Fakultet for medisin og helsevitenskap

Fakultet for medisin og helsevitenskap

side 1

Studieplan for bachelor i ergoterapi

Dette er en foreløpig studieplan som er godkjent av dekanen ved MH 12.09.19. Vi tar forbehold om

mindre endringer i endelig studieplan for studieåret 2020/2021.

0. Om studieprogrammet

Navn på studie-programmet Bokmål Bachelor i ergoterapi Nynorsk Bachelor i ergoterapi Engelsk Bachelor of Science in Occupational Therapy

Studienivå Bachelor (syklus 1) Antall studiepoeng 180 Normert studietid Tre år Anslått arbeidsbelastning 40-42,5 timer per uke (gjennomsnitt for studieåret) og 26-29

timer per studiepoeng. En ukes arbeid tilsvarer ca. 1,5 studiepoeng. Et emne på 7,5 studiepoeng tilsvarer ca. fem ukers arbeid.

Undervisningsspråk Undervisningen foregår på norsk/skandinavisk. I femte semester foregår undervisningen på engelsk dersom det er innreisende utvekslingsstudenter som ikke behersker skandinaviske språk. Arbeidskrav og eksamener skal skrives på norsk/skandinavisk med mindre noe annet er spesifisert i emnebeskrivelsen.

Studiested Gjøvik og Trondheim Ansvarlig fakultet Fakultet for medisin og helsevitenskap (MH) Ansvarlig institutt Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap (INB) og

Institutt for helsevitenskap Gjøvik (IHG) Studieprogramleder Avklares senere

Studieprogrammet er regulert av Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger (Kunnskapsdepartementet 2017)i og Forskrift om nasjonal retningslinje for ergoterapeututdanning (Kunnskapsdepartementet 2019)ii.

1. Innledning Ergoterapeuter er eksperter på meningsfull aktivitet og deltakelse. Ergoterapeuter analyserer og tilrettelegger aktiviteter, fremmer aktivitetsutførelse og utvikler inkluderende omgivelser for at flest mulig skal oppleve deltakelse og tilhørighet i samfunnet. Studentene lærer å analysere og avdekke individuelle og strukturelle barrierer som kan hemme deltakelse. Med aktivitet som utgangspunkt arbeider ergoterapeuten helsefremmende, forebyggende, behandlende, habiliterende og


side 2

rehabiliterende. Ergoterapeuter arbeider ressursorientert for å fremme brukernes helse, mestring og livskvalitet. Studieprogrammet gir studentene kunnskap og kompetanse som skal bidra til å skape et inkluderende samfunn. For å møte samfunnets fremtidige utfordringer, er studieprogrammet opptatt av å utvikle ergoterapifagets kunnskap om tilgjengelighet, teknologi og omgivelser. Det innebærer også kunnskaper om prosjektarbeid, innovasjon, fagutvikling og ledelse.

Ved å studere ergoterapi ved NTNU, og etter å ha fått godkjenning som autorisert ergoterapeut (Lov om helsepersonelliii), kan kandidaten arbeide i ulike deler av samfunnet, i organisasjoner og bedrifter i Norge og internasjonalt. I dag arbeider de fleste ergoterapeuter i helse- og sosialsektoren.

Studieprogrammet har teori- og praksisstudier for at studenten skal oppnå kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som bidrar til kunnskapsbasert ergoterapi. Læringsutbyttene i studieprogrammets emner er bygget opp slik at de bidrar til progresjon gjennom studiet. Derfor er det stilt krav om at enkeltemner (teori og veiledet praksis) må være bestått før studenten kan komme videre i studiet. Dette er beskrevet nærmere i emnebeskrivelsene.

Praksisstudier innbefatter tverrprofesjonell, personsentrert praksis i kommune- og spesialisthelsetjeneste og på andre arenaer der ergoterapeuter arbeider. Praksisstudiene kan også organiseres i prosjekt med offentlige, private og frivillige aktører der studentene arbeider på arenaer som fremmer personers aktivitet og deltakelse.

Det legges vekt på at studentene integrerer teoretisk og praktisk kunnskap, og de trenes i kritisk refleksjon over egen profesjon, profesjonsutøvelse og i tverrprofesjonell samhandling. Målet er at studentene skal få muligheter til å arbeide med egne holdninger og forforståelser, og bli trygge i egen profesjon gjennom utdanningen.

I studiet deltar studentene i tverrprofesjonell læring og gjennomfører to fellesemner med andre bachelorprogram for å forberede seg på tverrfaglig samarbeid i helse- og sosialsektoren.

Ergoterapi kan bidra til mer bærekraftige tjenester i samfunnet for utsatte og sårbare personer og grupper. Faggruppen arbeider for å fremme inkludering i utdanning og arbeidsliv, skape aldersvennlige samfunn, legger vekt på hverdagsmestring- og rehabilitering, og bruker teknologi slik at personer kan mestre hverdagen og bo i eget hjem.

2. Opptak

2.1 Opptakskrav Opptakskrav er generell studiekompetanse (GSK). Søkere som er 25 år eller eldre kan også bli tatt opp med grunnlag i realkompetansevurdering.


side 3

Det er separate opptak til studiestedene Gjøvik og Trondheim, og søkere må søke seg direkte inn på det aktuelle studiestedet. Studenter må følge undervisningen på det studiestedet man får opptak, og det er ikke mulig å bytte studiested underveis i studiet.

2.2 Andre krav MRSA

Studenten må levere en egenerklæring for MRSA-status ved studiestart.

Studenter som har vært utsatt for smitte fra meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA), må teste seg. Testing gjennomføres hos fastlegen. Kravet gjelder for de som i løpet av de siste 12 måneder har arbeidet eller vært innlagt på helseinstitusjon i utlandet utenom Norden. Se Folkehelseinstituttets nettsider (www.fhi.no) for nærmere informasjon om hvilke situasjoner dette gjelder.

Tuberkulose

Studenten må levere en egenerklæring for tuberkulosestatus ved studiestart.

Studenter som har oppholdt seg i minst tre måneder i et land med høy forekomst av tuberkulose, må gjennomgå en tuberkuloseundersøkelse jf. forskrift om tuberkulosekontroll. Oversikt over hvilke land dette gjelder, finnes på Folkeinstituttets nettsider (www.fhi.no). Kontakt Vaksinasjonskontoret i kommunen for undersøkelse.

Taushetserklæring

Studenten må undertegne taushetserklæring ved studiestart.

En student som i studiesammenheng får kjennskap til noens personlige forhold, har taushetsplikt etter de regler som gjelder for yrkesutøvere på vedkommende livsområde, jf. § 4-6 i lov om universiteter og høgskoler. Studenter forplikter seg til å gjøre seg kjent med de bestemmelser om taushetsplikt som gjelder for sitt fagområde, jf. lov om helsepersonell kap. 5 og 6.

Politiattest

Studieprogrammet omfattes av § 6-1 annet ledd i forskrift om opptak til høyere utdanning. NTNU har i universitets- og høyskoleloven (uhl.) § 4-9 første ledd hjemmel til å innhente barneomsorgsattest etter politiregisterloven § 39 i forbindelse med opptak. Det følger av uhl. § 4-9 annet ledd at dersom det er gitt særlige regler om politiattest for bestemte typer yrkesutøving, gjelder disse tilsvarende for studenter som deltar i praksisstudier eller klinisk undervisning. Her gjør vi spesielt oppmerksom på at NTNU vil, ved opptak til studier hvor det er mulighet for at studenter vil gjennomføre minst én praksisperiode i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, innhente politiattest som beskrevet i helse- og omsorgstjenesteloven § 5.4.

Søkere som har fått tilbud om studieplass og som har merknad på politiattesten, må sende den til NTNU innen tre uker. Søkere som ikke har merknad på politiattesten skal levere denne ved

http://www.fhi.no/

http://www.fhi.no/

http://www.fhi.no/

http://www.fhi.no/


side 4

studiestart. Politiattesten kan ikke være eldre enn tre måneder. Mer informasjon finnes her: www.ntnu.no/studier/opptak/politiattest

3. Læringsutbyttebeskrivelser Alle læringsutbytter for bachelor i ergoterapi som kandidatene har oppnådd ved fullført grad, er i tråd med Forskrift om nasjonal retningslinjene for ergoterapeututdanning (Kunnskapsdepartementet 2019) og Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger (Kunnskapsdepartementet 2017).

Kompetanseområder

Ergoterapeututdanningen skal gi læringsutbytte i følgende kompetanseområder:

• Aktivitet og deltakelse i hverdagslivet (§4 - §6) • Ergoterapeutisk profesjonsutøvelse (§7 - §9) • Rehabilitering, habilitering og behandling (§10 - §12) • Tilgjengelighet, teknologi og tilrettelegging (§13 - §15) • Inkludering, deltakelse og tilhørighet (§16 - §18) • Innovasjon, fagutvikling og ledelse (§19 - §21)

Aktivitet og deltakelse

Kandidaten

Kunn

skap

er

K1 • har bred kunnskap om aktivitetsvitenskap og sentrale aktivitetsteorier og -modeller i ergoterapi (4a)

K2 • har bred kunnskap om hvordan aktivitetsanalyse, vurdering av fysiske, psykiske, kognitive og sosiale funksjoner og meningsfull aktivitet brukes målrettet i intervensjon for å fremme mestring og selvstendighet i hverdagslivet (§4b)

K3 • har bred kunnskap om hvordan personers aktivitet, deltakelse og helse påvirker hverandre og inngår i samspill med omgivelsene gjennom livsløpet (§4c)

K4 • har bred kunnskap om forutsetninger for aktivitetsutførelse (§4d) K5 • har bred kunnskap om betydningen hverdagslivets aktiviteter, lek,

læring og arbeid har for helse og identitet (§4e) K6 • har kunnskap om hvordan levevaner og aktivitetsbalanse kan

fremme helse og livskvalitet (§4f) K7 • har kunnskap om å fremme aktiv aldring og eldres mestring av

hverdagslivets aktiviteter (§4g)

Ferd

ighe

ter

F1 • kan beherske aktivitetsanalyse og ergoterapeutiske arbeidsprosesser gjennom kartlegging og intervensjoner (§5, a)

F2 • kan beherske aktivitetsbaserte kartleggings- og undersøkelsesredskaper (§5 b)

F3 • kan anvende aktiviteter metodisk for å fremme aktivitetsutførelse(§5c)

http://www.ntnu.no/studier/opptak/politiattest


side 5

F4 • kan anvende faglig kunnskap om å tilpasse aktiviteter for å utvikle eller vedlikeholde ferdigheter, aktivitetsvaner og aktivitetsroller (§5d)

F5 • kan anvende faglig kunnskap for å engasjere og involvere personer i hverdagslivets aktiviteter (§5e)

Gen

erel

l ko

mpe

tans

e

GK1

• kan planlegge og tilrettelegge for at personer med funksjonsnedsettelser kan delta i meningsfulle og verdsatte aktiviteter(§6a)

Ergoterapeutisk profesjonsutøvelse

Kandidaten

Kunn

skap

er

K1 • har bred kunnskap om ergoterapeutiske arbeidsprosesser og -metoder som fremmer aktivitet og deltakelse (§7a)

K2 • har kunnskap om og holder seg oppdatert på relevant lovverk for ergoterapeutisk profesjonsutøvelse (§7b)

K3 • har kunnskap om ergoterapifagets historie, utvikling, egenart og betydning i samfunnet (§7c)

K4 • har kunnskap om menneskerettigheter, brukermedvirkning, veiledning, kommunikasjon, etikk og relasjonsbygging (§7d)

Ferd

ighe

ter

F1 • kan finne og henvise til lovverk som er relevant for ergoterapeutisk profesjonsutøvelse (§8a)

F2 • kan identifisere, reflektere over og anvende terapeutisk og etisk kompetanse i møte med brukere, pasienter, pårørende og relevant personell som er i lærings-, mestrings- og endringsprosesser (§8b)

F3 • kan anvende veiledende, ressursorienterte, myndiggjørende, problemløsende og kreative strategier som fremmer aktivitet og deltakelse (§8c)

Gen

erel

l kom

peta

nse

GK1

• kan reflektere over faglige og helse- og sosialpolitiske spørsmål (§9a)

GK2

• har innsikt i og kan følge ergoterapeutenes yrkesetiske retningslinjer for å fremme personers rett til aktivitet og deltakelse (§9b)

GK3

• kan formidle og dokumentere ergoterapeutisk profesjonsutøvelse (§9c)

GK4

• kan vurdere og forebygge risiko for uønskede hendelser og kjenner til metoder for å følge dette opp systematisk (§9d)


side 6

Rehabilitering, habilitering og behandling

Kandidaten Ku

nnsk

aper

K1 • har bred kunnskap om ergoterapeuters tilnærming innen rehabilitering og habilitering (§10a)

K2 • har bred kunnskap om hvordan ergoterapeuter kan bidra til etablering og endring av vaner, rutiner og roller (§10b)

K3 • har kunnskap om hvordan overgangsfaser i livet har betydning for mestring, aktivitet og deltakelse (§10c)

K4 • har kunnskap om palliativ og behandlende ergoterapi (§10d)

Ferd

ighe

ter

F1 • kan anvende faglig kunnskap om meningsfull aktivitet i personers habilitering, rehabilitering, behandling og palliasjon (§11a)

F2 • kan anvende relevant faglig kunnskap om barn og unge, inklusive personers og pårørendes erfaringskompetanse, i terapeutisk samhandling (§11b)

F3 • kan planlegge og samhandle både tverrfaglig, tverrprofesjonelt, tverrsektorielt og på tvers av virksomheter og nivåer, og initiere slik samhandling (§11c)

Gen

erel

l ko

mpe

tans

e GK1 • kan planlegge og gjennomføre behandling eller tjenester som sikrer barn og unges medvirkning og rettigheter (§12a)

Tilgjengelighet, teknologi og tilrettelegging

Kandidaten

Kunn

skap

er

K1 • har bred kunnskap om bomiljø, universell utforming og tilrettelegging av omgivelsene (§13a)

K2 • har bred kunnskap om hvordan teknologi og hjelpemidler kan fremme personers aktivitet og deltakelse (§13b)

K3 • har bred kunnskap om ergonomi, tilrettelegging av arbeidsplass og sammenhenger mellom funksjonsnedsettelse, helse og arbeidsdeltakelse (§13c)

Ferd

ighe

ter

F1 • kan anvende faglig kunnskap om omgivelsenes utforming og bomiljø for å fremme selvstendighet, helse og livskvalitet (§14a)

F2 • kan anvende faglig kunnskap om ergonomi og tilrettelegging av arbeidsplass (§14b)

F3 • kan anvende digital kompetanse og kan bistå i utviklingen av, og bruke, egnet teknologi både på individ- og systemnivå. Videre skal kandidaten også ha kunnskap om digital sikkerhet (§14c)

Gen

erel

l ko

mpe

tans

e GK1 • kan utveksle synspunkter og samarbeide med andre om utvikling og bruk av velferdsteknologi (§15a)

GK2 • har innsikt i og kan reflektere over konsekvenser av digitaliseringen (§15b)


side 7

Inkludering, deltakelse og tilhørighet

Kandidaten Ku

nnsk

aper

K1 • har bred kunnskap om inkluderende og ekskluderende forhold som påvirker deltakelse og tilhørighet (§16a)

K2 • har kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid innen ergoterapi som kan knyttes til folkehelse, helsefremmende og forebyggende arbeid (16b)

K3 • har kunnskap om og forholder seg til helse- og sosialpolitikk og kan anvende oppdatert kunnskap om helse- og velferdssystemet, lover, regelverk og veiledere i sin tjenesteutøvelse (§16c)

K4 • har kunnskap om hvordan sosiale og helsemessige problemer inkludert omsorgssvikt, vold, overgrep, rus- og sosioøkonomiske problemer har konsekvenser for aktivitetsdeltakelse (§16d)

K5 • har kunnskap om inkludering, likestilling og ikke-diskriminering, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion og livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder, slik at kandidaten bidrar til å sikre likeverdige tjenester for alle grupper i samfunnet (§16e)

K6 • kjenner til minoritetsgruppers rettigheter og aktivitetsdeltakelse, og har kunnskap om og forståelse for samers rettigheter og status som urfolk (§16f)

K7 • kjenner til hvordan lokale, nasjonale og globale helse- og miljøutfordringer påvirker aktivitetsmuligheter i ulike kontekster (§16g)

Ferd

ighe

ter

F1 • kan anvende faglig kunnskap om fysiske, psykososiale, strukturelle, digitale, kulturelle og holdningsmessige forhold for å fremme inkludering og deltakelse (§17a)

F2 • kan anvende faglig kunnskap om og sette inn tiltak og/eller behandling for mennesker med sosiale og helsemessige utfordringer, eller henvise videre ved behov (§17b)

F3 • kan reflektere over hvordan menneskerettighetene og retten til aktivitet kan sikre likeverdige tjenester for sårbare grupper (§17c)

F4 • kan reflektere over aktiviteters kulturelle betydning for tilhørighet i lokalsamfunn (§17d)

F5 • kan reflektere over sammenheng mellom helse, oppvekst, utdanning, arbeid og levekår for å bidra til utvikling av god folkehelse og arbeidsinkludering for både enkeltpersoner og grupper (§17e)

Gen

erel

l ko

mpe

tans

e GK1 • kan planlegge og gjennomføre samarbeid med frivillige, personer og organisasjoner og andre relevante aktører (§18a)

GK2 • kan utveksle synspunkter og erfaringer som sikrer likeverdige tjenester og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis (§18b)


side 8

Innovasjon, fagutvikling og ledelse

Kandidaten

Kunn

skap

er K1 • har kunnskap om prinsipper for kunnskapsbasert praksis (§19a)

K2 • har kjennskap til innovasjon, fagutvikling, ledelse, veiledning, prosjektarbeid og entreprenørskap (§19b)

K3 • har kjennskap til vitenskapsteori, forskningsetikk og -metoder, og hvordan dette har betydning for kunnskapsutvikling i ergoterapi (§19c)

Ferd

ighe

ter F1 • kan finne og vurdere vitenskapelig litteratur som er relevant for egen

profesjonsutøvelse (§20a) F2 • kan anvende ny faglig kunnskap og kan foreta faglige vurderinger,

avgjørelser og handlinger i tråd med kunnskapsbasert praksis (§20b)

Gen

erel

l ko

mpe

tans

e GK1 • kjenner til nytenkning og kan bidra til tjenesteinnovasjon og systematiske og kvalitetsforbedrende arbeidsprosesser (§21a)

GK2 • kan planlegge og gjennomføre ergoterapifaglige utviklingsprosjekter (§21b)

4. Studieprogrammets oppbygging Studieprogrammet har en oppbygging som bidrar til progresjon gjennom studiet. Alle emner er obligatoriske, inkludert fellesemnene. Enkelte emner har forkunnskapskrav der tidligere emner må være bestått før studenten kan avlegge eksamen i emnet. Emnenes læringsutbytter i studiets oppbygging sikrer studieprogresjon og gir studentene faglige perspektiver og fordypningsmuligheter. Studieplanen er helhetlig utformet ved at faglig innhold, læringsformer og vurderingsformer er relatert til hverandre for å skape et godt læringsmiljø.


side 9

Oversikt over struktur og emner i studieprogrammet

Emnekode Emnetittel Studiepoeng pr. semester S1

(H) S2 (V)

S3 (H)

S4 (V)

S5 (H)

S6 (V)

ETG1101 / ETT1101

Person, aktivitet og deltagelse i hverdagsliv

15

EXPH0400 Examen philosophicum for medisin og helsefag, fellesemne

7,5

ETG1102 / ETT1102

Aktivitetsanalyse

7,5

ETG1103 / ETT1103

Aktivitetsvitenskap

7,5

ETG1104 / ETT1104

Omgivelser, tilgjengelighet og teknologi

7,5

ETG1110 / ETT1110

Profesjonsutøvelse i ergoterapi, praksisstudier

15

ETG2201 / ETT2201

Habilitering, rehabilitering og tilrettelegging ved aktivitetsutfordringer

15

ETG2202 / ETT2202

Ergoterapeutiske arbeidsprosesser og metoder

7,5

ETG2203 / ETT2203

Mestring av hverdagsliv med psykiske utfordringer

7,5

ETG2220 / ETT2220

Ergoterapiprosessen og klinisk resonnering, praksisstudier

15

ETG2204 / ETT2204

Helsefremming og tilhørighet i kommunen

7,5

ETG2205 / ETT2205

Deltagelse i arbeid og utdanning 7,5

ETG2301 / ETT2301

Prosjektarbeid og -ledelse 7,5

ETG2330 / ETT2330

Fagutvikling og innovasjon, praksisstudier

15

MH2000 Teknologiforståelse (områdeemne)

7,5

ETG2302 / ETT2302

Folkehelse, inkluderende samfunn og global helse

7,5

ETG2900 / ETT2900

Bacheloroppgave i ergoterapi 22,5

30 30 30 30 30 30

Alle emner er obligatoriske. Det er ingen valgbare emner på bachelor i ergoterapi.


side 10

Første studieår

Første studieår består av fem teoretiske emner og veiledet praksis. Ett av teoriemnene er et fellesemne, Examen philosophicum for medisin og helsefag, (7,5 studiepoeng).

Aktuelle temaer for første studieår er: Ergoterapiens sentrale aktivitetsteorier og -modeller, aktivitetsanalyse, samspillet mellom person, aktivitet og omgivelser, mestring og betydning av hverdagslivets aktiviteter. Prinsipper for universell utforming og individuell tilrettelegging, velferdsteknologi tekniske og hjelpemidler. Basiskunnskap om kroppens struktur, funksjon og utvikling (anatomi og fysiologi, psykologi), kommunikasjon og etikk. Ergoterapiens historie og egenart, ergoterapeutens roller og oppgaver, helse- og sosialpolitikk, og eksamen philosophicum.

Studentene har en kort observasjonspraksis tidlig i studiet for å få innblikk i ergoterapeuters yrkesfunksjon og en lengre veiledet praksis i andre semester.

Andre studieår Andre studieår består av fem teoretiske emner og veiledet praksis.

Aktuelle temaer for andre studieår er: Helsefremming og forebygging, habilitering, rehabilitering, behandling for å oppnå aktivitet, helsefremming og tilhørighet i kommunen, i utdanning og arbeidsliv. Sykdomslære og aktivitetsutfordringer, klinisk resonering og ergoterapiprosess, kunnskapsbasert praksis, tilrettelegging av aktivitet og omgivelser og tverrfaglig samarbeid.

Tredje studieår

Tredje studieår består av fire teoriemner, bacheloroppgave i ergoterapi og veiledet praksis.

Aktuelle temaer for tredje studieår er: Fagutvikling, innovasjon, kreative og problemløsende strategier, prosjektarbeid og –ledelse for å bidra til å løse samfunnsutfordringer. Folkehelse, global helse, sosial ulikhet i helse, inkluderende og diskriminerende forhold på samfunnsnivå, nasjonalt og globalt. Teknologiforståelse (områdeemne). Kunnskapsutvikling (vitenskapsteori og -metoder), bacheloroppgave med fordypning i valgbart tema innen ergoterapi.

Fellesemner Examen philosophicum for medisin og helsefag (7,5 studiepoeng) er obligatorisk og plassert i første semester.

Områdeemnet i studiet er teknologiforståelse (7,5 studiepoeng). Emnet er obligatorisk og ligger i femte semester.

Frister og valg

Studiet følger en oppgitt struktur og studenten kan ikke velge andre retninger/spesialiseringer i studieløpet.


side 11

5. Lærings- og vurderingsformer Læringsformer Studentenes samlede arbeidsinnsats fordeles på en rekke aktiviteter som er valgt ut fra at studenten skal oppnå studieprogrammets læringsutbytter. Læringsformer med høy egenaktivitet blir vektlagt fordi studentene oppnår høyest kvalitet på læringen når de selv er aktive i læringen. For å oppnå læringsutbyttene er det nødvendig at studentene er aktive og tilstede i læringsaktivitetene.

Eksempler på læringsformer er gruppeoppgaver (selvstendige/med veiledning), problembasert læring, teambasert læring, simulering, seminar, bruk av digitale læremidler og -former, laboratoriearbeid/feltarbeid, ferdighetstrening, selvstendig arbeid, praksisstudier, undervisning for hele kullet og eksamensgjennomføring.

Læringsaktivitetene varierer i tid og omfang gjennom studieforløpet og fordeles mellom timeplanfestede læringsformer, egenstudium og gruppebaserte aktiviteter. I emnenes læringsutbyttebeskrivelser angis hvilke faglige krav som gjelder for å bestå emnet, med hensyn til kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

Ekskursjoner

Studieprogrammet har flere ekskursjoner som gir relevant læring og påvirkes ut fra forhold og ressurser i lokalmiljøet.

Vurderingsformer Vurderingsformene er varierte og gjennom bruk av vurdering for læring (formativ) i emnene, gjennom tilbakemeldinger og veiledning blir studentens læringsprosess støttet underveis. Vurdering av læring (summativ) er som hovedregel en oppsummerende prøve av studentens kompetanse ved endt læringsforløp. Aktuelle vurderingsformer kan foregå individuelt eller i grupper. Det kan være hjemmeeksamen, mappeeksamen, skoleeksamen, praktisk prøve, muntlig høring og studentmedvirkende vurdering. Eksamen vurderes til bestått/ikke bestått eller med bokstavkarakter A-F.

Praksis Praksisstudier er den delen av studiet hvor studentene lærer å planlegge, gjennomføre og evaluere ergoterapeutisk profesjonsutøvelse. Praksisstudiene er en viktig arena for å praktisere og lære kunnskapsbasert ergoterapi og for å styrke studentenes profesjonsidentitet. Praksisstudier omfatter tverrprofesjonell, personsentrert praksis i kommune- og spesialisthelsetjeneste og på andre arenaer der ergoterapeuter kan arbeide.

Praksisstudiene kan også organiseres i prosjekt med offentlige, private og frivillige aktører der studentene arbeider på arenaer som fremmer personers aktivitet og deltakelse.


side 12

Praksisstudier skal utgjøre minimum 30 uker. Praksisstudiene skal være varierte for den enkelte student. I første semester har studentene en kort observasjonspraksis for å få et innblikk i yrket. Det er en lengre veiledet praksis i hvert studieår, hver på 15 studiepoeng.

Det er krav om obligatorisk deltagelse i praksisstudier, jf. Retningslinjer for gjennomføring og vurdering av praksisstudier ved Fakultet for medisin og helsevitenskap. Det kan maksimalt godkjennes fravær på 10 %. Dokumentert (gyldig) fravær mellom 11 og 20 % kan etter avtale mellom praksisstedet og universitetet tas igjen med forlenget praksis. Fravær over 20 % uansett grunn, medfører at studenten må gjennomføre emnet på nytt.

6. Internasjonalisering Studentene oppfordres til å ta et utvekslingsopphold i utlandet som en del av studiet. Gjennom utveksling får de muligheter til å bli kjent med et annet land, språk og kultur.

NTNUs mål er at 20 % av bachelorstudentene skal ha et studieopphold i utlandet. Femte semester er best egnet for studentutveksling. Emnene i femte semesteret foregår på engelsk hvis innreisende utvekslingsstudenter er oppmeldt. For utreisende studenter kreves det at vedkommende har bestått eksamener der sensur er fullført. Studieprogrammet har utvekslingsavtaler med land i Skandinavia, Europa og Asia. Avtaler om utveksling revideres og utvikles fortløpende. I utdanningsløpet kan internasjonalisering også omfatte en rekke aktiviteter som bruk av internasjonal litteratur, undervisning fra internasjonale gjesteforelesere og utvekslingsstudenter, deltagelse på internasjonale konferanser og lignende. Faglige ansatte ved programmet har et mangfoldig samarbeid med internasjonale utdannings- og forskningsmiljøer som studentene kan benytte seg av.

7. Yrkesmuligheter og videre studier Yrkesmuligheter

Ergoterapeuter arbeider med personer, grupper og samfunnssystemer. Mange ergoterapeutstillinger er knyttet til helsefremming, forebygging, behandling, habilitering og rehabilitering. Ergoterapi kan bidra med tjenesteutvikling for å oppnå bærekraftige tjenester i samfunnet. Ergoterapeuter er ansatt i offentlig og privat sektor. De har ulike stillingstitler innen ulike arbeidsområder i helse- og sosialsektoren, i utdanning og samfunnsplanlegging. Faggruppen tilpasser omgivelser og miljø, bruker teknologi slik at personer kan mestre hverdagen. Ergoterapikompetanse er en lovpålagt tjeneste i kommunene fra 2020, noe som fører til at det er et særlig behov for ergoterapeuter i kommuner som mangler faggruppens kompetanse.

Ergoterapi er et internasjonalt fag og yrke. Studieprogrammet har en internasjonal godkjenning (gjennom Norsk Ergoterapeutforbund/World Federation of Occupational Therapy) og som ferdig utdannet har kandidaten mulighet til å arbeide internasjonalt som ergoterapeut.


side 13

Videre studier

Fullført bachelor i ergoterapi kvalifiserer til opptak på ulike videreutdanninger samt en rekke relevante masterprogram nasjonalt og internasjonalt. Dette inkluderer både studietilbud innenfor ergoterapi og tverrfaglige program. Ved NTNU kan kandidater for eksempel søke opptak til master i fysisk aktivitet og helse (med studieretninger i henholdsvis aktivitetsvitenskap, bevegelsesvitenskap og treningsfysiologi), folkehelse, funksjonshemming og samfunn, global helse, helseinformatikk, helseledelse, klinisk helsevitenskap og psykisk helse.

8. Entreprenørskap, innovasjon og nytenkning Kompetanse om universell utforming, velferdsteknologi, innovasjon, helsefremming og prosjektarbeid og -ledelse er viktig for å gjøre studentene i stand til å møte samfunnsbehov og utvikle faget også inn i nye samfunnsarenaer (f.eks. innen helsefremming og samfunnsplanlegging). Studieplanens emner har læringsutbyttebeskrivelser som ivaretar muligheter til å gjennomføre tids- og samfunnsrelevante læringsaktiviteter som vil bidra til utvikling av faget og framtidige tjenester. I flere emner i første og andre studieår blir temaer introdusert og de blir fordypet i tredje studieår.

9. Emnebeskrivelser 1. semester

Emnekode Gjøvik: ETG1101 Trondheim: ETT1101 Emnetittel Person, aktivitet og deltakelse i hverdagsliv Person, Activity and Participation in Everyday Life Studiepoeng 15 Studienivå Bachelor Semester Første semester, høst Språk Norsk/skandinavisk språk  Anbefalte forkunnskaper

Ingen

Forkunnskapskrav Emnet har studierettskrav. Dette betyr at emnet er forbeholdt studenter som er tatt opp til bachelor i ergoterapi ved NTNU i [Gjøvik/Trondheim]. 

Faglig innhold I dette emnet skal studenten lære om ergoterapi som profesjon og få grunnleggende kunnskap om mennesket. Studentene blir introdusert til sentrale aktivitetsmodeller, som omhandler samspill mellom person, aktivitet og omgivelser. Hovedfokus er på menneskets utvikling, kropp, anatomi, fysiologi, kognisjon og psykologi, og hvordan samspillet påvirker aktivitetsutførelse. Studenten får en introduksjon i helse- og sosialpolitikk, yrkesetiske retningslinjer og kommunikasjon.

Læringsutbytte Kunnskap Studenten

• har kunnskap om aktivitetsmodeller i ergoterapi • har kunnskap om person, aktivitet og omgivelser som kjernebegreper

i ergoterapi


side 14

• har kunnskap om menneskets utvikling, psykologi, anatomi og fysiologi som forutsetninger for aktivitetsutførelse og deltakelse

• har kunnskap om etablering og endring av vaner, rutiner og roller • har kunnskap om mestring • har kjennskap til om helse og sosialpolitikk  

Ferdighet  Studenten

• kan anvende ergoterapeutiske modeller for å kartlegge og beskrive meningsfull aktivitet

• kan beskrive og reflektere over ergoterapi som profesjon og hva ergoterapeuter gjør

• kan finne og henvise til lovverk som er relevant for ergoterapeutisk profesjonsutøvelse

Generell kompetanse  Studenten

• kan opptre respektfullt og reflektere over faglige og helse- og sosialpolitiske spørsmål

• har kjennskap til ergoterapeuters yrkesfaglige retningslinjer for å fremme personers rett til aktivitet og deltakelse

Læringsformer I emnet arbeider studentene i grupper med oppgaver. Forelesninger og digitale læringsformer brukes når det er hensiktsmessig. Kunnskaper i emnet deles ved bruk av seminarer. En ukes observasjonspraksis inngår i emnet. 

Obligatoriske aktiviteter

Obligatorisk deltakelse i gruppearbeid. Obligatoriske aktiviteter og oppgaver må være godkjent for å avlegge eksamen i emnet. Bestått individuelt arbeidskrav.

Vurderingsform Individuell skriftlig oppgave med fremlegg. Emneansvarlig Avklares senere Ansvarlig institutt Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap (INB) og Institutt for

helsevitenskap Gjøvik (IHG) Eventuelle andre relevante opplysninger

Læremidler   En oversikt over oppdatert, anbefalt litteratur for emnet legges ut på læringsplattformen før emnestart. Studentene må ha egen PC i emnet. Emneevaluering   Emnet skal evalueres i tråd med NTNU sitt kvalitetssystem for utdanning og alle emneevalueringer skal inneholde studentevaluering.


side 15

Emnekode Gjøvik: ETG1102 Trondheim: ETT1102 Emnetittel Aktivitetsanalyse Activity Analysis  Studiepoeng 7,5 Studienivå Bachelor Semester Første semester, høst Språk Norsk/skandinavisk språk Anbefalte forkunnskaper

Ingen


Faglig innhold I dette emnet lærer studentene om aktivitetsanalyse som er en grunnleggende ferdighet i ergoterapi. Studentene lærer å gjennomføre aktivitetsanalyse og å kartlegge samspillet mellom person, aktivitet og omgivelser. Studentene lærer systematisk observasjon av aktivitetsutførelse og kartlegger hvilke krav aktiviteten stiller til personen og omgivelsene. Etiske utfordringer med kartlegging av mennesker og deres aktivitetsutførelse blir diskutert.

Læringsutbytte Kunnskap  Studenten  

• har kunnskap om hvordan aktivitetsanalyse brukes målrettet for å fremme mestring og selvstendighet i hverdagslivet. 

• har kunnskap om aktivitetens krav til personens funksjoner (fysiske, psykiske, kognitive og sosiale funksjoner)

Ferdighet  Studenten 

• kan foreta trinnanalyse av aktiviteter og begrunne hensikten • kan anvende aktivitetsanalyse  • kan anvende faglig kunnskap om å gradere eller tilpasse aktiviteter for

å utvikle eller vedlikeholde ferdigheter, aktivitetsvaner og aktivitetsroller 

• kan identifisere og reflektere over etiske utfordringer i kartlegging av aktivitetsutførelse, og bruk av innsamlet data

Generell kompetanse  Studenten 

• kan reflektere over kreative strategier som fremmer aktivitet og deltakelse

Læringsformer Studiet bruker stor grad av studentaktive læringsformer individuelt og i gruppe. Dette kan foregå ved bruk av basisgrupper, teambasert læring, selvstudium, oppgaver, seminarer og ferdighetslæring. Forelesninger og digitale læringsformer brukes når det er hensiktsmessig. 


Obligatorisk deltakelse i gruppearbeid. Obligatoriske aktiviteter og oppgaver må være godkjent for å avlegge eksamen i emnet. Obligatorisk deltakelse er nærmere beskrevet i studieplanen og timeplanen. Obligatorisk arbeidskrav: i forbindelse med gruppeoppgaven - individuelt refleksjonsnotat.

Vurderingsform Gruppeoppgave. Karakterskala: Bestått/Ikke bestått


side 16

Emneansvarlig Avklares senere Ansvarlig institutt Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap (INB) og Institutt for


Læremidler   En oversikt over oppdatert, anbefalt litteratur for emnet legges ut på læringsplattformen før emnestart. Studentene må ha egen PC i emnet. Emneevaluering   Emnet skal evalueres i tråd med NTNU sitt kvalitetssystem for utdanning og alle emneevalueringer skal inneholde studentevaluering.

Emnekode EXPH0400

Emnetittel Examen philosophicum for medisin og helsefag

Examen Philosophicum for Medicine and Health Professions

Studiepoeng 7,5

Studienivå Bachelor

Semester 1

Språk Norsk

Anbefalte forkunnskaper

Ingen

Forkunnskapskrav Emnet har studierettskrav. Dette betyr at emnet er forbeholdt studenter som er tatt opp til spesifiserte studieprogram i medisin og helsefag ved NTNU.

Faglig innhold Emnet gir en introduksjon til problemstillinger innen kunnskaps- og vitenskapsteori, etikk og politisk filosofi. Ulike syn på natur, menneske og teknologi tas opp til drøfting, i tillegg til spørsmål om relasjonen mellom individ og samfunn. Emnet skal gi kunnskap om perspektiver på vitenskap og fremme et reflektert forhold til vitenskapelig virksomhet og anvendelse av vitenskapelig kunnskap. Gjennom dialog- og diskusjonsbasert undervisning oppøves evnen til kritisk tenkning, samt ferdigheter i praktisk argumentasjon og faglig samarbeid. Emnet skal dessuten gi trening i å forholde seg kritisk til kilder, og til å skrive strukturert og systematisk.

Examen philosophicum for medisin og helsefag skal fremme en kritisk holdning til helsefaglig praksis og ulike oppfatninger av sentrale begreper i helsefagene, slik som helse og sykdom. Gjennom en innføring i etisk analyse og argumentasjon skal studentene lære å identifisere og diskutere etiske problemstillinger knyttet til sentrale samfunnsutfordringer, teknologisk utvikling, og egen fag- eller profesjonsutøvelse



side 17

• Har kunnskap om sentrale teorier om viten, og hva som avgrenser vitenskapelig kunnskap fra andre kunnskapsformer

• Har kunnskap om sentrale vitenskapsteoretiske og metodologiske spørsmål innen medisin og helsevitenskap

• Har kunnskap om ulike teorier og perspektiv på menneske, kultur og natur

• Har kunnskap om ulike syn på forholdet mellom individ og fellesskap, samt organiseringen av samfunnet

• Har kunnskap om hovedtyper av etisk tenkning • Har kunnskap om etiske og samfunnsmessige problemstillinger

relatert til utvikling og bruk av teknologi, og til utøvelsen av eget fag eller egen profesjon

• Har kunnskap om sentrale profesjons-, behandlings- og forskningsetiske prinsipper innen medisin og helse.

Ferdigheter Studenten

• Kan diskutere problemstillinger i lys av ulike syn på kunnskap, vitenskap, etikk, politikk og estetikk

• Kan reflektere kritisk over ulike verdi- og menneskesyn og relatere dette til eget fag og profesjonsutøvelse

• Kan identifisere og diskutere etiske utfordringer relatert til medisinsk og helsefaglig praksis

• Kan argumentere selvstendig, saklig og systematisk om temaer som behandles i emnet

Generell kompetanse Studenten

• Kan forholde seg til og anvende vitenskapelig kunnskap kritisk og konstruktivt

• Kan reflektere over vitenskapenes samfunnsrolle • Kjenner til egenarten ved ulike vitenskapelige tilnærminger og

utfordringer knyttet til flerfaglig forskning • Kan bidra til godt og reflektert samarbeid, inkludert skriving av

fagtekster i fellesskap Læringsformer Undervisningen består i en kombinasjon av forelesninger og

seminar/øvingstimer. Forelesningene tar for seg de store linjene i pensum og gir et overblikk over de sentrale temaene i emnet. Seminarene/øvingstimene er basert på arbeid i mindre grupper veiledet av faglærer. Gruppeaktivitetene er obligatoriske, og må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen


For å kunne gå opp til eksamen kreves 80% deltakelse på seminar, samt godkjenning av obligatorisk aktivitet.

For nærmere opplysninger om obligatorisk aktivitet, se emnets Blackboardsider


side 18

Vurderingsform Karaktervurdering (A-F) basert på innlevert oppgave skrevet under veiledning på seminar/øvingstime

Emneansvarlig Lars Johan Materstvedt

Ansvarlig institutt Institutt for filosofi og religionsvitenskap (IFR)

Eventuelle andre relevante opplysninger

Pensumliste finnes på emnets Blackboardside. Vurderingsmelding krever godkjent undervisningsmelding samme semester.

Krever opptak til studieprogram.

Emnet skal evalueres i tråd med NTNU sitt kvalitetssystem for utdanning og alle emneevalueringer skal inneholde studentevaluering

2. semester Emnekode Gjøvik: ETG1103 Trondheim: ETT1103

Emnetittel Aktivitetsvitenskap

Occupational Science

Studiepoeng 7,5


Semester Andre semester, vår 

Språk Norsk/skandinavisk.


ETT/ETG1101 Person, aktivitet og deltakelse i hverdagsliv  ETT/ETG1102 Aktivitetsanalyse EXPH0400 Examen philosophicum for medisin og helsefag 


Faglig innhold Studentene lærer hva aktivitetsvitenskap er og hvordan det gir grunnlag for en aktivitetsbasert praksis. Studentene lærer om kjernebegrep i ergoterapi og om sammenhenger mellom personers aktivitet, deltagelse og helse. Studentene lærer om betydningen hverdagslivets aktiviteter, levevaner og aktivitetsbalanse har for helse, identitet og livskvalitet. Ergoterapifagets og aktivitetsvitenskapens historiske og skiftende paradigmer belyses i forhold til nåtidens ergoterapeutiske yrkesutøvelse.

Læringsutbytte Kunnskap  Studenten  

• har grunnleggende kunnskap om aktivitetsvitenskap og kjernebegreper i ergoterapi


side 19

• har kunnskap om hvordan personers aktivitet, deltakelse og helse påvirker hverandre og inngår i samspill med omgivelsene gjennom livsløpet

• har bred kunnskap om betydningen hverdagslivets aktiviteter, levevaner og aktivitetsbalanse har for helse, identitet og livskvalitet

• har kunnskap om ergoterapifagets historie, utvikling, egenart og betydning i samfunnet 

Ferdigheter  Studenten  

• kan gjenkjenne og reflektere over hvordan ergoterapeuter anvender kunnskap om aktivitet og deltagelse i sin yrkesutøvelse

• kan reflektere over hvordan aktivitetsvaner, aktivitetsroller og aktivitetsbalanse kan påvirke deltagelse og livskvalitet

• leser vitenskapelig litteratur, samler informasjon, bearbeider og presenterer dette ved hjelp av ulike medier


• er bevisst betydningen kultur og livssituasjon har på menneskers mulighet for å delta i konstruktive og meningsfulle aktiviteter

• kan undersøke og reflektere over hvordan menneskers verdsatte og meningsfulle aktiviteter kan påvirke helse og deltagelse  

Læringsformer Studiet bruker stor grad av studentaktive læringsformer individuelt og i gruppe. Dette kan foregå som problembasert læring (PBL), bruk av basisgrupper, teambasert læring, selvstudium, oppgaver, seminarer og ferdighetslæring. Forelesninger og digitale læringsformer brukes når det er hensiktsmessig.   


3 gruppeoppgaver

Vurderingsform Gruppeoppgave, muntlig fremføring i gruppe. Karakterskala: Bestått/ikke-bestått 

Emneansvarlig/ stedsansvarlig

Avklares senere

Ansvarlig institutt Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap (INB) og Institutt for helsevitenskap Gjøvik (IHG)


Læremidler   En oversikt over litteratur for emnet legges ut på læringsplattformen før emnestart. Studentene må ha egen PC i emnet.   Emneevaluering   Emnet skal evalueres i tråd med NTNU sitt kvalitetssystem for utdanning og alle emneevalueringer skal inneholde studentevaluering


side 20

Emnekode Gjøvik: ETG1104 Trondheim: ETT1104

Emnetittel Omgivelser, tilgjengelighet og teknologi

Context, Accessibility and Technology

Studiepoeng 7,5


Semester Andre semester, vår 

Språk Norsk/skandinavisk


ETT/ETG1101 Person, aktivitet og deltakelse i hverdagsliv  ETT/ETG1102 Aktivitetsanalyse EXPH0400 Examen philosophicum for medisin og helsefag  ETT/ETG1103 Aktivitetsvitenskap

Forkunnskapskrav Forutsetter bestått:

ETT/ETG1101 Person, aktivitet og deltakelse i hverdagsliv

Studenten kan starte på emnet, men kan ikke avlegge eksamen før alle forkunnskapskravene er bestått.

Emnet har studierettskrav. Dette betyr at emnet er forbeholdt studenter som er tatt opp til bachelor i ergoterapi ved NTNU i [Trondheim/Gjøvik].

Faglig innhold I dette emnet lærer studentene om hvordan fysiske, sosiale, institusjonelle, kulturelle og teknologiske omgivelser påvirker, og påvirkes av aktivitet og aktivitetsutførelse. Det belyses hvordan funksjonshemming oppstår i gapet mellom individets forutsetninger og omgivelsenes krav. Studentene lærer om hvordan gapet kan minskes gjennom fokus på omgivelser, inklusive velferdsteknologi og andre hjelpemidler. Studentene kan gjøre rede for prinsippene i universell utforming og individuell tilrettelegging, og reflektere over hvordan utformingen av omgivelsene gjenspeiler verdier og normer i samfunnet.

Læringsutbytte Kunnskap  Studenten

• har kunnskap om hvordan omgivelser kan fremme eller hemme meningsfull aktivitet og selvstendighet i hverdagslivet, uavhengig av funksjonsnivå og -utfordringer 

• har grunnleggende kunnskap om universell utforming og tilrettelegging av omgivelsene  

• har grunnleggende kunnskap om ulike former for og hensikter med velferdsteknologi 

• har grunnleggende kunnskaper om lovverk som motvirker, diskriminering eller sikrer menneskerettigheter og brukermedvirkning 


side 21

Ferdigheter  Studenten

• kan anvende sentrale aktivitetsteorier og –modeller for å belyse omgivelsenes betydning for aktivitet og deltagelse 

• bruker relevante kartleggingsmetoder og gjennomfører aktivitetsanalyse for å beskrive samfunnets krav og muligheter

• kan reflektere over hvordan utforming og tilpasning av omgivelser kan bidra til å fremme inkludering og deltagelse

• kan diskutere hvordan teknologi og hjelpemidler kan fremme eller hemme aktivitet og deltakelse  


• kjenner til hvordan brukere kan inkluderes i tverrfaglige og tverrsektorielle samarbeidsprosesser ved utforming av omgivelser

• er oppmerksom på hvordan utformingen av de fysiske omgivelsene gjenspeiler verdier og normer i samfunnet, og preger vår oppfatning av normalitet 

• kan finne frem til, og anvende relevant lovverk  Læringsformer Studiet bruker stor grad av studentaktive læringsformer individuelt og i

gruppe Dette kan foregå som problembasert læring, basisgrupper, teambasert læring, selvstudium, oppgaver, seminarer og feltarbeid/ferdighetslæring. Forelesninger og digitale læringsformer brukes når det er hensiktsmessig.


Feltundersøkelse i gruppe, fremlegg

Vurderingsform Skriftlig gruppeoppgave

Emneansvarlig/ stedsansvarlig

Avklares senere

Ansvarlig institutt Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap (INB) og Institutt for helsevitenskap Gjøvik (IHG)


Læremidler   En oversikt over oppdatert, anbefalt litteratur for emnet legges ut på læringsplattformen før emnestart. Studentene må ha egen PC i emnet. Emneevaluering   Emnet skal evalueres i tråd med NTNU sitt kvalitetssystem for utdanning og alle emneevalueringer skal inneholde studentevaluering


side 22

Emnekode Gjøvik: ETG 1110 Trondheim: ETT1110 Emnetittel Profesjonsutøvelse i ergoterapi (praksisstudier) Professional Practice in Occupational Therapy (Fieldwork) Studiepoeng 15 Studienivå Bachelor Semester 2.semester, vår Språk Norsk/skandinavisk  Anbefalte forkunnskaper

ETT/ETG1101 Person, aktivitet og deltakelse i hverdagsliv  ETT/ETG1102 Aktivitetsanalyse EXPH0400 Examen philosophicum for medisin og helsefag  ETT/ETG1103 Aktivitetsvitenskap ETT/ETG1104 Omgivelser, teknologi og tilgjengelighet

Forkunnskapskrav Forutsetter bestått: ETT/ETG1101 Person, aktivitet og deltakelse i hverdagsliv ETT/ETG1102 Aktivitetsanalyse Studenten kan starte på emnet, men kan ikke avlegge eksamen før alle forkunnskapskravene er bestått. Emnet har studierettskrav. Dette betyr at emnet er forbeholdt studenter som er tatt opp til bachelor i ergoterapi ved NTNU i [Trondheim/Gjøvik].

Faglig innhold Emnet omhandler ergoterapeutisk profesjonsutøvelse. Studenten kommuniserer med brukere og samarbeidspartnere, kartlegger menneskelig aktivitet gjennom observasjon og samtale/intervju, utfører aktivitetsanalyse og gjenkjenner ergoterapeutisk arbeidsprosess. Studenten kan resonnere over ressurser og tilrettelegging for mestring, viser etisk refleksjon og faglig-etiske holdninger.  


• har kunnskap om hvordan personers aktivitet, deltagelse og helse påvirker hverandre og inngår i samspill med omgivelsene gjennom livsløpet

• har kjennskap til den ergoterapeutiske arbeidsprosessen med hovedfokus på den målrettede samtalen

• har kunnskap om ulike former for brukermedvirkning/klientsentrering

  Ferdighet  Studenten

• bruker klientsentrerte kartleggingsmetoder • benytter observasjon av aktivitet som kartleggingsmetode i møte med

brukere og formidler resultat av datainnsamlingen • gjennomfører aktivitetsanalyse i møte med brukere • forklarer betydningsfull aktivitet og identifiserer faktorer som kan

fremme og hemme mestring og deltagelse


side 23

• identifiserer ressurser hos personen, aktiviteten og/eller omgivelsene og foreslår tiltak for å fremme aktivitetsutførelse og deltagelse

  Generell kompetanse Studenten

• har innsyn i helse- og velferdssystemets oppbygging og lovregulering og kjenner til en helsearbeiders plikter og rettigheter

• reflekterer over etiske problemstillinger og hvordan egne verdier påvirker observasjoner og valg

• har innsikt i og kan følge ergoterapeuters yrkesetiske retningslinjer • kommuniserer og opptrer respektfullt i møter med brukere,

pårørende og samarbeidspartnere • formidler og dokumenterer ergoterapeutisk profesjonsutøvelse

muntlig og skriftlig • gjengi grunnleggende prinsipper for kunnskapsbasert praksis

Læringsformer Emnet inkluderer minimum 8 uker praksisstudier. I tillegg kommer forberedelse og etterarbeid. 


Obligatorisk oppmøte til praksisforberedelser, praksisstudier og arbeidskrav.  Det er obligatorisk deltagelse i praksisstudier, jf. Retningslinjer for gjennomføring og vurdering av praksisstudier ved Fakultet for medisin og helsevitenskap. Det kan maksimalt godkjennes fravær på 10 %. Dokumentert (gyldig) fravær mellom 11 og 20 % kan etter avtale mellom praksisstedet og universitetet tas igjen med forlenget praksis. Fravær over 20 % uansett grunn, medfører at studenten må gjennomføre emnet på nytt. 

Vurderingsform Praksisvurdering og skriftlig individuell oppgave Vurderingskriteriene for praksisstudiene er knyttet til læringsutbyttebeskrivelsene, pensum for emnet og bestemmelser i Retningslinjer for gjennomføring og vurdering av praksisstudier ved Fakultet for medisin og helsevitenskap.  Karakter: Bestått/ikke bestått 


helsevitenskap Gjøvik (IHG). Eventuelle andre relevante opplysninger

De ulike praksisperiodene bør være varierte for den enkelte student. Ved ikke-bestått resultat eller gyldig fravær vil neste mulighet til å ta praksisstudier være ved neste ordinære gjennomføring av emnet.   Dersom studenten får karakteren ikke bestått i praksisstudiet, må hele praksisperioden gjennomføres på nytt, inkludert arbeidskrav.  Normalordning er at studenten har anledning til å fremstille seg for praksisvurdering to ganger. I særskilte tilfeller gis det adgang til å søke om tredje gangs gjennomføring av praksis. Hvis søknaden innvilges, må praksisperioden gjennomføres ved neste ordinære gjennomføring av emnet.  Læremidler En oversikt over oppdatert, anbefalt litteratur for emnet legges ut på læringsplattformen før emnestart. Studentene må ha egen PC i emnet.


side 24

Emneevaluering Emnet skal evalueres i tråd med NTNU sitt kvalitetssystem for utdanning og alle emneevalueringer skal inneholde studentevaluering

3. semester Emnekode Gjøvik: ETG2201 Trondheim: ETT2201 Emnetittel Habilitering, rehabilitering og tilrettelegging ved aktivitetsutfordringer Rehabilitation and Facilitation/Adaptation of Activity Limitations/Challenges Studiepoeng 15 Studienivå Bachelor Semester Tredje semester, høst Språk Norsk/skandinavisk Anbefalte forkunnskaper

 

Forkunnskapskrav Forutsetter bestått: ETT/ETG1101 Person, aktivitet og deltakelse i hverdagsliv ETT/ETG1102 Aktivitetsanalyse EXPH0400 Examen philosophicum for medisin og helsefag ETT/ETG1103 Aktivitetsvitenskap ETT/ETG1104 Omgivelser, teknologi og tilgjengelighet Studenten kan starte på emnet, men kan ikke avlegge eksamen før alle forkunnskapskravene er bestått. Emnet har studierettskrav. Dette betyr at emnet er forbeholdt studenter som er tatt opp til bachelor i ergoterapi ved NTNU i [Trondheim/Gjøvik]. 

Faglig innhold Studenten opparbeider kunnskap om sykdom og funksjonsnedsettelser og hvordan dette kan påvirke aktivitetsutførelse og deltakelse. Studenten forstår hva det vil si å leve med aktivitetsutfordringer i alle aldre, gjennom ulike livsfaser og i samspill med omgivelsene. Studenten tilegner seg kunnskap om ergoterapeuters kjernekompetanse og tilnærming innen habilitering, rehabilitering, behandling og palliasjon i et sammenhengende og helhetlig forløp. Studenten jobber kunnskapsbasert i arbeidsprosessen.


• gjør rede for fysiske, kognitive og sammensatte funksjonsnedsettelser som kan gi aktivitetsutfordringer i hverdagen

• har kunnskap om habilitering, rehabilitering, behandling og palliasjon i et sammenhengende og helhetlig forløp, og ergoterapeuters tilnærming og arbeidsområde innenfor disse feltene 

• har kunnskap om hvordan aktivitetsanalyse, vurdering av fysiske, psykiske, kognitive og sosiale funksjoner og meningsfull aktivitet brukes målrettet i intervensjon for å fremme mestring og selvstendighet i hverdagslivet


side 25

• har kunnskap om å fremme mestring av hverdagslivets aktiviteter i alle livsfaser og hvordan overgangsfaser i livet har betydning for mestring, aktivitet og deltagelse

• gjør rede for konkrete metoder for å fremme klientsentrering/brukermedvirkning i møte med personer med ulike aktivitetsutfordringer

• har kunnskap om verktøy som sikrer sammenhengende og helhetlige forløp


• bruker kunnskap om meningsfull aktivitet og anvender aktiviteter metodisk i personers habilitering, rehabilitering, palliasjon og behandling

• kan anvende relevant kunnskap om barn og unge, inklusive personers og pårørendes erfaringskompetanse, i terapeutisk samhandling

• kan finne, vurdere og reflektere over relevante kartleggingsmetoder og undersøkelsesredskaper relatert til funksjonsnedsettelser og utfordringer med hverdagsliv

• lager plan for mål og intervensjon relatert til funksjonsnedsettelser for å fremme aktivitet og deltagelse

• anvender relevante muliggjørende strategier og bidrar til etablering og endring av vaner, rutiner og roller for å fremme mestring av hverdagsliv

  Generell kompetanse  Studenten

• kan planlegge og tilrettelegge for at personer med funksjonsnedsettelser kan delta i meningsfulle og verdsatte aktiviteter 

• kan planlegge og gjennomføre behandling eller tjenester som sikrer barn og unges medvirkning og rettigheter

• innhenter kunnskap systematisk fra ulike kilder for å oppnå kunnskapsbasert ergoterapi

• har kunnskap om tverrfaglig, tverrprofesjonell og tverrsektoriell samhandling relatert til et helhetlig forløp

Læringsformer Studiet bruker stor grad av studentaktive læringsformer individuelt og i gruppe. Dette kan foregå ved bruk av basisgrupper, teambasert læring, selvstudium, oppgaver, seminarer og ferdighetslæring. Forelesninger og digitale læringsformer brukes når det er hensiktsmessig


Vurderingsform Individuell mappevurdering. Karakterskala: A-F Emneansvarlig Avklares senere Ansvarlig institutt Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap (INB) og Institutt for

helsevitenskap Gjøvik (IHG).


side 26


Læremidler En oversikt over oppdatert, anbefalt litteratur for emnet legges ut på læringsplattformen før emnestart. Studentene må ha egen PC i emnet. Emneevaluering Emnet skal evalueres i tråd med NTNU sitt kvalitetssystem for utdanning og alle emneevalueringer skal inneholde studentevaluering Emnet undervises første gang i studieåret 2021/2022. Vi tar forbehold om endringer i emnebeskrivelsen.

Emnekode Gjøvik: ETG2202 Trondheim: ETT2202 Emnetittel Ergoterapeutiske arbeidsprosesser og metoder  Occupational Therapy Process and Methods Studiepoeng 7,5 Studienivå Bachelor Semester Tredje semester, høst Språk Norsk/skandinavisk Anbefalte forkunnskaper

Forkunnskapskrav Forutsetter bestått: ETT/ETG1101 Person, aktivitet og deltakelse i hverdagsliv ETT/ETG1102 Aktivitetsanalyse EXPH0400 Examen philosophicum for medisin og helsefag ETT/ETG1103 Aktivitetsvitenskap ETT/ETG1104 Omgivelser, teknologi og tilgjengelighet Studenten kan starte på emnet, men kan ikke avlegge eksamen før alle forkunnskapskravene er bestått. Emnet har studierettskrav. Dette betyr at emnet er forbeholdt studenter som er tatt opp til bachelor i ergoterapi ved NTNU i [Trondheim/Gjøvik]. 

Faglig innhold I dette emnet lærer studenten om grunnleggende ergoterapeutiske metoder som utgangspunkt ved aktivitetsutfordringer på ulike nivå i helse- og velferdssystemet og andre sektorer. Studentene anvender strukturerte ergoterapeutiske arbeidsprosesser, metoder og strategier til kartlegging, målsetting og tiltak. Studenten benytter arbeidsmodeller og velger ergoterapeutiske kunnskapsbaserte metoder i de ulike trinn i prosessen. 


• har kunnskap om ergoterapeuters bruk av kjernekompetanse i kommune, spesialisthelsetjeneste og andre sektorer  

• har kunnskap om ergoterapeutiske arbeidsmodeller • har kunnskap om hvordan aktivitetsanalyse, funksjonsvurdering og

meningsfull aktivitet brukes målrettet i intervensjon for å fremme mestring og selvstendighet i hverdagslivet


side 27

• har kunnskap om muliggjørende ferdigheter eller strategier som terapeutisk kompetanse

• har kunnskap om brukermedvirkning og brukerstyring som metode og strategi

  Ferdighet  Studenten

• velger ut og vurderer kartleggingsmetoder og undersøkelsesredskaper ved aktivitetsutfordringer

• behersker ulike metoder for å lage tydelige og aktivitetsbaserte mål • kan finne og anvende metoder og intervensjonsstrategier som leder

til tiltak • kan anvende aktiviteter metodisk for å fremme aktivitetsutførelse • planlegger og evaluerer intervensjoner systematisk   


• har kjennskap om prinsipper for kunnskapsbasert praksis • reflekterer over og vurderer ergoterapifaglige metoder og strategier 

Læringsformer Studiet bruker stor grad av studentaktive læringsformer individuelt og i gruppe. Dette kan foregå som problembasert læring (PBL), bruk av basisgrupper, teambasert læring, selvstudium, oppgaver, seminarer og ferdighetslæring. Forelesninger og digitale læringsformer brukes når det er hensiktsmessig.  


Vurderingsform Skriftlig skoleeksamen 3 timer. Karakterskala: A-F. Emneansvarlig Avklares senere Ansvarlig institutt Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap (INB) og Institutt for

helsevitenskap Gjøvik (IHG). Eventuelle andre relevante opplysninger



side 28

Emnekode Gjøvik: ETG2203 Trondheim: ETT2203 Emnetittel Mestring av hverdagsliv med psykiske utfordringer Coping of Everyday Life with Mental Health Challenges Studiepoeng 7,5 Studienivå Bachelor Semester Tredje semester, høst Språk Norsk/skandinavisk Anbefalte forkunnskaper Forkunnskapskrav Forutsetter bestått:

ETT/ETG1101 Person, aktivitet og deltakelse i hverdagsliv ETT/ETG1102 Aktivitetsanalyse EXPH0400 Examen philosophicum for medisin og helsefag ETT/ETG1103 Aktivitetsvitenskap ETT/ETG1104 Omgivelser, teknologi og tilgjengelighet ETT/ETG110 Profesjonsutøvelse i ergoterapi (praksisstudier) Studenten kan starte på emnet, men kan ikke avlegge eksamen før alle forkunnskapskravene er bestått. Emnet har studierettskrav. Dette betyr at emnet er forbeholdt studenter som er tatt opp til bachelor i ergoterapi ved NTNU i [Trondheim/Gjøvik]. 

Faglig innhold Emnet inneholder sammenhengen mellom aktivitet, deltakelse og psykososial helse. Studenten opparbeider kunnskap om psykisk helse og sykdom, og hvordan dette kan påvirke aktivitetsutførelse, deltakelse og aktivitetsbalanse. Studenten lærer om individuelle og gruppebaserte metoder ved endringsarbeid i et sammenhengende og helhetlig forløp. Studenten har kunnskap om etablering og endring av vaner, rutiner, roller i ulike livsfaser i sammenheng med psykiske utfordringer. 


• gjør rede for psykiske utfordringer som kan gi aktivitetsvansker i hverdagen

• har kunnskap om hvordan menneskelige ressurser/styrker kan ha betydning for å bygge opp og vedlikeholde god psykisk helse, samt kjennetegn på bedringsprosesser (recovery) innen psykisk helse

• har kunnskap om hvordan sosiale og helsemessige problemer inkludert omsorgssvikt, vold, overgrep, rus- og sosioøkonomiske problemer har konsekvenser for aktivitetsdeltagelse

  Ferdigheter Studenten

• behersker aktivitetsanalyse og aktivitetsbaserte kartleggingsmetoder ved psykiske helseutfordringer


side 29

• benytter aktivitet metodisk, individuelt og i gruppe, for å fremme motivasjon og aktivitetsutførelse

• tilpasser aktiviteter for å utvikle eller vedlikeholde motivasjon, mestring, ferdigheter, aktivitetsvaner og aktivitetsroller

• kan anvende relevant faglig kunnskap om barn og unge, inklusive personers og pårørendes erfaringskompetanse, i terapeutisk samhandling


• bli bevisst egen og andres kommunikasjon og relasjonskompetanse, til å engasjere og involvere personer i hverdagslivets aktiviteter

• kan planlegge og tilrettelegge for at personer med psykiske funksjonsnedsettelser kan delta i meningsfulle og verdsatte aktiviteter

• kan planlegge behandling eller tjenester som sikrer barn, unge og sårbare grupper medvirkning og rettigheter

• innhenter kunnskap systematisk fra ulike kilder for å oppnå kunnskapsbasert ergoterapi innen psykisk helsevern


Obligatoriske aktiviteter Det er krav om 10 % tilstedeværelse på obligatorisk ferdighetstrening. Ved fravær fra obligatorisk tilstedeværelse på mellom 20 og 40 % vil det bli gitt individuelt arbeidskrav. Det individuelle arbeidskravet knyttes til ferdighetstreningen der studenten hadde fravær. Arbeidskravet må vurderes til godkjent for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen i emnet. Ved fravær utover 40 % vil ikke studenten kunne fremstille seg til eksamen i emnet.  

Vurderingsform Ferdighetseksamen. Karakterskala: A-F Emneansvarlig Avklares senere Ansvarlig institutt Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap (INB) og Institutt

for helsevitenskap Gjøvik (IHG). Eventuelle andre relevante opplysninger

Læremidler En oversikt over oppdatert, anbefalt litteratur for emnet legges ut på læringsplattformen før emnestart. Studentene må ha egen PC i emnet. Emneevaluering Emnet skal evalueres i tråd med NTNU sitt kvalitetssystem for utdanning og alle emneevalueringer skal inneholde studentevaluering


side 30

Emnet undervises første gang i studieåret 2021/2022. Vi tar forbehold om endringer i emnebeskrivelsen.

4. semester Emnekode Gjøvik: ETG2220 Trondheim: ETT2220 Emnetittel Ergoterapiprosessen og klinisk resonnering (praksisstudier) Occupational Therapy Process and Clinical Reasoning (Fieldwork) Studiepoeng 15 Studienivå Bachelor Semester 4.semester, vår  Språk Norsk/skandinavisk   Anbefalte forkunnskaper ETT/ETG2201 Habilitering, rehabilitering og tilrettelegging ved

aktivitetsutfordringer ETT/ETG2202 Ergoterapeutiske arbeidsprosesser og metoder ETT/ETG2203 Mestring av hverdagsliv med psykiske utfordringer

Forkunnskapskrav Forutsetter bestått: ETT/ETG1101 Person, aktivitet og deltakelse i hverdagsliv ETT/ETG1102 Aktivitetsanalyse EXPH0400 Examen philosophicum for medisin og helsefag ETT/ETG1103 Aktivitetsvitenskap ETT/ETG1104 Omgivelser, teknologi og tilgjengelighet ETT/ETG1110 Profesjonsutøvelse i ergoterapi (praksisstudier) Studenten kan starte på emnet, men kan ikke avlegge eksamen før alle forkunnskapskravene er bestått. Emnet har studierettskrav. Dette betyr at emnet er forbeholdt studenter som er tatt opp til bachelor i ergoterapi ved NTNU i [Trondheim/Gjøvik]. 

Faglig innhold Studenten anvender alle delene i en ergoterapeutisk arbeidsmodell og benytter kunnskapsbaserte metoder, strategier og verktøy, der sammenhengen mellom kartlegging, målsetting og tiltak er vektlagt. Studenten benytter aktivitetsbaserte og personsentrerte intervensjonsmetoder, dokumenterer praksis og samarbeider tverrfaglig på ulike nivå i helse- og sosialtjenesten og andre aktuelle sektorer. Studenten reflekterer etisk og faglig over terapeutisk kompetanse.   


• har kunnskap om den ergoterapeutiske arbeidsprosessen der samle informasjon, bearbeide, vurdere og planlegge intervensjon, gjennomføre intervensjon og evaluering er vektlagt

• har kunnskap om ergoterapeuters tilnærming til ulike brukergrupper i ulik kontekst og resonnerer over klinisk utførelse


side 31

• har kunnskap om hvordan overgangsfaser i livet har betydning for mestring, aktivitet og deltakelse   


• kan identifisere, reflektere over og anvende terapeutisk og etisk kompetanse i møte med personer som er i lærings-, mestrings- og endringsprosesser 

• opparbeider seg kunnskap om ulike funksjonsnedsettelser • gjennomfører en ergoterapeutisk arbeidsprosess i

samarbeid med veileder i møte med bruker/e • kan anvende aktiviteter metodisk for å fremme

aktivitetsutførelse   • kan anvende kunnskap om å tilpasse og gradere aktiviteter

for å utvikle eller vedlikeholde ferdigheter, aktivitetsvaner og aktivitetsroller  

• kan anvende kunnskap om brukermedvirkning for å engasjere og involvere personer i hverdagslivets aktiviteter

• kan anvende ressursorienterte og problemløsende strategier som fremmer aktivitet og deltagelse

• kan anvende kunnskap om meningsfull aktivitet i personers habilitering, rehabilitering, behandling og palliasjon, eller på andre områder der ergoterapeuter jobber

• kan innhente ny faglig kunnskap og reflektere over faglige vurderinger, avgjørelser og handlinger i tråd med kunnskapsbasert praksis


• kan reflektere over faglige og helse- og sosialpolitiske spørsmål  

• kan formidle og dokumentere ergoterapeutisk profesjonsutøvelse

• søker veiledning og innhenter bistand for å forebygge risiko for uønskede hendelser og sikre en forsvarlig tilnærming

• er aktiv og oppsøker læresituasjoner i samarbeid med veileder 


Obligatoriske aktiviteter Obligatorisk oppmøte til praksisforberedelser, praksisstudier og arbeidskrav.  Det er obligatorisk deltagelse i praksisstudier, jf. Retningslinjer for gjennomføring og vurdering av praksisstudier ved Fakultet for medisin og helsevitenskap. Det kan maksimalt godkjennes fravær på 10 %. Dokumentert (gyldig) fravær mellom 11 og 20 % kan etter


side 32

avtale mellom praksisstedet og universitetet tas igjen med forlenget praksis. Fravær over 20 % uansett grunn, medfører at studenten må gjennomføre emnet på nytt. 

Vurderingsform Praksisvurdering og skriftlig individuell oppgave.

Vurderingskriteriene for praksisstudiene er knyttet til læringsutbyttebeskrivelsene, pensum for emnet og bestemmelser i Retningslinjer for gjennomføring og vurdering av praksisstudier ved Fakultet for medisin og helsevitenskap. 

Karakter: Bestått/ikke bestått 

Emneansvarlig Avklares senere Ansvarlig institutt Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap (INB) og

Institutt for helsevitenskap Gjøvik (IHG) Eventuelle andre relevante opplysninger

De ulike praksisperiodene bør være varierte for den enkelte student. Ved ikke-bestått resultat eller gyldig fravær er neste mulighet til å ta praksisstudier vil være ved neste ordinære gjennomføring av emnet.   Dersom studenten får karakteren ikke bestått i praksisstudiet, må hele praksisperioden gjennomføres på nytt, inkludert arbeidskrav.  Normalordning er at studenten har anledning til å fremstille seg for praksisvurdering to ganger. I særskilte tilfeller gis det adgang til å søke om tredje gangs gjennomføring av praksis. Hvis søknaden innvilges, må praksisperioden gjennomføres ved neste ordinære gjennomføring av emnet.  Læremidler En oversikt over oppdatert, anbefalt litteratur for emnet legges ut på læringsplattformen før emnestart. Studentene må ha egen PC i emnet. Emneevaluering Emnet skal evalueres i tråd med NTNU sitt kvalitetsystem for utdanning og alle emneevalueringer skal inneholde studentevaluering Emnet undervises første gang i studieåret 2021/2022. Vi tar forbehold om endringer i emnebeskrivelsen.


side 33

Emnekode Gjøvik: ETG2204 Trondheim: ETT2204 Emnetittel Helsefremming og tilhørighet i kommunen  Health Promotion and Belonging in the Local Community Studiepoeng 7,5 Studienivå Bachelor Semester Fjerde semester, vår Språk Norsk/skandinavisk Anbefalte forkunnskaper Forkunnskapskrav Forutsetter bestått:

ETT/ETG1101 Person, aktivitet og deltakelse i hverdagsliv ETT/ETG1102 Aktivitetsanalyse EXPH0400 Examen philosophicum for medisin og helsefag ETT/ETG1103 Aktivitetsvitenskap ETT/ETG1104 Omgivelser, teknologi og tilgjengelighet ETT/ETG110 Profesjonsutøvelse i ergoterapi (praksisstudier) Studenten kan starte på emnet, men kan ikke avlegge eksamen før alle forkunnskapskravene er bestått. Emnet har studierettskrav. Dette betyr at emnet er forbeholdt studenter som er tatt opp til bachelor i ergoterapi ved NTNU i [Trondheim/Gjøvik]. 

Faglig innhold Emnet inneholder kunnskap og ferdigheter knyttet til ergoterapiprosessen i kommunen. Studenten skal lære om å kartlegge, planlegge og gjennomføre både individsentrerte og gruppebaserte tiltak for å øke aktivitet og deltagelse i hverdagslivet. Studenten skal kunne jobbe med hverdagsmestring ved sammensatte problemstillinger og forebygge aktivitetsutfordringer og –tap. Emnet inneholder kunnskap og ferdigheter knyttet til boligtilpasning, hjelpemidler og tilrettelegging for å fremme aktivitet og deltagelse i ulike livsfaser. Studenten skal lære om ledelse av eget fagfelt og anvende nye metoder og kunnskap i samarbeid med ulike brukergrupper, frivillige og andre relevante aktører.


• har kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid innen ergoterapi som kan knyttes til helsefremmende og forebyggende arbeid i kommunen 

• har kunnskap om til helse- og velferdssystemer, lover, regelverk og andre strategiske føringer i helsefremmende og forebyggende arbeid i kommunen

• har kunnskap om brukermedvirkning, veiledning, kommunikasjon, etikk og relasjonsbygging i kommuneergoterapi

• har kunnskap om ledelse


side 34

• har kunnskap om tilrettelegging for mestring av hverdagslivet ved bruk av hjelpemidler, teknologi, utforming eller tilrettelegging av bo- og nærmiljø

• har kunnskap om å fremme aktiv aldring og eldres mestring av hverdagslivets aktiviteter


• kan gjennomføre en ergoterapeutisk arbeidsprosess på individ-, gruppe- og systemnivå som kan bidra til å fremme mestring og selvstendighet i hverdagslivet og muliggjøre deltagelse i lokalmiljøet

• kan anvende faglig kunnskap om betydningen av hverdagsaktiviteter, levevaner og aktivitetsbalanse som kan fremme helse og livskvalitet

• kan anvende faglig kunnskap om og sette inn tiltak og/eller behandling for mennesker med sosiale og helsemessige utfordringer, eller henvise videre ved behov


• kan planlegge og samarbeide om kartlegging og tiltak i lokalmiljøet med brukere, frivillige, personer, organisasjoner og andre relevante aktører på tvers av ulike sektorer i lokalmiljøet


Obligatoriske aktiviteter Vurderingsform Skriftlig hjemmeeksamen i gruppe. Karakterskala: A-F Emneansvarlig Avklares senere Ansvarlig institutt Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap (INB) og Institutt




side 35

Emnekode Gjøvik: ETG2205 Trondheim: ETT2205 Emnetittel Deltakelse i arbeid og utdanning Participation in Work and Education Studiepoeng 7,5 Studienivå Bachelor Semester Fjerde semester, vår Språk Norsk/skandinavisk Anbefalte forkunnskaper Forkunnskapskrav Forutsetter bestått:

ETT/ETG1101 Person, aktivitet og deltakelse i hverdagsliv ETT/ETG1102 Aktivitetsanalyse EXPH0400 Examen philosophicum for medisin og helsefag ETT/ETG1103 Aktivitetsvitenskap ETT/ETG1104 Omgivelser, teknologi og tilgjengelighet ETT/ETG2201 Habilitering, rehabilitering og tilrettelegging ved aktivitetsutfordringer ETT/ETG2202 Ergoterapeutiske arbeidsprosesser og metoder ETT/ETG2203 Mestring av hverdagsliv med psykiske utfordringer ETT/ETG1110 Profesjonsutøvelse i ergoterapi (praksisstudier) Studenten kan starte på emnet, men kan ikke avlegge eksamen før alle forkunnskapskravene er bestått. Emnet har studierettskrav. Dette betyr at emnet er forbeholdt studenter som er tatt opp til bachelor i ergoterapi ved NTNU i [Trondheim/Gjøvik]. 

Faglig innhold I emnet fokuseres det på utfordringer og muligheter i skole og utdanning, og i overgangen fra utdanning til arbeidslivet. Emnet inneholder kunnskap om hvordan deltagelse i utdanning og arbeid kan muliggjøres under ulike forutsetninger og om hvilken betydning det har for mennesket og samfunn. Studenten erverver kunnskap og ferdigheter om psykososiale forhold, ergonomi og tilrettelegging i utdanning og arbeidsliv, og om hvordan det kan samarbeides tverrfaglig, tverrsektorielt og brukersentrert. 

Læringsutbytte Kunnskap   Studenten

• har kunnskap om ergonomi, tilrettelegging av arbeidsplass/utdanning og sammenhenger mellom funksjonsnedsettelse, helse og arbeidsdeltagelse  

• har kunnskap om hvordan overgangsfaser knyttet til arbeid og utdanning påvirker vaner, roller, mestring, aktivitet og deltagelse 

• har kunnskap om inkluderende og ekskluderende faktorer i arbeid og utdanning, inkludert hvordan psykososiale og helsemessige problemer påvirker deltagelse i arbeid og utdanning for barn, unge og voksne


side 36

• har kunnskap om inkludering, likestilling og ikke-diskriminering, og kjenner til minoritetsgrupper rettigheter i forhold til arbeid og utdanning 

  Ferdigheter  Studenten

• kan anvende en ergoterapeutisk arbeidsprosess og veiledende, ressursorienterte, muliggjørende, problemløsende og kreative strategier for å fremme deltagelse i arbeid og utdanning 

• kan anvende kunnskap om ergonomi og tilrettelegging av arbeidsplass 

• kan anvende kunnskap om fysiske, psykososiale, strukturelle, digitale, holdningsmessige forhold for å fremme deltagelse i arbeid og utdanning. 

• kan reflektere over arbeidets og utdanningens betydning for identitet og tilhørighet i samfunnet

• kan reflektere over sammenheng mellom helse, oppvekst, utdanning, arbeid og levekår for å bidra til utvikling av god arbeidsinkludering for både enkeltpersoner og grupper


• kan forstå betydningen av og planlegge samarbeid med NAV, bedrifter/skoler, arbeidstakere, elever og andre relevante samarbeidspartnere 

• kan utveksle synspunkter og erfaringer om likeverdige tjenester og god praksis som bidrar til lik rett til arbeid og utdanning 



Vurderingsform Skriftlig gruppeoppgave. Karakterskala: Bestått/ikke bestått. Emneansvarlig Avklares senere Ansvarlig institutt Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap (INB) og Institutt


Læremidler En oversikt over oppdatert, anbefalt litteratur for emnet legges ut på læringsplattformen før emnestart. Studentene må ha egen PC i emnet. Emneevaluering


side 37

Emnet skal evalueres i tråd med NTNU sitt kvalitetsystem for utdanning og alle emneevalueringer skal inneholde studentevaluering Emnet undervises første gang i studieåret 2021/2022. Vi tar forbehold om endringer i emnebeskrivelsen.

5. semester Emnekode Gjøvik: ETG2301 Trondheim: ETT2301 Emnetittel Prosjektarbeid og -ledelse Project Work and Management Studiepoeng 7,5 Studienivå Bachelor Semester 5. semester, høst Språk Norsk/Skandinavisk Anbefalte forkunnskaper

Forkunnskapskrav Forutsetter bestått: EXPH0400 Examen philosophicum i medisin og helsefag ETT/ETG1110 Profesjonsutøvelse i ergoterapi ETT/ETG2201 Habilitering, rehabilitering og tilrettelegging ved aktivitetsutfordringer ETT/ETG2202 Ergoterapeutiske arbeidsprosesser ETT/ETG2203 Mestring av hverdagsliv med psykiske utfordringer Studenten kan starte på emnet, men kan ikke avlegge eksamen før alle forkunnskapskravene er bestått. Emnet har studierettskrav. Dette betyr at emnet er forbeholdt studenter som er tatt opp til bachelor i ergoterapi ved NTNU i [Trondheim/Gjøvik]. 

Faglig innhold Studenten har kunnskap om prosjektarbeid og -ledelse, innovasjon, kreative prosesser og entreprenørskap i tverrfaglig samarbeid med bruker- og interesseorganisasjoner og andre relevante aktører. utvikler, planlegger og, om mulig, gjennomfører et prosjekt som sikter mot å forbedre ergoterapeutisk praksis, og fremstiller resultat til relevante målgrupper. Dette kan også innbefatte oppdrag fra eksterne samarbeidspartnere.


• har kjennskap til prosjektarbeid og prosjektledelse, innovasjon, kreative prosesser og entreprenørskap

• har kunnskap om brukermedvirkning, kommunikasjon, tverrfaglig samarbeid og etikk i prosjektarbeid og innovasjonsprosesser

Ferdighet Studenten


side 38

• kan anvende ny kunnskap og kan foreta faglige vurderinger til å forbedre og utvikle tjenester og produkter

• kan anvende kreative og problemløsende strategier for å fremme aktivitet og deltagelse

• kommuniserer resultater av prosjektarbeid    Generell kompetanse  Studenten

• kjenner til nytenkning og metoder som kan bidra til tjenesteinnovasjon, systematiske og kvalitetsforbedrende prosesser

• kan planlegge, gjennomføre og lede ergoterapifaglige utviklingsprosjekter

• kan planlegge, gjennomføre og lede samarbeid med relevante aktører  

Læringsformer Studiet bruker stor grad av studentaktive læringsformer individuelt og i gruppe. Dette kan foregå som ved bruk av basisgrupper, teambasert læring, selvstudium, oppgaver, seminarer og ferdighetslæring. Forelesninger og digitale læringsformer brukes når det er hensiktsmessig.  

Obligatoriske aktiviteter Vurderingsform Gruppevis skriftlig innlevering med muntlig høring

Bestått/ikke bestått Emneansvarlig Avklares senere Ansvarlig institutt Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap (INB) og Institutt for



Emnekode Gjøvik: ETG2330 Trondheim: ETT2330 Emnetittel Fagutvikling og innovasjon (praksisstudier)  Innovation and Development within Occupational Therapy (Fieldwork) Studiepoeng 15 Studienivå Bachelor Semester 5.semester Språk Norsk/skandinavisk  Anbefalte forkunnskaper ETT/ETG2201 Habilitering, rehabilitering og tilrettelegging ved

aktivitetsutfordringer ETT/ETG2202 Ergoterapeutiske arbeidsprosesser og metoder


side 39

ETT/ETG2203 Mestring av hverdagsliv med psykiske utfordringer ETT/ETG2204 Helsefremming og tilhørighet i kommunen ETT/ETG2205 Deltagelse i arbeid og utdanning ETT/ETG2301 Prosjektarbeid og –ledelse

Forkunnskapskrav Forutsetter bestått: ETT/ETG1101 Person, aktivitet og deltakelse i hverdagsliv EXPH0400 Examen philosophicum for medisin og helsefag ETT/ETG1102 Aktivitetsanalyse ETT/ETG1103 Aktivitetsvitenskap ETT/ETG1104 Omgivelser, teknologi og tilgjengelighet ETT/ETG2220 Ergoterapiprosessen og klinisk resonnering Studenten kan starte på emnet, men kan ikke avlegge eksamen før alle forkunnskapskravene er bestått. Emnet har studierettskrav. Dette betyr at emnet er forbeholdt studenter som er tatt opp til bachelor i ergoterapi ved NTNU i [Trondheim/Gjøvik]. 

Faglig innhold Studenten jobber selvstendig og kunnskapsbasert med fokus på prosjektarbeid, innovasjon og/eller fagutvikling. Praksisstudiet kan innbefatte tverrprofesjonell, personsentrert praksis i kommune- og spesialisthelsetjeneste og på andre arenaer der ergoterapeuter kan bruke sin kompetanse for å fremme personers aktivitet og deltakelse. Studenten jobber systematisk og kvalitetsforbedrende i arbeidsprosesser. 

Læringsutbytte Kunnskap   Studenten

• har bred kunnskap om ergoterapeutiske arbeidsprosesser som fremmer aktivitet og deltagelse

• har kunnskap om menneskerettigheter, brukermedvirkning, veiledning, kommunikasjon, etikk og relasjonsbygging  


• kan anvende veiledende, ressursorienterte, myndiggjørende, problemløsende og kreative strategier som fremmer aktivitet og deltagelse 

• vurderer omgivelsenes påvirkning på selvstendighet, helse og livskvalitet

• kan anvende digital kompetanse   • kan planlegge og samhandle både tverrfaglig, tverrprofesjonelt,

tverrsektorielt og på tvers av virksomheter og nivåer, og initiere slik samhandling

• kan finne og vurdere vitenskapelig litteratur som er relevant for egen profesjonsutøvelse  

• kan anvende ny kunnskap og kan foreta faglige vurderinger, avgjørelser og handlinger i tråd med kunnskapsbasert praksis  


side 40

• mestrer ergoterapeutiske arbeidsprosesser med stor grad av selvstendighet i samarbeid med bruker/e og andre aktuelle samarbeidspartnere

• anvender metoder for prosjektarbeid • kan anvende kunnskap om og forholder seg til helse-

og sosialpolitikk og kan anvende oppdatert kunnskap om helse- og velferdssystemet, lover, regelverk og veiledere og andre strategiske føringer i helsefremmende og forebyggende arbeid


• har innsikt i og kan følge ergoterapeutenes yrkesetiske retningslinjer for å fremme personers rett til aktivitet og deltagelse

• kan formidle, dokumentere og promotere ergoterapeutisk profesjonsutøvelse   

• kan vurdere og forebygge risiko for uønskede hendelser og kjenner til metoder for å følge dette opp systematisk    

• viser evne til målrettet kommunikasjon og samhandling med brukere og i tverrfaglig arbeid

• oppdaterer seg på relevant lovverk for ergoterapeutisk profesjonsutøvelse


Obligatoriske aktiviteter Obligatorisk oppmøte til praksisforberedelser, praksisstudier og arbeidskrav.  Det er obligatorisk deltagelse i praksisstudier, jf. Retningslinjer for gjennomføring og vurdering av praksisstudier ved Fakultet for medisin og helsevitenskap. Det kan maksimalt godkjennes fravær på 10 %. Dokumentert (gyldig) fravær mellom 11 og 20 % kan etter avtale mellom praksisstedet og universitetet tas igjen med forlenget praksis. Fravær over 20 % uansett grunn, medfører at studenten må gjennomføre emnet på nytt. 

Vurderingsform Vurderingsordning: praksis og individuell skriftlig oppgave Vurderingskriteriene for praksisstudiene er knyttet til læringsutbyttebeskrivelsene, pensum for emnet og bestemmelser i Retningslinjer for gjennomføring og vurdering av praksisstudier ved Fakultet for medisin og helsevitenskap.  Karakter: Bestått/ikke bestått 


helsevitenskap Gjøvik (IHG)


side 41


De ulike praksisperiodene bør være varierte for den enkelte student. Læremidler En oversikt over oppdatert, anbefalt litteratur for emnet legges ut på læringsplattformen før emnestart. Studentene må ha egen PC i emnet. Emneevaluering Emnet skal evalueres i tråd med NTNU sitt kvalitetssystem for utdanning og alle emneevalueringer skal inneholde studentevaluering Emnet undervises første gang i studieåret 2022/2023. Vi tar forbehold om endringer i emnebeskrivelsen.

Emnekode MH2000 Emnenavn Teknologiforståelse Studiepoeng 7,5 SP Nivå Bachelor Undervisningssemester 4. semester, høst Undervisningsspråk Norsk (kan tilrettelegges med engelsk språk) Undervisningssted Trondheim, Ålesund og Gjøvik Faginnhold Emnet er områdeemne tilhørende bachelorutdanninger innen

studieområde medisin og helsefag med generisk tematikk teknologi. I emnet legges det vekt på at studentene skal utvikle grunnleggende teknologiforståelse og kunnskap om teknologibruk i helse-, omsorgs- og velferdssektoren. Det blir lagt vekt på teknologiens betydning generelt, anvendelse og muligheter i profesjonsfaglig praksis og hvordan teknologen inngår i komplekse nettverk mellom brukere, teknologiske miljøer og yrkesutøvere i sektoren. Perspektiver på menneske/teknologi-interaksjon, innovasjon, organisatoriske, økonomiske og miljømessige forhold samt kunnskap om legale forhold og etikk – så som pasientsikkerhet, medvirkning, personvern og verdighet – står sentralt i emnet.

Læringsutbytte Kunnskaper Studenten har kunnskap om

• hvordan teknologi kan påvirke personers muligheter og begrensninger til aktivitet og deltagelse

• teknologiens roller og betydning innen helse- og sosialpolitikk • at teknologier er forandringsagenter som påvirker

profesjonsfagligheten i generell forstand • nytenkning og innovasjonsprosesser (fellesLUB 11) • teknologi som redskap og kulturkraft knyttet til relevant

teknologihistorie Ferdigheter Studenten kan


side 42

• reflektere om forholdet mellom teknologi og verdier, teknologi og sykdom, teknologi og funksjon, teknologi og ideologi i egen profesjon (fellesLUB 1)

• utveksle synspunkter og samarbeide med brukere, pårørende, og andre profesjoner om utvikling og bruk av teknologi i egen profesjon (fellesLUB3 og 4)

• forstå og analysere teknologier i en profesjonsfaglig anvendelse og kontekst, inklusive dens betydning for pasientsikkerhet, egen profesjon og arbeidssituasjon (fellesLUB 8)

• bidra til tjenesteinnovasjon og systematiske og kvalitetsforbedrende arbeidsprosesser (fellesLUB 11)

Generell kompetanse. Studenten

• har digital kompetanse og kan bistå i utviklingen av og bruke egnet teknologi både på individ- og systemnivå (fellesLUB 12)

• kan reflektere og kritisk vurdere etiske og juridiske utfordringer ved bruk av teknologi og digitale løsninger (Felleslub 1)

• kan utfordre egne, og respekterer andre profesjoners, holdninger knyttet til teknologi og helsetjenester (fellesLUB 2)

• har forståelse for at teknologier ikke er nøytrale, men kobles til forskjellige logikker og interesser (fellesLUB 12)

Anbefalte forkunnskaper Ingen Forkunnskapskrav Ingen Læringsformer Emnet gjennomføres som 10 tilrettelagte undervisningsdager med

mellomliggende arbeidsoppgaver. Disse 10 dagen kan plasseres hvor som helst i semesteret Noen av disse 10 dagene legges opp som teambasert samarbeidslæring (TBL) i grupper på 5-7 studenter, fortrinnsvis tverrfaglig sammensatt De øvrige studiedagene består av blandinger av

Ressurs- og gjesteforelesninger, tapet og lagt på BB, og kan inkludere åpent materiale fra f.eks. YouTube, TEDx, etc.

“Stjerneløp”: studentene får i oppdrag å gå til oppgitte steder der teknologi av forskjellig slag i forskjellige kontekster skal undersøkes. Når studentene kommer tilbake skal de i plenum presentere sine refleksjoner over hvordan teknologien påvirker konteksten og omvendt.

Seminarer Prosjektarbeid, konkret oppgaveløsning med egen definert

problemstilling, presentasjon Andre læringsaktiviteter som kan vurderes mastergradsstudenter som læringsassistenter bruk av VR/AR-teknologi og simulering, etc. bruk av relevante eksempler knyttet til de spesifikke

studieprogrammene (medisinsk-teknisk utstyr, velferdsteknologi, hjelpemidler, osv.

andre tips: http://technucation.dk/laeringsaktivteter/

http://technucation.dk/laeringsaktivteter/

http://technucation.dk/laeringsaktivteter/


side 43

Obligatoriske aktiviteter Aktiv deltagelse i gruppebaserte aktiviteter og praktiske øvelser (minimum deltagelse/ oppmøte i 80 %) Individuelle refleksjonsnotat + kriteriebasert medstudentvurdering av andres refleksjonsnotater

Vurderingsform og karakterskala

Vurderingsform: innlevert, presentert og lærervurdert gruppevis prosjektering (som skriftlig rapport, film, poster, eller via andre media) Karakterskala: Bestått/Ikke bestått

Studiepoengreduksjon Ingen Emneansvarlig Avklares senere Ansvarlig enhet Institutt for helsevitenskap Gjøvik Andre relevante opplysninger

Emnet undervises første gang i studieåret 2022/2023. Vi tar forbehold om endringer i emnebeskrivelsen.

Læremidler Angivelse av læremidler er ikke en obligatorisk del av emnebeskrivelsen, men det er et krav at pensumoversikt er utarbeidet for det enkelte emne, og at oppdatert oversikt foreligger innen oppstart av semesteret.

Emneevaluering Emnet skal evalueres i tråd med NTNU sitt kvalitetssystem for utdanning og alle emneevalueringer skal inneholde studentevaluering

6. semester Emnekode Gjøvik: ETG2302 Trondheim: ETT2302 Emnetittel Folkehelse, inkluderende samfunn og global helse Public and Global Health and Inclusive Societies Studiepoeng 7,5 Studienivå Bachelor Semester 6. semester, vår Språk Norsk/skandinavisk Anbefalte forkunnskaper ETT/ETG2301 Prosjektarbeid og -ledelse Forkunnskapskrav Forutsetter bestått:

ETT/ETG2220 Ergoterapiprosessen og klinisk resonnering ETT/ETG2204 Helsefremming og tilhørighet i kommunen ETT/ETG2205 Deltagelse i arbeid og utdanning. Studenten kan starte på emnet, men kan ikke avlegge eksamen før alle forkunnskapskravene er bestått. Emnet har studierettskrav. Dette betyr at emnet er forbeholdt studenter som er tatt opp til bachelor i ergoterapi ved NTNU i [Trondheim/Gjøvik]. 

Faglig innhold Studenten har kunnskap om hvordan samfunnsutvikling og –endringer lokalt, nasjonalt og globalt påvirker forutsetningene for aktivitet, deltagelse og helse for ulike grupper. Studenten gjør rede for hvordan sosial ulikhet påvirker aktivitet og deltagelse, og hvilke konsekvenser dette kan ha for helse. Studenten kan anvende og kritisk reflektere over ergoterapeutiske metoder for å fremme helse og livskvalitet, motvirke sosial ulikhet og bidra til meningsfull aktivitet og inkluderende samfunnsutvikling. Studenten lærer om ledelse og tilrettelegging av


side 44

tverrfaglige og tverrsektorielle samarbeidsprosesser knyttet til folkehelsetiltak, som også inkluderer frivillige og brukerorganisasjoner.  


• kjenner til hvordan lokale, nasjonale og globale helse- og miljøutfordringer påvirker aktivitetsmuligheter i ulike kontekster

• har kunnskap om inkludering, likestilling og ikke-diskriminering uavhengig av kjønn, etnisitet, religion og livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder, for å bidra til å sikre likeverdige tjenester for alle grupper i samfunnet 

• kjenner til minoritetsgruppers rettigheter og aktivitetsdeltagelse, og har kunnskap om og forståelse for samers rettigheter og status som urfolk 

• har kunnskap om hvordan ergoterapeuter kan bidra til etablering og endring av vaner, rutiner og roller som kan fremme aktivitetsdeltagelse, helse og livskvalitet


• kan anvende faglig kunnskap om fysiske, psykososiale, strukturelle, digitale, kulturelle og holdningsmessige forhold for å fremme inkludering og deltagelse

• kan reflektere over hvordan menneskerettighetene og retten til aktivitet kan sikre likeverdige tjenester for sårbare grupper. 

• kan reflektere over aktiviteters kulturelle betydning for tilhørighet og identitet 

• kan reflektere over sammenheng mellom helse, oppvekst, utdanning, arbeid og levekår for å bidra til utvikling av god folkehelse for enkeltpersoner og grupper 

• kan anvende faglig kunnskap og ergoterapeutisk arbeidsprosess for å utvikle tiltak som motvirker sosial ulikhet og konsekvenser av sosial ulikhet


• kan planlegge samhandling for tverrfaglig, tverrprofesjonelt, tverrsektorielt og på tvers av virksomheter og nivåer

• kan kritisk vurdere og motvirke utilsiktede konsekvenser av tiltak og intervensjoner innen folkehelse 

• kan oppdatere seg på og reflektere over helse- og sosialpolitikk, velferdssystemer, lover og regelverk

Læringsformer Studiet bruker stor grad av studentaktive læringsformer individuelt og i gruppe. Dette kan foregå som problembasert læring (PBL), bruk av basisgrupper, teambasert læring, selvstudium, oppgaver, seminarer og


side 45

ferdighetslæring. Forelesninger og digitale læringsformer brukes når det er hensiktsmessig.  

Obligatoriske aktiviteter Deltagelse seminar med fremlegg Vurderingsform Skiftelig individuell oppgave. Karakterskala: Bestått, ikke bestått Emneansvarlig Avklares senere Ansvarlig institutt Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap (INB) og Institutt for


Læremidler   En oversikt over oppdatert, anbefalt litteratur for emnet legges ut på læringsplattformen før emnestart. Studentene må ha egen PC i emnet. Emneevaluering Emnet skal evalueres i tråd med NTNU sitt kvalitetssystem for utdanning og alle emneevalueringer skal inneholde studentevaluering Emnet undervises første gang i studieåret 2022/2023. Vi tar forbehold om endringer i emnebeskrivelsen.

Emnekode Gjøvik: ETG2900 Trondheim: ETT2900 Emnetittel Bacheloroppgave i ergoterapi Bachelor’s Thesis in Occupational Therapy Studiepoeng 22,5 Studienivå Bachelor Semester 6. semester, vår Språk Norsk/skandinavisk Anbefalte forkunnskaper Forkunnskaps-krav Forutsetter bestått:

ETT/ETG2220 Ergoterapiprosessen og klinisk resonnering ETT/ETG2204 Helsefremming og tilhørighet i kommunen ETT/ETG2205 Deltagelse i arbeid og utdanning ETT/ETG2301 Prosjektarbeid og ledelse. Studenten kan starte på emnet, men kan ikke avlegge eksamen før alle forkunnskapskravene er bestått. Emnet har studierettskrav. Dette betyr at emnet er forbeholdt studenter som er tatt opp til bachelor i ergoterapi ved NTNU i [Trondheim/Gjøvik]. 

Faglig innhold Emnet dreier seg om synliggjøring av profesjonell identitet og kompetanse innen arbeidsområde for ergoterapeuter. Studenten tilegner seg kunnskap om vitenskapelig metode inkludert forskningsetikk, og ferdigheter innen akademisk skriving og faglig formidling. Studenten fordyper seg i et selvvalgt tema, finner relevant litteratur, gjennomfører datainnsamling og integrerer ulike typer kunnskap med faglige, aktivitetssentrerte perspektiver. Studenten reflekterer kritisk over ergoterapeutisk fag- og yrkesutøvelse. Studenten presenterer sitt arbeid gjennom akademisk tekst og populærvitenskapelig fremstilling.


side 46


• kan anvende og drøfte kunnskap om aktivitetsteorier og –modeller, forutsetninger for og konsekvenser av aktivitet, og hvordan samspillet mellom person, omgivelser og meningsfull aktivitet påvirker helse og identitet 

• har kunnskap om vitenskapelige tilnærminger og metoder for datainnsamling og – analyse

• har kjennskap til vitenskapsteori, forskningsetikk og metoder, og hvordan disse kan bidra til kunnskapsutvikling i ergoterapi 

• har kunnskap om ergoterapifagets utvikling, egenart og betydning i samfunnet


• kan kritisk vurdere og anvende forskningskunnskap knyttet til relevante problemstillinger i eget fag og/eller yrkesutøvelse

• kan anvende ny faglig kunnskap og kan foreta faglige vurderinger, avgjørelser og handlinger i tråd med kunnskapsbasert praksis  

• reflekterer over betydningen av ny faglig kunnskap for ergoterapeutisk fag- og yrkesutøvelse

• reflekterer etisk over betydningen ny kunnskap kan ha for ulike brukere og brukergrupper

• kan systematisk samle inn, analysere, fortolke og integrere ny informasjon i ergoterapifaget

• behersker skriftlig og muntlig akademisk fremstilling av ergoterapifaget på bachelornivå


• kjenner til nytenkning og kan bidra til tjenesteinnovasjon og systematiske og kvalitetsforbedrende arbeidsprosesser

Læringsformer Studiet bruker stor grad av studentaktive læringsformer individuelt og i gruppe. Dette kan foregå som problembasert læring (PBL), bruk av basisgrupper, teambasert læring, selvstudium, oppgaver, seminarer og ferdighetslæring. Forelesninger og digitale læringsformer brukes når det er hensiktsmessig

Obligatoriske aktiviteter Deltagelse på seminar, fremlegg Vurderingsform Skriftlig gruppeoppgave. Karakterskala A-F Emneansvarlig Avklares senere Ansvarlig institutt Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap (INB) og Institutt for


Læremidler   En oversikt over oppdatert, anbefalt litteratur for emnet legges ut på læringsplattformen før emnestart. Studentene må ha egen PC i emnet.


side 47

Emneevaluering   Emnet skal evalueres i tråd med NTNU sitt kvalitetssystem for utdanning og alle emneevalueringer skal inneholde studentevaluering Emnet undervises første gang i studieåret 2022/2023. Vi tar forbehold om endringer i emnebeskrivelsen.

i Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger (2017) Kunnskapsdepartementet, hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-09-06-1353 ii Forskrift om nasjonal retningslinje for ergoterapeututdanning (2019) Kunnskapsdepartementet, hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-03-15-413 iii Helsepersonelloven (1999) Lov om helsepersonell m.v. Helse- og omsorgsdepartementet, hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-09-06-1353




https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64

Documents

Fakultet for medisin og helsevitenskap