World On The Edge - På Norsk!

En presentasjon av World on the Edge:

How To Prevent Environmental and

Economic Collapse,

en bok av Lester R. Brown

• Plan B: Fire hovedmål

• Å stabilisere befolkningen og utrydde fattigdommen

• Å gjenskape økosystemene

• En Klima-handlingsplan

• Hvordan kommer vi os dit?

• Plan B budsjett

• En krigslignende mobilisering

• La oss sette i gang.

• En lys økonomisk fremtid?

• Advarsel om kollaps

• Tre viktige indikatorer

• En prekær global matvare- situation : Hvordan kom vi hit ?

• Behovet for mat vokser

• Matforsyningen minker

• Tiden er viktig – det haster!

Overblikk

En verden på randen Reaksjonen: Plan B

Photo Credit: Yann Arthus-Bertrand

En lys økonomisk fremtid?

• Den globale økonomien har vokst nesten 10 ganger siden

• Mainstreamøkonomer regner typisk med 3% årlig vekst

• I denne tradisjonen videreføres en strålende økonomisk fortid inn i en lovende fremtid ...


Verdens brutto produksjon, 1950-2009

Advarsel om kollaps

• I kontrast til dette ser naturvitere en økonomi som ødelegger dens naturlige fundament

• Menneskeheten nærmer seg ferskvannsreservenes, jordsmonnets, fiskeriets og skogbrukets naturlige grenser, - til og med atmosfærens…

• I system etter system, sprenger våre kollektive behov naturens grenser og yteevne

Hvordan kan vi tro, at veksten til et økonomisk system som ødelegger det naturlige fundamentet det hviler på, kan fortsette i al fremtid?


En verden på randen

• En kombinasjon av mange samvirkende trender truer med å sende sivilisasjonen inn i økonomisk og politisk kaos

• Den ekstreme hetebølge i Russland i 2010 og de rekordaktige oversvømmelser in Pakistan er tidlige advarsler om de globale konsekvensene vi kan vente oss, hvis vi fortsetter med “Business as usual”

Photo Credit: iStockPhoto / jgareri

Hetebølge i Russland 2010Reduksjon• I 2009 bidro

Svartehavsregionen med rundt ¼ av verdens hveteeksport, men Russland forbød nå korneksport helt frem til midten av 2011

• Varme og tørke desimerte avlingen av gress og høy, og fikk regjeringen til å frigi 3 million ton korn som tilskudd til foring av storfe; likevel har bønder måttet redusere besettningene sine

• Verdens hvetepriser økte med 60% over 2 måneder

Situasjon• Gjennomsnitstemperatur I

Moskva i juli: 8°C over normalt

• Antall branner startet hver dag i første del av august: 300-400

• Skade på skog og anslått pris for gjenoppbygging: 300 $ milliarder

• Antall døde pga varmebølge og luftforurensning: >56,000

• Fall I den russiske kornhøsten: Ned med 40% til 60 millioner ton sammenlignet med de siste årenes høst på100 millioner ton

Photo Credit: iStockPhoto / Brasil2

Den russiske hetebølgen er et tydelig eksempel på, hvordan en enkelt hendelse raskt kan destabilisere den globale matvareøkonomien.

Et marerittscenario

• Et 40% fall i den russiske kornhøsten reduserte verdens kornlagre fra å dekke 79 dagers forbruk til 72 dager

• Men hva om hetebølgen var sentrert i Chicago og den mye større amerikanske kornhøsten falt 40%?

• Verdens kornlagre ville rase nedover til rekordlave 52 dager - godt under det nivået som var rett forut for tredoblingen av kornprisene i 2007-08

• Dette vil trolig resultere i en matvareinflasjon av en størrelse man aldri før har sett, og opptøyer i en rekke land, som vil velte svakere regjeringer

0

20

40

60

80

100

120

140

1960 1970 1980 1990 2000 2010 2020

Source: USDA

Da

ys

Ea

rth

Pol

icy

Inst

itute

- w

ww

.ear

th-p

olic

y.or

g

Verdens kornlagre etter antall forbruksdager, 1960-2010

Oversvømmelsen i Pakistan 2010 Situasjon:• 1/5 av landet ble oversvømt• 20 millioner mennesker var

berørt• 2000 mennesker drept• 2 millioner boliger skadet• 1 million husdyr druknet• 6 millioner hektar med

avlinger ødelagt• Veier og bruer vasket bort• Den mest ødeleggende

naturkatastrofen i Pakistans historie

Medvirkende faktorer:• I 1990 var militærbudsjettet 44

ganger større enn helse- og familieplanleggingsbudsjettet dermed var det ingen kontroll med befolkningsveksten

• Mennesker og husdyr strippet vegetasjonen som var nødvendig for å holde på nedbøren

• 90% av Indusbasenget´s opprinnelige skoger er borte

• Rekordstor varme akselererte smeltingen av Himalaya is og snø, og hevet vannstanden I Indus´ nivåer

Photo Credit: iStockPhoto / Kmerryweather

Pakistans eksempel viser hvordan de sosiale og miljømessige trender vi står overfor på et globalt nivå kan forsterke hverandre - med farlige konsekvenser.

Tre viktige indikatorer

Photo Credit: iStockPhoto / Elenathewise, Sean_Warren, zabelin

MatpriserAntall mennesker

som sulter

Antall sammenbrutte

stater

Disse indikatorer gir en fornemmelse av hvor nær sivilisasjonen vår er på “randen” - grensen til sammenbrudd

Økonomiske Sosiale Politiske

Fødevareprisene går opp

Korn- og soyabønne prisene nærmer seg fort toppen fra 2007-08

Source: futures.tradingcharts.com

Mais priser(CBOT)

Soyabønne priser (CBOT)Hvetepriser (CBOT)

Økende sult

På verdensbasis gikk sult og feilernæring ned i store deler av slutten av det 20. århundre. Men etter å ha nådd en bunn på 788 millioner på midten av 90-tallet, begynte antallet av sultende mennesker å øke, og nådde 915 millioner I 2008. I 2009 passerte det 1 milliard. Feilslått høst pga ektremvær som den russiske hetebølgen i 2010 vil gjøre det vanskeligere å mette verdens befolkning.

Photo Credit: iStockPhoto / Claudiad

Flere stater bryter sammen

• Stater bryter sammen når regjeringer mister kontrollen over deler av eller hele sitt territorium og ikke lenger kan garantere sitt folks sikkerhet

• Etter hvert som press fra befolkningsvekst, vannmangel, klimaendringer, og mangel på mat øker vil stadig flere stater bryte sammen og sammenbruddet vil gå dypere

0

2

4

6

8

10

12

14

16

2004 2005 2006 2007 2008 2009

Source: EPI; Fund for Peace /Foreign Policy

Nu

mb

er o

f C

oun

trie

s

Ear

th P

olic

y In

stitu

te -

ww

w.e

art

h-p

olic

y.or

g

Antall høyt rangerende sammenbrutte stater,2004-2009

Hvor mange stater kan bryte sammen før vår sivilisasjon begynner å gå i oppløsning?

En prekær global matvaresituasjon: Hvordan kom vi hit?

• Når matprisene tidligere nådde en topp var det en følge av avgrensede hendelser, og ble typisk løst med neste høst

• Nå står vi overfor langsiktige trender som:

• Øker etterspørselen etter mat

• Begrenser matproduksjonen

0

500

1,000

1,500

2,000

2,500

1960 1970 1980 1990 2000 2010 2020

Source: USDA

Mill

ion

Ton

s

Production

Consumption

Ea

rth

Pol

icy

Inst

itute

- w

ww

.ear

th-p

olic

y.o

rg

Verdens kornproduksjon og –konsumpsjon, 1960-2010

Nå kan en eneste dårlig høst skape kaos i verdens kornmarkeder!

Photo Credit: iStockPhoto / Tobias Helbig

Behovet for mat øker

• Verdens befolkning øker med 80 millioner årlig

• Rundt 3 milliarder mennesker prøver å komme seg oppover i næringskjeden og spiser mer kornkrevende husdyrprodukter

• Øking i produksjonen av biodrivstoff innebærer at biler og mennesker konkurrerer om avlingene


Befolkningspress

• Høy tetthet av befolkning og husdyrflokke forringer jordkvaliteten og undergraver matproduksjonen

• På verdensbasis mangler 215 millioner kvinner, som ønsker hjelp til familieplenlegging, tilgang til de nødvendige offentlige tjenester

• Store familier holder mennesker fast i en fattigdomsfelle

Verdens befolkning, 1950-2008,fremskrevet til 2050

2

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

1950 1970 1990 2010 2030 2050

Source: UNPop

Bill

ion

s

Ear

th P

olic

y In

stitu

te -

ww

w.e

arth

-po

licy.

org

Mat versus drivstoff• Stigende oljepriser har

gjort det lønnsomt å lage drivstoff av mais

• Mer enn en fjerdedel av den amerikanske maisavlinga går nå til etanol

• Den amerikanske etanol-euforien har doblet den årlig veksten i global maisetterspørsel, og ført til økte matvareprisene verden over ...

Den mengde mais som skal til for å fylle en SUV´s tank med etanol kan mette en person et helt år!

Photo Credit: iStockPhoto / Dave Huss

Mais brukt til prod. av drivstoff (etanol) i USA,1980-2010

Matforsyningen minker

• Veksten i avlingene avtar

• Jord som tidligere var dyrket mark mistes til andre formål

• Ørkenene vokser

• Grunnvansreservoarer blir overpumpet

• Ekstremvær og stigende temperatur truer avlingene


Photo Credit: iStockPhoto / Niko Vujevic

Veksten i avlingene avtar

• Fra 1950-1990, steg den gjennomsnittlige kornavlingen 2,2% per år, men fra 1990-2010 økte den bare 1,2% årlig

• Hveteavlinger flater ut i Frankrike, Tyskland, Storbritannia og Egypt, - alle viktige produsenter

• Japans risavlinger, nær 5 tonn per hektar, har vært uendret i over et tiår, og Kina kan forventes også å flate ut etter hvert som de nærmer seg japansk nivå

Øking av kornavlingen blir stadig mer vanskelig fordi det finnes mindre og mindre reserver av ubrukt landbruksteknologi.

Photo Credit: iStockPhoto / Steven Allan

Jordsmonn eroderes, ørkener utvides

• Overdreven pløying, overbeiting, og avskoging gjør jorden sårbar for vind- og vannerosjon

• Omtrent 1/3 av verdens dyrkede mark mister nå matjorden raskere enn den kan bli gjendannet

• Tap av matjord reduserer produktiviteten, og fører til slutt til at bønder og gjetere forlater jorden sin

• Land som Lesotho, Haiti, Mongolia, og Nord-Korea mister evnen til å brødfø seg selv

Vi har ennå til gode å se den fulle effekten av to gigantiske støvballer som for tiden holder på å dannes, en i det nordvestlige Kina og vestlige Mongolia, og en annen i Sahel i Sentral-Afrika.

Saudi-Arabia´s tikkende bombe

• Saudi-Arabia ble selvforsynt med hvete ved å begynne å tappe ikke-gjenoppfyllbare grunnvansreservoarer for å vanne ørkenen

• I begynnelsen av 2008, annonserte regjeringen, at reservoaret i stor grad var oppbrukt

• Befolkningen på nesten 30 millioner kan risikere å være helt avhengig av importert korn fra 2013

Photo Credit: NASA

0

500

1,000

1,500

2,000

2,500

3,000

3,500

1995 2000 2005 2010 2015

Source: USDA; EPI

Th

ousa

nd T

ons

Production

Consumption

Ea

rth

Po

licy

Inst

itute

- w

ww

.ear

th-p

olic

y.or

g

Hvete produksjon og -forbruk i Saudi-Arabia, 1995-2010, med fremskriving til 2013

Saudi-Arabia er det første landet som går åpent ut med å fremskrive hvordan tømming av grunnvannsreservarer vil redusere kornhøsten dramatisk.

Vannmangel


Country PopulationMillions

Afghanistan 29China 1,354India 1,214Iran 75Iraq 31Israel 7Jordan 6Lebanon 4Mexico 111Morocco 32Pakistan 185Saudi Arabia 26South Korea 49Spain 45Syria 23Tunisia 10United States 318Yemen 24

Total 3,545

Source: EPI with population data from UNPop

Lande som overpumper vannresrvoarer i 2010

• Overpumping produserer matbobler som sprekker når vannreservoarer går tomme

• I Midtøsten finner vi en motsetting mellom befolkningsvekst og vannforsyning, som reduserer regionale kornavlinger

• Hvis flere matvarebobler brister på nesten samme tid, kan den resulterende matmangel føre til kaos

Klimaendringer

• Den økende konsentrasjonen av karbondioksid (CO2) i atmosfæren, i hovedsak fra forbrenning av fossile brensler (kull, olje, naturgass) og andre drivhusgasser, fører til en økning i global temperatur og forårsaker endringer i klimasystemet

• Siden starten av den industrielle revolusjonen har atmosfærisk CO2 økt fra 280 deler per million til over 400 deler per million


Globale gjennomsnittstemperaturer og atmosfæriske CO2-konsentrasjoner, 1880-2010

13.4

13.6

13.8

14.0

14.2

14.4

14.6

14.8

1880 1900 1920 1940 1960 1980 2000

Source: NASA GISS; NOAA ESRL; Worldwatch

Tem

per

atu

re (

de

gre

es C

els

ius)

260

280

300

320

340

360

380

400

Atm

osp

heric

CO

2 (p

pm

)

Temperature

CO2

Earth Policy Institute - www.earth-policy.org

Klimaendringer

• FN´s klimapanel (IPCC) anslår at jordens gjennomsnittstemperatur vil stige 1.1 til 6.4 ° C (2,0 til 11,5 ° F) i løpet av dette århundret

• Aktuelle målinger overgår allerede IPCC´s anslag• Etter hvert som temperaturen stiger, smelter isbreer og

innlandsis, og får havnivået til å stige• Ekstremvær, for eksempel hetebølger (som får avlinger

til å visne), tørke og kraftige stormer, blir hyppigere og mer intense

• For hver 1 ° C temperaturstigning over det optimale i vekstsesongen, vil avlingene av hvete, ris og mais falle med 10 prosent.

Photo Credit: iStockPhoto / dra_schwartz

2010: Et år med ekstremer

• 2010 sto på linje med 2005 som det varmeste året siden registreringen startet i 1880

• I 19 land ble det satt høy varmerekorder, spesielt Pakistan, som nådde 53,5 ° C, en ny rekord for hele Asia

• Ekstremværhendelser, inkludert flom i Pakistan og Australia, hetebølge i Russland, branner i Israel, og jordskred i Kina Antallet og alvorlighetsgraden av disse hendelsene er symptomatisk for ustabilitet i klimasystemet.

Photo Credit: iStockPhoto / jansmarc

Isbreer som forsvinner

• Etter hvert som temperaturen stiger, forsvinner isbreer raskt rundt om i verden

• Isbreene I Himalaya og på Tibet-Qinghai platået forsyner de store elvene i Asia med vann I den tørre sesongen, og er avgjørende for vanningsvann til jordbruket

• Hvis smeltingen fortsetter med dagens hastighet, kan vanngjennomstrømmingen I Den gule elven, Yangtze, Ganges, og Indus avta så mye, at hvete- og risavlingene i Asia stuper


Nedsmelting av ismassiver

• Det massive isdekket på Grønland og Vest-Antarktis, som til sammen har nok vann til å heve havnivået 12 meter (39 fot) smelter med stadig større hastighet

• En 10-meter (33 fot) havnivåstigning vil fortrenge mer enn 600 millioner mennesker

• Havnivået vil muligvis stige to meter (6 fot) frem mot 2100 (uten smelting av Grønland og Vest-Antarktis)

• Selv en 1-meters stigning i havnivået vil delvis oversvømme kornproduserende elvedeltaer i land som Bangladesh og VietnamKlimaendringer truer matsikkerheten og vil kunne føre til hundrevis av millioner av klimaflyktninger.


Tiden er viktig – det haster!

• Naturen er tidtakeren - ingen vet sikkert når tid det vil være for sent å sette inn med mottiltak for å unngå kollaps

• Potensielle kritiske punkter / “Tipping points”:

– Kan vi lukke kullfyrte kraftverk fort nok til å redde isdekket på Grønland?

– Rekker vi å bekjempe de underliggende årsakene til høye matvarepriser og sammenbrutte stater før sivilisasjonen begynner å rakne?


“Business as usual” virker ikke– det er tid for “Plan B”.

Plan B: Fire hovedmål

1. Å stabilisere befolkningstallet

2. Å utrydde fattigdommen

3. Å Gjenopprette jordens naturlige økosystemer

4. Å stabilisere klimaet

Photo Credit: iStockPhoto / Joe Gough

Photo Credit: iStockPhoto / wweagle

Å stabilisere befolkningen og utrydde fattigdommen

• Universell grunnutdanning til alle• Utrydding av voksen analfabetisme• Skolelunsj programmer • Støtte til kvinner, spedbarn og barn i

førskolealder• Reproduktiv helsestell og

familieplanleggingtjenester• Universelle grunnleggende helsetjenester

Totalt ytterligere årlig kostnad = 75 milliarder $

Sammenhengen: Fattigdom – Utdanning - Befolkning

• Skolelunsjprogrammer hjelper barn, spesielt jenter, til å bli værende i skolen

• Det er sannsynlig at jenter med lengere skolegang vil få færre barn

• Redusert familiestørrelse bidrar til å løfte familier ut av fattigdom

Videregående utdanning for kvinner og fertilitetsrate.

En langsom befolkningsvekst og arbeidet med å eliminere fattigdom forsterker hverandre. De bidrar også til å hindre statlig sammenbrudd ved å ta tak I de underliggende årsakene til ustabilitet.

R2 = 0.7058

0

1

2

3

4

5

6

7

8

0 20 40 60 80 100

Percent of Girls Enrolled in Secondary School

Source: EPI from UIS

To

tal F

ert

ility

Rat

e

Ear

th P

olic

y In

stitu

te -

ww

w.e

arth

-pol

icy.

org

Photo Credit: iStockPhoto / Viorika

Å nå sosiale målsettinger

• Antallet grunnskolebarn som droppet ut av skolen rundt om i verden falt fra 106 millioner i 1999 til 69 millioner I 2008

• Såpeoperaer med fokus på holdningsskapende arbeid i Mexico, Etiopia og andre land har bidratt til økt kompetanse og reduksjon av befolkningsveksten

• Iran kuttet sin raske befolkningsvekst fra 4,2% i 1980 til 1,3% i 2006 gjennom nasjonale programmer med fokus på lesing og skriving, helse og familieplanlegging

• Brasils “Bolsa Familia” (familie stipend) program har på samme tid i betydelig grad senket fattigdommen og redusert inntektsulikheten

Å gjenskape økosystemene

• Å plante trær

• Å beskytte toppjorden på dyrket mark

• Å gjenopprette dyrkbart land

• Å gjenopprette fiskeriet

• Å stabilisere grunnvannsspeilet

• Å beskytte det biologisk mangfoldet

Totalt ytterligere årlig kostnad = 110 milliarder $

Photo Credit: iStockPhoto / GeorgeClerk

Innsats for å redde økosystemene

• Sør-Korea, som engang var nesten fri for trær,har plantet trær svarende til 65% av arealet sitt

• Dersom alle land resirkulerte like mye papir som Sør-Korea (91%), ville mengden av tremasse som brukes til papirproduksjon falle med mer enn en tredjedel globalt

• I løpet av det siste kvarte århundret har USA med forskjellige typer vernetiltak klart å redusere jorderosjonen med 40%

• Gjennom å begrense fisket i en 2-års periode på et 6600 square miles stort marint verneområde i Gulf of Maine i Nord-Atlanteren, har tettheten I fiskebestanden økt med 91%, den gjennomsnittlige størrelse på fisken gikk opp 31%, og artsmangfoldet har økt med 20%


Klima handlingsplan

Kutt netto CO2-utslipp globalt 80% innen 2020

Tre komponenter:

1. Energieffektivisering og restrukturering av transporten

2. Å erstatte fossile brensler med fornybar energi

3. Å avslutte nettoavskoging og iverksette nyplanting av trær for å lagre CO2

... For å få globale atmosfæriske CO2-konsentrasjoner redusert fra 400 deler per million, og minimere/redusere fremtidig temperaturøkning.

Photo Credit: iStockPhoto / Grafissimo

Øking av energieffektiviteten

• Bygninger– Oppgradering med bedre isolasjon og mer

effektive apparater kan kutte energibruken med 20-50%

• Belysning– Et verdensomspennende omstilling til

høyeffektive lyskilder i hjem, kontor, industri, og gatebelysning, ville gjøre det mulig for verden å stenge 705 av sine 2800 kullfyrte kraftverk

Photo Credit: iStockPhoto / James Jones

Øking av energieffektiviteten

• Hvitevarer og hjemmeelektronikk – Japans “Top Runner Program” bruker dagens

mest effektive apparater for å sette morgendagens standarder; f.eks førte dette til en dobling av datamaskiners effektivitet

• Industri– Å øke produksjonseffektiviteten for tungvektere

innen CO2 – utslipp (kjemikalier, petrokjemi, stål, og sement) gir store muligheter for å dempe energibehovet

Photo Credit: iStockPhoto / James Jones

Restrukturering av transportsystemene

• Byer som prioriterer T-bane, Sky-trains og Ekspressbusser, vil spare energi samtidig som det vil gjøre gående og syklende tryggere

• Intercity jernbane, inkludert høyhastighetstog, kan redusere antallet fly- og bilreiser betydelig

• Elektrifiserte transportsystemer demper oljeavhengigheten og høster store effektivitetsgevinster ved å flytte til mer lokaliserte energikilder og erstatte ineffektive forbrenningsmotorer med elektriske motorer

• Plug-in hybrider og elektriske biler, som kjører primært på utslippsfri elektrisitet, vil tillate lav-karbon pendling; sjåførene kunne lade opp med vindkraft til en svært lav kostnad.

Photo Credit: iStockPhoto / mm88

Fremskritt innen energieffektivitet og transportsystemer

• Mange land, inkludert Canada, USA og Kina, faser ut ineffektive lyspærer

• En ny standard for amerikanske husholdnings- apparater og kommersielle produkter er anslått å spare forbrukerne 250-300 milliarder $ frem til 2030

• 36% av Københavns pendlere sykler til jobb

• Japans høyhastighetstog system transporterer hundretusener av passasjerer hver dag

• USA´s bilpark begynte å krympe i størrelse i 2009

Photo Credit: iStockPhoto / Sander Nagel

Plan B: Mål for energi effektivitet

Opptrapping av fornybar energi

• Vind

• Sol

• Geotermisk: Jordvarme

• Annet: Småskala vannkraft,tidevannskraft og bølgekraft, biomasse

Photo Credit: iStockPhoto / Gary Milner

Verdens akkumulerte Installerte vindkraftkapasitet, 1980-2009

Utnyttelse av vinden

• Et sentralt punkt i Plan B´s energiøkonomi

• Utbredt - i alle land

• Stadig billigere

• Finnes I rikelige mengder - North Dakota, Kansas og Texas alene kunne tilfredsstille det amerikanske energibehovet

• Plan B mål: 2 millioner 2-MW turbiner installert i 2020

Photo Credit: iStockPhoto / Joe Gough

Den ledige kapasiteten i USA´s bilindustri alene ville være tilstrekkelig til å produsere alle disse vindturbiner.

Vindkraft er i vekst

• Danmark får 21% av elektrisiteten sin fra vind og har som mål å få 50% innen 2025

• Hvis Texas fullfører alle vindparker planlagt frem mot 2025, kan den amerikanske delstaten Texas tilfredsstille 90% av elektrisitetsbehovene for sine 25 millioner innbyggere

• Kinas “Wind Base program” – syv gigantiske vindkomplekser i seks vindrike provinser - vil overstige 130 000 MW når de er fullført i 2020

• Scotland forventer å få all sin elektrisitet fra fornybare energikilder innen 2025, og mesteparten av den nye kapasiteten vil være fra offshore vind

Photo Credit: iStockPhoto / monap

Solenergi• Teknologiene inkluderer

solceller (PV),( =photovoltaic) Varmekraftverker basert på solenergi, Vannoppvarming og varmeovner drevet av solenergi

• Den mengde sollys som treffer jorden i en time kunne drive verdensøkonomien i 1 år

• Plan B mål: Soloppvarming og elektrisitet skal hver overstige 1 million MW installert kapasitet innen 2020 Photo Credit: iStockPhoto / Ekaterina Romanova

Verdens akkumulerte strømproduksjon med solceller,1975-2009

• Solcelleinstallasjoner (PV) vokser med godt over 30% årlig

• Med 10000 MW PV leder Tyskland med tre gange så mye som nummer to, Spania

• Japan planlegger 28000 MW PV i 2020

• “Desertec Industrial Initiative” har planer om å bruke solenergi varmekraftverk for å utnytte solenergien i Nord-Afrika og Midt-Østen til å generere elektrisitet til deres produsentland og til Europa

• I Kina kan solbaserte varmeovner på hustak levere nok varmt vann til 120 millioner husstander

Solenergi i vekst

Photo Credit: iStockPhoto / manwolste

Geotermisk: Energi fra jorden

• Varmen i de øverste 10 km av jordskorpen inneholder 50 000 ganger den energien som finnes i globale olje-og gassreserver

• Plan B mål: Å øke jordvarme 5 ganger til 500 000 termiske MW, og den geotermiske kraftproduksjonen 19 ganger til 200 000 MW innen 2020

Photo Credit: iStockPhoto / Animean

Global Akkumulert Installert Geotermisk Effektkapasitet,1950-2010

Å forstå det geotermiske potensialet

• I begynnelsen av 2010 hadde USA 152 geotermiske kraftprosjekter under utvikling, nok til å tredoble den eksisterende kapasiteten

• El Salvador får 26% av sin elektrisitet fra geotermisk energi, Island 25%, Filippinene 18%

• 90% av Islands boliger bruker geotermisk varme

• Pertamina, Indonesias statlige oljeselskap, vil utvikle mye av landets 6900 MW planlagte geotermiske kapasitet, slik som de annonserte i 2008

Photo Credit: iStockPhoto / Animean

Utfasing av fossilt brennsel: Håp fra USA

• 150 forslag til kullfyrte kraftverk i USA har blitt skrinlagt siden 2000

• Mellom 2007 og 2010 har amerikansk olje-og kullforbruk hver falt med 8 prosent

• Samtidig har over 300 vindparker sett dagens lys

Photo Credit: iStockPhoto / pamspix

Global kraftproduksjon fordelt på kilde: Data fra 2008 vs Plan B økonomien 2020

Slutten på netto avskoging – planting av treer

• Å gjøre slutt på netto avskoging innen 2020 vil redusere de årlige CO2-utslippene med 1,5 milliarder tonn karbon

• Å plante trær og sette i gang med en mindre intensiv jordbruks- og arealforvaltningspraksis kan stabilisere jordsmonnet og lagrer karbon

Photo Credit: iStockPhoto / AVTG

Om vi føyer disse tiltakene til våre målsettinger vil det gi oss mulighet for å redusere netto CO2-utslipp med 80% innen 2020....

Plan B: Mål for reduksjon i karbondioksidutslipp for 2020

Hvordan Kommer Vi Oss Dit?


• Ved å korrigere markedets feil

• Ved å omdefinere sikkerhetsbegrepet

Et uærlig marked

• Markedet utelater mange indirekte kostnader ved økonomisk aktivitet

• Fossile drivstoffpriser reflekterer ikke kostnadene ved klimaendringer, miljøødeleggelser, eller helse

• Subsidiering av fossilt drivstoff forvrenger markedet ytterligere: i 2009 utgjorde subsidier til produksjon og bruk om lag 500 $ milliarder på verdensbasis


Regjeringer betaler ut nesten 1.4 milliarder $ per dag for ytterligere å destabilisere jordas klima.

Mot et ærlig market

• Restrukturering av skatter: Innfør karbonskatt og reduser skatt på innkomst eller arbeidsgiveravgift tilsvarende– (Skatt av hva du forbrenner, ikke hva du tjener)

• Legg skatt på karbonutslipp og øk den slik at den når 200 $ per tonn karbon i 2020

• Overgangen fra innkomst- til energiskatt i Tyskland reduserte årlige CO2-utslipp med 20 millioner tonn og skapte 250.000 arbeidsplasser mellom 1999 og 2003

Å Restrukturere skattene og eliminere subsidiering av fossilt drivstoff vil få overgangen til en mer ærlig økonomi til å skyte fart.

Photo Credit: iStockPhoto / Petrovich9

Omdefinering av sikkerhetsbegrepet

• Følelsen av at trygghet mest defineres i militære termer er noe vi har arvet fra det 20. århundre.

• Men de viktigste truslene mot vår sikkerhet er ikke lenger militære av natur

• Klimaendringer, truende vannmangel, sult som sprer seg, og stater som bryter sammen: dette er de nye trusslene mot overlevelse for sivilisasjonen vår i det 21. århundre.

• Utfordringen er å omorganisere de finansielle prioriteringer for å matche disse nye farene

Photo Credit: iStockPhoto / kryczka

Plan B: Budsjettet

Hvor mye vil det koste globalt å løse de virkelige truslene mot sivilisasjonen:

Grunnleggende sosiale mål 75 milliarder $

Gjenoppretting av økosystemene 110 milliarder $

Samlet Plan B Budsjett 185 milliarder $

Photo Credit: iStockPhoto / Achim Prill

Plan B Budsjettet, bare 12 Prosent av verdens årlige militærutgifter, er i praksis det nye sikkerhetsbudsjettet.

En mobilisering som I krigstid

• Vi har de teknologier som er nødvendige for å gjennomføre Plan B - hva som trengs nå er politisk vilje til å gjøre det

• Å redde sivilisasjonen vil kreve umiddelbar handling i stor skala, men USA har tidligere bevist at det går an å mobilisere raskt:

• Da de gikk inn i andre verdenskrig, mobiliserte USA det nødvendige produksjonsapparatet, og gjennomgikk en fullstendig restrukturering av økonomien sin i løpet av måneder


La oss komme i gang!! Å redde sivilisasjonen er ikke en tilskuersport.

Lester R. Brown

• Livsstilsendringer, som for eksempel bruk av mer effektive lyspærer er viktige, men ikke på langt nær nok

• Forebygging av miljømessig og økonomisk kollaps krever politisk handling fra oss alle for å iverksette bred sosial endring

• Sørg for at de folkevalgte vet hva som er viktig

• Bemerk den amerikanske grasrotbevegelsens success med å stenge kullfyrte kraftverk

• Bli aktiv innen et område som bekymrer deg og som du tenner på!!

Photo Credit: iStockPhoto / Alexandr Denisenko

Valget er vårt!

• Vil vi fortsette med “business as usual” og forvalte en økonomi som fortsetter med å med ødelegge sine naturlige støttesystemer helt til den ødelegger seg selv?

• eller

• Vil vi vedta Plan B og bli den generasjonen som endrer kursen, og beveger verden i bæredyktig retning?

Photo Credit: iStockPhoto / kycstudio

Valget er vårt. Det vil bli tatt av vår generasjon, men det vil påvirke livet på jorden for alle generasjoner framover.

Besøk Earth Policy Institute sin hjemmeside for mer

informasjon og gratis fulltekst kopier av alle

instituttets publikasjoner: www.earth-policy.org

http://www.earth-policy.org/

News & Politics

World On The Edge - På Norsk!