Dragenes Dronning Kapt 1

En sang om is og ildBok 2 del 2

Dragenes dronningGeorge R.R. Martin

Oversatt av !omas Ingebrigtsen Lem

og T. Ohrvik

Vendetta Forlag AS

Dragenes dronning.indd 1 26.07.12 11:09

DR A G E N E S D R O N N I N G2


3


Vendetta Forlag ASVgeveien 7

6507 Kristiansund Nwww.vendetta.no

A Clash Of Kings 1999 George R.R. Martin

Frst publisert i USA i 1999 av Bantam Spectra, en del av Random House, Inc

Norsk utgave: Vendetta Forlag AS, Kristiansund 2012Oversatt fra engelsk av T. I. Lem og T. Ohrvik

Utgitt etter avtale med George R.R. Martin c/o Ralph M. Vicinanza LTD, New York, og Licht & Burr Literary Agency, Danmark

Omslag og design: Han som tegnerSats og gra"sk form: Framnes Tekst & Bilde as

Satt med Minion Pro 11,5/17Trykk og innbinding: Nrhaven AS

ISBN: 9788293059448Forfatterfoto: Parris

HBO og alle relaterte logoer og bilder er eid av Home Box O#ce, Inc.

Materialet i denne utgivelsen er omfattet av ndsverklovens bestemmelser.Uten srskilt avtale med Vendetta Forlag AS er enhver eksemplarfremstil-

ling og tilgjengeliggjring kun tillatt i den utstrekning det er hjemlet for i loven. Utnyttelse i strid med lov eller

avtale kan medfre erstatningsansvar eller inndragning, og kan stra$es med bter og fengsel.


JO N 5

JON skammen ruvet over den ugjennomtrengelige skogen, den reiste seg ensom og plutselig, og den vrharde toppen var synlig fra %ere kilometers avstand. Skrlingene kalte den for Knyttneven til De frste menn, hadde jegerne fortalt ham. Det lignet faktisk p en knyttneve, tenkte Jon Sn, en knyttneve som slo seg opp gjennom jord og skog, der de nakne, brune skrningene hadde knoker av stein. Han red til toppen med lord Mormont og de andre of-"serene og lot Skrmt bli igjen under trelinjen. Vintervar-gen hadde lpt av grde tre ganger p rideturen opp, men hadde motvillig kommet tilbake to ganger da Jon plystret etter ham. Den tredje gangen mistet verstkommanderen-de tlmodigheten og glefset: La ham vre, gutt. Jeg vil n toppen fr natten faller. Du kan "nne vargen senere. Stien var bratt og steinete, og tinden var kronet med en skulderhy mur av falne kampesteiner. De mtte ri rundt den vestover et stykke fr de fant en pning hestene kunne komme gjennom. Dette er en bra beliggenhet, !oren,



erklrte Den gamle bjrnen da de endelig kom til toppen. Vi kunne knapt hpet p noe bedre. Vi slr leir her og ven-ter p Halvhnd. verstkommanderende svingte seg ned fra salen og ristet ravnen av skulderen. Fuglen klaget hy-lytt, fr den tok til vingene. Utsikten fra toppen av sen tok pusten fra Jon, og likevel var det ringmuren som fanget blikket hans: de vrslitte, gr steinene med hvite %ekker av lav og grnt moseskjegg. Det ble fortalt at Knyttneven var ringfortet til De frste menn av Frembruddets tid. Et gammelt og sterkt sted, sa !o-ren Smallwood. Gammelt, skrek Mormonts ravn mens den %y brke-te rundt dem i sirkler over hodene deres. Gammelt, gam-melt, gammelt. Stille, snerret Mormont mot fuglen. Den gamle bjr-nen var for stolt til innrmme sine svakheter, men han lurte ikke Jon. Anstrengelsen for holde tritt med de yngre mennene var en pkjenning. Denne hyden er det enkelt forsvare hvis det skulle bli ndvendig, sa !oren mens han skrittet hesten langs ringmuren. Sobelkappen hans %agret i vinden. Ja, den passer "nt. Den gamle bjrnen l&et hnden i vinden, og ravnen landet p underarmen hans. Klrne skrapte hylytt mot den svarte ringbrynjen. Hva med vann, min herre? spurte Jon. Vi krysset en bekk ved foten av sen. Langt dra for en slurk vann, ppekte Jon, og dessu-ten er det utenfor ringmuren. !oren sa: Er du for lat til g opp en bakke, gutt?


JO N 7

Da lord Mormont sa: Det er ikke sannsynlig at vi "nner et sted som er like solid. Vi brer opp vannet og forsikrer oss om at vi har godt med forsyninger, visste Jon bedre enn diskutere. S ordren ble gitt, og brdrene i Nattevak-ten slo leir bak ringmuren som De frste menn hadde byg-get. Svarte telt spratt opp som paddehatter etter regnfall, og tepper og sovetrekk dekket den bare bakken. Intendantene tjoret hestene p linje og srget for gi dem mat og vann. Skogsmennene tok ksene sine og gikk ls p trrne i det avtagende ettermiddagslyset for sanke nok ved til natten. En %okk hndverkere begynte 'erne buskvekster, grave latriner og "nne fram buntene med ildhardnede pler. Jeg vil ha hver eneste pning i muren satt med fallgroper og pler fr mrket senker seg, hadde Den gamle bjrnen be-ordret. Da han hadde satt opp verstkommanderendes telt og sett til hestene, begynte Jon Sn bevege seg ned skam-men p leting etter Skrmt. Vintervargen kom umiddelbart og lydlst. I det ene yeblikket vandret Jon alene under trrne med kongler og ddt lv under fttene mens han ropte og plystret; i det neste gikk den store, hvite vintervar-gen ved siden av ham, blek som morgentken. Men da de kom fram til ringmuren, stoppet Skrmt igjen. Han tasset forsiktig fram for snuse p pningen i muren, fr han tok noen steg tilbake, som om han ikke likte det han luktet. Jon prvde ta tak i nakkeskinnet hans og fysisk slepe ham innenfor ringmuren. Det var ingen enkel oppgave, da vintervargen veide like mye som ham og var betraktelig sterkere. Skrmt, hva feiler det deg? Det var



ikke likt ham vre s urolig. Til slutt mtte Jon bare gi opp. Som du vil, sa han til vargen. G, jakt. De rde ynene kikket etter ham da Jon gikk tilbake gjennom p-ningen i den moselagte steinmuren. De burde vre trygge her. skammen ga dem den utsik-ten de trengte, og bakkene var steile mot nord og vest, og kun rlite bedre mot st. Idet kveldsolen forsvant og mr-ket sivet inn mellom trrne, "kk Jon likevel bange anelser. Dette er den hjemskte skogen, sa han til seg selv. Kanskje det er spkelser her, ndene til De frste menn. Dette var de-res sted en gang. Slutt vre s pysete, sa han til seg selv. Han klatret opp p en rys og vendte blikket mot solnedgangen. Han s lyset skimre som hamret gull p over%aten av Kvitstrm der den snirklet seg srover. Lenger oppe i elven var landet mer kupert, og den tette skogen mtte vike til fordel for en rekke nakne skammer som strakk seg hyt og vilt mot nord og vest. Fjellene sto som enorme skygger over horisonten. Rad p rad av dem forsvant inn i den blgr natten, og de tag-gete toppene var for alltid dekket av sn. Selv p s langt hold virket de enorme, kalde og ugjestmilde. Nr ham var det trrne som regjerte. Mot sr og st var det skog s langt Jon kunne se, et enormt virvar av rt-ter og greiner malt i tusenvis av nyanser av grnt. Her og der var det sm %ekker av rdt der sjeletrrne tvang seg opp forbi furuene og voktertrrne, eller ett snev av gult der bredlvtrrne hadde begynt fle hsten. Nr vinden tok, kunne han hre klagingen og knirkingen fra greiner som var betraktelig eldre enn ham. Det blafret i tusen lv, og et


JO N 9

yeblikk virket skogen som et mrkegrnt hav, stormvilt og blgende, evig og uvirkelig. Det var usannsynlig at Skrmt var alene der nede, tenkte han. Hva som helst kunne bevege seg under det havet, kun-ne krype mot ringmuren gjennom skogens mrke, skjult av trrne. Hva som helst. Hvordan skulle de noensinne kunne "nne ut av det? Han sto der en lang stund, fram til solen forsvant bak de forrevne 'elltoppene og det svarte mrket krp gjennom skogen. Jon? ropte Samwell Tarly. Jeg syntes det s ut som deg. Gr det bra? Bra nok. Jon hoppet ned. Og hvordan gikk det med deg i dag? Bra. Det gikk bra i dag. Helt sant. Jon hadde ikke tenkt dele den urolige flelsen han hadde med vennen, ikke nr Samwell Tarly endelig hadde begynt "nne motet. Den gamle bjrnen har tenkt vente p Qhorin Halvhnd og mennene fra Skyggetrnet her. Det virker som et solid sted, sa Sam, en ringmur etter De frste menn. Tror du det ble utkjempet slag her? Uten tvil. Det er nok best at du gjr klar en fugl. Mor-mont vil sikkert sende en beskjed om at vi er her. Jeg skulle nske jeg kunne sende dem alle. De hater vre i bur. Det ville du ogs gjre hvis du kunne %y. Hvis jeg kunne %y, ville jeg vre tilbake i Sorthold og spist en svinepai, sa Sam. Jon klappet ham p skulderen med den brente hnden.



De gikk tilbake gjennom leiren sammen. Bl ble tent over-alt, og over dem begynte stjernene titte fram. Den lange, rde halen p Mormonts fakkel brant like sterkt som m-nen. Jon hrte ravnene fr han s dem. Noen ropte navnet hans. Ravnene var ikke redd for lage sty. De fler det ogs. Jeg fr komme meg inn til Den gamle bjrnen, sa han. Han blir ogs brkete nr han er sulten. Mormont snakket med !oren Smallwood og et halvt dusin andre o#serer da han kom inn i teltet. Der er du, sa den gamle mannen bryskt. Kan du hente noe glgg til oss? Natten er kjlig. Ja, min herre. Jon tente et bl, hentet en liten tnne av Mormonts rde yndlingsvin fra lageret og helte den i en kjele. Han hengte kjelen over %ammene mens han samlet sammen resten av ingrediensene. Den gamle bjrnen var kresen nr det gjaldt glggen sin. S mye kanel, s mye muskat, s mye honning, og ikke en drpe mer. Rosiner, ntter og trkede br, men ingen sitron, den ans han som en vederstyggelighet fra sr noe som var merkelig, siden han alltid hadde sitron i morgenlet. Drikken mtte vre het nok til varme en mann skikkelig, insisterte verst-kommanderende, men vinen mtte aldri f koke. Jon holdt omhyggelig ye med kjelen. Han kunne hre stemmene fra teltet mens han jobbet. Jarman Buckwell sa: Den enkleste veien inn i Frosttindene er flge Kvitstrm til utspringet. Men tar vi den veien, vil Rayder se oss komme. Det er like sikkert som soloppgan-gen.


JO N 11

Kjempenes trapp kan fungere, sa ser Mallador Locke, eller Klagesangens skar hvis det er mulig. Det dampet av vinen. Jon l&et kjelen av ilden, fylte tte krus og bar dem inn i teltet. Den gamle bjrnen stirret p det enkle kartet Sam hadde tegnet til ham den natten i Crasters fort. Han tok et krus fra Jons brett, prvde en slurk og nikket bryskt, men anerkjennende. Ravnen hoppet ned p armen hans. Korn, sa den. Korn, korn. Ser Ottyn Wythers vi&et bort kruset med vin. Jeg ville ikke reist opp i 'ellene uansett, sa han med tynn, utslitt stemme. Frosttindene har et grusomt bitt selv om som-meren, og n hvis vi skulle bli fanget av en storm Jeg har ikke tenkt risikere en reise gjennom Frost-tindene sfremt jeg ikke blir tvunget til det, sa Mormont. Skrlingene kan heller ikke leve av bare stein og sn. De vil komme ned fra 'ellene snart, og for en hr av en viss strrelse er den eneste ruten langs Kvitstrm. Og hvis det skjer, er vi trygt plassert her. De vil ikke komme seg ube-merket forbi oss. Det er ikke sikkert de nsker det. Det er tusenvis av dem, og selv etter Halvhnds ankomst er vi ikke mer enn tre hundre. Ser Mallador tok imot kruset Jon ga ham. Hvis det blir kamp, er dette det beste omrdet vi kunne hpet p, konstaterte Mormont. Men vi m styrke for-svarsverket rundt det. Fallgroper og pler, fotangler spredt ut over skrningene og hver eneste sprekk reparert. Jarman, jeg vil ha dine skarpeste yne som utkikksposter. En ring av dem rundt oss og ned mot elven s vi blir advart der-som noen kommer. Skjul dem i trrne. Og vi br begynne



frakte opp vann umiddelbart, mer enn vi trenger. Vi kan grave sisterner. Det holder mennene opptatt, og det kan vre vi trenger det senere.Jegerne mine begynte !oren Smallwood. Jegerne dine vil holde seg p denne siden av elven til Halvhnd kommer. Etter det fr vi se. Jeg vil ikke miste %ere av mine menn. Det kan vre at Mance Rayder samler hren sin bare en dags ritt herfra uten at vi fr vite det, klaget Smallwood. Vi vet hvor skrlingene samler seg, svarte Mormont. Craster fortalte oss det. Jeg misliker mannen, men jeg tror ikke han ly til oss nr det gjelder dette. Som du vil. Smallwood forlot teltet surmulende. De andre drakk opp vinen fr ogs de, p h%igere vis, gikk ut av teltet. Skal jeg komme med kveldsmaten, min herre? spurte Jon. Korn, ropte ravnen. Mormont svarte ikke med en gang. Da han endelig gjorde det, sa han: Fant ulven din noe bytte i dag? Han er ikke tilbake enn. Vi kunne ha trengt noe ferskt kjtt. Mormont stakk hnden ned i en sekk og ga ravnen en hndfull korn. Syns du det er feil av meg holde jegerne s nr? Det er ikke opp til meg mene noe om det, min herre. Det er det nr jeg spr deg. Hvis jegerne skal holde seg i nrheten av Knyttneven, ser jeg ikke hvordan de kan ha noe hp om "nne min on-kel, innrmmet Jon.


JO N 13

De kan ikke det. Ravnen plukket kornet fra Den gam-le bjrnens hnd%ate. To hundre mann, eller ti tusen, nord er for stort. Da kornet var spist, snudde Mormont hnden. Du tenker vel ikke gi opp letingen? Mester Aemon mener du er smart. Mormont %yttet ravnen til skulderen. Fuglen la hodet p skakke, og de sm ynene glitret. Svaret l der. Er det det virker p meg som om det er enklere for n mann "nne to hundre enn for to hundre mann "nne n. Ravnen sendte ut et kaklende skrik, men Den gamle bjrnen smilte gjennom det gr skjegget. S mange mann og hester etterlater seg et spor selv Aemon kunne ha fulgt. P denne skammen burde ilden vr vre synlig helt til fo-ten av Frosttindene. Hvis Ben Stark er levende og fri, vil han komme hit til oss, det er jeg sikker p. Ja, sa Jon, men hva hvis han er dd? spurte Mormont, og tonen var ikke uvennlig. Jon nikket motvillig. Dd, sa ravnen. Dd, dd. Det er mulig han "nner oss uansett, sa Den gamle bjrnen. Slik Othor og Jafer Blomst gjorde. Jeg frykter dette like mye som deg, Jon, men vi m likevel innrmme den muligheten overfor oss selv. Dd, skrek ravnen og bruste med 'rene. Stemmen ble hyere og lysere. Dd. Mormont strk over fuglens svarte 'rdrakt og stilnet et plutselig gjesp med baksiden av hnden. Jeg avstr fra



kveldsmaten i dag, tror jeg. Jeg har mer godt av en god natts svn. Vekk meg ved daggry. Sov godt, min herre. Jon samlet sammen de tomme krusene og gikk ut. Han hrte latter i det 'erne og den kla-gende sangen fra en %yte. Et enormt bl spraket i midten av leiren, og han kjente lukten av stuing. Den gamle bjr-nen var kanskje ikke sulten, men det var Jon. Han begav seg mot blet. Dywen var midtpunktet der med en skje i hnden. Jeg kjenner denne skogen bedre enn noen annen mann, og jeg sier dere dette, jeg ville ikke ha ridd gjennom den alene i natt. Lukter dere det ikke? Grenn stirret p ham med vide yne, men Elendige Edd sa: Alt jeg lukter, er dritten fra to hundre hester. Og stuin-gen her. Som har en lignende aroma, n som jeg snuser p den. Jeg har din lignende aroma her. Hake klappet p dol-ken. Brummende fylte han sklen til Jon fra kjelen. Stuingen var tykk med bygg, gulrot og lk. Det var noen avrevne biter av saltkjtt her og der som var blitt kokt myke. Hva er det du lukter, Dywen, spurte Grenn. Skogvokteren suttet p skjeen et yeblikk. Han hadde tatt ut tennene sine. Ansiktet hans var lraktig og rynkete, og hendene var forvridde som gamle rtter. Det virker p meg som om det lukter vel kulde. Hodet ditt er like sevjete som tennene dine, sa Hake til ham. Kulde har ingen lukt. Jo, det har den, tenkte Jon og husket natten i verstkom-manderendes kammer. Den lukter som dden. Plutselig


JO N 15

fantes han ikke sulten lenger. Han ga bollen med stuing til Grenn, som s ut til trenge en ekstra porsjon kveldsmat til varme ham denne natten. Vinden blste friskt da han forlot dem. Innen morgen-gry ville frosten dekke bakken, og tauene som holdt teltene oppe, ville vre stive og iskalde. Noen slurker med glgg var igjen i bunnen av kjelen. Jon la noen vedkubber p b-let og satte kjelen over s han kunne varme den opp igjen. Han byde "ngrene mens han ventet, og klemte og spredte dem til det kriblet i hnden. De frst vaktene hadde inntatt sine posisjoner rundt ytterkantene av leiren. Faklene %ak-ket langs ringmuren. Natten var mnels, men tusenvis av stjerner skinte over ham. En lyd kom ut av mrket, svak og 'ern, men umiskjen-nelig: ulingen fra ulver. Stemmene steg og sank i en iskald, ensom sang. Det "kk nakkehrene hans til reise seg. Fra andre siden av blet iakttok et par rde yne ham fra skyg-gene. Lyset fra %ammene "kk dem nrmest til glde. Skrmt, sa Jon overrasket. S du kom inn likevel? Den hvite vargen jaktet o&e hele natten; Jon hadde ikke ventet se ham fr morgengry. Var det s lite "nne? spurte han. Her, kom til meg, Skrmt. Vintervargen beveget seg i ring rundt blet og snuste p Jon fr han vendte snuten mot vinden. Vargen var aldri i ro. Det virket ikke som om han var ute etter kjtt akkurat n. Da de dde kom vandrende, skjnte Skrmt det. Han vekket meg, han advarte meg. Jon kom seg engstelig p beina. Er det noe der ute? Skrmt, har du ftt te&en av noe? Dywen sa at han kunne lukte kulden.



Vintervargen lp fram, stoppet og kikket tilbake p Jon. Han vil at jeg skal flge ham. Jon dro opp hetten p kappen og gikk bort fra teltene, bort fra det varme blet og forbi rekkene av raggete sm hester. En av hestene vrinsket ner-vst da Skrmt tasset forbi. Jon sa noen beroligende ord til den og stoppet for stryke den over mulen. Han kunne hre vinden suse gjennom sprekkene i ringmuren da han kom nrmere. En stemme ropte en advarsel. Jon gikk inn i lyset av fakkelen. Jeg m hente vann til verstkommande-rende. Kom deg av grde, da, sa vakten, men vr rask. Pakket inn under den svarte kappen med hetten oppe for beskytte seg mot vinden s ikke mannen engang etter om Jon hadde en btte. Jon snek seg sidelengs mellom to spisse pler mens Skrmt skled under dem. En fakkel var stukket ned i en 'ell-sprekk, og %ammene kastet lange, oransje skygger som faner langs 'ellveggene da vindkastene tok dem. Han plukket den med seg idet han klemte seg gjennom pningen i steinene. Skrmt lp ned skrningen. Jon fulgte etter, langsommere, og holdt fakkelen foran seg under nedstigningen. Lydene fra leiren svant hen bak ham. Natten var bekmrk, bakken bratt, steinete og ujevn. Et uoppmerksomt yeblikk ville vre nok til falle og brekke ankelen eller nakken. Hva er det jeg gjr? spurte han seg selv mens han fortsatte nedover. Trrne som sto under ham, var som krigere med bark- og lvrustninger. De sto i stille rekker som om de ventet p ordren om storme hyden. De virket svarte det var bare da %ammen fra fakkelen slikket dem at han "kk glimt av


JO N 17

det grnne. I det 'erne hrte han lyden av rennende vann over stein. Skrmt forsvant inn i buskene. Jon slet med flge ham. Han lyttet til bekkens kall og lvet som sukket i vinden. Kvister tok tak i kappen hans, mens tykke greiner %ettet seg sammen over ham og stengte stjernene ute. Han fant Skrmt der vargen drakk fra bekken. Skrmt, ropte han, til meg. N. Da vintervargen reiste hodet, gl-det ynene hans rde og grusomme, og vannet rant fra kje-ven hans som sikkel. Det var noe mannevondt og forskrek-kelig over ham i det yeblikket. Og s forsvant han, forbi Jon og inn mellom trrne. Skrmt, nei, bli, ropte han, men vargen brydde seg ikke. Den magre, hvite skikkelsen ble oppslukt av mrket, og Jon sto igjen med to valg g opp skammen igjen alene eller flge etter. Sint begynte han flge etter. Han holdt fakkelen s lavt at han kunne se steinene som truet med spenne bein p ham for hvert skritt han tok, de tykke rttene som virket som om de grep etter beina hans, og hullene han kunne vrikke anklene i. For hver meter han gikk, ropte han etter Skrmt, men nattens vinder danset rundt trrne og svelget ordene hans. Dette er galskap, tenkte han mens han fort-satte dypere inn i skogen. Han skulle til snu da han "kk et glimt av noe hvitt foran og til hyre for seg, tilbake mot skammen. Han lp etter det mens han bannet for seg selv. Han jaget etter vargen nesten halvveis rundt sen fr han mistet ham av syne igjen. Til slutt mtte han stoppe for f igjen pusten, midt mellom busker, torner og nedfalte steiner ved foten av sen. Utenfor lyset fra fakkelen presset mrket seg p.



En myk, krafsende lyd "kk ham til snu seg. Jon beveget seg mot lyden og passet p trkke forsiktig blant steinene og tornekrattene. Bak et felt tre s han Skrmt igjen. Vin-tervargen gravde voldsomt og sparket opp jorden. Hva har du funnet? Jon senket fakkelen og s en av-lang jordhaug som nylig var blitt gravd. En grav, tenkte han. Men for hvem? Han knelte og stakk fakkelen i jorden ved siden av seg. Jorden var ls og sandaktig. Jon dro den til side med hen-dene. Det var ingen steiner eller rtter der. Hva det n enn var som l der, var det blitt lagt der nylig. En halvmeter ned tra$ "ngrene hans et tystykke. Han hadde ventet "nne et lik, fryktet "nne et lik, men dette var noe annet. Han pres-set hardere ned i tyet og kjente noe smtt og hardt under det. Det luktet ingenting, og han kunne ikke se noen lik-mark. Skrmt tok noen skritt tilbake, satte seg p bakbeina og kikket. Jon brstet bort den lse jorden og s en rund bunt med en diameter p en halvmeter. Han stakk "ngrene rundt un-dersiden og lirket den fri. Da han "kk den ls, var det noe i bunten som beveget seg og klang mot hverandre. En skatt, tenkte han, men fasongene var ikke som mynter, og det hrtes ikke ut som metall. Et slitt tau bandt det hele sammen. Jon tok fram dol-ken og kuttet det. Han tok tak i sidene av tyet og dro til. Bunten vridde seg, og innholdet falt ned p bakken. Det glitret mrkt og hvitt. Han s et dusin kniver, lvformede spydspisser og utallige pilspisser. Jon plukket opp den ene kniven. Den var 'rlett, uten skje&e og skinnende svart.


JO N 19

Lyset fra fakkelen blget over bladet, en tynn oransje linje som fortalte at den var skarp som en barberkniv. Drage-glass. Det som mestrene kaller obsidian. Hadde Skrmt fun-net et eldgammelt gjemmested fra Skogens barn, begravd her i tusener av r? Knyttneven til De frste menn var et gammelt sted, men Under drageglasset l et gammelt krigshorn som var av uroksehorn og bundet i bronse. Jon ristet ut jorden i det, og en strm av pilspisser rant ut. Han lot dem falle og l&et opp tystykket som vpnene hadde vrt pakket inn i. Han gnidde det mellom "ngrene. Kvalitetsull, tykk, dobbeltvevd, fuktig, men ikke rtten. Det kunne ikke ha ligget lenge un-der jorden. Og tystykket var mrkt. Han dro det nrmere lyset. Nei, ikke mrkt. Svart. Selv fr Jon reiste seg og ristet den ut, visste han hva han hadde i hendene: en svart kappe tilhrende en edsvoren bror i Nattevakten.


Documents

Dragenes Dronning Kapt 1