)

snøblokk(er) sneblokk(er) (Norwegian/Norsk)

Block(s) of snow (used for building an igloo) (E)

Blokk(er av snø (blir brukt for å bygge en iglo) (N)

(Ingstad 1935) (Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)

snøbolk (Norwegian/Norsk)

A periode of snowy weather (E)

En periode med snøvær. (N)

(Ertsvåg 2005)

snöboll (Swedish/Svensk)

A ball of snow squeezed together (E)

En ball av sammenpresset snø (N)

Boll av hopkramad snö (SW)

(Allén 1991)

3 0 4

snøbom (Norwegian/Norsk)

Snow that blocks a river or pass (E)

Snø som blokkerer en elv eller en kløft. (N)

(Ertsvåg 2005)

snöbotten (Swedish/Svensk)

The bottom layer of snow (E)

Bunnlaget av snø (N)

Botten på snö (SW)

(Skum 1955)

snøbre (norwegian/Norsk)

Snow that continues to exist in summer/ or for a while in the summer (E)

Snø som blir liggende utover sommeren (N)



snøbrest snøbrøytt (Norwegian/Norsk)

Broken down by the snow – often used to describe trees broken by heavy snow. (E)

Når noe er brutt ned av snøen – ofte brukt for å beskrive topp rekk på trær. (N)

(Ertsvåg 2005)

snöbro (Swedish/Svensk)

A bridge of snow across a brook or a stream (E)

Snøbro/ En bro av snø over en bekk (N)

Tsoevtse (SS) Jiehkie (SS)

(Ryd 1994)

snøbro (Norwegian/Norsk)

A bridge of snow across a brook or a stream (E)

En bro av snø over en bekk (N)

Snöbro (SW)

Tsoevtse (SS) Jiehkie (SS)

(Bergsland and Magga 1993) (Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)

snøbrøyting (norwegian/Norsk)

Moving away the snow usually with a machine (E)

Brøyte bort/få bort snø vanligvis med en maskin ( traktor med plog,

bil med plog) (N)

(Oral information)

snøbrøytt snøbrest (Norwegian/Norsk)

Broken down by the snow – often used to describe trees broken by

heavy snow. (E)

Når noe er brutt ned av snøen – ofte brukt for å beskrive topp rekk på trær. (N)

(Ertsvåg 2005)

3 0 5

snøbråd (Norwegian/Norsk)

Melting of snow (E)

Når snøen smelter (N)

(Ertsvåg 2005)

snøbus (Norwegian/Norsk)

heavy wind with snow (E)

Kraftig vind med snø. (N)

(Ertsvåg 2005)

snöby (Swedish/Svensk)

Downfall of snow (E)

Snøfall, eller snøbyge ( på samme måte som regnbyge på norsk) (N)

Bårggå (LS)

Et kraftig snøfall i løpet av kort tid. (N)

Lopme-måekie (SS)

(Ryd 1994)

snøbyge (Norwegian/Norsk)

A heavy snowfall lasting a short time (E)

Et kraftig snøfall i løpet av kort tid. (N)

Snöby (SW)

Bårggå (LS)

Lopme-måekie (SS)

(Bergsland and Magga 1993) (Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)

snødekke (Norwegian/Norsk)

Snow coverage (E)

Snø som dekker over bakken (N)

Snötäcke (SW)

Aniu (YI)

(Ertsgård 2005) (Larsen 1982)

snødekket (Norwegian/Norsk)

Covered by snow (E)

Dekket av snø (N)

jatnoeh, jatnan (SS)


snødett (Norwegian/Norsk)

A small snow fall (E)

Et lite snø fall. (N)

(Ertsgård 2005)

snødett (Norwegian/Norsk)

A heavy snowfall (N)

Et skikklig snøfall. ” Et skikkelig snødett” betyr mye snø. (N)



3 0 6

snödjup (Swedish/Svensk)

The depth of snow (E)

Snødybde (N)

Djup av snötäcke (SW)

(Allén 1991)

snødrev (Norwegian/Norsk) (Swedish/Svensk)

Wind with snow (E)

Vind med snø (N)

Drivande eller kringyrande snö (SW)

Feelpehth-vearelde (SS) Feelpehtahke, feelpehth (SS)



(Bergsland and Magga 1993) (Heramb 1979) (Fønhus 1946)

snødrift (Norwegian/Norsk)

Wind with snow (E)

Vind med snø. (N)

(Ertsgård 2005)

snödriva (Swedish/Svensk)

Snowdrift/Snow blown up in a pile by the wind (E)

Snøskavl (N)

Hopblåst hög av snö (SW)

Tsoevtse (SS) Jiehkie (SS) Jiegkuve (SS)

(Ryd 1994)

snødrive (Norwegian/Norsk)

Snowdrift/Snow blown up in a pile by the wind (E)

Snøskavl (N)

Hopblåst hög av snö (SW)



snødrott snøeleg (Norwegian/Norsk)

Expecting snow (E)

Når man venter snø. (N)

(Ertsgård 2005)

3 0 7

snødybde (norwegian /Norsk)

The depth/thickness of snow usually measured on a flat surface from

the surface of the snow and down to the ground (E)

Dybden eller tykkelsen på snøen, vanligvis målt fra overflaten og ned

til bakken (N)


snøeleg snødrott (Norwegian/Norsk)

Expecting snow (E)

Når man venter snø. (N)

(Ertsgård 2005)

snøelte (Norwegian/Norsk)

Clouds or air with snow (E)

Skyer, eller luft med snø. (N)

(Ertsgård 2005)

snøete snøut snøug (Norwegian/Norsk)

Partly covered or spotted with snow stuck onto clothes or equipment (E)

Når utstyr eller klær dels blir dekket av snø som festner seg. (N)

(Ertsgård 2005)

snöfall (Swedish/Svensk)

A downfall of snow (E)

Nedbør med snø (N)

Snö som faller ner/ Omgång av fallande snö (SW)

(Ryd 1994) (Allén 1991)

snøfall (Norwegian/Norsk)

A downfall of snow (E)

Nedbør med snø (N)

Snö som faller ner (SW)

(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap) (Haugen 1967)

snøfann snøfonn, snefonn (Norwegian/Norsk)

Snowdrift/ Snow lying in a pile – often blown together (E)

Snø som ligger i en fonn ( haug) – ofte blåst opp. (N)

Jiehkie (SS) Jiegkuve (SS)

(Ertsgård 2005)

snøfast snøtekt (Norwegian/Norsk)

Completly covered by snow – no bare spots (E)

Helt dekket av snø (N)

(Ertsgård 2005)

snöfattig (Swedish/Svensk)

Lack of snow (E)

Preget av mangel på snø (N)

Som präglas av brist på snö (SW)

(Allén 1991)

3 0 8

snøfattig (Norwegian/Norsk)

Lack of snow (E)

Preget av mangel på snø (N)

Som präglas av brist på snö (SW)

(Oral source)

snøflak(Norwegian/ Norsk)

Snowflakes (E)

Enkelt korn/flak av snø (N)

Snöflingor (SW)


snøfille (Norwegian/Norsk)

Literally snow rag, or rather large snowflakes (E)

Et stort snøflak, gjerne så stort at det ser ut som en liten fille. (N)


snøflak (Norwegian/Norsk)

Snowflake (E)

En enkelt snøpartikkel i form av et dun, eller en liten fjær (N)

snöflinga (SW)



snøflate (Norwegian/Norsk)

An open area covered with snow (E)

En flate/ et åpent område med snø (N)


snøflekk (Norwegian/ Norsk)

A patch of snow (E)

En flekk med snø (N)

Snöfläck (SW)


snöflinga (Swedish/Svensk)

Snowflake (E)

Snøflak (N)

Fallande snöpartikel (SW)

(Ryd 1994) (Allén 1991)

snöflingor (Swedish/Svensk)

Snowflakes (E)

Snøflak (N)

(Ryd 1994)

3 0 9

snöfläck (Swedish/Svensk)

A patch of snow (E)

En flekk med snø (N)

(Ryd 1994)

snøfnugg (Norwegian/Norsk)

A small snowflake (E)

En enkelt snøpartikkel i form av et lite dun. (N)

Heblie (SS)

(Ertsvåg 2005) (Bergsland and Magga 1993)

snøfokk, snefokk (Norwegian/Norsk)

Heavy blowing with snow – often sudden blowing with snow (E)

Fokk/kraftig vind med snø (N)



snøfonn snøfann, snefannn (Norwegian/Norsk)

Snow lying in a pile – often blown together/snowdrift (E)

Snø som ligger i en fonn ( haug) – ofte blåst opp. (N)

Tsoevtse (SS) Speatnoe, Speatna (during summer/om sommeren) (SS) Jiehkie (Om

sommeren) (SS) Jiegkuve (Om sommeren) (SS)

(Ertsvåg 2005) (Bergsland and Magga 1993) (Hamborg 1945)

snøfor (Norwegian/Norsk)

Snow that floats down river or a thin layer of snow on the ground (E)

Snø som flyter nedover en elv eller bekk, eller et tynt lag med snø på bakken. (N)

(Ertsvåg 2005)

snøfresing (Norwegian/Norsk)

Blowing away the snow with a machine (E)

Fresae bort/få bort snø vanligvis med en (N)

(Oral information)

snøfri (Norwegian/Norsk)

Ground without snow (E)

Barmark (N) (SW)

Bievles (SS)

Bievlla (LS)


snøføre (Norwegian/Norsk)

A coverage of snow suitable to use a sledge most often pulled by a horse/

A snow snow suitable for skiing (E)

Passe snø for å bruke en slede, eller for å gå på ski. (N)

(Ertsvåg 2005)

3 1 0

snøføyk(e) , sneføyke (Norwegian/Norsk)


Å blåse (om snø) (N)

Gåaltodh (SS)


snøfån (Norwegian/Norsk)

Very thin layer of snow (E)

Et meget tynt lag med snø (N)

(Ertsvåg 2005)

snögare garail (Swedish/Svensk)

Short concentrated heavy snowing (E)

Meget konsentrert byge med snø (N)

Tät kort snöby (SW)

(Ryd 1994)

snøgauv(Norwegian/Norsk)

Snow coming like in a current of water/ Snow that comes unevenly

often with periods with gusts of wind with slightly changing angle (E)

Snø som kommer som i en strøm i en elv eller et vann/ Snø som kommer ujevnt som men

strøm ofte i kast med litt forandring i vinkel (N)

Gåaltodh (SS)

(Ertsvåg 2005) (Oral knowledge/Muntlig informasjon)

snöglopp (Swedish/Svensk)

Snowfall with large snowflakes that melts fast (E)

Snøfall med store snøflak som snart smelter (N)

Snöfall med stora flingor som snabbt smälter (SW)

(Allén 1991)

snøgopel, snøgrop (Norwegian/Norsk)

Snow with lots of water (E)

Snø med mye vann. (N)

(Ertsvåg 2005)

snøgote (Norwegian/Norsk)

The path of an avalanche (E)

Sporet etter et snøras. (N)

(Ertsvåg 2005)

snøgraut (Norwegian/Norsk)

Snow with lots of water, literally like snow porridge (E)

Snø som er som en grøt ( snø blandet med mye vann). (N)

(Ertsvåg 2005)

3 1 1

snøgrense snølinje (Norwegian/Norsk)

The end of an area covered by snow – often on a mountain or hillside (E)

Grensen for området som er dekket av snø – ofte kan dette sees på en

fjellside. (N)

Gränselinje mellan snöfri och snötäckt mark (SW)

(Ertsvåg 2005) (Oral source)

snøgrop snøgopel, (Norwegian/Norsk)

Snow with lots of water (E)

Snø med mye vann. (N)

(Ertsvåg 2005)

snögränse (Swedish/Svensk)


Grensen for området som er dekket av snø – ofte kan dette sees på en fjellside. (N)

Gränselinje mellan snöfri och snötäckt mark (SW)

(Allén 1991)

snögubbe (Swedish/Svensk)

Snowman (E)

Snømann (N)

Figur av tillverkad snö (SW)

(Allén 1991)

snøhamar (Norwegian/Norsk)

Heavy thick cloud with snow (E)

Tung, tykk sky med snø. (N)


snøhela snøhim (Norwegian/Norsk)


Et meget tynt lag av snø. (N)

(Ertsvåg 2005)

snøhelt (Norwegian/Norsk)

A snoow surface with no tracks (E)

En snøflate uten spor



snöhinder (Swedish/Svensk)

A hindrance created by snow (E)

Hinder av snø (N)

Hind av snö (SW)

(Allén 1991)

snøhim snøhela (Norwegian/Norsk)


Et meget tynt lag av snø. (N)

(Ertsvåg 2005)

3 1 2

snøhimmel (Norwegian/Norsk)

Air with clouds looking like they contain a lot of snow (E)

Luft med skyer som ser ut til å innholde mye snø. (N)


snøhule snehule (Norwegian/Norsk)

A cave in the snow (E)

En hule i snøen (N)


snøhære (Norwegian/Norsk)

Light snowfall (E)

Lett snø fall (N)

(Ertsvåg 2005)

snöig (swedish/Svensk)

covered with snow (E)

Dekket av snø (N)

Täckt av snö (SW)

(Allén 1991)

snøjakt, sporjakt (Norwegian/Norsk)

Hunting on snow (possible to track animals) (E)

Jakt på snø (mulig å finne og følge spor) (N)



snøkast (Norwegian/Norsk)

Heavy snow blowing in the wind for a short period (E)

Kraftig med snø som kommer med vinden og støtvis. (N)

(Ertsvåg 2005)(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)

snøkav, snøkov, snøkove, snøkave (Norwegian/Norsk)

Heavy snow blowing with low visibility (E)

Kraftig vind med snø med dårlig sikt. (N)

Hovme (SS)


(Bergsland and Magga 1993) (Oral information January 2006 Halvor Mørk born 1926 place

of living Lillehammer municipality / Muntlig kilde januar 2006 Halvor Mørk født 1926

bosted Lillehammer)

snøkave, snøkove, snøkav, snøkov (Norwegian/Norsk)



Hovme (SS)



3 1 3

snøkjerring (Norwegian/Norsk)

Large snowflake (E)

Et stort snø flak. (N)

(Ertsvåg2005) (Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)

snøklett (Norwegian/Norsk)

Snowfall lasting for a while (E)

Når det snør og dette varer over tid. (N)

(Ertsvåg 2005)

snöklump (Swedish/Svensk)

A piece of snow stuck together (E)

En klump med snø (N)

(Ryd 1994)

snøklump (Norwegian/Norsk)

A piece of snow stuck together (E)

En klump med snø (N)


snöklädd (Swedish/Svensk)

Snow all over (E)

full av snø (N)

Høljd med snø (SW)

(Allén 1991)

snøkorn (Norwegian/Norsk)

Snow grain (E)

Et identifiserbart korn av snø. (N)

lopme-vetsmie (SS)

( Be r gs l an d and M agga 1 9 93 ) ( O ra l so ur ce /k no wl ed ge / Mu nt l i g

k i l de /k un ns k ap )

snøkork (Norwegian/Norsk)

Snow that blocks a water body or which blocks traveling in other ways (E)

Snø som blokerer/ demmer opp en elv/bekk/vann. (N)

(Ertsvåg 2005)

snøkov, snøkav, snøkave, snøkove (Norwegian/Norsk)



Hovme (SS)



snøkove, snøkave, snøkov, snøkav (Norwegian/Norsk)



Hovme (SS)


3 1 4

snøkrav (Norwegian/Norsk)

A surface of snow on a lake (E)

En overflate av snø på en sjø. (N)

(Ertsvåg 2005)

snøkreist (Norwegian/Norsk)

Snowflakes in the air during cold weather (E)

Snøfnugg i luften når det er kaldt vær. (N)

(Ertsvåg 2005)

snøkrimsel (Norwegian/Norsk)

Very thin layer of snow that it is possible to see through (E)

Et meget tynt lag av snø som det er mulig å se igjennom. (N)

(Ertsvåg 2005)

snökristall, snöstjärna (Swedish/Svensk)

Snow crystal (E)

Snøkrystall/ Snø krystaller er identifiserbare enkeltkorn med en krystallisert form. (N)

Sexgrenad snökristall i variereande former (SW)

(Allén 1991)

snøkrystall (Norwegian/Norsk)

Snow crystal (E)

Snø krystaller er identifiserbare enkeltkorn med en krystallisert form. (N)

snökristall, snöstjärna (SW)



snøkuv (Norwegian/Norsk)

Snowdrift (E)

Snskavl (N)

(Fønhus 1945)

snøkøye (Norwegian/Norsk)

Snow that is partly melted (E)

Snø som delvis har smeltet. (N)

(Ertsvåg 2005)

snøkynge (Norwegian/Norsk)

Weather with heavy snowfall repeatedly blowing for short periods (E)

Vær med tungt snøfall og gjentatt kraftig vind med pauser i mellom. (N)

(Ertsvåg 2005)

snølaken (Norwegian/Norsk

A sheet of snow/ a thin layer of snow covering the terrain (E)

Et tynt lag med snø dekker terrenget (N)

(Haugen 1967)

3 1 5

snölega (Swedish/Svensk)

Ground that is covered for a long time in the spring and due to that

will get a different vegetation (E)

Områder som er dekket ekstra lenge utover våren og på den bakgrunn

får en avvikende vegetasjon (N)

Markområde som är snötäckt extra lenge på våren och som därför får en

avvikande vegetation (SW)

(Allén 1991)

snølinje snøgrense (Norwegian/Norsk)


Grensen for området som er dekket av snø – ofte kan dette sees på en fjellside. (N)

(Ertsvåg 2005) (Larsen 1982)

snølykt (Norwegian/Norsk)

A pyramide made from snowballs with a candle inside (E)

En pyramide bygd opp av snøballer med et talglys inni (N)

Lykta uppbygd av snöbollar och inuti försedd med stearinljus (SW)

(Oral source Karen Solberg born 1932 Brumundal Ringsaker

February 2006/Muntlig kilde Karen Solberg Brumundal født 1932

Ringsaker Februar 2006 – Ringsaker dialekt)

snølykta (Swedish/Svensk)

A pyramide made from snowballs with a candle inside (E)

En pyramide bygd opp av snøballer med et talglys inni (N)

Lykta uppbygd av snöbollar och inuti försedd med stearinljus (SW)

(Allén 1991)

snølysing snønom snølosing (Norwegian/Norsk)

Snow melting (E)


(Ertsvåg 2005)

snølosing snølysing snønom (Norwegian/Norsk)

Snow melting (E)


(Ertsvåg 2005)

snømann (Norwegian/Norsk)

snowman (E)

Figur laget av snø (N)

Figur av tillverkad snö (SW)

(Oral source)

snømengde (Norwegian/Norsk

Snowmass (E)

En snømasse/mengden av snø (N)



3 1 6

snømåking snemåking (Norwegian/Norsk)

Shoveling snow (E)

Måke snø (N)


snønom snølosing snølysing (Norwegian/Norsk)

Snow melting (E)


(Ertsvåg 2005)

snöpartikel (Swedish/Svensk)

A particle of snow/snowflake (E)

Et snøflak/partikklel av snø (N)

Partikel av snö/Snöflinga (SW)

(Allén 1991)

snør sner (Norwegian/Norsk)

Snowing (E)

Snø som faller (N)


snørap (Norwegian/Norsk)

Avalanche (E)

Snøras (N)

(Ertsvåg 2005)

snøravl (Norwegian/Norsk)

Light snowfall (E)

Lett snøfall. (N)

(Ertsvåg 2005)

snöregion (Swedish/Svensk)

Areas above the timberline/literarly snowregion

Område ovenfor tregrensen/bokstavlig snøregion (N)

Område ovanför snögränsen (SW)

(Allén 1991)

snørid (Norwegian/Norsk)

Heavy snow weather (E)

Tungt snøvær. (N)

(Ertsvåg 2005)

snørik (Norwegian/Norsk)

Lots of snow (E)

Masse snø (N)

Mycket snö (SW)

Lopmes, lopmijs (SS)


3 1 7

snörik (Swedish/Svensk)

Lots of snow (E)

Masse snø (N)

Mycket snö (SW)

Lopmes, lopmijs (SS)

(Allén 1991)

snørok (Norwegian/Norsk)

Snow blowing in a storm. (E)

Snø som blåser i en storm – kommer i kast. (N)

(Ertsvåg 2005)

snøråp (Norwegian/Norsk)

Avalanche (E)

Snøras (N)

(Ertsvåg 2005)

snøskavl sneskavl (Norwegian/Norsk)

Snowdrift (E)

Snø som har blåst opp i en haug (N)


Hobpehtahke, habpehtohke, habpehth, habpehtahke (SS) Gåeblie (SS)

apuhiniq (G)



snøskute (Norwegian/Norsk)

Hollow snow hanging from a mountainside or cliff. (E)

Snø som er innhul og som henger utover en fjellside eller klippe. (N)

(Ertsvåg 2005)

snøskred (Norwegian /Norsk)

An avalanche (often used to describe an avalanche smaller than skred) (E)

Et snøskred blir ofte brukt for å beskrive en mindre snømasse som sklir nedover,

mens skred blir brukt for å beskrive større snømasser som sklir nedover. (N)

Snöskred (SW)

Rido (LS)

l op me - ræ j r o e , l opme - væ j r o e , l o pm e -vyj r em e (SS )

(Bergsland and Magga 1993)(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)

snöskred snöskräd (Swedish/Svensk)





Rido (LS)


(Ryd 1994) (Allén 1991)

3 1 8

snöskräd, snøskred (Swedish/Svensk)





Rido (LS)


( Sk um 1 95 5 )

snøsky (Norwegian/Norsk)

Clouds with snow (E)

Skyer med snø. (N)

(Ertsvåg 2005)

snøslit (Norwegian/Norsk)

Single snowflakes blowing in the wind. (E)

Enkelte snøfnugg som blåser i vinden/ er i luften. (N)

(Ertsvåg 2005)

snösmälting (Swedish/Svensk)

Snow is melting (E)

Snøsmelting (N)

Snö smälter (SW)

(Allén 1991)

snöstjärna, snökristall(Swedish/Svensk)

Snow crystal (E)

Snøkrystall/ Snø krystaller er identifiserbare enkeltkorn med en

krystallisert form. (N)

Sexgrenad snökristall i variereande former (SW)

(Allén 1991)

snöstorm (Swedish/Svensk)

Snowstorm (E)

Uvær med kraftig vind og snø (N)

Storm och kraftigt snöfall (SW)

Lopme-værsjoe (SS) A a j ma (SS )

(Ryd 1994) (Allén 1991)

3 1 9

snøstorm snestorm (Norwegian /Norsk)

Snowstorm (E)

Uvær med kraftig vind og snø (N)

Snöstorm (SW)

Lopme-værsjoe (SS) A a j ma (SS )

(Bergsland and Magga 1993) (Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)

snösörpa (Swedish/Svensk)



Modde, slask (SW)


(Allén 1991)

snøsørpe (Norwegian/Norsk)







snøtekt snøfast (Norwegian/Norsk)

Completely covered by snow – no bare spots (E)

Helt dekket av snø (N)

(Ertsvåg 2005)

snøtok (Norwegian/Norsk)

Mild weather melting the snow (E)

Mildt vær som smelter snøen (N)

(Ertsvåg 2005)

snøtunell snetunell (Norwegian/Norsk)

A tunell made in snow, used as an entrance to an igloo (E)

En tunell laget i snø, brukt som en inngangsparti til en iglo (N)

Indgangstunnel (D)

(Ingstad 1935 writes about ”snetunell” a modern version would be ”snøtunell”)

snötäcke/Snötäckt (Swedish/Svensk)

snow coverage (E)

Snødekke (N)

(Ryd 1994) (Allén 1991) (Staake 2006)

snøug snøut snøete(Norwegian/Norsk)



(Ertsvåg 2005)

3 2 0

snøut snøete snøug (Norwegian/Norsk)



(Ertsvåg 2005)

snøver, snøvær (Norwegian/Norsk)

Snow weather (N)

Vær med snøfall. (N)

(Ertsvåg 2005)

snøvinter (Norwegian/Norsk)

Winter with a lot of snow (E)

Snörik vinter (SW)

Vinter med masse snø. (N)

(Ertsvåg 2005)

snövinter (Swedish/Svensk)

Winter with lots of snow (E)

Vinter med mye snø (N)

Snörik vinter (SW)

(Allén 1991)

snövirke (Swedish/Svensk)

Lumber covered with snow (E)

Tømmer dekket av snø (N)

Virke som snöar över. (SW)

(Ryd 1994)

snövägg (Swedish/Svensk)

Snowdrift that ends vertically (E)

Skavl som ender vertikalt (N)

Tvärbrant snödriva, (SW)

Guoblla (LS)

(Ryd 1994) (Ryd 2001)

snøvær, snøver (Norwegian/Norsk)

Snow weather (N)

Vær med snøfall. (N)

(Ertsvåg 2005) (Heramb 1979)

snøyr (Norwegian/Norsk)

Blowing snow (E)

Blåst av snø (N)

Blåst och snöfall (SW)

Gåaltoe, gåaltadidh (SS)


3 2 1

snöyra (Swedish/Svensk)

Blowing snow (E)

Blåst av snø (N)

Blåst och snöfall (SW)

Gåaltoe, gåaltadidh (SS)

(Allén 1991)

snöytan (Swedish/Svensk)

The surface of the snow (E)

Snøflaten (N)

Ytan på snön. (SW)

(Ryd 1994)

sny, snø, sne, sno, snog (Norwegian/Norsk)




Snö (SW)

Muohta (LS) (S)

(Ertsvåg 2005)

sny sjog sjo, snjy (Norwegian/Norsk)

Snow (E)

Snø (N)

Snö (SW)

Muohta (LS) (S)

(Ertsvåg 2005)

snysa nysa (Norwegian/ Norsk)

Falling so that one gets snow in the mouth (E)

Når man faller slik at man får snø i munnen (N)

(Ertsvåg 2005)

3 2 2

SO

soatma, soatmma (North Saami/Nord Samisk)

Ice-slush or snow-slush on the water of a river or a lake (E)

Is sørpe eller snø sørpe på et vann eller en elv. (N)


soatmma, soatmma (North Saami/Nord Samisk)

Ice-slush or snow-slush on the water of a river or a lake (E)

Is sørpe eller snø sørpe på et vann eller en elv. (N)


soavlle (Lule Saami/Lule Samisk)

Lake water on top of the ice. (E)

Sjøvann på overflaten av isen (N)

Ovanivatten. Sjövatten som tränger upp ovanpå is då den tyngs ner av snö. (SW)

(Ryd 2001)

soavli, soavlli (North Saami/Nord Samisk)

Very wet, slushy snow (E)

Meget våt, sørpete snø. (N)


soavlli, soavli (North Saami/Nord Samisk)

Very wet, slushy snow (E)

Meget våt, sørpete snø. (N)


soavllut (Lule Saami/Lule Samisk)

To get stuck in ”soavlle” ( lake water on top of the ice) (E)

Å sette seg fast i ”soavlle” (sjøvann på overflaten av isen( (N)

Fastna i ”soavlle” (sjövatten som tränger upp ovanpå is) (SW)

(Ryd 2001)

sodtedh (South Saami/Sør Samisk)

To melt or thaw/Turn snowblind (E)

Smelte, tine /Bli snøblind (N)


sodtelehtedh (South Saami/Sør Samisk)

To melt (for example snow or ice) (E)

Smelte (f.eks snø eller is) (N)


solesnø (Norwegian/Norsk)

Snow up to the top of the sole of a shoe (E)

Snø opp til sålen av en sko. (N)

(Ertsvåg 2005)

3 2 3

solkrämma (Swedish/Svensk)

The sun warms new snow so that it gets soft (E)

Solen varmer nysnø så den blir kram (N)

Solen värmer nysnö så det blir krämma (SW)

(Ryd 1994)

sor (Norwegian/Norsk)

A mixture of snow and ice in water, often with a thin top layer of ice (E)

En blanding av snø og is i vann ofte med et tynt topp lag av is. (N)

(Ertsvåg 2005)

spáhkkobievlla (Lule Saami/Lule Samisk)


Barmarksgrense, der snøen slutter og sammenhengende barmark starter (N)


(Ryd 2001)

sparkeføre (Norwegian/Norsk)

Good conditions for using a kickchair (hard, even surface, with good possibility

to gain speed with the foot kicking off (E)

Godt sparkføre (N)


speatna,speatnoe(South Saami/Sør Samisk)

Snowdrift lasting a while into the summer and with a possibility to store meat (E)

Snøfonn, snøskavl som ligger en stund utover sommeren og hvor en kan

oppbevare kjøtt (N)


speatnoe, speatna (South Saami/Sør Samisk)

Snowdrift lasting a while into the summer and with a possibility to store meat (E)

Snøfonn, snøskavl som ligger en stund utover sommeren og hvor en kan

oppbevare kjøtt (N)


spieldar (Lule Saami/Lule Samisk)

A single flat piece of ice in a stream or brook (E)

Et enkelt isflak i en bekk (N)

Löst isflak i bäck (SW)

(Ryd 2001)

spieltie (South Saami/Sør Samisk)

Frost and cold during daytime in the mountains/an icecrust on top of the snow

from rain that has frozen. (E)

Dagfrost og kulde i fjellet om vinteren/isskorpe på snøen (dannet av frosset regn) (N)


3 2 4

spijhke (South Saami/Sør Samisk)

Snow and ice on the ground/ ice on to of lichen used for grazing by reindeer (E)

Snø og is på marken/isdannelse på lavbeite (N)


spilddi, spildi (North Saami/Nord Samisk)

Very thin layer of ice on water or milk (E)

Et meget tynt lag med is på vann eller melk. (N)


spildi, spilddi (North Saami/Nord Samisk)

Very thin layer of ice on water or milk (E)

Et meget tynt lag med is på vann eller melk. (N)


splay crevasse (English/Engelsk)

Crevasse where ice spreads out sideways. (E)

En stor og dyp sprekk i en bre der isen sprer seg ut sideveis. (N)

(Couture 2004)

spoana, spoatna (North Saami/Nord Samisk)

Hard, firm snow to drive on (when there is little snow) (E)

Hard fast snø som man kan kjøre på (brukes når det er lite snø) (N)


spoanas, spoatnasa (North Saami/Nord Samisk)

With a thin layer of snow on it (of ground or ice) (E)

Med et tynt lag av snø ( på bakken eller isen) (N)


spoatna, spoana (North Saami/Nord Samisk) (Saami/Samisk)

Hard, firm snow to drive on (when there is little snow) (E)

Hard fast snø som man kan kjøre på (brukes når det er lite snø) (N)


spoatnasa, spoanas (North Saami/Nord Samisk)

With a thin layer of snow on it (of ground or ice) (E)

Med et tynt lag av snø ( på bakken eller isen) (N)


sporjakt, snøjakt (Norwegian/Norsk)

Hunting on snow (possible to track animals) (E)

Jakt på snø (mulig å finne og følge spor) (N)



3 2 5

sporsnö (Swedish/Svensk)

Snow that will leave good tracks (E)

Snø som gir gode spor (N)

Vuahtedh, vuahtadahke, vuehtie (SS)

(Ryd 1994)

sporsnø (Norwegian/Norsk)

Snow that will leave good tracks (E)

Snø som gir gode spor (N)

Vuahtedh, vuahtadahke, vuehtie (SS)

(Oral source/knowlege/Muntlig kilde/kunnskap) (Oral information

Haldor Furulund (Born 1918) and Mattea Furulund (Born 1919) Saksumdal

Lillehammer February 2006 /Muntlig informasjon fra Haldor Furulund

(født 1918) og Mattea Furulund (født 1919) Februar 2006)

sprengkulde (Norwegian/Norsk)

Very cold weather (E)

Veldig kaldt vær (N)


sprett hopp (Norwegian/Norsk)

A ski jump that is made (artificial or natural) in a way that the ski

jumper comes high up from the jump. Usually this is not desirable, but

some skiers practice such jumps on purpose. (E)

Et skihopp som er slik at den som hopper kommer løfter seg fra hoppet

(kan brukes både om et hopp som er konstruert slik og et naturlig hopp i naturen).

Vanligvis er ikke dette ønsket, men noen hoppere søker aktivt etter slike hopp (N)


sprutbark (Swedish/Svensk)

Thick hard frozen bark that splinters when the bark is removed from the log (E)

Tykk hard frosset bark som splintrer når stokken blir barket. (N)

Tjock hardfrusen bark som splittras til småflisor när man barkar stocken (SW)

(Ryd 1994)

spåddnå (Lule Saami/Lule Samisk)

A thin layer of snow due to wind (E)

Et tynt lag med snø på grunn av vind (N)

Tunn snö på grund av blåst (SW)

(Ryd 2001)

Stamukhi (English/Engelsk) (Inuit/Inuit)

The irregular sea ice ridges approximately parallell to the coast at the edge of the landfast ice

(E)

De uregelmessigge taggete kantene på undersiden av isen omtrent parallet med kysten langs

kanten av den landfaste isen (N)

(Fortier, Barber and Michaud, 2008:14- 15)

3 2 6

steempedh (South Saami/Sør Samisk)

To chop/cut/to make a hole in the ice (E)

Hugge hull i is (N)


stegväg (Swedish/Svensk)

Horse road in snow where only light loads are pulled on the sledge. The

sledge will be pulled on top of the snow, but the horse will sink down

in the snow and deep holes can be seen after the hooves. (E)

Hestevei der bare lette lass blir trukket på sleden. Sleden vil blir trukket på

overflaten, men hesten vil synke dypt ned og det vil bli dype hull etter

hovene. (N)

Hästväg där bara små och lätta lass körs. Kälkarna går högt i snön, men hästen

sjunker som alltid och det blir djupa hål efter hovarna (SW)

(Ryd 1994)

steinberr (Norwegian/Norsk)

Stones uncovered by snow in a terrain otherwise covered by snow (E)

Steiner som er bare i et terreng som ellers er dekket av snø. (N)

(Ertsvåg 2005)

stickbuske (Swedish/Svensk)

Cut bushes or branches placed on bogs and lakes in order to be able to see the ”road” (E)

Busker eller greiner som plasseres på sjøer og myrer slik at man kan se hvor veien er (N)

Buskar eller grenar som sätts ut på myrar och sjöar för att man skal se var vägen finns (SW)

(Ryd 1994)

stolpesnø (Norwegian/Norsk)

Snow too deep for normal walking, one has to literally walk like poles (E)

Snø som er for dyp for å gå normalt, det ser ut som om man går som ”stolper” . (N)

(Ertsvåg 2001)

storisen (Danish/Dansk)

The big glacier ( used about the inland ice on Greenland) (E)

Den store isen (brukt om innlandsisen på Grønland) (D)

(Freuchen 1962)

strakløype (Local Tinn dialect in Norwegian/ Lokal Tinn dialekt Norsk)

Slalom hill or track (E)

Slalombakke eller spor (N)

(Oral information Eyvind Falk born 1963, at present living in Lillehammer (earlier lived

in RaulandTelemark) December 2005 /Muntlig informasjon fra Eyvind Falk født 1963

nå bosatt Lillehammer (tidligere bosatt Rauland Telemark) Desember 2005)

streehkedh (South Saami/Sør Samisk)

To blow away (about snow) (E)

Blåse bort (om snø) (N)


3 2 7

streekhketahke (South Saami/Sør Samisk)

Where the snow has blown away (E)

Der snøen har blåst bort (N)


strope stroppe (Norwegian/Norsk)

Snow and water in a mixture with pieces of ice and snow (E)

Snø og is i en blanding med stykker av is og snø (N)

(Ertsvåg 2001)

stroppe strope (Norwegian/Norsk)

Snow and water in a mixture with pieces of ice and snow (E)

Snø og is i en blanding med stykker av is og snø (N)

(Ertsvåg 2001)

stuor bievlla (Lule Saami/Lule Samisk)

Large area without snow (E)

Stor barflekk (N)

Stor barfläck (SW)

(Ryd 2001)

städaväg (Swedish/Svensk)

Short cut made down from a steep hillside or cliff and built with snow,

peat and bushes with sides made of logs to avoid the sledge sliding off the

road (E)

Snarvei som er laget ned fra en bratt bakke eller klippe med snø, busker og

torv med sider laget av stokker. Det siste er gjort for å forhindre at sleden

sklir av. (N)

Snedväg nerför berg som byggs plan med snö, mosse, torv och ris och med

stockvall ytterst för att hindra kälkarna att halka från vägen. (SW)

(Ryd 1994)

stålis (Norwegian/Norsk)

Very strong steel-like ice (E)

Svært sterk stål-lik is/ Klar is (N)

(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap) (Heramb 1979)

suddat (Lule Saami/Lule Samisk)

To thaw, about ice and lakes (E)

Å tine, om sjøer og is (N)

Tina, om sjö och is (SW)

(Ryd 2001)

sudde (Lule Saami/Lule Samisk)

Open areas in the ice of a lake or in a brook (E)

Åpen våk, eller os i bekk ( se ”liehppa”) (N)

Öppen vak i sjö, eller sel i bäck ( se ”liehppa”) (SW)

(Ryd 2001)

3 2 8

suddi, sutti. (North Saami/ Nord Samisk)

Lane, lead, hole in the ice (E)

Et hull, eller en sprekkdannelse som man kan komme igjennom med en båt i isen (N)


suddut (Lule Saami/Lule Samisk)

Eyes are melting/turning snowblind (E)

Øynene smelter/ bli snøblind (N)

Ögonen smälter /bli snöblind (SW)

(Ryd 2001)

sudet (Lule Saami/Lule Samisk)

Snow close to the ground that is somewhat increased in temperature

without becoming wet (E)

Snø nært bakken som blir svakt varmet uten å bli våt (N)

Snö nära marken värms svagt utan att bli blöt (SW)

(Ryd 2001)

sudik biegga (Lule Saami/Lule Samisk)

Warm wind (E)

Varm vind (N)

Varm vind (SW)

(Ryd 2001)

suepies (South Saami/Sør Samisk)

Covered with a weak layer of ice (E)

Belagt med svak is (N)


suevie (South Saami/Sør Samisk)

Ice on the areas used for grazing/feeding, ice covering the moss/lichen

(destroyes the areas for grazing/feeding) (E)

Is på beite, is på mosen (ødelegger beite) (N)


suevlie, såevlie (South Saami/Sør Samisk)

Wet waterlike snow on ice/ wet water like ice (E)

Snøsørpe på is/issørpe (N)


suevmie (South Saami/Sør Samisk)

A cavity dug in the snow with a skiing pole for spending the night (E)

Overnattingsgrop i snøen som man graver med skistaven (N)


3 2 9

sulata (Finnish dialect spoken i Norway/Kvensk)

Thaw (E)

Smelte/tine (N)

Sullaa (F)


sullaa (Finnish/Finsk)

Thaw (E)

Smelte/tine (N)

Sulata (K)


suncup (English/Engelsk)

Depression in snow caused by melting by the sun.(E)

En forsenkning i snøen som skyldes smelting fra sola (N)

(Couture 2004)

suohpa (North Saami/Nord Samisk) (Lule Saami/Lule Samisk)

Bridge of snow over a brook or a crack in a glacier (E)

En bro av snø over en bekk eller en sprekk i en bre (N)

Snöbro över bäck i fjällen om sommaren (SW)

(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996) (Ryd 2001)

suosa, suossa (North Saami/ Nord Samisk)

Bay ice (in river or lake) (E)

Is i en bukt i en elv, eller i et vann (N)


suossa, suosa (North Saami/Nord Samisk)

Bay ice (in river or lake) (E)

Is i en bukt i en elv, eller i et vann (N)


suovdnji, suovnnji (North Saami/Nord Samisk)

Grazing hole, hole dug by reindeer in the snow in order to feed; hole in

the snow where ptarmigan hide, hole dug by people when getting snow

for melting or to shelter during a storm. (E)

Et hull gravd i snøen/der snøen er skrapt bort for å finne beite. Uttrykket kan

brukes spesialisert om et sted der rein har skrapt bort snø med kløvene. Det kan

også brukes om et hull som rypa har gravd for å finne ly, eller et hull mennesker

har gravd for å få tak i snø som skal smeltes, eller for å finne ly i dårlig vær (N)


3 3 0

suovnnji, suovdnji (North Saami/Nord Samisk)

Grazing hole, hole dug by reindeer in the snow in order to feed; hole in

the snow where ptarmigan hide, hole dug by people when getting snow

for melting or to shelter during a storm. (E)

Et hull gravd i snøen/der snøen er skrapt bort for å finne beite. Uttrykket kan

brukes spesialisert om et sted der rein har skrapt bort snø med kløvene. Det kan

også brukes om et hull som rypa har gravd for å finne ly, eller et hull mennesker

har gravd for å få tak i snø som skal smeltes, eller for å finne ly i dårlig vær (N)


suoves (Lule Saami/Lule Samisk)

The hole dug by a reindeer in soft snow (E)

Et hull gravd av rein i myk snø (N)

Renens grävgrop i mjuk snö (SW)

(Ryd 2001)

suovsak (Lule Saami/Lule Samisk)

Not very solid, about a snow bridge across a stream/brook (E)

Porøs, myk om snø i en snøbro (N)

Porös, mjuk, om snö i snöbro (SW)

(Ryd 2001)

suovsak jiegŋa (Lule Saami/Lule Samisk)

Soft weak ice, somewhat more solid than ”sájtárisjiegŋa” (E)

Myk usikker is, noe mere solid enn ”sájtárisjiegŋa” (N)

Mjuk svag is, något hållfastare enn ”sájtárisjiegŋa” (SW)

(Ryd 2001)

suovve (Lule Saami/Lule Samisk)

Snow on clothes (E)

Snø på klær (N)

Snö på kläder (SW)

(Ryd 2001)

supi (Western Canadian Inuit) (Greenland Inuit)

Break up of ice on rivers in spring (E)

Isen som brekker opp på elver om våren (N)


supiniq (Seward Island Inuit)

Break up and flow of river (E)

Isen som brekker opp og strømmen i en elv (N)


supiniq (Greenland Inuit)

Break up of ice on river (E)

Isen som brekker opp på en elv (N)


3 3 1

surattuq (Inuktitut- Pangnirtung)

Sea ice break-up (E)

Havisen brekker opp (N)

( La i d l e r , 20 07 : 46 3 )

surging glacier (English/Engelsk)

A glacier suddenly increasing dramatically in flow rate. (E)

En bre som plutslig øker dramatisk i hastighet (N)

(Couture 2004) (Dough Benn oral information Longyearbyen 15th of february 2007)

surmmit (Lule Saami/Lule Samisk)

Snow crust that will thaw a little and then freeze. (E)

Tine littegranne, og siden fryse om skare (N)

Tina littegrann, och sedan frysa, om skare (SW)

(Ryd 2001)

surpe, sørpe (Norwegian/Norsk)

Very wet snow mixed with water (E)

Svært våt snø blandet med vann (N)

(Ertsvåg 2005)

Suttes ája (Lule Saami/Lule Samisk)

Open spring where water flows the whole winter (E)

En åpen kilde der vannet renner hele vinteren (N)

Öppen kallkälla, vatten rinner hela vintern (SW)

(Ryd 2001)

suttes jågåsj (Lule Saami/Lule Samisk)

A little brook or stream with no ice ( while most of the rest of the

brooks or streams are covered by ice) (E)

En liten bekk som ikke isen har lagt seg på ( mens de fleste andre

bekker har fått is) (N)

Isfri liten bäck (när de flesta andra är frusna) (SW)

(Ryd 2001)

sutti, suddi. (North Saami/ Nord Samisk)

Lane, lead, hole in the ice (E)

Et hull, eller en sprekkdannelse som man kan komme igjennom med

en båt i isen (N)


suttis (Saami/Samisk)

Not frozen (E)

Ikke frosset (N)


3 3 2

svallis (Swedish/Svensk)

Ice accumulating on top of ice due to continuous trickle of water

freezing on top of the ice, often to a considerable thickness. Sometimes

creates large areas covered by ice (E)

Is som legger seg i terrenget på grunn av vann som renner utover, fryser

til is og får stadig mere vann som flyter over og fryser. Kalles også

”Kjøyving” (N) og ”kjøve” (N)

Bassjka (LS)


(Ryd 1994)

svellbrand svellebrand (Norwegian/Norsk)

Ice that has covered fields in such a way that the coming summer´s growth

of grass is destroyed. (E)

Is som har dekket marken på en slik måte at den kommende sommerens

grasvokst blir ødelagt (N)

(Personal communication with Arne Bakken born 1948 living in Hamar in December 2005.

Bakken is from Hodalen in Hedmark County/ Personlig medelelse Arne Bakken født 1948

bosatt i Hamar i desember 2005 Bakken er fra Hodal bygda i Hedemark)

svellebrand svellbrand (Norwegian/Norsk)

Ice that has covered fields in such a way that the coming summer´s

growth of grass is destroyed. (E)

Is som har dekket marken på en slik måte at den kommende sommerens

grasvokst blir ødelagt (N)

(Personal communication with Arne Bakken born 1948 living in Hamar, in December 2005

Bakken is from Hodalen in Hedmark County/ Personlig medelelse Arne Bakken født 1948

bosatt i Hamar, idesember 2005. Bakken er fra Hodal bygda i Hedemark)

svikhål (Norwegian/Norsk)



(Ertsvåg 2005)

svorv (Norwegian/Norsk)

A small avalanche (E)

Et lite snøras (N)

(Ertsvåg 2005) (Oral information January 2006 Halvor Mørk born 1926 place of living

Lillehammer municipality / Muntlig kilde januar 2006 Halvor Mørk født 1926 bosted

Lillehammer)

svull (Norwegian/Norsk)

Ice in the terrain often accumulating gradually on a road or a place of walking.

In shape a

”svull” is usually semi-circular. (E)

Is som legger seg i terrenger, svært ofte i form av at den danner en

begrenset halvrundet isflate på veier, eller steder mennesker går. (N)


3 3 3

svälja snö (Swedish/Svensk)

Literally ” to swallow snow”, used about a sledge and its ability to stay

on top of the snow. (E)

Sledens evne til å gå høyt i snøen ( ikke synke ned i den) (N)

Kälkens förmåga att gå högt i snön (SW)

(Ryd 1994)

syjtjege,sïjhtjege,sihkie-daelkie, sihkie, sæhkohtje-daelhkie,



Isføre (N)


syjhjtjeldahkesne (South Saami/Sør Samisk)

Covered by frost (E)

Rimet (N)


syøngelh (South Saami/Sør Samisk)

Grainy snow that it is easy for reindeer to dig through (E)

Kornet snø som det er lett for rein å grave igjennom (N)


säggánit (Lule Saami/Lule Samisk)

Getting thinner, about snow on the ground, when it starts to compact. (E)

Bli tynnere om snø på marken, når den synker sammen. (N)

Bli tunnare om snö på marken, när den sjunker ihop (SW)

(Ryd 2001)

sæhkodh, sihkie, sihkie-daelkie, sijhtjie (South Saami/Sør Samisk)

To get ice under skiis or sledge runners (E)

Ise under ski eller slede (N)


sæhkohtje-daelhkie sihkie, sihkie-daelkie , sïjhtjege, syjtjege



Isføre (N)


sæjhtjodh (South Saami/Sør Samisk)

To get frosted/ to get frozen (E)

Bli rimet/fryse til (N)


3 3 4

säŋásj (Lule Saami/Lule Samisk)

Old, grainy and crumbly snow (E)

Gammel grov og løs snø (N)

Gammal grov och lös snö (SW)

(Ryd 2001)

sörja (Swedish/Svensk)



(Ryd 1994)

sørpe surpe(Norwegian/Norsk)



(Ertsvåg 2005) (Fønhus 1946)

söösedh, seesedh (South Saami/Sør Samisk)

When the cold makes the snow porous (E)

Når kulden gjør snø porøs (N)


såbddåmuohta (Lule Saami/Lule Samisk)

The last snow before all the snow has gone, thin, wet and slushy (E)

Den siste snøen før det blir barmark, tynn, bløt og sørpeaktig (N)

Sista snön innan barmark, tunn, blöt och slaskig (SW)

(Ryd 2001)

såevlie, suevlie (South Saami/Sør Samisk)

Wet waterlike snow on ice/ wet water like ice (E)

Snøsørpe på is/issørpe (N)


såevlies (South Saami/Sør Samisk)

Covered by wet waterlike ice (E)

Dekket med issørpe (N)


såevmie (South Saami/Sør Samisk)

Good dry grazing under snow (E)

Fint tørt beite under snøen (N)


såktå (Lule Saami/Lule Samisk)

Snow that has turned older and heavier, but still not ”säŋásj”

(old grainy and crumbly snow) (E)

Snø som har blitt gammel og kornete, men ennå ikke ”säŋásj”

(gammel kornete og løs ) (N)

Snö som har blivit äldre och tyngre, ännu inte ”säŋásj”

(gammal grov och lös snö)(SW)

(Ryd 2001)

3 3 5

såra (Swedish/Svensk)

Thin ice (E)

Tynn is (N)

Tunn is (SW)

(Ryd 1994)

såragrop (Swedish/Svensk)

A place where the ice will thaw quickly, due to dark dirt on the ice that will

be heated by sunshine (E)

Et sted der isen tiner fort fordi mørk dritt vil bli varmet opp av solen (N)

Ställe där is tinar fort, därför att mörkt skräp drar åt sig solvärme (SW)

(Ryd 1994)

sårais (Swedish/Svensk)

A place with thin ice due to water on top of the ice(E)

Et sted med tynn is på grunn av overvann (N)

Tunn is som blir när ovanivattnet börjar frysa (SW)

(Ryd 1994)

sårasnö (Swedish/Svensk)

Water mixed with snow (E)

Vannblandet snø (N)

Vattenbandad snö (SW)

(Ryd 1994)

såravatten (Swedish/Svensk)

Water flowing in snow (E)

Vann som renner i snø (N)

Vatten som rinner i snö (SW)

(Ryd 1994)

sårån (Lule Saami/Lule Samisk)

Slush from melted ice and snow on top of ice. (E)

Smeltvanns sørpe på toppen av isen. (N)

Smältvattensörja på is (SW)

(Ryd 2001)

sååvrehke, saevries (South Saami/Sør Samisk)

Loose and coarse (about snow in spring) (E)

Løs og grov (om snø om våren) (N)


3 3 6

T

tabular icebergs (English/Engelsk)

Tabular formed icebergs. Tabular icebergs found in the Arctic Ocean. Mainly refers to those

tabular icebergs known to have calved from the ice shelves of the northernmost Ellsmere

Island, Nunavut, Canada (E)

Firkantete isfjell Tavleformet isfjell som kan fines I arktiske hav. Betegnelsen blir

hovedsakelig brukt om tavleformede isfjell som har kalvet fra iskanten ved den nordligste

delen av Ellsmere Island, Nunavut, Canada (N)

(Barr 1995) (Jeffries 2006)

tatijaujuq (Inuktitut- Igloolik)

Ice that is dislodged as aulaniq (moving ice) moves out (E)

Is som løsner som aulaniq (bevegelig is) og beveger seg/flyter ut (N)

( La i d l e r , 20 07 : 45 3 )

tele, tæle (Norwegian/Norsk)

Frost in the ground/the soil is frozen (E)

Kuldergrader og frost i bakken (N)

(Haugen 1967)

terminus(English/Engelsk)

The down valley end of a glacier (E)

Den delen av en bre som ligger lengst ned i en dal (N)

(Couture 2004)

thomson crystal (English/Engelsk)

Large ice crystals found in stagnant water in glaciers (E)

Store iskrystaller som finnes i stillestående vann i breer (N)

(Couture 2004)

tidewater glacier (English/Engelsk)

A mountain glacier terminating in the sea (E)

En bre som ender i havet (N)

(Couture 2004)

tikpaqtuq (Inuktitut- Pangnirtung)

The dry ice after melt water has drained (E)

Tørr is etter at smeltevann har rent av (N)

( La i d l e r , 20 07 : 46 3 )

t ikp aq tuq (Inuktitut- Igloolik)

Water draining and the ice surface becoming smooth (E)

Vannet drenerer av isen og overflaten blir jevn (N)

( La i d l e r , 20 07 : 45 3 )

3 3 7

tilfrosset (Norwegian/Norsk)

Frozen/Covered by frost/covered by ice (E)

Frosset slik at det er dekket av is eller frost (N)


tilføket (Norwegian/Norsk)

Covered by windblown snow (E)

Dekket av snø som har kommet med vind (N)

(Hamborg 1945)

tina (Swedish/Svensk

Melting (E)

Smelte/tine (N)

Sodtedh, sodtelehtedh (SS) (Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)

tine, smelte, bråne (Norwegian/Norsk)

To melt (E)

Smelte/tine (N)

Sodtedh, sodtelehtedh (SS) sjalkedh (SS) (Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap) (Bergsland and Magga 1993)

(Høygaard 1937)

tining (Norwegian/Norsk)

Melting (E)

Smelting (N)

Sodtedh, sodtelehtedh (SS) sjalkedh (SS) (Høygaard 1937)

tipaqtuq (Aivilik Inuit) (Inuktitut)

Spring ice void or drained of surface melt water (E)

Havis uten eller drenert for smeltevann (N)


tip of the iceberg (English/Engelsk)

Part of the iceberg (about 1/9) that projects above surface of the sea (E)

Den delen av et isfjell som stikker opp over havflaten (omtrent 1/9) (N)

(Fowler, Fowler and Sykes 1987)

tissujaaq (Inuktitut)

Snowdrift in the lee-way of an ice floe (E)

Snøskavl på lesiden av et isflak (N)

P i u gaa t uk ( 1 99 0 ) Or a l i n f o r m at i on

titirtuq (Inuktitut- Pangnirtung)

Ice created by the freezing of snow that has absorbed water (E)

Is som har blitt dannet av snø som har trukket til seg vann (N)

( La i d l e r , 20 07 : 46 3 )

3 3 8

tjábbras (Lule Saami/ Lule Samisk)

The snow is of such a character that it will stay together when made into a

ball with a hand, it will get stuck on skis and it will glue together (E)

Snøen er av en slik beskaffenhet at den vil henge sammen når man tar den

i hånden, kladdeføre, kram snø. (N)

Snöen är sådan att den direkt håller ihop i en klimp om man tar litet i handen,

klabbföre, kramsnö (SW)

(Ryd 2001)

tjádet (Lule Saami/ Lule Samisk) (Saami/Samisk)

A little fall of snow is moving in the air (E)

Litt nedbør beveger seg i luften (N)

En aning nedbörd rör sig i luften (SW)

(Ryd 2001) (Sammallahti, 1998: 126)

tjadnat (Lule Saami/ Lule Samisk)

Literarlly to tie – About lakes – the lake will freeze over completely (E)

Bokstavelig å binde. Om en sjø; - sjøen legger seg dvs. den fryser til over det hele. (N)

Binda. Om sjöar – sjön lägger, fryser helt och hållet (SW)

(Ryd 2001)

tjágŋat (Lule Saami/ Lule Samisk)

To fall through the ice and down into water (E)

Å gå igjennom isen og ned i vann (N)

Plumsa genom is ner i vatten (SW)

(Ryd 2001)

tjalggat (Lule Saami/ Lule Samisk)

To sink down in the snow occasionally with the foot (E)

Å synke ned i snøen med foten enkelte ganger (N)

Sjunka med foten enstaka gång (SW)

(Ryd 2001)

tjalhvaldahkesne (South Saami/Sør Samisk)

For a dog to be full of icicles (N)

Å være full av istapper (om en hund) (N)


tjalssa (Lule Saami/ Lule Samisk)

Soft snow that gets trampled solid and will freeze(E)

Bløt snø som blir trampet hard og fryser (N)

Blöt snö som blir trampad och fryser. (E)

(Ryd 2001)

3 3 9

tjarve (South Saami/Sør Samisk)

Strong crust on the snow (E)

Sterk skare (N)

Stark skare (SW)

Tjaevva (LS)


tjarvva (Lule Saami/ Lule Samisk)

Strong crust on the snow (E)

Sterk skare (N)

Stark skare (SW)

Tjarve (SS)

(Ryd 2001)

tjásjslahpe (Lule Saami/ Lule Samisk)

Skiing conditions so that skiis are sliding sufficiently in soft snow (E)

Føre så ski glir greit i bløt snø. (N)

Före så skidorna glider hyfsat i blötsnö (E)

(Ryd 2001)

tjaste (South Saami/Syd Samisk)

Wet grainy snow (E)

Våt kornsnø (N)


tjaste- mielhkie (South Saami/Syd Samisk)

Milk milked into a cup with clean snow (E)

Melk melket i kopp med ren snø (N)


tjastem bueledh (South Saami/Syd Samisk)

In spring to take into a dwelling coarse snow in order to melt when one have

no water (E)

Ta inn grov snø om våren for å smelte når man ikke har vann (N)


tjaste-tjaestie (South Saami/Syd Samisk)

Glacial water/clean water from snow (E)

Brevann/rent snøvann (N)


tjavggat (Lule Saami/ Lule Samisk)

To turn harder. About soft snow that is getting harder (E)

Å bli hardere. Om myk luftig snø som blir hardere (N)

Blir hårdare. Om mjuk snö som hårdnar (E)

(Ryd 2001)

3 4 0

tjibbemuohta (Lule Saami/ Lule Samisk)

Snow all the way up to the leg, the first possibility for using the snow

(for skiing) in the fall (E)

Snø som når opp til leggen, første snøføret på høsten (N)

Snö som når til vaden, första snöföret på hösten (SW)

(Ryd 2001)

tjidas (Lule Saami/ Lule Samisk)

A pile of snow or a snowball (E)

En haug med snø eller en snøball (N)

Snöhög, snöboll (SW)

(Ryd 2001)

tjiegar (Lule Saami/ Lule Samisk)

An area where the reindeer are digging in the snow and feeding (E)

Et område hvor reinen graver i snøen og spiser. (N)

Område der renarna gräver i snön och äter. (SW)

(Ryd 2001)

tjievttjemuohta (Lule Saami/ Lule Samisk)

Snow as deep as to the hind leg of a reindeer (E)

Snø som er så dyp at den når til en reins bakkne (N)

Snö som når til renenens bakknä. (SW)

(Ryd 2001)

tjihke (South Saami/Syd Samisk)

Snow that gets stuck under skiis (E)

Snøklump som danner seg under ski (N)


tjihkere (South Saami/Syd Samisk)

Snøklump som danner seg under hælen når man går på ski (N)


tjihttat (Lule Saami/ Lule Samisk)

To freeze solid, about buckets or cooking pots (E)

Bunnfryse om kokekar eller bøtter (N)

Bottenfrysa om hink eller kokkärl (SW)

(Ryd 2001)

tjïjrese (South Saami/Syd Samisk)

Large snowdrift in the high mountains on the side of a rock/mountainside.

The snowdrift might fall down/slide down when the snow starts to melt/thaw./

Hard snow stuck on trees. The snow will fall down when the snow starts to

melt/thaw. (E)

Stor snøfonn i høyfjellet som sitter fast på en bergkant, men som kan falle

ned når det begynner å tine/ hard snø på trærne som vil falle ned når det

begynner å tine. (N)


3 4 1

tjilla (Lule Saami/ Lule Samisk)

A hole or cave dug in the snow by birds or small animals in order to stay

warm and sheltered (E)

Et hull eller en tunnel/hule gravd i snøen av fugl eller mindre dyr for å

være beskyttet mot vær og holde seg varme. (N)

Värmande grotta som fåglar och mindre djur gör i snön. (SW)

(Ryd 2001)

tjilvve (Lule Saami/ Lule Samisk)

A lump of snow stuck in fur (E)

En snøklump som setter seg fast i pels. (N)

Snöklump som fastnar i päls (SW)

(Ryd 2001)

tjinek (Lule Saami/ Lule Samisk)

Hard layer of snow the reindeer are unable to dig through (E)

Et hardt lag med snø som reinen ikke greier å lage igjennom (N)

Hårt snölager som renarna inte gräver igenom (SW)

(Ryd 2001)

tjirástit (Lule Saami/ Lule Samisk)

Snow blowing and feeling like knives cutting the face. (E)

Snø som blåser og kjennes ut som om den skjærer ansiktet (N)

Vass snö som blåser i ansiktet (SW)

(Ryd 2001)

tjoajvevuolmuohta (Lule Saami/ Lule Samisk)

So much snow that it will reach all the way up to the stomach of the reindeer (E)

Så mye snø at den rekker helt opp til magen på reinen (N)

Snö som är så tjock att den når under renens mage. (SW)

(Ryd 2001)

tjoaskes (Lule Saami/ Lule Samisk)

Ordinary cold weather (E)

Vanlig kaldt vær (N)

Vanligt kallväder (SW)

(Ryd 2001)

tjocksnö (Swedish/Svensk)

Thick snow (E)

Djupsnø (N)

Gassa muohta (LS)

(Ryd 1994)

tjuekie (South Saami/Sør Samisk)

Icecrust on the ground (E)

Flein/ Isskorpe på marken (N)


3 4 2

tjuekies daelvie (South Saami/Sør Samisk)

A winter with frost on ground not covered by snow (E)

Fleinvinter (N)


tjuengele-ie (South Saami/Sør Samisk)

Hail (E)

Hagl (N)


tjuengele-værsjoe (South Saami/Sør Samisk)

A sudden downpour of hail (E)

Haglskur (N)


tjuengieldidh (South Saami/Sør Samisk)

To hail (E)

Hagle (N)

Jïengeds, jïengedasse (SS)


tjuetsielidh, tjuesiestidh (South Saami/Sør Samisk)

Snow a little (E)

Snø litt (N)


tjuesiestidh, tjuetsielidh (South Saami/Sør Samisk)

Snow a little (E)

Snø litt (N)


tjuohke (Lule Saami/ Lule Samisk)

Ice crust on the ground that makes it impossible for reindeer to

get down to vegetation used for grazing. (E)

Isskorpe på bakken som gjør det umulig for rein å komme til beite. (N)

Isskorpa på marken som låser renens bete (SW)

(Ryd 2001)

tjuojvoj (Lule Saami/ Lule Samisk)

Not conditions to follow tracks. Old and new tracks look all the same because it is a long time

since a snowfall (E)

Ikke sporsnø. Gamle og nye spor ser like ut fordi det er lenge siden det kom ny snø. (N)

Ingen spårsnö. Gamla och nya spår ser likadana ut därför att det är länge sedan det snöade.

(SW)

(Ryd 2001)

3 4 3

tjuormas (Lule Saami/ Lule Samisk)

Hail (E)

Hagl (N)

Hagel (SW)

(Ryd 2001)

tjuoskudahka (Lule Saami/ Lule Samisk)

Tracks after reindeer that have been jumping in order to get away from

carnivores (bear, wolverine, wolf) (E)

Spor etter rein som har hoppet for å komme unna rovdyr (bjørn, jerv og ulv) (N)

Spår efter renar som har hoppat, flytt i fyrsprång undan rovdjur (SW)

(Ryd 2001)

tjussat (Lule Saami/ Lule Samisk)

The reindeer will gather and move up towards snowcovered areas in order to

avoid insects (E)

Reinsdyrene vil samle seg og bevege seg opp mot snødekte områder for å

unngå insekter (kornflue) (N)

Renarna samlar sig och går upp till snöfält för att undslippa kornflugor (SW)

(Ryd 2001)

tjäle (Swedish/Svensk)

frost in the ground (E)

Tele (N)

Hård och frusen skorpa av jord och is från markytan och et stycke neråt (SW)

(Allén 1991)

tjälfrusen (Swedish/Svensk)

What has been frozen (about the ground)(E)

Det som har blitt tela (N)

Som drabbas av tjäle (SW)

(Allén 1991)

tjäskádahka (Lule Saami/ Lule Samisk)

Snow condtions that sometimes make it possible to stay on top and slide

and at other times to sink down into the snow. (E)

Snøforhold så man delvis kan gli på toppen (flyter) og delvis vil synke ned i snøen. (N)

Före så man omväxlande flyter och sjunker (SW)

(Ryd 2001)

tjåakodh (South Saami/Sør Samisk)

To turn into an icecrust on the ground (E)

Danne seg isskorpe på marken (N)


3 4 4

tjårgadit (Lule Saami/ Lule Samisk)

The snow will make sounds when walked in when dry, loose in

consistency or very hard. (E)

Snøen vil lage lyder når man går i den når den er tørr, løs, eller hard. (N)

Knarra, om torr snö, lös eller hård, när någon går. (SW)

(Ryd 2001)

tjårok (Lule Saami/ Lule Samisk)

Ridgy, about tracks that would be higher up than the rest of the snow around.

Tracks would make the snow more compact and the snow in the tracks would

melt later than the rest of the snow (E)

Ryggete, om spor som er høyere enn resten av snøen rund. Dette skjer fordi snø

som er mere kompakt (hardtråkket) smelter senere enn resten av snøen. (N)

Ryggig, Om spår som är högre än snön runt omkring (SW)

(Ryd 2001)

tjårrobievlla (Lule Saami/ Lule Samisk)

A hilltop with no snow cover (E)

En bakketopp uten snø (N)

Bart backrön (SW)

(Ryd 2001)

tok (Norwegian/Norsk)

Melting of snow (E)

Snø som smelter (N)

(Ertsvåg 2005)

tongue (English/Engelsk)

A mass of ice projecting under water from an iceberg or floe (E)

En ismasse som stikker ut under vann fra et isfjell eller en større isdekt område (N)

(Couture 2004)

torrsnö (Swedish/Svensk)

Dry cold snow (E)

Tørr kald snø (N)

Torr kald snö (SW)

(Ryd 1994)

tracking (English/Engelsk)

Towing along the margin of ice (E)

Sleping langs iskanten (N)

(Couture 2004)

tramp (Swedish/Svensk)

A footprint in snow (E)

Et fotspor i snø (N)

Fotspår (SW)

(Ryd 1994)

3 4 5

trampa (Swedish/Svensk)

To make snow compact in order to make a hard winter road (E)

Å pakke snøen hard slik at man kan få en hard vintervei (N)

Packa snö för att få hård väg (SW)

(Ryd 1994)

trugeføre (Norwegian/Norsk)

Snow suitable for the use of snowshoes (E)

Føre som er egnet for å bruke truger (N)

(Oral source/knowledge /Muntlig kilde/kunnskap)

tråapkadahke, tråapkedh (South Saami/Sør Samisk)

A thin crust on the snow that is about to be ( in spring evenings) and that

will not carry a person skiing (E)

Tynn skare som holder på å danne seg (om vårkvelden) og som ikke

bærer skiene (N)


tråapkedh, tråapkadahke (South Saami/Sør Samisk)

A thin crust on the snow that is about to be ( in spring evenings) and that

will not carry a person skiing (E)

Tynn skare som holder på å danne seg (om vårkvelden) og som ikke

bærer skiene (N)


tråepkiehtidh (South Saami/Sør Samisk)

Suddenly breaking (about the snow crust) (E)

Plutslig brytes (om skaren) (N)


trått føre (Norwegian/Norsk)

Bad skiing conditions the skiis does not slide easily (E)

Dårlig føre, skiene glir dårlig. (N)

(Ryd 2001)

tsaakedh (South Saami/Sør Samisk)

A hard snowcrust that will break (E)

Skareføre som ikke bærer (N)


tsahtsesehtedh, tsamtsestehtedh (South Saami/Sør Samisk)

To move reindeer in deep snow (E)

Drive rein i dyp snø (N)


tsamtsestehtedh, tsahtsesehtedh (South Saami/Sør Samisk)

To move reindeer in deep snow (E)

Drive rein i dyp snø (N)


3 4 6

tseevodh (South Saami/Sør Samisk)

To be a lot of hard snow (E)

Bli mye hard snø (N)


tseevedh (South Saami/Sør Samisk)

To come hard snow (E)

Komme hard snø (N)


tsiekkádahka (Lule Saami/ Lule Samisk)

Snow conditions that mean that a man will sink down in the snow for each step (E)

Føre som gjør at man synker ned i snøen for hvert steg man tar (N)

Före så man sjunker vid varje steg (SW)

(Ryd 2001)

tsievve (Lule Saami/ Lule Samisk)

Hard snow that reindeer do not manage to dig through (E)

Hard snø som rein ikke klarer å grave igjennom (N)

Hård snö som renarna inte gräver igenom (SW)

(Ryd 2001)

tsihtsebelaga (Lule Saami/ Lule Samisk)

”Half sparrows” , ”Saami mittens”, large soft snowflakes (E)

”Halve spurver”, ”Samiske votter”, stor myke snøflak (N)

”Sparvhalvor” , ”lapphandskar”, stora och mjuka snöflingor (SW)

(Ryd 2001)

tsoeptse (South Saami/Sør Samisk)

Glacier with snow on top (E)

Isbre med snø på (N)


tsoeptsen-guhpie (South Saami/Sør Samisk)

A cavity between a rock surface and a glacier ( a hiding place for food/a cool place to store

food (E)

Hulning mellom berg og bre (gjemmested for mat/kjølig sted å oppbevare mat) (N)


tsoeptsen-saalanimmie (South Saami/Sør Samisk)

A crevice in a glacier (E)

Sprekk i bre (N)

Jökelspricka (SW)

Jiegŋasálla (LS)


3 4 7

tsoevtse (South Saami/Sør Samisk)

A snowglacier, a snowdrift, a snowpile/ in summer a snowbridge (E)

snøbre, snøskavl, snøfonn/ om sommeren en snøbro (N)

Jiehkie (SS)


Apusinek (G)


tsoevtse-guhpie (South Saami/Sør Samisk)

A cavity in a snowglacier caused by melting (E)

Uthuling i snøbre pga. tining (N)


tsoevtse-tjaetsie (South Saami/Sør Samisk)

Water from a snowdrift (E)

Vann fra en snøfonn (N)


tsohtes (South Saami/Sør Samisk)

Snowbridge across a brook (E)

Snøbru over en bekk (N)


tsuobttsa (Lule Saami/ Lule Samisk)

Areas of snow in the mountains in summer (E)

Områder med snø i fjellet om sommeren (N)

Snöfält i fjällen om sommaren. (SW)

(Ryd 2001)

tuaq (Greenland Inuit)

Lump of old ice frozen into new ice (E)

Klump av gammel is frossen inn i ny is (N)


tugarniq (Aivilik Inuit) (Inuktitut)

Cracks at the floe-edge caused by the collision of current and wind driven loose ice with the

floe-edge (E)

Sprekker i iskanten som skyldes kollisjoner med is som har kommet med strøm eller vind og

drrevet inn i iskanten (N)


tukkilik, tukkillit (Inuiktitut)

Cracks that occur between two islands or pieces of land when there

is water under the ice (E)

Sprekker som blir i isen mellom to øyer, eller to deler av land når

det er vann under isen. (N)


3 4 8

tukkillit, tukkilik (Inuiktitut)

Cracks that occur between two islands or pieces of land when there

is water under the ice (E)

Sprekker som blir i isen mellom to øyer, eller to deler av land når det er

vann under isen. (N)


tullimajuq (Inuktitut)

The area that had been trampled in snow (E)

Stedet som er hardtrampet i snøen (N)


tullukkalait (Inuktitut)

New ice freshly frozen from part saltwater and part freshwater

along shorelines and within inlets (E)

Ny is som har frosset dels fra ferskvann og dels fra saltvann

langs kystlinjen, bukter og viker (N)


turrsnø (Norwegian/Norsk)

Light dry loose snow that it is not possible to make into snowballs (E)

Lett og tørr snø som det ikke er mulig å forme til en snøball (N)

(Ertsvåg 2005)

tuvaijaliqtuq (Inuktitut- Pangnirtung)

Tuvaq (solid land fast ice) detiriorating and breaking off (E)

Tuvaq (solid land fast is) som brytes ned og brekker av (N)

( La i d l e r , 20 07 : 46 3 )

t uv a i j aqt uq (Inuktitut- Igloolik)

Tuvaq (solid land fast ice) breaking off (E)

Tuvaq (solid land fast is) som brekker av (N)

( La i d l e r , 20 07 : 45 3 )

t uv a i j aut i i t (Inuktitut- Igloolik)

Pieces of tuvaq (solid land fast ice) that broke off (E)

Biter av tuvaq (solid land fast is) som har brutt av (N)

( La i d l e r , 20 07 : 45 3 )

t uv a l la r iu l iq tuq (Inuktitut- Pangnirtung)

Solid sea ice , maximum thickness (E)

Solid havis med maksimal tykkelse (N)

( La i d l e r , 2 0 07 : 46 3 )

t uv a min i q (Inuktitut- Pangnirtung)

Tuvaq (solid land fast ice) that has broken off, and is floating (E)

Tuvaq (solid land fast is) som har brukket av og som flyter fritt (N)

( La i d l e r , 20 07 : 46 3 )

3 4 9

t uv aq (Inuktitut- Pangnirtung) (Inuktitut- Igloolik) (Inuktitut- Cape Dorset)

Solid land fast ice (E)

Solid landfast is (N)


t uv a r l i q tu q (Inuktitut- Igloolik)

Tuvaq (solid land fast ice) deteriorating (E)

Tuvaq (solid land fast is) brytes ned (N)

( La i d l e r , 20 07 : 45 3 )

t uv a r luq tuq (Inuktitut- Pangnirtung)

Tuvaq (Solid land fast ice) detirorating (E)

Tuvaq (solid land fast is) brytes ned (N)

( La i d l e r , 20 07 : 46 3 )

t uv a rua j juq tuq (Inuktitut- Igloolik)

Sea ice that is becoming solid landfast ice (E)

Havis som holder på å bli solid land fast is (N)

( La i d l e r , 20 07 : 45 3 )

t uv a ruqp al l ia juq (Inuktitut- Pangnirtung)

Ice is becoming tuvaq (Solid land fast ice) (E)

Is holder på å bli tuvaq (solid land fast is) (N)

( La i d l e r , 20 07 : 46 3 )

tuvatuqaq (Inuktitut- Cape Dorset)

After snow has accumulated on the tuvaq (solid land fast ice) (E)

Etter at snøen har akkumulert på tuvaq (solid land fast is) (N)

(Laidler, 2007:444)

tuvәX (Sirenski)

Shore ice (E)

Isen langs land (N)


tuvaiqtuq (Inuktitut) (Aivilik Inuit)

Break-up of land-fast sea ice (E)

Land fast havis som sprekker opp (N)


tuvaiRvik (Eastern Canadian Inuit)

Breakup time (E)

Tiden for når isen brekker opp (N)


tuvak (Inuktitut) (Aivilik Inuit) (Naukan Siberian Yupik)

Land-fast ice developed from sikuliak (E)

Land-fast ice (E) (Goldworthy 1989 and Spalding 1979)

Land fast is som har lagt seg fra sikuliak (N)

Landfast is (N) (Goldworthy 1989 and Spalding 1979)

3 5 0

(McDonald, Arragutainaq and Novalinga 1997) (Goldworthy 1989 and Spalding 1979)


tuvaq (Central Siberian Yupik)

Large stretch of shore ice (E)

Lang strekning med is langs stranden (N)


tuvaq (Western Canadian Inuit)

Thick old landlocked ice (E)

Tykk gammel innlandsis (N)


tuvaq (Eastern Canadian inuit)

Ice of frozen sea or inland lake (E)

Is på hav eller innlandssjø (N)


tuvaR (Inuit)

Lumpy shore ice (E)

Klupete is langs land (N)


tuvatsaniaq (Eastern Canadian Inuit)

Go hunting on sea ice that is forming (E)

Gåpå jakt på is som holder på å legge seg (N)


tuvaviniq (Inuktitut- Cape Dorset)

Used to be tuvaq (land fast ice) (E)

Pleide å være tuvaq (land fast is) (N)

(Laidler, 2007:444)

tuvaX (Central Alaskan Yupik)

Stranded ice cake one or more years old (E)

Strandet kake av is som er et teller flere år gammel (N)


tynnisen (Norwegian/Norsk)

Thin ice ( if the ice is fresh frozen it might be very strong) (E)

Tynn is (dersom isen er ny kan den være meget sterk) (N)

(Høygaard 1937)

tæle, tele (Norwegian/Norsk)

Frost in the ground/the soil is frozen (E)

Kuldergrader og frost i bakken (N)

(Haugen 1967)

3 5 1

tø (Norwegian/Norsk)

To melt (E)

Å smelte (N)

Njaatsoedidh (SS)

(Bergsland and Magga 1993) (Ertsvåg 2005) (Oral information January 2006 Halvor Mørk

born 1926 place of living Lillehammer municipality / Muntlig kilde januar 2006 Halvor Mørk

født 1926 bosted Lillehammer)


tøa, slaska (Swedish/Svensk)

Temprature above the point of freezing (ice or snow) (E)

Temperatur over fryspunktet (snø eller is) (N)

Temperatur over fryspunktet (snö eller is) (SW)

(Allén 1991)

tørrfrosset (Norwegian/Norsk)

Frozen dry ( about snow) (E)

Frosset tørr (om snø) (N)

(Haugen 1967)

töväder (Swedish/Svensk)

Mild weather /Thaw (E)

Mildt vær slik at snø og is smelter (N)

Väderlek med temperatur över noll grader (SW)

Laafa (SS)

(Allén 1991) (Skum 1955)

tøvær (Norwegian/Norsk)

Mild weather /Thaw (E)

Mildt vær slik at snø og is smelter (N)

Väderlek med tempratur över noll grader (SW)

Laafa (SS)


tøya (Norwegian/Norsk)

Snow-covered areas in the process of being melted by the sun or warm air (E)

Snødekte områder som holder på å smelte av sol eller varm luft (N)

(Ertsvåg 2005)

tøyr (Norwegian/Norsk)

When it is melting (E)

Når det smelter (N)

(Ertsvåg 2005) (Oral information January 2006 Halvor Mørk born 1926 place of living

Lillehammer municipality / Muntlig kilde januar 2006 Halvor Mørk født 1926 bosted

Lillehammer)

tåna (Norwegian/Norsk)

In the process of being melted (E)

Holder på å smelte (N)

(Ertsvåg 2005)

3 5 2

U

uangniut (Inuktititut) (Aivilik Inuit)

Snowdrift formed by nort-west wind (E)

Snødrift/fonn som er laget av vind fra nordvest (N)


ufsehopp (Norwegian/Norsk)

A natural ski jump in the terrain (E)

Et naturlig skihopp i terrenget (N)

(Oral information Eyvind Falk born 1963 living in Lillehammer (earlier

lived in RaulandTelemark) in December 2005 /Muntlig informasjon fra

Eyvind Falk født 1963 f.t. bosatt i Lillehammer (tidligere bosatt Rauland Telemark)

Desember 2005

uiguak (Inuktitut)

Smooth solid ice formed when wind blows from the landfast ice (E)

Jevn fast is som er formet når vinden blåser fra den land faste isen (N)


uiguaq (Inuktititut) (Aivilik Inuit)

Thin sheet of ice attached to the thick floe-edge ice ( this condition makes hunting at the floe-

edge difficult) (E)

Tynn is som sitter fastfrosset til iskanten (dette gjør jakt langs iskanten vanskelig) (N)


uiguaq (Inuktitut- Pangnirtung) (Inuktitut- Igloolik) (Inuktitut- Cape Dorset)

New ice formation at the sinaaq (floe edge) (E)

Ny is som legger seg ved sinaaq (iskanten) (N)


ui gu atu qaq (Inuktitut- Pangnirtung)

Old uiguaq (new ice formation at the sinaaq (floe edge))(E)

Gammel ugiuaq (ny isformasjon langs iskanten) (N)

( La i d l e r , 20 07 : 46 3 )

ui gu av in iq (Inuktitut- Igloolik)

Used to be uiguaq (new ice at the flow edge) (E)

Pleide å være uiguaq (ny is langs iskanten) (N)

( La i d l e r , 20 07 : 45 3 )

u ju t i l l aq (Inuktitut- Pangnirtung)

Ice ”explosion” created by winds (E)

Is ”eksplosjoner” skapt av vind (N)

( La i d l e r , 20 07 : 46 3 )

3 5 3

uki (Yupik Inuit)

Hole (can be in ice) (E)

Hull (kan være i is) (N)


ukii (Western Canadian Inuit)

Spend the winter (E)

Være vinteren (N)


ukiaksaaq (Inuktititut) (Aivilik Inuit)

Early fall (Spetember) when lakes and streams first begin to freeze over) (E)

Tidlig høst (September) når sjøer og elver begynner å bli isdekket over det hele (N)


ukiuq (North Alaskan Inuit)

Become winter(E)

Bli vinter (N)


ukiuq (Western Canadian Inuit)(Eastern Canadian Inuit) (Greenland Inuit)

Winter, year(E)

Vinter, år (N)


ukiuq (Greenland Inuit)

Have become winter (E)

Har blitt vinter (N)


ukivkaneq (Yupik Inuit)

Open hole in the river ice during winter (E)

Åpent hull i elveisen om vinteren (N)


ukiyaaq (Yupik Inuit)

Seals breathing hole (E)

Pustehull for sel (N)


ukkiutjait (Inuktitut)

Newly formed ice continuously moving in currents beyond the flow edge (E)

Nylig lagt is som beveger seg i strømmen nedenfor tidevannsgrensen (N)


ukkuartinniq (Inuktitut- Igloolik)

When part of the aulaniq (moving ice) is tempoarily touching the sinaaq (floe edge) (E)

Når endel av aulaniq (den bevegelige isen) forbigående står i kontakt med sinaaq (iskanten)

(N)

( La i d l e r , 20 07 : 45 3 )

3 5 4

uklaq(Inuktititut) (Aivilik Inuit)

Late fall (E)

Sen høst (N)


ukluq (Inuktititut) (Aivilik Inuit)

Winter (E)

Vinter (N)


ukpittuq (Inuktitut- Igloolik)

The process of ice hitting and sinking at the edge of a polynya (E)

Prosessen med is som treffer og synker ved kanten av et åpent område i ellers islagt hav (N)

( La i d l e r , 20 07 : 45 3 )

uksi (Aleutiian Alaskan Yupik) (Central Alaskan Yupik) (Naukan Siberian Yupik)


Være vinteren (N)


uksuq (Aleutiian Alaskan Yupik) (Central Siberian Yupik) (Central Alaskan Yupik)

Winter or year (E)

Vinter eller år (N)


ukyi (Inuit)


Være vinteren (N)


ukγuq (Naukan Siberian Yupik)

Winter or year (E)



ukyuR (Inuit)

Winter or year (E)



ulahaga, ulahat (North Saami/Nord Samisk)

Almost unrecognisable winter road, track that is covered with drifted snow (E)

Et spor, eller en vei som er så dekket av snø at det er nesten umulig å se (N)


3 5 5

ulahat, ulahaga (North Saami/Nord Samisk)

Almost unrecognisable winter way, track that is covered with drifted snow (E)

Et spor, eller en vei som er så dekket av snø at det er nesten umulig å se (N)


Uluaknait (Inuktitut)

Snowdrifts shaped as if they were lumps (E)

Snøskavler formet som om de var klumper (N)


uluangnaq (Inuktitut)

Soft snow mound after a blizzard (E)

En myk snøfonn etter en spesielt kraftig vind (N)


uluarnaq (Aivilik Inuit) (Inuktitut)

Smooth rounded snowdrifts (E)

Pent jevnt rundedet snøfonn (N)


underhål (Norwegian/Norsk)



(Ertsvåg 2005)

unnarenn (Norwegian/Norsk)

The hill below the jump where the ski jumper lands (usually a ski jump

that is man made, but can be used about natural jumps) (E)

Bakken nedenfor et skihopp der skihopperen lander (vanligvis brukt om

en hoppbakke som er laget av mennesker, men kan også brukes om

naturlige bakker)

(Oral knowledge/traditional knowledge /Muntlig kunnskap/tradisjonskunnskap)

upplega (Swedish/Svensk)

Snow collected in the trees when it snows a lot without any wind (E)

Snø som samler seg i trærne når det snør mye uten at det er vind (N)

Snö som samlas i träden när det snör mycket utan att blåsa (SW)

(Ryd 1994)

uppstøding (Norwegian/Norsk)

Snow with a hard ice-like surface (E)

Snø merd en hard overflate som nesten er som is (N)

(Ertsvåg 2005)

uqakuti (Inuktitut- Cape Dorset)

Ice has broken off the floe edge (uqaq) and is now free floating (E)

Isen har brukket av ved iskanten (uqaq) og flyter nå fritt (N)

(Laidler, 2007:444)

3 5 6

uqalurait (Inuktitut)

Snow formation created by the prevailing wind from west- northwest

– uangnaq and small ones from the east-nortwest wind- niqiq (E)

En snøformasjon som har blitt skapt av en dominerende vind fra nordvest

– uangnaq og når de er små fra øst-nordvest vinden – niqiq (N)


uqalurait (Inuktitut)

Snowdrifts (E)

Snøskavler (N)


uqaluraq (Inuktitut)

An eroded soft snow mound resembling a tongue (uqaq) (E)

En haug med myk snø som har blitt erodert av vind slik at den ser ut

som en tunge (uqaq) (N)


uqaluraq (Aivilik Inuit) (Inuktitut)

Snowdrift – toungue shaped (E)

Søfonn som er formet som en tunge (N)


uqaq (Inuktitut- Cape Dorset)

When the ice breaks off at thye floe edge (E)

Når isen brekker av ved iskanten (N)

(Laidler, 2007:444)

uqaqtuq (Inuktitut- Cape Dorset)

The process of uqaq (the ice breaks off at the floe edge) happens (E)

Prosessen med uqaq (når isen brekker av ved iskanten) (N)

(Laidler, 2007:444)

uqualaurait (Inuktitut)

Snow drift with one end arched usually towards the north-wind (E)

Snøskavler spent som en bue vanligvis mot nordanvinden (N)


uquutaq (Inuktitut)

A wind breaker (traditionally made from snow blocks) (E)

Et le (tradisjonelt laget av snø blokker av samme type som en iglu) (N)


uruγ (Inuit) (Naukan Siberian Yupik) (Central Alaskan Yupik) (Central Siberian Yupik)

(Sirenski)

Thaw, melt (E)

Tine, smelte (N)


3 5 7

utförsbacke (Swedish/Svensk)

Hillside grading downwards ( in winter possibly used for skiing) (E)

Utforsbakke (Om vinteren kan den være egnet for ski) (N)

Backe som slutar neråt (om vinteren kan vara bra för skidåkning) (SW)

(Allén 1991)

utförslöpa (Swedish/Svensk)

Hill suitable for downhillskiing (E)

Bakke med utforsløype (ski) (N)

Backe för skidåkning (SW)

(Allén 1991)

uttåen (Norwegian/Norsk)

Very melted (used about snow)(E)

Svært mye smeltet (brukes om snø) (N)

(Ertsvåg 2005)

uukkaqtaqtuq (Inuktitut- Igloolik)

Ice constantly breaking off from the sinaaq (floe edge)(E)

Is som hele tiden bryter av fra sinaaq (iskanten) ()

( La i d l e r , 20 07 : 45 3 )

uukkaqtuq (Aivilik Inuit) (Inuktitut)

A part of the sea ice breaks off from the main body of land-fast ice ( this condition sometimes

causes hunters to be stranded) (E)

En del av den landfaste isen som bryter seg løs og flyter avsted ( dette fører enkelte ganger til

at jegere kan drive avsted med isen) (N)


uukkaqtuq (Inuktitut- Igloolik)

Ice breaking off from the sinaaq (floe edge) (E)

Is som brekker løs fra sinaaq (iskanten) (N)

( La i d l e r , 20 07 : 45 3 )

uukkaqtuq (Inuktitut- Pangnirtung)

Ice that breaks off from the sinaaq (floe edge) (E)

Is som brekker av fra sinaaq (iskanten) (N)

( La i d l e r , 20 07 : 46 3 )

uukk a ru t i (Inuktitut- Igloolik)

The ice that became free-floating due to uukkaqtuq (Ice that breaks off from the sinaaq (floe

edge) ) (E)

Isen som har begynt å flyte fritt på grunn av uukkaqtuq ( is som brekker av fra sinaaq

(iskanten)) (N)

( La i d l e r , 20 07 : 45 3 )

utvak Yupik Inuit)

Snow carved in block (E)

Snø som er skjært ut i en firkantet avlang blokk (N)

(Jacobsson 1984)

3 5 8

uvyrdsløype (Norwegian/Norsk)

A particularly hard and tough skitrack down a hillside (E)

En spesielt vanskelig skiløype nedover en dalside (N)

(Oral information Eyvind Falk born 1963 liing in Lillehammer

(earlier lived in RaulandTelemark) December 2005 /Muntlig informasjon

fra Eyvind Falk født 1963 bosatt i Lillehammer (tidligere bosatt Rauland Telemark)

Desember 2005

uγii (Seward Penisula Inuit)


Være vinteren (N)


uγiuq (Seward Peninsula Inuit)

Winter or year (E)



3 5 9

V

vaerien-goeble (South Saami/Sør Samisk)

Snowdrift in the mountains inn summer (E)

Snøskavl i fjellet om sommeren (N)


vádtsembievlla (Lule Saami/Lule Samisk)

Land with so little snow that it is easier to walk than using skiis(E)

Mark som har så lite snø at det er lettere å gå enn å bruke ski. (N)

(Ryd 2001)

vahca, vaza (North Saami/ Nord Samisk)

New snow, loose snow (especially new snow on top of a layer of older snow)(E)

Nysnø, løs snø. Uttrykket brukes spesielt om ny snø på toppen av gammel snø (N)

(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996) (Sammallahti, 1998:109)

váhkko(Lule Saami/Lule Samisk)

A narrow open crack in the ice on a lake. (E)

En open smal sprekk i isen på en sjø. (N)

(Ryd 2001)

vahtsa(Lule Saami/Lule Samisk)

A little bit of new snow/ snow where tracks will be shown. (E)

Litte granne ny snø/ snø som spor kan sees i (N)

(Ryd 2001)

vak (Swedish/Svensk)

A lane with open water in the ice (E)

Råk (N)

(Ryd 1994)

valleklesse (Norwegian/Norsk)

Snow, rain and sleet falling in a mixture and/or watermixed snow that a

person or animal is walking thorough (E)

Snø, regn og sludd som kommer i en blanding og en vannblandet snø som et

menneske eller et dyr må vasse igjennom (N)

(Ertsvåg 2005)

valleslette (Norwegian/Norsk)

Snow, rain and sleet falling in a mixture (E)

Snø, regn og sludd som kommer i en blanding (N)

(Ertsvåg 2005

valley glacier (English/Engelsk)

A glacier in a valley (E)

En bre i en dal (N)

(Barr 1995)

3 6 0

varás luodda(Lule Saami/Lule Samisk)

Fresh tracks (E)

Ferske spor (N)

(Ryd 2001)

varmehøl (Norwegian/Norsk)

An opening in the ice due to warm water, often covered with a

thin layer of ice and snow (E)

Åpning i isen på grunn av vann, ofte dekket med tynt is og snø lag (N)



vassme(Lule Saami/Lule Samisk)

Very, very little new snow (E)

Meget lite med ny snø. (N)

(Ryd 2001)

vatjoj (Lule Saami/Lule Samisk)

Intensely cold wind. (E)

Meget sviende kald vind (N)

(Ryd 2001)

vattenhål (Swedish/Svensk)

A waterhole in the ice, cut with an axe (E)

Et hull for å hente vann, hugget med øks. (N)

Hugget vattenhål i is SW

Ruddne (LS)

(Ryd 1994 of Ryd 2001)

vattna (Swedish/Svensk)

About lakes; the weight of the snow will make the ice sink down in such

a manner that water will come on top of the ice. (E)

Om sjøer, vekten av snøen vil tynge ned isen slik at det blir overvann (N)

Om sjöar; snön tynger ner isen så att vatten rinner ovanpå (SW)

(Ryd 1994)

vattna upp (Swedish/Svensk)

Cut hole in the ice so that water will flow up out of the hole and freeze

on top of the ice. This is done in order to speedily make the ice thick and solid. (E)

Lage hull i isen slik at vann kommer opp over eksisterende is og fryser. Dette

blir gjort for å få isen tykk og solid (N)

Hugga hål i isen så att vatten strömmar upp och fryser. Dette görs för att

isen snabbt skal bli tjock och stark. (SW)

(Ryd 1994)

vaza, vacha (North Saami/ Nord Samisk)

New snow, loose snow (especially new snow on top of a layer of older snow)(E)

Nysnø, løs snø. Uttrykket brukes spesielt om ny snø på toppen av gammel snø (N)


3 6 1

veaĎahat, -haga (North Saami/Nord Samisk)

Place where the snow has blown away (E)

Et sted som snøen har blast bort (N)


vekking (Norwegian/Norsk)

To cut a way for a ship in the ice (E)

Skjære råk (N)



viehkies (South Saami/Sør Samisk)

Difficult/too much for example of snow (E)

Besværlig/for mye f.eks av snø (N)


viessombievlla(Lule Saami/Lule Samisk)

Ground which is so bare that the reindeer will find food (E)

Mark som er såpass bar at reinen vil finne mat (N)

(Ryd 2001)

vihtjedh, vihtjedhahke, væhtjedh, væhtjadahke (South Saami/Sør Samisk)

Ice cold wind (E)

Iskald vind/kald gjennomtrengende vind (N)


vihtjedhahke, vihtjedh, , væhtjedh, væhtjadahke (South Saami/Sør Samisk)

Ice cold wind (E)



ville låmi (Norwegian/Norsk)

Wild hill,or rather a hillside giving a possibility for particularly tough skiing (E)

En ”vill bakke”, det vil si en bakke med spesielt utfordrende vanskelig

utforkjøring på ski (N)

(Oral information Eyvind Falk born 1963 living in Lillehammer (earlier lived in

RaulandTelemark)/Muntlig informasjon fra Eyvind Falk født 1963 bosatt i Lilløehammer

(tidligere bosatt Rauland Telemark)

vindblotta (Swedish/Svensk)

A patch with no snow due to wind (E)

Et sted uten snø på grunn av vind (N)

(Ryd 1994)

3 6 2

vindvak (Swedish/Svensk)

An open area in the middle of the ice made by the wind/ opening in the

middle of the winter in a lake/ a small hole in strong ice in a lake without

currents (E)

En åpen råk midt på vinteren på en sjø/ en råk som åpner seg midt på vinteren på

en sjø/ en råk som holdes åpen av vind/ et mindre hull som åpner seg i tykk is

uten at det er strøm i vannet (N)

Vak som öppnas mitt i vintern på en sjö/ mindre hål som bildas i tjock is

utan att vattnet är strömt (SW)

Hillagåbme (LS)

(Ryd 1994 and Ryd 2001)

vinterbotten (Swedish/Svensk)

The first snow to remain for the winter/ in Spring the snow that has

yet to start to thaw. (E)

Den første snøen som kommer til å ligge for vinteren/ om våren den

snøen som ennå ikke har startet å tine. (N)

Den första snön som kommer att ligga kvar över vintern/ om våren snö

som ennu inte börjat tina. (SW)

(Ryd 1994)

vinterflytningsvei (Norwegian/Norsk)



Rihrie, rihreke, rihhehke, riffie, ruffie (SS)


vinterhalvår (Norwegian/Norsk) (Swedish/Svensk)

Winter half year (E)

Det halve året det er vinter (N)

Halvåret det är vinter (SW)

(Allén 1991)

vinterlig (Norwegian/Norsk)

To turn winterlike (E)

Bli som vinter (kaldt med snø) (N)

Daalvadovvedh (SS)


vintermåned (Swedish/Svensk)

A winter month (E)

En måned om vinteren (N)

Månad om vinteren (SW)

(Allén 1991)

3 6 3

vintermånad (Swedish/Svensk)

A winter month (E)

En måned om vinteren (N)

Månad om vinteren (SW)

(Allén 1991)

vintersnö (Swedish/Svensk)

The first snow to remain for the winter/ in Spring the

snow that has yet to start to thaw. (E)

Den første snøen som kommer til å ligge for vinteren/ om våren

den snøen som ennå ikke har startet å tine. (N)

(Ryd 1994)

vintertid (Norwegian/Norsk) (Swedish/Svensk)

The season of winter (E)

Vintersesongen (N)

Vinter tiden (SW)

A winter month (E)

(Allén 1991) (Oral source)

vintervak (Swedish/Svensk)

Open water in the ice in the middle of the winter (at a time

when most of the rest of the water has been covered with ice) (E)

Åpent vann i en råk midt på vinteren( på et tidspunkt når det

meste er islagt) (N)

Dálvvesudde (LS)

(Ryd 1994)

vintervei (Norwegian/Norsk)

Winter road ( often placed on fields, lakes, rivers or other places

in the terrain) (E)

Vintervei ( kan ligge på elver, vann, marker og ute i terrenget) (N)

Rihrie, rihreke, rihhehke, riffie, ruffie (SS) (Slightly misleading as

the South Saami words describe the wintermovement road of

reindeer, sledges and today snowscooters/litt misvisende da de

Sør Samiske ordene beskriver vinterflyningsvei for rein, sleder og idag snøscootere)

(Oral knowledge/traditional knowledge /Muntlig kunnskap/tradisjonskunnskap)

(Bergsland and Magga 1993) (Oral information January 2006 Halvor Mørk born 1926 place

of living Lillehammer municipality / Muntlig kilde januar 2006 Halvor Mørk født 1926

bosted Lillehammer)

vinterväg (Swedish/Svensk)

Winter road ( often placed on fields, lakes, rivers or other places in the terrain) (E)

Vintervei ( kan ligge på elver, vann, marker og ute i terrenget) (N)

(Ryd 1994)

3 6 4

visste (Lule Saami/Lule Samisk)

Reindeer lichen on the ground (E)

Rein lav på bakken (N)

(Ryd 2001)

vodl (Norwegian/Norsk)

Snow mixed with water (E)

Snø blandet med vann (N)

(Ertsvåg 2005)

vodla (Norwegian/Norsk)

About to be melted/turning into water (E)

Snø/is som holder på å bli smeltet og bli til vann (N)

(Ertsvåg 2005)

voedtje (South Saami/Sør Samisk)

Mirror like ice, covered by ice, slippry conditions (N)

Blankis, isbelegg, hålke (N)

Gliŋŋka (LS)


voedtjes (South Saami/Sør Samisk)

Slippry (about ice) (E)

Glatt ( om is) (N)

Halkig (SW)

Njalkas (LS)


voenjedahke voenjedh (South Saami/Sør Samisk)

Slippry, slippry conditions (N)

Glatt, hålkete føre (N)


voenjedh, voenjedahke (South Saami/Sør Samisk)

Slippry, slippry conditions (N)

Glatt, hålkete føre (N)


voenjedh- voedtje (South Saami/Sør Samisk)

Mirror like ice (E)

Blankis (N)

Gliŋŋka (LS)


voenjeds (South Saami/Sør Samisk)

Covered with mirror like ice (E)

Dekket med blankis (N)

Gliŋŋka (LS)


3 6 5

voenjeds jaevrie(South Saami/Sør Samisk)

A lake covered with mirror like ice (E)

Sjø med blankis (N)


voere, voeredahke (South Saami/Sør Samisk)

Deep snow, so deep that it is nearly not possible to move (E)

Dyp snø, så det nesten er uframkommelig (N)


voeredahke, voere (South Saami/Sør Samisk)

Deep snow, so deep that it is nearly not possible to move (E)

Dyp snø, så det nesten er uframkommelig (N)


voevnijen (South Saami/Sør Samisk)

Very strong frost (E)

Meget sterk frost/Forskrekkelig sterk frost (N)


vuahtadahke, vuahtedh, vuehtie (South Saami/Sør Samisk)

Tracking snow/snow possible to find and follow the tracks of animals in (E)

Sporsnø (N)


vuahtedh, vuahtadahke, vuehtie (South Saami/Sør Samisk)


Sporsnø (N)


vuehtie, vuahtedh, vuahtadahke, (South Saami/Sør Samisk)


Sporsnø (N)


vuhčči (North Saami/ Nord Samisk)

Smooth ice with moisture on top (E)

Glatt is med fuktig overflate (N)


vujáhat, - haga (North Saami/Nord Samisk)

Track or road in the snow made by vehicles or by driving a herd of reindeer (E)

Spor i snø fra kjøretøy eller fra en flokk av reinsdyr som har vært drevet fram. (N)


3 6 6

vuodjot (Lule Saami/Lule Samisk)

Sinking down to the bottom, about soft wet snow that sinks to the ground and

then freezes to ice (E)

Å synke ned til bakken, brukes om myk våt snø som synker ned til bakken og

deretter fryser til is. (N)

(Ryd 2001)

vuodtja (Lule Saami/Lule Samisk)

Thin very slippery ice (E)

Tynn meget glatt is. (N)

(Ryd 2001)

vuohtádahka (Lule Saami/Lule Samisk)

The first snow that will show animal tracks in the fall. (E)

Den første snøen som vil vise spor om høsten. (N)

(Ryd 2001)

vvjeredh (South Saami/Syd Samisk)

To slide (about snow) (E)

Å rase ( om snø) (N)


vvjereme vvyr-haemie, vvyre-hemmie (South Saami/Syd Samisk)

Avalance or a place that has had an avlanche or similair movement of stones/

gravel/sand/earth (E)

Skred, sted der ras har gått (N)


vvjretje(South Saami/Syd Samisk)

Small avalanche or similair movement of stones/gravel/sand/earth (E)

Lite snø eller steinras (N)


vvyr-haemie, vvjereme, vvyre-hemmie (South Saami/Syd Samisk)

Avalance or a place that has had an avlanche or similair movement of

stones/gravel/sand/earth (E)



vvyre-hemmie, vvyr-haemie, vvjereme (South Saami/Syd Samisk)

Avalance or a place that has had an avlanche or similair movement of

stones/gravel/sand/earth (E)



väg (Swedish/Svensk)

In lumbering a road (väg) means compacted snow (E)

I tømmerkjøring betyr en vei (väg) kompakt hardtrampet eller kjørt snø (N)

I timberkörning snö som trampas till i snön (SW)

(Ryd 1994)

3 6 7

væhtjedh,vihtjedhahke, vihtjedh, væhtjadahke (South Saami/Sør Samisk)

Ice cold wind (E)



væhtjadahke,væhtjedh,vihtjedhahke, vihtjedh, (South Saami/Sør Samisk)

Ice cold wind (E)



väjningsbarmark (Swedish/Svensk)

Land with no snow coverage so that it is necessary to ski around (E)

Barmarksområder som det er nødvendig å gå på ski rundt. (N)

Så mycket bart att en skidåkare tvingas färdas ganska krokigt (SW)

Garvatjimbievlla (LS)

(Ryd 199) (Ryd 2001)

væjroe (South Saami/Syd Samisk)

Avalanche (also about stones, sand, gravel and water)(E)

Snøskred (også om stein, grus , sand og vann)(N)


våadtjodh (South Saami/Syd Samisk)

Ice layer on stones or trees (E)

Isbelegg på stein eller trær (N)


våris (Swedish/Svensk)

Ice in the spring(E)

Is om våren (N)

(Ryd 1994)

vårsnö (Swedish/Svensk)

Snow in the spring (E)

Snø om våren (N)

Snö om våren. (SW)

(Ryd 1994)

våteslette (Norwegian/Norsk)

Wind with heavy wet snow (E)

Vind med tung, våt snø (N)

(Ertsvåg 2005)

våt snø (Norwegian/Norsk)

Wet snow (E)

Snø som er våt (N)

lovvedh-lopme (SS)


3 6 8

W

wall sided glaciers (English/Engelsk)

A glacier attached to a wall of rock/ a mountain side. Such glaciers are

due to recent reduction in glaciation (E)

En bre festet til en fjellside/ klipper. Slike breer er resultatet i reduksjon

i størrelse av større breer (N)

(Barr 1995)

weathered ice (English/Engelsk)

Glacier ice exposed to sun or warm wind so that the ice is partly disintegrated (E)

Is på en isbre som har vært utsatt for sol, eller varm vind slik at overflaten delvis har gått i

oppløsning (N)

(Couture 2004)

wet glacier (English/Engelsk)

Glacier wet against the bedrock or ground (E)

Isbre som er våt mot fjell eller annet underlag (N)


white ice (English/Engelsk)

So called because of its white appearance due to light scatteringt off the many bubbles in the

ice. Forms when (1) the mass of snow accumulating on the floating ice (sea ice, lake ice, river

ice) depresses the ice surface below the hydrostatic water level, (2) water flows up on to the

water surface and wets the bottom of the snow cover, and (3) the resultant slush subsequently

freezes. Also known as snow ice. (E)

Denne isen blir kalt hvit is på grunn av sitt hvite utseende. Dette skyldes at lyset blir reflektert

tilbake av de mange luftbobblene i isen. Isformen blir laget når (1) En mengde snø legger seg

på flytende is ( elve is, havis, sjøis) og isen blir presset ned under den som vil være naturlig

overflate (hydro statisk vann nivå), (2) vannet flommer opp på isen og fukter den nederste

delen av snøen, og (3) sørpa som blir et resultat av dette fryser. Dette blir også kalt snø is. (N)

(Jeffries 2005)

3 6 9

X

XәtXaR (Alutiiq Alaskan Yupik)

Get hard crust (snow) (E)

Danne hard skare (snø) (N)


Xuu (Central Siberian Yupik)

Freeze to death (E)

Fryse til døds (N)


Y

young ice (English/Engelsk)

Recently formed ice (E)

Is som akkurat har lagt seg (N)

(Couture 2004)

yrsnö (Swedish/Svensk)

Light snow/ Snowflakes moving in different directions (E)

Lett snø/ Snøkorn/flak som henger som yr i luften og ofte beveger seg i

ulike retninger (N)

(Ryd 1994)

Æ

ække snøække (Norwegian/Norsk)

A pile of snow blown up in a crevice or mountain pass (E)

Snø som har blåst opp i en fonn mellom to fjellsider (N)

(Ertsvåg 2005)

Ö

översnöad (Swedish/Svensk)

Covered by a snowfall (E)

Dekket av snøfall (N)

Täckt av snöfall (SW)

(Ryd 1994)

3 7 0

Å

åbådahka (Lule Saami/ Lule Samisk)

Thick, very soft and loose winter snow. (E)

Tykk, meget løs og bløt vintersnø. (N)

Tjock mycket mjuk och lös vintersnö (SW)

(Ryd 2001)

ådå muohta (Lule Saami/Lule Samisk)

New snow (E)

Ny snø (N)

Nysnö (SW)


Nutaryuk (YI)

(Ryd 2001)

ågudahka (Lule Saami/Lule Samisk)

Tracks after reindeer chased by carnivores like wolf or wolverine. In the

period bears are not hibernating also from bears. (E)

Spor etter rein som er jaget av rovdyr som jerv, eller ulv. I den perioden

bjørnen ikke ligger i hi også fra bjørn. (N)

Stig efter renar som jagats av rovdjur (SW)

(Ryd 2001)

åndehull (er) (Danish/Dansk)

Breathing hole for seals in the ice(E)

Pustehull for sel i isen (N)

Ånde hull for sæl i isen(D)

(Freuchen 1962)

åppås (Lule Saami/Lule Samisk)

Untouched winter snow without tracks. (E)

Uberørt vintersnø uten spor (N)

Orörd vintersnö utan spår (SW)

(Ryd 2001)

åtyring (Swedish/Svensk)

Drifted snow (E)

Drivsnø (N)

Drevsnö (SW)

(Ryd 1994)

3 7 1

REFERENCES /REFERANSER

Aagard Asbjørn T. 1995. Vesterisen 1952. Lillehammer: Hilde Aagard (privat utgitt med

støtte fra Norsk Polarinstitutt og Norsk Kulturråd)

Published in Norwegian and English, translated title; “The Western Ice 1952”

Abraham, David (1997). The Spell of the Sensuous. New York: Vintage Books

ACIA 2005. Arctic Climate Impact Assessment. Cambridge: Cambridge University Press

www.acia.uaf.edu

Allén Sture 1991. Norstedts Svenska Ordbok. Gothenborg: Norsteds

Published in Swedish, translated title; “Norsteds book of Swedish words”

Armstrong Terence, Roberts Brian and Swithinbank Charles 1973 Illustrated Glossary of

Snow and Ice, Cambridge. Scott Polar Research Institute

Barr Susan (editor) 1995 Franz Josef Land. Oslo: Norwegian Polar Institute

Bennet John and Rowley Susan 2005. Uqalurait An oral history of Nunavut. Kingston,

Montreal and London: McGill-Queens Press

Bergsland Knut and Magga Lajla Mattson 1993. Åarjelsamien-daaroen baakoegærja

Sydsamisk-norsk ordbok. Kautokeino: Idut

Published in Norwegian and South Saami, translated title; “South Saami – Norwegian”

BergsmoTrym Ivar 2001. Four seasons with the reindeer people. Harstad:

Pantagruel Forlag

(Text in English, North Saami and Norwegian)

Berulfsen, Bjarne (1970) Engelsk-Norsk. Oslo:Gyldendal Norsk Forlag

Brittannica 1998. The New Encylopædia Brittannica. Chicago, Auckland, London,

Manila, Paris, Rome, Soul, Sidney and Tokyo: Encylopædia Brittannica Inc.

Bugge Aage, Lynge Kristoffer, Fuglesang A. D., Nielsen Fredrik 1980. Dansk Grønlandsk

ordbok Kalâdit –nunãne nakiterisissarfik. Copenhagen/København: Grønlandsministeriet

Published in Danish, translated title; “Danish Greenlandish”

Chance Norman A. 1990 The Inupiat and Arctic Alaska Chicago, San Fransisco,

Philadelphia Montreal, Toronto, London, Sidney and Tokyo: Holt, Rhinehart and

Winston.

Couture Pauline 2004. Ice Beauty danger history. Toronto: MacArthur & Company

Crawford, J. (1998) Endagered Native American languages: What is to be done, aqnd why ?

in Ricento, Thomas; Lawrence, Barbra Burnaby, Language and Politics in the United States

and Canada. New Jersey: Erlbaum Associates.

3 7 2

Crystal, D. (2000). Language Death. New York: Cambridge University Press

DÁnglure Bernard Saladin (editor) (2001) Cosmology and Shamanism: Interviewing Inuit

Elders. Iqaluit Nunavut: Nunavut Arctic College

DeAbreau, R,; Yackel, J.; Barber, D. and Arkett, M. (2001) Operational Satelite Sensing of

the Arctic First-Year Sea Ice Melt. Candian Journal of Remote Sensing., 27:487-501.

Demeritt, D. (2001a.) The Construction of Global Warming and the Politics of Science.

Annals of the Association of American Geographers, 91 (2):307-337.

Demeritt, D. (2001b.) Science and the understanding of Science: A reply to Schneider. Annals

of the Association of American Geographers, 91 (2):345-348.

Drivenes, Einar-Arne; Jølle, Harald Dag (2005). Norsk Polarhistorie. Oslo:Gyldendal

Eber, Dorothy Harley (2008) Encounters on the Passage. Inuit Meet the Explorers. Toronto.

University of Toronto Press.

Eidheim, Harald (1999) Samer og Nordmenn. Oslo:Cappelen Akademisk

Ertsvåg Ivar 2005. Norwegian words for/about snow. Trondheim: University of Trondheim

Falk, Eivind (2007). Festskrift Johan Bojer Godal 70 år – Norsk Handevrksutvikling NHU 20

år. Lillehammer: Maihaugen

Falk, Eivind and Weihe, Hans-Jørgen Wallin (2009) Living Crafts. Stavanger: Hertervig

Akademisk

Fortescue, Micahel, Jacobson, Steven and Kaplan, Lawrence (1994) Comparative Eskimo

Dictionary. Fairbanks: University of Alaska – Alaska Native Language Center

Fortier, Lois, Barber, David and Michaud Josée (2008) On thin Ice a synthesis of the

Canadian arctic Shelf Exchange Study (CASES) Winnipeg: Aboriginal Issues Press

Fowler F. G., Fowler H.W. and Sykes J.B. 1987. The Pocket Oxford Dictionary of Current

English. London: Spring Books

Freeman, M.M.R. (1984) “Contemporary Inuit exploitation on the Sea-ice Environment”. in

Wilkinson, P. (Editor) (1984) Proceedings of a conference on Sikkumiut: “the people who

use the sea ice”. Montréal: Canadian Arctic Resources Committee, pages 73-96

Freuchen Peter 1962. Peter Freuchens Bog om Eskimoerne. Købehavn: Gyldendal Dansk

Forlag . Published in Danish, translated title; “Peter Freuchens Book about Inuits”

Fønhus Mikkjel 1946. Kampen mot villmarka. Oslo: Aschehoug & Co (W. Nygaard)

Published in Norwegian, translated title; “The fight against the wilderness”

Fønhus Mikkjel 1945. Køia i Tusterdalen. Oslo: Aschehoug & Co (W. Nygaard)

Published in Norwegian, translated title; “The sleeping place in Tusterdalen”

3 7 3

Geertz, C. (1983). Local Knowledge. Further essays in Interpretive Anthropology. New York:

Basic Books

George, J. C.. Huntington, H. P. , Brewster, K., Eicken, H., Norton, D., and Glenn, R. (2004).

Observations on Shorefast Ice Dynamics in Arctic Alaska and the Response of the Inupiat

Hunting Community. Arctic, 57(4): 363 - 374

G j e r t s en F r od e 1 999 . Is d r i f t en f r am f ra g l em s e l – e t h i s to r i sk ju b i l eum ,

i Ø ys t å Ø ys t e i n 199 9 . Fol lo mi nn e Å rb o k 1 99 9 F o l l o h i s tor i e la g .

Fo l l o : Fo l l o Mu seum .

P ub l i s h ed in No r weg i an , t r ans l a t ed t i t l e ; “T h e Ice i nd us t ry b ack f r o m

t h e fo r go t t en – an

h i s t o r i c a l an n iv e rsa r y” i n t h e Y ear l y b o ok o f Fo l lo H i s to r i c a l S o c i e t y”

G o ld wo r t h y A n d y 1 9 8 9 . To u ch i ng N or th . Lo n do n : Fab i an C a r l s s on

P ub l i s h er s

Hamborg Toralf, 1945. Nordafor folkeskikken, Oslo: Johan Grundt Tanum

Published in Norwegian, translated title; “North of decent behaviour”

Haugen Guttorm P. 1967. Veidemann i villmark. Trondheim: Rune forlag

Published in Norwegian, translated title; ”Trapper, hunter and fisherman in in the

Wildreness”

Hedican, Edward J. (2000). Understanding Aboriginal Issues. Toronto: University of Toronto

Press

Heramb Ole 1979. Is-skjæring i Ringsaker Historielag Årbok 1979. Ringsaker: Ringsaker

Historielag

Published in Norwegian, translated title; ” Some additional information on cutting

ice in the Annual Publication of Ringsaker Historical Association 1979.

Hiebert, Paul G. (1994 and 1998). Anthropological Reflections on Missiological Issues. Grand

Rapids: Baker Books

H o gg Mi ch ae l A . an d V au gh am G r ah am M . ( 20 05 ) So c ia l P sycho lo gy .

Lo n d o n : P ea rs s on / P r en t i c e H a l l

Huse, Patrick (2005) Intimate Absence. Skåbu: Delta Press

Huse, Patrick (2008) Northern Imaginary. Skåbu: Delta Press

Høeg Peter 1993. Frøken Smillas fornemmelse for sne. København: Rosiante

Published in Danish, translated title; “Miss Smillas sensitivity for snow”

Høygaard Arne 1937. Innenfor drivisen. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag

Published in Norwegian , translated title; “On the land side of the drifting ice”

Ingstad Helge 1935. Øst for den store bre. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag

3 7 4

Published in Norwegian, translated title; “ East of the big glacier”

James, Wendy (1995). The Pursuit of Certanity. London:Routledge

Jeffries Martin 2006. Freshwater Ice Trade – definitions of words, e.mail communication 11th

of August 2006 (Martin Jeffries is a professor at University of Anchorage in Alaska)

Jacobsson Steven A. 1984. Yup’ik Eskimo dictionary: Fairbanks: Alaska Native Language

Center (UAF) University of Alaska

Kortner Olaf and Tveterås Egil 1986. Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon.

Oslo: Kunnskapsforlaget.

Krupnik, I. and Jolly, D. (2002) The Earth is Faster Now:Indigenous Observations of Arctic

Environmental Change. Fairbanks: Arctic Research Consortium of the United States in

cooperation withArctic Studies Center, Smithsonian Institution.

Laidler, Gita Joan (2006 a.) Inuit and scientific perspectives on the relationship between sea

ice and climate change: the ideal complement ? Climatic Change. (78(2-4):407-444

Laidler, Gita Joan (2006 b) Some Inuit Prespectives on working with Scientists. Meridan,

Spring/Summer: 4- 10.

Laidler, Gita Joan (2007) Ice through Inuit Eyes: Charachterizing the importance of sea ice

processes, use and change around three Nunavut communities. Toronto: University of

Toronto (Thesis submitted for the Doctor of Philsophy Graduate Department of Geography)

Laliberte, R.F., Setee, P., Waldram, J.B., Innes, R., Macdougall, B., McBain, L., and Barron,

F. L. (Editors). Expressions in Native Studies. Saskatoon: University of Saskatchewan

Extension Press

Larsen Leif 1982. Fjell og vidde Bre og fjell. Oslo: Den Norske Turistforeningen

Published in Norwegian, translated title; “ Mountains and fields. Glaciers and mountains”

Laugrand, B. Frédéric and Oosten, Jarich, G. (2010) Inuit Shamanism and Christianity –

Transitions and Transformations in the Twentieth Century. Montreal, Kingston and London:

MacGill Queens University Press

Lauritzen Per Roger 2003. Fra tare til tind. Oslo: Den Norske Turistforening

Published in Norwegian, translated title; ”From seaweed to Mountain tops”

Lee, B. (1992). Colonialization and community. Implications for First Nations’ development.

Community Development Journal 27: 211-219.

Lorenz, Einhart (1991) Samefolket i historien.Oslo: Pax

Manning, M. R. (2003) The Difficulty of Communicating Uncertainity: An editorial

comment. Climatic Change, 61:9-16

McDonald Miriam , Arragutainaq Lucassie and Novalinga Zack 1997. Voices from the

3 7 5

Bay – Traditional Ecological Knowledge of Inuit and Cree in the Hudson Bay Bioregion.

Ottawa: Canadian Resources Committee.

McGrath, Malaine (2007) The Long Exile. London: Harper Perennial

McGregor, D. (2000). “The State of Traditional Ecological Knowledge Research in Canada:

A Crtique of Current Theory and Practice”. In Laliberte, R.F., Setee, P., Waldram, J.B., Innes,

R., Macdougall, B., McBain, L., and Barron, F. L. (Editors). Expressions in Native Studies.

Saskatoon: University of Saskatchewan Extension Press, page 436-458.

Merleu- Ponty, Maurice (1962) Phenomenology of Perception. New York: Vintage Books

Merleu-Ponty, Maurice (1964) Sense and non-sense. Evanstone: Northwestern University

Miller, J. R. (2009). Shinwauk’s Vision. A History of the Native Residental Schools. Toronto:

The University of Toronto Press

Milloy, John S. (2006). A National Crime. The Canadian Residental School System 1879 –

1986. Winnipeg: The University of Manitoba Press

Nelson, R. K. (1969) Hunters of the Northern Ice. Chicago: The University of Chicago Press

Nergård, Jens-Ivar (1994) Det skjulte Nord-Norge. Oslo: Ad Notam Gyldendal

Nichols, T., Berkes, F. , Jolly, D., Snow, N. B. and the Community of Sachs Harbour (2004).

Climate Change and the Sea Ice: Local Observations from the Canadian Western Arctic.

Arctic, 57(1):68-79.

Nora, Pierre (1996) Realms of Memory. New York: Columbia University Press

Norsk Polarklubb (1933) Polar-årboken. Oslo: Gyldendal

Published in Norwegian, translated title; “ Annual Year Book of the Polar”

Norsk Polarklubb (1935) Polar-årboken. Oslo: Gyldendal

Published in Norwegian, translated title; “ Annual Year Book of the Polar”

Norton, D. (2002) Coastal Sea Ice Watch: Private Confession of a Convert to Indigenous

Knowledge in Krupnik, I. and Jolly, D. (2002) The Earth is Faster Now:Indigenous

Observations of Arctic Environmental Change. Fairbanks: Arctic Research Consortium of the

United States in cooperation withArctic Studies Center, Smithsonian Institution.Page 126-

155.

Nuttall Mark 1992. Arctic Homeland Kinship community and development in Northwest

Greenland. Toronto: Anthropological Horizons University of Toronto Press

Nyhus Haakon 1910. Illustreret Norsk Konversations Leksikon. Kristiania. H.

Aschehoug & Co (W. Nygaard)

Published in Norwegian, translated title; “Illustrated Norwegian Encylopædia”

3 7 6

Oehlschalger, Max (1991). The Idea of Wilderness. New haven and London: Yale University

Press

Oosten Jarich, Laugrand Frédéric and Rasing Wim (editors) (1999) Perspectives on

Traditional Law: Interviewing Inuit Elders. . Iqaluit Nunavut: Nunavut Arctic College

Pullum Geoffry K 1991. The Great Eskimo Vocabulary Hoax and Other Irreverent

Essays on the Study of Language. Chicago: The University of Chicago Press

Ricento, Thomas; Lawrence, Barbra Burnaby, Language and Politics in the United States and

Canada. New Jersey: Erlbaum Associates.

Ricoeur, Paul (2004). Memory, History, Forgetting. Chicago: The University of Chicago

Press

Riewe, R. (1991) Inuit use of the Sea Ice. Arctic and Alpine Research, 23 (1):3-10

Riksmålsforbundet 1973. Riksmåls-ordlisten. Oslo: Riksmålsforbundet

Published in Norwegian, translated title; “ The list of Norwegian standard words”

Ruong Israel 1964. Jåhåská sameby in Svenska Landsmål och folkeliv. Uppsala:

Institute of Dialect and Folklore Research University of Uppsala

Published in Swedish, translated title; “Jåhåská Saami village” in Swedish dialects

and folk traditions”

Ryd Yngve 2001. Snö – en renskötare berättar. Stockholm: Ordfront förlag

Published in Swedish, translated title; “Snow – stories of a reindeer herder”

Ryd Yngve 1994. Timmerhästens bok.Yngve Värnamo: Ryd & Gidlunds bokförlag and

Ájtte Svensk Fjäll och Samemuseum

Published in Swedish, translated title; “The story of the lumber horse”

Sammallathi Pekka 1998. The Saami languages: an introduction. Karasjok (Norway):

Davii Girji

Sanneh, Lamin (1998). Translating the Message. New York: Orbis Books

Scavenius H. 1943. Norsk- Engelsk. Oslo:Gyldendal

Published in Norwegian, translated title; “Norwegian-English”

Schneider, Lucien 1985. Ulirnaisigutilt – An Inuktitut – English Dictionary of Northern

Quebeck, Labrador and Eastern Arctic Dialacts. Quebec: Les Presses de l’Universitté Laval

Schneider, S.H. (2001). A Constructive Deconstruction of Deconstructionists: A Reponse to

Demeritt. Annals of the Association of American Geographers, 91 (2):338-344.

Skappel Halvor 1979. Noen tilleggsopplysninger om is-skjæring i Ringsaker Historielag

Årbok 1979. Ringsaker: Ringsaker Historielag

Published in Norwegian, translated title; ” Some additional information on cutting ice

3 7 7

in the Annual Publication of Ringsaker Historical Association 1979.

Skum Nils Nilsson 1955. Valla renar. Uppsala: Gebers

Published in Swedish, translated title, ” Herding reindeer”

Spalding Alex 1979. Aivilik dialect (manuscript) Ottawa: Department of Indian and Northern

Affairs

Staake 2006. Vänern är inte riskfri. VF, Fredag 24 Februar 2006 side 11

Published in Swedish, translated title; “The lake of Vänern is not without risks”

Stewart, Charles; Shaw, Rosalind (1994). Syncretism/Anti-Syncretism. London: Routledge

3 7 8

Stoltz Larsen Elisabeth and Buzza Robin (1996) Deep ecology in the High Arctic.

Longyearbyen Spitsbergen: The Norwegian Polar Institute

(Chapter by Jernsletten Nils; Traditional Saami professional terminology)

Sutton Gerge Miksch 1985. Eskimo year. Norman: University of Oklahoma Press

Therien Michele and Laugrand Frederic (Editors) 2001. Perspectives on

Traditional Health. Iqaluit Nunavut: Nunavut Arctic College

Thorpe Natasha, Hakongak Naikak, Eyegetok Sandra and Elders of Kitikmeot 2001.

Thunder of the Tundra Inuit Qaujimajatuqangit of the Bathurst Caribou. Ikaluktuuttiak

Nunavut: Tuktu and Nogak Project

Universitet I Tromsø 2005. Kvensk-Norsk-Finsk ordliste (foreløpig utgave). Classfronter:

Studium i Kvensk språk

Waldram, James B.Waldram; Herring, Ann D.; Young T. Kue (2007). Aborginal Health in

Canada. Historical, Cultural and Epidemological Perspectives. Toronto: University of

Toronto Press.

Wallentius Hans-Georg and Eriksen Sonia 1986. Naturen om vinteren. Oslo: Cappelen

Published in Norwegian, translated title; “Nature in winter”

Webster Noah and McKechnie Jean L. 1989. Webster’s new twentieth century dictionary

of the English language, unabridged based upon the broad foundation laid down by

Noah Webster. New york: Simon and Schuster

W ei gh t m an G av in 20 0 1 . Th e F roz en Wa t er Tr ad e – H ow Ice f ro m N ew

E n g la nd L akes K ep t t he Wo r ld C oo l . Lo n do n : H a rp e r Co l l i n s Pu b l i sh e rs

W ei he , H ans - J ø r genW al l i n (1 99 9 ) . S oc i a l wo rk a n d mi s s io n ar y wor k a s

p ar t o f t h e p ow er ga m e – a d i s cu ss i on t hr ou gh tw o exam pl e sH an s

E g ed emi ss io na r y i n Gr een la nd 1 72 1 - 1 7 36 a nd th e No rweg ia n Sa am i

M i ss i on i n F in n ma rk – t h e p er io d o f e s t ab l i s h men t o f mi s s i on s an d

s o c i a l s er v i ces 18 88 – 19 00 .D i s s e r ta t io n . Lu n d : Lu n d U ni v er s i t y

W ei he , H ans - J ø r gen W al l in ( 20 04 ) So s i a l t a rb e i d – h i s to r i e o g

b a kg ru nn . Os lo : G yl d en d a l A kad emi sk

W ei he , H ans - J ø r gen W al l in ( 20 09 ) E mp at i og e t i k k . Os l o : A bs t r ak t

f o r l ag

W ei he , H ans - J ø r gen W al l in an d S yv e r t s en , C a rs t en ( 20 09) . Id en t i t y

U n d ers ta nd in g M em o r y L an ds ca p e . S t av an ge r : H e r t e rv i g A k ad emi sk

Wh i t e , J e r r y P . ;M ax im , P . ( 20 00 ) . Disp ers io n an d Po l ar i z a t i o n .

Wo r k i n g P ap er . Lo n d on : U niv e rs i t y o f W es t e r n On t a r io

3 7 9

Wh i t e , J e r r y P . ;M ax im , P . ;Wh i t eh ead , P .C . (2 00 0) . S o c i a l Ca p i ta l ,

S o c i a l Co h es i on a nd Po pu l a t i on Ou tcom es in C an ad a ’ s F i r s t Na t io n

C om m uni t i e s . Wo r k i ng P ap er Lo n d on :U n iv e rs i t y o f W es te r n O nt a r i o

Wh i t e , J e r r y P . ; Max im Pau l S . ; Beavo n , D an ( 20 03 ) . Abo r i g i na l

C on d i t i o ns . Res ea rch a s a f o un da t io n f or P ub l i c Po l i c y . V an cou ve r :

T h e U ni ve r i s i t y o f Br i t i s h Co l um bi a P r e s s

Wilkinson, P. (Editor) (1984) Proceedings of a conference on Sikkumiut: “the people who

use the sea ice”. Montréal: Canadian Arctic Resources Committee

Woodbury Tony 2005. Eskimo words for snow. Austin: The University of Texas

Department of Linguistics

3 8 0

Oral sources/ Muntl ige ki lder

B akk en A rn e Bo r n 1s t o f Au gu s t 19 48 i n Øs t e r d a l en as a f a rm er - s on .

C h ap l a in in Ham ar D i oces e , e a r l i e r i n N i da r os D io ces e . Au th o r and

t h eo l o g i an . Bak en h ad h i s ch i l dh oo d an d yo u n g yea r s a t a t f a r m i n

H o d a l en i n Øs te r d a l en i n N o rw a y. Co nv e r s a t i on s ev e r a l t im es i n 20 05

an d 2 00 6 . A t p r es en t l i v in g i n H am ar i n N or w ay ( E )

Fø d t 1 /8 – 1 94 8 i Ø s t e r d a l en . P r os t H am ar B i s pedø mme t id l i ge r e ans a t t

N i da r os . Fo r f a t t e r o g t eo l o g . O pp vo ks t p å ga rd i H od a len i Øs t e r d a l en

s om s øn n av bo nd en . F l e r e s amt a l e r i 2 0 05 o g 20 06 . Bakk en e r n å

b os a t t i H am ar ( N )

B enn Dou gh

G l ac i o lo g i s t and p ro f e s s o r a t U n i ve r s i t y S tu d i es i n S p i t s eb e r gen

( U N IS ) . Do u gh Benn i s a t p r e sen t ( Febr u a r y 2 0 07 ) l i v in g i n Lo n g yea r

b yen i n S p i t sb e r gen (Sv a lb a rd ) ( E )

G l as io l o g o g p ro f es so r v ed un i v e rs i t e t s s t ud i en e p å Sv a l ba r d (U N IS )

D o u gh Benn b o r fo r t i d en i Lo n g yea r b yen p å S v a l ba r d ( N)

E ri ks en Håk on Glo mmen Bo r n 11 .0 7 . 1 95 9 i n Gj øv ik in N o r w ay.

T r a in ed as a l aw ye r and p h i l os op h e r . A t p r es en t w or k i n a s a l e c tu r e r a t

Li l l eh amm er U ni ver s i t y C o l l ege . At p re s en t l i v in g in H ade l and . (E )

Fø d t 1 1 . 07 .1 95 9 in G jø v ik , u t d an ne t so m ju r i s t o g f i l o s o f . F . t . a rb e i d er

s om fo r e l s e r v ed Hø gs ko l en i Li l l eh am mer . Gl omm en E r i ks en e r bo s a t t

p å H ad e l and .

Fa l k E yv ind Bo rn 1 2 t h o f Mar ch 19 63 in Os l o . In ch a r ge o f t he

h and i c r a f t r eg i s t r y a t M ai h au gen M us eu m in Li l l eh amm er i n N or w ay.

A u th or , a r t i s t an d ad mi n i s t r a to r . C on ve r s a t io n sev e ra l t im es i n 20 05

an d 2 00 6 Fa lk i s l i v in g in Li l l eh amm er in N o rw a y. H e h as e a r l i e r b een

l i v i n g i n R au l an d in Te l em ark . ( E )

Fø d t 1 2 , 03 .6 3 O s lo . Led e r h ånd t v e rk s r eg i s t e r e t p å M ai ha u gen i

Li l l eh amm er . E yv i n d Fa lk e r fo r f a t t e r , ku ns t n er o g admin i s t r a t o r . F l e r e

s amt a l e r i 20 05 o g 2 0 06 . Fa l k e r b os a t t i L i l l eh amm er , h an ha r t i d l i ge r e

v æ r t bo s a t t i R au l an d i T e l em ark (N ) .

Fu ru lund H ald or R et i r ed f a rm er bo rn 19 18 S aks um d al Li l l eh amm er

M un i c ip a l i t y . A s mo s t sm a l l - s ca l e f a rm ers H a ld o r Fu ru l un d h as p a r t l y

b een f a rmi n g an d pa r t l y w o r k ed in fo re s t r y/ l o gg i n g an d pa r t i c i p a t ed i n

t imb e r f l o t age . Co nv e r s a t i on s ev e r a l t im es i n 20 06 . Fu ru lu n d i s l i v in g

i n S aks um da l c l os e to Li l l eh amm er in N o r w ay: h e i s m a r r i ed t o M at t ea

Fu r u l un d ( E)

P ens j on e r t b on d e fø d t 1 91 8 f r a S aks um d al i Li l l eh am mer k omm un e .

S om m an ge an d r e sm åbø nd e r h a r H a l do r Fu r u l un d kom bin e r t j o rd br uk

m ed sk o gbr uk o g t i d l i ge r e o gs å d e l t a t t p å t øm m er f lø t in g .F l e r e s amt a l e r

i l øp e t av 2 00 6 . Fu r u lu nd b or i s aksum d al næ r t Li l l eh amm er ( N )

Fu ru lund Ma t t ea R e t i r ed f a rm er wi fe bo r n 19 19 S ak sum d al

Li l l eh amm er Mu ni c i p a l i t y . C on v er s a t io n s ev e r a l t i mes in 2 00 6 .

3 8 1

Fu r u l un d i s l i v in g in S aksu md al c l os e t o Li l l eh am mer i n N o r w ay: S he i s

m a r r i ed t o H a l do r Fu r u l un d ( E)

P ens j on e r t b on d ek on e fø d t 1 91 9 I S aksu md al I Li l l eh am mer comm un e .

S am ta l e r f l e r e gan ge r i 2 0 06 . Fur u l un d b or i s ak su md al næ r t

Li l l eh amm er . Hu n e r g i f t m ed H a ld or Fu r u l un d ( N )

Mø rk H alv o r Bo rn 2 0 th o f N ov emb er 1 9 26 in Os l o . Ed u ca t ed and

p r ac t i ced a s a l o cks mi t h and cab i n e tmak e r . C on v e rs a t i on s ev e ra l t im es

i n 20 05 an d 2 00 6 .M ø rk i s l i v i n g i n L i l l eh am m er (E )

Fø d t 2 0 / 11 - 1 92 6 . M øb e l s nekk e r u t d an n e t , a rb e id e t s om l å se sm ed o g

h ånd v e rk e r . F l e r e samt a l e r i 2 00 5 o g 20 0 6 . Mø r k bo r i Li l l eh amm er ( N )

O t ak , L eah Bor n 19 5 0 m an age r IQ an d O ra l Hi s to r y R esea r ch Ig l l o l i k

R esea r ch In s t i t u t e , Ig l o o l i k , N un avu t . Leah O t ak h as g row n u p in a

t r ad i t i on a l i nu i t hun t i n g f ami l y. Sh e m ov ed t o Ig l o o l i k a t t h e age o f

t en , b u t w as bo rn an d l i ved h e r f i r s t t en yea r s j u s t a c ro ss t h e s t r a i t s a t

Ba f f in Is l and .

S olb erg Ka ren r e t i r ed p h ys i ca l t h e r ap i s . Fa rm er - d au gh te r f ro m S ou g

f a r m in S t an ge in R i n gs ak e r bo r n 1s t

o f M ar ch 19 32 – d i ed 20 09

In t e r v i ew ed in M arch 2 00 6 . K ar en S o lb e r g i s a t p r e s en t l i v i n g in

Br u mu nd a l i n N or wa y. ( E )

P ens j on e r t f ys i o t e rap eu t . D a t t e r av bon d en p å ga r den So ug I R in gs ak er

f ø d t 1 / 3 - 19 32 o g dø d 2 00 9 . In t e rv ju e t i ma r s 20 06 . K a r en S o lb e r g e r

b os a t t i B r umu n da l . ( N)

W eih e H an s - Jø rg en W al l i n Bo rn 8 t h o f Oc to b er 1 95 1 . Ed u ca t ed as a

s o c i a l wo rk e r , s p ec i a l t e ach e r w i th a Ph d f r om U niv e r s i t y o f Lu n d .

Lec t u r e r a t Li l l eh am mer Uni v er s i t y C o l l ege . At p r es en t l i v i n g in

Li l l eh amm er in Nor w a y. ( E )

Fø d t 8 .1 0 . 19 51 i Sk i en . Ut d an ne t som so s i on om, s p es i a lped ago g o g

f i l . d r f r a U n i v er s i t e t i Lu n d . Fo r e l es e r p å hø gs ko l en i Li l l eh amm er o g

b os a t t s amm e s t ed (N )

W eih e H en r ik Bo rn 4 th o f A p r i l 1 92 2 in Kr i s t i an a ( Os lo ) i n N o rw a y.

D ead 2 7t h

o f S ep t em b er 2 0 06 . Ed u ca ted as a c i v i l en g i nee r and w o rk ed

a s a en gi n eer an d a f a rm er . Li v ed in Sak su md al c lo s e to Li l l eh amm er in

N o r w ay u n t i l h i s dea t h (E )

Fø d t 4 /4 - 19 22 i K r i s t i an i a (n å O s l o ) . D ø d 27 s ep t em be r 2 0 06 . Ut dann e t

s om s i v i l i n gen iø r o g a r b e id e t s om i ngen i ø r o g gå rd b ru ke r , bo s a t t i

S aksu md al v ed Li l l eh amm er t i l s i n død ( N)

W e ih e Ka rin Bor n 1 5 t h o f Au gu s t 1 921 i n S to r e T un a in S w e d en .

Wo r k ed a s a t e ach er i n h ou seho ld ch ore s an d ho us ewi f e . E d uca t ed a s a

f a r m k i t ch en t e ache r . A t p re s en t l i v i ng i n S aks um da l c l os e t o

Li l eh amm er in N o rw a y. ( E )

Fø d t 15 /8 - 19 21 i s t o ra Tu na i Sv e r i ge . A rb e i d e t s om hus s t e l l l æ r e r

( u td an n e t l an th us hå l l s l ä r a r i nn a ) o g hus mo r . N å bo sa t t i Sak su md al v ed

Li l l eh amm er ( N )

3 8 2

3 8 3

Documents

Examples of words of snow and ice - Masaryk University€¦ · besøk ved Igloolik Research Institute i Mars 2010. Kryssreferanser har delvis blitt innarbeidet, men det har blitt