Jaa9 & OnklP YOung JeezY

ludacris rza

INTERVJUER:

kingsize Quart- sPesial

LIVE LIVE BEACHBEACH CLUBCLUB CAMPINGCAMPING

SLASH & FRIENDS INCL. OZZY OSBOURNE,

JASON BONHAM, RONNIE WOOD, FERGIE, JOHN 5

MARILYN MANSON(US) THE BLACK EYED PEAS (US)

KORN(US) CHRIS CORNELL(US ) PLACEBO (UK)

YOUNG JEEZY(US) LUDACRIS(US)

RZA & STONE MECCA(US)RED MAN/ METHOD MAN(US)

VOLBEAT (DK) THE DILLINGER ESCAPE PLAN(US) MESHUGGAH (SE) THE HAUNTED (SE) ATMOSPHERE (US)

IMMORTAL TECHNIQUE(US) LA COKA NOSTRA(US) BOB SINCLAR (FR) FEAT. DJ BIG ALI (US)

JARLE BERNHOFT (NO) SKAMBANKT( NO)JAA9 & ONKLP(NO) MASKINEN(SE) TIMBUKTU / SUPREME / MRTN (DJ SET) PAPERBOYS (NO)

YOGA FIRE(NO) THE SHITSEZ (NO) GURU JOSH(UK) VERONICA MAGGIO (SE) PONY THE PIRATE(NO) FAMILJEN (SE) DONKEYBOY (NO) B.O.B(US)

LISA LASHES(UK) KEVIN ENERGY (UK) DJ FREDDIE (NO) SORDAL (NO) INKFISH (SE) DJ SHIFTER & CARVELL (UK) DJ AKIPA(NO) DJ IGNAS (LT)

DJ TRULZ (NO) & ROBIN(SE) DJ DAN (COCOON CLUB) ITALOBOYZ (IT) REKELECTRIK (UK) PHIL YORK(UK) DARK BY DESIGN(UK)

ANNE SAVAGE(UK) KUTSKI (UK) BOOTEK (4 DECKS)(UK) ORGAN DONORS (UK) ADRENALINE DEPT. (NO) DJ JORDAN (UK)

DJ JOHN O'CALLAGHAN(IR)DJ TECHNIKAL (UK)DJ FRIENDLY (NO) DJ ROLAND LIFJELL (NO)DJ NILS NOA(NO) DJ PHAXX(NO)

DJ MIKE MOORISH (SE)DJ DANIEL ORTEGA (NO) DJ JOHN MOSS(NO) DJ PAUL WEST (NO) TOM HUGO(NO) CHI WAH WAH(NO) INMINOR(NO)

EVAN SELEVEN(NO) DAVY JONES'LOCKER(NO) VÅGSBYGD HANDY(NO) ZACHARIAS(NO) LARS VAULAR(NO) DJ CAKE(NO)

... FLERE SLIPP KOMMER!

BILLETTER KAN KJØPES HOS:

WWW.QUART.NOWWW.BILLETTLUKA.NO7-ELEVEN/NARVESENTELEFON: 815 11 500

BILLETTER KAN KJØPES HOS:

WWW.QUART.NOWWW.BILLETTLUKA.NO7-ELEVEN/NARVESENTELEFON: 815 11 500

SLASH & FRIENDS INCL. OZZY OSBOURNE,

JASON BONHAM, RONNIE WOOD, FERGIE, JOHN 5

MARILYN MANSON(US) THE BLACK EYED PEAS (US)

KORN(US) CHRIS CORNELL(US ) PLACEBO (UK)

YOUNG JEEZY(US) LUDACRIS(US)

RZA & STONE MECCA(US)RED MAN/ METHOD MAN(US)

VOLBEAT (DK) THE DILLINGER ESCAPE PLAN(US) MESHUGGAH (SE) THE HAUNTED (SE) ATMOSPHERE (US)

IMMORTAL TECHNIQUE(US) LA COKA NOSTRA(US) BOB SINCLAR (FR) FEAT. DJ BIG ALI (US)

JARLE BERNHOFT (NO) SKAMBANKT( NO)JAA9 & ONKLP(NO) MASKINEN(SE) TIMBUKTU / SUPREME / MRTN (DJ SET) PAPERBOYS (NO)

YOGA FIRE(NO) THE SHITSEZ (NO) GURU JOSH(UK) VERONICA MAGGIO (SE) PONY THE PIRATE(NO) FAMILJEN (SE) DONKEYBOY (NO) B.O.B(US)

LISA LASHES(UK) KEVIN ENERGY (UK) DJ FREDDIE (NO) SORDAL (NO) INKFISH (SE) DJ SHIFTER & CARVELL (UK) DJ AKIPA(NO) DJ IGNAS (LT)

DJ TRULZ (NO) & ROBIN(SE) DJ DAN (COCOON CLUB) ITALOBOYZ (IT) REKELECTRIK (UK) PHIL YORK(UK) DARK BY DESIGN(UK)

ANNE SAVAGE(UK) KUTSKI (UK) BOOTEK (4 DECKS)(UK) ORGAN DONORS (UK) ADRENALINE DEPT. (NO) DJ JORDAN (UK)

DJ JOHN O'CALLAGHAN(IR)DJ TECHNIKAL (UK)DJ FRIENDLY (NO) DJ ROLAND LIFJELL (NO)DJ NILS NOA(NO) DJ PHAXX(NO)

DJ MIKE MOORISH (SE)DJ DANIEL ORTEGA (NO) DJ JOHN MOSS(NO) DJ PAUL WEST (NO) TOM HUGO(NO) CHI WAH WAH(NO) INMINOR(NO)

EVAN SELEVEN(NO) DAVY JONES'LOCKER(NO) VÅGSBYGD HANDY(NO) ZACHARIAS(NO) LARS VAULAR(NO) DJ CAKE(NO)

... FLERE SLIPP KOMMER!

Kingsize_annonse_quart:Layout 1 19-06-09 13:50 Page 1

kingsize.no 3

4 kingsize.no

Kun 1875 Kr for alt, spar 500 Kr !

Dagspass til hip hop Dage-ne på hoveDscena torsDag og lørDag

Beach pass fra torsDag og lørDag

vip inngang (forBi Køen) til hip hop KluBBen torsDag og freDag

camp pass torsDag–lørDag

eKsKlusiv Kingsize t-shirt til De 200 første som Be-stiller

info om hvorDan Du Kjøper paKKa finner Du på www.kingsize.no

Kingsize.no gir deg Quart 09 hip-hop paKKe! Quart er igjen bra på hip hop, og for første gang kan du slippe å betale for ting du ikke vil se. Hip- hop pakka har alt du trenger på Quart! Få med deg alle klubbene og alle konsertene på Odderøya i 3 dager!

kingsize.no 5

Young jeezY luDacris BlacK eYeD peas methoD man & reDman rza feat mecca la coKa nostra B.o.B. immortal technique atmosphere jaa9 & onKlp masKinen lars vaular organism 12 nico D & aDmiral p sheepY WonDer faith sfX WagëBlë

oppLeV:

DJ’S :

NASTY KUTTDJ NUHHHJAH ARK MANIFESTDJ CAKE

6 kingsize.no

Redaksjon

R e da k tø RMathias Rødahl

mathias@kingsize.no

a R t d i R e c to R sHeydays

www.heydays.info

maRked

m a R k e d s a n s va R l i gHallgeir Knutsen

hallgeir@kingsize.no

one love

s k R i b e n t e R , foto g R a f e R o g m e da R b e i d e R e

Audun Kjus Aahlin, Fredrik Fleur, Erik «Erik by Erik» Svensson, Einar Ekbom, Charlotte Korsberg, Henry Stenberg, Maja Petrini, Calle Fleur, Amat

Levin, Niklas Gres og Heydays.

kontakt

post@kingsize.nowww.kingsize.no

www.kingsizemagazine.se

Redaksjonen er ikke ansvarlig for ubestilt, innsendt materiale, tekst og foto.

tter å ha sett Quartfestivalen slite i lang tid, og til slutt ende opp med helt nytt eierskap og bakmenn, fryktet vi i Kingsize helt ærlig for at vi aldri igjen skulle få oppleve gamle Kristi-ansand-glansdager slik vi husker

dem. Quarten har gitt mang en norsk ungdom legendariske og minneverdige konsertopple-velser, og personlig ser jeg fortsatt tilbake på D’angelo-konserten i Bendiksbukta for ni år si-den som det mest fantastiske jeg noensinne har opplevd i mine tre tiår. Men denne frykten skulle med tiden vise seg å være uberettiget, spesielt for hiphop-publikummet, som i år får servert en både overraskende og overvelmende ga-vepakke. Det startet med Young Jeezy, og så kom navnene på rad og rekke: Ludacris, RZA, Method Man, Redman, B.o.B., La Coka Nostra osv osv. Alt fra de største navnene til smale, superkredible navn. Vi ble rett og slett tatt på senga, og skal være de første til å innrømme når vi tar feil. Og vi tok virkelig feil, for i år er Quart-festivalen nok en gang tilbake som kongen på raphaugen, og det feirer vi med et aldri så lite Kingsize Quart-spesialnummer, der vi varmer dere opp til den kommende musikkfesten som er oss i vente i begynnelsen av juli. I tillegg til de kjekke forsideguttene Jaa9 & OnklP, som i skreven stund er i ferd med å kapre toppen av VG-lista og resten av landet med sommer-hiten «Glir Forbi», har vi gravd i arkivet og funnet fram intervjuer med tre av de aller største artis-tene som tar turen til Kristiansand, i tillegg til en lett variert blanding av Quart-oppvarming, an-meldelser, spillstoff og mote. Dette blir virkelig en fantastisk hiphop-festival, både på konsert- og klubbfronten, og vi gleder oss som bare det!

Men dette spesialnummeret av Kingsize marke-rer ikke bare fest og glede, og det er med en litt rar følelse at jeg sitter her og skriver denne le-deren, som faktisk blir min aller siste. I alle fall på en god stund. Vi i Kingsize ser oss nemlig nødt til å gi selve magasinet en aldri så liten finanskri-sepause, etter at vi i likhet med en rekke andre smale magasiner har kjempet en nærmest umu-lig kamp mot stadig vanskeligere tider. Dette betyr altså at det forrige bladet med Lars Vaular

på forsiden, ble det aller siste Kingsize-numme-ret for denne gang, noe som selvfølgelig føles litt trist etter at vi har klart å holdt koken i hele 8 år uten innblandelse fra store forlag eller andre overordnede. Kingsize har alltid vært laget av en håndfull personer som brant for det vi holdt på med, og som gjorde vårt ypperste for å få bladet til å gå rundt, samtidig som vi ville gi leserne et både spesialisert, variert og interessant innhold som mulig. Men som jeg har sagt tidligere, det skal mye til for at et hiphop-blad har leverett i et lite land som Norge, og det er derfor vi nå legger inn årene for denne gang.

Men sorgen det er å skulle stoppe pressa for bladet vi har blitt så glad i, og som mot slutten begynte å bli et av Norges best utseende og in-teressante magasiner, har derimot gått over til supereboost over mulighetene som ligger foran oss. Vi kommer nemlig på ingen måte til å gi oss, og nå legges derimot alle ressurser over på vår stadig voksende nettside www.kingsize.no, som i løpet av litt over ett år har doblet trafikken sin takket være den store suksessen Kingsize Com-munity; nettsamfunnet for hiphop-interesserte, som nå har over 15.000 registrerte medlemmer! En enkel regel i forretningslivet er å skjære ned på ting som ikke fungerer, og heller satse der det er en oppadstigende kurve, og det er ak-kurat det vi gjør nå. Dette betyr at Kingsize.no kommer til å by på mye mer innhold framover, blant annet ekslusive intervjuer med de store amerikanske artistene og våre egne rapstjerner, mer egetprodusert materiale, hyppigere opp-dateringer av anmeldelser, enda mer motestoff, faste spalter osv.

Når Kingsize nå stopper produksjonen av bladet som har fulgt hiphop-Norge i tykt og tynt siden 2001, betyr det selvfølgelig at en epoke er over, men også at en ny og spennende tid begynner. Gjør som 70.000 andre hiphop-fans hver eneste måned, og møt oss på Kingsize.no, der vi lover å fortsette arven fra et av Norges lengstlevende independent-musikkblader gjennom tidene. Takk for nå folkens, og på gjensyn!

Mathias RødahlBoss Hog aka www.IloveLottepia.com

Kongen er død,

lenge leve Kongen!

†E

7 kingsize.no

TORSDAG 2. JULIKINGSIZE & SUPRA PRESENTS:

CALEDONIEN HALLCC : 150,- / ID : 20 / OPENS 22.00

E & SUUPRE & SU SSSSSSSEEEEEEENNNNNNTTTTTTTTTTTTSSSSSSSSSSS:::::PRA PRREEEESSSSSS

LLNS 22.00

http://www.heydays.info

8 kingsize.no

tter et opphold på fem år, har Eminem endelig dukket opp igjen på musikksce-nen etter et vellykket rehab-opphold med

sitt nye album «Relapse». Som vanlig har kriti-kerne vært alt fra ekstatiske til hatefulle, og som forventet har også platekjøperne gått mann av huse for å sikre seg den etterlengtede utgivel-sen. Blant hiphop-fansen raser debatten fortsatt om hvorvidt Eminem er verdens råeste rapper, el-ler om han er en overvurdert artist som får ufor-tjent mye oppmerksomhet på grunn av sin hvite hudfarge. En ting er i alle fall sikkert; det er ingen rappere som genererer like mye omtale og hype som eks-blondinen fra Detroit, noe han denne gangen virker å være mer åpen for enn noensinne. Den tidligere så mediesky superstjernen har tatt talkshow-runden på amerikanske TV-stasjoner som om det var noe han hadde lengtet etter i alle disse årene, og hvem kan vel glemme opptrinnet på MTV Video Awards, hvor han fikk den glatbar-berte rumpa til Sacha Baron Cohens homsefigur Bruno mitt i ansiktet? Få uker etter at «Relapse» ble sluppet har skiva allerede solgt godt over en million eksemplarer, og ifølge hovedpersonen selv drøyer det ikke lenge før neste album, «Relapse 2» blir å finne i butikkhyllene. Snart kan du dess-uten sjekke ut et ekslusivt Kingsize-intervju med verdensstjernen på vår nettside www.kingsize.no!

A lc h e m i s t f t. e m i n e m « c h e m i c A l WA r fA r e »To av hiphopens favoritt-whiteboys går til angrep med kjemiske våpen på denne låta fra Alchemist sitt nye album, som bærer samme navn som den-ne låta.

JAy-Z « D.O. A . »Kingsize tilhører ikke hiphop-puritanerne som hater all Auto-Tune, men Jay-Z har selvfølgelig et poeng når han sier at ting har gått litt over styr…

t- PA i n «t h i s e v e n i n g »…når det først er sagt, skal ingen fortelle oss at T-Pain ikke er et låtgeni, samme hvor mye syting det er på Kingsize.no. Denne låta forventer vi å få høre på byen snart. Hører du, Name!?

JA A 9 & O n k l P – « g l i r fO r b i »Terningkast 6 fra VG er ikke nødvendigvis et kva-litetsstempel, men Oppland-guttas nye powerbal-lade er faktisk er riktig så hyggelig sak. Og ja, vi kjenner oss så absolutt igjen i teksten!

Kingsize Playlist

Deja

m e t h O D m A n O g r e D m A n f t. b u n - b « c i t y l i g h t s »Greit, så var denne låta med på forrige Kingsize-playlist, men den er så rå at vi slenger den med en siste gang. Nasty er jo tross alt kompis!

b i g i c e f t. våg A r D, l A r s vAu l A r O g l e O A J k i c « e g m e n A r D e t»Norges mest undervurderte produsent har slup-pet noe så uhørt som et råfeit dobbeltalbum av internasjonal klasse, og ikke nok med det…de norske rapperne holder stand som bare det. «Stackin’Beats» er en skive du bare MÅ ha.

m A x W e l l « b A D h A b i t s »Nå nærmer det seg endelig Maxwell-albumslipp etter et ulidelig opphold på åtte år, og vi står selv-følgelig klare med åpne armer. Nå er spørsmålet bare hvem som klarer å booke dette soul-geniet til Norge først!

lu DAc r i s f t. t r i n A «WO r k fO r i t»Alle husker denne duoens perversiteter på «B R Right» og den legendariske remiksen av «What’s Your Fantasy», og nå har Quart-aktuelle Luda og Miamis grisejente nummer én funnet tonen igjen.

t e A i r r A m A r i f t. k A n y e W e s t « D i A-m O n D s »Det ser faktisk ut til at Teairra Mari har klart det umulige, ved å komme tilbake til platebransjen etter å ha blitt dumpet relativt hardt av Jay-Z og Roc-A-Fella. Dama høres bedre ut enn noensinne, so props to you, young lady!

m A ry J b l i g e f t. D r A k e «t h e O n e ”Når dronningen av «hiphop and R&B» kaller deg for en redningsmann, så vet du at du gjør noe rik-tig, og vi har sagt det hele tiden… Drake er virkelig The One om dagen!

E

Vu

kingsize.no 9

ingsize fulgte nylig med Activision til Lon-don for å sjekke ut deres nye line-up av spill som dukker opp senere i høst. Wol-

fenstein, Tony Hawk, Blur, Singularity og en rekke andre spennende titler ble vist fram, men framfor alt var det DJ Hero som fanget vår interesse.

Før jeg fortsetter må det nevnes at undertegnede aldri har rørt en turntable. Jeg er talentløshet per-sonifisert innen feltet.

Guitar Hero, som vi nå har rukket å bli bekant med, er jo et fantastisk spill som passer for alle, men med et stort problem. Det dreper festen. Det samme gjelder dansematter, Singstar, Rock Band m.fl. Lista er lang. DJ Hero er derimot noe så ny-skapende som et partyspill som øker festfølelsen. Go figure.

Å ha en DJ i stua føles litt mer naturlig enn et Ae-rosmith-coverband, men selvfølgelig er det mest på grunn av musikken. Jukebox-mode kommer garantert til å bli en hit på hjemmefesten. Da spil-les helt enkelt musikken fra spillet, og når som helst kan man begynne å mikse. Og musikken er bra. Eminem og Jay-Z er blant annet med som of-fisielle talspersoner for spillet.

De få låtene som ble demonstrert på pressekon-feransen fikk til og med denne stive spillskriben-ten til å trampe takten i en aula fylt til bredden av spillenørds. Tenk da hva jeg er kapabel til med noen jern under vesten.

Som vi alle vet, har jo Guitar Hero solgt i vanvitti-ge kvantiteter. Allerede for et år siden hadde spil-let solgt for mer enn én milliard dollar, bare i USA. DJ Hero komme nok ikke til å interessere like mange, men da er det flaks at det finnes ti låter der vennene dine - som ikke helt vet hvordan man skal oppføre seg rundt en turntable – kan spenne på seg gitaren og akkompagnere miksingen din. Kontollen er ikke helt uventet en liten platespiller med en håndfull fargeglade knapper. To av de far-gede knappene på skiven styrer låtene man mik-ser, og den tredje bruker man for samples, som også kan justeres med mikseren. Hele tiden kan man dessuten bruke crossfaderen for å… ja, for å gjøre det man gjør med en crossfader. Som sagt, talentløshet personifisert.

For å sitere en italiener som satt bak meg i pu-blikum: «That looks fucking hard!». Jeg kan bare være enig, men det så også jævlig morsomt ut.

Dj HeroFolkene bak Guitar Hero lar nå hvem som helst få leke stjerne-DJ!

HENRY STENBERG

K

10 kingsize.no

EMINEM DREPER ZOMBIERDen 19.mai slapp Eminem albumet Relapse til fansens store glede. Ifølge rapperens Twitter skulle det slippes et spill til iPhone og iPod Touch samme dato, men dette dukket aldri opp. Med litt flaks kan vi laste det ned i nær framtid, for i all sin enkelhet virker det litt hyggelig å være Eminem og drepe zombier med en planke.

SPILLAVHENGIGHETEn 34-åring dro til en spillbutikk i Gloucester for å kjøpe GTA IV, men han fikk litt mer enn han betalte for. I det brukte spillet lå det nemlig en lite pose med ectasypiller. ”Vi har nøye prosedyrer når det kommer til å ta imot brukte spill,” sa de ansatte i butikken. Jasså? Hvor nøye kan det være om prosedyren ikke innebærer at man åpner esken?

PRISON RULESSOCA (Serious Organised Crime Agency) i England hev-der at britiske fanger benytter seg av spillkonsoller og oneline-spill for å kommunisere og planlegge kriminelle handlinger. The Prison Service sier dog at fanger aldri får eller kommer til å få tilgang til trådløs teknologi. De forbød denne generasjonens konsoller for flere år siden pågrunn av nettopp dette. Formodlig har dette ryktet samme sannhetsfaktor som da Saddam Hussein skulle ha kjøpt alle Playstation 2 i verden for å bygge raketter av dem. Men hvem vet, snart har du kanskje en tungt kriminell brite i LIVE-headsettet ditt?

Spill er en dyr hobby. Som regel må man punge ut nærmere 500 norske kroner for noe på ny-hetshylla. Og selvfølgelig, vi som konsumenter har rett til å klage over den høye prislappen, men det finnes en del spill som er dyrere enn årets NHL. Shit, det finnes en del spill som er dyrere enn alle spillkonsoller til sammen. Her er noen av de mest ekslusive eksemplane.

THIS &THAT_

I GOT FIVE ON IT: DYRE SPILL

1990 NINTENDO WORLD CHAMPION- SHIPS: GOLD EDITION (NINTENDO NES)

Pris: ca 20 000 dollar Til tross for at det ble produsert hele 26 eksem-plar, som i denne sam-menhengen er ganske mange, er dette spill samlernes hellige gral.

NINTENDO CAMPUS CHALLENGE (SUPER NINTENDO)

Pris: ca 10 000 dollar Dette spillet inneholder F-Zero, Pilotwings og Super Mario World, og ble kun brukt i college-konkurranser rundt om i USA. Ordet på gaten er at det bare eksisterer to eksemplarer.

ULTIMA: ESCAPE fROM MOUNT DASH (VIC-20)

Pris: ca 3000 dollar Dette spillet innehol-der Dette spillet ble trykket opp i 3000 eksemplarer, men er likevel et av de fyreste PC-spillene som finnes. Hvorfor? Et rykte sier at det solgte så utrolig dålig at de aller fleste spillene ble gravd ned for å aldri finnes igjen.

NINTENDO POWERfEST 94 (SUPER NINTENDO)

Pris: ca 10 000 dollar Nintendo Power-fest var også det en konkurranse som ble avholdt i USA for å krone den beste gameren. Til tross for at konkurransen fant sted for 15 år siden, var det ikke før nå nylig at det første eksemplaret ble funnet.

KIZUNA ENCOUNTER NEO GEO

Pris: ca 12 500 dollar Eksakt hvor mange eksem-plarer som ble produsert av dette spillet er uklart. Noen sier fem, noen sier tolv, men én ting er i alle fall sikkert, det er svindyrt.

kingsize.no 11

X-MEN ORIGINS: WOLVERINE PLATTFORM: PC, PS3, XBOX 360Da X-Men Origins: Wolverine landet på dørmatta, ble jeg vel ikke akkurat supergira. Greit nok, Wolverine er jo kjempetøff og alt det der, men om noe kan knuse hans adamantiumbelagte skjellet, så er det et framstresset lisensspill. Det skulle likevel vise seg at han forsterkede beinmasse gikk igjennom det uten noen større skavanker. Siden jeg ikke har sett filmen, og heller ikke er noen ekspert på Wolverines bakgrunn gjennom tegneseriene, så er handlingen litt uforståelig, men det spiller ingen rolle. Dette handler om å ta seg fra punkt A til punkt B og drepe så mange som mulig på veien. På enkelte steder kan det forekomme småpuslerier, men de er anpasset for aper. Utviklingshemmede aper. Når som helst kan man nemlig slå på sin ”feral vision”. Med den aktivert kan man se akkurat hvilken vei man skal gå, hvilke klipper man kan klatre på og hva som skal brukes hvor ved hvilket tilfelle. Alt i alt er dette et ganske underholdende spill med en veldig smooth kontroll. Litt vel ensidig, men faktumet står fortsatt igjen: det finnes bare to personer som kler kottiser… Elvis og Wolverine. Sistnevnte lykkes på sin side å kombinere det med et ti timer langt massemord, og det er jo verdt en applaus.

Riddick: Assault on Dark Athena Plattform: Xbox 360, PS3, PC

Riddick har det ikke lett. Etter å ha gått igjennom all helvetes utfordrin-ger for å stjele et romskip og flykte fra Butcher Bay, tar han seg en vel-fortjent topplur i okryosøvnkamme-ret. Da passer rompirater på å kapre hans nyvunne fluktfartøy og suge den inn til sin romstasjon der man selvfølgelig må gå igjennom all hel-vetes utfordringer igjen for å komme seg hjem. Regn med steinharde one-linere, blodige henrettelser og stealth-action av ypperste klasse. Ganger to! Man får nemlig en opp-gradert versjon av det utmerkede spillet Riddick: Escape from Butcher Bay med på kjøpet.

Guitar Hero: Metallica Plattform: PS2, PS3, Wii, Xbox 360.

Hånd og hanske. Ost og vin. Sol og bading. Brød og smør. Kinesere og bordtennis. Captain Kirk og Spock. TV og spill. Batman og Robin. Rom og cola. Champagne og jordbær. Melodi Grand prix og homser. Egg og Bacon. Starsky og Hutch. Hip og hop. Russere og vodka. Rock og Roll. Peanøttsmør og syltetøy. Ryhtm og Blues. R2d2 og C3P0. Helg og fest. Chips og dipp. Snus og brennevin. Method Man og Redman. Finner og badstue. Turtles og Splinter. Snipp og Snapp. Og sist, men absolutt ikke minst: Guitar Hero og Metallica. Ser dere et mønster?

Infamous Plattform: PS3

Hva hadde du gjort hvis du våknet opp en vakker dag og kunne skyte lyn fra hendene? Ville du hjelpe andre, el-ler ville du ha passet på ditt eget hus? Det er dilemmaet man stilles ovenfor i Infamous. Spillet begynner med at man tilfeldigvis sprenger en by. Sorry, men sånt skjer. Og som om det ikke var ille nok, barikaderer regjeringen alle veier ut av ruinene og dopdealere med oransje regnfrakker og AK-47 tar over makten i den forfalne byen. Det burde man gjøre noe med. En del buggs forstyrrer, men kontrollen er uklanderlig og friheten er total. Man hopper oppover vegger som en liten ape, klatrer i vaiere eller balanserer på toppen av en flaggstang. Legg til at du også skyter lyn og sprenger ting, så har du et supert spill!

The Godfather II Plattform: PC, PS3, Xbox 360

I filmens verden er det veldig få opp-følgere som er bedre enn originalen. Terminator 2, Evil Dead 2 og Aliens er noen få av dem. Gudfaren 2 er en an-nen. Men gjelder det samme for spill-versjonen? Ja, faktisk. Å ta makten over byen sin er ikke like gjentakende som i forgjengeren, og nå kan man dessuten leie lojale håndlangere som assistanse når man trenger litt hjelp. Et spill som handler om å begynne som småskurk og ta over en by er jo umulig å ikke sammenligne med det seneste Grand Theft Auto, og der går GTA naturligvis seirende ut av striden. Men vil du flytte fra Liberty City, så byr The Godfather II på et ganske bra alternativ.

HENRY STENBERG

12 kingsize.no

Quarten fikk oss til å spise våre ord, og byr på sommerens råeste hiphop-lineup!

D a Quart først la fram de første nav-nene til årets festival, var det ikke mange som trodde at de til slutt kom til å sitte på Norges mest im-ponerende rap-lineup denne som-meren, men så feil kan man altså

ta. Med store øyne har vi sittet fastklemt til da-taskjermen mens gigantnavnene Young Jeezy, Ludacris, RZA, Method Man og Redman har blitt offentliggjort sammen med svært så kredible un-dergrunnsartister som La Coka Nostra, Immortal Teqhnique, B.o.B og Atmosphere. Hvis du slenger på skandinaviske godbiter som Paperboys, Maski-nen, Jaa9 & OnklP og Organismen, snakker vi seri-øs hiphop-festival for alle penga. Utover de neste sidene kan du gjøre deg mer kjent med de for-skjellige rapartistene som besøker Quarten denne gangen, og som garantert kommer til å sørge for en unik hiphop-opplevelse i Kristiansand!

kingsize.no 13

MaskinenCaledonien Hall, fredag 3.juli

Mens de fleste rappere gjør hva de kan for å bli berømte og kjente ansikter, har den svenske gruppa Maskinen forsøkt å være noe så uhørt som anonyme. I begynnelsen opptrådde de kon-sekvent med masker, og gjorde sitt ypperste for å skjule hvem som faktisk var medlemmer. Dette var selvfølgelig vanskelig over tid, og det kom raskt fram at ansiktene bak maskene tilhørte den ikke ukjente duoen Afasi & Filthy, samt rap-peren Kihlen (Snook) og produsenten Frej fra Slagsmålsklubben. Sammen fikk de en gigantisk klubbhit med den omdiskuterte låta ”Alla som inte dansar (är våldtäktsmän)», som har gått seiersganger på dansegulv verden over, og til og med blitt politianmeldt for sitt ”sjokkerende” budskap. Nå om dagen består gruppa kun av Afasi og Frej, som i fjor sjokkerte det svenske hip-hop-miljøet med musikkvideoen til låta ”Pengar”, der de kledde seg ut som kvinnelige prostituerte. Maskinen er kjent for sitt elektro-sound, og er et perfekt eksempel på hvor mye Europeisk rap er på vei om dagen. Dette har de fått mye kritikk for blant den mer tradisjonelle hiphop-fansen, men ingen kan sette spørsmålstegn ved disse svenske-ne sine fantastiske rapskills. Gjør deg klar for en svett og energisk konsert når gutta går på

OrganisM 12Caledonien Hall, fredag 3.juli

Rapperen fra Uppsala i Sverige trives godt på egenhånd, men er også medlem i grupper som Sedlighetsroteln, Ungdumshälsan og ikke minst Mobbade Barn Med Automatvapen, som er en av de første suksessfulle svensktalende rapgruppe-ne. De senere årene har han også blitt sterkt knyt-tet til Norge, der han blant annet har vært signet til Pass It Records, og spilt inn musikk med en rekke norske rappere. Organismen, som han også kalles, er viden kjent for sine ferdigheter som fre-estyle-rapper, men er heller ikke fremmed for å sette i sammen bra album. Snart slipper rapperen sin tredje fullengder “Om gud vill... och vädret til-låter det”, som blant annet inneholder singelen

“Den vita kaninen” som ble sluppet gratis via den omstridte fildelingssiden The Pirate Bay, og lør-dag 4.juli dukker han opp på Calledonien for å gi oss smakerbiter fra den kommende skiva.

14 kingsize.no

PaPerbOysBeach, torsdag 2.juli

Etter at Paperboys la opp i 2006 er den suksess-rike gruppen nå tilbake i rampelyset - og klare for Quart 09! De er en av landets desidert mest suk-sessrike hiphop-grupper, og utgivelsene deres har blitt kritikerrost og solgt til gull og platina. Gutta fikk gjennombruddet sitt sammen med Madcon med sommerhit’en «Barcelona», som i 2002 gikk varm på radio og TV. Debutalbumet «No Cure For Life» ga dem Spellemannprisen i 2002 for beste hiphop, og i 2004 sikret de seg enda en Spelle-mann, denne gang musikkvideoen til låta «Hey man». Det tredje albumet i rekken, «Whe Worlds Collide» var heller ikke dårligere, og innkasserte både en Spellemannpris og Alarmpris, begge i kategorien beste hiphop. Med årets comback er duoen utvidet til en trio, det nye medlemmet er Anders Møller, kjent fra Euroboys og Kåre & The Cavemen. Paperboys er kjent for å gjøre eksplo-sive konserter, så her er det bare å stille seg i kø for konserten torsdag 2. Juli!

Jaa9 & OnklPDe to Opplands-rapperne Jaa9 & OnklP ble opp-daget av Poppa Lars og Jørg-1 i Tungtvann, som i 2002 plasserte gutta på EP-utgivelsen Påfyll. Et år senere slapp duoen den klassiske mixtapen

”Bondegramatikk”, og da de i 2003 var klare med debutalbumet ”Sjåre Brymæ”, hadde de opp-arbeidet seg nok status til å være blant de mest medieomtalte og populære rapperne i Norge. Gutta flyttet raskt til Oslo, der OnklP snart ble fast inventar i det nå så legendariske Pass It Studio, der han også ga ut den flotte soloskiva ”Det kun-ne vært deg” i 2005. Siden den gang har begge rapperne vært fast inventar i hovedstadens hip-hop-miljø, til tross for at fansen måtte vente helt til i fjor sommer for å få nytt materiale fra duoen. Det kom da i form av mixtapen Bondedramatikk

- en gateplate, som blant annet inneholdt den P3-listede gladlåta ”Fredag”, men det var ikke før i år at fansen virkelig kunne slippe jubelen løs. I be-gynnelsen av juni ble det nemlig klart at Jaa9 og Onkern hadde skrevet under kontrakt med selv-este Sony Music, som første norske rappere på et stort plateselskap siden 2005. Og som om det ikke var nok, smalt VG til med terningkast for gut-tas nye singel ”Glir Forbi”, som nå spås å bli en stor sommer-hit!

kingsize.no 15

la COka nOstraLive Amfiet, Lørdag 4.juli

La Coka Nostra består av de gamle medlemmene i House of Pain, Ill Bill fra Non Phixion og Slaine, og fant sammen i 2005, selv om gutta på den tiden egentlig ikke hadde noen ambisjoner om å lage et album sammen. Det var ikke før starten av 2006 at gutta begynte å planlegge ett musikalsk samarbeid, og mot slutten av året var det også albumplaner på tapeten. Navnet La Coka Nostra er ordspill på den kriminelle organisasjonen La Cosa Nostra, bedre kjent som den beryktede italienske mafiaen. Ifølge gruppemedlemmet Slaine var ideen å inlemme slang med gangster-språk, der «Coka» betyr «dope» som i slang for noe som er kult og trendy og ikke selve narkotikaet. La Coka Nostra er også kjent for sine overlegne kleslinje. Siden 2006 har LCN lagt ut låtene sine på MySpace, og har med dette generert en stor fan base og blitt et myteomspunnet internet-fenomen. I dag har de mer enn 70.000 fans addet til sin MySpace side. Etter å ha bidratt på en rekke mixtaper slapp LNC musikkvideoer til lå-tene «That’s Coke» og «I’m An American» (featuring B-Real fra Cypress Hill) in Mars og Desember 2008,disse er lagt ut ekslusivt på på YouTube og MySpace. I 2008 ble de signet til punk/hard-core labelet Suburban Noize Records og planlegger release av debutalbumet A Brand You Can Trust 14.juli. Skiva har med gut-tas kjente og kjære kompiser som Snoop Dogg, Bun B, Immortal Technique, B-Real, Sen Dog og DJ Muggs fra Cypress Hill. Før den tid tar den hardbarka gjengen derimot turen til det norske bibelbeltet og Kristiansand.

iMMOrtal teChniqueLive Amfiet, torsdag 2.juli

Felipe Andres Coronel aka Immortal Technique er en kompro-missløs og intens rapper som tar opp arven etter Chuck D, og regnes som en underground-konge av den politiske hiphopen. Rapperen som er født i Peru, men oppvokst i Harlem tar ingen fanger og aksepterer ingen sell-outs. Suksessen har så langt brakt ham rundt hele verden, og nå kommer han til Quart. Den politiske aktivisten har allerede sagt nei til et stort plateselskap, og insisterer på å ha full kontroll over sin egen musikk. Denne practise-what-you-preach-holdningen gir seg utslag i sosialt en-gasjement, giftige tekster og musikk som går rett i strupen på deg! Eller som en av svært mange positive anmeldelser sier det:

”Like a man possessed by the spirit of Chuck D, Noam Chomsky and Malcolm X wrapped into a White Owl and smoked slow, Tech never rhymes about money unless he’s talking about the govern-ment giving to the Taliban, and he never talks about hoes unless they’re your mother. He is vicious, hilarious, angry as fuck, and delivers rhymes like agent orange delivers tumors. It is this mix-ture of intelligence and anger, knife edge and open heart that makes him one of the most promising artists in the New York independent scene.”Platene Revolutionary Vol. 1 (2001), Revolutionary Vol. 2 (2003) og The 3rd World (2008) har allerede blitt moderne klassikere. Musikalsk har han sammen med DJ Green Lantern (DJ for Jay Z & Sirius Satellite) skapt et mørkt, dystert sound som passer perfekt til tekstene.

16 kingsize.no

atMOsPhereLive Amfiet, torsdag 2.juli

De er kjent som en av hiphops mest velrenom-merte undergrunnsgrupper. Rolling Stone utropte vokalisten Slug til ”indie rap hero”, og anmeldere har kalt Atmosphere et ”overflødighetshorn av melodisk teft og hjertebrennende tekster som går mye i sjangeren en høy gang”. Atmosphere består av rapperen Slug (Sean Daley) og produ-sent Ant (Anthony Davis), og i løpet av 11 år har Atmosphere vokst til å bli en av de mest talenfulle og anerkjente MC/produsent-duoene som fin-nes. Slug og Ant har gitt ut seks album og 11 “Sad Clown”-turnealbum ved siden av forskjellige an-dre prosjekter. Imens har de opptrådt for utsolgte hus på det minste lille sted hjemme i Statene til enorme festivaler i Japan. Musikken er fjernt fra listerappens fokus på penger og fest. Her får du blant annet rennesteinsrap med gospelfeeling og et nøkternt tekstunivers med selvgranskende inn-sikt. 2008-albumet ”When Life Goes You Lemons, You Paint That Shit Gold” debuterte på femte-plass på Billboard 200, og gruppa har også hatt flere singlehits på den amerikanske Billboardlista.

b.O.bCaledonien Hall, fredag 3.juli

20 år gamle B.o.B, eller Bobby Ray som han også kaller seg, har sakte men sikkert opparbeidet seg en hype som strekker langt utenfor hiphp-miljøet. Ungutten produserer, skriver, rapper, spiller en rekke instrumenter, arrangerer og mikser musik-ken sin helt på egenhånd, noe som har gitt ham muligheten til å utvikle seg som artist uten påvir-king fra andre. “Jeg kommer stadig opp med nye sanger og konsepter fordi jeg vil høre annerledes ut. Ingen slo igjennom ved å høres ut som noen andre,” slår han fast, og B.O.B. høres virkelig ikke ut som noen andre. Den eneste sammenligningen man kanskje kan trekke, er med Atlantas royale duo Outkast, eller deres Dungeon Family-kollega-er i Goodie Mob. Godt selskap, med andre ord. I en alder av 14 år solgte B.O.B. sin første beat til et plateselskap i form av en låt for Slip-N-Slide-artis-ten Citty, men som rapper begynte han mye, mye tidligere. “I tredje klasse fikk jeg DMX-albumet It’s Dark & Hell Is Hot, og jeg begynte å studere san-gene hans. Jeg lærte hvordan linjene hans funger-te, og fant ut hvordan jeg skulle sette i sammen vers”. Debutalbumet The Adventures of B.o.B forventes å slippes på Grand Hustle dette året, og dessuten er et mixtape-samarbeid med Outkast-medlemmet Big Boi rett rundt hjørnet.

kingsize.no 17

blaCk eyed PeasLive Amfiet, torsdag 2.juli

BEP sine to første skiver Behind The Front (1998) og Bridging The Gap (2000) var kritikerroste go’ biter som aldri helt fikk det kommersielle gjen-nombruddet de fortjente. Will.I.Am valgte da å ta en 180 med deres mon-stergjennombrudd Elephunk (2003) og poppet opp lydbildet og dro inn ett ekstra bandmedlem i form av Fergie. Dette skapte et hav av landeplager som nesten totalt knekte deres kredibilitet i det alltid like kritiske hiphop-miøjø-et. «Where Is The Love», «Shut Up», «Hey Mama» og «Let’s Get It Started» gikk etterhvert mang en mann på nervene. Deres neste sett var ikke mindre populært av den grunn og på Monkey Business (2005) var irritasjonsnivået betraktelig lavere. Noe den pseudo-edgy «My Humps» var et tydelig bevis på. I de fire årene som har gått siden sist har Will.I.Am fortsatt å lage hits for andre artister og gitt ut et ikke altfor suksessfullt soloalbum mens Fergie ga ut sitt første soloalbum som solgte 7 millioner kopier verden over.BEP’s nye singel «Boom Boom Pow» har gått sin seiersgang de siste måne-dene, og forventingene er store hvorvidt albumet kan måle seg med gruppas tidligere suksesser. I tillegg til The Black Eyed Peas-konserten på Live Amfiet torsdag 2.juli, kan du også få med deg Fergie sammen med Slash og resten av gjengen hans tirsdag 30.juni på samme scene.

18 kingsize.no

yOung JeezyLive Amfiet, lørdag 4.juli

Ikke bare har Young Jeezy ”street-cred” så det holder, men han har også eta-blert seg som en favoritt blant anmeldere, i tillegg til å innkassere en haug med BET-, Grammy- og Ozone- nominasjoner/priser.

- Det er mange som har prøvd å få Young Jeezy til Norge, så vi er meget for-nøyde med han som headliner lørdag 4 juli. I tillegg kommer det flere gode hiphop-navn denne dagen, så dette blir en solid fornøyelse og en god slutt på Quart 09, fortalte en stolt bookingsjef Trond Aage Nyhus da det tidligere i år ble kjent at festivalen hadde sikret seg Jeezy.Jay Jenkins, som han egentlig heter, er en Atlanta Georgia basert rapper og medlem av gruppene Boyz N Da Hood og USDA. Han startet sin karriere i 2001 og ble medlem av gruppa Boyz N Da Hood i 2005. Gruppas selvtitu-lerte albumdebut som ble utgitt same år gikk helt til 5. plass på The Billboard 200 albums chart. Samtidig ga Young Jeezy ut solo albumet ”Let’s Get It: Thug Motivation 101”, på Def Jam Records. Singlen «Soul Survivor» feat. Akon, ble en topp 10 hit i U.S.A. Etter dette fulgte “The Inspiration: Thug Motivation 102” i 2006, og “The Recession” i 2008, begge album resulterte i salgstoppende singler, sistnevnte ble for øvrig genierklært av Kingsize.

kingsize.no 19

ludaCrisLive Amfiet, torsdag 2.juli

Atlanta-rapperen Ludacris har etablert seg som en av de mest framtredende og mest suksessrike hiphop-artistene fra de amerikanske sørstatene. Han har solgt 13 millioner album i USA og ytter-ligere 20 millioner verden over. Luda ble oppda-get av produsenten-kjempen Timbaland, og de-buterte på Timbalands 1998-album Tim’s Bio: Life from da Bassment med låta ”Phat Rabbit”. Det store gjennombruddet kom derimot med klassi-keren ”Back For The First Time” (2000), som har blitt etterfulgt av hele fem album og en hel haug med store hits. Best huskes kanskje låter som

”Area Codes”, ”Move Bitch”, ”Stand Up”, ”Splash Waterfalls”, ”Money Maker” og ”Runaway Love”. Ludacris har dessuten medvirket i hele 12 spil-lefilmer parallelt med musikkarrieren, og vunnet priser som SAG, Critic’s Choice, MTV, og Grammy Awards. Luda er en av de absolutt mest populære rapperne i USA, og til tross for vanskelige salgsti-der, har han klart å selge over en million eksem-plarer av alle albumene sine. Ikke dårlig for en fyr som startet karrieren som DJ på en av Atlan-tas hiphop-radiostasjoner, da under kallenavnet Chris Lova Lova.

rzaLive Amfiet, lørdag 4.juli

På den selveste amerikanske nasjonaldagen fyrer Quarten opp en real Wu-rakkett, og byr på kon-sert med RZA, Method Man og sistnevntes part-ner in rhyme, Redman. RZA er som kjent hjertet, sjelen og hjernen bak supergruppa Wu-Tang Clan, som over årenes løp har solgt millioner av album. Han har produsert samtlige Wu-Tang Clan-gruppealbum, de fleste av de aller beste soloskivene fra gruppas med-lemmer, og har også jobbet som produsent for en rekke andre stjerner. Mange vil nok si at han er den beste hiphop-produsenten gjennom tidene. RZA har også blitt hyllet for sitt sære, dog flotte Bobby Digital-soloprosjekt, som har reslutert i tre album. Den 39 år gamle produsenten og rapperen (som fyller 40 dagen etter Quart-konserten!) har også spilt i en rekke filmer, og vunnet Grammys og andre awards i hopetall. Innen film har han job-bet med talenter som Quentin Tarantino, Samuel Jackson, Jude Law, Forest Whitaker og Vin Die-sel og fikk selv en SAG-nominasjon for sin rolle i «American Gangster».RZA tar med seg det 9-mann store soul/R&B/funk-bandet Stone Mecca fra Los Angeles, som blant annet står bak deler av Afro Samurai-musik-ken, og som er offisielle Wu-affiliates. Deres før-ste album, First Contact kom ut i fjor.

20 kingsize.no

MethOd ManLive Amfiet, lørdag 4.juli

”The Ticalian Stallion” er en av de absolutt mest populære medlemmene i Wu-Tang Clan, og har solgt flere millioner skiver på egenhånd med flotte skiver som Tical og Tical 2000: Judgement Day. Mange husker sikkert også Mary J Blige-samarbeidet ” I’ll Be There For You (You’re All I Need)”, som sikret de to artistene en Grammy. Meth er også en av de mest etablerte rapperne i film/TV-verdenen, og har blant annet hatt roller i serier som The Wire, Oz og CSI. Dessuten kjen-ner de fleste av dere sikkert til stoner-klassikeren How High, der han røyker seg igjennom college sammen med makkeren Redman.

redManLive Amfiet, lørdag 4.juli

Redman er en av de mest populære rapperne blant norske hiphop-fans, både på egenhånd, som medlem av Def Squad, og ikke minst sammen med Method Man. For resten av befolkningen er New Jersey-rapperen likevel mest kjent for Chris-tina Aguilera-samarbeidet Dirrty” og Pinks ”Get This Party Started”. Redman og Method Man har allerede vært i Norge to ganger sammen, sist på Sentrum Scene i Oslo, der de to kompisene sørget for en legendarisk konsert 6 .juni. De to er også albumaktuelle om dagen, og har fulgt opp klas-sikeren ”Blackout!” fra 1999 med ”Blackout! 2”, en skive som blant annet inneholder singelen ”City Lights” som er produsert av den fremadstormen-de norske produsenten Nasty Kutt.

kingsize.no 21

lars VaularBeach, lørdag 4.juli

Til tross for at han bare er 24 år, kan Bergens-rapperen Lars Vaular nesten regnes som en ekte veteran i det norske hiphop-gamet. Sammen med kom-pisene Manu (Tier’n), Mowgli, Leeroy og Ali Kazaam i gruppa Freakshow de-buterte han med en tolvtommer i 2003, som senere ble fulgt opp av den kritikerroste Freakshow-mixtapen ”We Are The Champions” få måneder se-nere. I 2004 var det tid for enda en ny mixtape, ”Frykt og Avsky i Bergen” sammen med makkeren Tier’n, og til slutt valgte Lars å satse solo, noe som resulterte i den norske undergrunnsklassikeren La Hat (2007). Det skulle li-kevel ta to år til før den lysluggede Åsane-ordsmeden fikk smake på nasjonal oppmerksomhet. Sammen med gruppene Fjorden Baby! og John Olav Nilsen & Gjengen har han blitt et av ansiktene uttad for en ny, hardere og usminket Bergens-bølge enn det vi har vært vant til, og tidligere i år slapp Lars det kri-tikerroste oppfølgeralbumet ”D’e Glede”, som suste rett inn på VG-lista, godt hjulpet av singler som ”Samme nr som i 99”, ”Skyld På Lars Vaular” og ikke minst sommer-hiten ”Solbriller På”, som blant annet fronter den nye norske spillefilmen Vegas. Vi i Kingsize valgte som kjent å putte unge Vaular på for-siden av vårt seneste nummer, mens Natt&Dag slår fast at Vaulars nye album

”byr på noen av de beste raplåtene i norsk raphistorie, både på rap-og beat-fronten”. Unge Vaular er på et eget nivå i norsk rapsammenheng, og 4.juli kan du selv sjekke ut hva hypen handler om på Beach-scenen!

22 kingsize.no

Western edition Miles Quintet Series 649

Yoshianki Toeda, Nikhil Thayer, John IgeiJovontae Turner, Brad Johnson

Blueprint skateBoards Pachi nko Series 649

Paul Shier, Danny Brady, Colin KennedyMark Baines, Nick Jensen

Bra glidSANTA CRUZ kommer med sommerens mest crazy og tøffe longboards, disse fire er våre favoritter.

SKATE

AGGE HAR PÅ SEG

T-SHIRT Diamond Supply Co.

BEANIE Diamond Supply Co.

JEANS In4mation Brand

SKO Lakai Howard Select Black

BRETT Madison Anton Aggeklint med Ace- trucker og Fillmore-hjul

artsy Brett

Carhartt har alltid vært gode venner av Kingsize, og nå introduserer de en serie med riktig så hyg-gelig skateboard. «Amicitia»-serien består av tre stykk brett som tre av medlemmene i Carhartts skate-team har laget i samarbeid med en av sine kunstnervenner. Resultatet er tre forskjellige brett (duh..) som er formgitt slik de individuelle kjørerne liker brettet sitt, og pyntet med person-lig kunstverk. Hvert brett kommer dessuten med en 40-sider lang booklet som inneholder biogra-fiene til både kunsteren og skateren, samt bilder, dikt og mer kunst. De involverte i prosessen er skaterne Scott Bourne, Jan Kliewer og Daniel Ha-kansson, som jobbet sammen med respektive Je-remy Fish, Stefan Marx og Stefan Narancic.

Du finner mer info om «Amicitia»-serien på carhartt-streetwear.com.

frontside noseslide

Madison skateBoardsFaded Series 599 Anton Aggeklint (In4mation), Oskar Wennberg(Alphanumeric), Team (Mighty Healthy, SimonAndersson (Alphanumeric), Henrik Svan (Alpha-numeric)

kingsize.no 23

F i r s t n o rway o g r o b i n s h o o d a r r a n g e r e r

best trick contest og grilling i nybyen skateparkto r s dag 2 j u l i K lo K K e n 1 4 : 0 0 , m a s s e p r e m i e r o g g i v e aways F r a :K r 3 w, s u p r a , s p i t F i r e , r e a l , r o b i n s h o o d o g d e at h w i s h Skate til tunes fra DJ NUHHH, sammen med

ØYVIND NISSENERIK NORDLIERIK JOHNSENSTIAN BAKKEFREDRIK NÆRLANDCHRIS HALSÅNICLAS NAVEKVIENKIM LARSENANDERS SOLLIE+ mange flere..

24 kingsize.no

F r e s h t o D e a t h :s u p r a t K s o c i e t y

et tok bare tre år fra fra første gangen Terry Kennedy stilte seg på et brett til han var proff – det sier mye om «TK».

Kennedy har dessuten rukket å bli mye mer enn «bare» en profesjonell skater. Dere husker ham kanskje som «Comtpon Ass Terry» i Bam Mar-geras TV-show «Viva La Bam», og sammen med New Orleans-rapperen Curren$y har han startet opp plateselskapet Fly Society. Han var også del av Pharrells Ice Cream Team, som var det første skateboardteamet noensinne med bare svarte medlemmer. Da Terry Kennedy i fjor slo seg sammen med skoprodusenten Supra, ble det mye snakk om hans kommende signatursko. Nå har endelig modellen «TK Society» kommet, og ved første blikk ser det ut som en mer hi-top fashion-sneaker enn en typisk sko for skatere, selv om det faktisk er en veldesignet og funksjonell skate-sko. Den høye modellen gir støtte til ankelen, og skolissene er skjult slik at de ikke slites ut så fort. Men med tanke på det flotte utseendet skoen har, kommer den selvfølgelig til å lokke langt flere enn bare skatere, akkurat slik tilfellet er med de fleste av Supra sine modeller.

D

kingsize.no 25

PiliPs AureA Siden dama di dumpet deg så raskt og uten om-tanke, tar vi for gitt at det ikke bare er ølmagen din som er for stor, men også TV-en din. Skaff den en ekstra kvadratmeter med en 42” Philips Auera LCD Ambilight. Vanskelig navn? Ja, men det ty-der på kvalitet. Spesielt stygg er den heller ikke.www.philips.no

Ambisound For å matche den nye TV-en din bør du plukke med deg en Philips Soundbar også. DVD-spiller, iPod-dock og surround-lyd. Alt i samme vakre innpakning.www.philips.no

CAble identifiers Til tross for at mengden med kabler ikke var en av grunnene til din nyvunne ensomhet, har det vært et problem siden tidenes begynnelse. Å merke ka-bler er en idé som er like enkel som den er genial. Det er litt rart at ingen har løst problemet før nå, men bedre sent enn aldri.www.store.cordotz.com

Nå er det sommer, noe som betyr sol, varme og at dama di dumper deg for en som ser bedre ut i bar overkropp. Det er det derimot ingen grunn til å deppe for. Tvert imot. Du vet alle de pengene du sparte til en romantisk weekend-reise i høst? De kan du nå bruke til akkurat hva du vil, og innrede leiligheten slik du alltid har ønsket. Her er noen forslag.

nokiA XPressmusiC 5800 Uteserveringer, parken og lange, vamre klubb-kvelder. Det finnes mange steder å skaffe nye bekjentskaper og telefonnummer. Det er egent-lig unødvendig å si, men så fort du drar fram din gamle murstein av en mobil, har den aktuelle dama forandret nok sifre i telefonnummeret sitt til at du aldri kommer til å få tak i henne igjen. Med en Nokia XpressMusic 5800 er du i boks før du en gang har rukket å trykke på «lagre kontakt».www.nokia.no

lA-Z-boy Kast ut den gamle sofaen dere kjøpte sammen på Ikea og sleng inn et par La-Z Boy Cool Chairs til deg og gutta. Med helt unødvendige funksjoner som 18 ulike hvileposisjoner, kjøleskap i armlenet og drikkestativ, er dette akkurat hva som trengs for å live opp bachelor-stua.www.lazboy.se

Ghetto blAster - rAP-uP edition Det finnes en hel rekke med iPod-docker på mar-kedet, men ingen av dem har en sjanse mot den-ne. Forutenom vekkerklokke, minnekortinngang og en drøss med andre funksjoner, er den stor, glorete og absolutt fantastisk.www.lasonic.com

AiAiAi 2009 fAll heAdPhones Disse hodetelefonene har blitt co-signet av selv-este Kanye West på den populære bloggen hans, og har en «barsk mannfolk»-aura så det holder med sin tøffe matte svartfarge. De er laget av det danske designkollektivet AiAiAi, men dukker desverre ikke opp i Norge før til desember. Da får du dem hos freudiankicks.no!www.aiaiai.dk

26 kingsize.no

W a t c h o u t n o W !

Nixon, 1599 kr Casio, Baby G, 999 kr Cheapo watches, 199 kr Nooka x Kid Robot, 2599 kr Casio G-shock, 1099 kr

SABRE ble lansert som solbrillemerke i 2007. Med utgangpunkt i Sør-California, nærmere be-stemt Newport Beach er merket tuftet på cleane 50- talls linjer med en god dose inspirasjon hen-tet i fra 70- og 80-tallet. SABRE er et «Californisk kaleidoskop»; pene jenter, punk, rockabilly, soft rock, skateboard og surf, noe som betyr at imaget i Norge ligger i landet mellom Melodi Grand Prix Junior, sparkesykkel og bolebukser! I Norge sel-ges brillene blant annet hos Sole Service, Hunting Lodge, WESC brand og oppadgående skate/surf-sjapper. Prisene ligger imellom overkommelige 699–999 kroner, og nye modeller og farger vil bli lansert med jevne mellomrom hele året igjennom.

Solbriller på!

TIRSDAG 30 JUNI

STED : CALEDONIEN CD

Caledonien Reggae Fever

Nico D & Admiral P 00:00

Jah Ark Manifest DJ’s 22:00

ONSDAG 1. JULI

STED : BEACH

Yoga Fire 15:45

Sted : Caledonien Hall

Timbuktu / Supreme (Looptroop) / MRTN (STHLM Beatconnection)

TORSDAG 2 JULI

STED : BEACH

Vågsbygd Handy 14:45

Paperboys 16:15

STED : AMFI

Black Eyed Peas 22:30

Ludacris 20:30

Immortal Technique 19:00

Atmosphere 17:30

STED : CALEDONIEN HALL

Kingsize.no & Supra presents

Maskinen 00:30

DJ Nuhhh

Fredag 3. Juli

STED : CALEDONIEN HALL

Thank God It’s Friday

B.o.B. 00:00

Jaa9 & OnklP 23:00

Organism 12 22:30

Wageble 22:00

Sheepywonder & Faith SFX 21:30

DJ Cake 20:00

Lørdag 4 Juli

STED : BEACH

Lars Vaular m/band 14:45

DJ Cake 11-14:45

STED : AMFI

Young Jeezy 22:30

Method Man & Redman 20:30

RZA feat. Stone Mecca 19:00

La Coka Nostra 17:30

URBAN PROGRAM

PÅ QUART 09

28 kingsize.no

M e & M y B i k e

ForFatters navn FotograFs navn Illustratørs navn

Mote: eInar eKBoM

FotograF: erIK svensson — erIK BY erIK

MoteassIstent: CHarlotte KorsBerg

MaKe-uP: MaJa PetrInI

kingsize.no 29

ForFatters navn FotograFs navn Illustratørs navn

Forrige sideCaps: Flying Coffin T-shirt: HuF Shorts: Carhartt team BermudaSko: Dvs x HuF

Denne sideCaps: sns x new eraKjole: Carhartt Sko: air Jordan 1

30 kingsize.no

VenstreCaps: the Hundreds T-shirt: actual PainShorts: the HundredsSykkellås: CarharttSko: vans authentic

Høyre Caps: HuF Jakke: Crooks & Castles T-shirt: Monkeybizz Shorts: Carhartt team BermudaSko: nike air elan Premium

kingsize.no 31

T-shirt: CarharttJeans: Denim DemonSko: vans, CalirootsVeske: Carhartt

32 kingsize.no

Caps: Mishka x new eraT-shirt: rogue status Shorts: the Hundreds Sko: nike sB Zoom stefan Janoski Strumpor: Happy socks Musikspiller: Pacemaker Hodetelefoner: WesC stash Bongo

kingsize.no 33

Skjorte: norse Projects Bukser: Dockers chinosRyggsekk: Wood Wood Sko: vans era Dressblues

34 kingsize.no

kingsize.no 35

et er fem år siden Jaa9 & OnklP slapp debutabumet «Sjåre Brymæ», og mye har forandret seg på den tiden. både

på rapscenen og livet ellers. Enkelte hadde avskrevet Jaa9 og OnklP, men nå som duoen plutselig har dukket opp igjen med en split-ter ny og oppsiktsvekkende Sony Music-kon-trakt, nytt album rundt hjørnet og ikke minst en singel som fikk terningkast 6 og gikk rett til topps på iTunes, ser det nå ut til at tvilerne må spise ordene sine. Kingsize hooket opp med Quart-aktuelle OnklP, for en prat om hvordan det er å være tilbake i bransjen, gut-tas musikalsk inspirasjon, og hvorvidt norsk rap er død eller ikke.

Du og Jaa9 er blant de mest populære rap-perne i Norge, hva er det dere gjør som tref-fer så godt hos fansen?Det er vanskelig å si, men det er kanskje det at vi kombinerer bygd og by, og at vi er så vanvittig kjekke. Og det helt uten hårgele.

Hvordan er kontakten med den gamle Dirty Oppland-gjengen?Kontakten er bra med boysa. Vi gjør sjelden musikk sammen, men vi linker ofte opp for noen øl. Vi bor på forskjellige steder nesten hele gjengen, men vi holder kontakten. Hold øyne og øre åpne for våre lille homeboys Gudbrandsdali Gangsta Party! Når de gutta strapper på seg fela og banjoen, blir det kjapt en Dirty Oppland-reunion. Har spilt noen shows, og det er noe other shit...

Det har gått fem år siden debutalbumet, og mye har skjedd på den norske rapscenen. Hvem synes du er de mest spennende norsk rapperne der ute?Jeg har lenge vært fan av Herreløse, get orga-nized homies! Svartepetter er ill, Breaknecks har jeg sansen for, og jeg synes Pumba er on fire. Sjekk etter min venn Spira fra Gjøvik, og våre lil’ homies Kidsa Fra Øst, som er ti år gamle og tightere enn de fleste. Av rapperne som er ute nå er det ikke så mye spennende etter min smak, men jeg er glad for å se folk som Karpe Diem gjøre det bra, for jeg vet det ligger hardt arbeid bak. [el] Axel dropper vel snart også, så det blir fett, og dessuten hørte jeg Name rappe igjen, DET er spennende!

Dere ble oppdaget av Tungtvann-gutta, som også introduserte dere for det store publi-kummet. Hvordan er kontakten med dem i dag?Våre veier krysses rett som det er, oftest

i sammenheng med dancehall-kvelder på ymse steder, eller når vi er ubudne gjesta på nordlending-festa. Men vi er jo på jobbern med Jørgen [Joddski], noe kult er på vei, for sure! [Jan] Steigen er alltid good vibes. Pop-pa er ikke lenger rundt på Løkka, men jeg har mad love for the guy selv om han trakk seg ut av dette herlige, lukrative gamet vi kaller norsk rap. Er evig takknemlig for at de puttet oss på vår første utgivelse, og tok oss med på tur da vi var kids.

Hva synes du om soloprosjektet til Joddski?Jeg har ikke hørt alt, men jeg liker Laisa-lå-ta, og den med Michael Krohn på hooket. Og ratatatatatatat-låta, se opp for Skills Misse baren-remix!

«Glir Forbi» handler jo om det å ikke helt klare å bli streit familiefar med hus og bil. Ligger det en viss bitterhet her, eller er alt det der noe dere absolutt ikke er keen på?Det er ikke snakk om å være bitter i det hele tatt. Man, hvorfor skulle det være bitterness når vi chillern, mens folka har blitt gamle i en alder av 26? Vi prøver egentlig bare å skildre den følelsen som ofte kommer opp i denne alderen, når du stopper opp og lurer på hva i hælvete du egentlig gjør? Og hvorfor har min gamle bønnehomie to barn og Volvo? Hva skjedde? Er jeg retarded, eller er han? Hehehe.

Dette er vel det mest personlige vi har hørt dere på en låt, kan vi forvente oss mer av den typen tekster på skiva?

Det er på tide for alle «stygge faens pappagutter som rapper» å gå til siden, Jaa9 og OnklP er tilbake og har ingen planer om å bare «Gli forbi».

Joda, både ja og nei....det har gått noen år si-den sist, og det er en del forskjellige ting som har skjedd som trenger å meldes. Vi har noen tracks hvor vi blir introspective, men dette blir en ordentlig, fucking hiphop-skive med mye god gammeldags spytting! Vi prøver å gjøre skills populært igjen! Oh boy!

Hva inspirerer dere rent musikalsk om da-gen?Jeg kan bare snakke for meg selv her nå, men jeg blir veldig inspirert av for eksempel Nasty Kutt sin suksess i USA, og at Nico D er på Jamaica og drar på. Sånne ting som det. Blir også veldig gira når jeg ser en bunt med stygge faens pappagutter som faktisk for lov til å stå på en scene og «rappe». En annen enorm inspirasjon er vår produsent Mats Lie Skåre, som sitter på så sykt mye talent og får det beste ut av Jaa9 og meg dagen lang.

I en artikkel i VG snakket nylig bransjefol-ket om at norsk hiphop har blitt «friskmeldt» etter flere år i dyp krise, og dere ble blant annet brukt som eksempel på nettopp dette. Er du enige i en slik beskrivelse?At norsk hiphop dør og gjennoppstår føler jeg er strictly bransjen og media som mener. Det er viktig for avisene å bygge noe opp, slik de kan rive det ned, og deretter bygge det opp igjen. Moslet-strategien, sant? Når dette «døde», så dukket det bare opp mer og mer kule rapgrupper rundt omkring, selv om alle labels har noia for å ta i dem med ildtang. På den annen side føles det godt å bli dratt fram som en av gruppene som tar det tilbake. Kom igjen’a, dette er verdens største ungdomskul-tur, vi kan ikke dø!

«Hvorfor skulle det være bitter-ness når vi chil-lern, mens folka har blitt gamle i en alder av 26?»

«Vi prøver å gjøre skills populært igjen!»

D

36 kingsize.no

Fredrik Fleur

Få produsenter har betydd like mye for hiphopen som RZA, og i juli kommer Wu-Tang Clan-sjefen til Quartfestivalen forå vise hvem som fort-satt er sjef.

kingsize.no 37

ZA har alltid vært en uforutsig-bar artist. Det er umulig, samme hvor mye man forsøker, å påstå at det har gått en rød tråd mellom de første steinharde, skitne og simple Wu-Tang Clan-produk-sjonene, til de elektroniske gal-

skapene på hans to Bobby Digital-prosjekter, til de like nattsvarte som geniale Gravedig-gaz-skivene, til samarbeider med norske Diaz, svenske Petter og franske Saïan Supa Crew på The World According To RZA, til solo-albumet Birth of A Prince. Like lite kan man si at RZA har vært før eller etter sin tid. Han har enkelt og greit befunnet seg på en helt egen planet.

Da Wu-Tang Clans debut Enter The 36 Cham-bers – en av de tre beste hiphop-skivene no-ensinne – kom ut i 1993, ble hele scenen mer eller mindre forandret over natten. Det var en skurrete, dårlig mikset plate som likevel pulveriserte all motstand. Med sine aliaser, masker og kung fu-påvirkninger ble RZA, GZA, ODB, Inspectah Deck, Method Man, Masta Killah, U-God, Raekwon og Ghostface Killah de mystiske superheltene som en hel verden savnet, bevisst eller ikke: at pop-rap-pere som MC Hammer plutselig ble glemt var helt naturlig. Nå, 16 år senere, er vi kanskje tilbake der alt begynte.

Det går an å hevde at dagens kommersielle hiphop-scene, med barnerim i refrengene og spesialkoreograferte danser, minner ganske mye om hvordan det så ut i 1993.Ja, det er helt enig i. Det er helt likt! Jeg trod-de vi var blitt ferdig med dritten, men den kom tilbake med en gang.

Tror du at Wu-Tang Clan fortsatt har mulig-heten til å påvirke like mye?Jeg vet ikke om vi kan eller en gang vil det. Vi eier ikke hiphopen, selv om vi trodde at vi gjorde det. I dag er det enkelt å se at vi aldri eide den. Samtidig har det tiltrekkende med hiphop alltid vært at det dreier seg om fest, dans, kunstneriske artister, utenland-ske rappere og rappere som har vært mer forretningsmenn enn musikere. Og det har alltid eksistert «clown funny emcees». Se på 2 Live Crew og 69 Boyz: det har alltid vært platinaselgende rappere i sørstatene, sam-tidig som Tone Loc, MC Hammer og Young MC solgte millioner av skiver på vestkys-ten. Forskjellen er at østkystrappere alltid har vært de som lærte andre hvordan man skulle gjøre det. De fleste slapp kanskje bare to skiver, men musikken deres lever fortsatt. Og prøv å finn en Young MC-skive i dag, det går ikke! Du kan ikke en gang høre musikken hans noen steder. De eneste Tone Loc-låtene du husker er «Wild Thing» og «Funky Cold Medina», resten har du glemt. Det er jo til og med umulig å høre en MC Hammer-låt i dag! Men masse New York-grupper fra 90-tallet som ikke en gang solgte til gull spilles i dag.

Wu-Tang-fansen blir aldri lei av å diskutere om klanens musikk var bedre før eller ikke. Eller rettere sagt, nesten alle er enige om at den var bedre før, men spørsmålet er hva det i så fall kommer av. Enkelte mener at det er rapperne som har sporet av, mens andre an-ser at RZAs produksjoner har mistet hugget.

Og så klart, har man en gang forelsket seg i 36 Chambers skitne mesterverk av noen be-ats, kan det være vanskelig å noensinne ville høre noe annet. Forhåpningene om en tilba-kekomst til den originale minimalisme nek-ter å dø, til tross for at RZA i dag er en helt annen komponist enn for 15 år siden.

Men hvor mye av det tidlige soundet hadde egentlig å gjøre med visjonen din, og hvor mye kom av begrensninger i utstyret ditt?Jeg ville ikke si begrensninger i utstyret mitt. Snarere begrensninger i min musikal-ske kunnskap. Den var mye igjen å ønske seg. Det funket åpenbart likevel, jeg ble jo en multiplatinaprodusent uten å en gang vite hva en C-akkord var. Jeg kunne ingenting, visste ikke en gang hva en note var. Det enes-te jeg hadde var et bra DJ-øre. Jeg choppet opp litt samples og satt dem i sammen. Jeg visste ikke hvilke toner jeg spilte, det eneste jeg visste var om de hørtes bra ut eller ikke. Men i etterkant ble jeg mer og mer avansert.

I 1997 fant jeg en bok om musikkteori. De før-ste låtene jeg produserte etter å ha lest den var «Triumph» og «It’s Yourz» på albumet «Wu-Tang Forever». Og det er ganske lett å høre at de beatsene er mye mer progressive enn noen jeg hadde laget tidligere. Jeg ble en ekte komponist. Nå kan jeg en hel haug med ting. Jeg kan skrive strykerseksjoner.

Du jobber med kor…Det stemmer! Jeg tar inn en harpe, jeg tar inn en fløyte. Jeg forteller dem hva de skal gjøre. Og jeg kan språket deres. Jeg kan si «nei, spill en F-skala». Jeg kan en masse rare italienske ord. Jeg kan snakke om en «cavan-ti». For noen år siden hadde jeg ingen jævla anelse om hva jeg skulle si.

Er det forskjellig fra å jobbe med Wu-Tang? De andre prater vel neppe det språket?Nei, men de har også bra ører. Raekwon har et skikkelig bra musikkøre. Ghostface har hatt et bra øre i mange år. Vi vokste prak-tisk talt opp sammen, forskjellen er at han ikke kan noe om teknikk. Jeg har alltid følt det sånn, at om Ghostface bare hadde lært seg å bruke en sampler, så hadde han aldri behøvd å jobbe med en produsent igjen. In-spektah Deck kan derimot sakene sine, han har laget noen beats som faktisk er ganske interessante. Men ingen andre i klanen har orket å lære seg hvordan man gjør det.

RZA har aldri vært redd for utveksling. Sna-rere har han stadig kastet seg inn i nye pro-sjekter med hodet først. Ser man tilbake på hans lange karriere, innser man også raskt at han egentlig ikke har mislyktes med noe

han har tatt for seg. Mange har tvilt og misset poenget med hans ulike skiver, men noen år senere pleier de fleste å være rørende enige om at han faktisk traff rett.

- Da jeg så til at Wu-Tang Clan hadde blitt nummer en i både USA og Europa, rundt 1998, sluttet jeg å planlegge så mye. I stedet innså jeg at alt skulle bli digitalisert og elek-tronisk, så jeg spilte inn Bobby Digital-greia. Og se rundt omkring deg, alt du hører på ra-dio i dag er produsert på den elektroniske måten. The Source disset den første Bobby Digital-skiva da den ble sluppet i 1998, men fem år senere utnevnte de den til en klassi-ker. Det tok så lang tid for dem å forstå den. Men folk fra sørstatene skjønte greia med en gang. Ludacris elsket den, gutta i Outkast også. Og hva hører du på radioen i dag? Mu-sikk fra sørstatene.

Har du like mange visjoner i dag som for noen år siden?Jeg skal fortelle deg en ting: jeg liker mange nye hiphop-skiver, men ingen jeg hører gir meg den der jævla ryggradkilende følelsen som jeg pleide å få før i tiden. Wu-Tang Clan lager ikke låt-låter. Vi gjør noe annet. Det kalles for en låt, men har ikke noe til felles med det andre lager. Min nye ambisjon er å skrive sanger slik Marvin Gaye skrev dem, slik Smokey Robinson skrev dem. Og jeg skal gi deg et tips, noe jeg aldri har fortalt noen tidligere. Jeg sier det, og så får vi se hvor-dan det går. Jeg spår at Young DB, Ol’ Dirtys førstefødte sønn, kommer til å ha en singel på topplistene innen de neste årene. Hvis han beholder helsen. Og det kommer til å være en låt-låt, en skikkelig låt som folk kommer til å synge med på. Young Dirty Bastard – han er helt vill. Han oppfører seg akkurat som faren sin, hehe.

Det må være tøft å ikke lenger ha ODB rundt seg.Ja. At han ikke er i studioet, men også at han ikke finnes i livet mitt lenger. Jeg har så mye kjærlighet for ham. Vi vokste opp som brø-dre, praktisk talt. Mødrene våre var søstre, fedrene våre var…og besteforeldrene våre, nahmean? At han ikke lenger er med å turné eller i studioet, det…jeg mener, ODB gjorde alt morsommere. Han gjorde alt mer spen-nende og lettere å sette pris på. At han ikke lenger finnes blant oss, det er jævlig tøft for meg på et personlig nivå, for iblant trenger jeg virkelig å bare treffe ham. Det eneste jeg kan gjøre er å sette på Return to the 36 Cham-bers, og så er det som om han fortsatt er med oss. Og det albumet er så bra. Så sykt bra. Jeg har ikke tenkt å være en hykler, folk sier all-tid at Only Built 4 Cuban Linx [Raekwon] og Liquid Swords [GZA] er de beste skivene. Og de er begge fantastiske, men det beste Wu-albumet av alle er Dirtys første. Det finnes intet annet album som gir deg så mye glede. Det er et sant kunstverk.

Du kan oppleve RZa sammen meD live-banDet stone mecca på live amfiet løRDag 4.juli.

R

«Young DirtyBastard – han er helt vill.»

38 kingsize.no

HarsH Times

Har du vanskelig for å engasjere deg i alt snakket om finanskriser? Du er ikke alene. Men når det be-gynner å handle om en selv, er det på tide å anstrenge seg. Kingsize tar seg en liten pratestund med Atlantas stolthet Young Jeezy, som forklarer hvor landet ligger.

FREdRik FlEuR

kingsize.no 39

dette intervjuet stod først på trykk i oktober-nummeret av kingsize, 2008.

SA, 2008. Det er valgår, men det er mye mer på gang enn som så. Rese-sjonen – lavkonjunkturen – har slått

til for alvor. Det er finansiell krise. Krigen mot terrorisme okkuperer ikke lenger folks bevissthet i samme utstrekning som tidlige-re. For nå sprer arbeidsledigheten seg. Alle, fattige som rike, har problemer med å betale husleia og regningene. De amerikanske boli-glånsinstitusjonene står i kne, og hele verden påvirkes.

Enkelte skylder på George W. Bush. De me-ner at han gjennom sine kriger har ødelagt den amerikanske økonomien så fullstendig at den snart faller sammen. De økonomisk lærde sier at det hele er mer kompleks enn som så. Men en stor del av den amerikanske befolkningen, og mesteparten av alle rap-pere, har bestemt seg for at problemets løs-ning staves med fem bokstaver: O-B-A-M-A. «Bush ødela dollaren, det er ingen hemme-lighet lenger. Men Obama kommer til å fikse dette, uten problem,» fortalte Rick Ross i et tidligere nummer av Kingsize. Spørsmålet er om det kommer til å bli så lett.

Mitt i alt dette slipper Young Jeezy en skive med tittelen The Recession. For mange av oss kommer det ikke som noen større overras-kelse, men tvilerne er flere enn man kan tro. Young Jeezy er en rapper som ifølge mange ikke gjør annet enn å rope «YEAAAAAH» et-ter annenhver linje og snakke om kokainsalg som om han var den verste grossisten. Da er det vanskelig å vite hva man skal tro på når han plutselig begynner å prate politikk.

Chuck D i Public Enemy kalte en gang – og uttalelsen har blitt sitert så mange ganger at det nesten smerter meg å gjøre det igjen

– hiphopen for «den svarte mannens CNN». Men hva betyr egentlig det? Det kommer an på hva man synes en nyhetskanal har som oppdrag. Er man ute etter dype politiske analyser og ekspertkommentarer, så selvføl-gelig: da er det vanskelig å kalle Young Je-

HarsH Times

Lavkonjunktur subst. –en –er.Økonomisk situasjon som preges av synkende produksjon og lav vilje til å satse penger i næringslivet og vanl. betydende arbeidsledighet.

U

40 kingsize.no

ezy for en politisk rapper, spesielt hvis man sammenligner ham med universitetsstuden-ter som Talib Kweli eller aktivister som Dead Prez. Mener man derimot at en nyhetskanals fremste oppgave er å skildre virkeligheten, er det veldig vanskelig å finne en mer poli-tisk rapper enn Young Jeezy.

Da Kingsize intervjuet Sole, grunnleggeren av et av de mest underjordiske plateselska-pene gjennom tidene, for noen år siden, ble han i fyr og flamme da han hørte at vi hadde pratet med Young Jeezy. Han ville ha telefon-nummeret, og beskyldte Anticon-fansen for å være «fitter». Han kalte gangsterrap for «definisjonen på politisk musikk» og påstod at Young Jeezy er en av de mest politiske rap-perne vi har. Jeg vil ikke spekulere for mye i hvordan Soles lojale fans reagerte på utta-lelsene hans, men sannsynligvis satt flere av dem urteteen i halsen.

Det er vanskelig å plassere Young Jeezy i en bås. I den ene stunden skryter han om penger og framgang som ingen andre, og i det andre forteller han om smerten av å slå sin egen crack-røykende mamma fordi hun forsøker å stjele fra narkolageret hans. Jeezy har ikke alltid vært Guds beste barn, men han perso-nifiserer den amerikanske drømmen på mer enn én måte: han har tatt seg fra bunnen til toppen, med ingen annen hjelp enn sine to egne hender. Og han har jobbet hardt. Med unntak av Lil Wayne er ingen amerikansk rapper mer produktiv enn Young Jeezy. På bare fire år har han sluppet fra seg tre soloal-bum, flere mixtapes, mengder av gjestevers

og skiver med grupper som Boyz n da Hood og USDA. Man kan ha meninger om hans kvaliteter som rapper, men ikke fornekte at Let’s Get It: Thug Motivation 101, The Inspi-ration og The Recession i aller høyeste grad handler om virkeligheten. Jeezy har villet fortelle om sin verden, men at han har blitt misforstått ser han på som noe helt naturlig.

«Jeg mener, det er vel selvfølgelig at man blir misforstått,» mumler han over en sprakete telefonlinje. «Det skjer med alle som virkelig tror på noe tilstrekkelig mye. Og se på meg: stedet jeg kommer fra er et sted som ikke blir forstått i seg selv! Og jeg er et resultat av det stedet. Vokser man opp i det miljøet, begyn-ner man å tenke på en spesiell måte og prate på en spesiell måte, og så går man ut i ver-den og forteller hva man mener…da er det jo selvfølgelig at folk ikke kommer til å forstå seg på deg!»

«Du skal vite én ting. Jeg er ikke en jævla under-holder.»

kingsize.no 41

Under de første årene av Jeezys karriere nektet han å kalle seg for en rapper, eller en gang en artist. «I do it from the heart homie, they just rhyme», rappet han på førsteskiva. Eller «These are more than words, this is more than rap». Eller «I’m a real nigga, I don’t like rap-pers». Den siste tiden virker det derimot som han angrer litt og har innrømmet at hvis han likevel skal rappe, så kan han jo like gjerne bli så flink til det som mulig. Men distansen finnes fortsatt der, motviljen til å plasseres i samme bås som entertainerne. Klovnene, de som vil at vi skal danse. Young Jeezy bryr seg ikke om vi danser til musikken hans, selv om han har laget låter med artister som R.Kelly og Usher. Han ser i stedet på seg selv som en lærer. En coach. «They ask me what I do, I tell’em ‘teaching for a living’», rapper han i et av refren-gene på den nye skiva.

Du finner ikke den innstillingen hos spesielt mange artister, spesielt ikke i den høyst eksklusive klubben som selger millioner eksempla-rer av skivene sine. Men spørsmålet er om ikke det mest unike med Jeezy egentlig er at han unngår belæringen. For hvis det er noe Young Jeezy ikke gjør, så er det å stå ved kateteret og slå oss over fingrene. Hans «trap music» er motsetningen til knusktørr verdensforbedren-de musikk. I stedet vil han inspirere oss. «I command you niggas to get money» gjentok han gang på gang i introen på The Inspiration, mens trommene banket i marsjtakt i bakgrunnen. Det var vanskelig å ikke føle seg inspirert, selv som bleik ni-til-fem-sliter på Nordpolen.

En ting er sikkert: Young Jeezy rører opp følelser. Han forvirrer og engasjerer. Man kan analysere ham og musikken hans så mye man vil, men nå er det på høy tid å la hovedpersonen selv få ordet.

Er det ikke en ganske stor forskjell mellom å «utdanne« folk og å underholde dem og gi dem håp på den måten, som du har fokusert på tidligere.Du skal vite én ting. Jeg er ikke en jævla underholder.

Det jeg mener er at det virker som om du har skiftet taktikk. Før har du forsøkt å motivere og inspirere folk gjennom å fortelle om ditt eget liv, men nå er du mye mer direkte. Og når du sier «lærer» tenker man jo snarere på KRS-One.Altså, «teaching»…det betyr at du skal få noe ut av å høre på musik-ken min. Jeg lager ikke alle disse låtene for at du skal ha noe å danse til på klubben. Du skal lære deg noe av dem.

Så var det et bevisst valg å begynne å prate i mer direkte termer om politikk, lavkonjunktur og alt det der?Jeg antar det. Det er jo i den perioden vi befinner oss i akkurat nå. Og jeg fokuserer bare på nuet. «I just put my mind into my music». Jeg forsøkte å ikke være altfor politisk på skiva, men jeg var likevel ute etter den bevisstheten, forstår du?

På den nye Jay-Z-låta «Swagger Like Us», sier han «Fuck talking ’bout the recession, that shit is depressing». Hva tenkte du da du hør-te den linja?Det har jeg aldri hørt.

Neivel…men på låta di som faktisk heter «The Recession» sier du at du har kommet tilbake for å gi alle håp. Det må jo bety at du ikke synes det er deprimerende å snakke om lavkonjunkturen, noe som jo er motsatsen til det Jay-Z sier.Jeg synes definitivt ikke at det er deprimerende å prate om lavkon-junkturen.

Okai…Men selvfølgelig, på en måte var det akkurat det hele albumet handlet om. Å prate seg ferdig om dritten, slik at man kan legge det til siden. På låta «Circulation» sier du «gas higher than me». Hvordan har lav-konjunkturen påvirket din egen livsstil?Jeg er som alle andre. Jeg har regninger å betale. Jeg må kjøpe bensin. Jeg har ikke en sykeforsikring, så det kan bli problemer med det der. Jeg må sende sønnene mine til college. Så de samme tingene påvirker meg som alle andre. Da jeg pratet med Rick Ross for noen måneder siden sa han at det ble født flere narkotikadealere i USA akkurat nå enn noensinne. Er du enig i det?

Jeg mener, jeg tror at det hadde skjedd uan-sett hvordan konjunkturen hadde sett ut. Fle-re og flere blir ”hustlers” likevel. Så selvføl-gelig, jeg kan være enig i det, men samtidig vil jeg legge til at flere og flere entreprenører også blir født. Du vet, folk må finne ut nye måter å forsørge seg på og sette mat og ting på bordet. «A nigga will sell you anything right now. A nigga will rob your ass any day, feel me?».

Så hva innebærer det for Atlanta? Blir du urolig? Alle kan jo ikke velge den veien.«It’s fucked up in Atlanta, feel me?». Draps-statistikken er skyhøy, høyere enn noensin-ne. «Motherfuckers are robbin’ and jackin’». Alle forsøker å overleve, forstår du hva jeg mener? Så hvordan ser du på din rolle i dette? Selv om du forsøker å inspirere folket med musik-ken din, så glorifiserer du jo også delvis en ulovlig livsstil. Tenker du også mye på om du kan påvirke ungdommer i «gal» retning?Nei, jeg kan si at jeg ønsker å skape fred på jorden «and all that shit», men til sist må barna som vokser opp i dette samfunnet selv lære seg å skille mellom rett og galt. Du må selv velge hvilken vei du skal vandre, forstår du hva jeg mener? Og den «rette veien» er bare rett for rett person. Men det finnes også de som ikke er velsignet med muligheten til å velge, og da blir du tvunget til å gjøre visse ting for å overleve. Men du vet… historien kan forandres. Se på meg for eksempel, jeg tok en masse negativ dritt og forvandlet det til noe positivt. Jeg har bevist en ting, og det er…

At det lønner seg med hardt arbeid?Yeah man! Det er …det er det eneste som be-tyr noe. Hehe, jeg liker det uttrykket. Jeg skal trykke opp et sånt klistremerke og sette det bak på bilen. «Hardt arbeide lønner seg». Det var bra sagt.

Du kan oppleve Young JeezY i leven-De live på live amfiet unDer Quart-festivalen lørDag 4.Juli.

«At det lønner seg med hardt arbeid?Yeah man! Det er … det er det eneste som betyr noe.»

42 kingsize.no

audun kjus aahlin

Prof-fen

kingsize.no 43

dette intervjuet stod først på trykk i desember-nummeret av kingsize, 2008.

et er vanskelig å ikke ha en viss re-spekt for Christopher Bridges. Hans talent, profesjonalitet, harde arbeid

og bransjeforståelse har tatt ham fra sko-lebenken på Georgia State University til stjernestatus i musikkverdenen. Med noen vekttall i musikklederskap, DJ-erfaring som Chris Lova Lova og en co-sign av selveste Scarface entret Atlanta-rapperen verdens-scenen med Timbaland-låten «Phat Rabbit» i

’98. Etter det har det gått slag i slag. Fem mil-lionselgende album, tre Grammy-priser, en bunke med hits og noen av dette tiårets beste gjestevers. Det er med andre ord litt vanskel-ig å forstå hva Luda mente med “I ain’t never did a day in my life, but it should be illegal to walk a day in my life», som han rappet på låta «War with God». For ikke bare har Ludacris vist seg å være en stabilt fremragende rap-per, han har også hatt suksess på en rekke andre arenaer. Han stiftet og driver, sammen med Chaka Zulu, Disturbing tha Peace, et un-derselskap av Universal Music der blant an-net Field Mob, Chingy og Shawnna har gitt ut album. Penger fra platesalg har kontinuerlig skapt nye penger gjennom åpninger av re-stauranter, som Atlantas Straits Restaurant, som noe klisjéaktig serverer vannmelon og kylling, og gjennom nettsamfunn som myg-hetto.com. Og så er det hans filmkarriere, hans nye jobb som programleder for TV-se-rien Battleground Earth, hans veldedighets-prosjekt og, ja…dere forstår poenget.

Alt dette gjort av en artist som til tider per-feksjonerer profesjonalismen. Å snakke med Ludacris fortoner seg litt som å snakke med en dyktig politiker. Hyggelig i tonen, leden-de i samtalen og milevis unna å si noe som helst som kan sjokkere eller som i det minste kunne hevet et øyebryn. Så da Kingsize in-tervjuet Luda i 2006 fikk vi utelukkende svar som «Selv om jeg ikke må bevise for noen an-dre, har jeg alltid mye å bevise ovenfor meg selv», og «Vi skapte historie». Lite har foran-dret seg siden den gang og årets intervju blir dermed en oppfølging i klisjer og medietil-passede svar. «Ut av respekt for de to kandi-datene,» svarer Luda på spørsmål om presi-dentkampanjen, «vil jeg, med all respekt, la de to kandidatene ha sin presidentvalgkamp i fred.»

Ludacris er altså klar med albumet Theater of the Mind. Et konseptalbum som tar for seg tv-serier og filmer. «Hele albumet er temati-sert etter filmer og tv. Det er mye historiefor-telling og lydeffekter, så lytterne skal kunne få et bilde av hva som virkelig foregår på al-bumet. Jeg visste at dette var noe ingen had-de gjort før, så det ville være en ny form for underholdning i musikkindustrien. Så nå er jeg bare ekstremt spent. Ekstremt spent på at albumet skal komme ut og vise verden nøy-aktig hvor vi er.» Albumet er kreditert med

Ludacris er aktuell med sitt syvende album, Theater of the Mind, og gir i den anledning Kingsize et ti-minutters kurs i klisjeér, politis-ke korrektheter og andre kjedsomligheter. Vel, man kan vel ikke klandre en mann for å være profesjonell?

«I be that nigga named Luda/A.K.A. L-O-V-A, L-O-V-A» — «Phat Rabbit» (1998)

«He goin’ down in history ’cause he don’t sleep/And he the first Southern rapper on a Premo beat» — «MVP» (2008)

d

44 kingsize.no

«co-staring» istedenfor features, og spinner som nevnt rundt en rekke ulike filmer og TV-serier. Her er låta «Everybody Hates Chris» med kommentarer av Chris Rock, «Do the Right Thing» med den kjente filmskaperen Spike Lee, og den populære singelen «What Them Girls Like» som er tydelig inspirert av den ikke så alt for overbevisende Mel Gib-son-filmen What Women Want. Det er altså lite å si på kreativiteten bak dette albumet. Ludacris har da også proklamert at han ikke lenger trenger å bry seg om salgstall eller listeplasseringer. «I couldn’t care less about your sound scales too, you only got ten milli-on more records to catch up to me man. Good luck!,» ropte han ut på 2006-albumet Release Therapy. Kanskje like greit, for selv om hans siste album snart runder to millioner i pla-tesalg, er det en kjensgjerning at han neppe kan selge like mye under dagens omstendig-heter som det han gjorde med sitt mestsel-gende album Word of Mouf i 2001.

Nå kan det naturligvis diskuteres om ikke salgstall fortsatt spiller en nokså stor rolle i Atlanta-rapperens låtvalg. Det er for eksem-pel vanskelig å se spor etter kunstneriske genistreker eller utfordringer i den T-Pain-gjestede «One More Drink», men Luda har uansett beveget seg i uvante retninger på det nye albumet. Noe som kommer til syne på produksjonslista der man noe overras-kende finner både 9th Wonder og DJ Premier. Samarbeidet med sistnevnte, som resulterte i låten «MVP», er Luda spesielt stolt over: «Ja, jeg elsket det der, og sangen heter «MVP». Forstår du hva jeg snakker om? Den heter det fordi jeg føler at vi er legender i gamet. Jeg har alltid vært en fan av Gang Starr og jeg har alltid vært en fan av produksjonene hans. Jeg snakket nettopp om at jeg var den første rapperen fra sør som fikk en beat fra Premier. Vi gjorde det for hiphop! Folk kommer til å digge dette rundt omkring i verden, for både jeg og han har fans overalt hvor du går». Nå kan det hende at Scarface, Devin the Dude, Cee-Lo og Bun B alle har noe å si om dette om å være den første sørstatsrapperen på en

Primo-beat, men det skal vi ikke legge oss for mye opp i nå. Det finnes tross alt vikti-gere spørsmål enn hvem som jobbet med Premier når, som for eksempel om Ludacris nå endelig får den respekten han selv mener han fortjener.

Da Ludacris slapp albumet Release Therapy i 2006 var det mye snakk, både fra ham selv og fra pressen, om at Luda endelig skulle få den posisjonen han krever. For selv om han utvil-somt har et bemerkelsesverdig talent, så har det i følge mange manglet det siste lille når det kommer til album. Han har ingen klassi-kere vil mange si… det skulle Release The-rapy gjøre noe med. Til Kingsize hevdet han at musikken hans endelig hadde blitt tredi-mensjonal. Resultatet var et album som vant en Grammy, men som den gjennomsnittlige kritikker hadde problemer med å forstå. For albumet spriket virkelig i alle retninger. Her var gatesingelen, radiosingelen, fengselslå-ta, oppgjør med bransjen, kamuflerte angrep på andre rappere, sang om problemstilte un-ger og alt annet som det i hele tatt er mulig å presse inn på en rapskive. Luda vedkjenner da også til en viss grad at Release Therapy kunne være noe vanskelig å forstå seg på. «Ja, det var definitivt mer seriøst, men på den måten kan man nok si at det nye albumet mitt er mer som den gamle Ludacris.»

det var mye snakk i 2006 om at du ikke fikk den respekten du fortjener?Vel, etter dette albumet kan jeg garantere deg at jeg vil få det. Med de tekstene jeg har her kan jeg garantere at jeg vil være i alle topp 5-lister. Dette albumet vil fastslå min plass. Ludacris har aldri vært mannen for de helt store feidene, og den eneste beefen man kan snakke om er med T.I. De to gikk mot hveran-dre på den opprinnelige versjonen av Young Bucks «Stomp», men dette er for lengst his-torie og de to gigantene samarbeider faktisk

på Ludas nye album i form av låta «Wish You Would». Da er krangelen med den svært så konservative, og tidvis nokså underholdene, TV-stjernen Bill O’Reilly langt morsommere. Det hele startet i 2002 da O’Reilly brukte sitt program, The O’Reilly Factor, og sin inter-nettspalte, The No-Spin Zone, til å lansere en boikott mot Pepsi på grunn av deres bruk av Luda i reklamer. «Så jeg ber alle ansvarlige amerikanere om å slå tilbake og straffe Pepsi for å bruke en mann som nedsetter kvinner, som oppfordrer til narkotikabruk og som gjør alle de tingene som skader spesielt de fattige i vårt samfunn,» sa O’Reilly i 2002. Senere hevdet han at å sammenligne Pepsis bruk av Britney Spears med bruken av Lu-dacris var som å sammenligne hasj og heroin.

Luda, hevdet O’Reilly, var selveste antikrist: «The man can rhyme many words and some of them are ‘Glock,’ ‘crack,’ ‘hos’ and, most frequently, the ‘f-word’ in an amazing array of forms.» Det hele ble først og fremst en stor verkebyll for Pepsi. Først så de seg nødt til å fjerne Luda fra lønningslisten, med kun det resul-tat at de fikk en lang rekke hiphopere, afro-amerikanere og liberale aktivister på nak-ken. Russell Simmons, blant annet, så ikke dette som et oppgjør med negativitet innen hiphop, men som et angrep på en tilfeldig svart kjendis. Hele saken endte til slutt med at Pepsi donerte et ukjent antall millioner til Simmons Hip-Hop Summit Action Network, men ordvekslingen mellom Luda og O’Reilly har fortsatt til den dag i dag. Rapperen har imidlertid lite lyst til å snakke om program-lederen til Kingsize, men prater heller på oppfordring gjerne om sitt veldedighetspro-sjekt The Ludacris Foundation. «Det er en or-ganisasjon for mindre privilegerte ungdom-mer. Med stor makt kommer et stort ansvar, så vi føler definitivt at vi må forsøke å lede ved å være et godt eksempel. Vi gir ut mat til familier som er i nød, mat på Thanksgi-ving til de som ikke har så mye, ryggsekker til skoleungdom. Det er bare en måte å gi litt tilbake på.»

Under den amerikanske valgkampen ble det mye oppstyr da Ludacris ga ut låta «Politics (Obama Is Here)». Med kritikk og nedset-tende linjer om Jesse Jackson, John McCain, George W. Bush og Hillary Clinton ble det som opprinelig var ment som en hyllest til den kommende amerikanske presidenten en akilleshæl for Obamas presidentkampanje. Fox News og andre konservative medier kas-tet seg fort over låten som blant annet kaller Clinton for en bitch og som hevder at Bush er tilbakestående. Spesielt ille var det for De-mokratene at låta kom fra nettopp Ludacris. En artist og entreprenør Obama flere ganger har utalt sin beundring for og som han også hadde blitt avbildet sammen med. Nå var rik-tignok ikke teksten her noe særlig verre enn det som kommer ut i en hvilken som helst rap, rock eller poplåt, men fjæra ble fort til fem høns, og det var litt annet å gjøre for Obamas stabb enn å ta avstand fra Ludacris. Slik ble det fort ikke noe mer enn en notis i en lang valgkamp, men hendelsen var likevel ganske interessant. For at dette kom fra en rapper som ellers er så uhyggelig profesjonell og

«Top five, damn right, but really it just hit me that three of your top five is scared to fuck wit’ me» — «Last of a Dying Breed» (2008)

«It’s hard to de-fend, move bitch; get out the way… on an intellectual level.» — Chris Rock, Never Scared (2004)

kingsize.no 45

«Hillary hated on you, so that bitch is irrelevant. Now Jesse talkin’ slick and apologizing. For what? If you said it then you meant it. How you want it, head or gut?» — «Politics (Obama Is Here)», 2008

gjennomtenkt gjorde det hele ganske opp-siktsvekkende. Forstå han ikke at det ville bli oppstyr ut av dette? Trodde han ikke at Fox og O’Reilly nok en gang ville kaste seg over han? Kingsize kommer dessverre ikke noe nærmere svaret, da det er den forsiktige Lu-dacris vi får intervjue. «Jeg vil ikke forstyrre kandidatene fra hva de nå må gjøre. Så akku-rat nå, respektfullt ment, så vil jeg ikke gjøre noe som kan påvirke valget av USAs neste president.» Kanskje forstålig, men synd, for den ærlige Ludacris som rapper; «Yeah I said it, ‘cuz Bush is mentally handicapped/ Ball up all of his speeches and throw ‘em just like candy wraps/ ‘Cuz what you talkin’ I hear nothin’ even relevant/ And you the worst of all 43 presidents», er langt morsommere enn den politiske korrekte og forsiktige versjo-nen. Uansett hva O’Reilly og vennene hans i Fox News måtte mene…

Ludacris spiLLer på Live amfiet tors-dag 2.juLi under årets QuartfestivaL

46 kingsize.no

Method Man & Redman — Blackout!2Def Jam/Universal Music

Det har gått ti år siden vi hørte en fullengder fra Method Man & Redman, også kjent som den mest røykfylte duoen siden Cheech and Chong. Det første jeg tenker når skiva har stop-pet etter første gjennomlytting, er

”WOW!”. Det er nemlig mange som har avskrevet de to rapveteranene, men shit så feil de har tatt. Både Meth og Redman har gått tilbake til det de er best på, nemlig å levere ville rim over funky beats. Method Man har alltid stått i skyggen av Redman, men viser nå at han forutenom å stå på samme nivå som sin kjære makker, også ser ut til å ha glemt alle problemer med dop og skattevesen. Meth skinner på en måte vi ikke har sett siden ”Tical”-albumet. Redman behøver vi ikke en gang å gå inn på når det kommer til skills. Han er fortsatt en av de beste MC-ene som vandrer rundt i et par slitne sneakers. Disse karene slakter hver eneste beat de rapper på, og gjestelisten er helt insane. Hva sier dere vel om at Pete Rock produse-rer singelen ”A-Yo”, Bun-B legger et sinnsykt vers på ”City Lights” [som for øvrig er Norges store stolthet om dagen, med tanke på at den er laget av norske Nasty Kutt – anm.red], og Keith Murray gjester bangeren ”Err-body Scream”. Det negative med skiva er at beatsene ikke helt holder følge hele veien for å kunne jobbe likestilt med Meth og Reds sterke stemmer. Dette er likevel et såpass sterkt come-back fra en av hiphop-historiens beste duoer, at karakteren ikke kan bli noe annet enn en sterk firer. Niklas ”Dj Grass” Grees

Eminem — Relapse Interscope/Universal Musict

Eminem er fortsatt en av de mest bri-liante ordkunstnerne i manns minne. I teorien, altså. I praksiss har han alt for ofte rotet seg bort i prumpehumor, de forferdelige singlene og sine “mor-somme” kjendisangrep. Likevel går han fortsatt med et mesterverk av en skive i seg – hvis han bare skulle ville og våge. Mange av oss trodde tiden var inne nå. På “Relapse”, tilbakekom-sten etter en fem år lang pause, er det krystallklart at Eminem fortsatt er en gudbenådet MC. Ser man bort ifra en viss slurv i fraser og uttalelse som han ikke har hatt tidligere, rapper han skjorta av de fleste andre rappere som er verdt å nevne. I intervjuer påstår Eminem også at han har valgt ut de mest “utfordrende” beatsene i Dr. Dre sitt bibliotek, men desverre spiller ikke det noen stor rolle siden “Relapse” både savner originale låtidéer og minneverdige refreng. Singelen “3 a.m.” er ett av mange eksempler på mesterprodusentens kreative tørke: Eminem vrikker tunge flere ganger om hverandre, men sluttresultatet er ganske mediokert. Flere andre låter har enormt potensiale – blant annet “Bagpipes From Baghdad” og

“Stay Wide Awake” – men de mister tyngde og styrke på grunn av alt for svakt tekstmateriale. Eller flere år med kaotiske og voldsomme år, burde Marshall Mathers ha masse med opplevelser og insikter å rappe om. Istedet rapper han om hvordan han tisser på Rihanna og slår opp en paraply i underlivet hennes. Den ty-pen slitsom effektsøking hadde knapt vært nødvendig. Hvis Eminem hadde pensjonert Slim Shady og lyktes med å kanalisere angsten sin til troverdig musikk, hadde “Relapse” kunne ha blitt en hiphop-klassiker. Vi får høre et glimt av det på oppriktige “Beautiful”, og på “Deja vu”, som er skivas beste låt, men det er veldig synd at han ikke våger å ta steget helt ut. Calle Fleur

Busta Rhymes — Back On My B.S. Universal Music

Det er ikke så rart at man føler seg litt skuffet. Da jeg traff Busta Rhymes forrige sommer, pratet han breialt om sin kommende skive som “en kjernevåpeneksplosjon i alle deler av verden på samme gang”. Da hadde han akkurat byttet navn på albumet fra “Back On My Bullshit” til “Blessed”. Når skiva nå endelig slippes, etter talløse utsettelser, har tittelen blitt endret tilbake igjen. Grunnen skyldes plateselskapbytte og andre tekniske detaljer som man blir trøtt av å tenke på. Det nygamle navnet skal nå i alle fall symbolisere at den morsomme, feststemte Busta Rhymes er tilbake etter årevis med skandaler og bråk. Det er synd. Det hadde vært betydelig mer spennende å høre Busta Rhymes prate om nødårene, istedet for tekster om penger over kjedelige T-Pain-refreng eller toasting med oppdiktet patios. Bustas åttende album som soloartist føles både engstelig og ra-diotilpasset. Redningen kommer med helt fantastiske “Don’t Believe ‘Em” (med Akon og T.I.), “Shoot For The Moon” og “Respect My Conglomerate” (med Lil Wayne og Jadakiss). Men i det store og hele var vel den gamle galningen Busta Rhymes – hvis målet er å gjenskape ham – særdeles mer fantasifull og progressiv enn dette?

“Back On My B.S.” passer liksom bedre i en sval storbynatt enn i ett romfartøy på flukt fra undergangen. Da er det vel noe som ikke stemmer? Calle Fleur

Mos Def — The Ecstatic Downtown Records

Denne anmeldelsen er så utrolig morsom å skrive. Mos Def har ifølge undertegnde ikke klart å presen-tere én eneste kvalitetsskive siden debutalbumet ”Black On Both Sides”, hvis vi ser bort fra samarbeidet med Talib Kweli og deres klassiske Black Star-album. Siden debuten har Mos sluppet løs veldig mye i musikken sin, noen ganger på godt, men som oftest vondt. På ”The Ecstatic” virker det derimot som om de fleste puslebitene har falt på plass. Mos Def velger å jobbe med undergrunnprodusenter som Mr Flash og Preservation på fem av albumets 16 spor, men det er når han kaller inn vestkystens fineste, at det virkelig spraker til. Sammen med broren Oh No bygger Madlib nemlig et lydbilde som er som skapt for Mos Def å legge rimene sine over. På ”Roses”, som gjestes av Georgia Ann Muldrow (arvtakeren til Mary, Badu etv om jeg får velge), opptrer Mos Def som en engasjert platesjef som vil bygg en skyskraper av ingrediensene jazz, soul, funk og hiphop med en tegning han han selv siterer som noe ”Picasso selv skulle ha kunnet tegne”. Selv sjokkeres jeg av hvor sulten Mos Def høres ut over rett beats, og spørsmålet er vel hvor lenge han selv kommer til å tro at New York venter på ham før Stones Throw trykker en platekontrakt i hånden hans. Niklas ”Dj Grass” Grees.

kingsize.no 47

Asher Roth — Asleep in the Bread Isle SRC/Universal Music

Jeg tilbrakte et halvår på col-lege i Nord-Amerika, så ifølge alle beregninger burde jeg – en hvite middelklassegutt i 25-årsalderen – relatere kjempemye til Asher Roths debutskive. Dere vet, Asher Roth, han der “vanlige fyren fra landet” som har blitt hypet i hele vår. Som lager lette låter om studentlivet, sprit, weed og billige jenter. Som hele tiden sam-menlignes med Emine. Som til og med skriver en låt om hvor slitsomt det er å hele tiden sammenlignes med Eminem (“As I Em”). Men Asher Roth har ikke noe som helst til felles med Eminem. Han har nemlig ikke noe å fortelle. Og når han først forsøker, i pappahyllesten “His Dream” eller verdensforbedrerhymnen “Sour Patch Kids”, ødelegges lytteopplevelsen av et ulidelig refreng, respektive pinlig teit tekstinnhold. Asher Roth er en helt ok rapper, men har blitt offer for en pengesulten markedsstrategi som sier at collegeungdom i USA – det er selvfølgelig de som skal kjøpe dette – bare er interessert av pubertal smørje. Jeg tror ikke det stemmer. “Time’s not wasted when you’re getting wasted,” rapper Asher, men etter noen timer med denne hjernedøde skiva, måtte jeg nok ha drukket et helt vinmonopol for at den følelsen skulle innfinne seg. Asher Roth burde kanskje ha tilbringet collegetiden foran bøkene istedet for ølbongen. Da hadde han gjort oss andre en stor tjeneste. Calle Fleur

Slim Thug — The Boss of all Bosses Koch

Det er noe med rappere fra de ame-rikanske sørstatene og gjentakelse av ord. Rick Ross synes åpenbart at

”boss” er verdens beste ord, og Slim Thugs favorittkombinasjon av konso-nanter og vokaler er tydeligvis ”thug”. Seriøst, ”thug” dukker opp minst tre ganger i hver låt, og når Slim pro-klamerer at ”the flow versatile, when they hear it, they like wow” på ”Top Drop”, er det vanskelig å ikke le av ironien. Alle som har hørt Slim Thug vet at han har en langsom flow som er alt annet enn mangfoldig, og om ordene rimer med hverandre i slutten av hver bar, bør det regnes som en luksus. Men det gjør ingenting, for akkurat som de aller beste sørstats-rapperne, har han også en forkjærlig-het for tunge beats som blander alt fra enkle synthlinjer til uimotståelige soulsamples. Denne gangen møter vi dessuten en betydelig mer personlig Slim Thug enn det vi er vant med, og med rå gjesteopptredener fra Scarface, Devin The Dude og UGK er dette et album det er vanskelig å slenge dritt om. Som en avslutnings-bonus er ”Welcome 2 Houston” (der omtrent hver eneste Houston-rapper som finnes dukker opp) en av de beste posse-låtene på flere år. ”The Boss of All Bosses” er ikke et album som bør analyseres, men hadde jeg hadde en Cadillac, hadde Slim Thug definitivt vært den jeg cruiset til i sommer. Amat Levin

Abstract Rude — Rejuvenation Rhymessayers

Abstract Rude er en av den ame-rikanske vestkystens mest kjente undergrunnsprofiler. Han var med og startet opp det myteomspunne Project Blowed-kollektivet, og begynte karrieren på The Good Life Cafe i South Central sammen med kjente navn som Jurassic 5 og The Pharcyde. På sitt nye album har han valgt å kun samarbeide med produ-senten Vitamin D (G-Unit, Redman, Young Buck osv), og resultatet blir en ganske steril skive, men dette er takket være den nevnte produsents alt for velpolerte beats. Abstract bidrar også selv til en del gjesp, misforstå meg ikke, han er en utro-lig talentfull MC, men noen ganger holder det ikke hele veien til et album (Supernatural anyone?). Albumet har likevel noen spor som får meg til å våkne opp, til dels tittelsporet som er en skjønn, soul-ish historie, samt den reggae-klingende ”Nuff Fire”, som handler om ”What the Luniz, Cypress Hill and Snoop got in com-mon? They all blow bomb and they’re also Californian”. Innpakkingen av CD-en er utrolig ambisiøs med fett omslag og teksthefte, så det er synd at ikke skiva høres like bra som den ser ut. Niklas ”Dj Grass” Grees

Jadakiss — The Last Kisst Def Jam/ Universal Music

Ingen har noe særlig tro på ”ekte” rap-skiver lenger. Og da mener jeg selv-følgelig salgsmessig. Et hiphop-album uten gjesteopptredener fra T-Pain, Flo Rida og Akon beveger sjeldent mange enheter, noe som har fått mange til å anse at hiphop er død eller i alle fall på vei til å avgå med døden.. Det var derfor svært gledelig da Jadakiss, etter gjentattet utsetteleser sjokkerte musikkindustrien med å selge 135.000 eksemplarer av sitt tredje soloalbum The Last Kiss i sin første salgsuke for-rige måned. Og enda mer gledelig er det at skiva er top notch…og det uten at man trenger å sitte der med en flau følelse i kroppen hele veien, slik tilfel-let jo er med skiva til Rick Ross. Annet enn Notorious BIG-hyllesten ”Letter To BIG”, som fikk litt oppmerksomhet tidligere i år, har ikke Def Jam gjort noe som helst for å promotere The Last Kiss, men dette hindrer ikke The Lox-rapperen fra å levere et tvers igjennom solid produkt, som et lojalt publikum altså har vist seg å sette svært stor pris på. Uttrykket ”The last laugh” har aldri vært mer passende. Jadakiss forsøker aldri å være noe han ikke er på denne skiva, og holder seg mer eller mindre til et sound vi forven-ter å høre fra en New York-rapper som har holdt det gående i rapindustrien siden slutten av 90-tallet. Han har med seg gode, gamle venner som Sty-les P, Sheek Louch, Nas, Mary J Blige, Raekwon, Ghostface og Faith Evans, og har fått med seg unge artister med gamle sjeler (Ne-Yo og Jazmine Sullivan) for å ha et par låter som kan passe inn på de ekstremt kommer-sielle hiphop-radiostasjonene i USA. Gledelig er det også å se at Pharrell Williams og Chad Hugo vender tilbake med et mer typisk Neptunes-sound enn det vi har hørt fra Virginia-gutta på lang tid (”Stress Ya” og ”Rockin’ With The Best”). The Last Kiss er en skive for elskere av rapmusikk i sin reneste form, samtidig som den aldri blir undergrunn-kjedelig eller slentrende på beat-siden. En hyggelig overraskelse for alle der ute som er lei coke’a synthrapmusikk og evig masing om crack-selging. Mathias Rødahl

48 kingsize.no

.no

communityGjør som over 15.000 av NorGes hiphop-faNs oG

-artister, oG meld deG iNN i KiNGsize CommuNity, NorGes eNeste hiphop-NettsamfuNN.

fersKe Nyheter hver daG for deG som er iNter-essert i hiphop, r&B oG streetwear!