-
7/23/2019 Beethoven oppg
1/4
Ludwig van Beethoven, 1770 1827Den siste wienerklassiker og den
frste romantiker.
B!"#$%&Beethovens far var sanger i hoffkapellet, men
alkoholmisbruk frte til at han i 1789 bleavskjediget. Han hadde 7
barn, men bare Ludig og to !ngre brdre n"dde voksen alder.
Hjemmet var ikke godt, og Beethovens skolegang ble forsmt. #en
hans musikalske talentviste seg tidlig og 11 "r gammel fikk han en
ordentlig l$rer i klaver, orgel og komposisjon.
% 178& '1& "r( ble han )embalist i hofforkesteret og
"ret etter utnevnt til hofforganist.*enere hadde han ingen fast
ansettelse, men levde som fri kunstner.
179+ reiste han igjen til ien og beg!nte for alvor "
komponere.Han kom aldri tilbake til sin fdeb!.
% ien fikk han undervisning av !pperlige l$rere bl.a. i
Ha!dn.
Han ble snart meget ansett i ien, -ikk innpass i private
salonger og fikk konomisk stttefra f!rster 'mesener(. Han fikk ogs"
gode honorarer av sine forleggere, og hans klavereleverbetalte
godt.
Han opptr"dte ofte som pianist og ble bermt for sitt virtuose,
men djerve ogtemperamentsfulle spill og sine fantasifulle
improvisasjoner.
*" tidlig som 179 merket han svikt i hrselen. /relidelsen tiltok
etter hvert og han ble stadigverre.0runnet nedsatt hrsel og
personlige problemer trakk han seg tilbake, ble ensom, bitter
og
menneskesk!.
% 181 opptr"dte han for siste gang som pianist, f" "r senere var
han helt dv.Hans skaperevne holdt seg frisk hele tiden, og for ham
var komponeringen alt. Helt til sinesiste dager var han opptatt med
" skape n!e verker, som aldri ble ferdige, b"de en opera,
etoratorium og 12. s!mfoni.
iens befolkning tvilte aldri p" hans storhet.% 1813 ble han
$resborger i ien. 4a +2 222 fulgte ham til graven i 18+7.
B''()!*'+ !- -/'# !" /!-!+(&% Beethovens hjemb! Bonn stod
oppl!sningstidens ideer sterkt n"r han vokste opp.Han var bare 19
"r under den franske revolusjon i 1789. Han var gldende interessert
i den!e ideer om frihet, likhet, brorskap.
Guri Kjelstrup. Sandefjord
vgs
1
-
7/23/2019 Beethoven oppg
2/4
Beethoven var musikkhistoriens frste frie kunstner blant
komponistene. -ikk innpass i iensprivate salonger og fikk konomisk
sttte fra f!rster.
Beethoven kjennetegnes som en komponist med grensesprengende
stil.Hans musikk utvikler seg fra klassiske idealers oektive
stiltil en grenses3rengende3ersonlig suektiv stil.% hans musikk
ligger et d!pt personlig budskap. Han mente
musikken skulle uttr!kke noe grunnleggende ved tilv$relsen som
lidelse, lengsel, h"p, glede.
5et som i Beethovens musikk 3eker framover mot romantikkener
bl.a6Lengre verker og bruk av strre orkester.Br!ter med
klassisismens homofoni og periodiske melodikk.Br!ter klassisismens
regler for klar form.Bruker et voldsomt uttr!kk med m!e kontraster
og br" skiftninger.lang og d!namikk blir viktige elementer.
Beethoven skrev bl.a. s!mfonier, sonater, konserter,
str!kekvartetter, opera og
kirkemusikk. Hans produksjon kan deles i tre perioder.
1. -ram til )a. 182+ ienerklassisk preg.+. 182+ 181 selvstendig
stil.
&. 181 18+7 n!skapende, framtidsrettet.
L4(('5'/'-L'# !- *'# 4(('#+/('+' B''()!*'+ (L&5et frste
verket i klassiske idealers objektive stil det andre i
grensesprengendepersonlig subjektiv stil. 5et frste i tradisjonene
etter Ha!dn og #o:art, det andrepeker framover til romantikken og
n!ere tid.
(il 'lise Bagatelle i $5moll
61810https://www.youtube.com/watch?v=m!"#tgG$w
"rosse %uge. %ra strkekvartett o3.
99http6;;.!outube.)om;at)h-?h7@A
L4(('5'/'-L'# %#$ D' (#' L/' '#!D'#&5u finner disse
l!tteeksemplene i *potif! mappa link p" fagsiden
eriode 1 wienerklassisk stil.
*:rsonaten for fiolin og 3iano. e side 19; og 1
-
7/23/2019 Beethoven oppg
3/4
ienerklassisk stil, epokens stiltrekk hres t!delig.5enne sonaten
har fire satser.
eriode 2 selvstendig stil.C-ra n" av vil jeg vil jeg sl" inn p"
en helt n! veiC
ianosonate =$33asionata=. e side 1
-
7/23/2019 Beethoven oppg
4/4
*!mfonien varer 3 min.-ormen m" vike for uttr!kket som er intens
og skiftende.B!tter om p" satsene + sats er s)her:o, & sats er
langsom.or og sangsolister i siste sats.5ette verket er langt forut
for sin tid. ?i m" langt inn i senromantikken fr s!mfoniensom
instrumentalform tar ett n!tt skritt framover.
