Upload
others
View
7
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
1
fNATIONAL ASSEMLBY OF SEYCHELLES
Tuesday 21 April 2009
The Assembly met at 9 am
National Anthem
Mr Speaker in the Chair
MR SPEAKER
Bouzour tou bann manm Lasanble Nasyonal, bonzour Minis, bonzour tou bann ki pe
ekout nou dan lakour. Mon osi note ki i annan bann reprezantan
bann Association of Retired Seychellois Seamen, mon tre kontan ki zot in vin la pou
montre lentere dan deba ki pou annan lo zot sor plitar pandan
lazournen. Me nou ava komanse par kestyon. En kestyon sorti kot Leader Of Government Business pou Minister Faure.
HON MARIE-LOUISE POTTER Bonzour Mr Speaker, bonzour Minis, koleg manm Onorab e
oditer e bann envite. Mr Speaker eski Minis Finans i kapab donn
nou Lasanble plis detay lo negosyasyon Sesel fek konklir avek Paris Club lo size nou det
eksteryer. Mersi.
MINISTER DANNY FAURE Bonzour Mr Speaker, bonzour tou bann manm Lasanble
Nasyonal. Mon ti a kontan komanse
par dir Mr Speaker ki gouvernman ti a kontan premyerman remersye nou
Lasanble Nasyonal pou soutenir nou tou dilon sa demars ki Sesel
in pran. Zot ava rapel tre byen si nou regard rikord nou Lasanble
ki le 24 Zen lannen pase nou ti vin isi e nou ti esplik nesesite pou Sesel antreprann
negosiasyon lo son bann det. E nou ti fer rapel ki ti neseser pou ki nou annan en progranm e ki
sa progranm i ganny sa ki nou apel the stamp of approval sorti
kot lorganizasyon fon moneter enternasyon. Se selman avek en stamp of approval ki nou kapab
antre dan negosiasyon. Mon ti a kontan osi dir
mersi nou pep ki’n osi akote nou tou, tou dilon sa demars kot nou’n arive ziska la ozordi, me i
annan ankor travay devan nou. Travay pa ankor fini. Zot ava
rapel osi ki parmi sa 3 lobzektif fondamantal progranm ekonomik Sesel se anmenn det Sesel lo en
nivo ki soutenab. Donk ant le 15 ek le 16 Avril nou’n komans
negosiasyon apre ki pou plizyer mwan in annan bann, sa ki nou appel, bann kontak avek tou
bann departman trezor dan bann pei kot nou annan bann det avek. In osi annan 2 road shows
avek tou bann lenstitisyon komersyal e osi prive.
Dan konteks negosiasyon ki ti ganny fer ant le 15 ek le 16 Avril, gouvernman in anvi tackle
sa ki nou apel bann det bilateral ki nou annan avek bann manm
Club de Paris e sonm total sa det bilateral i 151.6 milyon dolar. E
sa i pa enkli lezot det bilateral me ki in ganny fer avek bann lezot pei ki pa manm Club de Paris.
2
La mon pe koz bann legzanp parey Lasin, Lenn e la son total i
115.7 milyon dolar. E sa osi i ekskli bann lorganizasyon milti-
lateral parey labank Lafrik pou devlopman, BADEA, OFID sa se bann lorganizasyon milti-lateral.
Nou’n konsantre lo kimanyer nou kapab tackle sa
bann det bilateral avek zis bann manm Club de Paris parey mon’n
dir ki son sonm total i 151.6 milyon dolar. E apre plizyer erdtan diskisyon, negosiasyon,
4er bomaten, 6er ler Sesel gouvernman Sesel ti ansanm ek bann manm Club de Paris tonm
lo en lagreman, e sa lagreman i vedir ki Sesel pe ganny 45% son
det efase. 45% ki ekivalan 70 milyon dolar.
Sa ki enportan pou nou e
manm Lasanble Nasyonal se ki in ganny build 2 faz dan sa prose.
Savedir le 1 Zilyet sa lannen 35 milyon dolar pou ganny efase a kondisyon ki Sesel nou reste on
track avek progranm ekonomik Sesel e sa i pou swiv dezyenm
revi fon moneter enternasyonal ki pou ganny fer ant le 3 e le 15 Me
sa lannen. Dezyenmman i osi vedir ki
nou bezwen koman en
gouvernman speed up avek sa ki nou apel negosiasyon avek lezot
lorganizasyon ki pa manm Paris Club.
E trwazyenmman parey
mon pe dir i baze lo track records. Savedir an Zilyet apre ki
nou’n kapab fer sa, nou’n annan dezyenm revi ki nou ganny fer,
nou montre ki nou pe negosye dan en fason akselere e entans
avek lezot lorganizasyon ki pa dan Paris Club e ki annan track record, nou pou ganny nou sa premye 22.5% efasman ki
ekivalan 35 milyon dolar. Apre son dezyenm e
dernyen parti sa pou osi pou
ganny fer le 1 Zilyet lannen 2010 e sa osi i anlinny avek sa ki nou
apel kimanyer nou pe finaliz bann negosiasyon avek tou lezot lenstitisyon ek lorganizasyon
prive ki pa tonm dan kad Paris Club.
Dezyenmman performans ekonomik Sesel baze lo laprouvasyon sa ki nou apel the
extended fund facility ki mon ti anonse avek Lasanble tou
resaman. E trwazyenmman se ki nou
annan en good track records. Enn bann sentonm en good track record, paregzanp bann re-
peyman bann multi-lateral organisation savedir bann
peyman ki nou pe ganny fer nou bezwen fer avek labank Lafrik
pou devlopman, bann re-peyman ki nou bezwen fer avek OFID, BADEA, sa i bann eleman ki
konstitye sa ki nou apel good track record. Savedir 45% 2 faz
e ki son dernyen faz i le 1 Zilyet lannen prosenn.
Lot keksoz ki enportan pou nou konnen se ki Sesel an mezir ki in antreprann negosiasyon,
Sesel in fer commitment pou avan Zen sa lannen donn 1 milyon
dolar Paris Club. E Paris Club li i annan son prosedir entern manyer i pou partaz sa larzan
ant tou bann creditors, me in form parti baz negosiasyon.
3
Larestan det ki nou annan avek Paris Club, enn fwa ki nou
annan sa 45% efase tousala pou ganny restriktire lo en peryod
18an avek 5an peryod gras, savedir nou komans peye ver lafen 2013. Vwala lafason ki
negosiasyon in ganny fer, vwala bann eleman, vwala bann detay
swivan sa travay tre entans avek bann manm Club de Paris.
MR SPEAKER Siplemanter Onorab.
HON MARIE-LOUISE POTTER Mr Speaker mon annan 2
siplemanter. Mr Speaker eski Minis i
kapab dir nou apre plizyer
lannen ki Sesel pe esey rod led Paris Club pou diskit nou det, ki
bann fakter ki sa fwasi in finalman ankouraz Paris Club
pou aksepte redwir nou det par 45%. Dezyenmman Mr Speaker,
omenm moman ki Paris Club pe redwir det ki Sesel i annan avek
zot, isi Sesel nouvo alegasyon koripsyon pe ganny fer lo bann Minis dan gouvernman Sesel. Ki
pozisyon cabinet fas a sa bann alegasyon e ki lenpak sa i
annan lo repitasyon Sesel e reform ki nou pe fer dan nou lekonomi.
MR SPEAKER
Onorab ou dezyenm parti kestyon ou bezwen kapab liye li avek sa ki pe arive, sa
negosiasyon avek Paris Club. Sa i en kestyon lo limenm ki lenpak
ki i annan whatever. Ou
bezwen liye li avek sa Paris Club negosiasyon.
HON POTTER
Wi, Mr Speaker mon kapab demann Minis si Paris Club pandan ki zot pe konsidere pou
negosye e anil det en pei dan sa ka Sesel, eski zot pran an
konsiderasyon nivo koripsyon oubyen legzistans koripsyon ki annan dan sa pei.
MR SPEAKER
Sa i pli bon, Minis.
(Interruption) MINISTER DANNY FAURE Mr Speaker mon krwar sa ki mon
ti a kontan dir nou Lasanble Nasyonal se ki si Sesel in reisi
dan son demars ki reflekte langazman gouvernman ek dezir pep Seselwa se ki premyermman
in annan en progranm konpreansiv. Nou’n annan en
progranm konpreansiv e ki sa progranm konpreansiv i annan sipor total bann lorganizasyon
enternasyonal e ki sa progranm ekonomik konpreansiv i annan the stamp of approval fon
moneter enternasyonal. Mon krwar i enportan pou
nou realize ki ti napa lot fason ariv ver sa lobzektiv ozordi e ki dan sa demars mon krwar ki i
enportan ki nou koman en nasyon e nou osi koman en pep
konnen ki nou’n fer sa parkour me ki i annan rezilta dan sa demars kolektiv. Mon krwar ki i
enportan ki nou vwar ki sakrifis ki pe ganny fer par tou sekter
nou popilasyon i ganny analize, i
4
ganny mezire par kominote enternasyonal. E ler kominote
enternasyonal i vin Sesel zot fer plizyer analize zot, regarde
kimanyer nou nou pe fer, manyer nou nou pe travay, tou stakeholders e mon krwar i tou
sa bann eleman ki enportan e ki mon krwar ki nou devret santi
nou ankouraze pou nou kontinyen koman en nasyon e koman en gouvernman lo sa
semen e se selman sa semen ki pou kapab ed Sesel akonplir tou son bann laspirasyon e
laspirasyon ekonomik e laspirasyon son pep.
Dezyenmman Mr Speaker Paris Club ler i analize, i annan tou bann sif avek li. I regard
kote larzan in ale, akoz i konnen - zot bann manm pei i konnen
zot ti donn larzan Sesel, ki Sesel in fer avek, zot regarde kimanyer nou pe perform ozordi, ki
rasyonal sa progranm ekonomik i annan e mon’n deza dir fodre
pa ki nou ganny tire lo ray par okenn manev pou met labou lo en gouvernman. Bann ki annan
zot azanda personnel mon krwar ki zot devret reflesir seryezman
ant fer en distenksyon ant bann lendividi e distenksyon lo en sistenm gouvernans. La nou pe
koz lo gouvernman. Mon krwar lo gouvernman nou pa kapab fer bann alegasyon ki malisye, ki pa
fonde. Nou pa kapab fer bann alegasyon lo gouvernman e non
pli nou pa kapab fer alegasyon lo Lasanble Nasyonal koman en lenstitisyon. Mon krwar okenn
manev ki al dan sa direksyon, mon krwar nou devret debout
ferm e denons sa bann manev
dan en fason kategorik lo okenn gouvernman e lo okenn
lenstitisyon ki apel Lasanble Nasyonal.
E mon krwar ki set avek sa determinasyon ki nou bezwen at least dir e mon krwar koman
gouvernman e koman manm cabinet mon ti a kontan dir ki
gouvernman pe fer son travay e fodre nou pa ganny distracted
avek bann keksoz pou tir gouvernman lo ray pou kapab fer travay ansanm avek nou, travay
ki nou pe fer avek lopozisyon, tousala i al dan en sel lobzektif
pou gouvernman. Vwala sa ki mon kapab dir a sa staz la.
MR SPEAKER Pou gidans mon annan en lalis, so mon pou pran en siplemanter
selman, eksepte leader. Onorab Henrie.
HON GERVAIS HENRIE
Mon ti ava kontan demann Minis lefet ki nou pou repey Paris Club lo en lespas 18an, ki lenpak sa
pou annan lo sans Sesel e son kredibilite pou repret larzan dan
sa menm peryod avek sa bann pei manm e osi bann lezot partener bilateral e multi-national partners.
MINISTER DANNY FAURE En bon kestyon. Anba nou progranm se ki nou kapab
resevwar finansman pou en sonm 40 milyon tou le lannen.
Paregzanp an Zen sa lannen Sesel pou resevwar larzan sorti kot labank mondyal e osi labank
Afriken pou devlopman. E
5
lafason ki sa progranm in ganny design nou devret pe resevwar sa
sonm, prezan bann milti-lateral parey OFID ensi deswit zot osi
bezwen tonm dan sa lanvlop. Nou pa kapab exceed sa lakantite larzan ki nou pe
gannyen in ganny built in dan progranm.
Dezyenm lenformasyon se ki bann pei kot gouvernman,
bann pei manm Club de Paris, annou pran Lafrans paregzanp ; Lafrans apard sa bon relasyon ki
nou annan i annan osi son bann lezot lazans ki’n prêt larzan nou
labank pou devlopman Sesel. Me lefe ki nou’n antre dan aryeraz e nou pa’n kapab peye, nou nepli
kapab. Me avek sa lanons ki’n ganny fer aparti Zilyet i annan tou bann lorganizasyon, bann
lenstitisyon finansyel dan bann pei zanmi i reprezant sa louverti
an sa ki konsern pretman larzan lo en to konstitisyonel avek sekter prive, sa set en keksoz ki
byen. Savedir i annan en gran louvertir pou sekter prive avek bann lenstitisyon finansyel dan
nou bann pei zanmi ki’n egizte. Me an sa ki konsern
gouvernman parey mon pe dir i annan sa sonm ki nou gouvernman nou lannen apre
lannen nou vin devan lasanble e nou ava dir, pou lannen prosen i
35, lannen answit i tan e nou ava endik avek lasanble sa bann prêt ki nou pe gannyen. Me sa pa
konpri bann grant. Paregzanp si en pei zanmi i anvi donn en
lasistans Sesel sa i above sa ki’n ganny mete dan progranm. Tousala i ede, savedir efasman
det i annan en lenpak enportan, pozitiv e ki vwala kot nou nou
bezwen, isi Sesel refer plizyer travay, re-travay avek tou bann
lorganizasyon sekter prive, donn zot bann lenformasyon ki zot devret gannyen e mon krwar
tousala i pou bann zouti e resours adisyonnel pou kapab ede dan devlopman.
HON ANDRE POOL
Mr Speaker mon ti a kontan demann Minis eski lefe ki Paris Club in vwar li neseser pou koup
det ki Sesel i annan avek zot, eski sa dan limenm i en
ladmisyon ki Sesel nou nepli kapab repey nou det e eski sa i vedir ki Sesel in fait.
MINISTER DANNY FAURE
Mr Speaker mon vwar sa koman en bon kestyon osi. Mon krwar sa ki enportan pou nou konnen
se Sesel napa kapasite lo kour term pey son bann det, i napa
kapasite peye me i pa vedir ki ekonomikman pei in fait akoz si ekonomikman pei ti’n fait mon pa
ti pou la pou pe reponn kestyon akoz napa larzan pou pey okenn manm Lasanble Nasyonal. Nou
pe dir ki napa kapasite lo short term pou peye sa bann det e se
pou sela ki sa bann det i bezwen efase e re-organize. Vwala
lafason ki gouvernman i vwar sa size.
HON MITCY LARUE Eski Minis i kapab eklersi sa statement konmkwa Sesel in
ganny konsidere koman pei pli andete omonn.
6
MINISTER DANNY FAURE
I annan plizyer keksoz ki ganny dir lo Sesel e ozordi nou ganny
dir ki Sesel lo nivo lendeks devlopman imen nou tre o, pli o dan Lafrik e ant 55enm dan
lemonn. Nou osi ganny dir ki nou bann nivo FDI pou en pei
ki’n annan problenm ekonomik i tre o, nou’n osi ganny dir ki nou per capita i osi o e nou osi ganny
dir koman en pei, en pti lekonomi ki nou lendeks
vilnerabilite i tre o, set en pei ki ganny afekte ek bann sok eksterye. Me anmenmtan nou osi
konnen ki nou det i tre o e nou nou bezwen si ou oule deal avek
sa problenm. E enn bann fason pou nou deal avek sa problenm kot nou ganny dir ki nou enn
bann pei kot son det i tre o se adopte bann stratezi e polisi
ekonomik byen, ki pou re-anmenn Sesel lo en nivo kot son det i soutenab e nou persyad ki
disi lannen 2027, Sesel pou arive lo sa nivo me ou devret annan en polisi, ou bezwen annan
prudence e mon krwar i enportan pou ki nou vwar kote pei pe ale e
ki sa zefor e ki nou konnen ki gradyelman nou pou reisi fer li.
Me sa ki mon ti a kontan dir Onorab si nou pa ti’n fer nanryen e si Paris Club pa ti’n
donn Sesel e lepep Seselwa en efasman son det a lavaler 45%
dan lannen 2018 ratio det nou GDP pou ariv 415% e se sa ki nou devret vwar, sa zefor ki nou
koman en pep e koman en nasyon e dan en fason kolektif
mon dir sa, nou bezwen konsyan
ki nou’n pran bann mezir ek bann aksyon ki enportan pou
nou rezourd problenm det Sesel.
HON NICHOLAS PREA Mr Speaker Minis in soulinny zefor, travay ekselan ki teknisyen
dan son minister in fer vizavi sa negosiasyon, mon ti a kontan demann Minis si i kapab donn
nou en pti pe an gro ki bann mekanizm ki son minister pe
pran, mekanizm ekstra petet pou pei, pou Sesel pa retonm ankor dan bann sitiasyon parey.
MINISTER DANNY FAURE
Mon krwar premye keksoz ki nou’n pran ansanm e la mon ti a kontan dir mersi Lasanble
Nasyonal ki Desanm lannen pase nou ti pas en lalwa e sa lalwa ozordi i an viger e sa lalwa i
protez gouvernman e ozordi avan ki gouvernman i deside fer okenn
borrowing menm bann proze ki tonm dan sa lanvlop 40 milyon i bezwen pas atraver sa o komite
pou kapab analiz tou bann mekanizm avan ki gouvernman i
kontrakte i antre dan okenn borrowings pou son devlopman. Deyzenmman nou bezwen
ranforsi management, savedir zestyon det piblik e pour sa bann
letan la mon’n realize ki set en spesyalite ki demann bokou e ki Sesel i bezwen kontinnyen
envestir dan formasyon pou ki nou annan en team. I tre
konpleks, i tre spesyalize pou kapab fer sa zestyon, sa management nou det.
Trwazyenmman se travay ki Lasanble Nasyonal pe fer e
7
mon krwar i annan en kantite lespas pou nou travay pli byen
ansanm lo tou bann komite e mon krwar ki si nou kapab
ranforsi tou bann mekanizm ki deza egziste nou ava ed Sesel dan son demars pou ki nou a kapab
si ou oule kontinnyen avek bann polisi.
HON JOSEPH FRANCOIS Minis lefe ki nou det eksteryer i
tre o e lefe ki i ankor reste nou 115.7 milyon dolar pou negosye ek bann lezot partener bilateral e
milti-lateral ki probabilite ki bann lezot partener, partener
bilateral e milti-lateral i adopte en menm formil ki Paris Club in servi pou ed nou restriktir nou
det alavenir.
MINISTER DANNY FAURE Mr Speaker en bon kestyon. Enn bann prensip lagreman Paris
Club se sa ki nou apel Comparability of Treatment vedir
si Paris Club, bann gouvernman in donn Sesel en hair cut, en
rediksyon 45%, tou bann lorganizasyon i bezwen pe osi swiv sa rediksyon. I enportan sa.
Savedir ler Sesel pe komans antreprann negosiasyon avek
bann labank komersyal, bann pei nou bezwen gard sa an tet, i enn bann lareg dan negosiasyon ki
nou pa kapab annan mwens ki sa e nou bezwen pe viz sa 45. Se
sa rapor ki nou nou bezwen fer avek Paris Club e se pou sela, sa 2 faz ki’n ganny built in dan
negosiasyon. Savedir dan en peryod 15 mwan nou’n bezwen
reisi.
Me Sesel son lobzektif priyorite nimero enn e ki nou’n
komanse se aprezan al kot bann pei zanmi ki pa lo Paris Club e pe
dir vwala nou annan lendikasyon. E menm marse the market ler Paris Club Secretariat ti pibliy zot press release zot in fini vwar lendikasyon zot, savedir
zot bezwen komans prepar zot pou annan sa hair cut e nou
persyade koman gouvernman e sa team ki pe travay dan finans
si nou fer tou keksoz byen, si nou kapab ganny sa bann sipor neseser nou ava reisi efas det
Sesel. Ler nou pran sa 70 milyon
ki nou pe gannyen avek sa
balans nou pe viz en sonm ant 250 milyon a 300 milyon dolar
pou anmenn nou det ki ozordi i 760 milyon pou anmenn li a 400 milyon e vwala sa travay delika,
entans ki bezwen ganny fer e nou krwar ki nou annan tou bann
lendikasyon sipor e si nou travay parey nou pe fer, si nou ganny sipor Lasanble Nasyonal parey
nou’n gannyen ziska ozordi e si nou kontinnyen ganny sipor nou pep nou ava reisi dan sa demars
kolektif akoz i pou en gran reisi pou pep Seselwa.
HON CLIFFORD ANDRE Mr Speaker mon ti a kontan
demann Minis prenan an konsiderasyon sa 45% rediksyon
ki nou’n gannyen avek Club de Paris e sa 2 faz review ki pou annan, eski sa i ferm laport Sesel
totalman pou li angaz li dan en negosiasyon fitir pou li kapab
8
ganny li ankor enpe rediksyon avek klib de Paris.
MINISTER DANNY FAURE
En kestyon enteresan. Nou’n al enn fwa e nou pa kapab al ankor e sa 2 faz i enportan, sa 2 built in
phases i ekstrememan e fodre nou pa under estimate sa 2 faz e
ki nou bezwen reste on track e ki Lasanble Nasyon i annan en rol
enportan pou oversight parey Onorab De Commarmond i kontan dir, nou bezwen sa rol
oversight pou fer sir, nou bezwen reste focus. Ler nou sorti dan sa
2 faz nou a ganny nou 45% full cancellation, me i bezwen par faz.
HON ANTONY DERJACQUES
Eski mon kapab demann Minis anvi ki IMF in predir ki lekonomi pou redwir par ape pre 9.5%
prensipalman akoz rediksyon dan touris ki zot krwar pou 25%
sa lannen, ki lenpak sa pou annan lo sa economic program ki nou’n anbark lo la.
MR SPEAKER
Mon krwar sa i al en pe tro an deor kestyon orizinal, i annan spesifikman pou fer avek Paris Club.
HON ANTONY DERJACQUES Eski Minis dan son negosiasyon avek Paris Club…
MR SPEAKER
Onorab nou pa ankor fini …… Onorab Ferrari….
HON JEAN FRANCOIS
FERRARI Mr Speaker mon ti a kontan
demann Minis en bon kestyon e sa bon kestyon se, vi ki ler nou ti drwa nou det eksteryer ti 800
milyon dolar e dolar ti R5.50 e ki apre dolar in triple, eski Minis pe dir avek nou ki finalman sa
rediksyon 45% ki nou’n gannyen apre devalisyon nou roupi eski i
fer ki nou pou pey egzakteman menm kantite roupi ki nou ti devret peye oparavan e ki sa
devaliasyon annefe in fer ki pa’n ganny okenn rediksyon dan nou
bann det an roupi e alors eski Minis pe dir nou ki lepep Seselwa pou finalman pey sa
latet koson pou ankor 18an. MINISTER DANNY FAURE
Mon vwar sa koman en bon kestyon e mon ti a kontan dir
Onorab Ferrari se ki det eksteryer i ganny peye an deviz etranze. Me sa ki enportan
nouvo polisi ekonomik e finansyel nouvo polisi ekonomik ek finansyel ki gouvernman pe
enplimante i enn ki’n ankouraz Paris Club pou donn nou sa
rediksyon parey nou’n gannyen. I osi vedir ki nou det domestik ki nou osi bezwen deal avek, sa
bann nouvo polisi makro ekonomik ki nou pe enplimante
pou ed Sesel pou kapab osi deal avek son det domestik ki in
annan. Be wi larealite i se si ki nou
bezwen rod plis roupi pou kapab
ganny pou sa dolar ler pei i komans re-peye dan lannen
2013. La ki mon ti a kontan
9
ganny latansyon Onorab ek Lasanble Nasyonal. Se ki disi
2013 to lesanz kot pou ete? Me en keksoz ki nou konnen se ki si
nou tou nou travay parey nou pe fer nou pa pou bezwen R18 pou en dolar dan lannen 2013
savedir nou pou’n ariv lo en nivo kot tou bann eleman dan lekonomi i marse pou nou fer sir
ki exchange rate dan 5an i pa R18. E parey zot konnen dan
lespas 4 mwan ti komans desann. Zot vwar sa. Donk mon krwar i tou bann eleman
ekonomik dan en fason konpreansiv ki nou bezwen tenir,
fodre pa krwar e fodre pa ki okenn sitwayen i krwar ki ozordi nou bezwen R18 pou en dolar la
ozordi akoz Paris Club in konpran nou byen li, i dir Sesel
zot pe fer bann progranm fondamantal ki dir e nou pa oule ki zot pey nou la this is why nou
annan sa breathing space. Donk nou tou nou bezwen
fer sa zefor travay ansanm e fer sir ki nou progranm ekonomik i reste solid. Ler nou komans
repeye dan 5an savedir lafen 2013 nou ava pey li at a rate.
This is the objective.
HON ROY NIBOURETTE Mr Speaker eski Minis i kapab dir avek sa Lasanble akoz sa
anilman det pou ganny fer an 2 faz parey ou’n eksplike, enn an
Zilyet 2009 e dezyenm an Zilyet 2010.
MINISTER DANNY FAURE En tre bon kestyon. Mon krwar sa ki enportan se ki Paris Club in
regarde kot nou sorti. Paris Club wi…
(Interruption) MR SPEAKER Onorab, Onorab the Minister has the floor, Minister. MINISTER DANNY FAURE In bezwen regarde e akoz nou’n annan bann plizyer kontak avek
bann pei zanmi me ler en pei in aret peye nou bezwen revwar e
Paris Club li - e sa ki byen se ki in pran sa desizyon upfront e in
dir ou konbyen i pou efase apre in dir son faz. E son faz se bann conditionality bann kondisyon ki
i met avek akoz i bezwen sa lenformasyon akoz li osi i
accountable avek son bann parlman. Sak sa bann pei i bezwen retourn devan zot
gouvernman e esplik zot gouvernman e se pou se la ki zot
bezwen sa bann safeguards antre zot e nou nou konpran akoz zot bezwen li. Donk zot bezwen ki
Sesel i kontinnyen montre son bon performans, i bezwen
kontinnyen enplimant son bon progranm e i bezwen osi laplikasyon of comparability of treatment avek lezot lenstitisyon e pei ki pa lo Paris Club e osi
prive an sa ki konsern det efasman ki sa bann
lorganziasyon zot bezwen donnen. Zot bezwen reste la atantif e zot pe monitor sa
sitiasyon.
10
HON BERNARD GEORGES Mon kestyon i sansib me mon
demann ou pran li dan konteks ki mon pe demann ou. Dan
okenn sa bann negosiasyon avek Paris Club eski okenn sa bann pei in demande si ou
gouvernman pe anket si in komans ankete lo si okenn larzan
in ganny mal itilize sirtou bann larzan ki nou koz lo la souvan ki deor e ki devret dan lekonomi
Sesel e si zot in propoz koman en kondisyon pou zot rediksyon ki en lanket i ganny fer avek en bi
pou fer retournen si i annan okenn larzan ki’n ganny mal
itilize pou retourn dan lekonomi. MINISTER DANNY FAURE
Mon vwar sa koman en bon kestyon, en kestyon enteresesan
ki merit ganny reponn. Sa size pou al fer lanket dan okenn demars i pa ti lo latab akoz set
en size ki pa egziste pou zot. Fodre nou konnen ki se bann minister finans dan tou sa bann
pei ki nou pe deal avek ki annan lenformasyon, i annan bann
dosye sorti kot fon moneter enternasyonal, zot annan bann dosye bilateral lo Sesel, nou
relasyon ki nou nou’n annan koman en pei endividi avek sak
sa bann pei, se bann dimoun ki annan dosye finans ki reprezant zot pei. Donk sa size pa lo latab,
pa lo latab pou sa bann pei, pa egziste pou Paris Club. Si ti
egziste mon ti ava dir zot ki ti en kondisyonalite.
Nou annan zis 3
kondisyonalite dan bann faz e lekel? premyerman performans
ekonomik ki swiv revi ki fon
moneter enternasyonal i fer lo Sesel, premyerman. Dezyenm
tretman konparab ki Sesel i bezwen fer avek lezot
lorganizasyon, comparability of treatment.
Twazyenm e dernyen
kondisyonalite se good track record. Sa i 3 keksoz ki zot tenir
lo la, e sa i pou sa premye 22.5% efasman ki nou pou gannyen le
premye Zilyet. Prezan le 1 Zilyet 2010 zot pou regard lo sa extended fund facility ki mon ti
vin eksplik Lasanble Nasyonal ki nou anvi antreprann, ki nou anvi
regard sa. Dezyenmman zot anvi regard performans ekonomik swivi par reveiw ki IMF pe fer, e
twazyenmman se good track record. Sa se bann
kondisyonalite ki zot pe tyeke. Si ti annan mon ti pou dir ou, in
annan me mon bezwen etre fran ek zot pou mwan dir zot sa size is a none issue, pa egziste dan
Paris Club e pa ti egziste dan Paris Club.
HON MICHEL MARIE
Mersi Msye Speaker, eski Minis i kapab dir nou Lasanble, ki lefe direk ou reel sa rediksyon 45%
pou annan lo nou lekonomi, vi ki deza nou pa ti pe pey Paris Club?
MINSITER FAURE Mon krwar son lenpakt, lo Sesel i
enn, se sa sinnyal ki nou pe anvoye lo marse enternasyonal.
Ler marse i konnen ki bann gouvernman pe donn Sesel en rediksyon, en det efasman
ekivalan 45, sa pou zot zot lir savedir marse i analize, i vwar
11
sa. Dezyenmman pou zot lenformasyon, Sesel pe pey tou
son bann multi-lateral akoz an tou nou annan en det 57 milyon
nou pe peye, me mon krwar sa ki enportan se lekspektasyon nou pep. I pa vedir ki sa 60milyon i
dan Central Bank, rezerv labank santral in desot 75 milyon. I pa vedir ki sa 70milyon i plis
larzan, i pa vedir sa, i vedir ki nou lo en bon semen, ki zefor i
pey fre, e ki o fir anmezir anmezir ki nou enplimant nou progranm ekonomik ki sitiasyon ekonomik
entern i stablize, keksoz i aranze, nou a kapab vwar plis larzan dan
lekonomi me i pa bann keksoz, imedyat. I osi vedir ki nou pa bezwen adopte okenn keksoz ki
fer nou fer keksoz a’n ekse. Pa akoz zot dir ki nou annan nou en peryod gras 5an ki nou fer bann
keksoz ki nou pa devret fer. Ki vedir ki nou bezwen reste lo
lalinny, ki vedir ki nou bezwen reste disiplinen, ki vedir nou bezwen adopte sa bann
komitman fiskal ki nou pe fer, ki i vedir ki nou bezwen soutenir nou progranm ansanm avek bi ki
nou tou ansanm nou reisi dan sa demars. Mersi.
HON WAVEL RAMKALAWAN Mersi bokou, Mr Speaker.
Bonzour Minis, bonzour tou-l-monn. Mr Speaker eski Minis i
kapab premyerman dir avek nou sa rediksyon ekivalan 70% e sa laranzman ki’n arive avek Paris
Club, ki manyer dan en fason pli direk - parseki la nou pe koz en det, nou’n fini pe komans tir sa
70 pou nou dir nou det i 700 ekek, ki manyer eski sa pou
annan en lenpakt letan nou bezwen pey bann bonds par
egzanp avek Lehman Brothers ki nou, fardo prensipal ki ogmant
nou bann det parski i annan plis ki 300 ekek milyon ladan zis pou Lehman Brothers, sa i mon
premye kestyon, si Lehman Brothers, well bann soz laba i
annan kek laranzman. Dzyenmman eski Minis i kapab
konfirm avek nou Lasanble e avek nou pep dan lalinny kestyon Onorab Michel ki sa
rediksyon 70 milyon dolar, lepep Seselwa limenm i pa pou santi
okenn benefis pandan sa lannen menm si Sesel in ganny sa det ki’n ganny annul, in ganny tire.
Si Minis i kapab konfirm avek nou e donn lepep Seselwa kwa ki
pandan sa 2009 atraver sa zot pou vwar..
MR SPEAKER Onorab ou’n fini fer ou pwen, dan ou kestyon.
MINISTER FAURE
Mersi Msye Speaker e en tre bon kestyon. Mon krwar sa ki enportan se ki si nou pa fer
nanryen apard sa poursantaz ki mon’n dir Lonorab Larue, si nou
pa fer nanryen, ratio det pou GDP i 415% dan lannen 2018, si ou pa ti’n fer nanryen ozordi
lannen prosenn, nou ti bezwen al trouv 89 milyon roupi, lannen
prosenn pou pey det ki nou pe akilmile e lannen 2011, 288 milyon roupi pou nou al pey sa
bullet 5an bann bonds 2011. Me lefe ki Sesel in ganny sa
rediksyon 45% i vedir ki napa
12
okenn lorganizasyon ki ekspekte ki nou pey zot lannen prosenn e
son lannen apre, lo menm term ki ti egziste avan le 15 Avril, ki i
vedir pou Sesel, e ki i vedir pou Seselwa? I vedir ki lefe ki nou’n ganny sa 45% e se sa 45%
lendikasyon ki fini ganny anvoye lo marse ki tim ki pe al negosye avek bann prive, bann bond
holders nou bezwen pe al lo sa term me ennfwa Msye Speaker,
akoz sa i bann eleman stratezik akoz mon krwar i enportan ki
zot konsyan negosye avek prive, i pa parey negosye avek gouvernman. La ozordi prive pe
regarde kwa ki nou dir, kwa ki nou ekrir. Me sa ki mon ti a kontan zot annan konfyans se ki
nou annan en baz, sa baz ki’n ganny donnen se sa 45% ki pou
permet Sesel negosye avek prive e osi bann lenstitisyon ki pa dan Paris Club avek bi pous sa
bann repeyman e avek bi osi prouv en efasman bann det.
Ozordi nou, nou pe dir si nou kapab servi sa eleman 45% ki nou’n gannyen avek Paris
Club. Nou pou reisi si tou keksoz i marse, si nou’n tir 70 milyon
avek zis Paris Club, nou pe rod apepre en 200 a 250 milyon efase
avek bann prive, avek bann pei ki non-Paris Club, ki alafen di zour i a fer ki an total nou annan
en det ki’n ganny efase ant 30% a 40% total. Ok e ki i vedir, i
vedir ki lannen prosenn ek son lannen apre kot si nou pa ti’n fer nanryen, avek tou zefor ki ou
kapab fer, tou bann keksoz ki nou pe fer anplis, si nou pa ti’n
takle lannen prosenn e lannen
apre nou ti pou dan bann peryod, bann moman pli, pli
difisil avek peyman det. Donk vwala lafason ki mon kapab
eksplike. Mersi. HON DE COMMARMOND
Mersi Msye Speaker, bonzour minis, bonzour toulmonn. Msye Speaker, kestyon i ase senp.
Eski Minis i kapab pou benefis nou pep, nou piblik i kapab donn
nou en detay apre sa negosiasyon ek Paris Club ek bann rediksyon ki nou’n
gannyen, i kapab donn nou en breakdown nou external debt ozordi. Konmsi kwa ki nou drwa avan ti 850milyon, la in ganny rediksyon tan, i reste tan
bilateral tan, prive tan komersyal tan. E eski nou pou pret ankor
larzan avek labank komersyal par egzanp Lehman Brothers, Tokyo Mitsubishi etc a lavenir.
mersi.
MINSITER FAURE Msye Speaker mon krwar break down ki nou kapab donnen la
ozordi se milti-lateral parey mon pe dir, i 57 milyon e milti-lateral i
konpri labank lafrik pou devlopman BADEA esideswit. Sa pe ganny peye sa, sa pe ganny
peye me nou drwa 57, me nou peye sa, napa problenm e
Paris Club pa tous milti-lateral son prensip i pa - menm IMF letan i prêt larzan pa pou touse,
menm World Bank ler i vini i pa pou touse. Prezan mon’n fini
donn lenformasyon lo det bilateral bann pei, me aprezan nou pa kapab donn break down
13
akoz sa set en lagreman kolektif e sak sa bann pei, i annan zot
prop currency, e la nou pe al retourn kot sak bann pei pou
sinny bann lagreman pei a pei prenan kont sa bann gran prensip. Pou zot lenformasyon
par egzanp en pei parey Zapon son sistenm pa permet li donn
efasman det upfront. I pa fer sa li, me li ki’n dir ki in endik avek son bann lezot partener dan Paris
Club, li i pou pous det Sesel for the next 50 years avek en grace
period of 16 avek bi ki i ganny menm lobzektif akoz son sistenm
i diferan e bann pei i bezwen aksepkte sa. Me at the end of the day zot pe regard ki lobzektif final. Prezan la kot tim Finans i bezwen pei a pei al regard
lenplikasyon met sa bann gran prensip an pratik e then seal the
deal pei a pei. Apre i annan serten pei,
par egzanp Lafrans, ler ou regard, mon pe donn en legzanp pou nou kapab konpran, ler ou
regard Lafrans, Lafrans li koman en gouvernman nou napa tro bokou det avek Lafrans koman
en gouvenrman li, i zis 8milyon. Me selman bann lazans an
Frans, bann lazans finansyel ki’n donn larzan Sesel e ki nou’n annan blokaz, nou pa kapab
peye se gouvernman ki bezwen pran tou bann det e tou sa bann
det i 54 milyon. Akoz finalman labank devlopman in arete peye li, e ler in arete peye i vin kot
minister finans, ler sa bann lorganizasyon finansyel in arete ganny larzan avek DBS i annan
blokaz, kot zot ale? Zot al kot
Trezor, Departman Trezor Lafrans, e Lafrans in bezwen
pran sa bann det. Se pou se la ki sak pei i diferan e se pou se la ki
ler tim finans i al kot sa bann pei i bezwen diskite me zot bezwen swiv lenplimantasyon. Se pou se
la Msye Speaker ki mon pa kapab ozordi donn breakdown
pei a pei, mon kapab senpleman donn gran.
Prezan pou lezot
gouvernman ki pa dann Paris Club par egzanp ou annan
Alzeri, Lasin, Lenn La Malezi, tou sa la son total i 115.7 milyon dolar e la plipar sa bann pei nou
annan bon relasyon avek zot e la kot nou bezwen pe antre an
negosiasyon avek zot departman, aprezan relasyon Foreign Affairs i bezwen antre an kontak avek lo
nivo relasyon diplomatik. Nou nou komans diskit avek zot lo
nivo minister finans pou eksplik sa bann detay. Apre nou annan tou bann lezot labank, tou bann
commercial entities ensideswit, i 120.3 milyon, tou bann labank,
sa i an dolar, i 120.3 apre nou met tou the bulk bann bond prive, 315.4 milyon dolar, ki fer
ou en total 760 milyon dolar.
MR SPEAKER Nou’n ariv a lafen bann kestyon lo sa statement fer par Minis
Finans. Nou ava pran dezyenm size lo nou progranm e sa se,
Supplementary Appropriation Bill, mon a ganny en motion for second reading.
14
HON MARIE-LOUISE POTTER Msye Speaker mon move ki
Supplementary Appropriation Bill 2009 i ganny lir en dezyenm fwa.
MR SPEAKER Okenn ki segonde?
HON ANDRE POOL
Msye Speaker mon segonde. MR SPEAKER
Mon ava demann Minis pou entrodwir son Bill MINISTER DANNY FAURE Msye Speaker, mon ti a kontan
premyerman remersye tou nou bann manm e Lasanble Nasyonal
pou zot debat lo sa mosyon, lo sa rezolisyon e mon’n ganny lenformasyon lo serten keksoz ki
Lasanble ti a kontan ki nou fer a lavenir.
Premye rekomandasyon zot
swete ki avan ki sa mosyon i ganny mete avek Lasanble
Nasyonal ki komite ki ansarz Finans i ganny sans diskit avek Minister Finans, mon pa vwar
okenn problenm avek sa e nou ava fer li napa okenn problenm
avek sa. Dezyenmman in annan
bann kestyon lo contingency mon
kwar tin ganny eksplike ki mon ti a kontan enformen ki Lasanble
Nasyonal ti pran en vot lo contingency. E ler Lasanble Nasyonal ti pran en vot lo
contingency zot ti pran li an konesans ki sa larzan i pou
selman dan bann moman ekstraordiner, i ganny ede avek bann lenstitisyon finansyel e sa
larzan pa ganny servi pou okenn keksoz. Donk i en contingency
ki’n ganny mete la e par egzanp tou resaman avek HFC nou’n
servi en pe sa larzan pou kapab ed HFC.
Lot pwen ki’n ganny met
devan monn ganny enformen par Leader of Government Business ti
kestyon reveni ki mon krwar set en bon kestyon, en bon demann mon ti a kontan enform nou
Lasanble Nasyonal ki an linny avek reveni pou premye 3 mwan,
savedir depi Janvier, Fevrier, Mars, nou on target malgre ki gouvernman in pran desizyon
pou aboli GST lo serten keksoz, ki fer nou perdi reveni, e anmenmtan osi gouvernman in
entrodwir en nouvo lenstriman GST lo bann Casino. me an
zeneral gouvernman i on target avek reveni, ok an sa ki konsern expenditure, zeneralman an sa
ki konsern expenditure tou bann departman nou annan sa displin
fiskal, i annan serten ki nou pe travay pre avek zot e sa mon a
ganny sans diskit avek komite finans ler nou rankontre byento lo serten bann detay.
Nou fiscal outcome pou sa premeye trwa mwan savedir la
nou pe koz lo primary balans nou ti pe forecast en target 3% pou
first 3 months e bann zofisye ki kontrol bidze gouvernman nou’n deza depas sa 3% savedir ler
nou regard fiscal outcome nou regad nou reveni nou anlinny.
Now, kestyon Supplementary Appropriation in ganny mete
devan Lasanble Nasyonal pou nou respekte lagreman ki nou’n
15
annan ansanm, se ki bann minister ki bezwen larzan pou
depanse pou serten keksoz menm si nou annan reveni,
menm si nou pe fer byen nou bezwen approval National Assembly. E se pou se la ki
nou’n vin devan Lasanble Nasyonal pou nou demann
aprouvasyon en sonm 28,450,081 roupi. Akoz i sa larzan ki nou bezwen pou ki nou
a donn bann minister pou zot fer zot depans baze lo sa larzan ki
nou pe aprouve. Donk Msye Speaker mon konnen i annan kantite diskisyon lo la e mon ti a
rekomande ki Lasanble i donn son aprouvasyon lo sa Bill ki
devan nou. Mersi Msye Speaker. MR SPEAKER
Deba i ouver, selman mon oule fer Lasanble rapel ki nou’n annan bann deba ase enportan
lo la. Mon pa konnen si zot oule re-ouver deba si i annan okenn
leklersisman. Si non Minis ou a pran en right of reply, personnn pa oule entervenir. Nou ava pran
en vot. Bann ki an faver? Okenn ki kont? Mon ava ganny en
formal second reading. CLERK
A Bill of an Act to provide for the purposes of a Supplementary estimate approved by the National Assembly.
MR SPEAKER Mon krwar nou kapab sot committee stage, mon ava ganny
en mosyon.
HON POTTER Myse Speaker anba 88(1) mon
move ki nou sispann order 60 to 65, anvi ki napa nesesite pou
nou al dan committee stage.
MR SPEAKER Okenn ki segonde?
HON ANDRE POOL Msye Speaker mon segonde.
MR SPEAKER Nou pran en vot lo la, tou bann
ki an faver pou sot committee stage, okenn ki kont? Personn
pa kont, mon a ganny en motion for third reading.
HON POTTER Msye Speaker mon move ki
Supplementary Appropriation Bill 2009 i ganny lir en twazyenm
fwa. HON ANDRE POOL
Seconded Mr Speaker.
MR SPEAKER Tou bann ki an faver? Okenn ki kont? Mon a ganny en formal third reading.
CLERK This Act may be cited as the Supplementary Appropriation Act
2009.
MR SPEAKER Bill in pase. Mon ava remersye Minis pou letan ki in pase ek nou
bomaten, e nou ava osi eskiz li parmi nou.
I reste nou 15 minit. Nou ava pran premye mosyon, ki lo
16
Order Paper e sa se apwentman Msye Ernest Quatre koman
Komisyoner Lapolis. Onorab Potter 15 minit pou ase?
HON MARIE-LOUISE POTTER Wi, Mersi Msye Speaker. Msye
Speaker mon mosyon pe demann nou Lasanble pou pas en
rezolisyon pou aprouv lapwentman Msye Ernest Mathew Quartre koman
Komisyoner Lapolis a’n akor avek lartik 160 nou konstitisyon.
Msye Speaker lapwentman
Msye Quartre, i vin a en moman kot lapolis pe pas atraver en
transformasyon profon ki annan pou bi donn sa lafors en nouvo direksyon e donn lepep Seselwa
en nouvo lespwar dan nou lapolis. Depi ki in asim
responsablite koman Komisyoner par enterim, Msye Quartre in komans met anmars plizyer
nouvo linisyatif avek led e lekspertiz etranze parmi lekel nou vwar premyerman
letablisman en Police Internal Affairs Unit, ki annan pou bi
promot en o standar etik e entegrite dan lafors lapolis ki a
anretour permet sa lafors reganny konfyans piblik ki endispansab dan lakonplisman
son misyon pou prevenir e konbat krim dan nou pei.
Dezyenmman nou’n vwar
letablisman en Crime Response Unit ki kapab reazir pli vit dan
bann ka kot i neseser e donn sipor neseser piblik e lezot lazans
ki pe ede kombat krim enkli lalit kont drog.
Twazyenmman nou’n vwar lentablisman en Community
Policing Unit, ki pe ganny reorganize avek resours e
lekspertiz neseser. Katriyenmman ; en
sistenm bit ek patrol dan
viktorya pou kapab ranforsi vizibilite lapolis avek bi dekouraz
delenkans e vol dan lavil Viktorya. Senkyenmman ; reorganizasyon
striktir rezyonal avek lantrennman neseser avek bi pou
donn plis lotonomi e promouvwar plis accountability lo nivo bann rezyon.
Msye Speaker, en letid pe osi an se moman ganny
antreprann pou etablir en rank structure ki a’n akor avek groser
lafors lapolis Sesel e sa pou swiv par letablisman en sistenm performance evaluation ki pou
ankouraz devlopman personnel bann polisye e determin fitir
promosyon ki pou baze strikteman lo performans e merit.
Nouvo Linisyativ pe osi
ganny antreprann pou restriktir SSU e moderniz seksyon lapolis lo airport e lo port an akor avek
bann pratik moderne enternasyonal.
Sa nouvo plan ki Msye Quartre i oule enplimante dan lafors lapolis i laprev son
determinasyon pou anmenn en renesans dan lapolis Sesel. Sa
lafors ki in servi e reste lwayal anver pandan 43 an son karyer malgre tou bann defi ki nou tou
nou konnen lapolis in rankontre dan son parkour. En karyer ki’n
permet li grandi e akimil
17
konesans e leksperyans atraver bann diferan ran ki in okipe depi
Kaporal an 1966 kan i ti zwenn lapolis a laz 18an ziska son
lapwentman resan koman Komisyoner par Prezidan Larepiblik ki mon pe demann
nou Lasanble pou konfirmen avek sa mosyon. Avek sa msye Speaker I beg to move. Mersi.
MR SPEAKER
Okenn ki segonn mosyon? HON MITCY LARUE
Mon segonde.
MR SPEAKER Deba i ouver pou nenport entervenan ki ti a kontan dir de
mo.
HON MITCY LARUE Mon ti a kontan dir de mo.
Msye Speaker, mon pou
donn sipor mosyon devan nou, pou aprouv lapwentman Msye Ernest Quartre, koman
komisyoner lapolis. Mon konvenki ki i pou fer en bon
travay espesyalman la ki lapolis pe antreprann en reform mazer pou kapab anmenn en servis pli
profesyonnel, re-etabli konfyans lepep dan sa lafors, osi relev stati sa lafors ki tre ba ozordi.
Mon konvenki ki nouvo Komisyoner pou fer en bon
travay avek nou siport pli enportan ki tou sa 40 lannen travay e leksperyans ki in akimile
dan sa lafors. Ensi ki bann formasyon ki in fer a letranze
pou ed li pou pli byen enplimant sa reform. Mon osi apresye son personnalite senp e humble sa i
osi kriter enportan pou kalifye son promosyon.
Msye Speaker koman mon lo sa size mon ti a kontan osi
profit sa lokazyon pou kondann severman sa lensidan fiziyad ki ti arive le 11 Avril Cote d’Or kot en
fiy etranze ti ganny blese dan son lanmen. Sa lensidan mon krwar in arive par neglizans e mank
disiplin e responsabilite nou zofisye. Mon profite pou anmenn
mon sipor pou sa fanmir ensi ki met sa lotel Msye Payet ki en tel lensidan i a kapab anmenn en
move repitasyon lo son lotel. I domaz e malere ki sa in arive
komisyoner i bezwen fer en bon envestigasyon e pran aksyon sever ek sa bann zofisye.
En tel lensidan pa devret zanmen arive ankor. Dan lepase nou’n tro les serten zofisye abiz
zot pouvwar espesyalman lo Praslin e okenn aksyon pa’n
ganny pran kont zot. En tel lensidan i tarnish repitasyon sa lafors e limaz nou pei i kapab
katastrofik pou nou lendistri ki ozordi i tre frazil. Mon demann
Komisyoner ki lapolis i fer son travay avek disiplin, respe e responsabilite anba son
direksyon. Si zot anvi ganny respe fodre montre respe, si zot anvi elev zot stati fodre zot travay
avek profesyonalizm. Mon sipliy Komisyoner pou asire ki bann
aksyon parey pa zanmen e zanmen repete me anmenmtan tou bann form krim i bezwen
ganny deal avek dan en fason profesyonnel. So mon siport sa
mosyon. Mersi.
18
MR SPEAKER Onorab Carpin ou pou plis ki 5
minit, non, ok.
HON JANE CARPIN Msye Speaker permet mwan pou komans mon lentervansyon dan
sa fason. Mwan koman en viktim lensidan le 3 Oktob ki’n sibir rezilta defayans dan sistenm
lapolis, mon santi ki mon pa devret mank sa loportinite pou
koz lo sa mosyon ki la devan nou.
Travay en komisyoner
lapolis i esansyel, akoz i ede promot bann valer enportan dan
tou sosyete demokratik tel ki respe pou lalwa lademokrasi e pou dignite imen. Dan sa
konteks mon swete ki lapwentman Msye Quartre koman Komisyoner Lapolis i ava
en pa dan sa direksyon kot i a kree sa lafors lapolis ki
profesyonnel e ki demontre sa kalite travay lo sa nivo ki a ede protez e plitar promot respe e
demokarsi. Enn bann rekomandasyon
enportan pou en dimoun kalifye
koman en kandida pou vin komisyoner lapolis se bon
leksperyans dan sa ki nou apel civilian policing. Sa i vedir community based policing. E
mon satisfe ki mon vwar sa dan CV Msye Quatre, parkont avek
tou respe ki mon annan pou Msye Quatre mon osi santi ki i
annan serten kalite ki manke pou ed li desarz son fonksyon a lekspektasyon popilasyon. Mon
swete ki i ava akimil plis leksperyans ofir e amezir ki i desarz son responsablite.
En lot pti konsern pou mwan se son larz mon ti a
voudre vwar en komisyoner ki ti a pli zenn me i domaz i pa le ka.
Dan sa lalinny mon oule ki zot konpran mwan byen, mon pa pe diskrimin laz Msye Quatre me
pirman en swe lo mon kote pou ki i annan kontinite dan sa servis pou sa prosen 5 an oubyen 10an.
Msye Speaker menm ki mon pa pou vot an faver sa
mosyon mon pou toudmenm swet Msye Quatre bonn sans dan sa nouvo lapwentman e
senserman demann li pou desarz son responsabilite
profesyonalman pou ki Sesel koman en pei, i a benefisye avek en lapolis ki zwenn
lekspektasyon son pep. Akoz se sa ki nou bezwen. Mersi.
MR SPEAKER Mon krwar Onorab Prea ou pou
plis ki en minit definitivman. So meeting adjourn ziska 11er.
(break)
MR SPEAKER Nou ava kontinyen avek deba lo apwentman Komisyoner Lapolis.
Onorab Prea. HON NICHOLAS PREA
Mr Speaker, mosyon ki devan nou bomaten pe demann
apwentman en nouvo Komisyoner Lapolis. Mon pozisyon lo la i tre kler e mon fer
li sorti davans. Mon pa pou zis pa vote, mon pou vot kont.
Mon pou vot kont akoz, mon krwar Sesel dan sa moman ki i pe pas ladan i merit better e
19
nou pep deor ki’n met nou la koman bann reprezantan i
deserve better. Rezon mon pe dir sa Msye Speaker, i montre
klerman ki nou ki la dan sa lasanble, dan sa bann dernyen detrwa lannen nou’n vini avek
serten apwentman ki’n vin devan nou Lasanble, nou’n vini nou’n
fer bann zoli diskour, nou’n ponpe, nou’n isi, nou’n laba, apre nou’n vwar sa bann apwentman
pa’n vreman aport fri. Sa bann dimoun pa’n vreman pran sa responsabilite ki nou Lasanble in
donn zot serye. E anmenmtan pandan ki
moman lapwentman nou pe ponpe e ler sa dimoun i fail sa ki ti ponpe i bos plat, i pa dir
nanryen, i pa fer okenn komanter. Nou pep i deserve
better e mwan, les listwar ziz mwan parey listwar pou ziz zot
desizyon ki zot pou pran ankor enn fwa ozordi. Mon napa nanryen kont personalite Msye
Quatre, mon napa nanryen kont personalite okenn dimoun e i mon prensip toultan dan sa
Lasanble ki zanmen mon vin nonm non en dimoun, oubyen
atak en dimoun personnelman. Mon pe fer en lentervansyon lo rezilta mon bann koze ki mon’n
koze avek en kous popilasyon, avek plizyer zofisye osi nou
lafors lapolis ki ozordi mon fer en tel entervansyon.
Mr Speaker sa lannen nou
pou selebre 33an nou lendepandans, 33 an nou lendepandans ki vreman i pa
1an, i pa 2 zan ki ozordi nou vwar leta ki nou lafors ki sipoze
mentenir e ranforsi lalwa dan
nou pei, dan en tel leta, nou lafors ki pandan plizyer lannen i
vreman i napa en gidans, i napa en direksyon akoz nou’n perdi
petet, mon pa konnen, lotorite nou menm, nou’n perdi sa sans pou donn sa lafors son rol, son
vre pozisyon dan nou sosyete pou li kapab devlope ansanm avek nou sosyete. Nou pa’n fer
sa. Ler mon regard sa CV ki
devan nou, nou vwar ankor mankman lankadreman nou bann zofisye, mankman
profesyonaliz dan nou lafors e parey mon pe dir les listwar ziz
mwan, mon bezwen fer en desizyon koumsa ozordi akoz mon pa krwar nou pe fer nou pei
dibyen. Ler mon koz lo leta lafors nou lapolis ozordi, mon bezwen koz enn pti pe lo leta
akoz Msye Quatre in la pandan plizyer lannen koman asistan
Komisyoner, in la avan sa dan bann pos vreman responsab, me eski in servi son lotorite pou
eseye pou fer keksoz marse? Nou’n vwar tou dernyenman, lo kote zidisyer par egzanp, kot
ozordi nou annan nou en Sef Ziz ki pandan plizyer lannen i osi in
la avek lot Sef Ziz ki ti la avan. Zot repet zoli zoli speech sak fwa louvertir, tou keksoz apre i tonm
koumsa menm e ozordi in vin sef ziz tou keksoz i reste parey
malgre pa tro lontan, detrwa mwan pase i ti fer en zoli..
MR SPEAKER Onorab order 39, nou lo
Komisyoner Lapolis. Si oule kestyonn karakter Sef Ziz, ou anmenn en mosyon.
20
HON NICHOLAS PREA
Mon pe zis fer en konparezon, mon pa’n mosyonn non.
Vwala osi Mr Speaker, leta nou Lapolis e ozordi i annan en sans ankour devan nou kot mwan
krwar nou kapab debat avek en bi ki nou kapab anmenn en keksoz ki pli meyer pou nou pei.
Parey mon dir sa apwentman ozordi nou’n vwar sa
Msye dan bann diferan responsabilite me eski vreman mon kestyonn sa, in kapab
desarz son bann responsabilite dan tou son profesyonalizm. Mr
Speaker mon dir sa, anmenmtan la ki mon pou sit de lensidan, de legzanp ki pandan son Acting
Commissioner la in arive pandan son letan avek lafors ki anba son
responsabilite e ki mon santi petet in ganny lord sorti kot li.
Premye legzanp merkredi
pase, Bel Ombre dan mon distrik, kot en group zofisye
lapolis in rantre dan en lakour, in zis storm en lakour, premyerman zot in refize
idantifye zot lekor, finalman enn in zis montre en badge vitman,
vitman ki sa bann dimoun pa’n remarke. Ler sa bann dimoun in refiz zot akse, en bonn onm par
lao 70ans, en zofisye i vini i spray tear gas right there, pa menm 5
met dan son lizye. Eski ozordi anba Acting Commissioner nou pe
vwar zofisye lafors pe travay koumsa, demen nou pou vwar Acting Commissioner pou vin en
Commissioner, ki manyer nou lafors pou travay? Koman nou
lafors pou travay?
Mon pa pe dir - petet sa mon pa konnen vreman ki sa
msye in fer, me selman i ti pe sey defann son property, i ti annan
tou drwa akoz i pa konnen. Konmela i annan pti menn ki rantre dan loto lwe, i rantre kot
ou, i kapab met ou otaz. E i vol or whatever i fer. E se sa
lenpresyon ki sa fanmir in gannyen, en group pti menn dan en loto lwe. E sa parey mon pe
dir in arive Merkredi pase Bel Ombre.
Dezyenm lensidan pa tro lontan i annan en zofisye lapolis ki pandan plizyer letan in enplike
dan serten act kont en letablisman touristik ki vreman,
vreman serye, spesyalman knowing ki menm plizyer viziter in idantifye li and zot konnen
pou dir i en zofisye lapolis, finalman boner sa lannen i ti pe
fer en tel act kot en letablisman touristik, i ti pe kase, i ti pe
break in e vole, dimoun in tay ek li, lapolis ki ti pe patrole aparaman in aret li e zot in
dekouver poudir ou en zofisye lapolis e vwala ki ou pe fer.
Sitiasyon in ganny met devan sa ki responsab ozordi dan nou lapolis. Aksyon disipliner in
ganny pran, in ganny tire dan lafors lapolis. Ti sipoze annan case ankour, ozordi respons ki
nou pe gannyen, mon’n fek gannyen semenn pase no case to
answer, napa case ankour. Acting Commissioner pa kapab
donn en respons lo la, si lord in sorti kot li, si lord in sorti pli o
dan lotorite dan pei. Vwala bann sitiasyon ki mwan mon santi si
21
nou anvi met lord dan nou pei nou bezwen aranze.
Mwan mon anvi vwar en pei kot lalwa i renye, be it demen mwan
mon fer en fot, mon bezwen account pour mon fot. Mon pa anvi vwar kot i annan 2 lalwa
dan pei, kot enn i ganny pini, lot i oke petet akoz i annan serten
koneksyon and so on. Mr Speaker parey mon’n
dir i malere ozordi sitiasyon ki nou vwar nou lafors ladan. I malere osi tou ki parfwa nou
tann dimoun dir be nou napa en gran swa. Ozordi petet nou ti devret annan 4, 5 dimoun ki nou
ti kapab pick from there, the right person, the best person for the job. Unfortunately kimannyer sistenm in degrade, lafors lapolis
in degrade, nou nepli annan en swa, nou nepli annan the right person for the right job. Vwala
sitiasyon ki devan nou ozordi. Mr Speaker mon pa pou al
pli lwen ki sa, mon krwar mon’n fer mon pwen sorti. Mon repete ankor, mon napa nanryen kont
fanmiy Msye Quatre, kont Msye Quatre limenm me mon pa santi
ki sa desizyon pou apwent li koman nouvo Komisyoner i pou fer Sesel e lepep Seselwa dibyen.
Mersi Mr Speaker. HON SANDY ARISSOL
Mr Speaker mersi. Bomaten nou’n tann Minis Finans dir
poudir Lasanble Nasyonal pe fer en bon louvraz e nou devret kontinny lo menm lalinny e
dimoun deor i devret met konfyans ek nou pou donn nou
sa sipor pou louvraz ki nou pe
fer. E ler nou regard lapolis i en lot lenstitisyon dan nou pei kot
dimoun i kontan met konfyans ladan, kot dimoun i depan bokou
lo zot me selman parler i vin koman en fars. Akoz mon dir i vin koman en fars Mr Speaker,
pou konesans ki mon annan mwan mon rapel ti annan Msye Camille ki ti Komisyoner Lapolis,
letan mwan mon komans ganny konesans bann komisyoner
lapolis, parey zot konnen mon pa tonm dan tim trwazyenm az. Apre ti vin Msye Raymond
Louise, ti vin Msye Andre Kilindo, i vin Msye Waye-Hive, la
prezan nou annan Msye Quatre. Parey Onorab Prea in dir avek tou respe ki mon annan pou
Msye Quatre, i en papa i a pe travay pou sonny son fanmiy e i osi pe fer son kontribisyon pou
Sesel, mon napa okenn problenm avek sa.
Mon problenm i vin letan nou apwent en dimoun nou met li la, paregzanp zot pe mazin
apwent Msye Quatre koman Komisyoner lapolis, nou donn li en responsabilite, apre se en lot
dimoun ki bezwen telefonn li pou dir li ki direksyon i pou pran, ki
kalite desizyon i pou fer, ki kalite lord i pou donnen, lekel ki pou donn laprouvasyon pou fer tel
keksoz, lekel ki pou dir non, oubyen lekel ki poudir wi. La ki
fer mwan apel li en fars. Mon rapel ler Msye Kilindo ti vini, i ti promet ki pou annan
GPS dan tou bann transpor lapolis pour nou konnen ki zot mouvman, ki zot pe fer, kot zot
pe ale, akoz ti annan en rapor poudir lapolis pe fer pirat dan
22
transpor leta ki nou apel bann transpor gard. E ozordi Msye
Kilindo in kite koman Komisyoner Lapolis, mon pa
konnen bann gard ki la si zot kapab dir nou si i annan en sistenm GPS dan bann transpor
lapolis ki ti ganny promet par Komisyoner Kilindo.
MR SPEAKER Gard pa pran par dan deba.
HON ARISSOL Oke. Msye Waye-Hive koman
Komisyoner Lapolis ki ti pas atraver sa lasanble, Msye Waye
ti pou deal avek tou bann rasanbleman ilegal ki ganny fer dan pei. Ozordi Msye Quatre in
ganny anmennen dan Lasanble Nasyonal pou diskit lo la e
Onorab Larue in fer nou rapel bomaten poudir sa sete pou lev nivo lapolis, lev nivo kondisyon
bann travayer, lev nivo kordgard limenm. Sa ki mon anvi rapel Onorab Larue se ki tou bann
Komisyoner ki ti pas la dan sa lasanble ki ti ganny aprouve par
zot sete pou lev nivo. Oli sa nivo ki’n ganny leve ozordi? Mon ti a kontan koz enkou lo la.
Pandan sa 3 dernyen Komisyoner ki’n pase, Msye Kilindo, Msye Waye-Hive e la
Msye Quatre, ki bann nivo ki’n leve lo kote lapolis? Ozordi plis
drog in antre dan nou pei, i annan plis ki 100 kalite drog ki annan ozordi, en lepok sel drog
ki ti annan Sesel se rasin, bann lapay, ozordi napa lapay, i annan
lapoud. Sa bann Komisyoner ti pou lev nivo. Ozordi nivo drog in lev pli o ki bann Komisyoner
lapolis ki’n ganny elekte dan sa Lasanble.
Vol lo nou pei. Ozordi tou dimoun i konplent vol. Dan
meeting konsiltasyon Cascade lo televizyon a plizyer repriz dimoun in leve e in met a latansyon Msye
Prezidan poudir vol i en keksoz ki alarman dan nou pei, me
dezapwentman sete ki lapolis pe fer, oli lapolis dan sa bann letan, eski zot annan ase lekipman pou
travay avek, eski zot kondisyon travay ler nou met en nouvo Komisyoner lapolis, eski zot
kondisyon travay i sanze? Zot letan travay eski i ganny get
ladan parey nou dir oubyen zot pe travay an plis ki lezot dimoun, eski zot over time i ganny peye,
eski zot uniform i demann sanze, eski transpor zot annan. Oubyen
letan ou telefonn kord gard i dir ek ou ‘mon annan zis mon tousel dan kord gard, mon pou bezwen
esper lasistans sorti kot SSU pou vin asiste ou’, parey sa madanm
ti fer sorti dan meeting konsiltasyon Anse Etoile. Eski letan nou sanz komisyoner
lapolis eski tousala i enkli dan son package, eski sanmenm sa
nivo ki pou leve si nou met Msye Quatre la konparezon.
Mr Speaker ozordi nou kapab met Msye Quatre, demen nou kapab metMsye Arissol, nou
kapab met Msye Herminie pou mwan i pa fer okenn endiferans. Mwan mon problenm se sa
dimoun ki ganny mete la koman komisyoner lapolis i bezwen fer
son louvraz byen, endepandaman, san okenn enterferans akoz apre nou pou
23
aprann lo televizyon poudir son resignation in ganny aksepte
avek bokou regre e mon pa ti a kontan si i arive avek Msye
Quatre. Parey Onorab Jane in dir,
Msye Quatre i annan 60an e dan
ankor 3an mon krwar i pou ganny 63an i tonm parey leres
dimoun Sesel ki letan ou ganny 63an ou bezwen pran ou retret e ou asize ou vey ou pti zanfan, ou
manz ou larzan pansyon ki dir viv ere e ou enjoy ou dernyen pti
sours ki ou annan, e ou viv ou lavi byen, san okenn traka, san okenn presyon. Si nou pou met
en komisyoner la ozordi ki annan 60an e apre 3an nou bezwen retir li e re-anmenn dan lasanble pou
re-vot lo en lot mon krwar sa osi i en pwen konsiderasyon ki nou
bezwen mazin lo la. Mr Speaker lenterferans
dan louvraz i fer mwan mazin en
legzanp kot letan Msye Waye-Hive ti la, Komisyoner, en
dimoun ki nou’n travay avek koman en parti politik, kot pandan plizyer repriz nou’n
bezwen demann li permisyon pou fer serten aktivite parey lalwa i demande. I fer mwan mazin en
aktivite kot nou nou ti demann permisyon Msye Waye Hive pou
fer serten aktivite Beau Vallon kot i ti rann nou nou larepons, fantastik anvoy nou let tou zafer i
oke, permission granted, nou nou ti komans demars, rod nou bann
lekipman, komans mont nou stall, komans fer enpe depans, fer enpe demars, kot nou aktivite
ti fer Dimans apremidi.
Sanmdi bomaten Msye Waye-Hive i call Leader parti
Msye Ramkalawan e i fer li konnen poudir sa desizyon ki i ti
pran detrwa semenn avan in ganny revoked e nou pa pou kapab fer sa aktivite, i pa ti donn
nou okenn rezon kler, senpleman mon mazinen in ganny en kout
telefonn, ouswa in ganny en let, swa in ganny direktiv poudir sa desizyon ki ou’n donnen 3
semenn pase pa pou kapab fer li ankor e fer sa bann dimoun
okouran poudir sa aktivite ki pe fer laba pou bezwen cancel, san prenan kont nou depans, san
prenan kont nou demars ki nou ti’n fer e nou pa’n zanmen ganny
rann nou larzan menm si an negosiasyon nou ti fer enpe demars pou nou vin kot li pou
sey gete kimanyer i kapab ed nou prenan kont ki nou ti annan son let ki ti donn nou permisyon e se
sa ki ti fer nou komans fer nou demars e tousala in fini
koumsanmenm. Mon problenm i vin la Mr
Speaker, eski nou pou met en
dimoun la apre finalman li i pou zis la parey sa ki ansarz prizon
Montagne Posée me apre par anba li i annan en konsiltan ki pou konsey tou zafer e li sa
dimoun ki ansarz i pa konnen poudir i annan en konsiltan ki travay par anba li ki pe donn
lezot direktiv selman ler i montre lo televizyon se li sa dimoun ki pe
run the show, parske camera i focus zis lo li me pa sa dimoun ki
ansarz prizon e mon pa oule ki sa i ariv ankor avek komisyoner
24
lapolis ki nou pe pas dan Lasanble ozordi.
En lensidan ki mon’n tann koz lo la se lensidan Praslin kot
en pti fiy in ganny blese, ti pase lo media, mon’n tann Onorab Larue koz lo la vi ki i tonm dan
son distrik, i tonm Praslin e finalman lo televizyon in dir nou ki lanket pe kontinnyen. Me ler
mwan mon aprann pou dir sa dimoun ki’n fer sa lensidan i deor
pe travay li e i ankor pe fer sa ki i abitye fer, i deor li. Lensidan in arive, sa fiy mon krwar in met 8
pwen zegwir e deplis i en etranze e sa dimoun i ankor deor. Eski
tousala ki fason ki ganny deal avek? Eski Komisyoner Lapolis ki vin la eski i pou kontinnyen fer
sir ki sa dimoun i ganny sispann ziska case i fini, sa bann
lensidan i fini ganny deal avek apre sa dimoun i a ganny dir si pou tournen, si i ganny aksepte
oubyen non? Oubyen senpleman sa lensidan in fini, media in koz
lo la, dimoun in bliye e li i deor life goes on. Eski koumsa ki nou viv? Eski koumsa ki keksoz pou
kontinnyen ale pandan sa dernyen 5an?
Mon’n tann Onorab Prea ki’n koz lensidan ki’n pas dan son distrik, pou mwan osi lannen
pase St Louis gard ti antre kot en fanmiy dan Semen Serret, 10er
diswar, kas laport, montre tou dimoun fizi anba nennen, ti annan en lisyen deor pe zape li i
ti annan pou li osi tou li. Gard ti rod en mayos son groser donn li son zafer deor. Ki zot ti pe vin
rode? Drog. Konmsi i annan de fwa annou serye letan nou pe koz
donn konfyans nou lapolis, se
bann zofisye, se an zeneral se striktir.
Mon kestyon prezan ki mon demande, se eski letan nou
met en nouvo Komisyoner Lapolis eski tousala i ganny regarde, tousala i ganny gete,
tousala i ganny met an konsiderasyon oubyen senpleman enn in demisyonnen
alor Prezidan oubyen gouvernman i nomin enn alor
nou bezwen aksepte san prenan kont sa bann kalite kondisyon.
Mr Speaker tousala pou
mwan i met mwan dan bokou dout e lo desizyon Msye Quatre
Mr Speaker mon pou abstain e mon pa pe vote lo la. Mersi.
HON BERNARD GEORGES Mr Speaker i annan en keksoz ki
mwan mon kontan avek sa propozisyon apwentman Msye Quatre e sa se ki sa fwasi
Prezidan in swazir en dimoun ki sorti dan lafors e ki’n fer son karyer dan lafors pou li vin
Komisyoner. Ler lapwentman Msye
Waye Hive ti vin isi devan sa Lasanble nou lo sa kote latab nou ti dir, napa nanryen kont
Msye Waye-Hive, ni son abilite, ni son nanryen me selman pou sa lafors limenm, pou bann
dimoun ki travay dan sa lafors, pou son striktir ou ti a ekspekte
ki sa dimoun ki pou vin lead sa lafors ti ava en dimoun ki’n mont
atraver sa lafors tel parey Msye Quatre ozordi. E sa mon krwar se en bon linisyativ e set enn ki
mon vwar li koman en keksoz ki mwan mon kontan e ki en
25
sanzman dan en latitid ki pa ti la oparavan.
Mr Speaker mwan personnelman mon konn Msye
Quatre tre byen. Dan sa 30 an ki mon’n fer koman en avoka mon’n souvannfwa bezwen fer fas avek
li, antre an kontak avek li e toultan mon’n vwar li koman en dimoun poze, kourtwa ki’n pare
pou ede e mon ava dir zot ki mon pa konnen konbyen let ki mon’n
ekrir Komisyoner Lapolis dan mon lavi mwan, mon pa konnen konbyen let ki mon’n ekrir me i
annan en kantite let ki mon’n ekrir. Premye repons ki mon’n
gannyen mon’n gannyen la avek Msye Quatre depi ler ki i Acting Commissioner. Tou sa bann lezot
avan ni en – ‘nou’n resevwar ou let nou pe travay lo la’, ni en
repons, let alone en repons sa let, zis pou ekrir konmsi ou poste li lo disab e i ale e ou pa pou
retourn li ankor. Msye Quatre mon’n ekrir li
en let swivan en lensidan ki’n arive dan kord gard santral kot en lakize ti’n vin vwar mwan pou
al rann son lekor, mon’n anmenn li kord gard in rann son lekor,
mon’n telman dezapwente avek latitid bann zofisye CID ki’n resevwar li devan mwan sa fason
ki zot in fer, ki mon’n dir zot mon pe al ekrir Komisyoner, mwan
mon pa pou fer keksoz deryer zot ledo, ler Komisyoner i ava apel zot zot ava konnen ki se mwan
ki’n ekrir e mon’n fer e mon’n ganny repons sorti kot Msye Quatre. In dir mwan mersi pou
met sa bann keksoz devan nou, wi nou ava sey fer en keksoz pou
sanze.
Donk Msye Quatre limenm parey mon’n dir set rn dimoun
pou lekel mwan personnelman mon annan bokou lestim. E se
sa mon krwar ki fer en problenm dan sa lapwentman akoz mwan kimanyer mon vwar sa
lapwentman avek tou respe ki mon annan pou sa dimoun ki pe apwente e pou sa dimoun ki pe
ganny apwente se ki mwan personnelman mon vwar ki Msye
Quatre pa pou ganny donn pourvwar ki i merite koman en Komisyonner. Mwan mon vwar
sa lapwentman, ki mon ava dir zot akoz, mon vwar sa
lapwentman Msye Quatre koman en Msye ki port byen, ki smart dan son uniform, ki’n sorti dan
ran lapolis ki’n monte me ki an quelque sort window dressing
akoz mwan mon krwar ki real pourvwar dan lapolis i pa pou dan lanmen Msye Quatre. E
mon ava dir zot akoz mon pe dir sa.
Mr Speaker mwan personnelman mon krwar ki se bann advisor Irlande ki pe really ran the show e sa mwan mon krwar i regretab. Mon napa
nanryen kont advisor vin anmenn en serten konesans.
Lapolis i parmi sa bann lestitisyon isi ki pli bezwen ganny lasistans ek advise sorti deor lo
kimanyer zot pou fer zot loperasyon. Me malerezman
mwan personnelman mon krwar ki dan sa lapwentman, Msye Quatre pa pe ganny donn, ou pa
pou ganny donn son bann responsabilite tel parey i ti a
26
merite koman en Komisyoner Lapolis.
De semenn pase mon’n ganny envite pou al asiste en
seminar lo eliminasyon drog Les Mamelles. Mon pa pou al dan bann detay lo kimanyer mwan
mon’n ariv dan sa seminar, brevman mon ava dir zot ki mwan mon lenvitasyon mon’n
ganny li son lavey 6.30 diswar pou demen bomaten 9er e mon
let lenvitasyon limenm li i ariv kot mwan an mezir ki seminar ti pe deroule. Donk mon mazinen
ki mwan mon ti en pti pe after thought. Apre tou ki mon ete
mwan? Mon zis en MNA Les Mamelles, ki responsabilite ki mon annan Le Mamelles mwan
dan sa bann zafer drog? Me pou montre zot egzakteman dan ki
pwen - ler mon’n komans fer serten komanter akoz par natir mon profesyon ek lefet ki pandan
53an mon lavi mon’n reste Les Mamelles mon annan en serten
konesans mon distrik, ler mon’n fer entervansyon en Deputy Commissioner Irlande ki’n pran
laparol e in dir mwan sa ki ou pe koze pa lo agenda, reste ou
trankil, i unfair sa ki ou pe demann sa dimoun, sa nou pa pe antre ladan ozordi, sa ki nou pe
antre ladan ozordi nou’n fini diskite.
Irish Deputy Commissioner avek mwan, se Irish ki pou run sa loperasyon, mon sir Mr
Speaker ki si Msye Quatre ti la akoz mon konn li tre byen, mon
konn son fason fer, zanmen i ti pou dir mwan reste ou trankil Onorab Georges sa pa lo agenda
nou pa pe al diskit sa ozordi. I ti ava trouv en fason pou li esplik
avek mwan ki sa nou ava regard en lot ler e nou pa pou regard li
ozordi etc. Se pou sa rezon ki mwan mon annan en gran laper ki nou sistenm policing si nou pa
get li byen i pou al dan defayans. 5 mwan pase en tim
dimoun i mont Les Mamelles pou al fer lafouy. Ler tou keksoz in fini sel keksoz ki zot in realize se
ki zot ti’n al dan move lakaz. Zot ti anvi al dan sa lakaz la me zot in fer en fot e zot in al dan lakaz
la. Pa premye fwa ki arive me sa fwasi sa ki pli move se ki sa
lisyen ki nou’n fek tann koz lo la in trouv en manyer pou mord en madanm, la drwat devan dan son
prop lari - pa menm dan son prop lari, dan son prop lakaz. Sa
lisyen in ganny - police dog, K9 unit parey zot kontan apel zot lekor K9 i zoli sa, in ganny pou
mord sa madanm. Premye keksoz sa madanm
in vin vwar mwan koman son MNA pa koman en avoka i dir mwan sey ekrir en let e gete ki
zot pou fer apropo sa lensidan, in ganny morde dan son kote la
scratch lo deryer. Mon’n ekrir en let, zoli let e ziska ozordi mon
ankor pe esper en larepons, e mon’n dir sa madanm yer swar e mon profite a lokazyon ozordi
dan en mwan Public Officers Protection Act sa 6 mwan i arive
mon garanti zot ki anvan sa 1 mwan, koman en avoka sa fwasi mon pou depoz en plent
kont Komisyoner lapolis. Sorry Msye Quatre enn bann premye
keksoz ki ou pou bezwen deal e
27
kont Attorney General pou sa madanm ganny enpe domaz. En
keksoz ki pa ti ni merite. Lisyen pa ti’n devret mord li e si lisyen
ti’n mord li avan menm ki mon ekrir en let ou ti ava espekte lakourtwazi e zofisye senyor ti
ava vin kot sa madanm e dir sorry sa ki’n arive yer annou gete
ki nou kapab fer, mon vin anmenn mon leskiz, mon vin anmenn leskiz komisyoner
oubyen menm ler zot ti’n ganny mon let, si zot pa ti’n mazinen pou fer li, zot ti ava annan
lakourtwazi reponn e dir sorry annou gete ki nou kapab fer pou
ed sa madanm. An plis ki sa i pa ni enn mon siporter. Mon krwar ki se sa bann larealite ki nou pe
viv avek. E ki si sa, lekel ki ansarz ankor enn sa bann Msye
Irlande akoz li i ti la li. E mon bezwen dir akoz fodre nou fer ki dan sa fwa sa Msye Irlande ki ti
la ti dir avek sa madanm, antre dan ou lakaz akoz sa madanm ti
pe sey anpes enn son garson ganny arete mal apropo akoz zot tou zot in realize apre ki they
were in the wrong house e sa garson ti en garson ki pa ti byen,
alor sa Msye in aksepte in dir wi, wi kit li anndan pou anpes li ganny arete ou annan rezon.
Sa Mr Speaker se bann keksoz ki malerezman nou
bezwen fer fas avek lo en daily basis. E mwan mon pe demann
avek sa Lasanble, mon pe demann nou tou regarde, eski nou vreman krwar ki Msye
Quatre avek tou son konprenezon, avek son leksperyans koman en gard eski i
pou arive fas a bann sitiasyon koumsa enpoz son lotorite? Akoz
finalman se pa Msye Quatre ki’n al rod sa bann advisors. Sa
bann advisors dan bokou ka i responsab direkteman State
House e ler nou regard NDEA, nou pe koz taler lo lalit kont drog, dapre sa ki mon konpran
ex-komisyoner enn bann rezon ki i pa komisyoner ozordi se ki i pa
ti kontan, i pa ti vwar li normal oubyen apropriye ki enn son seksyon pli enportan lalit kont
drog i ganny tire anba li e met anba en lot lazans ki pa pou
answerable avek li. E nou vwar sa ki arive ler sa bann kalite keksoz i arive Mr Speaker akoz
mwan NDEA mon annan en kantite leksperyans NDEA.
Mon ava esplik zot sa ki’n arive Zedi pase. Malgre nou move komansman lo lalit anti
drog Les Mamelles, Zedi pase mon’n ganny en call poudir i
annan en premye meeting dan sant kominoter avek DA, monte
Zedi apremidi pou nou revwar enpe kimanyer nou pou fer sa keksoz. Letan mon pe monte
mon ganny en call pou dir mwan lapolis i anler Basen Ble, mont
en pti kou vin gete akoz i annan en problenm, i annan en garson in ganny bate e i pe sennyen lo
peron. Efektivman mon monte, ti annan en 10enn zofisye lapolis,
mon ekspkete zofisye lapolis akoz serten zot mon konn zot. Enn pe fouye anndan, en garson
pe asize deor lo peron pe plere e in ganny koupe anba son lipye.
Eski okenn personn in
ganny arete, non pankor ganny
28
arête nou ankor pe fer lafouy. Very good. Letan nou ankor la
enn son zanmi i dir eski mon kapab donn li en sigaret pou li
fimen. Mon dir be demann li e sa garson i dir wi, letan i pe al donn sigaret en gard i vini i dir ou pa
kapab donn li en sigaret in ganny arete. Mon dir ‘be eskiz mwan i
pa ankor ganny arete, akoz zot fek dir mwan i pa ankor ganny arête, mon ti la i pa’n ganny
arête.’ I dir be ‘oke dakor i pa ankor ganny arete be la nou pe aret la alor’. Oke zofisye lapolis
sa eskiz mwan, la nou pe aret li, mon dir be oke aret li, oke i dir
ou pe ganny arete. Mon dir be eskiz mon i pe ganny arete pou krwar? I dir non be i konnen li, i
konnen akfer i pe ganny arete. Mon dir non be dir li, ou bezwen
dir li anba lalwa. Oke ou ganny arete akoz ou’n lager avek lapolis. Tou dimoun i kriye i pa’n
lager avek lapolis, me lapolis ki’n tyonbo li ki’n bat li, ki’n met li dan minot, kimanyer in kapab
lager avek lapolis. Oke ou pe ganny arete akoz ou’n lager avek
lapolis. Mon dir ‘be apre?’ Apre i annan en kannif osi, i annan en kannif, anmenn sa kannif. I
annan en kannif ki ti avek li e alors i pe ganny arete pou sa kannif osi. Sa se loperasyon
lapolis ki Msye Quatre pe ganny demande pou al revwar pou al
met li annord. Pa fini la. En lot garson i
vini dir mwan zot in pran mon
telefonn. Mon dir lekel ki’n pran ou telefonn i dir mwan sa zofisye
la. Mon ale mon demann sa zofisye mon dir, zofisye ou’n pran telefonn? I dir wi. Mon dir
kimanyer ou apele? In donn mwan son non, in donn mwan
son ran serzan. Mon dir be akoz ou’n pran telefonn sa boug? I dir
‘non non prosedir sa’. Prosedir nou pran son telefonn’. Mon dir be ou pa kapab pran en telefonn
koman prosedir. Ki lofans in komet? Non non i pa’n komet okenn lofans selman nou’n sezi
son telefonn par prosedir. Mon dir be ou pa kapab, eskiz mwan.
Pou ou sezi son telefonn fodre ou dir li mon sispekte ou telefonn in ganny vole. I dir mwan, ar be
bon zafer, mon sispekte ou telefonn in ganny vole alor mon
sezi ou telefonn. Mr Speaker nou riye, akoz
i en joke me ler ou lo teren e sa
bann keksoz pe arive e ou ou en senp sitwayen ou pe asize kot ou
e sa bann keksoz pe arive, i nepli en joke. Me avek ou permisyon mon ava pran ankor de minit pou
konplet sa zistwar akoz i enteresan. Mon’n demann avek
sa zofisye ki i ti pe fouye anndan ler i sorti, mon dir mon kapab koz avek ou silvouple, ‘non, non,
non mon busy’. Mon dir ‘be oke mon ava esper ou ler ou aret
busy’. Zanmen in aret busy, ler sa zofisye in sorti, in ganny ziska pou li tir en pistol, cock son
pistol avek mwan, drwat devan mwan anbark dan son transpor
pou ale. Sa se bann kalite keksoz, pa fini.
Ler mon telefonn
headquarters pou mwan koz avek zot, premyerman sa zofisye pa
konn okenn lensidan, dezyenmman i napa nanryen pou dir mwan, ‘mon napa nanryen
29
pou dir ou mwan’, ou ou kapab fer sa ki ou anvi, i pa konnen
lekel son siperyer e katriyenmman ler mon demann li
son non i met telefonn ater. Sa Mr Speaker se larealite
sa ki nou bezwen viv avek ozordi.
E mwan mon pe dir, sa lapolis kimanyer in arive la mwan mon pa vwar, avek tou respe ki mon
annan pour li, ni Msye Quatre, ni son dimoun ki pe vin apre li, ni
okenn lezot dimoun kapab fer okenn diferans akoz sa ki’n arive se ki nou napa en sistenm
lotorite dan kord gard. Sa bann dimoun la
finalman e se sa rezon ki mon’n anmenn sa pwen ozordi mon’n realize akoz gard menm ki’n dir
mwan ki tou sa bann keksoz la ti napa nanryen pou fer avek lapolis, ti napa nanryen pou fer
avek lapolis. Lapolis zot menm bann zofisye ki an ble i kont sa
bann kalite sistenm ki’n arive. Alor kimanyer dan lafors
lord ou annan en seksyon ki li i
annan en lalwa pou li menm, ki pa responsab avek sa Komisyoner lapolis ki li i ansarz
lord ek lalwa dan pei, ki i pa ni answerable avek li, ki i vini i
pran en dimoun dan son kaso akoz zot zot napa kaso pou zot menm apre zot zis larg sa
dimoun se zofisye lapolis dan uniform ki bezwen tay apre pou al
rode kan ou ti larg sa dimoun pou zot fer antre dan liv.
M Speaker dan sa pei nou pa bezwen ozordi, e mon pe dir avek Msye Quatre akoz i pou
ganny konfirmen li, mon pe dir avek li Msye Quatre enn bann premye keksoz ki ou fer silvouple
se repran ou lotorite. Pa les dimoun vin pran avek ou, pa les
dimoun vin pran serten travay pou al fer en keksoz pou zot
menm san ki ou at the end of the day ou responsab akoz se koumsa ki lafors pou kase, se
koumsa ki lafors olye vin pli byen, olye vin pli bon i pou kas
an pti morso. Nou’n vwar par lepase ki
en lafors ladefans oubyen en
lafors lord i bezwen annan en striktir avek en dimoun lo latet ki
kapab fer tou keksoz. Striktir ki nou annan ozordi pa permet sa. E Mr Speaker, e mon dir si en
dimoun in ganny pran, si en mezir disipliner in ganny pran kont en dimoun tel parey nou’n
aprann dan sa lensidan regretab ki’n arive Praslin ki en dimoun in
ganny sispann sa dimoun, akoz dapre dir se limenm, pa devret pe cock en pistol avek mwan 3, 4
zour apre sa lensidan anler Basen Ble. Pa devret akoz si ou
dir mwan in ganny sispann mon pou dir ou be dan sa ka mon pa krwar. Ou pa pe fer okenn
lanket akoz en dimoun ler i annan en mezir disipliner premye
keksoz ou fer, si se menm dimoun premye keksoz ki ou fer si i annan en lensidan avek en
fizi se ki ou tir sa fizi avek li, ou repran fizi avek li. Ou pa kapab donn li fizi pou li al fer menm
zafer dan en lot landrwa. Sa Mr Speaker se bann problenm ki
nou annan. E finalman avan mon aret
koze ozordi mon bezwen dir ki
dan lafason ki bann swadizan restriktirasyon lapolis in ganny
fer par lepase lapolis in perdi
30
bokou son lotorite e mwan mon ava dir zot fran, lapolis set en
lafors ki mon kontan e ki mon’n toultan annan en kantite respe
pou zot akoz travay ki zot fer okenn parmi nou isi nou pa ti a kontan pe fer, dan bann
kondisyon travay ki zot annan e si mon annan en swe se ki anba sa Komisyoner Lapolis plis
keksoz i ganny fer pou sa bann senp Konstab, Serzan ek
lenspekter ki pe travay dan bann kord gard toulezour. Me dan lafason ki sa bann
restriktirasyon in ganny fer nou’n perdi bokou dimoun valab ki
ozordi dan lafors ti ava kapab pe donn en koudmen.
Ma donn en legzanp, set en
legzanp ki mon konn tre byen. Msye Krishna Labonte. Msye Labonte ti en Depite Komisyoner
ler i ti ganny met deor 3, 4 zour avan Nwel detrwa lannen pase
par Komisyoner Kilindo sa lepok. Ozordi ki’n arive avek sa Msye, i en avoka, i pa’n asize li, in ale in
al aprann in vin en avoka, e la pou dir ou ki nivo in arive mon fek perdi en case kont li la
lotrozour, li in tonm premye mwan mon’n tonm dezyenm.
Mr Speaker sa se bann dimoun valab. Ozordi dapre ou sa Msye in anvi fer en karyer
dan lapolis i pa ti ava bon pou li la, mon pa dir ki i ti pou vin
Komisyoner kekfwa i pa ti son sans, me i pa ti ava bon pou bann dimoun kalib koumsa dan
lafors lapolis pe donn en koudmen zot osi? La ki’n arive
se biro Attorney General ki’n benefisye, se lafors lapolis ki pli bezwen i perdi.
Mon swe alor Mr Speaker se pou lapolis, se pou sa
Komisyoner Lapolis ki pe vini repran anmen sa lafors ki in
servi pandan tou sa pake lannen. E dir avek sa bann dimoun ki’n ganny mete koman son bann
advisors ki sakenn parmi zot pe pran zot direksyon pou zot menn,
non arete se mwan ki Komisyoner Lapolis isi, pa zot e dir avek bann lotorite ki kekfwa
ava sizere ki serten dimoun i ganny met deor ki non sa pa pou arive, i annan dimoun ki ganny
met deor pou bann rezon valab e zot ganny met deor dan bann
fason byen e non pa bann fason mal apropo. Se koumsa e selman koumsa ki lafors lapolis
ki se swa anba Msye Quatre oubyen anba en lot Komisyoner
pou kapab repran son plas dan lasosyete e vin sa lafors ki nou tou koman Seselwa nou ti a
swete ki i vini. HON CHARLES DE
COMMARMOND Mr Speaker lo sa mosyon ki
devan nou mwan mon pour siport lapwentman Msye Quatre pou vin nouvo Komisyoner
Lapolis. Premyermman mon
apresye ki Msye Quatre i en
zonm de karye, i lontan dan lafors e i annan tout son
leksperyans. Mwan letan mon pe siport
son lapwentman i pa vedir ki
mon pe dir ki tou keksoz dan lafors lapolis i roz, i byen, i
a’nnord. Zisteman mon krwar ki avek son lapwentman ki i pou vin fer ladiferans. Mon krwar ki
31
depli ler i la Acting Commissioner mwan mon’n koz avek li a plziyer
repriz, mon’n al vwar li a plizyer repriz e ansanm nou’n konpran
poudir i annan pa mal keksoz à faire pou remet nou lafors lapolis lo sa semen ki fodre mete,
redinamiz li si oule nou servi sa mo. Anmenmtan mon’n osi koz lo
distrik Cascade vizavi sa nouvo Komisyoner la ki nou pe apwent li ozordi pou ki i retoun nou nou
kordgard. I enportan ki Cascade i re-ganny li son baz lapolis
regilye, normal parey ti ete akoz ti annan en travay pozitiv ki en kordgard dan distrik Cascade ti
pe fer. Mr Quatre i ariv a en
moman enportan dan listwar nou
lapolis, dan listwar nou pei limenm. Ozordi dan lemonn
antye i annan tout en travay vizavi bann lafors sekirite tel ki lapolis e bann sanzman ki mon
pe remarke ki pe arive tou dernyenman dan lapolis mwan
mon pran li pozitiv akoz i form par sa ki nou apel Security Sector Reform dan lafors limenm li.
Si zot rapel dan sanmenm sa Lasanble isi en e letan pase
mon’n koz lo lafason donk mon vwar SSU fonksyonnen kot ti ariv mwan serten lensidan ki mon’n
temwanye vi ki SSU i tonm dan distrik Cascade kot i ete, mon ti
vwar paregzanp kot en fwa letan ti annan en aksidan ki ti arive zis devan baro SSU, kot SSU ti
enkapab pourtan i dan lapolis li, i form par ek lapolis, enkapab
asiste. Mon’n aprann apre poudir pa tou ki kapab deal avek en ka traffic accident. E se sa ki avek
Msye Quatre mon’n koze e i annan travay ki bezwen ganny
fer avek nou lafors pou annan plis empowerment, plis training
nou bann zofisye lapolis i bezwen bokou bokou plis training e anmenmtan training debaz, basic
policing work i manke. Letan mon’n ekout sa ki’n intervened
avan mwan la, Onorab Georges, ou remark klerman ki poudir sa i
manke e i pa mal defwa ki’n arive avek bann zabitan dan distrik Cascade kot basic police work
pa’n ganny pratike e letan mwan koman MNA mon’n enterfer pou
ede, pa pou vin fer travay lapolis, pa pou vin fer okenn kontrayete me pou ede, pou konplemante,
pou donn en koudmen lafors pa toultan ki bann zosifye e lotorite i
konpran nou. Mon demande alor ki
zisteman Msye Quatre i pran
keksoz anmen e i anmenn sa sanzman ki merite dan nou
lafors lapolis sirtou dan bann lafors ki atase avek, dizon SSU, lot, i bezwen revwar zot rol,
redefini zot rol, retrain dimoun e tou sa i ava anpes sa bann
ensidan ki nou’n mansyonnen ki’n arive pandan bann letan la, arive.
Mwan osi mon welcome en keksoz. Mon welcome ki lotorite
in vwar li neseser pou tir seksyon drog anba lafors lapolis. Mwan sa mon welcome akoz tro bokou
bann dimoun Cascade in ganny afekte avek letan seksyon drog ti
anba lafors lapolis. Right now ki mon pe koze i annan case in
hand, mon pa pe siport droger ouswa dealer mwan, non selman
32
ler i annan lenzistis ki ganny fer kont zot mwan Charles De
Commarmond Manm Lasanble pou Cascade mon pou koze e
mon pou dir e mon pou met devan san okenn lafeyer, san okenn lakrent.
Aktyelman la de semenn pase mon ti al vizit prizon, i annan dimoun Cascade detrwa
zot, i lo rimann, i annan ki’n deza kondannen, i annan dimoun ki lo
rimann e letan Mr Speaker ou aprann koman zafer ti pase konmsi i fer ou pran en lakoler
anndan ki pa bon ditou. Mon demande la ki Msye
Quatre letan nou pe apwent li koman Komisyoner i al revwar case file sa bann dimoun, i
revwar sa ki son lapolis ti mal then i korize. Mon oule vwar ki
zot koriz case sa dimoun ki ankor rimann la al rode sa bout drog ki zot ti pran avek li, pa
bout ki zot in envante, ki zot in anmennen, si i annan zofisye
lapolis ki pare pou vin temwen pou en dimoun akoz i vwar ki son lot koleg in mal fer, in pratik
serten lenzistis pa bezwen menas sa bann dimoun, les sa bann
police officers vini avek zot freewill pou vin defann en
sitwayen kan zot vwar i neseser pou defann.
Mon pe dir sa avek tou
senserite e mwan an votan, an siportan lapwentmwan Msye Quatre mon pe demande e mon
pe ensiste ki i al rektifye tou sa bann keksoz pou met nou lafors
lapolis avek son vre dinamik dan son vre semen. Fer li perform pou ki i ganny respe sitwayen, si
i pa ganny respe sitwayen son travay pou difisil.
Lo sa pwen mon oule osi dir ki mon okouran poudir i
annan - taler boner i annan dimoun ki’n koze konmsi Msye Quatre konmsi son laz pa devret
– mwan mon napa problenm avek laz mon kontan kontrer ki Msye Quatre ek son matirite ek
son laz i pou anmenn sa diferans. Parkont mon osi
okouran Mr Speaker ki i annan training ki pe ganny fer, aktyelman la i annan plizyer
10enn i annan plis ki 10 dimoun zofisye lapolis senior ki pe train
deor. I pa vedir zot pe train pou vin Komisyoner absoliman, i pe
train savediri pe upgrade zot e an retournan zot pou ed zot frer isi. I annan plan pou lezot al training
ankor, pli zenn mon pe koze. E se la kot lavantaz i ete e kot mon
demann Msye Quatre pou pouse menm pou sa bann training
ganny fer. Pou fer ki dan lapolis ou vwar konmsi dimoun i enterese akoz i annan en karyer i
vo lapenn vini. Pa vin zis pou penaliz dimoun, zis pou tyonbo dimoun be pou vini pou donn en
koudmen etablir en lord, kree en latmosfer dan nou pei ki gou, ki
permet dimoun pou viv, ki kree sa lanbyans stabilite, sa lanbyans sekirite sa lenportans,
sa louvraz lapolis, protection, anpes bann keksoz arive, anpes
krim ek bann lezot keksoz arive. E se sa lapolis i bezwen re-focus li.
E mon krwar mwan Msye Quatre ki nou’n fer plizyer travay
ansanm dan domenn small arms,
33
dan secrets act, dan domenn national focal point ensidswit e
mon vwar abilite lonm e i konsyan tou sa bann keksoz. So
mwan Mr Speaker nou dir an angle give a dog a bone, donn
sans Msye Quatre, les li prouv son lekor. Annou travay avek li, annou donn li sa sipor pou ki i
anmenn sa diferans ki nou tou la manm Lasanble nou pe rode pou
permet nou dan nou distrik annan en distrik pli stab, annan en distrik plis an sekirite, annan
en distrik ki pli vibran e pli fasil pou nou zere. Nou pa pou kapab fer nou tousel si nou pa ganny sa
konplimantarizasyon lafors lapolis. E se pou sa rezon ki
mwan mon dir donn li son sans e nou nou a swiv e nou a vwar kote ki i annan sa improvement neseser e nou nou rol parey nou’n toultan dir nou annan sa
rol oversight nou nou bezwen swiv de pros ki lapolis i deliver pou anmenn nou pei ek son
reform ek tou son keksoz de lavan e fer ki nou pep i santi li
plis an sekirite e letan en dimoun i ganny tyonbo i a santi poudir wi la mon annan tor e non pa ki
nou envant en sarz lo li or nou mal sarz li, nou fer keksoz mal
apropo sa i pa byen e alors ankor enn fwa mwan mon pou siport lapwentman Msye Quatre e mon
a demande ki nou Lasanble i donn li sa siport.
MR SPEAKER Onorab Derjacques ou krwar ki
ou pou kapab fini dan 7 minit? 15 minit. Onorab Ramkalawan 7
minit? Non. Nou ava adjourn ziska 2er.
(Lunch)
MR SPEAKER Bon nou a kontinyen avek nou
deba, Onorab Derjacques.
HON ANTONY DERJACQUES Mr Speaker larti 161 Konstitisyon nou pei i donn nou
rol e obligasyon Lapolis Sesel e i dir ki enn ki la pou mentenir lord ek lape, e pou prezerv osi sekirite
entern nou pei Sesel. Sa lobiglasyon i ganny donnen anba
lartik 160 avek Komisyoner Lapolis.
Mr Speaker en pei ki nou
dezir ki Sesel i vini set en pei ki ouver demokratik miltiparti e enn
ki fondamantalman i krwar dan drwa imen ek son dignite e kont vyolans e enn bann rol lapolis
pou fer sir ki sa sitwayen isi dan sa pei zanmen i pas antraver vyolans ek krim. Mr Speaker dan
mon metye koman en avoka mon’n travay tre pre, avek pa zis
lapolis pou 20an me avek bann lot organ, par egzanp lakour bann avoka sistenm prizon,
sistenm probasyon ki ansanm an partnership i sipoze regard lord
ek lape ek sekirite entern nou pei Sesel.
Vizavi lapolis mon’n kapab
dir zot ki mon’n vreman trakase e mon’n trouve pandan sa dernyen
10an menm ler mon ti dan Lasanble e ki lapolis pa ti pe fer sa travay ki i ti’n merite ki pep
Seselwa ti’n met an konfidans e pou li ranpli sa rol. Depi an 1997 menm dan sa Lasanble ler mon ti
34
koz lo lapolis dan agenda for reform ki parti politik sa letan,
United Opposition, ti fer sorti ti klerman etabli bann prensip e
akoz ki nou ti krwar ki lapolis i devret vin en lorgan leta i kapab
ranpli son bann responsabilite pou anmenn lord ek lape lazistis ek sekirite isi Sesel.
Nou ti koz dan nou parti ki nou bezwen plis resours e
kordinasyon ant bann diferan lafors pou fer sir ki bann striktir ek bann lorgan lapolis i travay
bokou pli byen, e nou ti pe viz lo bann resours ki ti donnen bokou plis avek SPDF ti donn avek
lapolis. Dezyenmman nou ti koz lo i bezwen annan plis
professionalism dan lapolis ek dan bann lafors pou fer sir ki lapolis i vin bokou pli efikas.
Nou ti osi koz twazyenmman dan nou polisi
group lo lafors lapolis Sesel ki nou bezwen plis community policing, en lapolis efikas ki
achieve en bon and friendly relationship with the public e
annan plis resours ki sorti kot son pep limenm li pou ed sa
lapolis pou fer son travay e ranpli son responsabilite.
Katriyenmman nou ti anmenn devan bann fason ki kot lapolis i kapab travay dan en
fason pli efektiv kont krim e katriyenman nou ti pin point an 1997 ki en menas ki pe vini isi
Sesel se drugs. Nou ti anmenn tou sa la devan sa Lasanble.
Msye Quarte koman en zofisye ki’n dan lapolis pandan 40an in la, e in trouve tou sa la, selman
dan sa mosyon ki pe demann ki
Lasanble i aprouv ki Msye Quatre i ganny apwente koman
Komisyoner Lapolis malerezman mon pou bezwen dir ki mwan
mon pou vot kont. Mon’n konn Msye Quatre
osi pandan 20an, espesyalman
mon ti konn li premyerman ler mon ti travay koman en state counsel dan biro Attorney General e li i ti en investigating officer dan CID. Mon’n travay tre pre ek li lo kantite bann cases par egzanp bann case murder, bann
case vol e bann case sexual assault ansanm avek bann lot
par egzanp Neige Raoul ki’n fek pran son retret.
Pou le moman tou lezour dan nou travay nou antoure avek lapolis ankour. Nou konn tou son
bann unit e nou bezwen korper avek zot e zot bezwen nou osi
dan nou travay. Selman Msye Quatre limenm li ki mon kapab dir se ki avek sa lapolis kot i ete
a sa moman la, avek sa ki nou nou pe demann lapolis pou fer
mwan personnelman mon krwar ki Msye Quatre pa ankor ariv sa nivo pou anmenn sa bann
sanzman neseser dan lapolis. Lapolis pou le moman i
bezwen en kantite resours. Ki
nou vwar se ki krim in ogmante, drog pe rantre, dimoun in perdi
konfyans par egzanp dan bann kominote ler zot pe demann led avek lapolis, lapolis pa pe sirpot
bann lot enstitisyon par egzanp prizon, par egzanp, lakour kot i demann bann zafer warrants, kot
i demann bill e anmenn bann remandees atan. Probasyon osi ti
ganny problenm avek lapolis.
35
Tou dimoun i konnen ki i mank resours dan lapolis e pou
fer li vin pli efektiv nou bezwen plis professionalism, ledikasyon e
en standar bokou pli o dan lapolis.
Mr Speaker lapolis limenm
li in ganny tape akoz mwan mon krwar e mon krwar i aparan
aprezan pou nou tou ki pandan sa dernyen 20an lapolis in ganny neglize e i pa’n ganny bann
resours neseser. Tou bann resours in al dan SPDF. Lapolis li in ganny minimum pou li kapab
fer en latas ki pli-z-an-pli pe vin bokou pli difisil. Apard ki sa
lapolis osi in ganny en kantite lenterferans politik dan son travay, i pa’n kapab konplet son
misyon. Sak fwa nou’n ganny en kad, en group zofisye ki’n vin pli
senior ki’n montre linisyativ in komans fer en e travay pli endepandan, enparsyel nou’n
vwar ki en sel kou sa group zofisye i ganny retire e en lot
group i ganny entrodwir. 5an pase nou’n vwar 14
lapolis senior ganny tire, sa
lannen nou’n vwar 5 ganny tire. Nou’n vwar ranplansa sorti lo lot
kote lemonn sorti Ireland e ki zot zot pe ansarz bann unit kle dan
lapolis. E ki nou’n vwar, nou’n vwar tou bann zofisye ki’n grande e travay avek Msye Quatre
ganny ranplase e li Msye Quatre ganny met dan sa sez koman Komisyoner zis akoz zot konnen
ki sa pouvwar kle i reste State House e avek sa bann Irish ki pa
zis konsiltan la me ki bann zofisye zot menm, zot in fini
ganny zot ran, zot in fini vin
Depite Komisyoner, Chief Superintendent, superintended
eksetera. Mon krwar ki Msye Quatre pou trouve e i riske
limenm li dan en fason akoz son prop kwayans e dan en fason kler pran son retret en zour si i
ganny apwente Komisyoner. Msye Speaker sa bann
Irish, bann konsiltan ki’n vin lapolis zot menm of course zot in
sizer enn de bann sanzman ki tou bann Seselwa enkli SNP ti’n vwar,ti’n trouve ti neseser dan
lapolis. Nou tou nou ti konnen ki dan letan avan ti bezwen en patrol unit pou Victoria, e sa i pa
en zafer mazik zot in entrodwir akoz tou dimoun i konnen tou
komers ti santre dan Victoria, e la zot pe taye avek sa 5 pti sanzman, zot pe dir ki patrol unit Victoria pe anmenn en gran lavans pou lapolis.
Dezyenmman zot in size community policing parey mon’n
lir avek zot depi 97 dan sa menm Lasanble nou’n anmennen bann mosyon pou community policing i
pa en zafer nouvo. En Internal Investigation Unit sa i en keksoz
ok i ase nouvo, e nou ava koz lo la plitar. En Crime Response Unit sa osi nou ti’n demande ler nou’n ti’n demann pou en lapolis bokou pli efektiv e ki kapab rann
larepons deswit avek bann ka dan bann distrik.
Lo regional restructuring sa menm lapolis in seye, in etablir, in aboli, e la prezan in
reaparet ankor, savedir pou kree lotonomi dan bann distirk.
Savedir sa 5 pti mezir ler nou mars avek e nou dir Irish ki
36
anmenn Sesel, Seselwa lontan ti’n koz lo la, napa nanryen ki
nou pou gannyen avek senpleman enport bann Irish e
donn zot 6,000 euro par mwan pou zot anmenn sa bann pti sanzman ki menm isi dan sa
Lasanble nou ti debat lo la 10an pase, e tou lezou,r tou dimoun pe
ekrir lo la. E i ti aparan ti manke isi Seesl. Mr Speaker SNP li i annan
plis ankor ki i ti ava kontan entrodiwr dan lnou lapolis e sa ti ava atraver en Komisyoner ki
vreman annan tou le neseser ki en Komisyoner i bezwen. Permet
mwan pou quote en lot Irish lo ki li i krwar en Komisyoner i devret annan. Sa lot Irish li in ganny
son bann lide kote? Kot nou menm nou bann Seselwa akoz
sete nou ki ti al donn levidans devan sa Irish judge Reilley e li in
senpleman adopte sa, I’ll quote; the police Commissioner should posses the following key competency, alor i pe dir nou kwa ki en Komisyoner Lapolis Sesel i
bezwen i ‘a’ ziska ‘i’ - mon a pas lo la brievman;
(a) Have a deep
appreciation of civil policing –
i devret konn polisi policing isi Sesel, ki en lapolis i devret
vreman fer, en lenstitisyon lapolis, son bann striktir, son bann laranzman
(b) Be competent to
develop a political strategy;
savedir i devret annan sa
lentelizans ek konesans pou li
konnen kwa ki i pe fer, ki son bann stratezi e ki manyer i devret
travay e maneuvre son lotorite ek son lenstitisyon,
(c) be aware of his role in tactical planning and coordination of the
force,
i bezwen konenn tou bann
sitiasyon kot lapolis i kapab enterakte avek piblik pou li kapab met a’n aplikasyon son
travay pou anmenn lord ek lape isi Sesel.
(d) be able to assume leadership role in regards to change,
standards and motivation;
Eski nou krwar ki Msye
Quatre li menm li dan son 40an in montre okenn linisiativ, in fer
okenn seminar kot in prezant okenn papye pou montre son leadership e okenn dokiman pou
montre ki sanzman i oule dan nou lapolis isi Sesel e mon ava
dir zot malezman, non. (e) be able to manage
both the perfomance of
his office and the resources allocated to
him,
Si nou annan bann resours kot nou kapab allocate par,
egzanp; resaman Superintendent prizon avek bann papye ek bann
zofisye PS pou Internal Affairs in dir viz-a-vi bann remandees
prizon napa ase resours pou deal avek remandees, e la
dernyenman gouvernman in dir zot pou al fer en nouvo remand centre Montagne Posée e si ou get
dan bidze lapolis se lapolis ki’n
37
ganny alokasyon resours pou deal avek remandees parey i ti
fer dan lepase e sa bann resours pa’n ganny allocate kot i devret
ete, kekfwa in devret ed plis seksyon prizon.
Alor ti annan mankman lo
alokasyon resours pou remandees. E kote Msye Qautre
ti ete, i ti Acting Deputy Commissioner e Acting Commissioner of police, i ti acting a sa letan.
(f) to take the lead in the development of human resources and managing
work relationships; kimanyer in kapab travay
dan Human Resources kot nou vwar nou bann prop Seselwa whole sale tou in ganny retire par
grap, sa vedir nou pa’n maksim dan nou servis nou prop resours
imen. Nou’n telman krwar ki nou napa Seselwa ki kapab e konpetan ki nou’n pous zot tou e
nou’n enport sa bann resours imen e kote Msye Quatre ti ete
ler i ti vwar e i ti devret trouve ki annan en mankman dan development of human resources. Se aprezan ki ou ava dir ‘ah i annan 17 nouvo zofisye ki fek
ganny apwente e prezan nou pe fer zot pas dan Seychelles Academy kot lekol lapolis’ Me sa i
pa ase, nou ti’n devret annan en plan pandan sa dernyen 40an
ki’n lapolis ouswa depi ler i ti’n pran responsabilite CID, i ti en senior officer e osi ler i ti asistan
Komisyoner e la Acting Commissioner of Police.
Alor nou bezwen dir ki dan management of Human Resources
lapolis in fail e sa i enkli Msye Quatre.
(g) to have a perspective and judgment in decision
making; Mr Speaker mon pa
konnen ki par in pran dan sa bann desizyon pou anmenn sa bann sanzman, sa 5 nouvo unit ki mon’n mosyonnen ek sa 5 nouvo konsiltan Irish dan sa pei.
Selman mon pa pare pou mwan krwar ki Msye Quatre ti annan okenn gran rol pou zwe dan sa
decision making. Kwa ki enportan se mwan
personnelman pou sa dernyen 20an ki mon travay tou lezour avek lapolis, mon pa ankor vwar
li annan en leadership ek en judgement pou fer lapolis travay
dan en fason pli efikas ek profesyonnel;
(h) to have the ability in
dealing with communications and
public relations; Mr Speaker ok lo sa deryen
bout pou 5an nou’n annan en
port parol lapolis, selman i pa ase efektiv, i pa ase informative e
bokou ka ou vwar ki bann paran bann fanmir bann akize zot bezwen al rod lenformasyon zot
menm kot bann kordgard espesyalman ler bann dimoun i ganny arete avek NDEA, menm
lapolis zot menm zot pa konnen kot sa bann sispe i ete dan ki
stasyon akoz NDEA ek lapolis pa pe coordinate dan en fason vreman efikas. Alor i annan sa
mankman kominikasyon. Komisyoner Kilindo ti’n promet
nou e zot dan sa Lasanble a sa
38
letan ki i pou enkli dan son rol pou ogmant kominikasyon ek
relasyon piblik e kominikasyon avek piblik pa’n ganny fer dan en
fason satisfezan e dernyen (i) to have the necessary drive to push
the force to achieve the best professional standards;
Mon mon kapab senpleman dir leta nou lapolis i
dan en kriz. Mr Speaker alor dan en fason konkret ki SNP li i krwar i kapab anmennen dan sa
deba,. Mr Speaker mwan mon krwar ki dan en fason serye nou
devret konsidere ki nou lapolis i annan plis keksoz, plis zouti. Par egzanp zanmen nou’n deza
annan en Police Marine Unit, bann ki’n krwar ki poudir nou
annan coast guard, coast guard li i anba SPDF e li i annan son rol pou li prezerv souvrennte nou
pei. Si i annan ki dir ‘ah nou
annan lapolis e Customs officers kot airport, avek dan port Victoria’; mon pe dir zot sa pa
ase, nou tou nou rapel ki menm Prezidan in dir ki li i konnen ki
drog i ganny debarke lo bann bato, i ganny met dan bann lot pti bato apre i ganny anmennen
lo lans partou. Me nou isi Sesel nou annan en lapolis ki land
based li, zis i esper kekfwa dan por, lo airport apre Victoria avek dan nou kominote, nou napa en
Marine Unit ki annan son prop bato pou detekte krim pou fer
bann lasezi, bann stowaway seach, bann investigation dan
nou delo teritorial avek dan nou
EEZ. Savedir in ler osi pou nou mazin en Police Marine Unit.
Mr Speaker en lot sizesyon ki nou Komisyoner Lapolis osi i
devret konsidere en keksoz ki toultan mon’n repete e pou 10 an e mon a repet ankor, nou lapolis
napa en forensic laboratwar, mon repete, nou napa bann fasilite ki
tou bann tou bann lot pei, pti pti parey Moris, gran i annan, en laboratwar ki kapab fer DNA
finger printing, avek bann blood analysis ki neseser, en
laboratwar ki kapab annan son bann electron microscope pou
detekte bann keksoz neseser, en laboratwar ki kapab fer chemical and biological analysis pou ede
avek investigation, en laboratwar ki en fwa i pou tou, i kapab fer
bann printing par egzanp footsteps, tyre wheels, so forth. E
en laboratwar ki annan son database ek computerisation ki
kapab met tou bann lenformasyon dan en fason nasyonal ki tou pei i annan. Nou
annan bann vye sistenm avan, nou sel sistenm ki nou annan mon repete se finger printing apre
nou annan zis bann card ki annan bann finger print lo la, tou
sa la pa ni’n computerize, nou ankor a en staz ki bann lot pei ti
ete 50an pase. Mr Speaker nou bezwen bann syantis ek bann
teknisyen laboratwar pou al asanm avek sa laboratwar.
Mr Speaker twazyenmman
mon sizere ki lapolis ennfwa i pou tou menm si prizon pe kree alavenir son prop remand center nou bezwenn annan en unit ki deal avek bann remandees ek
39
bann sispe ki ganny bann training neseser pou konnen ki
pou fer avek bann sispe kote zot pou ete, ki zot bann drwa, ki
manyer zot fanmir pou vwar zot, ki manyer bann avoka pou vwar zot eksetera. Nou annan zis
bann lapolis ki annan bann training ordiner selman ki pa pe
ganny train pou deal avek en popilasyon spesifik ki tou lezour
zot bezwen deal avek sa i bann sispe ki’n ganny arete.
Katriyenmman e
deryenman lo sa bout Mr Speaker nou annan en bureau pou lentelizans. Selman malere mwan mon krwar e mon konvenki espesyalman ler mon’n
vwar sa hearing ki ti ganny fer devan ziz Reilley, ek bann
kestyon ek larepons ki ti ganny donnen, ki nou Intelligence Unit pe tro servi en lapros partizan
politik. Nou napa en Investigation and Intelligence unit ki fer travay
enparsyal, endepandan san konsiderasyon politik. Sel rol ki
zot krwar zot annan se prezerv leta e sel e pli gran lennmi ki zot krwar zot annan se SNP.
Lo lentelizans pou drog zot in met sa avek NDEA.
Lentelizans pou krim zot in met sa enpe avek CID li nou Special Branch li i konsantre lo politik.
E ler pou nou annan en Special Branch, en Intelligence Unit ki
anvlop tou sa la e son lapros i endepandan, non-political enparsyel e i vize avek tou krim. Mon konnen la dernyenman nou pe sey devlop en task force ki
deal avek white colour crime selman sa i pa ase, nou bezwen 3
pti unit sakenn endepandan sakenn pe lager ek kanmarad.
Be en unit an gro ki kapab fer son travay dan en fason pli
efikas. Mr Speaker si ou trouve
nou bi se annan en lapolis ki
effective, profesyonnel ki annan en scheme of service kot bann
lapolis i kapab komans dan rank, kot zot ganny en saler satisfezan
i termin lo en lapey avek en pansyon kot zot kapab viv dan en fason ere, zot avek zot fanmir,
avek en scheme kot zot kapab monte avek full konesans ki zot
leta ek zot gouvernman i donn zot full backing e tan ki zot fer en
travay konpetan e profesyonnel zot pou kapab lo zot merit ganny bann promosyon ek plis
responsabilite pou ranpli zot travay.
Mr Speaker an sa ki konsern bann polisi entern dan lapolis, mon krwar ki nou nouvo
Komisyoner Lapolis i devret devlop en papye pou les tou bann
lapolis ek kordgard konnen enn fwa pou tou lo ki arive avek en sispe, ki manyer son drwa anba
lartik 18(3) lo freedom of access to a lawyer, son telephone call, son akse avek son fanmir i ganny enplimante.
Parey nou ki toulezour,
touleswar nou bezwen al kordgard, manyer zot deal avek
piblik ek son bann avoka i depan lo sa polisye limenm, e sa dimoun limenm li. Si ou tonm
avek en lapolis ki konn ou ou ganny tou kourtwazi, si ou tonm
avek enn ki pa konn ou ouswa ki pa kontan ou zanmen ou pou
40
vwar menm ou kliyan e let alone lafanmir vwar ou klyan. E si
NDEA ki’n aret ou sa lapolis pour dir ou i pa konn nanryen
telefonn State House pou rod sa Direkter. Alor enn fwa e pour tou nou bezwen en polisi lo
kimanyer lapolis dan en fason iniform, konstitisyonnel anba
lalwa, rule of law i deal avek bann sispe.
Mr Speaker nou bezwen ankor en polisi lo sa zafer 24er tan kot en dimoun i ganny arete
espesyalman dan Vandredi ouswa dan Sanmdi e lapolis i servi sa koman en zouti pou pini
dimoun apre larg ou lendi bomaten e si..
MR SPEAKER Irrelevance HON ANTONY DERJACQUES E si Msye Quatre ti..
MR SPEAKER
..Onorab mon krwar ki in any case ou letan pe fini. Mon krwar
nou bezwen- mon kontan ki sa point of order in ganny leve lo relevance, annou apresye ki sa i
pou apwentman en Komisyoner-d-Polis, e nou pe al dan tou
keksoz lo lapolis lo bann cases. Ou konnen i annan pou fer avek
en endividi son lapwentman e kapasite pou li koman en endividi vin Komisyoner Lapolis, i
reste ou 2 minit, wrap up.
HON ANTONY DERJACQUES Mr Speaker koman en dimoun ki ti ansarz CID pandan 10an, Msye
Quatre pa’n fer sa travay, e pa’n
etablir sa polisi lo 24er tan ki manyer nou deal avek bann size.
Msye Quatre osi dan son rol dan CID pa’n etablir en polisi lo zarm
ek lo bullet e lo kimanyer nou annan en national database, lo ki
manyer aminisyon ek fizi i ganny garde, i pa’n etablir en polisi lo public order ek lo kimanyer pou
annan bann response konstitisyonel lo public order e
finalman in pa’n etablir en independent police board pou fer
ki ant Prezidan ek gouvernman ek lapolis, Komisyoner i annan en board endepandan, enparsyel
ki kapab osi regle ki manyer lapolis i travay ek son
Komisyoner. Finalman si Msye Quatre
ti’n debout e ti’n fer tou sa travay
e ti’n montre linisyativ avek leadership e in ti kapab propoz
bann sanzman e pa senpleman adopte 10 pti bout ki nou’n koz lo la me enkli tou bann panse,
tou Seselwa ki enterese vwar lapolis travay e mars pli devan,
nou ti ava kapab sirport Msye Quatre. E si i ganny apwente koman Komisyoner mon ti ava
kontan i rod sa speech verbatim, mon krwar nou’n met apepre 8
nouvo sizesyon e si i ti kapab pran sa bann sizesyon serye, nou ti ava vwar en improvement dan
lapolis. Mr Speaker, alor mon
remersi ou pour sa 30 minit e malerezman mon pou vot kont Msye Quatre. Mersi
MR SPEAKER
Onorab Ramkalawan mon krwar avan ou komanse, ou’n endike
41
ou pe al koz 30 minit, mon krwar bon, mosyon ankor ennfwa mon
le gid zot i lo kapasite Msye Quatre pou vin Komisyoner-d-
Polis e non pa lo leta lapolis. Mon’n ase lenient, prezan nou pe tro al dan repetisyon. So Onorab.
HON WAVEL RAMAKALAWAN
Mersi bokou Mr Speaker. Mr Speaker mon realize ki apre sa mon annan en mosyon ki mon
annan bann dimoun ki la depi bomaten alors mon bezwen fer
sir ki sa mosyon i pase ozordi. Alors mon pa pou al 30 minit, me mon ava koze.
Mr Speaker an 1977 apre koudeta ti annan en desizyon ki ti ganny pran par nouvo
gouvernman e sa sete ki okenn etranze napa drwa vin en zofisye
lapolis. Bann zofisye lapolis sa letan tel ki Stone, Ashford, Stevenson ek bann lezot ti ganny
mete lo denyen flight British Airways ki sa letan ti fer Hong
Kong apre ti pas Sesel, apre ti al Langleter, zot ti ganny mete lo sa avyon e sa ti pou mark lafen en
lepok dan listwar lapolis. Me an 2009 nou’n retrouv en SI ki’n
gany anmennen, ki’n ganny table e sa i permet ki ankor ennfwa nou annan etranze dan nou
Liniform lapolis. Mon trouv sa koman sad. E rezon ki mon pe
dir sa se parski sa i pou rezon prensipal akoz mon pa pou siport sa nominasyon Msye Quatre.
Msye Speaker selman mon ti ava kontan komanse an dizan
ki Msye Quatre ki en dimoun ki mon byen avek li e nou’n toultan byen avek kanmarad. Msye
Quatre i en dimoun ki - tou zofisye lapolis letan ou koz avek
ou zot pou dir avek ou i en bon dimoun, e mwan mon napa
okenn dout ki Msye Quatre i en bon dimoun. I en zonm ki’n marye e i annan 4 zafan parey
son CV i montre nou e mon osi konnen ki poudir i en zonm ki’n toultan the bread winner of the
family, se li ki’n travay toultan son madanm in reste dan lakour.
Msye Quatre i en dimoun ki relizye, i pratik son larelizyon e i
en dimounki annan bon kourtwarzir e tou dimoun i vwar li koman en dimoun ki ou kapab
aprose, e koz avek. Alors Mr Speaker mwan
mon anvi dir ki lo sa kote mon
napa okenn problenm e mon konn son bann zanfan e Msye
Quatre parey serten parmi zot i kapab konnen i dan distrik kot mwan mon MNA, i reste dan
distrik Anse Etoile, avan sa i ti reste dan distrik English River e
mon konnen ki poudir - les sa bout. Zis Mr Speaker ki konnen ki mon ti pe al dir.
Alors Mr Speaker mwan pou mwan ofet, mon napa okenn lakoler, okenn sa bann santiman
viz-a-vi Msye Quatre. Ofet mon kapab dir ki mwan mon annan
plis senpati viz-a-vi Msye Quatre akoz mon krwar ki poudir Msye Quatre malerezman a laz 60an
kan i ti pe devret mazin son retret, mon krwar ki zot pe donn
li responsabilite ki go beyond son abilite, e mon pou mwan mon ava dir ki prensipalman Msye
Quatre pe ganny demande pou li vin ansarz en sistenm ki pa
efikas.
42
E alor mon vwar ki son posibilite sikse i minim, i minim
en kantite e tou sa bann keksoz ki’n ganny mansyonnen pli
boner, konsernan Msye Quatre pou fer sa, I’m sorry i kapab annan sa lentansyon, i kapab
annan sa leker, me selman malerezman lapolis kot i ete
ozordi i totalman diferan. Mr Speaker, pour mwan si
en dimoun pe vin ansarz en
keksoz mon anvi ki li ki vreman ansarz, e sad to say ki
lapwentman sa 4 zofisye Irelande koman bann zofisye dan lapolis pou mwan i met en lonbraz lo
Msye Quatre e mon vreman pa kontan sa sitiasyon. Si sa bann dimoun ti pe vin la koman bann
konseye, mon ti ava konpran me pour mwan an 2009 pou annan
en Depite Komisyoner par egzanp ki en Irlande mon trouv i pa vreman akseptab, e sa i mon
menm lopinyon viz-a-vi bann lezot lenstitisyon kot nou trouv
bann etranze ki vreman pe dirize. Par egzanp Mr Speaker,
Msye Quatre koman sa dimoun
ki pou ganny apwente koman Komisyoner, i pou napa kontrol lo tou bann units dan lapolis, i
pou napa bann kontrol pourtan li i la koman sa dimoun ki nou
Konstitisyon i donn li sa responsabilite pou ansarz law
and order, se Komisyoner Lapolis ki annan sa responsabilite me letan i ganny apwente
Komisyoner en bout i bout i tonm anba State House, en lot bout
pou tonm en lot landwar, mon krwar ki i annan en serten dezord, e sa i enn bann keksoz ki
mon krwar Msye Quatre pou napa kontrol lo la, e alor i pa pou
permet li pou li fer sa ki i anvi. Politik pou zwe en lot rol
pou fer ki son travay pa pou vreman vin efikas. Mr Speaker la mon ava dir, pli boner Onorab
Arissol ti mosyonen konsernan nou aktive Beau Vallon. Mon ava dir ou sete Msye Quatre ki ti
handle sa, e Msye Quatre letan i ti handle sa laplikasyon i ti vwar
nou’n fer aplikasyon normal, in ti’n fer son soz poudir Beau
Vallon i ok, manrmay pou fer bann akitivite borlanmer, en swidswit i ti donn son permisyon.
Sete Msye Quatre ki ti donn permisyon me sa Sanmdi bomaten sa desizyon ti ganny
ranverse pou rezon politik e nou tou nou konnen ki poudir Beau
Vallon i reste en landrwar ki aktivite politik pa ganny fer, zisteman pou rezon politik.
Donk pou kontinyen annan sa enterferans politik.
Trwazyenm rezon akoz Msye Quatre pou fail dan sa misyon se parski i annan 3an
ankor devan li, e nou tou nou konnen ki poudir en progranm
konpreasiv pou reform en lenstitisyon parey lapolis pandan 3an sorry ou pa pou kapab fer li,
en progranm reform pou lapolis i pou pran ou omwen 10an, e sa
Mr Speaker i ganny demontre par sa ki lapolis limenm in dir pa mwan. Mon kapab dir zot pa
mwan ki dir sa, sa sete dan kominike lapolis ki ti ganny pibliye le 13 Avril letan ti annan
sa 5 zofisye sinyor ki ti ganny zot kontra terminen, ki ti depar
volonter enswidswit. Ki ti dir?
43
Departman in dir dan en kominike lapres ki lafors i
bezwen envestir dan en kad personnel ki annan potansyel
pou senior management ek ki annan omwen 12an reste pou zot servi dan lafors. Lapolis ki’n dir
zot bezwen bann zofisye ki i annan omwen 12an e alors mon
mazinen ki si ou pe rod omwen 12 an, sa enn ki pe dirize limenm ki pou vwar sa cheminement sa
bann dimoun, ou ava ekspekte ki sa dimoun i ava la li osi tou pou
akonpanyen me malerezman Msye Quatre devan li i annan 3an. E ofet Msye Quatre ti kapab
tonm dan sa kad sa bann dimoun ki depi sa lannen i annan sa posibilite pou zot pran
retret boner. Alors 3an i pa pou kapab
akonplir sa misyon lot rezon se ki i annan plizyer bann diferan zofisye ki la ki pe travay avek li
me nou trouve ki poudir ozordi sa lafors i dan sa leta parski en
kestyon empowerment linisyiativ e letan dimoun pa kapab pran linisyativ they don’t feel empowered definitivman pou annan medyokrite ou pou annan
problenm e se la prezan kot diferan group pou fer sa ki pour
li, parski diferan group e se sa enn bann sitiasyon parski as the Commissioner, ou ou sipoze
ansarz partou me letan enn pou kapab telefonne isi lot pou kapab
telefonne laba, lot i ganny en direktiv isi lot i ganny en direktiv laba mon krwar sa i pou fer ki i
pa pou kapab vreman fer sa travay ki i anvi.
La mon ava dir Mr Speaker, an 2006, nou ti apwent
en nouvo Komisyoner e apre sa ti ariv bann diferan lensidan e
ozordi 3an plitar nou trouv nou avek lapwentman en lot Komisyoner.
E la mwan mon ava dir Mr Speaker, a mwen ki bann vre rezon pou demisyon ansyen
Komisyoner Waye-Hive i ganny met kler pou ki nou tou nou
konnen kote ki annan bann diferan trou, ki’n arive, mon krwar ki ankor enn fwa i pou
difisil pou Msye Quatre limenm li kapab navige, parski i annan
serten sa bann keksoz ki nou’n dir ki’n ganny donnen koman bann rezon akoz en zenn zofisye -
e letan nou ti pas devan Lasanble, nou lo nou kote nou ti dir en zofisye militer avek
leksperyans militer. Lot kote zot ti dir nou non in al course
Irelande e i kalifye pou li vin Komisyoner Lapolis. Zot rapel byen sa ki pou dir i kalifye pou li
vin Komisyoner Lapolis e i pou vin fer en travay ki bon, ki byen.
Speaker i mazin byen. E i annan sa bann diferan
keksoz e Mr Speaker parmi bann
rezon ki ganny donnen e sa ki serten parmi zot in dir Msye Quatre limenm li i pou bezwen
pran son linisyativ ensidswit. Ki manyer mwan mon konpran i
annan serten inisyativ ki ansyen Komisyoner ti a pe pran, pou li par egzanp dir i pa oule okenn
politisyen enterfer parske letan i ti ariv serten keksoz ek bann
politisyen zot ti a pe call, ki i lo Praslin ki i lo Mahe e li i ti dir non pa bezwen enterfer, lapolis i
44
ava fer son travay. Pou sa in annan serten problenm.
Letan serten lapolis ti a pe fer zot travay par egzanp anler
Plantation club lo akse bor lanmer, letan bann dimoun ti anpes bann Seselwa al
borlanmer Komisyoner Lapolis ansyen ti dir non, sa i drwa
Seselwa ale. Apre sa tou bann kalite problenm e mwan mon krwar ki tou sa bann diferan
sitiasyon pour nou konn vre rezon, akoz ansyen Komisyoner ki ankor ennfwa i dimoun ki
reste dan mon distrik, tou Komisyoner i resanble i sorti dan
distrik Anse Etoile, pe vin en tradisyon ki fodre i ganny met okler parski si non, nou pou
ganny nou en sitiasyon kot letan en Komisyoner i sey enpoz son
lotorite ki konstitisyon i donn li nou pou annan problenm.
Pou sa bann rezon
pareymonn dir mr Speaker, anmezir mon annan bon santiman viz-a-vi Myse Quatre,
mon bezwen aksepte ki pou dir Msye Quatre pou fail, akoz sa
bann sitiasyon ki la devan li, i fer ki pa li ki pou annan sa linisiyativ, baton pa pou vreman
dan son lanmen me i pou bezwen swiv lord. Alor man mon krwar ki unfortunately mon ava dir ki
unfortunately Msye Quatre in aksepte pou les son non al devan
lo en kekosz kot i pa ti devret les son non al devan.
E la Msye Speaker mon ava dir, nou tou ki la dan sa Lasanble letan nou ti ganny
elekte nou ti bezwen al devan nou pep pou nou prezant zot en
serten vizyon. Mwan mon ti ava
kontan ki nou sistenm lapwentman i sanze. Mon ti ava
kontan ki letan i annan serten lapwentman ki nou annan pou
nou fer, par egzanp Komisyoner Lapolis ki nou ti ava swiv en pe plis sistenm Lamerik kot sa
dimoun i vini, i prezant son misyon vizyon, i ganny posibilite pou li ganny kestyonnen, son
abilite i ganny trouve, son vizyon i ganny fer sorti klerman e i la
dan deba kot nou demann li kestyon e i kapab reponn nou. Parski la nou, bokou parmi nou
kekfwa nou pa ni konn li Msye Quatre. Nou konnen poudir i
anan sa Msye laba dan Lapolis ki apel Msye Quatre, nou’n vwar li lo televizyon. Me selman pou
nou tann li koze kekfwa letan nou ava tann li koze, sa dimoun letan i vin la dan Lasanble letan i
koz en kou, nou a dir, wi sa boug i konnen ki i pe dir, sa boug i
konnen ki i pe fer, i enspir konfyans. Oubyen nou kapab letan in fini koze, nou dir ‘nou
krwar pa’. Parski nou ganny lenpresyon e rezon ki mon pe dir sa osi se parski fodre ki nou
pran nou responsabilite. Sa i en keksoz ki toultan mon dir viz-a vi
Lasanble. I pa akoz en nominasyon i
sorti State House i vin isi ki fodre
ki nou akspete li, fodre ki nou kapab challenge demann kestyon
e tou, parski Mr Speaker mon konnen ki poudir nominasyon
lapwentman Msye Quatre pou pase me selman letan nou koze deor dan koridor nou tou nou
konnen ki poudir i annan serten febles, letan mon koz avek serten manm dan lafors lapolis ki’n
45
travay avek Msye Quatre pandan menm kantite lannen ki in dan
lapolis. Zot tou zot dir avek ou ki poudir wi Msye Quatre i en bon
dimoun me selman nou krwar ki poudir sa pozisyon ki i pe al pran i enpe tro bokou, parski dimoun
ti menm soke letan i ti ganny apwente Acting Commissioner of police e tou sa la se bann keksoz ki nou konnen, nou konnen tou sa bann keksoz e mon pa pou al
lo son CV me selman nou konnen sa bann keksoz e se pou
sa rezon ki mwan mon dir ti ava kontan ki nou kapab challenge sa dimoun parski kantmenm i en
responsabilite, i en gro responsabilite ki nou pe met lo
sa dimoun ki la koman Komisyoner.
Mr Speaker parey mon pe
dir mwan mon konsern i vreman lo abilite, lo kontrol ki i pou annan parski ozordi i kontinyen
annan tro bokou bann lenstans ki finalman li ki pran
responsablite parski the buck stops somewhere e dan lafors
lapolis the buck stops at the Commissioners desk.
E sa bann keksoz ki
kontinyen arive ki sokan, bomaten nou’n tann en kantite
bann keksoz e pli boner pandan nou pe fer meeting standing orders mon ti pe rakont zot
lensidan Sanmdi - kot bann zofisye parski i annan en keksoz
disiplin ki bezwen reganny mete dan nou lafors lapolis, disiplin e nou dan sa Lasanble konbyen
fwa nou koz lo la. Fer konmsi ou ganny envite en keksoz ki fer
policy academy tou bann zenn
zofisye i konn salye, ou soke get partou zis pe salye. Letan zot in
sorti laba, zot zwenn ou, ou antre dan kord gard sa ki pe bwar son
tas dite, pe bwar son tas dite, sa ki pe tenir son konversayon, pe tenir son konversayon i pa ni
enterese avek ou koman en Manm Lasanble. Ou ou en law maker, sa ki met lalwa a’n aplikasyon i pa rekonnet the law maker. Lekel ou? Ki manyer ou apele? Li i en law enforcer i pa konnen ki poudir ou ki fer lalwa
ki apre li ki bezwen aprann pou li al pratike. Disiplin i bezwen
reantre ankor ennfwa dan sa lafors lapolis, disiplin lo tou nivo.
Sanmdi detrwa zenn ki
reste La Digue pe monte, zot sorti regard foutbol St Michel/La
Passe, St Michel in draw avek La Passe e bann zenn ki reste hostel zot pe monte, zot pe koze antre
zot, bann zanmi ensidswit konversasyon pe ale en zofisye SSU dan bis, zis akoz bann zenn La Digue in dir ki St Michel i fay
akoz St Michel i annan sepa konbyen zwer nasyonal ladan e La Passe ki devret vin National Team, li sa zofiye akoz i siport St Michel zis koman bis i kit pon
Les Mamelles i telefonn kangard SSU. Letan bis i ariv pre kot SSU i dir ek dravyer aret sa bis, bis i
arete zofisye SSU i rantre dan bis i bat bann manrmay La Digue.
Kisisa sa? Ki manyer i apele sa? E la zot pe sey met en case pou zot deal ek sa bann
gard. Se sa letan mon pe koz disiplin Mr Speaker e en
komisyoner lapolis pou bezwen rantre ankor avek disiplin dan
46
lafors nou bezwen remontre bann gard ki poudir letan zot met sa
liniform lo zot, zot pa vin bann sef ki ansarz bann klan parey
laba Somalie kot bann pirat pe tenir nou bann Seselwa, me ki letan zot met sa liniform lo zot ou
vin en serviter sa pep. Mon’n deza mete sa liniform lo mwan e mon konnen ki poudir letan ou
met sa kasket lo ou latet avek kourann leta lo la ou respekte. E
Mr Speaker ou konnen kot ou sorti dan en fanmiy kot ti annan sa disiplin lapolis parski ou
papa koman en zofisye letan i ti met sa kasket i ti konnen ki
poudir i pe al servi sa pep, e letan ou ti vwar en dimoun koman en kadet, letan ou ti vwar
en ozofisye i pase, ou ti bezwen salye, letan ou tiv vwar en Minis ou ti bezwen salye.
Sete sa ki manyer ti ete e ozordi nou bezwen ankor sa
disiplin, sa disiplin pou fer sir ki gard ki on duty i pa kapab santi loder labwason, i pa kapab pran
transpor lapolis pou li arete pou li al bwar e tousala se bann
responsabilite ki sa Komisyoner pou annan. Konbyen fwa nou nou tou ki la nou’n trouv lapolis
arete devan nou dan transpor lapolis, i debarke avek sopin vid letan i reantre i antre avek sopin
gines, tyomityo, tou bann kalite zafer, disiplin fodre reantre dan
sa lafors lapolis e letan disiplin i ava reantre dan sa lafors lapolis
la mon krwar nou ava kapab avans enpe devan. Zot responsabilite Mr Speaker ki
manyer nou kapab annan en sitiasyon ozordi kot tou dimoun i konnen kote drog i ganny vann,
nou tou nou konnen kote drog i ganny vann.
Prezidan Larepiblik i konnen ki manyer drog i rantre,
me selman sa bann ki sipoze atrape, sa bann ki sipoze deal avek zot, zot pa konnen oubyen
ou tande ki poudir se zot menm zot ki pe transporte pou zot al
vann. Mr Speaker mon krwar ki
latas ki sa nouvo Komisyoner
Lapolis i annan i pou en latas enorm e mon dakor ek tou bann pwen teknik ki Onorab
Derjacques in fer resorti. Dan sa pei tou dimoun i konnen lekel
ki’n vole. En lakaz i ganny kase dimoun i konnen lekel, zis lekel ki pa konnen lapolis ki pa
konnen. Dimoun i kas dan ou lakaz ou dir lapolis i pran sepa
konbyen letan si sa dimoun in ganny arete finalman, nou pa kapab dan en pei groser sa ki
pou nou kot rate of detection of crime i sitan ba parey i ete ozordi
e tousala se bann keksoz ki sa nouvo Komisyoner Lapolis pou bezwen fer e mwan pou mwan Mr
Speaker mon espere ki ennfwa pour tou malgre tou sa ki mon’n
dir - mwan ozordi mon anvi fer en pledwari avek leta avek Prezidan Michel pou mwan dir
avek li les sa Komisyoner kapab fer son travay, aret enterfer dan son travay menm si i pou annan
serten limitasyon, les sa boug travay.
Si en dimoun i ganny arete pa bezwen enterfer pou fer larg sa dimoun oubyen pou demande,
en pti kou ou tann isi, ou tann laba no case to answer oubyen
private hearing in chambers
47
ensidswit. Non annou annan en sistenm kot lalwa i aplik pou tou
dimoun e mwan mon krwar ki letan nou ava’n kapab ariv lo sa
pwen nou lapolis i ava ganny en sans pour li reganny en souf, pour li kapab revin sa lafors avek
sa kredibilite e nou bezwen en leader pou kapab fer sa, e
byensir letan Komisyoner i ganny apwente nou tou nou ganny demande koman bann law
makers pou nou travay an kolaborasyon avek li, pou nou
donn li lankourazman, pou nou fer sir ki sa bann lalwa ki nou pase se bann lalwa ki ganny
aplike dan nou pei, se bann lalwa ki zis.
Alor mon swete ki a lavenir parski dan 3an avan ki sa Lasanble i dissolve nou menm
nou, sa menm Lasanble pou ganny demande ankor enn fwa
pou aprouv nominasyon en lot Komisyoner Lapolis. Mwan Mr Speaker mon swete ki poudir dan
3an nou ava nobou annan bokou plis Seselwa ki’n train, ki’n
kalifye bann Seselwa ki ava pe al bann courses ki vreman bon e ki i ava annan en pli gran levantay
pou nou swazir ladan. Letan mon pe koz lo
enterferans leta, letan nou’n perdi tou sa bann senior officers ki Onorab Georges par egzanp in
dir avek nou, enn in vin en avoka. Letan Mr Speaker nou’n
perdi zofisye lapolis ki pli kalifye ki tou le 4 sa bann Irlande, zot sertifika kot zot in al etidye, zot
pli kalifye ki sa bann Irlande ki’n pran retret, bann Irlande 3enm
az ki’n bezwen vin dan nou lafors
lapolis zot sa bann zofisye serten pe sonny koson, serten pe fer
lezot travay, non i pa akseptab, letan nou annan bann zofisye
lapolis par egzanp sa 5 ki’n fek ganny terminen ki zot antre zot zot annan plis ki 75an
leksperyans e nou pran tousala nou met laba, sa leksperyans dan lapolis sa, sa leksperyans i
enportan en kantite e mwan mon krwar Mr Speaker in ler pou nou
bouz devan e mon zis swete ki lapwentman Mr Quatre i pa zis vin en rotin, i pa zis vin en
formalite e malerezman mon pou dir ki i en desizyon ki nou pa pe
met ase lenportans lo la, e mwan mon swete ki nou Lasanble olye anmenn mosyon pou sa bann
lapwentman parey mon’n dir oparavan nou ti ava fer li dan en fason bokou pli afon pourki sa
bann dimoun osi tou ki zot non pe ganny met devan zot ti ava
nobou fer pli gran refleksyon parski zot ti ava mazinen ki poudir ‘be tyanbo en kou, be la
mon pou al laba’, absoliman parey nou koman en politisyen.
Letan serten dimoun i
ganny aprose pou vin politisyen konbyen nou ki’n dir be tyanbo
en kou, wi mon popiler be selman mon pa pou kapab al laba, mon pa pou kapab koze
mwan. Konbyen dimoun ki nou’n aprose in dir, ‘ou konnen wi me
selman ou konnen mon pa tro konn koz angle alors mon pa pou kapab vin en kandida, mon pa
pou kapab fer isi, mon pa pou kapab fer laba.
Alors Mr Speaker an
terminan mon ava dir ankor enn fwa Mr Quatre i en bon dimoun
48
me lapwentman en Komisyoner Lapolis se pa en tes pou ou al
dan lesyel o kontrer set en tes pour ou kapab fer fas avek bokou
plis difikilte, bokou plis challenges i malere me ozordi Mr Quatre i vin en viktim e mwan
mon pa kapab siporte letan mon trouv en Seselwa i ganny met
dan en pozisyon kot i vin en viktim, mon pa kapab siporte dan en pozisyon kot en Seselwa i
ganny tit sef me se etranze ki bann vre sef. Alor pour sa bann rezon e
pour mon lanmitye avek Mr Quatre mwan mon pa pou kapab
vot an faver sa lapwentman, mon pou prefere abstain lo sa lapwentman.
HON MARIE-LOUISE POTTER
Mr Speaker koman manm en lekip ki touzour optimis e ki touzour pragmatik fas a lavi mon
partaz sa adage ki dir ‘you go to war with the army you have and not with the army you wish you had’.
Mr Speaker mon fer sa
menm paralel avek sitiasyon nou lapolis ozordi. Ozordi nou tou
nou konnen ki nou napa en lafors lapolis ki nou ti a swete e reve annan me sa ki nou konnen
nou pei pe fer fas a bann gro defi, bann gro defi kriminalite, drog e tou bann fleo sosyal ki nou tou
nou fatige koz lo la. Sa ki nou osi konnen se ki nou annan sa lafors
ki devan nou, ki la e ki nou bezwen servi sa lafors ki nou annan. Me anmenmtan nou osi
bezwen realize ki byen ki nou bezwen servi sa lafors ki nou
annan ozordi nou bezwen pa
zanmen perdi sa determinasyon pour nou touzour travay pou
ganny sa lafors lapolis ki nou reve annan e ki nou ti a swete
annan dan Sesel. Mr Speaker fas a sa lapwentman ki nou pe ganny
demande pou fer ozordi nou pa pou fail dan nou devwar e nou pa
pou give up lo sa lafors lapolis ki nou annan ozordi malgre tou son bann febles ki nou tou e zot tou
la zot in fer resorti mon konvenki avek bokou senserite nou pa pou
give up e nou pa devret zanmen give up, pas letan kritike,
konplent, dramatize, egzazere, denigre pa pou ed nou achieve sa lobzektif pou annan sa lafors ki
nou reve annan. Pas nou lekor koman bann
gran ekspert e lotorite lo lasyans lapolis pa pou osi ed nou achieve sa lobzektif sirtou kan nou tou
nou konnen ki bokou nou pa ni menm bann model lo lalwa, lord
ek lape. Mr Speaker, wi sa ki nou devret annan e sa ki nou devret
montre se limilite e lonnekte pou admet ki wi i annan febles dan nou lapolis ozordi, wi nou
bezwen admet ki i annan en gran mank disiplin dan nou lapolis
ozordi, wi nou devret admet ki nou annan en lapolis kot parfwa zot pa’n reisi montre sa respe e
zot pa’n reisi ganny sa konfidans ki piblik i bezwen annan dan zot.
Se sa bann ladmisyon ki mon krwar nou devret pe fer pa koman politisyen me koman en
nasyon. Mr Speaker wi, nou bezwen admet ki in annan enterferans
49
politik dan travay lapolis me la mon a kalifye..
(Interruption)
MR SPEAKER Order, order. HON POTTER Mon a kalifye - lenterferans
politik in lo tou le de kote infact tou bann lentervansyon ki nou’n
tande la bomaten ek apremidi se pa ot ki bann lenterferans politik dan travay lapolis.
Mr Speaker nou nou swete ki nou reisir retir lenterferans
politik lo tou le de kote dan lapolis avek sa lapwentman. Nou swete ki Mr Quatre i ava viv pou
montre nou, pou montre bann ki’n annan dout lo son kapasite e
lo son konpetans pour donn nou sa nouvo lapolis ki nou annan zot ava ganny prouve wrong.
Nou swet li bon kouraz akoz nou konnen ki si i annan en
keksoz ki i pou bezwen dan sa travay se kouraz. Nou swete e nou demann tou bann lafors
lapolis tou bann polisye pou donn li sipor akoz si i annan en keksoz ki i pou bezwen dan sa
louvraz se pa neseserman mil degree e 40 sertifika me kouraz,
determinasyon, bonn volonte, patriotizm e sipor son bann zonm.
Mr Speaker mon anvi ki Komisyoner Quatre i reisir akoz
mon anvi ki Sesel i reisir dan sa batay kont krim e se akoz Sesel ki vi’n premye dan tou nou
konsiderasyon ki nou pou siport e nou pou aprouv son lapwentman ozordi apremidi.
Lo sa not Mr Speaker mon demann tou manm lo nou kote
pou aprouv lapwentman par Prezidan Larepiblik Mr Ernest
Quatre koman Komisyoner lapolis Sesel.
MR SPEAKER In ariv ler pou nou vote tou bann ki an faver mosyon lev zot
lanmen. Okenn ki kont? Mosyon in pase e Mr Ernest Quatre in
ganny apwente koman Komisyoner-d-Polis e i reste mwan koman Speaker Lasanble
pou osi felisit li dan son nouvo post. Mon swet li bonn sans
akoz sa latas ki devan li i pa enn ki fasil.
Avan ki nou al lo lot pwen
mon ti oule fer en remark regarding la fason ki nou aprouv
apwentman konstitisyonnel, mon krwar napa okenn par ki dir i bezwen par en rezolisyon
Lasanble ou par en mosyon ouswa en deba. I depan lo
Lasanble limenm atraver son Standing Orders pour zot tonm dakor ki fason pli bon, si atraver
komite Lasanble kot i annan en enteraksyon, ouswa si i atraver
Lasanble li menm kot i annan deba pou nou gete ki pli bon fason pour nou apwent bann
proposals ki sorti kot Prezidan. Me dan konstitisyon li menm li i
pa limit a en deba parey pe arive. Sa i pirman en konvansyon ki’n la pandan 15an e nou pe
kontinyelman swiv sa konvansyon. Se sa pwen ki mon ti oule fer me sa se zot menm zot
ava deside.
50
Avan ki mon al lo lot mosyon nou annan 4 first reading pou nou fer, nou ti pou anvoy li pou apremidi akoz nou ti
krwar nou pou ganny nou en 5enm Bill me nou pa’n ganny li.
So mon a demann Madanm Clerk pou fer sa 4.
CLERK
This Act may be cited as the Companies (Amendment) Act 2009.
This Act may be cited as the International Business Companies (Amendment) Act 2009.
This Act may be cited as the International Corporate Service Providers (Amendment) Act 2009.
This Act may be cited as the Seychelles Foundation Act 2009.
51
21 April 2009 MR SPEAKER Nou ava pran lot mosyon e mon
annan lentansyon fini 4er, le de mosyon ki reste. Leksperyans ki mon annan mon krwar i pa pou
en tro gran kontrovers, mon’n menm ganny dir par le de whip
ouswa par le de leaders ki lertervansyon lo sa 2enm mosyon mon pa pe ekspekte okenn
kontrovers. Mon byen?
HON WAVEL RAMKALAWAN Mr Speaker permet mwan ankor ennfwa pou welcome spesyalman
chairman lasosiasyon of the Retired Seychellois Seamen, Mr
Govinden ki parmi nou apremidi avek serten bann manm sa
lasosiasyon. Mosyon ki mon pe anmenn devan Lasanble pour laprouvasyon i lir koumsa:
Lasanble Nasyonal i eksprim sipor anver tou demars ki bann ansyen maren Royal Fleet Auxiliary (RFA) pe fer pou ganny en pansyon ek lezot
benefis avek gouvernman Angle pou zot letann-servis e demann
International Affairs Committee (IAC) avek lasistans gouvernman pou fer tou sa ki zot kapab pour
asiste the Association of Retired Seychellois Seaman dan sa bann
demars. Mr Speaker nou tou nou
rapel bann nou ki en pti git pli
vye, letan nou ti ankor zenn, ti annan en gro tenk ki ti koule
Ernadale si mon pa tronpe, manke nou ti anviron form 2 oubyen form 3 letan sa zour
bomaten Ernadale ti koule, e nou
rapel osi ki manyer lontan letan bann gro bato, bann gro tenk
Judale, Ernadale, Dewandale letan zot ti vini dan prezans bann
lezot bato, bann korvet Angle zot ti vin isi. Nou osi rapel ki manyer ti annan bann Seselwa ki ti
travay lo sa bann tenk e petet sa letan koman bann zanfan letan nou ti regard sa bann zonm
letan zot ti retournen, ti annan bann tattoo lo zot e zot, nou ti
regard zot vreman avek en serten respe akoz letan ti dir en boug in fer tenk konmsi ti en boug ki ti
so. E sa bann maren Seselwa e
ki sa letan byensir nou ti ankor en koloni zot in fer letour lemonn pe travay dan sa bann bato. An
tou ki manyer bann rikord i montre i annan anviron 300
Seselwa ki’n travay lo sa bann bato e byensir zot ti ganny recruited pandan ki nou ti ankor
en koloni, me selman malgre ki Larenn ki ti Sef Deta ti annan
serten diferans ki zot in santi, par egzanp zot pa ti zanmen vwar en kontra spesifik ki’n ganny
sinyen. Zot pa ti form parti sa bann negosiasyon pour lapey e pou bann kondisyon travay. Sa ti
ganny fer dapre tou bann rikord kolonial ant Minister Ladefans e
Gouverner Sesel sa letan. E alor pandan tou sa bann letan sa bann Seselwa ki ti a pe travay zot
ti pe panse ki zot ti pe ganny anploye par the British Admiralty e ki zot ti pe ganny peye absoliman parey bann lezot maren Angle ki ti pe tonm dan
menm kategori parey avek zot ki ti a pe fer bann menm travay.
52
Me i resanble ki in annan en serten - nou pa pou apel li
trik, me selman in annan serten defayans dan lafason ki keksoz
in deroule e malgre ki zot still annan zot bann discharge book e sa letan avan ki nou ti vwar nou
lendepandans si enn sa bann maren ti deside pour li par
egzanp al etabli li Langleter i ti ganny drwa parski i ti en size kolonyal, parey i annan bokou
Seselwa ki letan ki zot in al dan larme apre sa zot in reste
Langleter e apre zot in kontinyen. Me malerezman parey nou
pe dir letan sa bann zonm zot in
deside pou zot sorti lo bann bato e la ozordi letan zot be kontinyen regard isi, regard laba zot trouve
ki poudir zot pa pe ganny okenn pansyon okenn allowance e zot
santi ki poudir sa i en drwa ki zot devret kapab gannyen. E mwan osi tou mon’n eksprim sipor avek
zot pou zot cause, mon’n fer plizyer rankont avek zot, parey
mon konnen i annan lezot dimoun osi tou akoz depi lontan zot pe fer sa demars, i annan en
kantite lannen zot pe sey fer sa demars e toultan i annan sa
lespwar ki pourdir keksoz i ava arive me selman apre letan zot ganny bann lezot bann
lenformasyon, lenformasyon ki zot ganyen i vin lekontrer zot in
menm annan kontak avek Langleter direkteman. E selman petet se la kot atraver sa sipor ki
Lasanble Nasyonal i ava donnen e la mon krwar ki avek nou International Affairs Committee ki
sa i en keksoz ki spesifik, i en keksoz enternasyonal e mon sir
ki Onorab Waven William, Onorab Nicholas Prea ek tou
bann lezot manm pou nonm de ki lo sa komite zot ava trouv sa
koman en bon challenge pou zot nobou deal avek sa. E mwan personnelman mon osi mon vwar
ki poudir sa i al enpe plis dan sa domain kot International Affairs Committee i kapab rantre ladan.
Me nou bezwen pas li mon
krwar atraver Lasanble parski i enportan pour ki Lasanble Nasyonal i donn sipor sa
lasosiasyon, i donn sipor sa bann Seselwa. Sa bann Seselwa ki’n
pran risk parski annou pa bliye ki poudir letan ou travay lo RFA i pa ti zis en kestyon ki ou lo en
bato en supply ship me tou sa bann bato RFA kot i annan lager
zot osi tou zot in la e zot osi tou zot in pas dan sa bann menm risk parski se zot ki’n bezwen fer
sir ki sa bann bato-d-ger Britanik bann zonm i annan ase manze, i annan ase aminisyon, i annan
tou kalite keksoz e in annan en kantite risk kar ou vwar menm
sa bann bato, tou sa bann bato RFA zot osi tou zot ti arme pandan ki zot ti pe fer tou zot
bann loperasyon. E toultan in ganny dir ki sa bann bato, ofet se
zot ki’n zwe pli gran rol parski si ou annan ou bann zonm ki pe lager, si ou annan ou bann bato
vreman ou bezwen nouritir ou bezwen tou bann lezot keksoz e i annan en lekspresyon ki ganny
servi tanzantan konmsi pe dir ki bann RFA konmsi zot parey toys out of the pram parski konmsi ou a krwar zot bann zouzou sirtan
enportan me selman zot enpe
53
deor alors zot ganny gete dan en serten lezot fason me selman
avek vreman lenportans pour sa travay ki zot in fer.
Mr Speaker mon osi konnen ki i annan en kantite dokimantasyon, mon’n pas
atraver en kantite dokimantasyon bann papye, bann discharge books, bann
papye lapey, selman i malere ki konmsi tandi ki tou bann lezot
dimoun ki ti lo bato avek zot ti pe ganny peye an liv sterlen zot zot lapey ti ganny met an roupi e
konmsi ankor enn fwa letan ou pou regard sa bann papye ou
pou vwar ki poudir in annan enn de bann pti zes ki’n ganny fer avek sa bann papye.
Mr Speaker mon krwar ki vreman sa bann zonm i bezwen
nou sipor e mon’n tenir serten dialog avek Leader of Government Business e nou’n dir ki i
definitely en cause ki nou bezwen stand by nou bann dimoun
menm parey ki nou Lasanble in eksprim sipor pour bann dimoun
ki ti reste Diego Garcia, bann ilwa, mon krwar ki sa bann causes parey kot nou Seselwa i
konsernen nou bezwen debout for, parey ki ozordi nou pe
kontinyen debout vizavi nou bann Seselwa ki’n ganny pran par bann pirate, alor tousala se
bann solidarite ki sa Lasanble i eksprimen.
Alors mon demande ki nou Lasanble atraver sa mosyon nou eksprim menm sipor e ki atraver
International Affairs Committee zot take up sa dosye pou fer sir ki
nou bann dimoun ki’n vreman
travay e ki’n donn zot lazenes lo sa bann bato Angle zot ganny
rekonpans ki neseser e ki zot pa kontinyen pe anmenn en lalit
parski deza la i annan serten parmi zot ki’n komans vye me ki nou nou espere ki zot ava nobou
trouv en solisyon avek sa sitiasyon e zot ava ganny sa ki pou zot.
Alors Mr Speaker avek sa detrwa parol sipor mon a
demande ki nou Lasanble i vot an faver sa mosyon e ki sa bann dimoun i ava kapab santi ki zot
pe ganny tou sa sipor sorti lo nou kote.
MR SPEAKER Okenn ki segonn mosyon.
Onorab Ferrari. Avan mon entervenir Onorab i annan en amannman ki ti’n ganny able e in
ganny sirkile e mon vwar ki ou’n entrodwir sa amannmanm, mon
mazinen ki napa okenn lobzeksyon ki IAC i pran sa responsabilite pour – Onorab
Prea ti annan okenn keksoz ki ou ti oule dir?
HON NICHOLAS PREA Mr Speaker mwan mon ti a
kontan fer en pti komanter. MR SPEAKER
Lo lefe ki IAC in ganny sa responsabilite.
HON PREA Mwan mon’n reakte and all that me 2 or 3 weeks ago mon krwar Lasanble antye dan mon labsans,
labsans chairman ti fer en bann komanter kot finalman nou’n
trim down responsabilite IAC e la
54
ozordi nou vwar, mon krwar nou vwar konsantman de leader, nou
vwar ankor kot bann responsabilite i retournen lo IAC.
So être en manm sa komite, être en manm ki vreman devoue mon krwar dan travay ki komite pe fer
and all that la mon anvi demann senserite sa Lasanble. Tou bann
ki ti koze, tou bann ki ti rod plizyer keksoz e mon pa anvi pre-empt resers ki mon’n fer, bann remark in sorti tou le de kote e mon anvi met keksoz o kler ki
vreman kwa ki nou rol IAC e pou nou kapab pran en keksoz
koumsa. Mon pe reakte koman en manm ki mon santi mon’n ganny en pti pe touse pandan
mon labsans. Prezan en lot keksoz Mr
Speaker mon pa anvi anvi pre-empt the 3rd motion ler mon get sa TOR ankor mon kestyonnen
ankor ki rol IAC akoz i enn bann rol se ki nou osi nou forge bann
ties, nou strengthen bann ties avek lezot parlman e nou pe vwar
ankor bann roman. Me mon pa oule pre-empt nanryen lo la.
Vwala en pti pe. Mon siport lide sa mosyon, mon siport lide ki sa bann dimoun i ganny ede, i
ganny lasistans and all that me vwala en pti pe mon konsern.
MR SPEAKER Mon krwar pou annan en lord
ladan, nou pou bezwen dispose of sa amannman ki demann IAC
akoz reprezantan IAC pe eksprim serten lenkyetid ouswa
rezervasyon. Mon pa konnen si i annan okenn komanter lo la.
HON CHARLES DE COMMARMOND
Mr Speaker, mon osi pans dan menm laliny, anfen kont avan
chairman IAC i ti ale i ti diskit ek mwan lo sa wish ki i pa krwar li osi ki IAC i devret pran sa
responsabilite pour anmenn responsabilite sa mosyon pli
devan. Nou napa nanryen kont sa
mosyon e ler la mon ti dir li be
diskit ek bann dimoun konsernen, mon pa konnen si in
fer li e mon personnelman mon krwar poudir at this stage mon pa krwar IAC i devret pe pran sa
responsabilite. Menm letan mon get sa mosyon mon konpran
lobzektif mosyon, mon konpran demann lasosiasyon seamen me menm la mon pa konnen si
gouvernman menm ki devret pe pran osi responsabilite sa. Mon
krwar petet keksoz i ankor dan son staz tro lanfans la, petet i enportan nou ganny serten lezot
konesans lo sa issue, lezot dokiman. Par egzanp ki
gouvernman Britanik in dir, ki lanbasad in dir konmsi ki i a donn nou enpe plis lenformasyon
kwa ki’n arive. Par egzanp en lot pwen enportan, ki lezot koloni -
par egzanp sa bann dimoun bann Seselwa ki ti abor sa bann bato RFA la, i annan lezot
nasyonalite ki ti koloni Angle sa letan ki ti lo la… MR SPEAKER Onorab, ou pe deal avek the original motion now. Mon oule ki nou kler lo sa kestyon lekel ki
pou deal avek konteni sa
55
mosyon, si i ganny aprouve savedir nou bezwen dispose of sa
amannman IAC. 2 manm IAC in eksprim rezervasyon nou a pran
ankor serten kontribisyon Leader of Government Business apre nou
a ganny Onorab Ferrari. HON MARIE-LOUISE POTTER
Lo sa amandman IAC pou adres konsern manm ki’n koze avan
Onorab De Commarmond mon ti a kontan enform sa Lasanble ki chairman IAC avan i ti ale i ti vin
kot mwan i ti vin met devan sa konsern whether or not IAC i
kapab fer sa louvraz e nou ti diskite e finalman i ti agree ki wi IAC i a fer li avek sipor
gouvernman, avek lasistans gouvernman e se sa pozisyon ki
nou kote nou pou defann e lo kestyon merit sa mosyon li menm Onorab Adonis ki pou
state nou pozisyon lo la.
MR SPEAKER I oke sa. Lo kestyon IAC ti konfye ou ki oke.
HON JEAN FRANCOIS FERRARI
Mr Speaker mon ti la mwan osi prezan dan sa deba, mon krwar i
napa okenn kontrovers. An realite sa deba se pour sey focus enpe lo bann areas of competence
International Affairs Committee e mon krwar ki nou tou ki la nou
realize ki zisteman vwala en size ki tonm dan sa range of competence akoz i pe deal avek en relasyon ant swa en group
Seselwa par entermedyer gouvernman avek en
lorganizasyon enternasyonal. So zisteman mwan pou mon zis
diffuse sa latristes oubyen sa pti pe sadness ki sa deba in leve
sete pa pour koup lipye IAC, sete pou zisteman esey kadre enpe zot
areas of competence pou fer zot travay pli efektif. Mon mazinen that was the point se pou sa ki
mwan parey Onorab Potter mon siporte ki Lasanble i demann IAC
pour fer. HON ANDRE POOL
Mr Speaker parey lo TOR IAC i mete i dir okenn latas ki
Lasanble i deside koman en Lasanble pour donn IAC pou fer, mon krwar nou ti diskit sa apre
ki nou ti ganny sa meeting mon kwar si Lasanble par en mosyon
oubyen en rezolisyon i dir sa nou donn IAC, IAC i bezwen vin donn nou en rapor a lafen en serten
letan, IAC i ava vin esplik Lasanble ki zistans in arive e ki i
mank li pou li kapab fer en louvraz oubyen sa latas ki Lasanble in donn li. Mon krwar
sa i leka, I mean sa i le ka actually ki nou ti dir lo nou TOR
alors nou koman en Lasanble nou bezwen dir poudir sa en latas ki nou donn IAC, alors IAC i
a ava fer son louvraz parey i devret fer.
MR SPEAKER En rezolisyon Lasanble donk
alors mon pou demann en vot lo la. Bann ki an faver ki nou demann International Affairs Committee savedir bann ki an faver sa amannman lev zot
lanmen. Okenn ki kont. Mosyon
56
sa amandman in pase e nou pou kontinyen avek deba lo mosyon
as amended. Onorab ou ti’n segonde, ou ti oule dir enn de
mo. HON JEAN FRANCOIS
FERRARI Mr Speaker mon ti a kontan
komanse an servan enn bann parol ki nou servi souvan an kreol ki tou lapenn i merit son
rekonpans. Mon krwar dan sa mosyon ki mannyer in ganny anmennen devan nou pour bann
ansyen maren RFA, mon krwar napa okenn dout, napa okenn
dispute otour lefet ki sa bann dimoun in travay. Zot in travay e tou dimoun ki’n travay i merit
ganny son rekonpans, swa an tenm son saler, swa en tenm son
gratwite, swa an tenm son pansyon. E sa se en keksoz ki nou tou nou mon krwar nou
tonm dakor avek sa. Nou dan en sitiasyon la kot
nou pe lev en pwen kot sa rekonpans ki sa bann travayer pe demande ki nou regard ladan e
nou se rod en solisyon i enpe konplike akoz nou pe demann sa avek en lot gouvernman, en lot
ladministrasyon set-a-dir gouvernman Angle ansyen
propriyeter oubyen ansyen administrater nou pei. Sa bann travayer zot in travay e laplipar
lannen avan lendepandans e la nou ti anba en ladministrasyon
kolonial e kekfwa i en responsabilite ki bann ladministrater dan lepok kolonial
pa’n pran ase o seryer me mon santi ki la ki nou’n sanz nou stati nou’n vin en repiblik
endepandan nou pa devret bliye pou dir menm sa lepok nou ti
annan sa responsabilite e ki nou ankor annan kontak avek
gouvernman Britanik pour nou kapab lev sa bann pwen.
Dan lepok kolonial menm
dan Legislative Assembly e Mr Mancham ki ti premye Minis, sef
Minis or whatever e Mr Rene ki ti en manm Lasanble Lezislativ zot ti la sa lepok e donk i annan en
sertan kontinite. So nou tou koman bann Seselwa nou retrouv
nou annan en serten responsabilite moral pour nou get enpe ki manyer nou bann frer
an partikilye bann dan RFA in ganny trete oubyen i pa’n ganny
byen trete, oubyen in ganny maltrete. Donk mon krwar sa ki nou pe demande se ki nou rod en
fason e sa fason ki nou pe sizere se ki Lasanble Nasyonal i take up
sa dosye avek enpe sipor administrative oubyen politik, oubyen diplomatik gouvernman.
Mwan mon enn ki konnen ki par lefet ki mon annan kontak bokou avek serten manm lo
lasosiasyon Retired Seychellois Seamen ki zot in fer zot bout, zot
in travay en kantite sa bann dimoun parey Onorab Potter i dir
zot pa’n give up nou, nou dir zot pa’n les tonbe me lontan zot pe lite e mwan pour mon sa bann
dimoun koumsa ki montre sa staying power zot devret gannyen
en pti pe sipor. Mon ti a kontan ki kekfwa nou osi profite ki i annan bann reprezantan isi pour
nou dir avek zot ki nou koman en Lasanble Nasyonal nou pa
kapab garanti okenn rezilta
57
spesifik dan sa demars me selman sa ki nou devret dir avek
zot se ki zot kapab kont lo nou sipor pour nou fer tou sa ki nou
kapab pour nou kapab trouv en solisyon pozitif a sa problenm. Nou ava fer tou sa ki nou kapab,
nou ava bouz atraver nou komite zafer enternasyonal dan nou Lasanble, nou ava bouz tou bann
pyon ki nou kapab bouze pour nou kapab rod en solisyon final e
conclusive lo sa size. E mon kontan ki bann manm komite IAC in reafirm zot langazman
pour zot pran on board sa dosye e mon konnen ki bann manm lo
sa komite ler zot aksepte en responsabilite zot al tre lwen.
Alors mon lentervansyon ozordi se pou siport sa mosyon e pou piblikman lo lapar nou parti
isi e lo lapar nou Lasanble akoz mon mazinen poudir nou pou annan menm sipor sorti lo kote
parti mazoriter pou nou asire ki asir sa bann reprezantan ki ler
nou frer Seselwa pe rod en rezon an deor Sesel nou nou la pou nou donn zot sa koudmen e pou
nou kler sa tors pou nou tyonbo zot lanmen pou kapab rezourd sa
difikilite. Alors mon ti a kontan
aport mon soutyen, mon sipor
total lo sa mosyon e zis dir ankor, repet ankor sa ki mon fek dir se ki zot travay sa lekip ki’n
kontinnyen lager e souvan i pa bokou i en pti group ki pe lager
pou lezot dimoun me selman dan lavi i souvan koumsa e mwan mon ti a kontan felisit zot pou sa
travay eksepsyonnel, i annan 30an depi ki zot pe lite e mwan
mon swete vwar en solisyon
pozitiv pou zot e mon kapab reasir zot ki sa Lasanble pou
donnen sa sipor e pou fer tou sa ki nou kapab pou fer sa sitiasyon
abouti. Si i pa reisi i pa nou lafot nou ava fer tou sa ki nou kapab.
HON BERNARD ADONIS Mr Speaker pozisyon parti SPPF lo mosyon ki devan nou Lasanble
i enn ki tre kler e senp. Nou pe siport mosyon dan lafason ki’n
ganny amande par loter mosyon san okenn kondisyon e nou pa pe al avans okenn gran gran
largiman lo sa size, ofet mon pou ase bref.
Mr Speaker i kwayans fondamantal nou sosyete e sa i ganny enskrir dan nou
konstitisyon ki sak sitwayen i annan drwa e en devwar pou li travay me an retour pou son
kouraz en travay i devret ganny renimere dan en fason ki ekitab e
zis. Apard son saler en travayer i devret osi kolekte tou benefis ki asosye avek son servis anlinny
avek bann norm e pratik ki’n ganny etablir e aksepte partou dan lemonn. Sa i en prensip ki
gid nou sosyete e nou isi dan sa Lasanble nou ganny elekte pou
defann lentere nou bann sitwayen e sa i enkli defann zot drwa pou ganny en saler e en
pansyon adekwa, zis e ekitab. Alors koman sa
lenstitisyon ki la pou defann e protez drwa nou bann zabitan, mosyon ki devan nou ozordi i
tonm anlinny avek nou manda koman bann reprezantan lepep.
Mr Speaker etan donnen ki
Sesel ti form en parti entegral lapir Britanik nou pei e nou pep
58
ti deservi son patri koman en nasyon fidel e kouraze. Ler Ki
Grande Bretagne ti lans lapel pou son bann zanfan riske zot
lavi e pou met zot lekor an servis sa lanpir nou bann zenn onm ti touzour pare pou reponn sa lapel
e se dan sa fason travayan e kouraze ki en group zenn onm
Seselwa ti desarz zot responsabilite.
Menm si mon ti ankor en
zanfan mon rapel sa lepok kot en fanmiy ti santi li tre fortinen kan en manm sa fanmiy ti ganny en
sans al travay lo tenk. Me tou sa bann letan in fini pase, listwar in
pran en lot direksyon e koman en nasyon nou’n redefinir sa e nou apel nou sosyete. Ozordi nou en
repiblik lib e souvren ki pran son desten dan son lanmen e tras
larout son prop fitir. Sepandan i reste serten lyen lepase ki nou pou bezwen rezourd, i reste
serten unfinished business ant nou e nou bann met kolonyal ki
nou pou bezwen sers fason pou ganny en larepons satisfezan.
Mr Speaker apre en 15enn
lannen legzistans nou Lasanble nou isi lo sa kote latab nou santi ki in plis ki ler pou nou Lasanble
komans viv e reflekte son matirite. E enn bann meyer
fason pou fer sa se pou komans pran plis responsabalite.
Lafason ki sa mosyon in
ganny prezante i pe demann nou isi dan sa lasnable pou pran
responsabilite sa dosye e pou pouse pou asire ki bann ex-Seychellois Servicemen
konsernen i trouv en solisyon satisfezan pou zot problenm.
Nou isi lo nou kote nou dakor ki
IAC i devret zwe en rol prensipal dan sa bann negosiasyon avek
bann partener Britanik. Nou osi konnen ki atraver son 15an
legzistans nou Lasanble in etablir en kantite rezo oubyen netwrok parey nou dir. IAC i devret
nobou servi tou sa bann rezo pou pous sa konsern, lobby e avans
lakoz nou bann retired seamen. Sa travay si ou get li dan son vre
sans i en louvraz negosiasyon, lobbying e promosyon en lapros ki zis me dan tou negosiasyon i
annan sa laspe lesanz lenformasyon. E se la ki mon
santi ki Association of Retired Seychellois Seamen in annan en
serten dezavantaz. Pou rezon bidzeter, rezon zistans avek Langleter, difikilte dan
kominikasyon e plizyer lezot ankor in annan en kantite lenformasyon ki petet pa’n ganny
pase korekteman e posibleman serten keksoz in perdi dan
tradiksyon. Se la kot mon oule fer en
propozisyon kler avek IAC, a mon
avi IAC ti ava rann en tre gran servis sa lasosiasyon si zot ti
kapab anmenn en delegasyon Parlmanter Britanik isi Sesel lo
en fact finding mission spesifikman pou adres sa size. Rezon pou sa se ki si zot vin isi
zot ava dan en pli bon pozisyon pou zot rankontre sa bann
maren konsernen, pran bann dispozisyon, kolekte bann fe e fer resers bann rikord. Si nou reisi
ganny en delegasyon parlmanter Britanik pou vwar laverite e lezitimite sa bann ansyen maren
Seselwa pe demande sa i ava fer
59
li bokou pli fasil pou konvenk gouvernman Angle.
Me nou isi dan sa Lasanble nou pa pou kapab fer sa arive me
parkont bann parlmanter Angle a zot tour zot finalman kapab fer li. Sa ki demande se ki IAC i servi
tou son bann kontak tel ki CPA pou asire ki bann maren retrete i
ganny loportinite pas zot bann konsern avek bann parlmanter Britanik an personn.
Mr Speaker an siportan sa mosyon mon ti a sizere ki
Lasanble i definir en manda kler pou IAC lo sa size osi byen ki i determin en peryod letan defini
pandan lekel zot annan pou fer serten travay e pou raport zot
finding avek Lasanble. Mosyon ki devan nou
Lasanble ozordi i pa zis enn ki
annan bokou merit me i osi enn ki demann latansyon imedyat.
Mon dir sa parske i enportan fer rapel nou Lasanble ki ler sa demars ti komanse boner dan
bann lannen ‘90 ti annan plis ki 200 ansyen maren ki ti pe reklanm sa benefis. Dan sa 200 i
annan anviron 18 ki ti sipoze resevwar serten konpansasyon
an 1994, la ozordi sa lasosiasyon i annan zis 65 manm e parmi sa 65 manm en gran mazorite zot in
deza ariv zot laz retret. I mon swe alors ki nou
koman en Lasanble nou koste otour sa size e ki nou solider avek nou bann frer e ki nou fer
en travay ki ava kapab aport serten fri anver zot sipor la koman nou dan sa moman difisil.
Avek sa de mo mon ti a kontan asir nou bann frer ki nou pe
siport sa mosyon dan son totalite.
MR SPEAKER
Onorab Ramkalawan right of reply.
HON WAVEL RAMKALAWAN Mr Speaker mon krwar ki tou
bann parol ki’n ganny eksprimen i apropriye, i al dan sipor e mon ti a kontan zis repran en parol ki
Onorab Ferrari in dir, ki dan tou lalit set en pti group ki spearhead, sa pti group ki
anmenn devan me apre letan benefis - sa pti group ki sakouy
pye apre letan fri i tonbe tou dimoun i benefisye e mon krwar ki set enpe sa ki pe arive la pou
le moman. Me anmenmtan osi mon konnen ki poudir tou bann
ansyen, bann maren Seselwa ki ti lo bann RFA zot gard zot enpe azour avek bann demars ki pe
ganny fer. Alors Mr Speaker pou tou
bann parol ki’n ganny eksprimen e anmenmtan osi mon ava dir avek IAC pa bezwen tro pran nou
bann parol dan en fason ofansiv akoz ofet nou nou ti a pe esey
koup zot latwal konmsi pou nou donn zot en zoli labiyman akoz nou santi poudir dan sa ki zot ti
pe ladan ti annan tro bokou latwal - Alors nou’n dir tir enpe
ofet sa ki nou’n fer se tir enpe bann responsabilite pou ki Lasanble i kapab pran en pe plis
responsabilite, me nou’n dir tou bann keksoz ki annan pou fer avek size enternasyonal sa nou
ava les li avek zot espesyalman letan i annan bann resers pou fer
parski la ankor enn fwa zot en
60
International Affairs Committee letan nou pe koz sipor
gouvernman i pou vin prensipalman atraver minister
Foreign Affairs savedir sa i pou tonm direkteman dan zot kategori.
Avek sa ankor ennfwa mon ava dir avek bann maren ki la ki
petet zot ava santi ki in vo lapenn pou pass en lazournen avek nou. Ti annan enn de mosyon
enteresan mon krwar e mon ava swet zot bonn sans dan tou bann demars e lo kote Lasanble sa
komite i ava osi apir zot e nou espere ki finalman i ava annan
bann rezilta pozitiv, bann rezilta ki ava al dan lalinny ki zot pe rode akoz zot in travay e zot
merit ganny sa ki pou zot. Avek sa ankor ennfwa mon demann
tou bann manm pou donn zot sipor.
MR SPEAKER In ariv ler pou nou vote. Tou bann ki anfaver lev zot lanmen?
Okenn ki kont? Mosyon in pase inanim, i reste mwan pou swet
lasosiasyon Retired Seychellois Seamen avek IAC bonn sans e
bon kouraz. Nou ava pran dernyen mosyon pou ozordi, Onorab
Andre Pool lo Terms of Reference.
HON ANTONY DERJACQUES Mr Speaker en point of order.
MR SPEAKER Yes, what is your point of order? HON ANTONYM DERJACQUES
The point is anba ki seksyon nou Standing Orders nou pou al
approve the creation of an association. Eski nou pe get en
sub-committee ouswa en committee anba seksyon 80.
MR SPEAKER
Non be lasosiasyon in fini ganny kree.
HON ANTONY DERJACQUES Prezan mon pe relev sa kestyon akoz i pa ankor mor, zis pou fer
klarifikasyon bann Terms of Reference anba ki seksyon ki
nou’n donn nou lekor sa pourvwar pou form en
asosiasyon vizavi bann komite ki nou formen prezan i en lasosiasyon. Kekfwa Mr Speaker
ou devret zis dir nou, mon pe zis elucidate an explanation from a member. MR SPEAKER
Mon krwar lasosiasyon se basically en komite parlmanter
ki’n ganny kree en komite Sesel/Cuba. Ou ki ti fer en gran diskour lo la mon vwar i drol –
ou ti fer en gran diskour lo la e sa komite ti ganny etablir e tou komite i bezwen annan en term
referans e term referans i ganny aprouve par Lasanble nasyonal e
se sa ki nou pe fer la ozordi. Komite in ganny etablir anba bann lartik relevans dan
konstitisyon e bann order relevan anba nou Standing Orders parey
nenport ki komite e la nou bezwen approve son Term of Reference. Onorab Pool.
61
HON ANDRE POOL Antouka mon pou tre bref mwan
osi. Mr Speaker sa Lasanble detrwa semenn pase ti aprouv
formasyon Lasosiasyon Parlmanter Sesel/Cuba e pou lenformasyon nou Lasanble
nou’n ganny sans zwenn e nou’n elekte nou Chairman.
Dezyenm keksoz nou’n tonm dakor lo nou Terms of Reference ki mon’n sirkil avek
tou bann manm pou zot kapab vwar ki nou pe propoze e alor nou pe demann avek Lasanble
ozordi pou donn laprouvasyon nou Terms of Reference.
Swivan sa Mr Speaker pou lenformasyon bann manm sekretaryat i ava enform
lanbasad Cuba lo bann tranzaksyon, lo bann travay ki
nou’n fer enkli nou Terms of Reference e demande ki nou
annan en premye rankont avek Lanbasader ofisyelman e la nou ava ganny sans diskite, bann
plizyer pwen e parmi klarifikasyon ki Leader lopozisyon ti leve letan nou ti pe diskit laprouvasyon sa Lasosiasyon an se ki konsern
lenvitasyon bann manm lopozisyon ler i annan bann
aktivite ofisyel ki Lanbasad Cuba i organize, si vreman Lanbasad pou konsider envit zot e ki son
pozisyon lo la. Swivan sa nou ava enform leader lopozisyon lo
pozisyon ofisyel Lanbasader ki ava permet zot pran desizyon si zot pou partisip lo sa tel
lasosiasyon, sa pa mwan ki ti dir sa ou menm ki ti dir - si pou
permet zot pran zot desizyon si zot pou partisipe oubyen non.
Alor Mr Speaker mwan mon pa pou al plis ki sa mon a
demann nou Lasanble pou donn laprouvasyon nou Terms of Reference pou permet nou bouz
pli devan. Mersi bokou.
MR SPEAKER Okenn ki segonn sa mosyon?
HON MICHEL MARIE Mon segonde Mr Speaker.
MR SPEAKER Ti annan okenn parol ou ti oule
dir, okenn keksoz. HON MICHEL MARIE
Non Mr Speaker.
HON JEAN FRANCOIS FERRARI Anvi bann pozisyon Prezidan
Obama tou deryenman e pozisyon ki Onorab Pool in met
devan, pou lavenir kekfwa mon ti a sizere avek sa lasosiasyon ki zot ti a azout en 5enm terms of reference ki ava ‘to impart the values of multi-party
democracy and liberty and freedom of the press between parties’ kekfwa sa i ava en
lokazyon konmsi pou ouver enpe sa deba e who knows kekfwa la
nou ava santi nou poudir nou ganny rekonnet koman en lopozisyon e par lepep Cuba, e la
kekfwa i ava enteresan pou nou reget enpe nou pozisyon me
kekfwa sa i en travay ki zot devret fer pou le moman e mon asire i dan lentere lepep Cubain
62
ki mwan personnelman mon kontan en kantite akoz mon
santi pou dir zot bann dimoun ekstraordiner ki enpe swaf pou
laliberte, pou lademokrasi, kekfwa sa i ava en keksoz ki nou ava kapab partaz avek zot. So i
zis en pti sizesyon ki mon pe fer Mr Speaker avek sa nouvo lasosiasyon.
HON WAVEL RAMKALAWAN
Mr Speaker mon krwar ki sa pwen ki Onorab Derjacques ti a pe fer sorti pli boner, petet nou
pa’n konpran li. Onorab Derjacques i annan en pwen e
mon krwar ki i enportan pou nou balans sa. Letan ou pe apel li en association, en association i
bezwen ganny anrezistre, en association i annan en lalwa ki
gouvern bann formasyon bann lasosiasyon. E sa ki nou nou kapab formen koman en
Lasanble nou kapab form en friendship committee and not an
association, parske en lasosiasyon i en keksoz an deor and therefore se sa sa pwen ki
Onorab Derjacques ti a pe sey fer resorti, it should be - e mon pa
mazinen egakteman kimanyer letan motion ti ganny prezante
kimanyer i ti ganny prezante. Mon pa mazin li byen me mwan mon krwar ki i ti pou pli
apropropriye pou li appel Seychelles/Cuba Parliamentary Friendship Committee e non pa en lasosiasyon, parski en lasosiasyon ou bezwen al laba
kot biro lanrezistreman registrar, i bezwen annan en konstitisyon
parske nou isi koman en
Lasanble nou kapab form en komite e non pa en lasosiasyon
per se alors mon krwar ti ava bon pou nou pran sa an
konsiderasyon mon krwar Mr Speaker.
MR SPEAKER Mon krwar ki i kler ki nou pe koz
lo en komite Lasanble. Mon menm mon pa rapel egzakteman kimanyer ki non nou ti donn li
letan nou ti aprouve.
(Interruption) Me selman son lide set en komite, nou pa kapab kree en
lasosiasyon dan Lasanble me nou kapab kree komite, petet nou a konsider sa. Yes Onorab
Georges.
HON BERNARD GEORGES Mon ti ava kontan - eskiz mwan mon pa’n fer li avan. Mon ti a
kontan fer sa bann sizesyon swivan pou, detrwa pti amannman a bann terms of reference pou fer zot vin en pti pe kler.
So, komansman menm; The creation of the
association; mon krwar petet i ti devret dir The objects of the committee are; 1, 2, 3, 4 e dan 2
mon ti ava sizere alafen close to collaboration with the Cuben
Embassy in Victoria zis pou fer
li kler e at the end, sa 3 dernyer mo ‘our two countries’ i ti ava
kekfwa preferab pou met ‘between peoples of Seychelles and Cuba’ pou fer li vin less
personal and more legal. Vwala
63
mon pti propozisyon pou mover mosyon.
MR SPEAKER
Right of reply.
HON ANDRE POOL
Mr Speaker mon pa krwar komite nou annan problenm avek propozisyon fer par Onorab
Georges mon krwar ki i al dan menm direksyon ki nou nou anvi.
An se ki konsern propozisyon par Onorab Ferrari
sa nou’n deza kouver anba pwen 3 so lir li byen e ou a konpran li pli byen e avek sa Mr Speaker
mon ti a kontan ki nou pran en vot lo la.
MR SPEAKER In ariv ler pou nou vote. Tou
bann ki anfaver? Okenn ki kont? Mosyon in pase e ankor ennfwa
mon swet Onorab Pool bonn sans. Nou ava adjourn ziska Mardi prosen.
(Adjournment)
64