Steinar Borø, Informasjonsgrafikk, våren 2006 • �

Resymé av The Visual Display of Quantitative InformationEt essay av Steinar Borø, Informasjonsgrafikk, våren 2006.

«Skriv et fortellende resymé av The visual display of quntita-tive information, og presenter så en syntese av Tuftes budskap. Gi for øvrig uttrykk for din egen vurdering av boken og hvilket inntrykk den har gjort på deg. Vær oppmerksom på at Tuftes bøker ikke har hatt en udelt positiv mottagelse. Finn stoff på verdensveven(eller andre steder) der Tuftes bøker omtales eller diskuteres på en kritisk måte. Prøv avslutningsvis å formidle hva denne kritikken dreier seg om. Bruk mellomtitler i essayet og inkluder noen illustrasjoner fra boka.»

•••

Edward Tufte er professor ved Yale University der han under-viser i statistikk, informasjonsdesign og politisk økonomi. Han har gitt ut følgene tre bøker om informasjonsgrafikk: The Visual Display of Quantitative Information(1983) – andre utgave kom i 2001, Envisioning Information(1990) og Visual Explantions(1997). Det kommer også ut en fjerde bok om informasjon grafikk dette året(2006), Beautiful Evidence. Boka som blir tatt for seg her er den internasjonale bestselgeren og kult-boka; The Visual Display of Quntitative Information, andre utgave. Andre utgave innholder flere grafiske illustrasjoner med farger, og diverse korreksjoner.

Resymé av bokaBoka er delt inn i to deler. Del 1 omhandler temaet grafiske fremstillinger i praksis. Gode og dårlige eksempler blir evaluert og begrunnet. Del 2 er den teoretiske delen. Tufte legger frem sine prinsipper og regler for gode fremstilinger av informasjonsgrafikk. På de første sidene av del 1 fremlegger Tufte muligheter for grafisk fremstillinger, og hvor mange måter det kan gjøres på. Han viser hvordan man kan legge frem mye data på en enkel og pen måte uten datatap.

Steinar Borø, Informasjonsgrafikk, våren 2006 • 2

Det nevnes gjennom boka en del personer som har laget bra grafiske fremstillinger, blant annet William Playfair(1759-1823), Charles Joseph Minard(1781-1870) og E.J Marey(1830-1904) som var pionerer i informasjonsgrafikk og leverte mange eksempler på hva god fremstilling av grafisk informasjon er. Play-fair var en skotsk politisk økonom som var én av oppfinnerne bak moderne grafiske fremstillinger. E.J Marey var pioner i å utvikle grafiske fremstillinger for blant annet mennesker og dyrs psyke, hesters bevegelser i forskjellige rideteknikker, sjøstjernes bevegelse for å snu seg selv og bølgebevegelsen på ryggfinnen til en sjøhest. Minard var en fransk ingeniør, mest kjent for fremstillingen av tapet til Napoleons hær på vei til Moskva og tilbake. Denne gra-fiske fremstillingen regnes som en klassiker innen informasjons-grafikk, og ifølge Tufte kanskje verdens beste grafiske fremstilling. Grafen begynner til høyre, geografisk på den Polsk – Russiske grensen nær Niemen elven, den tykke brune linjen viser hærens størrelse(422,000) når den invaderte Russland i juni 1812. Tykkel-sen indikerer hele veien hvor stor hæren er. I september kommer de til Moskva, med 100,000 soldater igjen. Hærens hjemreise er den mørke linjen som er koblet sammen med en temperaturkurve. Det var en kald og bitter vinter, med kuldegrader helt ned i -30°c. Mange frøs i hjel under marsjen på vei hjem. Etter å ha kjempet for livet vendte en hær på bare 10,000 tilbake til Polen. Minards rike fremstilling viser mange variabler: størrelsen på hæren, hvor de var, retningen til hæren, og temperatur på veien tilbake. Etter en presentasjon av hvor mye bra det kommer ut av grafiske fremstillinger beveger Tufte seg mot det negative. Han tar blant annet opp det problematiske ved feil fremstilling, misvisende datagrafikk, forstyrrende elementer og overdreven bruk av infor-masjonen. Grafiske fremstillinger som mislykkes og ikke forteller

Grafisk fremstilling av Napoloens hær på vei til Moskva, av Charles Joseph Minard(�78�-�870)

Steinar Borø, Informasjonsgrafikk, våren 2006 • �

sannheten er et økende problem. Noe av grunnen til dette er at mottakeren i større grad krever underholdingsverdier i alt. Tufte legger frem en formel for å definere hvor mye en grafisk fremstilling lyver, kalt på norsk: «løgnfaktor». Den beskriver hvor mye den grafiske informasjonen lyver i forhold til den originale datainformasjonen. «Løgnfaktoren» regnes ut ved å dele den gra-fiske informasjonen på datainformasjonen. Er svaret høyere enn 1,05 eller lavere enn 0,95 tyder det på at noe er galt. Det vanligste eksemplet på en høy «løgnfaktor» oppstår ofte når man skal il-lustrere en økning i areal eller volum. Kilden til dårlig datagrafikk er mange, ifølge Tufte. Blant annet nevnt tidligere; mottakerens krav til underholdingsverdi, og at statistikk er tørt og kjedelig. De fleste har for liten trening i å lese grafiske framstillinger, påstår Tufte. På den andre siden, de som lager de dårlige fremstillingene har også mye skyld. Fagfolk har ikke forståelse for bakgrunnsmaterialet, og hvor viktig det er å få det frem riktig i en grafisk fremstilling. Del 1 sluttes av med at den røde tråden samles og hovedpoenget kommer frem; Elegante grafiske fremstillinger kommer frem når dataene er komplekse og designet er enkelt. Andre del av boka er teorien om datagrafikk. Tufte legger frem hans termer og teorier på hvordan det skal gjøres. Rikelig illustrert på hvordan man skal og ikke skal gjøre det. De essensielle termene han presenterer er «data-ink» og «chartjunk» i forskjellige versjo-ner og sammenhenger. «Data-ink» blir på norsk data blekk, som betyr at «blekket» du bruker skal innholde mest mulig datainfor-masjon. Tufte er veldig opptatt av dette temaet, datablekk. Man bør kutte ut mest mulig unødvendige elementer i en grafisk frem-stilling. Rutenett er for eksempel en ting Tufte mener er unødven-dig bruk av blekk; «non-data-ink». Dette viser han tydelig i boka ved hjelp av før og etter illustrasjoner, som han har laget for å vise hvordan resultatet blir ved forbedring. «Chartjunk» kan oversettes med søppelgrafikk som innbærer moaré, rutenett, og «ender». «Ender» eller «and» er et uttrykk som Tufte bruker når det dekorative og utformingen tar overhånd og drukner informasjonen. Uttrykket er oppkalt etter den forfer-delige butikken «Big Duck», som er formet som en and. Søppelgrafikk er et økende problem på grunn av datautvikling og programvare som følger med. Moaré er en av variablene for søp-pelgrafikk som Tufte tar opp. I de fleste tilfellene virker mønster forstyrrende for øyene, særlig når man snakker om informasjons-design, der datainformasjonen er viktigst. Et godt eksempel er å bruke forskjellige strekretninger og forskjellig tykkelser for å markere forskjell på søylene i et søylediagram. Det å kunne legge frem en grafisk fremstilling som ofte har flere variabler, uten å bruke unødvendig blekk er ikke lett. Tufte har

Løgnfaktor på 9.4. Time, 9. april, 1979

Big Duck, Flanders, New York

Steinar Borø, Informasjonsgrafikk, våren 2006 • 4

også løst dette i del 2 av boka. Han presenterer leseren for mul-tifunksjonelle framstillinger. Ved å bruke variablene aktivt og gi dem grafiske oppgaver samt informative oppgaver i en fremstil-ling, gjør at det blir mer funksjonelt. Et eksempel er om tallene på koordinater i et diagram trekkes ut i margen, da gir man dem en rammefunksjon. Det vil si, mindre blekk og mer data. Tufte trekker også frem at det er viktig å vise variasjon i fram-stillingene, dog ikke gjennom utforming, men i datavariasjonen. Ved konstruksjon av flere grafiske fremstillinger gjør man leseren en tjeneste ved å bruke samme design og i stedet endre på data. Ved for stor variasjon i utforming derimot, skaper som regel bare uklarheter og tvil. Gjennom hele del 2 legger han omstendelig trykk på at man skal ikke bruke mer plass en nødvendig. En skal minimalisere grafikken for å vise mest mulig informasjon. Det nevnes også flere eksempler på hva som er søppelgrafikk og uvettig bruk av blekk. Men konklusjonen i følge Tufte er, relativ lik del 1: få frem det es-sensiell ved å følge enkle retningslinjer på hvordan grafiske frem-stillinger best tar seg ut i et medium. Edward Tufte har også skrevet en epilog, hvor han forklarer at design er å ta valg. Teorien om visuell fremvisning av kvantitativ informasjon er bygd på designvalg og evnen til å velge mellom designvalgene. De fleste valgene burde tas imot med skepsis og vurderes. I korte trekk forteller han at boka hans er ikke en fasit, og at alle utsagn og påstander er ikke korrekte på grunn av at design består av å ta valg.

Arthur H. Miller, Edie N. Gold-enberg, And Lutz Erbring, «Type-Set Politics: Impact of News-papers on Public Confidence, » Amerivan Political Science Review, 7� (�979), 67–84.

Steinar Borø, Informasjonsgrafikk, våren 2006 • �

Syntese av budskapet til TufteTufte hadde to hovedhensikter med The Visual Display of Quan-titative Information. Han ville observere og identifisere mange av de vanlige feilene som gjøres i informasjonsgrafikk, dette blir gjenspeilet i første del av boka. Den andre hensikten med boka er å bruke observasjonene og identifiseringen til å utvikle et gene-relt teoretisk grunnlag for datagrafikk. Hele boka skal hjelpe til å effektivisere og øke brukervenneligheten på data- og informasjons-grafikk. Legger man det ferdige produktet til grunne, The Visual Display of Quantitative Information – andre utgave, brukes det et klart og tydelig språk som til stadig poengterer budskapet i boka. Bud-skapet er: Grafiske fremstillinger blir best om du følger «teorien om datagrafikk» som består hovedsakelig fire hovedpunkter. 1) eliminering av overflødige ord og bokstaver, 2) mest mulig blekk til datainformasjonen, 3) flerfunksjonell fremstilling av data og 4) høy datasynlighet.

Mine oppfatingerLegger man sammen negative og positive inntrykk og opplevelser av boka sitter jeg igjen med flest positive. Jeg liker spesielt godt hvordan boka er skrevet. Tufte bruker en lett og til tider humo-ristisk tone i skriftspråket. Han setter ting på spissen og bruker jevnlig overdrivelser. Dette gjør et relativt kjedelig tema mer spen-nende og gøyere å lese. Boka er rikelig illustrert med eksempler på datagrafikk, både dårlige og gode samt gamle og nye. Det illustreres også hvordan en dårlig fremstilling kan bli bedre ved å eksempelvis fjerne unødven-dig data og blekk. Interessante og spennende illustrasjoner hjelper emnet til å bli mer forstålig. Den grafiske utformingen av hele boka, som er gjort av Tufte selv er elegant. Med illustrasjoner på nesten hver enste side som delvis er godt plassert i forhold til brødteksten er imponerende. Enkelte illustrasjoner er litt malplassert i forhold til brødteksten, men det gjør ikke så veldig mye. Om jeg skal plukke ut en favorittdel, så blir det nok begynnelsen. Her presenterte han emnet og ga historiske eksempler. Problemet med boka er at han gjentar og poengterer ting litt for mye. Det er ganske plagsomt og er noe av grunnen til at jeg liker begynnelsen av boka best.

KritikkDet legges frem mye positiv kritikk om Tuftes bok «The visual display of quntitative information», men det finnes også mange synsere som mener at boka har mange svakheter. Blant annet den

Steinar Borø, Informasjonsgrafikk, våren 2006 • 6

banale, trangsynte og pompøse måten å legge fram fagstoffet på i boka. Han undervurderer leseren ved gjenta og poengtere hva som er viktig, bruker tydelig og enkelt språk slik at ingen kan mistolke. Han lager regelsett og setter opp skjematisk hvordan ting skal gjøres. Enkelte fagfolk oppfatter dette som provoserende. Annen kritikk går på at Tufte velger å trekke frem på slutten av boka at prinsippene hans er kun veileding ikke regler. Etter man-ges mening burde leseren blitt informert om det i forordet eller i innledingen av boka. Ikke når leseren har lest hele boka og tror at det skal være slik, at Tufte faktisk har laget standardiserte regler. Illustrasjonene i boka får også kritikk. Enkelte mener at illustra-sjonene tas litt for mye ut av sammenhengen til tider, slik at lese-ren ikke har muligheten til å forstå sammenhengen og da mister illustrasjonene sitt poeng. Gjennom hele boka påpeker han at grafiske fremstillinger skal oppta minst mulig plass og vise mest mulig data. Her mener kriti-kerne at han sier imot seg selv. Boka består av kjempestore grafiske fremstillinger som noen ganger tar hele siden. Denne siste kritikken mener jeg selv blir usaklig. Han har laget en bok om informasjonsdesign hvor grafiske fremstillinger står i sentrum. Det er klart han må blåse opp bildene for å vise hvordan det skal gjøres og ikke gjøres. Hadde han gjort alle illustrasjonene små og plassert dem i et hjørne hadde de mistet sin virkning og kraft. Jevnt over finner man stort sett bare positiv og inspirerende kritikk av denne fantastiske boka av Edward Tufte. Mye av den negative kritikken som blir gitt, kan sannsynligvis Tufte forsvare. For boka er nøye gjennomtenkt og fremragende utført.

KilderTufte, Edward R.(200�). The Visual Display Of Quantitative Information (2. utgave). Cheshire, Connecticut: Graphic Press

Yee, Danny (200�). Review of The visual display of quantitative informa-tion, Edward R Tufte. http://dannyreviews.com/h/Visual_Display.html(24.04.2006)

Johnson, Roy (�999). Review of The visual display of quantitative informa-tion, Edward R Tufte. http://www.typebooks.org/botw-096��92�0x.htm(24.04.2006)

Corbett, John (200�) Review of The visual display of quantitative informa-tion, Edward R Tufte. http://www.csiss.org/classics/content/44