Respirasjonssvikt Definisjoner - folk.uio.no · Standards for the Diagnosis and Treatment of Patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD) Section 1. Most terminally

Page 1

Dyspnoe kommer fra gresk “dys”, dvs vanskelig + "pnoie", pusting

er brukt for å karakterisere en subjektiv opplevelse av pustebesvær som består i kvalitative, distinkte sensasjoner som varierer i intensitet:“Å d d"“Åndenød"

Ulf E. Kongsgaard

Aktuell respirasjonsfysiologi Aktuell respirasjonsfysiologi –– en kort innledningen kort innledning

RespirasjonsfysiologiRespirasjonsfysiologi

Respirasjonssvikt – definisjonerStatiske og dynamiske lungefysiologiske variablerGasstransport og Gasstransport og respirasjonsreguleringSirkulasjonVentilasjon / PerfusjonRespirasjonsmuskulatur / arbeid

RespirasjonssviktRespirasjonssviktDefinisjonerDefinisjoner

RespirasjonssviktRespirasjonssviktDefinisjonerDefinisjoner

OO22

COCO22

COCO22

Gassutveksling i lungenGassutveksling i lungen

TIDEVOLUM = 500 mlTIDEVOLUM = 500 mlDead space = 150 mlDead space = 150 ml Alveolær ventilasjon ~ 5lAlveolær ventilasjon ~ 5l

OO22

COCO22

OO22 Blod Flow ~ 5lBlod Flow ~ 5l

pOpO22 = 5,2 kPa= 5,2 kPapCOpCO22 = 6,0 kPa= 6,0 kPa

pOpO22 = 13,0 kPa= 13,0 kPapCOpCO22 = 5,2 kPa= 5,2 kPa

pOpO22 = 13,0 kPa= 13,0 kPa

– sviktende gassutveksling i hvile eller ved belastning ⇒ hypoxemi ± hyperkapni

• PaO2 < 8,0 kPa , PaCO2 > 6,3 kPa

– klinisk klassifikasjon:ak tt

RESPIRASJONSSVIKT, DEFINISJONRESPIRASJONSSVIKT, DEFINISJON

< 7 36< 7 36• akutt ~• kronisk ~

≥≥ 7,367,36

HCOHCO33--

< 7,36< 7,36pHpH

Page 2

RESPIRASJONSSVIKT, DEFINISJONRESPIRASJONSSVIKT, DEFINISJON

– sviktende gassutveksling i hvile eller ved belastning ⇒ hypoxemi ± hyperkapni

• PaO2 < 8 kPa , PaCO2 > 6,3 kPa

– klinisk klassifikasjon:• akutt ~

k i k• kronisk ~

– patofysiologisk klassifikasjon:• Diffusjonsforstyrrelser• Shunt• Inadekvat alveolær ventilasjon• Ubalanse mellom ventilasjon og perfusjon (V/Q forstyrrelse)

– Etiologisk klassifikasjon

••VentilasjonsbehovVentilasjonsbehov••InfeksjonInfeksjon••TraumeTraume••SmerteSmerte••VVDD/V/VTT

BELASTNINGBELASTNING

R i tR i t

••Respiratorisk driveRespiratorisk drive••SedativaSedativa••HjernestammelesjonHjernestammelesjon••Svær metabolsk alkaloseSvær metabolsk alkalose

KAPASITETKAPASITET

••Muskulære forstyrrelserMuskulære forstyrrelser••ResistansResistans

••BronkospasmeBronkospasme••LuftveissekretLuftveissekret

••Elastic load Elastic load ••Lunge complianceLunge compliance••Thorax complianceThorax compliance••PEEPPEEPii

••MalnutrisjonMalnutrisjon••HyperinflasjonHyperinflasjon••ElektrolyttforstyrrelserElektrolyttforstyrrelser

••Thorax skjelettet Thorax skjelettet ••Flail chestFlail chest

••Perifere neurologiske s.d.Perifere neurologiske s.d.••Cervical spinal skadeCervical spinal skade••Phrenicus skadePhrenicus skade••Critical care polyneuropathyCritical care polyneuropathy

Hypoksi klassifiseringHypoksi klassifisering

paO2 (kPa) SaO2 (%)

Normalt 13 (≥ 10,7) 97 (95 –100)

Hypoxemi < 10,7 < 95

Mild hypoksemi 8 – 10,5 90 - 94Moderat hypoksemi 5,3 – 7,9 75 - 89

Alvorlig hypoksemi < 5,3 < 75

CO2 transportCO2 transportVevVev

CO2CO2 CO2CO2

CAClCl -- CO2CO2

ALVEOLEALVEOLE

CAHH++

HbHb--

HCO3--CO2CO2

COCO22

HCO3-- COCO22

Dyspnoe hos palliative pasienter– ulike kliniske eksempler


KOLSLungeødemBronchial obstruksjonV C S i dVena Cava Superior syndromLymfangitt Transøsofageal fistelALSHemoptyse



Hemoptyse

PleuravæskePericardvæske

Dyspnoe med normal oksygeneringRespiratoriske infeksjonerTerminal sekretstagnasjon

Dødsralling

Page 3

Normal pust vs dysnoeNormal pust vs dysnoe

Å puste er en spesiell vital funksjon som er automatisk, men som kan delvis være kontrollert for en kortere periode.

Du kan kontrollere pusten, men ikke pulsen

PrevalensPrevalens

49,1% hos kreftpasienter generelt – (Dudgeon 2001)

Tungpustethet presentert hos 60%, og nesten 90% rett før død hos pasienter med lungekreft

– (Muers 1993).

Finnes ofte ved restriktiv og konstruktiv lungesykdom og ved hjertesvikt

KonsekvensKonsekvens

Dyspnoe kan være mer plagsomt for døende pasienter enn smerte

(I i f M di i 199 )– (Institute of Medicine 1997)

– (Weiss 2001)

– (Portenoy 1994).

Dyspnoe er assosiert med lav livskvalitet

ÅrsakerÅrsaker

Dyspnoe er ofte forårsaket av komplekse interaksjoner mellom fysiologiske, psykologiske og miljømessige faktorer

– (American Thoracic Society 1999).

BehandlingBehandling

Behandlingsmål for dyspnoe i palliasjon er å forbedre pasientens livskvalitet så mye som mulig:

– Miljø tiltak– Psykososiale tiltak – Rehabiltering– Farmakologisk

NevronerRespirasjonskontroll

NevronerRespirasjonskontroll

Det er 2 typer: I nevroner og E nevroner

lokalisert hjernestammen.

– I nevroner fyrer under inspirasjon

– E nevroner fyrer under ekspirasjon.

Page 4

Respiratoriske motor nevronerRespiratoriske motor nevroner

Nevroner fra n. frenicus er lokalisert i ventrahornene fra C3 til C5

Eksterne intercostal motor nevroner erEksterne intercostal motor nevroner er lokalisert i ventralhornene i hele thoracale del

Det samme gjelder for de interne intercostal nevronene

Stimuli Receptorer Lokalisering Kliniske forhold

Type dyspnoe

Kjemoreceptorer

Endringer i CSF pH Sentrale kjemoreceptorer

Hjernestamme (Medulla)

Etter stans Luft hunger

Endringer i pO2, pCO2 Perifere kjemoreceptorer

Carotis og aorta Hjertesvikt

Mekanoreceptorer

Lunge strekk-inflasjon

Lunge strekk reseptorer

y Alveoli __ ”Tranghet” i brystet. KvelningsforneTactil stimulering Lunge Bronchial epiteliu Astma gmmelser

Tactil stimuleringLufthastighetBronchialmuskel kontr.

Lunge (følsomme) receptorer

Bronchial epiteliu Astma

Pulmonalt interstitielt og capillær trykk

C fibers receptorer

Interstitium Capillærer

Hjertesvikt, KOLS, karsykdom, lunge-emgoli

Mekanisk (bevegelse, lengde- og tensjons-endringer)

Muskel spindler Intercostal muskler

KOLS, astma, neuromuskulær sykdom

Muskeltretthet, utmattehet, kraftløshet

Mekanisk (kontraksjonskraft)

Muskel/muskel-feste

Diafragma __

Mekanisk (brystvegg, bevegelse, synkronisering)

Proprioceptorer Ledd og senefeste

__

Vena cava

Luftveisobstruksjon

Luftveisobstruksjon

•Tumor•tyreoidea•bronchier•mesotheliom•lymfom•metastaser

•Ødem•Hematom

Luftveisobstruksjon

Luftveisobstruksjon – behandling generelt

Luftveisobstruksjon – behandling generelt

StrålebehandlingKjemoterapiKjemoterapiNSAIDS eller SteroiderStenterIntubasjonTracheostomi

Page 5

DyspnoeDyspnoe

Restriksjon

Årsaker

ObstruksjonNevromuskulær dysfunksjonPsykisk

Ventilasjon

Oksygenering

DyspnoeDyspnoe

TumorPl k

Restriksjon

PleuravæskePleurale forandringer

MetastaserMesotheliom

DyspnoeDyspnoe

Tumor

Obstruksjon

LungerBronchierEkstrapulmonalt

ØdemInfeksjon

DyspnoeDyspnoe

Nerveskade

Nevromuskulær dysfunksjon

N. phrenicusIntercostalnerverThoraxmuskulatur

KakeksiElektrolyttforstyrrelser

DyspnoeDyspnoe

Angst

Psykisk

AngstHyperventilasjonSubjektiv dyspnoe

Page 6

HypoxiHypoxi

Hypoventilasjon

Åsaker:

Perfusjon/ventilasjon mismatchRedusert gassutvekslingØket forbruk/metabolismeRedusert transport/avgift

HypoxiHypoxi

Oksygennesekateterbrillekateter

Behandling:

brillekatetermaske

CPAP / BIPAPRespirator (intubasjon/tracheostomi)Hyperbar behandlingTransfusjon

Dyspnoe - behandlingDyspnoe - behandling

MorfinParenteraltInhalasjon

AnxiolotyikaOksygenFysioterapi - pusteøvelserAkupunktur

Functional Dyspnea Scale 0 Not troubled with breathlessness except with strenuous exercise.

1 Troubled by shortness of breath when hurrying on the level or walking up a slight hill.

2Walks slower than people of the same age on the level because of breathlessness or has to stop for breath when walking at own pace on the level

Hvordan vurderer vi - graderer vi – dyspnoe?

level.

3 Stops for breath after walking about 100 meters or after a few minutes on the level.

4Too breathless to leave the house or breathless when dressing or undressing. Standards for the Diagnosis and Treatment of Patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD) Section 1.

Most terminally ill patients have dyspnea at rest or on minimal exertion (functional scale level 4).

Source: Bartolome R. Celli, M.D. Standards for the Diagnosis and Treatment of Patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD). http://www.thoracic.org/temp_page/copd/section1.asp

Hvordan vurderer vi - graderer vi – dyspnoe?… enklere metode:

S i t å t ll i d å 60

TellingSpør pasienten å telle over en periode på 60 sekunder. Antall tall per pust er enkelt å registrere og praktisk og objektiv måte å måle tungpustenhet. (Wilcock 1999)

Hvordan vurderer vi - graderer vi – dyspnoe?… enklere metode:

Holde pustenSpør pasienten å holde pusten og noter tiden i sekunder.Også en enkelt og objektiv måte å måle dyspnoe/lungekapasitet hos pasienter med avansert sykdom (Taskar 1995)

Page 7

Andre symptomregistreringer som inneholder spørsmål om dyspnoeAndre symptomregistreringer som inneholder spørsmål om dyspnoe

ESASMSASKarnofskyECOG

Tenk KOLS og gjør en spirometri dersom en av disse indikatorene er tilstede. Indikatorene er ikke diagnostiske i seg selv, men tilstedeværelsen av flere indikatorer øker sannsynligheten for at diagnosen KOLS er korrekt. Spirometri er nødvendig for å diagnostisere KOLS Kronisk hoste: Intermitterende, eller hver dag. Ofte hele dagen , sjelden bare

om natten.Kronisk ekspektorat:

Kronisk økt spyttproduksjon3) indikerer KOLS

D P i f tid

Nøkkelindikatorer for å vurdere diagnosen KOLS

Dyspnoe: Progressiv: forverres over tidPersisterende: tilstede hver dagBeskrives som: "tungt å puste", "får ikke luft", "gisping etter pusten" ...mmForverres ved anstrengelserForverres i forbindelse med infeksjoner i luftveiene

Eksponering for : TobakkYrkesmessig belastning for støv og kjemikalier

Stadium: Karakteristika:

0: Risiko •normal spirometri •Kroniske symptomer (hoste, sekret)

I: Mild KOLS •FEV1/ FVC < 70% •FEV1 > 80% forventet •Med eller uten kroniske symptomer (hoste, sekret)

II: Moderate COPD •FEV1 / FVC < 70% •50% = FEV1< 80% forventet •Med eller uten kroniske symptomer (hoste, sekret)

III: Alvorlig KOLS •FEV1 / FVC < 70% •30% = FEV1< 50% forventet •Med eller uten kroniske symptomer (hoste, sekret)

IV: Svært alvorlit KOLS •FEV1 / FVC < 70% •FEV1 < 30% forventet, eller •FEV1 < 50% forventet pluss kroniske symptomer (hoste, sekret) pluss respirasjonssvikt

Klassifisering basert på postbronchodilator FEV1.FEV1; forced expiratory volume in one second. FVC; forced vital capacity; respiratory failure; arterial partial pressure of oxygen (PaO2) less than 8.0 kPa (60 mm Hg) with or without arterial partial pressure of CO2 (PaCO2) greater than 6.7 kPa (50 mm Hg) while breathing air at sea level.

Basert på GOLD guidelines3)

KOLS: •Starter midt i livet •Langsomt progredierende •Lang røykeanamnese •Dyspnoe ved anstrengelser •I alt vesentlig irreversibel luftveisobstruksjon

Astma: •Starter i unge år ( barneårene) •Symptomene varierer fra dag til dag •Symptomer natt og tidlig morgen •Allergi, rhinitis og eller eksem ofte tilstede •Familieanamnese med astma •I alt vesentlig reversibel luftveisobstruksjon

Hjertesvikt, •Fine blærer ved auskultasjon Rt f t t hj t

j ,stuvning: •Rtg cor: forstørret hjerte

•Spirometri kan ofte vise volumrestriksjon, ikke luftstrømsreduksjon

Bronkieektasier: •Store mengder purulent spytt •Bakterieinfeksjon? •Grove blærer ved auskultasjon •Rtg thorax kan vise bronkial dillatasjon, og bronkial veggfortykkelse

Tuberkulose: •Starter i alle aldre •Rtg viser lunge infiltrater •Mikrobiologisk verifisering av diagnose •Høy prevalens av tuberkulose?

Astma er ofte det første man tenker på ved tung pust og hoste, men det er viktig å tenke andre tilstander som kan gi tilsvarendesymptomer.

Problem Medikamentell behandling

Bronchie konstriksjon Beta-stimulator, parenteralt og/eller inhalasjon

Lungeødem Diuretika, nitro, morfin

Hoste Anti-tussives og opioider

KOLS Steroider, beta-stimulator, etc

Vena cava superior obstr. Steroider, evt stenting

Dyspnoe – behandling - noen eksempler:

Lymphangitt carcinomatose

Steroider

Hjertsvikt Diuretika, ACE-hemmer, etc

Angst og depresjon Anxiolytika, SSRI, etc, pusteøvelser, fysioterapi

Angst, panikk Benzodiasepiner, SSRI, etc, pusteøvelser, kognitiv terapi

Pneumonia eller andre infeksjoner

Antibiotika

Terminal pneumoni Individuell vurdering

Hvordan vurderer vi en pasient i palliativ situasjon med dyspnoe?Hvordan vurderer vi en pasient i palliativ situasjon med dyspnoe?

Gjør en grundig medisinsk undersøkelseTenk systematiskVurdere alle alternativerBehandle ”hele pasienten”Forsøk følgende algoritme:

Page 8

SykehistorieUndersøkelse

Ev. skåring v/ dyspnoeVurdering av andre forhold som angst og depresjon

Vurderingsalgoritme for pasienter med dyspnoe

Underliggende årsak

Etiologi: Kreft Etiologi: Ikke-kreft

Aktuelt med kjemoterapi?Konferer med onkolog

Aktuelt med strålebehandling?Konferer med onkolog

Prosedyrer / intervensjonerKonferer med radiolog /medisiner / / kirurg /anestesilege

Medisinsk behandling.Konferer med indremedisiner eller lungemedisiner elleranestesilege

Pasienten er fremdeles dyspnoisk ©Kongsgaard

Aktuelt med kjemoterapi?Konferer med onkolog

Aktuelt med strålebehandling?Konferer med onkolog

Prosedyrer / intervensjonerKonferer med radiolog /medisiner / / kirurg /anestesilege

Medisinsk behandling.Konferer med indremedisiner eller lungemedisiner elleranestesilege


Kurativ kjemoterapiPalliativ kjermoterapiKonferer med onkolog!

StrålebehandlingKurativ, ajduvant, palliativ eller profylaktisk

CAPA, BIPAP, respirator, pleuratapping, pleurodesePericardtappingThoraxdren for empyem eller pneumothorax

Optimaliser medisinsk behandling av underliggende årsak: Hjertevsikt, KOLS, restriktiv lungesykdom etc

Palliativ kirurgiPalliativ endoskopi med stenting


Hvilken type dyspnoe

Episodisk dyspnoe:V d

Kronisk dyspnoe:V d


Pasienten er fremdeles dyspnoisk

Vurder:Bronchodilaterende medikamenterKortvirkende opioider v.bIkke-farmakologisk behandling: fysioterapi, avspenning, leieendring etcOksygen

Vurder:Bronchodilaterende medikamenterDepot opioiderIkke-farmakologisk behandling: fysioterapi, avspenning, leieendring etcOksygen


Er pasienten engstelig eller deprimert?



Vurder ikke-farmakologisk behandling som fysioterapi, avspenning, kognitiv terapi, musikk osv.1) Angst: anxiolotyika 2) Depresjon: antidepressiva3) Panikk: kombinasjon av anxiolytika og SSRI, ev. pregabalin


Er pasienten kandidat for lindrende sedering

Terminal pneumoni med øket sekresjon



Pasient og pårørende informeres Vurderingselementer:

1. Antibiotika2. Væsketilførsel3. Anxiolytika / opioider4. Sekretbehandling

1. Scopolamin2. glycopyrron

Indikasjon og gjennomføring av lindrende sedering diskuteres tverrfaglig etter nasjonale og lokale retninglinsjer

©Kongsgaard

Hvordan behandler vi en pasient i palliativ situasjon med dyspnoe?Hvordan behandler vi en pasient i palliativ situasjon med dyspnoe?

Gjør en grundig medisinsk vurdering basert på prinsipper so e t o esom nevnt overBehandle ”hele pasienten”Forsøk følgende algoritme:

Page 9

Behandlingsalgoritme for dyspnoe

Nøyaktig vurdering av årsak og muligheter er nøkkelen til suksess

Kan kreftsykdommen bli behandlet?

E d t ibl å k ?

Er det stridor? (pga malign obstruksjon)1Steroider, f.eks dexamethason 16 mg i.v. over 1 time. Videre steroider etter vurdering

Er det reversible årsaker? F.eksHjertesvikt InfeksjonAnemi LungeemboliArytmi PneumothoraxPleuravæske Bronchospasme

=> tiltak i forhold til årsak

2 Palliative tiltak av ulik slag3 Søk råd fra onkolog / lungelege / kirurg med tanke på strålebehandling, laserablasjon, stent, tracheostomi etc.

Hvis svaret er nei, instituer palliative tiltak trinnvis 1 til 8:©Kongsgaard

1) Ikke-farmakologiske tiltak

• Berolige, vær tilstede.• Forklar (pasient, pårørende og pleiepersonell).• Råd om leie endring – ev med hjelp fra fysioterapeut.• Avledning, avspenning, mestring.• Nebulisert 0,9 % NaCl.• Oksygen.

2) Ved seigt sekret •Ikke-farmakologiske tiltak, leieendring, hosteøvelser, fysioterapi.•Nebulisert 0,9 % NaCl.

3) Vurder inhalasjon med bronchodilatator

•Hvis stridor / vesing /KOLS: Salbutamol eller terbutalin.•Hvis stridor /obstruksjon: Racemisk adrenalin. •Steroider.

4) Vurder opioider •Hvis opioidnaiv, start med hurtigvirkende opioid. Titrer til effekt. Hvis ikke mulig å ta per os, start med opioid infusjon, s.c. eller i.v. Titrer til effekt.

•Acetylcystein, inhalasjon, ev brusetabletter.

©Kongsgaard

5) Vurder oksygen •Spesielt ved hypoksi. 3 l O2 på nesekater, 4-5 l på brillekateter, eller 10 l på maske.•Kan også hjelpe når pasienten ikke har hypoksi, men vær klar over placebo avhengighet.•Kan være til hjelp å måle O2 saturasjon vha pulsoximeter.

6) Vurder anxiolytika •Spesielt ved angst: Midazolam eller benzodiazepiner pr os, s.c. eller i.v. avhengig av praktiske forhold og graden av akutt dyspnoe•NB: ikke som substitutt for andre tiltak, spesielt punkt 1

8) Vurder lindrende sedering

•Iverksettes etter diskusjon med pasient, pårørende, tverrfaglig og i samsvar med avdelingens retningslinjer.

7) Surklende respirasjon, ”dødsralling”

•Stillingsendring kan hjelpe. •Vurder scopolamin plaster eller glycopyrron s.c., ev morfin-scoppolamin s.c. eller i.v. •Informasjon til pårørende og helsepersonell.

©Kongsgaard

MorfinBest dokumentert effekt mot dyspnoe

MorfinBest dokumentert effekt mot dyspnoe

Peroralt– Titrer– Hurtigvirkende –slow release

Parenteralt– Titrer– Subcutant eller i.v.

Inhalasjon– Morfin 10-40 mg/dose– Fentanyl: 25-50 ug/dose

Kirurgiske / anestesiologiske tiltakKirurgiske / anestesiologiske tiltak

Intubering og respiratorbehandling sjelden aktuelt i en palliativ situasjon men kan være aktuelt:

– hvis situasjonen ikke er avklart mht prognose– for å vinne tid til andre viktige prosedyrerg p y

Tracheostomi– kan være god palliativ behandling bed luftveisobstruksjon– i samråd med pasient (ev pårørende)– som del av totalbehandling

Page 10

CPAP / BIPAPnon-invasiv respirasjonsstøtte

CPAP / BIPAPnon-invasiv respirasjonsstøtte

OksygenbehandlingOksygenbehandling

Oksygen må betraktes som et medikament som skal ha en klar indikasjon for bruk.Hensikten med oksygenterapi er å motvirke dyspné som er direkte forårsaket av hypoksi. Det er mange grunner til å advare mot liberal bruk av oksygen til kreftpasienter:pEffekten av oksygenterapi ved langtkommen kreftsykdom er dårlig dokumentertPasientens bevegelsesfrihet reduseresLangvarig oksygenbruk kan gi lungeskader og redusert lungefunksjonEn forutsetning for start av oksygenterapi er derfor at det er påvist kronisk eller anstrengelsesutløst hypoksi, og at oksygentilførsel reverserer hypoksien.

BehandlingsalternativerBehandlingsalternativer

”Short burst”-terapi, dvs. kortvarig inhalasjon av oksygen på maske eller nesekateter før og/eller etter større anstrengelser · Nytten av kontinuerlig oksygenterapi (>15 timer/døgn) er ikke dokumentert hos kreftpasienter og bør derfor unngåsp g g

Frisk luft er et godt alternativ til oksygen

Kald og frisk luft mot ansiktet ved hjelp av vifte eller åpent vindu reduserer opplevelsen av dyspné og er spesielt egnet ved dyspné uten samtidig alvorlig hypoksi.

Kan også lindre ved alvorlig hypoksi der oksygentilførsel ikke har noen sikker effekt.

BronkolytikaBronkolytika

Ingen evidens for generell nytte hos lungekreftpasienterIntensivert behandling anbefales hos KOLS-pasienter med samtidig lungekreftpasienter med samtidig lungekreftKan ha effekt ved bronkospasme utløst av sykdom eller nødvendige medikamenter, og gisev i forkant av opioidinhalasjonDosering som ved KOLS

MukolytikaMukolytika

Generelt dårlig dokumentasjon

Kan forverre slimproblemer, men angis å ha nytte ved samtidig KOLS

Kan prøves ved plagsomt, seigt slim

Page 11

Mukostatisk behandlingMukostatisk behandlingAntikolinergika (f eks skopolamin, glykopyrron) anbefales mot ”hypersalivasjon” hos pasienter med ALSStrålebehandling av spyttkjertler kan være effektivtK ttig i t i lf f å d Kan være nyttig i terminalfasen for å redusere dødsrallingSaltvannsinhalasjoner, fukting av inhalasjonsluftFukting ved oksygentilførsel har ingen sikker nytteIntermitterende saltvannsinhalasjoner kan benyttes som slimløsende behandling sammen med fysioterapi. Ingen sikker evidens hos kreftpasienter, men nytte er vist ved KOLS

Dyspnoe – en oppsummeringDyspnoe – en oppsummering

Dyspnoe er veldig vanlig symptom hos pasienter med avansert sykdom Det er dårlig korrelasjon mellom oksygen metning og opplevelsen av dyspnoe Forsøk å identifiere ev reversible årsak og gbehadle adekvatIntervensjoner må vurderes helhetlig i overordnede mål for pasienten Ikke-farmakologiske tiltak er ofte nyttige, raskt tilgjengelig og billige

Dyspnoe – en oppsummeringDyspnoe – en oppsummering

Morfin er viktigste medikament for dyspnoe hos terminae pasienterOpioid titrering krever repeterte vurderingenr for å få maks effekt og for å ungå bivirkningerRespirasjonsdepresjon forekommer sjelden når p j p j jopioider blir titrert opp gradvis Dokumenter indikasjon for doseøkning av opioiderEnhver endring i intensitet eller kvalitet av dyspnoe krever revurdering av terapi og ev justering av medisinering

Documents

Respirasjonssvikt Definisjoner - folk.uio.no · Standards for the Diagnosis and Treatment of Patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD) Section 1. Most terminally