Visjonen, oppgaven og foresightprosjektet Biotek Norge 2020 AV BERIT JOHNE, Norges forskningsråd

«It is only by means of the sciences of life that the quality of life can be radi-cally changed. The sciences of matter, unless used as instruments by the bio-logists and psychologists, can do nothing to modify the natural forms andexpressions of life itself.» Aldous Huxley

fra forordet til ny utgave av Brave New World i 1946

Dette kapitlet er et sammendrag av arbeidet som ble utført i Forskningsrådet i løpetav 2004 og 2005. Mer enn 60 samfunnsaktører, forskere, teknologer og andre i ogutenfor bioteknologifeltet har bidratt i prosessen, med hovedtyngde på tre storesamlinger høsten 2004. Deltakergruppene var bredt sammensatt. Kjernegruppen av14 bioteknologer, gründere og fagrådgivere utgjorde en prosjektgruppe med hoved-ansvar for resultatet.

Visjonen

Bioteknologi i Norge – samfunnsnytte og lønnsom næring, basert på etiskevalg og hensyn til livskvalitet, miljø og biologisk mangfold

Oppgaven

Bioteknologi angår oss nå, og enda sterkere i fremtiden. Norge trenger en ny strategifor bioteknologi, og Forskningsrådet skal innrette hensiktsmessige virkemidler forfeltet. Foresightprosjektet «Biotek Norge 2020 – norsk bioteknologi i internasjonaltperspektiv» skal utvikle fremtidsscenarier og gi strategiske anbefalinger for norsk bio-teknologi.

Bioteknologi er et bredt og omfattende tema som griper inn i samfunnet påmange arenaer. Den er en del av hverdagen vår, og om noen få tiår vil en betydeligdel av den globale økonomien være knyttet til bioteknologi. Norge må delta aktivt idenne raske internasjonale utviklingen. Samtidig må vi ha en åpen samfunnsdialogom utfordringene og mulighetene for Norge i dette internasjonale perspektivet.

Store omveltninger kan komme. Grenser flyttes hele tiden, og vi må diskutere devanskelige etiske spørsmålene. Prosjektet «Biotek Norge 2020» handler om å væreforberedt på denne fremtiden, og å utarbeide strategiske anbefalinger for å kunnemøte den. Alternative fremtidsscenarier hjelper oss å løfte blikket mot det overras-kende og uventede.

1 Bioteknologi – visjon og fremtid for Norge

En utrolig fremtid eller ganske enkelt hverdagsbiotek?

Oslo 13. desember 2040: I dag er bioteknologi, genteknologi og DNA-tester helt hverdagslige

saker, tør vi påstå. Allerede i 2004 dukket for eksempel ordet DNA svært ofte opp som et hver-

dagslig begrep i avisene. Det året snudde opinionen, og EU-barometeret viste at nordmenn

hadde fått en mer positiv holdning til bioteknologi. Hele Norge snakket om metoden for kong

Olavs unnfangelse, og det var kø ved DNA-boden på Forskningstorget i Oslo den høsten. I dag

– i 2040 – høster vi også fruktene av Regjeringens og Forskningsrådets store satsing på bio-

teknologi og på en ny forsknings- og innovasjonspolitikk med sterke virkemidler. Det viser seg

blant annet ved at de næringene der bioteknologi anvendes, blomstrer skikkelig!

Slik kan et fremtidsscenario for norsk bioteknologi starte. Eller det kan være tris-tere. Vi har ikke fasiten, men vi vet at vi kan påvirke fremtiden hvis vi er forberedt påutfordringene og mulighetene.

DNA-boden på Forskningstorget 2004 på universitetsplassen i Oslo. Vera G. Johneog Katharina F. Pedersen hjelper de besøkende med å rense sitt eget DNA.

Forskningsrådet satser på bioteknologi i dag, i 2005, fordi den gir positive muligheteri form av både livskvalitet, samfunnsgoder og nye og sterkere næringer. Den storesatsingen på funksjonell genomforskning – FUGE – er motoren, men like omfattendeer satsingen på bioteknologisk og biomedisinsk grunnleggende forskning utenforFUGE. Og det satses på innovasjon, både i industri og i primærnæringer.

Forskningsrådet bruker «foresight» og scenarier i prosjektet Biotek Norge 2020for å se inn i fremtidsalternativene. Det lages strategiske anbefalinger for norsk bio-

12 LEVE AV, LEVE MED, LEVE FOR?

teknologi. Mange kloke hoder har vært involvert i arbeidet, som ble lansert på etåpent møte våren 2005.

Hverdagsbioteknologi?

Men er virkelig bioteknologi og genteknologi en selvfølge i 2040? Like selvfølgeligsom at vi i 2005 bruker gjær til brødbaking, at hepatitt B-vaksinene er produsert avgenmodifiserte bakterier og at mesteparten av all soya i USA er genmodifisert?Norske biobanker selger arvemateriale fra Norsvin og Norsk rødt fe til USA. Norskforskning forbedrer kinesiske fiskestammer ved bruk av genetiske markører. Oops! Vihar visst ganske mye «hverdags»-biotek allerede i 2005! OECD snakker om «the bio-based economy». EU nedsatte en ekspertgruppe på nye teknologier med en norskkvinnelig historieprofessor som leder. Vi hevder oss internasjonalt på mange felt.

Vil DNA fortsatt være skummelt i 2040, eller blir det like vanlig med DNA-testersom det er å ta blodtypen før vi skal gi blod eller motta blod? En gang mente legeneat det var uansvarlig å måle feberen selv, med hjemmetermometer. Nå har vi gravidi-tetstester til hjemmebruk. Hva er ren mat? Er det tomater der giftige varianter tilfeldiger krysset med spiselige med «gammeldags» bestøvning og så foredlet videre, ellertomater modifiserte med kontrollerte genmetoder? Julestjernene våre er ofte klonet.Enzymer i vaskemidlene er laget med genteknologi. Papir blekes med biotek-nologiske prosesser som er mer miljøvennlige enn klor. Medisinsk teknologi spren-ger stadig nye grenser. Mehmet-saken vippet nesten biotekloven av pinnen. ArnoldSchwarzenegger satser på stamcelleforskning i California. I Korea donerer kvinneregg til terapeutisk kloning. Kan vi beholde troen på menneskenes evne til å tøyle nyteknologi?

Mot, kunnskap og dialog

Avansert bioteknologi betyr ikke nødvendigvis genmodifiserte organismer – GMO.Kan vi henge med i teknologiutviklingen og allikevel ta etiske hensyn? Bevare mil-jøet? Hva blir forskningens vilkår i Norge? Hva bringer fremtiden og livet etter oljen?

DNA og biotek vil være der – uansett hva Norge bestemmer seg for. Vi må tro påat ny kunnskap er veien fremover, og vi må tørre å ta de vanskelige samfunnsdisku-sjonene i åpne rom. Fremtidsscenariene hjelper oss å løfte blikket og få øye på nyesammenhenger. Fremtiden er her nå, og vi må møte den med både mot og kunnskap.

Alternative fremtidsscenarier for norsk bioteknologi

Ved å bruke systematisk foresightmetodikk utviklet prosjektet de alternative fremtids-bildene nedenfor. To scenarier er optimistiske, to er litt tristere, og det siste titter inn ien noe fjernere fremtid.

Nobelstjerner: I dag, den 4. desember 2020, har to norske bioforskere nettoppmottatt Nobelprisen, og sitter i Stockholm og diskuterer den raske utviklingen siden

13Bioteknologi – visjon og fremtid for Norge

de store kvalitetsreformene startet i norsk forskning rundt årtusenskiftet. Bioteknologihar bidratt betydelig til bedret helse, miljø og livskvalitet. Næringslivet har hatt nytte avden store satsingen på biovitenskap og bioteknologi. Norge er på verdenskartet.

Virusvelstand: Bioteknæringene i Norge har opplevd en fantastisk blomstring, ogden 8. oktober 2020 er både forskere og gründere samlet på en stor virologikongressi Shanghai. De snakker om virusforskningen som la grunnlaget for norsk næringsut-vikling innenfor medisin, landbruk, havbruk, matproduksjon og prosessindustri. Inter-nasjonalt samarbeid og god innovasjonspolitikk var viktige suksessfaktorer for utvik-lingen.

Patenteksport: Grunnforskning av høy kvalitet ble bygget opp, men Norge klarteikke å ta ut næringspotensialet i denne forskningen. I dag, en varm 8. oktober 2020,sitter en vennegruppe av vellykkede utvandrede norske bioteknologer og forretnings-folk i Boston. De diskuterer sine patenterte ideer og hvordan disse ble grunnlaget forinternasjonale kommersielle suksesser. Biotek har rømt landet.

Feilvalg: Alvorlige hendelser med genmodifiserte bakterier og genterapi bleetterfulgt av skandaler ved forskningsinstitusjoner. Krisene gjorde at mange forskereog aktører måtte se etter nye muligheter innenfor overvåkning, risikoanalyse, krise-håndtering og internasjonale organisasjoner for regulering og kontroll. Tre norske EU-rådgivere sitter i dag, 4. april 2020, på fortauskafé i Brussel og diskuterer hvordan detkunne gå så galt – hvordan både forskning og forvaltning sviktet og norsk biotekno-logi gikk i tusen knas.

2084: Vi befinner vi oss med et stort smil i 2084. Norge har virkelig bidratt krea-tivt til å sette konvergerende nye teknologier inn i et helhetlig samfunnsperspektiv. Vihar sett store endringer både i teknologibildet og i samfunnet. Med et tilbakeblikk påteknologibølgene stiller vi til slutt spørsmålet: Har bioteknologien bidratt til å gjøre ver-den bedre?

Anbefalinger for hvem?

Prosjektet Biotek Norge 2020 leverer altså strategiske anbefalinger for norsk biotek-nologi. Men hvem er avsender, hvilke aktører vil vi nå, og hvordan når vi dem?

Foresightprosjektet er utført i regi av Forskningsrådet. Scenariene og anbefa-lingene er et produkt av innspill fra personer og institusjoner, store scenariesamlinger,mindre prosjektmøter. Avsender er alle deltakerne på samlingene og involverte iprosessen, mens prosjektgruppen har et spesielt ansvar for innhold og budskap.Bidragene til «Nåtider» under eget navn er innhentet fra personer både i og utenfordeltakergruppen, og i og utenfor Forskningsrådet. Første mottaker er altså Forsk-ningsrådet som vil bruke fakta, scenarier og anbefalinger som grunnlag i sitt viderestrategiarbeid.

Vi ønsker videre å nå alle bioteknologiaktørene og alle dere som er engasjert iog påvirker biopolitikk og samfunnsprosesser, det være seg lærere, studenter, skole-

14 LEVE AV, LEVE MED, LEVE FOR?

elever, politikere, departementsmedarbeidere, ulike samfunns- og næringslivsaktørereller forskningsinstitusjoner og institutter. Boken og anbefalingene er derfor rettet motalle som er interessert i å delta i den viktige debatten om Norges fremtid.

Hvordan? Anbefalingene løftes frem av spennende scenarier, med samfunns-økonomiske betraktninger og konsekvenser. Ny statistikk underbygger argumentene.Forskningsrådet utarbeider kommunikasjonsplaner og holder lanseringsmøte. Nydialog, nye nettverk og handling skapes.

Slagsider og et ønske!

Bioteknologi er et så bredt tema at prosjektet Biotek Norge 2020 selvfølgelig har slag-sider, skjevheter og forsømmelser. Vi innrømmer det med én gang!

Vi sendte ikke ut invitasjoner til innspill til «alle» relevante institusjoner, selv omlisten var lang. Prosjektgruppen har for mange teknologer, men den representerernøkkelkompetanse om både fag og forvaltning. Scenariegruppen hadde for få sam-funnsaktører utenfor menighetene i bioteknologi, noe som til en viss grad kompense-res av samfunnsdialoger i denne boken. Kvinneandelen er brukbar i prosjektgruppen,men for øvrig helt elendig. Vi gav opp denne balansen ganske tidlig. Det er bare detaller siste scenariet fra 2084 som til en viss grad tar igjen det forsømte på denne fron-ten (se jokeren – 2084).

Forankringen av prosessen etter samlingene i det store forumet av scenariedel-takere har vært en utfordring. Konsekvensbetraktningene er ikke analytiske nok, ogikke basert på statistiske fakta og fremskrivninger. Men det var da heller ikkemeningen, siden scenariemetodikk er en systematisk metode som er komplementærtil slike statistiske fremskrivninger. Status og fakta i dag kan gjøres bedre, og der fore-slår vi at andre fortsetter der vi slapp. På samfunnssiden er mye utredet, men hva omhandelshøyskolemiljøene satte fokus på bionæringene og næringspotensialet? Tenkom Innovasjon Norge etablerte en aktiv database for koplingsvirksomhet mellom bio-tekselskapene og risikovillig kapital? Temaene som er kommet til orde i boken, ermuligens ikke varierte nok. Vi har for lavt fokus på miljø og biomangfold og har ikkeklart å tilfredsstille alle. Men slagsiden mot forskningsbasert samfunnsnytte og nyska-ping har vært et bevisst valg.

Ønsket: Vi håper denne boken – resultatet av møter mellom mange kloke ogengasjerte mennesker – bidrar til en virkelig bred, åpen og kunnskapsbasert dialogom bioteknologi og andre nye teknologier, og ønsker at denne dialogen gir oss en hel-hetlig og proaktiv biopolitikk.

Strategiske anbefalinger

De strategiske anbefalingene bygger på scenariene, på de omfattende dialogene iløpet av prosjektets store og mindre samlinger og på innspillene fra aktører og insti-tusjoner. Prosessen er beskrevet i kapittel 7 og anbefalingene i kapittel 13. Anbefa-

15Bioteknologi – visjon og fremtid for Norge

lingene handler om veivalgene og veien fra nåsituasjonen i 2004 og til en ønsketsituasjon for 2020.

Basert på alternative scenarier for Biotek Norge 2020 ble det tegnet noen frem-tidsmuligheter, og noen konkrete utfordringer og mål ble skissert. De strategiskeanbefalingene beskriver tiltak for å håndtere utfordringene og nå målene. Nedenfor eret sammendrag av ønskebildet for bioteknologi i Norge i år 2020, samt noen utvalgtemål og sentrale anbefalinger.

Ønskebildet for 2020: Vi har ledende forskergrupper i verdensklasse, vihar mottatt nobelpris i biovitenskap, og vi har gode nasjonale prioriteringer.Vi har blomstrende næringer der hvor det har vært satset på bioteknologi.Vi er medlemmer i EU og har sterke internasjonale samarbeid. Norgesvaremerke er en teknologisk robust utvikling basert på miljømessige ogetiske samfunnsdialoger, som gir et lønnsomt, nyttig og moderne biotekno-logisk næringsliv i en rekke sektorer.

16 LEVE AV, LEVE MED, LEVE FOR?

Figur 1

Tematiske styrker og muligheter for norsk bioteknologi

Analyse og

diagno-stikk

Medisin,farmasi,

helseFrem-ragende

forskning

Marin, akvakultur og

matproduksjon

Finansieringog såkorm

Innovasjon

Prosessindustri

Miljø

Biomangfold

Primærnæringer

Skjæringsfelt og møtende teknologier

Oppdragsforskning

Helsetjenester

Etikk

Terror

Risikoanalyse

Biobanker

Rammebetingelser forforskningsbasert næring

Kvalitet

Kjernen er fremragende forskningsmiljøer på internasjonalt toppnivå. Bioteknologiske næringer harvist konkurransedyktighet i nisjer i de tre sektorene angitt som sirkler. Rundt disse sirklene liggerstikkord til tematiske prioriteringer spilt inn til Biotek Norge 2020 fra institusjoner og aktører.

Noen eksempler på konkrete mål for norsk bioteknologi i 2020:

• Finansieringsordninger for bioteknologi tilsvarer ordningene i de bestelandene i Norden.

• Vi er like gode på vitenskapelig publisering som de beste landene iNorden.

• Antallet lønnsomme bioteknologibedrifter er økt fra ca. 18 i 2005 til ca.60 i 2020. Vi har 15 eksempler i 2020 på at bruk av bioteknologi ietablert industri har gitt økt lønnsomhet.

• Norge er en synlig aktør på det internasjonale «Life science and bio-technology»-kartet.

• Konvergerende teknologier er et aktivt forskningsområde

Strategiske anbefalinger og nøkkeltiltak:

Gjennom forpliktende politiske vedtak må vi satse på å bli gode i bioteknologi!Vi må skape «BioEventyret» med like stor kraft som oljeeventyret:

En nasjonal satsing som dekker hele verdikjeden, og der FUGE ermotoren. Samfunnsgevinster, kvalitet, prioriteringer og konkurranseevnepå en global arena er stikkord.

En egen forskningsminister må sikre enhetlig biopolitikk, langsiktig ogforutsigbar forsknings- og innovasjonspolitikk, risikohåndtering samt åpne-re grenser for kompetanseutveksling.

Forskningsrådet og Innovasjon Norge må samarbeide tett og forenkleog koordinere bioteknologivirkemidlene.

Et BioSåkorn-fond for bioteknologi må etableres, samt gode strukturerfor samspill mellom samfunn, forskning og næringer.

Miljø og etikk må gjøres til Norges varemerke innenfor bioteknologi.Internasjonalt samarbeid må gi forenkling og harmonisering av biotek-

nologilovgivningen.Kommunikasjonsplattformen BioNorway må samle norsk bioteknologi

og bidra til å gjøre oss synlig internasjonalt.

17Bioteknologi – visjon og fremtid for Norge