Grøtvdt lb - SSB · rn hl lndrøln pprtr rrtr 1 Slht - tbrdl frdln 1 Andl brn 0 år d d l dnrppr 68, 8 2 2. Allrr blnt brn l ldrrppr rnt 68, 8 15 3 Allr ldlr h brn 0 år ttr tp btdtrø

95/11 Rapporter Reports

Liv Grøtvedt og Liv Belsby

Barns helseHelseundersøkelsene

Statistisk sentralbyrå • Statistics NorwayOslo-Kongsvinger 1995

Standardtegn i tabeller Symbols in Tables SymbolTall kan ikke forekomme Category not applicableOppgave mangler Data not availableOppgave mangler foreløpig Data not yet availableTall kan ikke offentliggjøres Not for publicationNull

NilMindre enn 0,5 Less than 0.5 of unitav den brukte enheten employed

0

Mindre enn 0,05 Less than 0.05 of unitav den brukte enheten employed

0,0

Foreløpig tall Provisional or preliminary figure *Brudd i den loddrette serien Break in the homogeneity of a vertical seriesBrudd i den vannrette serien Break in the homogeneity of a horizontal seriesRettet siden forrige utgave Revised since the previous issue r

ISBN 82-537-4140-5ISSN 0332-8422

Emnegruppe22 Helseforhold og helsetjenesteNy emnegruppe 1995: 03.00 Helse, oversikter

EmneordBarnSykdomAllergierUrbaniseringMiljøFunksjonshemming

Design: Enzo Finger DesignTrykk: Falch Hurtigtrykk

Sammendrag

Liv Grotvedt, Liv BelsbyBarns helseHelseundersøkelsene

Rapporter 95/11 • Statistisk sentralbyrå 1995

I rapporten er data fra helseundersøkelsene 1968, 1975 og 1985 benyttet. Barns sykelighet er i mye større grad ennfor voksne dominert av kortvarig sykdom. Av alle syketilfeller som registreres blant barn i helseundersøkelsene er 40-50 prosent kortvarige, mens bare 10 prosent av de voksnes syketilfeller er kortvarige. Andelen barn (0-17 år) medvarig sykdom økte fra 22 prosent i 1975 til 26 prosent i 1985. Sammenligninger med 1968-undersøkelsen viser at detvar en større økning i varige sykdommer blant barn enn blant voksne fra 1968 til 1975.

Regner man hudsykdommen eksem og åndedrettssykdommene astma og høysnue som allergiske lidelser hos barn,ble andelen barn med allergier fordoblet fra 7 til 14 prosent i de to siste helseundersøkelsene. Den tydeligsteøkningen i andelen barn med allergier ble registrert for regionene ØstfoldNestfold og Oslo.

Høyere hyppighet av allergier i tettbygde enn i spredtbygde strøk i 1985 kan føres tilbake til forskjeller for eksem.Bortsett fra en overhyppighet av eksem i tettbygde strøk og en viss overhyppighet av astma i landkommunersammenlignet med bykommuner er det ikke mulig å oppspore noe konsistent mønster for fordelingen av allergierblant barn (kapittel 1.4).

Analysen i kapittel 7 viser høyere sannsynlighet for allergier og for varig sykdom blant barn i tettbygde enn ispredtbygde strøk. Det ble funnet og tatt hensyn til en høy grad av søskenavhengighet i modellen. Det var altså enopphoping innen familien, slik at det var større sannsynlighet for at et barn var sykt hvis det også hadde et syktsøsken.

Blant barn i alderen 0-15 år var 4 prosent eller ca. 36 000 barn i 1985 ganske mye eller svært mye plaget av vondt imagen, hodepine, av å være stadig redde eller engstelige eller av søvnproblemer. Nesten halvparten av disse barnahadde varig sykdom, blant barn uten slike symptomer hadde vel 20 prosent varig sykdom.

Blant barn i alderen 0-15 år hadde 2-3 prosent større eller mindre vansker med å være i fysisk aktivitet, med å lekeeller med å gå på skole, i tillegg til varig sykdom. Dette gjelder altså for hjemmeboende barn som blir omfattet avhelseundersøkelsen. Blant barn i alderen 7-15 år hadde hele 6 prosent, litt flere gutter enn jenter, problemer på etteller flere av følgende områder: fysisk aktivitet og lek, skolegang, syn, hørsel eller førlighet. Blant funksjonhemmedebarn var det særlig stor overhyppighet av astma, symptomer og ubestemte tilstander og skjelett-muskelsykdommer.Det var også overhyppighet av akutt sykdom blant barn med funksjonshemminger.

Foreldrenes generelle vurdering av barnas helse var som regel meget god eller god. For 2 prosent av barna (49 barn iutvalget) ble helsetilstanden vurdert som "middels god/verken god eller dårlig". Blant disse barna var det storoverhyppighet av eksem og astma, symptomer og ubestemte tilstander og av medfødte misdannelser.

Over halvparten (56 prosent) av barn i alderen 0-15 år bodde i 1985 i husholdninger der en eller flere vardagligrøykere. Over 20 prosent av barna hadde to eller flere dagligrøykere i familien. 11985 bodde 15 prosent avbarn i alderen 0-15 år i husholdninger der et eller flere husholdningsmedlemmer oppgav at de brukte mye alkohol 2-3 ganger i måneden eller oftere (kapittel 5.3). 3 prosent av barna bodde sammen med to eller flere voksne sombrukte mye alkohol relativt ofte.

Emneord: Barn, sykdom, allergier, urbanisering, miljø, funksjonshemming

Prosjektstøtte: Sosial- og helsedepartementet (det tidligere Sosialdepartementet).

3

Rapporter 95/11 Barns helse. Helseundersøkelsene

InnholdFigurregister

Tabellregister 7

TekstdelForord 81. Sykelighet - utbredelse og fordeling 91.1. Helsemål i helseundersøkelsene 91.2. Sykdomsmønstre hos barn de siste tiårene 101.3. Varig sykdom hos barn 131.4. Allergier 14

2. Somatiske og psykiske symptomer hos barn 21

3. Funksjonsnedsettelse 25

4. Foreldrenes vurdering av barnas helse i forhold til ulike andre helsemål 27

5. Røyking og alkoholbruk i familien i 1985 295.1. Røyking i husholdningen 295.2. Passiv røyking og helse 295.3. Alkoholbruk 30

6. Sosioøkonomiske grupper - finnes det forskjeller? 33

7. Finnes det noen sammenheng mellom barns sykelighet og ulike sider av miljøet? 357.1. Hva leter vi etter? 357.2. Indikatorer på sykdom og miljø 357.3. Resultater 367.4. Diskusjon av resultatene 387.5. Konsekvenser for senere arbeid - konklusjoner 39

Litteratur 41

Vedlegg1. Statistisk metode i kapittel 7 432. Detaljert beskrivelse av variablene i kapittel 7 443. Tilleggstabeller, tallgrunnlag og diagnosegrunnlag 47

Utkommet i serien Rapporter fra Statistisk sentralbyrå 52

5

Barns helse. Helseundersøkelsene Rapporter 95/11

Figurregister1. Sykelighet - utbredelse og fordeling1. Andel barn 0-17 år med sykdom i ulike diagnosegrupper. 1968, 1975 og 1985 122. Allergier blant barn i ulike aldersgrupper. Prosent. 1968, 1975 og 1985 153. Allergiske lidelser hos barn 0-17 år, etter type bostedsstrøk og veitype. Prosent. 1985 174. Barn 0-15 år med allergier i ulike regioner. Prosent 18

2. Somatiske og psykiske symptomer hos barn5. Andel barn som er plaget av symptomer. Prosent. 1985 216. Andel barn med eller uten registrert sykdom av alle barn med symptomer. Alder 0-15 år.

Prosent. 1985 23

5. Røyking og alkoholbruk i familien i 19857. Andel barn bosatt i husholdninger hvor voksne røyker daglig. Prosent. 1985 298. Andel barn bosatt i husholdninger hvor voksne drikker "mye" alkohol. Prosent. 1985 30

6. Sosioøkonomiske grupper - finnes det forskjeller?9. Andel barn med sykdom, etter foreldrenes tilhørighet i sosioøkonomiske grupper. Alder 0-15 år.

Prosent. 1985 34

6


Tabellregister1. Sykelighet - utbredelse og fordeling1. Andel personer med varige sykdommer pr. 1 000 innbyggere 132. Andel personer med ulike typer allergier i de tre helseundersøkelsene. Pr. 1 000 innbyggere 143. Andel personer med allergier i byer og landdistrikter. Pr. 1 000. 1985 16

2. Somatiske og psykiske symptomer hos barn4. Andel barn og voksne som er plaget (litt eller ganske mye/veldig mye) av vondt i magen og vondt

i hodet. Pr. 1 000 personer. 1985 225. Andel barn og voksne som er plaget (litt eller ganske mye/veldig mye) av stadig å være engstelige

eller av søvnproblemer. Pr. 1 000 personer. 1985 22

3. Funksjonsnedsettelse6. Andel barn med ulike grader av funksjonshemminger. Pr. 1 000 personer. 1985 257. Hyppighet av noen diagnoser og diagnosegrupper blant barn 0-15 år med funksjonshemminger

sammenlignet med alle barn i utvalget. Alder 0-15 år. Pr. 1 000. 1985 26

4. Foreldrenes vurdering av barnas helse i forhold til ulike andre helsemål8. Andel barn med sykdom eller funksjonshemming, etter foreldrenes vurdering av deres helse.

Pr. 1 000 personer. 1985 279. Hyppighet av noen diagnoser og diagnosegrupper blant barn som ifølge foreldrene hadde

middels god helse. Alder 0-15 år. Pr. 1 000 personer. 1985 28

5. Røyking og alkoholbruk i familien i 198510. Andel barn under 2 år med utvalgte grupper av sykdommer, etter foreldrenes røykeatferd.

Pr. 1 000 barn. 1985 3011. Andel barn i husholdninger der det drikkes ofte alkohol, og i husholdninger der det drikkes mye

alkohol. Prosent. 1985 31

7. Finnes det noen sammenheng mellom barns sykelighet og ulike sider av miljøet?12. Sannsynlighet for allergier for barn i gruppen 0-15 år, etter type bostedsstrøk og søskenets

helsetilstand (2-barnsfamilier) 3713. Sannsynlighet for varig sykdom blant barn i gruppen 0-15 år, etter type bostedsstrøk og

søskenets helsetilstand (2-barnsfamilier) 3714. Forekomst av sykdom blant barn i gruppen 0-15 år, etter type bostedsstrøk. Pr. 1 000 personer . . 38

7


Forord

Barns sosiale og fysiske miljø har forandret seg raskt de siste tiårene, aldri for har vel så store forandringer skjedd iløpet av så ko rt tid. Dette skaper også et stort behov for å følge utviklingen av ulike befolkningsgruppers helse ogvelferd og har trolig medvirket til stigende interesse for og etterspørsel etter statistikk om barns helse de sisteårene.

Barns oppvekstmiljø og levekår har i flere år vært prioritert satsingsområde for (det tidligere) Sosialdepartementet(Sosialdepartementet, St.prp. nr .1 1990-91). Et hovedmål for Barne- og familiedepartementet i 1994 var godeoppvekst- og levekår for barn og ungdom, med et tilhørende delmål om å bedre levekårene for barn og ungdom ide større byene (Barne- og familiedepartementet, St.prp. nr .1 1993-94).

Tilgjengelig datamateriale om barns helse og livssituasjon er imidlertid ofte mer begrenset enn for den voksne delav befolkningen. Statistisk sentralbyrås tre helseundersøkelser inkluderer alle aldersgrupper og representerer derforet unikt datamateriale om barnebefolkningen i Norge. Helseundersøkelsene har et nettoutvalg på vel 4 000husholdninger (ca. 10 000 personer) hvert av årene 1968, 1975 og 1985. Antall barn 0-15 år var på hhv. ca .3 000, 2 800 og 2 500 i 1968, 1975 og 1985. Utvalgene er trukket slik at de skal være mest mulig representativefor den norske befolkning.

Formålet med denne rapporten er å utnytte data som allerede er samlet inn, bedre mulighetene for å samle inngode data om barn i Helseundersøkelsen 1995 og legge til rette for å følge utviklingen i barns helsetilstand videreframover.

Økningen i hudsykdommer og allergier som ble observert hos barn i de to helseundersøkelsene 1975 og 1985(Carlson 1989) medvirket til at arbeidet med å gjøre nærmere analyser av barnematerialet i helseundersøkelseneble satt i gang. Det ble også funnet en viss økning i hudsykdommer og allergier hos voksne, men dette var myemer utpreget for barn, og spesielt for små barn 0-6 år (Grøtvedt og Carlson 1988).

I kapittel 1 beskrives hovedtrekk i barns sykelighet de siste tiårene slik det må oppfattes med data frahelseundersøkelsene. Omtalen av allergier har fått en bred plass i dette kapitlet. Det er flere grunner til dette. Enhøy andel av varige sykdommer blant barn er allergier. Omfanget av allergier ser dessuten ut til å være økende.Parallelt har det vært en økende oppmerksomhet om allergiske sykdommer i media og i fagmiljøer. Det blir ogsådiskutert hvilke faktorer som kan tenkes å påvirke utviklingen av allergier. Som et mulig bidrag til å forbedregrunnlaget for denne debatten, omtaler kapittel 1.4 fordelingen av allergiske sykdommer blant barn ettertettbygdhet, veitype, regioner m.m. Enkelte deler av kapittel 1 har tidligere blitt publisert (Grøtvedt 1992 ogStatistisk sentralbyrå 1992). I kapitlene 2-7 brukes utelukkende 1985-undersøkelsen, der det er samlet inn flestopplysninger om ulike sider av familienes miljø i tillegg til helseopplysningene. I kapittel 7 benyttes en multivariatmodell for å belyse sammenhenger mellom sykelighet og miljøfaktorer blant barn med data fra Helseundersøkelsen1985. Dette kapitlet er utarbeidet i nært samarbeid med Seksjon for metoder i SSB. Resultatene har tidligere blittpublisert (Belsby og Grøtvedt 1993).

8


1. Sykelighet - utbredelse og fordeling

1.1. Helsemål i helseundersøkelseneFor barn i alderen 0-15 år har foreldrene blitt inter-vjuet om hvert av barna i husholdningen. Sykdomved begynnelsen av en undersøkelsesperiode på 14dager og sykdom oppstått i denne perioden ble re-gistrert. Det ble spurt om kontakter med helsetjenes-ten, om redusert aktivitet i forbindelse med sykdom,om varige eller medfødte sykdommer og om sosialefølger av sykdom. I 1985 ble foreldre eller foresatteogså bedt om å gi en generell vurdering av barnetshelse.

For alle tre helseundersøkelsene ble kodingen avsyketilfellene utført etter ICD-8, altså den 8. revisjonav Klassifikasjon av sykdommer, skader og dødsårsa-ker (Statistisk sentralbyrå 1973) .

Sykdom ved begynnelsen av 14-dagersperioden, altsåsykdom som på et gitt tidspunkt fantes i befolknin-gen, var som regel varige eller kroniske. Dette varsykdommer som hadde vart i 6 måneder eller mer,eller som hørte til den typen diagnoser som i alle fallble kodet som varig (Carlson 1987) . For alle regist-rerte syketilfeller skulle det også ved kodingen iStatistisk sentralbyrå registreres om dette var et kro-nisk syketilfelle eller ikke. I vedlegg 2 gis det en listeover de tresifrede ICD-diagnosene som skulle regist-reres som kroniske eller varige. I det følgende skaluttrykket varig sykdom brukes framfor kronisk syk-dom. Tanken er da at vi med varig sykdom menerlangvarig sykdom, men ikke nødvendigvis sykdomsom varer livet ut. Kanskje uttrykket kronisk i størregrad gir assosiasjoner om sykdom som aldri vil gåover. Spesielt når det gjelder barn vil varig sykdomsannsynligvis være mer dekkende. Barn som har hatten sykdom i 6 måneder eller mer, kan likevel blifriske igjen. Dette kan f.eks. gjelde for astma ellerandre allergiske sykdommer.

Man har altså muligheten til å skille mellom syketil-feller ved begynnelsen av 14-dagersperioden og vari-ge syketilfeller, selv om disse gruppene i stor graddekker hverandre.

I gruppen syketilfeller oppstått i 14-dagersperioden erdet stort sett kortvarige syketilfeller som forkjølelsereller andre infeksjonssykdommer.

Statistisk sentralbyrås helseundersøkelser har blittgjennomført i 1968, 1975 og 1985 og voksne ihusholdningen har svart for barn under 16 år.Hvert av årene er svar på spørsmål om sykdom-mer, skader og andre faktorer som kan ha sam-menheng med helse, samlet inn for mellom 11 000og 13 50C) personer. Undersøkelsene i 1975 og1985 er i stor grad sammenlignbare, mens 1968-undersøkelsen har brukt andre kriterier for hvasom skal regnes som sykdom. Tallene for sykdoms-gruppenes utbredelse kan derfor ikke sammenlig-nes direkte i 1968 og i de senere undersøkelsene.1985-undersøkelsen er den mest omfattende, medflest spørsmål om andre forhold i tillegg til helse(Statistisk sentralbyrå 1970, 1977 og 1987) .

I 1985 ble det brukt fire kriterier for hva som skul-le regnes som sykdom, skade eller lidelse:

1. Tilfeller som hadde ført til nedsatt aktivitet idaglige gjøremål i løpet av 14-dagersperioden

2. Tilfeller som hadde ført til kontakt med lege,sykepleier eller annen behandler eller medhelseinstitusjon i 14-dagersperioden, utenredusert aktivitet

3. Tilfeller som hadde medført bruk av medisin(piller, tabletter, mikstur, salve mv.) i 14-da-gersperioden, uten nedsatt aktivitet eller kon-takt med helsevesenet

4. Medfødt lidelse og varig tilfelle som ikke bleregistrert under noen av de tre førstnevntekriteriene.

Ved å bruke data fra helseundersøkelsene er vi hen-vist til å gjøre bruk av sykdomsmål, og ikke egentlighelsemål. Barnas foreldre blir spurt nøye ut om allemulige sykdommer og skader som barna har, entendet er kortvarige eller mer eller mindre langvarige

9


sykdommer. Syketilfellene er etterpå blitt klassi fisertetter medisinske kriterier og ICD-koder. Både fysiskeog psykiske syketilfeller blir registrert, men rapporte-ringen av psykisk sykdom antas å være mer mangel-full enn for fysisk sykdom. Som indikatorer på bar-nas psykiske helsetilstand er det i tillegg tatt mednoen symptomspørsmål på annet sted i spørreskje-maet. Positive mål på sunnhet og god helse er detdårlig med her, som i de fleste andre mulige data-kilder. Ett spørsmål er riktignok tatt med i den sistehelseundersøkelsen om folks generelle vurdering avsin egen helsetilstand. I dette tilfellet er altså foreld-re blitt spurt om hvordan de vurderer barnas helse.Siden nesten alle barn kommer i gruppen med megetgod eller god helse, blir det forholdsvis vanskelig å sinoe interessant om vurdering av barnas helse i for-hold til andre mål på helse, sykdom eller funksjons-hemming (kapittel 4) .

Kriteriene for sykdom i 1975 var nesten de sammesom i 1985, men i 1975 ble det i kriterium 2 ikkespurt om syketilfeller som hadde ført til kontakt med"annen behandler". Kriterium 3 om bruk av medisinvar mer spesifisert i 1985 enn i 1975, hvor det bareble spurt om bruk av "legemidler/medisiner". Endrin-gene er små, men kan kanskje ha ført til en noe merdekkende rapportering av sykdommer og plager.

Kriteriene for sykdom i 1968 er andre enn i de tosenere helseundersøkelsene. To spørsmål skulle kart-legge syketilfeller i 1968, et spørsmål om sykdomeller skade i 14-dagersperioden og et spørsmål omsykdom eller skade av varig natur, eller medfødtlidelse. I tilknytning til disse to spørsmålene ble det -som i de senere undersøkelsene - bl.a. stilt spørsmålom kontakter med lege, sykehus eller annen helse-institusjon og om nedsatt aktivitet i 14-dagersperio-den. Spørsmålene om lege, sykehus e.l. og om ned-satt aktivitet ble imidlertid ikke brukt som kriterierfor å kartlegge syketilfeller i 1968.

Jon Ivar Elstad skriver i et upublisert notat fra 1981om sykdomsregistreringen i undersøkelsene fra 1968og 1975: 'Varig sykdom i 1968 og kronisk lidelse i1975 er altså ikke direkte sammenlignbart, og enkan neppe trekke noen sterke konklusjoner ut framindre ulikheter i andelen som har varig/kronisklidelse i de to undersøkelsene. Men siden de to syk-domsmålene dekker hverandre forholdsvis bra, vil enkunne sammenligne mønstrene (mellom regioner,sosiale klasser osv) (Elstad 1981a).

I denne rapporten gis det en beskrivelse av barnshelsetilstand med helseundersøkelsenes måte å målehelse på. Vi vet egentlig ikke så mye om i hvilkengrad dette gjenspeiler barnas "faktiske" helsetilstandeller hvilket bilde man ville fått ved legeundersøkel-ser av de samme barna. Etter Helseundersøkelsen1968 ble det foretatt en undersøkelse av validiteten

av de rapporterte syketilfellene i forhold til det privat-praktiserende leger mente at intervjuobjektene led av.For et delutvalg av utvalget i 1968-undersøkelsen bleden (av intervjuobjektet) oppgitte lege spurt om åbekrefte eller avkrefte de diagnosene som ble oppgitti intervjuet. Undersøkelsen viste meget godt samsvarmellom de diagnosene som ble oppgitt i intervjuet ogde diagnosene legene mente pasienten hadde. Sam-svaret var bedre for barn enn for voksne (Bjerkedal ogBakketeig 1975) . Validitetsundersøkelsen har blittkritisert for å bedømme overensstemmelsen mellomlege og intervjuobjekt som for positivt. Undersøkelsengir f. eks. ingen mulighet for å kontrollere om de somikke har oppgitt noe syketilfelle kanskje har glemteller unnlatt å opplyse om slike. En lege som får til-sendt de oppgaver pasienten selv har rapportert, vilkanskje også føle en lojalitet overfor sin pasient ogønske å støtte denne framstillingen (Elstad 1981b) .

Tabeller og figurer i denne rapporten presenterer tallfor andel barn med sykdom i ulike sykdomsgrupper,dvs. at barn med mer enn ett syketilfelle innen ensykdomsgruppe bare telles med en gang.

1.2. Sykdomsmønstre hos barn de sistetiårene

Når folk blir spurt om sine sykdommer og plager ispørreundersøkelser, får man et sykdomsbilde sominkluderer både småplager og mer alvorlige sykdom-mer. Dette sykdomsbildet er ganske forskjellig forbarn og voksne. De to sykdomsgruppene som domine-rer blant voksne, hjerte-karsykdommer og skjelett-muskelsykdommer, har ikke stor utbredelse blantbarn. Blant barn dominerer sykdommer i åndedretts-organene og sykdommer i hud og underhud. Hosvoksne er så mye som 90 prosent av alle syketilfellenevarige, hos barn er ikke mer enn 50-60 prosent avsyketilfellene varige. Blant små barn er en lavereandel av alle syketilfellene varige enn hos større ba rn .Ved en framstilling av barns sykelighet er det derforviktig å belyse både kortvarige, mer akutte sykdom-mer og langvarige sykdommer.

Sykdomsgruppene hudsykdommer og symptomgrup-pen "symptomer og ubestemte tilstander" har blitt merutbredt blant barn de siste tiårene, figur 1. Dettebildet får man når man tar med alle typer sykdom-mer, både langvarige og kortvarige. I 1975 og 1985var hudsykdommer den vanligste gruppen av varigesykdommer, andelen barn med slik sykdom ble for-doblet fra 1975 til 1985. I 1968 var sykdommer iåndedrettsorganene vanligst, sykdommer i nervesys-tem og sanseorganer nest vanligst, mens hudsykdom-mer kom på tredjeplass.

Selv med de forandringer i sykdomsmønsteret somhar skjedd de siste tiårene, er tre sykdomsgrupperframtredende blant barn både i 1968, 1975 og 1985:

10


sykdommer i åndedrettsorganene, hud og underhudog nervesystem og sanseorganer.

I alle de tre undersøkelsene er sykdommer i ånde-drettsorganene den mest utbredte gruppen av syk-dommer, når man regner med både de kortvarige ogde varige tilfellene av slik sykdom. Dette kan f.eks.være akutte infeksjoner i lu ftveiene, bronkitt, astmaeller høysnue. Mellom 12 og 14 prosent av barna harett eller flere slike syketilfeller i alle tre undersøkel-sene. Andelen barn med varige sykdommer i ånde-drettsorganene var relativt konstant med 4 prosent i1975 og 5 prosent i 1985 (nærmere 6 prosent i1968), se figur 1. Det var litt vanligere for gutterenn for jenter å ha slike varige åndedrettssykdomm-er, en kjønnsforskjell som også gjelder for voksne.

Sykdomsgruppen hadde en høy andel kortvarigesyketilfeller, rundt 60 prosent, i alle tre helseunder-søkelsene. Det var færre barn med slike kortvarigesykdommer i 1975-undersøkelsen enn i undersøkel-sene i 1968 og 1985. Denne typen sykdom, somf.eks. akutte infeksjoner i luftveiene, vil sannsynligvisvariere en del fra år til år uten at det bør tilleggesvekt.

Hudsykdommer, som oftest er langvarige og kroniske,forekom hos vel 5 prosent av barna i 1975-undersø-kelsen, mens det ble registrert hudsykdommer hosvel 11 prosent av barn 0-17 år i 1985-undersøkelsen.Helseundersøkelsen 1968, vel og merke med enannen måte å spørre på, registrerte hudsykdommerhos vel 3 prosent av barna. Hudsykdommer har blittmer utbredt blant barn i alle aldersgrupper og blantungdom. Hudsykdommer var jevnt fordelt blantgutter og jenter, mens det blant ungdom og voksnevar noe vanligere for kvinner å ha slike sykdommer.Mens andre grupper av varige sykdommer er atskilligmer utbredt i eldre aldersgrupper, skiller hudsyk-dommer seg ut ved at de er mer utbredt blant barnog unge enn blant voksne.

Den hyppigste hudsykdommen blant barn var eksem,nær 90 prosent av alle syketilfellene i denne gruppenvar eksem i 1985. Nær 3 prosent av hudsykdommenevar psoriasis. Bare 1 prosent av hudsykdommene varelveblest, se også kapittel 1.4 om allergier.

Eksem brukes her for kodene 691 og 692 i ICD-8:"Spedbarnseksem og beslektede tilstander" og "anneteksem og dermatitt (hudbetennelser)". Eksem hosbarn regnes som allergisk sykdom, mens det hosvoksne kan være både allergisk og ikke-allergisk.

Fra 1975 til 1985 hadde særlig eksem blitt vanligere,med en tredobling av andelen førskolebarn med slikesykdommer. I 1985 hadde nær 10 prosent av førsko-lebarn (0-6 år) eksem. Det var også en økning iandelen voksne med eksem, men ikke like uttalt som

for barn. Diagnosen psoriasis hadde blitt vanligereblant voksne, men ikke blant barn.

Syketilfeller i de to siste helseundersøkelsene bleregistrert også hvis de "bare" hadde ført til nedsattaktivitet i undersøkelsesperioden. I tillegg ble detregistrert tilfeller som hadde ført til legekontakt, ellertil bruk av medisin og tilfeller som var medfødte ellervarige. Det kan tenkes at folk har blitt mer oppmerk-somme på allergiske sykdommer som eksem, og der-for rapporterer det hyppigere. Kanskje legene ogsåbehandler dette mer enn før. I 1985 ble det undersykdomskriteriet om medisinbruk spesielt nevnt "sal-ver", mens dette ikke ble nevnt i 1975. Dette kan hainfluert på tilbøyligheten til å rapportere om hudsyk-dommer. Det vi kan registrere, er i alle fall en økningi andelen personer med hudsykdommer, en økningsom gjelder både for hudsykdommer i alt og for en-keltdiagnoser. Det ble registrert en sterkere økning forbarn enn for voksne. Hudsykdommer var dessutenvanligere i store byer enn i små tettsteder og spredt-bygde strøk. Økningen fra 1975 til 1985 var størst forlandsdelene Oslo og Akershus, Østlandet ellers og påVestlandet (Grøtvedt og Carlson 1988) .

Sammenligner man andel barn med hudsykdommer ilandkommuner og bykommuner finner man ingenforskjeller verken i 1975 eller i 1985 (tabell 14 ivedlegg 3) . Det ser ut til å være noe vanligere medhudsykdom i tettbygde enn i spredtbygde strøk, menforskjellene er ikke signifikante (tabell 14 i kapittel7) . Se under kapittel 1.4 om Statistisk sentralbyråsdefinisjoner av by/land og tettbygd/spredtbygd.

I omfang er sykdommer i nervesystem og sanseorganeret problem for 5-6 prosent av ba rna i alle undersøkel-sene. Slike sykdommer er som regel varige, og kan foreksempel være ulike øresykdommer som mellomøre-betennelser eller nedsatt hørsel. Mange barn medsykdommer i nervesystem eller sanseorganer varnærsynte, langsynte eller skjeløyde. Her vil det sann-synligvis være litt tilfeldig om slike øyeproblemer bliroppgitt som sykdom eller ikke. Sykdom vil nok i stør-re grad bli registrert hos barn som har forholdsvisstore problemer med synet.

Symptomer og ubestemte tilstander var en mer fram-tredende sykdomsgruppe i 1985 enn i de to tidligereundersøkelsene, når en tar med både de langvarige ogde kortvarige sykdommene. Sykdomsgruppen erforholdsvis inhomogen med både psykiske og somatis-ke symptomer og inkluderer symptomer som hodepi-ne, andre symptomer fra nervesystem og sanseorga-ner og symptomer fra mage og fordøyelse. I 1968-undersøkelsen var dette overveiende varige sykdom-mer, i 1975 var det bare halvparten av barn med sliksykdom som hadde varige symptomer, og i 1985 had-de tre fjerdedeler av disse barna ikke-varige sympto-mer (figur 1) . I 1975 hadde 3 prosent av barna syk-

11

1968

Sykdommer iåndedrettsorg.Sykd. i nerve-syst. og sanseorg.Sykdommer i hudog underhudInfeksiøse og para-sittære sykd.Symptomer ogubest. tilstanderUlykker

Medfødtemisdannelser

1■=1111111111111o^:•v : v :V.V. v : v•: v : v : v : v : :̂"•: v.•v v. v. v. • v. v. v.•.̂...............v. v. v.v. v.v. v.•v. v.v.•.,►^•^•-•-•-•-•^•-•-•-•^•..w.•-•^•^•^•^•^•^

0 25 50 75 100

125 150Pr. 1 000 barn

1975

Sykdommer iåndedrettsorg.Sykdommer i hudog underhudSykd. i nerve-syst. og sanseorg.MedfødtemisdannelserSymptomer ogubest. tilstanderInfeksiøse og para-sittære sykd.

Ulykker

Sykdommer iåndedrettsorg.Sykdommer i hudog underhudSymptomer ogubest. tilstanderSykd. i nerve-syst. og sanseorg.MedfødtemisdannelserSykd. i skjelett-muskelsystemet

Ulykker

0 25 50 75 100 125 150Pr. 1 000 barn

1985

144

0 25 50 75 100 125 150Pr. 1 000 barn

® Kronisk sykdom Sykdom i altSe tekstramme for definisjoner og metodiske kommentarer


dommer i denne gruppen, i 1985 7 prosent. Det varstørst forskjeller for de minste barna i aldersgruppen0-6 år, med 2 prosent i 1975 og 7 prosent i 1985.Det synes framfor alt å være de kortvarige tilfellenesom har økt. Nærmere ettersyn tyder på at det særliger diagnosen "symptomer fra øvre del av fordøyelses-kanalen" som var vanligere i 1985. Slike symptomerkan f.eks. være kvalme og brekning, slik at en høyandel barn med omgangssyke høsten 1985 kan hamedvirket til økningen. Blant de litt større barna vardenne sykdomsgruppen vanligere hos jenter enn hosgutter, i aldersgruppen 7-12 år hadde 5 prosent avguttene og 8 prosent av jentene slike plager. Kjønns-forskjellene blir større med alderen, blant 18-24-åringer ble det registrert symptomer hos 5 prosentav unge menn og 10 prosent av unge kvinner.

Medfødte misdannelser er en forholdsvis viktig syk-domsgruppe i barns sykdomspanorama, noe merdominerende i 1975 enn i 1968 og 1985. Medfødtemisdannelser av lemmene var vanligst i denne diag-nosegruppen.

Skjelett-muskelsykdommer dukker ikke opp blant deseks hyppigste sykdomsgruppene blant barn i 1968,men ser ut til å bli en noe viktigere sykdomsgruppefor barn i 1975 og 1985. Sykdommer i skjelett-mus-kelsystemet er i omfang en ubetydelig sykdomsgrup-pe for små barn, men forekommer hos 3-4 prosentav de større barna (13-17 år) . Sykdomsgruppen varnoe vanligere blant jenter enn blant gutter, et møns-ter som blir tydeligere blant voksne. Blant ungdom(18-24 år) var det allerede 6-7 prosent som haddeskjelett-muskelsykdommer i 1975 og 1985 (4 prosenti 1968) . De hyppigste diagnosene i denne gruppenvar ryggsmerter, ryggskjevhet, plattfot og leddgikt(eller leddgikt og lignende tilstander) .

Også i helseundersøkelsene har gruppen infeksiøse ogparasittære sykdommer blitt mindre utbredt blantbarn de siste tiårene. I 1968 var slike sykdommerden fjerde hyppigste sykdomsgruppen, i 1985 var detsyv andre sykdomsgrupper som var hyppigere. Ande-len barn med slike sykdommer var ca. 3 prosent i1968, 2 prosent i 1975 og 1 prosent i 1985.Eksempler på infeksiøse og parasittære sykdommerer virussykdommer, infeksjonssykdommer i fordøyel-seskanalen eller ormesykdommer. Nedgangen kansannsynligvis sees i sammenheng med en stadig merdekkende vaksinering av småbarn de siste tiårene. I1985 var vannkopper og kusma de vanligste sykdom-mene blant barn i denne gruppen.

Omfanget av skader var omtrent det samme i de trehelseundersøkelsene, men en større del av skadenevar akutte eller kortvarige i 1975 og 1985. Mangeulike typer av skader var representert blant de varigeskadene, som brudd, skulderluksasjon og forbren-

Figur 1. Andel barn 0-17 år med sykdom i ulike diagnose-grupper. 1968, 1975 og 1985

12


ning. Forholdsvis mange av skadene var annen oguspes ifisert skade.

1.3. Varig sykdom hos barnDet var en økning i andelen barn i alderen 0-17 årmed varig sykdom fra 22 prosent i 1975 til 26 pro-sent i 1985. økningen var størst for førskolebarna,(tabell 1) . For voksne over 25 år var det ingen øk-ning i samme periode. Sammenlignes 1975-undersø-kelsen med 1968-undersøkelsen, er det en økning iandel personer med varige sykdommer både forvoksne og barn. Dette kan kanskje tilskrives at folkselv avgjorde om en lidelse var varig eller ikke i1968, mens det i senere undersøkelser var Statistisksentralbyrå som klassifiserte i kronisk eller ikke-kro-nisk (etter syketilfellets diagnose og varighet) . Detvar imidlertid en atskillig større økning av kroniskeeller varige lidelser for barn og unge enn for voksnefra 1968 til 1975. Dette kan tyde på at økningen iandelen barn med varig sykdom har vedvart i fleretiår.

Økningen i andel barn med varig sykdom var mestuttalt i landsdelene Oslo og Akershus og Østlandetellers. I Oslo og Akershus var økningen på 50 pro-sent i tiåret mellom de to siste undersøkelsene (Carl-son 1989) . Både i 1975 og i 1985 var det omtrent

like vanlig for jenter som for gutter å ha en varig syk-dom. Bare i aldersgruppen 7-12 år var det i beggeundersøkelsene noe vanligere for gutter å ha varigsykdom (se tabell 2 i vedlegg 3).

Det er tydelig at varig sykdom også omfatter forholds-vis bagatellmessige sykdommer, siden så mye somhvert fjerde barn berøres. I en annen undersøkelse ide nordiske land (Kobler 1990) der det blir spurtetter langvarig sykdom eller handikap som i vesentliggrad har påvirket barnets daglige liv i minst 3 månederdet siste året ble dette funnet hos noe under 10 pro-sent av barna. Tallene for norske ba rn var på 7 pro-sent for jenter og 8 prosent for gutter.

I en dansk undersøkelse fra 1988/89 der foreldreneblir spurt om barnets helse ved skolestart, fant man at15 prosent av barna hadde kronisk, langvarig ellertilbakevendende sykdom. Bare en mindre del av den-ne sykelighet medførte aktivitetsbegrensninger i hver-dagen eller daglig bruk av medisin (3 prosent). Devanligste langvarige eller tilbakevendende sykdomme-ne var mellomørebetennelser, astma/bronkitt og hud-lidelser. (Madsen m.fl. 1991). Denne danske undersø-kelsen inkluderer bare skolebarn på vanlige skoler,slik at spesialskoler med særlig belastede barn ikke ermed.

Tabell 1. Andel personer med varige sykdommer pr. 1 000 innbyggere'

0-6 år 7-12 år 13-17 år 0-17 år 18-24 år 25- år

Alle sykdommer1968 118 193 183 162 219 4971975 174 229 257 217 334 5641985 219 261 306 260 365 562

Hudsykdommer

1975 1985

Sykdommer i åndedrettsorganene1968 1975 1985

Sykdommer i nervesystemetog sanseorganene

1968 1975 1985

Medfødte misdannelser1968 1975 1985

Skjelett-muskelsykdommer1968 1975 1985

Symptomer1968 1975 1985

Ulykker1968 1975 1985

27 33 38 32 40 4243 57 54 51 83 5998 96 123 105 135 92

43 65 67 57 71 9439 38 56 43 73 6141 58 62 53 50 62

17 66 42 40 55 15626 50 50 41 58 13540 49 56 48 71 102

25 18 17 21 13 1341 48 38 43 39 2030 30 24 28 17 17

1 1 12 7 37 1406 12 33 16 69 1895 17 41 20 77 192

10 25 19 18 27 988 18 27 17 34 82

12 23 20 18 31 74

6 18 28 16 34 714 8 7 6 13 255 6 12 8 26 36

' I alle undersøkelsene ble det spurt om varige eller medfødte lidelser, men i 1968 avgjorde intervjuobjektet selv om lidelsen var kronisk. I senereundersøkelser ble kronisk - ikke kronisk kodet av Statistisk sentralbyrå ut fra opplysninger om varighet og diagnose.

13

8 8

2 13

27 33

36 55

1 270 1 116

12 13

5 10

38 48

55 72

1132 1158

9 8

13 9

32 30

54 48

977 3 363

14 13

21 11

46 44

82 69

876 3 166

20 276 19

98 88

125 134983 945

24 2324 1697 94

145 135887 2 815


God almen helsetilstand til tross for varigsykdomIfølge vår siste helseundersøkelse hadde 22 prosentav 0-6-åringene en varig sykdom (tabell 1) . Dette eret høyt tall og skulle gi god grunn til bekymring.Hvis vi forsøker å se dette med varig sykdom i sam-menheng med andre spørsmål i siste helseundersø-kelse, får vi et inntrykk av at barna likevel oftestfungerer godt og ikke blir regnet som syke.

Når foreldrene ble bedt om å karakterisere barnasgenerelle helsetilstand, ble den for det meste angitt åvære god eller meget god. Selv for barn (0-15 år)med minst ett langvarig syketilfelle, mener foreldre-ne til 94 prosent av disse barna at barnets helsetil-stand er god eller meget god. For bare 1 prosent avbarn med langvarig sykdom svarte foreldrene at bar-net hadde dårlig eller meget dårlig helse, se ogsåkapittel 4. Det er viktig å være klar over at helseun-dersøkelsene registrerer forholdsvis mange småpla-ger, sannsynligvis uten større innvirkning på funk-sjon eller trivsel.

1.4. AllergierAllergier utgjør en høy andel av barns sykelighet, oghar dessuten vist økning i Statistisk sentralbyråshelseundersøkelser. Dette er bakgrunnen for at aller-giene får en såpass bred omtale i dette kapitlet (seogså Forord) .

Regner man hudsykdommen eksem og åndedretts-sykdommene astma og høysnue som allergiske lidel-ser, får man en indikasjon på at det i første rekke varallergiske lidelser som økte i omfang fra 1975 til1985. I den første helseundersøkelsen i 1968 hadderundt 5 prosent barn i alderen 0-17 år allergier, i1985 var andelen på 14 prosent med allergier (tabell2) . Omtrent 40 prosent av alle syketilfeller som bleregistrert blant barn i 1985, var allergier (Carlson1989) . Det er vanskelig å sammenligne tall fra for-skjellige utvalgsundersøkelser og snakke om statistisksignifikante forskjeller mellom tallene. Tallene girimidlertid et bestemt inntrykk av at slike allergiskelidelser øker, tallmaterialet gir et samlet og entydiginntrykk av økning, se tabell 2 og figur 2. Den regist-rerte økningen i allergier de siste tiårene kan bådevære en faktisk økning og en økende bevissthet omslike tilstander (Kjellmann m.fl. 1988).

Det innebærer en forenkling når vi her kaller astmablant barn for en allergisk sykdom. Særlig de sisteårene har man begynt å skille mellom allergisk astmaog ikke-allergisk astma blant de minste barna. Astmaregnes som allergisk når den opptrer sammen medannen form for allergier, som f.eks. eksem. I vårt tall-materiale vil det ikke gjøre nevneverdig utslag om endel av astmatilfellene hos de minste barna ikke skulleregnes med i gruppen allergier, og vi vil derfor fort-satt regne astma med til allergiene i denne publikasjo-nen.

Tabell 2. Andel personer med ulike typer allergier i de tre helseundersøkelsene. Pr. 1 000 innbyggere

0-6 år 7-12 år 13-17 år 0-17 år

1968Astma Høysnue Eksem

Allergier i alt Antall personer





14

2 121086 1614

:•: Allergier totalt

0-6

7-12

13-17

0-6

7-12

13-17

0-6

7-12

13-17

0 4

• Eksem


Figur 2. Allergier blant barn i ulike aldersgrupper. Prosent. 1968, 1975 og1985

Sykdommene astma, høysnue og eksem finner vi hosnær 13 prosent av de minste barna og hos nær 15prosent av de største barna (eller ungdommene ialderen 13-17 år) i den siste helseundersøkelsen fra1985. I 1985 hadde vel 90 prosent av barna meddenne typen syketilfeller vært i kontakt med lege eneller annen gang på grunn av sykdommen.

I den danske undersøkelsen "Børns sundhed vedskolestart 1988/89" (Madsen m.fl. 1991) stilte skole-legen en allergidiagnose hos 12 prosent av 7-åringe-ne. Dette viste seg også å stemme godt overens medprosentandelen danske barn der foreldrene oppgavallergier.

Allergier og urbaniseringDet blir diskutert om risikoen for å få astma er størrei byene enn på landet (Magnus m.fl. 1991). I detfølgende blir det presentert en del tall for allergiergenerelt og for enkelte allergiske diagnoser for barn0-15 år i grupperinger som kan si noe om sammen-hengen med urbanisering. Ved slike grupperinger avbarneutvalget blir gruppene små og usikkerheten itallene stor. Hensikten med grupperingene er derforikke først og fremst å finne signifikante forskjeller,men å komme på sporet av tendenser. Finnes detf.eks. et mønster i utbredelsen av allergier som gårigjen både i 1975- og i 1985-undersøkelsen?

To av grupperingene er sammenlignbare i 1975 og i1985; bykommuner sammenlignet med landkommu-ner og fylkespar eller "regioner".

For allergier generelt var det verken i 1975 eller i1985 signifikante forskjeller mellom by og land. Det

er heller ingen klare tendenser å spore, og i den graddet er forskjeller, går disse ikke i samme retning forbegge årene og i ulike aldersgrupper, se tabell 3. Hel-ler ikke i den store gruppen av personer på 25 år ogover var det signifikant forskjell mellom byer og land-distrikter.

Allergier blant barn ser ut til å være noe hyppigere itettbygde enn i spredtbygde strøk i 1985. Den sam-me tendensen finner man ikke i eldre aldersgrupper.Forskjellene i hyppighet av allergier etter grad avtettbygdhet skyldes hovedsakelig høyere hyppighet aveksem i tettbygde strøk, se figur 3. Heller ikke herfinner man signifikante forskjeller. Analysen i kapittel7 finner imidlertid forskjeller nettopp etter grad avtettbygdhet.

I 1985 hadde Oslo, Akershus, Østfold/Vestfold ogTroms/Finnmark forholdsvis høye andeler med aller-gier, se figur 4. I 1975 var det høyest hyppighet avallergier blant barn i Trøndelag. Den tydeligste øknin-gen i andelen barn med allergier var i regioneneØstfold/Vestfold og Oslo. Troms og Finnmark haddeen forholdsvis høy andel barn med allergier både i1975 og i 1985. I flere av regionene var det nesteningen endring fra 1975 til 1985, som for Trøndelagog Agder/Rogaland. Forskjellene mellom regionene iandel barn med allergier var ikke signifikante verken i1975 eller i 1985. I 1985 hadde f.eks. 18 prosent avbarn i Akershus en eller annen allergisk sykdom, menusikkerheten gjør at den "virkelige" verdien med 95prosent sannsynlighet lå et sted mellom 12 og 24prosent.

15


Kommunetypeinndeling ble brukt både i 1975 og i 1985, men i 1985 kom en ny standard for kommunetypertil anvendelse. Tabell 10 i vedlegg 3 viser derfor bare tall for 1985.

I inndelingen som skiller bykommuner fra landkommuner er alle kommuner med 0 i tredje siffer i kom-munelista by og alle andre kommuner land. I Østfold kommune blir Halden, Fredrikstad, Moss og Sarpsborgskilt ut som byer, i Hedmark gjelder dette for Kongsvinger og Hamar, i Hordaland Bergen og i Sogn ogFjordane Flora osv. Inndelingen sier egentlig lite om næringsstruktur, tetthet og sentralitet og man har stortsett gått bort fra å bruke den. Når vi likevel har inkludert den her, er det fordi den er sammenlignbar i 1975og i 1985 og fordi den har blitt brukt av andre institusjoner på data fra helseundersøkelsene.

Grupperingen som deler husholdningene inn etter type bostedsstrøk skiller mellom spredtbygde bosteder,steder med mellom 200 og 2 000 bosatte, 2 000 og 20 000, 20 000 og 100 000 og 100 000 eller flerebosatte. Tettbygd strøk omfatter steder med minst 200 innbyggere hvor avstanden mellom bolighusene stortsett er mindre enn 50 meter. Avgrensingen er uavhengig av kommunegrenser og kan utgjøre deler av flerekommuner. Tett bebyggelse i forstadskommuner som danner en naturlig fortsettelse av slik bebyggelse i enby, regnes sammen med denne. Spredtbygd strøk omfatter andre områder, også hussamlinger med mindreenn 200 innbyggere. Grupperingen er foretatt av intervjuerne på grunnlag av kart over tettstedene iutvalgsområdet. Grupperingen er ikke nærmere kontrollert. Grupperingen ble ikke brukt i 1975.

I Helseundersøkelsen 1985 ble det dessuten stilt spørsmål om hva slags type vei som ligger mindre enn 25meter fra huset. Det ble spurt om boligen ligger mindre enn 25 m fra 1) hovedvei, riksvei, hovedgate,gjennomfartsåre med stor tra fikk 2) gate/vei med middels trafikk eller 3) lite trafikkert vei, gårdsvei,gangvei/sti e.l. Hvis flere typer gater/veier lå nær huset, skulle den mest trafikkerte oppgis.

Tabell 3. Andel personer med allergier i byer og landdistrikter. Pr. 1 000. 1985

Allergier' Astma Høysnue Eksem Antall personer

1975: 0-6 årBy 60 13 5 41 536Land 50 10 5 35 596

1985: 0-6 årBy 119 7 7 104 413Land 128 30 5 93 570

1975: 7-15 årBy 76 13 12 50 819Land 84 18 17 48 891

1985: 7-15 årBy 133 20 17 95 600Land 136 27 21 87 897

1975: 16-24 årBy 81 7 23 51 693Land 107 8 31 67 644

1985: 16-24 år -By 162 11 34 115 618Land 154 26 18 110 683

1975: 2.5-By 64 13 7 44 3 427Land 69 19 10 39 3 408

1985: 25-By 99 21 17 64 3 096Land 110 30 12 71 3 699

' Summen av andel barn med astma, høysnue og eksem vil ofte være tilnærmet lik andel barn med allergier totalt. Det at enkelte barn kan haflere typer allergier, gjør at tallet for allergier totalt noen ganger vil være noe lavere enn summen av de tre typene allergier.

16

Lite trafikk Middels trafikk

HøysnueTrafikkmengde

Eksem AstmaGrad av tettbygdhet

•! + P - - ' - -

7'-----,s,,..,..,- - -13

a

I I

..'

, ,, ..

-o

l

- ^.--- -

I

------ ...,,,,

!

100 000el. flere

er _,_,^`_^^ -^.^

...-A^ r r"^'r ^ '

/r^a_ e

^ `"`^-"""'`''..,---^ ;,^'= --^-----------------

-a

^

I I

2

4

6

8

0Spredt

0Stor trafikk

14

12

10

200-2 000

20 000100 000

2 00020 000

14

12

10

8

6

4

2

Barns helse. HelseundersøkelseneRapporter 95/11

Figur 3. Allergiske lidelser hos barn 0-17 år, etter type bostedsstrøk og veitype. Prosent. 1985

Det var ingen tydelige forskjeller i andelen barn medallergier etter kommunetyper i 1985, se tabell 10 ivedlegg 3.

AstmaBåde blant barn og unge var det 1 prosent medastma i 1975 og 2 prosent i 1985. I samme periodevar det en viss nedgang i andelen barn med bronkitt.Dette kan kanskje tyde på at det også har vært enforandring i bruken av diagnoser for denne typenluftveislidelser. Utbredelsen av astma var nokså jevntfordelt blant barn i ulike aldersgrupper (tabell 2) .

Astma er litt vanligere blant gutter enn blant jenter.I 1985-undersøkelsen ble astma registrert hos 3prosent av guttene og 2 prosent av jentene (33 pr.1 000 gutter og 21 pr. 1 000 jenter) .

I Madsens undersøkelse av danske skolebarn (seover) oppgav foreldrene at mellom 3 og 4 prosent av7-åringene hadde astma eller bronkitt i 1988/89.

Dette skulle være god overensstemmelse med våre tallfra 1985, med 3 prosent av 0-6 åringer med astmaeller bronkitt. I samme danske undersøkelse oppgavforeldrene at 3 prosent av guttene og 2 prosent avjentene hadde astma. Skolelegen gav imidlertid ast-madiagnose hos 4 prosent av guttene og 3 prosent avjentene (38 pr. 1 000 gutter og 25 pr. 1 000 jenter).

Astma var i 1985 noe vanligere i Trøndelag ogAkershus enn i andre landsdeler (figur 4) . Også iNord-Norge og i Buskerud og Telemark var astmaforholdsvis utbredt, men forskjellene mellom regio-nene var små og usikkerheten i tallene stor. I defleste regionene var det høyere hyppighet av astma i1985 enn i 1975, denne tendensen var tydeligst forTrøndelag og Akershus. Astma var stort sett noe hyp-pigere i landkommuner enn i bykommuner, en for-skjell som også gjaldt for voksne. Astma viser ikketydelige forskjeller etter type bostedsstrøk eller tra-fikkmengde ved boligen, se figur 3.

17

••^ii\^.•.• • • :v.v..^. .►.......^.^.^.........••••.•••.•1♦••••••••.••••••♦^••••••••••••••••^•••••••••••••••••••••••••••••••••^ \^^v^•^•^•^•^•^^^•^•^v.•^•^•^•,

Rapporter 95/11Barns helse. Helseundersøkelsene

Figur 4. Barn 0-15 år med allergier i ulike regioner. Prosent

Akershus

Oslo

Østfold og Vestfold

Hedmark og Oppland

Buskerud og Telemark

Agder og Rogaland

Hordaland/Sogn ogFjordane

Møre og Romsdal

Trøndelag

Nordland

Troms og Finnmark

0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20

Høysnue Ill EksemAstma

EksemI 1968 ble eksem registrert hos 3 prosent av barn ialderen 0-17 år. I 1975 var andelen på 4 prosent ogi 1985 på 9 prosent. økningen fra 1975 til 1985 kaneventuelt være influert av små forandringer i spørs-målsformuleringen i de to undersøkelsene, se kapit-tel 1.2 under hudsykdommer. Blant barn i alderen 7-12 år hadde 9 prosent eksem, og det var samme

hyppighet for jenter som for gutter. For ungdom ogvoksne blir eksem hyppigere blant jenter/kvinner ennblant gutter/menn. I alderen 13-17 år hadde 11 pro-sent av jentene og 8 prosent av guttene eksem.

Diagnosen allergisk eksem ble av skolelegen stilt for 7prosent av guttene og 8 prosent av jentene hos dans-ke 7-åringer (Madsen m.fl. 1991). I vår siste helse-

18


undersøkelse får vi altså tall for eksem blant barnsom ligger noe i overkant av dette.

Det er ingen tydelige forskjeller mellom by og landfor eksem verken i 1975 eller i 1985, se tabell 3. IAkershus og i Troms/Finnmark var eksem forholdsvisutbredt blant barn både i 1975 og i 1985, se figur 4.Økningen var størst i fylkesparene Østfold/Vestfold,Buskerud/Telemark og i Oslo.

Eksem er hyppigere i tettbygde enn i spredtbygdestrøk, men er ikke hyppigere ved sterkt trafikkerteveier enn ved lite trafikkerte veier.

Høysnue og elveblestElveblest er en allergisk sykdom som Helseundersø-kelsen 1985 ikke kan fange opp (1 pr. 1 000 ba rn i1985) . Det er en sykdom som blomstrer opp og for-svinner fort igjen, og dermed blir lite registrert iløpet av en 14-dagersperiode i helseundersøkelsene.En annen undersøkelse blant skolebarn som målteforekomsten i en 18 måneders periode registrerteelveblest hos 2 prosent av barna (Helsedirektoratet1991).

Registreringen av høysnue i helseundersøkelsene vilsannsynligvis bli noe påvirket av at undersøkelses-perioden er om høsten, selv om slik sykdom kan bliregistrert som varig sykdom. For sammenligning hel-seundersøkelsene imellom eller mellom ulike grupperspiller den eventuelle underrapporteringen imidlertidliten rolle.

Både i 1968 og i 1975 ble det registrert 1 prosentbarn med høysnue. I 1985 var det 2 prosent barnmed høysnue. I Statistisk sentralbyrås helseundersø-kelser finner man altså en hyppighet av høysnueblant barn på 1-2 prosent. I alle tre undersøkelsenevar høysnue vanligere blant store barn (13-17 år)enn blant små (0-6 år), se tabell 2.

For inndelingen by/land var det ingen klare forskjel-ler verken for barn eller voksne i de to undersøkel-sene. Forskjellene i andelen barn med høysnue iulike regioner var ikke store nok til å være signifi-kante. I regionene Akershus, Oslo, Østfold/Vestfold,Hedmark/Oppland og Troms/Finnmark var det ten-denser til økning i andelen barn med høysnue fra1975 til 1985. I de øvrige regionene var det ingenforandring (figur 4) .

Høysnue viser, slik som astma, heller ikke tydeligeforskjeller etter grad av tettbygdhet og trafikkmeng-de, usikkerheten tatt i betraktning (figur 3) .

19


2. Somatiske og psykiske symptomerhos barn

I Helseundersøkelsen 1985 ble det stilt en del spørs-mål om både fysiske og psykiske symptomer. Dissespørsmålene ble stilt uavhengig av om intervjuobjek-tene hadde rapportert om syketilfeller eller ikke.De voksne fikk i alt 30 slike symptomspørsmål, 8 omsomatiske og 22 om psykiske problemer (Statistisksentralbyrå 1987). For personer under 16 år ble barefire av spørsmålene stilt, to kunne kanskje kallessomatiske og to psykiske, men grensene her eruklare. De fire spørsmålene gjaldt vondt i magen,vondt i hodet, stadig redd eller engstelig ogsøvnproblemer, forholdsvis lite spesifikke indikatorer

på somatisk og psykisk helsetilstand hos barn. Devoksne skulle svare på om barnet hadde vært litt,ganske mye eller veldig mye plaget av dissesymptomene i 14-dagersperioden. Det har ogsåtidligere blitt publisert noen tall for andelen barn somvar plaget av de fire symptomene (Kristofersen 1991) .

I den danske "indskolingsundersøkelsen" av 7-åringer(Madsen m.fl. 1991) blir foreldrene spurt om sympto-mene hodepine, magesmerter og søvnproblemer itillegg til flere andre symptomer. Psykosomatiskesymptomer defineres her som kroppslige symptomer

Figur 5. Andel barn som er plaget av symptomer. Prosent. 1985

20

15

10

5

0

Vondt magen Vondt i hodet

Engstelig

Søvnproblemer

Litt plaget

Ganske/veldig plaget

21


på psykisk belastning. Det påpekes også at det hosbarn generelt er et mye tydeligere samspill mellomdet kroppslige og det psykiske i sykeligheten enn hosvoksne. Etter foreldrenes oppgaver hadde 18 prosentav førsteklassingene av og til hodepine, 3 prosenthadde det jevnlig. Mens 23 prosent hadde mage-smerter av og til, hadde 4 prosent slike problemerjevnlig. Søvnproblemer ble oppgitt for 7 prosent avbarna, uten opplysning om hvor ofte dette var tilfel-le. Jentene hadde oftere magesmerter enn guttene,guttene hadde noe oftere søvnproblemer. Symptomersom oppstår jevnlig og forekomsten av flere sympto-mer hos samme barn sannsynliggjør ifølge Madsenm.fl. at det dreier seg om psykosomatiske reaksjoner.14 prosent av de danske barna hadde symptomerjevnlig eller flere av symptomene hodepine, mage-smerter eller tretthet uten grunn.

Tar vi med alle barn som var litt plaget, ganske myeeller veldig mye plaget av et eller flere av sympto-mene i Helseundersøkelsen 1985, får vi en andel påhele 28 prosent av barn i alderen 0-15 år. Sidensvært mange av barna var litt plaget, er det "bare" 4prosent av barna som var ganske mye eller veldigmye plaget av et eller flere symptomer.

Det var atskillig vanligere blant større ba rn å havondt i hodet enn blant mindre barn, se figur 5.Hodepine var også hyppigere blant ungdom ennblant barn, men viste ikke fortsatt økning fraungdom til voksen. Hodepine så også ut til å værenoe hyppigere blant jenter enn blant gutter (tabell4), et mønster som holder seg og forsterkes blantungdom og voksne.

Tabell 4. Andel barn og voksne som er plaget (litt ellerganske mye/veldig mye) av vondt i magen ogvondt i hodet. Pr. 1 000 personer. 1985

Vondt

Vondti magen

i hodet

AntallLitt Ganske/

Litt Ganske/ observa-veldig mye veldig mye sjoner

2-6 årBeggekjønn .. . 135 28 44 8 725

7-15 årJenter .... 127 15 178 36 780Gutter ... 80 13 127 22 716

16-24 årKvinner ... 188 44 350 92 661Menn .... 69 19 177 30 640

25 år-Kvinner ... 96 38 237 96 3 533Menn .... 89 28 167 38 3 262

Tabell 5. Andel barn og voksne som er plaget (litt eller ganskemye/veldig mye) av stadig å være engstelige eller avsøvnproblemer. Pr. 1 000 personer. 1985

Stadig

Søvn-engstelig problemer Antall

Litt Ganske/

Litt Ganske/ observa-

veldig mye veldig mye sjoner

2-6 årBeggekjønn . . 58 12 50 15

7-15 årJenter . . 51 9 23 3Gutter . 46 7 34 4

16-24 årKvinner . 23 8 80 26Menn .. 9 3 64 19

25 år-Kvinner . 62 26 170 89Menn . . 19 6 107 46

De andre tre symptomene, vondt i magen, engsteligog søvnproblemer var vanligst blant de minste barna,se figur 5. De aller minste barna (0-1 år) er tatt ut ipresentasjonen av tallene, for ikke å få med devanlige spedbarnsproblemene som kolikk ogoppvåkning om natten. Vondt i magen forekomhyppigst hos jenter i alderen 16-24 år, noe som velogså kan ha sammenheng med menstruasjons-smerter. Jenter i alderen 7-15 år var allerede noehyppigere plaget av vondt i magen enn gutter påsamme alder. Det var en viss overvekt av gutter medsøvnproblemer, mens det i høyere aldersgrupper varvanligere for kvinner enn for menn å ha slikeproblemer (tabell 5).

I den grad det er mulig å sammenligne de danskeresultatene med våre, er hodepine, magesmerter ogsøvnproblemer vel så vanlig blant danske barn somblant norske. Kjønnsforskjellene går i samme retningsom hos norske barn på omtrent samme alder.

Symptomspørsmålene skulle gå til alle, uavhengig avom det ble rapportert om syketilfeller eller ikke ihelseundersøkelsen. Blant barn som var ganske myeog/eller veldig mye plaget av symptomer, haddenesten halvparten varig sykdom. Tar man også medde barna som var litt plaget av symptomer i tillegg tilgruppen som var ganske mye og veldig mye plaget,hadde 35 prosent varig sykdom. Blant barn uten slikesymptomer hadde vel 20 prosent varig sykdom. Blantbarn som var ganske mye og/eller veldig mye plagetav symptomer var vel en tredjedel uten noe registrertsyketilfelle. Blant barn uten symptomer var det tilsammenligning to tredjedeler uten registrertsyketilfelle. I mellomgruppen "litt, ganske myeog/eller veldig mye plaget av symptomer" var vel 40prosent uten syketilfelle, se også figur 6.

725

780716

661640

3 5333 262

22

Uten sykdom42 prosentKortvarig sykdom

23 prosent

Varig sykdom35 prosent Varig sykdom

46 prosent

Uten sykdom36 prosent

Kortvang sykdom18 prosent


Figur 6: Andel barn med eller uten registrert sykdom av alle barn med symptomer. Alder 0-15 år. Prosent. 1985

Li tt , ganske myeeller veldig mye plaget250 000 barn i 1985

Ganske myeeller veldig mye plaget

36 000 barn i 1985

Det ser altså ut til at symptomene som er omtalt idette kapitlet relativt ofte opptrer i sammenhengmed konkrete diagnoser på sykdom. Det var en klaroverhyppighet av varig sykdom blant barn medmilde symptomplager, og blant barn med sterkereplager hadde nesten halvparten en varigsykdomsdiagnose (figur 6) .

23

AlleJenterGutter

AlleJenterGutter

AlleJenterGutter

324

191722

212122

Spørsmål erikke stilt forsmå barn


3. Funksjonsnedsettelse

Helseundersøkelsen 1985 gir en forholdsvis vid defi-nisjon av varig sykdom, slik at hele 25 prosent avbarn i alderen 0-15 år hadde en sykdom som vanlig-vis hadde en varighet på minst 6 måneder. Tar vimed alle barn med sykdom eller skade av kroniskkarakter, inkludert medfødt sykdom og funksjons-hemming som ikke ble regnet som sykdom ellerskade, omfatter dette 24 prosent i alderen 0-6 år og30 prosent i alderen 7-15 år. Det er nærliggende åprøve å skille ut de barna som ikke bare har en ellerannen kronisk sykdom, men som også har funksjons-problemer i det daglige. Helseundersøkelsen gir mu-ligheter til å avgrense grupper av ba rn med uliketyper og grader av funksjonsproblemer.

Tall fra andre undersøkelser kan være en rettesnorfor å anslå omfanget av barn med funksjonsproble-mer. I en undersøkelse av nordiske ba rn ble det fun-net at ca. 8 prosent av barn og unge opp til 18 århadde en "lidelse som i vesentlig grad påvirker detdaglige liv i minst 3 måneder det siste året". Blantnorske barn og unge var det også 7-8 prosent medslik sykdom (6 prosent i aldersgruppen 2-6 år) (Koh-ler 1990) . Andre svenske undersøkelser anslår atomtrent 7 prosent av barn og unge har en ellerannen form for funksjonshemming, mens vel 1 pro-sent regnes for å ha en mer alvorlig funksjonshem-ming (Jakobsson og Kohler 1991) .

Tall fra en undersøkelse i Canada i 1986 anslo at 5prosent av barn i alderen 5-14 år var funksjonshem-met, gutter var litt oftere rammet enn jenter. Lære-vansker, nedsatt hørsel, nedsatt syn og mentalt han-dikap utgjorde de største gruppene av funksjonshem-mede. Av kanadiske barn med funksjonshemmingerbodde 1 prosent på institusjon (Nessner 1990).

Når vi med data fra våre helseundersøkelserkombinerer sykdom med ulike praktiske og sosialekonsekvenser av sykdom (tabell 6), får vi tall foromfang av funksjonsproblemer fra under 1 prosenttil rundt 6 prosent. (I tabellen er det regnet andelerfunksjonshemmede barn av alle barn og ikke bare av

barn med sykdom.) Barn på institusjoner er ikke medi helseundersøkelsene.

Tabell 6. Andel barn med ulike grader av funksjons-hemminger. Pr. 1 000 personer. 1985

Type funksjonshemming

Barn 0-6 år

Barn med varig sykdom ogstore vansker med å værei fysisk aktivitet'

Barn med varig sykdom ogstørre eller mindre vansker medå være i fysisk aktivitet'

Barn med varig sykdom ogstørre eller mindre vansker medå være i fysisk aktivitet, med åleke eller med å gå på skole'

Barn med større eller mindrevansker med å være i fysiskaktivitet, med å leke, med å gåpå skole eller som haddeproblemer med syn, hørseleller førlighet 2

Barn med nedsatt syn,hørsel eller førlighet

' Varig sykdom eller skade, inkludert medfødte syketilfeller ogfunksjonshemminger. Barn med minst ett syketilfelle (uavhengig avsyketilfellets varighet) eller en funksjonshemming.

Barn 7-15 år

Alle 5Jenter 5Gutter 6





25


Det var bare barn med minst ett syketilfelle eller en funksjonshemming som fikk spørsmål om det var sværtvanskelig eller noe vanskelig for dem å gå på vanlig skole (7-15 år), leke (0-15 år) eller være i fysisk aktivitet(0-15 år) . De tre første kategoriene i tabell 6 omfatter imidlertid bare barn med varig sykdom og forskjelligeandre funksjonsproblemer. Alle barn i alderen 7-15 år, også de uten sykdom eller funksjonshemming, fikkspørsmål om de hadde nedsatt syn, hørsel eller førlighet. Disse barna hadde problemer med å lese tekst iaviser (problemer selv med briller), med å høre hva som ble sagt i en normal samtale med to andre(problemer selv med høreapparat), med å gå en 5 minutters tur i raskt tempo eller med å gå i trapper.

Helseundersøkelsen 1985 tyder på at rundt 3 prosentav norske barn har sykdom eller funksjonshemmingsom begrenser fysisk aktivitet, lek eller skolegang.Det er også 3 prosent av barn i alderen 7-15 år somhar problemer med syn, hørsel eller førlighet. Rundt6 prosent av barn i alderen 7-15 år hadde problemerpå ett eller flere av følgende områder: fysisk aktivitetog lek, skolegang, syn, hørsel eller førlighet.

Ved en nærmere undersøkelse av hva slags sykdom-mer barn med funksjonshemminger har, er det iførste rekke påfallende mange av disse barna somhar flere enn ett syketilfelle. Blant barn i kategorien"varig sykdom og større eller mindre vansker med åvære i fysisk aktivitet, med å leke eller med å gå påskole" fra tabell 6 hadde halvparten to eller flerediagnoser. I rapporten "Funksjonshemmede i Norge",basert på Helseundersøkelsen 1985, påpekes det atfunksjonshemming gir helseproblemer også ut overden egentlige årsaken til funksjonshemmingen. Funk-sjonshemmede har ofte, i tillegg til det syketilfelletsom kanskje i første rekke gir funksjonshemming,flere andre varige eller kortvarige sykdommer. Andelpersoner med syketilfelle oppstått i undersøkelsespe-rioden (14 dager) er omtrent det dobbelte blantbarn med funksjonshemming sammenlignet medbarn uten funksjonshemming. Det er også en vissoverhyppighet av akutt sykdom blant funksjonshem-mede personer i alderen 16-44 år, men ikke i eldrealdersgrupper av funksjonshemmede (Barth 1987).

Ved en sammenligning av diagnoser eller diagnose-grupper blant funksjonshemmede barn (varig syk-dom og større eller mindre vansker med å være ifysisk aktivitet, med å leke eller med å gå på skole)med hele utvalget av barn ser vi en særlig stor over-hyppighet av astma og skjelett-muskelsykdommer(tabell 7) . Sykdommene astma og eksem kan hosmange forløpe med forholdsvis små problemer, menstyngre tilstander av de samme sykdommene kan haomfattende følger både for den enkelte og forfamilien (Kjellman m.fl. 1988) .

Tabell 7. Hyppighet av noen diagnoser og diagnosegrupper'blant barn med funksjonshemminger sammenlignetmed alle barn i utvalget. Alder 0-15 år. Pr. 1 000.1985

Funksjons-hemmedebarn

Astma Eksem Symptomer og ubestemte tilstanderSkjelett-muskelsykdommer Medfødte misdannelser Skader

Antall barn

1) Her er sykdom ved begynnelsen av perioden og sykdom oppstått iperioden inkludert.

2202201801508070

60

Allebarn

209070203020

2 480

26


4. Foreldrenes vurdering av barnas hel-se T forhold til ulike andre helsemål

Det er kanskje vanskeligere for en voksen i hushold-ningen å gi en vurdering av barnets generelle helse-tilstand enn å opplyse om konkrete syketilfeller ellerfunksjonshemminger. Det er mulig at spørsmålet omegenvurdering av helse er for subjektivt til at en an-nen person kan svare for barnet. Det er i alle fallnesten ingen som oppgir at barnet har dårlig ellermeget dårlig helse, dette gjelder bare for 4 pr. 1 000(eller 0,4 prosent) barn i 1985. For bare 2-3 prosentav barna blir det oppgitt en middels helsetilstandifølge foreldrene; "verken god eller dårlig".

Blant barn med varig sykdom eller allergier var godegenvurdering vanligere for de større barna enn forde mindre barna. Dette gjaldt også for barn som var

plaget av psykiske symptomer, men her var tallene såsmå at tall for 0-15 år blir presentert samlet. Naturlignok var foreldrenes vurdering av barnas helse dårlige-re for barn med funksjonshemminger (nedsatt syn,hørsel eller førlighet/vansker med fysisk aktivitet, lek,skolegang) enn for andre barn (tabell 8) .

Faktisk hadde 8 prosent av barn som fikk en middelsvurdering av helsetilstanden av foreldrene, ingenopplysninger om medisinsk diagnose. Halvparten avbarna med "middels vurdering" hadde to eller flerediagnoser. Medfødte misdannelser, eksem og sympto-mer og ubestemte tilstander var de vanligste diagno-segruppene (tabell 9) . Det var også forholdsvis mangebarn med astma.

Tabell 8. Andel barn med sykdom eller funksjonshemming, e tter foreldrenes vurdering av deres helse. Pr. 1 000 personer. 1985

God/meget godhelse Middels helse

Dårlig/megetdårlig helse Antall barn

Alle 0-6 963

7-15 97525 4 98316 4 1 497

Nedsatt syn, hørsel, førlighet7-15 år 896 83 21 48

Større eller mindre vansker med fysiskaktivitet, lek, skolegang, eller problemermed syn, hørsel eller førlighet

7-15 år 857 132 11 91

Varig sykdom (allergier inkludert)0-6 år 9007-15 år 949

Allergier0-6 år 9027-15 år 955

7841

7435

17 2305 410

16 12210 202

Plaget av psykiske symptomer(ganske/veldig plaget)

0 - 15 år 945 44 - 91

27


Tabell 9. Hyppighet av noen diagnoser og diagnosegrupper'blant barn som ifølge foreldrene hadde middels godhelse. Alder 0-15 år. Pr. 1 000 personer. 1985

Barn med" middels Allegod helse" barn

Astma 140 20Eksem 220 90Symptomer og ubestemte tilstander 200 70Skjelett-muskelsykdommer 20 20Medfødte misdannelser 180 30Skader 80 20

Antall barn 49 2480

1) Her er sykdom ved begynnelsen av perioden og sykdom oppståtti perioden inkludert.

Voksne med nedsatt syn, hørsel eller førlighet haddeatskillig dårligere egenvurdering av helsa enn barnmed samme type funksjonshemming; i alderen 25-44år var det bare halvparten som mente at de haddegod eller meget god helse, i alderen 45-66 år vurder-te under 30 prosent sin helse som god/meget god.

I forhold til andelen barn med sykdommer og funk-sjonshemminger er det egentlig overraskende få barnsom får oppgitt at de har dårlig helsetilstand. Detkan virke som det skal relativt mye til før foreldrenevurderer barnets helse som dårlig. Eller kanskje kanvi også, slik Kristofersen påpeker, ane en sterkholdning blant foreldre om at barn skal være friske(Kristofersen 1991) .

Spørsmål om en generell vurdering av barnas helseble bare stilt i siste helseundersøkelse, så vi kan ikkesi om dette har forandret seg siden 1975.

28

60

50

40

30

20

10

0

Ett husholdningsmedlem røykte To eller flere husholdnings-medlemmer røykte


5. Røyking og alkoholbruk i familien i1985

I Helseundersøkelsen 1985 ble de voksne i hushold- men med to eller flere røykere. Av barn i alderen 7-ningen (16 år og over) stilt noen livsstilsspørsmål, 15 år hadde 57 prosent minst en dagligrøyker i fami-bl.a. om røyking, alkoholbruk, kosthold og mosjon. lien, mens 24 prosent ble utsatt for minst toSpørsmål om røyking og alkoholbruk ble også stilt i dagligrøykere.Helseundersøkelsen 1975, men spørsmålene var baredelvis sammenlignbare med spørsmålene i 1985. Ungdommer, pr. definisjon barn, i alderen 16 og 17

år skulle selv svare på spørsmålene i helseundersø-5.1. Røyking i husholdningen kelsen. Av ungdommene på 16 og 17 år oppgav 18Av barn i alderen 0-15 år bodde over halvparten (56 prosent at de var dagligrøykere. De aller fleste av deprosent) i husholdninger der en eller flere var dag- unge som sa at de var dagligrøykere i Helseundersø-ligrøykere i 1985. Det var liten forskjell på små og kelsen 1985, bodde i husholdninger med flere røyke-store barn når det gjalt passiv røyking. Blant små re. Det kan på den ene siden være lettere for unge ibarn i førskolealder bodde 55 prosent sammen med en slik husholdningsundersøkelse å oppgi røyking hvisen eller flere røykere, mens 22 prosent bodde sam- andre i husholdningen også røyker, på den annen side

vil det også være flere unge som begynner å røyke iFigur 7. Andel barn bosatt i husholdninger hvor voksne familier hvor flere røyker.

røyker daglig. Prosent. 1985

5.2. Passiv røyking og helseInfeksjonssykdommer (se vedlegg 2) ble funnet hos21 prosent av små barn (0-6 år) fra husholdningermed dagligrøykere og hos 19 prosent av barn frahusholdninger uten dagligrøykere. Forskjellen er ikkesignifikant (95 prosent sannsynlighet) . For ba rn ialderen 7-15 år var det heller ikke tendens til forskjelli andel barn med betennelsessykdommer etter utsatt-het for røyking.

Sykdommer i luftveiene fantes hos 18 prosent av barnsom bodde sammen med dagligrøykere, og hos 16prosent av barn som ikke bodde sammen med daglig-røykere. Heller ikke for luftveisinfeksjoner eller forallergier var det signifikante forskjeller mellom barnsom bodde i røykerhusholdninger og barn som boddei husholdninger uten røykere.

I tverrsnittsundersøkelser som dette vil det genereltvære problematisk å måle helsevirkninger av faktorersom røyking fordi vi bare vet noe om ett utvalgt tids-punkt. Foreldre som får syke ba rn vil kanskje prøve åpåvirke barnets helse ved f.eks. å slutte å røyke. Endel av røykerne vil sannsynligvis også unngå å røykeinne i barnas nærvær. Slike forskjeller i røykeatferdble det ikke spurt om i helseundersøkelsen.

29

16

14

12

10

8

6

4

2

0


Tabell 10. Andel barn under 2 år med utvalgte grupper av sykdommer', etter foreldrenes roykeatferd. Pr. 1 000 barn. 1985

Alle under 2 år

Barn i husholdninger med dagligrøykere

Barn i husholdninger uten dagligrøykere

Sykdom i luftveier Luftveis-generelt infeksjoner'

140

159

146

153

132

165

Infeksjonergenerelt

198

219

174

Allergier

105

117

91

' Nærmere definert i vedlegg 2. 2 Inkludert mellomørebetennelser.

Ved å undersøke hyppigheten av de aktuelle sykdom-mene hos barn i alderen 0-1 år, ville vi kanskje til enviss grad omgå feilkilden ved at foreldre som fårsyke barn, slutter å røyke. Tanken er at foreldre tilså små barn ennå ikke har rukket å trekkekonsekvenser av barnas sykdom. Utvalget inneholdtbare 258 barn under 2 år. Av disse bodde 53 prosenti husholdninger med røykere. Tall for de ulikesykdomsgruppene er vist i tabell 10.

Det var altså tendenser til forskjeller i en retning enville forvente for luftveissykdommer generelt, infek-sjonssykdommer og allergier. Forskjellene var hellerikke signifikante for de aller minste barna, menantallet barn var også lite. Små barn som var utsattfor to eller flere dagligrøykere hadde ikke dårligerehelse enn de som var utsatt for en dagligrøyker.

5.3. AlkoholbrukAlkoholbruket i en husholdning vil ofte være avsvært stor betydning for barnas trivsel og velferd.Særlig kan barn i familier der det drikkes mye ogofte alkohol lide under dette. Husholdningens alko-holbruk hører med til barnas miljø og vil påvirkeoppveksten på mange måter. Alkoholbruket omtalesher på tilsvarende måte som røyking, selv om manvel vet forholdsvis lite om eventuelle virkninger av"passivt alkoholbruk" på barnas fysiske eller psykiskehelse.

Alkoholbruket ble kartlagt slik at det ble spurt ombåde hyppighet og mengde. For å få greie på hvormange barn som bodde i husholdninger der devoksne regelmessig brukte alkohol, ble utvalgetdelt inn på tre ulike måter. De som brukte alkohol2-3 ganger i måneden eller o ftere ble skilt ut, enannen gruppe utgjorde de som brukte alkohol 1gang pr. uke eller oftere (sp.m. 74 i spørreskjema-et). De som drakk mye alkohol 2-3 ganger i måne-den eller oftere utgjorde en tredje gruppe (frasp.m. 75 i spørreskjemaet).

Mye alkohol er definert som tilsvarende 5 halv-flasker (i 1985 var det 5 x 1/3 liter) øl eller 1helflaske rød-/hvitvin eller 1/2 flaske hetvin eller1/4 flaske brennevin pr. person.

Jo oftere folk oppgir å bruke alkohol, jo vanligere erdet at de også drikker mye alkohol relativt ofte. Blantpersoner som brukte alkohol 2-3 ganger pr. måned,var det vel en tidel (12 prosent) som drakk mye rela-tivt ofte (2-3 ganger i måneden eller oftere) . Blantdem som brukte alkohol en gang pr. uke, drakk vel enfjerdedel også ofte mye. Blant dem som bruktealkohol flere ganger i uken eller daglig oppgav hele37 prosent at de også drakk mye relativt ofte.

I 32 prosent av alle husholdningene brukes alkohol engang i uken eller oftere. I 14 prosent av husholdnin-gene drikkes det mye alkhol 2-3 ganger i månedeneller oftere.

Figur 8. Andel barn bosatt i husholdninger hvor voksnedrikker "mye" alkohol. Prosent. 1985

Ett husholdningsmedlem "mye" kl To eller flere "mye"

30


Tabell 11. Andel barn i husholdninger der det drikkes ofte' alkohol, og i husholdninger der det drikkes myet alkohol. Prosent.1985

0-6 år 7-15 år

Ett husholdningsmedlem drikker ofte alkohol 21 20

To eller flere husholdningsmedlemmer drikker ofte alkohol . 13 17

Ett eller flere husholdningsmedlemmer drikker ofte alkohol . 34 37

Ett husholdningsmedlem drikker mye alkohol 12 12

To eller flere husholdningsmedlemmer drikker mye alkohol .Ett eller flere husholdningsmedlemmer drikker mye alkohol .

2 314 15

' Alkohol brukes 1 gang pr. uke eller oftere. 2 Mye alkohol brukes 2-3 ganger pr. måned eller oftere.

Det var mye vanligere for menn enn for kvinner ådrikke ofte og mye alkohol. I aldersgrupper som van

-ligvis har omsorg for små barn (25-44 år), drakk nær40 prosent av mennene alkohol en gang pr. uke elleroftere, mens dette gjaldt for 25 prosent av kvinnenei samme alder. 18 prosent av menn og 6 prosent avkvinner i denne alderen drakk mye alkohol 2-3 g an

-ger i måneden eller oftere.

Tabell 11 viser andelen barn som bor i husholdnin-ger med forskjellig slags alkoholbruk. 36 prosent avbarn i alderen 0-15 år bor i husholdninger der eneller flere voksne bruker alkohol en gang i uken elleroftere. De større barna bor litt oftere i husholdningermed hyppig alkoholbruk enn de minste barna (hhv.37 og 34 prosent) .

Mellom 14 og 15 prosent av alle ba rn 0-15 år bor ihusholdninger hvor det drikkes mye alkohol 2-3 gan-ger i måneden eller oftere, og her er det nesten ikkeforskjell på de største og de minste barna (hhv. 15og 14 prosent) . Mellom 2 og 3 prosent av barna bori husholdninger der to eller flere voksne drikker myealkohol relativt ofte (figur 8) . Et hyppig alkoholbruki seg selv behøver naturligvis ikke være forbundetmed manglende omsorg for ba rn. Problemer kanimidlertid oppstå når det drikkes både hyppig ogmye. Tallene fra helseundersøkelsen kan kanskjetydes slik at et sted mellom 3 og 15 prosent avnorske barn lever i husholdninger med etalkoholbruk som gir økt risiko for omsorgssvikt. Hvisman går ut i fra underrapportering av alkoholbruk iintervjuundersøkelser (Nordlund 1988), er detteanslaget for lavt. Meningen med slike tall må være åbruke helseundersøkelsen til å angi omtrentstørrelsesorden på noe som utvilsomt er et problemfor mange barn, selv om det kan diskuteres hva slagsalkoholbruk som er uheldig for barn og hva sommenes med omsorgssvikt. Alkoholproblemerforekommer dessuten ofte sammen med en rekkeandre sosiale problemer (Slettebø 1993) .

31


Sosioøkonomiske grupper - finnesdet forskjeller?

For voksne er forskjeller i kronisk sykelighet mellomulike sosioøkonomiske grupper dokumentert i flereundersøkelser (Elstad 1981b, Statistisk sentralbyrå1982 og Statistisk sentralbyrå 1980) . Det ble iHelseundersøkelsen 1975 funnet små forskjeller ikronisk sykelighet mellom barn i arbeiderfamilier ogbarn i familier med høyere funksjonærer som hoved-inntektstaker. Det ble også funnet en liten, mensikker forskjell for medfødt sykdom blant barn. Detvar flere medfødte syketilfeller blant ba rn avarbeidere enn blant barn av høyere funksjonærer(Hansen og Andersen 1984) . Med data fraLevekårsundersøkelsen 1991 fant Barstad (1992) atfunksjonærer på mellomnivå og høyere nivå haddefærre helseproblemer enn arbeidere/laverefunksjonærer og selvstendige. Det ble funnetforskjeller først og fremst for nedsatt funksjonsevne(spesielt arbeidsevne), men også for langvarigsykdom og sykdom med betydelige konsekvenser.

En analyse av sosiale ulikheter i ba rns helse medStatistisk sentralbyrås helseundersøkelser somgrunnlag hadde som hovedkonklusjon "...det erytterst få tegn i Helseundersøkelsene 1968 og 1975på at det fins særlige sosiale ulikheter i barns helse"(Elstad 1981a). Elstad fant heller ikke klareindikasjoner på at barns klassetilhørighet haddesamvariasjon med helsetilstanden, men medforbehold om at barn av fedre som var mindreselvstendig næringsdrivende fikk registrert noemindre sykelighet. Sykdomsmålene i undersøkelsenvar varig/kronisk sykdom og nedsatt aktivitet idaglige gjøremål i 14-dagersperioden.

I en undersøkelse basert på finske, svenske og norskelevekårsundersøkelser fra 1986/87 fant Lahelmasosioøkonomiske forskjeller for ulike helsemål i denvoksne befolkningen. De største og tydeligsteforskjellene ble funnet for ulike utdanningsnivå.Mønsteret viser seg for yrkesaktive og ikke-yrkesaktive og for begge kjønn. "Educational levelprovides the strongest evidence for persisting socio-economic differentials in ill-health among adult menand women in Finland, Norway and Sweden"(Lahelma m.fl. 1993) .

For barn er det sparsomt med rapporter som analyse-rer eventuelle sosioøkonomiske forskjeller. Koblerkonkluderer også med at det er vanskelig å finnenordiske undersøkelser som viser at sykelighetenskulle være høyere i mindre priviligerte grupper,bortsett fra for enkelte indikatorer som f.eks. kariesog fødselsvekt. I sin egen undersøkelse fant de ingenentydig tendens for bruk av helsetjenester, men detvar stort sett vanligere at ba rn i arbeiderfamilier bleinnlagt på sykehus. Barn av arbeidere var også mestborte fra skole og daghjem, mens det var mye vanli-gere at folk med høy utdanning var hjemme fra arbei-det for å ta seg av sine syke barn (Kohler 1990) .

I materialet fra Helseundersøkelsen 1985 kan manikke - ved hjelp av krysstabeller - finne forskjeller isykelighet i sosioøkonomiske grupper for barn (figur9) . Det er heller ikke noe mønster i figuren som tyderi en bestemt retning, men det er påfallende lav andelmed varig sykdom og høy andel med sykdom oppståtti perioden blant barn i gruppen "uklassifiserte". Idenne gruppen var det 95 barn 0-15 år, se vedlegg 3.

I regresjonsmodellen i kapittel 7 gav ikke hushold-ningsinntekt utslag i forhold til noen av sykdomsmå-lene. Husholdningsinntekt var inkludert som kontinu-erlig variabel, se kapittel 7.

I figur 9 har alle personer i husholdningen (ogsåbarn) fått samme statuskode som husholdningsmed-lem nr. 1 (eier/leier av boligen) . Det er ikke tatt medtall for hjemmearbeidende og for skoleelever ogstudenter i de følgende tabellene, på grunn av liteantall personer i gruppene.

33

0 10 15Prosent

20 25 30

Arbeidere

Lavere funksjonær

Høyere funksjonær

Selvstendige

Pensjonister

Uklassifiserte

Medfødt sykdom

Allergi

Sykdom oppstått i perioden

Varig sykdom

••̂̂ ^^••••••^••,••••••••••••••••,.v.•^^.^.^^.,

•.•.• .v. v.v.v. v. •.,

...............v.v.v.v.v.v.•........ . ......

•

; v: v: v: v: v: : v: v: v: v:̂.v. v.v. v. v.v.v. v. v. v.̂^ • ^ • ^ • ^ • ^ • ^ • ^ • ^ • i • ^ • ^ • ^ • ^ • ^ • ^ • ^ • ^ • ^ • ^ • ^ • ^̂

Rapporter 95/11Barns helse. Helseundersøkelsene

Figur 9. Andel barn med sykdom, e tter foreldrenes tilhørighet i sosioøkonomiske grupper. Alder 0-15 år. Prosent. 1985

34


7. Finnes det noen sammenhengmellom barns sykelighet og ulikesider av miljøet?

7.1. Hva leter vi etter?Statistisk sentralbyrås helseundersøkelser fra 1968,1975 og 1985 tyder på en økning i allergiskesykdommer generelt og eksem spesielt hos barn desiste tiårene. Rapporter om barns helse har oftefokusert på økningen i astma og andre luftveissyk-dommer og noen ganger satt dette i forbindelse medmiljøforurensning (Carlsen m.fl. 1990, Melsom 1990,Magnus 1991, SFT 1992, Søyseth m.fl. 1995). Dentekniske utvikling de siste tiårene har ført til inne-miljøforhold med tettere hus, høyere temperatur oghøyere luftfuktighet. En viktig faktor i forhold tilinnemiljøet er tobakksrøyking, og man har funnet at"passiv røyking" hos barn gir overhyppighet av luft-veisinfeksjoner, mellomørebetennelser og bronkitter(Helsedirektoratet 1991, Colley 1974, Bonham 1981og Kraemer m.fl. 1983). Over halvparten (56 pro-sent) av barn 0-15 år i Helseundersøkelsen 1985hadde en eller flere dagligrøykere i husholdningen.

Den registrerte økningen i allergiske lidelser hosbarn i helseundersøkelsene har vært noe av motiva-sjonen for å ville belyse hvilke faktorer som harsammenheng med slik sykdom. På bakgrunn avrapporter om mulige påvirkningsfaktorer for luftveis-sykdommer og allergier vil vi teste ut sammenhen-gene mellom barns helse og ulike miljøindikatorer(miljø i vid forstand). Til analysen har vi brukt datafra Helseundersøkelsen 1985, som er den mest om-fattende av de tre undersøkelsene.

Mer presist formulert søker analysen å belyse omfysisk miljø, psykososialt miljø og økonomi harsammenheng med sykelighet hos barn målt medvariable fra Helseundersøkelsen 1985. Barnas alderer mellom 0 og 15 år. Vi ser på noen indikatorer påhelsetilstanden hos barn.

En annen motivasjon for analysen er at den kan giviktige bidrag til å forbedre kvaliteten på neste hel-seundersøkelse i 1995. Sammen med andre analysersom er gjort av 1985-undersøkelsen, vil denne analy-sen bedre grunnlaget for å samle inn mest muligrelevante data - også om barn - i neste helseundersø-kelse.

7.2. Indikatorer på sykdom og miljøAllergisk sykdom hos barn er her definert ved diagno-sene eksem og/eller elveblest og/eller astma og/ellerhøysnue.

Astma er dessuten også benyttet som en egen indika-tor på sykelighet i analysen.

Luftveissykdom er definert som alle typer av luftveis-sykdommer, både allergiske og ikke-allergiske somforkjølelse og halsbetennelse.

Infeksjonssykdom omfatter alle typer betennelsessyk-dommer, uavhengig av hvilken diagnosegruppe syk-dommen tilhører. F.eks. er betennelse i øret og mel-lomøret tatt med, betennelse i øye eller øyelokk,hudinfeksjoner, forkjølelse, bronkitt, blærekatarr etc.

Luftveisinfeksjon gir en videre avgrensning av gruppeninfeksjonssykdommer, og består av ørebetennelser ogde ikke-allergiske luftveisinfeksjonene. Ørebetennelserer inkludert i denne gruppen.

Hudsykdom omfatter både allergiske og ikke-allergiskehudsykdommer, og eksem utgjør en stor del av dennesykdomsgruppen.

Sykdomsgruppene som er brukt i denne analysen, eraltså tildels overlappende. Dette gjelder i høy gradgruppene allergier og hudsykdommer. Rundthalvparten av luftveissykdommene hos barn erdessuten allergiske og av infeksjonssykdommene vilen mindre del være luftveissykdommer.

Sykdomsgruppen varig sykdom er tenkt å fungere somen indikator på barns helse generelt. Syketilfeller medvisse diagnoser ble i Helseundersøkelsen 1985 alltidregnet som varige, mens andre tilfeller ble regnet somvarige hvis de hadde vart i seks måneder eller mer(Carlson 1987) . Variabelen kan også nærmest oppfat-tes som en kontroll som bør være med i analysen itillegg til mer spesifikke sykdomsvariable. Hvis noenav de målte miljøfaktorene viser samvariasjon meddenne sykdommen, men ikke med noen av de andreindikatorene, tyder det på at vi ikke har isolert til-

35


strekkelig spesifikke sykdomsindikatorer. De (n) er"skjult" i samlegruppen varige sykdommer.

En nærmere beskrivelse av variablene med medi-sinske koder er gitt i vedlegg 2. Valg av sykdomsindi-katorer har skjedd i samråd med spesialister i medi-sin og på bakgrunn av publiserte resultater fra andreundersøkelser (se diskusjon).

Det fysiske miljøet er målt ved daglig røyking hosvoksne i husholdningen, grad av tettbygdhet, antallbomiljøplager i/ved boligen som støy, støv, røyk oglukt og type vei i nærheten av bostedet. Kristofersenhar med data fra Helseundersøkelsen 1985 påpektnoe høyere sykelighet, målt ved antall varigesyketilfeller pr. 1 000 ba rn, i byer og tettbygde strøk(over 20 000 innbyggere) enn i de mer spredtbygdestrøkene. (Kristofersen 1991) . Variabelen som målergrad av tettbygdhet i vår analyse, er kodet littannerledes, se vedlegg 2. Små barn med yrkesaktivemødre er sannsynligvis mer utsatt for smitte(infeksjonssykdommer) i barnehage eller hosdagmamma enn små barn med hjemmearbeidendemødre. Mors arbeidstid kan dermed være enindikator på småbarns utsatthet for smitte.

Det psykososiale miljøet er søkt målt vedgjennomsnittsverdi for psykisk tilstand hos morbasert på flere spørsmål, der høy verdi indikererdårlig psykisk helse. Vi har ment at mors psykiskehelse må være vel så viktig for barnet som farspsykiske helse, siden de fleste barn tilbringer mesttid sammen med mor. Mors tid sammen med barneter søkt målt ved antall timer pr. uke moren er ilønnet arbeide. Morens arbeidstid kan sees som enerstatning for opplysning om barnet går i barnehageeller ikke, som vi ikke hadde tilgjengelig i vårtdatasett. I aldersgruppen 0-6 år vil barn av mødresom arbeider, få tilsyn av andre, enten i barnehageeller hos dagmamma.

Familiens sosiale kontaktnett er målt ved hvor oftefamilien er sammen med venner eller slekt utenomhusholdningen i fritiden. Alkoholbruket til de voksneer også tatt med. Her mener vi at barn med foreldresom bruker mye eller o fte alkohol, i større grad vilvære utsatt for stress og psykisk belastning enn barnsom ikke

Documents

Grøtvdt lb - SSB · rn hl lndrøln pprtr rrtr 1 Slht - tbrdl frdln 1 Andl brn 0 år d d l dnrppr 68, 8 2 2. Allrr blnt brn l ldrrppr rnt 68, 8 15 3 Allr ldlr h brn 0 år ttr tp btdtrø