6
Venner av Øvre Sem, Asker Øvre Sem gård – kort historikk Asker kommune kjøpte området rundt Øvre Sem gård og Småbrukerlærerskolen fra Universitetet for Miljø og Biovitenskap (UMB) i 2015. Formålet var å sikre at området fortsatt vil bli tilgjengelig for Askers befolkning og spesielt at NaKuHel (Natur-Kultur-Helse) sentret kan fortsette sin virksomhet i en del av lokalene. Øvre Sem er en viktig del av Semsvannet landskapsvernområdet, med vakker og særegen natur, og som samtidig representerer et rikt kulturlandskap med staselige gårdstun som Øvre og Nedre Sem. Nedenfor gis en kort beskrivelse av områdets historie og dets unike verdier. Det vises ellers til to viktige rapporter: Norsk Institutt for kulturminneforskning: Øvre Sem, Asker. Konsekvensutredning del 1, Kulturminner og kulturmiljø. NIKU Rapport 94/2017, og Fylkesmannen i Oslo og Akershus: Forvaltningsplan for Semsvannet landskapsvernområde, Asker kommune (FMOA rapport 1/2018). Likeledes er Maria Stavem Kyhn: Parken på Øvre Sem- historisk utvikling, Masteroppgave, UMB 2011, nyttig og interessant lesning. Litt om naturgrunnlaget og kulturhistorien i området Den første bosetningen i Akershus stammer fra perioden like etter siste istid for vel 10 000 år siden. Bosetningen i områdene rundt Semsvannet har sin bakgrunn i at det her fantes næringsrikt jordsmonn, god skog, elver og et vann. Prestegården, Sem, Berg og Vøien skal være gårder fra eldre jernalder. En naturlig forklaring til dette er at disse områder ble «tørrlagt» tidligst ved landhevingen etter istiden og dessuten lå gunstig til med åsene som beskyttelse og skogen som ressurs, samt næringsrikt åkerland. Asker prestegård - et kirkested fra middelalderen - og de mange gravhaugene vitner om stedets sentrale betydning over lang tid. I landskapet omkring Semsvannet finner man kulturminner av både historisk dybde og tematisk bredde. Kulturlandskapet bærer preg av de store og gamle gårdene, og sammen med store geologiske, botaniske, zoologiske og kulturhistoriske elementer. Askerelva renner ut fra Semsvannet og utgjør et viktig landskapsformende element. Gamle kommunikasjonsårer går gjennom området, bl.a. oldtidsveien fra Tanum og kongeveien forbi kirken. Det er spor etter oldtidsveien langs ryggen som gården ligger på. Gården Sem ligger på en ås/grusbakke som isbreen etterlot og selve navnet Sem betyr «heimen ved sjøen». Det antas at Sem (og Skaugum) ble skilt fra Asker gård som tilhørte Nesøya krongods, men som ble oppløst på 1600- tallet. De fleste gårdene rundt Semsvann ble da kjøpt av bøndene som drev gårdene. Sem hovedgård var én gård fram til 1760, da den ble delt i Øvre og Nedre Sem bruk på 1700-tallet. Det er store staselige gårdsanlegg med flere gamle typiske landbrukstilknyttede hus fra 1800- og 1900-tall. Gårdene har hatt stor betydning for bygda. Under 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet hadde Sem-gårdene sin glansperiode; da ble bl.a. bygdas første moderne uthus satt opp; stall, fjøs, låve etc. alt 1

ovresemsvenner.files.wordpress.com · Web viewAcer Created Date 12/22/2019 04:04:00 Last modified by Håkon Korsvold

  • Upload
    others

  • View
    0

  • Download
    0

Embed Size (px)

Citation preview

Page 1: ovresemsvenner.files.wordpress.com · Web viewAcer Created Date 12/22/2019 04:04:00 Last modified by Håkon Korsvold

Venner av Øvre Sem, Asker

Øvre Sem gård – kort historikk Asker kommune kjøpte området rundt Øvre Sem gård og Småbrukerlærerskolen fra Universitetet for Miljø og Biovitenskap (UMB) i 2015. Formålet var å sikre at området fortsatt vil bli tilgjengelig for Askers befolkning og spesielt at NaKuHel (Natur-Kultur-Helse) sentret kan fortsette sin virksomhet i en del av lokalene. Øvre Sem er en viktig del av Semsvannet landskapsvernområdet, med vakker og særegen natur, og som samtidig representerer et rikt kulturlandskap med staselige gårdstun som Øvre og Nedre Sem.

Nedenfor gis en kort beskrivelse av områdets historie og dets unike verdier. Det vises ellers til to viktige rapporter: Norsk Institutt for kulturminneforskning: Øvre Sem, Asker. Konsekvensutredning del 1, Kulturminner og kulturmiljø. NIKU Rapport 94/2017, og Fylkesmannen i Oslo og Akershus: Forvaltningsplan for Semsvannet landskapsvernområde, Asker kommune (FMOA rapport 1/2018). Likeledes er Maria Stavem Kyhn: Parken på Øvre Sem- historisk utvikling, Masteroppgave, UMB 2011, nyttig og interessant lesning.

Litt om naturgrunnlaget og kulturhistorien i området Den første bosetningen i Akershus stammer fra perioden like etter siste istid for vel 10 000 år siden. Bosetningen i områdene rundt Semsvannet har sin bakgrunn i at det her fantes næringsrikt jordsmonn, god skog, elver og et vann. Prestegården, Sem, Berg og Vøien skal være gårder fra eldre jernalder. En naturlig forklaring til dette er at disse områder ble «tørrlagt» tidligst ved landhevingen etter istiden og dessuten lå gunstig til med åsene som beskyttelse og skogen som ressurs, samt næringsrikt åkerland. Asker prestegård - et kirkested fra middelalderen - og de mange gravhaugene vitner om stedets sentrale betydning over lang tid. I landskapet omkring Semsvannet finner man kulturminner av både historisk dybde og tematisk bredde. Kulturlandskapet bærer preg av de store og gamle gårdene, og sammen med store geologiske, botaniske, zoologiske og kulturhistoriske elementer. Askerelva renner ut fra Semsvannet og utgjør et viktig landskapsformende element. Gamle kommunikasjonsårer går gjennom området, bl.a. oldtidsveien fra Tanum og kongeveien forbi kirken. Det er spor etter oldtidsveien langs ryggen som gården ligger på.

Gården Sem ligger på en ås/grusbakke som isbreen etterlot og selve navnet Sem betyr «heimen ved sjøen». Det antas at Sem (og Skaugum) ble skilt fra Asker gård som tilhørte Nesøya krongods, men som ble oppløst på 1600-tallet. De fleste gårdene rundt Semsvann ble da kjøpt av bøndene som drev gårdene. Sem hovedgård var én gård fram til 1760, da den ble delt i Øvre og Nedre Sem bruk på 1700-tallet. Det er store staselige gårdsanlegg med flere gamle typiske landbrukstilknyttede hus fra 1800- og 1900-tall. Gårdene har hatt stor betydning for bygda. Under 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet hadde Sem-gårdene sin glansperiode; da ble bl.a. bygdas første moderne uthus satt opp; stall, fjøs, låve etc. alt under samme tak. I tillegg var det her bygda fikk sitt første elektrisitetsverk, og altså en landbruksskole i 1887.

Holtsmark overtar Sem Svogrene Erik Blakstad og Bent Holtsmark, som begge var gift med døtrene av lensmann Wilhelm Gabrielsen fra Røyken, kjøpte Nedre Sem av lensmann Ørum i 1862. Blakstad og Holtsmark ble sett på som foregangsmenn for jordbruket i Asker, og drev bl. annet mølledrift, saksbruk og utførsel av is og trelast. Sønnen Bernt Holtsmark (1859-1941), som var landbruksutdannet, overtok Tveiter og en del av Søndre Berg etter sin far. Den yngre bror Wilhelm (1861-1936), for øvrig ordfører i Asker 1908-1916, drev Nedre Sem og Vestre Vøyen fra 1880 og overtok dem 1887.

De to brødrene startet Sem landbruksskole i 1887 på Nedre Sem gård. Bernt var bestyreren og lærer i teoretiske fag, mens Wilhelm sto for den praktiske delen av jordbruksdriften. Brødrene hadde et svær godt rykte på seg og ble regnet som dyktige innen mange felt, ikke minst jordbruk og likeledes politikk. Den gamle hovedbygningen ble utvidet i forbindelse med skolen og en ny skolebygning ble bygget bak fjøset. I sin beste tid hadde skolen 130 elever årlig. I 1890 kjøpte Bernt Øvre Sem og Landbruksskolen ble flyttet dit. I forbindelse med skolens flytting fra Nedre til Øvre Sem ble det reist flere nye bygninger for undervisning og studier, internat og andre hus. Men tror for det nye, store losjihuset som ble oppført, hadde skolen ikke plass til å huse alle elevene, og mange leide derfor husrom på gårder rundt i bygda.

1

Page 2: ovresemsvenner.files.wordpress.com · Web viewAcer Created Date 12/22/2019 04:04:00 Last modified by Håkon Korsvold

Venner av Øvre Sem, Asker

Landbruksskolen var delvis underlagt Akershus amt, og likeledes Buskerud amt sendte elever til Sem. Da kontrakten med Akershus gikk ut i 1911 og kontrakten med Buskerud ble avsluttet året etter, ble det vanskelig å fortsette som privat landbruksskole. I 1914 solgte derfor Bernt Holtsmark Øvre Sem med bygninger (130 mål innmark og 70 mål skog til staten) og Statens Småbrukslærerskole ble opprettet. Formålet med skolen var å utdanne lærere for småbrukere, tilrettelegge for intensiv og rasjonell drift av landets mange småbruk og spesielt for å gi støtte i utviklingen av smånæringer.

Undervisningen var rettet mot praktisk drift i jordbruk, husdyrbruk og hagebruk. Den praktiske tilnærmingen til undervisningen er synlig i bygningsmassen. Det er bygninger for ulike type husdyrdrift, veksthus, vevstue, smie mm. Bygningsmiljøet fremstår i hovedsak som meget opprinnelig og viser hvordan skolen ble drevet med sterkt fokus på opplæring innenfor praktisk landbruk. Under 1910- og 20-tallet ble det bygget en del eksempler på mønsterbruk/småbruk, samt to unike forsøkshus bygget av stampet jord og soltørket leire. Disse er i bruk fortsatt og gir interessante innblikk i den tidens tenkning og eksperimentering omkring byggeskikk og landbruk. Området består nå av gjenværende bygninger etter Småbrukerlærerskolen samt bygninger knyttet til gården.

I 1963 overtok Norges Landbrukshøgskole stedet, og drev skole frem til 1991. Fra 1981 til 1993 hadde Norges Veterinærhøgskole forsøksgård her. Sem Gjestegård åpnet høsten 1995 etter tre års restaurering. Sæheimr (det røde huset) stod klar i mai 1999. En del av bolighusene ble fradelt og solgt. I 2014 kjøpte Asker kommune Øvre Sem.

Øvre Sem og Småbrukerlærerskolen – Flyfoto Vilhelm Skappel, 1952. (www.askerbibilotek.no )

Vernebestemmelsene for området Øvre Sem gård og Småbrukerlærerskolen, nå Sem Gjestegård, ble forskriftsfredet i 2011 etter kulturminnelovens § 22 a, i forbindelse med Landsverneplan for Kunnskapsdepartementet. Hage og park er også inkludert i disse bestemmelsene. Fredningen omfatter åtte bygninger innenfor planområdet. Vedlegg nr 34 i Kapittel 9 i Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer viser detaljer i fredningen av bygningene. De verdier som ligger i utomhusanlegget knyttet til virksomheten, så som frukthage ved

2

Page 3: ovresemsvenner.files.wordpress.com · Web viewAcer Created Date 12/22/2019 04:04:00 Last modified by Håkon Korsvold

Venner av Øvre Sem, Asker

internatet og hageanlegg ved styrerbolig, samt det representative parkanlegget med alleer og prydtrær regnes som ivaretatt gjennom landskapsvernplanen for Semsvannet, opprettet 1992.

Øvre Sem og Sem Småbrukerlærerskole inngår videre i Semsvannet landskapsvernområde, som ble opprettet ved kongelig resolusjon den 2. oktober 1992. Ved dette ble et av de viktigste kulturlandskapene, ikke bare i Asker, men også i Akershus vernet. Verneområdet inneholder jordbruksområder med dyrka mark, beiteområder og åkerholmer, store områder med barskog i nord og viktige edelløvskogsområder i sør langs Askerelva. Som følge av områdets betydelige naturverdier, store betydning for mange menneskers naturopplevelser og friluftsliv, og at natur- og opplevelsesverdiene i området er blitt satt under press, har Fylkesmannen i 2018 utarbeidet en egen forvaltningsplan for området. Målet med planen er å sikre de store naturverdiene i verneområdet i henhold til verneformålet.

Byggnavn Oppført Bygg.nrSauefjøs 1916 1499941118Driftsbygning/låve 1916-1918 140109797Korntørke 1916-1918 149941096Redskapshus 1017 14994109Direktørbolig 1838 140109770Sæheimr (Seheimer) 1899-1908 140109738Stabbur 1834 140109762Verksted, Vevstua 1918 140109754

Fredningsomfang av Øvre Sem etter kulturminneloven (Fra NIKU Rapport 94/2017)

Bevaring av Sem Øvre vil representere motstykket innenfor landbruksutdanning sett opp mot Norges Landbrukshøgskole (nå UMB) på Ås, som var landbrukshøyskole for utdanning av agronomer, forstkandidater og drift av store landbrukseiendommer. Sem utdannet lærere som skulle undervise i småbruksdrift. Bevaring av Øvre Sem vil sikre å ivareta hele historien innenfor landbruksutdanning.

De verdier som ligger i utomhusanlegget knyttet til virksomheten, så som frukthage ved internatet og på Tangen, og veksthuset med dyrkingsarealer omkring, hageanlegg ved styrerbolig, samt det representative parkanlegget med alleer og prydtrær, regnes ifølge Riksarkivarens fredningsvedtak som ivaretatt gjennom landskapsvernplanen for Semsvannet, opprettet 1992. (se NIKU-rapporten)

3

Page 4: ovresemsvenner.files.wordpress.com · Web viewAcer Created Date 12/22/2019 04:04:00 Last modified by Håkon Korsvold

Venner av Øvre Sem, Asker

Øvre Sem sett fra sydøst med hovedbygningen fra 1952 sentralt i bildet. Foran og til høyre den gamle frukthagen. (www.askerbibliotek.no)

Direktørboligen (til venstre) og Røkterboligen (NIKU 2017)

4