V e d l e g g 1 - S t e i n sp ra n g o g st e i n skre d · hellende terreng. Steinsprang kan bli liggende på korte hyller, slakt berg eller på en terrenghelning som gir svært

Vedlegg 1 - Steinsprang og steinskred Bransjestandard for kartlegging av fare for steinsprang og steinskred

1 Definisjoner 2

11 Steinsprang 2 12 Steinskred 3 13 Flogsteinsteinsprut 4 14 Remobilisering av blokker 4

2 Kartlegging av fare for steinsprang og steinskred 5 22 Klimatologiske data 5 23 Skog og vegetasjon 5 24 Loslashsneomraringdet - Steinsprang 6

241 Undersoslashkelse av loslashsneomraringdet i felt 6 242 Anslaring utloslashsningssannsynlighet 6

25 Utloslashpsomraringdet - Steinsprang 7 251 Terreng 7 252 Spor etter steinsprang 7

26 Modellering - Steinsprang 7 27 Fastsetting av faresoner for steinsprang 8

271 Retningslinjer for inkludering av skogens effekt i skredfarevurdering 9 28 Steinskred 11

281 Vurdering av InSAR Norge data 11 282 Kartlegging av steinskredomraringde 12 283 Fastsetting av faresoner for steinskred 14 284 Vurdering av skredvolum 14

29 Flogsteinsteinsprut i skredfarevurderingen 15 210 Remobilisering av blokker i skredfarevurderingen 16

3 Referanser 16

4 Eksempelbilder 18

Faktaboks 1 Mose og lav 21

Faktaboks 2 Fahrboumlschung (F) og Minimum shadow angle (M) 22

Faktaboks 3 Runout ratio model 24

Faktaboks 4 Verktoslashyet RockforNET 24

Bransjestandard - kartlegging av skredfare i bratt terreng - hoslashringsdokument 01082018 1

1 Definisjoner

11 Steinsprang Steinsprang brukes om hendelser der eacuten eller et faringtall steinblokker loslashsner og faller spretter ruller eller sklir nedover en skraringning Steinsprang har et relativt lite volum inntil noen hundre kubikkmeter (m3) Steinblokkene beveger seg nedover stort sett uavhengig av hverandre og vil tape energi naringr de spretter i bakken I bratte fjellsider foslashlger de terrenghelningen men naringr terrenget slaker av kan blokkene boslashye av og garing ut til sidene for fallretningen

Figur 1 Bildet er fra et steinsprang i Fortun Luster 2014 (Foto SVV ukjent fotograf)


12 Steinskred Steinskred involverer et stoslashrre volum enn steinsprang her definert som inntil 100 000 kubikkmeter Steinskred beveger seg som en samling av enkeltblokker som ofte splittes i mindre deler paring vei nedover skraringningen En del av energien vil overfoslashres mellom blokkene naringr de kolliderer Dette foslashrer til at en del av energien forblir i steinskredet og kan foslashre til et lengre utloslashp enn steinsprang En antar at utloslashpet vil kunne oslashke med oslashkende volum men dette er ogsaring avhengig av de lokale topografiske forholdene og om skredet er samlet eller blir spredd Steinskred skiller seg fra fjellskred basert paring volum og skreddynamikk Fjellskred har stoslashrre volum og et fjellskred vil bevege seg mer som en masse eller stroslashm Dette foslashrer til mindre friksjon og energitap og fjellskred vil dermed faring lengre utloslashp enn steinskred

Figur 2 Lite steinskred (2019) som krysset turstien i Aurlandsdalen Skredmassene stoppet i ura Foto Lars Kristian Vikesland


13 Flogsteinsteinsprut Flogstein eller steinsprut oppstaringr naringr en steinblokk knuses mot en hard bergflate i skredbanen og mindre steinfragmenter slynges ut i stor hastighet og i stor hoslashyde Flogstein er som oftest smaring typisk mellom 0001 og 001 kubikkmeter (tilsvarende mellom 1 og 10 liter) Erfaringer fra tidligere hendelser viser at landingshastighet paring mellom 70 og 80 ms oppnarings slik at flogstein slaringr ned med betydelig kraft som kan gjoslashre skade selv om fragmentet er lite

Figur 3 Bilde av et steinsprang i Tyssedal 2012 (Video Arvid Aga) Steinfragmenter som slynges ut i alle retninger ved knusing av en stoslashrre blokk mot bergoverflata

14 Remobilisering av blokker Loslashse enkeltblokker som ligger i bratt terreng og som kan utgjoslashre fare ved remobilisering Opphavet til slike blokker kan vaeligre baringde steinsprangblokker forvitringsblokker og moreneblokker Avloslashste blokker kan remobiliseres ved andre skredtyper som snoslash soslashrpeskred jord og flomskred Ogsaring nye steinsprang kan remobilisere gamle blokker I prinsippet kan alle blokker remobiliseres og saeligrlig blokker som ikke er laringst i ur eller som ligger fritt i


hellende terreng Steinsprang kan bli liggende paring korte hyller slakt berg eller paring en terrenghelning som gir svaeligrt lav sikkerhet for en hvilende steinblokk Stein kan settes i bevegelse ved 1) Fryse-tineprosesser og sig i loslashsmasser Dette foregaringr langsomt og over en lengre periode (flere aringr) kan til slutt en blokk faring et ustabilt moment 2) Rotvelt Etter feks vindfall finner en ofte frigjorte blokker under eller paring rota Dersom slike blokker kommer i bevegelse separat fra loslashsmassene er det naturlig aring behandle bevegelsen som steinsprang Der loslashsnearingrsaken er loslashsmasser i bevegelse maring en vurdere skraringningen ogsaring ut fra prinsippene for jordskred i vedlegg 3

2 Kartlegging av fare for steinsprang og steinskred Foslashlgende kapittel maring ses paring som et tillegg til hoveddokumentet og det inneholder utfyllende informasjon spesifikt for kartlegging av skredfare for steinsprang og steinskred inkludert sekundaeligreffekten flogsteinsteinsprut

22 Klimatologiske data Klimaanalyse er ikke noslashdvendig for vurdering av disse skredtypene I en viss grad kan kunnskap om det lokale klimaet paringvirke vurderingen av utfallssannsynlighet Det gjelder saeligrlig i omraringder med frostaktivitet og vanntilgang paring sprekkeplan I Veiledningen til F Joslashrstad (1979) ble disse forholdene vurdert og for fjellsider ca 100 m over havnivaring er det en viss oslashkt aktivitet hoslashst og varingr mens det ikke ble sett en slik sammenheng i lavereliggende fjellsider I soleksponerte fjellsider kan dager med hoslashy varme foraringrsake utloslashsning av steinsprang Temperaturoslashkning over tid kan redusere utbredelsen av permafrostomraringdene og foslashre til oslashkt steinskredaktivitet slik som i Signaldalen i 2008 hvor en fjellhammer falt ut og dro med seg 500000 m3 loslashsmasserur i fjellsiden og naringdde 350 m ut i dalbunnen

23 Skog og vegetasjon Vegetasjon kan fungere som en ekstern drivende faktor for utloslashsing av steinsprang Enten ved at forvitring og oppsprekking utvikles over tid naringr roslashtter vokser inn i sprekker i loslashsneomraringdet (Jaboyedoff mfl 2005) eller ved at steinsprangblokker rives ut ved rotvelt (NGI 2015) Roslashtter kan ogsaring fungere som stoslashtte og forankring for loslashse blokker og dermed virke som en ekstern stabiliserende faktor for utfall av steinsprang


Skog har og en effekt paring utloslashpslengdene til steinsprang men det er sannsynligheten for at blokkene treffer stammer sammen med sannsynligheten for at stammene er saring grove at de tar opp en stor del av energien som er avgjoslashrende for effekten av vernskog (NGI 2015) Skog og vegetasjon vil kunne paringvirke lateral utbredelse ved at eldre og stoslashrre skog utenfor skredloslashpet til forskjell fra yngre og mindre skog sentralt i skredloslashpet utoslashver mer motstand mot steinsprang og paringfoslashrer nok energitap til at hastigheten reduseres og steinsprang stopper Utloslashpslengdene langs skredloslashpet sett i fallretning kan derfor ogsaring reduseres dersom vegetasjonen er kraftig nok til aring stoppe eller bremse steinsprang

24 Loslashsneomraringdet - Steinsprang Peke ut potensielle loslashsneomraringder for naeligrmere undersoslashkelse terreng over 45deg brukes som utgangspunkt for vurderingen Identifiser og avgrens influensomraringdet som skal inngaring i vurderingen dvs delen av fjellsiden som potensielt kan gi steinsprangsteinskred mot vurdert omraringde Her maring sannsynlig sideveis spredning (i forhold til bratteste fallinje) av steinsprang vurderes Et konservativt anslag kan benyttes Hestnes E (1979) angir at sidespredning i utloslashpsomraringdet for steinsprang er mer enn to ganger den vertikale hoslashyden paring utloslashpsomraringdet Under forsoslashk med fullskala steinsprang i skogbevokst ur er steinblokker observert med sidespredning paring 10 grader ut til siden for bratteste fallretning (Dorren et al) Flogstein kan ha stor utbredelse Ved et par tilfeller undersoslashkt av F Joslashrstad (Jondalsoslashra 1956 Melhus 1960) har flogstein hatt en spredningsvinkel paring 30 - 35 grader maringlt fra utfallsstedet

241 Undersoslashkelse av loslashsneomraringdet i felt For aring vurdere reelle loslashsneomraringder maring det tas gode oversikts- og detaljbilder av fjellsiden og naeligrmere undersoslashkelser med kikkert I tillegg kan det gjerne brukes drone Gigapan og helikopter for naeligrmere studie av loslashsneomraringdet og for detaljfoto Undersoslashkelsene brukes for aring anslaring utloslashsningssannsynligheten som omtalt i neste avsnitt Oppsprekkingsgrad -moslashnster og mest sannsynlige bruddmekanisme(r) i fjellsiden vurderes og omtales

242 Anslaring utloslashsningssannsynlighet Et fornuftig anslag for utloslashsningssannsynligheten i fjellsiden er avgjoslashrende for aring komme fram til en realistisk faresone for steinsprang Utloslashsningssannsynligheten utledes ved aring anslaring antallet potensielle ustabile partierblokker i fjellsiden Dersom fjellsiden har stor bredde og varierende forhold boslashr utloslashsningssannsynligheten anslarings for en fornuftig enhetsbredde med lignende forhold Videre anslarings sannsynlig utloslashsningsvolum og blokkform for ulike returperioder Skredavsetninger og tegn til skredaktivitet maring brukes i vurderingen av utloslashsningssannsynlighet


25 Utloslashpsomraringdet - Steinsprang Terrenget i utloslashpsomraringdet maring kartlegges for aring vurdere utbredelse og rekkevidde av fremtidige steinsprang Skredavsetninger kartlegges for aring vurdere aktivitet i fjellsiden (inngaringr i vurdering av utloslashsningssannsynlighet) og utbredelse av tidligere hendelser

251 Terreng Terrenget i utloslashpsomraringdet er avgjoslashrende for utloslashpet av et steinsprang -helning -form -type (underlag) og -ruhet er av betydning Terrenghelning og -form vurderes best ut fra detaljert terrengmodell I felt maring terrengtyper (eksempelvis ur tynt morenedekke myr) med tilhoslashrende dempningsegenskaper for steinsprang og ruhet bestemmes Ruhet i ura boslashr vurderes ut fra hoslashyde paring hindringer i terrenget

252 Spor etter steinsprang Kartlegging av skredavsetninger kan gjoslashres i felt til fots ved hjelp av drone ogeller i kombinasjon med topografiske kart og ortofoto Spor etter steinsprang som maring kartlegges er

Ur stoslashrrelse form og ruhet Steinsprangblokker utenfor utfot utbredelse antall volum og form Observer ogsaring morenematerialet Moreneblokker kan vaeligre vanskelig aring skille fra

steinsprangblokker for eksempel om omraringdet er preget av kantede moreneblokker Mosevekst paring blokker kan ogsaring brukes til aring vurdere alder og aktivitet merk at det

ogsaring kan vaeligre misvisende Se Faktaboks X for mer informasjon

26 Modellering - Steinsprang Modellering utfoslashres naringr fjellsiden er hoslashy (gt 50-100 m) ogeller omraringdet har kompleks topografi Foroslashvrig kan noslashdvendigheten av modellering vurderes i hvert tilfelle Ved lave skrenter smaring lokale brattskrenter og vertikale skrenter med flatt utloslashpsomraringde kan modellering vaeligre mindre viktig Dersom det er god dokumentasjon av tidligere hendelser eller kartlagte avsetninger kan ogsaring modellering vaeligre mindre viktig Dynamiske modeller skal benyttes i vurdering av fare for steinsprang etter retningslinjer gitt innledningsvis samt i tabell i neste avsnitt Slike modeller blir brukt til aring modellere utloslashp energi og fordeling av steinsprangblokker Felles er at brukeren maring definere et eller flere scenarier som modellverktoslashyet kan gjoslashre statistiske analyser av og at de er avhengige av en god terrengmodell som bakgrunn for analysene Foslashlgende 3D modeller er mye anvendt og anbefales benyttet for steinsprang

Rockyfor3D av EcorisQ RAMMS Rockfall


3D-modellering kan med fordel suppleres med 2D-modellering som eksempelvis RocFall av RocScience RocFall gjoslashr statistiske analyser av bla energi og utloslashp paring brukerdefinerte profiler Andre statistiske sammenhenger som kan benyttes er Fahrboumlschung (F) og Minimum shadow angle (M) (Faktaboks 2) og Runout ratio model (Faktaboks 3) Disse kan brukes som grove anslag for maksimal rekkevidde for steinsprang

27 Fastsetting av faresoner for steinsprang

Faresone med aringrlig sannsynlighet

1100 Omraringdet moslashter minst ett av disse kravene Observerbar fersk aktivitet Historiske opplysninger om hendelse siste lt200 aringr Loslashsneomraringder bestaringende av oppsprukket bergmasse med hoslashy

sannsynlighet for utfall Retningslinjer som boslashr gjelde for 1100-faresone

Ingen blokker nedenfor skrenten = ingen faresone med mindre omraringdet erkan vaeligre ryddet

Urfot er en bra foslashrste tilnaeligrming vurderer kortere eller lenger utloslashp enn urfot basert paring opplysningertegn til aktivitet og vurdert utloslashsningssannsynlighet i kildeomraringdet

11000 Omraringdet moslashter minst ett av disse kravene Observerbar relativt fersk aktivitet Historiske opplysninger om hendelse siste lt400 aringr eller opplysninger om

hendelse i naeligrliggende omraringder med lignende morfologi Loslashsneomraringder bestaringende av oppsprukket bergmasser med middels


I et omraringde med steinsprangavsetninger vil faresonen i utgangspunktet ligge et sted mellom urfot og ytterste blokk Avstand fra urfot vil avhenge av terrenget (-helning -form og underlag) i utloslashpsomraringdet

Modelleringsresultat tillegges stoslashrre vekt enn for vurdering av faresone 1100

15000 Retningslinjer som boslashr gjelde for 15000-faresone Grensen forstarings som antatt maksimalt utloslashp for steinsprangsteinskred

forutsatt reelt loslashsneomraringde som kan gi skred med denne sannsynligheten En indikasjon paring maksimalt utloslashp og mulig grense for faresone 15000


for det aktuelle omraringdet kan oppnarings ved aring vurdere Empiriske modeller Aktsomhetskartet for steinsprang Simulering med dynamisk modell (eksempelvis Rockyfor3D eller

RAMMS) og indikasjon paring lengste utloslashp eller lav utloslashpssannsynlighet (reach probability)

Kartlegging av avsetninger hvor ytterste avsetning kan indikere mulig grense for faresone 15000 forutsatt at blokker ikke er fjernet Vaeligr imidlertid klar over at terrenget kan ha endret seg i loslashpet av 5000 aringr og eksempelvis kan elven i dalbunnen visket ut spor Faresonen kan derfor garing lenger ut en ytterste avsetning synlig i dagens overflate Metoden boslashr uansett sammenlignes med minst en av utloslashpsmodellene nevnt ovenfor

OBS-punkter

Steinsprangblokker kan vaeligre ryddet bort paring dyrket mark og i boligomraringder Vegetasjon og mose kan vaeligre villedende blokker kan bli mosegrodd paring 30 aringr og i

tett granskog kan selv gamle blokker se ferske ut Se Faktaboks 1 Loslashsneomraringdet og utloslashpsomraringdet maring vurderes etter dagens forhold dette kan ha endret

seg vesentlig i loslashpet av de siste ca 10 000 aringr Skredavsetninger kan vaeligre dekket av fluviale avsetninger

271 Retningslinjer for inkludering av skogens effekt i skredfarevurdering 1 Blokkstoslashrrelse -gt blokkenergi Steinsprangblokkenes energi avhenger av masse og fart som igjen paringvirkes av for eksempel oppknusning av blokker langs skredloslashpet utfallshoslashyde terrenghelning og restitusjon (NGI 2014)motstand i skredloslashpet Blant annet basert paring skogtypene i Norge er det vurdert at skog kan ha en betydning for steinsprang med en oslashvre stoslashrrelse paring omkring 2 m

3 (NGI 2015) 2 Trediameter Trediameter i brysthoslashyde (DBH) er benyttet som et maringl paring traeligr sin styrke og evne til aring bremse steinsprang men ulike tretyper har ogsaring ulik styrke (NGI 2015) Det er ikke gjort spesifikke studier paring dette i Norge men en studie fra Sveits (Frehner mfl 2007) har publisert en tabell med minimum DBH noslashdvendig for aring bremse steinsprangblokker av ulike stoslashrrelser Andre internasjonale studier har vist at midlere DBH i en skogbestand boslashr vaeligre minst en tredjedel av blokkdiameteren for at skogen skal vaeligre effektiv som vernskog mot steinsprang (Schwitter 1998) (Dorren mfl 2005) DBH = 12 cm anslarings som nedre grense for de traeligr som boslashr inngaring i en steinsprangvurdering (NGI 2015) 3 Tetthet av traeligr per arealenhet


Tett vegetasjon medfoslashrer at sannsynligheten for at en steinsprangblokk treffer et tre oslashker og Dorrren et al (Dorren mfl 2005) mener ogsaring aring kunne paringvise at antall treff mellom traeligr og stein er viktigere enn DBH relativt til blokkstoslashrrelsen En europeisk studie (Bauerhansl mfl 2010) har satt opp kriterier for skogens verneeffekt (evne til aring bremsestoppe steinsprang) gjennom en overordnet vurdering og en detaljert vurdering I en overordnet vurdering defineres grunnareal (Grunnareal = antall traeligr π (DBH2)2) lik 25m2ha som noslashdvendig for at skogen skal ha tilstrekkelig beskyttende effekt I den detaljerte vurderingen er det satt opp terskelverdier for antall traeligrha og middel DBH noslashdvendig for at skogen skal ha tilstrekkelig beskyttende effekt for smaring middels og store blokker (NGI 2015) Det er her ikke angitt masse for inndeling av blokker 4 Lengde av omraringde dekket med skog sett i fallretning Dersom en steinsprangblokk treffer flere hindringer i skredbanen reduseres blokkens energi og det blir gradvis lettere aring stoppe blokken helt (NGI 2015) Lengden av skogkledt omraringde i fallretningen til skredloslashpet vil derfor paringvirke sannsynligheten for treff Beregninger (Gsteiger 1993) har vist at en steinsprangblokk etter 40 meter har maks hastighet og da kan oslashdelegge skog saring om treet skal dempe hastigheten boslashr skredblokka treffe treet foslashr 40 meter og oftere enn hver 40 meter i skredloslashpet Lengden paring skogsbeltet er derfor viktig men ogsaring plasseringen av traeligrne for aring oppnaring stor treffprosent Vernskog boslashr vaeligre minst 100 m i fallretning (NGI 2015) NGI (NGI 2015) oppsummerer kriterier for vernskog i Tabell 1

Tabell 1 Minimumstall for dimensjoner paring vernskog relatert til blokkstoslashrrelse

Blokkstoslashrrelse (m

3) DBH (cm)

Tetthet (traeligrha)

Grunnareal (m

2ha)

lt 005 12-20 gt600 gt15

005-02 20-35 gt400 gt15

gt02 gt35 gt200 gt25

1 40 gt350 gt40

lt2 50 gt300 gt60

gt2 Saeligrskilt vurdering

gt5 Ingen effekt

Dersom skogen etter kriteriene gitt i Tabell 1 vurderes til aring kunne fungere som vernskog brukes Rockfornet(Faktaboks 4) Rockyfor3D (modellering med og uten skog) eller lignende


program for aring beregne sannsynlig dempningseffekt av skogen Anvendt beregningsprogram skal anslaring sannsynlig prosentvis dempning av steinsprang dvs hvor stor andel av steinsprang som stopper pga skogen og hvor stor del som fortsetter gjennom skogen Om beregningsprogrammet anslaringr dempingseffekten til aring vaeligre 50 betyr dette at det anslarings at 50 av utfallene vil stanses i skogen Slik skog er aring anse som vernskog Dersom effekten anslarings aring vaeligre mellom 20 og 50 anses effekten som vesentlig Prosentandel steinsprang stoppet av skog (vernskogeffekten) inkluderes i vurdering av utloslashpsdistanse og intensitet Skog med betydning for utarbeidede faresoner maring tydelig markeres i kart ldquoSkog med betydning for faresone(ne)rdquo Det er viktig aring merke seg at ingen program vil gi et fasitsvar og skal bare brukes i kombinasjon med andre relevante vurderinger I vurdering av en bestand maring en ogsaring ta i betraktning hva som er naturlige variasjoner i skogen over tid og skogens vekstsyklus Vi gjoslashr oppmerksom paring at hogst i bratt terreng ofte gir oslashkt fare for utfall i anleggsperioden grunnet arbeid med fyllinger Skogsveier er i seg selv hindringer for steinsprang som demper energien til skredblokker

28 Steinskred Steinskred med volum opptil 100 000 m3 skal inngaring i farevurderingen Steinskred undersoslashkes per dags dato ikke i detalj som del av faresonekartleggingen men maring vurderes og dokumenteres i tilstrekkelig grad til at det gir grunnlag for gjennomfoslashring av ytterligere undersoslashkelser paring et senere tidspunkt

281 Vurdering av InSAR Norge data InSAR Norge tjenesten brukes for aring undersoslashke om det er fanget opp bevegelse i stoslashrre fjellpartier Enkeltblokker i bevegelse (potensielle steinsprang) fanges ikke opp da bakkeopploslashsning er 5 x 20 meter Det er flere begrensninger ved bruk av slike data men dataene kan vaeligre en stoslashtte Satellittene beveger seg enten mot nord eller soslashr i polare baner og er derfor lite sensitiv for bevegelse i nord-soslashr retning I tillegg er vegetasjon og svaeligrt bratte fjellsider faktorer som gir daringrlige eller mangelfulle maringlinger InSAR Norge erstatter derfor ikke befaring og omraringder kan ikke friskmeldes paring bakgrunn av at InSAR Norge ikke viser bevegelse Mer informasjon om tjenesten og bruk av dataene finnes paring NGU sine nettsider


282 Kartlegging av steinskredomraringde

Listen er basert paring Hungr and Evans (1993) Pally (2014) og Hermanns et al (2014) Foslashlgende elementer skal inngaring i kartleggingen og maring dokumenteres i rapporten

Generelt Stedsnavn Geologisk enhet (formasjon og bergart) Anslaringtt avgrensning av potensielt steinskred (kart) Foto

Geometri Gjennomsnittlig helningsvinkel av fjellside Gjennomsnittlig helningsvinkel paring steinskredomraringde Bredde x Hoslashyde x Dybde av steinskredomraringde (Hoslashyde er

hoslashydeforskjell mellom toppen og foten av steinskredomraringde) Konkavitet paring steinskredomraringde (konkav konveks eller lineaeligr)

Avgrensning Bakskrent (ikke utviklet delvis aringpen fullstendig aringpen kontrollert av

foliasjon eller sprekker) Sideavgrensning (ikke utviklet delvisfullstendig utviklet paring en side

aringpen skraringning paring en side delvisfullstendig utviklet paring to sider aringpen skraringning paring to sider anslaringtt lengde av grense(r) kontrollert av foliasjon eller sprekker

Bruddflate (ingen gjennomsettende bruddflate er utgaringende i fjellsiden bruddflate er utgaringende i fjellsiden anslaringtt gjennomsnittlig fall paring bruddflate utholdenhet kontrollert av foliasjon eller sprekker

Fotavgrensning (karakterisering styrke lengde og bredde) Strukturelle forhold innenfor steinskredomraringde

Sprekkesystemer (karakteristisk sprekkeavstand og utholdenhet) Andre sprekker (ikke en del av sprekkesystemer) vanlig eller uvanlig Geological Strength Index (GSI) for steinskredomraringdet GSI-verdi

varierer ofte langs omraringdet og boslashr bestemmes systematisk paring flere steder i steinskredomraringdet Tabell 2 (Hoek and Marinos 2000) viser et eksempel paring en slik tabell


Tabell 2 Geological Strength Index (GSI) (Hoek and Marinos 2000)

Tidligere skredhendelser i omraringdet Steinspranghendelser (volum og tidspunkt har det vaeligrt en oslashkning i

steinsprangaktivitet) Tidligere hendelser av lignende stoslashrrelse siden istiden i

omraringdetdalfoslashret (volum og antatt tidspunkt hvis det er kjent) Avsetninger (kart)

Punktlisten over inkluderer ikke maringling av deformasjon siden bruksomraringdet er for nye potensielle steinskredomraringder som ikke har tidligere overvaringkning Kinematisk analyse med vurdering av bruddmekanisme utfoslashres heller ikke paring dette stadiet Naeligrmere undersoslashkelser maring gjoslashres i en eventuell senere fase


283 Fastsetting av faresoner for steinskred Det finnes per i dag ingen modell egnet for simulering av steinskredutloslashp og en konservativ tilnaeligrming kreves derfor i denne fasen Av denne grunn er det viktig at identifiseringen av steinskred bygger paring en grundig vurdering for aring unngaring at unoslashdig store arealer omfattes av faresonene Foslashlgende retningslinjer gjelder for etablering av faresoner

Faresone 1100 vil ikke paringvirkes av steinskred unntatt i svaeligrt sjeldne tilfeller med svaeligrt aktive forhold

Utbredelse av faresoner 11000 og 15000 settes lik hverandre i utloslashpsomraringdet for identifisert steinskred hvor aktivitetsnivaring er ukjent Dette fordi sannsynligheten for steinskredet vanskelig kan bestemmes i denne fasen uten naeligrmere overvaringking av deformasjonsrate Scheideggerkurven (Scheidegger 1973) har begrenset gyldighet for smaring fjellskred og for skredvolum mindre enn 250 000 msup3 brukes derfor en fast siktevinkel Faresone 11000 og 15000 settes med konservativ sideveis utbredelse og rekkevidde minimum 31deg fra toppen av skredomraringdet iht Corominas (1996) Med den beregnede rekkevidden kan det enkelt maringles paring et kart om bygninger annen infrastruktur eller vannmasser kan treffes av et mulig steinskred eller ikke

Figur 4 Empirisk vurdering av fjellskredets rekkevidde a) skjematisk profil av et skred med rekkevidde L fallhoslashyde H og siktevinkel α b) empirisk relasjon mellom siktevinkel og volum basert paring Scheidegger (1973) Norske fjellskredhendelser (fra Blikra mfl 2001) har generelt en hoslashyere siktevinkel (dvs en kortere rekkevidde) enn den beste tilnaeligrmingskurven fra Scheidegger (1973) Figur hentet fra NGU rapport 2016047

284 Vurdering av skredvolum Dersom steinskredet forserer en ur eller loslashsmasser i fjellsiden kan disse massene medregnes i det samlede volum som kommer ut i dalen og utloslashpet tilpasses deretter Ved et steinskred i Modalen i 1953 maringlte Hj Skaar (NGU) opp skredet og utfallet ble estimert til ca 10000 m3 Talus som ble revet med var paring ca 125000 m3 og arealet i


dalbunnen dekket 45000 m2 med en skredtykkelse paring 5-10 m (Kolderup 1953) Som volum er det kanskje samlet et fjellskred men i litteraturen omtales det som et steinskred Utloslashpet er ca 200 m forbi urfoten en avstand som ogsaring tilsvarer teoretisk maksimalt utloslashp med den empiriske modellen for fjellskred (Figur 4) Gjennomsnittlig siktevinkel er 32deg maringlt fra kart og er i overensstemmelse med siktevinkel for smaring fjellskred Avsetningen med antydning til tre tungeformer indikerer en flytende bevegelse med en del finstoff i skredmassene

Figur 5 Steinskred ved Nedre Helland Modalen (1953 Foto Kolderup NGU) og skyggekart (figur til hoslashyre)

29 Flogsteinsteinsprut i skredfarevurderingen Skred og sekundaeligrvirkninger av skred som kan foslashre til skader av betydning dvs skred med en intensitet som kan medfoslashre fare for liv og helse eller stoslashrre materielle skader maring inkluderes i vurderingen Flogsteinsteinsprut maring derfor inkluderes i faresonene der hvor dette anses aring vaeligre en relevant problemstilling Sva med en slakere helning enn fjellsiden foroslashvrig er typisk utslagspunkt for flogstein Jo lenger ned i fjellsiden blokkene spretter fra jo lenger rekkevidde vil de kunne faring Kjente hendelser viser at flogstein kan naring 400 m fra fjellfoten og en hoslashyde paring over 100 m over bakken Hvor disse steinfragmentene slaringr ned er avhengig av orienteringen til kontaktflaten utgangsfart og utgangsvinkel Spor i terrenget eller historikk om tidligere hendelser kan vaeligre en indikasjon paring rekkevidde


Figur 6 Svaene nederst i fjellsiden er glatte harde flater med slak helning og ideelle utslagspunkter for flogstein naringr skredblokker faller ned fra stor hoslashyde og knuses paring svaberget

210 Remobilisering av blokker i skredfarevurderingen For utloslashsningssannsynlighet maring en vurdere de enkelte tilfellene som er registrert ut fra hvordan blokken ligger og hva som skal til for aring faring de i bevegelse Blokker som registreres hvilende paring berg brattere enn feks 40 grader vil ha stor sannsynlighet for aring komme i bevegelse paring grunn av is og mangel paring friksjon For aring kunne vurdere om problemstillinger knyttet til rotvelt og remobilisering som foslashlge av dette maring en i det minste ha slike observasjoner i omraringdet Dersom det ikke er observert noen slike tegn har en egentlig ikke grunnlag for aring si annet enn at dette kan forekomme paring bakgrunn av at det finnes baringde blokkrike loslashsmasser og skog av en viss stoslashrrelse Naringr en avloslashst blokk settes i bevegelse er det terrengprofilet skogvegetasjonsforhold og blokkegenskaper som bestemmer utloslashp tilsvarende som for steinsprang ellers beskrevet i 27 Der feks mange moreneblokker ligger i overflaten av en bratt skraringning er det mer naturlig aring vurdere loslashsmassenes stabilitet generelt og ikke bare enkeltblokkene Det henvises da til vedlegg 3 om jordskred

3 Referanser Bauerhansl C Berger F Dorren L Duc P Ginzler C Kleemayr K Koch V Koukal T Mattiuzzi M Perzl F Prskawetz M Schadauer K Schneider W og Seebach L (2010) laquoDevelopment of harmonized indicators andraquo European Commission Joint Research Centre Institute for Environment and Sustainability


Berger F og Dorren L (2007) laquoPrinciples of the tool RockforNET for quantifying the rockfall hazard below a protection forestraquo Schweizerische Zeitschrift fuumlr Forstwesen 158(6) pp 157-165 Corominas J (1996) The angle of reach as a mobility index for small and large landslides Canadian Geotechnical Journal 33 260-271 Dorren L Berger F Le Hir C og Mermin E (2005) Mechanisms effects and management implications of rockfall in forests Forest Ecology and Management 215 (1-3) pp 183-195 Frehner M Wasser B og Schwitter R Sustainability and success monitoring in forest with protective effects Guidelines for silvicultural interventions in forests with protective functions (NaiS) Federal Office of the Environment (FOEN) 30p 2007 Gsteiger P (1993) laquoSteinschlagschutzwald Ein Beitrag zur Abgrenzung Beurteilung und Bewirtschaftung Schweiz Zeit Forstw 144 115ndash132raquo Hermanns R Oppikofer T Yugsi Molina F Dehls J amp Boumlhme M (2014) Approach for Systematic Rockslide Mapping of Unstable Rock Slopes in Norway In K Sassa P Canuti amp Y Yin (eds) Landslide Science for a Safer Geoenvironment 129ndash134 Springer International Publishing Hoek E amp Marions PG (2000) Predicting tunnel squeezing problems in weak heterogeneous rock masses Tunnels and Tunnelling International 132 (11)(2000) pp 45-51 Hungr O amp Evans S (1993) The failure behaviour of large rockslides in mountainous regions Energy Mines and Resources Canada Jaboyedoff M Aillifard F Derron M H Couture R Locat J og Locat P (2005) Modular and evolving rock slope hazard assessment methods SENNESET F L (ed) Landslides and Avalanches ICFL 2005 Norway London Taylor amp Francis Group Kolderup (1953) httpsforeningeruionongfngtpdfsNGT_34_2-4_211-217pdf NGI (2014) Skred skredfare og sikringstiltak - praktiske erfaringer og teoretiske prinsipper Norges Geotekniske Institutt og Universitetsforlaget NGI (2015) Skog og skred Forslag til kriterier for vernskog mot skred 20120078-01-R revisjon 1 19mars 2015 Norges Geotekniske Institutt


NGU (2016) Metodikk for konsekvsensanalyse av fjellskred NGU rapport 2016047 Norges geologiske undersoslashkelse Trondheim Pally M (2014) Factors controlling slow or extremely rapid failure of large rock slope instabilities (Flaringm region Western Norway) Master Thesis Engineering geology ETH Zurich Scheidegger AE (1973) On the prediction of the reach and velocity of catastrophic landslides Rock mechanics Volume 5 Issue 4 pp 231-236 Schwitter R (1998) Zusammenfassung und Schlussfolgerungen In Proc 14 Arbeitstagung Schweizerischen Gebirgswaldpflegegruppe amp FAN GrafenortEngelberg unpublished report p 1ndash5

4 Eksempelbilder

Foto Skred AS Fjellskred fra Nipanuten ved Totak i Vinje kommune Skredmassene har krysset dalen


Foto Skred AS Fjellskred fra Nipanuten ved Totak i Vinje kommune


Figur Skyggekart med oversikt over fjellskred fra Nipanuten ved Totak i Vinje kommune


Faktaboks 1 Mose og lav I en skredfarevurdering brukes ofte mosevekst paring blokker bevisst eller ubevisst til aring vurdere alder og aktivitet Dersom vi ser en mosekledd ur kan vi riktig eller uriktig klassifisere den som svaeligrt gammel eller inaktiv Vaeligr bevisst at vekst av mose og lav vil avhenge av klima hoslashyde over havet skogen i omraringdet og bergart Blokker som ser ferske ut kan vaeligre gamle (flere hundre aringr eller mer) og omvendt Se bildeeksempler under


Figur 4 Eksempel A Det er vanskelig aring si noe om alder paring mosegrodde blokker som i nederste foto Foto er tatt i Fjaeligrland og er fra 1899 (over) og 2016 (under) og viser mosevekst etter ca 100 aringr Foto illustrerer at det er vanskelig aring bedoslashmme at blokken er ldquorelativt ferskrdquo

Figur 5 Eksempel B Blokker i tett granskog kan se ferske ut selv om de er gamle I tett granskog vil mose og lav doslash og en gammel mosegrodd blokk vil etterhvert se fersk ut Det finnes per i dag ingen veldokumentert oversikt over hvordan vekst av moselav kan knyttes opp mot alder for ulike omraringder

Faktaboks 2 Fahrboumlschung (F) og Minimum shadow angle (M) To mye brukte sammenhenger er vinklene Fahrboumlschung (F) og Minimum shadow angle (M) som er vinkelen fra hhv toppen av loslashsneomraringdet og uren (talus apex) ned til ytre steinsprangblokk se figur under Det er viktig at vinkelen maringles i fallinjen til blokken Vinkelen vil avhenge av underlag hvor jevneglatte underlag vil gi flatere vinkel (lenger utloslashp) Energilinjer fra toppen av loslashsneomraringdet er erfaringsmessig lite egnet dersom fjellsiden blir veldig hoslashy Ved naeligrt vertikalt fall paring anslagsvis mer enn 600 m blir utloslashpet urealistisk langt med vinkel fra toppen av fjellsiden


Figur 6 Fahrboumlschung (F) og Minimum shadow angle (M) Figur hentet fra Dorren (2003) Fahrboumlschung (F) er foreslaringtt av Heim (1932) Noen vanlige estimater for F og resultater fra ulike studier F = 28-40deg hvor 95 stopper innen 32deg (Evans og Hunger 1993) F = 285deg (Toppe 1987) F = 32deg (Onofri og Candian 1979) F ge 31deg for fjellsider 100 - 350 m hoslashye (Domaas 1994) F ge 35deg for fjellsider 350 - 650 m hoslashye (Domaas 1994) F ~ 30deg (tommelfingerregel NGI) Minimum Shadow angle (M) Ved en sammenligning av flere studier ligger M vanligvis innenfor M = 22-30deg (Rapp 1960 Govi 1977 Lied 1977 Hungr og Evans 1988 og 1993) M = 28-30deg (Lied 1977) M = 275deg (Evans og Hungr 1993) M = 265deg (Hestnes 1978) M ~ 25deg (tommelfingerregel NGI)


Faktaboks 3 Runout ratio model Runout ratio model er en sammenheng mellom maksimal rekkevidde for steinsprang og hoslashyde paring fjellsiden Sammenhengen ble funnet etter en studie av fjellsider og urer i Norge der mer enn 120 enkeltssteinsprang ble studert Hensikten var aring komme fram til geometriske metoder for beregning av rekkevidde for steinsprang Resultatet er publisert i artikkelen Keylock og Domaas (1999) hvor de fant en sammenheng mellom rekkevidden S1 relatert til hoslashyden av fjellsiden Htot S1 = 13Htot + 25 m der terrenget utenfor urfot (γ) er slakere enn 12deg og hoslashyden paring fjellsiden Htot er gt 100 m se Figur 7

Figur 7 Definisjon av topografiske parametere som beskriver terrengprofilet fra Domaas 1994 Ved utloslashpsomraringde brattere enn 15deg er det maringlt over 300 m lange utloslashpslengde langs terrenget utenfor urfoten ved hoslashye fjellsider

Faktaboks 4 Verktoslashyet RockforNET

RockforNET er et verktoslashy for aring estimere graden av skogens bremseeffekt paring steinsprang og gir et anslag for prosentandelen av steinsprang som stoppes av skogen (Berger 2007) Verktoslashyet er et stoslashtteverktoslashy for vurdering av skog og er enkelt i bruk Foslashlgende inngangsdata kreves for aring karakterisere

a Steinsprangblokk i Dimensjonerende blokkstoslashrrelse (lxbxh m)


ii Tetthet bergmasse (kgm3) iii Dimensjonerende blokkform

b Skraringningsgeometri i Gjennomsnittlig helning (ordm) ii Utfallshoslashyde (m) iii Lengde skogkledd skraringning (m) iv Lengde ikke-skogkledd skraringning (m)

c Skog i Gjennomsnittlig tetthet for DBH gt 8 cm (ha-1) ii Grunnareal (m2ha) ELLER Gjennomsnittlig DBH for DBH gt 8 cm

(cm) iii Forekomst dominante tretyper ()

Figur Inngangsparametre for beregninger i RockforNET Verktoslashyet er gratis tilgjengelig paring httpwwwecorisqorgrockfor-net-en og mer informasjon om metoden er gitt av Berger og Dorren (Berger 2007)


1 Definisjoner

11 Steinsprang Steinsprang brukes om hendelser der eacuten eller et faringtall steinblokker loslashsner og faller spretter ruller eller sklir nedover en skraringning Steinsprang har et relativt lite volum inntil noen hundre kubikkmeter (m3) Steinblokkene beveger seg nedover stort sett uavhengig av hverandre og vil tape energi naringr de spretter i bakken I bratte fjellsider foslashlger de terrenghelningen men naringr terrenget slaker av kan blokkene boslashye av og garing ut til sidene for fallretningen

Figur 1 Bildet er fra et steinsprang i Fortun Luster 2014 (Foto SVV ukjent fotograf)














































OBS-punkter










3) DBH (cm)


Grunnareal (m

2ha)

lt 005 12-20 gt600 gt15

005-02 20-35 gt400 gt15


1 40 gt350 gt40

lt2 50 gt300 gt60


gt5 Ingen effekt











































4 Eksempelbilder







































































OBS-punkter










3) DBH (cm)


Grunnareal (m

2ha)

lt 005 12-20 gt600 gt15

005-02 20-35 gt400 gt15


1 40 gt350 gt40

lt2 50 gt300 gt60


gt5 Ingen effekt











































4 Eksempelbilder




































































OBS-punkter










3) DBH (cm)


Grunnareal (m

2ha)

lt 005 12-20 gt600 gt15

005-02 20-35 gt400 gt15


1 40 gt350 gt40

lt2 50 gt300 gt60


gt5 Ingen effekt











































4 Eksempelbilder
































































OBS-punkter










3) DBH (cm)


Grunnareal (m

2ha)

lt 005 12-20 gt600 gt15

005-02 20-35 gt400 gt15


1 40 gt350 gt40

lt2 50 gt300 gt60


gt5 Ingen effekt











































4 Eksempelbilder



























































OBS-punkter










3) DBH (cm)


Grunnareal (m

2ha)

lt 005 12-20 gt600 gt15

005-02 20-35 gt400 gt15


1 40 gt350 gt40

lt2 50 gt300 gt60


gt5 Ingen effekt











































4 Eksempelbilder






















































OBS-punkter










3) DBH (cm)


Grunnareal (m

2ha)

lt 005 12-20 gt600 gt15

005-02 20-35 gt400 gt15


1 40 gt350 gt40

lt2 50 gt300 gt60


gt5 Ingen effekt











































4 Eksempelbilder













































OBS-punkter










3) DBH (cm)


Grunnareal (m

2ha)

lt 005 12-20 gt600 gt15

005-02 20-35 gt400 gt15


1 40 gt350 gt40

lt2 50 gt300 gt60


gt5 Ingen effekt











































4 Eksempelbilder






























OBS-punkter










3) DBH (cm)


Grunnareal (m

2ha)

lt 005 12-20 gt600 gt15

005-02 20-35 gt400 gt15


1 40 gt350 gt40

lt2 50 gt300 gt60


gt5 Ingen effekt











































4 Eksempelbilder






























3) DBH (cm)


Grunnareal (m

2ha)

lt 005 12-20 gt600 gt15

005-02 20-35 gt400 gt15


1 40 gt350 gt40

lt2 50 gt300 gt60


gt5 Ingen effekt











































4 Eksempelbilder



































































4 Eksempelbilder































































4 Eksempelbilder


















































4 Eksempelbilder












































4 Eksempelbilder






































4 Eksempelbilder


































4 Eksempelbilder






























4 Eksempelbilder




























4 Eksempelbilder















































































































































Documents

V e d l e g g 1 - S t e i n sp ra n g o g st e i n skre d · hellende terreng. Steinsprang kan bli liggende på korte hyller, slakt berg eller på en terrenghelning som gir svært