16
1 Fast’s Stock Market Bluff”, Dagens Næringsliv, June 28, 2008 Front page: Fast’s Stock Market Bluff Fictions in accounts: 250 million Fictional contracts: 100 million Executives siphoned off: 30 million Chief executive Lervik got rich when he sold Fast before the bluff was revealed. Inside story: Fast & Loose The executives of Fast Search & Transfer manipulated the accounts and fooled the stock market. Some of them enriched themselves with the help of fake invoices. Just before the big scam was revealed, Microsoft acquired the company. It was the happening of the year. Clients, investors and analysts were assembled in San Diego on February 7, 2007 to listen to Fast’s founder and CEO John Markus Lervik’s keynote about the future of search technology. Not only would he talk about technology. He also presented quarterly results for Q4 2006 – and once again a quarter with enormous growth and new records. What nobody explained was that a third of the running income was based upon a deal that didn’t exist. Tired. “It is a shame, basically, that people in Boston walk around talking about Fast as the new Enron,” sighs Ali Riaz on the phone. The former CFO in the Norwegian search company is tired of Fast. Tired of Norwegian journalists’ calls every time new trash emerges from Fast’s accounts, which were earlier so well funded. Tired of being made the scapegoat for years of bad results, accounting problems and blown-up revenues. “I had nothing to gain from manipulation of the accounts. I had no shares in the company. I wanted shares and quit because I didn’t get any. If you want to find out what’s wrong with the accounts, you need to look at those who could gain from it. And it wasn’t me. Talk to Robert Keith, Thomas Fussell or John Markus Lervik,” Riaz says. He has only a final greeting before he hangs up. “I have no wish to talk to you. When I left the company, it had more than 250 million dollars in the bank. Do not call me again.” Growth or unbelieving. It was just before May 17, 2007, only a few months until Fast’s accounts were to emerge as pumped-up with contracts that didn’t exist. Fast Search & Transfer once again reported record turnover in first quarter, with an unbelievable 50% growth from the year before. Again. Fast emerged more and more as a fairytale, a wash-proof Norwegian fairytale – based upon research from NTNU and brought out into the world by the company’s founder and CEO John Markus Lervik. The company had gained new life after it almost hit rock bottom in 2001. That time, Fast was stamped as an airy stock bubble. When the bubble broke and the deficit of over two billion NOK was digested by the stock market, Fast’s share price fell 98%. The technology fairytale had been valued to almost as much as Hydro a year before. Now, it was reduced to a gnat. In the turbulence that followed, Lervik, a young technologist from Øksendal in Møre og Romsdal, ascended to of CEO. Together with CFO Ali Riaz, he started the work to rebuild Fast from the ruins of the dotcom crash. Longing to seem successful. Lervik and Riaz in reality ran the company together. They regularly reported huge growth and incredible sales figures.

Fast's Stock Market Bluff

Embed Size (px)

DESCRIPTION

The sordid story from behind Fast Search & Transfer, the "Enron of Norway" that Microsoft bought for $1.2 billion.

Citation preview

Page 1: Fast's Stock Market Bluff

1

“Fast’s Stock Market Bluff”, Dagens Næringsliv, June 28, 2008 Front page: Fast’s Stock Market Bluff Fictions in accounts: 250 million Fictional contracts: 100 million Executives siphoned off: 30 million Chief executive Lervik got rich when he sold Fast before the bluff was revealed. Inside story: Fast & Loose The executives of Fast Search & Transfer manipulated the accounts and fooled the stock market. Some of them enriched themselves with the help of fake invoices. Just before the big scam was revealed, Microsoft acquired the company. It was the happening of the year. Clients, investors and analysts were assembled in San Diego on February 7, 2007 to listen to Fast’s founder and CEO John Markus Lervik’s keynote about the future of search technology. Not only would he talk about technology. He also presented quarterly results for Q4 2006 – and once again a quarter with enormous growth and new records. What nobody explained was that a third of the running income was based upon a deal that didn’t exist. Tired. “It is a shame, basically, that people in Boston walk around talking about Fast as the new Enron,” sighs Ali Riaz on the phone. The former CFO in the Norwegian search company is tired of Fast. Tired of Norwegian journalists’ calls every time new trash emerges from Fast’s accounts, which were earlier so well funded. Tired of being made the scapegoat for years of bad results, accounting problems and blown-up revenues. “I had nothing to gain from manipulation of the accounts. I had no shares in the company. I wanted shares and quit because I didn’t get any. If you want to find out what’s wrong with the accounts, you need to look at those who could gain from it. And it wasn’t me. Talk to Robert Keith, Thomas Fussell or John Markus Lervik,” Riaz says. He has only a final greeting before he hangs up. “I have no wish to talk to you. When I left the company, it had more than 250 million dollars in the bank. Do not call me again.” Growth or unbelieving. It was just before May 17, 2007, only a few months until Fast’s accounts were to emerge as pumped-up with contracts that didn’t exist. Fast Search & Transfer once again reported record turnover in first quarter, with an unbelievable 50% growth from the year before. Again. Fast emerged more and more as a fairytale, a wash-proof Norwegian fairytale – based upon research from NTNU and brought out into the world by the company’s founder and CEO John Markus Lervik. The company had gained new life after it almost hit rock bottom in 2001. That time, Fast was stamped as an airy stock bubble. When the bubble broke and the deficit of over two billion NOK was digested by the stock market, Fast’s share price fell 98%. The technology fairytale had been valued to almost as much as Hydro a year before. Now, it was reduced to a gnat. In the turbulence that followed, Lervik, a young technologist from Øksendal in Møre og Romsdal, ascended to of CEO. Together with CFO Ali Riaz, he started the work to rebuild Fast from the ruins of the dotcom crash. Longing to seem successful. Lervik and Riaz in reality ran the company together. They regularly reported huge growth and incredible sales figures.

Page 2: Fast's Stock Market Bluff

“Fast’s Stock Market Bluff”, Dagens Næringsliv, June 28, 2008

2

For a growth company such as Fast, there was only one thing that meant anything: the top line in the accounts, how much the company had sold. To increase sales was more important than creating growth on the bottom line. Growth was more important than profits. It was about growing fast, or rotting on the vine. Fast grew. Fast. And aggressively. Riaz and Lervik pumped out one quarterly report better than the other. Success and unrest. On October 2, 2006, a press release was issued from Fast. Ali Riaz had quit. Yesterday. “It was surprising. I didn’t understand why,” says investor Øystein Tvenge, who was a board member at that time. However this did not seem to be halting progress. Lervik continued to report new records, incredible growth in sales and new, unbelievable successes with Fast’s search technology. But internally in the company, the unrest had started to take hold. Employees started to ask questions about Lervik’s and the management’s aggressive accounting of contracts. DN has spoken to several former employees who felt uncomfortable. “I hadn’t worked for a Norwegian company before; I assumed this was the Norwegian way of doing business. After a while, I realized that what we were doing was wrong. Horribly wrong,” says one individual who worked several years at Fast’s USA offices outside Boston. Riaz’ departure did not improve the situation. “It was after his departure that everything started to fall apart,” says a former employee at Fast, who quit in 2007. The heroin method. Fast had developed a way to sell software which most easily can be compared to narcotics sales. Fast’s sales team would work for months to get a client to say yes to a trial period of Fast’s search technology. If the client came on track, the Fast sales representative would enter into a ‘tentative deal’, which in Fast-language was known as a ‘Memorandum of Understanding’ (MoU). The tentative deal implied that the client could try out Fast’s technology free of charge for a period. If the client enjoyed what he saw, Fast and the client would negotiate further for a legally binding contract. Only if such a contract was agreed would the client pay Fast for the software license. This sales method was so successful that Fast claims only a tiny percentage of clients did not sign contracts when they first had gotten the taste of Fast’s technology. But to get paid for that which Fast sold became harder and harder through 2006. Something wasn’t right. The figures didn’t add up. Make up on the pig. Analyst Thomas Nielsen followed Fast for the stock brokers Kaupthing and believed for a long time that Lervik and Fast cheated with the accounts. “We see several signs of weaknesses in Fast’s accounts,” Nielsen wrote, cautiously, in an analysis in November 2006. ABG Sundal Collier-analyst Georg Aasen had already the previous year claimed that the accounts didn’t stand up to scrutiny. “Fast presented the figures so that the margins looked as if they had increased from third to fourth quarter. ABG Sundal Collier’s calculations, however, shows the opposite,” Aasen wrote in a report to his clients in 2005.

Page 3: Fast's Stock Market Bluff

“Fast’s Stock Market Bluff”, Dagens Næringsliv, June 28, 2008

3

In November 2006, Thomas Nielsen pointed directly towards what he saw as the problem: “the trade accounts receivables are abnormally high compared to income (…) and Fast accounts for revenue which is made public several days into the next accounting period. This indicates aggressive accounting,” Nielsen believed. His conclusion was crystal clear: “Sell.” But the analyst had only seen the beginning. Whilst the analysis was being written, the Fast management was just about to follow through its most daring accounting stunt ever. Down under. In fourth quarter of 2006 it must have been a hubbub at Fast’s sales offices. After Riaz so abruptly disappeared, sales revenues fell dramatically, particularly in Europe and Asia. Sales in Europe alone dropped around 50 million NOK from the previous quarter. At the same time, Fast invited the board and investors, analysts and clients to a huge Fast Forward-conference in USA in January. There, Lervik was to make public the annual accounts for 2006 and a sales drop of 75 million NOK for fourth quarter would look really bad indeed. But there was also hope: In Australia, Fast salesman Nathan van den Bosch was finally about to get a reward for a long period of hard work. Australia’s largest telecom company was already on Fast’s client list through a smaller subsidiary. But van den Bosch had larger plans. He tried to get the whole of Telstra to go over to Fast’s search technology. Such a deal would be quite a catch for Fast – and create a solid profit for van den Bosch’s quota. The former state monopoly would be among Fast’s largest clients. It was Christmas Eve several days early that year. On December 22, van den Bosch did the incredible: he got Telstra to sign an MoU – a tentative deal. On the condition that the parties would agree, the deal would be worth 18.6 million Australian dollars – 90 million NOK. But difficult negotiations remained before such a deal would be brought to harbor. “Telstra is a big company. To approve a deal of 18 million dollars, it has to go through several layers in the organization and about ten persons would have to approve,” says a person with in-depth knowledge of Fast’s sales organization in Australia. The Fast management did not have time to await for such a long process. A week after the tentative deal was entered into, Fast counted all the deal as revenue. 90 million in tentative money. Straight into the pay desk. The quarter was saved. Fast was on track to show solid profit margins for 2006. But perhaps more importantly: continue to show solid growth on the top line. All over. After New Years Eve it became clear that the Telstra deal was hanging on a thin line. In January, Fast executive Torbjørn Kanestrøm travelled himself to Australia to save the deal. Kanestrøm runs Fast’s development work outside of Europe and holds the title senior vice president. Inside sources claim it was a desperate act. Whatever it was, it was not successful. Fast’s problem was that the revenues of 90 million were already recognized. Drama in San Diego. In February, representatives from Telstra travelled anyway to San Diego, where Fast held one of its many Fast Forward-conferences. Telstra uses search technology from Fast in a couple of other, but far smaller projects, which had been running for years. “All sales people from all over the world were there to nurse their clients. The only one who did not take part was Nathan van den Bosch” says a former Fast employee who was there. Among Fast’s USA employees , his absence was understood as signifying something really wrong with the large Telstra deal. “The Telstra people were to be treated as nobles. On paper, they were among our largest clients. But everybody understood the deal was in trouble when Nathan did not show up.”

Page 4: Fast's Stock Market Bluff

“Fast’s Stock Market Bluff”, Dagens Næringsliv, June 28, 2008

4

During this conference, Fast announced its annual accounts for 2006. It was record turnover and growth. Again. The Telstra deal was part of the results. It was the jewel in the crown and accounted for one third of turnover for the fourth quarter. Fast had as its policy to publicize all contracts over 500,000 dollars. The Telstra deal was enormous. However it was kept secret. “I remember huge growth was reported from Asia Pacific. I was startled. Fast declined to comment about what it was,” says Thomas Nielsen, who was in San Diego. In San Diego was also another Norwegian analyst, who confidentially was given insight into who the big client was from a Fast manager. Later that day, the analyst met representatives from Telstra and used this opportunity to ask them about the deal. “They told me that they hadn’t entered into any deal,” he says to DN. Soon afterwards, the man behind the deal, Nathan van den Bosch, quit Fast. “I can confirm that I entered into a tentative deal with Telstra on behalf of Fast in December 2006,” van den Bosch says to DN. This deal would have been good for him, as it would deliver commissions of close to a million dollars. “I did not get any commission as the deal was never finalized.” Telstra also confirms that the deal was never finalized. “Telstra signed an MoU with Fast in December 2006. It was simply a commitment to negotiate further and didn’t result in a deal to purchase software from Fast,” says press spokesperson Rachel Falk at Telstra to DN. But the Telstra deal still lives on – in Fast’s incredible annual accounts. “Our best year ever,” said CEO Lervik. After that, he travelled straight to Microsoft’s headquarters a few hours up the coast, to try and sell the company to Bill Gates. Stock mess. Telstra was not the only strange occurrence that happened in late 2006. In November, Fast announced a large deal with controversial search company Accoona in the USA. Controversial because the founder, Armand Rousso was convicted for stock fraud in both France and the US. In France, he had to go to prison. In the US, he was arrested after he had tried to launder money at a casino in Atlantic City. He was released on three years probation, confiscation of four million dollars and a 200,000 dollar fine, and a ban on working in the finance industry. This is evidenced in records the company has sent the American securities authority, the SEC. Fast came into Accoona as supplier of search technology in November 2006. Accoona entered into a perpetual license with Fast for software valued at close to 14 million NOK. The problem was that Accoona did not have any money to pay Fast. Therefore Accoona paid with shares and, in addition, share options valued at 800,000 dollars. When this was made public, it created a bit of a stir. Accoona shares were not exactly hard currency. The company lost 300 million in 2006 and the planned IPO was cancelled. Fast claims the company has not received shares as payment. “We received cash from Accoona and accounted for that,” says Fast spokesman Geir Harald Aase. Accoona’s then CEO, Stuart Kauder, is crystal clear when DN confronted him with the claim. “What’s in our report to the SEC is 100% correct,” he says.

Page 5: Fast's Stock Market Bluff

“Fast’s Stock Market Bluff”, Dagens Næringsliv, June 28, 2008

5

The mystery about how Accoona’s shares and share options turned into cash in Fast’s accounts remains unsolved. The Gates boy. Meanwhile, Fast got in touch with Microsoft, which wanted to acquire a license for Fast’s search technology. Fast’s sales director in the US, Michael Tupanjani signed an MoU in December 2006 but the deal did not materialize before January 30, 2007. At that time Microsoft representative Kirk Beardsley signed a binding contract. It was clearly a feather in the hat for Fast to be a supplier of search technology to Microsoft. Strategically, one would believe that to be quite a catch. However the deal was never announced to the stock market. Internally at Fast it was clearly a requirement to fill in the accounts for 2006, so one of the executives in the global market division in Boston, Kevin Sperry, immediately sent the order to the financial department with the following remark: “Should be entered into fourth quarter 2006.” This despite the fact that the deal was entered into exactly a month after the quarter ended. What was it with the fourth quarter, really? Agent in 07. Around New Year from 06 to 07 it became more and more evident that Fast had stretched the rubber band very far. Several sources who worked for Fast during this time describe a constant pressure to get clients to sign new tentative deals. Particularly towards the end of accounting periods. Fast has a comprehensive network of agents, or so called ‘resellers’. “If we weren’t on track to reach targets in each quarter, we had deals with our agents ready. And these we put into the accounts during the last days of the quarters,” says a source. Fast does not wish to comment on these claims. Airy figures. “Worse than ever.” Nobody could be in any doubt what analyst Thomas Nielsen at Kaupthing believed about Fast’s accounts. “We are severely concerned about Fast’s lackluster cash flow and almost 100 million dollars in outstanding debts from clients,” he wrote in February 2007 “Fast never seems to get cash in exchange for the products they sell and this raises serious questions about the accounting figures. We believe that such a huge lag on client payments is a way to pump up revenues and show higher growth than there is cover for.” Aggressive accounting can in many ways be compared to pyramid schemes. If a company reports large revenues, it has to achieve even larger revenues the next quarter to continue growth. And the more ‘airy’ the revenues are in the accounts, the risk of losses is larger. In the US, where Fast’s largest offices are, accounting scandals have been a huge problem since the dotcom bubble broke in 2001. Several technology companies that, because they lacked profits and needed to show speedy growth rates, have taken to using creative methods to make up their accounts. Among the most common tricks are aggressive accounting of revenues, return transactions and that which Americans call ‘channel stuffing’. Channel stuffing is creating increased revenues by transferring goods to agents and recognizing the revenues before the agents have sold the goods to a final buyer. Return Fast. In the beginning of 2007, Fast boss Lervik was involved in a bidding war for Retrievalware, the search business of the American company Convera.

Page 6: Fast's Stock Market Bluff

“Fast’s Stock Market Bluff”, Dagens Næringsliv, June 28, 2008

6

Both Fast and its arch rival Autonomy were interested in acquiring the business and Convera played the two parties against each other in a bidding war. Autonomy finally offered 17 million dollars. In the midst of the process Autonomy COO Andrew Kanter received information from a source in Norway which got him really angry. He sent a very angry e-mail to Convera’s CEO Pat Condo: “Apparently, Fast will as part of the acquisition sell a huge amount of software to Convera which Convera does not have a need for, which will imply that Fast through deception will have better figures and significantly over value the price”, Kanter wrote. “If this is the case then Convera will knowingly participate in deceiving the Norwegian stock market and contribute to increasing Fast’s running accounting problems.” The email is part of public court documents in the US. In the documents it appears that Autonomy wanted to pay 17 million dollars for Retrievalware. When Fast entered the pitch the price increased dramatically, to 23 million dollars. Apparently without any explanation. When the acquisition was completed, it appeared that Kanter’s accusations were not spun from the air. Fast really were to sell software to Convera; according to what DN knows, the contract amounted to several million dollars. It was a decent contribution to revenue growth for Fast. The employees of Convera did not know what to believe. Under oath in an American court of law, they express disbelief in Fast’s double transaction. “I believe this was a swap transaction, which meant Fast could, on without a legitimate basis, recognize revenue on sales of software to Convera” a former technology executive of Convera, Sameer Kalbag, witnessed in court. When words such as swap transactions appear in an American court of law, it is not common. Roundtrip transactions is a term used when companies pay inflated prices for a good and a share of the purchase price goes back to the company itself, this time as sales revenues. In practical terms, this means companies are accounting for their own money as revenues. Also Autonomy Inc.’s CEO Stouffer Egan used the term roundtrip transaction to describe Fast’s methods, also under oath. “The negotiations ended because Convera wanted to sell Retrievalware to Fast for a larger price than what Autonomy was ready to pay. In addition, it seemed as if Convera was to purchase a significant amount of software from Fast in a roundtrip transaction, which would enable Fast to account for the sales figure as revenue in first quarter 2007,” Egan said. Former shareholder Robert Keith at Fast denies that this was what happened. “This was no roundtrip transaction; it was two separate transactions,” board member Keith says. The alarm goes off. After months with tough quarters, significant unrest started to spread out internally at Fast. Employees became increasingly critical of the aggressive accounting of revenues. Both in Boston and in Oslo, this had become a subject among the employees. The concerns spread to the board and in spring 2007 the board got a brief about Fast’s accounting practices. Fast had developed a practice in which tentative agreements were entered directly into the accounts as revenues, even though final contracts for sales of software were not signed. By a mistake, the internal board presentation was put up at Fast’s website. It was sensational reading and so hot that it was immediately removed from the internet. But not fast enough. The report was downloaded by at least one person who chose to send it to the Norwegian Financial Supervisory Authority, Kredittilsynet [KT]. And here, the alarm bells went off.

Page 7: Fast's Stock Market Bluff

“Fast’s Stock Market Bluff”, Dagens Næringsliv, June 28, 2008

7

A team was put on the case. It was to be the start of a long and difficult process. Fast had already showed that it fought with all available means to avoid showing its cards to Norwegian authorities. “Fast was very hesitant when it came to answering questions relating to the audit of the 2005 accounts, and when the answers came, they were often different from previous answers. It was very frustrating” says department manager Siw-Mette Thomassen at KT. Together with special adviser Nina Servold Oppi, she had to work hard to get into Fast’s accounting practices. Fast usually-approachable CEO, Lervik, was hard to get hold of, always travelling somewhere. He himself handled all contact with KT. Whilst KT wanted answers regarding accounting, Lervik showed up at KT’s offices with a company presentation. The presentation was to explain why Fast accounted for revenues the way it did. “We have not been involved in questions relating to the accounting of tentative agreements before. This was the first time,” says Thomassen. The questions implied something more fundamental than only accounting practices: Was Fast really the growth company it presented itself to be? Trouble in the tower. After the annual general meeting in May 2007 it was decided to appoint a audit committee under the board, run by newly-appointed board member Johan Fredrik Oddfjell. It appeared pretty soon that things went on with Fast’s executive management that required thorough investigations. Oddfjell took the initiative to hire professional investigators, before he left the board in protest. The investigation, however, continued and pretty soon started to concentrate on a limited number of transactions of several million dollars paid to anonymous companies in Florida and Massachusetts. What in the world could this be? The post box company. In Bonita Springs, a suburb of Fort Myers in Florida, is a low and weary office building where the company Archtech LLC is located. “Archtech. They only had a post box here. There were nobody who physically worked here,” says the receptionist. Archtech LLC is a private company. Shuk Lai is registered as general manager. The company is owned by Shuk Lai’s husband. He is Fast’s former ‘Senior Vice President Strategy and Operations’, Peter Bauert. Bauert was among Lervik’s most trusted workers until he quit late last year. At the social networking site LinkedIn he brags about his role at Fast, where he “defined the strategic map which led to increased revenues from 30 million dollars in 2002 to 200 million dollars in 2007.” Bauert established Archtech in 2006. According to information DN has acquired, Archtech has received several million dollars in fees for services regarding the acquisition of Convera. An acquisition Bauert himself was involved in as a Fast boss. The mail box in Bonita Springs is just minutes away from the Bauert’s home in the luxurious and strictly guarded residential area West Bay. Why in the world had Peter Bauert a company just minutes away from his own home? “It is close to a year since I quit Fast. I do not believe that I can be of much assistance to you,” Bauert says on the phone.

Page 8: Fast's Stock Market Bluff

“Fast’s Stock Market Bluff”, Dagens Næringsliv, June 28, 2008

8

“We have some questions regarding …” “I have nothing to tell you … (click)” When invoices from Archtech started to arrive at Fast’s financial department in the USA, somebody asked for documentation of services provided for payments. They received a power point presentation. “It was hysterically funny. Internally, it went under the name ‘The wife of Peter Bauert’s million dollar Power Point’,” a source says to DN. Store in the store. Archtech is owned by two other companies. One of them, Sunwest Group LLC, established by Bauert’s wife Shuk Lai and with an address at the home of the Bauerts at West Bay. Sunwest has also been involved in business with Fast. “Sunwest is an agent who resells Fast’s software. That is all I know about the company. It belonged to another department than the one I worked for,” says Bjørn Laukli, who was previously a part of Fast’s management team. He is also Lervik’s brother-in-law. “Did you know that the company was owned by one of your colleagues?” Laukli turns silent “I did not know that. It’s surprising,” says Laukli. The co-owner. The other owner of Archtech is the company Bluebird Collabo LLC. It is owned by Lervik’s former second in command. Former CFO Ali Riaz. It has as its address Riaz’s turgid villa in the suburb Dedham, where the closest neighbor is the local polo and golf club. “No, no, no, I do not have anything to do with Archetch at all. Nothing. Bluebird Collabo is a company I started to resell software from Fast. Nothing more.” “Did you sell software for Fast through a private company?” “After I left the company. It was the way I wanted to keep in touch with Fast. Please do not call me again. It is uncomfortable.” Then he hangs up. Riaz has started a new company, Attivio Inc., which is based in Newton just a few minutes away from Fast’s headquarters in the US. Riaz takes the back door out of the office building. Inside the bushes between the office and the parking lot he stops and takes a look around. Then he walks with fast steps towards the tough sports car, an Audi R8, which is parked at a spot with his name on it. “Riaz, we have some documents we believe it is important that you have a look at.” “I’m calling the police now,” Riaz says and picks up his cell phone. “But you’re saying you’ve had nothing to do with Archtech. This document from the company register in Florida shows you are one of the executives of the company?” Riaz takes a look at the document, thinks for a couple of seconds. Then he put a away his cell phone. “It is two years ago I had anything to do with the company. Now, I believe you should leave me alone. Ask Lervik if there is anything you’re curious about,” says Riaz.

Page 9: Fast's Stock Market Bluff

“Fast’s Stock Market Bluff”, Dagens Næringsliv, June 28, 2008

9

Eight hot-headed cylinders start with a roar. Riaz reverses out of the parking spot. The window is rolled down slowly. “I love Norway. But nowhere in the world are people so good at taking each other down as in Norway. You should be much better at praising the people who have success, instead of pushing them down. Think about that.” Unknown to the board. Two of the top managers at Fast have also had private businesses that have been involved in business with Fast. This information was new to Fast’s board. “This is the Oslo Stock Exchange Crimes Chronicles. I did not know about this,” says former board member Øystein Tvenge, who left the board in October last year. Other board members who are still on the board do not wish to comment on the Archtech complex directly, other than the fact that they have knowledge about it. “I have heard about it but have no other comments,” says board member Robert Keith. “As a board we have worked and introduced routines where there is an arm’s length distance. We have undertaken a set of measures in this setting during the last couple of years,” says board member Kjersti Wiklund to DN on the question about Archtech and Sunwest. CEO Lervik does not wish to comment on his knowledge about the companies. ‘Outside reality’. Dagens Næringsliv has for weeks tried to get answers from Lervik and Fast on questions about the Archtech, Sunwest and Bluebird companies and the Fast managers’ private transactions with Fast. After dozens of requests, DN has still not received a response from Lervik. Late Thursday afternoon, an e-mail from Microsoft executive Jacob Jaffe in Seattle arrived. “Please regard the attached files as source for answers to your questions,” Jaffe writes. Attached was Fast’s fresh and adjusted annual reports for 2006 and 2007. It is remarkable reading: Over 30 million NOK is “irregularly” paid to “companies owned or controlled by persons who at the time of the transactions were closely related parties.” The payments were apparently for various services. “In retrospect, these services seem to have lacked reality,” it is said in the report. In addition, the same companies have “purchased” software licenses valued at 18 million NOK, which Fast has not received payment for. “These costs were wrongly approved and in defiance of internal procedures and represented irregular payments from the company,” it is said. Lervik has not wished to comment on the report. Figures magic was pure fantasy. Today the board clearly states: “Investigations have discovered (…) recording of revenues which with hindsight seem to be without reality.” The Telstra deal of 90 million NOK from December 2006 constitute a significant part of this. John Marcus Lervik has not wished to answer how Fast could have been able to avoid discovering that contracts worth 100 million NOK were not real.

Page 10: Fast's Stock Market Bluff

“Fast’s Stock Market Bluff”, Dagens Næringsliv, June 28, 2008

10

Convenient sale. On Wednesday May 9, 2007: Lervik is on stage at Felix Conference Hall in Oslo. He brags. Fast’s quarterly results show record turnover again. “Our strong turnover continues unabated in first quarter.” The share price rises. During the day, Lervik sells Fast shares to an ignorant buyer. The profit is 1.5 million NOK. Later that day, the board will receive a presentation about the practice about accounting so-called tentative deals. In the audience and among shareholders, there is no one who knows that a large part of Fast’s revenues the last year were “outside reality.” End of Story Insets: • In April this year, Fast was acquired by Microsoft. Lervik sold his private shares and subscription rights to

Microsoft for 85 million NOK. In addition, he negotiated a private subscription right for 700,000 share options which in reality were without value when the company was bought. Large shareholders and board members Robert Keith and Thomas Fussell would cash in over 800 million NOK from the sale.

• Lervik is today “Corporate Vice President” at Microsoft, and among the data giant’s Europe managers. • Microsoft’s only comment to this article is this: “Microsoft takes any matter of this nature very seriously, and

we are fully committed to taking all appropriate actions to ensure consistency with the company's core values. Through publicly available information, we were aware of the review of FAST's historical accounting practices and their efforts to implement improved financial controls. Since completing our tender offer in April 2008, we have taken several steps to align these efforts to Microsoft's high standards for financial reporting and controls. We remain confident in our decision to acquire FAST for its talent, technology and valued customer relationships.”

• CEO Lervik, board leader Thomas Fussell, the executives Torbrjørn Kanestrøm, Michael Tupanjani and Kevin Sperry have not wished to reply to DN’s questions. Former Fast executive Peter Bauert and Shuk Lai do not want to give comments to the article. Convera’s chief executive Pat Condo says that he: “Does not contribute to journalists’ articles.”

Page 11: Fast's Stock Market Bluff

323.000 lesere hver lørdag

Nyheter 4

Utenriks 27

Magasinet 31

Før Børs 92

Etterbørs 106

UKE 26

28./29.juni 2008www.dn.noNR. 147 - Årg. 119

Løssalg kr. 25

ØKER MEST➜

mag

asin

et

NØKKELTALLENE Kl. 18.00 Børs side 92 – 93

3M% Basispunkt6,58 -2

Dollar Øre5,07 2

Hovedindeks %460,5 -0,77

Brent, 1.pos USD139,83 5,5▲

Euro Øre7,98 2

Valutakurser Aksjer og renter Råvarer

Gull USD923 13,5▲

▼ ▲

6,0

6,2

6,4

6,6

6,8

mar mai jun

Korte renter siste 3M

400

450

500

550

mar mai jun

Oslo Børs siste 3M

Fanget i ZimbabwePensjonsdrøm ble mareritt for den norske mester-kokken AbdulBasit. Side 31 – 41

Leif OveAndsnes er blitt voksenSide 60 – 62

Kan stumpene avQuart-festivalen

reddes på rekordtid?

Side 42 – 45

Festivalstuntet

Foto: Ida von Hanno bast

Fasts børsbløff

Sminket regnskapene: 250 mill.Fiktive kontrakter: 100 mill.Sjefer tappet: 30 mill.Toppsjef John Markus Lervik ble rik da han solgte Fast før bløffen ble avslørt.SIDE 46 – 55

Gaute Haaversen-Westhassel og Magnus Ulvik

Acta harkriseplanActa-sjef Simen Mør-dre har en kriseplanklar hvis selskapetmister konsesjonen. Side 4 – 6

Spårsommer-løft påBørsenSide 8 – 11

Page 12: Fast's Stock Market Bluff

m | 4628./29. juni 2008 | DN Magasinet

[Dokumentar]

GYLNE TIDER. John Markus Lervik og Ali Riaz ledet Fast Search & Transfer sammen i 2006. I ettertid har det vist seg at regnakspene ble pumpet opp med 250 millioner for mye i inntekter, bl

FOTO: ØRJAN F. ELLINGVÅG

Fastfiks&

47 | mDN Magasinet | 28./29. juni 2008

lant annet basert på fiktive salg av Fasts søketeknologi.

Sjefene i Fast Search & Transfer manipulerte regnskapene og lurte aksjemarkedet. Noen av dem beriket seg selv ved hjelp av falske fakturaer. Like før bløffen ble avslørt, kjøpte Microsoft selskapet. Gøran Skaalmo og Trond Sundnes, Boston, Fort Myers, Oslo

DET VAR ÅRETS FAST-HAPPE-NING. Kunder, investorer oganalytikere var på plass i San Di-ego 7. februar 2007 for å høreFasts grunnlegger og konsernsjefJohn Markus Lervik snakke om

fremtidens søketeknologi. Ikke bare kunnehan fortelle om teknologi. Han presenterteogså Fasts kvartalstall for siste kvartal 2006 –nok en gang et kvartal med enorm vekst og nyerekorder. Det ingen fortalte, var at en tredjedelav driftsinntektene baserte seg på en avtalesom ikke fantes.

Er lei. – Det er en skam i grunnen, at folk i Bos-ton går rundt og sier at Fast Search & Transfer erdet nye Enron, sukker Ali Riaz i telefonen. Dentidligere finansdirektøren i det norske søkesel-skapet er lei av Fast. Lei av at norske journalis-ter ringer hver gang det dukker opp søppel iFasts tidligere så velfriserte regnskaper. Lei av åbli gjort til syndebukk for år med dårlige resul-tater, regnskapstrøbbel og oppblåste inntekter.

– Jeg hadde ingenting å tjene på å manipu-lere regnskapene. Jeg hadde ingen eierandel iselskapet. Jeg ønsket en eierandel, og sluttetfordi jeg ikke fikk det. Hvis du vil finne ut hvasom er problemet med regnskapene, må du sepå hvem som tjente på det. Og det var ikkemeg. Snakk med Robert Keith, Thomas Fusselleller John Markus Lervik, sier Riaz. Han harbare en siste hilsen før han legger på.

– Jeg har ikke noe ønske om å snakke meddere. Da jeg forlot selskapet, hadde det 250millioner dollar i banken. Ikke ring meg mer.

Vekst eller vantro. Det var like før 17. mai2007, bare noen måneder igjen til Fasts regn-skaper skulle vise seg å være pumpet opp medkontrakter som ikke eksisterte.

Fast Search & Transfer meldte enda en gangom rekordomsetning i første kvartal, med envekst på utrolige 50 prosent fra året før. Igjen.

Fast fremsto mer og mer som et eventyr, etvaskeekte norsk eventyr – tuftet på forskningfra NTNU, og bragt ut i verden av selskapetsgrunnlegger og konsernsjef John M. Lervik.

Selskapet hadde fått nytt liv, etter at det nærtraff bakken i 2001. Den gangen ble Fast stem-plet som en luftig aksjeboble. Da boblensprakk og underskuddet på over to milliarderkroner ble fordøyd av aksjemarkedet, falt Fast-kursen med 98 prosent. Teknologieventyrethadde vært nesten like mye verdt som Hydroet år tidligere. Nå var det redusert til en mygg.

I turbulensen som fulgte tok Lervik, en ungteknolog fra Øksendal i Møre og Romsdal, pos-ten som konsernsjef. Sammen med finansdi-rektør Ali Riaz startet han jobben med å gjen-reise Fast fra ruinene at dotcom-krasjet.

Det så lenge ut til at de var i ferd med å lyk-kes. Lervik og Riaz drev i realiteten selskapetsammen. De rapporterte jevnlig om rekord-stor vekst og eventyrlige salgstall. ➜

Page 13: Fast's Stock Market Bluff

m | 4828./29. juni 2008 | DN Magasinet

[Fast & fiks]

LETTER PÅ SLØRET. Konsernsjef John

Markus Lervik og

hans trofaste

støttespillere

Robert Keith (til

venstre) og

Thomas Fussel

(til høyre) forbe-

reder seg på å

fortelle aksje-

markedet at Fast

Search & Trans-

fers inntektsbok-

føring ikke hadde

vært helt korrekt,

30. oktober ifjor.

Etter presenta-

sjonen gikk styre-

medlem Johan Fr.

Odjell av i protest,

fordi han mente

aksjonærene fikk

for lite informa-

sjon.

FOTO:

STÅLE ANDERSEN

For et vekstselskap som Fast var det nemligén ting som betydde noe: Topplinjen i regnska-pet – hvor mye selskapet hadde klart å selge. Åøke salget var mye viktigere enn å skape ge-vinst på bunnlinjen. Vekst var viktigere ennprofitt. Det handlet om å vokse, eller visne bort.

Fast vokste. Fort. Og aggressivt. Riaz og Lervik pumpet ut den ene kvartals-

rapporten bedre enn den andre.

Suksess og uro. 2. oktober 2006 kom det pres-semelding fra Fast. Ali Riaz hadde sluttet. Igår.

– Det var overraskende. Jeg skjønte ikkehvorfor, sier investor Øystein Tvenge, som varstyremedlem i Fast på den tiden.

Det så imidlertid ikke ut til å sette en stop-per for fremgangen. Lervik fortsatte å meldeom rekorder, eventyrlig vekst i salget og nyeutrolige suksesser med Fasts søketeknologi.

Men internt i selskapet hadde uroen begyntå bre seg. Ansatte begynte å stille spørsmål vedLerviks og ledelsens aggressive regnskaps-føring av kontrakter.

DN har snakket med flere tidligere ansattesom følte seg ubekvemme.

– Jeg hadde ikke jobbet for et norsk selskapfør, jeg trodde det var den norske måten å gjø-re forretninger på. Etterhvert begynte det å gåopp for meg at det vi holdt på med var galt.Fryktelig galt, sier en som jobbet flere år vedFasts USA-kontor utenfor Boston.

Riaz’ avskjed var ikke med på å bedre situa-sjonen.

– Det var etter at han sluttet at alt begynte åfalle sammen, sier en tidligere ansatt i Fast,som sluttet i 2007.

Heroinmetoden. Fast hadde utviklet en måteå selge software på som lettest kan sammen-lignes med narkotikasalg. Fasts salgsteamkunne jobbe måneder av gangen med å få enkunde til å takke ja til å prøve Fasts søketekno-logi. Hvis kunden kom på gli, kunne Fast-sel-geren inngå en «kanskje-avtale», som på Fast-språket ble kalt et «Memorandum of Under-standing» (MoU). Kanskjeavtalen gikk ut påat kunden fikk prøve Fast-teknologi helt gratisi en periode. Hvis kunden likte det han så, ville

Fast og kunden forhandle videre om en bin-dende kontrakt. Først hvis man kom til enig-het om en bindende kontrakt, ville kunden be-tale Fast for softwarelisensen.

Denne salgsmetoden var så effektiv at Fasthevder det bare var en bitte liten prosent avkundene som ikke signerte kontrakt når deførst hadde fått smaken på Fasts teknologi.

Men å skaffe betaling for det Fast solgte blevanskeligere og vanskeligere utover i 2006.Det var noe som ikke helt stemte. Tallene hangikke på greip.

Leppestift på grisen. Analytiker Thomas Ni-elsen fulgte Fast for meglerselskapet Kaup-thing, og mente lenge at Lervik og Fast-ledelsen fusket med regnskapene.

«Vi finner flere tegn på svakheter i inntekts-bokføringen», skrev Nielsen forsiktig i en ana-lyse i november 2006.

ABG Sundal Collier-analytikeren Georg Aa-

sen hadde allerede året i forveien hevdet atregnskapet ikke var troverdig.

«Fast presenterte tallene sine slik at margi-nene så ut til å ha steget fra tredje til fjerdekvartal. ABG Sundal Colliers kalkulasjoner vi-ser imidlertid det motsatte,» skrev Aasen i enrapport til sine kunder i 2005.

I november 2006 pekte Thomas Nielsenkonkret på det han mente var problemet:

«Kundefordringene er abnormt høye i for-hold til inntektene (…) og Fast bokfører inn-tekter som blir offentliggjort flere dager inn ineste regnskapsperiode. Dette tyder på ag-gressiv bokføring», mente Nielsen.

Konklusjonen hans var soleklar: «Selg».Men analytikeren hadde bare sett begyn-

nelsen. Mens analysen ble skrevet, var Fast-le-delsen iferd med å gjennomføre sitt dristigsteregnskapsstunt noensinne.

Down under. Fjerde kvartal 2006 må det ha

DRAHJELP. Det amerikanske søkeselskapet Accoona og styreformann Eckhard Pfeiffer fikk drahjelp

av Bill Clinton da selskapet ble lansert. FOTO: DIANE BONDAREFF, BLOOMBERG NEWS

49 | mDN Magasinet | 28./29. juni 2008

vært et lurveleven i Fasts salgskontorer. Etterat Riaz brått forsvant, falt salgsinntektene dra-matisk. Særlig i Europa og Asia. Salget i Euro-pa alene falt med rundt 50 millioner kroner frakvartalet før.

Samtidig hadde Fast invitert styre og inves-torer, analytikere og kunder til en stor Fast-Forward-konferanse i USA i januar. Der skulleLervik offentliggjøre årsregnskapet for 2006,og en salgssvikt på nærmere 75 millioner kro-ner i fjerde kvartal ville se svært dårlig ut.

Men det fantes også håp:I Australia var Fast-selger Nathan van den

Bosch endelig iferd med å få uttelling for langtids hardt arbeid. Australias største telesel-skap var allerede på Fasts kundeliste gjennomet mindre datterselskap. Men van den Boschhadde større planer. Han forsøkte å få hele Tel-stra til å gå over til Fasts søketeknologi. En slikavtale ville være et varp for Fast – og skape etsolid overskudd på van den Bosch’ provisjons-konto. Den tidligere statlige teleoperatørenville bli blant Fasts aller største kunder.

Det ble julaften for flere det året. 22. desem-ber klarte van den Bosch det utrolige: Å fangeTelstras underskrift på en MoU – en kanskje-avtale. På betingelse av at partene ble enige,ville avtalen være verdt 18,6 millioner austral-ske dollar – 90 millioner norske kroner.

Men det gjensto vanskelige forhandlingerfør en avtale ville være endelig i havn.

– Telstra er et stort selskap. For å godkjenneen avtale på 18 millioner dollar, må dengjennom mange ledd i organisasjonen, og ettitall mennesker må godkjenne avtalen, sieren person med god kjennskap til Fasts salgs-organisasjon i Australia.

En så lang prosess hadde ledelsen i Fast ikketid til å vente på. En uke etter at «kanskje-avta-len» var inngått, bokførte Fast alle inntektenesom fast fisk. 90 millioner kanskje-penger.Rett i kassa. Kvartalet var reddet. Fast lå an tilå vise et lite overskudd i 2006. Men viktigereenn det: Solid vekst på topplinjen.

All over. Etter nyttår ble det klart for Fast atTelstra-avtalen hang i en tynn tråd. I januarreiste Fast-direktør Torbjørn Kanestrøm selvtil Australia for å forsøke å redde avtalen. Ka-nestrøm leder Fasts arbeid med å ekspandereutenfor Europa, og bærer tittelen senior vicepresident. Involverte kilder hevder det var endesperat handling. Uansett hva det var, varden ikke vellykket.

Fasts problem var at inntektene på 90 milli-oner kroner allerede var bokført.

Drama i San Diego. I februar reiste likevel re-presentanter fra Telstra til San Diego, hvorFast holdt en av sine mange FastForward-kon-feranser. Telstra benytter søketeknologi fraFast i et par andre, mye mindre prosjekter somstrekker seg flere år tilbake i tid.

– Alle salgsfolkene fra hele verden var tilste-de for å pleie kunder. Den eneste som ikkemøtte var Nathan van den Bosch, sier en tidli-gere Fast-ansatt som var der.

Blant Fasts USA-folk ble hans fravær tolketsom at noe var alvorlig galt med den store Tel-stra-avtalen.

– Telstra-folkene skulle behandles som omde var adelige. På papiret var de våre størstekunder. Men alle skjønte at avtalen var i trøb-bel da Nathan ikke dukket opp.

Under denne konferansen annonserte Fastsitt årsregnskap for 2006. Det var rekordtall iomsetning og vekst. Igjen. Telstra-avtalen varmed i resultatet. Den var selve juvelen i Fastsjubelår, og sto alene for nær en tredjedel avomsetningen i fjerde kvartal. Fast hadde sompolicy å offentliggjøre alle kontrakter over500.000 dollar. Telstra-avtalen var enorm. Li-kevel ble den holdt hemmelig.

– Jeg husker at det var bokført en enormvekst i inntekter fra Asia-Pacific-regionen. Jegstusset veldig. Fast nektet å kommentere hvadet var, sier analytiker Thomas Nielsen, somvar i San Diego. I San Diego var også en annennorsk analytiker, som underhånden fikk inn-blikk i hvem som var den store kunden fra enperson i Fast-ledelsen.

Senere på dagen møtte analytikeren repre-sentantene fra Telstra, og benyttet sjansen til åspørre dem om avtalen.

– De fortalte meg at de ikke hadde inngåttnoen avtale, sier han til DN.

Kort tid etter sluttet mannen bak avtalen,Nathan van den Bosch, brått i Fast.

– Jeg kan bekrefte at jeg inngikk en inten-sjonsavtale med Telstra på vegne av Fast i de-sember 2006, sier Nathan van den Bosch tilDN.

Det siste ville vært hyggelig for ham, etter-som det ville gitt ham en provisjonsinntekt pånærmere en million dollar

– Jeg fikk ingen provisjon, ettersom avtalenaldri ble sluttført.

Også Telstra bekrefter at forhandlingeneikke førte frem

«Telstra signerte en MoU med Fast i desem-ber 2006. Dette var simpelthen en forpliktelsetil å forhandle videre, og resulterte til sluttikke i noen avtale om å kjøpe software fraFast,» sier pressekontakt Rachel Falk i Telstratil DN.

Men Telstra-avtalen levde fortsatt videre – iFasts eventyrlige årsregnskap.

– Vårt beste år noensinne, skrøt konsernsjefLervik.

Deretter reiste han rett til Microsofts hoved-kvarter noen timer opp langs kysten, for å for-søke å selge selskapet til Bill Gates.

Aksjekluss. Telstra var ikke den eneste mer-kelige hendelsen som inntraff mot slutten av2006. I november annonserte Fast en størreavtale med det litt kontroversielle søkeselska-pet Accoona i USA. Kontroversielt fordigrunnleggeren Armand Rousso var dømt foraksjebedragerier i både Frankrike og USA. IFrankrike måtte han sitte i fengsel. I USA blehan arrestert etter at han forsøkte å hvitvaskepenger på et casino i Atlantic City. Han slappunna med tre års prøvetid, inndragning av firemillioner dollar og 200.000 dollar i bot, og for-bud mot å jobbe i finansindustrien. Dette gårfrem av papirer selskapet har sendt det ameri-kanske Kredittilsynet SEC.

Fast kom inn i Accoona som leverandør avsøketeknologi i november 2006. Da kjøpte Ac-coona en evigvarende kontrakt på program-vare fra Fast, verdt nærmere 14 millioner kro-ner.

Problemet var at Accoona ikke hadde peng-er å betale med. Derfor betalte Accoona pro-gramvaren med aksjer i stedet, samt opsjoner

KANSKJEAVTALE: Fast inngikk en kanskjeavtale

med Microsoft to dager før nyttårsaften i 2006.

Avtalen ble ikke endelig inngått før i 2007. Likevel

bokførte Fast inntektene allerede i 2006. Kredit-

tilsynet har gitt Fast kritikk for å inntektsføre avta-

ler for tidlig.

Oppblåst kvartal

20©08 grafikk/Kilde: Kaupthing

20©08 grafikk/Kilde: Reuters

■ I fjerde kvartal i 2006 presenterte Fast Search & Transfer egne aksjonærer og markedet for opplysninger om at nær 20 millioner dollar av driftsinntektene på 48 millioner dollar kom fra Australia og Asia.■ Av dette utgjorde en intensjonsavtale med australske Telstra hele 14,5 millioner dollar, nær 1/3 av

de totale driftsinntektene i kvartalet. En endelig avtale ble imidlertid aldri signert av Telstra.

50454035302520151050

1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv.

Geografiske salg. Millioner dollar

1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv.

■ APAC■ EMEA■ Americas

Opp og nedturer med Fast

2008200720062005200420032002

Aksjeutvikling siden børsnotering

2

6

10

14

18

22

26

20082007200620052004200320022

6

0

4

8

2

6

2007

2008

Jeg hadde ikke job-bet for et norsk sel-skap før, jeg troddedet var den norskemåten å gjøreforretninger påTidligere ansatt, Fast Boston ➜

Page 14: Fast's Stock Market Bluff

m | 5028./29. juni 2008 | DN Magasinet

[Fast & fiks]

I ALVORETSTIME. Fast-sjef

John Markus

Lervik måtte si

opp ansatte da

han la frem tall

for tredje kvartal

i 2007.

FOTO:

JOHNNY SYVERSEN

verdt 800.000 dollar i tillegg, ifølge Accoonasrapportering til SEC.

Da dette kom for dagen vakte det en vissoppsikt. Accoona-aksjer var ikke akkuratknallhard valuta. Selskapet tapte 300 millio-ner kroner i 2006, og børsnoteringen som varplanlagt gikk i vasken.

Fast hevder at selskapet ikke har tatt imotaksjer som betaling.

– Vi har fått kontanter fra Accoona og bok-ført det, sier Fast-talsmann Geir Harald Aase.

Accoonas daværende konsernsjef, StuartKauder, er klokkeklar når DN konfrontererham med påstanden

– Det som står i vår rapport til SEC er 100prosent riktig, sier han.

Mysteriet om hvordan Accoonas aksjer ogopsjoner ble til kontanter i Fasts regnskaper,er fortsatt ikke oppklart.

Gatesgutten. Omtrent samtidig fikk Fastkontakt med Microsoft, som ønsket å kjøpe enlisens på Fasts søketeknologi. Fasts salgsdi-rektør i USA, Michael Tupanjani, signerte enMoU i desember 2006, men avtalen materiali-serte seg ikke før 30 januar i 2007. Da signerteMicrosoft-representanten Kirk Beardsley påen bindende kontrakt.

Det var åpenbart en fjær i hatten for Fast åvære en leverandør av søketeknologi til selves-te Microsoft. En skulle tro det var et strategiskvarp. Likevel ble avtalen aldri meldt til aksje-markedet.

Internt i Fast var det åpenbart et behov for åfylle opp regnskapet i 2006, så en annen av sje-fene i den globale salgsavdelingen i Boston,Kevin Sperry, sendte straks ordren videre tiløkonomiavdelingen med påtegning: Bokføresmot fjerde kvartal 2006. Til tross for at avtalenvar inngått nøyaktig en måned etter at kvarta-let var over.

Hva var det med fjerde kvartal, egentlig?

Agent i 07. Rundt årsskiftet fra 2006 til 2007ble det mer og mer tydelig at Fast hadde tøydstrikken veldig langt.

Flere kilder som jobbet i Fast på denne tidenbeskriver et stadig press til å få kunder til åskrive under på nye «nesten-avtaler». Særligmot slutten av regnskapsperioder.

Fast har et omfattende nett med agenter, el-ler såkalte «resellers».

– Hvis vi ikke lå an til å klare målene i kvarta-let, hadde man avtaler med enkelte av våreagenter klare. Og så la man dem inn de sistedagene i kvartalet, sier en kilde.

Fast ønsker ikke å kommentere påstandene.

Luftige tall. «Verre enn noensinne». Ingenkunne være i tvil om hva analytiker ThomasNielsen i Kaupthing mente om Fasts regnska-per.

– Vi er meget bekymret for Fasts elendigekontantstrøm og nesten 100 millioner dollar iutestående krav mot kundene, skrev han i fe-bruar 2007.

– Fast ser ut til aldri å få penger i bytte forproduktene de selger, og dette reiser alvorligespørsmål ved regnskapstallene. Vi tror at et sålangt etterslep på kundebetalinger er en måteå pumpe opp inntektene og vise høyere vekstenn det er dekning for.

Aggressiv inntektsføring kan på mange må-ter sammenlignes med et pyramidespill. Hviset selskap bokfører for høye inntekter, må detskaffe enda høyere inntekter neste kvartal forfortsatt å vise vekst. Og jo mer «luftige» inn-

tekter det tar inn i regnskapet, desto størreblir sjansen for å måtte ta tap.

I USA, hvor Fasts største kontor ligger, harregnskapsskandaler vært et betydelig pro-blem siden dotcomboblen sprakk i 2001. Flereteknologiselskaper som i mangel av lønnsom-het er kåte på å vise frem hurtig veksttakt, hartatt i bruk kreative metoder for å sminke regn-skapene. Blant de vanligste triksene er aggres-siv bokføring av inntekter, tur-retur-transak-sjoner og det amerikanerne kaller «channelstuffing». Channel stuffing går ut på å skapeøkte inntekter ved å overføre varer til agenter,og bokføre inntektene før agenten har fåttsolgt varen videre til en endelig kjøper.

Tur-retur Fast. I begynnelsen av 2007, varFast-sjef John Markus Lervik involvert i enbudkrig om Retrievalware, søkevirksomhetentil det amerikanske selskapet Convera.

Både Fast og erkerivalen Autonomy varinteressert i å kjøpe virksomheten, og Converaspilte de to partene opp mot hverandre i enbudkrig. Autonomy strakte seg til slutt til å by17 millioner dollar.

Midt i prosessen fikk Autonomy-direktørAndrew Kanter informasjon fra en kilde i Nor-ge som fikk ham til å tenne på alle pluggene.Han sendte avgårde en meget hissig epost tilConveras toppsjef Pat Condo:

«Angivelig skal Fast som del av oppkjøpetselge en stor mengde programvare til Convera,som Convera ikke har bruk for, hvilket vilinnebære at Fast på bedragersk vis skaper seg

bedre regnskapstall og grovt overvurderer pri-sen», skriver Kanter. «Hvis dette er tilfelle vilConvera med vitende og vilje gjøre seg med-skyldig i å bedra det norske aksjemarkedet, ogbidra til å forsterke Fasts pågående regnskaps-problemer».

Eposten er en del av offentlige rettsdoku-menter i USA.

I dokumentene går det frem at Autonomyville betale 17 millioner dollar for Retrieval-ware. Da Fast kom på banen økte prisen dra-matisk, til 23 millioner dollar. Tilsynelatendeuten noen god forklaring.

Da kjøpet var et faktum, skulle det vise seg atKanters beskyldninger ikke var helt tatt ut avluften. Fast skulle virkelig selge programvaretil Convera, etter det DN kjenner til varkontrakten på flere millioner dollar. Det var etpent bidrag til videre inntektsvekst i Fast.

De ansatte i Convera visste ikke hva de skul-le tro. Under ed overfor amerikanske domsto-ler uttrykker de vantro over Fasts dobbelt-transaksjon.

– Jeg mener det var en tur-retur-transak-sjon, som førte til at Fast på irregulært grunn-lag kunne bokføre salgsinntekter fra salg avsoftware til Convera, vitnet tidligere teknolo-gidirektør Sameer Kalbag i Convera overforretten.

Når ord som «tur-retur-transaksjoner»dukker opp i en amerikansk rettssal er det ikkehelt hverdagslig. «Roundtrip transactions» eret begrep som brukes når et selskap betaler enoppblåst pris for en vare, og en andel av kjøpe-

Vi er meget bekymret for Fasts elendigekontantstrøm og nesten 100 millionerdollar i utestående krav mot kundeneAnalytiker Thomas Nielsen i Kaupthing, februar 2007

FAST I USA. Fasts hoved-

kvarter utenfor Boston. Her

skjedde mange av de tvil-

somme transaksjonene.

FOTO: ØRJAN F. ELLINGVÅG

MICROSOFT I NORGE. Microsoft har tatt over Fast

for skyhøy pris i forhold til

hva det egentlige regnska-

pet viser.

FOTO: THOMAS T. KLEIVEN

51 | mDN Magasinet | 28./29. juni 2008

summen går tilbake til selskapet selv, dennegangen som salgsinntekt.

I praksis betyr dette at et selskap bokførersine egne penger som salgsinntekter.

Også Autonomys konsernsjef Stouffer Ea-gan brukte ordet «roundtrip transaction» forå beskrive Fasts metoder, også han under ed.

«Forhandlingene endte fordi Convera villeselge Retrievalware til Fast, for en mye høyerepris enn Autonomy var beredt å betale. I til-legg fremstod det som om Convera skulle kjø-

pe en betydelig mengde programvare av Fast ien tur-retur-transaksjon, som ville sette Fastistand til å bokføre salgssummen som inntek-ter i første kvartal 2007», sa Eagan.

Tidligere storaksjonær Robert Keith i Fastbenekter at det var dette som skjedde.

– Dette var ingen tur-retur-transaksjon, det-te var to separate transaksjoner, sier styre-medlem Keith.

Alarmen går. Etter måneder med hardkjør

begynte det å bre seg en betydelig uro internt iFast. Ansatte var etterhvert meget kritiske tilden aggressive bokføringen av inntekter. Bådei Boston og Oslo var dette blitt et tema blant deansatte.

Uroen spredte seg til styret, og våren 2007fikk styret en orientering om Fasts regnskaps-føring. Fast hadde utviklet en praksis med åføre intensjonsavtaler rett inn i regnskapenesom inntekter, selv om det ikke var inngått en-delige kontrakter på salg av software.

Vi har løpt fort ogsikkert gjort en delting som ikke eroptimale Fast-sjef John Markus Lervik ved resultatfremleggelsen for tredje kvartal i 2007

Page 15: Fast's Stock Market Bluff

m | 5228./29. juni 2008 | DN Magasinet

[Fast & fiks]

FORT I SVING-ENE. Tidligere

finansdirektør Ali

Riaz har kjøpt seg

nytt fartsuhyre og

startet nytt firma.

Han har i det skjul-

te handlet med

Fast gjennom sitt

private selskap.

FOTO: ØRJAN F.

ELLINGVÅG

FASJONABELT.Ali Riaz’ 500

kvadratmeters

«colonial home»

er nærmeste

nabo til Dedham

Country & Polo

Club. FOTO:

GØRAN SKAALMO

53 | mDN Magasinet | 28./29. juni 2008

Oppi måtte hun jobbe hardt for å trenge inn iFasts regnskapspraksis.

Ofte var Fasts allestedsreisende toppsjefJohn Markus Lervik ute av rekkevidde, alltidpå reise et sted. Han håndterte selv kontaktenmed Kredittilsynet. Mens Kredittilsynet villeha svar på regnskapsmessige spørsmål, duk-ket Lervik opp i tilsynets kontorer med en sel-skapspresentasjon. Presentasjonen skulle for-klare hvorfor Fast bokførte inntekter slik degjorde.

– Vi har ikke vært borte i problemstillingerrundt bokføring av intensjonsavtaler i andreselskaper. Denne saken var første gang, sierThomassen.

Spørsmålene hadde i seg noe langt mergrunnleggende enn regnskapsteknikk: VarFast egentlig det vekstselskapet det ga seg utfor å være?

Trøbbel i tårnet. Etter generalforsamlingen imai 2007 ble det besluttet å oppnevne en egenrevisjonskomité under styret, ledet av nyinn-valgt styremedlem Johan Fredrik Odfjell.

Det viste seg snart at det foregikk saker ogting i Fasts toppledelse som krevde grundigereundersøkelser. Odfjell tok initiativet til å hyreinn profesjonelle granskere, før han gikk frastyret i protest. Granskingen fortsatte imidler-tid, og begynte raskt å konsentrere seg om enhåndfull transaksjoner på flere millioner dol-lar som ble utbetalt til anonyme selskaper iFlorida og Massachusetts.

Hva i all verden kunne det være for noe?

Postkasseselskapet. I Bonita Springs, enforstad til Fort Myers i Florida, ligger et lavt,slitent kontorbygg, hvor selskapet Archtechllc holder til.

– Archtech? De hadde bare postkasse her.Det var ingen som fysisk jobbet her, sier resep-sjonsdamen.

Archtech llc er et privat selskap. Som forret-ningsfører er registrert Shuk Lai. Selskapeteies av Shuk Lais ektemann. Han er Fasts tidli-gere «Senior Vice President for Strategy andOperations», Peter Bauert.

Bauert var en av John Markus Lerviks mestbetrodde medarbeidere, inntil han sluttet sentifjor. På nettsamfunnet LinkedIn, skryter hanav sin rolle i Fast, hvor han: «definerte detstrategiske kartet som økte inntektene fra 30millioner dollar i 2002 til 200 millioner dollari 2007».

Bauert opprettet Archtech i 2006. Etter opp-lysninger DN har fått innsyn i, skal Archtechha fått utbetalt flere millioner dollar i honora-rer for tjenester i forbindelse med oppkjøpetav Convera. Et oppkjøp Bauert selv var invol-vert i som Fast-sjef.

Postkassen i Bonita Springs ligger bare noenminutters kjøring fra ekteparet Bauerts hjem idet luksuriøse, bevoktede boligområdet WestBay.

Hvorfor i all verden hadde Peter Bauert etslikt selskap bare minutter fra sitt eget hjem?

– Det er snart ett år siden jeg sluttet i Fast.Jeg tror ikke jeg kan hjelpe deg noe særlig, sierBauert på telefon.

– Vi har noen spørsmål angående ...– Jeg har ikke noe å fortelle deg ... (klikk)Da fakturaer fra Archtech begynte å dukke

opp i Fasts økonomiavdeling i USA, etterspur-te noen dokumentasjon for utbetalingen. Defikk en power point-presentasjon.

– Den var hysterisk morsom. Internt gikkden under navnet «Kona til Peter Bauerts mil-lion-dollar-PowerPoint», sier en kilde til DN.

Butikk i butikken. Archtech er eid av to andreselskaper. Det ene, Sunwest Group llc, er eta-blert av Bauerts kone Shuk Lai, og har adressehjemme hos ekteparet Bauert i West Bay.

Sunwest har også vært involvert i forret-ninger med Fast.

– Sunwest var en agent som videresolgteFasts programvare. Det er alt jeg vet om detselskapet, det hørte under en annen avdelingenn jeg jobbet for, sier Bjørn Laukli, som tidli-gere var en del av Fasts konsernledelse. Han erogså svogeren til konsernsjef John MarkusLervik.

Ved en glipp ble den interne styrepresenta-sjonen lagt ut på Fasts internettsider. Den varoppsiktsvekkende lesning, og så brennbar iinnhold at den umiddelbart ble fjernet fra net-tet. Men ikke tidsnok. Rapporten var lastetned av minst en person, som valgte å sendeden til Kredittilsynet. Og hos Kredittilsynetgikk alarmen.

Et team ble satt på saken. Det skulle bli star-ten på en lang og slitsom prosess.

Fast hadde allerede vist at det kjempet mednebb og klør for å unngå å vise kortene til nor-ske myndigheter.

– Fast var veldig motvillige når det gjaldt åsvare på spørsmål i forbindelse med kontrol-len av 2005-regnskapet, og når svarene kom,var de ofte forskjellig fra svarene de hadde gitti tidligere brev. Det var meget frustrerende,sier seksjonsleder Siw-Mette Thomassen iKredittilsynet.

Sammen med spesialrådgiver Nina Servold

RYKKER OPP. Fast-

direktør Peter Bauert

hadde hemmelige sel-

skaper som fakturerte

Fast for store beløp. Nå

kjøper han nytt og

større hus i et eksklu-

sivt bevoktet boligom-

råde i Estero, Florida.

Page 16: Fast's Stock Market Bluff

m | 5428./29. juni 2008 | DN Magasinet

[Fast & fiks]

VISSTE IKKE.Tidligere styre-

medlem Øystein

Tvenge hadde

ingen anelse om

at to av Fasts

toppsjefer hadde

egne selskaper

som tjente peng-

er på å handle

med Fast. Her

sammen med

finansdirektør

Joseph Lacson,

som har styrt

Fasts finanser

siden 2006.

FOTO: IDA VON

HANNO BAST

Det er jo rene Oslo Børs’ kriminalkrønikeØystein Tvenge, tidligere styremedlem, Fast search and transfer

– Visste du at selskapene var eid av din kolle-ga Peter Bauert?

Laukli blir stille.– Det visste jeg ikke. Det var overraskende,

sier Laukli.

Medeieren. Den andre eieren av Archtech, erselskapet Bluebird Collabo llc. Det eies av Ler-viks tidligere nestkommanderende, tidligerefinansdirektør Ali Riaz. Det har adresse i Riaz’svulstige villa i forstaden Dedham, hvor nær-meste nabo er den lokale polo- og golfklubben

– Nei, nei, nei. Jeg ikke noe med Archtech ågjøre i det hele tatt. Ingenting. Bluebird Colla-bo er et selskap jeg startet for å videreselgeprogramvare fra Fast. Ikke mer.

– Solgte du programvare for Fast gjennom etprivat selskap?

– Etter at jeg forlot selskapet. Det var denmåten jeg ønsket å opprettholde kontaktenmed Fast på. Vær så snill å ikke ringe megigjen. Det er ubehagelig.

Så legger han på røret.Riaz har startet et nytt selskap, Attivio Inc,

som holder til i Newton bare noen minutter fraFasts hovedkvarter i USA.

Riaz tar bakveien ut av kontorbygget. Inne ibuskene mellom huset og parkeringsplassenstopper han og ser seg rundt. Så går han medfaste skritt mot den rå sportsbilen, en AudiR8, som står parkert på plassen med hansnavn på.

– Riaz, vi har noen dokumenter vi synes deter viktig at du ser på.

– Jeg ringer politiet, sier Riaz og plukker oppmobilen.

– Men du sier at du ikke har hatt noe medArchtech år gjøre. Dette dokumentet fra sel-skapsregisteret i Florida viser jo at du er en avdirektørene i selskapet?

Riaz titter på dokumentet, og tenker seg omi et par sekunder. Legger bort mobiltelefonen.

– Det er to år siden jeg hadde noe med detselskapet å gjøre. Nå synes jeg dere skal la megvære i fred. Spør John Lervik om det dere lurerpå, sier Riaz.

Åtte hissige sylindre starter med et brøl.Riaz rygger ut av parkeringsplassen. Vinduetglir sakte ned.

– Jeg elsker Norge, men det er ingen stederfolk er så flinke til å trekke hverandre ned somi Norge. Dere burde være flinkere til å hylle desom har suksess, i stedet for å trekke dem ned.Tenk på det.

Ukjent for styret. To av toppsjefene i Fast haraltså hatt private selskaper som har vært in-volvert i forretninger med Fast. Opplysning-ene var nye for styret i Fast.

– Det er jo rene Oslo Børs’ Kriminalkrønike.Jeg var ikke klar over dette, sier tidligere styre-medlem Øystein Tvenge som forlot styret i ok-tober ifjor.

Andre styremedlemmer som fortsatt sitter istyret ønsker ikke å kommentere Archtech-komplekset direkte, utover at det er kjent fordem.

– Jeg har hørt om det, men jeg har ingen an-dre kommentarer, sier styremedlem RobertKeith.

– Som styre har vi jobbet for og innført ruti-ner der det er armlengdes avstand. Vi har gjorten del grep i den settingen over de siste toårene, sier styremedlem Kjersti Wiklund tilDN på spørsmål om Archtech og Sunwest.

Konsernsjef John Markus Lervik ønsker ikkeå svare på om selskapene var kjent for ham.

«Uten realitet». Dagens Næringsliv har iflere uker forsøkt å få svar fra Lervik og Fast påspørsmål om Archtech, Sunwest og Bluebird-selskapene, og Fast-sjefenes private transak-sjoner med Fast. Etter et titall henvendelser

Ali Imran RiazPresident i Fast til okt. 2006

Bluebird Collabo llcstiftet 13. juli 2005

Sunwest Groupstiftet 14. mars 2006

Archtechstiftet 4. mai 2006

Fast Search & Transfer

Shuk Fong LaiEiendomsmegler

Peter BauertDirektør i Fast til des. 2007

Eier

Software Software

Eier Eier

Konsulentoppdrag

Direktør Eier

GiftButikk i butikken

Gjennom tre ulike selskaper har tidligere president i Fast, Ali Riaz,

tidligere direktør i Fast, Peter

Bauert og hans kone Shuk Lai

gjennomført transaksjoner med Fast. Flere av transaksjonene skjedde mens Bauert og Riaz jobbet i Fast.

20©08 grafikk

55 | mDN Magasinet | 28./29. juni 2008

[Kort og rått]har DN fortsatt ikke fått respons fra Lervik.

Sent torsdag kveld kom det en epost fra Mi-crosoft-direktør Jacob Jaffe i Seattle.

– Vennligst anse de vedlagte filene som kildefor svar på deres spørsmål, skriver Jaffe.

Vedlagt lå Fasts rykende ferske, korrigerteårsrapporter for 2006 og 2007. Det er opp-siktsvekkende lesning:

Over 30 millioner kroner er «irregulært» ut-betalt til «selskaper eid og/eller kontrollert avpersoner som på tidspunktet for transaksjone-ne var nærstående parter». Utbetalingene varangivelig betaling for diverse tjenester.

«I ettertid synes disse tjenestene å ha værtuten realitet», heter det i rapporten.

I tillegg har de samme selskapene «kjøpt»programvarelisenser verd 18 millioner kroner,som Fast ikke har fått betaling for.

«De aktuelle kostnadene var feilaktig god-kjent i strid med interne prosedyrer og repre-senterte irregulære utbetalinger fra selska-pet» heter det.

Lervik har ikke ønsket å kommentere års-rapporten.

Tallmagi var fri fantasi. I dag fastslår styretfølgende: «Undersøkelser har avdekket (...)inntektsføring som i ettertid synes å være utenrealitet».

Telstra-avtalen på 90 millioner kroner fradesember 2007 utgjør en stor del av dette.

John Markus Lervik har ikke ønsket å svarepå hvordan Fast kunne unngå å oppdage atkontrakter verd over 100 millioner kroner ikkevar reelle.

Beleilig salg. Onsdag 9. mai 2007: Lervik stårpå scenen i Felix konferansesenter i Oslo.Skryter. Fasts kvartalstall viser rekordomset-ning igjen.

– Vår sterke omsetningsvekst fortsetterufortrødent i første kvartal.

Kursen stiger. I løpet av dagen selger Lervikaksjer i Fast til en uvitende kjøper. Gevinstener 1,5 millioner kroner. Senere på dagen skalstyret få en presentasjon om praksisen medregnskapsføring av såkalte kanskjeavtaler. Isalen eller blant aksjonærene er det ingen somvet at en stor andel av Fasts inntekter det sistedrøye året var «uten realitet».

● I april i år ble Fast kjøpt opp av Microsoft.John Markus Lervik solgte sine private aksjerog tegningsretter til Microsoft for 85 millionerkroner. I tillegg har han forhandlet frem enprivat tilleggsavtale for 700.000 opsjoner somegentlig var verdiløse da selskapet ble kjøptopp. Storeierne og styremedlemmene RobertKeith og Thomas Fussell kunne innkassereover 800 millioner kroner ved salget til Micro-soft.

● Lervik er i dag «corporate vice president» iMicrosoft, og en av datagigantens Europa-sje-fer.

Microsofts eneste kommentar til artikkelener dette: «Microsoft takes any matter of thisnature very seriously, and we are fully commit-ted to taking all appropriate actions to ensureconsistency with the company’s core values.Through publicly available information, wewere aware of the review of FAST’s historicalaccounting practices and their efforts to imple-ment improved financial controls. Since com-pleting our tender offer in April 2008, we havetaken several steps to align these efforts to Mi-crosoft’s high standards for financial reportingand controls. We remain confident in our deci-sion to acquire FAST for its talent, technologyand valued customer relationships».

● Konsernsjef John Markus Lervik, styrefor-mann Thomas Fussell, direktørene TorbjørnKanestrøm, Michael Tupanjani og Kevin Sper-ry i Fast har ikke ønsket å svare på Dagens Næ-ringslivs spørsmål.

Tidligere Fast-sjef Peter Bauert og Shuk Laivil ikke kommentere artikkelen.

Converas toppsjef Pat Condo sier at han:«Ikke bidrar til journalistiske artikler»[email protected]@dn.no

m

Hva er nanopapir?Nanotråder kan bli et oljeabsorberende og vann-avstøtende materiale, ellerså tett at oksygenmoleky-ler ikke slipper gjennom,mener seniorforsker Kristin Syverud.King Ho Wong– Bare siden årtusenskiftet har rundt200.000 tonn oljesøl havnet i sjøen ved for-skjellige uhell. En ny membran laget av et tettnett av nanotråder har potensial til å sugeopp 20 ganger sin egen vekt i oljesøl, uten åabsorbere noe vann. Hva er nanopapir?

– Dette nanopapiret du sikter til er laget avmanganoksid. Vi på Papir- og fiberinsttiuttetforsker også på nanopapir, men lager det helefra noen annet, nemlig cellulose. Vi tarutgangspunkt i trær som har syntetisert byg-gesteinene til nanopapir, det vil si produsertdet fra bunnen av, mens jeg tipper de ameri-kanske forskerne har brukt en spesiell teknikkfor å syntetisere sitt nanopapir med et spesi-fikt formål – å suge opp olje.

– Hva er forskjellen mellom disse nanopa-pirene?

– Blant annet måten de er produsert på. Ivårt tilfelle har naturen gjort jobben for oss,fordi trærne produserer nanofibriller, ellernanotråder, naturlig. Det vi derimot må gjøreer å hente ut nanotrådene fra trærne, som joer en teknologisk utfordring. Det er heller vik-tigere å understreke likheten, nemlig at beggenanopapirene uansett hvilken måte man lagerdet på, består av et nettverk av nanotrådersom henger sammen enten tett eller porøst,avhengig av hva slags egenskaper materialetskal ha. I dette tilfelle: Porøst, fordi hulrom-mene suger opp oljen, og disse hulrommene erså små at oljen ikke vaskes så lett ut igjen.Porøst nanopapir kan brukes som absorbent,mens tett nanopapir kan brukes til å lagematerialer som kan erstatte plastikk, foreksempel emballasje, hvor det viktige er atoksygengass ikke slipper gjennom. Med etmateriale produsert av et tett nettverk avnanotråder vil selv små oksygenmolekyler ikkeslippe gjennom.

– Men hvorfor suger ikke papiret opp van-net også?

– For at nanopapiret ikke skal absorberevann må vi behandle det med noe vannavstø-tende. For eksempel teflon eller silikon.

– Hvordan lager trær nanotråder? – Ved å vokse. De bruker sollyset, vann og

næringsstoffer, slik at de får bygget opp tre-stammen sin, som består av fibre som eromtrent 30 mikrometer i diameter, og som

igjen er bygget opp av nanotråder. For150–200 år siden var utfordringen å hentefibrene ut av trærne slik at man kunne få nokfibre til å dekke det økende behovet for papir.Det resulterte i cellulosefabrikkene. Nå er viett skritt videre og skal hente ut nanotrådersom cellulosefibrene består av. For 150 år sidenknekte noen koden å dekomponere tre til fiber,nå har vi knekt koden fra fiber til nanotråder.

– Har dette nanopapiret noen negativeeffekter på miljøet?

– Det nanopapiret de amerikanske forskernehar produsert, har nok det på grunn av mang-anoksiden, men hvis du lager det ut fra cellulo-se vil det absolutt ikke være farlig, gitt at stof-fet vi bruker for at det skal bli vannavstøtendeikke er miljøfarlig...

– Hvor bra er nanopapiret hvis vi sammen-ligner det med annet oppsamlingsutstyr somfinnes i dag?

– Dette er fortsatt forsøk gjort i et laborato-rium. Det er ganske forskjellig det man gjør ilabskala og det som fungerer i det virkelig liv.Det er fortsatt en lang vei å gå, og ofte er det etspørsmål om penger. Blir det billig nok, er detmulig at papiret kan anvendes. Men det erennå altfor tidlig å si.

– Hva er det mest spennende som skjerinnen nanoforskning nå?

– Mye spennende, noen eksempler er atnanotråder kan gis en bakteriedrepende evne,kan endre konsistensen i matvarer – mulighe-tene er uendelige.

– Hva er ditt drømmeprosjekt?– Jeg kunne godt tenkt å jobbe med nanotrå-

der innen sykehus, eller medisin, på grunn avmulighetene med bakteriedrepende nanotrå-der. En annen ting er nanotråder i kompositt-materialer som plast. De kan gi et veldig sterktog lett materiale som kan egne seg til foreksempel fly og biler. På mange måter er nano-tråder et perfekt materiale å jobbe med fordidet er så miljøvennlig.

– Hva vil skje om ti år innen nanoteknolo-gien?

– Jeg er sikker på at vi vil ha fått produkermed nanotråder i, men som forbruker vil duikke vite det en gang, fordi du bare vil merkeen forbedring av produkter du allerede erkjent med. For du ser jo ikke nanotrådene, dia-meteren er på samme størrelse som et virus.

Favorittnettsteder:www.google.comwww.finn.no

Navn: Kristin SyverudStilling: Seniorforskerved Papir- og fiber-instituttet (PFI) Alder: 46Ekspert på: Nano-fibrillær cellulose.

NANOTRÅDER. Trær kan bli mer enn du aner. FOTO: PER OLAV JOHNSEN, PFI

m