TIPS OSS! nyheter@smis.no

Utgave 16 | 26. nov. 2014 – 14. jan. 2015 | www.smis.no

«Ettersom hjernen er studentens viktigste verktøy betyr dette at du kan spise deg til å bli en superstudent. Men hvilke matvarer er det nå snakk om?.»

«Whatever exercises you are doing should have a prescribed technique, and you shouldn't be performing for the very sake of finishing or to satisfy your ego.»

Studentrådet og Fitnesspalten side 22 og 23

– Sverre P. Jonassen og Henrik Høyland

– Idris Aura

“UiS får studentombud: side 4.

News in English page 19

Vil ha bedre tilrettelegging: side 8 og 9

De amerikanske idrettene vokser raskt i Norge. Generalsekretær i Norges Amerikanske Idretters Forbund (NAIF), Tone Sparby, mener de amerikanske idrettene kan

tilby noe litt utenfor normalen. Les mer på side 20.

Populært med lacrosse

Hei, hå, så var det oktober igjen! vi lærer oss at vi av og til må vente på godene. Dette er vanskelig for oss moderne mennesker. Vi er vant til at alt og alle er tilgjengelige til enhver tid. Kanskje det er på tide å lære av ordtaket: «Den som venter på noe godt, venter ikke på noe forgjeves»?

Tenk hvis du faktisk venter til første desember med å ta den første julebrus-slurken. Når smaken av julebrus faktisk er smaken av jul. Tenk når du kjøper sjokoladekalenderen så godt hver bit vil smake om du ikke svelger alt i en munnfull, men heller tar en bit til dagen. 24 biter hver desember. Det er jo noen som synes at nettopp kalendersjokoladen er ekstraordinært god, og at de derfor vil spise mest mulig av den. Til dem sier jeg; flott! La den bli smaken av spenningen du kjente når du var liten. La den være smaken du gleder deg til mens du tvinger deg gjennom de siste forelesningene, og siste del av pensum. Gled deg til jul, og gled deg til alle de tingene som gjør jul til jul. Sørg for at jul ikke er det samme som oktober.

Det er selvfølgelig noen som skylder på at butikkene selger alt dette i oktober, at det er vanskelig å la være når det står i butikkhylla. Bør vi gjøre det ulovlig å selge julemat før 1.desember? Kanskje vi heller skal praktisere selvdisiplin. Hvis ingen kjøper julemat før 1.desember, er det kanskje ingen som selger det heller? Det er bare en tanke.

ansvarlig redaktørIngvild Siglen Berger

nyhetsredaktørPia Hetland

kulturredaktørMia Langås Flåta

grafisk utformingKristine OnarheimJulie Renée Buene

journalisterSofie Birgitte Andersen, Elin Bardal, Kristin Frafjord, Mia Martine Solum Larsen, Ida Marie Stokkelien, Hedda Jenssen Hvaara, Sebastian Kestilæ Berg, Kathinka Skott Hansen, Kristin Dahle Laugerud, Marte Hoel Romskaug, Sindre Andersen, Marit Sofie Strand, Aslak Ravndal, August Aamot, Martin Leigland, Anna Makepeace Berge, Helene Retzius, Mats Haugland, Elisabeth Røvær, Knut Erlend Larsson, Tuva Skei Tønset, Gunnar Johansen, Jan Henrik Heggebø, Jørgen Severinsen, Fredrik Klæth Eriksen, Emil Johansson, Sverre P. Jonassen, Henrik Høyland, Idris Aura, Camilla Sæther, Alexandr Danilyan, Geir Arne Løland, Morten Feirud, Rafael Motamayor, Thomas Vincent Borgersen, Robert Ellefsrød, William B. Engvig, Elise Øyhovden, Ane Undhjem, Tuva Skei Tønset, Anette Lundsvoll, Maria Storvig Normann, Jørgen Finstad

fotograferTruls Torgersen Hedda Jenssen Hvaara, Kristin Dahle Laugerud, Sindre Andersen, Marit Sofie Strand, Magnus Hjøllo Bernstrøm, Helene Retzius, Martin Leigland, Knut Er-lend Larsson, Maria Vikström, Tuva Skei Tønset, Gunnar Johansen, Jan Henrik Heggebø, Jørgen Severinsen, Pål Berg Mortensen, Sofie Birgitte Andersen, Maria Storvig Normann, Jørgen Finstad

administrativ lederSebastian Husby

trykkSogn og Fjordane avistrykk

opplag4000

kontaktinformasjonStudentmediene i StavangerTelegrafdirektør Heftyes vei 234021 STAVANGERE-post: smis@smis.noAnnonseansvarlig: 476461229www.smis.no

nyheter2

SmiS

PFU er et klageorgan opp-nevnt av Norsk Presseforbund.

Organet som har medlemmerfra presseorganisasjonene

og fra allmennheten, behandler klager mot pressen

i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn

og nettpublikasjoner).

Adresse: Rådhusgt.17Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo

Telefon: 22 40 50 40 Fax: 22 40 50 55

E-post: pfu@presse.no

Studentmediene i Stavanger (SmiS) arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, opp-fordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Fa-glige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund, som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: PFU, Rådhusgt. 17, PB 46 Sentrum, 0101 Oslo.

Avisen utgis med støtte fra Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) gjennom Velferdstinget (VT).

designmal avSYDNES JACOBSEN

medieproduksjon

Neida, det er jo faktisk ikke det. For nå går det mot desember, eksamenskjøret står på for fullt og når det ikke leses må det kjøpes julegaver. Hva er det egentlig som skal gi oss julestemning? Når julebrus og pepperkaker selges allerede i oktober, er det ikke lenger slik at disse produktene varsler at julen nærmer seg. For selv om det står «jule…» på pakken blir dette utelukkende en påstand. Mitt forslag er enten å spare juleproduktsalget til det faktisk nærmer seg jul (oktober er ikke synonymt med snart jul) eller å kalle brusen for «mørketidsbrus».

Selvsagt kommer reklamene for den perfekte julegaven. Selvfølgelig selges det vakreste glanspapir, og de koseligste julekort. Det må være lov å kjøpe julepynt slik at den ligger klar når julemåneden faktisk kommer. Juletiden skal jo ikke være en stresstid hvor alle gavene må kjøpes i løpet av de fire ukene vi kaller desember. For at julebrusen og pepperkakene skal kunne nytes i juletiden, må det jo være tid til å kose seg. Likevel er det mange som etterlyser den nydelige julestemningen de hadde som små, og kanskje avhenger den av at noe forbeholdes julen?

Mens «mørketidsbrus» kanskje er stemningsfult, gir det ikke den gode, «jolly» følelsen som «julebrus» gir. Og det er selvsagt denne følelsen vi trakter etter, midt i den mørkeste årstiden. En følelse av høytid. Jeg kan ikke klandre noen for å trakte etter høytidsfølelsen midt i det verste eksamensstresset. Likevel er det kanskje på tide at

kommentar

tekst Sofie Birgitte Andersen S

LEDER

Psykisk helse på agendaenI dette semesterets siste SmiS-avis har vi et særlig fokus på både studenters psykiske og fysiske helse, samt miljøet rundt oss. Studenter stresser og føler på press som aldri før. Blant studentene som deltok i Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (ShoT) tidligere i høst, oppgir 13 prosent at de føler seg mye plaget av press og stress – særlig rundt eksamen. Blant studentene som oppgir at de har eksamensangst er antallet kvinner dobbelt så høyt som menn.

Selv om de kvinnelige studentene er i overtall representert blant dem som stresser i forkant av eksamen, er det likevel kvinnene som er flinkest til å ta imot hjelp. Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) har flere gode hjelpemidler på lager for å hjelpe studenter i vanskelige tider – det gjelder bare å ta dem i bruk, for både menn og kvinner.

På side seks i avisen kan du lese om professer Graham Thornicroft, som har forsket på stigmatisering og diskriminering av psykisk syke. Ifølge Thornicroft er dette verre hos de unge, og å snakke om sine problemer oppleves ofte som tabu. Dette er ikke noe nytt, men fortjener likevel å bli satt fokus på. Thornicroft mener problemet med diskriminering og

stigmatisering kommer av manglende kunnskap, dårlige holdninger og fordommer, og det er jeg helt enig i. Vi må ta et konstant og bastant oppgjør med stigmatiseringen av psykiske lidelser.

Samtidig sier flere av psykologene hos SiS at de ikke opplever psykisk helse som tabu blant studenter. Det er positivt. SiS-psykolog Janne Petra Telle tror flere slet mer før med å fortelle vennene sine om denne typen problemer. Hennes erfaring med studenter er at de i større grad enn før tør å snakke om hvordan de har det. Dette håper og tror jeg er tilfelle. La oss være åpne med hverandre, for ingen skal måtte gå og bære på tankene sine alene.

Miljøet er et annet viktig tema som blir tatt opp i denne utgaven. Jeg kan rett og slett få lyst til å rive meg selv i håret av folk som mener det ikke er at faktum at global oppvarming skjer. BI Stavanger har det siste året tatt mange grep for å minske sine utslipp. For dette fikk de nylig Miljøfyrtårnsertifisering, og står med det støtt som et forbilde for andre utdanningsinstitusjoner og bedrifter som ønsker å gjøre det samme. Kanskje er det på tide at Universitetet i Stavanger også tar flere grep? Miljøfyrtårnsertifisering burde være et felles mål for alle universiteter, høyskoler og fagskoler i landet vårt.

SmiS nr. 1 – 2015 kommer ut 14. januar, og vi lover deg godt innhold. Følg med!

«Vi må ta et konstant og bastant oppgjør med stigmatiseringen av psykiske lidelser.»

nyheter 3nyheter 3

I denne utgaven av SmiS kan du lese at UiS nå etter all sannsynlighet vil få sitt eget studentombud fra 1. januar 2015. Universitetsdirektør John B. Møst har foreslått en 50 prosent stilling i første omgang, og vil bevilge 300.000 kroner. Studentorganisasjonen StOr har jobbet med å få på plass et studentombud i snart tre år, og nå jubler de for at målet endelig er nådd. Dette blir StOrs største seier, sier Amund Thomassen til SmiS. Han mener et studentombud vil gjøre en enorm forskjell for studentene. Mange UiS-studenter opplever at det er vanskelig å navigere seg fram i systemet, og at man får forskjellige beskjeder. Som student må du forholde deg til et mylder av regelverk, og et studentombud vil være en enorm støtte for studenter som ikke finner fram når det gjelder klagesaker, sier StOr-lederen.

Innafor...

SmiS.no

Pensum:Studentombudendelig en realitet4

13

MorgenrushTest av framkomstmidler til UiS16

DoktorgradHva gjør de etter doktorgraden? 14

Fristelser i kantinaSpar penger ved å lage maten selv28

32

39

30

20

31

30

Pia Hetland nyhetsredaktør S

Skrotloftet: Rogaland Teater setter opp barne-forestillingen «Skrotloftet» lørdag 6. desember.

Vagabond: Sydenferie med sol, varme og late lager.

Studentene drikker for myemener studentpresten 10

foto

Pål Berg M

orten

sen

foto

Privat

foto

Pia Hetlan

d

foto

Elin B

ardal

BI Stavangerfikk Miljøfyrtårnsertifisering

laCroSSe: De amerikanske idrettene vokser i Norge. På UiS trenes det lacrosse flere ganger i uken.

VagabondFamilietur til syden

StrikkehelgSølvberget ble fylt med garn

Når ble Jesus egentlig født?Kåseri

«Studentombudet skal også hjelpe til med å avdekke kritikkverdige forhold

ved universitetet, og bidra til å forbedre studentenes situasjon i ulike saker.»

– Amund Thomassenstor-leder

10drikker: Studentpresten ved UiS er bekymret for mange studenters usunne forhold til alkohol.

StOr-leder Amund Thomassen føler seg trygg på at styret i UiS oppretter et studentombud fra januar 2015.

Onsdag 26. november skal styret ved UiS vedta hvordan den statlige bevilgningen for 2015 skal fordeles på de ulike instituttene. I sakspapirene som ble offentliggjort før møtet foreslår universitetsdirektør John B. Møst å opprette et studentombud i en 50 prosent stilling fra 1. januar 2015. Til dette bevilges det 300.000 kroner. - Dette blir StOrs største seier, sier Amund Thomassen, leder i Studentorganisasjonen StOr.Organisasjonen har jobbet med å få på plass et studentombud i nesten tre år. - I min tid som StOr-leder har det vært en hovedprioritering å sikre studentombud til Universitetet i Stavanger, forteller Thomassen.

støtte for studenteneStOr-lederen mener et studentombud vil gjøre en enorm forskjell for studentene. - Vi har sett fra Oslo og andre byer som har fått studentombud at dette har stor verdi når det gjelder å trygge studiesituasjonen for studentene. Mange UiS-studenter opplever at det er vanskelig å navigere seg fram i systemet, og at man får forskjellige beskjeder. Som student må du forholde deg til et mylder av regelverk, og et studentombud vil være en enorm støtte for studenter som ikke finner fram når det gjelder klagesaker, sier StOr-lederen.Thomassen viser til Oslo, hvor man har gode erfaringer med studentombud. Han tror at også Stavangers studentombud har kommet for å bli, og at det etter hvert vil bli en hundre prosent stilling.

juridisk rådgivningStudentombudet kan bistå studentene med faglig og juridisk rådgivning i klagesaker og andre vanskelige spørsmål knyttet opp mot studiesituasjonen. - Studentombudet skal også hjelpe til med å avdekke kritikkverdige forhold ved universitetet, og bidra til å forbedre studentenes situasjon i ulike

saker. For studentorganisasjonen blir det å få studentombud et sikkerhetsnett i juridiske spørsmål, sier Thomassen.

god ordningUtdanningsdirektør ved UiS, Kristofer Rossmann Henrichsen, mener det bør ansettes en jurist i stillingen. - Det er et utkast til mandat i utredningene, og det vil være kjapt å få dette på plass hvis styret går inn for studentombudet, sier Rossmann Henrichsen. Han har i løpet av behandlingstiden kommet fram til at dette er en god ordning for studentene og universitetet. - Så jeg blir glad om vi kan få til dette. Vi ønsker å ha åpne kanaler til studentene, og dette blir en ny og god kanal hvor studentene kan komme til orde når det gjelder klager, avvik og daglig ve og vel, sier Henrichsen.

takker - Vi har ikke fått noen signaler på at dette ikke kommer til å gå igjennom, og jeg synes derfor det vil være veldig rart om studentombudet ikke blir vedtatt, sier StOr-leder Thomassen. Han takker alle som har jobbet hardt med å få på plass ombudet. - Alt fra studentrepresentanter, tidligere AU, universitets-styre-representantene og alle tillitsvalgte og ansatte ved UiS som har jobbet lenge med å få dette til. Jeg er veldig stolt av arbeidsutvalget mitt og alle som har jobbet med denne saken, fortsetter Thomassen.Han mener framskrittet viser at det å være engasjert fungerer. - Dette viser også at vi får ting til. Jeg håper og tror at StOrs tjuende år avsluttes med en stor seier, sier Thomassen.

tekst Elin Bardal | foto Ingvild Siglen Berger S

Jubler for studentombud

GLADE: StOr, med leder Amund Thomassen i spissen, har jobbet for student-ombud i nesten tre år.

«Vi har sett fra Oslo og andre byer som har fått studentombud at dette har stor verdi når det gjelder å trygge studiesituasjonen for studentene.»– Amund Thomassenstor-leder

nyheter4

UiS Subsea vil hevde seg på toppen av botn.

- Eg får stadig telefonar frå bedriftar som ynskjer å kome i kontakt med oss eller ha oss med på ting, seier Dan Åge Hoem, marknadssjef hos UiS Subsea.UiS Subsea arbeider med å utvikle robotar som kan nyttast under vatn, òg for å vinne konkurransar. Hoem går økonomi og administrasjon, og trør til for å hjelpa UiS Subsea med pågang frå bedriftar og den nærmast eksplosive veksten av interesserte til ROV-prosjektet deira, som blei satt i gong hausten 2014. Med stillinga som marknadssjef opplever han at marknad for å drive med ROV, AUV og subsea – det er det verkeleg. ROV er kort for Remotely Operated Vehicles og AUV for Autonomous Underwater Vehicles. UiS Subsea starta som ein studentorganisasjon for ingeniørstudentar innanfor elektro, maskin, data og petroleum. - Me trong litt hjelp slik at me som er ingeniørar kan holde på med det me kan best, seier Sigurd Karolius Holand, forskingssjef i UiS Subsea.

beste robotenDet blir altså mykje jobbing med det dei kan best, og konkurransane blir nytta som målsetting for all jobbinga. I sommar deltok dei, som fyrste norske i MATE ROV Competiton i USA. Av tretti deltakarar enda dei på ein 14 plass. - Me var med på sjå og lær, og til sommaren går me for seier, seier ein offensiv leiar, Håkon Kjerkreit.I 2015 håpar UiS Subsea å få delta i tre konkurransar: MATE ROV Competition i Canada og to AUV-konkurransar i Italia og San Diego. - Me håpar å få nok støtte til å kunne reise på alle, og me har ambisjonar om å hevde oss, seier marknadssjef Hoem.

mykje arbeid I AUV konkurransen går dei for plassering bland dei topp tre. - Det blir første gong me deltek, og då er topp tre ein bra nok ambisjon, seier marknadssjefen.Dei engasjerte studentane legg mykje arbeid ned i prosjekta sine. Å utvikle robotar er ikkje gjort på eit par veker.

- Me reknar ikkje på kor mange timar me brukar, me ser heller på kva erfaring me får, seier Holand.Erfaringa dei får er gull verd når dei skal ut i arbeid. - Har du bachelor eller master, og i tillegg arbeidserfaring, stiller du sterkt på arbeidsmarknaden, seier leiar Kjerkreit.

visjon UiS Subsea har ein visjon om ROV- og AUV-prosjekta. - Målet vårt er at ROV skal bli ein del av bachelorprogrammet og AUV-en ein del av masterprogrammet. Då får næringslivet godt utdanna ingeniørar med både det praktiske og teoretiske, seier marknadssjefen.Fjorårets ROV-prosjekt har til no resultert i 16 bacheloroppgåver, og AUV-prosjektet vil gje ti masteroppgåver. - Prosjekta er gratis arbeidserfaring som det er bra å ha med seg, og framtidige arbeidsgjevarar har allereie vist interesse for studentar som har vore med i UiS Subsea, fortel Hoem.

eiga forskingsgruppeStudentorganisasjonen har også byrja å satse på forsking. - Me har ei eiga forskingsgruppe som skal forske seg fram til det beste. Me vil gjerne gå nye vegar og samarbeidar med sponsorane våre om å utvikla prosjekta, seier Holand.Oljeindustrien går nedover, men undervassteknologien er det likevel brukt for. - Subseateknologi er på veg oppover, det trengs alltid nye maskinar og robotar for ulike oppgåver, seier Håkon Kjerkreit.AUV teknologien er framleis lite utprøvd og er under utvikling. - Me vil vere innovative og satsar saman med næringslivet, seier Hoem.

tekst Kristin Frafjord S

På djupt vann

SPLASH: ROV-en er på veg ned i det djupe bassenget. Simen Norheim Pedersen følgjer med. Foto: UiS Subsea

«Me reknar ikkje på kor mange timar me brukar, me ser heller på kva erfaring me får.»– Sigurd Karolius Holandforskingssjef i uis subsea

5nyheter

nyheter6

graham thornicroft• Jobberblantannetsom

professorvedCommunityPsychiatryDepartment,InstituteofPsychiatry,King’sCollegeLondon

• Driverforskningpåstigmatiseringogdiskriminering,psykiskhelsetilbudilavinntektsland,kostnadseffektivitetipsykiskhelsebehandling,medmer.

• Harskrevetogredigert26bøker,deriblantboka«Shunned»somhandleromdiskrimineringavpsykisksyke.

• HoldtforedragomstigmatiseringogdiskrimineringavpsykisksykepåSchizofrenidagene.

tekstMia Martine Solum Larsen, Sofie Birgitte Andersen |illuastrasjonsfoto Truls Torgersen S

PROFESSOR: Graham Thornicroft mener diskriminering av psykiske syke blant annet kommer av fordommer. Foto: Privat.

-Enkeltepsykisksykesliter foreksempelmedå få jobbpågrunnavderesmedisinske historie. For mange fører dette til at de isolerer seg selv frasamfunnet,sierprofessorGrahamThornicroft.Han har forsket på stigmatisering og diskriminering av psykisk syke, ogmenerdettekommeravmanglendekunnskap,holdningerogfordommer.

verre blant studenterThornicroftharblantannetundersøktstigmatiseringavpsykisksykeblantstudenter. - Gjennomsnittlig er stigmatisering verre blant unge. Vi fant atunge ikkevillesnakkeommentalhelse.Detdesnakkermestomerstress,sierThornicroft.Hanmenermangeungetrorryktetdereskanbliødelagthvisdesnakkeromsinepsykiskehelseproblemer. -Identitetendinkanraknehvisfeilfolkhøreratdusliter,sierhan.

endring krever jobbingIngenendringkommeravsegselv.Foråblikvittproblemetmådetgjøresbevisst arbeid,menerThornicroft.Hanviser til eksempler somkampanjen«Time to change» i England. I Norge har Helsedirektoratet gjennomførtkampanjen «Alle har en psykisk helse», og statsminister Erna Solberg harsnakketvarmtomååpnedørenefordemsomhar«ethulliCV’en». -Denbestemåtenåreduserestigmatiseringpåerdirektekontaktmellommenneskermedogutenpsykiskehelseproblemer,sierThornicroft. -Detkanblant annethjelpehvis enperson snakkerommentalehelseproblemer, og dermedmotbevisermyter og stereotypier om psykiskelidelser. Særlig hvis denne personen er veldig forskjellig fra stereotypen,leggerhantil.

«too blue to rule»Thornicroftmener folk i Norge er svært åpne når det gjelder eksempelvispolitikeresmentalehelse. -Ideflestelandvilleoffentligepersonerikkeengangdrømmeomåoffentliggjørehvasomvargalt.Devilletenkeatdetødelakarrieren,sierhan.HansikterblantandretiltidligerestatsministerKjellMagneBondeviksomi1988 fortalt athan led avdepresjon.Noe som førte til tittelen «toobluetorule» ienengelskavis.SiS-psykologJannePetraTelletroratpolitikeresoffentliggjøringavulikeproblemerkangjøredetletterefor«vanlige»folkåsnakkeompsykiskehelseproblemer. -Åpenheterviktig.Deterbraatpolitikeretøråsiatdeerutbrent,elleratdehargåttpåensmell.Jegtrorvinordmennerganskeflinketilåtillateossselvåtavarepåhelsavår,sierTelle.

ProfessorGrahamThornicroftmenerpersonermedpsykiske lidelserfortsattblirutsattfordiskrimineringogstigmatisering.Erdetilleblanteldre,menerhandeterendaverreblantungeogstudenter.

Psykiskelidelserstigmatiseres

«Den mest kjente måten å redusere stigmatisering på er direkte kontakt mellom mennesker med og uten psykiske helseproblemer.»–GrahamThornicroftprofessoripsykologivedking’scollegelondon

tekst Mia Martine Solum Larsen, Sofie Birgitte Andersen | foto Truls Torgersen S

STRESSER: SiS-psykolog Janne Petra Telle mener det har blitt lettere for studenter å snakke om psykiske problemer.

7nyheter

Helsesøster ved UiS, Kari Haugen, jobber for det meste med prevensjon og forebygging av kjønnssykdommer. Men studenter henvender seg også til helsesøsteren om andre problemer, deriblant for å snakke om sin psykiske helse. - Jeg tror ikke det er tabu å snakke med helsefolk om psykisk helse, sier Haugen. Hun tror derimot det kan være vanskeligere å snakke med familie og venner om slike problemer, samt med arbeidskollegaer. - Jeg tror det er en forbedring når det gjelder psykisk helse og arbeidslivet, men mitt inntrykk er at det enda er en lang vei å gå, sier Haugen.SiS-psykolog Janne Petra Telle deler Haugens syn om at det har blitt lettere å snakke om psykisk helse. - Før slet nok flere med å fortelle vennene sine om denne typen problemer. Min erfaring med studenter er at de i større grad enn før tør å snakke om hvordan de har det, sier Telle.

studenter og stress I likhet med professor Thornicroft opplever Telle at mange studenter bruker ordet «stress» en god del, også i møte med henne. - Det er nok mange som bruker ord som stress. Samtidig er det sånn at de som oppsøker psykolog har anerkjent at de har et problem. Derfor er de også ofte åpne for å si hva problemet virkelig gjelder, sier hun.Videre forteller hun at det er en ganske lav terskel for å besøke psykologene ved UiS. Det kan også være andre grunner til at studenter bruker ord som stress mye, selv om de kanskje egentlig bruker ordet for å beskrive noe annet.

- Å bruke ordet stress kan være fordi man ikke kjenner seg selv nok til å vite at det er noe annet man plages med. Samtidig opplever studentene periodevis mye stress, og da er det naturlig å bruke akkurat det ordet, sier Telle.

forskjellerHun opplever at det er forskjeller på hva man snakker åpent om. Fysisk sykdom kan være lettere å snakke om enn psykisk sykdom, ifølge Telle. Det tror hun har noe med å gjøre at fysisk sykdom er mer udiskutabelt og synlig enn psykisk sykdom. - Det er press på studenter om å ha venner, og det kan være vanskelig å snakke om ensomhet. Vi erfarer at det er vanskeligere å rekruttere studenter til vennegrupper, enn til depresjonsmestringskurs, sier Telle.Psykologen opplever at noen studenter «pakker inn» problemer relatert til psykisk helse med hverdagsord. - Men på den andre siden blir ordet deprimert ofte misbrukt, sier Haugen.Ifølge helsesøster Haugen er mange studenter stresset, trøtte, slitne og engstelige for eksamen. Hun er derfor opptatt av at studenter må passe seg for å misbruke ord som «deprimert». - Vi må sette spørsmålstegn ved bruken av dette ordet. Hvem har ikke opplevd søvnløse netter innimellom? sier Haugen.

Helsepersonell ved UiS opplever ikke psykisk helse som tabu blant studentene. Men noen problemer er lettere å snakke om enn andre, og noen uttrykk om psykisk helse brukes feil.

Tilsynelatende ikke tabu ved UiS

«Før slet nok flere med å fortelle vennene sine om denne typen problemer. Min erfaring med studenter er at de i større grad enn før tør å snakke om hvordan de har det.»– Janne Petra Tellepsykolog sis helse

I oktober var det brannøvelse ved Universitetet i Stavanger. De fleste kom seg ut uten vanskeligheter, men ikke alle. UiS-student Salamatu Kamara sitter i rulle- stol, og da brannalarmen gikk var Kamara i andre etasje i Arne Rettedals hus.

- Jeg og ei venninne dro ut i gangen for å forsøke å finne nødutgangen som var tilrettelagt for handikappede. Vi ble stoppet av en dame som hadde på seg en vest det stod «brannøvelse» på. Hun sa at venninnen min måtte hjelpe meg ned de nærmeste trappene, som allerede var fylt opp med mennesker, forteller Kamara. Da sa Kamara tydelig ifra om at hun ikke skulle ned trappene. - Jeg ble deretter ledet inn i en annen gang og ut en stor dør. Da jeg kom ut så jeg at det var to trappetrinn der. Jeg klarte å komme meg ned disse to trappetrinnene, men så da til min forskrekkelse at det var nok en lang trapp ned. Jeg måtte be to fremmede jenter om å hjelpe meg. Det føltes ikke særlig bra, sier Kamara.

nedverdigendeDette er noe hun mener burde vært klarert og ordnet på forhånd. - Det skal ikke være slik at mennesker i rullestol blir plassert på toppen av en trapp, og at det forventes at de skal komme seg ned på egenhånd, eller ved hjelp av fremmede. Det føltes nedverdigende, sier Kamara.Hun påpeker at hvis hun hadde brukt elektrisk rullestol hadde det vært

umulig for henne å komme seg ned trappene. - Hva hadde de gjort da? spør Kamara.

tilrettelegging Etter brannøvelsen var Kamara rett og slett forbannet. - Jeg følte ikke at det ble tatt hensyn til min funksjonshemming. Det synes jeg er urettferdig, sier hun.Videre forteller Kamara at da hun søkte seg til UiS ble hun bedt om å opplyse om sin funksjonshemming. - Jeg mener dette er unødvendig, og at det burde være tilrettelagt for funksjonshemmede uansett, sier Kamara.Samtidig tenker hun tilbake til da hun gikk på videregående skole, og at ting var annerledes der. - På den videregående skolen jeg gikk på var alt tilrettelagt for meg, og dette uten at jeg måtte be om det. Ikke noe ble sagt høyt. Det bare skjedde naturlig. Slik mener jeg funksjonshemmede skal oppleve tilrettelegging, forteller Kamara.

Jobber for bedre tilrettelegging

TUNGT: Slik må Salamatu Kamara komme seg opp og ned trappene på UIS alene.

På møtet ble det klart at studentservice, som har ansvar for tilrettelegging ved universitetet, ikke nødvendigvis fanger opp behov for hjelp ved evakuering. Dette gjør vi noe med nå.– Jonas Skrettinglandkontorsjef imks

nyheter8

tekst Ida Marie Stokkelien & Hedda Jenssen Hvaara | foto Hedda Jenssen Hvaara S

Jobber for bedre tilrettelegging «Det skal ikke være slik at mennesker i rullestol blir plassert på toppen av en trapp, og at det forventes at de skal komme seg ned på egenhånd, eller ved hjelp av fremmede. »– Salamatu Kamarastudent

nyheter 9

foreligger instruks I brannvernmappen som både Statsbygg og UiS skal forholde seg til finnes et eget kapittel som skal ivareta mennesker med funksjonshemming. Hvert institutt skal utarbeide en instruks for funksjonshemmede som skal ivareta deres behov. - I etterkant av brannøvelsen i oktober hadde statsbygg og UiS et møte hvor vi tok opp problemene som kom fram av brannøvelsen, sier Terje Jaasund, brannvernleder for UiS, representert ved Statsbygg.Beredskapskoordinator for UiS, Even Heien, forteller at formålet med brannøvelsene er å oppdage eventuelle feil og mangler, noe de også fant. - Vi har derfor vært i flere møter i etterkant av brannøvelsen, hvor vi ser at det er flere mangler som må gjøres noe med, sier Heien.

avdekket svikt i sikkerhetsrutineneJonas Skrettingland, kontorsjef på instituttet for medie-, kultur-, og samfunnsfag (IMKS), har til nå hatt to møter med Kamara for å få informasjon om saken. - Samt for å orientere om hvordan saken er håndtert ved instituttet, sier Skrettingland.Hendelsen med Kamara avdekket en svikt i sikkerhetsrutinene på UiS, og det ble kalt inn til et møte med IMKS, Enhet for studentservice og beredskapskoordinator på universitetet. - På møtet ble det klart at studentservice, som har ansvar for tilrettelegging ved universitetet, ikke nødvendigvis fanger opp behov for hjelp ved evakuering. Dette gjør vi noe med nå, sier Skrettingland.

tar takBeredskapskoordinator Heien trekker fram at det skal foreligge en tiltaksplan for hver enkelt student med en funksjonshemming. - Tiltaksplanen skal inneholde forventninger og tiltak knyttet til en eventuell evakuering. Dette skal være avklart med den enkelte student på forhånd, noe det ikke har vært. Det var for eksempel ingen som hadde avklart med Salamatu Kamara hvilke forventinger hun hadde ved en eventuell evakuering, og hvem som hadde ansvaret for å hjelpe henne i en slik situasjon. Det har vært en systemsvikt, og det dreier seg om at vi ikke har vært tydelige nok når vi har bedt studenter krysse av om de trenger tilrettelegging når de begynner her på UiS, sier Heien.UiS tar nå tak i sviktene avslørt under brannøvelsen i oktober. - For eksempel skal det avklares hvem som skal hjelpe funksjonshemmede ved en evakuering. Det skal også gjøres endringer i systemet slik at vi får inn tydeligere spørsmål som gjelder studentenes behov for tilrettelegging ved en eventuell evakuering, forteller Heien.

nyheter10

Studentprest Stefan Emmerhoff ved Universitetet i Stavanger mener mange studenter har et usunt forhold til alkohol. Han er bekymret for enkelte studenters helse, og synes det er et problem at drikkepresset er stort.

En undersøkelse utført av SmiS, besvart av 400 UiS-studenter, viser at de fleste oppgir at de drikker alkohol oftere enn to ganger i måneden. Studentprest ved UiS, Stefan Emmerhoff, har erfaring med at de fleste studenter har et greit forhold til alkohol. Likevel tror han noen studenter strekker helgen litt for langt og tar noen glass for mye, for ofte. - Av det blir det gjerne sene kvelder, sene morgener og uopplagthet. Dette går ut over både studiene og lommeboken, sier Emmerhoff.Undersøkelsen viser at nesten en fjerdedel av studentene drikker sjelden eller aldri. Emmerhoff synes likevel at drikkepresset er stort ved mange arrangementer. - Jeg kjenner til litt for mange tilfeller hvor studenter føler seg sosialt utenfor fordi de ikke drikker alkohol, forteller Emmerhoff.

bevissteMikael Skarpnes Kvarven studerer rettsvitenskap ved UiS. 21-åringen kjenner seg ikke igjen i studentprestens beskrivelser. - Jeg har aldri følt meg sosialt utenfor selv om jeg bare drikker en sjelden gang, om lag en til to ganger hver tredje måned, sier Skarpnes Kvarven.Han lar aldri alkoholforbruket gå ut over skolen, og er veldig bevisst på hvor mye han tåler. Medstudent Knut Ragnar Slettebø er også bevisst på alkoholinntaket sitt. - Jeg prøver å være forsiktig når jeg drikker, og husker alltid hele kvelden når jeg våkner, sier Slettebø.

tar pauserMer enn halvparten av studentene i undersøkelsen forteller at de ikke lar alkoholforbruket gå utover skole eller jobb. Det gjør heller ikke to kvinnelige studenter SmiS har pratet med. Likevel drikker de begge flere ganger i uken.

- Jeg drikker vanligvis en til to ganger i uken, men i eksamensperioden blir det ikke like mye festing. Da rettes fokuset mot skolearbeid, sier Vilde Lien Gripnar.Hun studerer sosialt arbeid ved UiS. Studievenninnen Benedikte Sylta lar heller ikke alkoholforbruket gå utover skolearbeidet. - Men jeg har vært fyllesyk på jobb èn gang. Det var ikke kjekt, sier Sylta.

kollektiv alkoholisme I undersøkelsen fikk studentene også spørsmål om de mener at sine medstudenter drikker for mye eller ei. Der var det delte meninger, og omtrent halvparten syntes at medstudentene drikker for mye. Emmerhoff synes det generelt er vanskelig å svare på spørsmål rundt studentenes forbruk av alkohol. - Noen tar et glass og to for kosens del i hyggelig lag, mens noen igjen har et bekymringsverdig forhold til alkohol. Det tas gjerne èn øl eller to hver kveld, i tillegg til festing både torsdag, fredag og lørdag, sier Emmerhoff. Han mener det er mye som minner om en kollektiv alkoholisme når det ikke kan holdes arrangementer uten at alkohol blir servert. - Så har vi andre studenter igjen som har et tilnærmet avholds-standpunkt. Det kan være kristne, muslimske eller studenter som har valgt et standpunkt mot alkohol, sier studentpresten.

tekst Sebastian Kestilæ Berg, Kathinka Skott Hansen, Kristin Dahle Laugerud, Marte Hoel Romskaug

| foto Kristin Dahle Laugerud S

BEVISSTE: Knut Ragnar Slettebø (t.v), og medstudent Mikael Skarpnes Kvarven drikker sjelden, men har aldri følt seg utenfor sosialt sett av den grunn.

- For mye og for ofte

undersøkelse om studenters alkohol-

vaner• Omtrent 400 studenter

ved UiS deltok i undersøkelsen.

• Av disse svarte rundt tre-fjerdedeler av studentene at de drikker enten en til to ganger i måneden, eller mer.

• Flesteparten hadde ikke et inntrykk av at studenter drikker for mye.

• En stor andel av studentene svarte at de ikke lar alkoholforbruket gå utover skole og jobb.

Om du i disse dager føler deg overveldet av stress, er du ikke alene. I Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (ShoT) for 2014 kom det fram at hver åttende student sier de plages mye av eksamensstress.

tekst & foto Sindre Andersen og Marit Sofie Strand S

«Føler du behov for hjelp, eller bare noen å snakke med, så gjelder det å ta tak i det tidlig..»– Katrine Bjørnsenpsykologspesialist sis

LYS: Organisasjonskonsulent i StOr, Anette Faane Aasbø, mener det er viktig å se studentene i stressende tider.

STRESSER: Mange studenter opplever stress og press knyttet til eksamen.

nyheter 11

Studentene stresser

Tidligere i høst ble tallene fra den nasjonale Studentenes helse- og trivsels-undersøkelse (ShoT) publisert. Shot-undersøkelsen, som er utført av TNS Gallup, skal blant annet kartlegge studentenes psykiske og fysiske helse ved norske utdanningsinstitusjoner. Blant studentene som har deltatt i undersøkelsen oppgir 13 prosent at de føler seg mye plaget av press og stress rundt eksamen. - Man har kun én mulighet hvert semester til å vise hva man har lært i de ulike fagene sine. Det øker presset og fører gjerne til at studentene får store psykiske påkjennelser, sier Amund Thomassen, leder i Studentorganisasjonen StOr.Han mener eksamen kanskje er ekstra skummelt for førsteårsstudenter. - Mange er i en sårbar fase av livet hvor de nettopp har flyttet hjemmefra til en ny by, helt uten sikkerhetsnettet de ellers er vant til, sier Thomassen.

søker støtteBlant studentene som oppgir at de har eksamensangst er antallet kvinner dobbelt så høyt som menn. Tidligere undersøkelser viser samme tendens, hvor det kommer fram at halvparten av kvinnelige studenter er bekymret for ikke å fullføre påbegynt utdanning. Det tilbys flere hjelpemidler for studenter som føler stress og angst i forbindelse med studier. Men selv om flere kvinnelige studenter oppgir at de føler eksamensangst enn menn, viser SHoT-undersøkelsen derimot at kvinner er flinkere til å oppsøke støtte og tilrettelegning med tanke på problemene de opplever, sammenlignet med menn. - Vi merker overtall av kvinnelige deltakere på studiemestrings-kursene våre, uten at vi kan si hvorfor. Det er viktig at mennene også tar nytte av tilbudene som er tilgjengelige. Det å føle seg overveldet og stresset i forbindelse med eksamen er veldig normalt. Det kan være en god grunn for å snakke med noen, sier Katrine Bjørnsen, psykologspesialist hos Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS).

gjør vondt verreLars Sigve Eide, psykolog hos SiS, mener det nåværende eksamenssystemet muligens gjør vondt verre. - Studier viser at tendensen til å prokrastinere i større grad forekommer dersom man blir pålagt oppgaver som har stort omfang og en

lengre tidsfrist. Ofte har man bare én eksamen, og det kan føre til at studenter ser på eksamen som en slags «vinn eller forsvinn»-situasjon, hvor alt står og faller på karakteren, sier Eide.Han mener systemer som blir brukt i eksempelvis Australia kanskje ville passet studentene bedre. - Man kunne sett til universiteter i andre land, der vurderingskriteriet blir delt opp i semesteret med mindre omfattende oppgaver og tidsfrister, sier Eide.

flere grunner Psykologspesialist Bjørnsen forteller at det finnes flere grunner til at man kan føle seg stresset i eksamenstiden. Hun mener at for å unngå stress kan det være viktig å starte tidlig med forberedelsene. Det er også Eide enig i. - At man utsetter studiearbeid og oppgaver til siste slutt gjør ting vanskelig, da blir eksamensperioden tyngre enn den trenger å være, sier Eide.Skulle man føle at ting blir for mye, mener de to at det er viktig å ta grep tidlig. - Føler du behov for hjelp, eller bare noen å snakke med, så gjelder det å ta tak i det tidlig. Da kan man letter unngå eksamensangsten når den tid kommer, sier Bjørnsen.Hun legger til at det imidlertid kan være lurt å være tidlig ute for å få ledig time.

lys i eksamensmørketBlant de forskjellige støtteordningene for studentene har studentpresten ved UiS, i samarbeid med StOr, utviklet prosjektet «Lys i Eksamensmørket». Organisasjonskonsulent i StOr, Anette Faane Aasbø, sier prosjektet har blitt veldig godt mottatt av studentene. - I eksamensperioden har vi som mål å lage best mulig stemning for studentene, sier Faane Aasbø.Hun mener det er viktig at studentene føler de blir sett i denne stressende perioden. - Vi planlegger blant annet stand der det er mulig å komme for en prat, få informasjon om eksamen, drikke gløgg og spise pepperkaker. Vi oppsøker også studentene på lesesalen og deler ut klementiner og lykkeønskninger, sier Faane Aasbø.

nyheter12POPULÆRT: Bruken av ladestasjonene ved universitetet er populær, men på tross av dette er det som regel ledig parkeringsplass for elbiler.

Fordel med elbil på UiSBehovet for parkeringsplasser for elbiler øker i Stavanger sentrum, men ved Universitetet i Stavanger er parkeringsplassene med ladestasjoner sjeldent fylt opp.

Statistikk hentet fra Grønnbil.no viser at Rogaland har 3500 registrerte elbiler. Bare i Stavanger kommune er det registrert hele 1005 biler per november 2014, i motsetning til 491 registrerte elbiler i november i fjor. Dette utgjør en dobling av antall elbiler her i regionen det siste året. Stavanger har 152 ladestasjoner per i dag, og behovet for utbyggingen av flere er der allerede. - Jeg tror behovet vil øke på lik linje som salget av elbiler i Norge øker, sier Olav Stav, miljøvernsjef i Stavanger kommune.

boligsoner Det er særlig i gater som har boligsoneparkering rundt i Stavanger sentrum hvor folk ønsker flere parkeringsplasser med ladestasjon for elbiler. - Behovet for flere parkeringsplasser med ladestasjoner er der, det er tydelig, sier Stav.Nylig har kommunen fått flere henvendelser fra beboere i sentrum som underbygger denne påstanden. - Det gjelder først og fremst i gater med boligsoneparkering. Per dags dato føler vi det er nok av offentlige ladestasjoner, men i fremtiden må det kanskje bli mer av disse også på grunn av den økende mengden elbiler i regionen, sier Stav.

i dialog med stavanger parkeringKommunen jobber tett med Stavanger Parkering i utbyggingen av flere parkeringsplasser med ladestasjoner for elbiler i Stavanger-regionen. - Vi har jevnlig dialog om behovet og strategier for utbyggingen av flere parkeringsplasser med ladestasjoner, både i boligsoneområder og ellers i sentrum, sier Stav.

- Transportavdelingen i kommunen spiller også en rolle, i og med at de er skiltmyndighet og derfor må godkjenne nye parkeringsplasser og skilting i det kommunale gatenettet, legger han til.

fordel med elbil Ved UiS finnes det 20 parkeringsplasser som er tilrettelagt med ladestasjoner for studenter og ansatte som kjører elbiler. Mens vanlige bilister opplever at parkeringsplassene rundt campusområdet ofte er fulle, har elbilistene ved UiS flere fordeler. I tillegg til at det som regel alltid er ledige parkeringsplasser er elparkeringene plassert nær skolebyggene, noe som gjør dem mer attraktive. Det er også gratis å benytte seg av ladestasjonene. Ut i fra det økende antallet av elbiler ellers i regionen vil det kanskje bli nødvendig med flere elbilparkeringer også på UiS i fremtiden.

tekst Aslak Ravndal | foto Magnus Hjøllo Bernstrøm S

«Det trengs flere parkeringsplasser med ladestasjoner i boligområder.»– Olav Stavmiljøvernsjef i stavanger kommune

antall parkerings-plasser med

ladestasjoner på uis:• Hulda Garborg – 2 stk.

• Hagbard Line-huset – 3 stk.

• Ellen og Axel Lunds hus – 2 stk.

• Paviljong 9 – 2 stk.

• Paviljong 15 – 4 stk.

• Kjølv Egeland – 7 stk.

• Totalt 20 stk.

nyheter 13

FORSLAG: Professor Torleiv Bilstad har forslag til hvordan UiS kan bli enda mer miljøvennlige.

IKKE FORNØYD: Student Amund Kristoffer Sæter synes ikke UiS er et særlig miljøvennlig universitet.

Fordel med elbil på UiS

På tide at UiS blir mer miljøvennlig?

Høsten 2014 var BI Stavanger den siste BI-skolen i landet som mottok Miljø-fyrtårnsertifisering. Ved å iverksette flere enkle tiltak kan også UiS jobbe seg nærmere en sertifisering. Miljøfyrtårn er en sertifiseringsordning som hjelper private og offentlige virksomheter til å drive bedrift på en lønnsom og miljøvennelig måte. I høst ble BI Stavanger den siste av BI-skolene i landet som mottok denne sertifiseringen, som regnes som et bevis på at BI driver miljøvennlig. I ett år har skolen arbeidet med å redusere energiforbruket sitt med fem prosent. Det finnes planer om å skifte til lavenergibelysning, de digitaliserer eksamen, og de fleste elevene går, sykler eller tar buss til skolen. - Vi er utrolig stolte over at vi er den første høyere utdannings-institusjonen i Rogaland som har gjort dette, sier direktør Ragnhild Wiik på BI Stavangers hjemmesider. svarer ikkeTorfinn Ingeborgrud, universitetslektor ved det samfunnsvitenskapelige fakultet på UiS og bystyrerepresentant for Miljøpartiet De Grønne Stavanger, har sendt inn forslag til ledelsen ved UiS angående miljøsertifisering. Ingeborgrud foreslår at UiS kan utvide tilbudet om sykkelparkering, i tillegg til å flytte det vekk fra bilistene. Foreløpig har han ikke fått svar. - Studenter står utenfor universitetet på bussholdeplasser i en halvtime og venter for å ta buss, når de lett kunne syklet. Det bør gis mer informasjon om sykkelveier når semesteret starter for å oppmuntre til dette. Dette er noe andre universiteter har vært flinkere på, så UiS ligger ikke langt fremme på miljøfronten akkurat der, sier Ingeborgrud.Han mener i tillegg det er synd at jorden rundt universitetet har blitt brukt til parkeringsplasser, som lokker enda flere studenter til å kjøre til skolen, framfor å gå eller sykle.

tilretteleggingTorleiv Bilstad, professor i miljøteknologi ved UiS, har også forslag til hvordan miljøsatsningen kan forbedres. - Hadde det vært tilrettelagt for eksempelvis resirkulering, hadde vi benyttet oss av det. Når vi får ting tilrettelagt blir vi mer skikkelige hele gjengen, mener Bilstad.Han mener enkle tiltak, som å skru av lys og PC-er som vanligvis står på hele døgnet, kan redusere utslippene til UiS.

hva gjør uis?UiS har en egen Miljøhandlingsplan for hvert år, hvor det settes opp mål om hvilke tiltak universitetet vil iverksette, og hvordan disse tiltakene skal utføres. - Planlagte tiltak for 2014 er eksempelvis en ny innendørs sykkel-parkering med plasser til lading av EL-sykler. Universitetet har også planer om å skifte ut lyspærer og armatur til LED-lys som på sikt vil føre til sjeldnere utskiftning av pærer og mindre avfall, sier Gry Åse Tjørhom, senior HMS-rådgiver ved UIS.Et annet mål er å forbedre busstilbudet til universitetet. I tillegg oppfordres studenter og personale til blant annet å lese og sende dokumenter elektronisk.

mer miljøbevissteI Miljøhandlingsplanen til UiS heter det at alt arbeid skal gjøres med respekt og omtanke for det ytre miljøet, samt bidra til en bærekraftig utvikling. SmiS har snakket med studenter ved universitetet, og Amund Kristoffer Sæter er en av dem som mener UiS kan bli bedre på resirkulering. - Jeg synes ikke UiS er særlig miljøvennlig. Jeg mener vi burde resirkulere mer, og at det er for mange elever som kjører bil til universitetet. Kanskje universitetet rett og slett burde hatt mer fokus på miljøet, sier Sæter.

Når det gjelder antall miljøsertifiseringer ligger oljebyen Stavanger dårlig an sammenlignet med de andre storbyene i Norge. Fra 2011 til 2013 var det kun en økning på tre bedrifter i byen som har Miljøfyrtårnsertifisering. I desember 2014 skal universitetet blant annet vurdere om universitetet ønsker å påbegynne arbeidet mot en Miljøfyrtårnsertifisering.

tekst August Aamot, Martin Leigland, Anna Makepeace Berge, Helene Retzius

| foto Martin Leigland, Helene Retzius S

miljøfyrtårn

• Norges mest brukte sertifikat for virksomheter som vil dokumentere sin miljøinnsats og vise samfunnsansvar.

• En rekke krav må oppfylles for å motta denne sertifiseringen.

• For å komme i gang med prosjektet kontakter du en Miljøfyrtårn-konsulent som hjelper bedriften/virksomheten med å systematisere arbeidet med ulike miljøtilltak i hverdagen.

• Sertifikatet er anerkjent av myndighetene og er et bevis på at man er miljøbevisste.

Trude Hoel (43) fra Stavanger forsvarte sin doktorgrad 26. juni i år. Hun har forsket på seks- og syvåringers språk- og fortellerkompetanse basert på fortellinger av den ordløse bildeboken «Frog, where are you?». - Dette er en velkjent internasjonal metode, og innledningsvis var det betryggende å forankre avhandlingsarbeidet i en anerkjent metodologi, sier Hoel. Gjennom fortellingene sto barna fram som fortellere, selv om fortellingene gjerne manglet både innledning, hoveddel og avslutning - Fortelling er en måte å bruke språket på hvor barna får vist fram sine språkferdigheter. Jeg var rundt og intervjuet barnehagebarn, og de fortalte billedboken uten å noen gang ha sett den før, sier hun.

eventyr Gjennom arbeidet avdekket Hoel «blinde flekker» ved metoden hun brukte. Ifølge Hoel er barns fortellinger formet av den fortellerkulturen barna er en del av, og dermed vil fortellinger variere mellom kulturer. Fremtredende trekk ved barnas fortellinger – trekk som blir verdsatt innenfor en norsk fortellerkultur – ble usynlige. - For eksempel er barna vante med å bli lest for. De fleste barn er kjent med trekk som «det var en gang» og «snipp, snapp, snute» fra eventyrsjangeren. Et annet fremtredende trekk er å dramatisere fortellingen ved hjelp av stemmen, sier Hoel.Dermed mener hun det blir for enkelt å si at det finnes kulturelt uavhengige

måter å vurdere barns muntlige fortellinger på. - Sånn sett ble avhandlingen litt som en metodekritikk av en etablert måte å måle og vurdere barns muntlige språk på, sier 43-åringen.

representerer ikke flertalletI motsetning til andre har ikke Hoel vært ph.d.-stipendiat, men tok graden samtidig som hun var i fast stilling ved Lesesenteret. Hun representer dermed ikke flertallet av ph.d.-studerende. Hun har de siste årene vært ansatt på UiS, som universitetslektor ved Lesesenteret. - Det er et prioritert mål for UiS å heve kompetansen blant de ansatte, og dermed fikk jeg tilbud om å følge dette Ph.d.-løpet. Doktorgraden ble finansiert av Lesesenteret, med vanlig lønn og noe ekstra forskningstid, forteller Hoel. Disputasen varte mellom fire og fem timer. Selv om Hoel brukte mye tid på å grue seg, så bruker hun nå ordet «kjempekjekt» for å beskrive dagen. - Jeg gruet meg mye i forkant, og fryktet for eksempel at jeg skulle glemme manus eller ikke finne rommet jeg skulle være i. Men jeg var godt forberedt, og kommisjonen var dyktig. Tiden gikk som en vind. Det ble følgelig også stor feiring etter disputasen, forteller universitetslektoren.

avstandsforholdVeiledere for prosjektet var danske Vibeke Hetmar fra Aarhus Universitet og biveileder Atle Skaftun fra UiS.

Universitetet i Stavanger (UiS) tilbyr doktorgradsutdanning, og SmiS har satt lupen på personer som har fått sin Ph.d. Hva gjør de nå?

Stort med doktorgrad

nyheter14

NERVØS: Trude Hoel gruet seg i forkant av sin disputas, men det gikk bra.

«Det er som å være student 24 timer i døgnet i en fire års periode uten å ha fri.»– Olga Gjeraldførsteamanuensis og studiekoordinator

«Jeg gruet meg mye i forkant, men jeg var god forberedt. Det ble stor feiring etter disputasen.»– Trude Hoeluniversitetslektor

tekst Mats Haugland, Elisabeth Røvær, Knut Erlend Larsson | foto Knut Erlend Larsson,

Maria Vikström S

nyheter 15

GLAD: Olga Gjerald mener doktorgraden har åpnet flere dører.

TUR: Olga Gjerald sammen med kolleger ved Universitetet i Fianarantsoa, Madagaskar. Foto: Privat.

PROSJEKT: Hallvor Lyngstad og Olga Gjerald i samtale med daværende reiselivsminister på Madagaskar Irène Andréas. Foto: Privat.

- Samarbeidet med disse to kan beskrives som en veldig bra kombinasjon. Hetmar hadde jeg møtt allerede før doktorgraden startet. Hun har kommet hit for å veilede meg og noen kollegaer, og har vært veldig til stede når hun har vært her. Men vi har hatt litt avstandsforhold siden hun har kontor i Danmark. Dette løste vi ved å ha samtaler over Skype. Biveileder Skaftun har vært veldig flink til å lese og gi tilbakemeldinger på tekst, sier Hoel.Hoels plan for fremtiden er å fortsette i jobben på Lesesenteret, men hun hviler ikke på laurbærene selv om hun er ferdig med doktorgraden. - Det er deilig å være tilbake i jobben uten at dette digre prosjektet henger over meg. Men selv om jeg er ferdig med doktorgraden har jeg ikke fått bedre tid. Planen for fremtiden er at jeg skal fortsette i jobben jeg har nå. Nå er jeg faktisk også i gang med et nytt prosjekt knyttet til bruk av nettbrett i barnehagen, sier hun.

spennendeOlga Gjerald (37) jobber for tiden som førsteamanuensis og studiekoordinator for bachelorstudenter i hotelledelse på Norsk Hotellhøgskole ved UiS. Hun tok doktorgraden sin i 2010, og avhandlingen hennes handlet om serviceansattes grunnleggende antakelser og deres innflytelse på ansattes jobbprestasjoner, altså hva vi egentlig tenker om kunder og kollegaer, og hva vi tenker om jobbtilfredshet og tilknytning til arbeidsplassen. - Jeg har alltid hatt stor interesse for det som skjer i service-organisasjoner, spesielt det som foregår bak «service-teppet», sier Gjerald.Hun synes at temaet hun jobbet med var svært spennende.

åpnet dørerUten Ph.d-en ville ikke Gjerald hatt den jobben hun har i dag, og heller ikke en rekke tidligere jobber.

- Takket være denne doktorgraden har det åpnet seg mange dører for meg, sier hun.Blant tidligere jobber har hun vært i Kambodsja i forbindelse med ansvarlig reiseliv, i tillegg til at hun har vært med på et prosjekt i Madagaskar. Gjerald forteller at hun fikk stipendiatstilling på UiS ved et lykketreff. - Originalt hadde jeg planer om å bli på Høgskolen i Finnmark, men der var det verken midler eller noe som var ledig. Deretter så jeg på nettet at det var utlyst to stillinger i Stavanger, og tenkte «why not?», sier Gjerald.

student 24 timer i døgnetSamarbeidet med UiS var veldig spesielt i starten. Høgskolen var nettopp blitt til universitet, og Gjerald var blant de første på sitt institutt og fakultet. Derfor var det ikke noen struktur på plass for å produsere doktorgradskandidater. - Jeg føler vi var med på å bryte veien, med tanke på at universitetet fremdeles var i endring. Ellers har alle vært veldig greie. De hadde veldig stor forståelse for hvilken jobb dette er, det er rett og slett som å være student 24 timer i døgnet i en fire års periode – uten å ha fri, forteller Gjerald.Selve disputasen var en stor dag for henne, og da var hun nervøs. Mye sto på spill. - På selve dagen så tar du deg såpass mye sammen at du bare tenker «this is it». Det ble en helt fantastisk opplevelse. Jeg hadde den beste komiteen jeg kunne ønske meg. Vi fikk både ris og ros, og til tross for nervene klarte jeg å beholde roen, sier Gjerald. I dag er hun veldig fornøyd med jobben hun har.

hva er en ph.d?

• Ph.d. står for philosophiae doctor.

• Innført i Norge i 2003.

• Akademisk grad i flere engelskspråklige land. To-tre av totalt åtte år går til forskning.

• Blir finansiert av enten universitet, arbeidsplass eller forskningsinstitutt.

• Ph.d.-studiet er en treårig forskerutdanning som man kan søke opptak til etter fullført mastergrad.

• Universitetet i Stavanger har elleve ph.d.-studier, og er organisert under fire ph.d.-program.

nyheter16

Slik unngår du morgenrushetSmiS har testet ulike framkomstmidler fra studentboligene på Kampen i Stavanger sentrum til universitetet på Ullandhaug. Storbyer i Norge kommer dårlig ut i målinger av rushtrafikken sammenlignet med andre byer i Norden. Stavanger er intet unntak. Klokken 08.00, midt i det mest hektiske morgenrushet, undersøkte vi om det er sykkel, bil, buss eller egne føtter som er det mest effektive fremkomstmiddelet til Universitetet i Stavanger (UiS). Vi tok tiden. bilSom student strekker ikke alltid økonomien til. Desto vanskeligere blir det da å skulle finansiere egen bil med alle kostnader det medfører. Når det er sagt så får man god valuta for pengene. Bil tillater en student å komme seg dit vedkommende vil til enhver tid, uten å måtte bekymre seg for forsinkelser og billettkontroll. I tillegg slipper du alle rutestoppene som kollektivtrafikken må ta hensyn til. Derfor sier det seg selv at det er mer effektivt med bil, nettopp fordi du kan ta mindre trafikkerte sideveier. Bilturen fra Kampen til campus Ullandhaug onsdag morgen klokken åtte gikk relativt smertefritt. Sjåføren kjørte via sidegater fram til motorveien. Deretter var det lite trafikk fram til avkjørselen mot Ullandhaug. Videre oppover mot universitetet var det heller ikke særlig mange biler. En sinkende faktor var at sjåføren havnet bak en scooter med toppfart på 40 km/t. Til tross for dette, tok turen totalt i underkant av tolv minutter fra dørstokk til dørstokk. Problematikken oppsto først etter at bilen var ankommet universitetet, da det som kjent er stor mangel på parkeringsplasser på campus. Selve parkeringsjakten tok i

underkant av ti minutter. Dermed blir total reise- og parkeringstid for bil som framkomstmiddel cirka 22 minutter. sykkelSykkel er et framkomstmiddel de fleste har tilgang til. I utgangspunktet er det ingen kostnader tilknyttet sykkelen, og ikke krever den særlig med parkeringsplass. Utfordringen ligger i at den som framkomstmiddel er væravhengig. Det er lite fristende å legge ut på sykkel en regnfull morgen, da du blir søkkvåt før forelesning. Etter å ha syklet fra Kampen studentboliger til UiS, kommer det tydelig fram at sykkelen kan være vel så effektiv som bussen når det gjelder å komme seg fram i rushet en tidlig morgen. Det tohjulte framkomstmiddelet suste forbi alt av trafikk. Du behøver ikke å følge et rutenett, og du må ikke stoppe i kø. Ikke bare er sykkel som framkomstmiddel et raskt alternativ, men den gir også god mosjon – noe som kommer godt med for trøtte studenter på morgenkvisten. Om sykkelen under alle omstendigheter er det beste framkomstmiddelet kan imidlertid diskuteres. Nedbør og vinterføre kan som nevnt være en ulempe, men er du riktig kledd kan sykkelen tas i bruk året rundt. Til tross for noen motbakker, brukte syklisten kun 18 minutter totalt. joggingFå vurderer bena som et faktisk alternativ for framkomst. Du tenker kanskje

«Kanskje er tiden på bussen den tiden du får til å koble ut og slappe av i løpet av dagen.»– Line Kolstad Kvalsvikkolumbus

Slik unngår du morgenrushet

FREMME: Våre fire journalister oppstilt med hvert sitt fremkomstmiddel.

tekst & foto Tuva Skei Tønset, Gunnar Johansen, Jan Henrik Heggebø og Jørgen Severinsen S

«Det er selvsagt ikke ønskelig at bussen skal være sent ute, selv ikke i rushtiden.»– Live Kolstad Kvalsvikkolumbus

nyheter 17

at det er svært tidkrevende og omfattende, men slik er det jo egentlig ikke. Det eneste du trenger er et par gode joggesko, og kanskje en lue, nå som kulden har satt inn. Å jogge fra studentboligene på Kampen til campus Ullandhaug var ikke spesielt tidkrevende, og det var ikke avansert å finne fram. Joggeren ble riktig nok svettere enn de andre aktørene, men var framme i god tid før den grønne bussen rullet inn ved Arne Rettedals hus. Tiden spart ble vel brukt, da joggeren rakk å dusje på SiS sportssenter og ta seg noen minutter i badstuen. Deretter kunne han med ro i sjelen og roser i kinnene traske ned til forelesning. En av fordelene med å jogge dit du skal er at du får en oppkvikkende start på dagen. Dessuten har man allerede fått unnagjort treningen, slik at ettermiddagen kan brukes på noe annet. Været er heller ingen hindring dersom man kler seg godt. Det tok i overkant av 24 minutter å jogge fra Kampen til UiS. bussMorgenen denne uformelle testen ble utført var det lite som stemte for bussen. Raskeste rute fra Kampen studentboliger til UiS er, ifølge Kolumbus, buss nummer to til sentrum, fra Seehusens gate. Videre står det at turen skal ta rundt seks minutter. Deretter anbefaler Kolumbus at du tar buss X60 fra sentrum til UiS. Totalt er påstått kjøretid 23 minutter fra du setter deg på første buss til du ankommer universitetet, om bussene er i rute. Det var imidlertid ikke saken for vår aktør. Den nærmeste bussholdeplassen i Seehusens gate var stengt som følge av vedlikehold, uten at det var informert om på nett eller i app. Vår journalist måtte dermed legge ut på en fem minutters spasertur for å komme seg til Nordens gate. Skal vi tro rutetabellen og Kolumbus-appen, kom bussen i overkant av tolv minutter for sent. Den raskeste ruten ble deretter buss nummer 6, som var i tide. Denne tok litt

over 17 minutter fra holdeplassen til campus. Totalt brukte journalisten 42 minutter på buss, hvor 26 av disse var i effektiv kjøretid. Til Kolumbus sitt forsvar var ikke vedkommende kjent i området, og det er en mulighet for at det fantes en holdeplass nærmere enn Nordens gate.

verdifull alenetidSmiS har vært i kontakt med Kolumbus-direktør Odd Aksland, men ble henvist til en annen medarbeider. - Det er selvsagt ikke ønskelig at bussen skal være sent ute, selv ikke i rushtiden. Dessverre må vi nok beregne forsinkelser så lenge bussen står i de samme køene som den resterende trafikken, sier Live Kolstad Kvalsvik i Kolumbus.Hun påpeker at bussturen, til tross for dette, er verdifull alenetid for mange i en ellers hektisk hverdag. - Kanskje er tiden på bussen den tiden du får til å koble ut og slappe av i løpet av dagen, sier Kvalsvik.Å benytte seg av andre midler enn kollektivtrafikk og bil kan studenter altså spare mye tid på. Om du derimot mener det fysiske aspektet er verdt minutter spart, er derimot en helt annen sak.

RUTEN: Bildet illustrerer rutene SmiS benyttet seg av. Hver farge viser det kronologiske resultatet alt etter hvilket middel som var mest effektivt.

KAMPEN: Herfra startet ferden for alle journalistene med hvert sitt framkomstmiddel.

STENGT: Holdeplassen var stengt uten at Kolumbus forhåndsvarslet om dette på sine nettsider.

nyheter18

– Internasjonale studentar er viktige for UiS

17. november blei den internasjonale studentdagen markert på universitet i heile Noreg med eit felles mål om å vise regjeringa at skulepengar er feil.Det har vore protestar rundt om i heile Noreg for å vise motstand mot å innføre skulepengar for studentar utanfor EØS og EU. Protestane har moglegens vist seg å nytta; då regjeringspartia Høyre og FrP nyleg forhandla ferdig om statsbudsjettet saman med støttepartia KrF og Venstre, blei det klart at dei er einige om å gå vekk frå forslaget om skulepengar. - Eg er stolt av at Venstre har redda gratisprinsippet, sa Iselin Nybø, Venstres kunnskapspolitiske talsperson, i ei pressemelding då resultatet blei klart.Den internasjonale studentdagen blir markert som ei påminning om dei ni studentdemonstrantane som blei henretta 17. november 1939 utan rettssak i Praha, etter at dei hadde engasjert seg i den antinazistiske studentbevegelsen under okkupasjonen. Sidan 1941 har dagen blitt markert av studentorganisasjonar i heile verda.

litt historieAndre verdskrig braut ut då Tyskland invaderte Polen i 1939. Same år blei også tsjekkarane okkupert av Hitler og Tyskland. Befolkninga blei sett i arbeid for tyskarane, og det blei halde oppsyn med kull-, jern- og stålindustrien. Produksjon av våpen blei viktigare enn produksjon av daglegvarer. Det meste av matlaginga gjekk til tyske militære, og tsjekkarane var underlagt streng rasjonering. Den tyske målsettinga var å utrydde den tsjekkiske nasjonen gjennom assimiliering, deportasjon og urydding av intelligentsia. Av den intellektuelle eliten og middelklassen blei ein stor del sendt til konsentrasjonsleirar. 250 000 tsjekkarar blei drepne under okkupasjonen. Den intellektuelle elita skulle fjernas frå dei tsjekkiske områda og Europa. Dei tyske tiltaka skapa stor motstand og det braut ut opptøyar og demonstrasjonar. 17. november 1939 blei alle universitet og høgskular stengd. Ni studentleiarar blei altså avretta, og fleire hundre studentar sendt til konsentrasjonsleirar i Tyskland.

viktigheita – Det er viktig å markera dagen fordi internasjonale studentar er svært viktige for miljøet på universitetet, dei tilfører miljøet noko ekstra, seier Daniel

Hernández Iniesta, internasjonal ansvarleg i StOr.Det er nokre år sidan sist dagen blei markert her i Noreg. Men, i år blei dagen skikkeleg markert. Mykje på grunn av regjeringa sitt forslag om skulepengar. - Sidan arrangementet blei arrangert fleire stader i Noreg blei effekten om å vise vår motstand mot skulepengar for studentar utanfor EU og EØS stor, seier Iniesta. - Skulepengar trugar internasjonaliseringa av høgare utdanning, noko som regjeringa tidlegare har støtta. Internasjonalisering er viktig, og internasjonale studentar må ikkje behandlas som ein økonomisk transaksjon. Skulepengar vil skapa hindringar for studentar utanfor EU og EØS, legger Iniesta til.

talentfulle Han meiner regjeringa heller bør satse på integrering av internasjonale studentar både på arbeidsmarknaden og i høgare utdanning. - Avgifter er ikkje vegen å gå, det skremmar potensielle talentfulle studentar med mindre sosial og økonomisk bakgrunn frå å delta i høgare utdanning, seier han.Iniesta meiner gratisprinsippet er grunnleggande. - Gratis opplæring for alle elevar er grunnleggande i norsk skule og høgare utdanning. Tilgangen på utdanning må ikkje avgjerast av størrelsen på lommeboka, men studentens kompetanse, seier han.Internasjonal studentdag blei arrangert av StOr, Camilla Plener i SAIH Stavanger og Noria Badakshi og Arife Kaya frå Msis. Det blei satt fokus på kvifor det er viktig å ha internasjonale studentar på universitetet og fordelane med det. I tillegg stilte ulike studentorganisasjonar opp på stand. - Me hadde 16 ulike standar og eit oppmøte på rundt 200 på standsa i Arne Rettedal, seier Iniesta.Han rettar ein stor takk til dei som var med på arrangementet.

tekst Kristin Frafjord | foto StOr, Privat S

fakta om budsjett-forhandlingane

• Regjeringspartia Høyre og FrP innleia forhandlingar om statsbudsjettet med KrF og Venstre tirsdag 4. november. Ei uke etter blei dei parlamentariske leiarane bedt om å overteke.

• Etter lange forhandlingar på overtid blei dei først natt til fredag 21. november einige.

• Under finansdebatten i Stortinget 27. november vil budsjettets hovudtal i utgangspunktet vedtas.

• I utgangspunktet skal alle komiteas budsjettinnstillingar vere ferdig behandla i Stortinget seinast 15. desember.

Kilde: NTB.

news in english 19

Siri Kalvig – PhD about wind power

Collected over 34.000 kroner to Amnesty

UiS: On November 17th, Siri Kalvig defended her thesis about wind power at UiS. The thesis covers the effect waves have on wind turbines at sea, according to a press release from UiS. As a part of her doctoral degree, Kalvig has developed a new method to check the influence waves have on the wind at sea and the consequences on wind turbines. With help from a so called Computational Fluid Dynamics (CFD), a fine-scale mathematical model, Kalvig has studied changing situations of waves and its impact on the wind. Kalvig works as a meteorologist at StormGeo, and it’s her employer and the Norwegian Research Council which joined forces, and financed her work. In addition, she’s been associated with the research center Norwegian Centre for Offshore Wind Energy, which UiS is partnering with.

Folken: Petroil (student organization..Ed.) at UiS collected over 34.000 kroner with their «boytoy»-auction at Folken, and the money was given to Amnesty International. The concept is simple: The crowd makes a bid after every «boytoy» has performed. The one with the highest bid wins the «boytoy». About 300 people visited the auction and a total of 14 «boytoys» participated. - All the money goes directly to Amnesty, and that means all the money; from the betting to the surplus from the whole event. We’re very satisfied with the event, the mood and the result. The average amount on each «boytoy» was about 2.000 kroner, and that says a lot, says Mari Liverød and Victoria Walberg, two of the promotors.There’s no doubt that the «boytoy»-auction will be arranged once again next year. - This is our biggest event where the money also goes to a good cause. We’re ready as long as boys and girls are willing to participate, says the promotors.

Received research prize from Lyse

Free education and more PhD-candidates

Gave five millions

UiS: Professor of innovational studies at the Business School at UiS, Rune Dahl Fitjar, was awarded the research prize of Lyse for his research which includes not only innovational studies, but economic geography, political science and sociology. The research prize of Lyse is given to a scientist or a research environment at UiS or the independent research institute (IRIS), that has excelled with outstanding scientific work on a national or international level within the previous year, the university writes in a press release. In 2013, he excelled with a high number of scientific papers-production, and his articles have been in well-recognized journals, as «Research Policy» and «Journal of Economic Geography», something which the jury found very impressive. Dahl Fitjar also has a 20 percent position at IRIS, and the jury pointed out that he’s, within the field of innovational research, putting UiS and IRIS on the map, both nationally and internationally.

Norway: After the negotiations on the state budget between the Conservative Party (Høyre), the Progress Party (FrP), Social Liberal Party (Venstre) and the Christian Democrats (KrF) ended, the «new universities» were awarded 50 new PhD candidate-positions. In addition 500 new student accommodation units was proposed, and a removal of the proposal of introducing tuition fees to students outside of EU and EEA (European Economic Area – Ed.). - Today we’re happy, says Marit Boyesen, rector at UiS, in a press release.Boyesen says that more PhD-candidates create optimism within all the professional fields. - It helps us. In addition, we receive more student accommodation units to this sector and there is a need for that, says the rector at UiS.There were added 500 student accommodation units in addition to the 1500 which were a part of the original budget proposal from the government, as well as the introduction of tuition fees for international students outside of EU and EAA was erased. That means the principle of free education in Norway continues.

Stavanger: Sparebank 1 SR-Bank gave five million kroner to the project «Rom for studenter» (Room for students..Ed.). The contribution is equivalent to 20 new student accommodation and will be given to the Student Welfare Organization (SiS) so that they can build more student accommodation units in Stavanger. - It’s really nice to see that businesses in the region supports us this way, with generous gifts for the 10th anniversary of UiS and students, says Ellinor Svela, CEO of SiS, in a press release.The contribution was made public on October 31st. CEO of Sparebank 1 SR-Bank, Arne Austreid, is worried about the situation for students when it comes to accommodation in Stavanger. - We would like to do something about it. We believe it’s a good investment to ensure that more students choose UiS and that they remain in the region when they’re done. We have to facilitate by ensuring that students has a place to stay, says Austreid in a press release.Businesses in Stavanger and Sandnes have made a contribution of 28.250.000 kroner to «Rom for studenter» by today. That’s enough to cover 113 units.

News in English

FOTO

Lei

v G

un

nar

Lie

, uis

foto

Pri

vat

LACROSSE: UiS Redhawks trener lacrosse to ganger i uken. De amerikanske idrettene vokser raskt i Norge, og det mener NAIF-generalsekretær Tone Sparby er et tegn på at unge ønsker å prøve nye ting.

Siden 2009 har det totale medlemstallet i Norges Amerikanske Idretters Forbund (NAIF) steget med mellom 20 og 30 prosent årlig. NAIF er et samlet forbund for amerikansk fotball, cheerleading, disksport og lacrosse. Blant disse er amerikansk fotball og cheerleading de mest populære idrettene, og totalt har NAIF omtrent 9000 medlemmer. - Det er i all hovedsak unge som melder seg inn, sier Tone Sparby, general-sekretær i NAIF.Hun tror utviklingen kommer til å fortsette i samme tempo også i fremtiden. - Ungdom er nysgjerrige og liker å prøve seg på nye ting, og det vil nok ikke forandre seg. De amerikanske idrettene kan jo tilby noe litt utenfor normalen, sier Sparby.

ti år med lacrosseI 2004 ble Norges første lacrosselag startet opp ved Handelshøgskolen i Bergen. I dag, ti år senere, finnes det ti herrelag og ni damelag ved de forskjellige universitetene i Norge. Lacrosse har dermed blitt Norges raskest voksende studentidrett. Thomas Riber, byggingeniørstudent ved Universitet i Stavanger (UiS), har spilt lacrosse på universitetslaget UiS Redhawks i ett år. - Tidligere har jeg drevet med fotball og håndball, men da jeg flyttet til Stavanger ville jeg prøve meg på noe nytt, sier Riber. Han mener det å prøve en ny sport når man flytter kan være en god måte å bli kjent med folk på. - Man blir veldig godt kjent med de på laget, og på turneringer møter man også studenter fra andre skoler. Det er et veldig godt miljø innfor lacrossen, forteller Riber.

jobber for stavanger-turnering Sammen med UiS Redhawks trener Riber lacrosse to ganger i uken. UiS Redhawks er et relativt ungt lag. - Så vi har enda litt igjen for å nå toppen, sier Riber med et smil.Siden det er lange avstander mellom lagene i Norge, finnes det foreløpig ikke eget seriespill. - Men på høsten er det ulike turneringer, som NM og Bergen Challenge. I tillegg jobbes det for å få til en turnering i Stavanger også, forteller Riber.

De amerikanske idrettene vokser raskt i Norge. - Unge ønsker å prøve nye ting, sier Tone Sparby, generalsekretær i Norges Amerikanske Idretters Forbund (NAIF).

Amerikansk idrett vokser i Norge

sport

annonse

20

tekst Fredrik Klæth Eriksen| foto Pål Berg Mortensen S

lacrosse• Ballsport som først

ble spilt av kanadiske indianere.

• Banen: Omtrent like stor som en fotballbane.

• Ti spillere på hvert lag.

• Lacrosse spilles også inne i haller, da med seks spillere på hvert lag.

• Ballen spilles mellom spillerne ved hjelp av køller med en stram nettlomme i enden (crosse).

• Lacrosse er en fysisk idrett som tillater kroppstaklinger og slag med køllene, derfor brukes en del beskyttelsesutstyr.

• Jentene bruker mindre beskyttelse fordi reglene for fysisk kontakt er mye strengere.

Landlagspause betyr venting for de aller fleste fotballinteresserte. Kontrasten er stor mellom vårt elskede klubblag og det varierende landslaget, for landslagspause betyr dårligere kvalitet og skader på nøkkelspillere. Denne gangen har det gått spesielt hardt utover Manchester United. Daley Blind ble langtidsskadet, samtidig som flere andre fikk seg en smell. Blant annet fikk Liverpools Joe Allen en albue i ansiktet av Marouane Fellaini, som har vært i mye negativt søkelys den siste tiden. Bortsett fra dette har det vært stille i Premier League. Det åpner rom for en spalte jeg har hatt lyst til å skrive lenge; nemlig å ta en nærmere titt på de beste spissene ligaen har å by på. Tolv mål har toppscoreren i Premier League stått for, og det er Kun Agüero, eller Sergio Agüero som han egentlig heter. Den argentinske spissen har vært glimrende for et ellers vaklende Manchester City. Spillere som Yaya Toure og David Silva har enda ikke fremstått slik de gjorde forrige sesong, da sesongen endte med seriegull. Denne sesongen har Agüero stått fram på egenhånd. Han kan score på alt, og det er en fryd å se på. Sist kamp mot QPR scoret han to strålende mål, og selv om den ene så mistenkelig ut som hands er det magisk å se på teknikken hans.

Han har en nærteknikk og et tyngdepunkt som gjør at ingen forsvarere tør å trykke til, i fare for å bli lurt. I tillegg er han god med begge bein og kan avslutte på alle mulige måter. En komplett spiss som er like god som fjorårsutgaven av Luis Suárez, om han holder seg skadefri. For det er nettopp det som er Agüeros største problem. Klarer han å holde seg skadefri, blir han toppscorer i årets Premier League. Han er allerede en legende i Manchester City, og vil alltid bli husket for scoringen mot QPR i 2012. Hittil har han vært den aller beste spilleren i ligaen, og fortsetter han slik vil ligaens mest målfarlige spiller terrorisere midtstoppere resten av sesongen. En annen spiss det har blitt snakket og skrevet mye om siden sommeren er Diego Costa. Han har allerede klart det ingen spisser klarte forrige sesong for de blå fra Vest-London, nemlig å score et tosifret antall mål i Premier League. Beistet fra Lagarto er nok ikke like komplett som Agüero, men han

er en kriger som aldri gir seg. I kampen mot Liverpool kunne man forutse at det ble en tøff duell mellom ham og Martin Škrtel. Slovaken hadde god kontroll på Costa fram til timen var spilt, og Costa sto på rett plass til rett tid. For det skal han ha; når Costa får sjansen nøler han ikke med å fyre av slegga. Han banker den inn, og det har vi sett flere eksempler på denne sesongen. Det er mange andre spisser jeg kunne trukket fram, blant annet Pellè og Austin. De viste begge i kampen mellom Southampton og QPR at de har kvaliteter på aller høyeste nivå. Likevel er det også en annen jeg vil trekke fram, nemlig Saido Berahino. Den unge spissen har virkelig blomstret denne sesongen, og det var få som så han komme. Det resulterte med at han ble tatt opp i den engelske landslagstroppen. Farten er hans største styrke, og den bruker han på løp i bakrom. De gangene han har fått sjanser denne sesongen har han vært klinisk, også fra straffemerket. Det er ingen tvil om at det er mange gode spisser i serien. Dessverre er det også mye bra vi ikke har fått sett enda. Daniel Sturridge har slitt med skader hele sesongen, og er selve symbolet på nedturen til Liverpool. Med han på laget ville Liverpool løftet seg mange hakk, og han ville avgjort jevne kamper i deres favør. I tillegg har det vært mange skader og formsvikt på angrepstrioen til Manchester United. For bare et par sesonger siden sto Falcao, Rooney og van Persie bokført med 66 ligamål til sammen. Om de blir skadefri og i form så er det ingen som kan stoppe Manchester United. For når landslagspausen er over ønsker vi å se stjernespissene herje på topp. Det er noe av den beste underholdningen med hele serien, så la oss nå inderlig håpe at alle kommer tilbake fra skade slik at underholdningen blir enda bedre. Inntil da får trøsten være Agüero, for han er heldigvis underholdning i massevis.

Det er kun én på toppen: Kun Agüero

av Emil Johansson | smis-spaltist og chelsea-supporter S

balløya 21

leserinnlegg22

Få ting har større innflytelse på hjernen vår enn det vi spiser. På den ene siden har vi mat som virker negativt på hjernen, mens vi på den andre siden finner mat som har en positiv virkning. Ettersom hjernen er studentens viktigste verktøy betyr dette at du kan spise deg til å bli en superstudent. Men hvilke matvarer er det nå snakk om?

fullkornGlukose er hjernens viktigste drivstoff og vi ville ikke klart oss uten det. Tilnærmet alle typer karbohydrater omdannes til glukose i kroppen vår. Det som skiller dem er hvor hurtig glukosen tas opp i blodet. Karbohydrater som tas opp hurtig fører til at energinivået ditt får en plutselig stigning, før det faller igjen nesten like fort. Du vil føle deg trøtt og sliten samtidig som du ikke vil være i stand til å konsentrere deg. Det er derfor viktig at du velger karbohydrater som tas opp sakte. Matvarer som brun ris, rugbrød og Studentrådets favoritt; havregryn, sørger for at tilførselen er stabil slik at hjernen kan fungere optimalt.

fiskFisk står muligens ikke øverst på listen hos alle, men det er noe av det sunneste du kan spise. Tunfisk, laks, makrell og sardiner er nemlig proppfulle av omega-3-fettsyrer. Disse er helt essensielle for at hjernecellene skal kunne overføre signaler til hverandre, og følgelig for at hjernen i det hele tatt skal fungere. Omega-3 har også en positiv innflytelse på hukommelsen og humøret, samtidig som fettsyrene motvirker stress og depresjon. Bli frisk med fisk!

bærDisse er naturens eget smågodt. Bærs høye innhold av antioksidanter har vist seg å ha en positiv effekt på læringsevne og motorikk, samtidig som de reduserer risikoen for

Maten som gjør deg smartere studentrådetsverre p. Jonassen og henrik høyland

«Nøtter inneholder kanskje ikke like mye omega-3 som fisk, men vil fremdeles være en god alternativ kilde

dersom du ikke er overbegeistret for sjømat.»

hjernelidelser. Med mye fiber og lav opptakshastighet sørger de også for at glukosenivået holdes stabilt. Du vil med andre ord ha en lenger metthetsfølelse og unngå humørsvingninger. Lær med bær!

nøtterErnæringsmessig kombinerer nøtter det beste fra fisk og bær: Antioksidanter og omega-3. Blant de ulike antioksidantene finner vi et spesielt høyt nivå av vitamin E, som har en stressreduserende effekt på hjernen. Ved å redusere stress forbedres også hukommelsen og læringsevnen. Nøtter inneholder kanskje ikke like mye omega-3 som fisk, men vil fremdeles være en god alternativ kilde dersom du ikke er overbegeistret for sjømat.

sjokoladeJa, du leste riktig. Du kan spise sjokolade med god samvittighet, men den må være mørk. Sjokolade med minst 70 prosent kakao inneholder flavonoider, en antioksidant som er forbundet med bedre ytelser i flere kognitive evner. Dette betyr ikke at du skal trykke i deg så mye sjokolade som du orker. Sjokoladens forbedrende effekt på hjerneprestasjoner når nemlig sitt maksimum ved et inntak på ti gram per dag. Her gjelder det å ha selvkontroll.

SVs alternative statsbudsjett gjør mange viktige grep for kunnskap, forskning og studenter. Det var veldig skuffende å se hva Høyre/FrP-regjeringen prioriterte og prioriterte ned i sitt første statsbudsjettforslag. Universitetet i Stavanger (UiS) har en dårligere grunnfinansiering enn «de gamle universitetene» og særlig Høyre skapte høye forventninger til at de ville gjøre noe med dette om de fikk regjeringsmakt. 

Bent høie (h) uttalte under valgkampen at «dagens finansieringsordning er som et billøp der premien for å komme i mål er lik, men den ene har dobbelt så sterk motor som den andre.» Sammen med Iselin Nybø (V) tok Høie til orde for å øke grunnfinansieringen av de nyere universitetene. Sammen med KrF og FrP stilte Høie og Nybø opp til intervju. I deres forslag til statsbudsjett gjør de ingenting for å øke grunnfinansieringen. Tvert imot gir de UiS et kutt på 5,5 millioner kroner. Var Høies engasjement for UiS i valgkampen bare en bløff?

svs alternative statsbudsjett foreslår å øke grunnfinansieringen av universiteter og høyskoler med 300 millioner kroner. Dette vil også gjøre situasjonen bedre for UiS. Det bør komme varige og permanente endringer i grunnfinansieringen, som gir «de nye universitetene» bedre vilkår, mer likt det andre universiteter har. 

regjeringen foreslo å bygge 1500 studentboliger, SV vil bygge 2000. Høyres program foreslår å bygge 2000-3000 studentboliger årlig, FrP vil ha 2000 i året. Likevel klarte de å forhandle seg ned til 1500... Det er ikke godt nok! Stavanger trenger flere studentboliger, og det vil SV levere. Det er gledelig at Venstre og KrF fikk regjeringen med på det samme som SV ønsker!

For å presse prisene i det private boligmarkedet er det viktig at vi bygger mange studentboliger. Det er bra for studentøkonomien, og ettersom Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) har vist seg å være svært effektive i ferdigstillelsen av tildelte boliger er det åpenbart for meg at Stavanger bør prioriteres. De som greier å levere må få fortsette sitt gode arbeid!

sv foreslår også å innføre elleve måneders studiestøtte (som er justert for lønnsvekst 3,25 prosent). Dette har vært en viktig sak for norske studenter i flere år, og burde vært gjennomført for lenge siden. Det er viktig for mange studenter å få studiestøtte også i juni, ettersom mange har eksamener også da.

uis er et universitet med mange internasjonale studenter, og det er en styrke for universitetet og studentmiljøet. Vi ønsker ikke at internasjonale studenter skal betale skolepenger. Det er et viktig prinsipp at norsk høyere utdanning er gratis for alle. I andre land har vi sett hvordan politikere først har innført skolepenger for internasjonale studenter, før de etter en stund gjør det samme for alle andre. Dette er stikk motsatt retning av hva SV ønsker, og jeg er glad for at Venstre og KrF fikk forhandlet dette bort fra statsbudsjettet. Det er viktig at politikerne prioriterer kunnskap og fremtidens arbeidere. SV har levert et alternativt statsbudsjett som gjør nettopp det, og det er jeg veldig glad for.

tekst eirik Faret sakariassen,ordførerkandidat stavanger sv, student uis S

«For å presse prisene i det private boligmarkedet er det viktig at vi bygger mange studentboliger.»

svs studentbudsjett

nyheter 23

Den store utfordringen TEKNOLOGISPALTECAmILLA SæThEr, PETrOLEumSTuDENT

Julen nærmer seg, og det betyr én ting; snart eksamen. Det første du tenker på når du tenker på julen er kanskje ikke eksamen, men heller juleferie, julemat og julenisser? For å komme til den gode siden av julen må vi gjennom dette semesterets store utfordring. I de siste dagene og ukene før eksamen er det ingen tvil om at det gjelder liv eller død. Vi er nødt til å gjøre det bra, eller i det minste brukbart på eksamen.

resten av verden forsvinner litt, vi utsetter mindre viktige (og viktige) ting for å bruke omtrent hele døgnet på lesing. Etter over tre år som student her, skulle du kanskje tro at jeg hadde funnet oppskriften på å komme seg suksessfullt gjennom eksamen med toppkarakter. Jeg må dessverre skuffe dere og si nei, det har jeg ikke. Jeg har derimot funnet ut hvor alle de forskjellige husene rundt om på campus er lokalisert, ettersom jeg har hatt eksamen i omtrent alle.

Tilbake til eksamen, eller prøven, som kan betraktes som grunnen til du har lyst til å forsøke og drukne deg selv med vannflasken. Jeg vedder på at dere har hørt omtrent alle tips og triks om hvordan man bør lese til eksamen, og det hundre ganger. Men én ting vi har lært på skolen er jo at det aldri skader med litt repetisjon. Dette er det lille som funker for meg når jeg leser til eksamen:

Ikke dropp søvn. Å ta «all-nighters» er kanskje fristende ettersom du faktisk bruker hele seks til åtte livsviktige lesetimer på å sove. Men jeg er ganske sikker på at jeg har lest et

eller annet sted at søvn er utrolig viktig for hukommelsen. Ikke stikk meg med en pinne hvis jeg tar feil nå, men hjernen bearbeider dagens inntrykk mens du sover, og er derfor viktig for at du faktisk skal klare å huske det du har lært i løpet av dagen. Mitt tips er å lese gjennom notatene rett før du legger deg. For meg har i hvert fall dette ført til noen livaktige drømmer om pensumet, som har gjort det enda lettere å huske pensum. Jeg har faktisk fortsatt drømmer om koning, og det som er trist err at vi faktisk ikke fikk dette på eksamen i reservoarteknikk i det hele tatt, for et år siden.

Fokuser på å lære. Hvor mange har ikke sittet i time etter time og lest i en pensumbok, og ikke husket en eneste ting etterpå? Hvis du har gjort dette: Beklager å måtte skuffe deg, men du kunne like godt sett i veggen de timene. Fokuser på hva du faktisk leser og prøv å forstå det, og etterpå kan du prøve å oppsummere hva du har lest. Notater er forresten alltid gøy å ha, og jeg husker i hvert fall bedre etter å ha skrevet dem.

Skippertak er faktisk godt for noe. Mange tenker kanskje i starten av semesteret at dette semesteret, det er det semesteret hvor jeg skal lese jevnt og trutt. Vel, det skjedde kanskje ikke dette semesteret heller? Da er det bare å stå på nå, for du kan faktisk lære utrolig mye i løpet av en kort periode. Det er bare å stå på.

Til slutt er det bare å si lykke til på eksamen, både til dem som har eksamen før og etter jul. Dere kan greie dette!

Overtraining and it’s consequences FITNESS COLumN

IDrIS AurA, PErSONAL TrAINEr

Exercise and sportstraining when performed correctly results in improved health and performance. However, when you’re performing excessive amounts of training without proper food intake, rest and recovery, the opposite is achieved.

Too much too soon, of both aerobics and anaerobic exercises, can result in certain health risks, such as impaired immune function and even reduced peripheral vascularity. There may be some harmful side effects, and they might include;

1. decreased performance,2. fatigue,3. altered hormonal states (eg. missing menstrual cycles),4. poor sleeping patterns,5. mood disturbances,6. low energy levels/lethargic,7. stress fractures,8. reproductive disorders.9. low bone mineral density,10. muscle cramps,11. low sex drive (if it was high).

rhabdomyolysisThis condition is rare and it’s developed by excessive or extreme exercise routines, that causes muscle breakdown which again can lead to kidney damage. This is not only for elite runners, footballers or crossfitters – it can happen to anyone taking in too much and more than what your bodys systems can handle. In recent times cases of Rhabdomyolysis, or «Rhabdo», have increased in Stavanger among fitness enthusiasts. Accepting that it takes time to climb the fitness ladder, and that it’s not worth it to take chances with your body, is the key to avoiding this horrible condition.

Training every day with no restThis is a recipe for trouble, so don’t try to convince yourself that you’re unique. Another recipe for trouble is for example doing a program on the Internet with a false sense of belief that you can handle more stress than others. Your body needs time to recover and replenish the muscles and organs back to normal for optimal performance.

Soreness and painDon’t just push for no good reasons; if it hurts then you have to stop it, and always «listen» to your body. It’s a sign that things aren’t normal. And not to be taken for granted; a little soreness and pain that you can tolerate is fine – soreness that disrupts daily life routines is a clear indicator for you to scale down or face the worst.

Cheating principleWhatever exercises you are doing should have a prescribed technique, and you shouldn’t be performing for the very sake of finishing or to satisfy your ego. Don’t compromise on form and right technique to get an extra repetition, since that’s a disaster waiting to happen. And it’s even worse if you don’t know that you’re cheating, because that increases the chances of attracting an injury by a high score.

Exercises for spot reduction... really?Many who do strengthening exercises in an effort to trim fat from a certain area, like thighs, hips, stomach or arms, have the wrong idea. Although these exercises can help firm muscles, if the targeted area still carries an extra layer of fat, it won’t look much different. You can’t isolate fat loss to one part of the body. So you’ll have to approach it as a whole body, and this is when a structured routine of cardio, weights and nutrition plans kicks in.

No shortcuts to fitness, since every step is earned through hardworking attitude and an open mind to positively learn from different sources. Please have a hard work day!

nyheter24

#studentlivet i stavanger

Tagg bildene dine med #stavangerstudent, #uis, #bistavanger og andre studentrelaterte tagger for å få Instagram-bildet ditt med i avisen.

@sigridasoleng @ronstei@bistavanger

@sondredalaker @storuis@camitorg

Yrkesmesse i Mandal!! #bli14 #mandal #bistavanger #bi

To dager til innlevering. Siste innspurt! #hjemmeeksamen #eksamen #skriveeksamen #byenshistorie #historie #årsstudium #student #uis #universitetetistavanger #pult #blåbær #bringebær #sjokolade #te #godteri #hjerneføde #sisteinnspurt

Siste innspurt i eksamenslesinga :) #treningslære2 #idrettuis #uis #exam #ståpå PS: when you see it you’ll shit bricks

Viktig at alle sit i midten av klasserommet når me skal høyra på musikk. Stereo, veit du. #stavangerstudent #uis

Dobbelkoking av #kaffi @indoks #indøks #uis

#studentparlamentet ved @unistavanger er satt. Diskusjonen er igang. #Skal2Bli1? #stavangerstudent

annonse

Vi kjører i gang en forsidekonkurranse, hvor du kan få ditt bilde på forsiden av SmiS-avisen.Avisen distribueres rundt om i hele Stavanger, og har et opplag på 4000 aviser per utgave.

Tenk studentrelatert, farger, blikkfang og kultur. Mulighetene er endeløse. Du kan gjerne sende inn flere bilder!

Bli med i konkurransen, og send inn ditt bidrag til smis@smis.no

Første innsendingsfrist: 8. januar 2015. Konkurransen fortsetter utover i vårsemesteret 2015.

Vil DU ha ditt bilde på forsiden av SmiS?

foto Gøril Synnøve Johansen

kultur

SmiS går snart inn i 2015 etter et år fullt av konserter,festivaler og jubileer.

Kulturåret

2014

annonse annonse

Vil du bli vår nye

avis-distributør?

Spørsmål om stillingen rettes til ansvarlig redaktør: smis@smis.no.

Søknadsfrist: 1. januar 2015

Du jobber én onsdag i måneden, og arbeidet er lønnet med 1000,-

kroner i måneden. Du må ha førerkort klasse B.

Søknad sendes til smis@smis.no

kultur 27

INTERNATIONAL COLOUMN

by Alexandr Danilyan

The days are getting shorter, and the nights longer and darker. We were in fear that they would come. We knew that they would, but we were hoping that this time they wouldn’t hurt us. But they will, they always do. EXAMS. Be ready, warriors. Sharpen your pens, check your notes and fight them back!

I hope you’ll read this article before your first exam, and that it will help you a bit to get a better grade. The first exam I had here was «Probability and Statistics». I was very well prepared, and I even thought that with the four hours I had to do the exam I could solve all of the tasks twice. I was mentally ready to fight for an A grade.

So, when I came to do the exam and had a look at the exam problems, I knew how to solve 90 percent of the tasks. The remaining ten percent required some thinking. And actually, the remaining ten percent took up to 30 percent of my exam time. The general point here was that I didn’t plan my time properly. I started solving every single task on a draft sheet first (you will have draft papers, as well as the one’s you will actually submit), trying to make the copy of my exam as tidy as I could.

When I had two hours left, I started to rewrite my exam from the draft to a clean copy. I spent one hour and 45 minutes on that! Being very fast closer to the end, I might have done some mistakes while rewriting information from the

draft. I had like a couple of minutes only to double check all of my exam. After that experience I stopped using draft papers that much. They really are a waste of time. I would rather spoil some clean copies and ask for new ones, because they’re not limited. After a couple of weeks I received the exam results and I got a B. I was satisfied, so, I believe this story has a happy ending.

Another thing you should probably know, is that as far as I know, university checks all the exams, and those students exams which had the best result (let’s say 95 percent correct answers) is supposed to be the 100 percent mark for evaluating others’ work. So, if you get the answers 89 percent correct, you will still get an A, not B. This is good news. As long as you don’t have some f@%king geniuses in your class: Don’t let them get to the exam!

The last thing I wanted to tell you is; don’t trust previous exam examples. Your exam will be harder, as it was for me and my class mates. There was a rumor going around that some companies were unsatisfied, that too many people got A’s, and that it’s more difficult for them to differentiate who is REALLY REALLY smart and who is just smart. So, good luck on your exams, and I hope you’re not nervous! Nerves can be your worst enemy.

Russian proverb: «As long as you have patience, you will have skill». Good luck!

Exam time!

Norsk film er undervurdert

LEDER

Mia Langås Flåtakulturredaktør

tlf: 91157363, kultur@smis.no

«Vi må støtte filmindustrien i

Norge. Se de norske filmene som blir

laget.»

Den første norske filmen ble laget i 1908, og filmindustrien har siden det blitt større og større. Styresmaktene har satt som mål at det skal produserer 25 norske storfilmer i året. Antallet norskproduserte filmer har vært over det tallet de siste årene. Likevel mener jeg at man ikke kan få nok av norsk film. Flere burde få støtte til å utvikle ideene og tankene de sitter inne med. For å få støtte til å produsere film, må man de fleste steder legge et ferdig manus på bordet før det blir snakk om utdeling av penger. Norsk Filminstitutt gikk for noen uker siden ut med beskjeden om at de ikke har mulighet til å betale ut lanseringstilskudd til filmer som har premiere i 2015 på inneværende års budsjett. Grunnen til dette er at det er rekordmange norske kinofilmer som har hatt krav på lanserings- og etterhåndstilskudd i år. Dette bremser nok for flere norske filmer.

Det produseres en rekke kortfilmer i Norge i løpet av et år. Både innen skole, på fritid og av profesjonelle filmskapere. En kortfilm er under en time lang, og vises dessverre ikke på kino. Dessverre er det nok heller ikke mange som laster ned norske kortfilmer. Det blir arrangert flere kortfilmfestivaler i Norge, deriblant kortfilmfestivalen KORT i Sandnes som ble arrangert for kort tid siden. Dessverre går de fleste kortfilmer i glemmeboken etter kort tid. En av grunnene til dette kan være at lange spillefilmer blir satt foran kortfilmer. Det er sjeldent man sitter hjemme og tenker: Nå hadde det vært hyggelig å sett en kortfilm.

Det er ikke rart at det er vanskelig å oppfylle skuespillerdrømmen i Norge. Jeg mener at det lages for lite norsk film. Vi vil se mer av Norge og norske

skuespillere. Filmskaperne velger å kjøre safe og velger kjente skuespillere som de vet at publikum vil se. Flere norske skuespillerne har de siste årene dratt til utlandet for å jobbe med film der. Thorbjørn Harr, Ingrid Bolsø Berdal, Aksel Hennie, Dennis Storhøi og Kristofer Hivju er bare noen av dem som har beveget seg vekk fra fedrelandet, og som har fått jobbe med amerikanerne. Det var nok mange som ble stolte av å være norske da Oslogutten Kristofer Hivju entret skjermen i serien «Game of Thrones». Ettersom de mest populære skuespillerne drar utenlands, blir det mulighet for de mindre kjente skuespillerne å komme seg fram i lyset. Vi har flere talenter her i landet som fortjener nettopp det.

Antall kinobesøkende går stadig ned, men det er ikke fordi vi er lei av film. Vi streamer og laster ned direkte hjem, istedenfor å ta turen på kino. Vi må støtte filmindustrien i Norge. Se de norske filmene som blir laget. Du vil bli overasket over hvor mange norske kortfilmer og spillefilmer det egentlig er laget i løpet av de siste årene, som du ikke har sett. Flere av dem er usedvanlig gode. Det er gøy med action og vanvittige spesialeffekter fra de store utenlandske filmsselskapene, men det å se en hverdagslig, norskspråklig film hvor opptakene er gjort i norsk natur er spesielt sjarmerende.

Har du en drøm om å lage film, så sett den ut i livet. Med eller uten budsjett. Vi har godt av å se mer fra den norske filmindustrien fremover.

kultur28

Skrantende studentøkonomi?

Kantinene på de ulike utdanningsinstitusjonene i Rogaland har et bredt utvalg som kan være fristende for en travel student. Man kan spise sunt, eller man

kan spise snickers og kake hver dag. Studenter kan generelt spare mye på å ta med mat hjemmefra.

SmiS har regnet ut at ved å lage maten selv vil en student spare over halvparten av det studenten egentlig ville brukt i kantinene. - Vi må først se på hva som selger, så kommer sunnhetsaspektet. Vi vil at sunt skal være billigere enn usunt. Blant annet selger vi grovt brød til samme pris som fint, selv om grovt brød har høyere innkjøpspris. Samtidig ønsker vi å ha et bredt sortiment, og vi er ikke noe sunnhetspoliti, sier Arve Kristiansen, daglig leder i SiS Kafé, som driver seks kantiner på UiS og cam-pus Ullandhaug.

må tjene pengerNoen av oss spiser Grandiosa, andre velger salat. Noen foretrekker spinat-smoothie, mens andre igjen går for Red Bull. En ting de fleste studenter har til felles er en litt skrantende økonomi. På den andre siden må kantina tjene penger, og alle skjønner at det er dyrere å handle der enn i butikken. Vi betaler ikke bare for kantinematen, men også for å slippe å lage den, vaske opp og handle inn.

hvordan spare penger?Sunn eller usunn? Kake, cola eller kikerter? Hvor mye sparer du egentlig på å lage maten din selv? SmiS har tatt for seg en fiktiv student som skulle spise et måltid i kantina hver ukedag. I tillegg nærmer det seg eksamenstid, så vår student trenger koffein. Som så mange andre studenter liker han koffein i mange varianter. Studenten varierer derfor mellom iskaffe, energidrikk, og vanlig kaffe. Tall fra SiS viser at salat og ostehorn er det som selger mest i kantinene. Vår student spiser derfor salat én dag, og ostehorn to dager. Tirsdag er det taco-tirsdag i Kjølv Egelands hus, og fredag feires med sjokoladekake. Da ser regnestykket slik ut:

Pris i kantina Pris i butikk

Kaffe

Ostehorn x2

Taco

Energidrikk

Salat (13,90 per 100 gram)

Total

Sjokoladekake

18 kroner per kopp/10 kr med SiS-kopp

60 kroner (30 per stykk)

79 kroner

27 kroner

ca. 65 kroner

301 kroner

15 kroner per stykke

ca. 50 øre per kopp

40 kroner (20 per stykk)

27 kroner (beregnet som et måltid for én person)

23 kroner

ca. 26,50 kroner

145 kroner

3 kroner per stykke

Pizza 58 kroner (Grandiosa original)

40,5 kroner (for en hel hjemmelaget pizza)

Med litt innsats på kjøkkenet kan vår fiktive student mer enn halvere sine utgifter for disse måltidene. Da har vi ikke regnet med alt han kan spare på restemiddager. Blant annet koster tacobuffeten i kantina 79 kroner, mens en studentkokk kan lage seg tre taco-måltider for 81 kroner (27 kr. per måltid). Sjokoladekaken kan deles med kollokviegruppen for å spre litt billig glede. Restene av pastaen han brukte i salaten blir fort en herlig lunsj. Hvis han bruker litt av osten og skinken, mangler bare mel, gjær, og tomatsaus for å lage en hjemmelaget pizza som er både større, bedre og billigere enn ferdigpizza.

Livet er en fest i kantina, og kantinene ved UiS har noe for de fleste. Men hvis det nærmer seg null kroner på bankkontoen, kan en fattig student altså spare mye på å lage maten selv.

SENTRALEN: I kantina i Arne Rettedals hus samles studentene.

tekst og foto Anette Lundsvoll, Maria Storvig Normann, Mia Langås Flåta og Jørgen Finstad S

foto arkiv S

5 på campus 1: Hvor mye penger bruker du i kantina hver uke?2: Hva går pengene til?

Marianne Klepp Andersen

- Jeg bruker ca. 400 kroner- De går til middager.

Nina Loen

- Det blir fort 40 kroner om dagen, så 200 kroner i uka. - Det blir mest på drikkevarer. For eksempel energidrikker.

Benedicte Gjersdal

- Det blir ca. 200 kroner. - Mest på kaffe og mat. Hva slags mat kommer helt an på humøret og hvor mye penger jeg har.

Per Erik Sviland

- Ca. 100 kroner. - Mest på kaffe.

Magnus Håland

- Jeg bruker nok rundt 800 kroner i kantina i løpet av en uke. Men så spiser jeg sjeldent middag hjemme. - Baguetter, middag og snus.

kultur

annonse

29

Vi søker deg som ønsker en deltidstilling ved siden av studier. Ønsker du å jobbe i

barnehage, butikk, kundesenter eller lager? Da oppfordrer vi deg til å registrere din profil

på Adecco.no i dag og søke på stillinger som vi publiserer.

Kan du jobbe noen dager i uken? Kan du jobbe kvelder og helger? Da er det deg vi søker

etter! Fyll ut din profil på Adecco.no, last opp din nyeste CV og søk på stillinger i dag.

Deltidstillinger i Stavanger og Sandnes

Adecco er verdens største aktør innen bemanningstjenester. Vår misjon er å finne den beste bemanningsløsningen for alle parter i arbeidslivet. Selskapet er lokalisert i mer enn 50 byer og tettsteder, og hvert år formidler vi jobb til over 16.000 personer. Selskapet omsetter for over 3 milliarder i Norge og har en sterk posisjon i Adecco-gruppen internasjonalt. Våre kunder er alt fra offentlig virksomhet, små lokale virksomheter til verdensomspennende selskaper.

Har du spørsmål kan du kontakte oss på 51 81 26 00

Vi ser frem å motta din CV!

ENTUSIASTEN: SiS kaféen i Kjell Arholms hus selger mest påsmurt og kaffe.

foto arkiv S

vagabond30

Sommaren 2012 hadde mamma og pappa bestemt seg for at me skulle til Tyrkia. Kofferten var pakka, og alle saman var klare for ei veke med sol, varme og late dagar.

Sydenturen var fantastisk! Mamma låg og steika seg i sola dagen lang, bror min sat og las i skuggen eller låg på ein luftmadrass i bassenget. Pappa treivst best på rommet føre air conditionen, men tok seg med jamne mellomrom turen ned til bassenget og sat seg under parasollen i skuggen eller heiv seg uti. Eg og syster mi var mykje i bassenget, ofte i kø for å få brus og dermed også ofte på do. Men, me var alltid saman.

«All inclusive» er eit must i syden. Spis og drikk – så mykje du vil! På familieferie går det ikkje særleg mykje med alkohol. Drita på tur med mamma og pappa freista ikkje. Men, det gjekk mykje i brus og dessert. Du verda for ein god dessert dei hadde. Småkaker, skumkaker, is, sjokoladekaker, muffins. Rosa, blå og grøne kaker pynta med mørk, vanleg eller kvit sjokolade. Glasurar og sjokoladestenger. Eg og mi kjære syster gjekk oss vill i desserten og forsynte oss meir enn ein gong. All denne etinga førte til at me starta og trene.

Vassgymnastikk blei ein stor hit. Kvar dag klokka elleve stod eg og syster mi klar i bassenget for å trene av oss gårsdagens dessert, saman med middelaldrande russiske menn med stor mage og speedo, og på den andre sida dei små russiske turnarane. Tre harde kvarter i bassenget venta oss. Høg intensitet. Bøy og tøy, strekk av armar og bein. Intervallspringing under vatn

og plasking på kvarande. Etter tre kvarter med hardkøyr var me heilt utsletne og la oss ned på kvar sin luftmadrass. Der blei me liggjande fram til lunsj. Og etter lunsj. Fram til kvelden og middagen.

Nokon gonger tok me oss ein tur opp på land. For å gå på do, hente drikke eller gå litt rundt på området. På ein av våre turar møtte me på ein gjeng piratar. Ja – piratar. Dei skulle sikkert vere underhaldande for gjestene på hotellet der den eine gjekk med sverd, den andre med ein papegøye på skuldra og den tredje med ei øgle i hendene. På avstand såg dei skumle ut – og betre blei det ikkje. På eit tidspunkt måtte me passere dei. Då me var cirka 20 meter frå dei såg me at øgla og papegøyen var ekte. Me freaka ut og dei stilte seg i vegen og sperra den, samstundes som dei rakk fram papegøyen og øgla. Ingen av oss klarte å sei noko, me var mildt sagt livredde. Øgler! Fytti katta altså, begge to var nærast på gråten, så me tok sats og sprang forbi dei. Etter det gjekk me ikkje rundt åleine igjen.

Hotellet var forresten stappfullt av russerar. Me fekk oss eit lite sjokk då me satt ute på området føre scenen og venta på underhaldninga og fekk ho presentert på russisk. Hællemåne! Me forstod verken kva som vart sagt eller gjort. Anyways, då du trur du veit at alle rundt deg er russiske og ikkje forstår eit ord norsk er det særs lett å hamne i fella og snakke om dei som sit rundt deg. Det er jo gøy å gjere litt narr av folk. Dessverre var ikkje dei me sat å kommenterte russiske. Eller tyske, svenske eller danske. Dei var norske. Og forstod alt me sa. Kleint.

tekst og foto Kristin Frafjord S

Vassgymnastikk og piratar

kultur 31

Fra skrotloftet til bestefar har Rogaland Teater rotet fram en sjarmerende forestilling for både store og små.

For å bedømme barneforestillingen Skrotloftet, tok jeg med to eksperter: Døtrene mine, Emmy (4 år) og Arya (3 år). De vet hva de liker. Sist Arya var med på barnekino, måtte vi gå etter en halv time fordi hun kjedet seg. Men denne dagen gledet begge seg til teater. Før forestillingen hoppet Arya rundt i stuen og proklamerte at «det blir kjempegøy», så forventningene var på topp.

Jentene satte seg blant andre barn på putene foran scenen, som var markert opp med tape på gulvet. På stolene bak satt voksne og eldre barn. Da lyset ble slukket, ble Arya usikker og valgte å sitte på mammas fang mens Emmy blir værende. Snart kom skuespillerne fra barne- og ungdomsteateret fram, og begge ekspertene ble oppslukt av det som foregikk på scenen. Arya smilte og klappet etter sangene, og hysjet på meg hver gang noen av de voksne lo litt for høyt. Selv satt jeg stille som en mus siden Arya krevde det.

Da forestillingen var over, sa Arya at det var kjempegøy, så forventningene ble virkelig møtt. Emmy var enig. Emmy likte prinsessen og kongen på loftet til bestefar. Arya likte stolene, putene og at folk klappet. Begge syntes sangene var veldig fine. På spørsmål om de vil på teater igjen, svarte de bestemt at: Ja, det vil de. Det var med andre ord en svært vellykket forestilling for de små.

Det morsomme med slike forestillinger er når også de voksne rives med av det som skjer på scenen, og her skjedde det i fullt monn. Temaet er barn som gjennom fantasien lever i en magisk virkelighet, et tema som kan være fengende for alle aldersgrupper. Se bare på populariteten til tegneserier som «Tommy og Tigern». I «Skrotloftet» lykkes man med å skape en humor som når på flere nivåer, slik at også voksne ler mye. Dette skjer dels når barna i leken referer til de kjente tekstene til Knutsen og Ludvigsen. Dels kommer det av at barna i stykket er så gjenkjennelige, som når broren er fortapt i sin egen verden av dataspill, eller når søstrene krangler fordi den ene vil se Justin Bieber mens den andre vil se Anna og Elsa i «Frost».

I tillegg er skuespillerne sjarmerende, og alle fem lykkes i å gi personlig-het til rollene de spiller. Sangene synges med innlevelse og energi. Selv om stykket bare varer i 35 minutter, en helt passelig lengde for små barn, så føles det som vi har blitt tatt fra høydepunkt til høydepunkt. Denne forestillingen kan vi trygt anbefale til både barn og voksne.

tekst Elin Bardal S

foto Rogaland Teater S

Perler på loftet

UNGE TALENTER: Skuespillerne stråler i forestillingen Skrotloftet på Rogalands teater.

FORVENTNINGER: Arya Olesen (t.v.) og Emmy Olesen (t.h.) gleder seg til å gå på teater.

foto Elin Bardal S

Skrotloftet• Barneforestilling (tre

til sju år) på Rogaland Teater.

• Varighet: 35 minutter.

• Musikk av Knutsen og Ludvigsen (Øystein Dolmen og Gustav Lorentzen).

• Regissør: Cato Skimten Storenge.

• Lise: Lea Raugstad-Lunde.

• Lykke: Mille Hamre.

• Leo: Michael William Collins.

• Skrotnisse 1: Vegard Ulland Strand.

• Skrotnisse 2: Helga Sofie Jonsbråten.

32 kultur

Strikkehelg på Sølvberget14. til 16. november ble det for første gang arrangert strikkehelg i Stavanger.

Strikkentusiastene fristet med foredrag, workshops og sosiale strikkesammenkomster på flere arenaer i byen.

foto Sofie Birgitte Andersen S

FOREDRAGSHOLDER: Anita Grahn holder opp en duk strikket av restegarn under foredraget «Hva gjør du med restegarn?»

LÆRERIKT: Tove Fevang holdt workshopen «Perfekt avslutning på strikketøyet» på Cardinal Pub. Her sammen med Tove Thorsnes.

KREATIVITET: Bilde fra workshopen «Perfekt avslutning på strikketøyet». Fra høyre: Bjørg Berge-Øvrebø, Solveig Nessa og Ellen Sægrov.

UNG OG TALENTFULL: Charlotte Kaae strikker før hun skal holde foredrag.

GODT FORMÅL: «Gled en som gruer seg til jul». Her ble det strikket videre på påbegynte klær i Sølvbergets første etasje.

33kultur

Vi blir kjent med Petter Anker Stordalens barndom i Porsgrunn. Hvordan han startet som medhjelper i farens butikk og stjal kundene fra torvkjerringene i Porsgrunn da han solgte jordbær. Vi får vite at han kjøpte en Apache-sykkel med oppsparte midler fra panting av tomflasker og penger han fikk av foreldrene.

Stordalen var i praksis millionær allerede som sekstenåring, men uten innflytelse gjennom Stordalens eiendomsselskap. 24 år gammel skrev han sin første og siste jobbsøknad. Han ble ansatt som sjef for Norges største kjøpesenter. Boka tar grundig for seg hvordan arbeidstilstanden var for eierne av Steen & Strøm, og hvordan unge Stordalen startet med kjøpesentre og endte opp med hoteller.

Boka kommer med flere morsomme fakta, som at Stordalen hadde talent innen push-ups på en arm og at han var usedvanlig god til å gå på stylter. Visste du for eksempel at Petter Stordalen har vært russepresident og fikk NRK Telemark til å lage en direktesending fra et oppgjør mellom rødrussen og blårussen?

Stordalen forteller kort, men åpent, om tidligere kjærester og jenter han har vært betatt av. Vi får et innblikk i markeds- og økonomiverdenen, og boka dreier seg mest om Stordalen som menneske innenfor næringslivet.

For en som ikke har stor interesse for næringsliv er det de personlige historiene i boka som er mest interessante. Boka er heldigvis bygd opp på den måten at det private livet og arbeidslivet er flettet i hverandre gjennom hele. Når man har fått nok av å lese om kjøp, salg og milliardgjeld, kommer det en fin kjærlighetshistorie.

Man får virkelig lyst til å leve som Stordalen når man leser om festene, feriene og det sosiale livet. Livet hans blir derimot mindre attraktivt når

Sirkus Stordalen

Ord for dagen. Mordknull.

Skrevet av: Gunnar StavrumForlag: Kagge Forlag Karakter:

Skrevet av: Odd-Magnus WilliamsonIllustrasjon: David BrayForlag: Cappelen DammKarakter: (Hadde det ikke vært for unødvendig bruk av papir

hadde det blitt en A)

anmeldt av Mia Langås Flåta S

anmeldt av Mia Langås Flåta S

man leser hvor mye jobb som ligger bak. Han har ofret mye og har taklet mange nederlag.

For en person uten kjennskap til næringslivstoppene er det Stordalens private liv som gjør boka verdt å lese. På det private er han en vanlig mann med personlige historier som nesten alle kan kjenne seg igjen i.

Boka er skrevet til Williamsons kone Tinashe. «Ord for dagen. Mord-knull.» handler om to mennesker. Vi følger paret gjennom barndommen, konfirmasjonstid, videregående, reiser og jobb. Halvveis i boken handler historien videre om parets datter Rakel og hennes oppvekst, for så å gå tilbake til paret. Vi får innblikk i deres oppfatning av å flytte sammen, få barn, miste et barn og hvordan de til slutt ender sine egne liv.

Det er få setninger på hver side. Ord og bokstaver varierer i størrelse og hvor de blir plassert. I starten bruker du lang tid på hver side, ettersom dette er en ny måte å lese på. Men det går fort over. Du finner raskt en teknikk som gjør at boka kan leses gjennom i løpet av en kveld. Hver side består av få ord som gir mye mening. Her kan man ikke bare lese mellom linjene, men må faktisk lese mellom ord og bokstaver for å i det hele tatt kunne forstå setningen.

En side, bestående av ni ord, kan man bruke lang tid på å analysere. Hvilke ord er det egentlig som står der, og er det noen mening med valget av de største ordene? Utformingen og plassering på siden er også noe man kan ta tak i med tanke på analyse. Hele boka er i fargene sort og hvit. I løpet av boka er det fem sider med illustrasjoner. Hver illustrasjon viser et menneske med tildekkede øyne. Dette er en fin og kunstnerisk kontrast til ordkaoset.

Å bruke to sider på å skrive ordet mordknull vil jeg si er sløsing av papir. Det er generelt mye papir som ikke blir tatt i bruk i boka. Bokstavene tar ikke mer enn en tredjedel av arket og hele 15 sider er blanke. Selv om det er en mening i at disse sidene er blanke, kjenner jeg en viss irritasjon med tanke på moder natur. Når takkelisten inneholder flere navn enn det er ord i boka er det grunn til å stille spørsmålstegn ved det.

«Ord for dagen. Mordknull.» er en morsom, vakker, trist og avskyelig bok. Først hater du den, deretter elsker du den. Om du innser at du elsker boka samtidig som du leser, eller etter du har lest den, er jeg usikker på.

Williamson gir et håp til alle som ønsker å gi ut en bok. Det er mulig selv om man ikke kan skrive langt og omfattende. Korte, absurde setninger kan gi mening. Forfatterens kreativitet er det ikke noe å si på. Ord som krematorier, krig, drap og død blir brukt som hverdagslige, og er i boka brukt som helt naturlige i en kjærlighetserklæring. På sett og vis er nok hele boka en kjærlighetserklæring. Boka beskriver ord om kjærlighet og seksuell galskap på en avskyelig måte. Man får mer og mer lyst til å lukke boka mot slutten. I det minste ønsker man å snu seg vekk når man leser noen av de drøyeste setningene, men noe holder deg igjen. Boken skiller seg ut og fortjener å stå åpen i bokhylla.

C

B

Petter Stordalen har vokst opp med foreldre fra bygda, og startet arbeids-livet som jordbærplukker. I boka blir vi kjent med Stordalen både privat og

som næringslivets hotellkonge.

Odd-Magnus Williamson er ute med ny bok. En avskyelig og grotesk god

kjærlighetshistorie. Tips til en julegave litt utenom det vanlige.

34 kultur

foto www.rogerebert.com

Kongen våkner til liveDen klassiske eventyrserien King’s Quest får etter planen et nytt spill i 2015.

Det blir i så fall den første offisielle oppfølgeren siden 1998.

Er du en av dem som i disse tider stresser over tanken på at eksamenstiden snart er forbi, uten å vite hva du skal ta deg til i juleferien? Da kan jeg anbefale de åtte klassiske spillene i serien «King’s Quest», og skulle du komme gjennom dem alle er det bare å fylle på med alternative versjoner eller «remakes» laget av fans gjennom årenes løp. I 2015 er det nemlig planlagt at neste spill i serien skal gis ut, og da kan det være greit å ha satt seg inn i hvem som er hvem i kongeriket Daventry.

King’s Quest I fra 1984 var et av de første eventyrspillene for PC som også hadde bilder og ikke var rent tekstbasert. I tillegg hadde det animerte figurer som kunne flytte seg over skjermen. Oppgaver måtte løses ved å styre ridder Graham med piltastene og skrive kommandoer når han skulle gjøre noe. Oppgavene var stort sett enkle og lite preget av et gjennomtenkt plott. Hvis du flyttet på en stein, fant du en kniv. Hvem som la den der og hvorfor fikk du aldri vite. Hvis du kikket inn i et hult tre, fant du noen diamanter. Du kunne ikke bruke dem til noe annet fornuftig enn å gi dem til et troll eller andre med onde hensikter, men da tapte du poeng.

Spillet ble likevel svært populært fordi dette var noe nytt på markedet. Det hadde sjarm og baserte seg på kjente og kjære eventyr. I oppfølgerne ble du bedre kjent med Graham og familien hans. De følgende spillene fikk gradvis bedre historie og plott, og var ofte ledende på sitt felt ved å utnytte ny teknologi, som bedre grafikk og lyd.

Hva som har skjedd med Daventrys kongefamilie er et av spørsmålene fans av serien lenge har ønsket svar på. I spill to fant Graham sitt livs store kjærlighet, Valanice, og de giftet seg. I spill tre måtte unge Gwydion sette ut på leting etter Daventry etter å ha rømt fra en ond trollmann. I spill fire reiste Graham og Valanices datter ut på eventyr for å finne en frukt som kunne helbrede faren. Spill fem handlet om sønnen deres Alexander som hadde forelsket seg i en prinsesse fra de Grønne Øyers Land. Etter spill sju blir det klart at verken Rosella eller Alexander blir boende i Daventry.

Det siste spillet i serien så langt, «King’s Quest VIII: Mask of Eternity», handler om gutten Connor som oppdager at alle i Daventry har blitt til sten utenom ham. Han finner en måte å hjelpe dem på, men hvorvidt han ender opp som Daventrys neste konge sier historien ingenting om. Spillet brøt med tradisjonen fordi det var et actionspill mer enn et eventyrspill. Mask of Eternity skilte seg også ut, fordi så lite ble fortalt om Graham og familien hans, og noen hardbarkede fans velger å ikke regne spillet som en del av serien.

Mange store fan-prosjekter har blitt født av konseptet King’s Quest. Verdt å merke seg er «The Silver Lining» av Phoenix Online, som er et forsøk på å lage en uoffisiell oppfølger. Her spiller du kong Graham, som på sine eldre dager må redde familien fra ondskapens klør. Fire av fem episoder har blitt publisert og kan lastes ned gratis. Den siste episoden kom i 2011.

Det er i alle fall med stor spenning mange venter på den offisielle fortsettelsen av King’s Quest-sagaen. Den skal handle om Graham og barnebarnet hans, Gwendolyn. Spillet utvikles av «The Good Gentlemen», som på bloggen forteller at de i november viste frem prosjektet til Ken og Roberta Williams, seriens opphav. Ifølge bloggen var det et godt møte, og de fikk senere en mail fra Roberta Williams hvor det sto: «But you guys blew me away with your ideas, your creativity and the beauty of the newest King Quest game. But best of all, I could see that you truly are the ones to take King’s Quest into the 21st century and reintroduce it to a whole new generation. You totally have it down!»

Hvis spillet blir ferdig, er det vel verdt å glede seg.

anbefalt av Elin Bardal S

KING's QUEST: Den populære eventyrspill-serien fra 80- og 90-tallet får etter planen en oppfølger i 2015.

King’s Quest vekket til live

• King’s Quest I ble utgitt i 1984 og var det første spillet med animerte figurer, ikke bare bilder og tekst.

• Det kom åtte spill i serien i perioden 1984-1998.

• Spillene kan nå finnes som abandonware og spilles gratis.

• Roberta Williams var hoveddesigner for alle spillene. Hun og ektemannen Ken Williams var med på å grunnlegge Sierra.

• Sierra utgir King’s Quest-spillene. Studioet har gitt ut mange eventyrspill, men var nedlagt i mange år inntil de gjenoppsto i 2014. Sierra eies nå av Activision Blizzard.

• Utviklerne av spillet er The Odd Gentlemen.

Kilde: SierraGamers.com, Wikipedia.com.

kultur 3935

tegning Jon Petter Vorren S

La det strømme – streamingtips

White House Down (Viaplay)I White House Down blir selveste frihetssymbolet, Det hvite hus, utsatt for angrep av terrorister. Og dette på samme dag som politimann John Cale (Channing Tatum) er på omvisning med datteren sin. Dette i seg selv legger grunnlaget for en film det lukter krutt av, og kronen på verket er at presidenten spilles av Jamie Foxx. En underholdende film, i ren «Die Hard»-stil.

Identity Thief (Viaplay)I Identity Thief oppdager Sandy Bigelow Patterson (Jason Bateman) at han får kredittkortene avvist, og senere viser det seg at kredittkortene hans brukes på diverse utgifter og skjønnhetssalonger i en helt annen stat. Sandy klarer å spore opp kvinnen, og legger ut på tur for å finne henne og konfrontere henne med identitetstyveriet.

The Way Back (Netflix) Dette er en alvorstynget film om en gruppe fanger som rømmer fra en fange-leir i Sibir under andre verdenskrig. Fra den utilgivelige sibirske ødemarken presterer de å gå til India, og på veien kjemper de mot sult, tørst og natur-krefter. Samtidig er de på flukt fra Stalins kommunister, og kan derfor ikke stole på hvem som helst. En lang film, men absolutt en film som kan anbefales.

We’re the Millers (Netflix)Tilbake til de lettbeinte slapstick-filmene. We’re the Millers handler om en narkosmugler (Jason Sudeikis) som havner i en knipe hvor han blir nødt til å smugle stoff over grensen fra Mexico. For at dette skal gå så smertefritt som mulig, planlegger han å gjøre det i en bobil, med en falsk familie som skalkeskjul. En film som egner seg godt for avkobling i en hektisk periode.

Anchorman: The legend of Ron Burgundy (HBO Nordic)Ok, dette er jo en film som alle har sett, eller? Dersom du ikke har sett den, burde dette være et soleklart valg dersom du er glad i skrullete og merkelig humor. Og skulle du være en av de som har sett oppfølgeren og ikke originalen, så kan jeg berolige deg med at originalen er best. Ron Burgundy (Will Ferrell) er ankermannen som ikke skyr noen midler for å få de beste sakene og mest sendetid på fjernsynet. Sammen med et noe merkelig nyhetsteam står han i spissen for nyhetsformidlingen i San Diego, alt pakket inn i 70-talls stil. En film jeg aldri går lei!

Noen er allerede i full gang med juleforberedelsene, mens andre venter til eksamen er vel overstått før de orker å ta fatt på gavehandel og juleverksted. For noen (under-tegnede inkludert) kan det også være greit med et avbrekk fra pensumbøkene. Da kan det passe ypperlig med en lett fordøyelig film, som ikke krever for mye tenking.

foto www.rogerebert.com S

av Geir Arne Løland S

36 kultur

Akkurat som de siste «Harry Potter-», «Twilight-», og snart «Hobbiten»-filmene, er den siste filmen i «The Hunger Games»-serien delt i to filmer. Dette betyr at de fleste store scener fra «Mockingjay Part 1» egentlig var laget for Part 2, og at vi ville få et dramatisk klimaks uten noen konklusjon. Filmen begynner nettopp der hvor forrige film sluttet. Katniss Everdeen (Lawrence) har ødelagt Dødslekenes arena, og blir reddet av Haymitch Abernathy (Harrelson), Plutarch Heavensbee (avdøde Philip Seymour Hoffman) og Gale Hawthorne (Hemsworth). Nå er hun en flyktning i Distrikt 13, som er ledet av president Coin (Julianne Moore) hvor opprørerne mot Capitol forbereder seg på sivilkrig. Nå er det tid for Katniss å bli et symbol og en talskvinne for opprøret, mens Peeta (Hutcherson) ble etterlatt og fengslet i Capitol.

The Hunger Games-serien har aldri handlet om dødslekene, men om politikk og opprøret mot et diktatur, og dette blir veldig klart i Mockingjay Part 1. En stor del av filmen handler om at Katniss og president Coin forsøker å få folk til å delta i revolusjonen. Det er ingen store kampscener i filmen, men det er ikke en stor ulempe, nettopp på grunn av endringen i

Lekene er over, men revolusjonen begynner

«The Hunger Games: Mockingjay Part 1»

anmeldt av Rafael Motamayor S

naturen for filmen. Vi befinner oss ikke i en stor, åpen arena, men i en mørk, bunkerlignende struktur under overflaten. Regissøren gjør en bra jobb med å lage en veldig klaustrofobisk film som føles intens og farlig.

Fordelen med å ikke ha så mange kampscener i filmen er at skuespillerne får mer tid til å vise sin kompetanse gjennom ord og følelser, i stedet for gjennom handlinger i kampene. Julianne Moore gjør en fantastisk jobb som president Coin. Hun er tøff, men viser også en dyp bekymring for folket sitt. Hemsworth har en mer sentral rolle som Gale denne gangen. Jennifer Lawrence gjør en bedre jobb enn i forrige film.

Alt i alt er Mockingjay Part 1 en spennende film, men den er jo nettopp det tittelen antyder - en halv film. Det er vanskelig å kritisere filmer når du mangler den andre halvdelen. Fans som har sett de forrige filmene vil likevel ikke gå glipp av denne filmen. Det burde de heller ikke. Mockingjay Part 1 er en verdig fortsettelse av en spennende serie.

foto www.imdb.com

Regi: Francis Lawrence Skuespillere: Jennifer Lawrence, Josh Hutcherson, Liam HemsworthKarakter: D

Det er nå 20 år siden den første «Dum og Dummere»-filmen kom ut i 1994. Filmen som bidro sterkt til å sementere Jim Carreys posisjon som en av Hollywoods morsomste menn, og ga Jeff Daniels en mulighet til å spille i en komedie. Den ti år eldre oppfølgeren blir dessverre for tam i forsøket på å gjenskape magien den første filmen skapte.

«It’s not a movie anymore, it’s a phenomenon» sa Jim Carrey da han og Jeff Daniels besøkte «The tonigh show with Jimmy Fallon» tidligere i år. Dette ga en mega Carrey-fan som meg selv forhåpninger. Forhåpninger om en film ingen egentlig gikk og ventet på, men når det først ble lansert at den kom, så kilte det likevel interessen min for hva gutta kunne få til. Den første varsellampen gikk av da den aller første traileren ble sluppet (jeg vet at man ikke skal dømme filmen ut i fra traileren), da det virket til å være en collage av resirkulerte vitser fra den første filmen. Noe som også var tilfelle.

Dette blir for dumt

«Dum og dummere to»

anmeldt av Morten Feirud S

Det er likevel noe nostalgisk ved å se guttene tilbake i karakter. Daniels som spiller Harry finner fint tilbake til rollen, men Carreys Lloyd er av en eller annen grunn mindre troverdig i oppfølgeren. Likevel er det beste med filmen innsatsen til de to hovedrollene, de ser ut til å virkelig kose seg i rollen som idioter.

Alt i alt er filmen helt middelmådig. Plottet er likt det fra den første filmen, men det blir for langt mellom de «morsomme» øyeblikkene. Personlig hadde jeg håpet på litt mer etter 20 år. Det er jo tross alt ikke snakk om en oppfølger som er blitt rushet ferdig. Hvor den første filmen fikk meg til å le så jeg gråt, fikk denne meg til å knise litt her og der.

foto www.filmweb.no

Regi: Bobby Farrelly & Peter Farrelly Skuespillere: Jim Carrey, Jeff Daniels, Rob RiggleKarakter: D

kultur 3937

Når Christopher Nolan, regissøren bak blant annet «Memento», «Batman»-triologien og «Inception» kommer med ny storfilm, venter filmelskere verden over i spenning. Nå er ventetiden offisielt over. I 2007 begynte Christophers egen bror, Jonathan Nolan, å skrive manuset på forespørsel fra selveste Steven Spielberg. Til manuset fikk han god hjelp av den teoretiske fysikeren Kip Thorne. Spielberg var opptatt med andre prosjekter og regissørpinnen ble dermed gitt videre til Christopher Nolan. Med ham følget fem Oscarvinnende skuespillere: Matthew McConaughey, Ann Hathaway, Michael Caine, Matt Damon og Ellen Burstyn. Med på laget ble også den følsomme musikkomponisten Hans Zimmer og den visjonære kameramannen Hoyte Van Hoytema. Handlingen i Interstellar er satt i nær fremtid hvor jorden er på grensen til ubeboelig. Dyrking av mat er et globalt problem og klimaet er vanskelig. Bøndene er på toppen av næringskjeden i et samfunn hvor nøkkelen er overlevelse. Under de kritiske forholdene har NASA i midlertid oppdaget et ormehull som fungerer som en slags snarvei gjennom tid og rom. Den tidligere NASA-piloten og tobarnsfaren Cooper (Matthew McConaughey) havner tilsynelatende tilfeldig borti prosjektet. Mot sin datters vilje takker han ja til å føre et romskip gjennom ormehullet. Om bord er noen av

Nytt kunststykke av Christopher Nolan

«Interstellar»

anmeldt av Thomas Vincent Borgersen S

jordas fremste forskere, masse hjemlengsel og et sterkt ønske om å redde menneskets eksistens i universet. Gjennom 168 minutter blir publikum kjent med ektefølte og varierte karakterer som kaster lys over noen av menneskets egenskaper. Publikum får bli med på en utrolig reise gjennom verdensrommet hvor de ikke bare får oppleve utrolige bilder som i fjorårets «Gravity», men også blir servert en bunnsolid historie. Hele filmen preges av brilliant skuespill, hvor Matthew McConaughey leverer kanskje sitt livs rolle. Når konsekvensene av Einsteins relativitetsteori åpenbarer seg blir det både action og tårevått. Musikken av Hans Zimmer er et stykke kunst i seg selv, hvordan den underbygger stemningen i hver scene og virkelig fremhever filmens hjerte. Siden 1968 har alle seriøse science-fiction filmer blitt sammenlignet med Stanley Kubricks «2001: A Space Odyssey». Nolan har selv gitt uttrykk for at nettopp den er en av de filmene som har hatt mest innflytelse på hans egen «Interstellar». Sistnevnte er kanskje en av få filmer som kan tåle sammenligningen med Kubricks mesterverk. «Interstellar» er en rørende fortelling båret av godt skuespill, nydelig musikk, fantastiske visuelle bilder og ikke minst en regissør med absolutt kontroll.

foto www.filmweb.no

Regi: Christopher Nolan Skuespillere: Matthew McConaughey, Jessica Chastain, Anne Hathaway, Michael Caine, Casey Affleck, Wes Bentley, Mackenzie Foy , Ellen Burstyn, Topher Grace, John Lithgow, William Devane Karakter:

Filmspaltist Robert Ellefsrød

rellefsroed@gmail.com

«Man trenger ingen god grunn for å se på

Die Hard, men om man kan plassere

det under temaet jul og ha den på i bak-grunnen mens man spiser serinakaker

eller ribberester, så passer det meg

utmerket. »

Fire spiseskjeer sprengstoff og en klype julNovember er straks over, og mange av oss har allerede kjøpt sesongens første pepperkakeboks som smugspises når ingen ser på. Kanskje dere til og med har begynt å stresse med julegaver, eller allerede tent røkelsen? Det eneste jeg har gjort så langt er å se fram til de mange julefilmene jeg presser i meg. Hvert. Jævla. År. Julefilmer har et eget varmt sted i hjertene våre. De klarer å sette i gang den rette stemningen som tilhører julen, enten de handler om nissen som ønsker å fornye barns tro på julen, en grådig gammel gubbe som får besøk av julespøkelser for å bli gavmild og generøs , eller en politimann som sitter fast i en skyskraper med en gjeng terrorister som har tatt en haug gisler – vent, hva? Filmer har visst aldri behøvd å faktisk dreie seg om jul for å bli erklært en julefilm. Klarer man å plassere filmen tett opp mot alles favorittferie, med litt synlige dekorasjoner her og en Nat King Cole-låt der, så fordreies sannheten og vi gjør filmen om til en julefilm. Prakteksempelet her er Die Hard. Det eneste som har noe som helst å gjøre med jul i denne 80-talls klassikeren er at gisselsituasjonen finner sted på en julefest. Likevel har den blitt en tradisjon i mange hjem hver desember. Jeg tilhører et sånt hjem, og har absolutt ingen problemer med det. Man trenger ingen god grunn for å se på Die Hard, men om man kan plassere det under temaet jul og ha den på i bakgrunnen mens man spiser serinakaker eller ribberester, så passer det meg utmerket. Det samme kan jeg si om Batman Returns, Kiss Kiss Bang

Bang eller Iron Man 3. Alle disse har akkurat like mye med jul å gjøre som den julegløgg-glade onkelen du bare treffer én gang i året, og likevel oser de av en juledunst uten like. Spesielt onkelen. Hollywood dreier seg om å kjøpe mest mulig kaviar til middagsbordet, enten ved salg av kinobilletter eller ved en senere DVD-lansering. Når du i tillegg kan gi filmen et julestempel med stor glorete skrift, da kan magien skje. Det betyr absolutt ingenting om den handler om detektiver som etterforsker barnemord eller en hula-huladanser som oppdager seg selv gjennom norrøn litteratur. Om en av produsentene klarer å få manusforfatteren til å legge til den lille detaljen: «Og forresten, alt sammen finner sted ti dager før julaften», så stiger pengegevinsten med 20 prosent. Muligheten til å få TV-kanaler til å vise filmen hver tolvte måned i hyppig repitisjon har åpnet seg. Ingenting markedsføres bedre enn jul. Det er under en måned til folk flest drar vekk fra universitetet for å feire jul med slekt og venner. Det er tross alt hva jula dreier seg om; familie. I alle fall den første timen etter at du kommer hjem. Om du føler et tykt lag med mas og klaging breie seg over deg i løpet av den første dagen, så betyr det bare at det er moren din som prøver å få kontakt. Mitt råd; notér ned den traumatiske opplevelsen og bruk det i din kommende bok om vanskelige familier. Kanskje rettighetene blir kjøpt opp av et filmselskap. Filmen kan finne sted ti dager før julaften. Sees på TV hver jævla desember.

A

38 kultur

Er hun ferdig allerede? Facebookvennen min frusterer meg. Jeg hadde tenkt å være tidlig ute jeg også. Det er alltid planen... Men som regel funker den ikke. Vi skal alle være så forbaska perfekte tenker jeg, og klør meg i hodet. Og de pengene, jeg hadde jo tenkt til å legge av penger.

Det skal nok gå i år også. Det ordner seg. Jeg prøver å berolige meg selv. Hva var det jeg gjorde forrige jul? Jeg ga gaver til de nye studievenninnene mine... Gjorde jeg ikke det? Aha, dèt var det. Jeg løper bort til kjøkkenet, river ut kokeboka. Sånn skal det være, sier jeg høyt.

Vi har alle følt på julestresset, det er bare slik vi mennesker er. Men klart du kan være nisse, selv om sparingen går i glemmeboka. Det kan til og med være et pluss. Da blir du den som virkelig legger arbeid i presangen. For selv om vi lever i 2014 er det fortsatt tanken som teller. Er det ikke?

Finn fram noen fine bokser, snorer og gjennomsiktige poser. Lag noen søte kort. Og fyll gavene med noe hjemmelaget. Her kommer oppskriften på marshmallow-fluff, og gelehjerter. To av mange søte gaver.

STUDENTMATAV ELISE ØYHOVDEN

Hvorfor kjøpe når du kan lage?Marshmallow-fluff 2 DL VANN5 PLATER GELATIN 3,5 DL SUKKER3 DL LYS SIRUP4 TS VANILJESUKKER

La gelatinen ligge i vannet i cirka fem minutter før du hiver blandingen i en gryte. Sett på varmen, og rør godt. Da vil gelatinen løse seg opp.Ha i de resterende ingrediensene. Gi det hele et oppkok. Når alt er rørt sammen, bruker du håndmikseren i ti minutter. Deretter er «fluffen» klar. Helles i små syltetøyglass.

Vin til ost VINSPALTEAV WILLIAM B. ENGVIG

Geléhjerter¾ DL VANN1 PAKKE GELÈ (ETTER SMAK)4 PLATER GELATIN

La gelatinen ligge i vannbad i cirka fem minutter. Derretter koker du den med vannet. Hell i gelépulveret. Når alt er godt blandet helles det hele i en form, husk å dekke den med bakepapir. Sette det kaldt noen timer, og stikk hjertene ut med små former.

God jul fra meg.

Hvis du har fått nok av søte kaker og godteri, men fortsatt vil kunne kose deg; spis ost. Det er noe for enhver, og det er også en verden man bør kaste seg ut i. Det å dele et stykke ost foran peisen i disse kalde tider med en flaske vin er noe av det koseligste og mest romantiske man kan gjøre sammen. Helt herlig. Enkle råd som kan være kjekke til en slik kveld, er å dra til en osteforhandler som vil la deg få smake på ostene og tilby riktig tilbehør. Små lette kjeks og (steinfrie) druer er alltids å anbefale. Hvilken type vin man trenger vil avhenge av hvilken type ost man velger.

W. &. J. Graham's Long Bottled Vintage 2008 (37,5cl)Så finnes det oster som er av litt større dimensjoner. Jeg tenker på blåskimmelost. De som man gjerne venter med å ta til slutt på ostetallerkenen, ettersom de er nesten overdrevent glad i å okkupere munnen din. Veldig kosesyke altså, vi trenger litt tyngre skyts mot slikt. En klassisk kombinasjon er portvin (fra Portugal) sammen med de kraftige blå ostene.Pris: 115 kroner.Druer: Touriga Nacional, Touriga Franca, Tinta Roriz, Tinta Barroca og Tinto Cão.Farge & lukt: Dyp rød farge med svak bruntone. Lukter rosiner, lakris og litt tre. Smak: Tung bouqet (betyr fortsatt kropp). Sødmefull og rik på smak av tørkede, mørke bær. Litt krydder og lang ettersmak. Nesten litt julestemning for meg.Konklusjon: Om du liker det litt røft og søtt så er dette noe for deg. Portvin er litt sånn som med blåskimmelost; ikke noe man starter med. Her snakker vi munn-kos til det neste nivå. Kanskje du er klar for det?Karakter: A

Rosemount Gewürztraminer Riesling 2013Til bløte og halvfaste oster kan man gå for noe tørt eller halvtørt. Jeg oppdaget en australsk flaske med en interessant blend. Fra South Eastern Australia basert på Riesling og Gewürztraminer måtte denne bare simpelthen prøves ut. Pris: 109,90 kroner.Druer: 50 prosent Gewürztraminer og 50 prosent Riesling.Farge & lukt: Lys og fin, gyllen med grønnlige toner. Frisk blomsterduft med et hint av appelsin. Smak: Glatt introduksjon. Lett bouqet (kropp). Samsvarer med blomsterduften på smak. Fin fruktighet som følger med lenge på ettersmaken. Restsødmen er sjenert og vil ikke trenge seg på. Den oppfører seg pent.Konklusjon: Bra vin for pengene. Sykt koselig og lite krevende å bli kjent med, vi bør lære av denne vinen og dele de gledene den gir med andre. Den gir et godt førsteinntrykk, er ydmyk men sjenerøs og takker for besøket med et kyss på kinnet. Karakter: A

kultur 3939

KÅSERIAV ANE UNDHJEM

Flere og flere oppdager at Jesus egentlig ikke ble født 24. desember, som man har latt som i relativt lang tid. Så i bunn og grunn er det ikke rart at noen bestemmer seg for å feire hans hellige fødselsdag litt tidligere. Problemet er heller at ingen vet nøyaktig når han ble født. De fleste butikker tror nok at han ble født en eller annen gang i oktober eller november, og at bursdagen hans varte helt til begynnelsen av januar. Jævlig lang fødsel med andre ord. Stakkars Maria.

Virkelig. Helt seriøst. På ekte. Hva er greia med å begynne med julebrussalget i oktober? Hva er greia med å pynte butikkene med nisser og julestjerner allerede i november? Hvor lei blir man ikke av «I’m Dreaming of a White Christmas» når den begynner å spilles mer enn en måned før vi egentlig skal gå rundt treet og spise oss feite på pinnekjøtt og ribbe? Hvorfor frister de oss med pepperkakedeig så altfor tidlig? Jule-kiloene begynner å hope seg opp allerede én og to måneder før Askepott og de tre nøttene igjen beærer TV-skjermene våre med sitt nærvær.

Juleglede er en sjelden ting for oss over 20 år. Den følelsen man kunne gå og kjenne på i hele desember som liten er ikke like lett å få tak i. Den kan plutselig komme når du minst venter det, hvis alle faktorer ligger til rette for det. En viss lukt, riktig belysning, kanskje en melodi eller en sang, og PANG, så treffer den deg rett i trynet. Og du bare vet at der kom den, og det betyr at årets dose med julefølelse er brukt opp for denne gang. Av en eller annen grunn dukker den sjelden opp på selveste julaften lenger. Og hvorfor?

O jul med din glede Fordi butikkene, Judaser som de er, forvirrer sansene våre og får hjernen til å tro at nå kommer snart nissen for å by på gaver.

Jeg savner å være åtte år og gå i en konstant julerus hele desember. Jeg savner å bli høy på lukten av nelliker og appelsiner. Jeg savner å prøve og myrde andre barn med snøballer helt til noen begynte å grine og ødela for alle slik at alle måte hjem og telefoner ble tatt til foreldre og preken om at man ikke skal putte stein i snøballene bare fordi guttene kalte deg for en jente. Vi vet alle hva de legger i den betydningen, og du skulle i hvert fall ikke være svakere enn dem. Nå kommer kanskje ikke nissen på besøk og du burde gjøre noe snilt hjemme, som for eksempel å rydde rommet slik at han kanskje tilgir deg. Den evige frykten for nissen som, la oss være ærlige her, var mektigere enn Gud noen gang kunne bli, den frykten er av en eller annen grunn ikke like fremtredende lenger. Det er liksom ikke helt det samme å sitte med en katalog fra Ikea og sirkle inn det du vil ha med penn, som det var å sitte med en katalog fra Brio. Vi må alle ha noen å skylde på når noe negativt i livet skjer. Jeg velger å skylde på overivrige butikker som velger å ødelegge julen ved å ikke spare den til desember. Jul er som den beste delen av en god dessert, den burde spares helt til sist slik at den kan settes ekstra pris på, ikke stappes i munnen med en gang man får anledning, og bestille utallige porsjoner fram til resten av selskapet har spist opp. Da ender man bare opp kvalm, og så gidder man ikke fullføre desserten.

Menn har lenge vært i skuddsonen for kritiske uttalelser fra det motsatte kjønn om gjeldende ferdigheter i sengen. Personlig synes jeg det er for ille at vi jenter skal slippe helskinnet unna i alle artikler og diskusjoner om sex og samliv. Derfor har jeg tatt et oppgjør på vegne av den mannlige befolkningen og høstet informasjon om hva vi jenter kan jobbe med før vi inntar posisjonen «between the sheets».

Det er ingen hemmelighet at jenter kan være i overkant selvkritiske. Spesielt når det kommer til utseende og kropp. Menn generelt har en tendens til å miste piffen når den usikkerheten skinner gjennom. Hvem kan klandre dem? Lyset er ingen fiende. Har du funnet en bra fyr så godtar han deg garantert for den du er, synlige cellulitter eller ei.

Det er ikke bare kroppen mange jenter er flau over, for det lar seg ikke skorte på skyhet hva gjelder å gi høylytt uttrykk for hvor godt det føles. Lyd er ikke pinlig! Er det så godt at du kjenner trangen til å stønne, ja da stønner du slik at mannen blir vel vitende om at han gjør noe riktig. Vær heller ikke redd for å fortelle ham hva du liker. Som jeg så pent ble fortalt da jeg søkte informasjon til spalten: God sex er et produkt av samarbeid og ærlighet. Vel verdt å nevne er den store, stygge ulven – falsk orgasme! Er det én ting som virkelig ikke gagner noen, så er det en åpenbart uekte tilbakemelding. Hva får vi jenter egentlig ut av det? Ja, klart er det fristende å ende samleiet hvis tiden begynner å tære på humøret, men unødvendig faking resulterer til slutt i dårlig sex. Det er heller ikke vits å lyve om

utstyret til mannen du har gått til sengs med. Menn er som kjent VEL VITENDE om egen størrelse, så ikke tukle med selvfølelsen hans ved å påstå at han ligger langt over gjennomsnittet.

Søl kan forekomme på slutten av akten. Unngå å gjøre ham forlegen ved å storme på badet for å kvitte deg meg beviset etter nattens synder. Styrk deg heller på tidligere erfaringer og bruk kondom ved neste anledning, så slipper du styret. Føl deg heller ikke tvunget til å prestere som i pornofilmer. Porno er ikke virkelighet, og jenter må ikke svelge eller ta i mot ladninger oralt dersom de ikke har et brennende ønske om det. Dette er vel så mye en note til dere menn! Prøv det selv; først da kan dere klage på jenters manglende entusiasme rundt slike «leveranser».

«Negler og tenner. Forsiktig.» Kunne ikke ha sagt det bedre selv.

Del ikke tidligere erfaringer som involverer andre personer. Det er aldri turn-on for en mann å høre om eksen du hadde regelmessig sex med i to år. Fortid er fortid, la det forbli med det. Spør heller ikke mannen om hvor mange han har ligget med. Er du uheldig får du tallet som virkelig gjør deg ille til mote. Enten overgikk du hans nåværende tall da du var 16, eller så vokser usikkerheten etter viten om at han har 20 andre å sammenligne deg med.

Dere kan takke meg senere, alle Stavangers menn!

SEX & SAMLIVAV TUVA SKEI TØNSET

Forbedringspotensiale

Annonse

For tidsperioden 26. november til 12. desember

KULTURKALENDER

KONSERTER

SCENE/ANNET

Skrotloftet Lørdag 6. desember, kl12.00- 15.00 i Teaterkaféen , Rogaland Teater

Jularevyen, en forrykende familieforestillingLørdag 6. desember, kl. 16.00 og 19.00 i Kuppelhallen i Stavanger Konserthus

foto www.magazine.wimp.no S

-Kystbussengir oss enda flere valg!

www.kystbussen.no

Våre beste

t

ilbud er alltid på nett.

Husk å bestille min. 6 timer før avreise.

Frelsesarmeens julekonsertSøndag 7. desember, kl. 16.30 og 20.00 i Fartein Valen-salen i Stavanger Konserthus

First aid kitSøndag 7. desember, kl. 20.00 i Zetlitz-salen i Stavanger Konserthus

Kitchen Orchestra + gjester: JulekonsertFredag 12. desember, kl. 20.00 i Maskinhallen på Tou Scene

Frode Johannessen: ReleasekonsertFredag 12. desember, kl. 21.00 i Storsalen på Folken

Sissels julFredag og lørdag 28. og 29. november, kl. 18.00 og 20.30 i Fartein Valen-salen i Stavanger Konserthus

Lattergalla 2014Lørdag 29. november, kl. 19.00 i Zetlitz-salen i Stavanger Konserthus

Paal FlaataLørdag 29. november, kl. 21.00 i Storsalen på Folken

En aften med Sigvart Dagsland & BandSøndag 30. november, kl. 19.00 i Fartein Valen-salen i Stavanger Konserthus

OnklP og de fjerne slektningene Fredag 5. desember, kl. 22.00 i Maskinhallen på Tou Scene

Ásgeir (Isl) – support: Lay Low (Isl) + Tenterhook (UK)Lørdag 6. desember, kl. 21.00 i Storsalen på Folken

Christmas with Nordic TenorsLørdag 6. desember, kl. 18.00 i Fartein Valen-salen i Stavanger Konserthus

MGPjr jul 2014Søndag 7. desember, kl. 14.00 og 17.00 i Kuppelhallen i Stavanger Konserthus