PDF generated using the open source mwlib toolkit. See http://code.pediapress.com/ for more information.PDF generated at: Wed, 05 Mar 2014 16:18:41 UTC

kjemiorganisk kjemi

ContentsArticles

Salt 1Ion 2Ionebinding 4Base 5Syre 7Elektrolyse 11Lsemiddel 13Viskositet 15Grunnstoff 16Periodesystemet 18Aceton 26Keton 26Aldehyd 29Karbonyl 31Amid 32Ester 33Alkoholer 35Organisk syre 38Hydroksyl 39Hydroksid 39Frie radikaler 40Hydrokarbon 43Alkener 45Alkyner 46Alkaner 46Kovalent binding 48tteregelen 49Anion 50Kation 51Organisk kjemi 52Eter (kjemi) 54Karboksylsyre 55Oksidasjon 56Oksidasjonstall 57

Oksidasjonsmiddel 58Reduksjonsmiddel 60

ReferencesArticle Sources and Contributors 61Image Sources, Licenses and Contributors 63

Article LicensesLisens 64

Salt 1

Salt

Saltkrystall (Halitt)

Saltkrystall (Halitt)

Et salt er i trr form en kjemisk forbindelse bestende av krystalliserteioner. Ordene salt og ioneforbindelse brukes ofte synonymt, for beskrive en kjemisk forbindelse hvor atomene har dannet ioner og erknyttet til hverandre ved ionebinding. Salter dannes typisk i kjemiskereaksjoner mellom

en base og en syre, for eksempel 2NaOH + H2SO4 Na2SO4 +2H2O (natriumsulfat og vann).

et metall og en syre, for eksempel Mg + H2SO4 MgSO4 + H2(magnesiumsulfat og hydrogen).

et syredannende oksid og et basedannende oksid, for eksempel CO2+ CaO CaCO3 (kalsiumkarbonat).

Det vanlige bordsaltet/koksaltet, som i dagligtale omtales som salt, ernatriumklorid, NaCl, og dannes for eksempel ved blande saltsyre ognatriumhydroksid: HCl + NaOH NaCl + H2O.

Saltenes viktigste egenskaper er: De danner (salt)krystaller med regelmessig geometrisk form. De har hyt smeltepunkt, og koker ikke uten frst delegges. De er harde og spr. Mange lses lett i vann (fordi vannets polare molekyler trekker

ionene fra hverandre), men ikke i organiske lsemidler. De leder elektrisk strm i smeltet form og opplst i vann (i disse

tilfellene er ionene frie til bevege seg), men ikke i ren, fast form(da ionene er for fast bundet til plassene sine).

Salter navngis etter de ionene de bestr av. Kationet nevnes frst, deretter anionet, for eksempel natrium-klorid. For beskrive saltets minste enhet bruker vi ordet formelenhet, og formelenheten er i dette tilfellet ett natriumion og ettkloridion.

Se ogs Elektrolyse

Ion 2

IonSe ogs Ion (vindusbehandler) (dataprogram)

Fremstilling av oksonium (H3O+), et

positivt ladd ion.

Et ion (gresk: , en som gr) er et elektrisk ladd atom. Et positivt laddion, kation, oppstr nr et atom har underskudd p elektroner, mens et negativtladd ion, anion, oppstr nr et atom har overskudd p elektroner. Ioner medmotsatte ladninger tiltrekker hverandre og kan danne ionebindinger. Metallerdanner positivt ladde ioner, alts kationer. Danningen av ioner blir kaltionisering.

Et samlet ion som ikke er i lsning, eller en gass med et visst antall laddepartikler, blir kalt plasma. Dette blir sett p som den fjerde aggregattilstandenfordi den oppfrer seg svrt ulikt fra andre gasser, vsker eller faste stoffer.

Ulike typer ioner

I et nytralt atom er tallet p protoner og elektroner likt. Dersom et ion har flere protoner enn elektroner har detpositiv ladning og er et kation. Dersom det har flere elektron enn proton er ladningen negativ og ionet er et anion.

Ioner kan lages av et enkelt atom (for eksempel klorid, Cl-) eller av molekyler som sammensatte ioner. For ionerdannet av ett atom, er ioneradiusen til anionet strre enn atomradiusen til grunnstoffet. Ioneradiusen til kationetmindre enn atomradiusen.

EksemplerEksempler p metalliske kationer:

Cu2+ (kobberion)Fe2+ (toverdig jernion)Na+ (natriumion)

Andre kationer:H+ (hydrogenion alle syrer er karakterisert ved at de avgir H+-ioner)NH

4+ (ammoniumion)

Eksempler p anioner:Cl (klorid)I (jodid)SO

42 (sulfat)

CO32 (karbonat)

Ion 3

Formler for ionI kjemien uttrykkes ladningen til et ion ved hjelp av et hevet pluss- eller minustegn etter formelen for ionet, med ettall foran ladningen dersom den er strre enn en. Det enkle hydrogenionet skrives for eksempel som H+, mens sulfatblir skrevet SO4

2-.

Biologisk betydningIoner er viktige for alt liv. For eksempel har ion av natrium, kalsium og kalium flere oppgaver i cellene, spesielt icellemembranen.Planter tar opp mineraler i ioneform. Ettersom de m bruke energi for flytte de elektrisk ladde partiklene inn iroten, har de en rekke ionepumper der kationer de trenger blir byttet mot positive hydrogenioner, mens anion blirbyttet mot negative hydroksidioner. Ettersom planter som regel tar opp flere kationer enn anioner, vil jorda rundtrotnettet etter en tid bli sur.

Historie

Kationet gr mot en negativt laddanode

Michael Faraday var den frste som omtalte ion rundt 1830 for snakke om dedelene av molekylet som enten gikk til en negativt ladd anode eller til enpositivt ladd katode. Han brukte det greske ordet , 'en som gr'. Anion betydda noe som gr opp mens kation betyr noe som gr ned.

Det var likevel frst i 1884 at mekanismene bak det som skjedde i Faradayselektrolyse ble forklart av Svante Arrhenius i hans doktoravhandling. Da teorientil slutt ble godtatt, ble han tildelt Nobelprisen i kjemi i 1903.

Se ogs

Ioniserende strling Elektrolyse Salter

Denne kjemirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved utvide den[1].

References[1] http:/ / no. wikipedia. org/ w/ index. php?title=Ion& action=edit

Ionebinding 4

IonebindingEn ionebinding inntreffer mellom to atomer (ofte mellom et metall og et ikke-metall) som har enelektronegativitetsverdi-differanse strre enn 1,7. Det som skjer nr to atomer inngr en ionebinding er at det eneatomet tar opp ett eller flere elektroner fra det andre atomet, slik at begge atomene fr oppfylt oktettregelen. Dettefrer til at atomene fr forskjellige totalladninger. Det ene atomet blir positivt og det andre negativt. Denneladningsforskjellen frer til at de slr seg sammen i en binding.Eksempel p ionebinding: Natriumklorid (NaCl) har krystallformet struktur, skalt kubestruktur. Natrium harelektronegativitetsverdi lik 0,9, forholdsvis lavt, og klor har en lignende verdi p 3,0. Differansen mellom de to er2,1. Ut ifra dette kan vi trekke flgende konklusjon: for at kloratomet skal oppfylle oktettregelen, m det trekke vekkett elektron ifra natriumatomet. Gitt disse forutsetningene gir dette at kloratomet blir negativt og natriumatometpositivt, med 1 i ladningDenne ladningsforskjellen gjr at atomene trekker seg sammen og plasserer seg parvis i negativ og positivrekkeflge i en kubestruktur.

Noen kjente ionebindinger NaCl koksalt (natriumklorid) AgNO3 Slvnitrat

Se ogs Kovalent binding Salt Bindingsenergi Kation og anode Kjemiske bindinger

Denne kjemirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved utvide den[1].

References[1] http:/ / no. wikipedia. org/ w/ index. php?title=Ionebinding& action=edit

Base 5

BaseFor en annen betydning av base, se Landingsrunde.

Artikkelen inngr i serien omSyrer og baser

BufferlsningDissosiasjonskonstant

pHProtonaffinitet

SurhetsfunksjonSyre-baseekstraksjon

Syre-basereaksjonSyrekonstant

Vannets egenprotolyse

Syretyper

Brnsted Lewis Mineral Organisk Sterk Supersyre Svak

Basetyper

Brnsted Ikke-nukleofil Lewis Organisk Sterk Superbase Svak

En base er et kjemisk stoff som er i stand til motta ett eller flere H+-ioner. Definisjonen ble fremsatt av danske J.Brnsted i 1924. Typisk vil dette vre ioner med negativ ladning, da hydrogenionet er positivt ladet. Definisjonenstoff begrenses ikke bare til stoffer p makroniv (synlig fast stoff, vske, gass), men inkluderer ogs molekylerog ioner p mikroniv.

Egenskaper til baser/basiske lsninger pH strre enn 7 Nytraliserer en syre Smaker bittert. Endrer farge p indikatorer (som lakmus, BTB, fenolftalein...) og noen plantefarger (blklokke, rdklsaft...). En

base vil gi en annen farge enn en syre. En baselsning leder strm Fles glatte, da basiske stoffer sammen med proteiner i huden danner stoffer med egenskaper til spe Kan virke etsende, vr varsom med srlig ynene

Sterke og svake baserBaser klassifiseres, i likhet med syrer, som sterke og svake. Skillet mellom disse har intet med basens konsentrasjon gjre, men derimot med basens evne til ta opp hydrogenioner.En base klassifiseres som sterk dersom tilnrmet alle basepartiklene tar opp H+-ioner fra vannmolekyler. Vi sier atprotolysegraden er tilnrmet 100%. Typiske sterke baser er baser basert p OH-ioner, for eksempel NaOH(natriumhydroksid) (ogs kjent som kaustisk soda eller natronlut) eller Ca(OH)2 (kalsiumhydroksid). Alle sterkebaser har en korresponderende svak syre (se Syre-base-par).En base klassifiseres som svak nr protolysegraden er mindre enn 5%. Her innstilles en likevekt.

Base 6

Syre-base-parEn syre og en base utgjr et syre-base-par dersom forskjellen mellom dem er nyaktig n H+. Et eksempel er NH4

+

og NH3. Vi sier at NH4+ er den korresponderende syren til basen NH3.

En sterkere syre gir en svakere korresponderende base. Og omvendt gir en svakere syre en sterkerekorresponderende base.

Basiske lsningerI en basisk lsning er konsentrasjonen av OH-ioner mye strre enn konsentrasjonen av H3O

+. Baser lst i vann vilderfor alltid gi en pH-verdi hyere enn 7 ([H3O

+]

Syre 7

Syre

Artikkelen inngr i serien omSyrer og baser

BufferlsningDissosiasjonskonstant

pHProtonaffinitet

SurhetsfunksjonSyre-baseekstraksjon

Syre-basereaksjonSyrekonstant

Vannets egenprotolyse

Syretyper

Brnsted Lewis Mineral Organisk Sterk Supersyre Svak

Basetyper

Brnsted Ikke-nukleofil Lewis Organisk Sterk Superbase Svak

En syre (ofte representert ved den generelle formelen HA [H+A]) blir vanligvis beskrevet som et kjemikalie somker vannets hydrogenionekativitet nr det blir lst ut. Lsningen har da en pH lavere enn 7,0. Det er tilnrmet denmoderne definisjonen som Johannes Brnsted og Martin Lowry kom fram til uavhengig av hverandre, hvor syre erbeskrevet som et stoff som gir fra seg protoner (hydrogenioner (H+)). Denne reaksjonen har ftt navnet protolyse. Ien sterk syre vil tilnrmet alle molekylene i syren protolysere, mens i en svak syre vil det dannes en likevekt derbare en del av syren vil protolysere. Syre- og basereaksjoner skiller seg fra redoksreaksjoner ved at det ikke vil vrenoen endring i oksidasjonstall.

DefinisjonerUtdypende artikkel: syre-base-reaksjoner

Substantivet syre er avledet av adjektivet sur, etter den karakteristiske smaken disse stoffene har.I moderne tid har det blitt utviklet mer spesifikke definisjoner for syrer (og baser): Arrhenius: Den svenske kjemikerenen Svante Arrhenius beskrev syrer som stoffer som ker konsentrasjonen av

hydrogenioner (H+) nr de blir lst i vann. Baser ble beskrevet som stoffer som danner hydroksydioner (OH-) nrde blir lst i vann. Denne definisjonen begrenser syrer og baser til vannlselige stoffer.

Brnsted-Lowry: Denne definisjonen beskriver syrer som stoffer som gir fra seg protoner (hydrogenioner H+) ogbaser som stoffer som tar til seg protoner. Denne definisjonen gir alle syrer en korresponderende base ettersom ensyre som har gitt fra seg et proton (syreresten) har muligheten til ta opp igjen et proton. En syre og denkorresponderende basen kalles et syre-basepar. Det samme prinsippet gjelder for baser. Denne definisjonengjelder ogs for stoffer som ikke er lselige i vann. Johannes Brnsted og Martin Lowry kom begge fram tildenne definisjonen uavhengig av hverandre. Dette er i dag den den mest brukte definisjonen.

Lewis: Gilbert N. Lewis kom fram til en syre-base definisjon som sier at syrer er stoffer som erelektronparmottakere, og baser som stoffer som er elektronpargivere. Denne definisjonen inkluderer ogs syrersom ikke protolyserer, som for eksempel jern(III)klorid og botrifluorid. Ikke-protolyserende syrer blir ofte kalt forLewis-syrer.

Syre 8

Den generelle syreformelenDet finnes en generell formel for beskrive hvordan en syre oppfrer seg nr den blir lst i vann. Formelen forenprotisk syre er som flger:

HA(aq) + H2O(l) H3O+(aq) + A(aq) Ka

HA betegner syren, der H er hydrogenet som spaltes av. A str for engelsk acid (syre). A- som er p hyre side avligningen er den korresponderende basen (syreresten). Hydronium-ionet ( H3O

+) er et vannmolekyl som har tatt tilseg hydrogenionet.

Kjemiske egenskaper

Svake syrerHvor stor andel av syren som protolyseres betegnes som protolysegraden og oppgis i prosent. Syrer derprotolysegraden er tilnrmet 100% kalles for sterke syrer, mens svake syrer har en protolysegrad p bare noen fprosent. I svake syrer oppstr det en kjemisk likevekt mellom syren, den korresponderende basen og vannet. Enlikevektskonstant, syrekonstanten Ka er definert:

Konsentrasjonen av vann [H2O] er regnet som konstant, og syrekonstanten Ka er definert som den generellelikevektskonstanten Kc multiplisert med konsentrasjonen av vann:

Ved en fortynning av en svak syre vil protolysegraden ke. Konentrasjonen av den uprotolyserte syren vil minke, ogfor opprettholde likevekten vil mer syre mtte protolyseres.

Sterke syrerEn sterk syre er en syre som protolyseres fullstendig i en vandig lsning (med unntak av svovelsyre).[1]

NomenklaturTradisjonelt blir syrer navngitt etter anionene. Ionesuffikset faller vekk og blir erstattet med et nytt suffiks, og noenganger et prefiks. prefikset hydro- blir bare brukt dersom molekylet bare bestr av hydrogen og ett annet grunnstoff.Mange syrer har trivialnavn, som for eksempel saltsyre, melkesyre, svovelsyre og eddiksyre

HistorikkSyrer har vrt kjent i uminnelige tider. Sitrusfrukter og andre sure frukter har inngtt i menneskenes matvaner langttilbake i historien. Bibelen beskriver fremstilling av eddiksyre ved langvarig gjring av druer, og dens virkning ppottaske og kritt. Saltsyre, svovelsyre og salpetersyre finnes i nedtegnelser. Etymologisk er substantivet syreavledet av adjektivet sur, etter den karakteristiske smaken disse stoffene har.I moderne tid blir syrer brukt i industri, batterier og rengjringsmidler.

Syre 9

EgenskaperFlgende egenskaper er karakteristiske for syrer: Sur smak. Skifter farge p enkelte organiske forbindelser. Virker etsende p organisk materiale, sterke syrer kan ogs etse metall. Danner salter og nytraliseres dersom de blandes med baser. Dette skjer fordi alle syrer inneholder ett eller flere

hydrogen-atomer som kan erstattes med et metall. Reagerer med metaller samtidig som hydrogengass dannes. Leder strm.Disse egenskapene fremkommer ofte frst nr syren er lst i vann. Syrer lst i vann vil alltid gi en pH-verdi lavereenn 7.

TilstanderSyrer forekommer ved romtemperatur i alle tilstander: Fast stoff, flytende eller gass, avhengig hvilken syre det ersnakk om. Syrer kan alts ikke kategoriseres entydig utfra tilstand, i motsetning til metaller (med et par unntak).Likevel er den store gruppen organiske syrer oftest i fast form.

Indikator og pHUtdypende artikkel: pH-indikator og pH

Nr en syre lses i vann vil den spalte av H+ og sende dem ut i lsningen. Disse protonene vil bli tatt opp av vann ogdanne et oksoniumion. (H3O

+) Denne reaksjonen gjr lsningen sur, men nyaktig hvor sur den blir avhenger avsyrens styrke og konsentrasjon. Surhetsgraden bestemmes ved mle konsentrasjonen av H3O

+ i lsningen og ta dennegative logaritmen til dette tallet. Enheten kalles pH og er en skala der verdier under 7 er sure, 7 er nytral ogverdier over 7 er basiske.For bestemme pH kan man benytte et elektronisk pH-meter eller en indikator. Indikatorer er stoffer som har nfarge i sure lsninger og en annen farge i basiske lsninger. I dagliglivet er indikatorer lett tilgjengelige ettersombde rdklsaft og te har denne egenskapen. Forskjellige indikatorer skifter farge p ulike pH-verdier, noe som kanutnyttes til bestemme pH mer nyaktig. P laboratoriet er BTB, fenoftalin og lakmus de vanligste indikatorene sombenyttes.

Syrer i naturenDet finnes syrer overalt ute i naturen, fra trr og planter til br og myrer. Myrsjer inneholder mange sure lsninger.P grunn av sin lave pH-verdi og store mengder med humus blir vannet gul-brunt. Humus er et organisk stoff somikke blir helt nedbrutt til nringsalter, karbondioksid og vann. Dermed blir myrsjer tilfrt lite nringsstoffer.Nedbrytingen av humus krever veldig mye oksygen og myrsjene blir som oftest oksygenfattige. Undernedbrytingen oppstr det flere gasser som metan (CH4) og dihydrogensulfid (H2S). Man kan mange ganger semetanen boble p overflaten og kjenne en rtten lukt fra dihydrogensulfiden.

Syre 10

NytraliseringDet nytralisere en syre betyr blande en sur lsning med en basisk lsning s pH-verdien, det kommer en kjemiskreaksjon nr man blander en sur lsning med en basisk lsning, pH-verdien stiger til det nytrale punktet, pH 7,0 .Har man like mange H+ -ioner som OH- -ioner, vil man f en lsning som er nytral, der av navnet nytralisering.Nr en lsning er nytral er den verken sur eller basisk og ligger p en pH-verdi p 7,0.

Eksempler p syrer

Sterke syrerSterke syrer bestr mest av konsentrerte lsninger. Konsentrerte lsninger er svrt etsende, derfor ved direktekontakt mot hud eller yne m man skylle grundig med vann og oppske lege. Klr kan ogs bli skadet ved kontakt. Saltsyre HCl Salpetersyre HNO3 Svovelsyre H2SO4 Hydrogenbromid HBr Hydrogenjodid HI

Svake syrerSvake syrer er langt ifra s reaktive som sterke syrer. I ufortynnede lsninger av svake syrer vil ikke pH verdienvre lavere enn 2 . Svake syrer finner man som regel i mat og drikke, som for eksempel: eddik, frukt og surmelk. Sitronsyre Eplesyre eddiksyre maursyre fruktsyre melkesyreMan skiller mellom sterke og svake syrer etter stoffets evne eller villighet til gi fra seg hydrogenioner.

Se ogs base salt elektrolyse

Referanser[1][1] Zumdahl, Steven S., Chemical principles (1992), ISBN 0-669-27871-8

Elektrolyse 11

Elektrolyse Snever: Denne artikkelen er snevrere enn hva tittelen skulle tilsi. Den dekker kun ett eller f av de emner man

kunne forvente skulle bli behandlet under dette oppslagsordet.

Et elektrolyseapparat

Elektrolyse (Generelt)

Elektrolyse er en metode for skille molekyler ellergjre om salter til grunnstoffene de bestr av, ved sende elektrisk strm gjennom dem ved hjelp av enelektrolytt og to elektroder; n negativt ladet, katode,og n positiv ladet, anode.

Prinsipp

Elektrodene tiltrekker ionene med motsatt ladning.Derfor beveger de positivt ladde ionene seg til katoden,og de negativt ladde ionene beveger seg mot anoden.Ved anoden gir ionene fra seg et eller flere elektroner,og ved katoden tar de til seg ett eller flere elektroner.

For at elektrolyse skal gjennomfres, m stoffet manskal bruke vre lst i et passende lsemiddel. Det kanvre vann eller smeltede ioniske forbindelser.Lsemiddelet (elektrolytten) m ha den egenskap atsaltet lses p ioneform.

Man plasserer katoden(-) og anoden(+) i lsemiddeleteller det opplste saltet og setter strm gjennom s dufr en sluttet krets. Grunnen til at ionene vil spalte segog g til hver sin diode, er at de metallene som ligger tilvenstre i periodesystemet har lettere for gi et elektronenn ta et fordi de har 4 eller frre elektroner i yttersteskall, motsatt jo lengre hyre i systemet man bevegerseg. Et ion er et atom der det ikke er likevekt mellomprotonene og elektronene. Nr man tar elektrodene i etbeger med kobberkloridlsning, dekkes den negativemed et lag av kobber.

Anvendelse

Elektrolyse kan brukes til forgylle, forslve ellerfornikle gjenstander, og brukes ogs i industrien til fremstille en rekke metaller som aluminium, lithium, magnesium, sink, nikkel og kobber.

Aluminium blir fremstilt i en elektrolyse av aluminiumoksid som igjen er fremstilt av mineralet bauxitt.Elektrolytten er smeltet kryolitt. Temperatur ca. 960 Celsius.

Elektrolyse 12

Eksempel p Elektrolyse med en Sinkiodid-lsning(Elektrodemateriale likegyldig)

Elektrolyse brukes ogs til fremstille hydrogen ogoksygen fra vann.

Se ogs

Commons: Electrolysis [1] bilder, video eller lyd

Denne kjemi- og elektrorelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan duhjelpe Wikipedia ved utvide den [2] eller foresl endringer [3].En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.

References[1] http:/ / commons. wikimedia. org/ wiki/ Electrolysis?uselang=no[2] http:/ / no. wikipedia. org/ w/ index. php?title=Elektrolyse& action=edit[3] http:/ / no. wikipedia. org/ w/ index. php?title=Diskusjon:Elektrolyse& action=edit& section=new

Lsemiddel 13

LsemiddelEt lsemiddel er en vske som brukes for lse opp faste stoffer, gasser eller andre vsker, og for holde stoffene iopplsning. Lsemidler brukes for gjre pfring av for eksempel maling og lakk lettere ved at viskositeten senkes.Lsemidler brukes ogs til ulik rengjring.

Typer vann alkoholer etanol rdsprit white spiritOrganiske syrer: eddiksyre sitronsyre kloroform aceton eter benzen bensin trikloretan

Likt lser liktEffekten av lsemidler oppsummeres ofte i huskeregelen likt lser likt, det vil si at et lsemiddel kan lse oppstoffer som er ganske like molekylene som lsemidlet bestr av. Likheten bestr dels i molekylvekt og dels imolekylenes polaritet / ioniskhet. Polare lsemidler som vann lser gjerne sm, polare eller ioniske molekyler somsukker og salt, mens ikke-polare, lipofile lsemidler som white spirit lser oljer, fett, maling, lakk osv.De fleste lsemidler er flyktige og de fordamper med ulik hastighet. Fordampningshastigheten ertemperaturavhengig. Disse forholdene utnyttes for gi hurtig eller sen trking av for eksempel maling og lakk.

LsemiddelskadeLsemidlenes flyktighet og deres generelt fettlselige egenskaper kan medfre alvorlige helseskader da deabsorberes og gjr skade blant annet i sentralnervesystemet. Molekylene fra lsemidlene tas opp gjennom lungeneog huden. Dette kan fre til forgiftninger og allergiske reaksjoner. Lsemidlene lser opp stoffene i cellene vre, foreksempel fett, og cellene blir delagt. Organiske lsemidler kan gi skader p hjernen og nervesystemet,blodsystemet, hjertet, leveren, hud, yne, slimhinner og nyrer. Noen lsemidler regnes ogs for vrekreftfremkallende.Den viktigste grunnen til at man kan f varige lsemiddelskader er at lsemidlene lser opp fettvev i nervesystemet.Gjennom nervetrdene i hjernen , og resten av nervesystemet gr det hele tiden elektriske signaler. De enkeltenervetrdene er isolert fra hverandre med et tynt fettlag. Blir man da utsatt for lsemidler over lang tid, og dettefettlaget brytes ned og forsvinner, blir signalene fra hjernen forstyrret.Faren for lsemiddelskader blir strre etter hvert som konsentrasjonen av stoffene i kroppen ker. Mennesker somjobber med slike stoffer daglig er derfor mest utsatt. Dette gjelder for eksempel folk som jobber i malingsindustrien,p lakkeringsverksteder, i renholdsbransjen, i visse typer plastproduksjon og p laboratorier. Hukommelsessvikt og

Lsemiddel 14

nedsatt konsentrasjonsevne er typiske tegn p skader.En utredning ved mistanke om lsemiddelskade omfatter grundig yrkeshygienisk kartlegging, eksponeringshistorie,nevrologisk underskelse i tillegg til andre medisinske underskelser. Som oftest utfres ogs en nevropsykologiskunderskelse. Dette er en omfattende underskelsesprosedyre der en psykolog i lpet av fire til fem timer testerhjernens funksjon med et strre antall psykologiske enkelttester.

SikkerhetstiltakTidligere visste man ikke, eller tok ikke advarselen p alvor, at de organiske lsemidlene var s helsefarlige som desenere har vist seg vre. Mange stod hele dagen p jobben og arbeidet med slike stoffer uten noen form forbeskyttelse. Mange mennesker har ftt varige skader p grunn av dette. I dag er det strenge sikkerhetsregler ibedrifter der det brukes mye lsemidler. Det stilles store krav til avsug, skjerming og utlufting der arbeidet medlsemidlene foregr, og det er vanlig bruke maske for munn og nese i forbindelse med lakkeringsarbeid, gjernemed frisklufttilfrsel i masken. Men, det er viktig for alle flge visse regler nr vi omgr, og bruker organiskelsemidler. Stoffene er tydelig merket med opplysninger om produktet, om det er brannfarlig, giftig og sterktirriterende og s videre, og hvilke hensyn du br ta nr du arbeider med dem.Noen lsemidler misbrukes for deres ruseffekt. Mange lsemidler gir en yeblikkelig ruseffekt nr de nr hjernen.Sniffing, inhalering av gasser fra forskjellige stoffer, er et kjent fenomen i enkelte ungdomsmiljer, men gir ogsalvorlige og varige lsemiddelskader. De cellene som blir delagt i hjernen kan aldri bygges opp igjen.En regel som man aldri br glemme: Lsemiddelskader kan ikke helbredes, bare unngs.

Vann som lsemiddelEtter hvert som man er blitt mer klar over de helseskadene som lsemidler kan fre med seg, har det vrt forsketmye p utvikle andre stoffer som lses i vann. Det har vrt vanskelig erstatte de organiske lsemidlene, men tilmaling og lakk har de tildels blitt erstattet med vann. Det selges n omtrent like mye vanntynnet, somwhitespirit-tynnet maling.

Eksterne lenker Miljstatus i Norge: Maling, lakk, lim og lsemidler [1]

References[1] http:/ / www. miljostatus. no/ Tema/ Kjemikalier/ Produkter/ Maling-lakk-lim-og-losemidler/

Viskositet 15

ViskositetViskositet blir definert som et fluids (en gass eller en vskes) egenskap ved hvordan motsetningen av de forskjelligelag i fluidet beveger seg i forskjellige hastigheter. Det vil si hvor tyktflytende vsken er. Vskens motstand virkerda som en spenning i strmretningen mellom lag som beveger seg i forhold til hverandre. SI-enheten for viskositet erpascalsekund (Pas), men centipoise er ogs mye brukt. 1 poise = 100 centipoise = 0,1 Pas. En lav viskositet girtyntflytende vske, hy viskositet innebrer en tykk/seig konsistens.

Mleenheter

Dynamisk viskositetDet vanlige symbolet for dynamisk viskositet er den greske bokstaven (my).[1][2][3] Symbolet brukes ogs blantkjemikere og fysikere og av organisasjonen IUPAC.[4]

SI-systemets mleenhet for dynamisk viskositet er pascalsekund (Pas), som er det samme som 1 Ns/m2 eller 1kg/(ms). Nr et fluid blir plassert mellom to plater, og den ene platen skyves sideveis med en skjrspenning p npascal vil den bevege seg en distanse like lang som tykkelsen av laget mellom platene i lpet av ett sekund. Vannved 20 C har en viskositet p 0,001002Pas. I Frankrike har det vrt gjort visse forsk p etablere poiseuille (Pl)som betegnelse for Pas, men uten at dette er blitt internasjonalt anerkjent.CGS-systemets enhet for dynamisk viskositet er poise (P), etter den franske fysikeren Jean Louis Marie Poiseuille.Dette uttrykkes vanligvis som en hundredels poise, centipoise (cP) som bl.a. brukes av den internasjonalestandardiseringsorganisasjonen ASTM. Vann ved 20 C har en viskositet p 1,0020 cP.

1 P = 0.1 Pas,1 cP = 1 mPas = 0.001 Pas.

Kinematisk viskositetKinematisk viskositet angir forholdet mellom en vskes dynamiske viskositet og dens tetthet (densitet), alts hvorfort vsken sprer seg i forhold til dens masse nr vsken helles utover en flate.Den kinematiske viskositeten defineres som

.

der er den dynamiske viskositeten og er vskens densitet i kg/m3.Kinematisk viskositet angis vanligvis i enheten mm/s ogs kalt centiStokes, forkortet cSt etter den irske fysikerenGeorge Gabriel Stokes. Vann har en viskositet p 1cSt ved 20,2 C.1 cSt = 106 m/s = 1mm/s

Viskositet 16

BrukLava fra vulkaner er et eksempel p hvor beregninger av viskositet blir benyttet.Viskositet er et viktig ml for motoroljer og smreoljer, hvor oljeindustrien n produserer syntetisk olje for tilfredsstille de krav moderne motorer med hyt indre arbeidstrykk stiller.

Referanser[1] Victor Lyle Streeter, E. Benjamin Wylie, Keith W. Bedford Fluid Mechanics, McGraw-Hill, 1998 ISBN 0070625379[2] J. P. Holman Heat Transfer, McGraw-Hill, 2002 ISBN 0071226214[3] Frank P. Incropera, David P. DeWitt, Fundamentals of Heat and Mass Transfer, Wiley, 2007 ISBN 0471457280[4] IUPAC Gold Book, Definition of (dynamic) viscosity (http:/ / goldbook. iupac. org/ D01877. html)

Denne fysikkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved utvide den(http:/ / no. wikipedia. org/ w/ index. php?title=Viskositet& action=edit).

Grunnstoff Denne kjemirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved utvide den

[1].Et grunnstoff er et stoff som ved konvensjonelle kjemiske metoder ikke kan adskilles i flere stoffer. Et grunnstoff eret naturlig stoff med bare n type atomer. Det bestr av atomer med samme atomnummer, det vil si samme antallprotoner i atomkjernen. Atomene kan vre av ulike isotoper, alts med forskjellig antall nytroner og forskjelligatommasse, men de kjemiske egenskapene bestemmes i hovedsak av protontallet.Grunnstoffene er svrt ulike i sin form og beskaffenhet. Til grunnstoffene hrer stoffer som spiller en viktig rolle inaturens prosesser, for eksempel hydrogen, oksygen, nitrogen og karbon. Til grunnstoffene hrer ogs materialersom jern, kobber, slv, gull og platina. Noen grunnstoffer er derimot sjeldne.

OppbygningEt grunnstoff er definert som et stoff der alle atomene har like mange protoner i kjernene. Selv om atomene kan vreav forskjellige isotoper, vil dette ikke ha noen innvirkning p inndelingen i det periodiske system.Grunnstoff opptrer i mange forskjellige former. Edelgassene finnes i gassform som bestr av enkeltatomer. Metallbestr av et stort antall sterkt sammenbundne atomer. Mange grunnstoff, blant annet oksygen, danner ogs molekylersammensatt av to eller flere atomer.Mange grunnstoffer opptrer i forskjellige former, skalte allotrope former, fordi atomene i grunnstoffet kan binde segtil hverandre p forskjellige mter. To slike grunnstoff er oksygen, i formene O2 og O3, og karbon, som finnes somgrafitt, diamant, og fulleren.De fleste grunnstoffer fr uran i periodesystemet er stabile, og ikke radioaktive i sin grunnform. Derimot kanisotoper vre radioaktive. Blant de hyere nummererte grunnstoffene er mange ustabile og radioaktive i alle former.Dette inkluderer alle kunstig fremstilte grunnstoff, det vil si alle grunnstoff med atomnummer over 92. Plutonium eret eksempel p et slikt grunnstoff.

Grunnstoff 17

HistorieBegrepet grunnstoff ble etablert av franskmannen Antoine Lavoisier i hans bok fra 1789. Der skriver han atgrunnstoff er alle stoff som ikke har latt seg dele i enklere stoff. Lavoisier satte ogs opp en liste over stoff hanmente mtte vre grunnstoff, en liste som blant annet inkluderer jern, gull, og svovel, men ogs varme og lys.I 1869 satte russeren Dmitrij Mendelejev de 63 grunnstoffene som da var kjent i et system. Han fant ut at hvisgrunnstoffene ble ordnet i en lang rekke etter kende atommasse, viste det seg at grunnstoffer med omtrent desamme egenskapene dukket opp periodevis. For vise denne periodisiteten ordnet han grunnstoffene i grupper. Hanlot det ogs vre pne plasser i systemet for grunnstoffer som han antok ville bli oppdaget senere, med forslag omhva deres egenskaper ville vre. Disse grunnstoffene, med de forutsette egenskapene, ble funnet senere.

Se ogs Periodesystemet Grunnstoffliste Isotoptabell Kronologisk oversikt over oppdagelsen av grunnstoffer

Referanser Truls Grnneberg, Merete Hannisdal, Bjrn Pedersen, Vivi Ringnes (2001). Kjemien Stemmer grunnbok 2 KJ.

Cappelens Forlag. ISBN 82-02-19320-6. Truls Grnneberg, Merete Hannisdal, Bjrn Pedersen, Vivi Ringnes (2007). Kjemien Stemmer Kjemi 1 grunnbok.

Cappelens Forlag. ISBN 978-82-02-26631-8.

References[1] http:/ / no. wikipedia. org/ w/ index. php?title=Grunnstoff& action=edit

Periodesystemet 18

Periodesystemet

Dmitrij Ivanovitsj Mendelejev, periodesystemetsfar

Periodesystemet, ogs kalt periodetabellen eller det periodiskesystem, er en tabell som klassifiserer grunnstoffene (eller elementene) iperioder. Hver periode bestr av grunnstoffer med det samme antalletelektronskall rundt atomkjernen. Offisielt opererer man idag med syvperioder; periode 8 er foresltt, men er forelpig ikke anerkjent av deninternasjonale kjemi-organisasjonen International Union of Pure andApplied Chemistry (IUPAC).

Periodesystemets 18 grupper inndeler grunnstoffene etter antallelektroner i det ytterste elektronskallet, fra 1 til 18. Atomnummeret fra 1 til 118 tilsvarer antall protoner i atomkjernen og det totale antallelektroner omkring kjernen. Lantanoidene og aktinoidene er metaller iperiode 6 og 7, men plasseres vanligvis for seg selv under tabellen. Defire grunnstoffene med atomnummer 113, 115, 117 og 118 har ennikke ftt noen offisielle navn av IUPAC, og derfor brukes midlertidigelatinske navn som tilsvarer deres atomnummer.

I antikkens Hellas foreslo Aristoteles at materien bestod av de firegrunnstoffene ild, luft, vann og jord. P lignende mte benyttet kinesisk filosofi en teori om de fem elementene tre,ild, jord, metall og vann. Denne teorien ble forkastet da man p 1700-tallet oppdaget stadig nye grunnstoffer. P1800-tallet ble det gjort flere forsk p systematisere grunnstoffene i en tabell, uten at forslagene vant gehr. I1869 utarbeidet den russiske kjemiprofessoren Dmitrij Ivanovitsj Mendelejev det frste utkastet til periodesystemet.Det lignet lite p dagens periodesystem. Det organiserte grunnstoffene etter atomvekt og kjemiske egenskaper, mensvi idag sorterer dem etter atomnummer. Den grunnleggende utformingen er likevel fortsatt den samme.

Periodesystemet i tabellformVed la musepekeren hvile i et av tabellens felter, vil tilleggsinformasjon om det aktuelle grunnstoffet vises.Masse er oppgitt i atommasseenheten u, smeltepunktet i grader celsius, og elektronegativiteten etterPauling-skalaen.

Periodesystemet for grunnstoffer

Gruppe 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18

Tidligere[1] I A II A III A IV A V A VI A VII A VIII A VIII A VIII A I B II B III B IV B V B VI B VII B VIII B

Periode1

1H

2He

2 3Li

4Be

5B

6C

7N

8O

9F

10Ne

3 11Na

12Mg

13Al

14Si

15P

16S

17Cl

18Ar

4 19K

20Ca

21Sc

22Ti

23V

24Cr

25Mn

26Fe

27Co

28Ni

29Cu

30Zn

31Ga

32Ge

33As

34Se

35Br

36Kr

5 37Rb

38Sr

39Y

40Zr

41Nb

42Mo

43Tc

44Ru

45Rh

46Pd

47Ag

48Cd

49In

50Sn

51Sb

52Te

53I

54Xe

Periodesystemet 19

6 55Cs

56Ba

5771*

72Hf

73Ta

74W

75Re

76Os

77Ir

78Pt

79Au

80Hg

81Tl

82Pb

83Bi

84Po

85At

86Rn

7 87Fr

88Ra

89103**

104Rf

105Db

106Sg

107Bh

108Hs

109Mt

110Ds

111Rg

112Cn

113Uut

114Fl

115Uup

116Lv

117Uus

118Uuo

*Lantanoider 57La

58Ce

59Pr

60Nd

61Pm

62Sm

63Eu

64Gd

65Tb

66Dy

67Ho

68Er

69Tm

70Yb

71Lu

**Aktinoider 89Ac

90Th

91Pa

92U

93Np

94Pu

95Am

96Cm

97Bk

98Cf

99Es

100Fm

101Md

102No

103Lr

Kjemiske serier i periodesystemet

Alkalimetaller Jordalkalimetaller Lantanoider Aktinoider Transisjonsmetaller

Metaller Halvmetaller Ikke-metaller Halogener Edelgasser

(Lantanoidene og aktinoidene er metaller. Halogenene og edelgassene er ikke-metaller.)

Se utfyllende versjon med elektronkonfigurasjon,oksidasjonstall, elektronegativitet og atommasse

Se utfyllende versjonmed fulle navn og atomvekt

Oppbygging

Franciumatomet med sine syv elektronskalltilhrer periode 7. Ett elektron i ytterste skall

betyr gruppe 1 (alkalimetall)

Tabellen er organisert etter antall protoner i atomkjernen(atomnummer), antall elektronskall rundt kjernen (periode), og antallelektroner i ytterste elektronskall (gruppe). Grunnstoffene klassifiseresogs i kjemiske serier etter sine kjemiske egenskaper, for eksempelmetaller, halogener, edelgasser og s videre. I tillegg deles tabellen oppi blokker basert p elektronkonfigurasjonen. Disse blokkene betegnesmed bokstaver: s-blokken, p-blokken, d-blokken og f-blokken. Allegrunnstoff har navn bortsett fra de seks siste, som er blitt tildelt etmidlertidig navn av IUPAC i pvente av oppdagelse eller bekreftelseav oppdagelse. Navnene har ogs en forkortelse bestende av n ellerto bokstaver kalt kjemisk symbol (unntaket er de midlertidige navnenesom har tre bokstaver i forkortelsen). I tabellens enkleste form visesgrunnstoffene kun med kjemisk symbol og atomnummer. I merdetaljerte tabeller vises ogs stoffets fulle navn, atommasse, indikasjonav stofftilstanden ved romtemperatur (fast form, vske eller gass) ogs videre. Dagens periodiske system bestr av syv perioder (118grunnstoffer). Tabellens utseende har forandret seg flere ganger opp gjennom tiden, men utformingen medlantanoider og aktinoider plassert for seg selv under resten av tabellen, er den mest vanlige i dag.

Periodesystemet 20

AtomnummerUtdypende artikkel: Atomnummer

Atomnummeret er identisk med antall protoner i atomets kjerne (m ikke forveksles med massetall som er det totaleantall protoner og nytroner i kjernen). Antall nytroner i kjernen kan variere (isotoper), mens antall protoner erunikt for hvert grunnstoff. Dersom et atom mister eller fr tilfrt protoner, gr det over til bli et annet grunnstoff.Ved radioaktiv nedbrytning (for eksempel alfahenfall eller spontan fisjon) vil antall protoner reduseres i kjernen ogresultere i et eller flere lettere grunnstoff.

Atommasse

Utdypende artikkel: Atommasse

Antall protoner og nytroner avgjr atommassen, og forskjellige isotoper har forskjellig atommasse. Angivelse avatommassen er derfor gitt som et gjennomsnitt av naturlig forekommende (stabile) isotoper. For grunnstoff som ikkehar noen stabile isotoper blir atommassen til den mest stabile isotopen oppgitt. Enheten u er relativ atommasse og erdefinert som en tolvtedel av massen til et atom 12C (karbon) i sin grunntilstand.[2] I notasjon blir massetallet (dettotale antall kjernepartikler) angitt av et tall oppe til venstre for det kjemiske symbolet. I tilfellet 12C betyr det atkjernen har 6 protoner (siden det er karbon) og 6 nytroner. En annen mte er angi massetallet ettergrunnstoffnavnet eller det kjemiske symbolet (uran-235 eller U-235). Det er bare de minste atomkjernene som harlikt antall protoner og nytroner; strre atomkjernerer inneholder flere nytroner enn protoner. Uran som haratomnummer 92 (og dermed 92 protoner), har 146 nytroner i den vanligst forekommende isotopen 238U.[3]

Tabell som viser grunnstoffenes elektronkonfigurasjon og elektronskall

Perioder

Utdypende artikkel: Periodesystemetsperioder

Periodene er de vannrette radene i tabellen,og de refererer til antall elektronskall iatomet. Elektronskallene kalles fra innerstog utover K, L ,M , N, O, P, og Q eller 1, 2,3, 4, 5, 6 og 7. De deles ogs opp iunderskall som igjen bestr av orbitaler.Hvert elektronskall (og dets underskall) harplass til et bestemt antall elektroner. Dagens periodesystem bestr av 7 perioder. I 1985 ble forsk p fremstillegrunnstoff 119 utfrt ved Berkeley-universitetet i California.[4] Forsket mislyktes, men dersom fremstilling avgrunnstoff med hyere atomnummer enn 118 skulle lykkes, m periodesystemet utvides med periode 8.

GrupperPeriodesystemets grupper utgjres av kolonnene der grunnstoffene str vertikalt plassert i forhold til hverandre.Mendelejevs gruppeinndeling var basert p stoffenes kjemiske egenskaper (som reaktivitet). Dagensgruppe-klassifisering baserer seg p antall elektroner i ytterste skall (valenselektroner), noe som har nyesammenheng med de kjemiske egenskapene Mendelejev observerte. Gruppe 1 (unntatt hydrogen) kallesalkalimetaller og er plassert helt til venstre i tabellen. Disse stoffene har kun ett valenselektron, og er meget reaktive(reaksjonsvillige). De binder seg svrt lett med andre grunnstoff, og finnes derfor ikke i ren form naturlig.Alkalimetallenes rake motsetning er edelgassene som utgjr gruppe 18. Hos edelgassene er det yttersteelektronskallet fullt, noe som gjr at de er ekstremt lite reaktive. De danner derfor ikke kjemiske forbindelsernaturlig (edelgass-forbindelser har imidlertid vrt kunstig fremstilt i laboratorier).

Periodesystemet 21

Elektronegativitet

Grunnstoffenes elektronegativitet etterPauling-skalaen

Utdypende artikkel: Elektronegativitet

Elektronegativitet er et ml p atomets evne til trekke til seg felleselektroner i en kjemisk forbindelse. Begrepet ble innfrt av denamerikanske kjemikeren Linus Pauling, og skalaen har ftt navn etterham. Tallet er et relativt tall, og tar utgangspunkt i verdien 4 for fluor(som er det mest elektronegative grunnstoffet). Elektronegativiteten erlavest i gruppe 1 (alkalimetallene) og stiger ved hyeregruppenummer. De mest elektronegative grunnstoffene tilhrer gruppe17 (halogenene). Tallet er et viktig hjelpemiddel til forst og forutsekjemiske bindinger og reaksjoner mellom de forskjellige grunnstoffene.

Nummerering

Gruppene deles gjerne inn i 8 hovedgrupper som angir antall valenselektroner fra 1 til 8 (i tidligere tider benevnt I VIII), og 10 undergrupper (tidligere benevnt med romertall etterfulgt av bokstaven A eller B). I dagensnummereringssystem tilsvarer hovedgruppene gruppe 1, 2, og 13 18, og undergruppene tilsvarer 3 12.Frem til 1988 eksisterte det to forskjellige nummereringssystem for periodesystemets grupper, en amerikansk og eneuropeisk. Begge benyttet romertall i kombinasjon med bokstavene A og B. Problemet var at bokstavene var bruktforskjellig, noe som gjorde at misforstelser lett kunne oppst (se tabell under). Siden begynnelsen av 1980-tallethadde IUPAC forskt finne en lsning p problemet fr de skulle gi ut sin navnekonvensjon Nomenclature ofInorganic Chemistry (Part I ) i 1988. IUPAC sendte i 1985 ut et hringsforslag om g over til tall i stedet forromertall og bokstaver. Som ventet kom det protester, men p tross av motstanden valgte IUPAC i 1988 gi utnavnekonvensjonen med en anbefaling om ta i bruk det nye nummer-systemet.[5] I dag er gruppenummerering medtall i bruk i hele verden.

Sammenligning av nummereringssystemene fr 1988 og i dag

System Gruppe

Nvrende 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18

Amerikansk I A II A III B IV B V B VI B VII B VIII B VIII B VIII B I B II B III A IV A V A VI A VII A VIII A

Europeisk I A II A III A IV A V A VI A VII A VIII A VIII A VIII A I B II B III B IV B V B VI B VII B VIII B

Kjemiske serierKjemiske serier er grupper av grunnstoff som har lignende kjemiske og fysiske egenskaper, og der visse egenskaperendrer seg systematisk gjennom serien. Noen av de kjemiske seriene sammenfaller med periodesystemets grupper,mens andre spenner over flere grupper. De 10 kjemiske seriene blir i periodesystemet uthevet ved hjelp forskjelligefarger, og omfatter: alkalimetaller, jordalkalimetaller, lantanoider, aktinoider, transisjonsmetaller, halvmetaller,ikke-metaller, halogener og edelgasser.

BlokkerUtdypende artikkel: Elektronkonfigurasjon

Grunnstoffene i periodesystemet blir ogs plassert i blokker basert p elektronkonfigurasjonen. Blokkene beskriverfyllingen av elektronskallenes orbitaler, og angis med bokstavene s, p, d, og f. Utvidelsene av periodesystemet somble foresltt av Glenn T. Seaborg, vil innebre en ny blokk. Denne blokken (og utvidelsen) er ikke formalisert ellernormert av IUPAC, men kalles uoffisielt for g-blokken. Tabellen under viser blokkene markert med farger, inkludertden foresltte utvidelsen med periode 8 og g-blokken.

Periodesystemet 22

Grunnstoffenes forekomstDet mest vanlige grunnstoffet i jordskorpen er oksygen, fulgt av silisium. Nesten 99% av Jordens atmosfre bestrav grunnstoffene nitrogen og oksygen, hvorav nitrogen utgjr brorparten med over 78%. I hele jordkloden sett underett, er jern det vanligste grunnstoffet med 34,6 %, fulgt av oksygen med 29,5%.[6] P Solen og i universet er detimidlertid hydrogen og helium som er de vanligste grunnstoffene, der hydrogen utgjr mellom 73-75% og helium23-24%. I tabellen under vises noen av de mest vanlige grunnstoffene og forekomsten deres (tabellen er sortrbar).

Hydrogen er det vanligste grunnstoffet iuniverset. Her er atommodellen for hydrogens tre

isotoper. Fra venstre: protium, deuterium ogtritium.

Det vanligste grunnstoffet i jordskorpen eroksygen. Her i flytende form

Forekomster av de vanligste grunnstoffene[7]

Grunnstoff Atom-nummer

Iuniverset

(%)

PSolen

[8]

(%)

Ijordskorpen

(%)

Iatmosfren

(%)

I havet(g / liter)

I et menneske (70kg)

(gram)

Hydrogen 1 73,9 75 0,14 0,000053 110 000 000 7 000

Helium 2 24 23 0,000001 0,00052 0,0072 0

Oksygen 8 1,07 0,9 46,4 20,8 880 000 000 43 000

Karbon 6 0,46 0,3 0,02 0,0337 28 000 16 000

Neon 10 0,134 0,1 0,0000005 0,0018 0,12 0

Jern 26 0,109 0,1 5,8 0 3,4 4,2

Nitrogen 7 0,097 0,1 0,002 78,05 16 000 1 800

Silisium 14 0,065 0,09 27 0 2 900 3

Magnesium 12 0,058 0,07 2,8 0 1 300 000 19

Svovel 16 0,044 0,04 0,03 0,0001 900 000 140

Periodesystemet 23

Argon 18 0,022 0,007 0,0003 0,93 450 0

Kalsium 20 0,0067 0,007 5,1 0 410 000 1 000

Nikkel 28 0,0060 0,008 0,0072 0 6,6 0,001

Aluminium 13 0,0055 0,006 8 0 1 0,061

Natrium 11 0,0022 0,004 2,3 0 11 000 000 100

Krom 24 0,0014 0,002 0,0096 0 0,2 0,014

Fosfor 15 0,0007 0,0007 0,1 0 88 780

Kalium 19 0,0003 0,0004 1,7 0 390 000 140

Titan 22 0,0003 0,0004 0,86 0 1 0

Klor 17 0,0001 0,0008 0,019 0 19 000 000 95

Fluor 9 0,00004 0,00005 0,046 0 1 300 2,6

Brom 35 0,000007 0,0000002 0,0004 0 67 000 0,26

Bor 5 0,000001 0 0,0007 0 4 400 0,053

Det tyngste grunnstoffet som forekommer naturlig, er uran (atomnummer 92). Spor av neptunium (atomnummer 93)og plutonium (atomnummer 94) finnes i uranmalm, men disse er resultat av beta minus-henfall av uran, og defineresikke som naturlige forekomster. Det letteste grunnstoffet som ikke forekommer naturlig er technetium (atomnummer43). Alle de transurane grunnstoffene (med atomnummer hyere enn uran) fremstilles kunstig.

IsotoperDe fleste grunnstoffene har flere isotoper som forekommer naturlig, bde stabile og ustabile. De ustabile isotopeneomdannes ved nedbrytning av atomkjernen med ioniserende strling som resultat (radioaktivitet). Tinn har 10naturlig forekommende stabile isotoper, noe som er det hyeste antallet blant grunnstoffene. Technetium er detletteste grunnstoffet som ikke har noen stabile isotoper. Bly (atomnummer 82) er det tyngste grunnstoffet som harstabile isotoper. Fr 2003 var vismut (atomnummer 83) ansett for vre det tyngste grunnstoffet med stabileisotoper, men det viser seg at det nedbrytes under utsendelse av alfastrling, og har en halveringstid p 1019 r (10000 000 000 000 000 000 r). Den ekstremt lange halveringstiden og den meget svake strlingen gjr at vismut i allepraktiske henseender kan betraktes som stabilt og ikke radioaktivt.[9]

Administrasjon av periodesystemetPeriodesystemet og avgjrelser angende navn og kjemiske symbol administreres av den ikke-statlige internasjonalekjemi-organisasjonen International Union of Pure and Applied Chemistry (IUPAC). Organisasjonen str foroppdateringer og korrigeringer av periodesystemet, og har ogs avgjrende myndighet nr oppdagelse og navngivingav nye grunnstoff skal godkjennes. Grunnstoffene 113, 115, 117 og 118 er rapportert fremstilt, men oppdagelsene erenn ikke bekreftet og godkjent av IUPAC.[10] Dersom oppdagelse av et nytt grunnstoff kan bekreftes, viloppdagerne bli gitt anledning til foresl et navn.

Periodesystemet 24

Historie

Alkymistisk tekst og symboler fra 1682

I antikkens Hellas foreslo Aristoteles at all materie i universet besto avgrunn-elementene jord, luft, vann og ild i forskjellige proporsjoner.Inntil for omkring 350 r siden var dette den vanlige oppfatningen. I1661 skrev den irske alkymisten Robert Boyle (162691) boken TheSkeptical Chymist der han stilte seg kritisk til datidens alkymi ogforestillingen om at all materie besto av bare fire grunnstoff. Boylebidro sterkt til gjre alkymi til en analytisk vitenskap, og er blittbetegnet som en pioner innen moderne kjemi. Aristoteles' teori mtte forkastes p 1700-tallet da stadig nyegrunnstoff ble oppdaget, og kjemikerne ikke greide se noen sammenheng mellom dem og de forskjellige kjemiskeforbindelsene.

De frste skritteneI 1828 utarbeidet den svenske kjemikeren Jns Jakob Berzelius (17791848) en liste over grunnstoffene basert prelativ vekt. Han utviklet ogs et notasjonssystem der grunnstoffenes navn ble erstattet av bokstavforkortelser(kjemisk symbol) et system som fortsatt er i bruk. P 1860-tallet var antallet oppdagede grunnstoff kommet opp iover 60, og det syntes som det ikke var noen grense for hvor mange kjemiske forbindelser som fantes. I 1864utarbeidet den engelske kjemikeren John Alexander Reina Newlands (183798) en liste over grunnstoffene sortertetter relativ masse i stigende rekkeflge (ikke ulikt Berzelius' liste fra 1828). Han noterte seg at frste og niendegrunnstoff hadde kjemiske likhetstrekk, likes andre og tiende. Basert p dette formulerte han i 1865 sin Law ofOctaves oktavenes lov (en oktav er et sprang p 8). Newlands' system viste seg ufullkomment og ufullstendig, noehan mente var forrsaket av uoppdagede grunnstoff. Newlands ble latterliggjort i sin samtid, men observasjonenehans hadde mye for seg (som Mendelejev skulle demonstrere noen r senere).

Det frste utkastet

Mendelejevs periodiske system fra 1869

I 1869 utarbeidet den russiske kjemiprofessoren Dmitrij Mendelejev entabell over grunnstoffene som organiserte dem etter masse og kjemiskeegenskaper. Denne tabellen viste ikke bare det kjemiske slektskapetmellom de forskjellige grunnstoffene, men kunne ogs forutsi bdeeksistensen av og egenskapene til grunnstoff som til da ikke varoppdaget. Mendelejvs system inneholdt flere tomme plasser somsenere skulle vise seg romme grunnstoff som enn ikke var oppdageti Mendelejevs samtid. Unntaket var edelgassene som Mendelejev ikkehadde forutsett og satt av plass til. Disse ble tilfyd av Sir WilliamRamsay senere uten at resten av tabellen behvde modifisering. Medutviklingen av atomteorien kte forstelsen av atomenes indreoppbygning, og Mendelejevs system ble bekreftet. Massen somMendelejev hadde sortert stoffene etter, viste seg ha nyesammenheng med antall protoner i kjernen, og de kjemiskeegenskapene hadde sammenheng med antall elektroner i ytterste skall(gruppe).

Periodesystemet 25

Dagens periodesystemDen (forelpig) siste store endringen i periodesystemet kom i 1940 da den svenskttede amerikanske forskerenGlenn Theodore Seaborg (191299) innfrte aktinoidene og plasserte dem under lantanoidene. Seaborg identifiserteflere av de transurane grunnstoffene, og mottok i 1951 Nobelprisen i kjemi for sitt arbeid. I 1969 foreslo han ogs utvide periodesystemet med periode 8 (og dermed 168 grunnstoff). Grunnstoff nummer 119 til 122 og 141 til 168ville tilhre de etablerte gruppene, mens nummer 123 til 140 ble plassert i den teoretiske g-blokken og kaltsuper-aktinoider sammen med nummer 140 til 153.[11] Utvidelsen er en logisk fortsettelse av periodesystemet, mener per juli 2013 ikke offisielt innfrt.

Se ogs Kjemiens historie Grunnstoffliste Isotoptabell Oppdagelser av grunnstoff

Referanser[1][1] Gruppe-nummereringen Tidligere er den europeiske varianten (se avsnittet Grupper).[2] IUPAC Gold Book (http:/ / goldbook. iupac. org/ U06554. html) Beskt 14. juli 2013[3] Periodictable.com Isotope data for Uranium238 (http:/ / www. periodictable. com/ Isotopes/ 092. 238/ index. html) Beskt 17. april 2009[4] American Physical Society Search for superheavy elements using the 48Ca + 254Esg reaction (http:/ / prola. aps. org/ abstract/ PRC/ v32/ i5/

p1760_1) Beskt 16. april 2009[5] IUPAC New notations in the periodic table. Publisert 1988 (engelsk) (pdf) (http:/ / www. iupac. org/ publications/ pac/ 1988/ pdf/

6003x0431. pdf) Beskt 23. mars 2009[6] Universitetet i Oslo Periodesystemet: Opprinnelse (http:/ / www. kjemi. uio. no/ periodesystemet/ om/ opprinnelse/ ) Beskt 17. april 2009[7] Universitetet i Oslo - Periodesystemet (http:/ / www. kjemi. uio. no/ periodesystemet/ ) Beskt 17. april 2009[8] Periodictable.com Abundance in the Sun of the elements (engelsk) (http:/ / www. periodictable. com/ Properties/ A/ SolarAbundance. an.

log. html) Beskt 17. april 2009[9] Universitetet i Oslo - Periodesystemet: Vismut (http:/ / www. kjemi. uio. no/ periodesystemet/ vis. php?e=Bi& vis=alt) Beskt 19. april 2009[10] IUPAC On the Claims for Discovery of Elements 110, 111, 112, 114, 116, and 118. (engelsk) Publisert 2003 (http:/ / old. iupac. org/

publications/ pac/ 2003/ 7510/ 7510x1601. html) Beskt 23. mars 2009[11] Glenn T. Seaborg: Prospects of Further Considerable Extension of the Periodic Table (engelsk) (pdf) (http:/ / www. chymist. com/

Extending the Periodic Table. pdf) Beskt 23. mars 2009

Eksterne lenker Universitetet i Oslo Periodesystemet (http:/ / www. kjemi. uio. no/ periodesystemet/ ) Beskt 22. mars 2009 Forskning.no Grunnstoffenes periodiske system (http:/ / www. forskning. no/ artikler/ 2002/ juli/ 1027678343.

15) Beskt 22. mars 2009 Ausetute.com History of the Periodic Table of the Elements (engelsk) (http:/ / www. ausetute. com. au/ pthistor.

html) Beskt 22. mars 2009 Periodictable.com The Elements. (omfattende engelsksprklig side om grunnstoffene) (http:/ / www.

periodictable. com/ index. html) Beskt 19. april 2009 Dynamisk Periodesystem (http:/ / www. ptable. com/ ?lang=no)

Aceton 26

AcetonAceton (propan-2-on), CH

3(CO)CH

3, er det enkleste av ketonene. Aceton blir laget ved oksidasjon av alkoholet

propan-2-ol, (isopropanol), og er en fargels vske med karakteristisk organisk-aromatisk lukt. Hvert rproduseres det 500millionertonn i verden, hvorav 3millionertonn kommer til Norge. Stoffet er et utmerketlsemiddel (det er hovedbestanddelen i neglelakkfjerner), og et viktig utgangsstoff ved framstilling av andre stoffer.Br dog brukes med forsiktighet ved rense myke overflater f.eks av plast da opplsningen er s kraftig at plastenkan smelte (klar plast vil kunne bli grumsete).Aceton finnes i sm mengder i urin, og kan ved sukkersyke skilles ut i strre mengder. Ved lengre faste (nrpasienter ikke spiser, og kroppen dermed fr drlig tilgang p glukose), brytes fettvev ned for dekke kroppensenergibehov. Under denne prosessen dannes det aceton. Dette kan ogs skje nr en har feber. Aceton gir den kjentekvalmende lukten i rom der det ligger en syk pasient.Hos sm barn kan det forekomme brekninger p grunn av utskilling av aceton i kroppen (acetonemiske brekninger).Stoffets kokepunkt er ca. +56C, frysepunktet er ca. 94C.Aceton er meget brannfarligSynonymer: 2-propanon, dimetylketon.

HenvisningerHMS-datablad: http:/ / www. statoil. no/ MAR/ SVG01997. nsf/ searchview/68ADBF2F9F165BC7C1256ACC00353900?OpenDocumentStatoil:PDF-fil http:/ / www. statoil. no/ file_archive/ brosjyrer_kjemi/ Aceton1107. pdf

Keton

Keton

Et keton er enten en funksjonell gruppe karakterisert av enkarbonylgruppe mellom to karbonatomer, eller en forbindelse sominneholder denne funksjonelle gruppen. Karbonatomene som sitternrmest karbonylgruppen kalles -karbon. Ketoner kan genereltbeskrives med formelen:

R1(CO)R2.Strukturformelen for et keton ser ut som flger:(Der R1 og R2 str for to ulike karbonkjeder og de fire prikkenerundt O (oksygen) for to frie elektronpar)

Blant stoffene som inneholder karbon, hydrogen og oksygenskilles ketonene fra karboksylsyrer, aldehyder, estere og amiderved at deres karbonylgruppe er bundet til to karbonatomer. Deskiller seg fra alkoholer og etere gjennom at oksygenatomet er dobbeltbundet til sitt karbonatom. Det minste ketoneter aceton (propanon).

Merk at i legevitenskapen blir de ketonene, som forekommer i kroppen, ofte kalt: "ketonlegemer".

Keton 27

NomenklaturKetoner navngis i flge IUPAC ved legge endelsen -on til navnet p det tilsvarende hydrokarbonet.

Fysikalske egenskaperEn karbonylgruppe er polar. Dermed er ketoner polare forbindelser. Karbonylgruppene binder til vann medhydrogenbindinger. Spektroskopi er en viktig metode for identifisere ketoner.

Reaksjoner

SynteseKetoner kan fremstilles gjennom oksidasjon av sekundre alkoholer. Prosessen krever et sterkt oksidasjonsmiddel,for eksempel kaliumdikromat eller en annen reagent som inneholder Cr(VI). Alkoholen oksideres ved koking medtilbakelp i sur lsning. For eksempel oksideres 2-propanol til propanon (aceton):H3C-CH(OH)-CH3 H3C-CO-CH3To hydrogenatomer tas bort, slik at en oksygenatom som er dobbeltbundet til en karbonatom blir igjen.

Nukleofil addisjonReaksjonen mellom et keton og ulike nukleofiler frer til at et intermediat som kalles tetraedriskkarbonyladdisjonsforbindelse dannes. Dette intermediatet reagerer siden videre.1. keton + anion av 1-alkyn tetraedrisk karbonyladdisjonsforbindelse (alkoksid)

alkoksid + syre hydroksyalkyn2. keton + ammoniakk eller primr amin tetraedrisk karbonyladdisjonsforbindelse

tetraedrisk karbonyladdisjonsforbindelse + syrekatalysator imin + vann3. keton + sekundr amin tetraedrisk karbonyladdisjonsforbindelse

tetraedrisk karbonyladdisjonsforbindelse + syrekatalysator enamin + vann4. keton + Grignardreagent magnesiumalkoksid

magnesiumalkoksid + syre tertir alkohol5. keton + organolitiumforbindelse litiumalkoksid

litiumalkoksid + syre tertir alkohol6. keton + alkohol + syre eller base hemiacetal + vann

hemiacetal + alkohol + syrekatalysator acetal + vann

Keton 28

Elektrofil addisjon1. keton + elektrofil resonansstabilisert kation

Wittigs reaksjon keton + fosfoniumylid oksfosfetan

oksfosfetan fosfinoksid + alken

vrige1. keton + vann geminal diol2. keton + tiol + syrekatalysator tioacetal + vann3. keton + hydrazin eller hydrazinderivat hydrazon4. keton + metallhydrid metallalkoksidsalt

metallalkoksidsalt + vann alkohol

Keto-enol-tautomerism1. keton + syrekatalysator enol

enol + halogen -haloketon

Reaksjoner ved et -karbon1. keton + deuterium i vannlsning + D+ eller OD- som katalysator keton-d + HOD

Ketoner innen medisinKetoner (eller ketonlegemer) er nedbrytningsprodukter av fettsyrer og fr forhyet konsentrasjon i blodet (pvisesved urinprver) ved sult, ikke-hyperinsulinemisk hypoglykemi og akutte tilfeller av diabetes mellitus (oftest type I,men i blant ogs type II). Disse ketonene er aceton (propanon), acetoacetat (3-oksobutanoat) ogbeta-hydroksybutyrat (3-hydroksybutanoat). Sistnevnte er formelt sett ikke noe keton. Acetoacetat ogbeta-hydroksybutyrat er viktige brensler for mange vev, srlig under faste og sult. Srlig hjernen er sterkt avhengigav ketonlegemer under perioder med redusert matinntak.

Ketoner i parfymeKetoner anvendes ofte i parfymer og farger for stabilisere de andre ingrediensene s de ikke brytes ned like raskt.

Se ogs Aldehyd Diketon Aceton Butanon Ketoacidosis

Aldehyd 29

AldehydEt aldehyd er bde betegnelsen for den organiske funksjonelle gruppen bestende av en karbonylgruppe, som erbundet til et H-atom (RCHO) og til en gruppe, som enten kan vre et H til eller et organisk radikal, og kjemiskeforbindelser som inneholder en slik gruppe. De fleste sukkere er aldehyder eller derivater av disse, som regelhemiacetaler eller acetaler. Det enkleste aldehydet er formaldehyd (IUPAC-navn metanal):

NavngivningAldehyder kan navngis p to mter: ved tilfye endelsen -al til navnet p det tilsvarende alkan, alken eller alkyn;eller ved tilfye -karbaldehyd til navnet p forbindelsen, hvor aldehydgruppen er skiftet ut med H. Et eksempel pdet frste er metanal, CH2O, som er navngitt ut fra metan, CH4, et eksempel p det andre ersykloheksankarbaldehyd, c-C6H11CHO, som er navngitt ut fra sykloheksan.

Fysiske egenskaperKarbonylgruppen er polar, hvilket gjr at aldehyder smelter og koker ved hyere temperatur enn de tilsvarendealkaner, og at de er mer opplselige i vann.

ReaksjonerAldehyder kan reduseres til primre alkoholer eller oksideres til karboksylsyrer gjennom redoksreaksjoner.Eksempler p reaksjonene er gitt under:CH3CH2CHO CH3(CH2)2OHCH3CH2CHO CH3CH2COOH

FremstillingAldehyder fremstilles som regel p en av fire mter: Delvis oksidasjon av en primr alkohol Delvis reduksjon av et syrederivat Spaltning av en alken med reduktiv ozonolyse Hydroformylering av et alken med CO og H2Ved oksidasjonen kreves spesielle forhold for unng oksidasjon til syre. Dette gjres som regel under vannfrieforhold.

Nukleofile addisjoner Aldehyd + nukleofil tetraedrisk addisjonsprodukt Aldehyd + alkohol + katalytisk syre el. katalytisk base hemiacetal

Hemiacetal + alkohol + katalytisk syre acetal Aldehyd + NaBH4 alkohol Aldehyd + RMgX (Grignardreagens) magnesiumalkoholat

magnesiumalkoholat + H2O sekundr alkohol Aldehyd + H2O hydrat

Denne likevekt er som regel forskjvet mot venstre, men formaldehyd og aldehyder med elektrontiltrekkendegrupper (for eksempel kloral, CCl3CHO) finnes som hydrater i vandig lsning.

Aldehyd 30

Keto-enol tautomeriseringenAldehyder med et eller flere -H'er, dvs. H-atomer p karbonatomet ved siden av karbonylgruppen, kantautomerisere til enoler, enten syre- eller basekatalysert. Enoler og srlig de tilsvarende anioner, enolater, ernukleofile p -C'et. -H'et har en pKa-verdi p 20 i enkle aldehyder.

Aldolkondensasjonen Aldehyd + base enolat Aldehyd + Enolat aldol Aldol --umettet aldehyd + H2O

PvisningAldehyder kan pvises ved at de reagerer med Tollens reagens, Fehlings vske og 2,4-dinitrofenylhydrazin. De tofrste reaksjonene bygger p aldehydgruppas sterkt reduserende virkning, mens den siste baserer seg p at etvannmolekyl lett blir avgitt ved kontakt med "2,4-di". I frste tilfelle reduseres slvioner til fritt slv, som danner etslvspeil p innsiden av testglasset. I Fehlings vske reduseres kobber[II]ioner i basisk lsning til rdtkobber(I)oksid. Ved bruk av "2,4-di"-reagenset, som ogs reagerer positivt med ketoner, blir resultatet et gult, faststoff.

Eksempler p aldehyder Metanal (Formaldehyd) Etanal (Acetaldehyd) Propanal (Propionaldehyd) Butanal (butyraldehyd) Benzaldehyd Kanelaldehyd

Aldehydliknende egenskaper hos karbohydrater

Monosakkaridet glukose i pen form(aldehydform)

Monosakkarider karakteriseres gjerne som enten aldoser eller ketoser,ettersom de i opprinnelig ble tillagt enten en aldehydgruppe eller enketo-gruppe. Imidlertid viser det seg at bde aldoser og ketoser reagerermed Fehlings vske, noe som etter teorien bare skulle gjelde aldehyder,ikke ketoner.

Forklaringen ligger i at den opprinnelige strukturmodellen formonosakkarider var en forenkling av en kompleks situasjon, som skyldesnrheten av karbonylgruppa (plassert innen aldehyd- eller ketogruppa) tilen serie hydroksylgrupper. Karbonylgruppa og hydroksylgruppene pvirkerhverandre gjensidig og frer til en ringdannelse ved at det dannes et hemiacetal eller et acetal.

Aldehyd 31

Monosakkaridet glukose iringform (acetalform)

Karbonyl

Karbonyl

Karbonyl er en funksjonell gruppe i et organisk molekyl.Karbonylgruppen bestr av et karbonatom og et oksygenatom som erbundet sammen av en dobbeltbinding. Den kalles ogs en oksogruppe,og da hentydes kun til grupperingen =O.

Forekomst

Karbonylgrupper inngr i en rekke funksjonelle grupper: Keton, hvor R1 og R2 er karbonkjeder Aldehyd, hvor minimum en av R1 og R2 er H, og den annen er en

karbonkjede.

Alle syrederivater pnr nitril. Her er R1 en karbonkjede. Disse omfatter: Karboksylsyre, hvor R2 er en OH-gruppe Ester, hvor R2 er en OR-gruppe Amid, hvor R2 er en NR2-gruppe Syreklorid, hvor R2 er et Cl Syreanhydrid, hvor R2 er en O(C=O)R-gruppe

Organiske karbonater, hvor R1 og R2 begge er av typer OR

ReaksjonerKarbonylgrupper inngr typisk i tre typer reaksjoner:1. Nukleofilt angrep p C i karbonylgruppen2. Elektrofilt angrep p O i karbonylgruppen3.3. EnolatdannelseVed 1. dannes et tetraedrisk addisjonsprodukt. Hvis karbonylforbindelsen var et syrederivat kan detteaddisjonsprodukt underg eliminasjon, som medfrer dannelsen av en ny karbonylforbindelse2. er som regel kun frste trinn i en lengre reaksjonsvei. Det forker reaktiviteten av karbonylgruppen, s reaksjonerav typene 1. og 3. gr lettere.

Karbonyl 32

-H'et, dvs. et H-atom som sitter p et karbonatom direkte bundet til en karbonylgruppe er surt. Dets pKa er ca. 20for aldehyder og ketoner og ca. 25 for syrederivater. (Dvs. virker ikke som syre i vandig lsning.) Fjerning av detteH med base medfrer dannelse av et enolat, som er nukleofilt p -C'et

Amid

Amid funksjonell gruppe

Amider utgjr et konjugert system spredt over O, C ogN atomer, som bestr av molekylorbitaler besatt av

delokaliserte elektroner. En av molekylorbitalene iformamid er vist over.

Amid er ett av tre typer stoffer i kjemien:1. En organisk funksjonell gruppe karakterisert ved en

karbonyl-gruppe (C=O) lenket til et nitrogen-atom (N), eller enforbindelse som inneholder denne funksjonelle gruppen (vist pbildet til hyre). Et slikt amid kan ogs kalles syreamid.

2. Et spesielt nitrogenanion.3.3. Enhver organisk forbindelse dannet ved erstatning av en

hydroksylgruppe med en aminogruppe.Amider er de mest stabile av alle karbonylgruppene.I den frste betydningen, som er referert til over, er et amid etamin hvor en av nitrogensubstituentene er en acyl gruppe. Detteblir generelt representert ved formelen: R1(CO)NR2R3, hvor entenen eller bde R2 og R3 kan vre hydrogen. Spesifikt, en amid kanogs vre et derivativ av en karboksylsyre hvorhydroksylgruppene er erstattet av et amin eller ammoniakk.Forbindelser der et hydrogen atom p nitrogen fra ammoniakkeller en amin er erstattet med et metall kation kalles ogs amidereller azanider.

Den andre betydningen av ordet amid er amid anionet, som er endeprotonisert form for ammoniakk (NH3) eller en amin. Det kanuttrykkes ved formelen: [R1NR2]

-, og er en svrt sterk base, fordiammoniakk er en svak base og er analog som Brnsted syre.

Resten av denne artikkelen gjelder karbonyl-nitrogen betydningenav amid. For eksempler p anion amidet, se artiklene natriumamidog Litiumdiisopropylamid.

Fremstilling

Amider fremstilles fra mer reaktive syrederivater ved reaksjonmed ammoniakk eller en amin til et primrt, sekundrt ellertertirt amid (Schotten-Baumann reaksjonen):

Syreklorid + 2 amin amid + ammoniumsalt:

+ Amin + Amid + R2R3NH2Cl RCOOCOR + 2*R12NH RCONR12 + R

12NH2OCOR

RCOOR2 + R12NH RCONR12 + R

2OH

Amid 33

PeptidbindingerProteiner og dermed alle enzymer bestr av aminosyrer, som er bundet sammen av amidgrupper. Amider som dannesved kondensasjon av to aminosyrer, kalles peptider i biologien. Amidgruppen kalles for peptidbinding i biologien.

EsterFor kvinnenavnet, se Ester (navn)

Generell strukturformel for estere. R og R'representerer hydrokarbonkjeder.

En ester er en organisk forbindelse, dannet ved en reaksjon mellom enalkohol og en organisk syre (karboksylsyre). Esteren dannes ved enkondensasjonsreaksjon der alkoholen gir fra seg et H-atom fraOH-gruppen, og syren OH-gruppen fra COOH-gruppen. Syren ogalkoholen bindes dermed sammen med en esterbinding (COO),samtidig som vann spaltes av. Reaksjonen katalyseres av svovelsyre,(H2SO4).

Vi kan for eksempel danne etyletanat C4H8O2 i laboratoriet ved laetanol og etansyre reagere med hverandre. Reaksjonslikningen ser slikut:

CH3CH2OH + CH3COOH CH3COOCH2CH3 + H2O

NavngivingEn ester navngis etter alkoholen og karboksylsyren den er laget av. Det er to mter navngi estere p:1.1. Alkylgruppen fra alkoholen nevnes frst, etterfulgt av navnet p karboksylsyren, i form av syreresten. Denne

formen har endelsen -at og er i dag den vanligste mten navnsette estere p.2. Karboksylsyren nevnes frst, etterfulgt av navnet p den alkylgruppen som stammer fra alkoholen. Endelsen er

-ester.Eksempel: En ester som er dannet av butansyre og etanol vil i flge form 1 hete etylbutanat, og iflge form 2butansyreetylester.

EgenskaperEstere kan ikke danne hydrogenbindinger, noe som betyr at estere er lite lselige i vann.Mange estere lukter godt, og mange frukter fr lukten sin p grunn av estere. Lukten blir pvirket av varme, ogantallet karbonatomer. Mange estere brukes som kunstige smaks- og luktstoffer:

Ester 34

Syre Alkohol Ester

Navn Duft

Metansyre (maursyre) Metanol Metylmetanat Fersken

Metansyre 3-metyl-butan-1-ol (isoamylalkohol) Metansyreisoamylester Banan

Metansyre 2-metyl-propan-1-ol (Isobutanol) Metansyreisobutylester Bringebr

Etansyre (eddiksyre) Pentan-1-ol Pentyletanat Pre

Etansyre Oktanol Oktyletanat Appelsin

Etansyre 3-metyl-butan-1-ol Etansyreisoamylester Pre

Etansyre Benzylalkohol Etansyrebenzylester Jasmin

Propansyre (propionsyre) Etanol Etylpropanat Rom (brennevin)

Butansyre (smrsyre) Metanol Metylbutanat Reinette

Butansyre Etanol Etylbutanat Ananas

Butansyre Pentan-1-ol Pentylbutanat Aprikos

Butansyre 3-metyl-butan-1-ol Butansyreisoamylester Pre

Isobutansyre (isosmrsyre) 3-metyl-butan-1-ol Isobutansyreisoamylester Eple

Isovalerianesyre Pentan-2-ol Isovalerianesyrepent-2-ylester Banan

Salisylsyre Metanol Salisylsyremetylester Vintergrnt

Benzoesyre Metanol Benzoesyremetylester Niobeolje

Benzoesyre Etanol Benzoesyreetylester Klver

Anthranilsyre Metanol Anthranilsyremetylester Appelsinblomst

Se ogs Polyester

Alkoholer 35

AlkoholerDenne artikkelen handler om alkohol som kjemisk stoff. Se ogs alkoholholdige drikker og alkoholisme.

I organisk kjemi er alkoholer en fellesbetegnelse for stoffer som har en hydroksylgruppe, en -OH gruppe, som erbundet kovalent til et karbonatom. Den generelle formelen for alkoholer er ROH, hvor R betegner en alkylgruppe.Primre alkoholer har en terminal -OH gruppe, sekundre alkoholer har en -OH gruppe innebygget i karbonkjeden,mens tertire alkoholer har en -OH gruppe ved en forgrening til karbonkjeden. Alle alkoholer fr endingen -ol.Alkoholer kjennetegnes ved at de generelt har et hyere smelte- og koke-punkt enn alkaner med tilsvarendemolekylmasse. Grunnen til dette ligger i elektronfordelingen i hydroksylgruppen. Siden oksygen har enelektronegativitet p 3,5, mens hydrogen har en elektronegativtet p 2,1 vil oksygen trekke mer p elektronene iOH-bindingen enn hydrogen. Dette frer til at hydroksylgruppen blir polar. Dermed vil det danneshydrogenbindinger mellom alkohol-molekylene og dette er alts grunnen til det hye koke- og smelte-punktet.Alkoholer med korte karbonkjeder vil ogs vre lselige i vann. Fordi bde vannmolekyler og hydroksylgruppen erpolare vil det ogs her dannes hydrogenbindinger. Hydroksylgruppen vil spille en mindre og mindre rolle nrkarbonkjeden blir lengre. Dermed mister molekylet sin polaritet og vil ikke lenger vre lselig med vann. Alkoholermed mer enn fem karbonatomer i alkylkjeden er svrt lite lselige i vann.Primre alkoholer, sekundre alkoholer og aldehyder kan pvises ved oksidere dem med MnO4

-. Videre kan enskille alkoholer og aldehyder ved at alkoholer ikke reagerer med tollensreagens eller fehlings vske.

Alkoholer i industriAlkoholer med opp til fire karbonatomer i kjeden blir fabrikkert i stor skala i industrien. De er viktige i seg selv, menblir ogs brukt til fremstille andre viktige kjemikalier. Metanol var en av dem som ble produsert fra treverk veddestillering og blir ogs den dag i dag kalt for tresprit. I dag blir metanol fremstillt fra karbonmonoksid og hydrogenved 400C, 150 atm sammen med ZnO og Cr2O3.

CO + 2H2 CH

3OH

USA produserer omtrent 5,3 milliarder liter hvert r. Mesteparten blir brukt til produsere formaldehyd og andrekjemikalier, som for eksempel lsemidler og frysevske. Etanol (den vi i dagligtale kaller for alkohol) er ogs viktiginnen industrien og blir laget ved gjring av sukker.

C12H22O11 + H

2O 4CH

3CH

2OH + 4CO

2

Det finnes flere mter produsere etanol p. Dette gjres ved syrekatalysert hydrisering av etylen. Denne metoden,sammen med svovelsyre eller en annen syre som katalysator, blir benyttet til en rlig produksjon av ca. 525 millionerliter etanol i USA.Alkohol i industrien er en konstant kokende mikstur av 95% etanol og 5% vann og kan ikke bli renere veddestillasjon. For fjerne resterende vannmengde for oppn absolutt alkohol (100%) tilsettes ulesket kalk (CaO),som reagerer med vannet og danner kalsiumhydroksid, men som ikke reagerer med etanol. Etanol blir ogs bruktsom lsemiddel, sterilisering, og ved fremstilling av etere og etyl estere. Den kan ogs benyttes som drivstoff.2-propanol (isopropyl alkohol) blir fremstilt fra syrekatalyse hybribisering av propen. 2-propanol er hovedproduktet idenaturert alkohol, blir ogs brukt i mange husholdningsprodukter og kosmetikk.

Alkoholer 36

Viktige alkoholer i biologiHydroksylgruppen er innhold i mange biologisk viktige molekyler. 3-metyl-2-buten-1-ol, 3-metyl-3-buten-1-ol,geraniol og farnesol er eksempel p fire umettede og primre alkoholer som er metabolisk viktig.Geraniol og farnesol er av en gruppe kalt terpen. Terpen forbindelser forekommer i mange planter ogblomsterplanter. Farnesol er med gi duft hos roser. Geraniol og farnesol blir brukt i parfymer.Kombinasjon av to farnesol enheter gis squalene, et 30-karbon langt hydrokarbon og som er innhold i sm menger ileveren hos hyere organismer. Squalene er den biologiske forlperen til steroider.

Farnesol Geraniol Kolesterol Squalene

UrushiolUNIQ-ref-0-2b0b6b586b93cfa7-QINU

Coniferyl alkohol

Merk: Noen av navnene er p engelsk.

Enverdige alkoholer Metanol Etanol Propanol Butanol Pentanol Heksanol Heptanol Oktanol Nonanol Dekanol Undekanol Dodekanol Tridekanol Tetradekanol Pentadekanol Heksadekanol Heptadekanol Oktadekanol Nonadekanol Eicosanol Heneicosanol Docosanol Tricosanol Tetracosanol Pentacosanol

Alkoholer 37

Heksacosanol Heptacosanol Oktacosanol Nonacosanol Triacontanol Hentriacontanol Dotriacontanol Tritriacontanol Tetratriacontanol Pentatriacontanol Heksatriacontanol

Flerverdige alkoholerAlkoholer med mer enn en OH-gruppe kalles for flerverdige alkoholer.

Toverdige Glykol (C2H4(OH)2) Brukes blant annet i frostvske.

Treverdige Glyserol (C3H5(OH)3) Brukes blant annet i salver og i kosmetikk.

Spesielle alkoholer Isopropanol

Se ogs Fusel 100 proof

Referanser

Litteratur Harold Hart, Lesilie E. Craine, David J. Hart, Christopher M. Hadad (2007). Organic Chemistry, A short course.

Houghton Mifflin Company. ISBN 0-618-59073-0.

Eksterne lenker Biologiske virkningsmekanismer og noen kliniske effekter av alkohol (http:/ / www. tidsskriftet. no/ pls/ lts/

pa_lts. vis_seksjon?vp_seks_id=658059) Norsk nettskole (http:/ / norsknettskole. no/ fag/ ressurser/ itstud/ v01/ 117-Organisk_kjemi/ Index html/ alkohol.

html)

Organisk syre 38

Organisk syre

Artikkelen inngr i serien omSyrer og baser

BufferlsningDissosiasjonskonstant

pHProtonaffinitet

SurhetsfunksjonSyre-baseekstraksjon

Syre-basereaksjonSyrekonstant

Vannets egenprotolyse

Syretyper

Brnsted Lewis Mineral Organisk Sterk Supersyre Svak

Basetyper

Brnsted Ikke-nukleofil Lewis Organisk Sterk Superbase Svak

En organisk syre er en organisk forbindelse som tidligere har vrt et alkohol, men som har reagert med etoksygenatom. Nr man snakker om alkoholer innenfor karbonkjemi, menes hydrokarboner med en eller flere OH(hydroksyl)-grupper.Alkoholet har reagert og dannet en dobbeltbinding til et oksygenatom, og er n definere som en organisk syre.Denne prosessen skjer ofte ved hjelp av sm bakterier som kommer til og skaffer seg nring ved bruke alkoholen.Har man f.eks en pnet vinflaske stende lenge nok, vil den etter ganske f dager smake som eddik. Dette pgaetanolen som har reagert med oksygen og dannet etansyre.

Etanol + oksygen etansyre + vannC2H5OH + O2 CH3COOH + H20

Kjennetegnet for organiske syrer er COOH.Karboksylsyre er en type organisk syre.

Denne kjemirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved utvide den[1].

References[1] http:/ / no. wikipedia. org/ w/ index. php?title=Organisk_syre& action=edit

Hydroksyl 39

HydroksylHydroksyl kan bety enten et hydroksylradikal OH eller en hydroksylgruppe. Sistnevnte forekommer frst ogfremst i organisk kjemi, hvor den er typisk for alkoholer, men finnes ogs i andre forbindelser som karboksylsyrer ogkarbohydrater. Ogs i en del uorganiske stoffer, som oksosyrene svovelsyre, fosforsyre og salpetersyre finner vihydroksylgrupper. Hydroksylgruppas egenskaper er svrt avhengig av hvilke atomer og atomgrupper som sitter inabostilling. I alkoholer er den praktisk talt nytral, i karboksylsyrer svakt sur, mens den i de tre nevnte uorganiskesyrene er sterkt sur.Tidligere ble ionet OH- kalt hydroksylion, men navnet br unngs i denne sammenheng for unng sammenblandingmed hydroksylgruppa som behandles her. Riktig navn p dette ionet er hydroksid, som ogs brukes som enfellesbetegnelse p ioneforbindelser som inneholder dette ionet. Disse er uten unntak basiske.Sammenstillingen OH i en kjemisk formel gir alts ikke uten videre, som mange synes tro, noen informasjon omstoffets egenskaper: NaOH (ioneforbindelsen natriumhydroksid) er en sterk base, CH3OH (alkoholen metanol) ernytral, mens CH3COOH (eddiksyre) er sur. Se ogs Hydroksid

Denne kjemirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved utvide den[1].

References[1] http:/ / no. wikipedia. org/ w/ index. php?title=Hydroksyl& action=edit

HydroksidHydroksid er navnet p kompleksionet som er bygget opp av ett hydrogenatom og ett oksygenatom (OH-). Det er etion med minusladning fordi det har et elektron "for mye". Hydroksidionet er en sterk base, og gjeldende definisjonp en basisk vannlsning er en lsning som inneholder et overskudd av hydroksidioner i forhold til oksoniumioner.Nr OH- gr sammen med et positivt ladd hydrogenion vil det bli nytralisert og bli til vann (pH- verdi = 7):OH- + H+ H2OTidligere ble ionet kalt hydroksyl, men navnet br unngs i denne sammenheng for unng sammenblanding medhydroksylgruppa som er typisk for alkoholer.Hydroksid brukes ogs som en fellesbetegnelse p ioneforbindelser (salter) som inneholder hydroksidionet, somf.eks. natriumhydroksid (NaOH), bariumhydroksid (Ba(OH)2) og aluminiumhydroksid (Al(OH)3).

Denne kjemirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved utvide den[1].

References[1] http:/ / no. wikipedia. org/ w/ index. php?title=Hydroksid& action=edit

Frie radikaler 40

Frie radikalerFrie radikaler er atomer eller molekyler som har uparede elektroner i en ellers pen skallkonfigurasjon. Dette gjrdem svrt reaktive og frer til at radikaler har lett for inng i kjemiske reaksjoner. Dannelse av frie radikaler er etmellomtrinn i mange substitusjons- og eliminasjonsreaksjoner.Frie radikaler spiller en rolle i mange kjemiske reaksjoner av praktisk betydning, slik som forbrenningsreaksjoner,atmosfrekjemiske reaksjoner knyttet til ozonlaget, i produksjon av polymerer og i stoffskiftet til levendeorganismer.

Generell beskrivelse

Radikalet til -tokoferol (et E-vitamin)

Frie radikaler dannes ved at en kjemisk enhet, slik som et nytraltatom, et ion eller et molekyl mister eller fr ett enkelt elektron, ellerved at et molekyl spaltes p en slik mte at spaltningsproduktene frhvert sitt uparede elektron. I noen tilfeller kan det ogs skje vedenergetiske overganger mellom ulike elektronkonfigurasjoner i ulikeorbitaler, dannelse av oksygenradikaler ved forbrenningsreaksjoner eret eksempel p dette. Dannelse av radikaler er i all hovedsak en energikrevende (endoterm) reaksjon, og krever at dettilfres energi i form av varme eller strling.

Eksempel p dannelse av radikaler: Molekylene i klorgass kan spaltes til frie natomigeklorradikaler av ultrafiolett lys.

De aller fleste radikaler er ekstremt kortlivete p grunn av hy reaktivitet. organiske radikaler kan imidlertidstabiliseres hvis de inneholder et konjugert -system, slik som radikalet dannet av vitamin E: -tokoferol-radikalet.Virkelig langlivete radikaler kan oppst p grunn av steriske hindringer for reaksjon. Det mest langlivede radikalman kjenner i dag er melanin, med en halveringstid p millioner av r.Hjelp:Trenger referanse

Generell reaksjonsmekanismeRadikalreaksjoner kjennetegnes ved at de opptrer i tre trinn: Oppstartsreaksjoner (1), der radikaler dannes,fortsettelsesreaksjoner (2, 3), der reaktantene forbrukes, mens radikalene gjenvinnes, og avslutningsreaksjoner (3),der radikalene forbrukes, slik at reaksjonen opphrer.

Siden radikalet gjenvinnes i reaksjon 2 og 3, opptrer det som katalysator i reaksjonen.

Radikalreaksjoner i forbrenningOksygenmolekylet, O2, er et diradikal, skjematisk beskrevet O-O. Diradikalet stabiliseres ved at de uparedeelektronene i oksygenmolekylets grunntilstand har parallelt spinn, og opptrer i triplett-form. De fleste andremolekyler opptrer i singlett-form, som i liten grad reagerer med triplett-oksygen. En eksitert singlett-tilstand finnesimidlertid ogs for oksygen, og i denne tilstanden er diradikalet svrt reaktivt. Energibarrieren for overgangenmellom triplett- og singlett-tilstanden er hy, blant annet fordi den er kvantemekanisk "forbudt", og overvinnes i defleste forbrenningsreaksjoner ved at det tilfres varme.Hjelp:Trenger referanse

Frie radikaler 41

Antennelsestemperaturen til et materiale er sterkt avhengig av konsentrasjonen av frie oksygenradikaler som erndvendig for at fortsettelsesreaksjoner skal dominere.Hjelp:Trenger referanse Etterhvert som det brennbarematerialet forbrukes, kommer avslutningsreaksjoner til dominere og flammen dr ut. Under forbrenning avhydrokarboner er en mengde ulike oksygenradikaler involvert, og hydroksylradikaler (HO) spiller en srlig viktigrolle.

Radikalreaksjoner i atmosfrenFlere viktige atmosfrekjemiske reaksjoner involverer radikaler. Kildemolekylene fotodissosierer og danner frieradikaler. Et av de viktigste eksemplene p dette i den lavere atmosfren er dannelsen av bakkenr ozon franitrogendioksid, som er en viktig komponent i fotokjemisk smog. Reaksjonen begynner ved at nitrogendioksidfotodissosierer og gir opphav til nitrogenmonoksid og monoatomisk oksygen (1), som i sin tur reagerer medmolekylrt oksygen og gir ozon (2). Nettoresultatet er dannelse av ozon og nitrogenmonoksid (3). Reaksjonen erreversibel.

Energien som frer til fotodissosiasjon kommer fra lys eller ultrafiolett strling og er her angittved h

I den vre atmosfren gir fotodissosiasjon av normalt lite reaktive klorfluorkarboner (ogs kalt KFK-gasser) opphavtil klorradikaler (4). Disse opptrer som katalysatorer i en kjedereaksjon der klorradikalet reagerer med ozon ogdanner et kloroksidradikal og molekylrt oksygen (5). Ozonet i ozonlaget dannes og nedbrytes kontinuerlig (6), ogved reaksjon med enatomig oksygen gjendannes klorradikalet fra kloroksidradikalet (7). Dermed kan klorradikaletdelta i nye reaksjoner. Ettersom reaksjonshastigheten for reaksjon 5 er langt strre enn for dannelsen av ozon, frerdette til en netto reduksjon i ozonkonsentrasjonen (8). Dette er hovedrsaken til at bl.a. klofluorkarboner blei regulertgjennom Montrealprotokollen.

Oksygenradikaler og antioksidanterFrie oksygenradikaler blir dannet som biprodukter nr mitokondrier i eukaryote celler bruker oksygen for forbrenne nringsstoffer som fett og karbohydrat.Hjelp:Trenger referanse Selv om dokumentasjonen kan vre noemangelfull i enkelte av tilfellene, kan en rekke fysiske stressfaktorer fre til at det utvikles ekstra mange frieradikaler.Hjelp:Trenger referanse Eksempler er: infeksjoner, strling, eksos, tungmetaller, betennelser, psykiskstress, sigarettryk og alkohol.Hjelp:Trenger referanseVed forbrenning av nringsstoffer i kroppen kan det dannes store mengder av langlivete radikaler, som kan vreansvarlige for oksidativt stress som i sin tur frer til hjerte- og lungesykdommer og muligens kreft, risikofaktorersom har vrt tilskrevet luftbrne partikler.[1]

De frie radikalmolekylene har et uparet elektron som har en sterk tendens til danne kovalent binding til andremolekyler. Dette innebrer oftest en oksidering. Dette kan i sin tur skape en kjedeprosess. Antioksidanter er stoffersom selv lar seg oksidere og dermed kan beskytte andre molekyler ved stoppe slike kjedereaksjoner, terminering avradikalreaksjon.

Frie radikaler 42

Dersom det blir for mange frie radikaler til at antioksidantene kan ta seg av dem, vil de kunne ukontrollert angripearvestoffet i cellen slik at cellen d eller m repareres. Biologen Bruce Ames har ansltt at hver celle i kroppen vrangripes av frie radikaler opptil 10 000 ganger pr dgn.Hjelp:Trenger referanse Dersom frie radikaler skader DNA'etkan det fre til ukontrollert celledeling og kreft. Forskere tror ogs at frie radikaler kan fre til oksidasjon avfettstoffer i blodrene og dermed reforkalking, som igjen kan lede til hjerte- og karsykdommer.Hjelp:Trengerreferanse Det blir psttt at frie radikaler pvirker aldringsprosessen, men det er gjort kliniske studier som viser atinntak av kosttilskudd forkorter forventet levetid.[2] Enklest studere har vrt virkningen p intermolekylrebindinger i kollagen.Hjelp:Trenger referanse UV-strling og andre kilder til frie radikaler frer til at det dannes flerekovalente bindinger mellom kollagenmolekylene i huden,Hjelp:Trenger referanse noe som frer til mindre elastisitetog mer rynket hud. Det hevdes videre at de kan utlse en del aldersbestemte sykdommer som alzheimers ogparkinson og diabetes type 2. Hjelp:Trenger referanse

Referanser[1] Lomnicki S., Truong H., Vejerano E. & Dellinger B.: 'Copper oxide-based model of persistent free radical formation on combustion-derived

particulate matter', Environ. Sci. Technol. 42/13(2008), s. 49824988[2] Review: antioxidant supplements do not reduce all-cause mortality in primary or secondary prevention (http:/ / ebm. bmj. com/ content/ 13/ 6/

177. full) Evid Based Med

Se ogs Antioksidanter Atmosfrekjemi Kjemisk reaksjon Oksygen Ozon Polymerkjemi

Hydrokarbon 43

HydrokarbonEt hydrokarbon er et organisk stoff som bestr av karbon- og hydrogen-atomer. Karbonatomene ligger i kjeder medhydrogenatomene festet p dem.Karbon mangler 4 elektroner for oppn edelgass struktur, derfor har karbon 4 ledige plasser til binde seg medandre stoffer, mens hydrogen mangler et elektron for oppn edelgass sturktur, og har derfor n ledig plass.Karbonbindinger danner skjelettet og hydrogen fyller opp de ledige plassene. Det finnes tre grunnleggende typer: Aromatiske, som har en karbon-ring eks Benzen. Mettede hydrokarboner, som ogs kalles alkaner eller parafiner, der det er kun enkeltbindinger mellom

karbonatomene. Umettede hydrokarboner som har en eller flere dobbel eller trippelbinding mellom karbonatomene og deles inn i

alkener og alkyner.

Typer av hydrokarbonerKlassifikasjonene for hydrokarboner definert av IUPAC nomenclature of organic chemistry:1. Mettede hydrokarboner (alkaner) er de enkleste av hydrokarbonene og har bare enkeltbindinger og er mettet

med hydrogen; de er basis for petroleum og er enten funnet som linere eller forgrenete typer av ubegrensetantall. Den generelle formelen for mettede hydrokarboner er (ikke-sykliske strukturer).

2. Umettet hydrokarbon har en eller flere doble eller triple bindinger mellom karbonatomer. Hydrokarbonene meden dobbeltbinding kalles alken, med formelen CnH2n (ikke-syklisk struktur). De med trippelbindinger kallesalkyn, med formelen CnH2n-2.