EB NR. 1 2011

Raskere service i Expert Smart-TV preget CES Den hemmelige datakjempen

0111

SMARTERE ISTUE OG LOMME

Bransjetallene:

30 PROSENT MOBILVEKSTga totalpluss på 6 prosent

* based on 2008 GFK data for 10 Western European Countries

Liten og kompakt, men veldig kraftig!

Den kompakte MultiPro food processoren fra Kenwood i metall er bare 36 cm høy og har en effekt på hele 750 watt som gjør den kompromissløs.

Den leveres med bolle på hele 2,1 liter og hurtigmikser på 1,2 liter. Her er det mange muligheter til rasping kutting, visping, ja selv citruspresing.

www.kenwoodworld.com

www.martinvinje.comNET Eltorget AS www.neteltorget.noUnikt patentert ”dual drive” system

Kenwood er merke #1 innen food processorer i Europa*

13674_MultiPro_Ad_Left_220x297_02.indd 1 25/3/10 15:23:06

3ELEKTRONIKKBRANSJEN 0110

Geir M. Steinsbø i Casio har tatt dette bildet fra Røver utenfor Haugesund med HDR-kunstmo-dusen på en Exilim EX-Z10.

24Bransjetall: For første gang viste salget av elektriske husholdnings-apparater høyere verdi enn lyd- og bildeproduktene.18

– Det ble i 2010 solgt mobiltelefoner for 6,488 milliarder kroner, sier admi-nistrerende direktør Synnøve Bjørke i Stiftelsen Elektronikkbransjen.

Lyd, bilde og data14 Viasat først med 3D fra satellitt og nett20 Bransjetall: Smartere TVer22 Bransjetall: Hver tiende radio var digital28 Den hemmelige datakjempen44 Smart i Vegas46 3D, smart-TV og trippelmottaker fra Samsung48 LG satser på passive 3D-briller53 Sennheiser omorganiserer

Telematikk14 Ericsson kutter i Asker18 Bransjetall: Smarttelefoner snudde nedgang til vekst22 Bransjetall: Smarttelefoner ga ny mobiltopp43 LG med lyssterk skjerm

Elektriske husholdningsapparater12 Nye energimerker i EU fra i sommer13 Ny sjef i OBH Nordica16 Ny sjef i Electrolux24 Bransjetall: Fokus på energi53 9 av 10 våknet lettere med demringslampen til Philips

Foto26 Bransjetall: Verdensmestere på systemkameraer32 Japan Photo selger på pris og kunnskap32 40 MP fra Pentax33 Canon har analysert salgsarbeidet33 Gode priser på sekker og vesker fra Pr Foto34 Samsung fjernstyrer kameraet med mobilen34 Epson viste alle segmentene35 30 års garanti fra Crumpler37 Kunstfoto fra Casio37 Fotovideo både butikk og importør38 Nikon demonstrerte hele utvalget38 Lavere inngangsbillett med sublimeringsskrivere41 Fujifilm satser på 3D41 Sony har funnet nisjen

Handel og verksted12 Elkjøp og Lefdal med i Stiftelsen Elektronikkbransjen13 Kortbruken økte 10 prosent16 Euronics gjorde det bra på hvitt50 Snart under ti dager per serviceoppdrag i Expert54 Kremmeren i Coop takker av

46Markedssjef Tommy Jensen i Samsung viste på CES applikasjonen som gjør Galaxy Tab til en avansert fjernkontroll.

Forsidebildet: Produktspesialist Kaveh Kiani i LG viser smart-TV-menyen på toppmodellen LW950. Side 48. Foto: Stian Sønsteng

37

Innhold 0111

Vi driver lokal butikk og har lokale fullmakter

Side 28 52 – De nye systemene gjør det lettere å hjelp kunden, sier serviceansvarlig Anette Hansen ved Expert Holmen.

www.miele.no

Miele - menneskets beste venn

Mieles nye oppvaskmaskiner med super fleksibel innredning Med den nye, regulerbare 3D-bestikkskuffen øverst, får du plass til de høyeste stetteglassene i midten. Store middagstallerkener og fat kan enkelt plasseres i underkurven. Du får rett og slett plass til det meste i de nye, romslige oppvaskmaskinene fra Miele. - Og dessuten; Miele er tilå stole på - din uunnværlige beste hjelper og venn. www.miele.no

FANG ØYEBLIKKET, TID OG STED MED HYBRID GPS.

Det nye EX-H20G med Hybrid GPS, 24 mm vidvinkel og 10x optisk zoom.

• Verdens raskeste digitalkamera med Hybrid GPS (GPS med bevegelsessensor for posisjonering både inne og ute)

• 24 mm vidvinkelFor imponerende landskapsbilder

• 10x optisk zoomMed mekanisk bildestabilisator

• 14,1 megapiksler• 3,0” Super Clear LCD• Long life battery*• H-264 HD-fi lm + HDMI utgang• Panoramafunksjon 360°• Single Frame SR Zoom

* Inntil 600 bilder/batteriladning (CIPA standard) når GPS funksjonen er slått av.

Panthéon, Paris

Paris04.09.2010

48° 51' 32" N2° 17' 45" E

– Nøyaktig og rask GPS– Innebygd verdenskart og

informasjon om ca. 10 000 severdigheter og fotospots.

– Lavt energiforbruk takket være et avansert kontrollsystem

– Del bildene dine med Google Picassa(software følger med)

– Din lokasjon, bilder og videoer vises på kartet.

600

w w w . e x i l i m . n o

Utstyrt for fremtiden: Den nye generasjonen av

Leverandør av IT-systemer for Elektronikkbransjen

- Reklamasjonshåndtering -- Ombytte og kreditt for mer enn 3000 butikker i 75 kjeder med over 160 leverandører og 300 verksteder i 19 land

- Garantireparasjoner - Garantihåndtering for 14 leverandører og 280 verksteder

- Vidererapportering til NRK - Leverandørstatistikk for hvitevarer, brunevarer og foto

- Elektronisk ordre, ordrebekreftelse, pakkseddel, faktura - Print og forsendelse, skanning og tolkning, Web-EDI

- Elektroniske varekataloger

www.logiq.no | www.logiqrma.com | Tlf.: +47 94 13 43 00

Se www.grundig.no for mer informasjon og finn din nærmeste forhandler.

ww

w. s

terk

kom

mu

nik

asjo

n.n

o -

foto

: iS

tock

Grundig gjør TV-hverdagen enklere, igjen ...

Fine Arts LED i 40” / 46” / 55” - Pris fra: 9 995,-

Om USB-Recording:

40”LED-TV

Spesieltanbefalt

Grundig Vision 8 40

Nr. 11/10

Nå også godkjent forCanal Digitalparabol/kabel

Vision 8 og Fine Arts LED støtter både RiksTV og nå også Canal Digital sine kortløsninger. Enten du mottar TV-signaler via bakkenett, kabel eller parabol, har du nå muligheten til å stikke programkortet rett i skjermen med den rette kortmodulen (CAM). Med USB-Recording i tillegg, kan du ta opp TV-programmene du ser på TV-mottakeren.

10090_GRUNDIG_ann_EE_1-11_nyhet-CanalDigital.indd 1 25.01.11 10.11

Forhandlere søkesVi bygger opp et forhandler-nettverk over hele landet

Vi skaffer produkter på

forespørsel

KablerHDMI, Coax, USB, Audio, Video, Tele, Data, Digital, Optisk, Bilstereo ...

Plugger / KontakterRs232, Rj45, USB, HDMI, RCA, Jack ...

KablerHDMI, Coax, USB, Audio, Video, Tele, Data, Digital, Optisk, Bilstereo ...

VerktøySpray, Skrutrekkere, Loddeutstyr, Tenger, Multimeter, Spesialverktøy, Antistatisk utstyr, strips ...

Elektrisk materiellKabelsko, Galvaniske skiller, Sikringer, spotter, elko-produkter ...

TV / StereotilbehørVeggfeste for TV, Høyttalerstativ, Universalfjernkontroller ...

StrømforsyningBatterier, Adaptere, Universal-ladere for mobil, Bærbar PC ...

MAB VerkstedsystemService, ServiceWEB, Logistikk, Avdelingstyring, flere bransjer ...

Enkelt i bruk

Avanserte Rapporteringskoder

Automatiske kontrollrutiner

Servicestatistikker

Kommuniserer med andre systemer

Kalenderstyring av uteservice

Full lagerstyring

Garantirapportering

God servicedokumentasjon

IT-løsningerServere, Hosting, Serverleie, VPS, VPN, Nettverk, Onlne backup ...

MAB ButikksystemSalg, Netthandel, Logistikk, Avdelingstyring, Flere bransjer ...

Gode salgsrutiner

Integrert nettbutikk

SMS

Full Lagerstyring

Integrert med telefonkatalogen

Avdelingstyring

Integrert med eksterne systemer

Prisplakat

Kalenderstyrt utleveringsrutine

Postboks 94, 3160 Stokke - [email protected] - http://www.mab.asTelefon (+47) 33 30 50 20 - Telefax (+47) 33 30 50 51

SHOP.NO ELEKTRO

ELEKTRONIKKBRANSJEN 0111 9

Stiftelsen Elektronikkbransjen skal tjene som interesseorgan for leverandører, kjeder, handlere, verksteder og andre i bransjen. Stiftelsens styre representerer mangfoldet i distribusjonskjeden, og består av: Styreleder: Administrerende direktør Pål Haugen Grundig Nordic NO AS, 64 87 82 18, [email protected] Commercial Manager Norway Christian Handeland Whirlpool Nordic OY, 22 78 25 00, [email protected] Adm. direktør Kenneth Baltzersen Euronics Norge AS, 69 35 41 00, [email protected] Salgssjef Paal Anders Jansen Samsung Electronics Nordic AB, 67 10 20 70, [email protected] Daglig leder Erik Schjærin Schjærin Radio og TV, 62 95 70 00, [email protected] Daglig leder Herleik Dalen Dalens Elektronikkservice AS, 67 06 21 30, [email protected] Field Sales Manager Hans-Petter Finsen Philips Norge AS, 22 74 80 00, [email protected] Norgessjef Lars Tendal Expert Norge AS, 67 92 70 00, [email protected] Administrerende direktør Ronny Blomseth Elkjøp Nordic, 67 92 65 00, [email protected] Country Manager Norway Arild Elverum Nokia Norge AS, 99 30 44 44, [email protected] Administrerende direktør Knut Aronsen Focus Nordic Norge AS, 90 10 40 64, [email protected]

er ett stikkord som kommer til å prege 2011. Det er med glede jeg kan ønsker Elkjøp velkommen tilbake som medlem i Stiftelsen Elektronikkbransjen. Det synes jeg er en smart beslutning av dem. Det er viktig å stå samlet som bransje. Med Elkjøp og Lefdal med i bransjeorganisasjonen er vi sterkere enn noen gang!

Når dette leses har vi lagt frem bransjetall for 2010, prognoser og trender i vårt årlige pressemøte. Vi gleder oss over vekst i totalomsetningen. Norske forbrukere handlet i fjor elektronikk for 27,5 milli-arder kroner. Omsetningstallene viser at elektriske husholdningsapparater for første gang utgjør en større andel av totalsalget enn lyd- og bildepro-duktene. Det er vekst i PC-markedet, men de sto-re vinnerne er smarttelefonene. Verdien av mobil-omsetningen økte med formidable 30 prosent fra 2009 til i fjor. Da utgjorde smarttelefonene nær 50 prosent av mobilmarkedet. Utviklingen viser også at nyttige og morsomme funksjoner som apps nå gjør telefonen enda mer personlig enn det vi har sett tidligere.

Nettbrettene var viktige produkter som dukket opp i 2010. Etter at det har blitt snakket om dem i lang tid har mange kjøpt slike produkter, de fleste har hittil handlet på nett. Nå har de også kommet for fullt hos handlerne.

Det har lenge vært en viktig oppgave for bran-sjen å samle inn produkter som skrotes i det nor-ske markedet. Innsamlingsordningen har vært utfordrene, mens bransjens aktører har tatt den på alvor. Nå oppstår nye problemer. Enkelte retur-selskaper er beskyldt for ikke å ha hentet sin for-pliktede andel av skrotet. Det har noen steder ført til stor opphoping av slikt avfall. Fra 1. april skal handlere og verksteder betale for at skrot blir hen-tet. Denne hentingen har hittil stort sett vært ut-ført av Elretur. Dette selskapet ser at det har langt flere henteplasser enn konkurrentene. Derfor er det nå nødt til å ta betalt for tjenesten. Situasjo-nen er også slik at hvis avstanden fra hentested til behandlingsanlegg er kort, vil mange returselska-per tilby gratis henting. Ja, de vil til og med betale for skrotet. Er avfallsmengden der i mot liten og transportveien lang, forlanger de betaling. Dette skaper en urettferdighet overfor handlerne de ikke har vært vant med.

Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) skal sørge for at vi har et regelverk som sikrer lands-dekkende og forsvarlig innsamling av alt EE-avfall. Klif skriver til bransjen at de svært gjerne vil disku-tere om det er grunnlag for endring av avfallsfor-skriften. En slik endring bør få betydning for både handel, verksteder, leverandører og returselskap. Spørsmål som må diskuteres er hvordan man skal sikre at hvert returselskap henter sin rettmessige

andel og hvordan man kan få til en mer hensikts-messig løsning for levering av skrot. Vi har tatt det for gitt at forbrukerne skulle kunne levere skrot til butikkene. Er det mulig å holde på denne ordnin-gen? Produkter som frysebokser, kjøleskap og vaskemaskiner er svært plasskrevende. Det er ikke alltid lett å finne oppbevaringsplass i tilknyt-ning til en butikk. Bør regelverket endres, slik at butikkene eksempelvis kun tar i mot småelektro-nikk? En annen utfordring er å sikre lagerplasse-ne mot hærverk og tyveri. Det siste fører ofte til at produkter blir sendt ulovlig ut av landet. Offentlige avfallsplasser og miljøstasjoner er som regel bedre sikret mot dette enn handlerne kan greie.

Stiftelsen Elektronikkbransjen vil diskutere ord-ningen med Klif slik den fungerer i dag. Samtidig vil vi fokusere på hva som kan gjøres for å forbe-dre forholdene for bransjens aktører.

I 2011 skal bransjen selge mange smarte produkter. Vi skal også miljømessig tenke smart. Tenk om vi sammen med Klif kan komme frem til en smart løsning for avfallsproblematikken som er hensiktsmessig og rettferdig, setter miljø i høyse-tet og gir fornøyde kunder.

Synnøve Bjørke, Administrerende direktør.

Smart

KommentarSynnøve Bjørke

Administrerende direktørStiftelsen Elektronikkbransjen

Fagblad utgitt av Stiftelsen Elektronikkbransjen. Bladet er medlem i Den Norske Fagpresses Forening og redigeres etter redaktørplakaten.

Ansvarlig redaktør Stian Sønsteng 23 06 07 12 / 99 20 20 05 [email protected]

Informasjonssjef, fagredaktør Erik Andersen 23 06 07 11 / 900 82 700 [email protected]

Annonsesjef Mimmie Planke 22 27 13 94 / 911 23 343 [email protected]

Formgiving Sindre Risheim (www.sindrex.no)

Førtrykk og ombrekking Cathrine Pedersen 23 06 07 15 / 934 39 385 [email protected]

Trykk: 07 Gruppen AS

Opplag: 5.623 (1. halvår 2010)

Lesere: 24.000 (TNS Gallups Forbruker- og mediaundersøkelse desember 2008)

Årgang: 74

Redaksjonsråd: Terje Johan Skagen (Anovo), Kristine Maudal (BSH husholdningsapparater), Hege Kolberg (Canon), Birger S. Ottesen (Elite Foto), Kjell Ove Marienborg (Euronics), Philip Straumsheim (Expert), Bent Broklev (LG Elec-tronics), Jo Kjorstad (Pioneer), Bjørn Ørn Gustafson (Procter & Gamble), Frode Sortland (Servicekompaniet), Erik Sandsmark (Sony Ericsson), Magnus Jahr Iversen (Soundgarden) og Øystein Hygen Christensen (Viasat)

Distribusjon Fagbladet Elektronikkbransjen sendes gratis til alle ansatte i Stiftelsen Elektronikkbransjens medlemsbedrifter.

Abonnement Send gjerne en komplett liste over bedriftens ansatte med privatadresse til adm@elektronikkbransjen, slik at vi får oppdatert vårt abonnementsregister.

Bilder Der ikke fotografens navn er angitt, er bildene tatt av artikkelforfatteren eller det er produktbilder fra leverandøren.

Priser Alle priser er cirkapriser i butikk inkl. mva.

Produktnyheter Sendes på epost til [email protected]

Stiftelsen Elektronikkbransjen Pb 6640 Etterstad, 0607 Oslo Fyrstikkalléen 3A, 0661 Oslo Tel. 23 06 07 07 Faks 23 06 07 00 [email protected] www.elektronikkbransjen.no

Organisasjonsnummer 983 102 972

Adm. direktør Synnøve Bjørke 23 06 07 13 / 91 32 32 26 [email protected]

Bransjekonsulent Vigdis M. Gulbrandsen 23 06 07 57 / 915 83 583 [email protected]

Regnskap og abonnement Solveig Heen 23 06 07 48 [email protected]

Direktør distribusjon Jan A. Røsholm 23 06 07 16 / 928 87 000 [email protected]

Økonomi-/adm. sjef Jan Steffens 23 06 07 14 / 950 34 522 [email protected]

MILJØMERKET

241 Trykkeri 379

ELEKTRONIKKBRANSJEN 011110

Er det så smart da?Flott premie til den som sender oss en epost og forteller hvor mange ganger ordet ”smart” står i denne utgaven av fagbladet Elektronikkbransjen! Husk å telle med bildet av Coop-veteran Henry Lundberg, som er gått av med pensjon.

I følge bokmålsordboka kommer ordet fra engelsk, og det har to betydninger: lur og dreven (som i en smart forretningsmann) og fiks/moderne (som i en smart drakt).

Kanskje vil enkelte forbrukere bruke den siste tolkningen, etter hvert som de opplever at stadig flere av elektronikkbransjens produkter omtales som smarte. Kan det være at vi i denne utgaven av bransjebladet presenterer keiserens nye klær? For å forskjønne et engelsk uttrykk; at det bare handler om en ny måte å pakke inn gammelt innhold på?

Vi tror ikke det. Smartmobil er lenge blitt brukt om avanserte terminaler, og forbrukerne har for lengst erfart at det her handler om produkter som kan langt mer enn å ringe. For TV-produsentenes del gjenstår det å vise at de smarte TVene deres virkelig gir en bedre brukeropplevelse. Som alltid når nye teknologier og tjenester presenteres høres det meste fint og flott ut, men det vi har sett til nå er absolutt tillitsvekkende.

For at en smart-TV virkelig skal gi kunden merverdi, er innholdet den byr på avgjørende. Dette har ført til nye utfordringer for de norske og nordiske ansatte hos TV-leverandørene. De må nemlig inngå avtaler med lokale innholdsleverandører, for at forbrukeren virkelig skal kunne føle seg som kringkas-tingssjef hjemme i stua. Nå er det en stund siden TV-salg kun handlet om å få fraktet kontainere med apparater til landet. Lokale tilpasninger er et kjent fenomen gjennom avtalene man trenger for å kunne tilby en innebygd TV-mottaker for bakkenett, kabel eller satellitt.

Smart er gjennomgangsordet for to hovedbolker i bladet; bransjetallene (der smartmobiler i fjor førte til vekst) og CES-messen (der alle lanserte smart-TV). Men også andre produktkategorier blir smartere. Smarte hvitevarer har vært ventet en stund, og på fotomessen på Lillestrøm viste Samsung et WiFi-kamera man kan fjernstyre med… ja nettopp; smarttelefonen.

Vi håper du blir smartere av å lese denne utgaven av bladet, og ønsker spesielt velkommen til de ansatte i Elkjøp og Lefdal Elektromarked som fra januar kollektivt er medlem i Stiftelsen Elektronikk-bransjen – og dermed mottar bransjebladet.

Stian Sønsteng, ansvarlig redaktør.

Elektronikkbransjen

LederStian Sønsteng

Ansvarlig redaktørFagbladet Elektronikkbransjen

LittleBigPlanet 2Oppfølger til spillet som ble årets spill i 2008, kun for PlayStation 3. Interaksjo-nen med nettet har gjort at det av den første utgaven er lagt ut rundt tre millioner spillbrett nett, laget av brukerne. Spilleren kan selv lage det spillet eller de hvilken opplevelse hun eller han ønsker, heter det fra Sony.

Hovedpersonen er fortsatt Sackboy, fienden er den kolossale støvsugeren Negativitron som suger opp all kreativitet. Spillet består av 50 baner, og man kan altså supplere med å lage sine egne – el-ler spille andres baner via nettet.

Blant utfordringene er en matlagings-konkurranse, man kan lage en musikk-video eller sett sammen en hyllest til en scene i favorittfilmen. Med et PlayStation Eye-kamera kan man ytterligere sette sitt preg på Sackboys verden, og via Play-Station Network kan man spille sammen med andre. Aldersgrense: 7 år.

Flere produktnyheter på elektronikkbransjen.no

KlassiskDesign

Proffenes Valg

Moderne teknologi

FinePix X100 er inspirert av skjønnhet og formen til klassiske kameraer, og kombinerer det siste innen tekniske digitale nyvinninger med et tradisjonelt kamerahus som oser av kvalitet og prestisje.

• 23mm F2 FUJINON objektiv• 12.3 megapiksel APS-C CMOS sensor• Optisk hybrid søker med overliggende digital informasjon • EXR prosessor• 49 punkters fokus og variabel autofokus• Full manuell kontroll• RAW format og egendefinert funksjonsknapp

www.finepix-x100.comBesøk vår X100 hjemmeside og gi oss dine tanker

”Dette kameraet har skapt oppstyr i den fotografiske verden. Hvis det leverer som lovet, vil X100 raskt vise seg som en trofast følgesvenn for mange fotografer verden rundt. Jeg gleder meg til å få tak i det så fort det kommer.”

Mark Dalpe’s førsteinntrykk

Tilgje

ngeli

g

12 ELEKTRONIKKBRANSJEN 0111

Nytt

Det nye energimerkedirektivet må tas i bruk i EU innen 20. juli 2011. Snart vil det gjelde også i Norge.

EU håper de nye kravene vil redu-sere energibruk og CO2-utslipp be-traktelig.

Prosessen med å innlemme det reviderte energimerkedirektivet i EØS-avtalen gjør at det kan ta litt lenger tid før det reviderte direktivet med det tilhørende reviderte energi-merket blir obligatorisk i Norge. Det er likevel grunn til å tro at mange produ-senter og importører vil ta i bruk det nye merket før det reviderte direktivet innlemmes i norsk regelverk. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) vil ikke ha innvendinger til at de nye merkene, som følger med produk-tene, settes på de konkrete produk-tene. NVE vil også for slike produkter kunne kontrollere at de tilfredsstiller gjeldende krav til energimerking.

I EU er det vaske- og oppvask-maskiner og kjøle-/fryseapparater som er først ute med nye energimer-ker når bestemmelsene snart trer i kraft. Det foreligger tilsvarende be-stemmelser for TVer.

– Selv om en norsk energimerke-forskrift for TVer ikke er trådt i kraft når produkter med de nye merkene kommer på det norske markedet, anser NVE det som positivt at de nye merkene tas i bruk. I tiden frem til at en norsk energimerkeforskrift trer i kraft, vil energimerkingen av TVer

være frivillig for forhandlerne, påpe-ker seniorrådgiver Kirsti Hind Fager-lund i NVE.

Tre nye klasser

Med det nye energimerkedirektivet innføres det tre nye klasser; A+, A++ og A+++ på toppen av klasse A. De to første klassene har tidligere vært forbeholdt kjøle-/fryseapparater. Skalaen vil fremdeles kun tillate syv energiklasser, slik at et produkt som har en skala som starter på A vil ha dårligste klasse i G. Mens et produkt som starter på A+++ vil ha dårligste klasse i D. Tilsvarende fjernes de ne-dre klassene når A+ og A++ brukes. I tillegg vil informasjon om støynivå bli obligatorisk på energimerket. Når det gjelder levering av energimer-kene, innebærer de nye kravene at komplett energimerke vil følge med apparatet allerede fra produsenten.

Utvidelse av merkeordningen

EU vil at energimerkeordningen for hvitevarer skal utvides til å gjelde andre energirelaterte produkter, det vil si produkter som er avhengig av tilført energi for at de skal virke eller produkter som under bruk indirekte påvirker den totale energibruken (som vinduer og liknende). Først ut blant nye produkter som skal ener-gimerkes er TVer. Energimerket for TVer vil starte med klassene A til G, noe som er vanlig når et produkt de-buterer innen energimerking. På sikt vil vi også kunne se energimerker på blant annet varmtvannsberedere og støvsugere.

Siden 1992

Det første energimerkedirektivet ble innført i 1992 og merkingen ble fort en katalysator for teknologisk utvik-ling av mer miljøvennlige produkter.

NYE ENERGIMERKERi EU fra i sommer

Energimerket for TVer vil starte med klassene

A til G

Dette er det nye språkløse energimerket innført i EU. Eksemplet ovenfor vil vi i fremtiden sees på kjøleskap og bruken av symboler skal gjøre relevant produkt-informasjon enda mer tilgjengelig for forbrukerne.

Flest drikker kaffe hos naboen i Hedmark og Oppland. Foto: NewswireLESER-

UNDER-SØKELSEFagbladet Elektronikkbransjen gjennomfører for tiden en le-serundersøkelse. Invitasjoner til denne er sendt ut på epost. Vi har fått tilbakemeldinger fra flere om at disse er havnet i søppelfilteret på enkelte epost-lesere, kanskje det ligger en melding fra oss i ditt filter?

Fra årsskiftet har Elkjøp og Lefdal Elektromarked igjen gått inn med sentralt medlemskap i Stiftelsen Elektronikkbran-sjen for sine 96 Elkjøp-varehus, 11 Elkjøp Express og 22 Lefdal Elektromarked. Selskapene meldte seg i 2008 ut av bransjeorganisasjonen.

– Dette gleder meg. Det er viktig at vi står samlet for at vi skal bli hørt i viktige saker for bransjen, sier administrerende direktør Synnøve Bjørke i Stiftelsen Elektronikkbransjen.

ELKJØP OG LEFDAL MED I STIFTELSEN


Nytt

For eksempel tilhørte kun 10 prosent av solgte vaskemaskiner og opp-vaskmaskiner klasse A i 1998, mens i 2005 var andelen 90 prosent. Flere miljøbevisste forbrukere og god pro-duktmerking av energiklasser har ført til stadig mer energieffektive produk-ter fra produsentene. Etter mer enn 10 år med klassene A til G befinner nå cirka 90 prosent av hvitevarer, som kjøleskap, oppvaskmaskiner og vaskemaskiner, seg i nettopp klasse A. Dette er den direkte årsaken til at distinksjonene A+, A++ og A+++ er introdusert, slik at forbrukerne lette-re skal kunne skille mellom de mest energieffektive hvitevarene. Når det gjelder de øvrige klassene, B-G, er det gjort kun mindre justeringer i noen av klassene.

Det nye energimerket inneholder, i tillegg til nye energiklasser, enkle symboler for årlig energikonsum, år-lig vannforbruk (der det er relevant) og støynivå målt i desibel. Produkt-

informasjon som kjøleskapsvolum eller vaskekapasitet i kilo er som før integrert i merkingen og representert ved symboler.

– Målsetningen til det nye ener-gimerkedirektivet er å gjøre forbru-kerne i stand til enkelt å vurdere energibruk og dermed ta velorien-terte produktvalg i en kjøpssituasjon. Samtidig som næringen får en ny drivkraft til å utvikle mer energieffek-tive produkter, forteller Fagerlund.

Artikkelen er skrevet for et nyhetsbrev fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og er gjengitt etter avtale.

NORSK ENERGIMERKEFORSKRIFT

1. Energimerket består av en klebeetikett som er satt på en basisetikett/ferdig merke fra produsent.2. Energimerket skal settes på alle utstilte hvitevarer og skal være synlig på topp eller front.3. Din leverandør er ansvarlig for å forsyne deg med begge etikettene.4. Det er lov å produsere energimerkene selv, men utseende og størrelse må være i tråd med kravene i norske forskrifter.

– I tiden frem til at en norsk ener-gimerkeforskrift trer i kraft, vil energimerkingen av TVer være frivillig for forhandlerne, sier seniorrådgiver Kirsti Hind Fager-lund i NVE.

Eksisterende energimerke for kjøl-/fryseapparater.

NY SJEF I OBH NORDICA

sjef i OBH Nordica. Han har tidligere jobbet i selskaper som Electrolux, DUNI og Pepsi Cola, og kommer senest fra sitt eget konsulentfirma Retail Factory, hvor han hjulpet flere store butikk-kjeder i Sverige med å utvikle sine forretningsmodeller og konsepter.

Mikael Bragd har bakgrunn fra varehandelen i Norden og internasjo-nalt, og han vil være ansvarlig for den totale virksomheten i OBH Nordica.

– Å gå inn som konsernsjef i et selskap i vekst er en interessant ut-fordring. OBH Nordica er et selskap

med gode tradisjoner innen entrepre-nørskap og innovasjon, og befinner seg midt i en ekspansiv fase. Dette er et selskap med en meget spennende

fremtid, sier Bragd i en pressemelding.– Vi ser frem til å få en så erfaren og kompetent leder for OBH Nor-

dica. Det å lede en organisasjon i Norden, med det brede produkt-sortimentet og den høye innovasjonstakten som OBH Nordica har, er en krevende utfordring. Mikael Bragd vil med sin bakgrunn og inter-nasjonale erfaring være et viktig tillegg til vår organisasjon, sier Arne Finsnes, daglig leder i OBH Nordica Norway AS.

Mikael Bragd er ansatt som ny konsernsjef i OBH Nor-dica. Foto: Erik Andersen

KORTBRUKEN ØKTE 10 PROSENT

Tall fra Nets Norge viser at kortbru-ken økte med 10 prosent i 2010. To-talt ble det gjennomført 1,1 milliarder kortkjøp. Kortomsetningen på 435 milliarder kroner representerer en økning på 8,7 prosent.

I desember ble det gjennomført 110 millioner kortkjøp med en kor-tomsetning på 48 milliarder kroner. Den 22. desember var dagen med flest kortkjøp. Bare denne dagen ble det gjennomført 5,9 millioner kort-kjøp. Omsetningen på betalingskort var rett under 3 milliarder kroner.

– Noe av årsaken til den økte kortbruken i 2010 skyldes at vi bruker kortene til stadig flere småkjøp, sier

informasjonssjef Sigbjørn Larsen, i en pressemelding.I følge en undersøkelse som TNS Gallup gjennomførte for Nets, sier

52 prosent at de pleier å betale med kort når beløpet er under 50 kro-ner. Tall fra Nets viser også at gjennomsnittsbeløpet for kortkjøp gikk ned med 5 kroner til 391 kroner, sammenlignet med 2009.

Tall fra Nets viser at det er bankkort og ikke kredittkort som ble be-nyttet mest i 2010. Total ble det gjennomført 1,05 milliarder kortkjøp med bankkort.

– Dette bekrefter at vi i all hovedsak har brukt penger vi har på kon-to, prosentandelen som bruker andre kort har vært på rundt 6 prosent gjennom hele året, sier Larsen.

Nets tror at det i løpet av 2011 vil bli gjennomført i overkant av 1,2 milliarder kortkjøp.

Informasjonssjef Sigbjørn Larsen i Nets. Foto: NetsKAFFE

HOS NABOENHver fjerde nordmann drikker kaffe med naboen, vi-ser undersøkelse fra NBBL. Kaffekosen står sterkest i innlandet.

– Nordmenn flest setter pris på naboene sine og har et hyggelig forhold til dem, sier administrerende direktør Hege Skinner i Norske Boligbyggelag, NBBL, i en pressemelding.

Tallene viser klare geografiske variasjoner. I inn-landsfylkene Hedmark og Oppland sier en av tre at de drikker kaffe med naboene, mot bare 14 prosent i Oslo.


Administrerende direktør Erik Z. Børresen (t. v.) i Viasat og salgssjef Paal Anders Jansen hos Samsung har stor tro på det nye 3D-tilbudet som knytter en produsent til en operatør på en ny måte. Foto: Erik Andersen

Viasats nye 3D-tjeneste kom-binerer satellitt og internett. Programinnholdet blir i første omgang fotball og film.

I midten av desember lanserte Via-sat det de kaller Norges første re-gulære 3D-tjeneste. Viasat 3D blir tilgjengelig for satellittkunder gjen-nom firmaets digitale HD-mottakere. Med denne tjenesten vil selskapet tilby direktesendte fotballkamper i 3D fra UEFA Champions League fra og med slutten av inneværende sesong. Med leiefilmtjenesten Via-sat On Demand blir det også tilbudt animasjonsfilmer, science fiction og actionfilmer i 3D. Tilgangen til On Demand-sendingene blir gjort ved å tilkople mottakeren til internett.

Skandinavia

– Dette er neste generasjons TV. Målsettingen vår er å tilby den beste TV-underholdningen og å være den beste aktøren i markedet. Dette til-budet er ikke bare for Norge, men lanseres i hele Skandinavia, sier Via-sats administrerende direktør Erik Z. Børresen.

Lanseringen av Viasat 3D blir gjort i samarbeid med Samsung, og direktør Børresen legger vekt på at det er viktig å samarbeide med en aktør som satser stort på 3D-TV. De direktesendte 3D-programmene via satellitt blir gjort i samarbeid med SES-Astra.

– Noe av det spennende med dette prosjektet er å vise hvordan

vi kombinerer satellitt og internett med Viasats 3D-mottaker. Her har vi brukt to ulike plattformer for tilgan-gen til 3D, sier Børresen.

På en av Sirius-satellittene på fem grader øst åpner Viasat en egen 3D-kanal. Den skal fra starten vise demonstrasjoner, rettigheter og kommende programinnhold. Viasats 3D-bokser kommer i to versjoner, en produsert av Samsung og en av Pase. Da tjenesten ble presentert, opplystedirektør Børresen at filmene i startfasen vil koste 59 kroner per stykk. De vil være tilgjengelig i 24 ti-mer for denne prisen.

Også Samsung venter seg mye av Viasat-samarbeidet. Samsung var blant de første med 3D-TV på det norske markedet og skal i dag ha markedets bredeste utvalg av slike produkter med 17 ulike model-ler fra 40 til 65 tommer.

Knytter sammen

– Vi er veldig glade for denne avtalen. Den knytter oss som TV-produsent opp til en operatør på en ny måte. Sammen kan vi her gi mange nye og spennende muligheter til publikum gjennom 3D som medium og med ny teknologi. Det betyr også at butik-kene kan selge TV med mer innhold, sier salgssjef Paal Anders Jansen i Samsung Electronics Nordic.

Jansen legger vekt på at Viasat er først ute med 3D på en plattform. Han trekker også frem fotball som en viktig del av innholdet i 3D.

– Fra forbrukere som har hørt om denne avtalen har vi så langt fått vel-dig positive tilbakemeldinger. Vi har størst sortiment på 3D og ser denne viktige utviklingen av TV-mediet. Stadig flere vil få 3D-TV, og vi utvider sortimentet vårt kraftig, sier Jansen.

3D kommer allerede på Sam-sungs 6-serie og på nesten alle Blu-ray-spillere. Derfor ser Jansen store muligheter for de som nå kjøper 3D-produkter og som vil knytte seg opp mot Viasats 3D-tilbud, samtidig som de kan utnytte filmtilbudet både fra satellitt og plate. ERIK ANDERSEN

FØRST MED 3D FRA SATELLITT OG NETT

Dette er neste generasjons TV

Nytt

Ericsson legger ned produk-tutviklingsvirksomheten i Asker. Rundt 120 ansatte blir berørt.

Utviklingsvirksomheten vil etter dette bli konsentrert i Mølndal, Milano, Budapest og Beijing. Nedleggelsen av utviklingsvirk-somheten i Asker vil være av-sluttet i tredje kvartal 2011, heter det i en pressemelding.

– De harde fakta er at vi hele tiden må øke effektiviteten og re-dusere våre kostnader, og en del av dette arbeidet fører til færre utviklingslokasjoner på verdens-basis. Dette berører den delen av den norske virksomheten som driver med produktutvikling, sier administrerende direktør Ak-sel Aanensen i Ericsson i Norge.

Konsentrasjon av utviklings-lokasjoner er en del av Ericssons stadig pågående effektivisering globalt, og de foreslåtte end-ringene påvirker i følge presse-meldingen ikke Ericssons lokale kundeaktiviteter i Norge eller globale forpliktelser.

– Vi har en meget kompetent produktutviklingsorganisasjon i Norge. Det er imidlertid avgjøren-de at vi fortsetter å optimalisere våre produktutviklingsressurser og -struktur for både å beholde og videreutvikle vår ledende posi-sjon i det globale markedet , sier Dag Jungenfelt, leder av Micro-wave Networks i Ericsson.

Det er mer enn 200 ansatte i Ericsson i Norge, hovedtyng-den av dem arbeider i Asker. Selskapets virksomhet består foruten produktutvikling av salg, kundestøtte, systemintegrasjon og prosjektledelse som støtter lokale kunder.

ERICSSON KUTTER I ASKER

Lena Hjorth er ny salgsdirektør for Home Entertainment i LG Electronics i Norden. Hun kommer fra stillingen som markeds-direktør i LG, en stilling hun har hatt i over to år. Hun har også lang erfaring fra mar-kedsføring og salg innenfor kjente vare-merker som Estrella og Marabou. I sin nye rolle som salgsdirektør for Home En-tertainment kommer Hjorth til å ha ansvar for salget av LGs TV- og AV-produkter i Norden.

– I mine to år som markedsdirektør har jeg vært med på en veldig spennen-

de reise for varemerket LG i det nordiske markedet. Nå ser jeg frem til nye utfordringer i rollen som salgsdirektør, sier Hjorth i en melding.

NY SALGSSJEF I LG

PSB har alltid vært synonymt med begrepet ”mye for pengene”. Den første Image-serien så dagens lys i 1999, og har siden den gang vært blant PSBs mest populære høyttalere. På den nye toppmodel-len i Image-serien har PSB jobbet spesielt med å få en så jevn og uniform bassgjengivelse som mulig, og det har de virkelig lykkes med. Den kraftfulle og dynamiske bassgjengivelsen slår bokstavelig talt bein under flere av konkurrentene. Lydbildet er fjell-støtt, og instrumentklangen slår ut i rommet med forbløffende størrelse og kraft. Image T6 er definitivt en høyttaler som vekker oppmerksomhet. Du hører langt flere detaljer enn man er vant til, uten at lyden kommer i veien for musikken. Høyttalerne låter rett og slett beintøft på pop og rock, men har også nok kontroll og ro til å gjen-

gi krevende klassiske verker på en overbevisende måte. Neppe tilfeldig, da sjefen sjøl, Paul Barton, er en ivrig fiolinist på fritiden. Barton har alltid vektlagt at høyttalerne skal ha en naturlig klang, og hverken legge til eller trekke noe fra lydopptaket. Image-serien virker likevel til å ha et litt mer punchy og moderne klangbilde over seg enn de ultrakorrekte Synchrony og Imagine seriene. Denne stilen viser seg å passe de kanadiske høyttalerne bra. Du må riktignok ta til takke med en noe enklere finish, og et noe traustere, mer firkantet formspråk enn noen av konkurrentene. Til gjengjeld får du en stor høyt-taler med høy presisjon og massevis av spilleglede. Til knappe 9.000 kroner er T6 et udiskutabelt rø-verkjøp!

(04/10) AH

HøyttalerBudsjettklasse2010 • 2011

PSB Image T6

Pris: 9.000 krinterconnect.no

Distribueres av Interconnect AS www.interconnect.no Tlf. 6716 6400


Nytt

– I 2010 hadde Euronics-kjeden omtrent samme nedgang som bransjen totalt, men vi gjorde det bra på hvitevarer og små-elektriske produkter.

Det sa administrerende direktør Ken-neth Baltzersen i Euronics i sin tale til leverandører og forretningsforbin-delser på kjedens julemøte. Han konstaterte at kjedens omsetning i fjor var lavere enn i 2009 og at salget hadde vært lavere enn budsjettert. Samtidig opplyste han at det plan-lagte samarbeidet med Euronics i Sverige er lagt på is.

Likt med bransjen

Euronics-direktøren konstaterte at kjeden ville få omtrent den samme omsetningsnedgangen som resten av bransjen i gjennomsnitt.

– Med andre ord er vi verken be-dre eller dårligere enn konkurrentene

våre. Det positive er at vi er foran på småelektrisk og hvitt. Samtidig vil jeg gjenta det jeg mener er vår store styrke: vi er litt hyggeligere, litt ærli-gere og litt mer kunnskapsrike enn konkurrentene våre.

Kjededirektøren fokuserte på det store prispresset som har preget 2010, spesielt på TV. Dette har gjort at Euronics-handlerne må ha stort fokus på tilleggssalg. Det har også ført til store utfordringer når det gjel-der lagerhold mente Baltzersen. Kje-deledelsen mener også at Euronics har hatt for stort modellutvalg. Man har greid å redusere antall leveran-

dører en del. I dag har Euronics fem hovedleverandører, men antall mo-dellvarianter er fortsatt for stort.

– Vi har vært for utydelige når det gjelder småelektrisk. Her har vi mer å hente. Dette er en viktig varegruppe for oss, sa Baltzersen.

Ønsker vekst

Når det gjelder mobiltelefoner har Euronics kjempet hardt for å holde sin markedsandel i 2010 og har som klart mål å øke dette i 2011. Direktør Baltzersen innrømmet at man ikke har hatt så stor omsetning som ønsket innen data. Også her er målet å øke markedsandelen for en produktgrup-pe som stadig oftere blir skiftet ut av brukerne. Få Euronics-butikker satser på spill og konsoller. Kjedeledelsen har som mål å gi god støtte til de hand-lerne som vil satse på denne type pro-dukter. Det er imidlertid ikke noe krav om at alle i kjeden må være med.

Innen foto føler Euronics-ledelsen at kjeden har funnet sin nisje. Her er det også ønske om vekst, selv om marginene, særlig på systemkame-raer, har vært dårlige.

Når det gjelder markedsføring fokuserte Baltzersen på at direk-teutsendelsene, som det har vært 25 av i 2010, har vært bærebjelken for kjeden. Disse DMene er sentralt styrt, men har lokalt tilsnitt. Det ser Euronics på som en stor fordel.

På europeisk nivå satser Euronics mer og mer på sentral markedsfø-ring av sitt merkenavn, spesielt på viktige fotballkamper.

Når det gjelder 2011 er kjedele-delsens klare målsetting å gripe fatt i og styre vareflyten helt frem til slutt-bruker. Dette er et klart ønske fra mange kjedemedlemmer.

Årets leverandører

Tradisjonen tro utpekte Euronics-ledelsen også ved denne juleavslut-ningen årets leverandører. Prisene for 2010 gikk til BSH Husholdnings-apparater AS, Canon Norge AS og Philips Norge AS. Spesielt har BSH fått denne æresbevisningen mange ganger tidligere og er kanskje den mest populære leverandøren til Eu-ronics. ERIK ANDERSEN

Det planlagte samarbeidet med Euronics i Sverige er lagt på is

Årets leverandører og prisutde-lere samlet på Euronics julemøte. Fra venstre: Bente Hejersjø fra BSH, Terje Gudmundsen og Christer Hansson fra Euronics, Jan Erik Svendsen fra Itegra som tok i mot prisen på vegne av Canon, Marius Skavås, og Hans Petter Finsen fra Philips.

Administrerende direktør Ken-

net Baltzersen konstaterte at

Euronics-kjeden har hatt samme

nedgang som resten av bran-

sjen i 2010, men har gjort det godt

innen gruppene hvitt og småelek-

trisk. Foto: Erik Andersen

SAMME NEDGANG SOM BRANSJEN TOTALT

NY SJEF I ELECTROLUXKeith McLoughlin er ny konsernsjef i Electrolux. Han et-terfulgte Hans Stråberg, som sluttet etter 27 år i sel-skapet.

Selskapet har rekruttert ny konsernsjef fra egne rek-ker. McLoughlin har tidligere vært ansvarlig for global produktutvikling og innkjøp for Electrolux› hvitevarevirk-somhet. Han har jobbet i Electrolux siden mars 2003 da han tok over som leder for selskapets hvitevarevirk-somhet i Nord-Amerika. Mellom 2004 og 2007 hadde han også lederansvaret for hvitevarevirksomheten i Latin-Amerika.

Før han begynte i Electrolux-konsernet hadde McLoughlin en 22-årig lang karriere for DuPont Corpo-ration. Fra 1981 til 2003 hadde han flere ledende stil-linger i selskapet, blant annet leder for Tyvek, Corian og Stainmaster. McLoughlin avsluttet sitt arbeidsforhold til DuPont som Vice President og General Manager for DuPont Nonwovens.

McLoughlin har siden 2007 også hatt styreverv for Briggs & Stratton Corp.

Han ble født i 1956 i Brooklyn, New York. McLough-lin har ingeniørutdannelse fra United States Military Academy ved West Point.

Keith McLoughlin er ny konsernsjef i Electrolux.

46" 9000 LED-serien

En historie kan fortelles på mange måter,

men det finnes bare én måte å

se den på: på årets beste LCD-TV i Europa !*

EISA-ekspertene har nok en gang diskutert og overveid, og i år har de gitt

den prestisjefylte prisen ‘‘Årets LCD TV 2010-2011’’ til vår 46" 9000 LED-

serie for best ytelse og bildekvalitet. Det betyr at vi nå har vunnet denne

prisen 10 år på rad. Sees vi her igjen til neste år ? www.philips.com/eisa

*46PFL9705 – ble kåret av EISA som årets europeiske LCD TV 2010-2011


Bransjetall

Etter to års nedgang av totalomset-ning i bransjen ble det verdiøkning i 2010.

Årsaken var i første rekke den kraftige veksten av smarttelefoner, men også an-dre hovedgrupper bidro til oppgangen.

Totalomsetningen i bransjen for 2010 ble 27,521 milliarder kroner. Det er en vekst på 6 prosent fra 2009. Ser vi på de enkelte hovedgruppene, ble fjoråret nok et år med nedgang for lyd- og bilde-produktene. Reduksjonene er imidlertid bare en tredel av nedgangen fra 2008 til 2009. Totalomsetningen av lyd- bilde-produktene, inkludert stillbildekameraer, var 8,068 milliarder kroner. Dette er 7,9 prosent lavere enn i 2009. For første gang viste salget av elektriske hushold-ningsapparater høyere verdi enn lyd- og bildeproduktene. Omsetningen av hvite-varer og småelektriske apparater var 8,256 milliarder kroner, en oppgang på

1,9 prosent. Fjoråret ga god vekst i data-maskiner til forbrukermarkedet. Verdien av dette er satt til 4,579 milliarder kroner, en oppgang på 7,2 prosent.

Den store verdiøkningen i fjorårets statistikk, som total sett bidro til bransje-vekst, kom på mobiltelefoner. Totalverdien av salget målt i markedsverdi før subsidier var 6,488 milliarder kroner, en økning på hele 30 prosent fra 2009. I tillegg til dette kom den lille andelen av trådløse telefo-ner. Her økte omsetningen med 10,2 pro-sent til 130 millioner kroner.

Fortsatt nedgang for lyd og bilde

For tredje år på rad sank omsetningen

av lyd- og bildeproduktene dramatisk. På disse tre årene har den totale salgs-verdien gått ned med hele 32,5 prosent. Årsaken er i første rekke det store fallet i gjennomsnittsprisene for TV. Volumet har i denne perioden sunket bare 9 prosent. Når det gjelder digital video, har blu-ray-spillere vist god oppgang, men veksten har ikke vært så god som ventet. DVD-omsetningen holder seg på et høyere nivå enn hva mange hadde forutsett. Når det gjelder TV-bokser, har omsetningen sunket dramatisk som ventet. Dette markedet er nå først og fremst preget av erstatningssalg. I tillegg har flesteparten av TV-apparatene nå innebygd digital-mottaker, som erstatter TV-boksen.

Lyd- og bildemarkedet har ellers vært preget av sterk oppgang av radioappara-ter. I tillegg har vi sett en omsetningsøk-ning i bilunderholdning. Dette sammen med veksten av BD, kan imidlertid ikke kompensere for verdinedgangen for TV.

SMARTTELEFONER SNUDDE NEDGANGEN TIL VEKST

For første gang viste salget av elektriske husholdnings-apparater høyere verdi enn

lyd- og bildeproduktene


Bransjetall

TOTALOMSETNING 2010

Lyd- og bildeprodukter inkludert stillbildekameraer 8 068 mill. kr (- 7,9%)

Elektriske husholdningsapparater 8 256 mill. kr (+ 1,9%)

PC til forbrukermarkedet 4 579 mill. kr (+ 7,2%)

Mobiltelefoner (markedsverdi før subsidier) 6 488 mill. kr (+ 30%)

Trådløse telefoner 130 mill. kr (+10,2%)

Totalt 27 521 mill. kr (+ 6 %)

Forbrukerelektronikk og elektriske husholdningsapparater. Verdien av salg til forbruker medregnet mva. Ikke medregnet er omsetningen av spill konsoller, nett- og lesebrett, programvare, deler, tilbehør, servicetjenester, lagrings medier, musikk, video og spill. I parentes står avvik i verdi fra 2009 til 2010.

PROGNOSEKOMITEENBak bransjetallene står prognosekomiteen i Stif-telsen Elektronikkbransjen. Hovedkomiteen består av økonomi- og administrasjonssjef Jan Steffens, informasjonssjef Erik Andersen, bransjekonsulent Vigdis Gulbrandsen og en ekstern spesialist på statistikk og prognoser. Komiteen har fire undergrupper for lyd/bilde/multimedia, elektriske husholdningsapparater, mobiltelefoner og foto. I tillegg blir alle statistikk- og prognoseforslag sendt til høring til utvalgte ledende leverandører i bransjen.

Stabilt for hvitt

Markedet for elektriske husholdningsapparater er fremdeles preget av stabilitet. Det er små varia-sjoner i omsetningen, men det finnes unntak: Vi opplever fortsatt kraftig vekst i salget av espres-so-/kaffemaskiner. Produkter for personlig pleie er fortsatt meget populære.

Når det gjelder store hvitevarer, er det fortsatt vekst for innbyggingsproduktene. En detalj: Sal-get av vinskap økte med 23 prosent i volum.

Bærbart over en million

I fjor kom omsetningen av bærbare datamaski-ner opp i 1,12 millioner enheter. Salget av stasjonæ-re maskiner havnet på 345.000. Verdien av andelen maskiner til forbrukermarkedet viste god vekst i for-hold til 2009. Den bærbare delen av PC-markedet er preget av et meget stort produktutvalg.

Halvparten er smarte

Få hadde forutsett en så kraftig vekst av andel smarttelefoner. 2010 ga ny rekordomsetning i vo-lum av mobiltelefoner: 2,5 millioner. Andelen smart-telefoner har på kort tid økt fra om lag 30 til nær 50 prosent. Det har medført at markedsverdien på ett år steg med 1,5 milliarder kroner, eller 30 prosent.

Stabilitet i 2011

Prognosekomiteen venter at den totale bransje-omsetningen i 2011 vil bli omtrent den samme

som i fjor. Det knytter seg store forventninger til salget av nettbrett, som er på full fart inn i marke-det. Vi tror salget av brett vil bli meget høyt, men det vil erstatte en del av datamaskinsalget. Når det gjelder lyd- og bildegruppen vil prisnedgangen for TV avta. Vi venter ingen store forandringer for gruppen elektriske husholdningsapparater. Mo-biltelefonene vil være preget av en stadig større smart-andel. Vi venter imidlertid at prisene vil gå svakt ned, slik at smart-økningen ikke vil påvirke totalomsetningen i denne gruppen i nevneverdig grad. JAN A. STEFFENS og ERIK ANDERSEN

LAST NED BRANSJETALLENEPressemeldinger, presentasjoner og tabellene gjengitt i bladet ligger tilgjengelig på www.elektronikkbransjen.no under Presse.

– Det ble i 2010 solgt mobiltelefoner for 6,488 milliarder kroner, målt i

markedsverdi før subsidier. Dette er en økning på hele 30 prosent fra 2009, sier administrerende direktør Synnøve Bjørke i Stiftelsen Elektro-nikkbransjen. Foto: Stian Sønsteng

For første gang viste salget av elektriske hus-holdningsapparater høyere verdi enn lyd- og

bildeproduktene. Foto: Stian Sønsteng

Det er fortsatt kraftig vekst i salget av espresso-/kaffemaskiner. Administrerende direktør Syn-nøve Bjørke i Stiftelsen Elektronikkbransjen med noen av de kapsel- og putebaserte maskinene på markedet. Foto: Stian Sønsteng


Bransjetall

TV-omsetningen holder seg fort-satt på et høyt nivå. Apparatene blir stadig tynnere. Billedkvaliteten øker. Men den viktigste trenden er at TVen blir smartere.

I fjor ble det solgt 593.000 TV-apparater, et nesten like høyt volum som i 2009. Totalverdien av salget havnet på 3,682 milliarder kroner, en nedgang på 8,5 prosent. Det betyr at den kraftige gjen-nomsnittsprisnedgangen er ferd med å stoppe opp.

2010 var året for lanseringen av 3DTV. Det ble solgt cirka 18.000 apparater med den nye dimensjonen, dette utgjør cirka tre prosent av totalen. 83 prosent av apparatene i fjor hadde LCD-skjerm

mens 17 prosent hadde plasma, om-trent det samme som i 2009. Om lag 35 prosent av LCD-apparatene hadde LED bakbelysning.

Smartere

Den viktigste trenden var at apparatene ble smartere og nå kommer IDTV og IPTV for fullt. Vi regner med at om lag 75 prosent av TV-apparatene som ble solgt i fjor hadde digital mottaker for én eller flere av plattformene bakkenett, satel-litt eller kabelnett. Begrepet connected TV er fjernsynsapparat med tilkopling til bredbånd (IPTV). Hittil har mange av disse apparatene hatt begrenset nett-funksjon i og med at de bare har vært koplet opp mot fabrikantenes egne av-talepartnere for innhold og tjenester. Nå kommer imidlertid apparater tilpasset åpne standarder og full funksjonalitet med internett.

Større skjermer

For LCD har de to viktigste skjermstør-relsene vært 32 og 42 tommer. Trenden er imidlertid at andelen 32-tommere går ned, mens omsetningen av 42-tommere og større øker. Innen denne gruppen er

det også et stort marked for småtom-mere til barnerom og fritidsbolig.

Plasma er storskjermenes teknologi. Her ligger nesten hele omsetningen i størrelsene mellom 42 og 50 tommer.

Ikke OLED foreløpig

Mange har ventet at det nå snart vil komme OLED i markedet. Foreløpig er det ikke tegn på at det vil skje i 2011. Forventningene knytter seg nå til ett til to år frem i tid.

BD øker fortsatt

Det er fortsatt god vekst i BD-salget selv om økningen er mindre enn prognose-komiteen ventet for et år siden. Disse spillerne kommer nå for alvor inn i andre produkter (hjemmekinoanlegg). I tillegg er det meget viktig at BD-spillere finnes i et stort antall spillkonsoller. Denne va-regruppen er imidlertid ikke med i våre statistikker.

Også BD-spillerne blir smartere. I til-legg til at platene gir tilgang til supple-rende programinnhold og tjenester, gir flere modeller tilgang til internettbasert innhold via produsentens egen portal. JAN A. STEFFENS og ERIK ANDERSEN

SMARTERE TV-ER

Den kraftige gjennom-snittsprisnedgangen er i ferd med å stoppe opp

0

5000

10000

15000

20000

PLASMA

LCD

2007 2008 2009 2010 2011

Det ble i 2010 solgt 593.000 TV-apparater i Norge. Her fra TV-veggen til Expert Hasle i Oslo. Foto: Stian Sønsteng

Tre av fire TVer som ble solgt i 2010 hadde digital mottaker for én eller flere av plattformene bak-kenett, satellitt eller kabelnett. Foto: Stian Sønsteng

Den gjennomsnittlige prisutviklingen for

plasma- og LCD-TV fra 2007 til 2011. Fordeling av skjermstørrelser for LCD

i 2010.Fordeling av skjermstørrelser for plasma i 2010.


Bransjetall

LYD- OG BILDEPRODUKTER Prognoser

2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

TV / VIDEO-PRODUKTER

TV totalt 453 510 650 636 601 593 582 581

-Herav bilderør 243 95 25

-Herav LCD 143 317 527 514 484 493 485 485

-Herav plasma 67 98 98 122 114 97 95 95

-Herav mini-TV 3 3 2 1

Set-top boks inkl. CAM 120 140 333 803 381 223 200 170

DVD-spiller, uten kombinasjoner 452 410 470 317 187 172 140 120

Blu-ray spillere 10 30 76 98 130 150

Videokamera 87 89 95 75 63 53 45 40

Stillbildekamera, totalt 463 478 500 542 519 499 488 488

Digitale fotorammer 75 125 80 70 60

LYDPRODUKTER

Lyd - og bildeanlegg (musikkanlegg) 179 161 149 142 161 215 236 273

-Herav hjemmekinosystem m/DVD 68 70 76 74 60 35 25 20

-Herav hjemmekinosystem m/Blu-ray 5 30 45 65

-Herav med digitalradio 1 1 2 4 7 1 2 2

-Herav med basestasjon (docking) 67 85 100 100

Separate enheter:

-Radiomottaker med innebygd høyttaler 98 123 119 95 98 120 130 140


-Receiver 10 26 20 18 18 18 18

-Forsterker 1 1 3 3 7 7 7 7

-Radiomottaker (tuner) 1 1 4 4 4 4

-Herav med digital radio 1 1 1 1 1 1

-Høyttaler (aktiv og passiv) stk. 22 22 23 12 50 35 30 30

-Høyttaler sett 20 18 15 8 14 16 18 20

-CD-spiller 6 4 3 2 2 4 3 2

-Platespiller (LP) 1 2 2 10 4 4 4 4

-Klokkeradio 62 60 64 66 74 70 70 70

Bærbart lydutstyr

Reiseradio med kombinasjoner 183 175 200 170 192 185 180 175


-Herav med basestasjon (docking) 33 50 60 70

Kassettspiller (lommedisko) 2 1 1 1 1 1 1 1

CD-spiller 41 40 21 40 80 30 25 20

MP3-opptaker/avspiller 500 585 400 400 300 250 225 200

BILUNDERHOLDNING

Bilradio / kombinasjoner 216 220 255 220 174 223 220 210


Forsterkere 12 10 10 10 11 11

Høyttalere (stk.) 372 390 459 428 364 474 470 450

Navigasjonsanlegg 16 85 130 185 178 155 150 160

Totalomsetning i Norge fra 2005 til 2010. Prognoser for 2011 og 2012. Tall i tusen.


Bransjetall

SMART- TELEFONER

GA NY MOBILTOPP

Når det gjelder totalverdien på 6,488 milliarder kroner, er dette

verdien målt før operatørenes subsidier. Foto: Stian Sønsteng

I fjor ble det solgt hele 833.000 radioer. Nesten hver tiende var digital.

Omsetningen av digitalradio skyter fart. Særlig det

siste året har det vist seg at interessen for nett-radio er stor. Muligheten for å høre tusenvis av radiokanaler fra stasjoner over hele verden fenger mange.

81.000

I fjor ble det omsatt 81.000 digitalradioer, de fleste av dem kombinert DAB/DAB+, nettradio og FM. Det var en vekst på 22 prosent fra 2009. Trolig er nettfunksjonen en like stor driver til denne veksten som DAB. Digitalradioandelen er størst i grup-pen bordradioer, der det ble omsatt 60.000 i fjor. 8.000 var bærbare radioer og 1.000 digitalradioer i stasjonære Hi-Fi-anlegg. Resten, 12.000, er bil-radioer med kombinasjon av DAB og FM. Praktisk talt alle disse radioene kommer ferdig montert i bil fra fabrikk.

DAB+

På samme måte som nettfunksjonaliteten (Wi-Fi) kommer nå også stadig flere digitalmodeller med DAB+. Dette er en stor fordel, både fordi pluss-sendinger har begynt i Norge og at de fleste ”nye” land nå velger DAB+ som standard.

770.000 i gjennomsnitt

Radio-omsetningen fikk et veldig løft i 2010. Sal-get var nesten like stort som i rekordåret 2004, da det ble omsatt 854 tusen radioer. I gjennomsnitt er det blitt solgt 770.000 radioer hvert år de siste fem årene. JAN A. STEFFENS og ERIK ANDERSEN

Radio-omsetningen fikk et veldig løft i 2010

HVER TIENDE RADIO VAR

DIGITAL

De fleste av de 81.000 digitalradioene som ble solgt i fjor var kombimodeller med DAB/DAB+, nettradio og FM, slik Super-sound II fra Pinell som informasjonssjef Erik Andersen i Stiftelsen Elektronikkbran-sjen viser frem. Foto: Stian Sønsteng


Bransjetall

Den kraftige økningen i omsetnin-gen av smarttelefoner betydde at markedet nådde en ny topp både volum- og verdimessig i 2010. Totalt ble det solgt 2,5 millioner mobiltelefoner til en verdi av 6,488 milliarder kroner.

Dette betyr at det ble solgt 5,7 prosent flere mobiltelefoner i fjor enn i rekordåret 2009. Samtidig økte den totale omset-ningsverdien med 30 prosent. Den sist-nevnte kraftige veksten kommer av at andelen smarttelefoner i løpet av fjoråret økte fra om lag 30 prosent til 50 prosent.

Smart

Teknologisk er mobiltelefonen inne i en raskere utvikling enn på mange år. Stikk-ord er applikasjoner, den åpne Android-standarden og andre egenskaper som åpner for sterkt utvidet bruk av telefonen som kommunikasjons- og mediepro-dukt. Grensen mellom telefon og PC blir visket ut, og selv om disse produktene nå får konkurranse av nettbrett, ser dette

i hvert fall foreløpig ikke ut til å innvirke på salget for smarttelefonene. Dette betyr også at denne typen produkter blir tatt i bruk av langt flere enn de som trenger en slik telefon i jobbøyemed.

Samtidig ser vi at andelen telefoner for 2G synker raskt til fordel for 3G-tele-

foner. Andelen av det sistnevnte var i fjor 77 prosent mens den i 2009 var på 63 prosent. Prognosekomiteen antar at 3G-andelen vil øke til 84 prosent i år. Prog-nosen for totalvolumet blir i år satt til 2,5 millioner, samme nivå som i fjor.

Når det gjelder totalverdien på 6,488 milliarder kroner, er dette verdien målt før operatørenes subsidier. Vi må regne med en liten verdinedgang i 2011.

Når det gjelder kamera, nærmer dek-ningen seg 100 prosent. Bildekvaliteten blir stadig bedre. Det samme gjelder i enda sterkere grad skjermene. Dette har

gjort de fleste mobiltelefonene tynnere enn før. De fleste telefonene har nå be-røringsskjermer som dekker nesten hele overflaten.

Flommen av applikasjoner sier mye om brukermulighetene som ligger i da-gens og morgendagens telefoner. La oss heller ikke glemme å nevne at mange ser på betalingstjenester som enn stadig viktigere brukermulighet for denne pro-duktgruppen. ERIK ANDERSEN OG JAN STEFFENS

MOBIL- OG TRÅDLØSE TELEFONER Prognoser

2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Mobiltelefoner:

GSM 2050 2230 1520 1400 1034 875 574 400

UMTS 120 530 900 1246 1490 1926 2100

TOTALT mobiltelefoner 2050 2350 2050 2300 2280 2365 2500 2500

Herav smarttelefoner 700 1250 1500

Trådløse telefoner 375 315 320 310 255 210 245 210

Totalomsetningen i Norge fra 2004 til 2010. Prognoser for 2011. Tall i tusen.

HVA ER EN SMART- TELEFON?Smarttelefon eller smartphone er mobiltelefon som drives av et operativsystem som lar brukeren installere og kjøre avansert programvare. I tillegg til å kunne ringe og motta samtaler og sende og motta meldinger, har slike telefoner en kombinasjon av en eller flere funksjoner som avspilling av musikk, foto, video, internettleser, kart og GPS.

Andelen telefoner for 2G synker raskt til fordel for

3G-telefoner

Det ble solgt 5,7 prosent flere mobil-telefoner i fjor enn i rekordåret 2009. Samtidig økte den totale omsetnings-verdien med 30 prosent. Foto: Stian Sønsteng

DIGITAL VIDEO (DVD, BLU-RAY, OPPTAKERE OG KOMBINASJONSMODELLER) Prognoser

2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

DVD avspiller 295 203 265 200 107 80 60 40

Blu-ray avspiller 10 30 76 98 130 150

DVD opptaker/avspiller inkl. harddisk 124 132 100 27 15 12 0 0

DVD kombinert med TV 20 10 10 25 25 25 30 30

DVD kombinert med VHS videomaskin 43 15 20 12 8 0 0 0

DVD kombinert med musikkanlegg 68 70 76 74 60 35 25 20

Blu-ray kombinert med musikkanlegg 5 30 45 65

DVD avspiller for bil 7 12 5 0 0 0 0 0

DVD bærbar 33 63 100 90 57 80 80 80

Totalt 590 505 586 458 353 360 370 385



Bransjetall

Omse tningen av store hvitevarer holdt seg stabil i 2010, men salget av småelektriske apparater økte med syv prosent i verdi. Folk kjøper mer av energieffektive hvitevarer.

Totalt ble det omsatt store hvitevarer og småelektriske produkter for 8,2 mil-liarder kroner i 2010. Det er en økning på to prosent i forhold til 2009. Salgsut-viklingen er i tråd med bransjens prog-noser. Omsetningen av store hvitevarer gikk ned med én prosent i volum, mens totalverdien av salget var omtrent ufor-andret i forhold til året før. Det betyr med andre ord at prisene holder seg stabile. Det er en klar trend at stadig flere fokuserer på kjøp av energieffek-tive produkter. Vi tror at den nye ener-gimerkeordningen som kommer i løpet av året vil bidra til enda større fokus på dette viktige feltet.

Økning for innbygging

Byggebransjen er preget av optimisme. Mange byggprosjekter som har vært på vent er nå satt i gang. Trender for ma-kroøkonomien viser at folk føler større trygghet for egen økonomi, og mange ønsker å pusse opp i hjemmet. Plate-topper med induksjon for innbygging er den store vinneren på fjorårets statistikk med en økning på 21 prosent i volum i forhold til 2009. Totalt viser produkter for innbygging en økning på 13 prosent i vo-lum og 14 prosent i verdi. Dette betyr at omsetningen av gulvkomfyrer stadig går nedover. I 2010 var nedgangen 11 pro-sent i volum og 14 prosent i verdi totalt. Interessant er det imidlertid å merke seg at omsetningen av gulvkomfyrer med in-duksjonstopp i fjor økte med 22 prosent i volum og 21 prosent i verdi.

Omsetningen av kjøleskap holdt seg stabil i fjor mens salget av kombiskap gikk ned med syv prosent i volum. Fry-sebokser sank også med syv prosent i volum, mens omsetningen av fryseskap holdt seg stabilt, både i volum og pris.

Salget av vaskemaskiner holder seg stabilt, men vi ser en økning i omsetnin-gen av maskiner som kombinerer vask og tørk. Salget av tørketromler økte i fjor med én prosent og oppvaskmaskiner med tre prosent. Vinskap er blitt en po-pulær varegruppe. Salget økte i fjor med 23 prosent i volum, mens verdien økte med syv prosent.

Kaffemaskiner vinner på nytt

Når det gjelder småelektriske produk-ter, er espresso-/kaffemaskiner en vin-ner også i 2010. Omsetningen av denne

varegruppen økte med 158 prosent i volum og 63 prosent i verdi. Som kjent kåret fagbladet Elektronikkbransjen en espressomaskin til en av årets julegaver i 2010. Sett ut fra dette har nok mange regnet med at salget av kaffetraktere skulle gå ned. Men det kommer stadig nye modeller i markedet, og salget holdt seg stabilt i fjor i forhold til 2009.

Totalomsetningen for gruppen per-sonlig pleie viser en vekst på seks pro-sent i volum, men verdien gikk ned med tre prosent. Totalt ble det omsatt hele 776.000 slike produkter i fjor. Grup-pen barbermaskiner hadde en vekst på fem prosent i volum og nedgang på fire prosent i verdi. Omsetningen av hårfjer-ningsprodukter for kvinner økte med 18 prosent i volum og åtte prosent i verdi.

Både kjøkkenmaskiner, food-proses-sorer, hånd- og stavmiksere viste bra omsetning i 2010.

Av andre produkter som viste relativt stor variasjon fra 2009 nevner vi at kalde vintre har ført til at salget av varmeovner nærmest har eksplodert det siste året. Salget av disse produktene har økt 41 pro-sent i volum og 34 prosent i verdi. Trolig har også økningen i byggeaktiviteter og ovner med ny design medvirket til godt salg.

Svak øking i 2011

Prognosekomiteen spår en verdiopp-gang på i underkant av to prosent i år. En liknende økning vil trolig skje på små-elektriske apparater.

ERIK ANDERSEN OG VIGDIS M. GULBRANDSEN

Prisene holder seg stabile

HVITEVARER: FOKUS PÅ ENERGIOmsetningen av store hvitevarer gikk ned med én prosent i volum i 2010, mens totalverdien av salget var omtrent uforan-dret i forhold til året før. Bildet viser en av Mieles tørketromler. Foto: Stian Sønsteng

Administrerende direktør Synnøve Bjørke i Stiftelsen Elektronikk-bransjen med noen av kaffetrakterne og kjøkkenmaskinene som finnes i handelen. Salget av disse varegruppene var stabilt i 2010. Foto: Stian Sønsteng


BransjetallSTORE ELEKTRISKE APPARATER Prognose

2006 2007 2008 2009 2010 2011

Frysebokser 60 54 52 47 44 42

Fryseskap 38 38 33 34 34 34

Kombinasjon kjøl/frys 162 164 147 141 129 137

Herav amerikansk 19 18 13 8 11 11

Kombinasjon kjøl/frys totalt 181 182 160 149 140 148

Kjøleskap 89 92 85 77 77 79

Vaskemaskiner - toppmatet 20 20 22 17 17 17

Vaskemaskiner - frontmatet 210 214 203 201 202 202

Vaskemaskiner totalt 230 234 225 218 219 219

Tørketromler 84 92 79 70 71 72

Oppvaskmaskiner 181 190 168 146 151 155

Gulvkomfyrer 108 101 95 79 70 70

Bygg-inn 169 184 172 147 166 170

Bordkomfyrer 17 18 15 20 16 16

Kjøkkenventilatorer 130 129 118 112 101 106

Minikjøkken 2 3 2 3 2 2

Mikrobølgeovner 150 210 157 133 156 152

Total store elektriske apparater 1439 1527 1361 1235 1247 1265

Totalomsetning i Norge fra 2006 til 2010. Prognoser for 2011. Tall i tusen.

SMÅELEKTRISK Prognose

2006 2007 2008 2009 2010 2011

Personlig pleie 620 765 766 737 776 767

Barbermaskiner 138 130 111 123 129 132

Hårfjerning kvinner 47 60 45 40 47 49

Kjøkkenutstyr (Kjøkkenmaskiner, kaffetraktere, espresso, vannkokere, vaffeljern osv)

1301 1515 1292 1307 1549 1580

Øvrige (Strykejern støvsugere, bordvifter, varmeovner) 1242 1388 1154 1102 1437 1319

Total små elektriske apparater 3348 3858 3368 3309 3938 3847

Totalomsetning i Norge fra 2006 til 2010. Prognoser for 2011. Tall i tusen.

Omsetningen av kjøleskap holdt seg stabil i fjor mens salget av kombiskap gikk ned med syv prosent i volum. Foto: Stian Sønsteng

Totalt viser produkter for innbygging i 2010 en økning på 13 prosent i volum og 14 prosent i verdi. Foto: Stian Sønsteng

Omsetningen av hårfjerningsprodukter for kvin-ner økte med 18 prosent i volum og åtte prosent i verdi i 2010. Foto: Stian Sønsteng


Bransjetall

TOTALOMSETNING STILLBILDEKAMERA Prognoser

2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Kompakt 435 432 420 445 408 381 360 350

Speilrefleks 28 46 80 105 111 111 113 113

Kompakt system 7 15 25

TOTALT kamera 463 478 500 550 519 499 488 488

Objektiver 53 57 60 60


Vi nordmenn skal være i ver-denstoppen når det gjelder å eie og kjøpe systemkameraer. Fjorårsomsetningen styrker denne påstanden.

I fjor ble det omsatt 111.000 speilre-flekskameraer i Norge. Det er samme antall som i 2009. I tillegg gjorde kom-

pakte systemkameraer sitt inntog på markedet for alvor i fjor. Selv om det bare ble solgt 7.000 av denne gruppen, må vi regne med at dette er en viktig kommen-de kategori i fotomarkedet. Tradisjonell speilrefleks er fremdeles toneangivende.

Mulighet for videofilming med full HD-kvalitet er kommet inn som en meget viktig og populær tilleggsfunksjon i alle typer kameraer, men det har nok betydd mest for systemkameraene så langt. Den store omsetningen av speilrefleks og kompakte systemkameraer fører også med seg høy omsetning av objektiver.

Litt ned for kompakt

Også salget av kompaktkameraer er høyt, men denne gruppen måtte tåle litt nedgang i fjor. Totalt ble det solgt 381.000, en nedgang på syv prosent fra 2009. Prognosekomiteen tror at omset-ningen fortsatt vil være høy. De siste fem årene har 2,1 millioner kjøpt kompaktka-mera. Det tilsvarer ett kamera per hus-stand. Vi må etter hvert regne med at en bety-delig andel, særlig av kompaktkameraer, er erstatningssalg. Med fornyelsen får

forbrukerne med seg viktige funksjoner som muligheter for filming med full HD-kvalitet. Det er en klar trend at stillbilde-kameraene konkurrerer med tradisjonelle videokameraer. Vi må heller ikke glemme å nevne 3D, som blir en mulighet både i system- og kompaktkameraer.

362 bilder pr. år

En undersøkelse gjort av Stiftelsen Elek-tronikkbransjen nylig viser at det årlig blir tatt 1,7 milliarder bilder med stillbildeka-meraer i Norge. Det tilsvarer 362 bilder per innbygger. Den samme undersøkel-sen viser at antall bilder tatt med mobil-telefon er cirka 430 millioner per år, som tilsvarer 91 per innbygger. Vi tar altså fire ganger så mange bilder med stillbildeka-meraer som med mobiltelefonene våre. Dette skjer til tross for at også mobiltele-fonene etter hvert får gode fotoegenska-per. JAN A. STEFFENS og ERIK ANDERSEN

VERDENSMESTERE PÅ SYSTEMKAMERAER

De siste fem årene har 2,1 millioner kjøpt kompaktkamera

Sonys kompakte systemkamera i Nex-serien står plassert side om side med speilrefleksmodel-lene i butikkhyllene.

Informasjonssjef Erik Andersen i Stiftelsen Elektronikkbransjen med et kompaktkamera fra Casio og et kompakt system kamera fra Sony. Foto: Stian Sønsteng

ENDELIG TILBAKE I NORGE IGJEN!TARGET UNITED AS er ny norsk distributør for

Assistent kjøkkenmaskiner

Target United as - www.target.no - [email protected] - Tlf. 69 35 44 40


Fujitsu

– Kjedene er flinke, de driver rå og effektiv butikk. Siden vi er avhen-gig av å levere et resultat måtte vi trappe ned satsingen på forbruker-markedet.

Det sier Kjell-Erik Tenold, administre-rende direktør i Fujitsu Norge. Vi møter ham på Visit 2010 i München, det første europeiske fellesarrangementet etter fu-sjon mellom Fujitsu Services og Fujitsu Siemens.

– Vi er den hemmelige kjempen, og har mer muskler enn de fleste vet. Vi er 75 år i år, og den tredje største IT-aktøren i verden når det gjelder tjenester – den fjerde totalt sett. Vi har 173.000 ansatte, av disse arbeider 5.000 i Norden. Vi om-setter for 300 milliarder kroner i året, og selskapet fokuserer mye på forskning og utvikling, sier Tenold.

Han har ledet den norske virksom-heten et drøyt år. I München har Fujitsu samlet 8.000 gjester fra 60 land. Et viktig tema for selskapet er skyen, men de vi-ser også sin nye produktportefølje.

– Hvorfor har dere trappet ned satsin-gen på konsumentmarkedet i Norge?

– Vi var ikke den store og effektive maskinen som kunne drive volumene

som trengs for å gjøre det lønnsomt. Si-den vi er styrt på å ha lønnsom forretning i hvert land, var beslutningen enkel. Men

Fujitsu har produkter som er interessante og relevante for markedet, og den dagen vi ser vi klarer å relansere merket på en lønnsom og fornuftig måte kommer vi til å gjøre det, sier Tenold.

Lua i hånda

– Hva er årsaken til at det er blitt slik i Norge?

– Norge er et utrolig konkurransepres-set marked. Prisene er svært aggressive, og vi tapte penger på hver eneste PC vi solgte. Det kunne vi ikke fortsette med.

– Dere er ikke helt ute?– Vi var inne hos Expert og Elkjøp, og

vi var store på hjemme-PC-ordningen. I dag distribuerer vi via Itegra, så produk-tene er tilgjengelige – selv om vi ikke sat-ser aktivt i markedet.

– Hva vil du si om detaljkjedene som dere ikke lykkes å samarbeide med?

Tenold ler.

– Hva skal jeg si om dem? Jeg er im-ponert, de er flinke. De driver rå og effek-tiv butikk. Som leverandør er det en viss maktbalanse hvor de har mye makt, og du må stå pent med lua i hånda for å få være med. Det kan man gjøre hvis man er drevet av markedsandeler og posisjo-ner i markedet. Er man drevet av å levere et resultat og en bunnlinje går ikke dette, ikke for oss i hvert fall. Historisk sett har vi også hatt et handikap av å ha en noe dyrere europeisk produksjon der vi foku-serer på høy kvalitet kontra billigere pro-duksjonsvolumer.

140 ansatte i Norge

– Har dette skjedd etter at du kom inn som administrerende direktør?

– Det var vel en av de første beslutnin-gene jeg tok etter at jeg kom inn…

For Fujitsu i Norge representerer kli-entsiden 40 prosent av omsetningen for virksomheten, infrastruktur 60 prosent.

– Vi fokuserer på å hjelpe kundens kunde, og på dette området gjør vi vir-kelig en forskjell. Vårt miljøengasjement har pågått over mange år, og vi er ISO-sertifisert på dette området. Vi er an-nerledes enn mange andre, fordi vi dri-ver lokal butikk og har lokale fullmakter.

– DEN HEMMELIGE KJEMPENAdministrerende direktør Kjell-Erik Tenold i Fujitsu Norge med den nye bærbare modellen Lifebook S751. I bakgrun-nen nettbrettet Stylistic Q550, som kommer i handelen i april.

Vi driver lokal butikk og har lokale fullmakter


Fujitsu

Vi har ofte større beslutningsmakt enn kundene våre ved forhandlingsbordet. Dette verdsetter kundene, som ofte må avstemme med sine eiere, sier Tenold.

Fujitsu har hovedaktiviteter i Oslo, Bergen og Trondheim, i tillegg kommer flere småkontor.

– Vi er 140 ansatte, og arbeider med å bli større. Hovedvirksomheten i Norge er infrastruktur, produkter og løsninger. Vi har ned til fire timers fikstid over hele

landet, og har en rå reservedelsløsning, sier Tenold.

Av de 5.000 ansatte i Norden sitter over 3.000 i Finland.

– For Fujitsu i Norge er støtten vi har fra spesielt Finland og Danmark en vik-tig støtte. Vi forsøker å ta ulike konsepter til markedet, og lanserer for eksempel smarttelefoner til Kina og India nå i 2011. Hvem vet, kanskje kommer det til Euro-pa også. Vi er store på skannere, i Aust-

ralia er vi størst på luftavkjøling. Vi selger komponenter til Ericsson og nesten alle ryggesensorene på Toyota kommer fra oss, sier Tenold.

– Her i München har det vært mye snakk om skyen. Kan noe av dette over-føres til den private forbruker etter hvert?

– Jeg tror det. At en moderne familie like gjerne som en liten bedrift kan kjøpe et konsept i skyen, sier Tenold.

STIAN SØNSTENG

Markeds- og kommunika-sjonssjef Anders Eiken med robotbamsen som svarer på smil og vinking. Utviklet som hjelpemiddel for barn med kommunikasjonsvansker.

Fra venstre Rolf Schwirz (ny leder for Fujitsu i Europa), Richard Christou (leder for Fujitsus globale forretning) og Satouru Hayashi (styreformann for Fujitsu i Europa).

Også Fujitsu har utviklet en bevegel-seskontroller, for bruk til dataspill.

El:etikk - Ja takk!Nordmenn er i verdenstoppen på mobilbruk, men tar vi etisk ansvar?

www.eletikk.no Mobilens livsløp

Etiske og miljømessige hensyn

”Norske forbrukere skal få innsyn i hva mobiltelefonen inneholder, under hvilke arbeidsforhold den er produsert og hvordan man kan resirkulere sin telefon”

Årets 3D-løsningVil du ha den fullkomne 3D-opplevelsen? Da er Samsungs 3D LED-TV i kombinasjon med Blu-ray hjemmekinoanlegg det rette valget for deg! Krystallklar og mektig lydkvalitet. Bildeopplevelse i ypperste klasse. Alt i èn pakke.

Opplev Samsungs 3D-univers – la effekten ta pusten fra deg! Les mer på samsung.no

SAMSUNG LED-TV UE46C8705

SAMSUNG HTS HT-C6930W

SCE390 Annons TV, HTS EISA Elektronikbransj_440x297.indd 1 2010-09-08 13.49

SCE390 Annons TV, HTS EISA Elektronikbransj_440x297.indd 2 2010-09-08 13.49


PhotokinaFotomessen

– Sluttkunden er opptatt av pris. Vi viser en forskjell ved både å ha best kunnskap og den beste prisen.

Christian T. Helle er prosjektansvarlig for innkjøp og logistikk i Japan Photo. Han fortsetter:

– Vi har sett hvordan Elkjøp og Expert har tatt markedsandelene våre med null kunnskap og best pris. Nå skal vi være best på begge områder.

– Hvordan lar dette seg gjøre?– Alt er mulig hvis du bare regner rik-

tig. Selvfølgelig må du ta en ordentlig prat med leverandørene, slik at de også er med på dette spillet, sier Helle.

Vi møter ham på fotomessen på Lil-lestrøm sammen med André Aakermann i Tura Scandinavia, som blant annet le-

verer kjeden objektiver fra Sigma, stati-ver fra Manfrotto, Gitzo og Hama, samt renseprodukter til objektiver og hus fra Visual Dust.

Helle karakteriserer Tura Scandinavia som en sterk samarbeidspartner.

– De er med å styrke bredden vår.Japan Photo er opprinnelig et dansk

selskap. I dag er de tyskeide, og til stede i Norge og Sverige. Norge er selskapets største marked med nitten butikker og netthandel, i Sverige har de seks butik-ker. Helle forteller at de opererer med skandinaviske, nasjonale eller til og med lokale avtaler.Ikke helt naturlige priser

– Hos oss står man litt fritt til å kunne til-passe seg lokalmiljøet, sier Helle.

Han beskriver det norske markedet som tøft, men spennende.

– Vi ser flere av våre gamle konkurren-ter forsvinner, mens nye kommer til. Vi ser også en bevegelse mot netthandel, og dette gjør mye med prisene, sier Helle.

Han mener Japan Photo alltid har vært flinke til å ta vare på den gjennom-snittlige familiekunden. Nå har de utvidet sortimentet for også å treffe de profesjo-nelle kundene.

– Vi tilbyr blant annet mellomformat og dyrere stativer som Gitzo, som er noe av det beste du får tak i, sier Helle.

Aakermann mener man ser en klar vridning mot at kundene til Tura er større enheter som dytter de store volumene.

– Kjedene tar grep, og når det gjelder Japan Photo føler jeg at de har vært flinke til å strukturere en drift som virkelig gjør at de er bærekraftige og leverer bra til kun-den samtidig som de har en forretnings-modell som er levelig, sier Aakermann.

– Dere leverer også til elektrohande-len. Hva er forskjellen på disse og foto-handelen?

– Japan Photo er faghandel og de kan foto. Brunevarebransjen tar nok en god del markedsandeler, men de er ikke helt der ennå at forbrukeren setter likhetstegn mellom dem og foto, sier Aa-kermann.

– Hva betyr messen på Lillestrøm for dere?

– Vi får vist frem hvem vi er, hvilken bredde og kunnskap vi tilbyr. Dessuten kan vi ha det litt moro med kundene og kjøre priser som ikke er helt naturlig, sier Helle. STIAN SØNSTENG

Christian T. Helle (t. v.) i Japan Photo og André

Aakermann i Tura Scandinavia på foto-messen. Foto: Stian

Sønsteng

Pentax-kameraet 645D med mel-lomformat og 40 megapikslers bildebrikke var tyngdepunktet på Focus-standen.

Focus Nordic stilte ut et bredt produkt-utvalg fra Pentax, Panasonic, Tamron, Metz, Zeiss, Jobo, Ilford og flere.

– Det heteste her er Pentax-kameraet 645D. Det er akkurat introdusert i mar-kedet, og mange går å venter på det, sier produktsjef Helge Rose.

Fra Pentax viste han også kameraene K5 og K7 og hele det øvrige utvalget av digitale kameraer. I tillegg var det Pana-

SELGER PÅ PRIS OG KUNNSKAP

Dessuten kan vi ha det litt moro

40 MP FRA PENTAX

P1000201_C.JPGSjakkpregede Focus-folk.

Fra venstre: regionssjef Magnus Hagert, admi-

nistrerende direktør Knut Aronsen, regionssalgssjef

Sara Godet hos Pentax Europe og produktsjef Helge Rose. Kameraet Sara holder er Pentax

645D. Foto: Erik Andersen.

MESSESTOFFDe neste sidene inneholder stoff fra fotomessen som gikk av stabelen ved Norges varemesse på Lillestrøm i januar.


FotomessenInspirasjon, opplevelse og læring var stikkordene for hva Canon ville vise publikum på fotomessen.

– Vi vil fortelle at bilder er kult. Derfor vil vi i tillegg til produktene arrangere foredrag og demonstrasjon av bilder på høyt faglig nivå, sa administrerende direktør Erik Mi-kalsen fra Canon da messen åpnet.

Canon hadde blant annet invitert foto-grafene Angela og Jonathan Scott for å vise bilder og fortelle om sine opplevel-ser. Ekteparet har blant annet fått flere priser fra World Wildlife Fund for sine bil-deserier.

Publikumsundersøkelse

I siste del av 2010 inviterte Canon de som kjøpte produktene til å fortelle om hva de opplevde i salgssituasjonen. Me-ningen var å gi en klar tilbakemelding på styrke og svakheter i salgsleddene.

– Vi vet at det blir gitt mye feilaktig in-formasjon og gjort mye dårlig arbeid i

Det blir gitt mye feilaktig informasjon og gjort

mye dårlig arbeid i salgs-prosessen

Pr Foto satset på å gi de besøkende gode pri-ser på en del produkter.

– Vi hadde stor suksess i fjor og satser på å gjenta det i år, sier konsulent Jan Erik Johansen.

Pr Foto hadde samme konsept på utstillingen i fjor med gode tilbud til publikum, spesielt PC-sekker og –vesker. I tillegg hadde firmaet det de karakteri-serte som hyggelige priser også på andre produkt-grupper som filtre, produkter for justering av hvitba-lanse, stativer og tilbehør for blitz.

Mykt lys

Johansen forteller at LumiQuest-produktene skal gjøre blitzlyset bløtere og skape mindre skygger enn ved normal bruk. Disse produktene er hetter, softboxer og en spesiell ringspreder, Ray-Flash, til å montere på objektivet. Den sprer lyset fra blitzen som en sirkel. Denne enheten er spesielt beregnet for makroopptak og portrettfotografering.

ERIK ANDERSEN

GODE PRISER PÅ SEKKER OG VESKER

Vi hadde stor suksess i fjor

Konsulent Jan Erik Johansen hos Pr Foto vier softblitztilbe-hør fra LumiQuest (t. v.) og det

spesielle ringblitzadapteret Ray-Flash. Foto: Erik Andersen.

HAR ANALYSERT SALGSARBEIDET

Canons administrerende direktør Erik Mikalsen, informerer pressefolk om firmaets målsetting på fotomessen.

Anders Lersbryggen har stått i spissen for den store publikumsundersøkelsen Canon hadde før jul. Foto: Erik Andersen.

40 MP FRA PENTAX

sonics nye kamera G2, som Rose regner med vil bli mye etterspurt.

– Vi satser mye på slike kameraer av type kompakt system. I tillegg vi-ser vi også 3D-kameraer fra Panaso-nic, sier Rose.

Nylig overtok Focus agenturet for Tamron, og på messen viste de hele bredden av objektivutvalget. Toppen i denne produktgruppen er optikken fra Carl Zeiss, som også er meget kost-bare linser.

Ilford er et gammelt, velkjent merke for film og fotopapir, og Focus mar-kedsfører fortsatt papir fra denne pro-dusenten. Gorilla er navnet på spesi-elle ministativer som kan brukes både for kamera og bærbare lydprodukter.

– Vi må heller ikke glemme min-nekortene der vi viser full bredde fra SanDisk, sier Rose. ERIK ANDERSEN

Det heteste her er Pentax-kameraet 645D

salgsprosessen for produktene. De som kjøpte Canon-produkter i denne perioden ble invitert til å svare på nett om sine er-faringer. Hensikten har både vært å gjøre oss selv bedre og inspirere handlere og kjeder till økt innsats og kvalitet. Under-søkelsen ender opp med kåring av beste kjede, handler og selger, forteller Anders

Lersbryggen, forretningsutvikler i Canon.Hans hovedoppgave er å støtte salg

internt med markedsaktiviteter som stort sett går gjennom butikkleddet til forbru-kerne. Canon fikk inn nesten 5000 svar på undersøkelsen og beste selger vil få kamerautstyr for 100.000 kroner i tillegg til en safari i Afrika. ERIK ANDERSEN


Fotomessen

Samsung er først ute med fjernsty-ring av kameraet med mobiltele-fonen.

Mange venter på at kameraprodusen-tene kommer med trådløst nettverk og nedlastbare applikasjoner. Samsung har vært dyktigst i klassen når det gjelder kompaktmodeller med innebygd WiFi. Deres nye modell, SH100, er det mulig å styre med mobiltelefonen.

– Applikasjonen til Android-telefoner kan lastes ned gratis. Første generasjon virker kun på Samsungs egen Galaxy S, men det kommer en oppdatering i mai

som gjør at den også kan brukes på an-dre mobiltelefoner, sier produktsjef Gun-nar Wahlbeck.

Applikasjonen gjør det mulig å se ka-meraets søkerbilde på mobilskjermen, zoome og ta bilder. Man kan også laste opp bilder til Facebook, video til Youtube eller sende bilder på epost via et tråd-løst nettverk eller gjennom en Galaxy S. SH100 kommer i butikkene i mars, til 1.700 kroner.

En annen nyhet, er kompaktkameraet WB210 med 21 mm vidvinkel.

– En liten vidvinkelkonverter øker zoom-omfanget fra 24-288 millimeter, til 21 millimeter, sier Wahlbeck.

– Den stjeler litt lys?– Ja, det blir lysstyrke 3,5 i stedet for

2,9.Kameraet kommer i handelen i mars

til 2.000 kroner.

NX11 erstatter NX10

– Hvor viktig salgsargument er den ek-stra vide vinkelen?

– Mange har bruk for denne mulighe-ten, både i trange omgivelser og når man skal da landskapsbilder. Kameraet har også en kraftig tele. Samsung forsøker alltid å finne innovative og smarte løs-ninger, som våre doble skjermer og vår svært lyssterke optikk, sier Wahlbeck.

En tredje kameranyhet er WB700, med 18 ganger zoom (24 til 430 mm).

– Kameraet er veldig kompakt, det har 14 MP, HD-video, optisk bildestabi-lisering, tretommers skjerm og helt ma-nuelle innstillinger. Lysstyrken er 3,2 til 5,8. Kameraet retter seg mot dem som er på reise og ikke vil dra med seg et systemkamera, som likevel vil ha en bra vidvinkel og tele. Dette er et populært segment, sier Wahlbeck.

Kameraet vil koste 2.500 kroner.Samsung kom med GPS på WB650,

som ble lansert i fjor. SH100 har også GPS med hjelp av en Galaxy S. Wahl-beck sier de ikke har flere GPS-lanserin-ger i ermet det første halve året.

På Photokina lanserte Samsung NX10. Allerede nå kommer oppfølgeren, NX11.

– Dette er en oppgradering av NX10, kjent for i-Function der tid, blender, hvitba-lanse og ISO-tall styres med fokusringen. På NX11 har man fått en panoramafunk-sjon, håndgrepet er forbedret. Kameraet leveres med det nye 18-55-objektivet, sier Wahlbeck. STIAN SØNSTENG

FJERNSTYRER KAMERAET MED MOBILEN

Applikasjonen til Android-telefoner kan lastes ned

gratis

Epson viste både proff-, halv-proff- og forbrukerprodukter innen skrivere og skannere.

– Vi deltok også i fjor. Da ble vi tatt litt på senga over det veldige trykket som var fra alle besøkende. I år har vi forberedt oss mye bedre, både med større utstil-ling og større bemanning, sier leder for det profesjonelle forretningsområdet Kai Olsen.

Nytt i år var at Epson solgte produkter

direkte fra utstillingen. Det så Olsen på som en stor fordel fordi mange kanskje ville sløyfe å kjøpe produkter etter at de hadde forlatt messen.

– Vi ser en stor økning på interessen for skannere hos publikum og merker dette på omsetningen til forbrukermar-kedet. Både på denne gruppen og skri-vere har vi med hele produktutvalget vårt og regner med minst like stort trykk på utstillingen som i fjor, sier Olsen.

ERIK ANDERSEN

VISTE ALLE SEGMENTENE

Vi ser en stor økning på interessen for

skannere

Gunnar Wahlbeck i Sam-sung med WB210, der en konverter øker vidvinke-len fra 24 til 21 mm. Foto: Stian Sønsteng

Samsung SH100 har trådløst nettverk, og kan fjernstyres med en Android-mobil-telefon.

Samsung WB700 har 18 ganger optisk zoom, 14 MP og HD-video.

Samsung NX11 der man med i-

Function kan styre tid, blender, hvit-

balanse og ISO-tall med fokusringen.


Fotomessen

Crumpler har et bredt produktut-valg med flere farger. Selskapet legger stor vekt på kvalitet.

Det er Profil Data som markedsfører Crumpler-merket i Norge og Katrine Brat Bilstad er ansvarlig. På messen hadde Crumpler spesielle tilbud på fotoproduk-ter i form av vesker og sekker i et bredt utvalg.

– Dette er produkter med meget god kvalitet. Vi gir 30 års garanti på dem. De er sydd i et vannavstøtende tekstilma-teriale. Produktene blir tegnet i Europa,

men lages på egen fabrikk i Vietnam, sier Bilstad.

Profil Data var med også på fjorårets messe, men vista da ikke Crumpler-merket. I år var dette på en egen del av utstillingen.

– Men 30 års garanti?– Ja, det holder vi. Da får brukerne

en ny sekk eller veske hvis for eksempel glidelåsen går i stykker. Garantien dek-

ker imidlertid ikke normal slitasje, sier Bilstad.

Crumpler har vært på det norske mar-kedet i en del år og Bilstad har arbeidet med det de siste fire årene. Hun forteller at en spesiell sak for Crumpler er å lage fargekombinasjoner. Det skal gjøre at de ikke ser ut som ordinære fotovesker, slik at de som ser sekkene ikke så lett skjøn-ner at de inneholder kostbart fotoutstyr. I hovedsak blir hvert produkt laget i fire fargevarianter. Inne i sekkene og veske-ne er det montert fleksible skillevegger

ERIK ANDERSEN

30 ÅRS GARANTI PÅ SEKKER OG VESKER

Garantien dekker imidlertid ikke normal slitasje

Crumpler-ansvarlig Ka-trine Brat Bilstad viser en sekk med navnet Turkish

Shower og en bag med navnet Messenger Boy.

Foto: Erik Andersen.

Kai Olsen fra Epson (t. h.) diskuterer

utskriftkvalitet med Viggo Karolius, som

hadde med egne bilder han ville ha

skrevet ut. Foto: Erik Andersen.

Årets foto-messe på Lil-lestrøm, som ble arrangert sammen med reiselivsmes-sen, ble be-søkt av 31.000 mennesker.

© 2

011

Nok

ia.Akkurat her,

akkurat nå!Nokia C7. Smartere på mange måter.nokia.no/C7


PhotokinaFotomessenPå Lillestrøm viste Casio for første gang frem egne bilder tatt med HDR-kunst-funksjonen.

– Det er veldig morsomt og enkelt. Med ett tastetrykk kan man få denne kjempe-effekten. Jeg tar først et vanlig bilde og et HDR-bilde, og tar dem med hjem før jeg gjør noe mer. Av og til får man kjem-pebilder med HDR, og man lærer etter hvert hvilke motiver som passer. For ek-sempel kan det være vanskelig å få fine HDR-bilder i sterkt sollys, sier Reidar Tømte i Casio.

På fotomessen viste han sine egne bilder tatt på Østlandet, mens kollega Geir M. Steinsbø stilte med bilder fra Vestlandet. Steinsbø mener spennende motiv med uvalig kontrast og farge er best egnet.

– HDR ART forsterker fargene og kontrastene, sier Steinsbø.

Tømte forteller at de første som fikk se bildene på messa, etter sigende erfarne fotofolk, var sikre på at bildene var laget i Photoshop.

– Da vi fortalte at bildene var tatt med kamera til 2.300 kroner, med en inne-bygd funksjon, ville de nesten ikke tro det, sier Tømte.

– Det er kanskje viktig å av og til slå av funksjonen?

– En effekt blir kun en effekt hvis man bruker den av og til, så det er klart HDR ART bør brukes med måte, sier Steins-bø.

– Hvor viktig er denne funksjonen for Casio?

– Det er ikke hovedsalgsargumentet

vårt. Men for folk som er litt interessert i foto er det en god valgmulighet å få med på kjøpet, sier Steinsbø.

Første gang fagbladet Elektronikk-bransjen så HDR ART var på CES i Las Vegas i 2010. Under fotomessen på Lillestrøm ble funksjonen vist for første gang på ei messe i Norge. ZR10 er fore-løpig den eneste modellen med HDR ART som er ute i handelen.

Steinsbø mener det er viktig å få frem at disse kameraene også kan brukes til å ta vanlige HDR-bilder.

– Vi fokuserer på HDR ART fordi dette er et blikkfang som skiller oss fra konkur-rentene, sier han.

På CES 2011 viste Casio for øvrig en nettbasert løsning, der vanlige bilder kan genereres til HDR ART. STIAN SØNSTENG

Reidar Tømte og Geir M. Steinsbø med ZR100 og H30 (sort). ZR100 er et høyhastighetskamera som tar opp til 40 bilder i sekundet, med flere nye manuelle innstillinger, HDR ART, 12,5 ganger optisk zoom, 3-tommers skjerm og 24 mm vidvinkel. H30 har samme optikk og skjerm, samt tusen bilders batterikapasitet. Foto: Stian Sønsteng

Fotovideo i Møllergata i Oslo kaller seg selv Norges største fotobutikk. De er også importører av en rekke merker, blant annet Sigma.

– Sigma har arbeidet for å bli kvitt piratstemplet, og har lykkes så godt med dette at de i stadig flere tilfeller lager bedre optikk enn originalen, sier butikkoordinator Kjetil Sørås i Fotovideo.

Han har blant annet ansvaret for Sigma i fir-maet, og forteller at originalprodusentene har gått den andre veien for å klare å selge billig nok.

– Dermed er det dukket opp en del så-som-så-

optikk fra disse. Det er i dag blitt større individuelle forskjeller fra objektiv til objektiv, sier Sørås.

– Ser du en konflikt i at dere selger egenimpor-tert optikk i konkurranse med originaloptikken?

– Egentlig ikke. Vi ønsker vi å finne den beste løsningen for kunden. Hvis dette er originaloptikk selger vi det. Hvis et Sigmaprodukt er det beste alternativet selger vi det. Sigma har en del objektiv og brennvidder som totalt sett er rimeligere enn mange har råd til i originaloptikk, sier Sørås.

Vil inn hos elkjedene

Fotovideo importerer i tillegg til optikk fra Sigma

blant annet stativ fra Benro, veske- og bæresyste-met Thinktank, mykbokser fra Aurora, minnekort fra Lexar og undervannshus fra Dicapac. Kun-dene av disse merkene er stort sett tradisjonelle fotobutikker, men Sørås forteller at de ønsker å bli store nok til å komme inn i elkjedene.

– Foreløpig er dette vanskelig. Kjedene er så-pass store i nordisk sammenheng at vi foreløpig ikke har kapasitet til å følge dem skikkelig opp, sier Sørås.

Fotovideo er en av de få større butikkene som er igjen i Oslo sentrum. Sørås forteller at de be-visst ikke ønsker å fremstå som en av butikkene til elektrokjedene.

– Vi ønsker å tilby personlig hjelp og bredde i utvalget. Vi selger de samme produktene, men forsøker å gi det lille ekstra man ikke finner andre steder, sier Sørås.

Den 9. februar flytter Fotovideo inn i nye loka-ler et steinkast unna den gamle butikken i Møller-gata.

– At dere har mistet så mange konkurrenter, betyr det at dere kan velge og vrake i gode butikk-medarbeidere?

– Faktisk gjør det det. Vi er velsignet med at mange selv har kommet til oss, andre har vi hen-tet inn. Vi ansetter ikke folk uten bred erfaring, skal du arbeide hos oss må du kunne relativt mye.

STIAN SØNSTENG

KUNSTFOTO FRA CASIO

BUTIKK OG IMPORTØR Vi ansetter ikke folk uten

bred erfaring

På fotomessen på Lil-lestrøm viste Kjetil Sørås

i Fotovideo blant annet Sigma og Thinktank. Foto: Stian Sønsteng

Geir M. Steinsbøs HDR ART-bilde fra Røver, ei øygruppe vest for Hauge-sund, tatt med en Casio Exilim EX-Z10. Til sam-menligning et bilde tatt med vanlig autofunksjon.


Fotomessen

– Det viktigste for oss er å vise frem kameraene, både kompakt og speil.

Det sier produktspesialist i Nikon, Ve-gard Berg, som var fullt opptatt av å vise nyhetene for de som besøkte messen. ”I am professional” var slagordet Nikon brukte på messen for å vise det de men-te var kameraenes kvalitetsnivå.

– P7000 og D7000 er de viktigste pro-duktene for oss. Dette er første gang vi vi-

ser D7000 på en messe i Norge. Vi hadde demonstrasjonsdager før jul hos handlere i Oslo, men her får vi vist produktene for et større publikum, sier Berg.

Nikon deltok også på fotomessen i fjor og syntes den var den beste i Norge innen sin bransje så langt. Han ventet enda mer av årets messe. Etter hans mening er den blitt bedre markedsført enn den forrige og var veldig fornøyd med forarbeidet. Berg la vekt på at mes-searrangøren har fått lang erfaring med

fotomessen etter at den har blitt arran-gert i Stockholm og Gøteborg. Etter hans mening har den norske messen fått enda bedre besøk enn tilsvarende arran-gementer i Sverige.

Nikon benyttet anledningen til å vise hele produktutvalget av kompaktkame-raer og i tillegg kikkerter. P7000-kameraet har fått en oppgradering etter lanseringen. Det har gjort at prosessoren har større hastighet og lagringen av bildet går langt raskere enn da kameraet ble lansert.

– Dette gikk særlig utover evnen til å ta serieopptak. Her har det skjedd store forbedringer, sier Berg. ERIK ANDERSEN

– Kostnadene med å eie en su-blimeringsskriver er ganske lav, og du kan tilby kundene bilder på minuttet.

Det sier daglig leder Helge Vie Berntsen i Fovi AS. På fotomessen på Lillestrøm vis-te han Sonys Snaplab-konsept. Den ut-stilte 20-modellen koster 25.000 kroner.

– Prisene ligger fra 15.000 kroner. I den andre enden av skalaen finner vi en løsning for minilab med storskriver til 200.000 kroner, forteller Berntsen.

Snaplab 20 gir utskrifter fra 9x13 til 15x20 cm og har tre ulike papirstørrel-ser på samme rull.

– Hvem er kundene deres?– Butikker som ønsker gi et ekspress-

tilbud. I Norge er det ikke vanlig at folk skriver ut bildene sine i supermarkeder og kiosker, her er det mer klassiske bru-nevareforretninger og fotobutikker som

tilbyr dette. Inngangsbilletten med en Snaplab er lav, og du har ikke de sam-me vedlikeholdskostnadene som med kjemiske labber. Sublimeringsteknolo-gien har vært på markedet i rundt 20 år, og den er blitt langt bedre enn i starten. Den gir et varig resultatet med vannfast overflate, sier Berntsen.

Fovi er proforhandler av Pentax, og har alt fra Pentax på lager i Nydalen i Oslo.

– Vi hadde Pentax-servicen for hele landet frem til i fjor. Da overtok Camera & videoteknikk. De har holdt til hos oss det siste året, i februar flytter de inn i de nye lokalene til Fotovideo i Oslo sen-trum, sier Berntsen. STIAN SØNSTENG

Dette er første gang vi viser D7000 på en

messe i Norge

DEMONSTRERTE HELE KAMERAUTVALGET

LAVERE INN-GANGSBILLETTmed sublimeringsskriver

Langt bedre enn i startenHelge Vie Berntsen i Fovi AS med Sonys

Snaplab 20. Foto: Stian Sønsteng

Susanna Lindblad med Nikon Coolpix S8100. Kameraet har full HD-video med stereolyd og CMOS-sensor. Funksjonsrattet er flyttet lenger opp på kameraet. Pris: 2.300,-. Foto: Stian Sønsteng

Eva Gullerud viser Nikon D7000, med 16,2 MP, video i full HD, ISO-verdi på 6400 og APR-C-sensor. Pris: 10.200,- for huset. Foto: Stian Sønsteng

Produktspesialist Vegard Berg viste det nyeste utvalget av speilrefleks til en av de som besøkte messen. Foto: Erik Andersen.

180x265_New_Norske.indd 1 5-11-2010 16:27:52

ASKO introduserer Norges eneste

vaskemaskin anbefalt av Norges

Astma- og Allergiforbund (NAAF)Svalen er kjent for Astma- og Allergiforbundet i Sverige som et symbol for frihet, utholdenhet, samt et rent og

sunt miljø. Den nye vaskemaskinen fra ASKO kan ikke beskrives på en bedre måte som tilfredsstiller de strenge

kravene som NAAF setter. Maskinen må i tillegg være Svanemerket. Det er utviklet tre nye programmer,

Allergi bomull, Allergi syntet og rengjøring. Det siste programmet rengjør vasketrommelen og såpeskuffen.

Dette programmet er så effektivt at vannet i maskinen etterpå er like rent som rett fra kranen!

www.asko.org

ASKO W68842W

�E��&�>d��s

ADLC10020 Elektronikkbransjen NAAF.indd 1 2010-10-27 12:10:24


Fujifilm brukte halve utstillingen på Lillestrøm til å vise hele 3D-prosessen, fra opptak av egen video eller stillbilder til du ser det på TV-skjermen.

Produktsjef Bente Vikenes mener man-ge lar seg skremme av de store brillene i markedet.

– Dette kan handle om forfengelig-het eller at de føler seg utilpass i sin egen stue. Vi har derfor valgt å vise 3D-bildene våre på en JVC-TV med passiv 3D-teknologi, der man kan bruke lette designbriller. Disse er mye rimeligere enn de store og aktive brillene, og gjør det billigere å utstyre hele familien med hver sin brille, sier Vikenes.

Hun mener den passive teknologien er bedre for øynene, og at den gir en like god 3D-opplevelse som de aktive brillene.

Fujifilm lanserte på Photokina i høst andre generasjon 3D-kamera, Finepix 3D W3. Kameraet kom i handelen i ok-

tober, og Vikenes forteller at salget har vært godt inn til butikk.

– Det har derimot gått noe tregt ut til forbrukeren. Det er tydelig at folk ennå ikke er kjent med teknologien og hvilke muligheter den gir. Vi har derfor satt av god plass her på Lillestrøm slik at folk får

prøve kameraet, og oppleve den fantas-tiske effekten 3D-opptakene gir – både som video og still. Dessuten er tanken at folk skal få drømme seg litt bort hos oss, siden fotomessen arrangeres vegg i vegg med reiselivsmessen, sier Vikenes.

STIAN SØNSTENG

– Selv om vi ikke kan hamle opp med de mest kjente kameramer-kene, har Sony funnet nisjen i markedet.

Det sier senior nøkkelkundeansvarlig Ru-nar Kristiansen i Sony Nordic. For Sony var fotomessen en viktig anledning til å vise frem hele produktutvalget med unntak av det som kort tid tidligere ble presentert på CES i Las Vegas. Spesiell vekt ble lagt på gjennomsikt- og Nex-kameraene.

Nivåheving

Selv om det var ved starten av messen

synes Kristiansen at utstillerne har en ni-våheving i forhold til fjorårets fotomesse.

– Det overrasker meg litt, fordi vi hø-rer mye om pressede marginer og van-skelige økonomiske forhold hos mange leverandører, men desto hyggeligere er det når vi kan vise oss frem på en god måte for publikum.

Etter Kristiansens mening viser man-ge fotoleverandører positiv aggressivitet på messen.

– Hvordan står Sony som kamera-merke i Norge?

– Vi har funnet en nisje i markedet. Etter min mening kan vi ikke hamle opp

med de tradisjonelle store merkene som Nikon og Canon. Men Sony har etablert seg spesielt med de nye gjennomsiktka-meraene og Nex-serien.

Firmaet som hadde ansvaret for So-nys utstiling hadde plassert et minitivoli som de besøkende kunne fotografere med både stillbilde- og videokameraer. Det skapte stor interesse hos de besø-kende.

– Denne minimodellen har det vi tren-ger av detaljer og farger for å få frem det gode i kameraene våre, sier Kristiansen.

ERIK ANDERSEN

Det er tydelig at folk ennå ikke er kjent med

teknologien

Produktsjef Bente Vi-kenes i Fujifilm mener passive designbriller gjør 3D-opplevelsen lettere tilgjengelig for folk flest. I bakgrunnen sandstran-den kameraleverandøren hadde bygd opp. Foto: Stian Sønsteng

HAR FUNNET NISJEN

Sony har etablert seg spesielt med de nye gjennom-siktkameraene og Nex

Senior nøkkelkundean-svarlig Runar Kristiansen viser kameraet Nex 5 med objektiv 18 - 200 mm. foran miniatyrmodellen av et tivoli på Sonys utstil-ling. Foto: Erik Andersen.

Fotomessen

SATSER PÅ 3D

Program fredag 11. mars:

Mobile betalingsløsningerÅ få betaling for utført arbeid er ”halve jobben”. Ny teknologi gjør mo-biltelefonen til arbeidsredskap, lommebok og betalingsterminal. Det norske selskapet mBricks er ledene leverandør av mobile løsninger.Produktsjef John Olav Olsen viser oss hvilke muligheter som finnes.

Fra lagerfrakk til servicecontrollerHva har skjedd med serviceteknikeren? Fra å skifte radiorør på små lokale verksted, er de nå servicecontrollere på store logistik-kavdelinger.Daglig leder Herleik Dalen i Dalens Elektronikkservice AS ser på utviklingen de siste 25 årene.

Netthandel, kundeservice og logistikkStadig flere handler på internett og kunden sitter hjemme i stua. Dette gir en del utfordringer både på kundestøtte, service og logistikk.Komplett.no er en av Norges største nettbutikker, og Retursjef Jan Fre-drik Hansen gir oss et innblikk i hvordan de løser disse utfordringene.

Regresskrav, rettsaker og litt parallell import?Forsikringsselskapene sender regningen oftere videre til selger/produsent og skylder på sikkerhetsmangel. Dette er avgjort i Lag-mannsretten, og skal vurderes av Høyesterett. Og hvem betaler for service på parallellimporterte produkter?Advokat Kyrre Kielland fra Kluge advokatfirma redegjør for disse temaene, og hva de betyr for bransjen.

Morgendagens produkter Hva kan vi forvente av produktutviklingen i de nærmeste årene, sett fra en leverandørs øyne. Jan Sigfridsson er nordisk servicesjef i Panasonic, og vil fortelle litt om nyheter både innen hvite- og brunevarer.Leverandørenes dag lørdag 12. marsPresentasjoner i konferansesalen.

Praktiske opplysninger:Påmelding snarest og innen 15. februar 2011 til [email protected]

Deltakeravgift: Alt. 1: 3-stjerners utv. lugar for 1 person: kr. 5.900,-Alt. 2: 3-stjerners utv. dobbel lugar for 2 personer: kr. 9.400,-Alt. 3: 3-stjernes utv. lugar for 1 person: kr. 5.900,-Alt. 4: 3-stjerners utv. lugar for 2 personer: kr. 9.400,-Alt. 5: 4-stjerners utv. lugar for 1 person: kr. 6.900.-Alt.6: 4-stjerners utv. lugar for 2 personer: kr. 10.400,-

Lugarene i Alt. 1 og 2 har enkeltseng(er), mens lugarene i Alt. 3, 4,5, og 6 har dobbelsengseng.

Skipet ankommer Oslo søndag 13. mars kl. 0930

Prisene inkluderer foruten det faglige programmet, overnatting i aktuell lugarkategori, alle måltider m/drikke, kaffe avec og coctail som fremgår av programmet. Pris for 2-personslugarer er for begge personer.

Elektronikkbransjens vårkonferanse M/S Color Fantasy til Kiel 11.- 13. mars 2011


Telematikk

Sist på fjoråret presenterte LG Optimus-serien i Norge som en ny smarttelefon med Android-platt-form og lyssterk skjerm.

– 2010 var et vanskelig og utfordrende år for oss både globalt og i Norge. Selv om LG er verdens tredje største mobil-selskap opplevde vi mange problemer. Men det store som skjedde for oss, var lanseringen av Optimus-serien. Den kom på det norske markedet i fjerde kvartal og er spesielt rettet mot bedriftsmarke-det, sier salgssjef André Seielstad i LG Nordic AB.

Han forteller at LG hadde stor suk-sess med denne serien som i fjor solgte mer enn to millioner eksemplarer glo-balt. Nå ser konsernet mot et nytt år og å kunne utnytte den teknologien LG har. Seielstad forteller videre at firmaet har fått kontakt med mange nye aktører. Det skal gi en bredere distribusjon. Spesielt legger han vekt på at LG jobber bevisst med å bygge ut bedriftsmarkedet i Nor-ge innen segmentet mobiltelefon. Inter-essen for LG på web er også økende. LGs fokus i 2011 vil være teknologi og innovasjon.

Lyssterk Android

Telefonen Optimus Black har en ny skjermteknologi med navnet nova. Det skal være lagt spesielt vekt på sterk lysstyrke og telefonen har Android-plattform. Nova-teknologien skal gjøre skjermen på Optimus Black like skarp og klar uansett om man bruker telefonen inne eller ute i sterkt sollys. Samtidig skal teknologien gjøre skjermen strømbe-

sparende ved at den reduserer forbru-ket med 50 prosent ved normal innen-dørs bruk sammenlignet med en vanlig LCD-skjerm. Det skal være på samme nivå som en AMOLED-skjerm. Optimus Black skal også være verdens første mo-bil med teknologi kalt Wi-Fi Direct. Dette skal gjøre dataoverføring mellom mobil og andre enheter rask og enkel. Tele-fonen blir levert med Android 2.2 og vil kunne oppgraderes til 2.3. Black-model-len lanseres i løpet av første halvår 2011 i Norge. Telefonen veier 109 gram og den er seks millimeter på det tynneste.

– Vi legger også spesielt vekt på at tele-fonen har fått en ny og rask prosessor av Dual Core type. Dette betyr mye når du skal åpne og arbeide med tunge filer. Vi ser at brukerne stiller stadig større krav til prosessorhastigheten. I 2011 blir det like avgjørende å ha gode skjermer på tele-fonene, sier Seielstad.Før Black-telefonen lanserer LG Optimus 2X. Den koreanske fabrikanten har sam-arbeidet med Google og Microsoft og var først ute med å lansere Microsoft Home 7-plattformen. Til telefonen kommer det mange applikasjoner både internasjonalt og lokalt. Et eksempel er en app som gjør telefonen om til en fjernkontroll for LGs TV-apparater. ERIK ANDERSEN

Vi ser at brukerne stiller stadig større krav til

prosessorhastigheten

LG OPTIMUS BLACK MED LYSSTERK SKJERM

Salgssjef André Seielstad viser to nye LG-telefonene Optimus Black (t. v.) og Optimus 2X.

2X og Black er to nye modeller i LGs Optimus-serie. Modell 2X (t. v.) er lansert, mens modell Black kommer på markedet i løpet av første halvår 2011. Begge er av typen smarttelefoner.


CES

Alle viste nettbrett, 3D-toget ruller videre og OLED lot vente på seg. Det viktigste stikkordet for CES-messen ble likevel smart-TV.

Consumer Electronic Show (CES) er verdens stør-ste elektronikkmesse, med over 2.500 utstillere og rundt 120.000 besøkende fra 140 land. Mes-sen gikk av stabelen i Las Vegas fra 6. til 9. januar, og bekreftet igjen at den i høyeste grad er relevant for det norske markedet. Det er nemlig blitt slik at mange av de viktige lanseringene skjer på CES.

Årets messe ble et slags mellomår, når man ser på hva de store aktørene hadde å vise. Med fjorårets ståhei rundt 3DTV i minne, tok det liksom aldri helt av i messehallene i år. Til tross for at TV-produsentene var samstemte i sitt smart-kor, og at rundt 80 leverandører viste hver sin Ipad-killer.

Dette er for så vidt to sider av samme sak. Ved hjelp av en applikasjon (en liten spesialisert pro-gramvare) kan du nemlig kople nettbrettet ditt til smart-TVen. Dermed har vi ett av tre stikkord for smart-TV på plass: tilkopling. De to andre er inn-hold og brukervennlighet. TVer med mulighet til å vise innhold fra internett, hjemmenettverket eller eksterne enheter er ikke nytt. Vi har ingen målin-ger som viser hvor stor vekt forbrukerne har lagt på disse funksjonene når de har kjøpt seg TV, men

det er grunn til å tro at smart-TV-delen kommer til å spille større rolle når kundene skal begynne å velge mellom 2011-modellene.

DLNA står sentralt

De nye smart-TVene tilbyr i langt større grad in-teraksjonen vi kjenner fra datamaskinen. Til nå har stort sett hver produsent tilbudt sin propri-etære nettportal med forhåndsbestemt innhold. Nå kommer åpne nettlesere, og store aktører som Google og Microsoft vil også på banen. Sony er partner for Google-TV, mens Windows Embed-ded, som enkelt fortalt er underholdnings- og multimediedelen av Windows 7, foreløpig ikke er å se hos noen av de norske TV-leverandørene. LG, Panasonic, Samsung og Sony har sine egne

smart-TV-løsninger.Når det gjelder tilkopling står hjemmenettverket

og DLNA sentralt. Produsentene vil naturlig nok optimalisere kommunikasjonen med sine egne smarttelefoner, datamaskiner og lagringsenheter, men det er sympatisk for forbrukeren at enhetene via DLNA snakker sammen uavhengig at hvilket merke som står på dem. For eksempel vil Sam-sung tilby applikasjoner for alle Android-enheter og Apples I-dingser, som dermed kan erstatte den medfølgende fjernkontrollen. Samsung tilbyr også

en mer avansert fjernkontroll som ekstrautstyr, med samme form som deres smarttelefon. Første-mann som kommer på arbeid med fjernkontrollen i lomma i stedet for smarttelefonen bes kontakte vår redaksjon.

Folk som nettopp har kjøpt seg ny TV trenger ikke fortvile; mye av smart-TV-funksjonaliteten er å finne i BD-spillere og hjemmekinoanlegg, eller i små dedikerte smart-TV-bokser som selges som ekstrautstyr.

OLED i 2012

I kjøpssituasjonen får man med smart-TV enda et parameter å ta hensyn til. Ikke minst på innholds-siden, der man for eksempel kan velge om man vil ha klikkevideo (video on demand) fra Viasat eller Canal Digital.

Også når det gjelder de mange nettbrettene som ble vist på CES, er Google og Microsoft på hugget med sine operativsystem, henholdsvis Android og Windows Mobile 7. Det er tydelig at mange gjør sine hoser grønne for å få sin bit av Ipad-kaka Apple har servert. Variantene er man-ge, og vi så enheter med skjermstørrelser fra fire til 15 tommer. De minste grenser mot mobiltelefoner og små multimediaspillere, de største mot tavle-PCen vi kjenner fra før.

Det er forbausende å se hvor raskt 3D er blitt en etablert teknologi på en messe som CES, men det tredimensjonale puslespillet er ikke lagt. Mest oppsiktsvekkende er det at LG nå sier de satser på passive og polariserte briller, mens gjennom-gangstonen har vært at det er de aktive brillene som gjelder – inntil brilleløs 3D kommer på mar-kedet. De brilleløse 3DTVene som ble vist på CES viste at dette alternativet ligger et stykke frem i tid.

Som på IFA 2010 var LG de eneste som viste

SMART I VEGASKommentar

STIAN SØNSTENGAnsvarlig redaktør

Fagbladet Elektronikkbransjen

Førstemann som kommer på arbeid med fjernkontrollen i

lomma i stedet for smarttelefonen bes kontakte vår redaksjon.

Smart-TV var gjennomgangsordet på CES, her fra LGs utstilling.


CES

SMART I VEGAS MER CES I NR. 2Flere reportasjer fra CES-messen kommer i nr. 2, som er ute i postkassene 9. mars.

Sony har på HDR-PJ30 supplert videokameraet med en innebygd projektor.

Creative var blant de rundt 80 leverandørene som viste nettbrett på CES. På bildet Carl Erik M. Wessel Holst med Android-baserte Ziio, som vil koste 2.800 kroner i 10 tommers størrelse med 16 GB minne.

Sony viste 3D-videokameraet HDR-TD10, med to dedikerte objektiver i stedet for en 3D-konverter.

Selvsagt ble 3D vist, men heller ikke Panasonic la like stor vekt på dette på årets CES.

Markedssjef Tommy Jensen viser den nye ap-plikasjonen som gjør Galaxy Tab til en avansert fjernkontroll. Denne kommer både til Android og Apple, og gjør det også mulig å overføre TV-bildet til den håndholdte enheten via DLNA.

OLED. I Las Vegas fikk vi se de samme skjermene som i Berlin i september, men både LG og Sam-sung skal være i gang med å bygge OLED-fabrik-ker. LG går så langt som å si at de i mai 2012 vil ha sin første 42-tommer i butikkene til overkom-melig pris.

JBL Control 2.4G er et trådløst høyttalersystem som inneholder en kontrollboksmed linjeinngang, med tilkobling for f.eks iPod/mp3-spiller, CD-spiller, PC osv.Lydsignalet blir sendt trådløst (RF 2,4Ghz) til masterhøyttaleren.

Masterhøyttaleren har høyttalerutgang for tilkobling til slavehøyttaleren, høyttalerne leveres med veggbraketter. IR-øye for fjern-betjening av volum og kilde. Fjernkontrollen som leveres med systemet er av kredittkort-typen.JBL Control 2.4G gir deg trådløs lyd der du er, rekkevidde inntil 20 meterControl 2.4G leveres i sort finish.NB! Høyttalerne kan ikke plasseres permanent utendørs.• Soverom • Kjeller • Garasje • Terrassen • Hobbyrom

JBL Control 2.4G har en anbefalt utsalgspris kr 2.995,-

JBL trådløst høyttalersystem med mange bruksområder

telephone + 47 22 87 02 00 | fax + 47 22 87 02 [email protected] | www.harman-neby.no

annonse_jbl 30-03-07 11:30 Side 2


CES

Hos Samsung er TVene fortsatt su-pertynne. Nå har man i tillegg gjort rammen slankere – og innmaten smartere.

3D-toget buldrer fortsatt videre hos Samsung, etter at selskapet på CES i fjor overrasket markedet med å gjøre mye av porteføljen 3D-klar. Fortsatt er det 3D-teknologi med aktive briller det koreanske selskapet satser på. Brillene er blitt lettere og veier nå 29 gram. De kan lades uten ledning med elektromag-netisk induksjon, og det er mulig å hekte på glassinnfatning med styrke for dem som vil slippe å sette 3D-brillene foran sine egne briller.

Flaggskipmodellene i 9-serien, som ble lansert på CES i fjor og kom til Norge i høst, går videre. På CES ble den nye 7- og 8-serien vist, begge med fem milli-meter tynn ramme. På plasmamodellene er også rammen slanket, samtidig er skjermstørrelsen økt med én tomme – til

51, 59 og 64 tommer.Samsung definerer en smart TV som

et apparat man kan bruke til mer enn å se TV. Man kan surfe på internett, laste ned applikasjoner, se bilder, spille film og musikk trådløst fra datamaskinen, mobil-telefonen og kameraet.

– En spennende funksjon er mulighe-ten man har til å ha Facebook, Google talk eller Twitter tilgjengelig på en del av skjermen, slik at man kan chatte med vennene mens man for eksempel ser en fotballkamp, sier nordisk produktsjef for hjemmekino og BD, Jenny Fisher-Toivo.

De første smart-TV-applikasjonene blir tilgjengelig for norske kunder i løpet av våren. Disse gir blant annet mulighet til filmleie, musikk og nyheter.

– TVen blir i enda større grad navet i hjemmet, og stadig flere enheter kan koples til apparatet via DLNA og vårt eget konsept Allshare. Vi har derfor gjort det mulig å enkelt se hvilke enhe-ter som er tilkoplet (Smart Hub), og via

søkemotoren Search All kan man sam-tidig søke i alt tilgjengelig innhold – som i datamaskinen, mobiltelefonen, kame-raet eller på internett, sier salgssjef Paal Anders Jansen.

Søker i alle DLNA-enheter

Han forteller at søkefunksjonen er op-timalisert for Samsungs eget Allshare, men at den også vil fungere på andre DLNA-enheter.

Hvis man har en eldre TV eller en TV fra en annen produsent kan man få tilgang til smart-TV-funksjonaliteten, bortsett fra nettleseren og enkelte løsninger for so-siale nettverk, gjennom Samsungs nye BD-spillere og BD hjemmekinoanlegg.

3D, SMART-TV OG TRIPPELMOTTAKERallerede fra 5-serien

Et langt større utvalg av TVene får innebygd mottaker for satellitt


CES

Jansen karakteriserer 2009 som det store LED-året for Samsung. 2010 ble preget av 3D kombinert med LED, mens 2011 er året da smart-TV virkelig kommer til sin rett.

– Bakgrunnen er at innhold for første gang virkelig blir tilgjengelig. For eksempel lanserer vi sammen med Canal Digital en løsning for klikkevi-deo (video on demand), i modellene som kommer i butikken i april. Dessuten har vi gjort smart-TV til-gjengelig allerede fra 5700-serien og oppover, og funksjonaliteten treffer dermed de store volumene som ligger i 5- og 6-serien, sier Jansen.

Samsung vil i år introdusere trippelmottaker for kabel, satellitt og bakkenett helt ned i 5-serien, dette innebærer at et langt større utvalg av TVene får innebygd mottaker for satellitt enn tidligere. Modellene i 8-, 7- og 6-serien (fra 6500) har inne-bygd trådløst nettverk, mens man på de øvrige kan kjøpe til en WiFi-mottaker til 700 kroner.

– Skype-funksjonen er ekstremt spennende, nå vil kameraene også bli solgt direkte fra Samsung. Det er kun våre egne kameraer som fungerer. De kommer i sort og børstet stål som står i stil med TVene, og koples til TVen via USB, sier Jansen.

3D-brille med blåtann

Han viser til at en større andel av kundene i Norge kopler TVen til internett enn i resten av Europa.

– Dette gir oss store muligheter for å selge smart-TVer, og nærmere 75 prosent av våre mo-deller har denne funksjonaliteten, sier Jansen.

Når det gjelder 3DTV kommer dette nå allerede fra deler av 5-serien.

– Vi satser hundre prosent på aktive briller i hele 2011, og mener dette gir den beste 3D-opp-levelsen. Nytt er det at vi bruker blåtannoverføring fra TVen til brillene, da det gir mindre forstyrrelser. Vi kommer også med en brille som bare veier 29 gram, med mulighet til å henge på progressive glass. Vi kommer også med flere barnemodel-ler. Det er ennå ikke avgjort om 3D-brillene følger med TVene eller om de blir solgt som tilbehør, sier Jansen.

– Hva med OLED?– Vi har i dag LED-belyst LCD og plasma i por-

teføljen, og har ingen nyheter å komme med når det gjelder OLED. Men vi arbeider selvfølgelig med teknologien, sier Jansen.

Fisher-Toivo forteller at Samsung har utvidet

porteføljen med hjemmekinoanlegg i nye fason-ger, for eksempel HT-D7100 i kubistisk form.

– Et godt alternativ for den som ikke ønsker ha så mye synlig elektronikk hjemme, sier Fisher-Toivo.

– Den viktigste nyheten vår på hjemmekino er 3D-lyden. Denne kommer både med dybdevirk-ning og virtuell 7.1-lyd. Tidligere var vi Dolby-serti-fisert, nå har vi utviklet en egen Samsung-løsning. Nytt er det også at alle BD-spillerne og hjemmeki-noanleggene kan konvertere 2D-bilder til 3D, sier Fisher-Toivo.

Den letteste datanyheten fra Samsung på CES var 13 tommer stor og 16 millimeter tykk. De bær-bare datamaskinene i 9-serien veier 1,06 kilo, ram-men er laget i aluminiumslegeringen duralumin som blir brukt i flyindustrien. Skjermen skal være lyssterk, og den er utstyrt med SSD-minne (Solid State Disk), Intels nyeste brikkesett og i5-proses-sor (1,4 GHz).

I samme produktgruppe finner vi databrettet i 7-serien. Samsung mener dette er noe annet enn et nettbrett, da det har utskyvbart tastatur, Win-dows 7 og Intels Atom-prosessor. STIAN SØNSTENG

Paal Anders Jansen foran Samsungs nye TV i 8-serien, på skjermen All Search-bildet som søker

i alle tilkoplede enheter og på internett. Jansen viser en Galaxy S mobiltelefon (t. v.) og Samsungs

nye fjernkontroll som selges som tilbehør.

Nordisk produktsjef for hjemmekino og BD, Jenny Fisher-Toivo, med hjemmekinoanlegget HT-D7100.

Samsungs databrettet i 7-serien, med ut-skyvbart tastatur, Windows 7 og Intels Atom-prosessor.

Samsungs nye 3D-briller veier bare 29 gram og kan isettes progressive glass.

Den superbærbare datamaskinen fra Samsung i 9-serien veier 1,03 kilo.


LG satser på passive 3D-briller fremfor aktive, og de har funnet ut at folk er villige til å betale en tusenlapp mer for en smartere TV.

Riktignok er det snakk om tusen sven-ske kroner, og det er tre av fire spurte som mener smart-TV-funksjonene er verdt de ekstra pengene. På CES viste LG de samme OLED-TVene som på IFA i september, men produktspesialist Ka-veh Kiani forsikrer at selskapet vil ha sin første 42-tommers OLED ute i norske butikker i april-mai 2012 - til en over-kommelig pris.

– Vi avventer markedet, der fokus har ligget på å senke prisene. Derfor blir det feil å lansere en 31-tommer til 30.000 kro-ner, og vi venter nå på at den nye fabrik-ken vår i Kina i sommer er klar til å produ-sere større OLED-paneler, sier Kiani.

Nordensjef Bjørn Drabløs i LG viser til tall fra GfK, der det går frem at LG i Nor-den har en markedsandel på 16 prosent.

– Vi deler andreplassen med Sony, et-ter Samsung som har 35 prosent. For LG vil smart-TV, 3DTV og LED-belyst LCD være tre viktige stikkord fremover. Det er for tiden mye snakk om smart-TV, og vinneren vil være den som har det beste grensesnittet, best tilgjengelighet og best innhold. Smart-TV vil revolusjonere TV-bransjen på samme måte som vi har sett det i mobilbransjen, sier Drabløs.

Klikkevideo fra Viasat

Uky Choi er ansvarlig for LGs smart-TV-utvikling i Europa. Han sier selskapet følger nøye med på hva som skjer i Nor-den, da vi ligger langt fremme på dette området.

– Vårt Home Dahsboard gir tilgang til innhold med ett tastetrykk. Vi legger mye i å tilby lokalt innhold og gode applika-sjoner beregnet på forbrukernes ønsker. Når det gjelder vår nettleser støtter den

Flash og det meste av innholdet som er på nett. Vår smart-TV må være smartere enn konkurrentenes og smartere enn det forbrukerne forventer, sier Choi.

Produktspesialist Kiani forteller at LGs smart-TVer har en premiumportal der de viser sine nordiske partnere, som Viasat on Demand og SVT Anytime.

– Grunnen til at folk kjøper en smart-TV vil være innholdet i premiumportalen. Vår nettleser har ikke som ambisjon å ut-konkurrere datamaskinen, den er utviklet for å gi tilgang til underholdning fra nett. Medialink er vår fildelingsfunksjonalitet som inkorporerer DLNA, som skal gjøre

det enklere å dele filer. Vi er for et åpent format, og vil gjøre alt innhold tilgjengelig. Vi vil tilby våre applikasjoner til de ulike mobilstandardene, slik at de kan brukes som fjernkontroll, sier Kiani.

På LGs smart-TVer vil det være mulig-het å opprette ulike kontoer, slik at barna for eksempel ikke får tilgang til innhold som koster penger.

LG tror også hvitevarene blir smarte og tilkoplet det trådløse nettverket i hjemmet. Smarttelefonen skal for ek-sempel kunne styre vaskemaskin, kom-fyr og robotstøvsuger.

Mot 3D-strømmen

Når det gjelder 3DTV går LG motstrøms. På sine plasmamodeller vil de fortsatt bruke aktive 3D-briller, men på det øv-rige sortimentet vil de fase ut den aktive teknologien og kun satse på polariserte og passive briller.

– Vi har flyttet teknologien fra brillene til TVen. Med polariserte briller unngår man flimmer, brillene er svært lette, man kan bruke briller fra alle produsenter. Betraktningsvinkelen er bedre, hele 180 grader, og man kan ligge på sofaen og se 3D uten at bildet i brillen blir sort. Vi kaller dette Cinema 3D, da det er enklere å forstå for kunden. Vi ser 3DTV som en sosial handling, og siden prisen per brille er en brøkdel av de aktive er det ikke lenger noe problem å kjøpe nok briller til

For oss er dette en viktig teknologi å posisjonere

seg på

Produktkonsulent Sarah Gustavsson viser fempakningen med 3D-briller som vil koste

rundt 200 kroner. I bakgrunnen en LW550W. I løpet av våren vil denne sammen med LW650W

og LW450N lanseres med Cinema 3D.

LG mener det er

SMART Å SATSE PÅ PASSIVE BRILLER

LG


alle. Dessuten kan man se 3DTV i lengre tid, siden man ikke får vondt i hodet, sier Kiani.

Han innrømmer at det også er noen ulemper, som at den polariserte filmen på skjermen gir et visst tap av lysstyrke.

– Men det er ulemper med den aktive teknologien også. Aktive briller må lades, og de er dyre. Dessuten kan aktive bril-ler være plaget av forstyrrelser fra rom-met. Når OLED-TVene våre kommer vil også de bruke den passive 3D-teknolo-gien, som vi ser på som det riktige valget mens vi venter på 3DTVer der man ikke trenger briller, sier Kiani.

På CES viste LG en prototyp på nett-opp dette.

Kiani tror filmentusiaster kan foretrek-ke aktive 3D-briller, men viser til en un-dersøkelse fra Frankrike der 88 prosent foretrakk passive briller foran aktive.

– Alle briller som er sirkulærpolaroide kan brukes, slik dem man bruker på kino – eller polaroidbrillene fiskerne bruker for å kunne se ned i vann, sier Kiani.

Andre vil komme etter

– Blir det utfordrende for LG å markeds-føre passiv 3D når konkurrentene foku-serer på den aktive teknologien?

– For oss er dette en viktig teknologi å posisjonere seg på, og det vil ikke ta lang tid før de andre kommer etter. Det er LG Display som lager panelene, og de

vil også selge dem til andre TV-produ-senter, sier Kiani.

I dag har LGs Nano-modeller aktive 3D-briller, mens mellomsegmentet har de passive Cinema 3D.

– I løpet av året kommer vi til å gå over til Cinema 3D også på Nano-apparate-ne. Vårt langsiktige mål er å komme bort fra aktiv 3D, bortsett fra på plasma, sier Kiani.

LG satser videre på det de kaller Na-no-TV; LCD-paneler med bakmonterte LED-lamper.

– LG vil ikke kompromisse på bilde-kvaliteten. Vi ser at konkurrentene tilbyr ekstremt tynne TVer med tynne rammer. Våre modeller er ikke riktig like slanke med sine 2 centimeter, men de bakmon-terte LED-lampene gir langt bedre kon-trast og sortnivå. Jo flere lamper dess be-dre resultat. I fjor hadde vi optiske plater, nå er disse erstattet med en film. Dette gir plass til flere lamper, antallet er økt fra 1.100 til 2.300 og antall soner fra 240 til 280. Dette løser problemene man kjen-ner, som bleeding og clouding. Til sam-menligning kan det være 300 lamper i TV-apparater med kant-LED og opptil 1.200 lamper i LGs Full LED Slim-teknologi, sier Kiani.

LG har sett en økning i plasmasalget, da de større modellene kanskje koster 15.000 kroner mindre enn tilsvarende i LED-belyst LCD.

– Plasma er et modent produkt, bildet er ekstremt bra – også sammenlignet med de beste LED-modellene. Tekno-logien vil definitivt leve videre, og vi har redusert energiforbruket. Når energimer-kingen kommer i gang blir plasma B-merket mens LED blir A eller A+. I løpet av året skiller det 200 kroner på strøm-regningen, sier Kiani. STIAN SØNSTENG

arrangement i Stockholm i etterkant av CES.

Salgssjef Andreas Røskaft i LG Norge med ST690 som gir tilgang til smart-TV-innhold også på eldre TVer. Bildet er tatt på et pressearrangement i Stockholm i etterkant av CES.

– Vår smart-TV må være smartere enn konkurrentenes og smartere enn det forbrukerne forventer, sier Uky Choi, an-svarlig for LGs smart-TV-utvikling i Europa.

Slik ser LGs Smart-TV-meny ut, vist på toppmodellen LW950

På CES lanserte LG Electronics Android-smarttelefonen Optimus Black, den første med LGs nye skjermteknologi Nova med lysstyrke på 700 nits. Dette skal være den lys-este, klareste og skarpeste skjermen på mobilmarkedet.

Produktspesialist Kaveh Kiani snakket varmt om smart-TV på CES i Las Vegas.

LW950W er LGs toppmodell, med Nano full LED, og kommer i 47 og 55 tommer. Lillebroren LW770W kommer i 42, 47 og 55 tommer, for-skjellen er at denne ikke har heldekkende frontglass men i stedet et filter mot refleksjoner.

LG


Ettermarked

– Vi er snart under ti dager i snitt per serviceoppdrag. I de verste tilfellene var vi oppe i 20 dager.

Det sier ettermarkedssjef Roger Tangen i Expert Norge. Han forteller at kjeden i lang tid har arbeidet for å få ned behand-lingstiden på service. Snittet på ti dager gjelder alle Expertbutikkene i hele Norge, både kjede- og handlereide, og omfatter reparasjon av mobiltelefoner, data, foto og brunevarer.

– Dette betyr mye for omdømmet vårt. Vi får nå kunder tilbake som gir oss god omtale fordi de har hatt en positiv opplevelse da de ikke forventet det, sier Tangen.

Mobil og data representerer hele 60-70 prosent av servicevolumet til Expert. Tangen forklarer dette med at kjeden selger mye av disse produktgruppene, og at dette er bærbare enheter som ut-settes for en annen behandling enn sta-

sjonære produkter.– Vi har derfor fokusert mye på disse

kategoriene, og knyttet til oss samar-beidspartnerne Infocare og Mcare. In-focare er vår logistikkpartner og de re-parerer data, lyd- og bildeproduktene. Mcare tar all service på mobiltelefoner, sier Tangen.

Posten fra Nord-Norge

Infocare henter og bringer serviceoppdrag i de største butikkene, i tillegg har de sam-arbeidet med Expert om å strømlinjeforme IT-systemene for at de skal ha kontroll på servicen gjennom hele verdikjeden.

All service på mobiltelefoner, bortsett fra Iphone fra Netcom, foregår nå hos Mcare på Skarnes. Infocare skrur TVer i Oslo, øv-rige brunevarer og data på Kongsvinger, mens kombiverkstedet i Haugesund tar alle oppdrag på Vestlandet.

– På denne måten dekker vi 80 pro-sent av Norges befolkning på en bra måte, sier Tangen.

– Hva med Nord-Norge?– Jeg var forleden hos J. M. Hansen

i Tromsø, og de var veldig godt fornøyd. De opplevde også at servicetidene er gått

ned. Fra Nord-Norge bruker vi ofte Pos-ten, og butikkene sender reparasjons-oppdragene fortløpende, sier Tangen.

Han venter spent på når de bryter ti-dagers-grensen når det gjelder oppdrag som håndteres av Infocare og Mcare. Normalt tar transport til verksted to-tre dager. Siden bruker verkstedene to til fire dager, kanskje med en delbestilling. Transporten tilbake til butikk tar to-tre da-ger ut, og produktet blir kanskje liggende i butikk én dag før kunden henter det.

– Vi oppdaterer hele tiden forbrukeren via SMS, sier Tangen.

Er fire verksteder nok?

– Så forbedringspotensialet ligger først og fremst på verkstedtiden?

– Ja, der ligger det en klar mulighet. For eksempel ble verkstedtiden halv-ert da Infocare doblet delelageret til en sentral dataleverandør. Logistikk er også svært viktig, sier Tangen.

– Hvor går veien videre?– Vi har mye å hente i butikkleddet, på

integrasjon og utbygging av datasyste-mene våre slik at kunden får raskere og korrekt hjelp i butikk. Integrasjon mot le-verandørenes og verkstedenes systemer kan også bli bedre, sier Tangen.

Han roser Infocare og Mcare, og sier de spesielt det siste året har lykkes i å få ned servicetiden.

– Er det nok å ha fire sentralverkste-

Fra venstre Kai Han-sen (kategoriansvarlig ettermarked brunt og

hvitt), Kristin Wøien (ka-tegoriansvarlig etter-

marked tele og data) og John Fagerholt (retur-

og kredittcontroller).

Ettermarkedssjef Roger Tangen i Expert og

serviceansvarlig Anette Hansen ved

Expert Holmen.

SNART UNDER TI DAGERper serviceoppdrag i Expert

Vi kommer ikke til å øke antall verksteder


Ettermarked

– Utfordringen ligger på logistikken, og det er bra at Expert er fremoverlent på dette området.

Det sier daglig leder Ole Petter Fiskum i Mcare. Han anslår at Mcare daglig reparerer mellom 800 og 1.000 mobiltelefoner, og forventer at de vil bli Norges største mobilverksted i løpet av 2011.

– Vi har i dag en markedsandel på cirka 45 prosent, sier Fiskum.

Mcares verksted på Skarnes har 80 ansatte, og de omsetter for nærmere 70 millioner kroner.

– Vi har vært gjennom en snuoperasjon, der vi blant annet la ned avdelingen i Oslo. Vi har gått fra tap til at vi i 2010 tjener penger, sier Fiskum.

Mcare er 100 prosent eid av Telenor-selskapet Kje-

dehuset.– De siste årene har reparasjonstiden i snitt gått ned

fra seks til tre dager. Den totale servicetiden inkludert transport har bare det siste året gått ned med sju da-ger, takket være at både Expert og vi har fokusert på dette, sier Kenneth Gundersen, divisjonsdirektør i In-focare CS.

Gundersen forteller at Infocare CS har 220 ansatte og verksteder i Haugesund, Oslo og på Kongsvinger. Servicevolumet er det samme som hos Mcare, 60 prosent av dette er data. Infocare CS er en del av In-focare-gruppen, og håndterer forbrukerelektronikk og data. Infocare AS har aktiviteter i Norden, Russland og Estland.

– Hvordan havnet Mcare og Infocare på Skarnes og Kongsvinger?

– Tilgangen på arbeidskraft er god, med to tekniske skoler i umiddelbar nærhet. Ved å flytte et lite stykke utenfor Oslo senket vi kostnadene og vi får stabil ar-beidskraft, sier Fiskum. STIAN SØNSTENG

Utenfor Oslo senket vi kostnadene

EXPERT ER FREMOVERLENT

der i et langstrakt land som Norge, eller vi dere supplere med flere verksteder?

– Vi kommer ikke til å øke antall verk-steder, og arbeider tett med dagens verksteder for å sørge for at rutinene deres er best mulig. Det er viktig at de har de autorisasjonene de trenger for å få utført reparasjonene innenfor de tids-rammene vi ønsker, sier Tangen.

– Hvordan møter leverandørene Ex-perts nye tanker?

– De er ofte litt skeptiske til å begyn-ne med, siden mange allerede har sine egne rutiner. Etter hvert som de ser dette fungerer, blir stadig flere fornøyd, sier Tangen.

På høyde med eller forbi

Han leder en avdeling på fire ved Experts hovedkontor på Gjelleråsen. De større Expert-butikkene har gjerne en egen serviceansvarlig, i de mindre er ansvaret som oftest fordelt på avdelingsledere.

– Du konkurrerer sikkert med de an-dre avdelingene om oppmerksomheten i kjeden. Hvordan blir du hørt?

– Jeg er faktisk litt imponert over Expert. Da jeg begynte hadde ikke sentralleddet så mange tanker om et-termarkedet. Det var stort sett opp til leverandørene å organisere dette, og opp til butikkene å løse utfordringene. Vi har fått spillerom til å utvikle en løsning for ettermarkedet, og i dag er Expert på høyde med eller forbi de andre kjedene, sier Tangen.

– Hvor stor del av reparasjonene de-res går gjennom dette systemet?

– På en normal uke har vi cirka 2.000 reparasjoner gjennom systemet. Det som repareres lokalt og hjemmeservice telles ikke med, da det tas direkte med leverandørenes kundesentre. Butikkene finner på intranettet vårt hvilke produkter som skal leveres hvor på service. Vi har en byttegrense på tusen kroner, alt un-der byttes og produktet med feil kastes i butikk. Vi har sammen med det svenske IT-selskapet Ettnoll utviklet et eget RMA-system, her registreres også ombytte. Dette har gitt butikkene en helt annen hverdag og oversikt over serviceoppdra-gene, og systemet har fått mange posi-tive tilbakemeldinger fra leverandørene.

Økt hjemmeservice

– Hva er snittiden den dagen du er for-nøyd?

– Når vi tilfredsstiller forbrukerkjøpslo-vens sju dager på alle reparasjoner kan jeg finne meg en ny jobb. Spørsmålet er om vi noen gang kommer dit, da det lig-ger en klar fysisk begrensning i transpor-ten av produktene. Økt hjemmeservice på TV vil kunne gjøre bedre servicetiden, sier Tangen.

Han forteller at leverandører som sen-der serviceoppdragene ut av Norge også er en utfordring.

– Da blir det fort katastrofe, og vi kom-mer i enkelte tilfeller opp i både 40 og 50 dager. Det er frustrerende for oss, og

Fra venstre Ole Petter Fiskum (Mcare), Roger Tangen (Expert) og Kenneth Gundersen (Infocare CS) i munter passiar når de møtes ved Expert Holmen.

selvfølgelig for den stakkars forbrukeren. Ofte må vi løse disse sakene på annen måte, sier Tangen.

En annen hemsko for Expert er leve-randørene som ikke har gitt kjeden au-torisasjon til å flytte servicen til Infocare og Mcare.

– Dette gjelder mange fotoleverandø-rer, men enkelte av disse har vi allerede fått til gode løsninger med. Situasjonen var den samme innen data, men her har

leverandørene stort sett flyttet servicen til Infocare.

– Er det noen leverandører som har utmerket seg i positiv forstand?

– Jeg har lyst til å dra frem PC-leve-randørene, som HP, Acer og Asus. De har vært veldig imøtekommende, og til-takene vi har gjennomført har hjulpet oss mye. På brunevaresiden har blant andre Samsung og Panasonic vært gode å ha med og gjøre. STIAN SØNSTENG


Ettermarked

– De nye systemene gjør hverdagen mye enklere for oss ansatte, og det er blitt lettere for kunden å få hjelp.

Det sier serviceansvarlig Anette Hansen ved Expert Holmen i Asker. Hun har hatt stillingen bare i halvannet år, men blir al-lerede brukt i opplæringen ved andre butikker.

– Vi merket fort at Anette tok grep og at det skjedde ting her på Holmen. Bu-tikksjefen hadde satt fokus på ettermar-kedet, og ga Anette litt spillerom. Hun er kommet med gode innspill og idéer vi har tatt videre, sier ettermarkedssjef i Expert, Roger Tangen.

Det første Hansen gjorde var å rydde og systematisere. Et enkelt grep var å ta i bruk merkede plastbokser som skal gjøre det enklere for butikkselgerne å finne frem ferdige reparasjoner.

Hansen forteller at de sentrale servi-cesystemene er blitt kraftig forbedret det siste halvannet året.

– Servicetiden er gått betraktelig ned. Nå ligger vi på maks to uker, og det er kjempebra mot tidligere. Enkelte ganger lurer jeg nesten på om produktene er re-parert når kunden kommer tilbake for å hente dem, sier Hansen.

Sure kunder

– Du er fast serviceansvarlig. Har du noen råd til andre butikkansatte, som kanskje har dette som én av flere ar-beidsoppgaver?

– Det er viktig å ha kundene i fokus, selv om det ikke er et salg. Det er minst like viktig i etterkant.

– Er ikke dette selvsagt?– Det er ikke alle steder at service-

oppdragene håndteres like godt. Alle kan oppleve å få inn sure kunder, og det er viktig å ikke skyve disse sakene unna, sier Hansen.

Hun får støtte av Tangen:

– Vi lever av å selge varer, og hoved-fokus ligger på dette. Når en forbruker kommer inn med feil på et produkt må man endre mentalitet i løpet av noen sekunder, fra å være selger til å bli pro-blemløser, sier Tangen.

Hansen påpeker at det er viktig at kunden med én gang får all relevant in-formasjon, som at det eventuelt kan bli en betalbar service hvis den ikke går på garanti/reklamasjon.

– Midt blant Experts strømlinjeforme-de systemer, er det fleksibilitet for deg til å finne smidige løsninger for kunden?

– Det er absolutt mulig å vise vanlig vett, og hvis en situasjon er låst kan jeg skjære gjennom og bestemme at dette fikser vi for kunden, sier Hansen.

STIAN SØNSTENG

Det er viktig å ikke skyve disse sakene unna

HJELPER KUNDEN BEDRE

Anette Hansen trives som service-ansvarlig ved Expert Holmen, og

bistår i dag kjeden blant annet ved åpning av nye butikker.

Anette Hansen sjekker at alt er ryddig utenfor varemottaket ved Expert Holmen i Asker.

Serviceansvarlig Anette Hansen og lagermedarbeider Thomas Vorland Jensen holder begge til i kulissene ved Expert Holmen.


Nytt

Per Krogstad måtte til slutt gi opp kampen mot kreften og sovnet stille inn 1.januar, 89 år gammel.

Per ble født i Oslo 6. de-sember 1921, men vokste opp i Fredrikstad. Han studerte i Trondheim hvor han gikk ut som sivilingeniør i 1947. Per startet sin karriere i NRK, men skiftet etter et par år over til Siemens hvor han var i 15 år. Her hadde han blant annet ansvaret for båndopptakere.

Per Krogstad startet i Bosch 1. oktober 1964 som adminis-trerende direktør. To år før hadde Bosch kjøpt tilbake aksjemajo-riteten i det som den gang het A/S Automagnet hvor Harald A. Møller var majoritetseier.

I sine 17 år i Bosch hadde Per også god kontakt med sine konkurrenter gjennom tillitsverv i bransjeforeningene. Bosch var den gang engasjert i flere bransjer foruten hviteva-rer og Blaupunkt brunevarer. Bosch Fernseh var den gang hovedleverandør av kameraer, båndopptakere og komplette reportasjebusser til NRK.

Per var en respektert, spen-nende og utfordrende mann å jobbe for. Han var ordets mann og hadde alltid mange gode poenger.

Det var Per som bygget opp Bosch til et moderne firma med grossister og serviceverksteder over hele landet.

Etter nådd pensjonsalder, i 1982, hadde Per fortsatt mange jern i ilden. Han fullførte byggin-gen på Mastemyr som samlet Bosch under ett tak i 1984. Der-etter hadde han et engasjement for daværende Kreditkassen i deres utenlandsavdeling.

Per Krogstad var en av initiativtakerne til Norsk–Tysk Handelskammer. For arbeidet med å fremme relasjoner mel-lom Norge og Tyskland ble Per tildelt Bundesverdienstkreuz, en høy utmerkelse fra Forbundsre-publikken Tyskland.

Vi lyser fred over Per Krog-stads minne. Eigil Thorberg, tidligere

administrerende direktør Robert Bosch Nordic

PER KROGSTAD

Sennheiser Nordic endrer organisasjon, kort tid etter at selskapets internasjonale kabal er lagt på nytt.

Alle ansatte fortsetter, men enkelte som får nye ansvarsområder.

– Vi vil på en målrettet måte

fokusere på nye forretningsmu-ligheter samt øke vårt nåværende salgsvolum i alle forretningsseg-menter, sier administrerende direk-tør Steen Peitersen.

Selskapet ble etablert for fem år siden og har i løpet av denne tiden doblet omsetningen.

– Vi har som resten av bransjen merket den verdensomspennende finanskrisen. Likevel kan vi glede oss over årets resultat, som jeg vil betegne som meget tilfredsstillen-de, sier Peitersen i en melding.

– Endringene i organisasjonen

er en naturlig følge av at både våre konsumentkunder og profesjonelle kunder agerer mer nordisk, sier nordisk salgs- og markedsdirektør Bjørn Rennemo Henriksen.

I ledelsesgruppen sitter nå i til-legg til Peitersen og Rennemo Henriksen Eric Gjerulf (Business Area Manager, Retail – Nordic, med ansvar for Consumer Elec-tronics), Roberth Opsahl-Engen (Business Area Manager for PRO – Nordic) og Ronny Nielsen (Bu-siness Area Manager for Installed Sound – Nordic).

9 AV 10 VÅKNET LETTEREpå Svalbard med demringslampe

Det gleder meg at hele 97 prosent vil fortsette å bruke demringslampen

Philips delte ut demringslamper på Svalbard i prosjektet ”Wake up

the Town”. Foto: Philips

I prosjektet ”Wake up the Town” har Philips un-dersøkt hvordan innbyggerne i Longyearbyen på Svalbard opplever å våkne til lys isteden for lyd.

87 prosent oppgir at de våkner lettere og med mer ener-gi. Undersøkelsen er gjort på Svalbard for å måle effek-ten under mørketiden.

I forkant av studien oppga 72 prosent at de syntes det var vanskelig å komme seg ut av sengen om morgenen. Av disse sier nå 97 prosent at de lettere kommer seg opp av sengen og at de har mer energi om morgenen, i følge en pressemelding fra Philips.

81% sier de har fått mer energi om morgenen, 86%

sier Philips Wake-up Light har hatt en positiv effekt på humøret, mens 87% sier de kjenner seg mer uthvilte.

– Mange lurer på om lysterapi faktisk hjelper, spesielt når det gjelder å komme seg opp om morgenen. Resul-tatet fra studien i Longyearbyen viser tydelig at delta-gerne ikke bare kjenner en merkbar effekt når de våkner, men at følelsen også varer resten av dagen. Dette skjer i et ekstremt miljø der man omgis av totalt mørke døgnet rundt, sier Daniel Adams, lysekspert og Senior Applica-tion Scientist hos Philips.

Deltagerne i undersøkelsen sier i følge pressemeldin-gen at demringslampen er en mykere måte å våkne på, de kjenner seg gladere når de står opp og at de ser fram mot sollyset når de skal våkne.

– Det gleder meg at hele 97 prosent vil fortsette å bruke demringslampen. Etter mange år med vellykkede kliniske studier er det tilfredsstillende å se en positiv ef-fekt også i praksis, sier Adams i meldingen.

SENNHEISER OMORGANISERER

Administrerende direktør Steen Peitersen i Sennheiser Nordic, fotografert på CES 2010. Foto: Stian Sønsteng


Profil

– Sier du Henry Lundberg, er det ikke alle som vet hvem det er, men Lummen kjenner alle. Nå forlater kremmeren i Coop skuta og blir pensjonist.

Den blide og joviale kategorigruppesje-fen i Coop tenner storsigaren, en av de mange denne dagen. Sigaren er blitt Henry Lundbergs varemerke på samme måte som smilet og bergensdialekten som røper opphavet. Lummen har bodd halve livet i Oslo men er født og oppvokst bergensgutt. Like før jul gikk han av med pensjon etter en mannsalder i koope-rativet og enda lenger bransjeerfaring. Henry Lundberg har blitt en institusjon i elektro- og elektronikkbransjen.

Lumen

Det var Henry selv som fant opp tilnav-net.

– Det kom fryktelig tidlig. Som liten greide jeg ikke å si navnet Lundberg og sa Lummen. Det blir hengende ved meg resten av livet.

Lumen har vært i bransjen i mer enn 35 år. Han startet i daværende ITT. Her fartet han landet rundt som sjef for et

stort salgskorps. Lundberg samarbeidet med kjente navn som Arne Annanias-sen, Jan Kåre Amundsen, Svein Nyquist og Ragnar Kristiansen, alle folk som kom til å få et like langt liv i bransjen som sin ITT-kollega.

– Den gang var ikke bransjen så kje-deorientert som i dag. Vi solgte direkte til handlerne. Det var en spennende tid. ITT hadde fabrikker over hele verden, og vi hadde mange gode produkter, for ek-sempel Schaub Lorentz. Men vi manglet hvitevarer bortsett fra kjøleskap og fry-sebokser, som ble laget på en fabrikk vi hadde i Skien. Vi solgte også kjøleskap som ble produsert i det gamle Sovjet-Unionen.Kort innom

Da Elkjøp kjøpte opp Lefdal-kjeden, ble Lundberg tilbudt kjedelederjobben av El-kjøps direktør Tor Bjarmann. Men det ble et kortvarig møte.

– Etter bare et par uker hos Lefdal ringte Coop-ledelsen meg og tilbød

jobb. Det ble ingen lett oppgave å kon-takte Bjarmann for å si at jeg så raskt skulle skifte beite.

Dermed var resten av det yrkesaktive livet bestemt. Lundberg fikk nye utfor-dringer hos kooperasjonen.

– Dette var jo kjeden med enorm bredde og butikker i den innerste avkrok og de ytre skjær. En av utfordringene var å få folk til å dra lasset sammen, og jeg synes jeg lyktes med det.

Nye oppgaver ventet. En av dem var å opprette et felles nordisk elektrofirma

Coop har alltid vært meget dyktige på logistikk

Kjent som Lummen med bergensdialekt, smilet

og sigaren aldri langt unna. Før jul forlot ka-

tegorigruppesjef Henry Lundberg stillingen og

gikk av med pensjon. Foto: Erik Andersen.

– Da Coop kjøpte Smart Club, valgte vi å beholde Smart-navnet. Det er spen-nende forretningskonsepter som blir utviklet videre, sier Lundberg.

KREMMEREN I COOP TAKKER AV


Profil

Henry LundbergFødt i Bergen 1948. Begynte i bransjen hos ITT, senere STK i 1975 som distriktssjef på Vestlandet.Flyttet til hovedkontoret i Oslo som salgssjef for brune- og hvitevarer.Startet som disponent hos Lefdal i 1991.Var hos Lefdal i cirka syv år. Bygde opp stormarkeder, blant annet Sandvika, Alna, Trondheim og Sandefjord.Ble tilbudt lederstilling hos Lefdal da Elkjøp-konsernet kjøpte Lefdal.Valgte i stedet å gå over til Coop på Langhus som daglig leder for et felles norsk-svensk konsept for utvikling av elektrohandelen. Fortsatte som disponent for elektroavdelingen hos Coop sentralt.Utviklet varespekteret elektronikk og media på konsernbasis.Fram til november 2010 var han kategorigruppesjef for områdene store hvitevarer, småelektriske artikler, lyd og bilde, data, teleprodukter, media/spill, video, film og bøker.

innen Coop. Dette karakteriserer han som en lang og spennende pro-sess. Den startet med at han reiste til Stockholm med mobiltelefon og en bunke papirer. Kontorer skulle bygges opp og mange folk ansettes. Et utstrakt samarbeid skulle bygges opp på tvers av landegrensene, og ikke minst måtte det være et omfattende logistikksystem.

– Men den siste utfordringen gikk bra. Coop har alltid vært meget dyktige på logistikk. Vi bygde også oppe et sentrallager i Sverige. Det bransjepolitiske gikk imidlertid ikke så bra. Nasjonale skiller gjorde at det nordiske samarbeidet slo sprekker etter to–tre år.

Medlemstilbud

Lundberg opplevde også at Coop-ledelsen valgte å legge ned mange mindre butikker i deler av landet, særlig i østlandsområdet. Dette hang sammen med at man ønsket å opprette større varehus med dekning over et bredt område. Med OBS-varehusenes vekst ble også vareutval-get noe mindre, spesielt innen hvitevarer. Dette er blitt erstattet med en stor satsing på mediesiden, spesielt innen bøker, spill og film. I tillegg er kjeden en storomsetter av småelektrisk og enklere elektronikk. ”Gullet” i salgssammenheng er at Coop med jevne mellomrom gir spesialtilbud til alle 1,3 millioner medlemmer som etter Lundbergs mening da får nye godt av virkelige godbiter i kjøpssammenheng.

– Vi må treffe godt med kampanjene vi lager, og kan da oppleve stor suksess. Et eksempel nylig er en kaffemaskin, der vi på noen dager solg-te 14.000 stykker. Jeg er sikker på at vi kunne solgt 20.000 om vi hadde hatt nok på lager.

Gjennom årene har Tera og Ideell vært navn på spesialbutikker i Coop-systemet. Begge disse kjedene nøt godt av tillitten hos Coops kunder og Lundberg karakteriserer dem som vellykket til sin tid. De fleste av disse butikkene ble etter hvert solgt ut til andre bransjeaktører. In-ternt ble salgsvolumet for elektro videreført av OBS-butikkene og Coop Elektro-kjeden.

Beholdt Smart

Coop kjøpte Smart-Club, som Lundberg karakteriserer som spennende forretninger med lite kapital, men med et enormt vareutvalg og mange unike produkter. Coop valgte til manges overraskelse å beholde navnet.

– Smart-Club var kjent med en helt annen profil enn det vi hadde. Det skulle ikke bli en stat i staten, men utvikles et eget konsept.

– Men hvorfor i all verden slipper dere nå inn Elkjøp og Expert i disse hallene med et vareutvalg dere har selv?

– Det høres nok rart ut, men lokalene, spesielt på Alna er meget store. Det er de ”døde” kvadratmeterne vi gjør om og leier ut til andre. Vi kom-mer fortsatt til å konkurrere. ERIK ANDERSEN

B I F F U T E NK RYD D E R ?

Vi er en Nordisk distributør som tilbyr forhandlere tilbehør innen lyd, bilde, multimedia, telefoni, sterkstrøm, støv og hvitevarer. Vi er Tura Scandinavia og du er velkommen til å bli med oss! For mer informasjon angående tilbehør vennligst besøk vår hjemmeside www.turascandinavia.com.

Det er vi som kr ydrer opplevelsene med det beste t i lbehøret!

Kjøp ditt tilbehør hos oss!Ring 22 62 74 80


Forbrukerkjøpsloven gir en forbruker rett til erstat-ning for de økonomiske tap han har hatt som en direkte følge av mangelen.

Kan man spise lunsj og middag på kafé der-som det er mangel på komfyren?

FTU-saken nedenfor tar for seg et slikt tilfelle.

Klage over defekt komfyr. Krav om erstatning.I. Sammendrag av faktiske forhold og parte-nes anførslerKlageren kjøpte 19.01.2009 en komfyr av inn-klagde. Kjøpesum er ikke oppgitt. Komfyren ble levert 23.01.2009.

Klageren skal samme dag som komfyren ble levert, ha oppdaget at den var defekt. Det skal ha tatt over 10 dager før han fikk ny komfyr. I mellom-tiden skal han ha hatt utgifter til middag og lunsj hos Meny, diverse kafeer og gatekjøkken, samt til elektriker som måtte sjekke strømmen. Han har beregnet utgifter til mat med kr 120,- per dag i 10 dager, totalt ca. kr 1.200,-. I tillegg fikk han en elektriker til å sjekke ovnsuttaket, dette kostet kr 1.043,80 inkl. mva. Av dette krever han kr 860,-, som han beskriver som ”minstetakst”. Av faktura-en fremgår det at det elektriske anlegget ble utbe-dret i henhold til rapport fra strømleverandør.

Med denne bakgrunn krever klageren erstat-ning med kr 2.000,-.

Innklagde forklarer at klageren kontaktet dem samme dag som han fikk overlevert komfyren, og opplyste at komfyren ikke virket. Han skal imidler-

tid ha blitt noe usikker, og ville sjekke det elektriske anlegget i huset før innklagde skulle foreta noen form for avhjelp. Senere samme dag skal klage-ren ha opplyst at det elektriske anlegget var fun-net i orden, og at det måtte være feil ved komfy-ren. Innklagde skal ha levert ny komfyr til klageren 28.01.2009, og mener således å ha utført avhjelp godt innenfor kravet i hht. forbrukerkjøpsloven.

Dokumentasjon vedrørende omlevering er fremlagt i saken. Det fremgår av denne at avtalt levering var 28.01.2009. I fremlagt e-post datert 20.11.2009 fra butikksjefen til innklagdes etter-markedcontroller, opplyses det at det tar to virke-dager å bestille en vare, samt at frakten skjer på dag nummer tre.

Innklagde anfører at de ikke kan lastes for elektrikerutgiftene, idet elektriker ikke var påkrevd av dem.

Når det gjelder utgiftene til mat, anfører inn-klagde at klageren uansett om komfyren virket el-ler ikke, ville hatt utgifter til mat. Dessuten mener de han pliktet å begrense sitt tap i forhold til ekstra matutgifter. De avviser således ansvar for klage-rens matutgifter.

Forbrukertvistutvalget går i sakssammendra-get ikke nærmere inn på partenes anførsler enn det som fremgår ovenfor. Utvalget har mottatt samtlige saksdokumenter og har satt seg inn i disse.

II. Sakens gang. Påstand.Klageren har nedlagt påstand om at innklagde skal betale ham kr 2 000,-.

III. Utvalget ser slik på saken:Saken gjelder et kjøp mellom en næringsdrivende og en forbruker, og forholdet reguleres derfor av forbrukerkjøpsloven.

Spørsmålet i saken gjelder utelukkende klage-rens krav på erstatning for utgifter til bespisning samt regning fra elektriker.

Det følger av fkjl. § 33 at forbrukeren har krav på erstatning for tap som følge av mangel. Ifølge § 52 første ledd gjelder dette bare tap som med rimelighet kunne forutses som en følge av mange-len. Det følger videre av § 54 første ledd at forbru-keren plikter å begrense sitt tap, og at brudd på denne plikten innebærer at forbrukeren selv må bære en tilsvarende del av tapet.

Klageren krever erstatning med kr 1.200,- for bespisning utenfor hjemmet i den perioden han var uten komfyr. Utvalget ser det slik at disse utgif-tene faller utenfor det som kan kreves erstattet et-ter forbrukerkjøpsloven § 52. Utvalget finner også grunn til å vise til forbrukerens tapsbegrensnings-plikt etter § 54.

Når det gjelder elektrikerregningen, valgte kla-geren selv å la elektriker sjekke det elektriske an-legget før eventuell avhjelp fra innklagde. Siden denne utgiften ikke er tap som følge av mangel, er vilkåret for erstatning følgelig ikke oppfylt.

Klageren får således ikke medhold i sitt krav.

Send juridiske spørsmål og problemstillinger til [email protected].

JuridiskJan A. Røsholm

Direktør distribusjonStiftelsen Elektronikkbransjen

ERSTATNING FOR ØKONOMISKE TAP SOM FØLGE AV MANGEL

www.cablecom.no • tlf. 33 48 33 48

XP FIT PLUS optiske konnektorer gir deg mulighet for kvalitet på tilkoblinger uten å måtte sveise. Rask, enkel og økonomisk løsning for alle som jobber med fi beroptiske systemer.

XP FIT PLUS optiske konnektorer gir deg mulighet for kvalitet på tilkoblinger uten å måtte sveise. Rask, enkel og økonomisk løsning for alle som jobber med fi beroptiske systemer.

ELEKTRONIKKBRANSJEN 0111 57

medieinformasjon 2011

UTGIVELSESPLAN 2011

nr materiellfrist distribusjon tema 1 FEB. 24/01 09/02 CES, foto og bransjetall 2 MARS 21/02 09/03 Mobile World Congress 3 APRIL 28/03 13/04 Data 4 MAI 26/04 11/05 Hvitevarer 5 JUNI 23/05 08/06 Mobil og foto 6 AUG. 08/08 24/08 Underholdning og E3 7 SEPT. 05/09 21/09 IFA 8 OKT. 26/09 12/10 IFA 9 NOV. 24/10 09/11 Årets julegaver 10 DES. 24/11 30/11 Småelektrisk

TEKNISKE DATA

Opplag 5 758 eks Satsflate 193 x 272 mm Antall spalter 4 Utfallende trykk Ja Nettoformat 220 x 297 mm

Annonseformater utfallende

størrelse bredde x høyde bredde x høyde1/1 side 193 mm x 272 mm 220 mm x 297 mm1/2 side liggende 193 mm x 136 mm 220 mm x 148 mm1/2 side stående 95 mm x 272 mm 110 mm x 297 mm1/3 liggende 193 mm x 90 mm –1/4 side stående 95 mm x 136 mm –1/4 side liggende 193 mm x 68 mm – 1/8 side 95 mm x 68 mm –

ANNONSEMATERIELLSendes som PDF til [email protected] annonseformater aksepteres etter avtale, mot et tillegg i prisen.

UTGIVERStiftelsen ElektronikkbransjenPb 6640 Etterstad, 0607 Oslotel +47 23 06 07 07faks +47 47 23 06 07 [email protected]

ANSVARLIG REDAKTØRStian Sø[email protected]

ANNONSESJEFMimmie PlankeM Planke PR ASmob +47 91 12 33 [email protected]

ANNONSEMATERIELLCathrine [email protected]

ANNONSEPRISER 2011

Størrelse 4. farger vedlegg 2/1 34.500,– 1/1 20.100,– 2 sider 19.500,– 1/2 13.500,– 4 sider 25.400,– 1/3 11.000,– 8 sider 30.000,– 1/4 9.000,– 16 sider 40.500,– 1/8 5.500,– 32 sider 59.000,– I tillegg porto: 0 – 25g. 2.500,– 25 – 50g. 4.500,– 50 – 100g 7.000,–Tillegg for 2., 3. omslagside: +10% 4 omslagside + 15% Byråprovisjon: 3,5%. Annullasjonsfrist er 2 uker før materiellfrist.

RABATTER10% rabatt ved bestilling av 4 innrykk i løpet av 1 år.20% rabatt ved bestilling av 6 innrykk i løpet av 1 år.30% rabatt ved bestilling av 10 innrykk i løpet av 1 år.

Spesialpris på stillingsannonser: (ingen rabatter)

1/1 side 13.000,– i kombinasjon med nett 14.500,– 1/2 side 8.500,– i kombinasjon med nett 10.000,– 1/4 side 6.000,– i kombinasjon med nett 7.500,– Pris for utarbeidelse av nettannonse ved levering av tekst og logo, kr. 1.000,–. Abonnement pr. år: kr 450,–

Kjøp bransjens mest attraktive annonseplass på internett! Annonsebanneret lenkes direkte til ditt eget nettsted. Ved stor pågang vil toppbannerene rullere, slik at de minst vises på hver annen side.

type størrelse pris per år pris per mndToppbanner 120 x 60 punkter 16.000,– 1.900,–Toppbanner 240 x 60 punkter 30.000,– 3.600,–Skyskraper 180 x 500 punkter 100.000,– 12.000,–Knapp 180 x 50 punkter 2.500,– Knapp kan utvides i høyden. Hvis knappen inneholder stillings- annonse kan den ligge til søknadsfristen utgår.

Fagbladet Elektronikkbransjen har 24.000 lesere.TNS Gallups Forbruker- og mediaundersøkelse desember 2008

Neste nummer:

Mobile World CongressI neste nummer har vi Mobile World Congress som tema. Bladet distribueres 9. mars, materiellfristen er 21. februar for annonser i bladet og 2. mars for vedlegg.

Kontakt annonseansvarlig Mimmie Planke på +47 911 233 43 eller [email protected]

ANNONSØRER

Asko Appliances AB 64913300 www.asko.org

Bleken Data 33305020 www.blekendata.no

Cablecom AS 33483348 www.cablecom.no

Casio Scandinavia AS 55197990 www.casio.no

deLonghi 90721000 www.delonghi.com

Focus Nordic AS 67173700 www.focusnordic.no

Fujifilm 22736030 www.fujifilm.no

Grundig Nordic NO AS 64878200 www.grundig.no

Harman Neby 22870200 www.harman-neby.no

Interconnect 67166400 www.interconnect.no

Kenwood 90721000 www.kenwood.co.uk

Logiq 94134300 www.logiq.no

Miele AS 67173100 www.miele.no

Nokia Norge 41544410 www.nokia.no

Philips Norge 22748000 www.philips.no

Samsung Electronics 67102070 www.samsung.no

Target 69355449 www.target.as

Temptech 33367000 www.temptech.no

Tura Scandinavia AB 22627490 www.turascandinavia.com

Wilfa 67063300 www.wilfa.no

KALENDER

Cable Congress 2011 Zurich-Lucerne 15. til 17. februar 2011

Mobile World Congress Barcelona 15. til 18. februar 2011

Euroshop Düsseldorf 26. februar til 2. mars 2011

Business Forum Imaging Cologne Køln 1. til 2. mars 2011

CeBIT Hannover 1. til 5. mars 2011

International Home + Houseware Show Chicago 6. til 8. mars 2011

Elektronikbbransjens Vårkonferanse Kiel 11. til 13. mars 2011

Kabel Norge Kongress Radisson Blu Hotel Oslo 24. til 25. mars 2011

Vaffeldagen 25. mars 2011

Digitalforum Filmens Hus Oslo 31. mars 2011

Elextronix Scandinavia Göteborg 18. til 20. april 2011

High End 2011 Munchen 19. til 22. may 2011

IFA Berlin 2. til 7. september 2011

PMA Las Vegas 8. til 10. september 2011

Årets julegaver 2011 Oslo Plaza 7. november 2011

Eurocucina Milano 17. til 22. april 2012


LenkerFor lenker til messene, se “Kalender” på www.elektronikkbransjen.no. Mangler vi noe? Send epost til [email protected]

Lun til mor på morsdagen 13. februar.Hva med å hold mor varm på bena? Varme føtter er med på å lindre smerte og gi velbehag.Fryser du på bena fryser resten av kroppen også, det spiller nesten ingen rolle hvor godt kledd man ellers er. LUN FW-1 behagelige fotvarmer for kalde føtter er i imitert ull som er avtak- og vaskbart. Den har håndkontroll med 3 varmeregulering og skrur seg automatisk av etter 2 timer. 100 watt.Og sammen med litt te kan hun ikke annet enn å være fornøyd. wilfa.no

Ann_FW-1_Lun_Wilfa.indd 1 24.01.11 18.10

Documents

EB NR. 1 2011