Arbeidstilbudet fra sykepleiere og leger ved endret studie ... · Rpprtr 8 Arbdtlbdt fr plr lr Innhld 1 Innldnn 7 2. lbddn ESEMO 9 3 rtd rbdtlbd fr nr lr 11 31 vr ldr vd ppt tl ltdt

97/8 Rappo rter Reports

Knut Olav Oftedal

Arbeidstilbudet fra sykepleiereog leger ved endret studie- ogarbeidsmønster

Statistisk sentralbyrå • Statistics NorwayOslo-Kongsvinger 1997

Symbol

• •

0

0,0

r

n i tabeller ymbols in tablesCategory not applicable Data not availableData not yet availableNot for publication NilLess than 0.5 of unitemployedLess than 0.05 of unitemployedProvisional or preliminary figureBreak in the homogeneity of a vertical seriesBreak in the homogeneity of a horizontal seriesRevised since the previous issue

StandardteTall kan ikke forekommeOppgave manglerOppgave mangler foreløpigTall kan ikke offentliggjøresNullMindre enn 0,5av den brukte enhetenMindre enn 0,05av den brukte enhetenForeløpige tallBrudd i den loddrette serienBrudd i den vannrette serienRettet siden forrige utgave

ISBN 82-537-4401 -3ISSN 0806-2056

Emnegruppe03.02 Helsetjenester

EmneordArbeidsmarkedsmodellerHelsepersonellPrognoserSysselsettingsmønster

Design: Enzo Finger DesignTrykk: Statistisk sentralbyrå

Sammendrag

Knut Olav Oftedal

Arbeidstilbudet fra sykepleiere og leger ved endret studie- og arbeidsmønster

Rapporter 97/8 • Statistisk sentralbyrå 1997

Hvordan virker endret studie- og sysselsettingsmønster inn på fremtidig arbeidstilbud fra sykepleiere og leger? For åsvare på slike spørsmål har Statistisk sentralbyrå utviklet en arbeidsmarkedsmodell, HELSEMOD. Denne modellensammenholder behovet for helsepersonell utfra demografiske og økonomiske forhold med tilgangen på kvalifisertpersonell. Samlet årsverkstilbud fra en faggruppe blir beregnet på grunnlag av gruppens kjønns- og aldersstruktursamt forutsetninger om yrkesdeltakelsen og rekrutteringen til yrket.

Rapporten gir kvantitative anslag på hvordan samlet arbeidstilbud fra leger og sykepleiere påvirkes av endringer ivesentlige forklaringsfaktorer bak fremskrivingene av arbeidstilbudet i HELSEMOD. Konkret studeres virkninger avmidlertidige og permanente endringer i opptakskapasiteten, endret fullføringsgrad ved studiene, redusert alder vedstudentopptaket, endret kvinneandel blant nye studenter og endringer i arbeidsinnsatsen til fagutdannede menn ogkvinner i ulike aldersgrupper.

Analysene er gjennomført ved å endre de respektive forutsetninger som modellfremskrivingene hviler på, og dernestsammenholde resultatene fra skiftanalysene med de korresponderende resultatene fra en basiskjøring av HELSEMOD.

Skiftanalysene viser at arbeidstilbudet fra leger og sykepleiere blir redusert de første 20 årene etter at opptaksalderenreduseres ved gitt studentantall, men at den langsiktige effekten er positiv, og langt sterkere enn den «kortsiktige»negative effekten. Den negative kortsiktige effekten skyldes at vi får mange flere nyutdannede i de yngste årsklassersom kjennetegnes ved svak tilknytning til arbeidsmarkedet. Dette gjelder spesielt for kvinnene, som får redusert yrkes-deltakelse ved svangerskap og fødsel. På lengre sikt får vi en positiv effekt som følge av at antall fagutdannede iarbeidsdyktig alder blir større. Denne langtidseffekten er mye sterkere enn den initiale effekten som skyldes at nyut-dannede helsefagarbeidere blir yngre, slik at totaleffekten er positiv på lang sikt. Videre er den positive langsiktigeeffekten sterkere for kortvarige enn for langvarige studier. Grunnen til dette er at den potensielle gevinsten i form avøkt antall arbeidere i arbeidsdyktig alder er større jo kortere fagutdanningen er. De tte forholdet reflekteres også iresultatene fra skiftanalysene i denne rapporten, hvor vi finner at den positive langsiktige effekten er størst, båderelativt og absolutt, for sykepleierne.

Det blir en markert reduksjon i totalt årsverkstilbud fra leger og sykepleiere dersom andelen kvinnelige studenter økerved de respektive studiene når vi holder studentantall og alle øvrige faktorer konstante. Årsaken til dette er atmennenes yrkesdeltakelse forutse ttes å være høyere enn kvinnenes i HELSEMOD.

Det fremkommer av skiftanalysene at arbeidsmønsteret til kvinnelige leger blir stadig mer avgjørende for det totaleårsverkstilbudet fra denne yrkesgruppen, mens kvinnene i stor grad oppre ttholder sin dominerende stilling medhensyn til årsverkstilbudet fra sykepleiergruppen i årene som kommer. Arbeidsinnsatsen til personell i de eldstekategoriene får stadig større betydning for det totale arbeidstilbudet fra leger og sykepleiere dersom opptaks-kapasiteten ved de respektive studier fryses på 1996-nivå over fremskrivingsperioden.

Analysene viser at effektene av endret opptakspolitikk strekker seg svært langt frem i tid. De tte gjelder både forpermanente og midlertidige endringer i opptakskapasiteten.

Emneord: Arbeidsmarkedsmodeller, helsepersonell, modellframskrivinger, prognoser, sysselsettingsmønster.

Prosjektstøtte: Prosjektet er finansiert av Sosial- og helsedepartementet (SHD) og Kirke-, og utdannings- ogforskningsdepartementet (KUF).

3

Rapporter 97/8 Arbeidstilbudet fra sykepleiere og leger

Innhold1. Innledning 7

2. Tilbudssiden i HELSEMOD 9

3. Fremtidig arbeidstilbud fra norske leger 113.1. Lavere alder ved opptak til legestudiet 133.2. Økt kvinneandel ved opptak til legestudiet 143.3. Økt innenlandsk studiekapasitet for leger 143.4. Redusert arbeidstilbud fra leger i forskjellige aldersgrupper 15

4. Fremtidig arbeidstilbud fra norske sykepleiere 174.1. Lavere alder ved opptak til sykepleierhøgskolene 184.2. Økt andel mannlige sykepleiere 204.3. Økt antall studieplasser ved sykepleierhøgskolene 204.4. Økt arbeidstilbud fra sykepleiere i ulike aldersgrupper 21

Referanser 23

VedleggA. Arbeidstilbudet i HELSMOD 24B. Virkningstabeller i tilknytning til skiftanalysene i kapittel 3 og 4 25

Tidligere utgitt på emneområdet 26

De sist utgifte publikasjonene i serien Rapporter 27

5


1. Innledning'

Den fremtidige arbeidsmarkedssituasjonen for helse-personell avhenger av mange faktorer. Utviklingen istudentopptak, de nye studentenes fordeling på kjønnog alder, fullføringsgrader samt utviklingen i arbeids-mønsteret er av stor betydning for det fremtidigearbeidstilbudet fra en faggruppe. Likeledes vil politiskeprioriteringer, økonomisk vekst samt demografiskeutviklingstrekk spille avgjørende ro lle for personell-behovet i årene som kommer.

Det er betydelig usikkerhet knyttet til forutsetningenebak anslag på den fremtidige arbeidsmarkedssituasjon-en i helsesektoren. Flere sentrale forhold er en følge avmyndighetenes prioriteringer som gjør seg gjeldende iform av politiske vedtak. Dette gjør det vanskelig å lagegode fremskrivinger for tjenestetilbudet i helsesektoren.

Siden myndighetene kan påvirke sentrale faktorer bakden fremtidige markedssituasjonen for helsepersonell,kan det være hensiktsmessig med et verktøy for å for-enkle planleggingen på dette området. For å imøte-komme et slikt behov har Statistisk sentralbyrå utvikletHELSEMOD, en mode ll for fremskriving av arbeidsmar-kedet for helse- og sosialpersonell. Høsten 1996 ble detgjennom Rapport 96/15 fra Statistisk sentralbyråoffentliggjort fremskrivinger av den fremtidigemarkedssituasjonen på grunnlag av denne mode llen.

Hittil er det nesten ikke utført skiftanalyser e ller sensi-tivitetsanalyser på HELSEMOD. Slike analyser kan værenyttige for å illustrere kilder til usikkerhet i frem-skrivingene, og kan også vise hvordan resultateneavhenger av det spesifikke se ttet av forutsetninger somlegges til grunn for modellen. I tillegg kan skiftanalys-ene brukes til å vurdere effekter av ulike tiltak som kantenkes iverksatt av myndighetene.

Blant de 18 yrkesgruppene som inngår i HELSEMOD,blir det i denne rapporten fokusert på legene og syke-pleierne. Disse faggruppene er store, og de spiller enavgjørende rolle for tjenesteproduksjonen i helsesektor-en. Hensyn til arbeidsinnsats og volum på fremstilling-en tilsier dessuten at vi vanskelig kan inkludere alle de

Takk til Nils Martin Stølen for nyttige kommentarer.

18 faggruppene i denne typen skiftanalyser. Det erimidlertid mulig, til en viss grad, å bruke skiftanalysenefor leger og sykepleiere som grunnlag for å si noe omhvordan utslagene ville ha blitt for de øvrige faggrupp-ene i HELSEMOD. Resultatene kan muligens ogsåbrukes som en første tilnærming til å si noe omvirkninger av tilsvarende skift på arbeidstilbudet frayrkesgrupper som ikke har sin primære tilknytning tilhelse- eller sosialsektoren, men som ellers har likhets-trekk med legene eller sykepleierne. I en slik sammen-heng representerer legene en profesjon med langutdanning som tradisjonelt har vært mannsdominert,mens sykepleierne representerer kvinnedominerteprofesjoner med en treårig høgskoleutdanning somgrunnlag for kvalifisering til yrket.

Rapporten viser hvordan marginale endringer i noen avde grunnleggende forutsetningene bak tilbudssiden iHELSEMOD påvirker det samlede arbeidstilbudet frafaggruppene. En type linearitet i modellen gjør at vived valg av passende multiplikatorer kan vurderevirkninger av omfattende omlegginger på grunnlag avde marginale endringene som blir analysert. For lettereå kunne sammenligne skiftvirkninger for legene ogsykepleierne, blir tilnærmingsvis de samme eksperi-mentene utført på de to faggruppene.

Rapporten går ikke i detalj om oppbyggingen avHELSEMOD e ller det settet av implisitte og eksplisitteforutsetninger som modellen hviler på. Det dvelesheller ikke ved datasettet til grunn for mode llen.Detaljene i disse aspektene er omtalt i Rapport 96/15fra Statistisk sentralbyrå. 1 I det følgende blir det kungitt et riss av tilbudssiden i modellen. Etterspørsels-siden blir neglisjert fordi rapporten er avgrenset til åbetrakte virkninger på samlet årsverkstilbud av end-ringer i forklaringsfaktorene på tilbudssiden i arbeids-markedet.

Kapittel 2 gir, sammen med flyt-diagrammet i vedleggA, en kortfattet oversikt over tilbudssiden i

1 HELSEMOD står også forklart i artikkelen «Marked for omsorg motår 2030» i Økonomiske analyser nr. 8/96, utgitt av Statis tisk sentral-byrå (Oftedal 1996b).

7

Arbeidstilbudet fra sykepleiere og leger Rapporter 97/8

HELSEMOD. Effektene av endrede forutsetninger omfaktorene som påvirker arbeidstilbudet fra norske legerblir behandlet i kapittel 3. Kapittel 4 tar for seg effekterpå samlet arbeidstilbud fra norske sykepleiere vedisolerte endringer i noen viktige forklaringsfaktorer. Ivedlegg B er hovedresultatene fra skiltanalysene forlegene og sykepleie rne oppsummert ved hjelp av tovirkningstabeller.

8


2. Tilbudssiden i HELSEMOD2

HELSEMOD er konstruert for å kaste lys over denfremtidige situasjonen på arbeidsmarkedet for 18 ulikepersonellgrupper med tilknytning til helse- og sosial-sektoren. Tilbudssiden og etterspørselssiden er behand-let separat i modellen. Siden det ikke er modellertsterke bånd mellom tilbud og etterspørsel i modellen,og siden vi i det følgende kun skal se på utviklingen iarbeidstilbudet, ignorerer vi etterspørsselssiden ognøyer oss i det følgende med å skissere hovedtrekkeneved tilbudssiden.

HELSEMOD beregner årsverkstilbudet fra en yrkes-gruppe ved først å fremskrive størrelsen på gruppensamt dens kjønns- og aldersspesifikke sammensetning.De kjønns- og aldersspesifikke bestandstallenesammenholdes deretter med anslag på arbeidstil-bøyeligheter og gjennomsnittlig arbeidstid for syssel-satte personer med de korresponderende karak-teristika. Til slutt summeres arbeidsinnsatsen til deulike delgruppene, og resultatet blir et anslag på samletårsverksinnsats fra faggruppen.

Det er tilstrekkelig å vise hvordan tilbudssiden erbygget opp for én av faggruppene, siden arbeidstil-budet fra de ulike gruppene blir beregnet på en ens-artet måte i HELSEMOD. Ligningene (1)-(4) viserhvordan HELSEMOD beregner det samlede arbeids-tilbudet fra personell som har fullført en gitt utdanning(u) på tidspunkt t:

(1)

Su,k,a,t = SNu, (t--Ø ) + 83,u,Cr-Ø) +SUu,(t Ø u )

/

Su,k,Q,to ± el,u,k,a

Su^kato^ ^8 /

(2) Bu,k,a,t = Bu,k,a-1,t-1 • (1 -" Dk,a-1,t ) + Su,k,a,t

2 I vedlegg nr. 1 blir det ved hjelp av et flyt-diagram skisserthvordan arbeidstilbudet er modellert i HELSEMOD.

(3) Lu,k,a,t 'aua Iu,k,a ' 84ua)/,k,, - (Bu,k,a,t „k • ,,k,

2 74

(4) L u ,t

Lu,k,a,tk=1 a=20

hvor• Su)ga,t er antall uteksaminerte studenter med

utdanning (u), kjønn (k) og alder (a) i år t,• SNu^ t er antall norske studenter tatt opp til studium

u i Norge i år t,• norma er normert studietid e ller normal

gjennomføringstid for utdanning av type u,

• Ø3 ,ut er en skiftparameter for ekstra studieplassertildelt faggruppe u i år t,

• SUu, t er antall norske studenter som starter påstudium u i utlandet i år t,

• FFu er fullføringsprosenten for studenter sombegynner på utdanning u. Fullføringsprosenten ergjennomsnittlig og avhenger ikke av kjønn og alder,

• 95 ,u er en skiftparameter for endret fullføringsprosent,• KA.u, k er andel kvinner/menn som begynner på

utdanning u,• e2,u er en skiftparameter for økt kvinneandel blant

nye studenter ved studium av type u,

• Ø i,u,^,a er en parameter for økt antall nye studenterved utdanning u med alder a og kjønn k,

• Bu,,sa, t er antall nordmenn med kjønn k og alder apå tidspunkt t som har fullført utdanning u,

• Dk,Q,t er dødssannsynlighet for mennesker medkjønn k og alder a på tidspunkt t,

• Lu,ka,t er kjønns- og aldersspesifikt årsverkstilbudfor gruppen med utdanning u i år t,

• au, k,a er sannsynlighet for å være i arbeidsstyrken,gitt kjønn, alder og yrkesgruppe.

• Pu,k,a er gjennomsnittlig timeverkstilbud pr. uke forde yrkesaktive som har fullført utdanning u, gittkjønn, alder og yrkesgruppe,

• 04,14k,a er prosentvis endring i gjennomsnittligtimeverksinnsats pr. uke for sysselsatte i forhold tilbasisåret, gitt kjønn, alder og yrkesgruppe,

• Lu, t er samlet årsverkstilbud fra yrkesgruppen u i årt.

-(FFu+95,u ). + /32,u)

9


Ligning (1) gir antall nyutdannete med en spesifikkutdannelse. Norske studenter i utlandet blir inkludertnår vi lager anslag på totalt antall nyutdannete. Detåpnes opp for endringer i antall studieplasser oversimuleringsperioden. Antall uteksaminerte etter kjønnog alder er en funksjon av studiekapasitet, normertstudietid, fullføringsgrad, kjønnsandeler og alders-profilen til nye studenter.

I ligning (2) føres de nyutdannete sammen med denallerede eksisterende populasjon av fagutdannede,samtidig som medlemmene i faggruppen eldes. Ligning(3) viser hvordan arbeidstilbudet fra en yrkesgruppeavhenger av gruppens kjønns- og aldersprofil, sann-synligheten for å være i arbeidsstyrken gitt kjønn ogalder, og kjønns- og aldersspesifikk gjennomsnittligarbeidstid for de sysselsatte i gruppen. Arbeidstilbudetblir målt i antall årsverk. Et årsverk tilsvarer ifølge (3)en gjennomsnittlig arbeidstid på 35 timer pr. uke. I (4)blir de kjønns- og aldersspesifikke årsverksinnsatsenefra (3) summert til totalt antall tilbudte årsverk frayrkesgruppen.

Det kjønns-, alders-, og utdanningsspesifikke mønstereti arbeidstilbudet inngår som et sett av eksogene faktor-er i HELSEMOD og består av bearbeidede tall fraArbeidskraftundersøkelsene (AKU) . De bearbeidedeAKU-tallene er hentet fra datagrunnlaget til mikro-simuleringsmodellen MOSART i Statistisk sentralbyrå.Det kjønns- og aldersspesifikke mønsteret i yrkesdel-takingen for legene blir beregnet ut fra et gjennomsnittav kjønns- og aldersspesifikke sysselsettingsdata forjurister, sivilingeniører, leger og tannleger.' Videre blirjobbsannsynligheter og gjennomsnittlig antall utførtetimeverk for mannlige ingeniører benyttet når årsverks-tilbudet fra mannlige sykepleiere beregnes i HELSE-MOD. For kvinnelige sykepleiere benyttes observertejobbsannsynligheter og gjennomsnittlig timeverksinn-satser for kvinnelige sykepleiere fra AKU.4

Den fremtidige størrelsen og sammensetningen til denenkelte faggruppen blir beregnet med utgangspunkt iopplysninger om den norske populasjonen med dengitte utdannelsen ved utgangen av basisåret for modell-en (1994). Utviklingen i kjønns- og aldersspesifikkedødssannsynligeter bestemmer frafallet. De nyutdanne-de representerer tilveksten. Det er ikke satt noenordinær pensjonsgrense i modellen, men det inngårAKU-tall i HELSEMOD som fanger opp at arbeidstil-budet reduseres gradvis for personer i de høyeste

3 Vi trekker inn tannlegene, juristene og sivilingeniørene for å få nokinformasjon til å beregne tilpasningen til yrkeslivet fordelt på kjønnog alder for legene. Denne tilnærmingen er lagt til grunn både foropplysningene om andelen sysselsatte og for å få et estimat pågjennomsnittlig arbeidstilbud fordelt på kjønn og alder for desysselsatte legene4 Datagrunnlaget for MOSART er beskrevet i Fredriksen ogSpurkland (1993) og Fredriksen (1993, 1996).

årsklassene. Høyeste alder for yrkesdeltakelse erimidlertid satt til 74 år.

Antall nyutdannede fordelt på kjønn og alder beregnespå grunnlag av et sett med eksogene faktorer. Denviktigste forklaringsfaktoren er historiske norske opp-takstall og forutsetninger om fremtidig opptak vednorske utdanningsinstitusjoner. Det blir også gjort for-utsetninger om antall norske studenter som kvali fisererseg i utlandet. Kjønn og alder på nye studenter, dennormerte studietiden og fullføringsprosenten er ogsåviktige forklaringsfaktorer.

Til grunn for basiskjøringene av HELSEMOD ligger detforutsetninger om uendret innenlandsk studiekapasitetog uendret antall utenlandsstudenter innen helsefag-ene over perioden fra 1996 til år 2050. Videre blir detforutsatt at kjønns- alders- og utdanningsspesifiktarbeidstilbud holder seg konstant over fremskrivings-perioden. Det blir også lagt til grunn en konstant for-deling av de nye lege- og sykepleierstudentene påkjønn og alder.

Arbeidstilbudet fra leger og sykepleiere med uten-landsk statsborgerskap blir satt lik nu ll i beregningene.Årsaken er at det råder stor usikkerhet omkringantallet utenlandske leger og sykepleiere sompraktiserer sitt yrke i Norge. Vi har i ti llegg begrensetkunnskap om mønsteret i yrkesdeltakelsen for yrkes-aktive utenlandske leger og sykepleiere i Norge.Forutsetningene og datagrunnlaget bak basiskjøringeneav HELSEMOD er forøvrig identisk med det som liggertil grunn for fremskrivingene i Rapport 96/15 fraStatistisk sentralbyrå.

10

16

14

12

10-

8-

6-

0 KvinnerIi1Menn


3. Fremtidig arbeidstilbud fra norskeleger

Med `lege' skal vi mene en person som har fullført etstudium som gir rett til den akademiske graden Cand.med. Vedkommende blir regnet som lege selv om haneller hun senere gjennomfører en spesialistutdanningeksempelvis som psykiater eller indremedisiner (Dr.med.-utdanning).

Arbeidstilbudet fra norske leger forventes å øke overhele perioden frem mot år 2050. Økningen er særligsterk frem mot år 2010. Deretter avtar veksten noe. I1995 er det beregnede samlede arbeidstilbudet 11 282årsverk for de norske legene. Årsverkstilbudet eranslått å øke til 12 500 i år 2000, 13 700 i år 2005, 14900 i år 2010, 16 200 i år 2020, 17 900 i år 2030, tildet stabiliserer seg på rundt 19 200 fra år 2040 ogutover.

Veksten i beregnet årsverkstilbud fra norske leger måses i sammenheng med oppbyggingen av studiekapasi-teten ved de medisinske fakultetene de senere år. I1990 ble det tatt opp 310 studenter ved de medisinskefakultetene i Norge. I 1996 var opptaket steget til 491pr. år. I fremskrivingene forutsettes det at opptaket avnye medisinerstudenter holder seg på 1996-nivå overhele fremskrivingsperioden. Det antas videre at 100nordmenn hvert år vender tilbake til Norge etter full-ført lege-studium i utlandet. Effekten av kapasitetsut-byggingen på samlet arbeidstilbud fra legene strekkerseg frem mot slutten av fremskrivingsperioden. E tter år2050 er imidlertid hele effekten av den permanentekapasitetsøkningen uttømt.

Over perioden fra 1997 til år 2050 vil vi ikke bare opp-leve en stor økning i antall leger, men legenes fordelingpå kjønn og alder forventes å gjennomgå store endring-er over dette tidsintervallet. Forutsetningen om de nyemedisinerstudentenes kjønns- og aldersfordeling, gjen-gitt i figur 3.1, bestemmer den fremtidige sammenset-ningen av legebestanden i HELSEMOD.

Anslagsvis 40 prosent av de nye legestudentene forut-settes å være 19, 20 e ller 21 år i HELSEMOD. Videre eranslagsvis 40 prosent av de nye legestudentene ialdersgruppen fra 22 år til 26 år, mens 18 prosent avde nye studentene anslås å være 27 år eller eldre.

Figur 3.1. Nye legestudenter fordelt på kjønn og alder

Prosent av samletopptak av nye

17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 34 40 42 43 45Alder

Kilde: Utdanningsregisteret (1994), Statistisk sentralbyrå.

Kvinnene som i 1994 startet et legestudium i Norge varjevnt over yngre enn mennene. For 1994 er det beregn-et at 27 prosent av de nye kvinnelige legestudentenevar yngre enn 23 år, mens det tilsvarende tallet formennene var 23,4 prosent. Ifølge våre opplysninger forstudentopptaket i 1994 var 48,4 prosent av de nyelegestudentene kvinner. Opptaksmønsteret gjengitt ifigur 3.1 bestemmer, i kombinasjon med det totaleopptaket til medisinske studier, nyrekrutteringen tillegeyrket. Opptaksmønsteret får dermed en avgjørendebetydning for den fremtidige fordelingen av legebe-standen på kjønn og alder. Figurene 3.2 og 3.3 skildrerutviklingen i henholdsvis den kvinnelige og mannligebestanden av leger over perioden fra 1996 til år 2050.

Dersom forutsetningene bak tilbudssiden i HELSEMODblir i tråd med den faktiske utviklingen, blir det enmarkert økning av antall kvinnelige leger i alle alders-grupper. For året 1996 indikerer beregningene at deter 3 370 kvinnelige norske leger i alderen 20 til og med69 år. For året 2010 anslår modellen at det er 6 700kvinnelige leger i denne aldersgruppen. Det blir medandre ord en fordobling i antall kvinnelige norske legeri løpet av de nærmeste 14 årene dersom dagens opp-taksmønster til legestudiene blir oppre ttholdt. Deretterfortsetter bestanden av kvinnelige leger å øke slik at vii 2020 har 8 800 kvinnelige leger, i 2030 er tallet10 200, i 2040 er tallet 11 200 mens vi i år 2050 får

11

ON

ON

1`,

ON

L.0N0N

111OO

ON0N

rn01rn

OON

00OON

mN0N

År

0

01rn

Arbeidstilbud som andelav et helt årsverk1,4 -

1,2 -^.

—20-29år1-

— —30-39år- - - 40-49år 0,8 -— - 50-59år

60-69år0,4 -

0,2 -

0 m24 27 30 33 36 39 42 45 48 51 54 57 60 63 66 69 72

Alder

.. .

—Menn- - - Kvinner

0N

^

ON

O^0N

COmON

ON

^mON

Antall kvinnelige leger

3000 -

2500 -

2000 -

1500

1000

500

_ •••••••;""

.•^

.•

•

ii

i^ ..

i

•

•

i

ON

ON

ON

^

ON

NON

ON

OO

1.11OON

COOON

NmON

^

ON

OLf1ON

ONON

mNONÅr

LO

^ 01

3000

2500 -✓ •— 20-29år— —30-39år- - - 40-49år— - 50-59år- 60-69år

500

Rapporter 97/8Arbeidstilbudet fra sykepleiere og leger

Figur 3.2. Antall kvinnelige norske leger over pe rioden 1996 til 2050fordelt på tiårige aldersgrupper

Figur 3.4. Kjønns- og aldersspesifikt gjennomsnittlig årsverkstilbud

for norske legers

Kilde: HELSEMOD, Statistisk sentralbyrå

Figur 3.3. Antall mannlige norske leger over perioden 1996 til 2050fordelt på tiårige aldersgrupper

Antall mannlige leger3500 -


11 300 kvinnelige leger i yrkesaktiv alder. Forut-setningene bak denne sterke veksten er at utdannings-kapasiteten holder seg på 1996 nivå og at opptaks-mønsteret forblir uendret over fremskrivingsperioden.Figur 3.3 viser utviklingen i bestanden av mannligenorske leger under disse forutsetningene.

En sammenligning av figurene 3.2 og 3.3 indikerer atutviklingen i antall kvinnelige og mannlige leger blirmeget ulik i årene som kommer. Mens det for kvinne-lige leger blir en kraftig vekst i alle aldersgrupper overfremskrivingsperioden, ser vi at det samlet sett kun bliren moderat økning i antall mannlige leger over denneperioden. Videre ser vi et kraftig bølgemønster i de ti-årige aldersgruppene for mannlige leger. Bølgene vil ien stor grad nøytralisere hverandre, slik at utviklingen iantallet mannlige leger blir noenlunde stabil.

For året 1996 viser beregningene med HELSEMOD atdet er 8 840 mannlige leger med norsk statsborgerskap.I 2010 er dette tallet økt til 10 600, i 2020 er tallet10 500, i 2030 er tallet 10 700, mens det for året 2050blir beregnet å være anslagsvis 11 700 mannlige norske

12

Kilde: MOSART, Statistisk sentralbyrå

leger. Ved å sammenholde tallene for menn og kvinner,ser vi at andelen kvinnelige leger vil øke sterkt overperioden frem mot år 2050. Andelen kvinnelige legerblir anslått til 27,5 prosent for året 1996. I år 2010 erdenne andelen økt til 39 prosent, mens andelen kvinne-lige leger etter år 2030 stabiliserer seg på 49 prosent.

På bakgrunn av utviklingen i bestanden av kvinneligeog mannlige leger over fremskrivingsperioden, er detved HELSEMOD mulig å beregne utviklingen i detsamlede årsverkstilbudet fra legene. Konkret blir dettegjort ved å koble bestandstallene opp mot kjønns- ogaldersspesifikke opplysninger om prosentvis andel somer sysselsatt samt gjennomsnittlig ukeverksinnsats til desysselsatte. I figur 3.4 gjengis det kjønns- og alders-spesifikke arbeidsmønsteret som blir forutsatt å gjeldefor norske leger over fremskrivingsperioden.

Figur 3.4 viser at kvinnelige leger jevnt over forutsetteså ha lavere grad av yrkesdeltakelse enn mennene iHELSEMOD. Kvinnelige leger med alder mellom 40 og65 år er mest aktive på arbeidsmarkedet. Dette kan sesi sammenheng med at hjemmearbeid i tilknytning tilomsorg for egne barn spiller en mindre rolle forkvinner i denne alderen enn for kvinner som er yngreenn 40 år.

Det kan være nyttig å se resultatene av de følgendeskiltanalysene i lys av bestandsutviklingen samt detstudie og arbeidsmønster som er lagt til grunn og somer beskrevet i tilknytning til figurene 3.1-3.4.

5 Årsverkstilbudet er beregnet på bakgrunn av opplysninger omfaktisk utførte timeverk pr. uke for 1. - 4. kvartal 1993 ved hjelp avtall for leger, tannleger, farmasøyter og psykologer som er i ellerutenfor arbeidsstyrken ifølge Arbeidskraftundersøkelsene tilStatistisk sentralbyrå. Antall timeverk pr. uke er dividert med 35 forå komme frem til årsverk som måleenhet for arbeidstilbudet. Glid-ende gjennomsnitt for tre årsklasser benyttes for å glatte ut kurvenei figuren, slik at eksempelvis årsverkstilbudet for 33-åringer ergjennomsnittet av årsverkstilbudet fra personer med alder mellom32 og 34 år.

OOO

00ON

Lf1ON

mO0(N

lf)O0N

^N0N

NON

mON

0,m0N

N

0N

mm0N

^

ON

NON

År

Antall årsverk2000 -

1500 -

1000 -

500 -

0

-500 -

-1000 -^crl.--

Eksperiment 1- - - Eksperiment 2—— Eksperiment 3—- Eksperiment 4

å åN N


3.1. Lavere alder ved opptak til legestudietFigur 3.1 viser at det er relativt stor spredning medhensyn på alder for nye legestudenter. Gjennomsnitts-alderen på en student som startet et medisinerstudiumer beregnet til 23, 5 år på grunnlag av opplysninger fraUtdanningsregisteret for 1994. Vi skal nedenfor ana-lysere hva som skjer med samlet arbeidstilbud dersomgjennomsnittsalderen til nye legestudenter blir redusertpermanent over fremskrivingsperioden. Vi finner detnaturlig å illustrere effektene av redusert gjennom-snittsalder ved hjelp av fire atskilte eksperimenter.Eksperimentene gjennomføres ved å velge passendeverdier på 81,u,k,a (1) ved simulering av det fremtidigeårsverkstilbudet fra legene.

I det første eksperimentet blir alderen til alle nye lege-studenter satt lik 23,5 år. Vi får dermed uendretgjennomsnittsalder, men det skjer en dramatisk end-ring i den relative aldersprofilen blant de nye lege-studentene. I det andre eksperimentet senker vigjennomsnittsalderen med ett år ved å la alle nye lege-studenter være 22,5 år gamle. I det tredje eksperiment-et parallellforskyves aldersforde lingen i figur 3.1 medett år, slik at alle nye studenter blir ett år yngre enn detsom er tilfellet i basiskjøringen. Det siste eksperimentetgjennomføres under forutsetningen om at a lle lege-studenter er 19 år ved tidspunktet for opptak. A lleeksperimentene er gjennomført under forutsetning omat det endrede mønsteret trer i kraft fra og med 1990-opptaket og ut fremskrivingsperioden, og at a lle andreforhold holdes konstante og identiske med grunnlagetfor basiskjøringen av HELSEMOD.

Hovedgrunnen til at vi gjennomfører fire eksperimenterer ønsket om å belyse to motstridende effekter vedendringer i gjennomsnittsalderen til nye medisiner-studenter. Noe fritt fortolket kan vi si at vi har en initialog en mer langsiktig effekt. Den initielle effekten går utpå at når vi reduserer alderen til studentene vedstudentopptaket, vil alderen til de nyutdannede legenereduseres. Som det fremkommer av figur 3.4, endreslegenes tilknytning til arbeidsmarkedet over livsløpet.Dette gjelder spesielt for kvinnene som gjennomgår en«fruktbarhetskarriære» samtidig som de går gjennomen karriære i arbeidslivet. Men også for menneneendres arbeidstilknytningen over livsløpet.

I tillegg til den første effekten, har vi en mer langsiktigeffekt som skriver seg fra at legepopulasjonen gradvisblir yngre som følge av at uteksaminerte leger er yngreenn tidligere. Virkningen av denne andre effekten pådet totale arbeidstilbudet kommer gradvis, slik at deninitiale effekten dominerer på kort sikt, som i dennesammenheng vil si de to første tiårene av frem-skrivingsperioden. De to motstridende effektenekommer forholdsvis klart frem i figur 3.5, hvorresultatene fra de fire eksperimentene blir rapportert.

Figur 3.5. Endring i samlet årsverkstilbud fra legene som følge av atgjennomsnittsalderen på nye legestudenter reduseres


Figur 3.5 viser en tendens til at arbeidstilbudet fralegene går ned de første 20 årene etter at det inntrefferen permanent reduksjon i alderen på nye legestudent-er. Dette ser vi tydeligst av resultatene fra eksperimentnr. 4, hvor vi lot alle nye legestudenter være 19 årgamle. I 1997 er årsverkstilbudet redusert med 194 års-verk i forhold til basiskjøringen. Situasjonen forverrerveg gradvis mot år 2018 hvor figuren viser at vi har enreduksjon på 800 årsverk i forhold til basiskjøringen.Dette tilsvarer en reduksjon i årsverksinnsatsen på helefem prosent for året 2018. Etter år 2018 er veksten iårsverkstilbudet som følge av at legepopulasjonen bliryngre, større enn den negative effekten av at denyutdannede legene har lavere yrkestilbøyelighet, slikat veksten i antall årsverk blir større enn veksten ibasiskjøringen. Etter 2030 dominerer den langsiktigeeffekten slik at vi får et større årsverkstilbud enntilfellet var i basiskjøringen. Etter 2040 stabiliserer denpositive nettoeffekten seg på anslagsvis 1800 årsverksom tilsvarer drøye ni prosent av samlet årsverkstilbudunder basiskjøringen av HELSEMOD.

I det første eksperimentet holdt vi gjennomsnitts-alderen uendret og lot a lle nye legestudenter være 23,5år gamle. Vi ser av figur 3.4 at nettovirkningen avdenne endringen tilnærmet er lik null frem til år 2010og etter år 2040. I tidsintervallet mellom år 2010 og2040 får vi imidlertid en betydelig økning i årsverkstil-budet i forhold til basiskjøringen. Det hele topper segrundt år 2030 hvor vi får 500 flere tilbudte årsverk enntilfellet var i basiskjøringen. Denne økningen iårsverksinnsatsen mellom år 2010 og år 2040 kan vitolke som en effekt av at populasjonen midlertidig fåren endret alderssammensetning. Denne midlertidigeendringen i aldersstrukturen blant legene virkergunstig inn på samlet arbeidstilbud fra gruppen.

De to første eksperimentene viser et tilnærmet identiskmønster frem mot år 2030. Etter år 2030 blir detimidlertid et vedvarende positivt skift i arbeidstilbudetsom følge av at populasjonen blir gjennomgåendeyngre i eksperiment nr. 2. En slik effekt gjør seg

13

^

ON

cnON

cr,ON

00N 0

N N

m ^0 ON N

m

ON

lij

0N

m0N

LllNON

NN0N

År

O MO ON N


imidlertid ikke gjeldende i det første eksperimentet. Idet første eksperimentet blir det kun en beskjedenlangsiktig økning i arbeidstilbudet fra legene. Denneøkningen skyldes at alderssammensetning blantmedlemmene i faggruppen er endret.

I det tredje eksperimentet forutsettes alle studentene åvære ett år yngre enn tilfellet er i basiskjøringen avHELSEMOD. På denne måten blir gjennomsnittsalderenredusert med ett år samtidig som det relative alders-mønsteret fra figur 3.1 blir opprettholdt. Av figur 3.5ser vi at resultatet fra det tredje eksperimentet er ennegativ nettoeffekt på arbeidstilbudet frem mot år2030, og deretter en positiv nettoeffekt. Ved åsammenligne eksperiment nr. 2 og nr. 3, ser vi ateksperiment nr. 2 kommer gunstigst ut dersom ønsketer å få flere årsverk ut av et utdanningssystem ved åsenke gjennomsnittsalderen på studentene når viholder alle andre faktorer konstante.

3.2. økt kvinneandel ved opptak tillegestudiet

Figur 3.1 gjengir forutsetningene om alders- og kjønns-fordelingen til nye legestudenter som ligger til grunnfor basiskjøringen av HELSEMOD. Ut fra denne for-delingen blir det beregnet at 48,4 prosent av de nyelegestudentene er kvinner. De senere år er andelenkvinnelige legestudenter økt betraktelig. Det kan derforvære interessant å undersøke hva som skjer med totaltårsverkstilbud fra legene dersom det blir en y tterligereøkning i andelen kvinner ved legestudiene. Konkretbygger vi inn en forutsetning i HELSEMOD som gjør at50,0 prosent av de nye legestudentene er kvinner fraog med 1990 og ut simuleringsperioden. Dette gjøresved å velge passende verdi på 02,u i (1). Gjennomsnitts-alderen på legene samt alle andre faktorer holdeskonstant og lik dem som ligger til grunn for basis-kjøringen av mode llen.

Som ventet blir det en reduksjon i det totale årsverks-tilbudet fra legene dersom andelen kvinneligemedisinerstudenter øker. Figur 3.6 viser antall tapteårsverk ved at andelen kvinner som starter etmedisinerstudium øker fra 48,4 til 50,0 prosent.

Figur 3.6 viser at det blir en gradvis reduksjon i samletårsverksinnsats fra legene ved at andelen kvinner blantde nye medisinerstudentene øker med 1,6 prosent-poeng. På lang sikt reduseres arbeidstilbudet fra legenemed knappe 100 årsverk i forhold til samlet årsverks-innsats ved basiskjøringen av HELSEMOD. Den redu-serte årsverksinnsatsen må ses i lys av at de mannligelegene forutsettes å ha høyere yrkesdeltakelse ennkvinnene. Mot slutten av fremskrivingsperiodenreduseres det langsiktige årsverkstilbudet fra legenemed 0,5 prosent dersom andelen kvinnelige legestud-enter øker med 1,6 prosentpoeng.

Figur 3.6. Tapte årsverk som følge av økt andel kvinneligelegestudenter fra 48,4 til 50,0 prosent

-1,6 % økt kvinneandel

1 1F1 1 1

0N

0 0N N


3.3. økt innenlandsk studiekapasitet for legerOpptakskapasiteten ved de medisinske utdannings-institusjonene er avgjørende for det fremtidige arbeids-tilbudet fra norske leger. I det følgende belysesvirkninger av små endringer i denne kapasiteten.Virkningene illustreres ved hjelp av to skiftanalyser.Disse analysene benevnes alternativ 1 og 2. Alternativ 1representerer en økning i det innenlandske opptaket avnye legestudenter med én person permanent fra 1997.Dette vil i praksis si at innenlandsk kapasitet øker fra491 til 492 plasser fra og med 1997. 6 Konkret gjøresdette ved at i (1) settes lik 0,0 når t < 1997 og lik1,0 når t > 1996. Ligning (1) viser at HELSEMOD ermodellert slik at virkningen av de tte skiftet er identiskmed at én ekstra student begynner på et legestudium iutlandet pr. år fra og med 1997.

Alternativ 2 representerer virkninger av å foreta etekstraordinært opptak av 100 legestudenter i 1997.Dette gjør vi ved å sette 03,u, 1997 til 100 i (1), mens skift-

nuparameteren tilordnes ennullverdi for alle de andreårene. Slik HELSEMOD er modellen, blir virkningen avalternativ 2 identisk med å opprette 100 midlertidigestudieplasser for legestudenter i utlandet i 1997.

Det kan naturligvis tolkes som en svakhet at vi behand-ler studieprogresjonen symmetrisk mellom norske ogutenlandske utdanningsinstitusjoner i HELSEMOD.Denne symmetrien, illustrert i (1), er imidlertid førstog fremst et modellteknisk fenomen. Ved en passendeomformulering av forutsetningene bak de norske stud-entene som tar legeutdanningen i utlandet, går det anå leve med» denne symmetrien. En slik omformulering

kan være å si at 100 flere norske leger kommer hjem

6 Virkninger av mer realistiske skift i opptakskapasiteten kan utledesved å anvende passende multiplikatorer på resultatene fra ski ftetunder alternativ 1. Eksempelvis kan en på grunnlag av den rappor-terte skiftanalysen undersøke effekten på samlet årsverkstilbud av atopptakskapasieten øker med 10 eller 100 permanente plasser. Dettegjøres ved å multiplisere resultatene fra skiftanalysen underalternativ 1, gjengitt i figur 3.7, med henholdsvis 10 og 100.

Antall årsverk

100 -90 -80 -70 -60 -50 -40 -30 -20 -10-0 11111

Lfl 00 ^-o

al O

14

® kvinner0 menn

rn N Lfl

CO

N0N

N NO O O O 0 O ON N N N

N N N

År


Figur 3.7. økt samlet årsverlcsinnsats fra legene som følge av øktutdanningskapasitet

Antall årsverk

100 -90 -80 -70 -60 -50 -40 -30 -20 -10-

0f^ O M

01 O O-- N N


fra utlandet i år 2003 enn de 100 som vi forutsetter atkommer hjem etter endt legestudium i utlandet forhvert av de andre årene. Figur 3.7 illustrerer det økteårsverkstilbudet fra legene som følge av de to skifteneskissert ovenfor. Det økte arbeidstilbudet måles somdifferansen mellom årsverkstilbudet ved skiltanalysenog årsverksinnsatsen ved basiskjøringen av HELSE-MOD.

Den langsiktige effekten av én ekstra permanent studie-plass er cirka 32 årsverk, men det tar lang tid før denneeffekten oppnås. Ved å øke kapasiteten permanent medén studieplass fra og med 1997, får vi en økning iarbeidstilbudet på seks årsverk i 2010, 15 årsverk i2020 og 25 årsverk i år 2030 sammenlignet med basis-kjøringen. Denne langsomme veksten i årsverksinn-satsen illustrerer noe av vanskeligheten med å plan-legge det fremtidige arbeidstilbudet fra legene.

Alternativ 2 representerer en mer dramatisk endringenn tilfellet er under alternativ 1, og effekten på samletarbeidstilbud blir større og kommer tidligere enn underalternativ 1. Allerede i år 2003 vil legene anslagsvis økearbeidstilbudet med 70 årsverk. Deretter stiger års-verksinnsatsen som følge av endringen gradvis tiltoppen nås rundt år 2025. Deretter reduseres virkning-en av skiftet år for år. Ved slutten av fremskrivings-perioden er det ikke lenger noen effekt av den midler-tidige endringen i studiekapasiteten i 1997.

Dersom fullføringsgraden blant norske legestudenterreduseres, vil en slik endring ha tilsvarende virkningsom redusert opptakskapasitet ved de medisinskefakultetene. Dette fremkommer også fra (1), hvor detfremgår at skiftparameteren 0 5 ,u kan brukes til å justerefullføringsprosenten i HELSEMOD. Ved å reduserefullføringsgraden med ett prosentpoeng fra og med1990 og ut fremskrivingsperioden, reduseres samletarbeidstilbud med 6 årsverk i 1996, 21 årsverk i år 2000,45 årsverk i år 2005, 71 årsverk i 2010, 125 årsverk i år2020 til knappe 200 årsverk fra 2030 og utover.

3.4. Redusert arbeidstilbud fra leger iforskjellige aldersgrupper

Legene er en gruppe med stor yrkesaktivitet, og deyrkesaktive legene kjennetegnes ved stor arbeidsinnsatseksempelvis målt i antall timer pr. uke. Av mangehensyn kan det være interessant å se hva som skjermed arbeidstilbudet fra legene dersom deres til-knytning til yrkeslivet blir mer lik den tilknytningenandre faggrupper har. En første tilnærming til å studereen normalisering av legenes arbeidstilbud, er å se hvor-dan marginale reduksjoner i arbeidstilbudet fra denenkelte lege påvirker det totale arbeidstilbudet fralegene. HELSEMOD gir oss mulighet til å foreta dennetype analyse. Vi er i stand til å skille mellom kvinneligeog mannlige leger, og kan dermed studere virkningerav reduksjon i arbeidstiden separat for kvinnelige ogmannlige leger. Vi har også mulighet til å se på margi-nal reduksjon i årsverksinnsatsen fra kvinner og menn iulike aldersgrupper. Analysene utføres ved at skiltpara-metrene 04,u,k,a i (3) gis passende verdier.

Resultater fra analysene er rapportert i tilknytning tilfigurene 3.8, 3.9 og 3.10. Vi begynner med en analyseav virkningen i form av tapte årsverk ved å la arbeids-tilbudet til alle leger reduseres med én prosent. Der-etter ser vi på virkninger av reduksjon i årsverksinn-satsen isolert for fem aldersgrupper. Vi skiller heletiden mellom kvinnelige og mannlige leger.

Kvinnelige leger vil representere en stadig større del avtotal årsverksinnsats fra norske leger i årene somkommer. En prosent reduksjon i arbeidsinnsatsen foralle aldersgrupper fører til anslagsvis 24 tapte årsverkfor kvinnene og 93 tapte årsverk for mennene i 1997.For mennene stabiliserer det reduserte arbeidstilbudetseg på 100 årsverk, mens vi for kvinnene får et stadigstørre tap utover i fremskrivingsperioden. En reduksjoni arbeidsinnsatsen til sysselsatte kvinnelige leger på énprosent i 2030 er eksempelvis beregnet å medføre ettap på mer enn 70 årsverk.

Figur 3.8. Antall tapte årsverk ved én prosent reduksjon i arbeids-innsatsen til alle norske leger


100 -

80 -

60 -

40 -

20 -

0 n O m0101

OO

O0

O0

N N N


OON

01OON

N

ON

1.11

ON

00

ON

NON

vrNON

År

nNON

OmON

mmON

t0fr1ON

01m0N

N'140N

Lf1

ON

00

0N

OmON

15

Antall årsverk

40

35 1

30

25

20 H

15 ,

10H

5-a

0

▪ 18-29år❑ 30-39år

40-49år0 50-59år• 60-74år

® 18-29år❑ 30-39år• 40-49år0 50-59år• 60-74år

2005 2010 2015 2020 2025 2030År

25 -

20 -

15

10

5

0


Figur 3.9. Antall tapte årsverk fra mannlige leger som følge av enisolert reduksjon på én prosent i årsverkstilbudet framannlige leger i fem forskjellige aldersgrupper

1997 2000 2005 2010 2015 2020 2025 2030Ar


Ut fra figur 3.8 kan vi trekke en konklusjon om atsamlet årsverkstilbud blant legene i stadig større gradvil bestemmes ut fra hvordan de kvinnelige legene ifremtiden vil tilpasse seg arbeidsmarkedet. Det vilderfor bli stadig viktigere å ta hensyn til endringer ikvinnenes yrkestilpasning ved prognoser over fremtidigarbeidstilbud fra norske leger.

Vi går nå over til å se på effekter av at enkelte alders-grupper blant legene får redusert arbeidstid med énprosent. Konkret blir legene gruppert i forskje lligealdersgrupper, slik at den yngste gruppen består avleger i alderen 20-29 år, deretter følger en gruppe medalder 30-39 år, så følger gruppene 40-49 år, 50-59 årog 60-74 år. Vi foretar ti skiftanalyser. I hver av analys-ene foretar vi en isolert reduksjon i det kjønnsspesi-fikke årsverkstilbudet fra én av de fem aldersgruppene.Eksempelvis ser vi på virkningen på totalt årsverks-tilbud ved at kvinner i alderen 30-39 år reduserer sittarbeidstilbud permanent med én prosent. Figur 3.9viser antall tapte årsverk som følge av hvert av de femskiftanalysene for mennene, mens figur 3.10 viser til-svarende antall tapte årsverk for kvinnene overperioden frem mot år 2030.

Figur 3.9 viser at vi i 1997 får størst utslag av redusertarbeidstilbud blant mannlige leger i alderen 40-49 år.Blant disse reduseres årsverkstilbudet med 38 årsverksom følge av redusert arbeidstid med én prosent. Der-etter følger de mannlige legene i alderen 50-59 år meden reduksjon på 28 årsverk i 1997. Mannlige leger ialderen 30-39 år vil få en relativt større betydning forårsverkstilbudet i årene fremover enn tilfellet er idag.

Ved å sammenligne figurene 3.9 og 3.10, ser vi noenklare forskjeller. De kvinnelige legene er jevnt overyngre enn sine mannlige kolleger. Dette forholdetfremkommer også av figurene 3.2 og 3.3. Det faktum atden kvinnelige legepopulasjonen er yngre enn denmannlige, bidrar til at vi får de største tapene av års-

Figur 3.10. Antall tapte årsverk fra kvinnelige leger som følge avisolert reduksjon på én prosent i årsverkstilbudet frakvinnelige leger i fem forskjellige aldersgrupper

Antall årsverk30 -


verk ved at de yngste kvinnelige legene reduserer sinarbeidsinnsats ved starten av fremskrivingsperioden.Utover i perioden ser det imidlertid ut til at det relativearbeidstilbudet mellom de u like aldersgruppene ser uttil å jevne seg ut mellom kjønnene, slik at det også forkvinnelige leger er personer eldre enn 40 år som blirviktigst for det samlede årsverkstilbudet. I år 2030 erdet kun små forskjeller i det relative mønsteret i tapteårsverk me llom aldersgruppene for mannlige ogkvinnelige leger.

16

Kvinner• Menn

8

6

4

2

017 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51 53 55

Alder

14

12

10


4. Fremtidig arbeidstilbud fra norskesykepleiere

Ordinære sykepleiere og spesialsykepleiere inneneksempelvis psykiatri eller geriatri slås i det følgendesammen til en felles gruppe som benevnes «syke-pleiere».

I basiskjøringen av HELSEMOD forventes en markertøkning i antall tilbudte årsverk i perioden frem mot år2050 for norske sykepleiere. Som for legene er veksteni samlet årsverkstilbud sterkest frem mot år 2010. Der-etter avtar veksten noe. I 1995 er det beregnede sam-lede arbeidstilbudet på 44 400 årsverk for sykepleie rne.Årsverkstilbudet blir beregnet å øke til 52 300 i år2000, 60 000 i år 2005, 65 900 i år 2010, 73 100 i år2020, 76 200 i år 2030, og 77 700 årsverk i år 2050.

Veksten i beregnet årsverkstilbud fra norske sykepleieremå ses i lys av oppbyggingen av studiekapasiteten vedde norske utdanningsinstitusjonene de siste årene. I1990 ble det tatt opp 2 519 studenter til sykepleier-studiet i Norge. I 1995 var dette opptaket steget til3 565 pr. år. I fremskrivingene forutsettes det atopptaket av nye sykepleierstudenter holder seg på1995-nivå over hele fremskrivingsperioden. Det antasvidere at 60 nordmenn hvert år vender tilbake tilNorge etter fullført sykepleierstudium i utlandet.Effekten av kapasitetsutbyggingen innen utdannings-sektoren de senere år strekker seg helt frem til år 2050.Etter år 2050 er imidlertid virkningen av den per-manente kapasitetsøkningen uttømt.

Figur 4.1 viser det kjønns- og aldersspesifikke mønster-et til nye sykepleierstudenter som ligger til grunn forHELSEMOD. Dette mønsteret stammer fra bearbeidedetall om kjønn og alder på nye sykepleierstudenter fraUtdanningsregisteret for 1994. Det er denne fordeling-en av nye sykepleierstudenter på kjønn og alder sombestemmer sykepleierpopulasjonens fremtidigesammensetning i basiskjøringen av HELSEMOD.

Figur 4.1 viser at det i all hovedsak var kvinner som i1994 begynte på sykepleierhøgskolene, og at overhalvparten av de nye sykepleierstudentene var 23 åreller yngre. Figuren viser også at det er et betydeligantall nye sykepleierstudenter som er 30 år og eldre.For 1994 beregner vi at én fjerdedel av de nye syke-

Figur 4.1. Nye sykepleierstudenter fordelt på kjønn og alder

Prosentvis andel av allenye sykepleierstudenter

Kilde: Utdanningsregisteret, Statistisk sentralbyrå

pleierstudentene tilhørte denne aldersgruppen. Ved åsammenholde figur 4.1 med figur 3.1, ser vi en markertforskjell i aldersfordelingen til nye studenter ved de tostudiene. Blant nye legestudenter i 1994 ble det bereg-net at 60 prosent var yngre enn 24 år og 9,3 prosentvar 30 år eller eldre.

Figurene 4.2 og 4.3 illustrerer utviklingen i henholdsvisden kvinnelige og mannlige bestanden av sykepleiereover perioden fra 1996 og frem mot år 2050.

Det blir en markert økning i de eldste aldersgruppenedersom studiekapasitet samt den kjønns- og alders-messige fordelingen av nye studenter holder seg kon-stant over fremskrivingsperioden. Denne økningen blirspesielt sterk frem mot år 2020. Figur 4.3 viser denkorresponderende utviklingen til den mannlige syke-pleierbestanden frem mot år 2050.

Det blir en markert vekst i anta ll mannlige sykepleiere iårene som kommer dersom forutsetningene bak basis-kjøringen av HELSEMOD blir i tråd med den faktiskeutviklingen. For 1996 er det anslått at det er 5220mannlige norske sykepleiere. For året 2010 visermodellen at det er 9 900 mannlige sykepleiere, i 2020er det 12500 og i år 2050 beregnes antall mannligesykepleiere å ha steget til 14 400 ved uendret studie-kapasitet og studiemønster.

17

ON

VD Ol N 1.11 CO ■-01 01 O O Orn o1 o o o oT- N N N N

Lf1fr10N

00fMON

"TrO

N Od Lfl0 0NJ NN

_- • -°^^r^^.....-.^ -

^^.

— — i

- -i

,i

e'

0

—20-29år—30-39år

- - - 40-49år—- 50-59år

60-69år

NmON

20000 -

15000 -

10000 -

5000 -

N

ONJ

ON0N

m lpN N0 0N N

År

01NON

0,8

0,6 -

0,4 -

0,2 -

1,2

•

—Menn- - - Kvinner

0 1111111111111111111111120 23 26 29 32 35 38 41 44 47 50 53 56 59 62 65 68 71 74

Alder

0 IIIIIIIIIIIIII11111o1 N Ln 00 ^ d

01 01 0 0 0 ■- r-01 01 0 0 0 0 0

N N N N NI

IIIIIIIIIIIIIIIIIIIIN O m lo 01 N III•-- N N N N m mO O O O O O ON NNNINN N

IIII II 1I1111111

m ^t .4^ mO O O O ON N N N N

År


Figur 4.2. Antall kvinnelige sykepleiere over perioden 1996 til 2050fordelt på tiårige aldersgrupper

Figur 4.4. Kjønns- og aldersspesifikt gjennomsnittlig årsverkstilbud

for norske sykepleiere

Gjennomsnitt lig arbeidstilbudsom andel av et årsverk

Antall25000 -

Kilde: HELSEMOD, Statistisk sentralbyrå Kilde: MOSART, Statistisk sentralbyrå

Figur 4.3. Antall mannlige sykepleiere over perioden 1996 til 2050fordelt på tiårige aldersgrupper

— 20-29år——30-39år- - - 40-49år—- 50-59år- 60-69år


Ved å sammenholde tallene for mennene og kvinnene,ser vi at andelen mannlige sykepleiere vil være tilnær-met konstant over perioden frem mot år 2050. Be-regningene viser at andelen menn var 8,0 prosent i1996. I år 2050 er denne andelen økt til 12,2 prosent.

På bakgrunn av utviklingen i bestanden av kvinneligeog mannlige sykepleiere over fremskrivingsperioden, erdet ved HELSEMOD mulig å beregne utviklingen i detsamlede årsverkstilbudet fra sykepleierne. Konkret blirdette gjort ved å koble bestandstallene opp mot kjønns-og aldersspesifikke opplysninger om prosentvis andelsom er sysselsatt og gjennomsnittlig ukeverksinnsats tilde sysselsatte. I figur 4.4 gjengis det kjønns- og alders-spesifikke arbeidsmønsteret som blir forutsatt å gjeldefor norske sykepleiere over fremskrivingsperioden.

7 Årsverkstilbudet er beregnet på bakg runn av opplysninger omfaktisk utførte timeverk pr. uke for 1. - 4. kvartal 1993. Til grunn forfiguren ligger bearbeidete tall fra Arbeidskraftundersøkelsene tilStatistisk sentralbyrå. Antall timeverk pr. uke er dividert med 35 forå komme frem til årsverk som måleenhet for arbeids tilbudet.Glidende gjennomsnitt for tre årsklasser benyttes for å glatte ut

Gjennomsnittlig arbeidstid for mannlige sykepleiereforutsettes å ligge over den gjennomsnittlige arbeids-tiden for kvinnelige sykepleiere med unntak for deyngste årsklassene. Mannlige sykepleiere i alders-gruppene 30-39 år, 40-49 år og 50-59 forutsettes å haen gjennomsnittlig arbeidsinnsats tilsvarende ett års-verk, mens gjennomsnittlig årsverksinnsats for kvinne-lige sykepleiere i disse aldersgruppene er beregnet tilhenholdsvis 66, 78 og 71 prosent av et fu llt årsverk.

På samme måte som for legene utfører vi noen sen-sitivitetsanalyser på sykepleiergruppen. Hovedformåletmed analysene er å undersøke hvor følsomt det totalearbeidstilbudet fra sykepleierne er med hensyn på end-ringer i noen av de grunnleggende forutsetningene bakHELSEMOD. Resultatene må sees på bakgrunn avutviklingen i sykepleierbestanden over fremskrivings-perioden samt det forutsatte arbeids- og studie-mønsteret, slik disse størrelsene er beskrevet gjennomfigurene 4.1-4.4.

4.1. Lavere alder ved opptak til sykepleier-høgskolene

Sykepleierstudentene er ikke en ensartet gruppe medhensyn til alder. Gjennomsnittsalderen ved opptak tilen sykepleierhøgskole er i HELSEMOD anslått til 26 år.Dette gjennomsnittet er beregnet på bakgrunn av ta llfra Utdanningsregisteret for 1994, og gjennomsnitts-alderen for menn og kvinner er anslått å være tilnær-met identisk ved opptak.

Det blir i det følgende analysert hva som skjer dersomgjennomsnittsalderen til nye sykepleierstudenterreduseres permanent over fremskrivingsperioden.Samme fremgangsmåte benyttes for sykepleierne somden vi i forrige kapittel benyttet for legene. Effekteneav redusert gjennomsnittsalder på samlet årsverks-tilbud illustreres ved hjelp av fire atskilte eksperiment.

kurvene i figuren, slik at eksempelvis årsverkstilbudet for 33-åringerer gjennomsnittet av årsverkstilbudet fra personer med alder mellom32 og 34 år.

Antall mannlige sykepleiere

4000 -

3500 -

3000 -

2500 -

2000

1500 -

1000 -^,r

500 -^-^

^ ..f^

•f.

•i- '-,• /% --- '.^

•^ i.

=.'

i

i

• ^^^^ a a.riarr+titia+v • • a... i a

.'

18

almON

N0N

Lf1

ON

00

0N

._ . ..- ---

— Eksperiment 1

- - - Eksperiment 2

— — Eksperiment 3

al N

ON

L!1

ON

00

ON

NNON

OmON

mmON

O 0ON

m0N

NON

År

N0N

ON


4500 -

4000 -

3500 -

3000 -

2500 -

2000 -

1500 -1000 -

500

0

-500 -al 0 åal 0 0^ N N

0ON

m00N

rnOO

N

ON N

L!1

ON

00

ON

NON

NON

År

CO

0N

Ln

ON

N

ON

NNON

0 åN N

1/40mON

rnmON

— Eksperiment 4


Eksperimentene gjennomføres ved å velge passendeverdier på 8i,u,k,a i (1) .

I det første eksperimentet lar vi alle sykepleierstudent-ene være 26 år ved opptak til studiet. Gjennomsnitt-salderen forblir uendret, men aldersprofilen blir kraftigendret i dette eksperimentet. I det andre eksperimentetsenkes gjennomsnittsalderen med ett år ved at allestudentene forutsettes å være 25 år ved opptak til syke-pleierhøyskolene. I det tredje eksperimentet opp-rettholdes en gjennomsnittsalder på 25 år, men nåforetas reduksjonen i gjennomsnittsalderen ved å laalle nye studenter være ett år yngre enn det som er til-fellet i basiskjøringen, og som står gjengitt i figur 4.1. Ieksperiment nr. 3 opprettholdes den relative aldersfor-delingen, mens gjennomsnittsalderen blir lavere. Vi serat eksperiment 1 og eksperiment 3 i llustrerer hver avdeleffektene i eksperiment 2. Vi får dermed studert denisolerte virkningene på samlet arbeidstilbud både avendret aldersprofil og av redusert gjennomsnittsalderfor de nye sykepleierstudentene.

I det fjerde eksperimentet forutsettes det at alle nyesykepleierstudenter er 19 år ved tidspunktet foropptak. Felles for eksperimentene er at endret mønstertrer i kraft fra og med 1993-opptaket og ut frem-skrivingsperioden, og at alle andre forhold holdes kon-stante og identiske med grunnlaget for basiskjøringenav HELSEMOD. Figur 4.5 rapporterer resultatene fra detre første eksperimentene, mens figur 4.6 illustrererresultatet fra eksperimentet hvor alle nye sykepleier-studenter er 19 år gamle.

Figur 4.5 viser en tendens til at arbeidstilbudet frasykepleierne går ned de første årene etter at alderen pånye sykepleierstudenter blir redusert. I det førsteeksperimentet, hvor vi holdt gjennomsnittsalderenuendret og lot alle nye sykepleierstudenter være 26 årgamle, ser vi at virkningen på det totale arbeidstilbudettilnærmet er lik null frem til år 2010. I tidsintervalletmellom årene 2010 og 2040 blir det imidlertid enbetydelig økning i årsverkstilbudet i forhold til basis-kjøringen. Det hele topper seg rundt år 2028 hvor vi får4 070 flere tilbudte årsverk enn tilfellet er for basis-kjøringen. Økningen i arbeidstilbudet i perioden fra2010 til 2040 kan tolkes som en effekt av at popula-sjonen midlertidig får en endret alderssammensetningsom virker gunstig på arbeidstilbudet. Også etter år2040 er nettovirkningen av endringen i aldersfor-delingen positiv, men denne effekten er beskjeden ogmed beregnet størrelsesorden lik 300 årsverk.

Ved å sammenholde resultatene fra det første og detandre eksperimentet, får vi et ensartet mønster fremmot år 2028. Deretter blir det et vedvarende positivtskift i arbeidstilbudet som følge av at populasjonengjennomgående blir ett år yngre i eksperiment nr. 2.Den permanente, langsiktige økningen i arbeidstil-budet under det første eksperimentet, er mye lavere

Figur 4.5. Endring i samlet årsverkstilbud fra sykepleieme somfølge av endret aldersprofil ved opptak til sykepleier-høgskolene


enn tilsvarende økning i arbeidstilbudet under detandre eksperimentet.

I det tredje eksperimentet er gjennomsnittsalderen fornye sykepleierstudenter redusert med ett år samtidigsom det relative aldersmønsteret fra figur 4.1 blir opp-rettholdt. Fra figur 4.5 ser vi at vi får en negativ netto-effekt på arbeidstilbudet frem mot år 2023, og deretteren positiv nettoeffekt. Ved å sammenligne eksperimentnr. 2 og 3, ser vi at eksperiment nr. 2 kommer gunstigstut dersom ønsket er å få flere årsverk ut av et gitt ut-danningssystem ved å senke gjennomsnittsalderen påstudentene med ett år, når vi holder alle andre faktorerkonstante.

Figur 4.6 gjengir resultatene fra eksperiment nr. 4 hvorstudentene ble forutsatt å være 19 år ved opptak tilsykepleierstudiet.

Figur 4.6 viser at arbeidstilbudet fra sykepleierne gårned de første 25 årene etter at alderen på nye syke-

Figur 4.6. Endring i samlet årsverkstilbud fra sykepleieme somfølge av at alle studentene er 19 år ved opptak til denorske sykepleierhøgskolene.


Antall årsverk

16000 -14000 -12 000 -

10000 -8000 -6000 -4000 -2000 -

0-2000 --4000 -

0N

19

1 1 1 1 1 F++-H-++ +--I ► 1 1 1 1 I-Hr- .4- N.o m ^ rn0000000N N N N N N N

I00NON


pleierstudenter blir permanent redusert til 19 år.Gjennom de første 20 årene av fremskrivingsperiodentilsvarer reduksjonen i den samlede årsverksinnsatsenanslagsvis 2 700 årsverk i forhold til sykepleiernesberegnete arbeidsinnsats under basiskjøringen, ogskyldes det lave årsverkstilbudet blant unge kvinneligesykepleiere. Den kortsiktige effekten av skiftet tilsvareren nedgang i samlet årsverksinnsats fra sykepleiere påknappe seks prosent i 1997. Den negative effekten,målt i forhold til totalt årsverkstilbud fra sykepleie rne,reduseres gradvis i løpet av de to første tiårene avfremskrivingsperioden. Etter år 2018 vil det bli envedvarende økning i årsverksinnsatsen sett i forhold tilbasiskjøringen.

På lang sikt vil Norge få flere sykepleierårsverk ut avgjeldende utdanningssystem dersom opptakspraksisendres slik at de yngste søkerne prioriteres. HELSE-MOD viser at ved å gå fra en studentfordeling somangitt ved figur 4.1 til et tenkt system med sammekjønnsfordeling, men hvor kun 19-åringer tas opp, vilden langsiktige virkningen på samlet arbeidstilbud frasykepleierne være 14 000 årsverk ved et opptaksnivåpå 3 565 nye sykepleierstudenter pr. år. Gevinsten iform av økt arbeidsinnsats tilsvarer anslagsvis 17 pro-sent av samlet beregnet årsverksinnsats fra syke-pleierne for året 2040 i basiskjøringen av HELSEMOD.

Ved å sammenholde figur 3.5 med figurene 4.5 og 4.6,fremgår det at de fire eksperimentene slår ensartet utpå den samlede årsverksinnsatsen fra sykepleiere ogleger. Det er en tendens til at redusert gjennomsnittligalder på nye studenter virker negativt inn på samletårsverkstilbud de to første tiårene, men at de virkeliglangsiktige effektene er positive, permanente, og størreenn de kortsiktige negative effektene. Videre kan vikonkludere med at det på lang sikt er mest å tjene på åredusere alderen på nye studenter ved studier av kortvarighet, fordi den tidligere omtalte langsiktige effekt-en blir større for kortvarige enn for langvarige studier. Ivårt tilfelle kan vi si at den langsiktige positive effektenpå samlet arbeidstilbud av redusert opptaksalder erstørre for sykepleierne enn for legene.

4.2. økt andel mannlige sykepleiereUt fra forutsetningene om sykepleierstudentenesalders- og kjønnsfordeling, gjengitt i figur 4.1, beregnesdet at 12,9 prosent av studentene er menn. Andelenmannlige sykepleierstudenter har økt noe de senere år.Det kan derfor være av interesse å undersøke hva somskjer med det totale årsverkstilbudet fra sykepleiernedersom vi forutsetter at andelen mannlige sykepleier-studenter øker ytterligere over fremskrivingsperioden.For å belyse effekter av en slik økning, blir det lagt innen forutsetning om at andelen mannlige sykepleier-studenter øker til 14,0 prosent fra og med 1993 og utfremskrivingsperioden. Konkret blir dette gjort ved ålegge inn en passende verdi på e2 ,u i (1) . Studentenesgjennomsnittsalder samt alle øvrige faktorer holdes

Figur 4.7. Økt arbeidstilbud som følge av at andelen mannli gesykepleierstudenter øker fra 12,9 til 14,0 prosent

-Endring i samlet arbeidsinnsats

0 m ^ rn N Ln

O O

N NO O O O O O O O

N N N N N N NÅr


konstant og lik dem som ligger til grunn for basis-kjøringen av HELSEMOD. Figur 4.7 viser økningen iårsverksinnsatsen fra sykepleierne ved å foreta enisolert økning i andelen menn som tas opp til syke-pleierstudiet fra 12,9 til 14,0 prosent.

Figur 4.7 viser at det blir en gradvis økning i samletårsverksinnsats fra sykepleierne når andelen mannligesykepleierstudenter øker med 1,1 prosentpoeng. Pålang sikt øker arbeidstilbudet fra norske sykepleieremed knappe 350 årsverk i forhold til årsverksinnsatsenved basiskjøringen av HELSEMOD. Den økte årsverks-innsatsen må ses i lys av at mennene forutsettes å hamarkert høyere yrkesdeltakelse enn kvinnene. Motslutten av fremskrivingsperioden øker det langsiktigeårsverkstilbudet med 0,43 prosent i forhold til samletårsverkstilbud ved basiskjøringen ved 1,1 prosentpoengøkning i andelen mannlige sykepleierstudenter.

4.3. økt antall studieplasser ved sykepleier-høgskolene

Innenlandsk kapasitet ved sykepleierhøgskolene er avstor betydning for fremtidig arbeidstilbud fra norskesykepleiere. Som for legene belyses virkninger av småendringer i studiekapasiteten ved hjelp av to skift-analyser som blir benevnt alternativ 1 og 2. Alternativ1 går ut på å øke det innenlandske opptaket av nyesykepleierstudenter med én person permanent fra1997. Dette vil i praksis si at vi øker kapasiteteninnenlands fra 3565 til 3566 plasser fra og med 1997. 8

Dette blir gjort ved at 83,u,t settes lik 0,0 når t < 1997og lik 1,0 når t > 1996 i (1). Slik HELSEMOD ermodellert, jamfør (1), blir virkningen av dette skiftet

8 Virkninger av mer realistiske skift i opptakskapasiteten vedsykepleierhøgskolene kan utledes ved å anvende passende mul ti

-plikatorer på resultatene fra skiftet under alternativ 1. Eksempelviskan en på grunnlag av den rapporterte skiftanalysen undersøkeeffekten på samlet årsverkstilbud fra sykepleierne ved at opptaks-kapasieten øker med 100 eller 1000 permanente plasser. Dettegjøres ved å multiplisere resultatene fra skiftanalysen underalternativ 1, gjengitt i figur 3.7, med henholdsvis 100 og 1000.


300 -

250 -

200 -

150 -

100 -

50 -

0 I I IILf 00

oa, 01 0

20

Antall årsverk

70

60

50 -

40 -

30 -

20 -

10 -

N

0N

Lf1

0fV

oo0N

- - - Alternativ 1-Alternativ 2


Figur 4.8. Økt samlet årsverksinnsats som følge av okt kapasitetved sykepleierhøgskolene

År


identisk med at én ekstra student begynner et syke-pleierstudium i utlandet pr. år fra og med 1997.

Alternativ 2 motiveres ut fra et ønske om å studerevirkninger av et ekstraordinært studentopptak. Detekstraordinære opptaket forutse ttes å utgjøre enmidlertidig økning i den årlige kapasiteten ved syke-pleierskolene tilsvarende 100 studenter i 1997. Dettegjør vi ved å sette 03,u,1997 lik 100 i (1), mens skiftpara-meteren tilordnes verdien nu ll for alle de andre årene.Slik HELSEMOD er modellert, blir virkningen avalternativ 2 identisk med å opprette 100 midlertidigestudieplasser for sykepleierstudenter i utlandet i 1997.Dette fremkommer imidlertid også av (1) .

Figur 4.8 viser økningen i samlet årsverkstilbud frasykepleierne som følge av de to skiftene skissert oven-for. Økningen i årsverkstilbudet er differansen me llomårsverkstilbudet ved skiftanalysen og årsverksinnsatsenved basiskjøringen av HELSEMOD.

Figur 4.8 viser effekten av å opprette én ekstra perma-nent studieplass samt å øke opptaket midlertidig med100 studieplasser i 1997. Det blir ingen effekt av disseendringene før år 2000. Ved alternativ 1 øker samletårsverksinnsats gradvis over fremskrivingsperioden, ogvi får en langsiktig permanent økning tilsvarende 23årsverk fra sykepleierne. I alternativ 2 ser vi på en merdramatisk endring enn i alternativ 1, og effekten påsamlet arbeidstilbud blir større og kommer tidligereenn under alternativ 1.

Arbeidstilbudet fra sykepleierne øker med anslagsvis 54årsverk allerede i år 2000 under alte rnativ 2. Deretterstiger årsverksinnsatsen ytterligere, og i perioden fra år2002 til år 2025 blir det tilbudt drøye 60 årsverk merenn under basiskjøringen. Deretter reduseres virkning-en av skiftet gradvis. Ved slu tten av fremskrivings-perioden er hele effekten av den midlertidige endring-en i studiekapasiteten uttømt.

Ved økt fullføringsgrad blant norske sykepleierstud-enter oppnås samme effekt som ved å øke kapasitetenved studentopptaket. En prosent økning i fullførings-graden fra 1993 og utover øker det samlede arbeidstil-budet fra sykepleierne med 38 årsverk i 1996, 133årsverk i år 2000, 253 årsverk i år 2005, 377 årsverk iår 2010, 626 årsverk i 2020 og 818 årsverk i 2030. Enreduksjon i fullføringsgraden på én prosent vil føre tiltap av sykepleierårsverk i samme størrelsesorden somskissert ovenfor, slik at én prosent reduksjon i full-føringsgraden med utgangspunkt i basiskjøringenresulterer i knappe 900 tapte sykepleierårsverk fra år2040 og utover. Ut fra dette ser vi at positive og nega-tive skift i fullføringsgraden behandles symmetrisk iHELSEMOD. Dette fremkommer også fra (1), hvorskiftparameteren 85,u brukes til å justere fullførings-prosenten.

4.4. Økt arbeidstilbud fra sykepleiere i ulikealdersgrupper

Sykepleierne er for en stor del kvinner, og har forholds-vis lav gjennomsnittlig arbeidsinnsats målt i antall ut-førte timeverk pr. uke. Vi skal i det følgende undersøkeeffekter på samlet arbeidstilbud av å forutse tte øktarbeidsinnsats blant kvinnelige og mannlige sykepleierei forskje llige aldersgrupper. Analysene utføres ved atskiftparametrene 84,u,k,a i (3) gis passende verdier.Resultater fra analysene rapporteres i tilknytning tilfigurene 4.9 og 4.10.

Først analyseres virkninger på samlet årsverkstilbud avat arbeidstilbudet til alle sykepleiere øker med én pro-sent. Deretter undersøkes isolerte effekter på samletårsverkstilbud av at arbeidsinnsatsen øker med énprosent for de sysselsatte sykepleierne i fem atskiltealdersgrupper.

Figur 4.9 viser at kvinnelige sykepleiere også i frem-tiden vil stå for mesteparten av årsverksinnsatsen blantsykepleierne. Dette bildet endrer seg ikke i betydelig

Figur 4.9. Økt samlet årsverksinnsats ved én prosent oktarbeidsinnsats blant alle norske sykepleiere

Antall årsverk

700 - D Kvinner

® Menn

600 -

500 -

400 -

300 -

200 -

100 -

0

1997 2000 2003 2006 2009 2012 2015 2018 2021 2024 2027 2030År


21


Figur 4.10. økt samlet årsverkstilbud fra sykepleierne som følge aven isolert økning på én prosent i årsverkstilbudet frasykepleiere i fem aldersgrupper.

Antall årsverk

200

180

160

140

120 -

100

80'

60

40

20

0

20-29år ❑ 30-39år ® 40-49år 0 50-59år • 60-74år

1997 2000 2005 2010 2015 2020 2025 2030År


grad over perioden frem mot år 2030. Forsøk på å økearbeidsinnsatsen blant sykepleierne bør rettes motkvinnene for å ha noen effekt av betydning. Dersomeksempelvis de kvinnelige sykepleierne i 1997gjennomsnittlig jobbet én prosent mer enn detmønsteret fra Arbeidskraftundersøkelsene som er inn-arbeidet i HELSEMOD, så vil dette tilsvare en økning isamlet arbeidstilbud på anslagsvis 418 årsverk for detteåret. Den tilsvarende økningen for mennene er 55 års-verk i 1997.

Sykepleierne blir gruppert i forskjellige aldersgrupper,slik at det blir mulig å studere effekter av at enkeltealdersgrupperinger blant sykepleie rne øker sin arbeids-tid. Den yngste gruppen består av sykepleiere i alderen20-29 år, deretter følger en gruppe med alder 30-39 år,så følger aldersgruppene 40-49 år, 50-59 år og 60-74år. Det foretas fem skiftanalyser. I hver av analyseneimplementeres isolerte økninger i årsverkstilbudetmed én prosent for alle individene i én av de femaldersgruppene. Eksempelvis ser vi på endringer i dettotale årsverkstilbudet ved at a lle sykepleiere i alderen30-39 år øker sitt arbeidstilbud permanent med énprosent. Figur 4.10 viser effekter på samlet arbeidstil-bud fra sykepleiergruppen ved at individene i de ulikealdersgruppene øker arbeidsinnsatsen med én prosent.

Av figur 4.10 fremgår det at vi i 1997 får størst utslagpå det totale arbeidstilbudet ved at sykepleierne ialdersgruppen 40 til 49 år Øker sin arbeidsinnsats.Videre gir HELSEMOD som resultat at det skjer envridning i sykepleierbestanden slik at de eldre syke-pleierne vil bli en stadig viktigere del av det samledeårsverkstilbudet fra denne faggruppen. Arbeidstilbudeti 1997 beregnes å øke med over 140 årsverk som følgeav at sykepleiere i alderen 40-49 år øker sin arbeids-innsats med én prosent.

22


Referanser

Fredriksen, D., G. Spurkland (1993): Framskriving avalders- og uføretrygd ved hjelp av mikrosimulerings-modellen MOSART. Rapporter 93/7, Statistisksentralbyrå.

Fredriksen, D. (1993): Dokumentasjon av input tilMOSART. Notater 93/42, Statistisk sentralbyrå.

Fredriksen, D. (1996) : Datagrunnlaget for mode llenMOSART, Notater 96/9, Statistisk sentralbyrå.

Oftedal, K.O. (1996): Tilbud av og etterspørsel etter 18grupper helsepersonell fram mot år 2030. Rapporter96/15, Statistisk sentralbyrå.

Oftedal, K.O. (1996b) : Marked for omsorg mot år2030. Økonomiske analyser 1996, 8, Statistisksentralbyrå, 22-28.

23

•YRKESAKTIV POPULASJON MED

UTDANNING AV TYPE u I ÅR t.- tar utgangspunkt i beholdningen i år t

- fordelt på kjønn og alder

•ÅRSVERKSINNSATSEN TIL DE

YRKESAKTIVE, FORDELT PÅ KJØNN0OG ALDER, I ÅR t

•SUMMERER DET KJØNNS- OG

ALDERSSPESIFIKKE TILBUDET OGFÅR SAMLET ARBEIDSTILBUD I ÅR t

FOR FAGGRUPPE u.t=t+1

C SluttHvis 'ja'

ARBEIDSMØNSTERFOR YRKESAKTIVEKjønns- og aldersspesifikk

gjennomsnittligårsverksinnsats for

yrkesaktive av type u.

AKTIV/PASSIV IYRKESLIVET

Sannsynligheter for å væreyrkesaktiv gitt kjønn, alder og

utdanning

•BEHOLDNINGEN I ÅR t

Beholdningen av nordmenn med utdanning u vedutgangen av år t fordelt på kjønn og ettårige

aldersgrupper.

t=t+1

FORUTSETNINGEROM STUDENTENE

Antall studieplasser innenlandsog i utlandet for faggruppe u

(historiske tall samtforutsetninger om framtidig

studiekapasitet).

Kjønns- og aldersfordeling pånye studenter av type u.

Normert studietid ogfullføringsgrad for u.

Hvis 'ja'

Hvis 'nei

ALDRING OG DØDPersonell med utdanning av type u som dør i år t blirfjernet fra beholdningen, og de som 'overlever" blir

ett år eldre.t=to

Hvis 'nei '

NYUTDANNEDE LEGGES TIL Kjønns- og aldersspesifikt nyutdannet personell av

type u legges til den eksisterende populasjonen avfaggruppe u ved utgangen av år t

VNYUTDANNEDE

Nyutdannet personell medutdanning u i år t fordelt på kjønn

og ettårige aldersgrupper blirberegnet


Vedlegg A

Arbeidstilbudet i HELSMODINITIALBEHOLDNINGAV FAGGRUPPEN (u)

Kjønns- og aldersspesifikk beholdning avnordmenn med utdanning u ved utgangen

av basisåret to.

t=to

24


Vedlegg B

Virkningstabeller i tilknytning tilskiltanalysene i kapittel 3 og 4

LEGER 1997 2000 2005 2010 2015 2020 2030 2050

Antall legeårsverk i basiskjøringen avHELSEMOD 11 768 12 475 13 687 14 855 15 513 16 158 17 902 19 246

Prosentvis endring i årsverksinnsatsen vedforskjellige skiftanalyser med utg. pkt. ibasiskjøringen av HELSEMOD

Kap. 3.1, eksperiment nr. 1 -0,09 -0,65 0,21 -0,29 0,38 1,49 2,97 0,41Kap. 3.1, eksperiment nr. 2 0,49 -0,17 0,05 0,20 -0,25 0,81 3,18 2,98Kap. 3.1, eksperiment nr. 3 -0,50 -0,63 -1,06 -1,08 -1,10 -1,24 -0,13 1,86Kap. 3.1, eksperiment nr. 4 -1,65 -2,04 -3,82 -3,92 -4,67 -4,60 0,77 9,25

Kap. 3.2, økt andel kvinnelige studenter -0,04 -0,09 -0,20 -0,30 -0,48 -0,53 -0,52 -0,51

Kap. 3.3, økt studiekapasitet, alt. 1Kap. 3.3, økt studiekapasitet, alt. 2Kap. 3.3, 1% red. fullføringsgrad

0,00 0,00 0,02 0,04 0,07 0,09 0,14 0,17

0,00 0,00 0,56 0,54 0,59 0,53 0,52 0,00

-0,08 -0,17 -0,33 -0,48 -0,62 -0,78 -0,97 -1,00

Kap. 3.4, red. arb.tilbud, 20-74 år,menn -0,79 -0,77 -0,73 -0,68 -0,64 -0,62 -0,59 -0,59Kap. 3.4, red. arb.tilb., 20-74 år,kvinner -0,21 -0,23 -0,27 -0,32 -0,36 -0,38 -0,41 -0,41

Sykepleiere 1997 2000 2005 2010 2015 2020 2030 2050

Antall årsverk fra sykepleiere ibasiskjøringen av HELSEMOD 47 340 52 323 59 954 65 896 70 338 73 144 76 245 77 723

Prosentvis endring i årsverksinnsatsen vedforskjellige skiftanalyser med utg. pkt. ibasiskjøringen av HELSEMOD

Kap. 4.1, eksperiment nr. 1Kap. 4.1, eksperiment nr. 2Kap. 4.1, eksperiment nr. 3Kap. 4.1, eksperiment nr. 4

Kap. 4.2, økt andel mannlige studenter

Kap. 4.3, økt studiekapasitet, alt. 1Kap. 4.3, økt studiekapasitet, alt. 2Kap. 4.3, 1% økt fullføringsgrad

0,92 -0,49 -0,13 0,19 2,28 2,50 4,51 0,40

0,45 -0,76 -0,22 -0,31 1,25 2,67 5,71 2,78

-0,48 -0,63 -0,51 -0,55 -0,57 -0,39 0,57 2,29

-5,60 -5,05 -4,53 -4,85 -4,20 -2,28 6,78 18,10

0,03 0,06 0,14 0,21 0,27 0,32 0,39 0,43

0,00 0,00 0,01 0,01 0,01 0,02 0,03 0,03

0,00 0,10 0,11 0,10 0,09 0,09 0,07 0,00

0,13 0,25 0,42 0,57 0,71 0,86 1,07 1,15

Kap. 4.4, Økt arb.tilbud, 20-74 år,menn 0,12 0,13 0,14 0,15 0,16 0,16 0,17 0,17Kap. 4.4, økt arb.tilb., 20-74 år,kvinner 0,88 0,87 0,86 0,85 0,84 0,84 0,83 0,83

25


Tidligere utgitt på emneområdetPreviously issued on the subject

Rapporter (RAPP)96/15 Oftedal, K.O.: Framskriving av markeds-

situasjonen for helse- og sosialpersonell mot år2030

Økonomiske analyser (ØA)8/96 Oftedal, K.O.: Marked for omsorg mot år 2030.

26


De sist utgifte publikasjonene i serien RapporterRecent publications in the series Reports

96/4 Å. Osmunddalen og T. Kalve: Bofasteinnvandreres bruk av sosialhjelp 1987-1993.1996. 33s. 80 kr. ISBN 82-537-4245-2

96/5 S. Blom: Inn i samfunnet? Flyktningkull iarbeid, utdanning og på sosialhjelp. 1996. 84s.95 kr. ISBN 82-537-4249-5

96/6 J.E. Finnvold: Kommunale helsetilbud:Organisering, ulikhet og kontinuitet. 1996. 70s.95 kr. ISBN 82-537-4221-5

96/7 Offentlig sektor i Norge: Strukture llehovedtrekk og utvikling i perioden 1988-1994.1996. 43s. 80 kr. ISBN 82-537-4268-1

96/8 K.E. Rosendahl: Helseeffekter av luft-forurensning og virkninger på økonomiskaktivitet: Genere lle relasjoner med anvendelsepå Oslo. 1996. 40s. 80 kr. ISBN 82-537-4277-0

96/9 S.-E. Mamelund og J.-K. Borgan: Kohort- ogperiodedødelighet i Norge 1846-1994. 1996.236s. 165 kr. ISBN 82-537-4278-9

96/10 A. Schjalm: Kvalitetsundersøkelsen for Folke- ogboligtelling 1990. 1996. 36s. 80 kr. ISBN 82-537-4279-7

96/11 K. Skrede og M. Ryen: Levekår i støpeskjeen.Status og utvikling i ungdomsgenerasjonenesmaterielle levekår 1990-1995. 1996. 80s. 95 kr.ISBN 82-537-4284-3

96/12 K.H. Alfsen, P. Boug and D. Kolsrud: EnergyDemand, Carbon Emissions and Acid Rain:Consequences of a Changing Western Europe.1996. 26s. 80 kr. ISBN 82-537-4285-1

96/13 M.W. Arneberg: Theory and Practice in theWorld Bank and IMF Economic Policy Models:Case study Mozambique. 1996. 28s. 80 kr. ISBN82-537-4296-7

96/14 O. Skorge, F. Foyn og G. Frengen: Forsknings-og utviklingsvirksomhet i norsk industri 1993.1996. 57s. 95 kr. ISBN 82-537-4306-8

96/15 K.O. Oftedal: Framskriving av markeds-situasjonen for helse- og sosialpersonell frammot år 2030. 1996. 66s. 95 kr. ISBN 82-537-4307-6

96/16 M.I. Hansen, T.A. Johnsen og J.O. Oftedal: Detnorske kraftmarkedet til år 2020: Nasjonale og

regionale fremskrivninger. 1996. 39s. 80 kr.ISBN 82-537-4316-5

96/17 K. Flugsrud og K. Rypdal: Utslipp til luft frainnenriks sjøfart, fiske og annen sjøtrafikkmellom norske havner. 1996. 52s. 95 kr. ISBN82-537-4321-1

96/18 T. Fæhn og T. Hægeland: Effektive satser fornæringsstøtte 1994. 1996. 79s. 95 kr. ISBN 82-537-4323-8

96/19 A. Bråten og L. Sandberg: Priser på jordbruks-varer: En analyse av statistiske kilder. 1996.84s. 95 kr. ISBN 82-537-4325-4

96/20 E. Gulløy, S. Gåsemyr og A. Vedø: Forslag til etnytt system for norsk bistandsstatistikk. 1996.50s. 95 kr. ISBN 82-537-4338-6

96/21 A. Thomassen og T. Tørstad: Prisstatistikk fornæringseiendommer: Prøveundersøkelse forOslo og Akershus. 1996. 31s. 80 kr. ISBN 82-537-4340-8

96/22 A.K. Essilfie: Investeringer, kostnader oggebyrer i den kommunale avløpssektoren:Resultater fra undersøkelsen i 1995. 1996. 44s.80 kr. ISBN 82-537-4344-0

96/23 S. Glomsrød, A.C. Hansen og K.E. Rosendahl:Integrering av miljøkostnader i makroøkono-miske modeller. 1996. 46s. 95 kr. ISBN 82-537-4348-3

97/1 R. Jule: Produksjonsindeks for bygg og anlegg.1997. 38s. 80 kr. ISBN 82-537-4355-6

97/2 T. Eika og K.-G. Lindquist: Konjunktur-impulserfra utlandet. 1997. 28s. ISBN 82-537-4357-2

97/3 T. Skjerpen and A.R. Swensen: ForecastingManufacturing Investment Using SurveyInformation. 1997. 23s. ISBN 82-537-4374-2

97/4 E. Midtlyng: Arbeidsmiljø i skolen. 1997. 62s.95 kr. ISBN 82-537-4390-4

97/8 K.O. Oftedal: Arbeidstilbudet fra sykepleiere ogleger ved endret studie- og arbeidsmønster.1997. 27s. 80 kr. ISBN 82-537-4401-3

27

BReturadresse:Statistisk sentralbyråPostboks 8131 Dep.N-0033 Oslo

^

a

Publikasjonen kan bestilles fra:

Statistisk sentralbyråSaig-og abonnementservicePostboks 8131 Dep.N-0033 Oslo

Telefon: 22 00 44 80Telefaks: 22 86 49 76

eller:Akademika — avdeling foroffentlige publikasjoner EMøllergt. 17Postboks 8134 Dep.N-0033 Oslo

Telefon: 22 11 67 70Telefaks: 22 42 05 51

c

ISBN 82-537-4401-3ISSN 0806-2056

Pris kr 80,00

410 Statistisk sentralbyråStatistics Norway

Documents

Arbeidstilbudet fra sykepleiere og leger ved endret studie ... · Rpprtr 8 Arbdtlbdt fr plr lr Innhld 1 Innldnn 7 2. lbddn ESEMO 9 3 rtd rbdtlbd fr nr lr 11 31 vr ldr vd ppt tl ltdt