Asylsøkere og smittsomme
sykdommer
Hans Blystad
Overlege
Smittevernkonferanse Sogn og Fjordane 23 november 2016
Sykdomsbyrde
• YLL (years of life lost) = tapte leveår pga. død
før 86 års alder
• YLD (years lived with disability) = leveår med
nedsatt helse eller uførhet
• Sykdomsbyrde kan beskrives i form av tapte
leveår, helsetap og summen av disse, kalt DALY
(disability adjusted life years)
Kilde: GBD 2010-prosjektet (Institute for Health Metrics and Evaluation (IHME), University of Washington i Seattle)
Helsetapsjusterte leveår (DALY), alle aldre begge kjønn Globalt 2015
Helsetapsjusterte leveår (DALY), alle aldre begge kjønn Norge 2015
Kilde: GBD 2010-prosjektet (Institute for Health Metrics and Evaluation (IHME), University of Washington i Seattle)
Kilde: GBD 2010-prosjektet (Institute for Health Metrics and Evaluation,University of Washington i Seattle)
Helsetapsjusterte leveår (DALY), alle aldre begge kjønn 2Eritrea 2015
Helsetapsjusterte leveår (DALY), alle aldre begge kjønnAfghanistan 2015
Kilde: GBD 2010-prosjektet (Institute for Health Metrics and Evaluation, University of Washington i Seattle)
Helsetapsjusterte leveår (DALY), alle aldre begge kjønnIrak 2013
Kilde: GBD 2013-prosjektet (Institute for Health Metrics and Evaluation, University of Washington i Seattle)
Helsetapsjusterte leveår (DALY), alle aldre begge kjønn Syria
Kilde: GBD 2010-prosjektet (Institute for Health Metrics and Evaluation, University of Washington i Seattle)
2010 2015
Globale helsetrusler
• Sykdommer med utbruddspotensiale f.eks. Hiv/AIDS, influensa, SARS, MERS, Ebola, Marburg, Zika
• Matbårne infeksjoner
• Zoonoser
• Spredning myggoverførte infeksjoner
• Antibiotikaresistens
• Menneskeforflyttninger
• Bioterrorisme
Global respons smittsomme sykdommer
• EU-nettverk for epidemiologisk overvåking 1998
• Europeiske smittevernsenteret (ECDC) opprettet 2001
• Internasjonal helsereglement vedtatt 2005 implementert 2007
• Varslingsrutiner IHR
• EUs helse- og sikkerhetskomite
• Early Warning and Response System (EWRS)
• Risikovurderinger fra ECDC
• Epidemietteretning
• Sykdomsbyrdeanalyser
• Godt fungerende helsesystem for å takle smittevernutfordringer
Nasjonal respons globale smittsomme sykdommer
• Deltagelse internasjonale kommunikasjonsplattformer som IHR, EWRS
• Faglige råd via internett og Smittevernboka, publikumsinformasjon
• CBRNe senteret, Oslo universitetssykehus
• Regelmessige smittevernkonferanser i fylkene
• Øvelser
• Mattilsynet deltar i EUs varslingssystem om funn om helsefarlige. matvarer og andre produkter
• Utrykningsteam og epidemiologiske feltgrupper
• Dekontamineringsteam
• Nasjonale planer– Pandemiplan
– Kopperplan
– Ebolaplan
– Plan alvorlige sykdommer
Lokal respons smittsomme sykdommer
• Oppdatering Smittevernplan, inkl. varsling etter MSIS-forskriften og IHR-forskriften• Risiko- og sårbarhetsanalyser• Ta i bruk DSB-CIM• Delta smittevernkonferanser i fylket• Øvelser• Opprettholde vaksinasjonsdekning• Rådgiving og vaksinasjon ved utenlandsreiser• Oppgradering personlig beskyttelsesutstyr legekontorer
– Åndedrettsvern av klasse FFP3, eventuelt kirurgisk munnbind om åndedrettsvern ikke er tilgjengelig.
– Hårbeskyttelse (hette for å samle håret).
– Øyebeskyttelse (vernebriller eller visir for å dekke utsatte områder i ansiktet).
– Innerhansker (lateks- eller nitrilhansker).
– Engangs væsketett smittefrakk med lange ermer og mansjett.
– Ytterhansker med lang mansjett som tas utenpå frakkemansjetten (lateks- eller nitrilhansker).
Viktigste globale hendelser siste årene og betydning for Norge
Hendelse År Antall per okt
2016
Tilfeller diagnostisert i Norge
SARS 2002 8096 0
Influensapandemi (H1N1) 2009-10 - 12500 meldt MSIS
Fugleinfluensa (H5N1) 2013-14 784 0
MERS 2014-15 1806 0
Ebola 2014-15 28 454 1
Gulfeber Angola Kongo 2016 Ca 6000 0
Zikafeber 2015-16 71 land 9 +35
Noen utbrudd i utlandet og betydning for Norge
Utbrudd År Tilfeller diagnostisert i Norge
Dengue Maderia 2012 2
Dengue Thailand 2012 -15 55(2014)
Variant CJS 1995- 0
Hiv Baltikum og Russland 1990 - 105 (hvorav 11 smittet etter utreise fra Norge)
Difteri Baltikum og Russland 1990-98 5
Tuberkulose Baltikum og Russland 1990 - 78 (hvorav 4 smittet etter utreise fra Norge)
Chikungunya stillehavsområde 2005-06 3
Hepatitt A 2013-14 33
Kolera Cuba 2013 0
Marburg Uganda 2012 0
Anthrax misbrukere Europa 2012 0
Kilde: MSIS, Folkehelseinstituttet
Meldte tilfeller MSIS 2015 – utenlandssmitte etter utreise fra Norge
Kilde: MSIS, Folkehelseinstituttet
Innvandring til Norge etter fraflyttningsområde
1990-2015
Kilde: Statistisk sentralbyrå. Nordiske statsborgere ikke inkludert.
Antall asylsøknader Norge 1986-2015
Kilde: UDI: Tall og fakta 2015
Antall asylsøkere til Norge 2015 per uke
Kilde: UDI: Tall og fakta 2015
Antall asylsøker ankommet over Storskog 2015 etter nasjonalitet og måned
Kilde: UDI: Tall og fakta 2015
Smittevernproblemer og asylanter
• Kan ha med seg kroniske infeksjoner som tuberkulose, hiv, hepatitt, bærerskap resistente bakterier
• Infeksjoner og infestasjoner pådradd seg under flukten f.eks. malaria, tilbakefallsfeber
• Utbrudd i ankomstsentre (for eksempel diare, meslinger, skabb, influensa)
Sykdomstilfeller meldt MSIS 2015 hos innvandrere smittet før ankomst Norge
Kilde : MSIS, Folkehelseinstituttet
n= 2310
Hiv/aids 116
Kronisk hepatitt B 765
Tuberkulose282
Latent tuberkulose525
Hepatitt C 177
MRSA 284
Giardia 50
Malaria 57 Andre 54
Tilfeller av enkelte kroniske sykdommer meldt MSIS
2015 etter fødeland
Norskfødt
Født andre land
Europa
(hovedsakelig
arbeids-
innvandrere)
Født land utenfor
Europa
(hovedsakelig
asylsøkere,
flyktninger,
familiegjenforente)
Totalt meldt
tilfeller MSIS
2015
Hivinfeksjon 38 % 15 % 47 % 221
Tuberkulose 11 % 9 % 80 % 318
Hepatitt B
(kronisk)3 % 15 % 82 % 795
Hepatitt C (akutt
og kronisk)73 % 15 % 12 % 1186
Kilde: MSIS, Folkehelseistituttet
Oppdatert informasjon om asylsøkere og helseforhold
Anbefalte prøver av asylsøkere og andre innvandrere direkte bosatt i kommuner
Sykdom Materiale Laboratorieanalyser
Hivinfeksjon Blodprøve Hiv-kombitest
Hepatitt B Blodprøve HBsAg, anti-HBs og anti-HBc
Hepatitt C Blodprøve HCV antistofftest + evt HCV RNA
Syfilis Blodprøve TPPA, TPHA, EIA IgG/IgM
Fra: Helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente (Helsedirektoratet revidert 2015)
Syfilisprøve av barn anses vanligvis ikke nødvendig.
Landliste over hvilke sykdommer som det bør testes for
ATuberkulose
(Rtg thorax +IGRA)
Tuberkulose
(Rtg thorax)Hiv-infeksjon Hepatitt B Hepatitt C Syfilis
Afghanistan X X X
AlgerieX X X X
Argentina X
Angola X X X X
ArmeniaX X X
AserbajdsjanX X X
B
Bahamas X X
Bahrain X X
Bangladesh X X
Barbados X X
Tilstand Materiale Laboratoriemetode
Tarmparasitter Avføringsprøve / blod Mikroskopi / eosinfile leukocytter
Tarmpatogener Avføringsprøve Dyrking evt. PCR
Malaria Blodutstryk Mikroskopi
MRSA Prøve nese/hals Dyrkning
Urinveisinfeksjon Urinprøve Urinstix
Schistosomiasis Urinprøve Urinstix (blod)
Fra: Helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente (Helsedirektoratet revidert 2015)
Anbefalte tilleggsprøver av asylsøkere og andre innvandrere direkte bosatt i kommuner – kun ved medisinske eller
epidemiologiske indikasjoner
Innvandrere som har oppholdt seg de siste 12 måneder utenfor landet og i den tiden har vært innlagt eller fått poliklinisk behandling ved en helseinstitusjon, oppholdt seg i barnehjem eller flyktningleir eller har kliniske symptomer på hud-/sårinfeksjon skal testes for MRSA dersom de skal henvises/innlegges i sykehus.
Faglige råd FHI
Undersøkelse for resistente bakterier i asylmottak
• Generell screening av asylsøkere for resistente mikrober anbefales ikke
• Man bør vurdere mer proaktiv praksis og teste alle som innlegges fra ankomstsenter og mottak for MRSA/ VRE/ESBL-holdige bakterier ved innleggelse i helseinstitusjon
• Ved planlagte innleggelser er det en fordel om testing gjøres først når personen er dratt videre fra ankomstsenteret og kommet til en kommune der de forventes å bo over lengre tid.
• Som hovedprinsipp følges eksisterende anbefalinger om undersøkelse før poliklinisk time - med unntak av tuberkulosescreening
• Personell som jobber i mottaks-/ankomstsentre bør testes før de tiltrer pasientrettet arbeid i helseinstitusjon.
Smittevernutfordringer i kommunene - asylsøkersituasjonen 2015
• Flere asylsøkere i eksiterende mottak i kommunen
• Opprettelse av nye mottak i kommunene
• Midlertidig overnatting (akuttplasser) i kommunene i hoteller etc
• Kommunikasjon med ankomstsentre (transittfasen)
• Oppfølging av tuberkulosekontroll (IGRA test)
• Oppfølging av vaksinasjonstilbud
• Håndtering av utbrudd i mottak
• Motvirke smittefrykt i befolkningen
Det kan være andre ting som er viktigere enn smittevern !
Erfaringer fra den økte asylantankomst 2015
• Den kraftig økt asylant-tilstrømmingen førte ikke til store smittevernproblemer• Det største helseproblemet blant flyktninger og asylsøkere antas å være
psykiske plager og lidelser• Mange logistiske problemer særlig med hensyn til informasjonsflyt av
prøveresultater og journal ved flytting av asylsøkere• Noen få utbrudd av skabb, influensa og brennkopper på ankomstsentre• Noe økning i bærerskap av hepatitt B i 2015• Mange diagnostiserte tilfeller av MRSA, men også mye unødvendig
prøvetaking • Ingen registrerte økning av tilfeller av hivinfeksjon eller tuberkulose• Tuberkulosescreening med lungerøntgen fungerer godt, mer problematisk å få
gjennomført IGRA-undersøkelser• Lite press på spesialisthelsetjenesten og helseforetak• Bekymring i kommunene for gjennomføring av helseundersøkelse med bl.a
hivtest og oppvaksinering innen 3 måneder