MG_magasin_1_2015:Layout 1

MG CAR CLUB NORWAY MEDLEMSBLAD FOR NORSK MG KLUBB

NR. 1 MARS 2015

60 år“First of a new line”MGA

2 MG Magasinet 1-2015

KLUBBENS LEDERKjøresesongen er i anmarsj!Her i Oslo skinner solen i dag etter flere må-neder med lange mørke dager. Slik er dethver vinter. For oss ”kjøreåpenbilelskere” ervinteren egenlig bare en lang ventetid. Vi kanbli litt deprimerte etter hvert, men straks detklarner og solen titter frem ser vi oss omkringmed fuktige øyne og er lykkelige over å væretil. Alle lange mørke og kalde dager er glemt.

Vinteren brukes av mange til reparasjoner ogvedlikehold. På klubbens hjemmeside finneset utmerket og spennende forum. Lesere påforumet har fått være med på Jørgen Toppsoppbygging av en MG TD fra 1953 og nå erogså Are Trælvik i gang med en TD. Det erflinke fingre som skrur og vi er heldige somfår delta i arbeidet gjennom klubbens forum.Jeg anbefaler alle til å besøke forumet minsten gang i uken. Her kan det leses mye nyttigog spennende for oss MG-folk.

I Oslo Senter har Per Fredrik Kempf overtattsom senterleder. Sam-men med Terje Alm ogØyvind Bøås vil nåsenteret få en stø ogpositiv utvikling frem-over. Noen i Oslo Sen-

ter har valgt å gå sineegne veier i år og vi ønsker

dem lykke til!

Så, hva rører seg i klubben fremover. Når bla-det kommer ut er vel Årsmøtet 2015 akkuratoverstått. Jeg regner med at valget går noen-lunde i valgkomiteens opptrukne spor. Medfjorårets totalt manglende innsats fra Valgko-miteens side skal det i år gis stor honnørtil Valgkomiteen som har avlevert et seriøstog fremtidsrettet forslag. Valgkomiteen er ogblir en av klubbens viktigste styringsverktøy.

Det nye styret vil sannsynligvis jobbe videremed klubbens kommunikasjons- og media-profil. Jeg har forventninger om at vi kanklare å bli bedre enn vi er i dag og at det kan-skje kan arbeides tettere mellom klubbens tremediekanaler (MG-Magasinet, Facebook oghjemmesiden på www.nmgk.no).

Vi vil i 2015 arrangere en fotokonkurranse.Sigurd har sagt ja til å delta i juryen og vileter nå etter to jurymedlemmer til. Innleve-ring til første runde er i slutten av juli og sågår det slag i slag med 4 forskjellige motiv-tema utover høsten. Til slutt kåres årets MG-fotograf like oppunder jul. I denne prosessenblir nettsiden helt sentral. Finalister skal pre-senteres, avstemning om beste bilde og kåring av vinnere vil alt sammen foregå pånettsiden. Så her er det bare å følge med ogsende inn de beste bildene du har !

Jeg har studert nesten alle sentrenes turplanerfor 2015. Du verden! Om ikke værgudeneiverksetter helt spesielle straffetiltak motNMGK vil sesongen 2015 by på MG-turer ialle retninger og lengder. Har du mye fri, storlommebok og elsker bil og frisk luft vil du iårets sesong kunne finne kjøreturer nestenhver eneste helg. Senterledere og turarrangø-rer skal ha mye ros for frivillig godt arbeid.

NMGK fikk i 2014 en god del nye medlem-mer. Mange hadde fått høre om klubben ogvåre biler gjennom nære venner og sett bilderfra vår fantastiske turer. Kanskje er det slik viskal promotere klubben? Det finnes mangemennesker der ute som kan tenke seg å blimed og det finnes mange som har mulighetennå i voksen alder til å kjøpe en MG. Vi ønskeross flere hyggelige og bilentusiastiske med-lemmer til NMGK. Kanskje kan du bidra tilverving av nye medlemmer? Vis bilder, visfram bilen din og fortell dine venner om MGog det gode miljøet og alle fine turer.

Jeg ønsker alle en flott vår !

Ola Thygesen Leder NMGK

NORSK MG KLUBBBesøksadresse: Motorhistorisk senterSkotselvveien, 3330 BurudPost: Norsk MG Klubbc/o Ola Thygesen, Økernveien 1840580 Oslo

E-post: [email protected]: www.nmgk.noBank: 2333.32.58064Org.nr: 979841159

LEDEROla ThygesenMobil: 924 04 [email protected]

NESTLEDERHalvor AslandMobil: 915 91 [email protected]

KASSERERAnita WiksaasMobil: 922 98 [email protected]

SEKRETÆRØyvind W WiksaasMobil: 916 52 [email protected]

STYREMEDLEM 1Truls SundtTlf: 55 91 15 07 Mobi:l 907 77 [email protected]

STYREMEDLEM 2Erik Bryhni FrostadMobil: 913 83 983 [email protected]

VARAMANN 1Erik A. Bogaard Mobil: 908 93 [email protected]

VARAMANN 2Per Johan KrogdahlMobil: 952 43 [email protected]

INTERNASJONAL KONTAKTOla ThygesenMobil: 924 04 [email protected]

FORSIKRINGSKONTAKT LMKHelge SyversenMobil: 901 72 [email protected]

MATERIALFORVALTERLeif Storm-Olsen Mobil: 924 18 705

REVISOREgil Pedersen, Steintrøa 10, 3550 Gol

KLUBBEFFEKTER/REGALIATrude Pisani GrimstadMobil: 934 52 [email protected]

WEBMASTER/WEBREDAKTØRTruls SundtTlf: 55 91 15 07 Mobil: 907 77 615 [email protected]


Å kjøre åpen MG i juni måned med høye brøytekanter er en flott oppelvelse.Og nå er våren snart her!

Foto

: Sig

urd

Sand

tvei

t

I år feirer vi bl.a. 60 års jubileum for MGA! I dette bladet finner du en artikkel med MGA-historikk og mange flotte bilder.

MG R-Type (1935) feirer iår 80 år! Kunprodusert i 10eksemplarer.

MG TC (1945-49) feirer i år 70 år.Produsert i10.002 eksem-plarer.

I neste medlemsblad, som kommer ut i juni, blir deten artikkel omMGF-modellensom ble lanserti 1995 og der-med har 20 årsjubileum i år!

MG Alive!

MG MAGASINETREDAKTØR OGANNONSEANSVARLIGSigurd SandtveitHvitsteinveien 2543243 Kodal (Andebu)Mobil: 90 50 70 93Tlf: 66 90 40 [email protected]

I magasinet kan du lese mer om bl.a. dette:

Sigurd Sandtveit, redaktør

3MG Magasinet 1-2015

side 4 MG-entusiasten

side 6 MG F 20 år

side 8 www.nmgk.no

side 10 Etanolbensin

side 11 Syntetisk olje

side 14 MGA 60 år

side 18 Sentersider

side 24 Tekniske sider

side 26 Redde utslitte motorer

side 27 Halvors servicebil

side 29 I trøbbel mot Suleskar

side 31 Ladies Corner

www.mgownersclub.co.uk

Foto: Knut Horgen

www.mg-cars.org.uk

Totalt ble det produsert 101.081 MGAer i perioden 1955 til1962. Over halvparten av dette var MGA Roadster 1500. I 1959 nådde produksjonen sitt toppår med over 23.000 produ-serte biler. I Norsk MG Klubb er det 115 medlemmer som eieren MGA og i klubbens MG-register finnes 237 biler.


- entusiasten

BårdNielsen

Men inntrykk fra den store verdentrengte likevel igjennom: Min fremti-dige svoger var Oslo-gutt og medlemav KNA - og fikk derfor bladet Motor-liv i posten. I «Bilrevyen 1958» kunneman studere alle slags eksotika ogsaumfare tekniske data, f.eks. for engel-ske sportsbiler: Austin-Healey, Tri-umph, MG, AC, Jaguar - for å nevnenoen. Bildet av en MGA Roadstergjorde aller mest inntrykk. Og det åretble A-H Sprite lansert. Hvordan i alledager skulle jeg greie å skaffe tilveie kr. 16.000,- for en slik?

I stedet ble det sparing til motorisert 2-hjuling: Først moped, deretter lettmotorsykkel, og så scooter. Det bleingen av delene, for mine foreldre ogjeg ble enige om å spleise på ny bil, enTriumph Herald 1200, til erstatning for familiens 1937-modell Citroën, somhadde gitt opp ånden fullstendig. Meninnimellom kom det fortsatt friske impulser utenfra, som for eksempel damin far fikk besøk av en bilvenn fragamle dager - og han ankom i en rødTA - eller var det en TC? Da han drofikk jeg sitte på ut til hovedveien om-trent ½ mile - og dette var noe annetenn de vanlige trøtte familiebilene:Beina flatt ut fremover, kort liten gir-spak, og en føling av vei og motor somjeg aldri hadde opplevd før. Slik bilville jeg også ha - når tiden var moden.Og det ble den: Sommeren 1964 ble vienige om å oppløse «Partnerskapet

Triumph Herald». Jeg ville ha egenåpen MG, og min far var lettet over åslippe å måtte dele Heralden med sineldste sønn.

Annonse i Aftenposten: “MG TC, TDeller TF kjøpes”. To svar: En TC til5.000 og en TD til 5.500. Det ble TDen.Jeg var jo bare på jakt etter den nyesteMGen jeg hadde råd til. Den 5. septem-ber 1964 ble jeg MG-eier, i Vestheim-gata i Oslo, og selger var saksofonistenTotti Bergh, gift med jazzsangerinnenLaila Dalseth. Bilen hadde Totti Berghkjøpt på tollauksjon i Oslo i 1961. Denvar visstnok kommet til landet fra Tysk-land, med en Nato-offiser på Kolsås.Det som jeg husker aller best fra denkvelden var at det striregnet noe så inn-mari, så jeg lurte på hvordan hjemturentil Trondheim ville arte seg dagenetterpå?

Omtrent samtidig startet jeg i jobb sompraktikant ved Ørens Mek. Verksted tilkr. 4,32 pr. time, uten akkordtillegg.Dette betyr at TDen fortsatt er den dyreste bilen jeg noen gang har kjøpt,for den utgjorde brutto lønn for

1.273 arbeidstimer - og det er omtrent¾ arbeidsår eller vel så det…

Carport ble bygget ved siden av minfars garasje, av tilfeldige materialer, ogder overvintret bilen frem til våren1965. Men det ble bare noen korte kjø-returer, for midt i Trondheims travlestegatekryss sa det plutselig “PANG”, ogmotoren begynte å riste noe så aldelesforferdelig. Jeg listet meg hjem til car-porten så forsiktig som det var mulig.Ned med bunnpannen: Veivakselen vargått rett av i forkant av første veivlager.

Det var bare å pakke sammen det hele,for den 5. april var jeg ventet på Kava-leriets rekruttskole på Trandum. Full-stendig motoroverhaling med ny veiv-aksel våren og forsommeren 1966 - meget lærerikt.

Siden må jeg vel ha pellet denne moto-ren i stykker minst 10 ganger.

TDen ble studentbilen min, og var medå starte Norsk MG Register i 1970.Men så ble det etterhvert familie medbarn. Da var TDen lite egnet, dessutentilbrakte den jo livet under tak fra jul tilpåske. Men et alternativ var på vei:Hvordan nyttiggjøre seg utvalget avTD-deler når man trenger en lukket familiebil? En Y-type, selvsagt...

For å sette dette selvportrettet i riktig historisk per-spektiv må jeg først fortelle at jeg er født i Trondheimtre måneder før freden kom i 1945. Først bodde vi iTrondheim, deretter i en liten fjord på Nordmøre, så iSelbu, før vi flyttet tilbake til Trondheim da jeg var 13år gammel. Poenget med å fortelle dette er å forklareat i min barndom fantes det nok mange biler som vi idag ville se på som interessante veteranbiler, men eksotiske biler var få og langt imellom i trafikkbildet.

Det første bakkeløpet på Vassum i 2012. Øsende regnvær. Det er ikke bremselys, men en kortslutning!

MG senteret Nordenfjelds varen 1966.

MG senteret Nordenfjelds oktober 1972.


I vår spalte “MG-entusiasten” presenterer vi personer som har

MG som sin store hobby

Innkjøpt fra Norsk Bildestruksjon (!) iMjøndalen rett før jul i 1970, og kjørttil Trondheim på holka med 4 VikingGlans vinterdekk. En spennende tur!Restaurering frem til våren 1974, ogderetter vår eneste familiebil i 7 år. Denfikk varmeapparat, men aldri noen defroster. Isskrapen var viktig vinterstid– på innsiden av frontruten. Dermedvar TDens første driftsperiode over. I oktober 1974 ble den kjørt inn i minfars tidligere garasjen, vannet tappet av,og der ble den stående urørt i 14 år - iførste omgang. Skiltene ble levert inn,og kvitteringen ble lagt i safen.

Sansen for engelske biler fra 40-talletvar definitivt vakt. Vi trengte en storåpen bil for å kunne dra på langtur: Detble en Daimler DB 18 Drophead, somtjente oss vel i 20 år. Diverse prosjekterble også anskaffet, f.eks. en LanchesterLD 10, en Standard Eight og 2 x RoverP3 75 - lagret på låver rundt omkring.Men i 1990 måtte det til en opprydding,og prosjektene ble solgt unna - alleunntatt den lille Standarden.

I mellomtiden var Y-Typen blitt standby-bil, var ganske sliten, og ble solgt i1994. All denne oppryddingen haddemed det å gjøre at restaureringen av TDså smått hadde begynt i 1988.

Men nå hadde vi to biler i familien uan-sett. Og da kan den ene være en åpen 2-seter. I 1999 ble Alfa 75 byttet utmed MGF. Den hadde jeg i 10 år - jeghar det med å beholde bilene minelenge. Og siden har jeg hatt MG påveien frem til denne dag. Av de 50årene som har gått siden september1964 er det bare i årene 1994 til 1999 at jeg ikke har hatt driftsklar MG til disposisjon.

Restaureringen av TDen tok 15 år - forinnimellom var det et gammelt Ber-genshus som måtte reddes fra forfallet.Men i mai 2003 troppet jeg opp hosBiltilsynet i Trondheim med kvitte-ringen for innleverte skilt 29 år før, ogforlangte skiltene mine utlevert. Hyg-gelig dame bak skranken: “Tror nok atskiltene er makulert, men jeg skal gåned og se”. Tilbake etter et kvarter: “Devar nok det, men jeg fant registerkor-tet”. “Da er det vel bare å bestille nyeskilt?”, “Så enkelt er det ikke, jeg måha salgsmeldingen først”. “Salgsmel-ding? Jeg kommer for å hente ut igjende skiltene jeg leverte inn her i oktoberfor 29 år siden!” “Å? Er det du som erBård Nielsen, da?” “Ja visst er det meg!Jeg vil ha ut igjen skiltene mine!”. Der-fra var det bare hyggelig velvillighet åspore. Ingen andre hadde i mellomtidenknabbet U-60510, så bilen fikk tilbakesamme kjennemerke som den haddefått i september 1964.

Resten, sier de, er historie. Vel, ikkehelt: Under restaureringen ble TDentrimmet med tanke for motorsport - oghar nå deltatt både på bane og i bakke-løp som arrangeres av NVK for bilerbygget før årsskiftet 1961/62. Kjem-pegøy - det å kunne delta i slikt harvært en ønskedrøm helt siden jegkjøpte den. En sportsvogn må da velinnebære klampen i bånn fra tid tilannen?

Den 5. september 2014 feiret TDen ogjeg gullbryllup med gode venner fra70-tallets MG Register. Gammelt venn-skap ruster aldri - i hvert fall ikke nårman samles om en felles lidenskap.

Nå deler den garasjen her i Drøbak meden åpen 1950 Lea-Francis 2 ½-litreSports, og en åpen Standard FlyingEight fra 1939 som er på vei gjennomrestaureringsprosessen. Det blir rentfor mange åpne biler – men jeg kan joikke skille lag med TDen etter alledisse årene, kan jeg vel? Det kan se uttil at dette blir “til døden skiller oss ad”- og det blir nok min død, og ikkeTDens…

Den 19.mars er jeg invitert til motta-gelse hos MG Car Club i Abingdon formedlemmer som har holdt ut kontinuer-lig i 50 år. Gjett om jeg gleder meg?

Gullbryllupet med TDen 5. september 2014.

Dokka 1974 - Bror Trond bak rattet.

Y-Type-ramme pasken 1972.

Vassum 2014 - ny hjelm og kjøredress, og 4-punkts seler. Foto: Per Arne Larsen

TD i Øystese 2003.


På klubbens nettsider www.nmgk.no finner du hele Aktivitetskalenderen tilklubben og senterne. Noen av turene derer også med i denne oversikten.

Her er noe av det du kan oppleve i 2015 - både i Norge og i utlandet.

15.4 - 19.4 Techno Classica i Essen

9.5 EkebergmarkedArr.: Norsk Veteranvogn Klubb

10.5 Vårmønstringen ØvrevollArr.: Norsk Sporsvognklubb

16. - 17.5 MGF/TF International MeetingEssex, England

23.5 - 24.5 Norgesløpet i Stavanger Arr.: Gamlebilens Venner

24.5 - 25.5 DameløpetArr.: Norsk Veteranvogn Klubb

27.5 Sjøormløpet. Dyrskuplassen i Seljord.Arr.: VTMK

30.5 Gardermoen Memorial Arr.: Norsk Veteranvogn Klubb

30.5 "Åpen dag”. Norsk MotorhistoriskSenter Burud. Arr: MHKD

1.6 - 7.6 British Car Week & 6th Viking Rally, Gøteborg

4. - 7.6 Landstreff for MGF/TF Torpomoen.Arr.: NMGK Buskerud senter

6.6 Nasjonal Motordag i Norge

11.6 - 14.6 Norwegian Sports Car RallyArr.: Norsk MG Klubb Oslo senter

11.6 - 14.6 EEOTY - European Event OfThe Year, Nederland

13.6 Engelsk biltreff. Norsk MotorhistoriskSenter Burud. Arr: MHKD

20.6 - 21.6 MG Live Silverstone

14.6 Veterankjøretøydagen Stokke Bygde-tun, Vestfold

2. - 5.7 Krotur til Danmark, LåsbyArr.: NMGK Buskerud og Agder senter

18.7 Gladløpet, start i StavernArr.: Larvik-Sandefjord Veteranvogn Klubb

1. - 2.8 Internasjonalt treff Gaydon Motor-museum i England. MGF fyller 20 år!

8.8 Kongsberg Knekken. Arr. KAS

10.8 Bilsport classic grensetreff, Halden

16.8 GrevlingløpetArr.: Larvik-Sandefjord Veteranvogn Klubb

20. - 23.8 Norsk MG Treff, Skjeberg i Østfold. Arr.: NMGK Agder, Bergen, Buskerud og Østfold senter

12. - 14.9 Goodwood Revival

19.9 EkebergmarkedArr.: Norsk Veteranvogn Klubb

MG F 20 år Stor artikkel i neste MG Magasin!

Da MGF ble presentert på Geneve-utstillingen i 1995, var det første gangen helt ny MG-modell ble lansert på 32år. Den var en roadster i klassisk eng-elsk stil, men med en rekke interessantekonstruksjonsdetaljer.

Fjæringssystemet Hydragas var ingenegentlig nyhet. Det var en videreutvik-ling av Hydrolastic, lansert i 1962, ogbrukt på en rekke BMC-modeller allerede på sekstitallet - men det bød pågode kjøreegenskaper kombinert med

komfort. Hydragas ble lansert på AustinAlegro i 1973.

Motoren i MGF var plassert på tversforan bakakselen. Midtmotorplasse-ringen bidro ytterligere til de gode kjøreegenskapene. Kraftkilden var MG Rovers prisbelønte K-motor i 1,8 liters utførelse med elektroniskmultipoint innsprøytning. Den kom i tovarianter, enten 1.8i med 120hk ellerVVC med variable ventiltider, med entopp-effekt på 136 hk.

MGF var velutstyrt. Fjernstyrt alarm ogstartsperre, ABS og elektrisk servosty-ring, var standardutstyr på alle model-lene som gikk til eksport.

Kilde: www.nmgk.no

Klubbens MGF/TF-register inneholder 252 biler som fordeler seg på:218 stk. F 34 stk. TF 53 stk. eies av klubbens medlemmer.

Adrian Clifford i MGCC i en TF som var på MGLive! i 2013. Da han ble spurt om lakkfargen svarte Adrian at lakknavnet på den var "Bittersweet". Denne spesielle bilenfinnes det bare to av. Camelonaktig og mystisk med et enormt spekter av fargenyanser - alt fra grønn foran til blå bak - i akkurat denne vinkelen! (MG Magasin 3-2012)

Hva skjer i 2015?


I år fyller klubben 45 år. For 5 år sidenfeiret NMGK 40 års jubileum. Vi mim-rer litt og ser tilbake på noe av det somskjedde på jubileumsfesten.

Jeg hadde den glede ogære av å være leder ijubileumskomiteen i2010. Sammen medmeg i komiteen hadde

jeg Halvor Asland, Erik Katrud og Erling Bruun. Sammen lagde vi et arrangement som det lenge ble snakketom. En flott og verdig markering.

Klubbens hovedarrangement fant stedpå Tronstad Gaard ved Holmsbu påHurum lørdag 21. august. Nærmere120 mennesker var samlet og mer enn60 biler skinte om kapp med solen derde stod spredt utover plenen mellomlåven og hovedhuset.

Det kom folk fra vestlandet, sørlandetog østlandet og mange hadde overnattetpå veien til Hurum.

Velsmakende rømmegrøt og spekematstod på menyen. Mens noen spiste varde andre med på omvisning i gårdsmu-seet som drives i samarbeid medHurum historielag.

Ti deltakere ble plukket ut til det storetraktorløpet. Hver deltaker kjørte løypato ganger og vinneren ble den somkjørte rundene med minst tidsdiffe-ranse. Vinneren hadde kun 1,32 sek-under i tidsforskjell.

Norsk MG-klubb 45 årTekst: Sigurd Sandtveit Foto: Anne bakken Sandtveit og Sigurd Sandtveit

“Takk for et nytt flott arrange-ment i Norsk MG-klubb-regi. Vi er heldige som har et styre,komiteer og senterledere som er så dyktige. Valg av stedvar perfekt, arrangementet og serveringen likeså. Ja, jeg ersvært fornøyd med at det ble MG jeg valgte meg da jegkjøpte veteran sist jul.”

Epost fra et medlem etter 40 års festen:

Jubileumsfeiringen ble “en flott dag på landet” for 120 MG-entusiaster.

Flagget til topps for Norsk MG Klubb.

Deltakerne var fornøyde både med rømmegrøten ogspekematen.

Lisbet Horgen kan mer enn å ratte MG.

Jubileumskake hører selvsagt med.

Jens Petter Blichfeldt var vår vert på Tronstad Gaard.Hans veteranbil er en Mercedes - kjøpt ny av hans fari 1964. Etter mange år på låven ble den sendt til etrestaureringsverksted for Mercedes i Hamburg.


Etter at du som medlem har registrert deg på klubbens nett-side får du tilgang til enormt mye informasjon som du vilha glede og nytte av.

Hvordan ta i bruk klubbens nettsider?Første gang du besøker nett-siden må du registrere degsom bruker. Først klikker dupå registrer ny bruker (se pil på illustrasjonen).

Det neste bilde som kommerpå skjermen er det du serunder. Her fyller du ut fel-tene i skjemaet. Du velgerselv BRUKERNAVN ogPASSORD. Ditt MED-LEMSNUMMER finner dubak på MG-magasinet og påmedlemskortet.

Når du er ferdig med regis-treringen vil du motta en e-post hvor du må bekreftedin e-postadresse ved åklikke på linken som står imailen. Du vil motta mel-ding når registreringen erferdig behandlet.Noter alltid brukernavn ogpassord på et egnet sted.

Neste gang du går inn på www.nmgk.no logger du deg påmed BRUKERNAVN og PASSORD som du brukte ved registreringen. Klikk på knappen til høyre for “Rememberme” så slipper du å fylle ut brukernavn og passord nestegang du skal besøke nettsiden.

MENYENEPå venstre side finner du menyene som hjelper deg å finneden informasjonen du leter etter.

Den beste måten for å bli kjent med struktur og innhold påklubbens nettsider er å klikke deg inn på aktuelle områder imenyen. Jeg skal love deg at du vil finne mye nyttig informa-sjon og mange gode tekniske råd og tips.

AKTIVITETSKALENDERDen viser hva som skjer i ditt eget og i de andre senterne.Møter, turer og treff. Har du hytte i Vestfold kan du enkelt seom Vestfold senter har turer som du kan vær med på.

Til venstre ser du menyene. Nårdu klikker på menypunktet fårdu opp en undermeny. Klikker du på Om NMGKkommer det opp:

FORUMI tillegg til mer generelle forumfinner du teknisk forum som eren gullgruve for de som mekkerlitt selv og som trenger hjelp fraerfarne MG-eiere eller vil delesin kunnskap og erfaringer medandre. På teknisk forum finnerdu diskusjon om tekniske emnerog tekniske spørsmål og svar framedlemmene.

I skrivende stund er det 436emner og 2435 svar i tekniskforum.

Totalt for hele forumet er det 648 emner og 3.855 innlegg. Antall registrerte brukere er 681.

På www.nmgk.no finner du tusenvis av nyttige siderTekst og foto: Sigurd Sandtveit

Klikk på: Register


FOR MEDLEMMERDette er et område som kun medlemmer har tilgang til. Det inneholder følgende undermenyer:

Noen eksempler:Under klubbdokumentasjonfinner du:• Protokoll fra årsmøte• Styrereferater• Klubbens vedtekter• Blanketter og maler• Veiledninger og instrukser for klubbens tillitsmenn

MEDLEMSMATRIKKELENHer finner du medlemmene i NMGK med adresse, telefon,e-postadresse, sentertilknytning, deres biler m.m. Du kansortere f.eks. på navn, senter eller postnummer.

MG-REGISTERETHer kan du klikke på aktuell modellgruppe - f.eks. MGB/C

Da får du opp dette skjermbilde:

Her finner du kopi av alle MG Magasinene som er utgitt siden klubben startet i1970 (for 45 år siden) og frem til i dag. Bladene er i PDF-format og lik papirut-gaven. I 1970 og 1971 het medlemsbladet “Norsk MG Register” og skiftet navn til“HUMBUG” i løpet av 1972. Siden 2004 har navnet vært “MG Magasinet”.

Underkategorier:• Motorer• Førkrigsbiler • Etterkrigs sportsbiler• Moderne personbiler• Veteran personbiler• Tekniske tips og vedlikehold

Underkategorier:• MG T-Serie• MGA• Midget• MGB• RV8• MGF/TF

• Innstruksjonsbøker• Historie• MGB i Norge• Data• Service på MGB• Tekniske tips• Felgtyper• Lucas: Ledningsnett• MGB Special Tuning• Fra Rubber til Chrome Bumper

Jeg klikket på Etterkrigs sportsbil og så på MGB og “Instruksjonsbøker”

Jeg klikket på Instruksjonsbøkerog kom til en side med over 20håndbøker for MGB 1962-80. Itillegg fant jeg: Verkstedshånd-bøker MGB 1962-1969 USA modeller.

TEKNISK BIBLIOTEKVi har en MGB 1976 USmodell. Kan jeg finne instruksjons-boken til bilen i Teknisk bibliotek? JA! I tillegg fant jeg historikk, tekniske data, produksjonstall, fargekombinasjoner, service/rutinemessig vedlikehold og flere nyttige artikler med tekniske tips.

På siden vises: Ch.nr/VIN, Modell, Reg. år, Reg. nr, Bileier ID

Klikker du på Ch.nr/VIN får du opp detljert informasjon om bilen:Ch.nr/VIN : GHN5UG388754GBilmerke : MGModell : B RoadsterReg. år : 1976Farge : Rød FORD EUROPA FlamencoGirkasse : 4-sync ODMotor nr : 18V797AE-L8577

I registeret er det bilde av mange avbilene. I eksempelet her er det dataog bilde av vår MGB.

Både i Medlemsmatrikkelenog i MG-registeret kan duvelge antallet som skal vises.Tips: Velg ALLE i rulle-sjakten.

*

*

*

10 MG Magasinet 1-2015MG Magasinet 1-2015

Tar du sjansen på bensin med etanol?

Vi har tidligere hatt artikler i bladet ometanol i bensin - et problemområde foralle med veteranbiler. Vi tok kontaktmed de tre store bensinleverandøreneog stilte dem disse spørsmålene:

1) I hvilke bensinprodukter har dere inn-blandet etanol på norske stasjoner?2) Hvor mye etanol er innblandet i de aktuelle bensinproduktene?3) Har selskapet 98 oktan på alle stasjo-ner i Norge?4) Hva vil dere tilby av bensinprodukter iårene fremover som er egnet for veteran-bilmotorer?

- Shell FuelSave 95 påvåre stasjoner i det sen-trale Østlandsområdet,som er de stasjonene som

får levert produktet fra Sjursøya, inne-holder 5% etanol.- Shell V Power 98 er helt uten etanolog dette gjelder for hele landet.- Vi vil at V Power 98 skal være til-gjengelig for flest mulig, men selv omproduktet fås på mange av våre stasjo-ner over hele Norge, er det dessverreikke tilgjengelig på alle stasjoner.Dette er hovedsakelig knyttet til høyekostnader på lagring og distribusjon avdette produktet, og et relativt lavtsalgsvolum. Vi forsøker etter besteevne å sikre at V Power 98 er tilgjeng-elig for folk flest, ved at de skal kunnefinne det ved en stasjon innenfor sittgeografiske område. - Vi kan ikke spekulere i hvordan mar-kedet kan endre seg i fremtiden, ellerhvordan eventuelle endringer i myn-dighetskrav vil påvirke vår virksom-het. Men vårt ønske er absolutt atShell V Power 98 skal holdes etanolfri,og være tilgjengelig for flest mulig avvåre kunder.

- Vi kan bekrefte at Essoså langt ikke har blandetinn etanol i bensin

på Esso-stasjonene. - 98 oktan bensin er tilgjengelig påalle våre stasjoner i Norge.- I forbindelse med regjeringens forslag til økt omsetningskrav for biodrivstoff fra 3,5 til 5,5%, som for-ventes å bli iverksatt i 2015, kan detbli aktuelt å starte innblanding av etanol i bensin for å kunne møte detnye kravet. Hittil har omsetningskra-vet blitt møtt gjennom innblanding av biomasse i diesel.

- I all miles95som leveres ut

fra tankanlegget på Sjursøya, det vil siat det er etanol i all bensin på Statoil-stasjoner i Østlandsområdet.- De europeiske standardene vi følgertillater innblanding av inntil fem pro-sent bioetanol, i praksis ligger vi påcirka 4,5%.- Nei, vi er i ferd med å fase ut 98 påalle stasjoner i Norge. Årsaken ersviktende salg over mange år. Vi be-gynte utfasingen i fjor da 98 bikketunder 1% av drivstoffsalget vårt.- Slik det ser ut nå så er det kunmiles95 vi kommer til å tilby som ben-sinprodukt fremover. Nå som regje-ringen har varslet at de vil økeomsetningspåbudet for biodrivstoff til5,5% fra 1. juli 2015, er det sannsynligat vi kommer til å måtte blande innetanol i bensin i hele landet. Dette erimidlertid ikke avgjort, men er en sakvi jobber med i hele bransjen.

Veteranbilmiljøet er urolige for utviklingen - og med rette. Selv 5% etanol (E5) i bensinen gjørskade på våre gamle motorer og drif-stoffsystem og det finner du i all ben-sin som ikke er høyoktan.Myndighetene vil øke omsetningspå-budet for biodrivstoff til 5,5% i år ogdenne trenden vil antagelig fortsette.

Salgsvolumet av “superbensin” er lavti forhold til 95-oktan. Det skyldesselvsagt at antall biler som trengerhøyoktan og etanolfri bensin er relativtfå i forhold til den totale bilparken,samt at vår kjøresesong er kort. Derforer det viktig at vi fyller høyoktan påvåre veteranbiler og gjerne også påvåre dagligbiler av og til.

Jeg skulle ønske at f.eks. Shell, somhar en meget bra V Power 98, kunneblir “vetranbilfolkets bensinleveran-dør”. Vi er over 140 bilklubber underLMK-paraplyen med over 50.000medlemmer som eier mer enn 145.000registrerte veterankjøretøy og tusenvisav “dagligbiler”. Handler alle hos ettbestemt oljeselskap kan vi holde om-setningen av etanolfri høyoktanbensinoppe slik at selskapet fortsetter å tilbyoss denne kvaliteten. Kanskje kan viogså få til bonusavtale med selskapet?

Alle kjøretøy fra 1986 eller eldre børIKKE gå på etanolholdig drivstoff. Defleste slike kjøretøy har forgassere ogdrivstofftank av stål. Etanoblandetdrivstoff kan i biler med forgassergjøre at drivstoffet blir for varmt dafordampningstrykket blir høyere ogfaren for bensindamplås og startvan-sker med varm motor øker.

Bensin som “koker” i flottørkammereter et problem flere i MG-klubben haropplevd selv om de har montert var-medeksel mellom manifold og forgas-ser. Etanolbensinen er antagelighovedårsaken og problemet forsvinnermest sannsynlig ved bruk av høyoktan.

Tekst og foto: Sigurd Sandtveit

I Norge er det ingen informasjon på pumpene om at95-oktan som regel inneholder E5 (5 % etanol). For moderne biler er ikke dette noe problem, men foralle oss med gamle biler som i tillegg står stille halveåret, kan etanol i bensinen være skadelig. Så vi opp-fordrer alle som kjører “veteransportsbil” - kjør påetanolfri høyoktan så unngår du flere mulige proble-mer på kort og lang sikt.

På MG-turer i andre landkan det være vanskelig åfinne høyoktanbensin.Noen stasjoner tilbyr kun 92 og 95 oktan bensinmed etanol og det likerikke MGen særlig godt!

I Tyskland er pumpenemerket og mengde etanoler oppgitt for hver ben-sinkvalitet. Men sjekknøye da f.eks. Shells V Power 98 i Tyskland selges både uten etano-linnblanding og som E10.I Norge er pumpene IKKEE-merket.

11MG Magasinet 1-2015MG Magasinet 1-2015

Etanolbensin medfører flere skaderLøsemiddelet etanol skader metall oggummi i drivstoffsystemet og tar oppvann som fører til korrosjon i bensin-tank og bensinrør. Etanolbensin gir økttrykk som kan ødelegge pakninger ogkomponenter i drivstoffsystemet.

Ikke bare gamle biler, men også snø-fresere, plentraktorer, gressklippere,kantklippere, motorsager, båtmotorerog andre motordrevne hjelpemidlerskades av etanolbensin. Et stort pro-blem er at forgasserne ruster innven-dig. Problemet er kanskje ikke så stortmed E5, men i USA hvor E15 er heltvanlig meldes det om store problemer.

Bensin med etanol er vanskeligere åslukke enn en brann med ren bensinog brannvesenet i USA har ofte ikkeden skumtypen som skal til for åslokke en etnolbrann i følge artikler ibilbladet “Norsk Motorveteran”skrevet av Odd Moen. Han har studertproblemene med etanolbensin i vete-ranbiler - også i USA - og skriver bl.a.:Etanol absorberer langt mer vann fraen ventilert bensintank enn hva renbensin gjør. Etanol kan tiltrekke segvann fra uteluften tilsvarende 50ganger sin egen vekt hevder noen.Etter at absorbering av vann har be-gynt starter en seperasjonsprosess etter2-3 uker hvor bensinen legger seg “i lag”:

- et tykt lag på toppen av tanken medbensin og etanol - et tynt lag med etanol og vann påbunnen av tanken, med feiltenning,motorstopp og rustproblemer som resultat. For å unngå en slik separasjonmå vi erstatte bensinen i tanken engang pr. måned. Har bensinen begynt åseparere lar prosessen seg ikke rever-sere, heller ikke med tilsetningsstoffer. Bensin er også ferskvare. Derfor kanseparasjonsprosessen allerede ha begynt i tankene på bensinstasjonen.

I kjøresesongen klarer vi kanskje åkjøre tanken tom og fylle opp med nybensin hver måned, men de fleste avMGene står vinterlagret i 5-6 måneder.

Det kan nevnes at det finnes tilset-ningsmidler til bensinen. En variantsom skal hindre separasjonsprosessenog tilsettes ved hver bensinfylling, ogen annen som er utviklet for “å holdebensinen frisk” gjennom vinterlag-ringen og helles på tanken om høsten.På vår MGB 1976 modell fyller jegalltid V Power 98 (apropos: etterten-ningen forsvant da jeg gikk over tildenne bensinen). Om høsten fyller jegtanken full for å unngå kondens i ben-sintanken. Enkelte heller på en flaskekondensfjerner (isopropanol) om høs-ten. Jeg er skeptisk til bruk av kon-densfjerner da den kan løsne partikleri tank og drivstoffsystem som kan

skape problemer når partiklene kom-mer til forgasseren.

Videre skriver Odd Moen: Etanol økerden elektriske ledningsevnen i bensi-nen som fører til økt elektrolytisk kor-rosjon i bensinsystemet. Spesielt utsatter jern, sink og aluminiumslegeringer.Etanol angriper også plastkomponen-ter (f.eks. plastflottører i bensintanken).

Etanol er meget korrosiv og i lettme-tallforgassere er det funnet jernparti-kler fra bensintanken. Tenk om slikepartikler kommer inn i motoren: Ha-vari!

Bensin med 10% etanol gir reduserteffekt og gjør motoren varmere. Somkjent sliter mange MGer med for høytemperatur og mange monterer elek-trisk vifte og oljekjøler. Etanolen harca. 2/3 av energien til bensin og vedbruk av etanolbensin trenger motorenfeitere blanding for å gi samme effekt.

De fleste har elektrisk bensinpumpe isine MGer, men har du mekanisk ben-sinpumpe så husk at den er en varme-kilde for bensinen. Kjører du påetanolbensin så kan den mekaniskebensinpumpen være årsaken til damp-lås i bensintilførselen.

MIN KONKLUSJON:Våre eldre biler er ikke konstruert foretanolbensin. Kjør etanolfritt!

Dette er et tema som stadig diskuteres iMG-klubben - og i andre bilklubber. Selv erjeg overbevist om at vår B-motor har detbest med syntetisk kvalitetsolje.

Først noen ord fra Tor Otto Fougner somtidligere har skrevet i medlemsbladet:“Jeg har følgende erfaring basert på min konesMGB 1965 Roadster (50-års presang fra meg!):Motoren er borret, nye stempler, avbalansert,stage 2-topp, elektronisk tenning, nye trimmedeforgassere, ny kam med mer. Det vil si at moto-ren er trimmet for ”road use”. Jeg har også sattinn en fem-giret kasse fra Ford, nye fjærer ogjusterbare gassdempere.

Motoren ble kjørt inn på Statoils Classicway20W-50 og gikk da på ca. 97 grader C. Etterinnkjøringen på 1430 miles skiftet jeg til StatoilPro synthetic 5W-40. Da sank temperaturen tilca. 70 grader C, så jeg har måttet bytte termos-tat. Dette skyldes selvfølgelig at syntetisk oljehar mye bedre smøreegenskaper, slik at friksjo-nen og dermed varmeutviklingen i motoren re-duseres.

Om ikke dette er godt nok argument for at synte-tisk olje er best forutsatt at motoren er renset,kan jeg opplyse at på turen fra Hamar til Åle-sund for å delta på Norgesløpet, trodde jeg ben-sinmåleren hadde hengt seg opp, men det visteseg at bensinforbruket på vanlig ”E6-kjøring”

var ekstremt lavt, bare 0,62 l/mil! Motoren eruten oljelekkasje, oljeforbruket er normalt ogtrekk-kraften er imponerende. Noen som fortsatttviler på hva som er best olje for en MGB medrenset motor?”

Mange med veteranbil er konservative nårde velger motorolje. Det er det ingen grunntil. Flere og flere går over til synteetisk oljebåde på sine engelske sportsbiler eller vete-ranbiler fra 1930-tallet.

En olje som var omfattende testet var RoyalPurple, og den imponerte meg stort. Fordelene kan kort oppsummeres slik:- har ekstrem sterk oljefilm- senker friksjonen med opptil 78%- reduserer vibrasjoner med inntil 95%- separerer hurtig ut vannet i oljen- snill mot pakninger- gir topp korrosjon-beskyttelse- holder opptil 10 ganger lengre- er 150 til 200 ganger renere ennvanlige solgte smøremidler

- reduserer energiforbruket- reduserer skadelige eksos utslipp opptil 20%- øker hestekrefter og moment opptil 3%- Sparer drivstoff opptil 5%- har en sterk rensende effekt- nedsetter slitasjen dramatisk- senker temperaturen i motoren medinntil 12 grader

Mineralolje eller syntetisk olje? Av Sigurd Sandtveit

Bytting til syntetisk motorolje med motorbehandling på vår MGB:Først må motoren renses innvendig. Jeg valgte en“proff motorbehandling” som også omfattet QMI-behandling. PROSESSEN: 1) Innvendig motorvaskmed QMI-motorvask. mineraloljen forårsaker avlei-ringer og slipestoffer i motoren som må ut. 2) Tappav gammel olje og motorvask. Hell på ny syntetiskolje (jeg brukte Royal Purple SEA 20-50 + QMI mo-torbehandling + Royal Purple oljefilter 5 mikron.) 3) “Innkjøring” - rolig kjøring i 45-60 min.

De merkbare fordelene på vår bil etter motorbehand-lingen var minimalt oljeforbruk, lavere temperatur ogsprekere motor.

Du kan lese mer om produktene og testene på:www.royalpurple.no www.qmi.no


MG

I 1955 var tiden inne for å lan-sere arvtakeren til T-serien somvar produsert siden 1936. Enny MG med moderne designog helt nye linjer. Annonsene profilerte MGA som:“First of a new line!” MGA ble presentert våren 1955 påFrankfurt Motorshow og deretter påLondon Motor Show. Men allerede i1951 ble en prototype produsert for ådelta i Le Mans-løpet. Syd Enever varMG-fabrikkens sjefsdesigner og fikkbygget EX 172 (kjent som UMG 400),for George Phillips som ønsket seg etnytt karosseri til sin MG TD for å blimer konkurransedyktig. Selv om bilenikke kom høyt opp på resultatlisten påLe Mans var grunnlaget lagt for en nymoderne sportsbil. Hovedgrunnen til atMGA først ble lansert i 1955 var atBMC- gruppens øverste sjef LeonardLord satt prosjektet “på vent”. Lord var

i forhandlinger med Donald Healey omå starte produksjonen av en Austin Healey sportsvogn men det var ikkeøkonomi nok i selskapet til å utvikle tonye sportsvogner samtidig. Men i 1953ga Lord klarsignal til å fortsette MGA-prosjektet. Salget av TFen var ikke branok og en av årsakene til at Lord gagrønt lys for å produsere den førsteMG-modellen med “de nye linjene”.

Ca. 80% av MGene ble eksportert tilUSA. Dette viktige markedet oppfattetT-serien som noe gammeldags og varklare for en nye engelsk sportsbil medhelt nye linjer. Da serieproduksjonen avMGA startet var B-motoren ferdig ut-viklet og ble brukt i MGA. B-motorenvar lavere, hadde høyere ytelse og varteknisk mer moderne og fremtidsrettetenn XPAG-motoren.

BMC (British Motor Corporation)hadde innsett at deltakelse i race ogrally var viktig for å skape oppmerk-somhet i markedet og etablerte på nytten “Racing Department” i Abingdon.MGA ble vist for offentligheten førstegang under Le Mans-løpet i juni 1955. Bilene som deltok var ganske like denendelige versjonen av MGA, men meden del modifiseringer, økt kompresjonog bruk av aluminium i bl.a gulv ogkardangtunnel ga lavere vekt, 725 kgmot 865 kg for produksjonsmodellen.Den ene av bilene klarte å oppnå en has-tighet på 191 km/t over en strekning på 1km og klarte 230 runder i løpet av det24 timers lange løpet.

“First of a new line”A Av Sigurd Sandtveit

Kilder: Medlemsbladet til MGCC Danish Centre - artikkel av Lars Thousig www.mgcc.uk www.mgaguro.com www.supercars.net www.mgexp.com

Diverse bilder fra internett og bilder tidligere gjengitt i MG Magasinet

MGA i Old English White (OEW) er en farge som kler denne modellen godt. Foto: Bjørn Rudberg

Modell År VolumMG MGA 55-59 1489 ccMG MGA 1600 59-61 1588 ccMG MGA Mk II 61-62 1622 cc

George Phillips i EX 172 (UMG 400) på Le Mans i1951. Nytt karosseri ble bygget på hans gamle MGTD med den kjente XPAG-motoren som var så høy atde måtte lage en “bule” på panseret.

“Le Mans Racers” klare til å kjøre hele veien for ådelta i Le Mans-løpet i 1955. Fire biler inkludert enreservebil. Bil nr. 41, 42 og 64 kjørte løpet, mens nr. 40 var reservebil. Kompresjon 9,4:1, modifisert topp, motorlagre ibronse, bensintank på 182 liter, dobble SU 1,75” forgassere og to SU High Pressure bensinpumper.


Le Mans-løpet i 1955 ble rammet av enstygg ulykke da Pierre Levegh´s Mece-des kjørte inn i tilskuermengden. I altble 84 personer drept.

Den beste MGen oppnådde en hederlig12 plass. Både under og etter løpethadde motorpressen vist interesse forden nye sportsbilen og spesielt denamerikanske importøren ventet nå utål-modig på den offisielle lanseringen ogeksport til USA.

Totalt ble det produsert over 101.000MGAer i perioden 1955 til 1962. Over halvparten av dette var MGA Roadster1500. I 1959 nådde produksjonen sitttoppår. Stor eksport til USA hvor

mange MGer ble solgt til kjøpere i sol-rike stater har medført at mange MGerhar overlevd og blitt reeksportert til Europa. Hvor mange MGAer som fin-nes i Norge i dag er uklart da MGer harblitt registrert under mange ulike ogfeilaktige navn. Derfor blir også statis-tikkene vi har mottatt fra Opplysnings-rådet for Veitrafikk feil. Under ser dutallene fra klubbens MGA-register utarbeidet av Truls Sundt:

MGA-registeretMGA-registeret til Norsk MG Klubbinneholder 237 biler:

2 stk. MGA Twincam Coupe5 stk. MGA Twincam

15 stk. MGA Coupe215 stk. MGA Roadster

115 stk. eies av klubbens medlemmer.(Det kan være biler som er registrert på firma eller samboersom ikke er med i dette tallet).

Her er noe for alle Elvis og MGA fans!Elvis Presleys MGA roadster 1600 fra filmen “BlueHawaii” fra 1961 kan du se på O2-arenaene i Londonfra 12.12.2014 til 31.8.2015 i forbindelse med “The Graceland Exhibition”.

Se klipp fra filmen på:http://www.mgcc.co.uk/mga-register/2014/11/05/elvis-presleys-mga-coming-to-london/

En totalrestaurert 1955 MG Ex-182 fikk stor opp-merksomhet på Mille Miglia.

MGA ble profilert som “First of a new line”.

Racingteamet stilte med egen servicebuss i 1955.

Are Wang er klubbens registerfører for bl.a. MGA. Han har totalrestaurert flere av landets flotteste MGAer.Over: “Black Lady” som ble solgt til Frank Rygh i 2014.

Alle 3 foto: Are Wang

MGA Super Charger 1959. Gave til seg selv da Arefylte 40 år. Bilen eies i dag av Børge Richard Kolstad.

Midtsidebilen - MGA 1956 Ash Green. Solgt etterEuropatreffet i 2009 til Bente Finnestad.

14

MGA 1600 1960. Et flott interiør fra Ares hånd somer perfeksjonist til minste detalj. Han har gjerne egneløsninger når det gjelder design og detaljer - både påkarosseri, motor og interiør.

MGA 1500 Roadster 1956 Brookeland Green. Foto tatt av eieren Rune Kallestad Sted: Ved Molde

MGA 1500 1958 OEW. Foto tatt av eieren Steinar Stølan Sted: Trollstigen

MGA 1500 1955 sort - eier Arild Utskar. MGA 1500 1957 rød - eier Weino Kvam. Sted: Mjelde ved Bodø

Atle Sunde fra Olden har en pen MGA 1500 1957.På “skrytepinnen” har han mange “Badge Bars”.

Dansken Tom Gustavsen deltar på MG-treff over heleEuropa og har en lidenskap for spesielle utgaver avMGA Coupe. Bilde over er fra EEOTY 2009 i Geiranger. MGA 1600 MKII 1962.

Under: Bilde fra Aur-landsveien i 2010. Toms “The Blue Magic SpesialAtlantic Coupe” MGA 2000 Mk III, 128 Hk, moment 170 Nmv/ 2500 o/min., toppfartca. 200 km/t.

MGA i norsk natur

Foto: Anne Bakken SandtveitAnne Marie Madssveen

MG Magasinet 1-2015


MGA 1500 1958 klar for “take-off ”. Foto tatt av eieren Kenneth Gustavsen.

MGA Twin Cam Coupe 1959. Eier: Marcel Lesche Vanberg. Sted: MG Euoropakonferanse i Sverige år 2000.

Den bilinteresserte Marcel reiste i 1972 som 22 åring til England for å studere i fire årog dagligbilen hans ble en MGA. Han kom fort i kontakt med Dennis Seabrook, somvar tekniker på colleget, og ikke minst MGA Twin Cam eier. En annen var Peter Woodsom var spesialist på MGA-er, spesielt Twin Cam.

Som “flyttegods” etter avsluttede studier tok han med seg Twin Camen som han restau-rerte ferdig i Kongsberg. Det tok dobbelt så lang tid og kostet ham tre ganger så mangepenger som budsjettert! Han fikk kjøpt en 1762 cc motorblokk fra Peter Wood, en kopiav motoren til Ted Lund Twin Camen, som deltok i Le Mans i 1959, 60 og 61, og tokklasseseier i 1959. Nytt topplokk og kamaksler med Lotus 40 profil ble innkjøpt. 1762cc stempler ble innkjøpt fra USA via Rodney Green i Sør Afrika. Det hører også med tilhistorien at Bob West, som nå er eier av Ted Lund Twin Camen (SRX 210), ringte Marcel for noe år siden for å låne stemplene hans til et klassisk løp på Le Mans. Detfikk han, og Marcel fikk et nytt sett i retur noe tid senere.

Marcel er en av veteranene i Norsk MG Klubb og var leder i klubben fra 1992 til 1996.

Førermiljø anno 1958. Kraftig bakparti med runde flotte former. Frontparti i krom og rødt.

Et flott renovert interiør. Originalt er pipingen rød.

Motorrommet gir oss følelsen av å være tilbake til1958 da bilen forlot fabrikken. Vakker originalitet,selv med litt "blank pynt" noen steder.

MGA Twin Cam Coupe

MGA Ekeberg

Follo senter har hvert år stand på Ekebergmarkedetfor Norsk MG Klubb, og alltid stiller Steinar Aarstadfra Kløfta opp med sin flotte MGA 1500 1957.

Kenneths MGA 1958

16 MG Magasinet 1-2015MGA 1500 Roadster 1956 Ash Green. Totalrestaurert av Are Wang. Solgt til Bente Finnestad august 2009

17MG Magasinet 1-2015Foto: Are Wang

60 år1955 - 2015


Hva skjer i senterne?

Weekendtur til StadtlandetDet begynner å bli en stund siden densiste rapporten fra Bergen. I likhet medde fleste andre steder i landet vårthadde vi den flotteste sommeren “imanns minne”. Det er ikke alltid mannsminne rekker så langt, men jeg kan ga-rantere at vi ikke har opplevd maken imine 35 år i Bergen. Den “største” akti-viteten i sommer var utvilsomt årets“Sognetur” (den heter det uansett hvorvi drar). Under en uendelig høy blåhimmel dro vi i midten av juni nord-over fra Bergen, gjennom Sogn og Fjor-dane til Vestkapp, helt ytterst på Stadt-landet. Lenger vest kommer man ikke ifastlandsnorge. Underveis tok vi medoss et av senterets medlemmer som fak-tisk bor i SF og som vi derfor ikke serså ofte på møtene i Bergen. Vi haddegleden av å tilbringe nesten halvannetdøgn sammen med ham på denne turen,noe vi satt ekstra pris på. Med en over-natting i Måløy og den neste i Fjærlandkunne vi glede oss over det aller bestenasjonen kan tilby av vakker natur - ihvert fra et lunt bilsete.

JulemøteTradisjonen tro møttes senteret til detårlige julemøtet i Bergens TekniskeMuseum. Ingen skal beskylde oss for åvære særlig snobbete i matveien. Ifølgetradisjonen koser vi oss med Pizza ogøl, i tillegg til småprat om turer, biler,prosjekter og jeg vet ikke hva. I forbe-redelsene til kvelden hadde vi tømtsamtlige av statens autoriserte utsalg iBergen for Old Speckled Hen, og i til-legg spedd på med noen flasker av min-dre kjente merker. Fra Sverige kompilsnerølet “Piston Head” og fra Skott-land en temmelig mørk suppe som bardet utvilsomt treffende navnet “OldEngine Oil”.

GarasjekveldDen første organiserte garasjekveld iBergen Senter er nå historie. En liten,men ivrig gruppe herrer med ambisjo-ner om å bli bedre hobbymekkerehadde møtt frem i Hønsehuset i Olsvikutenfor Bergen. Hensikten er først ogfremst å ha det gøy og å lære noe nyt-tig. Hvordan kan vi lære dette bedreenn gjennom å overhale en motor? EnMGB-motor til og med? En av med-lemmene, Eyolf Angelvik, har donerten B-motor til klubben, og vi har der-med et ordentlig prosjekt å holde påmed. Det er meningen vi skal samles

på denne måten hver måned utenomkjøresesongen. Det betyr at vi kommertil å bruke temmelig lang tid på jobben,men det gjør ikke noe. Reisen er selvemålet, som det heter. Det viktigste er atvi har det hyggelig mens vi holder påog blir vant til å bli skitne på hendene.Det var noen på Facebook som savnetungdommer på bildet vi postet. Vel, - kanskje det, det var i hvert fall en anseelig mengde livserfaring til stede i Hønsehuset den aftenen.

BERGENAv Peter Skarsjø

Foto: Peter Skarsjø, Hege Skarsjø, John C. Atkins

Oversikt over turer og møter finner du i kalenderen på: www.nmgk.no > Aktivitetskalender

Høy himmel og fjern horisont på Vestkapp. Neste landkjenning er Shetland.

"The Ususal Suspects" . En gjeng med lang livserfaring og en gammel B-motor.

Bergen Senter underveis til Jølster i Sogn og Fjordane.

Vestkapp - ytterst på Stadtlandet.

Morgen i Fjærland.

En B-motor skal overhales i løpet av garasjekveldene.


Nyttårsmøte vart avvikla 11. januarmed 7 oppmøtte personar. I desse tur-bulente tider i fylket med sjukehusplas-sering og tendens til fogderistrid var detekstra kjekt at Fredrik heva seg overdette og tok turen frå Kristiansund ogNordmøre.

Vi hadde ein hyggeleg kveld, men kri-tiske røyster hevda at bevertninga medbortimot 3 rettar var for bra og skapteeit utilbørleg press på seinare arrange-ment.

Noko som og gleda og overraska vertenunder utsending av invitasjonane varsunnmørske namn på medlemslista.Kanskje burde senteret vurdere eitnamnebyte?

Diverre var det ikkje klingande sunn-mørske målføre å høyre denne kvelden,men kanskje til våren igjen når det sag-nomsuste poleringsmøte blir halde påReklameservice hos Steinar Stølan?

Vi har og lufta ambisjonar om å utføreresearch og arrangere ei temareise påSunnmøre, med stopp på stadane derein MG Midget rasa rundt på 80 talet i

kultTVserien «Maelstrom» frå BBC.Kanskje med sunnmørsk assistanse?

MOLDEAv Ole Sigurd Visnes

Og snart er vi på tur igjen.

I november holdt vi vårt årsmøte. Dettefikk meg til å reflektere om ”MG Inn-landet”. På den samme måte som Ame-rikanerne har sine ”State of the union” - ”Hvor er vi”?

MG Innlandet er en gruppe på 15 til 25som møtes hver måned og oftere isommerhalvåret. MG Innlandet er vel-dig sosialt: Vi reiser på årlige turersammen, rundt pinsetida en tur til Dan-mark, i slutten av august en langhelg,til lokale arrangement, kafeer, museerog utesteder, og til hverandre på gril-ling. Vanligvis er vi rundt 12 biler ifølge. Dagsturene blir mange om som-meren og vi låner lokalene til TotenGammelbilklubb på Kapp om vinteren.

Det er vanskelig å få medlemmer til åta ansvar for å organisere noe, til ogmed til en klubbkveld i vinterhalvåret.Altfor mye havner på skuldrene til vårleder Roar Halvorsrud. Han gjør enstrålende jobb og alle er fornøyd. Sålenge han har overskudd til å fortsette.Dette er kanskje likt med andre sentrerundt i landet? Kassereren vår er NilsAamodt.

I desember har vi, i likhet med de flestesentrene, julebord. I flere år har vi holdttil på Osbakken pensjonat utenfor Gjø-vik. Hvert år spiser vi juletallerken oghvert år er vi like fornøyde. Vårt førstemøte i 2015 på Kapp hadde intet tema,men var sosialt og koselig, med kaffeog kake.

Billakkerer Svein Werner Hoel kom påbesøk på februar-møtet. Han har lak-kert flere MGer for medlemmer i klub-ben, og kunne svare på alt vi lurte på iforbindelse med billakkering. Igjenmed kaffe og kjempegod sjokoladekakefra Inger Lise. Skravla gikk godt.

Av John Barrett

MG INNLANDET

Svein Werner tar den siste finishen på panseret til en MGA coupe.

ROGALANDLørdag 31 januar 2015 ble årsfesten forRogaland MG-senter behørlig avholdt iflott lokalitet i Sandnes. Flere medlem-mer hadde sett frem til denne kvelden.Vi skulle avduke vårt selvkomponertevinmerke, Primitivo, MG-vin, Rogalanddistrikt. Og marsipankake med gedi-gent emblem.

Flott middag, fin vin og smakfull kakeble behørig nytt og applaudert. Timenegikk raskt i lystig lag. Det ble vist filmfra fjorårets Ærø-tur.

Og vi gleder oss til Danmark-Norge ekspedisjonen i juni. billetter og hoteller bestilt. Vi teller ned ukene…

Så, her borte i Rogaland, hvor markeneer grønne og solen står høyere fra dagtil dag, kjenner vi det slik at bilenesnart kommer ut på veien.

MG-kake og eget vinmerke!

Av Erling Vølstad


Det har vært en rolig periode i Østfoldsenter. Vi har hatt 3 møter i periodenoktober til januar.

Onsdag 29. oktober hadde vi førsteinnemøte i Old Speckled Hen garage iFredrikstad. På møtet gikk vi igjennomstyrets forslag til terminliste for 2015og avstemte denne mot ønsker fra for-samlingen. Vi så også på film fra MG-turer som er gjennomført i løpet av 2014-sesongen, og i kjent stil ble detogså dekksparking, juging og pølsespi-sing. Et trivelig første innemøte etter enlang og flott MG-sesong.

Onsdag 26. november inviterte vi til julebord på “Bakgården” i Halden. 11 medlemmer møtte til en hyggelig seanse på trivelige “Båkgården”. Detble mye mimring om en særdeles finMG sesong. Julebordet ble vår siste aktivitet for MG-året 2014.

Onsdag 28. januar startet vi opp 2015-sesongen med verkstedbesøk hos Clas-sic Auto AS ved Tor Gunnar Kaugerud.11 stk. møtte denne gang på en artig seanse blant MGer i ulik forfatning.

Her var det alt fra komplette prosjektertil biler under restaurering. Det er lek-kert å se når det restaureres fra bunn ogikke noe overlates til tilfeldighetene.Leder Ola Thygesen tok seg også en tur

denne regnfulle kvelden. Dette er hyggelig og blir satt pris påblant medlemmene. Det er plan-lagt smøretreff hos TG i april.

ØSTFOLDAv Thor Håkon Theodorsen

Verkstedbesøk hos Classic Auto AS i januar.

Ingen aktivitet i regi av Agder sentersiden siste utgave av MG Magasinet.Planen er å få arrangert et møte før sesongen starter. Der vil vi prøve å fåsatt opp noen datoer for fellesturer.

Videre skal vi prøve å finne ut hvordansenteret bør organiseres for å få til littmer aktivitet.

Dato er ikke bestemt, men medlem-mene vil bli informert om møtet nården tid kommer.

Og snart er det vår igjen . . .

AGDERAv Bjørn Erik Johannesen

Fra julebordet på “Bakgården” i Halden.


Fra oktober til april treffes medlem-mene en gang i måneden på StokkeBygdetun, Bokmoa hvor vi leier lokale.

I januar hadde senteret sin første årsfestmed 26 deltakere. Koldtbord fra lokalleverandør, egenprodusert kake ogsanger, vinlotteri og god stemning.

Årsmøte ble holdt 11. februar med 23fremmøtte. Årsberetningen for 2014 blelest opp. Det ble gjennomført 7 med-lemsmøter og 12 turer sist år. Senterethar ca. 80 medlemmer. I tillegg har 16klubbmedlemmer adresse i Vestfold,men står ennå oppført under Buskerudsenter. Økonomien er god. Kassebe-holdningen økte med ca. 3.000 kroner i2014 og var ved årsskifte på kr. 9.400.Vinlotteriet er en god inntektskilde. Etnytt styre ble valgt og består av 4 med-lemmer. Hans Petter og Harald er nyestyremedlemmer, Armand fortsettersom kasserer mens Sigurd overtar somsenterleder.

På innemøtene har vi hatt foredrag omreparasjon av karosseri, bilpleie, "MilleMiglia" og Røde Kors-kurs i livred-dende førstehjelp. På medlemsmøtet imars er temaet “Visit Vestfold”. I apriler planen å presentere “Nasjonale Tu-ristveier”.

I mai starter kjøresesongen og Termin-listen vil bli presentert i mars-april. Detblir kveldsturer, dagsturer og kanskjeen overnattingstur. Vi har avtalt medStokke Bygdetun å arrangere en bildagmed rebusløp hvor vi også invitererandre bilklubber i Vestfold. Vi minnerogså om: • 14. juni Veterankjøretøydagen

Stokke Bygdetun• 18. juli Gladløpet • 16. august GrevlingløpetArr.: Larvik-Sandefjord Veteranvogn Klubb

VESTFOLDAv Sigurd Sandtveit

Styret består nå av fra venstre: Senterleder SigurdSandtveit, styremedlem Hans Petter Øverby, styre-medlem Harald Heffling og kasserer Armand Fjeld.

Nå skal snart bilene ut på veien igjen og vi kan begynne å drømme om turer og grilltreff.

Jorunn og Jørn Johnsen hygget seg på årsfesten somble holdt i bryggerhuset på Stokke Bygdetun.

Mette Skjelbred Sannes og Tron Ellefsen gikk ut avstyret. De fikk blomster og ble takket for innsatsen.

Terje Gårud holdt foredrag om "Mille Miglia". Alleforedragsholdere får en flaske MG-vin som takk.

Mille Miglia (italiensk for “Tusen mil”) var et utholdenhets-billøp som ble arrangert tjuefire ganger i Italia, mellom 1927 og 1957.

Førermøte med gjennomgang av rute og program førdagsturen starter.

Tur til Cool California Cars på Stathelle. MGBen blirliten her, men var en stor eksportsuksess til USA.

På Marinemuseet i Horten hadde vi bestilt guidet omvisning. Og MG-damene stilte “mannsterke”.

På onsdagsturene har vi også fellesturer med VestfoldSportsvognklubb.

Trond Kosberg i sin MG TD 1951. Som tidligere jagerflyger er han i sitt rette element - både MG og fly.

På sentertur til Danmark sensommeren i fjor. Her nær-mer vi oss stranden ved Skagen.


Julebord på Havfruen 22.11.1414 feststemte mennesker møtte til åretsjulebord. God mat og mange hyggeligefolk. Stemningen var så god at vi fikkbesøk fra nabobordene. Tiden går såaltfor fort i hyggelig selskap.

Årets siste innemøte 03.12.14Det ble servert kake og gløgg, somklubben spanderte. Vidar Holum holdtforedrag om NAF bilsport, slik at allefikk et innblikk i hva dette gikk ut på.Dag Råge hadde en liten auksjon på etantall deler til MGB 1963 roadster.Noen av medlemmene gjorde noen vel-dig gode kjøp!

Foredrag Oslo Senter 07.01.15“De syv grunnleggende år - Norsk MGklubb 1970-1977”. Vi var så heldige at Oslo senter fikkbesøk av grunnleggerne av Norsk MGRegister, John Erik Skjefstad og BårdNielsen. De fortalte oss hvordan dethele startet med bare noen få biler og etregister over de bilene de klarte å sporeopp, samt biler til venner og kjente.Den gangen var det bilen som var med-lem og ikke eieren, dette er endret nå.De fortalte og viste bilder fra tidligetreff og spennende turer til England.Vi fikk vite hvorfor bladet vårt tidligerehet Humbug. Registeret ble en ny avde-ling under MGCC. Vi takker begge foren spennende og lærerik kveld!

Årsmøtet i Oslo senter ble holdt den04.02.1517 stemmeberettigede medlemmer varmøtt opp på Frysja, samt et nytt med-lem, Ernst Kammerhuber. Ønsker hamvelkommen! Vi gikk igjennom Styretsårsmelding, regnskap, innkomne for-slag, og valg av nytt styret.

Det nye styret består av: Senterleder Per Fredrik KempfStyremedlem og kasserer Terje AlmStyremedlem Øyvind Bøås

Etter årsmøtet fortalte Terje Alm oss littom årets NSCR, som kommer til å bliet flott arrangement! Vi diskuterte “visjoner og veien videre” for Oslo sen-ter. Kvelden ble avsluttet med vinlot-teri. Har i etterkant fått mange positivetilbakemeldinger på et godt gjennom-ført årsmøte, og en hyggelig kveld.

OSLOAv Per Fredrik Kempf

Foredrag på januarmøtet: “De syv grunnleggende år - Norsk MG klubb 1970-1977”

ForedragsholderneBård Nielsen t.v. og John Erik Skjefstad. To av grunnleggerne av Norsk MG Registersom senere skiftet navn til Norsk MG Klubb.

Begge to er æresmedlemmeri NMGK.

Fra julebordet som ble holdt på Havfruen. På desembermøtet spanderte senteret kake.

FRA TERMINLISTEN• Innemøte 4. mars og 8. april• 29. april tur til Albion bilklubb• 6. mai Rådhusplassen - Frognerseteren• 9. mai Ekebergmarkedet• 10. mai Vårmønstringen Øvrevoll • 27. mai tur til Albion bilklubb • 3. juni kveldstur til Lier Traktor


ÅrsmøteOnsdag 21. januar var det første ordi-nære medlemsmøte i Follo senters nyelokaler. Der har vi fått atskillig bedreplass, og det er mye lettere å prate sam-men. Og det er vel mye av vitsen med åmøtes?

Årsmøtet ga ingen store overraskelser.Kasserer Liv Sæterstøen var på valg, ogsenterleder Tore Lie stilte til valg for enny to-årsperiode, slik at vi kommer irute med to i styret på valg hvert år.Begge ble gjenvalgt. Helge Syversenorienterte om LMK-forsikringen som er tilgjengelig gjennom NMGK, og defordelene den byr på.

Obs på GPSAdressen til de nye møtelokalene erGranheimtunet 3. Hvis du legger deninn på GPSen må du legge inn Ås ogikke Ski. Selv om postadressen er til Skiligger Granheimtunet nemlig i Ås kom-mune.

TurplanerNår dette skrives er turene for 2015 fort-satt under utarbeidelse. Tre medlemmerhar meldt seg som interesserte i å bidra– det er flott! Vi legger opp til omtrentsamme aktivitetsnivå som i fjor, med engod blanding av lørdags/søndagsturer ogonsdagsturer. I tillegg sikter vi på enovernattingstur i Follo senter-regi.

Mens vi venter koser vi oss med bilderfra i fjor!

Av Tore LieFoto: Erling Bruun, Anne Kristin Hegdal

og Tore Lie

FOLLO

Vestlandet blir vi aldri lei av.

Herlig panorama hos Kjersti og Steinar.

Pa vei til Torpomoen.

Første julebord i nye lokaler.

Follo-gjengen pa Varslipp med Buskerud senter.

Til Holmsbu i gravær.

Første turen i 2014 gikk til Ørje sluser.


?Tekniske Råd & Tips & Erfaringer

Gustavs motorproblem i sin MGBI siste utgave av medlemsbladet skrev viom et motorproblem Gustav Dietrichsonmåtte få løst. Hans 52 år gamle MGB begynte å slippe ut blågrå eksos, særlig vedpådrag var dette nokså synlig.

Etter diverse konsultasjoner hos erfarneMG-folk avtalte Gustav med Geir Enersenat Lier Traktor AS skulle ta seg av MGBen.Han håpet å unngå utgiftene en ny overhaltmotor ville medføre (kan gjerne ligge på kr. 35.000-40.000 for motor og arbeid) ogat en overhaling av toppen ville være til-strekkelig. Toppen ble sendt til et spesial-verksted og overhalt topp montert hos LierTraktor AS (som har mye erfaring med gamlebiler og spesielt engelske sportsbiler).

MGBen er nå tilbake i garasjen på Jar ogGustav er spent på den første prøveturensom vil gi svar på om overhaling av toppenvar nok for å løse problemet.

Gustav skriver til redaktøren bl.a.: “Håperjo inderlig at årsaken til mitt blågrå ekso-sutslipp nå er løst. Geir og jeg var, uansett,enige om å gå trinnvis frem i prosessen, ihåp om å slippe å ta hele motoren ut. Prø-vekjøring vil vise om det blir nødvendig. La det endelig skinne gjennom at jeg påalle måter er meget godt fornøyd med detLier Traktor hittil har utført med min bil, sålangt - og at det heller ikke er noe å utsettepå måten jeg og bilen ble tatt i mot, og erblitt behandlet på: Åpen og hyggelig dialogpå et høyt faglig nivå. Geir insisterte på ut-vendig vask etter endt reparasjon og motor-vask, og kjørte bilen på sin henger til Jar!Superservice!”

Gustav hadde lest artikkelen om vinterklar-gjøring og innså at hans MGB ikke haddehatt vanlig service på mange år. Han skrev:“Løpende f.eks "10.000 km service" vilsannsynligvis kunne gi mange av våre bileret langt og mer lykkelig liv, enn alternati-vet: Å utsette vedlikehold og oppdatering tilstørre skader og uhell inntreffer.”

Mens bilen var hos Lier Traktor AS bestilteGustav hva Geir kaller for en “10.000 km-service” og med en god del utskiftingav slitedeler, rør, slanger etc. Bremsene:Byttet calipere, klosser, bremseslangerforan og bak, byttet hjulsylindere og brem-sebånd bak - byttet toppakning, manifold-pakning, plugger, oljefilter, luftfilter - byttetbensinslanger på forgassere og hoveddyserog pakninger, synkronisert og justert for-gassere, byttet veivhusventilasjons mem-brand m.m. Ja, listen ble ganske lang. Nyebremser var viktig for sikkerheten og deandre utbedringene viktige for at Gustav ogBrit kan kjøre tur i sin MGB uten driftspro-blemer. Gustav håper at også andre med-lemmer og MGB-eiere kan ha nytte av ålese om hans erfaringer. I juni får du viteom problemet med blågrå eksos ble løst.

Gustavs MGB ble reparert hos Lier Traktor AS. Toppen ble sendt til overhaling hos et spesialverksted.

Utskifting av bremser var viktig for sikkerheten. Nye calipere, klosser og bremseslanger foran.

Av Sigurd Sandtveit Foto: Geir Enersen, Lier Traktor AS

Service-intervallerVi har tidligere skrevet om klargjøring avMGen før vinterlagring og før kjøresesongenstarter. Her er noen gode råd om hvor ofte dubør bytte slitedeler og deler som har begrensetlevetid uansett antall kjørte kilometer.

Utskifting bremsevæske - bremserørBremserør av stål skiftes når man kan se kor-rosjon på rørene utvendig eller på mistanke.Dersom bremsevæsken skiftes hvert andre år,får man ikke korrosjon innvendig. Test brem-ser en gang imellom ved å trykke på bremse-pedalen ekstremt hardt. Da vil et svakt rør ellerdårlige pakninger ryke. Kontroller bremsevæs-ken ukentlig. Da vil du oppdage lekkasjer.

Utskifting av bremseslanger - clutchslangerBremseslanger bør byttes etter ti år. Da gum-mien utvider seg over tid, og slangen er armert,krymper hullet innvendig, og tilslutt får manikke retur av bremsevæsken fra caliper ellersylindere slik at bremsene kan henge. Testbremser en gang imellom ved å trykke påbremsepedalen ekstremt hardt. Da vil et svaktrør eller dårlige pakninger ryke.

Slanger kjølesystemSlanger bør skiftes hvert tiende år dersom deer av gummi. Silikonslanger varer evig?Kjølevæske bør skiftes etter tre år. Kjølevæs-ken inneholder tilsetninger som beskytter motkorrosjon og som brytes ned over tid.

Slanger til oljeSlanger til oljekjøler og til oljetrykksmåler børskiftes etter ti år.

Slanger og rør til bensinBensinslanger varierer i kvalitet. De armerteoriginalslangene holder gjerne i ti år. Tekstil

omspunne slanger (typen som selges på ben-sinstasjoner og som ble levert på tyske biler)holdt gjerne ikke lenger enn tre år. Sjekk ogsåpåfyllingsslangen til tank. Rør til bensinpumpefra tank er det røret som ruster først. Sjekk rørene for svetting av bensin.

Bytte av bremseskiver - klosser - caliper ogbremseskoBremseklosser skiftes dersom det bare er ca. 2 mm belegg igjen. Bremsesko skiftes når deter 2 mm belegg igjen på vulkete bånd. Dersombåndene er naglet skiftes skoene før de er ned-slitt til naglene. Bremseskiver skiftes dersomdet 25% rust i bremseflaten. Skiftes også nården er slitt ned 3 mm målt mot senter av slita-sjeflaten. Caliper overhales/skiftes dersomstempler henger/lekker.

DekkDekker er ferskvare! Dekk som er eldre enfem år mister gripeevne og bør byttes.

Batterier Byttes når de ikke lenger holder ladning. Godtvedlikeholdte batterier kan vare i over ti år.Det er ikke uvanlig at et batteri som ikke ved-likeholdlades varer i bare tre år.

ViftereimerRiktig justerte viftereimer holder gjerne i ti år.Dersom reimen er for slakk slurer den gjerneog blir varm, dette forringer levealderen. Skiftgjerne på mistanke etter fem år.

Belger på tannstangKontroller belger årlig for lekasje, og skift nårnødvendig.

Truls Sundt


Alle som har en aldri så liten interesse av åmekke litt på bilen sin har, eller vil, før ellersenere måtte takle en bremsejobb. Det kanvære skifting av bremsebelegg, bremsesy-lindre etc, eller ren rutinemessig skifting avbremsevæske. Bilprodusentene anbefalerofte at væsken skiftes hvert annet år. Detkan være lurt å følge anbefalingen, forbremsevæsken er hygroskopisk, hvilket vilsi at den tar til seg fuktighet fra luften vialuftehullet som må være i lokket på væske-reservoiret.

Blir det for mye vann i bremsevæsken kandet skje en del ubehagelige ting. Væskenkan koke når bremsene blir varme vedlangvarig bruk, f.eks. ned lange bakker.Siden damp, i motsetning til vann, er kom-pressibel, fører dette til at bremsepedalenplutselig går rett til bunns og du har ingenbremse-effekt. Dessuten vil vanninnholdet ivæsken føre til korrosjon i hoved- og mas-tersylindre som tradisjonelt er laget av van-lig stål. Etter en stund fører rusten enten tilat pakninger spises opp eller at et stempelkiler seg. Jeg har opplevd alle disse proble-mene og kan bekrefte at det fører til megetubehagelige opplevelser!

Den tradisjonelle måten å lufte på for hob-bymekanikeren, og som jeg også lærte sommekanikerlærlig hos Harald A. Møller fornesten 50 år siden, krever to personer. Ensitter under bilen med en fastnøkkel, slangeog en flaske til å ta imot brukt væske, menshjelperen sitter inne i bilen med foten påbremsepedalen. Han pumper til han får litttrykk på pedalen og sier så fra til mannenunder bilen. Denne åpner da litt på lufte-skruen slik at en blanding av bremsevæskeog luftbobler renner ned i flasken. Samtidiggår pedalen i bunn og det er da viktig at luf-teskruen stenges før hjelperen løfter fotenfra pedalen. Så repeteres prosessen til peda-len kjennes fast og fin når den trykkes inn.Problemet er at man er avhengig av enmedhjelper og det er ikke alltid kjæresten ertilgjengelig, varm og villig. Og dessuten erdet helt unødvendig, for dette klarer du lettuten hjelper med litt innsikt i fysikk.

Behovet for hjelper oppstår fordi de flestebruker en beholder som befinner seg på etlavere nivå enn lufteskruen, som vist i bil-det til venstre. Når væske/luftboble-blan-dingen strømmer ut i slangen vil væskensynke ned, mens boblene stiger opp. Hvisskruen ikke stenges og hjelperen løfterfoten fra pedalen suges endel av luften til-bake og du er like langt.

Hvis du derimot holder beholderen høyteller lar slangen passere et punkt over lufte-skruen som i høyre bilde, vil slangen fyllesmed væske og fortsette å være full, fordiboblene hele tiden flyter opp. Dersom pedalen slippes vil noe av væsken trekkesinn igjen, men uten luft. Så er det jo ogsåslik at hovedsylinderen befinner seg i umid-delbar nærhet av reservoiret og har en direkte mating derfra. Når pedalen slippesopp er det derfor lettere for hovedsylinde-ren å trekke inn bremsevæske fra reservoi-ret enn via rørsystemene til slavesylindrene.Spesielt hvis det sitter en bremseservo i

systemet som er en veritabel labyrint forvæskebanen. Så det er veldig lite væskesom trekkes tilbake fra lufteslangen.

Prosedyren for å lufte bremsene uten med-hjelper er da som følger: Fest slangen (helstgjennomsiktig så man kan se om det er lufti den) og løsne lufteskruen litt. (En kvartomdreining er som regel nok til at væskekan komme ut, men slik at falsk luft ikkekan suges inn over gjengene.) Så fyller duopp bremsevæske-reservoiret, setter deg ibilen og trykker pedalen rolig inn og ut tre-fire ganger. Det blir selvsagt ikke en fastpedal av dette fordi lufteskruen står åpen.Du går nå til hjulet som luftes og kikker påslangen. Hvis den første delen bare inne-holder bremsevæske stenger du lufteskruenog jobben er gjort! Hvis ikke er det bare åpumpe videre. Husk å etterfylle resevoiretellers må HELE bremsesystemet luftes pånytt.

Et tips om lufting av bremserTekst og foto: Per-Åge Krogstad, MG TF 1954, Midt-Norge senter

Oppsett som krever medhjelper. Lufting uten medhjelper.

Jeg har selv opplevd det. I løpet av 3 kmvar motoren nesten tom for olje.

Den er blank og ser solid ut, men ”skin-net” kan bedra. Den blanke strømpa beskytter den innvendige gummislangenog dermed ser du ikke tilstanden tilselve gummislangen. Gummi er somkjent ferskvare og har begrenset levetid. Har du en slik slange som er tiår eller mer - bytt den. Ryker den for-svinner det fort mye olje og i verste fall:MOTORHAVARI

Selv hadde vi kun kjørt en strekning påca. 3 kilometer. Jeg kjente at det luktetbrent olje og sa til min codriver Anne:“Hvem er det som brenner dekk klok-ken elleve om kvelden?” Da vi stoppet

på gårdsplassen hjemme var lukten avbrent olje der fremdeles. Jeg sjekketunder panseret. Olje over alt! På peilep-innen var det 2 mm olje. Motoren varheldigvis ikke ødelagt. Hadde vi kjørt 1 km til hadde motoren havarert og vihadde blitt kanskje 35.000 kroner fattigere (det var prisen en MG-vennmåtte betale da den samme slangensprakk og motoren skar seg).

Ny slange var enkelt å montere og kostet en drøy hundrelapp.

Sjekk også de store oljeslangene - denfra blokka til oljefilteret og de til olje-kjøleren om du har det. Ryker disse påtur blir du stående - og hvem har medslike reserveslanger?

Dersom oljetrykkslangen ryker! Av Sigurd Sandtveit

Oljetrykkslangen på vår MGB som sprakk og nesten tømtemotoren for olje i løpet av 3 km.


Vi er ganske heldige som kan velte oss i nyedeler til våre biler. Nå vil ikke jeg ta oppdiskusjonen om kvaliteten på nyprodusertedeler, men påpeke det faktum at det ikkebare i England, men også her hjemme fin-nes leverandører som nærmest dekker ethvert behov for deler. Noen unntak er det!

Mens nye topplokk til MGA og MGB finnestilgjengelig, i både stål og aluminium, harjeg så langt ikke funnet leverandører somleverer nye motorblokker. Det er vel ogsåen grunn for det. BMC B-Serie motoren,som bl.a. benyttes i MGA og MGB, er enmeget slitesterk motor. Under normale om-stendigheter skal en slik motor kunne klare300 000 km før overhaling.

Første oppboring/overdim betegnes ofte010, dvs. en økning i diameter på 0,010tommer som er: 25,4mm x 0,010 = 0,254mm. 2. overdim blir tilsvarende 020 eller enøkning i boring på 0,508 mm. MG levertestempler til og med overdim 040, dvs. noeover 1 mm i diameter. En motorblokk skulledermed greit kunne tåle 5 (std., 010, 020,030, 040) x 300 000 km= 1,5 millioner km!

Nå er det en sammenheng mellom effekt ogslagvolum. Ved å bore opp motoren ytterli-gere vil en også øke antall hestekrefter. EnMGA 1500 motor gir ca. 70 hestekrefter,mens en 1800 motor til MGB gir ca. 90hestekrefter. QED!

Til sammenligning har en MGB 1800motor en boring på 80,3 mm.

Kanskje ikke så enkelt å se på bildene, menfor å kunne øke boringen til 80,3 mm,måtte MG flytte litt om på sylindersentrenefor å få tilstrekkelig metall mellom sylin-derne! Derfor vil ikke en MGA 1500/1600/1622 motor kunne bores opp til 1800!

Denne trangen etter flere hestekrefter, harmedført at særlig MGB 1800 blokken erblitt boret utover 040. 060 som tilsvarer1870 cm3 er en svært populær dimensjon.

1950 cm3 er også en populær dimensjon.Da må sylindrene bores opp til 83,5 mm.

Så kan en sannelig spørre seg om en motor-blokk som i konstruksjonen var på 1200cm3 uten problemer kan bores opp til 1950cm3 eller større? Min erfaring i dag er NEI!En trenger intet trenet øye for å se at anlegg-flaten for toppakningen blir svært litenmellom sylinder 1 og 2 samt 3 og 4 på en1950 motor. Dermed er mulighetene for havarert toppakning definitivt tilstede.

Likevel - dette var ikke min motors achil-leshel. En motorblokk er laget av nokså billig støpejern. Denne støpes i former ogdet er derfor viktig for styrken i motoren atstøpen er perfekt, ikke minst at tykkelsenpå støpe-jernet rundt sylindrene er jevn-tykke - dvs. konsentrisk. Så ikke i mitt

tilfelle. Det jeg skulle vinne i effekt pga.oppboring, mistet jeg på grunn av internelekkasjer forbi stemplene da sylinderveg-gene ikke var sterke nok til å motstå for-brenningstrykket.

Begrepet “Point of no return” i luftfartenkjennetegner at det ikke er noen vei tilbake.Så også for min motorblokk ville noen tro,men - så er ikke tilfelle! En motorblokksom er boret maksimalt, kan få et nytt livgjennom montering av “cylinder liners”. En cylinder liner et høykvalitets stålrør sompresses ned i motorblokken. Stål er en lege-ring av jern, karbon, ++ og er støpejernetoverlegent i styrke!

For å være sikker på at motoren ville tåletrimmingsgraden jeg ønsket, begrenset jegboringen til 040 dvs. 1845 cm3 - det størsteMG leverte.

Etter et forsiktig kutt for å rette opp sylin-derveggene, ble liner’ne presset ned i mo-torblokken. Deretter ble toppen avmotorblokken planslipt slik at liner’nestopp fluktet perfekt med motorblokkenstopp.

REDNINGEN FOR UTSLITTE MOTORERTekst og foto: Halvor Asland

En BMC B-Serie 1600 motor i en MGA. Foto: Are Wang

I forkant en MGA 1500 motorblokk med boring på73 mm sammenlignet med en MGA 1622 blokk medboring 76,2mm i bakgrunnen.

MGB 1800 motorblokk.

En 1870 cm3 motor i en MGB.

En motorblokk boret opp til 83,5 mm.

Cylinder liner.

040 stempel.


Etter plansliping er det nærmest umulig åse liner’en. Faktisk er blokken nå troligsterkere med 040 liner enn som standard!

Å montere cylinder liners, bør de fleste re-nommerte motoroverhalingsfirmaer kunnefå til. Selv fikk jeg jobben utført i England.

Og hvilken MG skal så motoren inn i? Faktisk ingen MG! Motoren skal inn i mittneste prosjekt en Austin A60 varebil sommed passende BMC og MG-logoer skal blimin private servicebil!

Plansliping av blokk. Det endelige resultatet!

Halvors kommende MG servicebil: Austin A60 varebil.

I MG Magasinet nr. 9-2009, hadde jeg enartikkel om blyfri bensin.

Gamle motorer som MGB-motoren, harventiler i en “myk” stål-legering samtidigsom ventilsetet er frest direkte i toppen (lesstøpejern). Blyet som var i bensinen smeltetunder forbrenning og la seg på ventil ogventilsetet som en myk smørende film =ingen problem.

I dag uten bly, vil ventil og ventilsetet“klisse” seg sammen - en slags mild svei-sing - slik at mikroskopiske metallbiter løs-rives fra ventilsetet og ventilen under bruk.Dette skjer særlig når belastningen er størreenn varsom landeveiskjøring. Med tiden vildette føre til at ventilsetet blir slitt og venti-len tetter dårligere (VSR - Valve Seat Recess).

Samtidig vil dette bety at ventilklaringenblir mindre (motoren blir “lydløs”) sombetyr at ventilen ikke lukker helt. Dermeder faren tilstede for brent ventil.Bruk av en motor som IKKE er ombygget

med ventilseter for blyfri bensin, vil uansettbruk med tiden bli “ødelagt” - dvs. ventil-setet slitt = VSR. Eneste løsning er da LRA- Lead Replacement Additive. Så kan enselvsagt si at om ventilsetene blir slitt såbetyr ikke det noe om jeg senere skal inn-montere ventilseter for blyfri, men da MÅen være påpasselig med å justere ventilkla-ringen, slik at ikke klaringen blir for litensom vil medføre brent ventil - særlig eksos-ventiler.

E85 bensin etc. har ingenting med VSR ågjøre - kun med bankefastheten til bensinen- oktantall. Problemet med E83, er at etanolkrever spesielle pakninger - særlig gummi-pakninger.

BLYFRI BENSIN - BLYFRI TOPPTekst og foto: Halvor Asland

Brent ventil.

BLYFRI TOPPNår du kjøper en MG kan du IKKE se om du har blyfri topp dersom selger ikke kan gi informasjon om dette. Til vanlig kjøring kan våre motorer uten blyfri topp kjøres på bensin uten blytilsetning. Ved kjøringpå autobane eller race må blytilsetning brukes. Uansett er blytilsetningen rimelig forsikring (en flaske til ca. 135 kroner holder til ca. 500 mil).

Å bygge om til blyfri topp er selvsagt aktuelt dersom toppen virkeligtrenger å overhales/byttes ut pga feil eller skader. Ombygging av toppkan koste ca. 6.000 - 7.000 kroner mens en ny blyfri topp ligger på ca. 9.000 kroner. Arbeid ut/inn kommer uansett i tillegg. Før du vurdererå gjøre noe med toppen: Få tatt en kompresjonstest som vil vise om ventilene tetter. Er alt OK - bruk bilen som før og bruk blytilsetning.Toppen kan holde i mange år til.

BLYTILSETNINGPå engelsk “lead additive”, er en bensinløselig blyholdig organisk tilset-ning (tetraetylbly eller tetrametylbly), som benyttes i bil- og flybensinfor å heve oktantallet.

Bly, ofte i form av tetraetylbly (TEL), har blitt tilsatt bensinen siden1920-tallet. Blyet ble tilsatt i for å motvirke tenningsbank, også kalt motorbank. Samtidig sørget bly for smøring av ventilene og ventilsetene.På 1980-tallet ble bly av miljømessige årsaker forbudt. Katalysatoren,som ble påbudt i 1989, tåler ikke bly. Samtidig er materialene i ventilse-

tene endret slik at de ikke lenger er avhengig av bly fra bensinen (gjel-der blyfrie topper). For at bensinen skal ha de karakteristikker som enmotor behøver, må den tilsettes en del kjemikalier. Dagens bensin hargjerne over 300 tilsetningstoffer!

OKTANTALLOktantallet sier noe om bensinens evne til å tåle komprimering førden selvantenner. Det finnes to typer oktantall, kalt RON (Research Oc-tane Number) og MON (Motor Octane Number). RON er en betegnelsefor oktantallet på tomgangskjøring og lav belastning på motoren, MONkarakteriserer bensinen ved tyngre belastning. I Norge selges bensinenut fra RON. En 95 oktan bensin betyr et oktantall på minst 95 RON.

Hvis en motor kjøres på bensin med for lavt oktantall, kan bensindam-pen i forbrenningskammeret selvantenne av komprimeringsvarmen istedenfor av gnisten fra tennpluggen. Dette kalles tenningsbank ellermotorbank, eller ping på engelsk.

ETANOLTILSETNING I BENSINI dette bladet finner du en artikkel om etanol i bensin som er enoppfølger av vår artikkel i MG Magasin nr. 1-2012.

Sigurd Sandtveit


Åpent 10 - 16 eller etter avtale

Jernbanegt. 12, 1850 Mysen

Brukte og nye deler til Engelske sportsbiler

• restaurering• service• motor- og girkasseoverhaling• V8-konvertering• EU-kontroll

Tlf. 69 89 60 00

Mob. 922 52 457

Verksted: 909 141 57

www.mghagen.no

[email protected]

22 70 96 50

Spesialverksted for engelskesportsbiler

Depotgt. 8, Lillestrøm

Bråthen BilTlf. 63 80 10 60

www.bbil.no

• Tilrettelegger for

klubber

• Ny utstilling

hver sesong

• Kafè ala 1950

• Stort marked

23. mai - 24. mai

Bruk våre samarbeidspartnere


I trøbbel mot SuleskarDette skulle være min ferietur denne sommeren.Jeg ønsket å se på den inter-nasjonale turneringen isandvolleyball i Stavangerog på veien ville jeg foto-grafere vakre Suleskar.

Som mange vet, har jeg to MGer, en1953 MG TD og en 1973 MGB GT. Jegvalgte denne gang den yngste av de to.Den var tilsynelatende i god form oggikk fint. Dette skulle bli en avslap-pende tur. Trodde jeg.

Jeg husket Suleskar som et vilt og vak-kert fjellområde, hvor snøen lå til langtut på sommeren. Jeg så fram mot foto-seansen. Etter å ha overnattet på SeljordHotell gikk turen videre nedover Setes-dal. Da jeg svingte opp veien i retningSuleskar denne søndagen og turne-ringen i Stavanger ikke startet før tirs-dag, følte jeg at jeg hadde god tid. Godtid, selv etter mitt hode. Men så startetproblemene.

Litt oppe i veien mot fjellet var detstopp. Jeg lot bilen få en liten pause ogfikk startet igjen. Jeg kom imidlertidikke langt før motoren streiket igjen.Ingen varsellamper lyste, bensinmåle-ren var ikke i nærheten av kvart, slikden viser når det er tomt. Termometeretviste normal temperatur, men siden jegikke kunne stole på bensinmålerenkunne jeg kanskje heller ikke regnemed at termometeret var korrekt? Jegstoppet derfor ved en liten kulp for åfylle på mer vann.

På mine eldre dager har jeg fått dårligbalanse. Jeg stavret meg bort til kulpenog lente meg framover for å fylleflaska. Dermed ramlet jeg forover ogmåtte ta to skritt ut i vannet. Men bun-nen var så ujevn at jeg stupe uti medhele meg. Jeg slo kneet i en stein og begynte å blø. Men det verste var at jegble veldig våt. Og akkurat da kom jegpå at jeg bare hadde med ett par sko.Alle de tolv årene jeg hadde vært foto-graf der tidligere hadde jeg aldri trengtmer enn ett par. Men når jeg endeligtrengte et skoskift, hadde jeg det altsåikke. Hele situasjonen var så komisk atjeg satte meg ned på en stein og lo avmeg selv. Sett utenfra må det hele hasett komisk ut.

Jeg skiftet sokker og stakk føttene ned i surklende joggesko. Bilen gikk noenhundre meter til før neste stopp. Da gajeg opp og ringte NAF. De hentet megog brakte meg og bilen tilbake til Setes-dal, til et sted som heter Rysstad. Detvar et fint hotell der, men siden det varsøndag, var stedets bilverksted stengt.

Og jeg ruslet rundt på hotellet i sokke-lesten og ventet på at det skulle blimandag.

Mandag hentet de bilen utpå dagen,men rakk ikke å få den til å gå før destengte. Dermed ble det nok en hotell-aften, nå heldigvis med tørt fottøy.Neste morgen erklærte verkstedet bilenfrisk, det hadde vært noen løse kontak-ter. Oppholdet på hotellet og regningenpå verkstedet kom tilsammen på dennette sum av seks tusen kroner.

Da oppstigningen til Suleskar startet,fikk jeg stopp igjen. Men den startetraskt, og nå bar det helt til Sandnes derjeg skulle bo hos en gammel volleyball-venn. I alle de tidligere årene dekket arrangøren reise og opphold, og dabodde jeg på et hotell like ved arena-ene. Nå måtte jeg pendle med GTen fra Sandnes til Stavanger, som tross enkostbar reparasjon stanset en gang hvervei i noen dager. Jeg kunne ikke risi-kere å kjøre tilbake til Oslo med et såupålitelig fremkomstmiddel.

Da ringte jeg Bjørn Rygh i Oslo. Hanhenviste meg til Dag Andreasen i det lokale MG-senteret, og det var et lykke-treff! Med Dag som førerbil kjørte viinnom de flotte klubblokalene og deret-ter til MG-spesialisten i Rogaland, EirikSteinsland. Han kan engelske biler!Dagen etter var bilen klar. Han fantraskt feilen og ordnet den. Det var stif-tene som hadde vært i svært dårligstand, slitte og brente. Jeg hadde mednye stifter, men de passet ikke helt.Ikke noe problem for denne karen, somtilpasset dem.

Etter dette gikk bilen prikkfritt. Eirik

Steinsland anbefalte meg å bytte tilelektronisk fordeler, det gjorde han påalle MG-ene han hadde inne, kunnehan fortelle. Det første jeg gjorde da jegkom hjem var å bestille 1-2-3-fordelerhos MG-Service.

Hjemturen gikk som den skulle takketvære hjelpen fra Bjørn, Dag og Eirik.Og denne gang fikk jeg tatt bilder påSuleskar! Med ny elektronisk fordelergår bilen bra igjen. Nå får jeg bare håpedet varer en stund, for dette er vinter-bilen min også.

Vakker bil i vakker natur over Suleskar.

Tekst og foto: Raymond Wardenær

Suleskarvegen strekker seg fra Rogaland i vest, overfjellet gjennom Agderfylkene og videre inn i Tele-mark. Fjellveien mellom Suleskar og Brokke i Setes-dal er sommeråpen fra slutten av mai til 1. november.Suleskarvegen er som skapt for MG og MC. Den snorseg fram mellom fjord og fjell, ned bratte fjellsider, over luftige høgfjellsparti og gjennom frodige bygder.Ruta er kåret av Bike til en av Norges beste MC-ruter!www.suleskarvegen.no Sigurd Sandtveit

S E N T E R L E D E R EAgder senterBjørn Erik JohannessenMobil: 975 96 [email protected]

Bergen senterPeter SkarsjøMobil: 990 03 [email protected]

Buskerud senterErik M. KatrudMobil: 975 03 [email protected]

Follo senterTore LieMobil: 901 40 [email protected]

Midt-Norge senterPer Johan KrogdahlMobil: 952 43 [email protected]

Molde senterRune KallestadMobil: 922 17 771 [email protected]

Oslo senter Per Fredrik KempfMobil: 458 69 [email protected]

Rogaland senterErling VølstadMobil: 917 65 [email protected]

Vestfold senterSigurd SandtveitMobil: 90 50 70 [email protected]

Østfold senterPer MüggeMobil: 932 40 [email protected]

K O N TA K T P E R S O N E RMG-Innlandet/Øvre Østlandet Roar HalvorsrudMobil: 957 63 339Trond MyhreMobil: 905 08 [email protected]

ÅlesundRandi AsbjørnsenMobil: 915 31 [email protected]

HammerfestOdd EnevoldMobil: 926 58 [email protected]

R E G I S T E R F Ø R E R EMG før 1936Olav Sommerin Tlf: 62 96 18 15Mobil: 952 55 [email protected]

MG 1936 – 1955Dagfinn JørgensenMobil: 952 22 [email protected]

MGA, ZA, ZB, Mk III,Mk IV Magnette og TwinCamAre WangMobil: 982 23 [email protected]

MGB, MGC og MGB V8Truls SundtTlf: 55 91 15 [email protected]

Moderne MidgetJan Erik MaalenMobil: 901 59 [email protected]

MGF/TFSteinar BraatenMobil: 915 28 ‘[email protected]

Klubbeffekter/regaliaFor komplett oversikt og bestilling se:

www.nmgk.no

MELD FRA OM ENDRINGER AV ADRESSE, TELEFON OG E-POSTADRESSE PÅ NETTSIDEN:

www.nmgk.noEller kontakt Truls Sundt

tlf. 55 91 15 07 [email protected]

• Ruben Handelsby, Klokkerskogen 1c, 1743 Klavestadhaugen

• Thore Grønlund Busch, Grenåveien 44, 1447 Drøbak

• Vigdis S. Myreng, Grenåveien 44, 1447 Drøbak

• Andreas Gjul Dale, Sverrestien 33, 1365 Blommenholm

• Helge Ligaard, Ing. Bøhns veg 6, 1920 Sørumsand

• Jan Oscar Borg, Selmers gate 10, 3045 Drammen

• Pål Bjerke, Mosebakken 11, 1352 Kolsås

• Trond Buskum, Rotenvegen 9, 2850 Lena

• Gunnvald Sekse, Vavollen 96, 5610 Øystese

• Maud Wenche Elverum, Tessemsveg 21, 7045 Trondheim

• Per Roger Nielsen, Asker Terrasse 4, 1384 Asker

• Tom Hallangen, Gruaenga 12, 2742 Grua

• Geir A. Aaberg, Laboratorieveien 8, 3070 Sande

• Ernst Kammerhuber, Gamlehagen 23, 1151 Oslo

• Morten Tindlund, Nesveien 28, 1734 Sarpsborg

• Svein Nilsen, Kipeåsen 8, 5114 Tertnes

• Per Olav Eggen, Ringvegen 7, 2830 Raufoss

• Dag Hæreid, Hågåvegen 3, 2651 Østre Gausdal

• Are Trælvik, Bjørkveien 5, 8906 Brønnøysund

Vi ønsker nye medlemmer velkommen i Norsk MG Klubb!


Vår danske venn TomGustavsen har flere MGACoupe. Han elsker å gjørebilene litt utenom det vanlige. På side 14 i dettebladet ser du bilen forfra.Slik ser den ut bakfra med reservehjulet nedfelt i bagasjelokket.

“The Blue Magic Spesial Atlantic Coupe” MGA 2000 Mk III


Mine første bilår tilbragte jeg i “lykkelig”uvitenhet om at det fantes noe bilmerkesom het MG. Men jeg kjørte engelsk i allefall - Austin Cambridge. Jeg traff Tore senti 1972. Våren 1973 bar det av gårde tilNMGR-stevnet på Haslemoen i MG TA.Litt skrekkslagen, men gøy var det! Ogbekjentskapene fra Norsk MG Register -forløper til Norsk MG Klubb, holdesfremdeles vedlike.

Moroa varte ikke så lenge. TAen ble start-kapital til vår første felles leilighet, og detfulgte en del år uten annet enn litt fjernkontakt med MG-miljøet. Underveishadde vi en alvorlig intensjon om å fåskrudd sammen en MG Magnette Varitone,men etter hvert ble det folkevogn i stedet.

Så kom Midgeten inn i vårt liv og det blemer kjøring og engasjement i Norsk MGKlubb. Høsten 2002 ble vi eiere av en

MGB - british racinggreen, og herfra går detbare oppover! MedMGB våget vi oss littlenger utenfor nærområ-det enn vi hadde værtmed Midgeten. “Død”bensinpumpe i silregnnord for Halden, mang-lende startmotor på veihjem fra Vestlandet,eller sveitsiske studentersom ikke har sett så lave

biler som MGer i skotsk regn - er artigeminner i ettertid, selv om det var litt små-surt en liten stund.

MGBen brakte oss etter hvert til Dan-mark, til Yorkshire i 2006, til Skottland i2007, til Wales, til Trøndelag flere ganger,og utrolig mange flotte turer på Vestlandeti regi av MG-klubben. Og jeg har fått medmeg noen klassiske MG-steder som MGLive på Silverstone og Abingdon. Til ogmed et veldig nyttig besøk hos AbingdonCar Restoration hvor MGBen fikk ny starter.

Inntil nå har det vært mest kartlesing ogco-driving. Etter en ikke helt vellykketnedgiring foran et kryss i Ringsaker blealle forsøk på MG-kjøring fra min sidelagt diskret til side en periode. Men medmer moderne girkasse, som ble satt innsist vinter, våger jeg meg kanskje på igjen.

Oslo senter lå tidligere så langt vest i Akershus “som man kunne komme”. For oss på “beste østkant” ble det temmelig utrivelig å kjøre Drammensveien i rushtiden for åvære med på kveldstur. Det ble foranled-ning til at Follo senter formelt ble stiftet imars 2005. Siden Tore var involvert i star-ten og var første senterleder ble det ogsålitt mer administrativ MG-virksomhet etterhvert, deltagelse i kveldsmøter og etterhvert flere årsmøter. I mars går turen tilårsmøtet i Stjørdal - i nærheten av mineoppveksttrakter.

Nåværende styre i Follo Senter er ganskefamilie-inkluderende. Vi “feller” er stortsett med i styremøter (som rett som det erblir styremiddager), er cc på epost og måha mening om viktige MG-saker. Og vihar det veldig hyggelig! En av MG-drøm-mene er å kjøre Nord-Norge på langs ogha gooood tid. Det er ikke umulig at detblir en av de første pensjonistprosjektenenår den tid kommer.

Langturer er fint, men av de aller besteMG-stundene er standardruten vår langsgamle Mossevei via Svartskog og tilbakeforbi Ingierstrand og Hvervenbukta. Denturen kjører vi mange ganger hver sesong,og følger med på våren og sommeren oghøsten. Fra hvitveisen i Svartskog omvåren, badegjester i Bunnefjorden omsommeren og høstfarver utover …- Håper vi sees på fire hjul uten tak i løpetav sesongen!

Ladies Corner

Anne Kristin HegdalBosted: Oslo Tilhører: Follo senter Gift med: Tore Lie Biler: MGB Roadster 1964 Dark BRG, MG Midget MkI hvit

Tlf. 09500 (24 T)Konrad har vært codriver for sin bestefar TomGustavsen på mange sportscarrally.

I tillegg til flere MGA Coupe har Tom også enMG J2 fra 1932 - den første i Danmark.

Foto: Anne Marie Madssveen

Returadresse:Norsk MG Klubbc/o Truls SundtOle Brinchsvei 35232 Paradis

Norsk MG Klubb er tilsluttet MGCC - MG Car Club i England og LMK - Landsforbundet av Motorhistoriske Kjøretøyklubber

www.nmgk.no

Alt i reservedele til MGB, MGC, Sprite / Midget, MGA, T-typer & MGF/TF samt MINI

Danmarks største utvalg av tilbehør og bekledning.

Webshop:www.mgcenter.dk

AalborgFrederikshavn

Oslo

GöteborgHirtshals

Kristiansand

Vi ligger langs veien

1984-2014

30år

TILBEHØRBEKLEDNING

MG CenterFjelshøjvej 5, Sdr. Tranders

9260 Gistrupwww.mgcenter.dk

[email protected]

Tlf. 9837 4190

Skandinavisk forhandler

af elektronisk tenning til

Lucas kommucator

Chokpris fra 295,-

Classic Center

dansk forhandler

Kri

99948

911

Aal

t

O oo

Gö g

slo

öGö ggGöteborg

Oslo

erikshavn

stians

2

Det begynner å krible litt i kroppen. I garasjen står MGen helt stille. Det virker som om bilen føler at noe snart er på gang. Mars, den første vårmåneden, er endelig her. Vårklargjøring av MGen kan starte.

Snart ut på veien igjen, alene eller sammen med andre MG-entusiaster. Små kveldsturer, lange dagsturer, kanskje en overnattingstur.

Sol og regn - vind og stille. Med vind i håret og fri sikt til himmelen som ofte er blå - og med en varmende sol på.

Den herlige følelsen av frihet. Lukter, opplevelser, samhold og latter.

Jeg ønsker våre medlemmer mange flotte opplevelser i 2015-sesongen!MG-hilsen fra Sigurd Sandtveit

Kongsvinger festning Foto: Sigurd Sandtveit

Documents

MG_magasin_1_2015:Layout 1