Forelesing om standardero e es g o sta da deINF1500 - mandag 18. oktober 2010

Margunn Aanestad, IFI (margunn@ifi.uio.no)

1

Plan for forelesingenPlan for forelesingen Hvorfor en forelesing om standarder i dette kurset? Sentrale i teknologi-design/-utvikling http://www.youtube.com/watch?v=1Xhdy9zBEws Spesielt viktige der man har mange brukere som skal

samarbeide eller kommunisere

O d d Om standarder Hvordan oppstår de?

H l d d ? Hva er egentlig standarder? Hvordan påvirker de teknologidesign/-utvikling?

T k l l k d d To eksempler – to ulike standardiseringsprosesser En felles informasjons-infrastruktur for norsk helsevesen

F k I k l Fremveksten av Internett-teknologien2

// f / / / /http://www.ifi.uio.no/research/groups/gi/ 3

Tidlige standarder:Tidlige standarder:

K l dKalendere

Mål og vekt

M t i k k l d

Mål og vekt

Mesopotamisk kalender

4 Egyptisk kalenderMaya-kalender

Penger som byttemiddel og verdimålerPenger som byttemiddel og verdimåler Kauriskjell (Maldivene, det

indiske hav) Funnet i graver fra 600-tallet helt

d il L f nord til Lofoten

Kinesiske (støpte) b f 600 f Kbronsemynter fra 600 f.Kr.

Greske/tyrkiske mynter Gull (mynt) -> papir (sedler) ->

digitale penger

5

6

KommunikasjonsteknologierKommunikasjonsteknologier Jernbanen medførte standardisering

av bl a tidsangivelseav bl.a. tidsangivelse Tidligere lokal tid i hver (lands)by

November 1840, England: g Et stort antall lokale tider ble

erstattet av en standard tid (”London Time” = Greenwich ( London Time = Greenwich Mean Time)

India: ”Madras time” (1870)

USA (1883/1918) – 50 ulike tider ble erstattet av fem tidssoner

Tyskland: ”Berlin tid” (1874/1893)

”Bristol tid”: 10 minutter bak ”London tid”

Tyskland: Berlin tid (1874/1893)

Sverige: ”Gøteborg tid” (1862)

”Log um sams normaltid fyr Log um sams normaltid fyr kongeriket Norig” (29. juni 1894)

7 (http://www.w3.org/People/howcome/lover/1894-06-29nr1.html)

Standardisering av jernbanens sporbreddeStandardisering av jernbanens sporbredde

8

9

Tenk:Tenk: Hvilke standarder kommer du i ”kontakt med”:

De første fem minuttene etter at du har våkna?

I løpet av frokosten?

På reisen til UiO?

10

TeknologistandarderTeknologistandarder

Standarder forteller oss hvilke ”byggeklosser” vi har å bygge med, hvordan de oppfører seg og hvordan de skal settes sammen.

11

12 Et standard språk for å kommunisere i utviklings-team

Standardiserte brukergrensesnitt

§11 (universell utforming av IKT) i Diskrimininerings- og tilgjengelegheits-lova (trer i kraft 1 juli 2011)

13

lova (trer i kraft 1. juli 2011)

14Terminologi-standarder, vokabularer, klassifikasjonernomenklaturer, ontologier

KlassifikasjonerKlassifikasjoner Geoffrey Bowker og Susan

Leigh Star: Leigh Star: ”Sorting Things Out. Classification

and its Consequences”

Standarder, terminologier, klassifikasjons-systemer, m.m.

15

Metodologisk prinsipp:Metodologisk prinsipp: The infrastructural inversion (Geoff Bowker, 1994)

”Skal du studere en ny ”fantastisk” teknologi, så ikke ta l bild t f itt L t tt d i f t kt d glansbildet for gitt. Let etter den infrastrukturen som denne

teknologien trenger, hva slags ressurser i tid og rom som gjør den mulig.”g

”Gestalt switch”

”The Society of People Interested in Boring Things” … som for eksempel standarder

16

Hva er spesielt med standarder?Hva er spesielt med standarder? Synlige og usynlige – men helt sentrale i dagens samfunn Vikti e f r tekn l i t iklin Viktige for teknologi-utvikling Interoperabilitets-standarder (nettverksprotokoller, dataformater

m.m.) nødvendige for å kommunisere Design-standarder (eks brukergrensesnitt) Standarder for informasjonsrepresentasjon (bl.a. metadata) Produktstandarder (feks DVD-formater) nødvendige for at markedet ( ) g

skal fungere (og teknologien bli realisert) Vanskelige å få ”gode” Det er ikke alltid slik at den beste teknologien”vinner” kampen Det er ikke alltid slik at den beste teknologien vinner kampen

Videostandard: VHS vs Beta Tastatur-layout: ”QWERTY” (laget for skrivemaskiner)

Et lite fortrinn kan gi en ”installert base” derav kan det følge Et lite fortrinn kan gi en installert base – derav kan det følge positive nettverks-eksternaliteter – og en selv-forsterkendemekanisme starter og fører til vekst (dominans). (irreversibilitet og lock-in)lock in)

17

Case: IKT i norsk helsevesenCase: IKT i norsk helsevesen Norge tidlig ute med digitalisering: Første land hvor omtrent alle allmennleger hadde elektronisk

pasientjournal (EPJ) (tidlig nittitall) Første land til å ta i bruk fullverdig EPJ på sykehus (1993 SiA) Første land til å ta i bruk fullverdig EPJ på sykehus (1993, SiA) Første land med 100% EPJ-dekning på sykehus (2008)

Men fortsatt kan man ikke regne med at: Men fortsatt kan man ikke regne med at: Fastlegen kan sende en henvisning elektronisk til sykehuset, eller få

epikrisen (utskrivelsesrapporten) elektronisk At sykehus A kan sende sine røntgenbilder til sykehus B, selv om de

begge har digitale bilde-arkiver og er tilknyttet Norsk Helsenett At hj k l i få di it l i f j i t At hjemmesykepleien får digital informasjon om pasienter som

sendes hjem fra sykehuset

Dvs. vi har mange digitale ”øyer” og lite ”broer” mellom dem Dvs. vi har mange digitale øyer og lite broer mellom dem

18

Standardiseringsinitiativer:Standardiseringsinitiativer: Fürst Medisinske Laboratorier (privat lab) laget i 1987 en løsning for

digitale lab-svardigitale lab svar Oppringt (via modem), legen kunne se resultater og importere dem inn i

sitt EPJ-system Omfang: En person hos Fürst brukte 3 uker, EPJ-leverandør en kveld, Omfang: En person hos Fürst brukte 3 uker, EPJ leverandør en kveld,

standarden beskrevet på et A4-ark Attraktivt - Fürst fikk flere kunder

Flere laboratorier laget tilsvarende løsninger og man kom fram til at Flere laboratorier laget tilsvarende løsninger og man kom fram til at ”dette bør standardiseres” Både rekvisisjon (bestilling) og svar Alle typer bestilling/svar Alle typer bestilling/svar All informasjonsflyt i helsesektoren

KITH (etabl. 1990), samordnet med europeiske initiativer (CEN) Basert på EDIFACT

FN-standard (Electronic Data Interchange For Administration, Commerce and Transport), brukt i industri-samarbeid

19

… Langvarig, spesifikasjonsdrevet og ”top-down”

standardiseringsprosessstandardiseringsprosess Fulgte ”telekom-modellen” (representasjon & demokrati) Kompliserte standarder (399 sider vs. 1 side)

Krevde store ny-investeringer hos deltakerne (X.400-basert) Fikk en begrenset utbredelse Interessen avhengig av at de store sykehusene tok i bruk løsningen Interessen avhengig av at de store sykehusene tok i bruk løsningen Asymmetri mellom kost og nytte (subsidiering)

Etter hvert overgang til XML-baserte meldingsstandarder Gradvis økning i andel digital kommunikasjon Variasjon mellom landsdeler og mellom info-typer

2008: ”Meldingsløftet” et krafttak for å snu fra 20% digital 2008: Meldingsløftet et krafttak for å snu fra 20% digital kommunikasjon til 80% digital kommunikasjon Lykkes ikke med sine opprinnelige mål

20

En annen måteEn annen måte… Hvordan ble Internett standardisert?

Kort historie: 1969: De 4 første ARPANET-nodene ble koblet sammen 1972: e-post tatt i bruk for at utviklerne skulle kommunisere 1973: internasjonale noder (London og Kjeller, Norge) Fra Arpanet til Internet

TCP/IP-protokollen tatt i bruk ca 1982/3 D t bl t t tt k ( f t tt f f k ) dt 1985 Det ble et større nettverk (men fortsatt for forskere) rundt 1985

Oslonett (IFI, 1991) første åpne webserver utenfor universitets-miljø (privatpersoner, småbedrifter) Domain Name System (1983) World Wide Web (1991, CERN) … osv.

Brukere = utviklere Gradvis teknologisk utvikling (med internetts vekst kom nye utfordringer) Å kit kt Åpen arkitektur

heterogene nettverk (Inter-networking) ende-til-ende arkitektur

21

Internett standarder Internett-standarder Slagord: (the IETF Credo) ”We reject: kings, presidents and voting. We belive in: rough

consensus and running code”

Internett-standarder kalles ”RFC’er” (RFC+nummer) ”Request For Comments” http://www.ietf.org/rfc/rfc2031.txt

Hva skiller Internett-standardene fra vanlige standarder? Læringsorientert, erfaringsbaser, iterativ prosess Flere nivåer av ”modenhet” på standardene:

Archival standard – informational standard - experimental standard –proposed standard – draft standard – standard

Ulike grader av ”tvang”: Ulike grader av tvang : Required – recommended – elective – limited use – not

recommended.22

Hvordan bygge storskala IKT løsninger?Hvordan bygge storskala IKT-løsninger? Standardisering (av mange elementer, på mange nivåer) er

en sentral del av teknologi-utviklingen Forskjell mellom en spesifikasjonsdrevet versus

læringsdrevet standardisering (teknologiutvikling) ”Telekom”-modellen vs. ”Internett-modellen”

Standardiserings-strategi har mye å si for mulighetene til innovasjon (eks. mobiltelefoner): Vanligvis: ”Feature”-drevet videreutvikling (mer funksjonalitet,

lite brukermedvirkning)iPh d di i j ( l f f dj iPhone: standardisert innovasjon (plattform for tredje-parts utvikling, AppStore)

Android: Åpen innovasjons plattform (mer radikal innovasjon Android: Åpen innovasjons-plattform (mer radikal innovasjon mulig)

23

OppsummeringOppsummering Husk: Standarder finnes overalt i vårt samfunn (synlige eller usynlige)

og er sentrale for teknologi-utvikling

Takk for oppmerksomheten!

24