2004 1 - UiO

2004 : 1

REGLER for manuskriptskriving til Klassisk Forum

Manuskriptet bør fortrinnsvis leveres i digital form.

1) Helst som vedlegg til epost; - adresse: [email protected] kan være i format Word for Windows eller Word for Mac. Hardu bare en Word Perfect-versjon, kan det også gå.

2) Sendes redaksjonen på diskett, i de samme formater som nevnt ovenfor

3) Manus kan også leveres i papirversjon. Da må reglene nedenfor overholdesnøye

Regler for hvordan manus som ikke leveres digitalt bør se ut:VIKTIG: Ingen flekker, håndskrevne rettelser, deling av ord på slutten av linjereller understrekninger av ord! Bruk heller fetere skrift eller kursivert skrift forutheving av tekst. Har man ikke mulighet til dette, kan man:

a) Skrive inn hele teksten uten understrekninger.Ta en ekstra kopi av manuskriptet og markér uthevelsene der medunderstrekinger.Da scanner vi inn den første kopien, og bruker den andre som mal foruthevelser av tekst.

b) Sette et markeringstegn (f.eks. tegnet understrek «_» foran det førstetegnet som skal understrekes, og sett samme markeringstegn etter det sistetegnet som skal utheves.

Eksempel:«... man ikke _tilfeldigvis_ har samme ordbehandler.»

Helst vil vi ha manus uten rettelser. Men har du et skrivemaskinskrevet manusog ingen rettetast, så sett en tynn strek over ordet/ordene som skal rettes. Skrivkorrekturen ute i margen (godt unna tekstbildet!)

Vi håper disse reglene vil gjøre manuskript-skrivingen enklere for dere, og ogsåenklere for oss ved innlesing til databehandling.

Følgende utstyr/programvarer blir nå brukt ved produksjon av Klassisk Forum:

Maskin PC Dell DimensionProgramvare For gjenkjenning av innscannet tekstbilde: Omnipage

For layout- arbeid: PageMaker

Sendt av:

Klassisk avdeling,Klassisk og romansk institutt,

Postboks 1007 Blindern0315 OSLO

TEMPO TRYKK

KLASSISK FORUM

2004:1

Klassisk Forum er medlemsorgan for Norsk Klassisk Forbund og utkommer2 ganger årlig.

Forbundet er en landsomfattende organisasjon som har til formålå fremme forståelsen for antikken og den antikkpåvirkede tradisjoni europeisk og nasjonal kultursammenheng.

Medlemskontingenten er kr. 150,- pr år og inkluderer abonnement påKlassisk Forum.

Medlem blir du ved å sende navn og adresse til [email protected],eller til redaksjonen (se nedenfor). Innbetalingsblankett blir da tilsendt.

Styremedlemmer:Johan Henrik Schreiner (leder), OsloHilde Hauland (kasserer), OsloAnders Pio Pethon, OsloMathilde Skoie, OsloTone Steen, DrammenGjert Vestrheim, BergenGunhild Vidén, TrondheimVaramedlemmer:Dag Haug, OsloBjørn Helge Sandvei, OsloCatharina Stabel, Oslo

Redaktør: Gunn HaalandLayout: Alice Sunnebäck

Redaksjonens adresse:Klassisk avdeling,Klassisk og romansk institutt,Pb 1007, Blindern0315 OSLO

ISSN: 0801–3179

InnholdFra Styret ....................................................................................... 5

Protokoll fra Norsk Klassisk Forbunds årsmøte ............................. 7

Antikviteten: En brytergruppe i Nasjonalgalleriet ....................... 10Siri Sande

Mirakler og papyrer i de dødes by ............................................... 29Knut Kleve

Crimen incesti – vestalinnene og Roma ....................................... 38Sissel Undheim

Ilden fra Olympia ......................................................................... 51Mathilde Skoie

Fortæller de romerske forfattere os kun det vi gerne vil høre? .... 61Lars Boje Mortensen

Praxiteles’ Hermes i Olympia ...................................................... 77Bente Kiilerich

Vår klassiske oversettelsestradisjon ............................................. 87Egil Kraggerud

Det greske teater: gamle myter og nye idéer ............................... 93J. Rasmus Brandt

Tanker om latinpedagogikk i dagens Norge .............................. 116Einar Weidemann

Hestetramp og rotak .................................................................. 123Johan Henrik Schreiner

Bokanmeldelse ........................................................................... 128

Res coquinaria ........................................................................... 132Gunn Haaland

4KLASSISK FORUM 2004:1

5 KLASSISK FORUM 2004:1

Fra Styret

Mars måned 2004 hørte antikkhistorien til, med ikke mindre enn tre doktor-grader i kongeriket. Den romerske republikken slutter aldri å oppta forsknin-gen. Kan man overhodet tale om en forfatning i vår forstand av ordet, oghvordan fungerte systemet?

ed Universitetet i Bergen for-svarte Ingvar Mæhle avhand-lingen ’Masse og elite i den

romerske republikk’, et engasjert inn-legg i denne debatten. I samme gateligger Mona Ringvejs avhandling,som hun forsvarte ved Universitetet iOslo. Ikke om Roma, men om detathenske demokratiet, ’Interpretationof a Political Idea. The Radical De-mocracy of 508–62 BC’. Tradisjonelthar man kalt styreformen i den førstefasen fra 508 til 462 for det moderatedemokratiet, i motsetning til det radi-kale demokratiet som fulgte. Ringvejargumenterer energisk mot denneoppfatningen. Med Jon Iddengs vidt-favnende doktorarbeide ved Univer-sitetet i Oslo ’Princeps et vis libro-rum: Literature, liberty and the Fla-vian regime (69–96 AD)’ er vi tilbakei Roma, ikke i republikken, men ikeisertida. En hovedperson i avhand-lingen er keiser Domitianus. I ro-mersk historieskriving er han en svartdespot, og først i det siste har histo-rikerne gitt et mer positivt bilde.

Iddeng kommer med nye argumenteri denne retningen. Alt i alt vitner dissetre doktordisputasene om en frodigaktivitet på antikkhistoriens område.

Vi er i et olympisk år, og for førstegang siden 1896 foregår lekene iHellas. Folk flest vil sikkert møteidretten hos antikkens grekere og le-kene i Olympia i aviser og andremedia. Kanskje vil det bidra til åfremme interessen der ute for våregrekere og romere. Og i slikt et årkunne ikke emnet for vårt forbundstradisjonelle vårseminar være annetenn konkurranser i antikken. To sma-kebiter fra seminaret finner du i dettenummeret av Klassisk Forum.

En mer tvilsom framstilling avantikken får vi i filmer som dem omgladiatorene og om Jesu lidelse ogdød. Mer i samme sporet skal være ivente. Skal pengene rulle inn hosfilmskaperne, så gjelder det å visemest mulig råskap, dævelskap ogblod, og her er tydeligvis antikkengefundenes Fressen. Ikke så at antik-ken var en sammenhengende søn-

V


dagsskole. Men må det bety økono-misk ruin å presentere et litt mernyansert bilde av perioden?

Styret ønsker medlemmene en rik-tig god sommer. Vi ønsker også fleremedlemmer av forbundet, så nøl ikkemed å nevne det for venner og kjente.

De kan sende navn og adresse til epost-adressen [email protected] vi gjentar at ikke minst ønsker vimedlemmer og aktivitet andre stederenn i Oslo-området.

Johan Henrik Schreiner


Protokoll fraNorsk Klassisk Forbunds årsmøte

for 2003 i Georg Sverdrups hus, Universitetet i Oslo,22/11 2003

30 medlemmer til stede under for-handlingene, ca. 50 under foredra-gene.

1. Styrets leder Johan Henrik Schrei-ner ønsket velkommen. Det var ingenbemerkninger til innkallingen. ToneSteen ble valgt til sekretær.

2. Styrets årsberetningÅrsberetningen ble utdelt, lest opp ogkommentert av styremedlemmer.

Vedtak: Årsberetningen tas tilorientering.

3. RegnskapKasserer Hilde Hauland la fram regn-skapet. Forbundets økonomi er god.Salg av Ad Fontes har gitt gode inn-tekter i året som gikk. Til gjengjeldhar utgifter til reiser etc. vært høyerefordi årsmøtet 2002 var lagt til Ber-gen. Tallene for 2002 og 2003 er ikke

helt sammenliknbare fordi årsmøtet iår avvikles ca. 2 ½ måned senere enni fjor. Det var ingen spørsmål ellerkommentarer til regnskapet. Kasse-rer uttrykte ønske om å avvikle års-møtet i vårhalvåret, siden årsoppgjørfra bank etc. følger kalenderåret.

Revisjonsberetningen fra revisorMette Cathrine Jahr ble lest opp. Hunanbefaler at regnskapet godkjennes.

Vedtak: Regnskapet godkjennes.Årsmøtet ber styret vurdere å foreslåvedtektsendring angående tidspunktfor avvikling av årsmøtet.

4. ValgBente Lassen la fram valgkomiteensinnstilling. Jon Iddeng ønsket ikkegjenvalg. I hans sted ble foreslåttAnders Pio Pethon. Som nytt vara-medlem ble foreslått Catharina Sta-bel. Det kom ingen motforslag, ogstyret ble valgt med akklamasjon.


Styret består etter dette avJohan Henrik Schreiner, leder

Øvrige styremedlemmer,alfabetisk rekkefølge

Gunn Haaland (redaktør)Hilde Hauland (kasserer)A. Pio PethonMathilde SkoieTone SteenGjert VestrheimGunhild Vidén

VaramedlemmerDag HaugBjørn Helge SandveiCatharina Stabel

Som ny valgkomité ble valgt J. Ras-mus Brandt, Marit Ingebrigtsen, TorIvar Østmoe. Valgkomiteen konsti-tuerer seg selv.

Revisor var ikke på valg.Johan Henrik Schreiner takket Jon

Iddeng for fremragende innsats i sty-ret, særlig for arbeidet med Ad Fon-tes.

5. Forbundets turvirksomhetDe siste turene har vært overtegnet.Styret har p.t. ikke kapasitet til åarrangere flere turer. Det kom flereinnspill under diskusjonen. Burde tu-rene være billigere, mer passende forstudenter? Kunne man ha to på hver-andre følgende turer til samme sted?Antagelig ikke nok interesse til det.Denne gang prioriterte vi dem somikke fikk være med sist. Forslag omen sterkere formulering her; de somvar med sist, må finne seg i å stånederst på listen neste gang. Tids-punktet også et problem. Alderskrite-rier? Det optimale er mest muligblandet alderssammensetning. Bjørg-

ulv Rian advarte mot begrepet ”tur”;for folk i skolen er begrepene ekskur-sjon og etterutdanning bedre når detgjelder mulighet for permisjon. Avnye reisemål ble Libya, Jordan, Tysk-land, Makedonia foreslått. Repeti-sjon av tidligere reisemål også enmulighet, f.eks. Sicilia og Tyrkia.Det siste ekstra aktuelt nå som manhar fått et ståsted i det norske hus iIzmir.

Vedtak: Årsmøtet gir styret full-makt til å undersøke om man kan fåen turansvarlig/opprette et turutvalg.

6. Klassisk ForumBladet har vært laget over samme lesti 17 år. Trykkeriet gjør det svært billigfor oss, elektronisk trykking ville kos-tet det dobbelte. Hvis noen medlem-mer ville påta seg å gjøre layoutar-beidet gratis, ville det vært mulig åbruke de innsparte midlene på littmer fancy utseende, evt. elektronisktrykking med bedre billedkvalitet,men farger er svært dyrt. Man kanikke sammenlikne med Sfinx, somhar et opplag på ca. 7000. Flere uttaltesin tilfredshet med bladet og den storebredde i artiklene. Gunhild Vidén saat det svenske klassikerforbundetmisunte oss Klassisk Forum – de had-de et atskillig enklere produkt. Enig-het om ikke å gjøre noen vesentligeendringer i bladet så lenge vi harmulighet til rimelig trykking. Redak-tøren oppfordret medlemmene til åskrive, og lovet samtidig et fyldignummer nå i desember.

7. Program for kommende årTorsdag 29/1 arrangeres en Poseidon-fest i lokalene til Norske Studenters


Roklubb på Bygdøy. Nærmere de-taljer i innstikk i Klassisk Forum.Vårens lørdagsseminar blir 17/4.

Temaet vil knytte an til at deolympiske leker 2004 skal avvikles iAthen. Programmet er ikke klart,men vil sannsynligvis behandle gre-kernes forhold til idrett, kropp ogkonkurranser generelt.

8. EventueltMedlemsverving ble tatt opp igjen –vi har et forbedringspotensial der.

Studieprogrammene en naturliggruppe å forholde seg til. En foldermed innbetalingsgiro bør deles ut nårvi har grupper som er antikkrelaterte.Når debatten mellom Qviller ogRavnå i Klassisk Forum er blitt kurs-litteratur i Bergen, bør det være enreklame for forbundet blant studen-tene. Styret må arbeide videre meddette.

Etter forhandlingene kom legioXV, som bestod av 7 unge menneskerav begge kjønn, og demonstrerte ro-mersk utrustning, håndvåpen og nær-kampteknikk. De knyttet an til fest-

skriftet til Johan Henrik Schreiner,Antikke samfunn i krig og fred. Pro-fessor Øivind Andersen hilste jubi-lanten fra bidragsyterne til festskrif-tet og fra Det norske institutt i Athen.Deretter kom tre musikere som fo-redro eksempler på antikkens musikkved sang og spill på lutt og blokkfløy-te, og fortalte litt om hva vi vet ommusikk i antikken. Forsamlingen sat-te stor pris på det kunstneriske innsla-get.

Professor Rasmus Brandt holdt der-etter et foredrag med tittelen Athen erdød! Lenge leve Athen! Noen reflek-sjoner rundt Parthenonfrisen, Pan-atheneerfesten og initiasjon. Interes-serte henvises til artikkelen Krigereog Veversker i festskriftet til Schrei-ner. Artikkelen er naturligvis ikke sågjennomillustrert som foredraget vifikk overvære, men gir en grundiggjennomgang av Parthenonfrisens iko-nografi.

Professor em. Knut Kleve avsluttetmed et morsomt og inspirert foredragsom trykkes i sin helhet i dette num-meret av Klassisk Forum.

Tone Steen


I et olympisk år er det naturlig å konsentrere seg om sport. Nå som NorskKlassisk Forbunds vårseminar har dreid seg om sport, kan det synes litt foropplagt at også ”Antikviteten” handler om dette emnet. Imidlertid harNasjonalgalleriet en så flott statuegruppe av to brytere at jeg ikke kan la væreå skrive om den.

En brytergruppe iNasjonalgalleriet

SIRI SANDE

Antikviteten

ruppen ble innkjøpt i 1938fra romersk kunsthandel, ogman må vel formode at H. P.

L’Orange stod bak dette kjøpet på éneller annen måte selv om motivetfaller utenfor hans vanlige interesse-felt. Muligens ble han inspirert av sinvenn Ludwig Curtius, som innehaddestillingen som direktør for det tyskearkeologiske institutt i Roma inntilhan ble sparket ut av nazistene i 1937.Ludwig Curtius er, såvidt jeg kan se,den eneste utenlandske forsker somhar beskjeftiget seg med Nasjonal-galleriets brytergruppe. Han omtalteden i en artikkel i det pavelige akade-miets skrifter som utkom i 1943–44,hvor det tydelig fremgår at han kjentetil gruppen mens den var i kunst-handelen, og at han også visste at denvar havnet i Oslo (Ludwig Curtius,”Die Bronzegruppe Trivulzio”, Ren-diconti della Pontificia Accademia

G Romana XX, s. 255–266. Bryter-gruppen i Nasjonalgalleriet er omtalts. 262–264, Fig. 6–8).

Først i 1975 ble brytergruppen skik-kelig publisert. Det skjedde i det norskeRoma-instituttets Acta, og forfatterenvar Arne Brenna (”The fragment of agroup of wrestlers in Nasjonalgalle-riet, Oslo”, IRNActa VI, s. 25–34).Han er ikke klassisk arkeolog, menkunsthistoriker, og tok doktorgradenpå Gustav Vigeland. Arne Brenna er enav de relativt fåtallige norske kunst-historikere som har spesialisert seg påskulptur, og det forklarer vel hans inte-resse for antikken. I mange år under-viste han i gresk og romersk kunst-historie ved universitetet i Oslo. Dahan dessuten har greie på idrett, vardet naturlig at Nasjonalgalleriets bry-tergruppe skulle vekke hans interesse.

I sin artikkel i Acta gikk ArneBrenna grundig inn på gruppen og


dens motiv, og han fikk også laget enrekonstruksjon av den (Fig. 5). Actaer et tidsskrift som tradisjonelt harhatt sitt tyngdepunkt innen senantik-ken og middelalderen, og altså ikkeet organ man naturlig vil konsultereom man er ekspert på gresk kunst.Derfor har Brennas publikasjon avbrytergruppen ikke vakt den opp-merksomhet den kunne fortjene, oggruppen er fremdeles stort sett ukjent

for forskningen. Det er synd, for dener et virkelig fint verk, et av de få iNasjonalgalleriet som representererhøyklassisk gresk kunst, selv om dener en romersk kopi.

Gruppen, som har inventarnum-mer SK 01256, er av storkrystallinskmarmor med gullig patina, høystsannsynlig gresk. Den er legemsstormed en høyde på 82,6 cm. Som manser av illustrasjonene (Fig. 1–4), er

Fig. 1–4: Brytergruppe, marmorskulpturi Nasjonalgalleriet, Oslo.


det tale om en torso. Bare kroppene erbevart.

En slik gruppe er meget komplisertå hugge i marmor, så originalen harutvilsomt vært av bronse. De bevartepartier viser at deler av gruppen harvært tilstykket. Særlig gjelder det denbakre figur. Hvis trykkekvaliteten påFig. 2 er så noenlunde, vil man be-merke en fordypning nokså høytoppe, omtrent der hvor den bakrefigurens hals ville vært. Overflaten erbearbeidet med en grov spissmeiselfor tilstykning, og det er et lignendeparti på baksiden av samme figur.Åpenbart har hodet og kanskje delerav skuldrene vært tilstykket, og det errimelig å tro at deler av armene ogsåhar vært det. De stikker ut på en slikmåte at det må ha vært uhyre vanske-lig å hugge dem ut av én marmor-blokk sammen med resten av grup-pen.

Hva er det egentlig som foregår?Som vi ser av bildene, har gruppen entydelig forside og en like tydelig bak-side, mens den er meget smal i sideas-pektet. Sistnevnte har tydeligvis ikkevært så viktig for billedhuggeren.Dette er typisk for klassisk gresk stil,mens hellenistiske grupper er pregetav kryssende akser og sterkere vrid-ning i kroppene (sml. Fig.13–14). Nårman ser Nasjonalgalleriets gruppeforfra, blir man ved første øyekastkanskje ikke engang klar over at denomfatter to personer, man må gårundt på baksiden for å se den andrefiguren skikkelig.

Om vi tar til hjelp rekonstruksjo-nen på Fig. 5, ser vi at den forrestepersonen i gruppen, som vi kan kalleA, åpenbart er den sterkeste. Det kan

vi også slutte av hans holdning. Hanholder den bakre figuren, som vikaller B, i et fast grep under sinvenstre arm. På rekonstruksjonenforsøker B å få tak i As hånd for å riveden vekk. Personlig synes jeg håndenhenger temmelig slapt i luften, ogundrer meg på om den ikke hellergrep B i skulderen, f. eks. B kunne jolikevel prøve å rive motstanderenshånd vekk.

Av det store bruddet som går dia-gonalt tvers over brystet til A, ser viat Bs høyre arm må ha vært strukketi den retningen. Det er en ubehageligholdning for B, så man må regne med

Fig. 5: Rekonstruksjon avbrytergruppen på Fig. 1–4.


at den ikke er frivillig. A grep hamantagelig om håndleddet som vist pårekonstruksjonen.

Bakfra ser vi hvordan B hengerskrått over As rygg mens han prøverå huke seg fast i ham med sitt høyrelår. Om Bs venstre fot berørte bakkeneller alt var løftet, er uvisst, mensannsynligvis var det første tilfellet.Ellers ville belastningen bli altforstor på anklene til A, selv om desikkert var støttet av en av de såkaltestatuestøttene som er så vanlige iromerske kopier etter greske bronse-originaler. I bronsestatuene kunneman ha ekstra tykt gods i anklene ogandre sterkt belastede deler, mensman selvsagt ikke kunne oppnå sam-me effekt i marmor. Derfor måtteman ty til støtter i form av trestumperog annet, som ofte virker nokså mal-plasserte. En slik støtte er selvfølgeligutelatt på rekonstruksjonstegningen.

Ettersom undertegnede ikke er eks-pert på kampsport, ville jeg værthjelpeløs uten Arne Brennas defini-sjon av denne gruppen som et eksem-pel på det såkalte ”cross-buttock”-kastet, hvor den sterkeste part med etkast på hoften slenger motstanderenover ryggen sin og i bakken. Enmetope fra det meget velbevarte høy-klassiske doriske templet ved Athensagora viser avslutningen på dettekastet (Fig. 6). Motstanderen er kom-met rundt på forsiden og er i ferd medå slippes i bakken med hodet først. Pådenne metopen sees Thesevs’ kampmot Kerkyon. Den er én av flere frasamme tempel med motiv fra denneathenske heltens bedrifter, og templetble derfor tradisjonelt kalt Theseion,noe som neppe er korrekt.

Gruppen i Oslo viser i motsetningtil metopen den innledende fasen ikastet. Den sterkeste av figurene, A,har ikke engang krummet hoften forå kaste B, men man må formode athan i neste øyeblikk vil gjøre et kraf-tig rykk som får B til å miste taket ogskli tvers over ryggen hans for så å gåi bakken.

I tradisjonell gresk bryting var detå kaste motstanderen det viktigste.Den som ble kastet til jorden treganger, hadde tapt. Bryting var enpopulær konkurranse i de store pan-greske lekene, og som i boksing stilteman i flere klasser, fra efeber opp tilmer modne menn. Disse aldersklas-sene var også forbundet med vekt idetefebene selvsagt var lettere og merspebygget enn voksne menn.

Fig. 6: Thesevs og Kerkyon, metope fradet såkalte Theseion/Hefaisteion i

Athen.


På Fig. 7, som stammer fra en pan-atheneisk vase i senarkaisk stil, ser vito røslige karer som tar brytergrep påhverandre flankert av kampdomme-re. Mange ville kalle dem fete, noesom er langt fra vår tids sportsmanns-idealer. Men bryting er en idrett hvordeltagerne faktisk kan være fete –

tenk på japanske sumobrytere, f. eks.– og i arkaisk kunst ser vi ikke såsjelden fremstillinger av fete bryteremed hengemage. Motivet på Fig. 7,som viser bryterne lett fremoverbøydi ferd med å få et godt grep påmotstanderen, understreker mageneytterligere. Dette motivet var det

Fig. 7: Brytere, panatheneisk vase i Taranto.


mest vanlige i bryterfremstillingerfra arkaisk og tidlig klassisk tid, dabare de mest avanserte kunstnernebehersket vanskelige vridninger ogforkortninger i det menneskelige le-geme.

Et lignende motiv som det på Fig. 7ser vi på Fig. 8, som viser en scenefra den etruskiske ”Augurens grav” iTarquinia, som vanligvis dateres tilsiste fjerdedel av 6. årh. f. Kr. Bryter-ne er her kraftige, men ikke fete. Detilhører tydeligvis to aldersklasser si-den den venstre er skjeggløs mens denhøyre har skjegg. Den yngre ser ut tilå være sterkest, for han har fått et

godt grep rundt håndleddene på sinkonkurrent. Hvordan utfallet vil bli,er uvisst, for bryterne har ennå ikkerukket å komme i skikkelig nærkon-takt.

Siden brytekampen er fremstilt i engrav, har man ment at den er en delav leker og kappestrid i forbindelsemed en stormanns gravferd. Tre storeboller eller fat som står oppå hveran-dre mellom bryterne er muligens pri-ser i kamplekene. Personer som stårvendt mot hverandre på lignendemåte eller som forsøker å få nakke-grep på hverandre fikk forresten etlangt liv i etruskisk kunst, for de

Fig. 8: Brytere, maleri fra den såkalte Augurenes grav i Tarquinia.


opptrer ofte i miniatyrformat støpt ibronse som hank på lokk til cista’er,de sylindriske metallboksene med inn-gravert dekor som var så populære.

Alt i senarkaisk tid begynte merambisiøse greske malere å gå bort fraenkle motiver av den typen som ervist på Fig. 7–8, og eksperimentertemed mer dristige og komplisertefremstillinger av brytere. Et berømtkrater signert Evfronios fra ca. 510f. Kr., nå i Louvre, viser kampenmellom Herakles og Antaios (Fig. 9).Ifølge romerske diktere, blant annetOvid, var Antaios født av jorden selv,og hver gang han ble kastet i bakken,suget han kraft av sin mor og ble endasterkere. Vanlige brytekast bet ikkepå ham, så Herakles måtte løfte hamopp i luften og kvele ham. Denneversjonen av myten kjennes ikke fragresk litteratur, og det er kanskjederfor Herakles og Antaios vanligviskjemper på bakken når de er fremstilti gresk kunst. På Evfronios’ vase ser

vi hvordan Herakles spent som enstålfjær presser seg mot Antaios for åfå ham ut av balanse. Han har allere-de fått et godt grep om motstanderen,som åpner munnen og viser tennersom om han begynner å miste pusten.Identiteten til de tre kvinnene somflankerer de to kjempende er uviss.De synes hovedsakelig å være bud-bringere om kampens utfall. Kvinnentil venstre for Herakles strekker hån-den ut i en triumferende gestus, mensde to bak Antaios river seg i sittutslåtte hår: et tegn på sorg.

Sammenligner vi Herakles og An-taios med bryterne på Fig. 7 og 8, servi at Evfronios ikke lenger nøyer segmed å fremstille partene i ren profil.Antaios sees dels i profil, dels rettforfra, og med det ene benet i sterkforkortning. Vi er på vei mot klassisktid, hvor det tradisjonelle arkaiskeprofilskjemaet løses opp og erstattesav figurer sett fra alle mulige vinkler.Idrettsmenn og deres skiftende be-

Fig. 9: Herakles og Antaios, krater i Louvre signert Evfronios.


vegelser blir populære motiver formange vasemalere, som kan ekselle-re i sine fremstillinger av det men-neskelige legeme i forskjellige beve-gelser. Ser vi på det spesifikke moti-vet brytere, finner vi en rekke vase-malerier fra senarkaisk og klassisktid som viser alle slags varianter avkast og fall. Jeg vil her anbefale E.Norman Gardiner, Athletics of theAncient World, Oxford 1930 (ny ut-gave i 1955). Under ”Wrestling” (s.181–196, Fig. 149–172) har han om-talt en rekke eksempler.

Denslags scener kan man av tek-niske årsaker ikke vise i fullplastiskskulptur. Der må man holde seg tilmer tradisjonelle skjemaer med pa-rallelle figurer. De faller innenfor tohovedgrupper. Enten befinner tape-ren seg bak på vinnerens rygg i ferdmed å bli kastet over dennes hofteeller skulder, eller også løfter vinne-ren taperen opp og holder ham foranseg som en forberedelse til å kasteham i bakken (Fig. 10).

Fig. 10: Brytere, romersk statuett-gruppe i bronse, ant. etter gresk

original.

Fig. 11: Brytere, gruppe i museet i Ostia.

Først i hellenistisktid kommer det størredristighet inn i grup-pene. De har ikke len-ger én forside og énbakside, men figurenekrysser hverandre iforskjellige vinkler. Ka-rakteristisk er bryter-gruppen som er av-bildet på Fig. 11. Dener et fragmentarisk verki marmor, funnet i densåkalte Schola di Traia-no i Ostia. Denne var


sete for en organisasjon eller fore-ning. Antagelig tilhørte den med-lemmene av skipsbyggerlauget, fabrinavales. Navnet Schola di Traianohar den fått fordi en statue av Trajanble funnet der. Tilstedeværelsen av enkeiserstatue i en slik kontekst er na-turlig nok: den uttrykker lojalitet motden romerske stat. Brytergruppen vir-ker mindre logisk. Den kan entenvære kjøpt som en del av inventaret ito privathus som lå på tomten derSchola di Traiano ble bygget vedmidten av 2. årh. e. Kr., og brukt omigjen i en ren dekorativ kontekst,eller også kan den være havnet påfunnstedet i senantikken. Man kantenke seg at noen dengang fjernetgruppen fra sin opprinnelige kontekstfor å hugge den opp på et tilfeldigvalgt sted, i dette tilfelle Schola diTraiano. Nedre del, som man ikke har

funnet spor av, kan f. eks. ha gått ikalkovnene. Uansett virker gruppenstilistisk sett litt eldre enn Schola diTraiano (den dateres gjerne til Had-rians tid), så den kan neppe ha værtlaget med henblikk på å utsmykkedette komplekset.

Brytergruppen befinner seg nå imuseet i Ostia. Siden nedre del somnevnt mangler, er det ikke helt lett åse hva som foregår. Det er to ungemenn som kjemper, og den understeer vinneren. Taperen ligger i rettvinkel over hans skuldre. Man harfremstilt øyeblikket like før han blirveltet over og kastet i bakken. Akku-rat som i Nasjonalgalleriets gruppehar vinneren fått et grep om taperensarm (i dette tilfelle den venstre) ogtrekker den skrått over kroppen sin.Hva taperens høyre hånd har gjort, erusikkert.

Fig. 12: Bryter kaster motstanderen over sin skulder.Attisk vase i British Museum.


Slik gruppen nå er oppstilt, stården rett opp og ned og har noe statiskover seg. Opprinnelig må vinnerenskropp ha vært bøyd noe mer forover,og han krummet knærne sterkt, slik etklassisk gresk vasemaleri viser (Fig.12). På dette bildet er taperen i ferdmed å skli av vinnerens skuldre. Forå tydeliggjøre scenen lar vasemale-ren taperen være parallell med billed-planet, mens han i virkeligheten måha ligget i rett vinkel over vinnerenslik Ostia-gruppen viser. Gardiner,hvis bok bildet er tatt fra, mener forøvrig at vinnerens huksittende stil-ling er overdrevet. Det skyldes kan-skje plassmangel.

Den komplette statue-gruppen må ha vært tem-melig ”ovtung”, og pres-set på vinnerens ankler måha vært betydelig. En slikgruppe lar seg best utføre i bronse,og det er da også den alminneligeoppfatning at Ostia-gruppen er enromersk kopi fra Hadrians tid. Ori-ginalen regnes som et verk i bronsefra første halvdel av 3. årh. f. Kr.Imidlertid er det også blitt foreslått atgruppen er et tilbakeskuende had-riansk verk, utført i tidlig hellenistiskstil. Da må man spørre seg hvorfordet er valgt marmor i utgangspunk-tet. Enten den er original eller kopi,må denne gruppen ha krevet minst énsolid statuestøtte, kanskje plassertunder vinnerens bak, noe som må haskadet dynamikken betraktelig.

Enda dristigere enn Ostia-gruppener en brytergruppe som bare er kjentgjennom romerske statuettkopier ibronse. Fig. 13 viser den ene av dem,i museet i Saint-Germain-en-Laye i

Frankrike. Den er et lokalt funn, ogmå en gang ha prydet hjemmet til envelstående familie i området. Denandre gruppen er i Nasjonalmuseet iAthen. De er såpass like at de måreflektere en felles original selv omde oppviser visse forskjeller. F. eks.er vinneren i Athen-gruppen en mo-den mann med skjegg, mens begge dekjempende i gruppen på Fig. 13 erunge og skjeggløse.

Fig. 13: Brytergruppe i statuettformati Saint-Germain-en-Laye, Museé des

Antiquités Nationales.


De to bryterne står i ca. 45 gradersvinkel på hverandre. Fremstilt er øye-blikket hvor vinneren, som har løftettaperen opp, er i ferd med å slippetaket i ham. Taperen er i full fart påvei mot bakken mens han forsøker åta seg for med høyre hånd. Gruppenskifter hele tiden karakter når manbeveger seg rundt den, men det aspek-tet som vises på Fig. 13 er antagelighovedaspektet, som lettest gir be-trakteren inntrykk av hva som fore-går. Siden to statuetter funnet på tohelt forskjellige steder reflekterersamme motiv, selv om det er medvisse variasjoner, har man ment at enkjent bronseoriginal ligger til grunnfor begge. Originalen var rimeligviset verk i full størrelse, antagelig fra3. årh. f. Kr.

Den mest berømte brytergruppenfra antikken befinner seg i Uffizi-museet i Firenze (Fig. 14). Den er avmarmor, og selv om det ikke finnesandre kopier, mener manat den går tilbake på enhellenistisk original i bron-se. Gruppen er tettere ogmer komplisert enn de fore-gående idet aksene stadigbrytes. Begge parter haroverkroppen delvis vridd ihver sin retning, og de harbena filtret inn i hveran-dre. Dessverre er gruppeni Firenze sterkt restaurert,og synes å ha fått sitt nå-værende utseende på 1700-tallet. Den øverste bryte-rens høyre arm er tilføyd,og ingen av hodene er de

opprinnelige, selv om de synes å væreantikke. Det å sette sammen antikkehoder og kropper som passet sammeni størrelse var en ganske vanlig prak-sis, og restauratorene var ofte så dyk-tige at det kan være vanskelig åbedømme om et hode tilhører krop-pen eller ikke. I Uffizi-gruppens tilfel-le må man formode at de opprinneli-ge ansiktene i sterkere grad uttryktekampens hete og anstrengelse. Denåværende udeltagende, klassiseren-de ansiktene ødelegger mye av dendramatiske effekten, for dette er enkamp uten nåde.

Egentlig er det galt å kalle dissemennene for brytere, slik det gjøres ide fleste lærebøker, for de er pankra-tister. Det kan man se av den øverstemannens løftede høyre arm, som an-tagelig er korrekt restaurert medknyttet neve for å slå. Slag er ikketillatt i bryting, men i pankration vardet helt vanlig. Også det faktum at

Fig. 14: Pankratister, gruppe i marmor iUffizi-museet, Firenze.


begge de kjempende er på bakken,viser at de er pankratister. I brytingvar jo kampen over når den ene partvar kastet til jorden, men for pankra-tister var et fall ikke nok. Man måttefå motstanderen til å overgi seg, noehan gjorde ved å løfte den ene hån-den, og den eneste måten å få ham tilå gjøre det på, var å tilføye ham såsterke smerter at han ikke orket mer.Eventuelt kunne man sette ham ut avspillet ved å knekke en arm eller åtrekke armer og føtter ut av ledd. Denøverste pankratisten på Fig. 14 løfterikke bare hånden til slag, men vrirsamtidig motstanderens arm bakover.For å se de to partenes reaksjoner, måman gå rundt hele gruppen, noe somer typisk for den mer avanserte helle-nistiske skulptur.

Også Herakles og Antaios på Fig.9 er pankratister og ikke brytere fordide kjemper på bakken. Greske vase-malerier viser ofte Herakles i kampmed den nemeiske løve ut fra lignen-de pankratist-skjemaer. Også da bry-ter de på bakken. Somme tider langerløven ut et saftig spark og setterklørne i Herakles, for spark var ogsåtillatt i pankration. Omtrent det enes-te som ikke var tillatt, var biting,samt å presse motstanderens øyne utav hulningene. På enkelte vasemale-rier kan man riktignok se pankratis-ter som prøver seg på slike knep, menda kommer en kampdommer straksilende til for å stoppe dem.

Filostratos, som i 3. årh. e. Kr.skrev en bok med beskrivelse avmalerier, bemerker at spartanerne imotsetning til grekerne ellers tillotbåde biting og utpressing av øyeeplet(Imagines, II,6, 33–35), dette fordi de

trenet med krig som formål. I deolympiske leker var slikt forbudt, sierhan, men man tillot derimot kveler-tak som var så harde at motstanderenfaktisk ble kvalt. Det bildet Filostra-tos beskriver i Bok II, 6 har nettoppdette motivet idet det viser en særligdramatisk episode som fant sted un-der den 55. olympiade, i 564 f. Kr.Pankratisten Arrikion ble offer for etkvelertak som drepte ham, men idødsøyeblikket klarte han å dra mot-standerens fot ut av ledd så han måttegi seg. Kampdommerne gav Arrikionseieren posthumt (det var hans tredjei de olympiske leker), og ifølge Filo-stratos ble han ført til de lykksaligesverden dekket av arenaens støv.

De maleriene som Filostratos be-skriver, skulle etter sigende ha befun-net seg i et privat kunstgalleri i Na-poli. Det har vært mye diskutert omdette galleriet var reelt eller ikke,men Filostratos’ beskrivelser er ihvert fall livlige nok. Når det gjelderArrikions død og seier, begynnerFilostratos med å beskrive landska-pet i Olympia med det stadion hvorkampen foregikk. Der så man tilsku-erne i forskjellige stadier av opphis-selse og begeistring. Filostratos for-teller at taperen var malt som om hanvar et lik, selv om det var han somoverlevde, mens Arrikion hadde friskhudfarge og smilte selv i døden.

Fullt så dramatiske scener somdenne er ikke bevart i antikk kunst,men greske vasemalerier antyder atdet kunne gå hardt for seg underpankration, den idrett som Filostra-tos beskriver som ”den fagreste”. Etfragment av et vasemaleri som jeghar sakset fra Norman Gardiner viser


at den svakere part har fått et slag pånesen som gjør at han blør kraftig, ogsom en ekstra touch ser man at hanbak på ryggen har fått et blodigavtrykk av vinnerens hånd (Fig. 15).

Når man brukte brytergrep bådeinnen vanlig brytning og pankration,hvordan kan man da skille de to frahverandre i billedkunsten? Det erikke alltid like lett. Hva angår grup-pen i Ostia (Fig. 11), har det værtpåpekt at tolkningen er avhengig avhvordan man vil forestille seg denøvre ungguttens høyre arm. Hvis denvar løftet til slag, er det pankration,hvis den tapende part derimot strakkarmen ut for å dempe fallet, er detbryting.

Personlig er jeg enig med dem sommener at når den ene figuren i engruppe tydelig skal til å kaste denandre til marken, har vi å gjøre meden brytergruppe. Det å falle var ens-betydende med å tape for en bryter,men det var det ikke for en pankratist.Derfor mener jeg at de gruppene hvor

den ene part løfter eller forsøker åløfte sin motstander, er brytergrup-per. Når begge parter ligger nedeeller har bena solid plantet i bakken,er de pankratister. Ut fra det bevartematerialet skulle pankratist-gruppe-ne være litt mer populære enn bryter-gruppene, for de er mer tallrike. Detbehøver ikke å skyldes at Filostratos’oppfatning av pankration som denfagreste av alle idretter var delt av defleste. Snarere kan det henge sammenmed at brytergruppene var vanskeli-gere å utføre på grunn av det storepresset som ble lagt på den partensom løftet den andre. Når begge dekjempende ligger eller står på jorden,blir vekten jevnere fordelt, slik vi serdet i gruppen på Fig. 16. Den viser topankratister. Vi kan merke oss noe vihar observert i de andre fremstillin-gene av denne idretten: nemlig atvinneren påfører taperen smerte. Igruppen på Fig. 16 prøver han å vrimotstanderens arm rundt, slik detogså skjer i Uffizi-gruppen (Fig. 14).

Fig. 15: Pankratister i kamp, fragment fra attisk kylix i Berlin.


I tillegg presser han taperens hodened.

Gruppen på Fig. 16 er én av flerekopier som åpenbart går tilbake påen felles original. Man mener at den-ne var i naturlig størrelse og i bronse,mens de bevarte gruppene, som ogsåer i bronse, er i statuettformat. Grup-pen danner en pyramide, noe som varpopulært i hellenistisk tid, og manhar da også villet datere originalentil den perioden. I kopien på Fig. 16 erden seirende part kjennetegnet somHermes. Han har små vinger på ho-det, og mellom dem står et lotusblad.Denne kombinasjonen er typisk forHermes slik han ble fremstilt i detptolemeiske Egypt, og mange harment at man her har en henspilling på

originalens proveniens. Hermes varbeskytter av all slags kappestrid ogkonkurranse, og derfor stod bilder avham oppstilt rundt om i palestraer oggymnasier, enten i hermeform ellersom statuer.

Det er ikke usannsynlig at origina-len til gruppen på Fig. 16 har hatt enslik oppstilling. Den (og det gjelderfor andre grupper også) har neppevært et minnesmerke over en seirendeatlet. De tallrike statuene av seierher-rer som stod oppstilt i de store pan-hellenske helligdommene som Delfiog Olympia, finnes ikke mer, men utfra det vi kan slutte av bevarte statue-baser og ikke minst fra beskrivelser,spesielt de som Pausanias gir, må vigå ut fra at seierherren alltid var

Fig. 16: Pankratister, bronsegruppe i statuettformat i detarkeologiske museet i Istanbul.


fremstilt alene. Det eneste unntaketvar hesteveddeløp, hvor både hesterog vognstyrer var fremstilt – rimelignok, ettersom det dreide seg om etseirende lag. Men hvem ville gidde åbekoste en avbildning av taperen?Han hadde sin plass bare i generellescener som viste idrettsleker, slik somvasemalerier og sarkofagrelieffer.

Det at kun vinneren var fremstilt,kan ha gjort det vanskelig for vissegrupper å få sitt budskap igjennom.Selvsagt forkynte en innskrift påstatuens base hvem som hadde vun-net, men det var ikke alle som kunnelese. Når statuen selv skulle bærebudskapet, var det en fordel at id-rettsmannen tilhørte en gruppe somhadde bestemte attributter, som f.eks.diskos eller boksehansker. Bryternetilhørte ikke disse gruppene. De had-de ingen attributter, men bare sinegen kropp. Hvordan fremstiller manen bryter alene?

En statuetype som lenge var ansettsom kandidat, er en som ble funnet iden berømte Papyrus-villaen i Hercu-laneum. Noen ganske små områderav villaen ble i 2003 åpnet for publi-kum, men de mest interessante liggerstadig inne i lavaen, slik de lå da deble funnet på 1700-tallet. Ved å graveganger i lavaen fikk man ut skulptu-rene, men selv om dette var en typiskrovgraving i tidens ånd, ble det lageten meget nøyaktig plan over villaen,og man redegjorde også for funnstedettil de enkelte skulpturene. Derfor kanman danne seg et godt bilde av hvor-dan en rikmannsvilla i senrepublikkenog tidlig keisertid var utsmykket.

I den avdelingen av villaen hvor defleste skulpturene befant seg, en rek-

tangulær peristylhage med et bassengi midten, stod det to bronsestatuer avunge gutter ved siden av en statue avHermes. De to statuene er repetisjo-ner av samme type (Fig. 17). Deneneste forskjellen mellom dem er atden ene vender hodet svakt mot vens-tre mens den andre vender det mothøyre. Holdningen, de spenstige krop-pene og nærheten til Hermes antyderat de to er idrettsmenn, men hva erderes idrett?

Som nevnt ble de lenge ansett for åvære brytere. De står med hodene littvendt mot hverandre med utstraktearmer og likesom venter på å nappesmed hverandre, og kan minne ombrytere som skal til å utføre de innle-dende manøvrene. Imidlertid er detogså blitt foreslått at de er løpere. Forden som har sett moderne kappløp,kan statuene fra Herculaneum virkelite samlet, med armer som synes åfamle i luften og bena langt fra hver-andre.

Nå er det så at startlinjen for løpe-re (grammé) er bevart i stein i flereantikke idrettsanlegg, blant annet iOlympia. Den har fordypninger tilføttene, og disse fordypningene stårtemmelig langt fra hverandre sam-menlignet med startblokkene på nåti-dens idrettsbaner. Det kan tyde på atantikkens løpere hadde en lite effek-tiv start sett med våre øyne. Endeliger det blitt bemerket at statuene fraHerculaneum er svært slanke og smek-re til brytere å være. Sammenlignetmed mennene på Fig.7, f. eks., er detutvilsomt tilfellet. Her kan man rik-tignok innvende at sistnevnte er modnemenn mens førstnevnte er efeber, ogat de er utført i en helt annen stil


som foretrekker en slankere anatomienn det massive arkaiske manns-ideal. Spørsmålet om statuene fraPapyrus-villaen viser brytere ellerløpere, må derfor stå åpent. Duplise-ringen er et typisk romersk fenomen.Ikke sjelden finner man i romerskekontekster én og samme statuetypegjentatt, eventuelt med en speilvendtpendent. Ved å oppstille to statuer avidrettsmenn fikk man understreketkappestridsaspektet. Muligens skalplasseringen i peristylhagen påminneom at man også i det virkelige livdrev idrett der, eller snarere mer ufor-pliktende mosjon på romersk manér.

Også vår brytergruppe i Nasjonal-galleriet bør ha hatt tilknytning til etsted hvor man drev idrett. Da grup-pen er stor og imponerende, har denantagelig vært et mer prestisjepreget

verk enn f. eks. gruppen i Ostia (Fig.11) eller bronsestatuene fra Papyrus-villaen (Fig. 17). Man kan derfortenke seg en oppstilling i en ikke-privat kontekst som et termeanleggeller en palestra. Et spørsmål manogså bør stille seg, er hvem bryternekan ha vært. Var de bare pene ungemenn i likhet med dem fra Ostia ogHerculaneum, eller skulle de forestil-le bestemte personer?

Siden gruppen etter stilen å døm-me kopierer en høyklassisk gresk ori-ginal, vil jeg gå inn for sistnevntehypotese. Generelle fremstillinger avtypen Ostia-Herculaneum er typiskefor hellenistisk mentalitet, mens mani det klassiske Hellas nok har fore-trukket å skape en brytergruppe somhenspilte på bestemte personer. Ogsiden seierherrene i idrettsleker ikke

Fig. 17: Brytere (eller løpere?), bronsestatuer fraPapyrus-villaen i Herculaneum.


lot seg fremstille som en del av engruppe, blir en mytologisk tolkningden mest sannsynlige. I så fall er detflere muligheter å velge mellom, formens boksing, som jeg tidligere harnevnt, nærmest er fraværende i myto-logien (Klassisk Forum 2003:2, s.13), er det ingen mangel på mytolo-giske brytescener.

I mytologien forekommer ogsåkvinner som driver bryting. Et po-pulært motiv på greske vasemalerier,særlig fra arkaisk tid, er brytekam-pen mellom Pelevs og Thetis, Achil-levs’ foreldre. Havgudinnen Thetisvar ikke så begeistret over å få endødelig mann, så Pelevs måtte over-vinne hennes motstand. Under kam-pen skapte hun seg om til forskjelligeville dyr, ja, til og med til en flam-mende ild. Pelevs slapp imidlertidikke taket, og til slutt måtte Thetis giseg. På diverse vasemalerier ser mande to som har tatt brytergrep påhverandre, mens de dyrene Thetis tokskikkelse av, ofte er fremstilt i mindremålestokk rundt paret.

Også ved en annen anledning del-tok Pelevs i brytekamp mot en kvin-ne. Det var under kapplekene i for-bindelse med gravferden til Pelias,halvbror til Jasons far Aison. Det varPelias som sendte Jason av sted for åhente det gyldne skinn (for øvrig somet forsøk på å bli kvitt ham). Myteneom Pelias omtaler ham gjerne somslu og grusom, men uansett fikk hanetter sigende en prektig likferd, derflere berømte helter tevlet i de til-hørende kapplekene. Pelevs’ mot-stander i brytekampen var Atalante,en etter gresk oppfatning temmeligmannhaftig ung kvinne, hvilket tyde-

ligvis ikke la noen demper på mennsbeundring for henne. I tillegg til åutmerke seg som jeger under denkalydonske villsvinjakten opptrådtehun både som løper og bryter, og ikampen mot Pelevs var det hun somgikk av med seieren. Et bilde på enamfora i Berlin viser Pelevs og Ata-lante (Fig. 18). Det er fra det tidlige 5.årh. f. Kr. og er utført i svartfigur-stil,som på det tidspunktet var blitt noegammeldags. Stilen viser tydelig for-skjellen på de to kjønn idet Atalantehar kritthvit hud mens Pelevs er svart.I motsetning til ham, som er naken,bærer hun det korte, nærmest truseak-tige lendekledet som kjennetegnerkvinnelige atleter i gresk kunst.

De heltene som var mest kjent forsine bryteferdigheter, var imidlertidHerakles og Thesevs. Førstnevnteskamp mot Antaios er alt nevnt (Fig.9). Herakles innlot seg også i bryte-kamp med elveguden Acheloos. Beg-ge to ønsket å gifte seg med den vakreDeiraneia, datter av kong Oinevs iKalydon, og Herakles beseiret sinrival. Acheloos opptrådte i skikkelseav en tyr med menneskehode og horn,og kampen endte med at Heraklesbrøt av det ene hornet hans. Også nårHerakles overvinner den kretiske tyr,den nemeiske løve og det erymanthis-ke villsvin, bruker han ofte bryter- ogpankratist-knep.

Enda mer enn Herakles var The-sevs forbundet med bryting. Det hetseg at han ikke hadde Herakles’ vel-dige korpus og muskelstyrke; hanseiret hovedsakelig fordi han var enveltrent atlet. På vei fra sitt fødestedTroizen til Athen møtte Thesevs enrekke farer i menneske- og dyreskik-


kelse. Røveren Skiron, som holdt tilved en smal og klippefylt vei, pleideå be de veifarende om å vaske føttenehans. Straks de hadde satt seg på hukforan vaskebekkenet, ekspederte handem med et velrettet spark ned ihavet, hvor de ble spist av en skilpad-de. Thesevs klarte imidlertid vedhjelp av sine bryterferdigheter å kasteSkiron i havet, og det ble det sistemåltid for skilpadden fra den kanten.

Ved Elevsis ble Thesevs møtt avKerkyon, som utfordret alle til døde-lig brytekamp. Thesevs overvantham naturligvis. På Fig. 19 ser vi endetalj av en kylix malt av den attiskevasemaleren Duris fra ca. 480 f. Kr.Til høyre har Thesevs akkurat klart åløfte Kerkyon for å kaste ham i bak-ken. Siden dette er en regulær bryte-kamp, er begge parter nakne, mensThesevs bærer en kort chiton i scenen

til venstre, som viser kampen motSkiron. Også her bruker Thesevs grepfra idrettens verden, i dette tilfellepankration, der han løsner Skironsgrep fra klippen som han klamrer segtil samtidig som han med den andrehånden griper om røverens ene ben.Spark var jo tillatt i pankration, mendet kunne være et tveegget sverd hvismotstanderen som her fikk tak i benetditt og vippet deg ut av balanse.

Innenfor en mytologisk ramme fin-nes det altså flere muligheter for enidentifikasjon av bryterne i Nasjo-nalgalleriets gruppe. I Herakles’ til-felle kommer egentlig bare Antaiospå tale, for han alene opptrer i renmenneskelig skikkelse. Da må manimidlertid forutsette at myten om athan suget kraft fra sin mor Ge, erromersk og ikke gresk, for ellers hardet ingen hensikt å kaste ham i bak-

Fig. 18: Pelevs og Atalante, svartfigurig amfora i Berlin.


ken. Antaios var imdlertid en kjempe,og det er jo ikke taperen i vår gruppe.Heller ikke vinneren har den muskel-masse som er typisk for Herakles.Han er muskuløs og veltrent, men ikkeovervettes kraftig, så Thesevs blirkanskje mer sannsynlig. Arne Brennahar også foreslått at vinneren kanvære Hermes, med støtte i gruppensom er avbildet på Fig.16. Riktignoker det så at Hermes skal ha vært densom oppfant brytingen, men han haringen navngitt mytisk motstander imotsetning til Herakles og Thesevs.

Hvis seierherren i Nasjonalgalle-riets gruppe var Thesevs, kan origi-nalen meget vel ha blitt til i Athen,som var den by helten var særligknyttet til. Athen hadde i romersk tidbilledhuggerskoler som i utstraktgrad arbeidet med å kopiere origina-ler fra byens glorverdige fortid, og iså fall vil de ha hatt lett adgang til etmonument som viste deres lokale helt.

Marmoret i gruppen er aldri blitt ana-lysert, men om det er pentelisk, kunnedette styrke en antagelse om at grup-pen var blitt kopiert i Athen. På denannen side ble pentelisk marmor eks-portert, og det samme var tilfellebåde med gipsavstøpninger og -for-mer etter greske originaler fra Athenog annensteds, så egentlig er detumulig å gjette på hvor originalen blekopiert. Den kan også meget vel havært et av de mange kunstverkenesom romerne røvet fra Hellas for ågjenoppstille dem i Italia. Uansett harnoen funnet det bryet verdt å kopiereden opprinnelige bronsegruppen imarmor, skjønt det må ha medførttekniske vanskeligheter, hvilket for-teller endel om den romerske bestil-lerens interesse for akkurat dettemotivet. Selv om romerne var mindreopptatt av fysisk fostring enn greker-ne, likte de åpenbart å se på atleter,både i levende live og i statueform.

Fig. 19: Thesevs i kamp med Skiron og Kerkyon, kylix av Duris i British Museum.


S

Mirakler og papyrer i de dødes byKNUT KLEVE

Hva er likheten mellom meg og Thomas Aquinas? Vi har begge levd envesentlig del av vårt liv i Napoli og fremlagt ugjendrivelige bevis på Gudseksistens. Men det er også forskjeller. Jeg kommer antagelig ikke til å bli såberømt som Thomas. Thomas har fem gudsbevis, jeg har bare tre. Thomas tarutgangspunkt i kjensgjerninger alle mennesker har erfaring om, f.eks. at detfinnes bevegelse (som så tilbakeføres til en første beveger, nemlig Gud), mensjeg henviser til mirakuløse hendelser. Thomas har forresten stjålet sinegudsbevis fra Aristoteles, mens mine er selvopplevet.

om vidne til det første mirakelpåkaller jeg Kari Skard. En lør-dag formiddag for femti år si-

den satt Kari og jeg og drakk kaffe iU11. U11 står for Studentsamskipna-dens kafeteria i Uranienborgveien 11,som lå rett rundt hjørnet for HallingSkole i Oscars gate. Vårt første klas-siske institutt lå på Halling. Hallingvar en kondemnert skolebygning,men godkjent til universitetsbruk.

Vi samlet krefter til professor LeivAmundsens dobbeltforelesning overCiceros Tusculanae Disputationes.På den tid holdt professorene frem-deles forelesninger om lørdagen. Vimoret oss over en uvane professorAmundsen hadde med å sitere langeparallellsteder på latin uten overset-

telse, som vi studenter umulig kunnefølge med i. (Parallellsteder er tekst-avsnitt som ligner hverandre og kanbidra til å forklare innhold eller syn-taks.)

Professor Amundsen begynte sinforelesning, og det varte ikke lengefør det første parallellstedet kom.Kari og jeg satt på hver vår side avseminarbordet. Vi så på hverandre.Jeg gjorde en grimase. Og Kari brasti en hemningsløs latter hun ikke kun-ne stanse. Amundsen kikket forbløffetopp fra sine forelesningsnotater ogble sittende og betrakte Kari. Det varkrise.

Professor Amundsen var slett ingenmann uten humor, men det var visseting som var hellige, og som man


ikke spøkte med. Til disse ting hørtereligion, gresk og latin, ”al sand Dan-nelses ædle og urokkelige Marmor-grundvold” (Wergeland, ofte sitert avprofessor Amundsen).

En dag moret studinene på Klas-sisk seg med å kle ut bysten av Octa-vian. (Bysten står fremdeles på lese-salen.) Han fikk rouge i kinnene, lebe-stift på munnen, rød topplue på hodetog rødt skjerf om halsen med holmen-kollski på. Octavian var blitt en oslo-gutt, nettopp hjemkommet fra skituri Nordmarka.

”Motbydelig,” sa Amundsen dahan oppdaget den forvandlede Octa-vian. Han kledde av bysten, tok denunder armen og vasket den egenhen-dig i instituttets vask på gangen uten-for. Men ennå i mange år satt resterav lebestift igjen på Octavians munn.

Nu avdøde Astrid Salvesen påtokseg skylden, og det kom til forlik medAmundsen.

Men altså: Kari. Jo lenger hun lo,desto mere krise ble det. Da skjeddeunderet. Plutselig sa Amundsen: ”Ja,men det er jo i grunnen ganske mor-somt.” Parallellstedet var hentet fraen komedie av Plautus!

Det andre miraklet skjedde for tyveår siden.

Min medarbeider Brynjulf Fosseog jeg var innkalt til en eksamen ikjemi i Roma for å vise at vår lim-metode virkelig kunne åpne de for-kullede papyrusrullene fra Hercula-neum. Kjemiprofessoren og hans hvit-kledde skare sto og betraktet oss medforventningsfulle, men akk så kritis-ke blikk.

Vi fikk utlevert en papyrusbit påstørrelse med en lillefingernegl. Vardet i det hele tatt skrift på biten? Jegkunne ikke se noe. Poenget er at enpapyrusrull bare er beskrevet på inn-siden. Limet måtte altså påføres påutsiden. Men hva var utside og hvavar innside på den lille biten?

Professoren stilte sitt elektronmik-roskop til min disposisjon. Men derså jeg bare ned i en molekylverdensom ikke fortalte meg noe om mittproblem. Heldigvis hadde jeg mitteget bærbare, normale mikroskopmed meg, og i det oppdaget jeg etterlangvarig og intens stirring en litenprikk på kanten som kunne være enblekkflekk. Altså måtte vi prøve åsmøre limet på motsatt side.

Så vi gjorde, og miraklet skjedde.Det øverste papyruslaget klebet segtil limet og løsnet, og en nydelig litengresk bokstav kom til syne på motsattside. Og de nydeligste små bokstaverfortsatte å komme ettersom vi smurtelim på lagene under. En ny æra iherkulanensisk papyrologi var opp-runnet.

Mitt tredje gudsbevis går helt til-bake til krigens tid. Jeg venter meddet til slutt.


Den såkalte Papyrusvilla lå ved kys-ten nordvest for Herculaneum medutsikt over Napoli-golfen. Den blebegravet under vulkanen Vesuvs ut-brudd i år 79 e. Kr. 1700 år etterpå,da kongen av Neapel lette etter kunst-verker fra antikken, ble det funnet totusen papyrusruller som først var blittvannskadet og så forkullet.

Papyrusvillaen tjente i 1. årh. f. Kr.som landsted for den romerske adels-mann Lucius Calpurnius Piso Caeso-ninus. Medregnet peristyl har villaenvært mellom 150 og 200 meter lang.Som vår egen Røkke ville også Pisoha en litt romslig hytte.

Piso var tilhenger av filosofen Epi-kur. I Athen traff han epikureerenFilodem fra Gadara i Galilea og tokham med til Italia hvor han opprettetet senter for epikureiske studier i Pa-pyrusvillaen. De to tusen rullene varen del av senterets bibliotek. Nye ut-gravninger er nu planlagt i tillegg tildem som ble foretatt for ikke såmange år siden, og man håper natur-ligvis å finne flere papyrusruller.

Calpurnius Piso var Cæsars sviger-far. Cæsars kone het altså Calpurnia.Shakespeare-interesserte husker hen-

ne kanskje fra dramaet ”Julius Cæ-sar”. Som sin svigersønn var ogsåCalpurnius Piso en politisk motstan-der av Cicero. Cicero har skrevet entale ”Mot Piso” (In Pisonem). Denskal vi senere få glede av.

Av andre prominente gjester i Pa-pyrusvillaen (for vi må jo regne medat Cæsar har vært på besøk og, omikke bladd, så iallfall rullet i papyre-ne) kan nevnes Vergil. Av en nyligopprullet papyrus kan vi se at han ogFilodem var nære venner.

Da papyrene ble funnet i 1750-årene, sendte kongen av Neapel budpå den geniale presten Antonio Piag-gio, bibliotekar ved Vatikanet i Ro-ma, for at han skulle finne en metodetil å åpne rullene. Piaggio laget etfiskelim som han smurte på rullene.Det øverste papyruslaget festnet segtil limet og kunne trekkes av. Og slikvidere med lagene innenfor.

I løpet av de neste hundre år ble800 ruller åpnet med Piaggios meto-de. Man tok naturligvis de best be-varte rullene først. Men etterhvert blepapyrusmaterialet mere porøst, ogPiaggios tynne fiskelim begynte å sivegjennom det øverste papyruslaget ogtok med seg flere lag av gangen, oftei store klumper. Dette har vi unngåttved å bruke et tykkere lim beståendeav gelatin og eddiksyre, som tilbere-des i forskjellige blandinger alt ettergraden av forkulling i de enkeltepapyrene. Kort sagt: Vårt lim trengerikke gjennom det laget som skal tasav.

Hittil har vårt internasjonale teamog lim i Napoli åpnet 200 ruller. Deter tusen ruller igjen som ikke er åp-net.


Vi har også utviklet en metode tilå fjerne papyrusfragmenter som harlagt seg oppå teksten og skjuler forskriften under. Disse såkalte sovrap-posti (latin: supra posita) kommer fralag lenger inne i rullen. De kan tas avmed en sterk alkoholblanding somikke skader den skriften som ofte ogsåfinnes på fragmentene. Avtagningenav sovrapposti anser vi som noe avdet viktigste vi har gjort i Napoli,fordi det i så høy grad letter lesningenav papyrene.

Vårt team er også med på å utviklenye lesemetoder ved bruk av fotogra-fi, mikroskopi, tekstsøking og billed-manipulering. Å lese de fragmenta-riske papyrene er en blanding avpuslespill og kryssord, bare med denforskjell at løsningen ikke kommer ineste nummer. Lesningen krever tål-modighet, ”eine unendliche Geduld”som Robert Philippson har sagt. (Phi-lippson arbeidet med papyrene førkrigen, under krigen ble han gasset ihjel i Auschwitz. Han var jøde.)

De fleste papyrustekstene er greske,bare en knapp tiendedel er skrevet pålatin. De latinske papyrene er blantdem som er aller mest skadet ogderfor minst utforsket. De har liggetspesielt utsatt til da slam og lava laseg over villaen og hermetiserte den.

De greske tekstene har endret vårtsyn på epikureisk filosofi. Epikureis-men er mindre dogmatisk og spennerover et langt større interessefelt ennman har trodd. Det kan vi se av Epi-kurs hovedverk ”Om naturen” og Filo-dems og andre epikureiske filosofers

verker om etikk, logikk, retorikk, mu-sikk, poesi, filosofihistorie og teologi.Av nyere utgivere nevner jeg Janko,Obbink, Sedley, De Lacy, Delattre,Gigante (nylig avdøde Marcello Gi-gante som i mange år ledet senteret forherkulanensiske studier i Napoli, oger den som har gjort mest for å publi-sere tekstene), Dorandi, Longo, DelMastro. (Unnskyld alle navnene, menda jeg leste igjennom artikkelen, såvirket det som det liksom bare var jegsom hadde gjort noe med papyrene.)Jeg legger til at vår egen Pål Tide-mandsen arbeider med en utgave avFilodem, ”Om gudene,” første bok.

Det er noe filosofi i de latinskepapyrene også. Spesielt viktig er Luk-rets. De nylig funne papyrusteksteneer åtte hundre år eldre enn de eldstehåndskriftene fra middelalderen, desåkalte Oblongus og Quadratus. Detblir noen nye lesemåter.

Ellers er det ikke mye filosofi i delatinske papyrene. Den best bevarteog mest kjente papyrusen inneholderet hyldningsdikt (De bello Actiaco)om slaget ved Actium og Octavianskamp mot Antonius og Kleopatra.Det er utgitt flere ganger, og vår egenEgil Kraggerud har vist interesse fordet. Fragmenter fra Ennius’ Annaleser også funnet, kanskje ikke så rartnår vi vet at Ennius var et av Lukrets’viktigste forbilder. Det er også duk-ket opp deler av en tale som keiseren(vi vet ikke hvem) har holdt i Senatet,utgitt av Felice Costabile (det er altsåikke bare jeg som har utgitt de latin-ske papyrene heller).


Og, altså en komedie. Nærmere be-stemt siste halvdel av en romerskkomedie. Jeg har nå vært igjennomalle fragmentene. Men jeg vil utgiLukrets først. Nettopp fordi vi kjen-ner Lukrets fra før, kan vi lære såenormt meget av ham om det somskjer eller kan skje med en tekst somførst blir vannskadet, så klemt sam-men på alle bauger og kanter, såforkullet og så til sist rullet opp.Resultatet hos Lukrets er et virvar avtekst jeg ikke hadde tenkt meg mulig-heten av. Det bør være et memento tilde forskere som tror det er enkelt åfinne ut hvor de tidligere omtaltesovrapposti opprinnelig hører hjem-me. Pål omtaler i sin innledning tilFilodems Om gudene en teori omhvordan man relativt lett kan måleseg til det. Kanskje det er så lett i depapyrene som er pent brettet av Ve-suv. Men hører Om gudene, førstebok, til dem?

Men nå til komedien. Navn påforfatter og tittel står innerst i papy-rusen, noe som er vanlig. Forfatterenheter Caecilius Statius, og vi vet littom ham fra før. 300 linjer fra hanskomedier er sitert hos andre forfatteresom Cicero og Gellius (Noctes Atti-cae). Vårt funn øker antall kjentelinjer til mere enn det dobbelte, mende fleste linjene er dessverre ufull-stendige.

Caecilius levde i 2. årh. f. Kr. Hanvar galler (hans morsmål var altsåikke latin), født i Milano, tatt tilfange da romerne inntok hjembyen,

solgt som slave i Roma, senere frigitt,tok da sin herres navn, CaeciliusStatius, venn av Ennius, som ogsåskrev komedier.

Jeg var absolutt ikke forberedt påå finne en romersk komedie, og harmang en gang savnet Nils som jegkunne spørre om all den metrikken oggrammatikken jeg ikke skjønte. ForCaecilius har hverken lest Eitrem el-ler brukt Rektorordboken. ”En dårliglatinist,” sier Cicero om ham (malusauctor Latinitatis). Men publikummå jo ha forstått ham ganske godt,for Caecilius ble den mest populærekomedieforfatteren i tiden mellomPlautus og Terents. En senere kritikersetter ham til og med over Plautus ogTerents. Men, som vi skal se, heromvar meningene delte.

Komedien er skrevet på vers, somalle komedier i oldtiden, og Caeciliusbruker de samme versemålene somPlautus og Terents. Sangpartier erdessuten lagt inn i teksten og utgjøren del av handlingen. En slags musi-kal, altså.

Caecilius er glad i saftige vitser,men han er ikke grovere enn Plautus.Det var lenge siden Aristofanes i Ek-klesiazousai eller ”Kvinnene i folke-forsamlingen” (”Feministenes dikta-tur” foretrekker jeg å kalle den) kun-ne gjøre det til et gjennomgangstemaat mannen sitter hjemme med for-stoppelse mens konen overtar all makti staten. Etter Aristofanes holder manseg over beltestedet.

Komedien har en dobbelttittel, engresk og en latinsk, Obolostates siveFaenerator. Dobbelttitler er helleruvanlige, så jeg er kommet på dentanke at Caecilius kanskje har fore-


grepet vår egen Ludvig Holberg.Holberg bruker dobbelttitler for å fåen komisk effekt: ”Erasmus Monta-nus eller Rasmus Berg”, ”Jean deFrance eller Hans Frandsen”. Kan-skje det også er en motsetning hosCaecilius mellom et sjeldent og der-for fint gresk ord og et almindelig,simpelt latinsk: Obolostates sive Fae-nerator kunne da oversettes ”Bankie-ren eller Snydenstrupen” eller ”Fi-nansmegleren eller Lånehaien.” Jegvil kalle komedien ”Lånehaien,” ogjeg håper jeg har funnet gangen i styk-ket, så noenlunde.

Det virker som handlingen foregåri Roma. En embetstittel som nevnes,er romersk, og man betaler i sestert-ser, og ikke i athenske oboler. (Obo-lostates betyr egentlig ”en som veiereller teller oboler”. Det kan ha værttittelen på det greske stykket Caeci-lius oversatte eller brukte som møns-ter for ”Lånehaien”.) Men vi skalsnart treffe et reiseselskap som an-kommer fra Smyrna, noe som kantyde på at handlingen egentlig fore-går i Athen. Det ville bare blitt forvanskelig for det romerske publikummed greske penger og embetsmenn.

Stykket handler om de to evig ak-tuelle temaer, penger og kjærlighet.En ung mann av det bedre borgerskapgår hen og forelsker seg. Men pikener prostituert og tilhører en slesk hal-lik. Den unge mann låner penger aven tresk lånehai for å kunne væremest mulig sammen med sin pike,små beløp og store beløp, etterhvertså meget at han ikke engang kanbetale renter (naturligvis ågerrenter).Hos den rike faren er der intet åhente. Han har lite til overs for søn-

nens eskapader. Faren truer endogmed å gjøre sønnen arveløs til fordelfor hans yngre bror, som er et dyds-mønster, alltid hjemme og hjelperpappa med forretningene. Moren erogså med i stykket, men hennes rollehar det ikke lykkes meg å bestemme(et motsetningsforhold til ekteman-nen, skulle jeg tro, jfr. senere). Jeg erkommet til at det til sammen må havært tretten roller i stykket, sammeantall som i Terents’ Phormio.

Jeg har pløyd gjennom Plautus,Terents og Menander for å finne pa-rallellsteder til ”Lånehaien” som kangi clues til handlingen, men ingenkomedie har virket så inspirerende påmeg som ”Den spanske flue.” Denhar jeg sett om og om igjen. Det kanvære innbilning, men jeg syns det ernoe med den uvørne replikkføringenog de innlagte sangene som minnerom ”Lånehaien”. Flere uttrykk hosCaecilius kan gå rett inn i en modernekomedie, f. eks. ”Hellas har funnetopp kunsten (dvs. retorikken), menGallia har funnet opp kjerra.” Detminner om Orson Welles i ”Den tred-je mann”: ”Sveits’ viktigste bidrag tilkulturen er gjøkuret.” (Vårt ord”kjerre” kommer forresten av latincarrus, opprinnelig et gallisk ord – atCaecilius selv var galler, gir replik-ken ekstra perspektiv.) Et annet ek-sempel er ”Naturen etterligner kun-sten”. Det er som tatt rett ut av enWoody Allen-komedie: ”Nature imi-tates art.” Det fins flere eksempler,men de ville krevd så mange latin-sitater at jeg hadde gått rett i Amund-sens felle.

Handlingen foregår den første dagi måneden. Det er betalingsdagen,


tristes Kalendae som Horats har kaltden. Vår unge mann befinner seg isamme situasjon som Strepsiades iAristofanes’ ”Skyene”, den forgjelde-de bondemann som forfølges av låne-haier (obolostatai er nettop det ordetAristofanes bruker). Jeg måtte helttilbake til Aristofanes for å finne pa-rallellsteder.

Heldigvis har vår unge mann flerestøttespillere, først og fremst fami-liens fiffige slave. Slaven vet alt omalle i byen, ikke minst om den korrup-te dommer som kunne blitt brysomhvis lånehaien skulle finne på å an-legge sak for å få pengene sine tilbake.

En annen viktig hjelper er låne-haiens egen snyltegjest. Lånehaienhar en svakhet: han er overtroisk.Han ofrer uavlatelig på gudenes alt-re, men er bestandig engstelig for atofrene skal besudles av onde ånder.Men snyltegjesten har spesialisert segpå demonutdrivelse, noe som gir hammuligheter for å beskytte sin ungevenn mot den griske lånehaien.

Snyltegjestens fordrivelseskunsterbestår i voldsomme raserianfall somender med at han kaster opp. Da for-svinner åndene, og snyltegjesten erdessuten klar til inntagelse av et nyttmåltid hos lånehaien. Snyltegjestener også en mester til å rape høyt. Deter nok en lyd åndene misliker.

Oppkast og raping som komiskevirkemidler kjenner jeg ikke fra and-re komedieforfattere, men Caeciliusbruker det selv i en annen komedie.Gellius gjengir en scene fra Caecilius’Plocium (”Halsbåndet”) om en mannsom har en kone med dårlig ånde.Om kvelden, når han kommer for-nøyd hjem fra vertshuset, gir hun

ham et stinkende kyss så han måkaste opp all den deilige vinen hanhar drukket. Gellius siterer stedet forå vise Caecilius’ mangel på smak iforhold til Menander.

Halliken er ikke fra byen, men eninnflytter. Han er kommet fra Smyr-na med sitt bordell bestående av denunge mannens kjæreste pluss en an-nen pike. Vi hører at de har vært utsattfor et skipbrudd underveis.

De to pikene klarer å flykte frahalliken. Skjult på en kjerre blir debrakt i sikkerhet på vår unge mannsfamiliegård utenfor byen. Gårdsbesty-reren hører også til den unge mannshjelpere. Her får hans kjæreste fød-selsveer med barselfeber. Lege tilkal-les, og vi får høre hvordan en anro-pelse av fødselsgudinnen Nona (gu-dinne for den niende måned) lyder,merkelig monotont: ”Bevar henne,Nona, stå henne bi, se til henne, Nona,stå henne bi, se til henne, beskytthenne”.

Alt går bra, men en ny fare dukkeropp. Halliken har funnet gjemmeste-det og krever sine piker tilbake. Menhan er for sent ute. Det har vist seg atden unge manns kjæreste ikke er sla-ve, men fribåren. Halliken er dermeden forbryter fordi han har hatt hennei sitt bordell. Ovenikjøpet viser denandre piken seg å være den ungemanns søster, som ble bortført sombarn.

Faren og broren endrer nu natur-ligvis helt holdning. Halliken blirdømt og må betale erstatning. Og deelskende kan inngå et lovformelig,romersk ekteskap.

Avslutningsscenen lar oss få inn-blikk i den romerske bryllupsseremo-


ni: Vigselmannen erklærer at intet ertil hinder for ekteskapet. Bruden lo-ver å være sin mann underdanig.Brudgommen får sine rettigheter opp-lest: han får ha bruden i sitt hus ogdele hennes seng, men han må betalefor henne (et indisium på at det eldsteromerske ekteskap var betraktet somet kjøp).

Seremonien avsluttes med at vig-selmannen ber brudgommen tre fremog kysse bruden. Å kysse bruden eraltså en eldgammel seremoni.

Til aller sist kommer cantor (somer den skuespilleren som har fremførtsangpartiene) frem og ber publikumgi en velfortjent applaus: Ad modumvos plaudite!

Det fins ingen rolleliste og helleringen pesonangivelser foran replik-kene. Navnene på personer får vibare vite om hvis de forekommer iselve teksten. Slik vet vi at den fiffigeslave heter Xanthias, snyltegjestenLaches, faren Simo og den pene pikenXystilis: ”Hei, Xystilis” heus, Xusti-lis! ”Ha det, Xystilis” vale, Xustilis!”Xystilis (jeg hadde nær sagt Mette-Marit), jeg elsker deg” Xustilis mea!

seg altså at de ”små” bokstavene hartilhørt et bruksalfabet som har værtanvendt gjennom tidene ved siden avde ”store” bokstavene. Det kunnevært en spennende oppgave å skrivede små bokstavenes historie: ”Histo-ry of the Low Case Letters”.

De latinske bokstavene tar myemere plass i papyrene, de er størreenn de greske. Det har fått meg til åtenke på en ondskapsfull historie Ci-cero forteller i ”Mot Piso” om etselskap Piso skal ha holdt for sinegreske filosof-venner. Grekerne blepresset sammen tre og tre på løyben-ker beregnet på to, mens verten slan-get seg alene på sin løybenk. Menyenbesto av seige kjøttslintrer, og gamle,stygge slaver vartet opp. KanskjePiso også sparte på den dyre papyru-sen til sine greske filosofer, mens enromersk adelsmann som Lukrets fikkall den papyrusen han trengte?

De fleste latinske papyrene er skrevetmed store romerske bokstaver. Menikke Lukrets og Caecilius. Jeg haddeuoverstigelige vanskeligheter med ålese dem til jeg oppdaget at de varskrevet med våre små bokstaver.

Men det var jo 800 år for tidlig! Desmå bokstavene skulle først kommepå Karl den stores tid. Men det viser

Da Antonio Piaggio ble tilkalt tilNapoli i 1750-årene for å åpne papy-rene med sin lim-metode, fikk hanstraks en fiende i papyrenes kurator,Camillo Paderni. Paderni hadde enraskere metode. Han delte papyrus-rullen på langs med kniv og notertedet han mente han kunne lese på de tohalvdelene. Så skavet han videre,noterte, og skavet igjen til det ikkevar mulig å skave mere. Da varrullene ødelagt. En av våre oppgaveri Napoli har vært å ta vare på resteneetter Paderni.


Da Fosse og jeg ble tilkalt til Na-poli i1980-årene for å åpne papyrenemed vår lim-metode, var det ogsåandre som visste bedre hvordan rulle-ne skulle behandles. Så langt kan jegsi at egen suksess er bra, men andresfiasko er heller ikke å forakte. Denstandhaftigste og mest besnærendeidé er at det må være mulig å lesepapyrene uten å rulle dem opp, medrøntgen, ultralyd eller lignende. Dethar vi prøvd med utstyr på Hauke-land Sykehus. Resultatet er nil. Rulle-ne er for kompakte, og hverken rønt-gen eller ultralyd klarer å skjelnemellom forkullet skrift og forkulletpapyrus.

Men kanskje det kan la seg gjøreen dag? I så fall er det vi som måavpasse metoden til papyrene, akku-rat som det var vi som i sin tid måtteavpasse limet til papyrene. Ingenandre kommer til å gjøre det for oss.Derfor mener jeg det alltid bør finneset team i Napoli som spesialiserer segpå vannskadet og forkullet papyrus.

Dette var jo ikke særlig morsomtog dessuten meget farlig. For en kveldvar det ikke en av våre egne kame-rater som kom i døren, men selvesteleirkommandanten, Hauptsturmfüh-rer Zeidler, på uventet inspeksjonmed sitt følge av SS-menn. Skrekk-slagne så vi mannen skyve på døren.Men ingen ting skjedde.

Herr Zeidler hadde ingen sans forhumor, var dessuten sadist. HaddeGuds finger den gang ikke holdt span-net på plass, vet jeg ikke om jeghadde lest papyrer i dag.

Til avslutning har jeg lovet et tredjegudsbevis.

Høsten 1943 satt jeg på Grini iden såkalte Jugendabteilung, hvorde yngste fangene var plassert. Somungdommer flest fant vi på forskjelli-ge spillopper. En var å sette et spannmed vann oppå den halvåpne dørentil brakkerommet. Nestemann somkom og skjøv på døren, fikk vannetover seg.


Crimen incesti– vestalinnene og Roma

SISSEL UNDHEIM

Vestalinnenes fremste ”varemerke” var deres jomfrudom, de var virginesVestales, og jomfrudommen skulle følge dem hele deres tjenestetid. Envestalinne som ikke lenger var jomfru ble straffet på strengeste vis, med enomstendelig seremoni der hun ble stengt inne i et underjordisk kammer oglevende begravet. Men hvorfor var det så viktig for romerne at deresvestalinner forble jomfruer? Og hvorfor så drastiske tiltak om de ikke var det?

ulus Gellius forteller i NoctesAtticae om kriteriene for ut-velgelse av nye vestalinner

og om seremonien kalt captio, derden unge prestinnen ble vigslet avpontifex maximus. Piken, som vedinnvielsen skulle være mellom seksog ti år gammel, måtte oppfylle enrekke sosiale og fysiske krav somtilsynelatende skulle garantere at hunvar plettfri og skikket for embetet.Gellius gjengir innvielsesformularetslik det ble fremsagt av pontifexmaximus under seremonien: ”Som ensom oppfyller alle lovens krav tar jegherved deg, Amata, til Vestas prestin-ne, for å utføre de ritene som envestalinne etter loven skal utføre påvegne av det romerske folk: pro po-pulo Romano Quiritibus.” (NoctesAtticae I, 12.14).

Vestalinnene hadde vært knyttet tilRoma siden byens spede opprinnelse

ved og på Palatinhøyden. Potteskårfunnet i området der vi i dag finnerrestene av Vestas tempel bidrar til ådatere den romerske Vestakulten til-bake til det syvende århundret fvt.Vesta og vestalinner figurerer også ibyens opphavslegender. Det fortellesat kong Numa i sin tid opprettetkulten og embetet i Roma etter mo-dell fra Alba (Plutark, Numa IX.5).Det var i Alba at Rhea Silvia, morentil Romulus og Remus, i sin tid varblitt tvunget til å være vestalinne, ogdet var som vestalinne (dog ikke somjomfru etter det som ifølge myten bleet skjebnesvangert møte med Mars),at hun fødte sønnene som fikk æren avå bli Romas grunnleggere. Det finnesindikasjoner på at det også kan haeksistert Vestakult med egne vestalin-ner i byene Alba og Lavinium, mendet er først og fremst prestinnene iRoma kildene forteller om, og etter

A


hvert som byens posisjon vokser, frem-står kulten i Roma som den viktigsteog kanskje også eneste av Vestakulte-ne i Latium.

Vestalinnene var pålagt å forbli itjenesten i tredve år.1 Som det frem-går av pontifex maximus’ innvielses-formularer var vestalinnene vigsletfor å utføre riter på vegne av detromerske folk. De voktet den helligeilden i Vestas tempel, som for romer-ne ble ansett for å være en garanti forbyens velstand og eksistens. En rekkekilder forteller også at vestalinnenehadde ansvar for hellige gjenstander,de romerske sacra, også ofte omtaltunder samlebetegnelsen pignus im-

perii. Disse var så hellige at kunvestalinnene hadde adgang til dem,og sannsynligvis nettopp av dengrunn er det stor usikkerhet blantantikkens forfattere når det gjelderhva disse sacra bestod av, og om de idet hele tatt eksisterte. Som prestin-ner i den romerske statskulten varvestalinnene også sentrale deltakere ien rekke av de årlige ritene og offent-lige seremoniene som skulle befesteog sikre Romas privilegerte posisjonunder gudenes beskyttelse.

Prestinnene var tildelt en rekkesærrettigheter. De var ikke underlagtnoe mannlig familieoverhode, patriapotestas, de ble tidlig fritatt fra tutela(formynderskap) og hadde i motset-ning til andre kvinner rett til å setteopp eget testamente, noe som først ikeisertid ble utvidet til å gjelde andrekvinner, og da kun under særskilteomstendigheter. Vestalinner kunneogså vitne i rettssaker, de hadde spe-siell tillatelse til å bruke vogn i byen,og de ble ledsaget av en lictor slikpraksis var for romerske embets-menn. I Circus hadde de egne sitte-plasser, og i tillegg til å vokte deromerske sacra ble de også betroddoppbevaringen av flere keiseres testa-menter.

Flere av antikkens forfattere somomtaler vestalinnene har påpektspenningen mellom prestinnenes pri-vilegerte stilling og det strenge regel-verket med tilhørende sanksjonervestalinnene var underlagt. Ifølge

Relieffhode av vestalinne. (Fra NielsHannestad, Tradition in late antique

sculpture, Århus 1994, s.80).

1) Etter dette var de fri til å forlate embetet og gifte seg. De færreste valgte likevel å gjøredette, og de som gjorde det fikk et ulykkelig liv, forteller Plutark. Innskrifter fra graverog andre skriftlige kilder underbygger Plutarks utsagn og antyder at de fleste valgte åforbli i tjenesten fram til høy alder, gjerne livet ut.


Dionysius av Halicarnassus haddefellesskapet tildelt dem en rekke be-gunstigelser som gjorde at de ikkefølte noe ønske om ekteskap og barn,men han understreker at det samtidigvar opprettet strenge straffer for vesta-linnenes ugjerninger (AntiquitatesRomanae II.67.3).

AvstraffelsenDen verste ugjerningen en vestalinnekunne begå var å krenke sitt jom-fruløfte. En vestalinne som ikke len-ger var jomfru kunne ikke bare frasiseg sitt embete. Ved rettssak skulledet avgjøres om hun var skyldig iforbrytelsen som gikk under beteg-nelsen incestum, og ble hun dømtmåtte hun bøte med livet. Plutark giross en av de mest detaljerte skildrin-gene av denne retterprosessen:

Prestinnen som vanærer sin jomfrudomblir begravet levende ved Porta Collina,hvor det like innenfor bymurene er enjordbanke som strekker seg et stykke, pålatin kalles den ”agger”. Her er et lite romkonstruert under jorden, med inngangovenfra, og i dette rommet er det plasserten benk med klargjort leie, en tent lampeog noen små mengder (offergaver) be-stående av livets nødvendigheter, sliksom brød, en krukke med vann, melk ogolje, som om de med dette fritar seg fra åha sultet til døde en person som er viet tilden helligste tjeneste. De plasserer den dømte i en bærevognsom dekkes fullstendig til og festes medreimer utenfra slik at ikke en eneste lyd

kan slippe ut, så bærer de henne gjennomForum. Alle menneskene der viker tilbakei stillhet og lar vognen passere, og defølger dystert etter den uten å ytre eneneste lyd. Det finnes ikke noe syn verreenn dette, heller ikke noen dag er meralvorstung for byen enn denne. Når vog-nen er båret fram til sitt bestemmelsesstedløser medhjelperne festene, og pontifexmaximus strekker sine hender mot him-melen og utsier noen hemmelige bønnerfor det skjebnesvangre øyeblikket. Såfører han prestinnen, som er helt til-dekket, frem til stigen som leder ned tilrommet. Deretter snur han seg bort sam-men med de andre prestene, og når hun ergått ned trekkes stigen opp og storemengder jord kastes over slik at rommetskjules og stedet blir jevnet med overfla-ten omkring. Slik er straffen for dem somfraviker sin hellige jomfrudom.

(Numa X.4–7, oversettelse ved forf.)

Til tross for vestalinnenes nesten tu-sen år lange historie i Roma har mani kildene ikke kunnet identifisere merenn ni episoder der vestalinner bledømt og straffet i henhold til denfremgangsmåten som Plutark beskri-ver.2 I noen av disse tilfellene ble merenn en prestinne levende begravet. Vivet at flere rettssaker endte med atden mistenkte vestalinnen ble fri-kjent, blant annet i rettssakene somble prosedert i 73 fvt. Da var de tofamøse herrer, M. Licinius Crassusog L. Sergius Catilina, anklaget sam-men med henholdsvis Licinia, somvar Virgo Vestalis Maxima, og vesta-

2) Fraschetti 1982 tar for seg de enkelte episodene. Han utelater bla. Tarpeia, saken motPrimigenia som ble fremmet av Symmachus (Epistulae IX 128 og 129), og straffen avde to søstrene Occulata og Varonilla (Sveton, Domitianus 8.3–4). Disse vestalinnene bleikke levende begravet, men ble henrettet på annet vis.


linnen Fabia, halvsøster til Ciceroskone Terentia. Det kom snart frem atCrassus ikke hadde pleiet omgangmed den velstående Licinia for åtilfredsstille kjødelige lyster, menheller sitt begjær etter rikdom ogstadig nye besittelser, i dette tilfelletvestalinnens suburbane eiendommer.Den endelige bekreftelsen på dettekom da salget av vestalinnens eien-dommer ble gjennomført like etter atde begge var blitt frikjent. Hva Ca-tilina og Fabias affærer gikk ut på varderimot ikke så opplagt. Dessverre erdet ikke bevart annet enn små, obsku-re hentydninger til hendelsene i deantikke kildene, men de lar oss aneomfanget av en potensiell skandalesom ble unngått og kanskje neddysseti ettertid. Man har spurt seg hvorforCicero ikke gjorde mer ut av denpikante episoden i Catilinas fortid isine kjente taler, men her veide nokhensynet til svigerinnens omdømmetyngst, ikke minst fordi slik negativoppmerksomhet knyttet til hans nærefamilie raskt kunne skadet Ciceroseget renommé.3

Antagelser om usedelig oppførselblant vestalinnene resulterte gjerne

i stor furore, som i dag kunne værtselv de britiske tabloidavisene verdig.Mennene som var mistenkt for å væremedskyldige i forbrytelsen, hørte i såå si alle kjente tilfeller til ridder-standen eller senatorstanden. Skyld-spørsmålet ble avgjort ved rettssakder indisier, vitneforklaringer og til-ståelse fra de mistenkte ledet fram tilstraff eller frikjennelse.4 Romernestraffet i de fleste tilfellene forbrytel-sens mannlige part ved å la hampiskes til døde på Comitium.

Vestalinnenes ikke-jomfruelige af-færer var utvilsomt et pikant emne fordatidens romere. Heller ikke keiseregikk fri for spekulasjon om å ha pleietusedelige forbindelser med vestalin-nene. Nero ble beskyldt for å havoldtatt en vestalinne med navn Rub-ria, mens Elagabal skal ha ønsket ågifte seg med Julia Aquila Severa,som keiseren ”flyttet” fra Vestalinne-nes hus til keiserens soverom på Pala-tinen sammen med hellige gjenstan-der fra Vestas tempel. Lampridiusforteller at ekteskapet mellom keise-ren og vestalinnen skulle gjenspeiledet guddommelige ekteskapet Ela-gabal hadde planlagt å arrangere

3) I Catilina 3.9 finner vi en knapp henvisning til skandalen, uten at den settes i forbindelsemed verken Catilina eller Fabia. Se Lewis 2001. Henrik Ibsen leker uhemmet medforholdet mellom Catilina og vestalinnen i sitt første skuespill, der Fabia er omdøpt tildet for fremstillingen mer passende navnet Furia.

4) Det er ingenting som tyder på at romerne benyttet seg av fysiske undersøkelser for åverifisere eller falsifisere vestalinnenes jomfrustatus i forbindelse med disse rettssakene.Fra senantikken av vet vi at denne typen undersøkelser ble foretatt av jordmødre i tilfellerder det var sådd tvil om kristne jomfruers jomfrudom, men både Augustin og Ambrosiusfordømmer denne framgangsmåten, og hevder at den er svært problematisk og ikke minststår i fare for å fremprovosere det den er ment å forhindre. Det er heller ingen indikasjonerpå at metoden Plinius d.e. nevner i Naturalis Historia 36.34 ble benyttet under forhøretav vestalinnene. Ifølge denne ville røyken fra brennende jett (et mineral) avsløre en somfalskt utgav seg for å være jomfru. Se også Kelly 2000: 17–35 for andre måter å testejomfrudom på i antikken og middelalderen.


mellom Vesta og hans egen gud, somogså gikk under navnet Elagabal. Tilromernes lettelse ble til slutt gudin-nen Caelestis i stedet hentet fra Car-thago og viet som brud til Vestastiltenkte ektemann, slik at jomfrugu-dinnen ikke led noen skade. (Scripto-res Historiae Augustae, ElagabalusIII-IV). Hva som i ettertid skjeddemed Rubria og Julia Aquila (vel åmerke dersom de i det hele tatt eksis-terte og historiene om dem ikke kuner levninger etter datidens sladder),fortelles dessverre ikke. Siden det varpontifex maximus og dermed keise-ren selv som dømte i denne typenrettssaker, er det mest sannsynlig åtenke seg at de to vestalinnene unn-slapp det underjordiske kammeret.Caracalla derimot, som i sin tid an-klaget hele tre vestalinner for inces-tum, blir av Dio Cassius oppgitt sommedskyldig i forbrytelsen i ett avtilfellene. (Historia Romana 78.16.1–5). Det er påfallende at alle dissehistoriene dreier seg om keisere medmildt sagt lite smigrende ettermæle,og beskyldningene om deres usede-lige affærer med vestalinnene børkanskje helst ses i lys av deres bio-grafers forsøk på å fremstille dem imest mulig uheldig lys.

Vi kjenner til at tre andre vestalin-ner skal ha begått selvmord i møtemed de alvorlige anklagene om in-cestum. Det var skjebnen til CannutiaCrescentia, en av de tre vestalinnenesom ble anklaget av Caracalla i år213. Det samme gjaldt Caparonia i266 fvt og Floronia i 216. Fra repub-likkens tidligste fase fantes det ogsåhistorier om at Vesta selv hadde gre-pet inn og på mirakuløse måter bevist

sine prestinners uskyld. VestalinnenTuccia demonstrerte sin ærbarhetved å bære vann i en sil fra Tiberen tilVestas tempel. Aemilia, som ble mis-tenkt av pontifikene da flammeneslukket, gjentente ilden mirakuløstved å kaste et avrevet klesplagg pådet kalde ildstedet. I Herodians ver-sjon av fortellingen om Claudia, denberømte kvinnen som brakte MagnaMater til Roma ved hjelp av sitt belteda skipet med gudinnen grunnstøtteved Ostia, fremstilles Claudia som envestalinne som er beskyldt for inces-tum. I de fleste andre gjengivelser avfortellingen beskrives Claudia ikkesom en vestalinne, men som en ma-trone beskyldt for utroskap og ukyskfremferd.

Incest og incestumDe strenge og omstendelige prosedy-rene rundt avstraffelsen av ukyskevestalinner har engasjert flere forske-re i moderne tid. Det har blitt frem-met en rekke hypoteser med det for-mål å gi en bedre forståelse av densæregne straffeprosessen, og den harblitt satt i forbindelse med forskjelli-ge aspekter ved romernes religiøse ogkulturelle kontekst. I henhold til demest utbredte hypotesene knyttesvestalinnenes forbrytelse til tabube-lagt incest og rituell urenhet, og deukyske prestinnene har også blitt for-tolket som prodigia, jærtegn, ellersom syndebukker og menneskeoffer ikriseperioder for staten. En kort gjen-nomgang av noen av disse hypote-sene kan dermed belyse det på allemåter ekstraordinære ved dennestraffeprosessen.


Spesielt har begrepet incestum/in-cestus som betegnelse på ugjerningenen vestalinne kunne gjøre seg skyldigi vekket interesse. I hvilken forstandhadde lovovertredelsen noen forbin-delse med incest i ordets mest bruktebetydning? En velutbredt hypotese erat vestalinnene i symbolsk forstandble regnet som døtre av samfunnet,slik at romerne så på enhver seksuellforbindelse med en vestalinne som enkrenkelse av familiebånd. Et annetforslag går ut på at vestalinnenesincestum juridisk sett tilsvarte enform for stuprum, utukt, fordi deinvolverte parter i begge disse tilfel-lene var forhindret fra å inngå ekte-skap på lovlig vis. (Cornell 1981:32–33) Det finnes også eksempler på atbegrepet stuprum brukes synonymtmed incestum for å beskrive vestalin-nenes forbrytelse, men incestum erdog det begrepet som i overveiendegrad benyttes av antikkens forfattere.

Seksuelle forbindelser mellom næ-re familiemedlemmer ble av romernesom oftest straffet med landsforvis-ning. Tacitus forteller om et tilfelleder den skyldige (mannlige) part blekastet ned fra den tarpeiske klippen(Annales VI. 19). Det ser ut til atjuridiske begreper, navn og omsten-digheter kan ha forvirret datidensromere i like stor grad som dagensforskere. Sammenhengen mellomden legendariske Tarpeia, incest ogvestalinnene virker på ingen måteopplagt, selv om tekster fra antikken

antyder at de ble koblet sammen på etvis. Blant annet fremstiller Senecad.e. en fiktiv sak i sine Controversiaeder en vestalinne blir kastet utforklippen, men overlever. Både hosProperts og Varro blir den infameTarpeia, piken som i hine dager had-de forrådt Roma til fienden og gittopphav til navnet på Capitols brattestup, omtalt som en vestalinne.

Når Cicero skriver i De Legibus atpontifikene skal straffe incest medstrengeste straff, dvs. med døden, erdet ikke klart om han refererer tilincest generelt eller bare til den for-brytelsen vestalinner kunne gjøre segskyldige i. Siden han ikke selv spesi-fiserer, er det nærliggende å anta atdette ikke kun var myntet på vestalin-nene.5 Mye tyder på at romerne ansåincest som en grov krenkelse av gud-dommenes orden, og som andre gro-ve forbrytelser lå den i grenselandmellom jus og religion. I en passasjehos Tacitus fortelles det at keiserClaudius ble gjort til latter da han,ikke lenge etter å ha giftet seg med sinegen niese Agrippina, foreslo å gjen-oppta en gammel lov etter kong Tul-lius. Ifølge denne var det påkrevd atprestene i Dianas hellige lund i Nemiskulle utføre soningsriter i tilfeller derincest var oppdaget (Annales XII.8).Dessverre vet vi ikke når denne prak-sis gikk ut av bruk.

Episodene i republikansk tid dervestalinner ble levende begravet forincestum tyder på at romerne oppfat-

5) Det er viktig her å huske at Ciceros lover gjaldt hans idealstat og dermed ikke lar segdirekte applisere på reell romersk jus. Dersom pontifikene også dømte ved tilfeller avincestum utover sakene som gjaldt vestalinnene, ville en slik lovgivning hatt implikasjo-ner for pontifikenes juridiske mandat og maktposisjon.


tet en ukysk vestalinne som en trusselmot Roma by, fordi hun pådro seggudenes vrede. Gudenes sanksjonerkunne igjen ramme alle Romas inn-byggere. Vi finner her hentydningertil forestillinger om renhet og besmit-telse som spilte en stor rolle i romer-nes religiøse forestillingsverden, ogdet er derfor verdt å se nærmere pådisse sidene ved vestalinnenes lov-brudd.

Besmittelse og urenhetBegrepet incestum var ikke bare for-bundet med urovekkende overtredel-ser av seksuell karakter. Vi finner enrekke eksempler på at ordet i ulikevarianter ble brukt av antikkens for-fattere for å beskrive vanhelligelseeller handlinger som ble oppfattetsom nefas i rituell sammenheng, utenat det nødvendigvis foreligger direkteseksuelle implikasjoner. Noen av dis-se eksemplene kan derfor bidra til åbelyse avstraffelsen av virgines in-cestae.

I flere tilfeller omtales Publius Clo-dius Pulchers skandaløse forseelseunder Bona Dea-ritene i 62 fvt medbegrepet, som her henviser til hoved-personenes vanære og religiøse kren-kelse. Ritene var forbeholdt kvinner,men Clodius skaffet seg adgang tilfesten ved å komme forkledd somkvinne. Med sin tilstedeværelse sattehan dermed hele den mystiske sere-monien i fare. Et annet eksempelfinner vi hos Livius. Han forteller omen bonde som har kommet for å utføreen ofring, men presten overtaler hamtil å rense seg først: ”Hva er det duskal til å gjøre? Skal du uren (inceste)

gjøre et offer til Diana? Skal du ikkeførst dukke deg ned i det rennendevann?” (Ab urbe condita I.45.6). HosVergil advares Aeneas av Sibyllen:”Der ligger for øvrig et avsjelet lik aven venn – akk! du vet ei – som smitter(incestat) hele din flåte med død”(Aeneiden VI.150 i Egil Kraggerudsoversettelse).

Det kommer i disse eksemplenefram at begrepet incestum og detsgrammatiske varianter dekket etstørre spekter av tilstander som ro-merne oppfattet som skjendige ogurene og som hadde innvirkning påforholdet til gudene. Likevel antyderovennevnte eksempler ikke noensanksjoner som tilsvarer den en inces-ta i vestalinnenes leir ble utsatt for.Vestalinnenes overtredelse fremstårsom mye mer alvorlig, fordi den be-smittelsen hun hadde pådratt seg ikkelot seg rense bort. Så lenge vestalin-nene var pålagt å utføre hellige riterpro populo Romano, ville et bruddmed de renhetsforskrifter de var på-lagt å etterleve også kunne berøremenneskene de virket på vegne av.

Plinus d.y.’s øyenvitneskildring avbegravelsen av Cornelia kan illustre-re forestillinger om renhet og besmit-telse i denne sammenheng. VirgoVestalis Maxima Cornelia ble i år 91anklaget og dømt for incestum avkeiser og pontifex maximus Domi-tian. Ifølge Plinius hadde keiserenbrutt med fastsatt praksis og felt dom-men på sitt landsted ved Alba i stedetfor i Regia, og uten å ha latt denanklagede selv være tilstede og blihørt, noe som var vanlig i slike saker.I motsetning til Sveton (Domitianus8.3–4) later Plinius til å tro på vesta-


linnens uskyld, nettopp på grunn avhennes oppførsel i tiden før henrettel-sen. Plinius forteller at Cornelia heletiden bedyret at hun var uskyldig, ogi sine utrop henviste hun til keiserensmilitære seire som bevis på at hunhadde skjøttet sitt embete etter for-skriftene. Argumentasjonen hennesviser til forestillingen om en forbin-delse mellom vestalinnenes virke ogromerstatens velstand og fremgang,en forbindelse som berodde på atderes jomfrudom var intakt.

Da hun ble ført ned i det under-jordiske kammeret forteller Plinius atstolaen hennes hektet seg fast, og dahun snudde seg for å løse den, bødbøddelen henne hånden for å hjelpe.”Hun avslo, vendte seg bort og fortilbake for hans vanærende berøring,som om hun var fullstendig ren oguberørt (quasi plane a casto puroquecorpore). Som et siste bevis på sinuskyld, og med all den påpasselighetsom sømmer seg bluferdighet, for-sikret hun seg om at hun landet ien anstendig positur da hun falt.”(Epistulae 4.11). For Plinius opptrervestalinnen med den anstendighetog dekorum som forventes av envigslet jomfru, og det er hennes sterkereaksjon mot bøddelens besudlendeberøring som synes å overbevise hamom at prestinnen var utsatt for justis-mord. Bøddelen, med sin tilknytningtil døden og all den religiøse besmit-telse romerne forbandt med den, re-presenterer i så måte den hellige,kyske jomfruens ekstreme motpol ihenhold til romernes renhetsforestil-linger. Seneca illustrerer samme poen-get i det oppdiktede ordskiftet omvestalinnen som overlevde henrettel-

sen ved den Tarpeiske klippe. Selvom det at hun ikke døde av falletkunne tolkes som et bevis på hennesuskyld, fremmes det i den fiktivejuridiske diskusjonen et argument omat hun likevel ikke kunne nærme segde hellige ritene, fordi hun var besud-let av bøddelens hånd. (ControversiaeI.3.1: …carnificis manu incesta…)

At det var viktig å beskytte dehellige ritene og gjenstandene somvar i vestalinnenes varetekt mot denbesmittelsen en incesta representerte,antydes av Dionysius av Halicarnas-sus, som forteller at Rhea Sivia etterdet fatale møtet med Mars ble rådetav moren til å late som om hun varsyk, både for hennes egen sikkerhetsskyld og av hensyn til de helligegudene. Rhea Silvia holdt seg derforborte fra ritene, og hennes plikterble ivaretatt av de andre jomfru-prestinnene. (Antiquitates Romanae1.77.3–4). Dionysius lar det dermedkomme frem at den romerske stam-mor til tross for den uvanlige situa-sjonen ikke satte de hellige ritene ifare. Livius, som gjengir omstendig-hetene rundt vestalinnen Minuciashenrettelse, forteller at hun først blemistenkt på grunn av sin klesdrakt,som ble oppfattet som usømmelig foren vestalinne. Hun ble så angitt av enslave og anklaget foran pontifikene,som befalte henne å holde seg bortefra de hellige ritene (sacris abstinere).Minucia ble til slutt dømt og levendebegravet ved Porta Collina. (Ab urbecondita 8.15.7–8). Dersom Livius herskildrer en mer eller mindre stan-dardisert prosedyre, noe det er fris-tende å anta, kommer det frem at detførste tiltaket i denne prosessen var å


forhindre den urene vestalinnen i åprofanere sacra, et begrep som herkan henspille både på de hellige rite-ne og de hellige gjenstandene som låunder vestalinnenes ansvarsområde.

Varsler og prodigierRomerne anså en ukysk vestalinnesom en potensiell fare for hele denromerske stat, fordi hun vekket gude-nes vrede og dermed forstyrret paxdeorum. Dette kommer klarest frem iforbindelse med de to store skanda-lene i 216 og 114–113, da flere vesta-linner ble henrettet. Tim Cornell me-ner disse hendelsene må ses i lys avpolitiske kriser og overopphetet re-ligiøst hysteri i tiden før henrettel-sene. Augusto Fraschetti videreut-vikler Cornells analyse og går gjen-nom de dokumenterte incestum-an-klagene fra republikansk tid for å visehvordan gudenes vrede på ulike må-ter kom til uttrykk og ble fortolket avromerne i disse tilfellene. Prodigier,som for romerne varslet gudenes vre-de, tok gjerne dramatiske former sompestepidemier, feilslåtte avlinger el-ler store tap i krig. I andre tilfeller blenaturstridige fenomener, som regn avstein eller deformerte dyr og sped-barn oppfattet som prodigier. I artik-kelen ”Vestalinnenfrevel” (Archivfür Religionswissenschaft 22 (1923/24) 201–214) sammenlignet G. Wis-sowa en ukysk vestalinne med etprodigium, fordi hun utgjorde entrussel mot normalen, og straffepro-sessen mot henne ville i så måtetilsvare elimineringen av de monstrø-se objekter som av og til utgjordeprodigia. Både Cornell og Fraschetti

avviser denne tolkningen, men viserat det er forbindelser mellom de tofenomenene idet urovekkende prodi-gier foranlediget flere av incestum-skandalene i republikansk tid. Dettydeligste tegnet på at en vestalinneikke lenger var jomfru var at ilden iVestas tempel slukket. Plutark fortel-ler om et av de mest oppsiktsvekken-de prodigiene som ble fortolket somet varsel om vaklende moral blantvestalinnene. En jomfru ved navnHelvia var blitt truffet av lynet menshun var ute og red. Både hun oghesten ble drept av lynnedslaget, dahun ble funnet var hun så å si naken.Sko, ringer og hodeplagg var spredt

Vestalinnestatue fra Vestalinnenes hus,Forum Romanum. Foto: forf.


overalt, og også hestens seletøy varrevet bort. Hun lå på bakken medtungen stikkende obskønt ut av mun-nen. De religiøse rådgiverne komfrem til at vestalinnene måtte hapådratt seg en grusom vanære somogså berørte ridderstanden. Like etterble tre vestalinner anklaget av enslave som var eid av Vetutius Barrus,en av ridderne som var involvert iskandalen. Dette resulterte i at vesta-linnen Aemilia ble dømt og henretteti 114 og året etter led Licinia ogMarcia samme skjebne. I etterspilletav dette prodigiet ble også to grekereog to gallere ofret ”til en ukjent ogfremmed gud”. (Quaestiones Roma-nae 83). Også i 216 skal det sammemenneskeofferet ha blitt utført påForum Boarium, samme år som tovestalinner ble funnet skyldige i use-delig fremferd. Den ene ble levendebegravet slik sedvane var, mens denandre begikk selvmord (Livius, Aburbe condita, 22.57.2).

Vestalinnenes begravelse sommenneskeoffer?Det er flere som har påpekt likhets-trekk og forbindelser mellom romer-nes menneskeofringer og den praksissom knyttet seg til henrettelsen avukyske vestalinner. Henrettelse avvestalinner blir tillagt en beroligendeog balanseopprettende funksjon i pe-rioder preget av krisetilstand og uroblant befolkningen. Maria CristinaMartini karakteriserer vestalinnenesforbrytelse som en felix culpa, enlykkebringende synd som var nød-vendig for statens fornyelse når noevar alvorlig galt. Claire Lovisi støt-

ter en av de mest radikale fortolk-ningene i dette henseendet, og i sinartikkel hevder hun at vestalinneneutgjorde et reservedepot av jomfruerhvis hovedfunksjon var å ofres prosalute populi Romani i nasjonale kri-setilfeller. Ifølge hennes tolkning varincestum-anklager ikke annet enn ethistorisk påskudd for å utføre men-neskeofringer.

Det kan i denne diskusjonen værehensiktsmessig å benytte seg av Do-nald G. Kyles begrepsapparat, slikdet presenteres boka Spectacles ofDeath in Ancient Rome. Han påpe-ker behovet for å skille mellom men-neskeofringer på den ene siden og dethan kaller rituelle henrettelser på denandre. Menneskeofringer er ifølgeKyle regelmessige ofringer til en gudeller kult som fordrer dette, mensrituelle henrettelser derimot er en re-aksjon som fremprovoseres av vissedramatiske omstendigheter der dra-pet er et slags siste forsøk på å blid-gjøre gudene. Begge disse formenefor religiøst motiverte drap appelle-rer ifølge Kyle til guddommelig hjelpfor å forhindre eller løse en krise,enten ved regelmessig gjentakelse el-ler ved at man fjerner en som harfornærmet gudene og forårsaket uroog sosial uorden. Kyle eksemplifise-rer dette nettopp med episodene i 216og 114/113. Gallerne og grekernesom da hadde måttet bøte med livetpå Forum Boarium blir av Kyle reg-net som menneskeofringer. Selv omdisse drapene ikke ble utført mednoen form for regelmessighet var debeordret av de Sibyllinske bøker ogdermed et offer som var fordret avgudene. Vestalinnenes død, derimot,


betrakter Kyle som rituelle henrettel-ser. Både i 216 og i 114/113 ble vesta-linnenes oppførsel oppfattet som di-rekte årsak til problemene, og de skyl-dige prestinnene måtte derfor fjernes.

En annen betegnelse som lar segbruke i denne sammenheng er synde-bukkbegrepet. I tillegg til henrettelseomfatter dette også symbolsk død iform av landsforvisning (jf. ValeriusLicinianus’ skjebne som beskrevet avPlinius d.y. i hans 4. epistel). RobertParker identifiserer to typer av synde-bukkfenomenet; i det ene tilfellet bleen person med spesiell verdi for helesamfunnet, så som kongen eller kon-gens datter valgt ut til (eller velgerselv) å dø på vegne av befolkningen.Den andre typen går ut på at personensom på en eller annen måte skulle haforårsaket gudenes vrede blir ”fjer-net”, enten ved henrettelse ellerlandsforvisning (Parker 1983). Dettekan eksemplifiseres ved en greskmyte som har flere paralleller tilomstendighetene rundt vestalinnenesforbrytelse. En Artemisprestinne iPatrai brøt sitt kyskhetsløfte og vek-ket med dette gudenes vrede, somrammet befolkningen i form av hun-gersnød og epidemier. Både prestin-nen og hennes elsker ble derfor hen-rettet, og denne hendelsen var ifølgePausanias opphavet til en årlig riteder en ung gutt og en ung pike bleofret til gudene. I dette tilfellet ser vihvordan en rituell henrettelse av de tosom var ansett for å ha forårsaketulykkene fremstilles som opphav tilregelmessig menneskeofring.

Den store vekten flere forskere harlagt på det som må kunne kalles denukyske vestalinnens nytteverdi som

syndebukk og beroligende middel foren urolig og engstelig befolkning børlikevel ikke stå unyansert. Med tankepå de forholdsvis få episodene dervestalinner ble henrettet må byen ogbefolkningen ha gjennomlevd flerestore kriser uten at vestalinner måttebøte med livet. Et ensidig søkelys påhenrettelsen av de ukyske vestalinne-ne kan lett overskygge betydningenav deres virke som levende prestin-ner. Vestalinnenes jomfrudom syneså ha hatt en kompleks og mangetydigsymbolverdi i den romerske kulten,men gjennom kildenes skildringerav avstraffelsen av virgines incestaefremgår det at den rituelle renhetenvestalinnene inkarnerte gjennom sinjomfrustatus var av overveiende be-tydning for deres embete. Det vardenne renheten som i det store og helelå til grunn for den tillit de var be-trodd, som prestinner med ansvar foren kult hele Romas eksistens var sagtå hvile på. At kritiske blikk kanskjelettere ble rettet mot vestalinnene nårnoe ikke var som det burde, betyrikke at vestalinnene automatisk bledømt og henrettet i enhver krisesitua-sjon, slik en rekke forskere synes åimplisere. Til tross for at episodenei republikansk tid kan relateres tilustabile samfunnsforhold der et so-ningsoffer utvilsomt kunne gi en be-roligende effekt, viser omstendighe-tene rundt hver enkelt sak at kom-pliserte religiøse, sosiale og også po-litiske aspekter spilte inn på hen-rettelsene. Ikke minst gjelder dettei keisertid, der keiserens personligemaktmotiver kan ha hatt stor betyd-ning, noe Plinius bidrar til å belyse isin diskusjon av hendelsene under


Domitian.6 Selve rettssaken og dejuridiske sidene ved crimen incestiantyder også at det var bevisbyrdenmot den tiltalte vestalinne som i dealler fleste tilfellene var det avgjøren-de i domfellelsen.

Død eller levende?Plutarks fremstilling av retterproses-sen slik den er gjengitt ovenfor erutgangspunktet for Augusto Fraschet-tis analyse av selve seremonien derden ukyske vestalinnen ble levendebegravet. Han viser hvordan symbo-likken i seremonien på mange måtertilsvarte en romersk begravelse. Dentildekkede vestalinnen ble fra begyn-nelse til slutt på mange måter be-handlet som om hun allerede var død:et ”begravelsesfølge” ledsaget detsom kan sammenlignes med en båretil Porta Collina, der det underjor-diske rommet ventet henne som engrav. Her var det, som Plutark fortel-ler, satt frem små porsjoner med mat,og Fraschetti sammenligner dissemed offergavene som ble satt fremved gravene til avdøde personer. Pon-tifex maximus vendte seg bort ogunngikk å se på prestinnen idet hunsteg ned i det utgravde rommet, ifølgeFraschetti for å unngå å pådra segsmitte – som om hun allerede var etlik. Fraschetti konkluderer med atvestalinnen, i sosial forstand, allere-de var ansett som død. Hun tilhørteikke lenger menneskenes verden,men var overlatt til gudene, hvisvrede hun hadde pådratt seg.

Ifølge Vergils kommentator Ser-vius ble vestalinnene begravet innen-for bymuren, en ære som ellers bareble innvilget imperatores. (Ad Aenei-dem XI.206). Til en viss grad oppfyl-te også retterstedet for den ukyskevestalinnen dette kravet, idet hun blebegravet ved agger, like innenforPorta Collina. Området ble også kaltCampus Sceleratus, etter de forbry-terske kvinnene som var begravetder. Seremonien synes hele tiden åspille på spenningen mellom vesta-linnens hellige status og det som frem-står som hennes overskridelse av den-ne statusens fundament. I Fasti VI,457–460 skriver Ovid: ”Under dennekeiseren [Augustus] skal ingen pres-tinne beskyldes for å ha tilsølt sinehellige bånd; ingen skal bli levendebegravet. Slik forsvinner hun som erukysk (incesta), hun skjules i jorden,den samme som hun har vanæret(violavit), for Vesta og jorden er sam-me guddom.” Ovid antyder her enforestilling om at vestalinnen fremde-les tilhører gudinnen hun er vigslettil, og derfor måtte hun også overla-tes til denne. Hun blir med andre ordikke regelrett henrettet, men barefjernet og overlatt til gudinnen somhun har krenket med sitt brutte jom-fruløfte. Forestillingen om at romer-ne ikke drepte vestalinnene kommerogså fram i Plutarks QuaestionesRomanae. I kap.96 spør han hvorforde hellige jomfruene straffes med le-vende begravelse om de bryter sinkyskhet. Han presenterer to svaral-ternativer, også disse formulert som

6) Sveton synes derimot å berømme Domitians håndhevelse av de gamle lovene, som ifølgeSveton var blitt forsømt under hans bror og hans far. (Domitianus 8.3)


spørsmål: ”Er det fordi romerne bren-ner sine døde, og at det derfor varurett å overgi til ilden legemet til ensom ikke har voktet den guddomme-lige ilden med kyskhet? Eller er detfordi de anser det som blasfemisk åødelegge et legeme som er vigslet medde helligste riter og som sådan leggehånd på en hellig kvinne?” Det sistealternativet kan i så fall, slik Plutarksynes å resonnere, forklare hvorfor dei stedet sørger for at hun dør av segselv, ved å plassere henne i det under-jordiske kammeret sammen med enbrennende lampe, et stykke brød oglitt melk og vann. Han avslutter detlille avsnittet om prosedyrene rundtlevende begravelse av vestalinnenemed å fortelle at romerne, til tross forden omstendelige seremonien, ikkefullstendig lot seg befri fra overtroiskengstelse. For selv på hans tid, får vivite, gikk det prester til stedet dervestalinner var begravet for å ofre tilde døde. Dessverre lar han oss ikke fåvite når disse ofringene ble utførteller hvilke prester som utførte dem.

Som greker undret han seg overmåten romerne fjernet sine forbryter-ske prestinner på, men det er aldri noespørsmål om hvorfor. For antikkensmennesker fremstod det som opplagtat en slik alvorlig krenkelse av denromerske religionen måtte straffesstrengt, og at en jomfruprestinne somikke lenger var jomfru måtte elimine-res for å forhindre skaden hun kunnefremprovosere, eller gjenopprette enhun allerede hadde forårsaket. Envestalinne som hadde begitt seg ut påseksuelle eventyr, hadde tapt denukrenkelighet hun var innehaver av,den samme som for romerne gjorde

henne egnet til å tjene de helligegudenes riter på vegne av det romer-ske folk. Hun var i høyeste graduskikket til å ivareta sitt embete, mendet var også umulig å la henne vendetilbake til en profan tilværelse sålenge hun var vigslet til å tjene ogtilhøre gudene. Ut fra de religiøseforestillingene synes det dermed å havært bare en mulighet: den ukyskevestalinnens skjebne måtte overlatestil Vesta og til gudene som hun tilhør-te, for å straffes av dem.

LitteraturCornell, Tim: ”Some observations on the cri-

men incesti”, Le délit religieux dans la citeantique. Roma, Collection de l’école Fran-çaise de Rome 48, 1981: 27–37.

Fraschetti, Augusto: “La sepoltura delle vest-ali e la città”, Du châtiment dans la cité.Supplices corporels et peine de mort dans lemonde antique. École Française de Rome,Roma1984: 97–128.

Kelly, Kathleen Coyne: Performing virginityand testing chastity in the Middle Ages.London, Routledge 2000.

Kyle, Donald G.: Spectacles of Death in An-cient Rome. London, Routledge 2001.

Lewis, R.G.: “Catilina and the Vestal”, Clas-sical Quarterly 51, no.1, 2001: 141–149.

Lovisi, Claire: “Vestale, incestus et juridictionpontificale sous la République romaine”,Mélanges de l’école Française de Rome. Anti-quité. Tome 110, 1998–2:699–735.

Martini, Maria Cristina: “Carattere e struttu-ra del sacerdozio delle vestali: un approciostorico-religioso” (Prima parte) Latomus 56(2) 1997: 245–263.

Martini, Maria Cristina: “Carattere e struttu-ra del sacerdozio delle vestali: un approciostorico-religioso” (Secunda parte) Latomus56 (3) 1997: 477–503.

McDougall, J. Iain: ”Cassius Ravilla and thetrial of the Vestals”, Ancient History Bulletin6 no.1, 1992: 10–17.

Parker, Robert: Miasma. Pollution and purifi-cation in early Greek religion. Oxford: Cla-rendon Press 1983.


Ilden fra OlympiaBruken av antikken i legitimeringen av

de moderne olympiske leker

MATHILDE SKOIE

En som virkelig forsto at antikken besto av mer enn ”døde ting som bare kankomme til liv gjennom opera”, var de olympiske lekers moderne far, BaronPierre de Coubertin.1 De olympiske leker er i dag kanskje et av de besteeksempler på antikkens symbolverdi utenfor de akademiske og ”finkulturelle”kretser. De er også et egnet studieobjekt for en som vil studere hvordan brukenav antikken alltid er en blanding av samtidige mål og spesielt utvalgte antikkemidler.

Fortellingen om de olympiske leker,fra idéens spede begynnelse til densgjennomføring og utvikling, er enfortelling om en prosess hvor antik-ken har blitt brukt for alt den er verdt.Og når lekene vender tilbake til Aten,er det naturlig nok den antikke laur-bærkransen som står i sentrum fordesignprogrammet (fig. 1)

Tradisjonsbygging: De modernelekenes ”oppfinnelse”På Aten-OLs offisielle web-sted mø-tes man med overskriften ”Athens2004: Welcome home”. Siden de før-ste moderne lekene fant sted i Aten1896, er det klart at lekene nå venderhjem. Samtidig spiller dette mottoet

også på en annen type hjemkomst:Til tross for synkende kunnskaper omantikken vil vel de fleste heller asso-siere kombinasjonen Hellas og OLmed ”de gamle grekere”, enn medOL i 1896. Og dette styrkes ved web-sidens designprogram og lenker tilinformasjon om de antikke lekene.

Fig. 1.1) P. de Coubertin, Batailles de l’éducation

physique, s.90.


Men i hvilken grad kan man snakkeom en ”hjemkomst”? De antikke le-kene fant sted et helt annet sted ennAten – nemlig Olympia i Elis. Villeantikkens olympiske vinnere ha kjentseg igjen i vår moderne olympisketradisjon? Kan vi i det hele tatt snak-ke om en tradisjon fra de antikkelekene (første olympiske leker i 776f.Kr., siste på slutten av 300-tallete.Kr). Vi har å gjøre med en saligblanding av antikke og kvasi-antikkeelementer hentet fra Aten og Olym-pia, fra gresk og latin, fra fortid ogsamtid. En av redaktørene for TimesLiterary Supplement kalte nylig le-kene simpelthen ”the biggest nine-teenth-century fake of all”. 2

Et standardverk når man studerertradisjoner og tradisjonsbygging erEric Hobsbawm og Terence Rangersbok The Invention of Tradition. I den-ne boken viser forfatterne eksemplerpå hvordan fortiden blir påkalt ogbrukt for å legitimere eksempelvismonarkier, patriotisme og klasse.Fellestrekk ved disse prosessene erbl.a. en selektiv bruk av historien ognyvinninger under dekke av tradi-sjon. Begrepet ”invented tradition”er, som flere forskere har vært innepå, også en mulig modell for å forståfremveksten av den olympiske tradi-sjon i moderne tid. Pierre de Couber-tin kalte sin kampanje for olympiskeleker en gjenopplivelse (rénovation)av de antikke lekene og fikk etter

hvert selv hedersbetegnelsen ”Le Ré-novateur”.

Hvor mye var det av de opprinne-lige lekene i de første moderne lekeneog hvilke motiver som lå bak gjen-opptakelsen? Antikkforskerne Finleyog Pleket sier det slik: ”Ikke mye veddisse første moderne olympiske le-kene … var virkelig ”olympisk”. Detvar 42 konkurranser i ti sportsgrenermed 285 deltakere …, men bare løpe-konkurransene, lengdehopp, diskosog bryting var ”lånt” fra de originalelekene; resten var enten ukjent i an-tikken eller ikke inkludert i de størrelekene. All sin romantikk til tross,Coubertin hadde et samtidig mål, oghans plans suksess var avhengig av etrealistisk valg av aktiviteter … sompasset hans egen tids atletiske interes-ser, ikke de som tilhørte en lenge dødsivilisasjon. Det var den olympiske’ånd’ eller den olympiske ideologislik han oppfattet den, som skulletjene hans mål, ikke den antikkeolympiske realitet.” (s.4) Vi har altsåmed et høyst selektivt utvalg idretts-grener. I tillegg kommer én nyopp-funnet antikk distanse: det berømtemaraton-løpet. Et så langt løp varuhørt i antikkens idrettsleker og stredmot det antikke moderasjonsideal.Skjønt ved å ta den velkjente legen-den om Ateneren som løp 42 km for åspre det glade budskap om seierenved Marathon i 490 og gjøre det omtil en moderne idrettskonkurranse,

2) Peter Stothard, ”Commentary”, Times Literary Supplement 27.02.04, s.15. Stothardspekulerte i samme artikkel også over om grekerne kunne ha et ytterligere motiv med sittspill på hjemkomst: Kunne det også være et ledd i kampanjen om å bringe Partenon-skulpturene hjem.


kunne denne nyvinningen likevel inn-skrives i en tradisjon. Som utvalgetav konkurranser og oppfinnelsen avmaraton-løpet viser, har vi altså ågjøre med både en ytterst selektivbruk av antikken og med direktenyvinninger med antikke ”forelegg”i byggingen av den olympiske tradi-sjon, helt etter Hobsbawm’s defini-sjon av en ”invented tradition”.

Ifølge Hobsbawm og Ranger varperioden mellom 1870 og 1914 ensærlig produktiv fase for nye tradisjo-ner. Et eksempel de bruker er nettoppfremveksten av europeisk sport. Deter vel heller ikke tilfeldig at MajorWingfield, tennissportens far, lanse-rer sin nye sport med et gresk navn,sphairistiké (fra sfaira, ball). Dentidligere Pindar-forskeren David C.Young har nokså nylig vist at proses-sen for å få til olympiske leker haddepågått en stund med ikke ubetydeligegreske forsøk og bl.a. to sett skandi-naviske olympiske leker arrangert iRamlösa i regi av Gustav Schartaupå 1830-tallet. Likevel var det nett-opp i denne perioden at tiden varmoden for den olympiske idé, slik atCoubertin kunne bli den som førteolympismen fra retorikk til realitet.Her spiller mange forskjellige fakto-rer inn: For det første var franskman-nen Coubertin en aristokrat med pen-ger. For det andre kom franskmen-nenenes militære fadeser under denfransk-prøyssiske krig 1870–71 ogsynkende folketall (dénatalité). Cou-

bertin så mye av franskmennenesproblem i deres utdanningssystem ogmangel på fysisk fostring. For å bedresituasjonen grep Coubertin til to idea-ler: de antikke idrettsleker og de bri-tiske boarding schools.3 Etter dissemønstre ville Coubertin fremme enpedagogie sportive som kunne frem-me franskmennenes virilitet. Et vir-kemiddel for å få ungdommen påsin side, var gjenopplivingen av deolympiske leker – et element vedantikken som hadde fascinert denunge Coubertin selv. Og etter hvertble dette hans hovedmål. En visjon avdenne sammensmeltingen av Frank-rike og det antikke Hellas kommertydelig til uttrykk i det allegoriskemaleriet av Coubertins far, Charlesde Coubertin, som prydet forsiden påOlympic Review fra 1906–1914 (fig.2). Her møtes Paris og Aten represen-tert ved Eiffeltårnet og Erekteion.Legg merke til den prominente plas-sen den erkebritiske aristokratiskesporten polo har fått – et symbol påCoubertins britiske inspirasjonskilder.

I sitt olympiske prosjekt fikkCoubertin imidlertid også drahjelp avandre omstendigheter, den tredje fak-toren jeg vil trekke frem som gunstig,nemlig utviklingen innen antikkforsk-ningen. Selv om det antikke Olympiavar blitt gjenoppdaget i 1766, blesærlig tyskernes utgravninger i perio-den 1875–1881 banebrytende. Ikkeminst funnet av Praxiteles’ Hermes-skulptur bidro til Olympias berøm-

3) Forskere har særlig vist hans påvirkning fra Thomas Hughes, Tom Brown’s Schooldays(1857), en roman om en britisk boarding school tuftet på homeriske idealer. Se Biddiss1999, ss.126–128.


Fig. 2.


melse. Og på verdensutstillingen iParis i 1889 var en modell av antik-kens Olympia utstilt. Coubertin varfyr og flamme over dette og skrev”Tyskland har brakt det antikkeOlympia frem i lyset. Hvorfor skalikke Frankrike kunne bringe til livedets fordums storhet?” Videre spiltefranskmennenes funn av de delfiskeApollon-hymnene en ikke liten rolleved den andre Internasjonale atle-tiske kongress i Paris i 1894.4 Her laman en fremføring av hymnen over-satt av Théodore Reinach og tonesattmed harper og kor av Gabriel Fauréinn i programmet. Som Coubertinselv bemerker: ”Avspillingen av den-ne sakrale musikk skapte den ønske-de atmosfære hos publikum. En subtilfølelse spredte seg i auditoriet somom den antikke evrytmi kom til ossfra den fjerne fortid. På denne måteninfiltrerte hellenismen hele hallen.Fra dette øyeblikk var kongressendømt til å lykkes. Jeg visste at nå –bevisst eller ubevisst – ville ingenstemme mot en gjenoppliving av deolympiske leker.”

Et fjerde moment som sikretsuksessen, var det olympiske kon-septs manøvrerbarhet og fleksibiliteti en periode der nasjonalismen vari fremvekst. Basert på den ideelleantikke tradisjon om våpenhvile un-der lekene og ”antikken” som euro-peisk fellesgods ble en samling – selvetter initiativ fra en franskmann –

gjort mulig. Samtidig spilte nasjona-lismen en ikke uvesentlig rolle forvalget av sted for de første lekene.Mens Coubertin hadde tenkt seg at deskulle foregå i Paris under verdensut-stillingen i 1900, fikk den greskeutsendingen på kongressen i 1894forsamlingen med på at de skulleholdes i Aten allerede i 1896. Dettevar ikke en enkel prosess, og det så pået tidspunkt stygt ut for lekene (ikkeminst pga. konflikten med tyrkerne),men her så bl.a. det danskættedekongeparet som hadde vært i Hellassiden 1863 sitt snitt til å henge seg pådet hellenske toget og å innskrive segselv i den greske arven. Bruken avgreske folkedrakter under de førstelekene vitner også om en markeringav den relativt nye greske nasjonal-staten. OL kunne altså brukes både tilå fremme overnasjonale og nasjonaleinteresser.

De ”klassiske” symboleneI Hobsbawms konsept ”invented tra-dition” spiller ritualer og symboleren hovedrolle. I tradisjonsbyggings-prosessen fra de første lekene og frem-over har nettopp bruken av seremo-nielle symboler vært særlig fremtre-dende. Forskjellige elementer ved detsom har vært oppfattet som det an-tikke idealet, har vært trukket frem imottoer, designprogram osv. ut fravarierende samtidige interesser.

4) To paianer til Apollon med musikalsk notasjon. For tekst og kommentar til disse, seW. D. Furley og J. M. Bremer, Greek Hymns. Selected Cult Songs from the Archaic tothe Hellenistic Period, (Tübingen 2001). Interessant nok åpnet også det internasjonalesymposiet “Sport … The Third Millenium” i 1990 ”thus establishing the link with thepast”, som det sto i Olympic Review 273 (1990).


De første moderne Atenske lekenehadde selvfølgelig det fortrinn at dehadde de antikke levningene rundtseg på alle kanter. De fleste konkur-ransene ble avholdt i Herodes Atti-cus’ nokså nylig utgravde (1870) ogfor formålet nyrestaurerte panateneis-ke stadion fra 140-årene e.Kr. Lekeneble en episk suksess – ikke minst da engreker vant maraton-løpet og dermedfremsto som en ekte reinkarnasjon avden antikke løperen. Spiridon Louesvar også den eneste som fikk en ekteantikk amfora i tillegg til sin sølvpo-kal som for øvrig var designet av denfranske klassiske filologen MichelBréal som også var initiativtager tilmaraton-løpet. Den utsatte premieut-delingen (værgudene var ikke på le-kenes side) ble åpnet med en frem-føring av en ode etter mønster avPindar som på 400-tallet skrev hyl-ningsdikt til seierherrene blant anneti lekene i Olympia (de såkalte olym-piske epinikier). Den nye hymnenvar skrevet og fremført på gammel-gresk av den unge Oxford-mannenG.S. Robertson som selv deltok i id-rettskonkurransene. Alle vinnere fikkogså en olivengren hentet fra Olym-pia. Av ytterligere kuriositeter somviser hvor sterkt man knyttet an tilantikken og antikkvitenskapene veddisse første lekene, kan nevnes mot-takelsen Harvard-laget fikk hos fruSchliemann.

Av de klassiske olympiske symbo-lene vi tar for gitt i dag; de olympiskeringer, tenningen av ilden, fakkelsta-fetten, den olympiske ed, det olym-

piske motto og den olympiske hymneer de stort sett av nokså ny dato ogmed nokså tvilsom forankring i an-tikken. Bare to av disse symbolenevar med i 1896-lekene, nemlig denolympiske hymne og ett av de treolympiske motto.

Det mest kjente symbolet, deolympiske ringer, opptrådte førstegang under de andre Aten-lekene i1906 og fikk plass på det olympiskeflagg i 1914. Disse har en megetinteressant historie med tanke påbruk av antikken. Det blir ofte hevdetat Pierre de Coubertin fant det olym-piske symbol inngravert på et steinal-ter i Delfi. Dette kan man for eksem-pel lese på web-sidene til ”The Olym-pic legacy”, en privat organisasjonsom har spesialisert seg på fremvek-sten av de olympiske leker.5 Det stårriktignok opptil flere steiner medolympiske ringer på i Delfi (fig.3),

5) http://www.mediaconcerto.com/olympic/about/../about/index.php

Fig. 3: Stenalter fra Delfi satt opp iforbindelse med fakkelstafetten i 1936.


men disse ble plassert i forbindelsemed fakkelstafetten for Berlin-OL i1936. Senere tiders besøkende kanimidlertid lett tro at de er antikke. I enartikkel med den treffende tittelen”This Great Symbol: Tricks of His-tory” som utkom i 1992 ble dette”avslørt”. Det interessante er selv-følgelig hvor lett denne koplingen haroppstått og hvor levedyktig den harvært.

Den olympiske ild kom på banenunder lekene i Amsterdam i 1928.Denne ble tent i analogi med denantikke ilden som brant ved Hestia-alteret i prytaneion (bankettsalen) iOlympia under lekene. Et enda tette-re bånd til antikken kom til under OLi Berlin i 1936 ved at ilden skullehentes fra Olympia og bringes tilvertslandet ved stafett. Fakkelstafet-ten starter med en nøye koreografertseremoni i Altis (den hellige lund) iOlympia. Her tennes en ild ved hjelpav hulspeil som brennglass slik atilden kommer direkte fra solen. Der-etter utfører 20 ”prestinner” utvalgtfra den nasjonale opera og det nasjo-nale teater i antikk drakt en enkeldanse-marsj til monoton trommingsom fører ilden frem til ruinene avZevs-tempelet (fig.4). En slik fakkel-stafett var ifølge Finley og Pleketaldri del av antikke leker, derimotfantes det et rituelt fakkelløp (lampa-dedromia) i forbindelse med religiøsefester, bl.a. Panathenaia. I dag følgerogså en kransenedleggelse på Cou-bertins gravsted i Olympia, dvs. derhvor hans hjerte er gravlagt. Dermedhar ilden blitt ”sanksjonert” både avde antikke og de moderne olympiskefedrene.

Den olympiske ed ble innført vedOL i Antwerpen i 1920. Også her harvi å gjøre med en blanding av gam-melt og nytt. Under lekene i antikkenvar det normalt at alle deltakerne,deres trenere og fedre avla en ed foranalteret til Zevs Horkios (Zevs avedene) på at de hadde trent nok, dvs.10 mnd. Den moderne ed ble skrevetav Coubertin selv og blir avgitt avén av utøverne på vegne av alle deandre. Her sverger deltakeren ikkepå at han har trent nok (det moderneproblemet er vel tvert imot at de oftehar trent for mye, jf. debatten omamatørstatusen), men på det som pågodt norsk kalles ”fair play”. Denolympiske trossetningen om at detviktigste ikke er å vinne, fremsiesderimot av en av dommerne. Dettehøyst uantikke idealet formulerte

Fig. 4: Seremoniell tenning av denolympiske ild.


Coubertin etter å ha hørt en messe vedde olympiske leker i London 1908.Her kommer altså også en impuls fraden kristne sfæren inn.

Det berømte olympiske mottoetCitius, altius, fortius har også sittopphav i en kristen sfære: Den førstetil å formulere dette var dominikane-ren Henri Dinon i 1891 da han delteut en sportspris, men via den klassis-ke filologen Michel Bréal tok Cou-bertin det til seg, og det ble det offi-sielle olympiske motto allerede frabegynnelsen. Mindre kjent er et annetlatinsk motto som den olympiske be-vegelse tok opp: mens fervida in cor-pore lacertoso (et glødende sinn i enmuskelsterk kropp) som et annet ut-trykk for harmonien mellom kroppog sjel enn det vi finner i Juvenal-sitatet mens sana in corpore sano,som Coubertin mente var ”brukt avså mange fantasiløse talere” at etannet måtte finnes. Skjønt det måttevære på latin, for ”prestisje og kort-het” (Allerede Coubertin måtte for-svare sin bruk av latin: ”Vår tid somikke lenger studerer latin og tror atman kan konsekvensløst glemme etspråk – uten tvil kun en kortvarigvillfarelse – har fortsatt å gripe tillatinske mottoer …”). Men særligbruken av fervida (glødende) ble settpå som litt uheldig og stridende motdet harmoniske og balanserte greskeidealet slik det ble oppfattet. Mottoetble heftig debattert – t.o.m. av pavePius XI – og slo heller aldri helt an. Ettredje latinsk motto kom til underutformingen av en særskilt afrikanskmedalje. Her var det vanskelig åvelge hvilket språk en innskrift skulleha og man valgte da latin som i det

minste ”alle misjonærer og offisererkunne forstå og oversette til sine un-derordnedes språk”. Videre argu-menterer Coubertin nok en gang med”prestisjen i det antikke eksempel”.Mottoet ble som følger: Athletae pro-prium est se ipsum noscere, ducere etvincere (Det er idrettsmannens kjen-netegn å kjenne, å lede og overvinneseg selv). Nok en gang formulererCoubertin sin filosofi ved hjelp avantikke hjelpemidler. Denne gangenikke hans versjon av greske idealer,men latinsk språk.

Symbolverdi: Olympia versusMorgedalAlle disse symbolene og seremonielleaspektene skapt i ”antikkens bilde”er viktige brikker i byggingen av detman kunne kalle de olympiske lekersethos. De både fremhever den antikkeforankring og gjør lekene til noe merenn kun et idrettsarrangement blantalle andre. At de er mer enn renstaffasje kan illustreres ikke bare medde ressurser som settes inn, men ogsåde konflikter som oppstår når disseritualene skal tilpasses nye konteks-ter. Et tilfelle som virkelig viste atritualene hadde en betydning, varstriden om OL-ilden i forbindelsemed lekene på Lillehammer i 1994.Dette er en prosess som ikke upassen-de er beskrevet nettopp av en sosial-antropolog, Arne Martin Klausen.

Ved vinter-OL i Oslo i 1952 tilfør-te Norge et nytt symbolsk element: enekstra-ild fra Morgedal, skisportensvugge. En slik morgedalsk ild bleogså sendt til Squaw Valley i 1960.Dette hadde morgedølene fått lov til


under forutsetning av at denne ildenikke på noen måte ble kalt olympisk(en regel nedfelt i det olympiske char-ter). Problemer oppsto imidlertid dailden som Lillehammers olympiskekomité sendte ut fra Morgedal oggjennom hele Norge for det første bleomtalt som olympisk og, for det and-re, foreslått sammensmeltet med il-den fra Olympia. Reaksjonene bådefra Hellas og den internasjonaleolympiske komité var sterke: ”Detteville være å latterliggjøre hele denolympiske ilden”, sa OLs visepresi-dent til Dagbladet.6 Ifølge IOC fin-nes det bare én olympisk ild, og denkommer ubesudlet fra Olympia. Herble det både symbolkamp og såpe-opera, og regien av ritualet ble av-gjørende. Norges ambassadør i Hel-las, OL-komitéen på Lillehammer(LOOC), kulturminister Klevelandm.fl. ble involvert i en heftig diplo-matisk røre, men knuten ble til sluttløst ved hjelp av subtil koreografi: Deto flammer skulle ikke lenger blan-des, men møtes i Oslo. Fakkelbære-ren som brakte ilden fra Olympiaskulle gi sin ild til Morgedalsild-bæreren og vice versa. Så skulle dehver for seg videre til Lillehammerhvor Morgedalsilden ankom dagenfør den Olympiske ild ble fraktet viahoppbakken til flammetårnet påStampesletta. Et symbolsk problemfår altså sin symbolske løsning, menat det i det hele tatt ble et problemviser hvilken kraft som ligger i detsymbolske programmet.

Den olympiske ilden ville neppehatt den samme styrke hadde denvært hentet fra for eksempel Amster-dam hvor den ble ”funnet opp”. Denssymbolske kapital ligger i dens kon-takt med de antikke røttene og an-knytningen til de antikke ritene, noeden moderne kledningen av seremo-nien i antikk gresk drakt bekrefter (jf.fig. 4).

Den antikke og Olympiske åndFra å være en liten kuriositet påslutten av 1800-tallet har OL vokst tilå bli en stor internasjonal ”perfor-mance”. Lekene har antatt enormedimensjoner – ikke minst økonomisk– og studeres av forskere fra allemulige vinkler. Mitt anliggende herhar vært å peke på ett aspekt vedlekene, nemlig bruken av ”antikken”i fremveksten og legitimeringen avdem. Denne bruken er som vi har setthøyst selektiv (utvalget av antikkesportsgrener), innholdsmessig endret(for eksempel den olympiske ed) ogtil dels fullstendig fabrikert (ringene,ilden og fakkelløpet). Vi har også settat det er et særdeles uspesifiserte an-tikk-begrep vi har å gjøre med; ele-menter fra Olympia, Aten og Delfi,både gresk og latin om hverandre.Sammen bidrar imidlertid symboleneog ritualene skapt i ”antikkens bilde”til legitimeringen av den ”olympiskånd” eller ”olympismen” som ikkebare et idrettsarrangement, men deri-mot, slik det fremgår av de olympiske

6) Sitert i Klausen 1995, s. 219.


prinsipper, en hel ”livsfilosofi” (§ 2).I denne olympismen er de antikkelekene imidlertid kun ett element. Ogdet antikke idealet er sett gjennommange slags briller – ikke minst enfranskmanns, jf. fig. 2 – men somsamlingspunkt og retorisk grep harnettopp dette elementet vært detsom skulle til for å holde et så stortarrangement forholdsvis samlet.

Jeg velger å avslutte med den olym-piske hymne i Halldis Moren Vesaas’meget frie og noe mindre pompøsegjendiktning. Hymnen er skrevet avden greske dikteren Kostas Palamastil musikk av Spyros Samaras og blefremført under de første moderne le-kene der den var slik en suksess at denrett og slett måtte gjentas. I hymnener det ikke den olympiske ånd somblir påkalt, men rett og slett antik-kens ånd! Dens ordlyd får stort setttale for seg selv, men at den ikke eraldeles kraftløs viste bl.a. reaksjonenefra de norske geistlige som iflg. Da-gens Næringsliv (10.02.1994) rett ogslett var redde for at nordmenn skulleomvende seg til de hedenske gudene.

Ærverdige antikkens ånd olympiske skaperDu som verner desse leikaneStig ned til oss og vis deg.Ja sprei ditt gylne lys ikringvår jord og over din himmelog ta imot vår helsingtil ære for deg.

Lat ditt lys få fløyme riktned over fjell og dalarVelsign dei stolte leikarfyll dei med kraft og sjel

Lat laurbærkransen med dei vakre bladfå krone sigerherrens hovudJa lat den beste vinneog kron hans kropp og sinnDu ånd vår stolte far.

I fakkelens lys på fjellets toppreiser vi eit tempel i antikkens åndTil dette tempel strøymer innfolk frå heile vår jordtil dette tempel som er vigd til degærverdige ånd og skapar.

Hit kjem alle verdas folkeslag i dagHit kjem alle verdas folkeslag i dagFor å æra deg antikkens ånd.Heile vår jord – Heile vår jordvil helse deg ærverdigeHeile vår jord.

Utvalgt bibliografiBarney, R.K., “This Great Symbol: The

Tricks of History”, Olympic Review301 (1992), ss. 627–631.

Biddiss, M. “The invention of modernOlympic tradition” i M. Biddiss ogM. Wyke (red.), The Uses and Abuses ofAntiquity (Peter Lang 1999), ss.125–143.

Coubertin, Pierre de (1863–1937), Olym-pism. Selected Writings edited by Nor-bert Müller (Lausanne 2000).

Finley, M.E. og H.W. Pleket, The Olym-pic Games: The First Thousand Years(London 1976).

Hobsbawm, E. og T. Ranger (red.) TheInvention of Tradition (Cambgidge UP1993, 1st 1983) (speielt innledning +kap. 7 “Mass-Producing Traditions:Europe 1870–1914”).

Klausen, A.M. m.fl., Fakkelstafetten – enolympisk ouverture (Gyldendal 1995)(særlig kap. 1 ”Innledning” og kap. 10”Den ’rene’ og den ’urene’ ilden’”).

MacAloon, This Great Symbol: Pierrede Coubertin and the Origins of theModern Olympic Games (Chicago andLondon 1981) også tilgjengelig sompdf-fil her http://www.aafla.org/10ap/NewsRelease10012001_frmst.htm.

Young, D.C., The Modern Olympics: AStruggle for Revival (Johns HopkinsUniversity Press 1996).


Fortæller de romerske forfattereos kun det vi gerne vil høre?

Refleksioner over kanon ogoverleveringsmekanismer

LARS BOJE MORTENSEN

Med udgangspunkt i det 19. og 20. årh.s filologiske, litterære og historiskevidenskab må man naturligvis besvare spørgsmålet i titlen med et klart: Nej!Med vores akkumulerede og systematiske viden forsøger vi at lytte åbent tildet de gamle fortæller os (selv om de jo strengt taget slet ikke snakker til os).Vi bilder os vel ind at man til alle tider har kunnet blive overrasket over antiklitteratur. Men er vi ligeså opmærksomme på udvalget af forfattere som voresforgængere har foretaget for os? Med andre ord: stiller vi os kritisk til hvemder taler til os, og til de skiftende ideologiske og tekniske betingelser som harudgjort rammen om overleveringen?

ængse fremstillinger af den an-tikke litteraturs overleverings-og receptionshistorie er præget

af bagklogskab: det er historien omhvordan vores antikke forfattere blevoverleveret helt frem til netop os. Dener også præget af en lineær kultur-tænkning taget direkte fra oplysnings-tiden: enhver interesse for hedenskeforfattere er en lille hellig ild somholdes ved lige indtil solen endeligbegynder at skinne i renæssancen.

Med udgangspunkt i den romerskelitteraturs overlevering og skiftendekanondannelser fra antikken til op-lysningstiden vil jeg forsøge at pro-blematisere denne lineære fremstil-

ling som har oplysningstidens idealersom entydigt sigtepunkt.

IndledningBlandt de mange eventyrlige fortæl-linger i Geoffrey Chaucers Canter-bury Tales finder vi sagførerens his-torie om den romerske kejserdatter,med det passende navn, Constantia.Kysk, kristen og vidunderlig må hunpå grund af sit politiske værd findesig i at blive gift bort til en syrisksultan, under forudsætning af at hanog hans undersåtter konverterer tilkristendommen. Efter brylluppet ud-sletter sultanens onde mor alle kon-

G


vertitterne og sender Constantia udpå et skib, dog udstyret med proviantog hendes romerske skat. Hun landerefter en meget lang sejlads til sidst iNorthumbria i Nordengland hvorhun modtages af lokale hedninge;hun talte et slags latin, men alligevelforstod man hende, og den lokalekonge viser sig at være den rigtige forhende – han springer straks ud somkristen og som ivrig tilhænger afafholdenhed i ægteskabet. Herefterfølger en masse forviklinger, hvorbl.a. den engelske konge besøger sinsvigerfader, kejseren i Rom.

Selv om historien foregår i en for-holdsvis ubestemt eventyrtid, illus-trerer den dog alligevel ganske godtnogle grundtræk ved høj- eller sen-middelmiddelalderens opfattelse afdet gamle Rom: fra verdensmagtenRom kom først og fremmest kristen-dommen. Fortællingen kan læses somen myte om den romerske civilisa-tions goder til barbarerne, og Con-stantias skat, som mirakuløst haroverlevet alverdens farer, er det fris-tende at se for sig som en bogkistehvor hele essensen af romersk-kristenvisdom indeholdes.

Præcis samtidig med Chaucers Can-terbury Tales, lige omkring 1400, varder en voksende og meget højrøstetgruppe af notarer, handelsfolk ogembedsmænd i Norditalien som hav-de indledt en intens jagt på en andengammel romersk skat. Renæssance-humanisterne så i den hedenske ro-

merske litteratur det perfekte sam-lingspunkt for deres sociale identitet.De hedenske vismænd, især Cicero ogVergil, repræsenterede den ubryde-lige forening af filosofi og retorik, afindsigt og udtryk, som humanisternessamtidige universitetskultur ifølgedem havde ødelagt med uskøn aristo-telisk filosofi. Humanisterne, som fxLeonardo Bruni, Poggio Braccioliniog Lorenzo Valla, var ikke universi-tetsfolk og havde dermed indlysendegrunde til at distancere sig fra univer-sitetskulturen for at fremme deresegen position som lærde mænd derbeskæftigede sig professionelt medretorik og diplomati, og som i for-længelse heraf skrev politiske, histo-riske, pædagogiske og moralfiloso-fiske traktater.1 I denne proces fik depå en afgørende måde omdefineretromersk historie og litteratur. Detblev nu et ikke-universitært forsk-ningsfelt i sig selv – alt hvad mankunne grave frem om de gamle rome-re var relevant. Det var et sekulærtprojekt i den forstand at det skulleudbygge identitetsfølelsen hos engruppe med sekulære funktioner (selvom flere humanister i perioder varansat hos paven), men det var påingen måde en anti- eller ikke-reli-giøs bevægelse. Humanisternes tekst-kanon omfattede også de store retori-kere blandt de romerske kirkefædre,fx. Hieronymus og Lactantius. Menden vægt de lagde på de hedensk-romerske forfattere var ny, og histo-

1) For humanisternes program som social selvretfærdiggørelse, jvf. Black 2001, fx s. 368.


rien om humanisternes omdefineringaf kanon, deres fremdragelse af glemtelatinske tekster og deres direkte re-ception af en mængde hidtil ukendtegræske tekster – hovedsaglig til be-lysning af den romerske historie oglitteratur – udgør naturligt nok etvigtigt kapitel i den klassiske filolo-gis historie. Her begyndte den ekspli-citte begejstring for hedensk littera-tur og, stærkt hjulpet af bogtrykker-kunsten fra midten af 1400-tallet, denform for antikvarianisme som harpræget store dele af klassisk filologilige siden.

Flere generationer af klassiske fi-lologer er vokset op med den faghis-toriske fremstilling i Reynolds & Wil-sons Scribes and Scholars. A Guide tothe Transmission of Greek and LatinLiterature – en glimrende og kompe-tent gennemgang fra 1968, revideret1974, og sidst stærkt revideret i 1991.Når jeg tager kritisk afsæt i den her,er det ikke fordi den ikke er utroligtnyttig, men fordi dens fortælling, el-ler plot om man vil, skaber en for-ståelses- og begrebsramme som letfører til alvorlige metodiske proble-mer – både hvis man vil forstå hvilkedele af den romerske litteratur viegentlig besidder, og hvorfor den erblevet overleveret til os.

På den ene side er fremstillingenfor bagklog. Det er som om at deromerske tekster vi kender, hele tidenhar været på vej til os ved hjælp af en

række kopister og lærde som havdeindset at de var bevaringsværdige i etlangt perspektiv. Man tager på enmåde den mere monumentale del aflitteraturen (fx Horats og Vergil) påordet i sin stræben efter eviggylddig-hed – det er som om de faktisk taler tilos gennem to årtusinder, og hele tidenhar gjort det. Men selv den mestindbildske forfatter i Rom kunne ikkedrømme om en verden uden Romer-riget eller latin som det eneste ordent-lige alternativ til græsk. Det lydermåske lidt komisk, men her er vi joved et af filologiens centrale proble-mer – og en af skriftens magiske virk-ninger – at vi kan lytte til nogen sompå absolut ingen måde taler til os.Sagt på en anden måde bliver dettaget for givet at de romerske tekstervi har overleveret, i mere end tusindår har været integreret del af voresfælles europæiske fortid. De grund-læggende metaforer i bogen – og herer den symptomatisk for hele fagtra-ditionen – er ‘redning’, ‘overleve-ring’ og ‘lys og mørke’ (fx. ‘the darkages’, ‘Carolingian twilight’ osv).Dermed fjernes blikket konsekventfra de mere tidsspecifikke omstæn-digheder omkring kopiering, under-visning osv.2 Denne synsmåde over-vurderer efter min mening den kultu-relle kontinuitet – det skal jeg kommetilbage til, og den understøtter det me-todisk uheldige begreb ‘traditionen’ –eller den ‘klassiske tradition’ – som

2) Denne tendens er ligeså tydelig i den tyske pendant til Scribes and Scholars, Pöhlmann1994 & 2003, og grunden er naturligvis den samme: at fokus udelukkende er på defilologiske konsekvenser vi skal drage af den problematiske overlevering, og ikke på enforståelse af de miljøer og kulturer som overleverede litteraturen.


alt for ofte bruges som forklarings-faktor i uproblematiseret tilstand.3

Man stiller sig tilfreds med at histo-rien er en si – og derfor nok har førtdet vigtigste videre til os, i mængdernogenlunde proportionalt med af-standen fra os. Ikke alene den ringeoverleveringsgrad, men også skiften-de tiders kanoniske udvalg af detoverleverede, bør gøre os meget mereutrygge ved at generalisere om denromerske litteratur i sig selv og omdens indflydelse på europæisk kul-tur.4

På den anden side præges fortæl-lingen paradoksalt nok af en masselykketræf: hvis det ikke lige havdeværet for det og det middelalderligebibliotek ville vi ikke have kendttil sådan og sådan. Det er selvfølgeligofte umiddelbart rigtigt, men for detførste er vi afskåret fra at kunne fø-re kontrafaktisk statistik på hvilkeandre kopier eller tekster der underændrede betingelser så ville haveoverlevet, for det andet gælder det om– som påpeget i en vigtig metodiskartikel af Esch – at anstrenge sig forat finde mønstre i overleveringschan-cerne inden man bare trækker til-fældet op af hatten. Scribes andScholars kan selvfølgelig ikke lastesfor denne undladelse, men fokuse-ringen på det der heldigvis er over-leveret er symptomatisk for denne

dominerende måde at gengive over-leveringshistorien på.

Overlevering eller modtagelse?Lad mig i det følgende forsøge atskitsere nogle af de kulturelle brud-flader i den 2000 år lange historiesom efter min mening har en tendenstil at forsvinde eller at blive under-belyst.

Implosionen af det romerskeuddannelsessystem (500–600)Det første og helt afgørende brud erhvad man kunne kalde implosionenaf det romerske skolesystem som for-løb ret hurtigt i 500-tallet. Systemethavde været på plads i over 500 år ihele den antikke verden og det bestodaf tre led: først modtog man ele-mentærundervisning af en ludi ma-gister (magister puerorum), dernæstkunne man i ca 12–15 årsalderen gåhos grammaticus, og endelig hos enrhetor, evt. hos en filosof. Det vigtigei vores sammenhæng er grammati-cus. Vi ved intet om hvor mange frieborgere der gik hos grammaticus –måske bare 10–30% men vi ved atder var en grammaticus i nær sagthver by over hele riget og at hanhavde en vis status i lokalsamfun-dene.5 Her lærte man to ting: korrekt

3) Jvf. Mortensen 1998. En fin komparativ problematisering af ‘traditionen’ som agerendefaktor for førmoderne tekstkanoners århundrede- eller årtusindlange levetid gives afAssmann & Assmann 1987.

4) For den tilsvarende ringe overlevering af græske klassikere, se Vatsend 2000 her i KlassiskForum som på illustrativ vis gør rede for de græske skuespils overlevering og vurderingenaf dem gennem tiderne.

5) En brilliant socialhistorisk analyse af grammaticus’ funktion og position leveres af Kaster1988.


sprogbrug og udlæggelse af digter-ne.6 De store skoleforfattere som En-nius, Accius, Lucilius, Terents, Cice-ro, Sallust, Livius, Vergil, Horats,Ovid, Tacitus, Juvenal osv. cirkule-rede altså i ca 400–600 år i utalligeuddrag og udgaver på papyrus, per-gament, vokstavler osv, i hele riget.Dette gjaldt også en lang række andreforfattere som vi kun dårligt eller sletikke kender.7 Ovenpå dette skole-væsen skal vi dertil lægge overklas-sens vedholdende flirt med dannelse.En stor mængde private bogsam-linger fulde af både værker inden forog uden for skolekanon var spredtover riget, og der blev passet godt pådem ligesom på andre rigdomme.Denne interregionale senatorstandhvor mange havde litterær smag, gikogså i opløsning i løbet af 500-tallet.Når vi nærmer os 600 er altså bådedet romerske uddannelsessystem ogden dannede overklasse forsvundet iden blå luft.

Man vil ofte se ofte en teknisk ogen ideologisk forklaring på tabet afstore dele af den romerske litteratur.Den tekniske går ud på at al denlitteratur som ikke blev overført fra

papyrusruller til pergamentcodices isenantikken, gik tabt.8 Indlysenderigtigt fordi 99% af den romerskelitteratur er overleveret til os gennempergamentcodices, men alligevel etvildledende perspektiv: for der måhave været bunker af tekster somfaktisk blev overført til codices i 4.–6. årh. som heller ikke har overlevet,og masser af biblioteker som havdehyldemeter fulde af tekster på papy-rus som en aktiv del af deres bibliotekop til ca 600. Det er den manglendeinstitutionelle vedligeholdelse af rul-lerne, bøgerne og bibliotekerne i det6. årh. som bliver afgørende, ikke atder var nogen som glemte eller næg-tede at få overført litteraturen til detnye medium i 3.–4. årh.

Den ideologiske forklaring gårselvfølgelig på religionsskiftet i detfjerde århundrede. Men den kan hel-ler ikke være fyldestgørende. Selv omde 300 år mellem Konstantin og denantikke verdens forvandling i det 6.årh. så adskillige forsøg på at erstatteden hedenske kanon med en kristen9

– berømtest måske Augustins skriftom Den Kristne Lærdom (De doctri-na christiana) – var effekten egentlig

6) Quintilian Inst. 1.4.2: recte loquendi scientiam et poetarum enarrationem.7) Om den tabte latinske litteratur henvises der til Bardon 1952–56. Det burde være

pligtlæsning for alle dem der dyrker den intertekstuelle fortolkningssport: besynderligtså godt overleveringen har lagt intertekstuelle studier til rette for os! For hele denneteleologiske holdning til materialet kan på det varmeste anbefales artiklen af Friedrichfra 1967 med dens velanbragte betragtninger over filologiens indbyggede tendens tilønsketænkning: netop det vi har overleveret giver mening i sammenhæng. I Pöhlmann1994 & 2003, vol. II, 47 kan man læse det fantastiske udsagn at vi har adgang til stortset den samme latinske litteratur som Quintilian (dette kapitel er skrevet af P. Klopsch);det bliver direkte og eftertrykkeligt modsagt i samme værks bind I, s. 69–78 (afPöhlmann).

8) Scribes and Scholars 1991, 34–36 & Pöhlmann 1994 & 2003, vol. I, 79–96.9) Om tekstkanon som afgørende faktor i kulturel selvidentifikation i førmoderne samfund:

Assmann 1992.


blot at kristne tekster i et vist omfangogså kom ind i kanon. Der gjordesadskillige forsøg i det 5. og 6. år-hundrede på at versificere centralebibeltekster efter klassisk mønster(Juvencus, Prudentius, Arator, Sedu-lius) netop for at de skulle vindeindpas på det eksisterende romerskesystems præmisser – hos grammati-cus. At den hedenske romerske litte-ratur blev både kopieret, brugt oglæst helt op i det 6. årh. i hele middel-havsområdet fremgår bl.a. af gram-matikeren Priscian fra Konstantin-opel omkring 500 som i sit store værkciterer mængder af hedensk littera-tur; det fremgår af forfattere somskriver i den traditionelle retoriskestil – mest berømt Boethius fra Italieni begyndelsen af det 6. århundrede ogVenantius Fortunatus fra Gallien fraslutningen af århundredet; og af Isi-dor af Sevilla som omkring 600 iToledo tydeligvis havde adgang til etstort bibliotek med nu tabt romersklærdom. Mest iøjnefaldende er detdog dokumenteret i nogle eksisteren-de pergamentbøger eller fragmenteraf dem af de centrale skoleforfatteresom er kopieret i perioden mellem400 og 600, heraf 7 af Vergil, 2 afLivius, 1 af Lucan, 2 af Plinius, 1 af

Terents, 1 af Plautus, 1 af Juvenal, og1 af Cicero.10

De fleste af disse er formentlingkopieret i Italien og mange af dem erpragtbøger skrevet i kapitæler, medtekster som ikke altid er af særlig højkvalitet og som kun i få tilfælde kanvære forlæg for de tekstversioner somvi kender til fra middelalderlige ko-pier; det tyder på at vi har at gøremed toppen af et isbjerg. Der må haveeksisteret mange af denne type over-klassebøger i det 5. og 6. århundrede,for slet ikke at snakke om hele under-skoven af billige skolekopier somtypisk har haft en ret kort levetid.11

I perioden fra ca 600 til 750 har viingen vidnesbyrd om forfattere sombruger et velassorteret romersk bib-liotek på samme måde som Isidorhavde gjort og vi besidder ingen heleeller fragmentariske pergamentbøgeraf hedenske forfattere kopieret i dettetidsrum. Periodens skrifkultur er ikkeså mørk som den ofte har været gjorttil, men den baserede sig på nyespæde og regionalt spredte undervis-ningssystemer – alle sammen medkirkelig eller monastisk tilknytning.12

Der blev kopieret skolebøger, fx krist-ne digtere som Sedulius, men der varingen grund til at interessere sig for

10) Se Munk Olsen 1982–1989 under de respektive forfattere. Hertil skal lægges palimpsester(som falder uden for Munk Olsens fokus på de tekster som var tilgængelige i det 11. og12. årh), nemlig det berømte De republica-codex (Biblioteca Apostolica Vaticana, vat.lat. 5757) og det ældste håndskrift med Plautus’ komedier (Milano, Biblioteca Ambro-siana, G 82 sup.).

11) Jvf. Pecere 1991 som klassificerer alle antikke papyrusfragmenter og codices af Vergil.Han advarer mod den forenklede opdeling i en ‘vulgata’- eller skoleoverlevering og enlærd overlevering (s. 75), og henleder dermed opmærksomheden på mangfoldigheden iperiodens bog- og teksttyper.

12) Jvf. Riché 1989.


hedenske digtere, for traditionen fragrammaticus’ pensum var brudt. Mankan hævde at skolesystemets implo-sion i det 6. årh. afstedkom det somAugustin havde ønsket sig 150 årtidligere. Vi ved at Rom og Italien såssom et repositorium af lærdom og derer en kendt bogimport fra Rom tilNorthumbria i det 7. årh., men vistkun af kristne tekster.13 Nye kopier afklassiske romerske tekster begynderførst at dukke op fra omkring 750 ogi stigende omfang i 800-tallet.

Den karolingiske fetichisme(750–900)Når den karolingiske epoke også erkendt som en renæssance er det netopfordi den genoptager kopieringen afhedenske romerske forfattere, og der-med – i Scribes and Scholars’ sprog-brug – redder stort set hele den kendteromerske litteratur for os. Hvorfor ka-rolingiske lærde egentlig skulle brugetid og kræfter på at kopiere hedensklitteratur, er vanskeligt at forklare.Men før vi spekulerer over hvorfor de

gjorde det, så lad os ganske kort op-summere hvad der synes at være sket.

Fra perioden ca 750–900 besiddervi typisk mellem en og fem kopier afstørstedelen af de kendte romerskeklassikere. Kun Terents’ komedier ogJuvenals Satirer kan opvise 7 kopier,Lukans Pharsalia 10, og, som deteneste der virkelig gør indtryk, Ver-gils Æneide med 32 exemplarer.14

Bortset fra Vergil er disse tal små iforhold til den patristiske litteratursudbredelse i perioden.15 Den karo-lingiske bevægelse var først og frem-mest optaget af at recipere og repro-ducere denne litteratur som et funda-ment for sin egen kultur. Klassikerre-ceptionen var et mere specielt ogmarginalt fænomen.

Hvor fik de karolingiske lærdederes tekstforlæg til klassikerne fra?Alt tyder på at de næsten alle sammenkom fra Italien og at de har væretkapitælhåndskrifter fra det 5. eller 6.årh. Dette kan dels påvises ved hjælpaf typiske skriverfejl i de karolin-giske kopier, dels véd vi at flere af deeksisterende senantikke pergament-

13) Irlands og Englands rolle i overleveringen af hedenske tekster i det 6. til 8. årh. har væretgenstand for stor opmærksomhed. Den ‘insulære’ vej har særligt været fremhævet afpalæografer som har konstrueret tabte forlæg i insulær skrift. Idag er man meget mereforsigtig med det, bl.a. fordi insulære kopier kan være produceret i irske klostre påkontinentet. To nyere fremstillinger, Holtz 1991 & Dumville 1995, giver referencer tilde vigtigste momenter i diskussionen. Den første vurderer irernes og angelsaksernes rolleganske positivt, den anden er mere skeptisk. Det fremgår dog klart af begge at det i bedstefald er nogle få marginale tekster som kan været overleveret til os pga insulære kopier.I skrift- og bogkulturens historie er denne insulære guldalder af stor betydning, men ikkefor overleveringen af den hedenske romerske litteratur.

14) Statistikker fra Munk Olsen 1991, s.117–122, suppleret for Vergils vedkommende medde to kendte fragmenter fra slutningen af det 8. årh., jvf. Munk Olsen 1985 s.699, A3+ A4.

15) Kirkefædrene og de kristne digtere havde i modsætning til de hedenske forfattere ogsåcirkuleret i et vist omfang i Vesteuropa før ca 750, jvf. fx Orosiusteksten som kan opvise3 eksisterende eksemplarer for perioden (nr. 19, 105, 121 i Mortensen 2000), jvf. n. 12ovf. om den insulære skriftkultur.


bøger befandt sig i det karolingiskekulturområde i det 9. årh. Ved ga-veudvekslinger og måske ved regel-ret erobring er karolingerne kommeti besiddelse af forskellige skatte sommå have overvintret i århundreder iitalienske klosterbiblioteker helt til-bage fra dengang hvor disse teksterindgik i en levende kulturel sammen-hæng i det 5. og 6. årh. Det har ikkeværet nogen enkel opgave de karo-lingiske lærde har stillet sig selv, nårde skulle kopiere ofte vanskeligt læse-lige tekster uden ordadskillelse, menvi kan i retrospekt kun være taknem-lige for at de gjorde det.

Vores taknemlighed bør dog ikkeforlede os til at tro at karolingerneforstod rækkevidden af deres tekst-arbejde. Faktisk tyder alt på at deikke var særligt interesserede i teks-terne og det karolingiske lærdoms-program kunne sagtens klare sig udenhedenske digtere. Ensretning af skrift-kulturen, liturgien osv havde glim-rende forbilleder i kirkefædrene ogfør den karolingiske bevægelse havdeden store lærde fra begyndelsen af 700-tallet, Northumbrieren Beda, skabt etsammenhængende og slidstærkt grund-lag for kristen visdom helt uden brugaf hedenske forfattere.16

Vi kender ikke direkte til karolin-gernes motiver – vi har kun hånd-skrifterne samt nogle ganske få vid-nesbyrd om aktiv interesse for denromerske litteratur, bl.a. Einhardsberømte biografi over Karl den Storesom har sit tydelige romerske forbil-lede. De lærde i det 8. og 9. århund-

rede kan have fået vakt lidt nysger-righed om de gamle digtere gennemde grammatiske håndbøger de brug-te, som ofte indeholdt citater fra Ver-gil, Horats osv. Men den eneste ideo-logiske konvergens vi kan iagttage erden imperiale retorik hos Vergil – denkan have vakt en vis genklang hos defrankiske herskere. Ellers må vi kon-statere at de få lærde der er tale omsatte pris på disse eksotiske tekstersom en lille og lukket elitær hobbyuden de store konsekvenser. Dennehobby som vi kan se tynde spor af idet 9.årh., kan dog ikke have væretden primære baggrund for importenaf italienske pragtbøger med æld-gamle skoletekster. Den skal snarereses i et større kulturelt udvekslings-mønster med Rom og andre italien-ske centre. I sine bestræbelser på li-turgisk ensretning efter romersk stan-dard importede Karl sangere fra Romfor at belære de lokale og han impor-tede søjler m.m. fra Ravennas ruinertil hjemlig genbrug. De gamle bøgervar formentlig en del af pakken, op-nået ved gaveudveksling med pave,biskopper og fyrster, og evt. givetvidere som gaver til enkelte klostre ikarolingerriget. Dette er spekulativt,men vi skal efter min mening snarereforestille os nogle ret tilfældige bøgerlande i karolingiske klostre end enslags bevidst håndskriftjagt i Italien.Og hvad gør man i et benediktinskkloster med et skriptorium når manmodtager en gammel og fin bog fraen højtstående velynder? Man kopie-rer den til Guds ære.

16) Jvf. Mortensen 2003.


Den såkaldte karolingiske renæs-sances ‘redning’ af den romerske lit-teratur var altså mere en sidegevinstog vi bør måske snarere tale om denkarolingiske fetichisme. Karolinger-ne modtog en bogskat som ikke gavnogen integreret mening i deres kul-tur – og bortset fra Vergil lå teksterneogså stort set ureciperet hen i hundre-de år eller mere. Man kan hævde atkarolingerne ikke egenhændigt varoverleveringens krumtap for de fore-tog næppe noget særligt bevidst ud-valg af tekster – her var rammerne sataf den senantikke tekst- og bogkultur– og deres indsats fik kun betydningfordi der var nogen senere som be-gyndte at bruge de karolingiske ko-pier, hvilket først skete i betydnings-fuldt omfang i det 11. og 12. årh.

Den middelalderligehumanisme (1050–1200)Selv om Terents, Juvenal og Horatsbegyndte at blive læst i visse skolerallerede i det 10 årh., skal vi frem tilmidten af det 11. årh. før vi ser enbred vifte af romerske forfattere tilskole- og studiebrug. Dette afgørendefremstød, uden hvilket den karolin-giske indsats ville være forblevet enblindgyde, passede ind i den gene-relle udvidelse og differentiering afskriftkulturen som er karakteristiskfor perioden mellem ca 1050 og 1200som vi kan kalde den middelalderligehumanisme eller det 12. årh.s renæs-sance. Nu blev de romerske klassike-re læst, brugt og kopieret i et omfangog i en bredde så der ikke var nogenvej tilbage. De blev efterlignet, for-tolket og i stigende grad sat ind i

deres historiske kontekst. Den antik-variske ånd som vi kender fra det15. årh.s renæssance, dukker glimt-vis op hos nogle fremtrædende lærdesom John af Salisbury og William afMalmesbury m.fl. og mere margi-nale romerske forfattere bliver såle-des inddraget i de lærde studier. Nuser vi både sproglige, kunstneriske,filosofiske og ideologiske konvergen-ser mellem romerne og deres middel-alderlige læsere.

Renæssancehumanismen(1350–1500)Uden den middelalderlige humanismeville renæssancehumanismen væreutænkelig. De to bevægelser delte påmange måder en beundring for ro-mernes fortællinger, deres moralfilo-sofi, og deres retoriske virtuositet pålatin – en beundring der trådte ibaggrunden i det 13. og 14. århund-rede som var præget af streng viden-skabelighed på den ene side og op-blomstringen af folkesprogslitteratu-rer på den anden. Og med hensyn tilhåndskriftsfund kan man sige at re-næssancehumanisterne fik de sidstetekster som gemte sig i karolingiskekopier, frem i lyset. Men renæssance-humanisternes udbasunering af be-gejstringen for alt der var romersk,deres fremdragelse af græsk litteraturi et helt nyt omfang samt den antikva-riske akkumulation som følge af tryk-kekunsten – alt dette skabte epoke.Men sat på spidsen kan man sige atuden den renæssancehumanistiske be-vægelse ville vi have kendt meget ro-mersk litteratur, men uden den middel-alderlige humanisme muligvis intet.


Oplysningstiden (1700–1800)Latinen forblev et vigtigt litterærtmedium i Vesteuropa frem til begyn-delsen af 1700-tallet, og derfor vardialogen med de romerske klassikerebåde naturlig og levende. Den græskelitteratur var nu blevet kendt og me-get studeret, ofte gennem latinskeoversættelser, men begejstringen forromerne var dog uantastet. Dettegælder måske i særlig høj grad i op-lysningstiden, selv om det netop varher at latinen endegyldigt måtte vigepladsen for fransk og tysk som kultur-debattens hovedsprog. I oplysnings-tiden nåede den ideologiske konver-gens med de romerske klassikerepludselig nye højder, for nu blev defor første gang brugt i antikirkeligtøjemed. Den deisme som Voltaire ogandre af de store oplysningsfolk favo-riserede var netop det som de kunneaflytte i Ciceros filosofiske traktater– synes oplysningstænkerne i hvertfald selv. Skulle man vælge antikkensstørste bog stod valget for Voltaireimellem Om gudernes natur (De na-tura deorum) og Om pligterne (Deofficiis) – begge af Cicero.17 På trodsaf periodens indgående kendskab tilgræsk litteratur og til filosoffernesbegejstring for den tidlige græske fi-losofi som en slags første oplysnings-tid, var det romerne som med derespolitiske universalitet, deres midt-søgende og eklektiske moralfilosofiog deres mangel på metafysiske spe-kulationer stod uantastet på oplys-ningstidens parnas. Men det var også

sidste gang romerne udgjorde denvigtigste del af vores kulturelle iden-titet, for med den hölderlinske,wolffske og humboldtske græcitets-begejstring og den derefter følgendeAltertumswissenschaft var det plud-selig grækerne der fortalte os det vihelst ville høre – og være. Et kapiteljeg skal lade ligge her.

Hvad er det vi gerne vil høre?Lukrets og Seneca

LukretsLad mig tage to forfattereksemplerfor at konkretisere et par af de recep-tionshistoriske pointer. Den første erLukrets, Ciceros samtidige, og forfat-ter af det storslåede epikuræiske lære-digt Om verdens natur (De rerumnatura). På linje med sin beundredelæremester, Epikur (341–270 fvt.),ønsker Lukrets at frigøre sine læserefor frygt – nemlig frygten for guder-nes straf. Guderne findes, men tagersig ikke af vores sager. Hvis vi forstårat mennesket er en del af naturen, ogat vores eventuelle ulykker ikke skyl-des at vi har brudt en kontrakt medguderne, vil vores sind falde til ro.Verden styres af deterministiske prin-cipper – mennesket dog ikke helt.Undervejs analyserer Lukrets atom-læren, kulturens opståen, drømmenesvæsen, kosmologi og meget mere –altsammen med stor poetisk kraft.

Lukrets blev reciperet i sin romer-ske samtid og eftertid og stod, for-

17) Gay 1966, 94–126 – om ‘philosophes’ og romerne, fx s. 97: ‘It was the affinity of oneliterary elite for another’.


mentlig, som en efterlignelsesværdigpioner i læredigtgenren.18 Både dig-tere, filosoffer og kristne forfattereinteresserer sig gennem de næste 600år for ham. De kristne har en særliginteresse for Lukrets’ kritiske hold-ning til den hedenske kult, mens and-re lader sig inspirere sprogligt ogformmæssigt, grammatikere citererham for hans arkaiske sprog osv. Selvom epikuræismen som bevægelsenæppe var livskraftig i de sidste år-hundreder af antikken, må man altsåkonkludere at Lukrets bl.a. i kraft afsine poetisk-sproglige kvaliteter harholdt stand i skolesystemet. Omkring600 viser Isidor af Sevilla stadig før-stehåndskendskab til ham. Der måaltså i senantikken have eksisterethundredvis af kopier i middelhavs-området, både på papyrus og perga-ment, både til skolebrug og til privatstudium.19

Så er der helt tavst indtil vores 3karolingiske håndskrifter som alle erkopieret i det 9. årh.20 Analysen afdisse tre håndskrifters indbyrdes for-hold er berømt i filologihistorien for-di Lachmann i sin udgave af Lukretsfra 1850 for første gang kunne præsen-tere en udtømmende forklaring efterden stemmatiske metode. Her kunne

det fælles ophav for de tre rekonstrue-res fysisk, side for side.21 Det er sene-re erkendt at dette fælles ophav måhave været tidlig karolingisk, og detigen må være kopieret efter et senan-tikt kapitælhåndskrift. Den beskednekarolingiske interesse for teksten – vived bl.a. at den irske lærde Dungalved Karl den Stores hof korrigerededen i et af håndskrifterne – satte sigingen spor ud over det 9. årh. – ogLukretsteksten blev heller ikke ind-draget af de middelalderlige huma-nister i det 11. og 12. årh. De få karo-lingiske håndskrifter lå nu bare i nog-le bogskabe i franske og tyske klos-terbiblioteker indtil Poggio Braccioli-ni i 1417 triumferende kunne frem-drage et af dem som et sensationeltfund.22 Herefter spredte kopierne sigsom en lynild i Norditalien. For renæs-sancehumanisterne blev Lukrets etyndet og nyttigt supplement til Cice-ros beskrivelser af de antikke filoso-fiske skoler og et pejlemærke for pe-riodens omfattende didaktiske poesi.

Først i 1700-tallet fandt Lukrets-teksten dog sine flittigste læsere, idetoplysningstænkerne placerede hamhelt centralt i deres kanon. Hans an-tireligiøse retorik var gefundenesFressen for dem, og hans grundtanke

18) En fin karakteristik gives af Toohey 1996, 107–108.19) Stumper af en papyrusrulle fra Herculaneum med (formentlig) hele Lukretsteksten er

identificeret for nylig af Kleve 1989.20) Leiden, Bibliotheek der Rijksuniversiteit, Voss. lat. F.30 (‘Oblongus’, ca 800–825, med

korrektioner af Dungal, †827, kopieret i nærheden af hoffet); Leiden, Bibliotheek derRijksuniversiteit, Voss. Lat. Q.94 (‘Quadratus’, 800–850, Nordfrankrig); Wien, Öster-reichische Nationalbibliothek, 107 + København, Det kongelige Bibliotek, Gl. Kgl.s. 211, 2o (850–900, snarest Norditalien).

21) Jvf. Reynolds 1983, 219.22) Poggios håndskrift var ikke et af de 3 nu eksisterende, men også karolingisk og tekstligt

forbundet med de tre ovennævnte.


om at videnskabens lys skal drivefrygten for guderne bort, var som taltud af deres mund. Hans stjerne steg såhøjt at en kardinal Polignac udsendteen officiel kirkelig traktat med titlenAnti-Lucretius og at den første ekspli-cit ateistiske afhandling, Systeme dela nature (forfattet af Holbach), i1770 blev anklaget for at “udvideLucretius’ system”.23

I 1800-tallet svandt beundringen itakt med begejstringen for grækerneog den videnskabelige udforskningaf græsk filosofihistorie. Lukrets varvigtig på den måde alle romere varvigtige, nemlig som kilde til forståel-se af grækerne, men i denne holdningvar der indbygget en konstant irri-tation over romerne som det næst-bedste – en irritation der står i stærkkontrast til 1700-tallets lettelse overat man slap for de tekniske dele affilosofien og glæden ved at man kun-ne nyde den latinske poetiske retoriki fulde drag.

SenecaFilosoffen og statsmanden Seneca,som blev tvunget til selvmord af Neroi 65 evt., fik en uhyre stor læserkredsbåde i antikken, middelalderen ognyere tid, men det var typisk noklæsere som lagde vægten på forskelli-ge aspekter og dele af forfatterskabet.Seneca formidlede sit stoiske livssyni både naturfilosofiske og moralfilo-sofiske traktater og i essayistiske bre-ve. Endvidere leverede han tragediertil det rige sceneliv på Neros tid –

mørke, blodige og barokke tragediersom kredser om skæbnen og om livs-betingelserne under forblændede her-skere. De er formentlig ret specielle iromersk sammenhæng, men er kom-met til at stå for os som eksemplet påromersk tragik – blot fordi den 300 årlange romerske tradition før Senecaikke overlevede antikken. Prosaskrif-ternes sententiøse og specielle stil harvundet mange tilhængere gennem år-hundrederne – ligesom hans indtræn-gende appel til stoisk selvdisciplin,holistisk kosmologi og deraf afledteskæbnetro. Jeg skal ikke her forfølgehans mangesidede forfatterskab, menblot gøre opmærksom på et par signi-fikante skift i receptionen af Brevenetil Lucilius og af Tragedierne.

Beskæftigelsen med Seneca i densenromerske litteratur var omfatten-de, og hans skrifter har utvivlsomtspredt sig over det meste af riget.Ligesom for Lukrets betød kristen-dommen ikke nogen krise for tekstud-bredelsen, ja i Senecas tilfælde blevden ovenikøbet hjulpet yderligere påvej ved hjælp af en fiktiv korrespon-dance mellem filosoffen og apostlenPaulus som blev komponeret i det4. årh. Referencen i Apostlenes ger-ninger (18.12–17) til et møde mellemSenecas bror Gallio og Paulus var forfristende for en lærd kristen til at ladeligge. Brevvekslingen kastede nok såmeget et skær af klassisk vismandover Paulus som den gjorde Seneca tilnæsten-kristen. Med det romerske ud-dannelsessystems sammenbrud går

23) Gay 1966, 104–105.


dog en stor del af Senecas skrifter tabtbl.a. en tredje afdeling af Brevene tilLucilius.24 Den middelalderlige over-levering af de resterende to afdelingeraf Brevene (nr 1–88 & 89–124 fordeltpå ialt 20 bøger) er kompliceret, menhovedtrækkene bringer ingen over-raskelser: Vi har igen intet før noglekarolingiske kopier som blev produ-ceret i miljøet omkring Ludvig denFromme (Karl den Stores søn), mendisse kopier fører ikke til noget sær-ligt før vi kommer til det 12. årh. Herspreder teksten sig over hele det la-tinske Europa i samme takt som denfiktive korrespondance med Paulusbreder sig.25 Interessant nok kan vi fxse en blomstrende Seneca-interessehos cistercienserne som ellers holdtsig på sikkerhedsafstand af hedenskeforfattere, og netop her kan vi sekoblingen af interessen for Brevenetil Lucilius og Brevene til Paulus.26

I det 12. årh. ser man også at teksterom og af Seneca finder sammen isamlehåndskrifter. Med andre ordbliver Seneca endnu engang kanoni-seret i en kristen sammenhæng – no-get han kunne leve højt på igennemhele renæssancen. Tunge Senecalæ-sere er Montaigne – hos hvem netopdet filosofiske essay efter Senecas fa-con bliver en konstituerende litterærfaktor – og rækken af nystoiske ne-derlandske tænkere omkring 1600med Justus Lipsius som et højde-

punkt. Men her var Seneca stadig denromerske filosof som var kompatibelmed grundlæggende kristne synspunk-ter. For oplysningstænkerne i 1700-tallet ændrer denne position sig 180grader: Hos Diderot bliver Senecaslet og ret den tænker der retter deafgørende slag mod præstestandensgreb om de svage i samfundet.27

Tragikeren Seneca påkaldte sigingen interesse i tidlig og høj middel-alder – naturligt nok, kunne mansige, for en i antik og moderne for-stand teaterløs epoke. Men da de fåmiddelalderlige kopier blev trukketfrem i begyndelsen af det 14. årh. varSenecateksten faktisk med til at skabeden interesse for det antikke teater,som i det 15. årh. skulle føre til gen-oplivningen af teatertraditionen. Denæste par hundrede års europæiskedramatik ville have set betydeligtanderledes ud uden kendskabet tilSenecas tragedier, det gælder fxShakespeare, Corneille og Racine.Igen kastes Seneca først ned fra pie-destalen med Altertumswissenchaft-vendingen omkring 1800. Herefterbliver Senecas tragedier nærmest pin-ligt dårlige i sammenligning medAischylos og Sofokles. Som en udlø-ber af denne tradition er dramaerne idet 20. årh. af den filologiske eksper-tise blevet relegeret til at være læse-dramaer – de er så usammenhængen-de at de ikke kan have være beregnet

24) Måske 5–7 bøger, jvf. Spallone 1995, 169; i denne afhandling gives der en grundigbehandling de tekniske aspekter af den middelalderlige overlevering, herunder dekonklusioner man kan drage af boginddelingen i relation til overførslen fra ruller tilcodices.

25) Munk Olsen 1991, 86–89.26) Munk Olsen 1984.27) Gay 1966, 151.


for andet end det filosofiske studere-kammer. Først nu er flere forskerebegyndt at anerkende deres oprinde-lige status som levende dramatik.28

SammenfatningLad mig prøve at samle nogle aftrådene sammen. For det første er detmisvisende i det lange receptionsper-spektiv at operere med renæssancersom et løst samlebegreb for forskel-lige opsving i interessen for hedenskeforfattere. Motiver og kulturel sam-menhæng var højst forskellige. Detvar ikke kulturelt mørke, i oplysnings-tidens forstand, eller kristendommensskyld som gjorde at ‘vi’ mistede storedele af den romerske litteratur, detvar implosionen af det romerske ud-dannelsessystem. Det var ikke etglimt af sandhedens lys som fik dekarolingiske lærde til at kopiere vo-res romerske forfattere, det var snare-re en fetichistisk respekt for gamlebøger hvis indhold de ikke i førsteomgang kan have forstået meget af.Men i det 12. årh. indgår en delhedenske romere som en autoritativog meningsfuld ballast for udfoldel-sen af latinsk retorik og for natur- ogmoralfilosofien. Tilsidst åbnes blik-ket for ‘alle’ (i vores forstand) romersketekster i det 15. årh. hvor det gamleRom kommer til at stå som en af-grænset kulturepoke med sin uforlig-nelige forening af visdom og retorik.Bogtrykkerkunsten bliver dertil en af-gørende faktor for videreudviklingenaf denne antikvarianisme. Fortællin-

gen om tre renæssancer, den karolin-giske, det 12. århundredes og det 15.århundredes, har skygget for en bedreforståelse af forskelligheden i kon-stellationerne mellem institutionelle,tekniske og ideologiske faktorer.

Ligeledes kan der være grund til atproblematisere overleveringsbegrebetfordi det fokuserer så ensidigt på denafleverende part. Man kan tværti-mod hævde at det er den modtagendepart som skaber dynamikken i tekst-historien.

I forlængelse heraf må man ogsåminde om at receptionshistorie egent-lig falder i to helt forskellige afde-linger. Ganske vist taler man oftestom at en forfatters Nachleben begyn-der den dag han dør, men når vi harat gøre med ældre litteratur hvor viikke har umiddelbar adgang til kon-teksten, går der et vigtigt skel mellemden nære og den fjerne receptionshis-torie. Den nære reception kan lære osnoget om værket selv, fordi det erskrevet inden for netop den forståelse-shorisont som de nærmeste eftertidlæser det i. Derimod er den fjernereception – den som foretages i radi-kalt anderledes sproglige og kultu-relle sammenhænge – i første rækkemest relevant for de senere epokerskulturhistorie. Vi kan godt kalde detforfatterens virkningshistorie, menvirkningen skabes ikke af ham selv –den skabes af dem der læser og lytter.

Eftersom vi kun kan lytte til ro-merne gennem mange århundredersforstærkelse af signalet, med dertilhørende forvrængning, er det til gen-

28) Jfv. Kragelund 1999.


gæld vigtigt at danne sig et indtryk afskiftende tiders kanondannelse. Jeghar forsøgt at skitsere nogle af deafgørende transformationer og sorte-ringsmekanismer som den romerskelitteratur har været igennem. Kanon-dannelsen i henholdsvis senantikkensog højmiddelalderens skolevæsen varstærkt medvirkende til at forme detbeskedne udvalg af romerske forfat-tere vi kender idag. Men den overord-nede forståelsesramme og prioriterin-gen blandt de eksisterende tekster erogså bestemmende for hvad det er vihører. Når Lukrets’ og Ciceros deistis-ke skepsis repræsenterede idealet afantik litteratur for oplysningstænker-ne, så var den begrebsramme styren-de for opfattelsen af romersk littera-tur generelt. Når Seneca i det 12. årh.blev kombineret med en korrespon-dance med Paulus, hørte man nogetandet i hans ægte skrifter end hvis hanikke havde haft dette fine stempelsom næsten-kristen. Når den græskefilosofi og de græske tragedier var dethøjest opnåelige ideal i det 19. årh, såer selv den mest velvillige læsning afSeneca eller andre romere mærket afskepsis. Så måske kan vi ikke besvaremit indledende spørgsmål med et sårungende nej som vi sikkert gerneville – måske er vores lytteevner alli-gevel stærkt præget af det tekstudvalgsom en fjern og nærmere fortid, medhelt forskellige prioriteringer, harlagt til rette for os.

Den romerske litteratur er en uvur-derlig skat som nu også er skyllet oppå vores kyst – efter at den er landetmange andre steder hvor den er ble-vet pakket om efter andre principperend vores. På trods af vores tiltro til

en videnskabelig og kritisk læsningmå et blik på receptionshistorien der-for advare os mod at tro at ind- ogudpakningen af det overleverede ikkeer meget styrende for læsningen. Menvi kan jo trøste os med at en heltklinisk og objektiv forståelse af deromerske klassikere først bliver mu-lig når vi har mistet enhver interessefor dem – og så videnskabelige er vivel ikke blevet endnu?

LitteraturlisteAlbrecht, Michael von, 1994: Geschichte

der römischen Literatur, von Andro-nicus bis Boethius, mit Berücksich-tigung ihrer Bedeutung für die Neuzeit.I-II (Zweite, verbesserte und erweiterteAuflage). München.

Assmann, Jan &Assmann, Aleida 1987:‘Kanon und Zensur als kultursoziolo-gischen Kategorien’, Assman, J. & A.(eds), Kanon und Zensur. Beiträge zurArchäologie des literarischen Kommu-nikation II, München, 7–27.

Assmann, Jan, 1992: Das Kulturelle Ge-dächtnis. Schrift, Erinnerung und Poli-tische Identität in Frühen Hockulturen,München.

Bardon, Henry, 1952–1956: La littératurelatine inconnue. I: L’epoque républicai-ne. II: L’epoque impériale, Paris.

Black, Robert, 2001: Humanism and Edu-cation in Medieval and Renaissance Ita-ly. Tradition and Innovation in LatinSchools from the Twelfth to the Fif-teenth Century, Cambridge.

Dumville, David N. 1995: ‘The Early Me-diaeval Insular Churches and the Pre-servation of Roman Literature: To-wards a Historical and PalaeographicalReëvaluation’, in Formative Stages ofClassical Traditions: Latin Texts fromAntiquity to the Renaissance, eds. O.Pecere & M. D. Reeve, Spoleto, 197–237.

Esch, A., 1985: ‘Überlieferungs-Chanceund Überlieferungs-Zufall als methodi-


sches Problem des Historikers’, Histo-rische Zeitschrift 240, 527–570.

Friedrich, Wolf-Hartmut, 1967: ‘Philo-logen Als Teleologen’, repr. 1977 inDauer Im Wechsel, eds. C. J. Classenand U. Schindel, Göttingen, 22–35.

Gay, Peter, 1966: The Enlightenment – anInterpretation. The Rise of ModernPaganism, New York.

Grafton, Anthony, 1991: Defenders of theText. The Traditions of Scholarship inan Age of Science, 1450–1800, Cam-bridge, Mass.

Holtz, Louis, 1991: ‘La transmission desclassiques latins: De l’antiquité tardive àl’époque carolingienne’, in Itinerari deitesti antichi, ed. O. Pecere, Roma, 85–104.

Kaster, R. A., 1988: Guardians of Lan-guage: The Grammarian and Society inLate Antiquity, Los Angeles.

Kleve, Knut 1989: ‘Lucretius in Herculane-um’, Cronache ercolanesi. Bollettino delCentro internazionale per lo studio deipapiri ercolanesi. 19 (1989) 5–27.

Kragelund, Patrick, 1999: ‘Senecan Trage-dy: Back on Stage?’, Classica et Medi-aevalia 50, 235–247.

Mortensen, Lars Boje, 1998: ‘Workingwith Ancient Roman History: A Com-parison of Carolingian and Twelfth-Century Scholarly Endeavours’, GliUmanesimi Medievali. Atti Del II Con-gresso Dell’ “Internationales Mittel-lateinerkomitee”, ed. C. Leonardi, Fi-renze, 411–20.

Mortensen, Lars Boje, 2000: ‘The Diffu-sion of Roman Histories in the MiddleAges. A List of Orosius, Eutropius,Paulus Diaconus, and Landolfus SagaxManuscripts’, Filologia MediolatinaVI-VII (1999–2000) 101–200.

Mortensen, Lars Boje, 2003: ‘The study ofMedieval Latin literature — an expan-ding field of little impact?’, Mediävistikin 21. Jahrhundert. Stand und Perspek-tiven der Internationalen und Interdis-ziplinären Mittelalterforschung, eds.Hans-Werner Goetz and Jörg Jarnut,München, 135–47.

Munk Olsen, Birger, 1982–89: L’étude desauteurs classiques latins aux XIe et XIIesiècles. Tome I: Catalogue des manu-scrits classiques latins copiés du IXeau XIIe siècle. Apicius-Juvénal. TomeII: Livius-Vitruvius, florilèges, essaisdes plume. Tome III,1: Les classiquesdans les bibliothèques médiévales.Tome III, 2: Addenda et corrigenda,tables, Paris.

Munk Olsen, Birger, 1984: ‘The Cister-cians and Classical Culture’, repr. 1995in B. Munk Olsen, La réception de lalittérature classique au Moyen Age (Ixe-XIIe siècle), Copenhague.

Munk Olsen, Birger, 1991: I classici nelcanone scolastico altomedievale, Spo-leto.

Pecere, Oronzo, 1991: ‘Antichità Tarda ETrasmissione Di Testi. Qualche Rifles-sione’, in Itinerari dei testi antichi, ed.O. Pecere, Roma, 55–83.

Pöhlmann, Egert, 1994 & 2003: Einfüh-rung in die Überlieferungsgeschichteund in die Textkritik der antiken litera-tur. Band I: Altertum. Band II: Mittelal-ter und Neuzeit. Darmstadt.

Reynolds, L.D. & Wilson, N.G., 1991 (3rd

ed.): Scribes and Scholars. A Guide tothe Transmission of Greek and LatinLiterature, Oxford.

Reynolds, L.D. (ed.), 1983: Texts andTransmission. A Survey of the LatinClassics, Oxford.

Riché, Pierre, 1989:Ecoles et enseignementdans le Haut Moyen Age. Fin du Ve siècle– milieu du XIe siècle, Paris.

Spallone, Maddalena, 1995: ‘‘Edizioni’ tar-doantiche e tradizione medievale dei tes-ti: il caso delle Epistulae ad Lucilium deSenece’, in Formative Stages of ClassicalTraditions: Latin Texts from Antiquityto the Renaissance, eds. O. Pecere &M. D. Reeve, Spoleto, 149–196.

Toohey, Peter 1996: Epic Lessons. AnIntroduction to Ancient Didactic Po-etry, London.

Vatsend, Kyrre, 2000: ‘Klassisk greskdrama og ettertidens bedømmelse’,Klassisk Forum 2 (2000), 25–41.


Praxiteles’ Hermes i Olympia– fra rekonstruktion til dekonstruktion

BENTE KIILERICH

Pausanias omtaler ved sit besøg i Olympia adskillige statuer, opstillet i detarkaiske Heratempel: efter først at have nævnt skulpturer i guld og elfenben,som han anslår at være ganske gamle, skriver han at “senere blev der opstilleten statue i marmor af Hermes som holder Dionysosbarnet, et værk afPraxiteles” (Paus. V, 17, 3).

a de tyske udgravere i 1877,mellem anden og tredje søjlepå nordsiden af Heratemp-

let, fandt resterne af en lidt overlegemsstor marmorstatue med netopdette tema, var det uundgåeligt atidentificere denne med værket, somPausanias havde tilskrevet den be-rømte attiske skulptør Praxiteles. Sta-tuen var brækket i knæleddet, og fraunder knæet var kun bevaret denhøjre fod; også den oprindeligt løfte-de højre arm manglede (fig. 1). Ved atsamle delene kunne rekonstrueres enca 2,11 m høj statue af guden Hermessom bærer sin lillebror vinguden Dio-nysos på armen. Barnet rækker ivrigthånden op efter den genstand somHermes holdt i sin højre hånd, sand-synligvis en drueklase, som motiveter gengivet på et maleri fra Pompeji.Det fremgik at plinten ikke var denoprindelige; hvilket kunne tyde på atder var tale om en sekundær opstil-

D

Fig.1: Hermes fundet iOlympia i 1877.


ling. På et eller andet tidspunkt varnogle skulpturer bragt til Heraion,som på Pausanias' tid i det 2. århund-red åbenbart havde fået en delvismuseal funktion.

Nogle problemerHermes-statuen er langt fra ukompli-ceret. Hvis dette er en sekundær op-stilling, hvor stod den så først? Sta-tuen ligner ingen kultstatue – og hvorfandtes der eksempelvis en helligdomfor Hermes? Det er betegnende at derikke ser ud til at have eksisteret egent-lige templer for Hermes, guden forrejse, veje, passager, overgange, græn-ser og gåder. Han var de handlendesog de rejsendes beskytter – transportog kommunikation ville man vel sigei dag. Især blev Hermes dyrket i formaf de karakteristiske hermer. Selv omman alternativt forestiller sig en pla-cering i en helligdom for Dionysos,som fandtes uden for Olympia, erproblemet ikke løst, for hovedperso-nen er jo klart Hermes, hvorimodDionysos næsten blot bliver en attri-but til denne. Hermes-figuren er langtfra de ophøjede, klassiske gudebil-leder, som vi forestiller os de kolos-sale chryselefantine statuer af Zeusog Athena, som Phidias skabte. Her-mestypen hører til den “ny” tid, densenklassiske periode på 300-tallet,hvor guderne bliver mere menneske-lige og de guder som mennesket har etmere personligt forhold til, så somlægeguden Asklepios, Dionysos ogHermes, vinder i popularitet i forholdtil de alt for fjerne Zeus, Athena,Artemis og Apollon, som sidder util-nærmelige på Olympen.

Hermes, som nonchalant holdersin lillebror, er på den ene side enfraværende, drømmende yngling, påden anden side er han tilstede i vortrum, fanget i en manieret positur,ikke frosset fast i et evigt, urørligtguddommelig moment. Fysisk er fi-guren mer langstrakt og mindre arti-kuleret end eksempelvis typen “Po-lyklets Spydbærer”. Til trods for enveludviklet fysik, er dette ingen atlet,for posituren antyder ikke at Hermesskulle være parat til nogen fysiskanstrengelse. Statuen besidder “unegrace robuste” (Perrot, 31), som på eneller anden måde ikke kommer tilklart udtryk: hvad er det egentlig fi-guren skal formidle? Og ikke mindsthvem er det som har forsøgt at for-midle det? Er det Praxiteles?

Græsk eller romersk?Ifølge de skriftlige kilder, overleveretgennem Plinius og andre, var Praxite-les en af de mest berømte senklassiskegræske billedhuggere, aktiv omkring360–330. Han var fra Athen, søn afbilledhuggeren Kephisodotos (hvis Ei-rene og Ploutos er bedst bevaret i dennyklassicistiske bearbejdning af Ca-vaceppi). Praxiteles’ søn også kaldtKephisodotos og kanske hans søn-nesøn var også skulptører. Ifølge Pli-nius arbejdede Praxiteles mest i mar-mor, men også i bronze. Hans ken-demærke er – som moderne forskerehar opfattet det – den elegante S-linjeog sfumato overfladen, begge træk vifinder i Hermes. Praxiteles er berømtfor at have skabt den første storskulp-turelle nøgne kvindestatue, den kni-diske Afrodithe, og hvis elskerinden


Phryne stod model, er han også een afde første vi hører om, som benyttedelevende model. Ingen af Praxiteles'statuer er bevaret – med een muligundtagelse. Den eneste mulige undta-gelse er netop Hermes med Dionysos-barn fra Olympia.

Snart efter fundet viste der sig for-sigtig tvivl: var det en original elleren kopi? I 1931 blev i en række artikleri American Journal of Archaeologyfremsat argumenter for og imod ori-ginalitet. Dette skete delvis som følgeaf at Carl Blümel i 1927 havde argu-menteret for at skulpturen var senereend klassisk tid. Nogle lagde vægt påstilistiske, andre på tekniske krite-rier. Af de tekniske argumenter kannævnes tilhugningen af Hermes’ ryg-parti, måden træstubben er forar-bejdet på – ja, det faktum at der i dethele taget er en træstub, det vældigstore draperi (stort med tanke på atHermes tænkes bevæge sig rask gen-nem luften), samt den tekniske An-satz, som forbinder dette draperi ogstatuens lår; elementer som alle hverpå sin måde virker negativt ind påstatuens eurytmi (fig. 2).

Andre argumenter går på hårbe-handlingen, et luftigt sfumato hår somkan være et tegn på et marmorhovedudformet efter en model i bronze,endvidere babyens hoved, som finderbedre paralleller i det romerske end idet græske materiale – ikke mindstfordi der kun er et begrænset antalbørneskulpturer fra klassisk tid. En-delig spiller sandalen en vigtig rolle.Også i antikken skiftede moden ogifølge sandaleksperter (Wallace 1940)kom den indkurvede sål og andre de-taljer i designet ikke på mode før efter

omkring år 300 og var først virkeligfashionabelt i 2. århundred (vi skalvende tilbage til fodtøjet). Der er altsåflere punkter som kan diskuteres. Fore-stiller vi os statuen i bronze er detteknisk muligt at fjerne en god del afstaffagen i form af træstub og draperi.Draperiet er indholdsmæssigt ikkelogisk: hvis Hermes var på vej tilnymferne med sin lillebror ville han

Fig.2: ”Praxiteles’ Hermes”, museet iOlympia.


rimeligvis have klædt sig i sin merpraktiske korte rejsekappe. Drape-riets primære funktion synes at væreafstivning samt ikke mindst en frem-visning af marmorskulptørens vir-tuost dygtige stofbehandling.

De to hovedsynspunkter i 1931 var:at dette er den originale statue af Praxi-teles, henholdsvis at dette er en ro-mersk kopi efter enten en marmor-eller bronzestatue af Praxiteles. Snartkom et tredje forslag på banen: Blü-mel, som først havde ment der vartale om en kopi, hævdede i 1944, tildels på grund af argumenterne om-kring sandalen, at vel var dette “Praxi-teles Hermes”, men det drejede sig omen helt anden Praxiteles, en skulptørsom var virksom i Pergamon i hel-lenistisk tid, omkring 2. århundrede.

Selv om der stadig er røster somtaler for at statuen er et værk af Praxi-teles, er man i de seneste årtier tilbøje-lig til at finde nye varianter: dette erhverken et værk fra 4. århundred afPraxiteles, eller et værk af en helle-nistisk Praxiteles, ej heller en ro-mersk kopi efter Praxiteles. I stedetassocieres statuen med perioden umid-delbart følgende Praxiteles: en eleveller slægtning, muligens Praxiteles’søn eller sønnesøn (Stewart 1990,177). Andre placerer statuen mereupræcist og generelt: “hellenistiskeller romersk” (Ajootian 1996, 103f).Sagen er altså langt fra afgjort.

En antik forfalskning?I problemet med at klassificere ellerdiagnosticere statuen i Olympia viserder sig endnu en mulighed, som jeghermed vover at lancere blandt andet

med udgangspunkt i den omstændig-hed, at den oprindelige basis ikke erbevaret. Plinius giver både underbronzestatuerne (Naturalis Historia34, 69–71) og marmorstatuerne (idem36, 20–23) en oversigt over værker afPraxiteles, og fremhæver specielt denknidiske Afrodithe. Hermes nævnesikke. Det er først omkring Pausanias'tid at koplingen mellem skulpturen iOlympia og Praxiteles' navn er sket.

Phaedrus skriver i Fabulae Aesopiae:“.... som nogen kunstnere i vort år-hundred gør, som opnår højere prisfor sine arbejder, hvis de skriverPraxiteles på sin nye marmorstatue”(V., prolog). Martial nævner i 1. år-hundred “nye statuer signeret Phi-dias, Polyklet og Praxiteles”. Heste-tæmmerne, Monte Cavallo-diosku-rerne, på Quirinalen i Rom blev på ettidspunkt udstyret med indskrifterneopus fidiae og opus praxitelis. Herhar vi et eklatant eksempel på en ma-nipulering af fakta og fiktion. Det ervigtigt at associere et værk med et berømtkunstnernavn for at højne dets værdi.

Vi kan altså ikke helt udelukkemuligheden af at den statue som vi idag kan se på museet i Olympia er enantik forfalskning, i betydningen etværk som skal gå for at være afPraxiteles, men ikke er det.

Original eller kopi?Hvilken betydning har det så for denmoderne betragter, om den pågælden-de statue er skulpteret omkring år 350af en kunstner som hedder Praxiteleseller skabt på et eller andet tidspunktmellem 3. århundred f.Kr. og Pausa-nias' besøg i Olympia i det 2.årh. e.Kr?


Om man klassificerer Hermes iOlympia som en “original” af Praxi-teles eller som en “kopi” i en stilassocieret med Praxiteles har betyd-ning både for den æstetiske og ikkemindst for den økonomiske vurderingaf værket: Hvis statuen er senklassisk(4.årh. f.Kr) anses den for udtryk fornoget nyt; hvis den er fra romersk tid,associeres den ikke længere med be-greber som originalitet eller kvalitet.“En dårlig original eller en god kopi”var Stanley Casson’s konklusion i1931, underforstået at man forventermere af en græsk kunstner end af enromersk. Cassons vurdering er beteg-nende for tidligere tiders syn på for-holdet mellem græsk og romersk:hvis kvaliteten i et værk var godt,blev det formodet skabt i Hellas, hviskvaliteten var mindre god, skyldtesdet sandsynligvis, mente man, denifølge sagens natur mindre gode ko-pist, som arbejdede på italisk jord.

Inden for studiet af den klassiskearkæologi blev der tidligere skelnetganske skarpt mellem græske såkald-te originaler og romerske værk, kate-goriseret som kopi, replik, variant,parafrase, pastiche eller plagiat. Deter velkendt at romerne lavede kopiereller rettere variationer i diverse for-mat efter ældre statuer. Da de flestegræske statuer i bronze for længst ersmeltet om på grund af metalletsværdi, er “kopierne” naturligvis afstor interesse som kilde til oplysnin-ger om de tabte “originaler”. Menproblemet er, at man ofte for entydigthar opfattet romerske skulpturer blotsom kilder til tabte græske statuer, ogikke set dem som visuelle manifesta-tioner med en egen værdi. I de seneste

år er synet ændret og de fleste sermere nuanceret på fænomenet (fxMarvin 1997). Romernes referencertil græsk kunst er ikke ensbetydendemed mekanisk kopiering: ved at cite-re og parafrasere ældre kunst og tildels ændre de gamle “modeller” –f.eks. ved at placere et portræthovedpå en gudekrop – skabte romerne nykunst til nye formål. Lidt på sammemåde som det gøres i dag.

Paolini’s HermesFlere reflektioner og variationer overHermes er dukket op på den modernekunstscene. I det metafysiske maleribenytter den græskfødte, italienskekunstner de Chirico ofte antikke ele-menter, eksempelvis ses Hermes’ ho-ved i maleriet Malinconia ermetica(hermetisk melankoli) fra 1919 (fig. 3).

Fig.3: De Chirico, Malinconia ermetica,1919. Paris, Musée de la Ville.


Hermes’ hoved indgår også i en foto-montage – med en nøgen dame, somden amerikanske fotograf Paul Outer-bridge gav titlen Phoenix rising (1937)(fig. 4). Vi skal her koncentrere os omsenere og især skulpturelle fremstil-linger.

Den italienske kunstner GiulioPaolini, født 1940 i Genova, er til-knyttet den såkaldte arte povera ret-ning, som opstod i Italien på slutnin-gen af 1960-tallet. Denne er ikke enbestemt stil, men består af forskelligekunstneres meget forskellige kunst-udtryk, både figurative, nonfigura-tive og konceptuelle. Ordet “fattigkunst” associerer til materialbrug,som specielt i tidlige arbejder ofte varenkle materialer som papir, jord,

gips og cement, i modsætning til den“klassiske” kunsts højværdige bron-ze og marmor.

Paolini som arbejder med mangemedier, fra skulptur til installation,maleri, grafik og foto, har i flereværker fra 1970- og 1980-tallet refe-rencer til kendte antikke skulpturer.I en række kompositioner har hanciteret den antikke statue i Olympia.I Mimesi fra 1976 er opstillet to iden-tiske gipskopier af Hermes-statuen.Dionysosbarn, træstub og draperi,samt restaureringerne fra under knæeter fjernet (fig. 5). Betragteren er gen-nem denne reduktion på en måde tilba-ge ved essensen af det antikke billede,og kanske endnu nærmere den op-rindelige græske version af Hermes-

Fig.5: Giulio Paolini, Mimesi, 1976-,Nantes.

Fig.4: Paul Outerbridge, Phoenixrising, 1937. Detroit, Institute of Art.


motivet end Hermes iOlympia? De to figurerstår overfor hinanden,men der er ingen kon-takt mellem dem ind-byrdes. Man kan spør-ge, hvad Paolinis hen-sigt har været. Når Pao-lini placerer to identis-ke eksemplarer af densamme antikke skulp-tur side om side, harhan udtalt, at han ikkeønsker at være den somhar skabt eller fundetdisse skulpturer, menobservatøren som op-fatter afstanden mel-lem dem og opfatteralle de mulige relatio-ner eller mangel på re-lationer mellem bille-det og os (Poli 1990,39).

Et andet værk beståraf to identiske gipsaf-støbninger af Hermes’hoved, også det medtitlen Mimesi (1975).Stillet over for hinanden er de to“Praxiteles Hermes”-hoveder løsrev-ne fragmenter, rester fra fortiden somer transporteret eller transplanterettil nutiden. Tilstedeværelsen af toidentiske figurer ændrer det fysiskeaspekt af den antikke figur. Fordob-lingen tvinger betragteren til at sefiguren på en anden måde, ikke læn-gere som et unikt billede, men somnoget, der lader sig mangfoldiggøre idet uendelige.

I en collage med titlen studio perRitratto dell’artista come modello fra

1980 anes lagene, konturerne somskrælles af, når man bevæger sig indtil kernen (fig. 6). Over et foto afskulpturen er lagt et stykke hvidtkarton, og der over et kalkerpapirmed en blyantstegning af en rygvendtHermes. De to figurer er atter i kon-frontation, men på grund af lagetimellem opnås ingen kontakt. Vi gen-kender den antikke “ikon” og dermedaktualiseres flere plan: et antikt og etmoderne og konfrontationen bliverikke blot mellem antik og nutid menogså mellem antikforsker og kunst-

Fig.6: Giulio Paolini, Studie til Portræt af kunstnerensom model, 1980.


forsker. I Paolinis hænder skifter for-men fra at være antik til at blivesamtidskunst.

At referere til ældre kunst er be-tegnet citationisme, et ord som doghar fået en negativ klang. Kunstnerehar til alle tider bygget videre påforgængernes resultater, men direkteutilslørede citater er specielt udbred-te i den postmodernistiske æstetik. Enstor del af nyere kunst er af en slikkarakter at billedet refererer til eteller flere allerede eksisterende bille-der og på generel vis kan siges atreferere til hele kunsthistorien og denetablerede kunstpraksis. Ofte er dermere end et enkelt citationslag. I oven-nævnte “Portræt af kunstneren sommodel” kan man ane reminiscenseraf de Chirico, som ofte har arbejdetmed Hermes-figuren, blandt andet i“Selvportræt med buste af Mercur”(1923). Det er næppe heller et tilfældeat en Paoliniudstilling i 1985 bar detchiricoske navn Melanconia ermeti-ca. Kunsten bliver en evig referencetil kunsten, en evig dialog med tidli-gere kunstneres arbejder.

Paolini har benyttet mimesis-moti-vet flere gange, blandt andet to Venusd’Medici gipsafstøbninger, stillet opover for hinanden. Om modellen erHermes, Afrodite eller som i andreværker Athena er ikke det afgørendefor Paolini. Betydningen ligger i atreflektere over en kendt statue og ladedennes transcendens komme til ud-tryk på forskellig vis, specielt gen-nem fordobling, mimesis. Den eneHermes er en mimesis af den andenog vice versa. Den ene figur er en kopiaf den anden og begge er kopier efter

Hermes i Olympia, som eventuelt selver en kopi, eller variant, eller pas-tiche efter et nu tabt værk.

Men om vi accepterer Paoliniskopier som originale værk, bør skulp-turen i Olympia vel også ses som enoriginal – om end den næppe er enoriginal Praxiteles.

Lemmerz’ HermesDen dansk-tyske skulptør ChristianLemmerz, født i 1959 i Karlsruhe, harpå 1990-tallet skabt en version afPraxiteles’ Hermes, som ikke er endirekte kopi, men en parafrase omar-bejdet på væsentlige punkter (fig. 7).Lemmerz har fjernet resterne af Her-mes’ kønsorganer og givet guden enhøjhælet sko på den venstre fod istedet for sandal. Ved at give statuenen højhælet sko har Lemmerz grebetind i rekonstruktionen af en antik“ikon”, hvis sandaler som omtaltogså udgjorde et problem i tolknin-gen af de kronologiske omstændig-heder omkring statuens tilblivelse.Hermes får selvfølgelig et ironiskvrid gennem disse indgreb. Skulptu-ren opfordrer – som med Paolinis Mi-mesi – betragteren til ikke bare at sesamtidsbilledet, men se igennem det-te tilbage på den antikke skulptur, ogse denne i et nyt lys. Følgelig kan visige at Lemmerz’ og Paolinis Hermesaktualiserer nogen af de problemersom går på den antikke Hermes' om-diskuterede “status”, og ikke mindstpå det vage begreb personstil. Det ervanskelig at tale om Praxiteles’ stil,hvis vi ikke har et eneste værk bevaretfra hans hånd.


Fig.7: Christian Lemmerz, Hermes, ca.1998.

Tilbage til PausaniasI billedet af Hermes samles en rækketranscendenser, nedslag fra en ukendtstatue X. Udgangspunktet for frem-stillingen af Hermes i Olympia kan

være en bronzestatue. Der er som sagtingen kilder som nævner en bronze-Hermes af Praxiteles; derimod udfor-mede hans far, Kephisodotos, som varaktiv omkring 370, en bronzestatue


af Hermes med Dionysosbarn (Ste-wart 1990, 276). Blev Praxiteles’ navnsat på et værk, som er en senerevariation over en billedtype som gårtilbage på Kephisodotos’ statue, fordiPraxiteles i eftertiden var blevet mereberømt end sin far?

Det er vanskeligt at sige hvilketnummer i rækken af Hermes’er skulp-turen i Olympia er. Som i Paoliniscollage gemmer Hermes sig og und-drager sig vort blik. Fra antikken harvi kun bevaret denne ene version iOlympia, i sig selv interessant medtanke på at værket skulle have væretet “mesterværk” (i hvert fald somhistorien omkring det konstrueres ihåndbøgerne om græsk skulptur,hvor “Praxiteles’ Hermes”, sammenmed værker af kunstnere som Leo-chares og Lysippos – af hvilke hellerintet egenhændigt arbejde er bevaret,indgår som en vigtig brik i en ud-vikling fra klassisk til senklassisktid).

Hvis Pausanias havde skrevet sin“guidebog” i det 20. og ikke i det 2.århundred havde man kanske kunnetfå oplysninger af typen: “I museetstår en Hermes i marmor, et værk afPraxiteles og to statuer af Hermes,værk af Paolini” og “senere blev til-føjet en androgyn Hermes, et værk afLemmerz”. Og hvem ved om hanoven i købet kunne have antydet at“Praxiteles' værk er en kopi af Paoli-nis”?

Ved at inddrage de (post)moderneversioner af Hermes, bliver det åben-bart at kategorier som original ogkopi ikke altid er brugbare værktøjeransigt til ansigt med antikke skulptu-

rer og vi øjner de mange problemer,som ligger i tolkning og mistolkningaf statuen i Olympia.

LitteraturAdam, Sheila, The Technique of Greek

Sculpture, 1966.Ajootian, A., “Praxiteles”, i O. Palagia, &

Pollitt, J.J., Personal Styles in GreekSculpture, Cambridge, 1996, 91–129.

Blümel, Carl, Griechische Bildhauerarbeit,JdI, Erg.heft, 11. 1927.

Blümel, Carl, Der Hermes eines Praxiteles,Baden-Baden 1944.

Carpenter, R., e.a., “The Hermes of Pra-xiteles”, American Journal of Archaeo-logy 35, 1931, 249–297.

Cuzin, J.-P., e.a., L’après l’Antique, Paris2000.

Di Stefano, E., red., L’ombra degli dei. Mitogreco e l’arte contemporanea, Napoli1998.

Kiilerich, B., Græsk skulptur – fra dæda-lisk til hellenistisk, København, 6. udg.2002.

Kiilerich, B., “Fra græsk original til sam-tidskunst”, i: Antikkens Grenser. Kom-pendium ANTG 101, Universitetet iBergen 2004.

Kiilerich, B., “From Greek Original toModern Pastiche. The Reformulationof the Classical Statue in ContemporaryArt”, Acta ad archaeologiam et artiumhistoriam pertinentia (under udgivelse2004).

Marvin, M., “Roman Sculptural Repro-ductions or Polykleitos: The Sequel”, i:A. Hughes, E. Ranfft, eds., Sculptureand its Reproductions, London 1997,7–28.

Perrot, G., Praxitele, Paris s.a.Poli, F., Giulio Paolini, Torino 1990.Ridgway, B.S., Roman Copies of Greek

Sculpture. The Problem of the Origi-nals, Ann Arbor 1984.

Stewart, A., Greek Sculpture, Yale 1990.Wallace, M., “Sutor supra crepidam”,

American Journal of Archaeology 44,1940, 218–221.


Vår klassiske oversettelsestradisjon150 års frigjørelse fra Danmark

EGIL KRAGGERUD

Fra min første tid på Klassisk institutt i Tidemands gate, høsten 1958, hørtejeg snart navnet Thorleif Dahl omtalt med stor respekt. Dahl var noen år eldreenn mine lærere, ikke egentlig klassiker, men utdannet ved Det kongeligeFrederiks som filolog og historiker (norsk, fransk og historie hovedfag). Dahlhadde drevet reklamebyrået Sverdrup – Dahl, velkjent for hver eneste noeeldre kinogjenger her til lands på grunn av dets Merkur-logo som bebudet atmørkets opplevelser ville begynne.

horleif Dahl hadde sett atmange sentrale verk i men-neskehetens litterære overle-

vering aldri var blitt oversatt til vårtspråk. Norge bar ennå mange tyde-lige spor av å ha vært en kulturellprovins under Danmark. Dahl var istand til å gjøre noe med denne bekla-gelige situasjon. En lykkelig kom-binasjon av idealistisk dannelse ogforretningssans endte med et generøstfond med det uttrykkelige formål åfå mer eldre, klassisk litteratur pånorsk. Fondet ble opprettet gjennomet gavebrev i 1956. Sammen medLeiv Amundsen satte Dahl opp enspesifisert liste over hva som burdekomme. Fire områder skulle væreprioritert: Antikken, europeisk mid-delalder, norrøn middelalder og ti-den fra renessansen til 1800.

“Norske” og norske over-settelser, fru BlomTilstanden før fondet ble opprettet, erutførlig dokumentert av RebekkaHammering Bang i hennes biblio-grafi Antikken i Norge 1814–1950.Rebekka Hammering Bang var uni-versitetsbibliotekar og klassisk filo-log. Hennes bibliografi åpner forspørsmål av typen: Når fikk vi denførste utgitte oversettelse av en gresktragedie “på norsk” – jeg er fristet tilå ta frem hele pleonasmen: “på norskav en norsk nordmann fra Norge”?

A. M. S. ArctanderIfølge bibliografien fant begivenhe-ten sted i ubemerket stillhet i sammeår som Henrik Ibsen utga sin PeerGynt i København (!), nemlig i 1867.

T


Da kom nemlig Sofokles’ Filoktetesut i Trondheim (Throndhjem), over-satt og forlagt av den da 19 år gamle“candidatus artium” Adolf MauritzSteenbuch Arctander. Trykkeriet hanbrukte lot noe tilbake å ønske franorsk synsvinkel: Det hadde ikkenorsk-dansk “æ”, men brukte konse-kvent broderfolkets “ä”.

Unge Arctander, som var født iNordland (jf. Arct-ander), skulle snartgå inn for det teologiske studium,men kom aldri til å praktisere somprest. Han var blitt grepet for sterktav folkehøyskoletanken. Oversettel-se av klassikere, om enn ikke deantikke, ble hans annet livskall. Hanble, som Eyvind Berggrav uttryktedet i sin biografiske artikkel (NBL 1),en «målmann av hele sin sjel ... ensteil idealist ... ildfull og urolig», forøvrig den første oversetter av GoethesFaust (I og II) til nynorsk (1911–21)og en nær venn av Viggo Ullmann.

Hans Filoktetes viser oss i et nøtte-skall situasjonen så sent som 50 åretter løsrivelsen fra Danmark: Detlesende publikum i Norge var endel av det danske bokmarked. Dendannede klasse klarte seg godt uten“norske” oversettelser. Behovet blefortsatt dekket nesten helt og holdentved import sørfra. Var det i det heletatt noen grunn til å etterlyse en for-andring? Norske oversettelser villeuansett knapt være til å skille fra dedanske. Men skolen og dens behovnæret åpenbart et frigjøringsbehovhos enkelte. Sofokles’ Filoktetes vareller kunne være pensum. Det hendteman leste dette drama i original iFrederik Moltke Bugges skoleutgavemed noter på norsk; den samme Bugge

hadde forresten skapt stort rabaldermed sin radikale oversettelse av Ilia-dens fire første bøker noe tidligere(se E.K. «Antikke heksametre i mo-derne drakt» i P. Qvale m. fl. (red.) Detumuliges kunst. Om å oversette, Oslo1991, s. 33 ff.). Arctander var forsikti-gere, men den hårde k’s våpendragervar han til fulle: ikke bare “makt”,“jakt”, “vakt”, “kløkt”, “bukt” “näk-te” (=nekte), men også “pålakt”, “dyk-tikt”, “som sakt”. Slike norvagismer istavemåten signaliserte at ambisjo-nen ikke var å vinne innpass på detdansk-norske fellesmarked. Da dengamle Fredrik Gjertsen (f. 1831) ogden 23 år yngre Peter Østbye (med sinoversettelse av Oidipus i Kolonos)tok opp igjen Sofokles i 1890-årene,var man så omtrent tilbake i dendanske fold. Fornorskningsstrevethos en Bugge og en Knut Knudsen, forikke å snakke om en Ivar Aasen,hadde virket polariserende: Man varseg rundt århundreskiftet bevisst omat Norge hadde et overveiende kon-servativt litterært språk på den eneside (med ansette skikkelser som Kiel-land, Ibsen, Lie og Bjørnson) og etfolkemål som hadde fått høy litterærrang på den annen (Aasen, Vinje,Garborg). Oversetterne måtte velgeside: Arctander valgte landsmålet,hans venn Viggo Ullmann riksmålet.


Henning Junghans ThueArctander i all ære, men han var alli-kevel ikke den første norske tragedie-oversetter. Hammering Bang oversåen tidligere utgivelse. Bakgrunnen erganske kuriøs – men i grunnen tra-gisk. Da professoren i gresk ved detKongelige Frederiks, den 44 år gamleFrederik Ludvig Vibe søkte og fikkrektoratet ved Kristiania Katedral-skole i 1848, ble hans embete utlystsom et lektorat. Det var ingen andresøkere til stillingen enn den 12 åryngre Henning Junghans Thue, en re-septiv språkbegavelse og en ytterstallsidig humanist. Han hadde vært enav de første universitetsstipendiater,ikke egentlig i klassisk filologi, meni «den klassiske Archæologi og Mytho-logi samt de nyere Sprogs Literatur-historie». En universitetsstilling i eu-ropeisk litteratur ville ha passet Thuefortreffelig.

Thue fikk bare tre semestre påUniversitetet før helsen ble for dår-lig. Han begynte med å gjennomgåAischylos’ Choëphoroi, “Sonoffer-bærerinderne” ble den håpløse tittelpå norsk. Da Thue døde i begynnel-sen av 1851, fantes en ferdig overset-telse blant hans etterlatte papirer.Hans gode ungdomsvenn MarcusJacob Monrad utga den i det smalebindet «Efterladte Arbeider» i 1853.

Slik lyder åpningen, for øvrig frag-mentarisk bevart, i Thues oversettelse:

Du Underverdnens Hermes, røgtdin Faders Hværv;/ bliv paa min Bønmin Frelser og min Bundsforvant;/ thinu jeg atter hjemvendt er til detteLand./ Men til min Fader beder jegher ved hans Grav,/ at han vil lytte til

mig, agte paa min Bøn - -/ Jeg vierdenne Lok til Inachos som Fosterløn,/og denne anden vier jeg som SorgensTegn.

Østbye gjorde det slik 73 år seneremed retusjerende mesterhånd og fly-tende metrum, men også med en til-bøyelighet til velklingende fraser:

Aa Hermes, du som vandrer ned tildødes bo/ og ser min far som engangvar en mægtig drot,/ dig ber jeg, værmin hjælper, staa mig naadig bi;/ tihjem til Argos kommer jeg fra frem-med land/ og staar paa denne grav ogroper til min far/ at han skal høre migog lytte til mit ord/ og ta imot ensorgens gave fra sin søn,/ den lokk jeglægger her som offer paa hans grav.

«røgt din faders Hværv», «og sermin far som engang var en mægtigdrot». Man kunne ha et helt seminarom den forskjellige oppfatning avførste linje som Lloyd-Jones tar slik:«Hermes of the earth, you who watchover your father’s kingdom ...»

To rettskrivningsreformer i begyn-nelsen av det 20. århundre gjorde sitttil å befeste “riksmålet” som et selv-stendig språk vis-à-vis dansk. Lands-målet fikk frem sine oversettelser, enærefull tradisjon jeg lar ligge fordenne anledning. Med all mulig ak-telse for Gjertsen lar jeg Østbyes inn-sats etter første verdenskrig være be-gynnelsen til en egen oversettelses-tradisjon på riksmåls-/ bokmålsiden:Mellom 1920 og 1928 kom følgendei dobbelt forstand klassiske overset-telser fra den gamle rektor i Drammen:Iliaden (1920), Odysseen (1922), ut-valgte idyller av Theokrit (1922), Ai-schylos’ Orestien (1926), Euripides(5 tragedier) 1928.


Hva har vi Thorleif Dahls Fondå takke for?Prosaen var det verre med. DreyersForlag tok et par rosverdige initiativsom jeg ble kjent med som gymna-siast (Platons Staten, Apuleius’ Detgyldne esel). Var det snakk om Hero-dot, virket ikke Falkenstjerne ogHude (1897–1906) særlig fristende,Gertz (1897–1900) var veien tilThukydid. Romerne var det ikke like-re med: Veien til dem gikk ogsågjennom pæredanske oversettelsersom: Lefolii (1894–96) til Sallust,Rasmus Møller (tidlig 1800-tall) tilLivius, Hovgård til Tacitus (1885–89). Viggo Ullmann hadde riktignokoversatt Ammianus Marcellinus (1–3) og et utvalg av Plutarks biografier.Ammianus Marcellinus begynte åutkomme i Arendal, men de to sistebindene kom ut i København.

Som historiker og fondets førsteformann i tiåret frem til sin død i1967 pekte Thorleif Dahl på de an-tikke historikere som et sentralt sats-ningsområde. Pretensjonen var å ska-pe noe som svarte til hva danskenehadde hatt siden slutten av 1800-tallet med sitt Selskab for historiskekildeskrifters oversættelse. Tilgangtil historikerne har alltid vært en for-utsetning for en nærmere forståelseav antikken, både for filologer, his-torikere og arkeologer og allment kul-turinteresserte. I løpet av Kulturbib-liotekets første 10–15 år – og ikkeminst takket være Henning Mørlandssagnomsuste effektivitet – fikk vi pånorsk et helt historikerbibliotek: He-rodots Historie 2 bind (Mørland 1960)– det første verket oversatt for dennyetablerte serien, Thukydids Pelo-

ponneserkrigen 2 bind (Mørland 1962),Xenofons Hellensk historie (Mørland1966) og Anabasis (Mørland 1967),Caesars Gallerkrigen (Rosbach 1964)og Borgerkrigen (Fjeld 1994), Sal-lusts Catilina og Jugurtha (Width1963), Plutarks Livsskildringer 3 bindmed i alt 26 biografier (Mørland1967–1968 [16 biografier er ikke over-satt ennå]), Svetons Romerske keisere(Mørland 1974). Keiserbiografieneså lenge ut til å bli Mørlands svane-sang for serien. Men etter et oppholdsamlet han seg til å gjøre også Taci-tus’ Annales (under tittelen Årbøke-ne). Dermed ble Trygve Widths Agri-cola og Germania fra 1967 supplert[Historiae mangler fortsatt]). For ikkelenge siden kom Josefus’ Jødenes his-torie som et meget velkomment nytttilskudd (Lassen 2002).

16 bind historie og biografi er altsåhittil utkommet i Thorleif Dahls Kul-turbibliotek; etter salget å dømmehar noen av disse bindene vært blantde mest etterspurte i Kulturbibliote-ket. Herodot, Thukydid, Caesar eralle kommet i nyopplag. I skrivendestund står Herodot og Caesar for turpå nytt. Undertegnede vil som re-daktør søke å bygge videre på dennetradisjonen. Ammianus Marcellinus’fascinerende historieverk (det ufull-stendig bevarte Res gestae) fra sistedel av 300-tallet e. Kr. kan ventes inyoversettelse. Cornelius Nepos’ merbeskjedne De viris illustribus, vel-kjente for alle begynnerstudenter ilatin, er også på beddingen. Polybshistorieverk, den hellenistiske histo-rieskrivnings betydeligste navn, vilbli et løft, men også denne store torsoav et historieverk er endelig kommet


i gode oversetterhender. Går vi littlenger frem i tid, er Appians verk omden romerske borgerkrig vel verd å tafatt med, kanskje i kombinasjon meddeler av Cassius Dio.

Foreløpig har vi en smertelig la-kune i og med at Livius’ historieverkmangler. Carl Frederik Engelstadbemerket den samme mangel med enviss snert i et foredrag ikke lenge førhan døde: «Av en eller annen grunnhar biblioteket ikke fått med seg TitusLivius blant de romerske historiker-ne.» Jeg vil antyde at grunnen nokhar noe med størrelsen av oppgavenå gjøre. Da er det desto gledeligere åkunne meddele at de fem første bøke-ne forhåpentlig snart er klar til utgi-velse. Etter første pentade vil planenvære å få oversatt bøkene 6 til 10og 21 til 30. Hvis noen av KlassiskForbunds latinere føler seg kallet (ja,nettopp “kallet”), er det tillatt å hen-vende seg til meg. Inngangskravet vilvære en prøveoversettelse av et partipå 10–20 sider.

Også den filosofiske litteraturen eretter hvert blitt sterk i serien. Xeno-fons Erindringer om Sokrates var noeav det tidligste (Mørland 1967), og enrekke Platon-oversettelser av Egil A.Wyller ble også tidlig støttet av fon-det: Charmides, Laches, Lysis, Alki-biades, Faidros, Ion, Parmenides. Nådanner de en slags grunnstamme iden nye serien av Platons samlede fraVidarforlaget. Fra antikkens sene år-hundrer er innslagene færre: Et ut-valg Plotin (Ludin Jansen 1971) ogBoëthius Filosofiens trøst (Kraggerud1981) er bare som en begynnelse åregne. Cicero er det blitt sørget vel forsom rett og rimelig er: På begynnel-

sen av 70-tallet oversatte Mørland etbind Brev og én samling Taler (ProRoscio, Pro Milone, Pro lege Mani-lia, In Catilinam (1. tale), dessuten 1.og 2. tale av de Philippiske). Av Cice-ros filosofiske skrifter utga MørlandOm pliktene og Cato Maior (ett bind).Senere fulgte den pensjonerte lektorOskar Fjeld opp med Om staten ogSamtaler på Tusculum. Det siste til-skudd fra Fjelds hånd er Om gudenesnatur og Om vennskapet som da blirden sjette Cicero-utgivelsen i kultur-biblioteket. Ciceros Om pliktene eropptatt i Bokklubbens Kulturbiblio-tek og er forhåpentlig utkommet dendagen dette leses av Klassisk For-bunds medlemmer.

Det gresk-romerske er ingenlundeuttømt med det som har vært nevntovenfor. Her er noe for enhver smak,er man fristet til å si: Trygve Sparreoversatte i 1971 Trimalchios middagfra Petronius’ Satyricon. Else Schjøthhar gitt oss Aetherias/ Egerias reisetil Det hellige land (1991), og fraomtrent samme periode har vi Augus-tins Bekjennelser (Oddmund Hjelde1961) som kom i et tredje opplag i1992. De noe mindre leservennligebøkene 11 til 13 i verket var ikke tattmed i denne utgaven. Erik Sjåstadhar oversatt dem, og en nyutgivelseav det fullstendige verk står for dø-ren.

Overgangen til den latinske mid-delalder er umerkelig. Den kristnesenantikk peker fremover. Erik Gun-nes oversatte Augustins og Benediktsklosterregler under tittelen Klosterlivi Vesten (1986). Else Schjøth oversat-te englendernes latinske klassiker,Beda Venerabilis’ Anglernes kirkes


historie (1979), Anne Kathrine Friha-gen og Bjørg Tosterud har stått for tosentrale middelalderske historieverk,Adam av Bremen (full tittel: Beret-ningen om Hamburg Stift, erkebisko-penes bedrifter og øyrikene i Norden(1993) og Paulus Diaconus’ Lango-bardenes historie (2003). Et utvalg avBernhard Clairvaux og Jacobus deVoragines populære Legenda aureastår på programmet og har fått sineoversettere. Men for fremtidige over-

settere på dette område, vil det væremer enn nok å ta av.

Endelig må det ikke glemmes atTrygve Sparre ga oss to renessanse-klassikere, Erasmus av RotterdamsDårskapens lovtale (1981) og Tho-mas Mores Utopia (1982). Prost Ei-nar Grimms oversettelse av Erasmus’Colloquia familiaria ble reddet fraglemsel takket være fondet (1983).

Kort: Vi har ikke lenger noen grunntil å skjemmes i det nordiske selskap.

Frist for innlevering av stoff til neste nummer er

1. oktober 2004

men vi tar gjerne imot innlegg før den tid!

Manuskripter som leveres til Klassisk Forum må følgebestemte regler, for å spare tid og arbeid i forbindelse med

innleggingen av teksten. Vær snill og følg dissereglene, som er listet opp på innsiden av permen.


I

Det greske teater:gamle myter og nye idéer

En fremstilling i tre akter med en epilog omromeren Gaius Curios kuriøse teatre

(Del I)

J. RASMUS BRANDT

“Ja, ja, De kan tro mig, om De vil; men sandhederne er slet ikke nogen sådannesejglivede Metusalemmer, som folk bilder sig ind. En normalt bygget sandhedlever – lad mig sige – i regelen en 17–18, højst 20 år; sjelden længer”. Sliklegger Henrik Ibsen ordene i doktor Stockmanns munn under et borgermøtei 4. akt av En folkefiende. Ibsen tenkte i den sammenheng antagelig mest påpolitiske sannheter. Arkeologiske sannheter er ofte mer langlivede. Det tarheller 18–20 år, om ikke mer, å luke sannhetene ut, som tilfellet har vært medsannheten om utviklingen av det greske teater.

denne artikkelen skal jeg prøve åsammenfatte hvorledes moder-ne forskere de siste 100 år har

forestilt seg det greske teaters arki-tektoniske utvikling. Jeg har delt ar-tikkelen opp i tre akter med en epilog:I første akt (“I orkester”) vil jeg ta formeg utviklingen av teatrets grunn-form, i den andre (“På scenen”) scene-bygningens utvikling (= Del I), mensjeg i den tredje (“Bak kulissene”), medutgangspunkt i visse scenetekniskehjelpemidler, vil lede diskusjonenover til epilogen, der jeg vil drøfte

kort et teknisk problem knyttet til denromerske politiker Gaius Curios’ me-get spesielle dreibare teatre (= Del II).

Men før vi kaster oss ut i fremstil-lingene og diskusjonene kan det kan-skje være på sin plass å friske opp denantikke teaterarkitekturens termino-logi.

Teatret er en rituell bygning opp-rinnelig knyttet til Dionysos-kulten.Det klassiske greske teater besto avtre hovedelementer (Fig. 1): theatron/cavea, de halvsirkelformede tilskuer-plassene (mange moderne teaterfors-


kere bruker i stedet ordet koîlon, mendet er ikke helt bra ettersom det er ennygresk oversettelse av det latinskeordet cavea); orchestra, danseplassenfor koret, som i sin klassiske utfor-ming var sirkelrund; skene/scaena,scenen med scenebygningen for skue-spillerne. I det greske teater lå dissetre elementene som selvstendige arki-tektoniske enheter, men i det romer-ske smeltet de sammen til én organiskenhet med orchestraen redusert til enhalvsirkel. Mellom orchestra og thea-tron løp en dreneringskanal, eupirius.

Det greske theatron lå i en bak-keskråning, men hadde ofte oppbyg-de kvaderstensmurer, analemmata,der halvsirkelens ender stakk fremutover den naturlige skråningen. Denklassiske romerske cavea, derimot,var bygget opp fra flatmark i støpe-

verksteknikk. Theatron var som re-gel delt i to/tre horisontale felt, kaltnedenfra og oppover ima, media ogsumma cavea. Skillet mellom dem varmarkert ved en bred, horisontal kor-ridor diazoma. Radiært stilte trapperklimaks/klimakes delte tilskuerplas-sene inn i sektorer kalt kerkis/kerki-des. På første benk fantes ofte spesieltuthugne stoler i sten (proedria), æres-plassene for byens ledere, viktige em-bedsmenn og/eller Dionysos-preste-skapet. Mellom theatron og scene-bygningen lå en bred tilførselsled,parodos, til bruk både for tilskuernefør og etter forestillingene, og forskuespillerne under oppførelsene.

Scenen lå på en opphøyet platt-form, logeion med en fasadevegg,proskenion, mot orchestra. Bak sce-nen lå så en bygning, den egentlige

Fig. 1: Teatret i Epiduaros (reprodusert fra M. Bieber 1961, 71, fig. 271).


skene, med dører, thyromata, for skue-spillernes inngang til og utgang frascenen. Der hadde de også sine om-kledningsrom. I det romerske teaterble denne bygningsfasaden, scaenaefrons, rikt utsmykket med arkitektur-elementer som søyler, knekkete bjel-kelag, nisjer med segment- og tre-kantgavler o.l. I en fase av teatretshistorie hadde scenebygningen frem-skytende vinger kalt paraskenia.

Første akt: I orkesterI 1886 publiserte den tyske antikk-historiker Albert Müller en bok omdet greske teater. Der refererte han tilet brev fra datidens store kjenner avantikkens arkitektur, den tyske arki-tekt Wilhelm Dörpfeld (som bl.a.

hadde samarbeidet med HeinrichSchliemann i Troja og Tiryns og medErnst Curtius i Olympia). I brevet slårDörpfeld fast at Dionysos-teatret iAthen (Fig. 2) som det eldste kjenteteater opprinnelig hadde en sirkel-rund orchestra eller danseplass. Ti årsenere ga han ut sin bok om teatretder han la frem arkeologiske bevis fordenne påstanden, en påstand somsiden er gått ukritisk inn i alle hånd-bøker om det greske teater. Men somden italienske teaterforskeren CarloAnti skrev femti år senere: “Det fin-nes ingen absolutt og definitiv sann-het, i et hvert fall ikke i arkeologien.Vår viten er alltid relativ, ja faktiskmeget relativ. Det viktige er at denikke blir fossilisert, men at den be-veger seg”. Og han fortsatte: “Når en

Fig. 2: Dionysos-teatret i Athen. Dörpfelds plan(reprodusert fra Dörpfeld & Reisch 1896, pl. I).


idé blir bifallt av håndbokslitteratu-ren er øyeblikket inne for å re-eksa-minere den fra bunnen av, for det ernesten sikkert at den ikke lenger sam-svarer med forskningens fremgang”.

Så la oss starte fra bunnen av og re-eksaminere den moderne historie omdet greske teaters utvikling – og bun-nen alle starter fra er Dörpfelds publi-kasjon av Dionysos-teatret i Athenutkommet i 1896.

Dionysos-teatret i Athen, som låved foten av Akropolis sydskråning,ble i alt vesentlig grad frilagt av dengreske arkeolog Rhousopoulos i åre-ne 1862–1865 med en liten tilleggs-kampanje 13 år senere. I 1886 startetWilhlem Dörpfeld sine arkeologiskeundersøkelser som skulle vare i 9 år.Inntil han begynte var det en almin-nelig oppfatning blant antikkforsker-ne at det utgravde teatret var fra det5. århundre og sete for fremføringenav Aischylos’, Sofokles’ og Euripides’tragedier og Aristophanes’ komedier.Men Dörpfeld kunne påvise at dethovedsakelig stammet fra det 4. år-hundre, og antagelig var oppført un-der statsmannen Lykurgos rundt 330f. Kr. Ikke bare det, men gjennom engrundig analyse av alle bevarte byg-ningsrester kunne Dörpfeld skille utfem byggeperioder for teatret: 1. 6./5.årh. (denne dateringen synes å væreet av de få sikre dateringsholdepunk-ter for teatret, for under de nåværendetilskuerplassene er det funnet resterav en oppkastet jordvoll med attisksort- og rødfigur-keramikk som ikkesynes å være yngre enn ca. 500);Dörpfeld la også inn noen mindreendringer i denne første fasen ned motmidten av 400-tallet; 2. Lykurgos;

3. Hellenistisk; 4. Tidlig-romersk(Nero); 5. Sen-romersk. – Det er re-sultatet av ombygningene i fase 2–4som er best synlige for oss i dag.

Jeg vil ikke her bruke papir på åbeskrive alle de utgravde restene. Jegvil komme tilbake til de viktigste i turog orden etter hvert som argumen-tene presenteres. Men i parentes be-merket er det verdt å være opp-merksom på et vesentlig forhold omDionysos-teatret og om dets sentralerolle i debatten om det greske teatersfremvekst. Teatret ble gravet ut i entid da monumentet selv var viktigereenn de jordlagene som innkapslet detog som gjennom sine plasseringer iforhold til hverandre og gjennomdaterbare gjenstandsfunn i dem skul-le kunne ha gitt arkeologene et langtklarere bilde av teatrets bygnings-historie enn det vi har i dag. Nå sittervi tilbake med bare tilfeldig bevartebygningsrester som eneste grunnlagfor rekonstruksjons- og daterings-hypoteser.

Frem til Dörpfelds arkeologiske un-dersøkelser av Dionysos-teatret i Athenvar antikkforskerne mest opptatt av ådiskutere det antikke teater ut fra denromerske arkitekt Vitruvs (1 årh f. Kr.)overleverte beskrivelser. Men detman den gang ikke var klar over, ogsom det ennå skulle ta lang tid forforskerne å fatte, var at den kano-niske form Vitruv beskrev ikke gjaldtdet greske teater i klassisk tid på 400-tallet f. Kr., men slik det tok form isenklassisk og tidlig hellenistisk tid100–150 år senere.

Med Dörpfeld ble grunnlaget lagtfor en ny oppfatning av teatrets arki-tektoniske utvikling og teaterforsk-


ningen skulle fra nå av dele seg i tobaner, den litterære (som bygger påde antikke tekstene, ikke minst analy-ser av tragediene og komediene) ogden arkeologiske (som bygger på dearkitektoniske levningene), to banersom ikke alltid har vært like lettforenlige. Det er den arkeologiskebanen vi i stor grad skal følge her.

Fra det øyeblikket Albert Müller isin lærebok om det greske teater for-sommeren 1886 lot publisere Dörp-felds tanker om en opprinnelig rundorchestra i Dionysos-teatret i Athen,var løpet lagt for den tyske arkitek-ten. Om Dörpfeld i de etterfølgende tiår frem til sin egen publikasjon avteatret skulle ha gjort seg andre tan-ker, var han bundet til sin grunnidé,ikke så meget kanskje på grunn av detpubliserte brevet, mer fordi den auto-ritative tyske antikkforskeren Ulrichvon Wilamowitz-Möllendorf (forøv-rig Theodor Mommsens svigersønn)samme høst 1886, antagelig inspirertav brevet, lot trykke en liten artikkelom Aischylos’ scene der han fastslo atkorets runddans, kýklios chorós, somteaterspillet var vokst frem av, opp-rinnelig mest naturlig og passendehadde foregått på en rund plass og aten slik rund plass var lett å mure opp.

Forbildet for Dörpfeld var teatret iEpidauros avdekket i 1881 (se Fig. 1),et teater vi idag antar ble byggetrundt 300 f. Kr. og som fremstår somden mest klassiske av alle antikketeaterbygninger. Dette teatret haddeen sirkelrund orchestra, men i sinsøken etter beviset for en tilsvarenderund orchestra i Dionysos-teatret, detantatt eldste av alle greske teatre,fant Dörpfeld ikke annet enn en ter-

rassering (se Fig. 2) kantet med noenfå polygonale blokker av kalkstenlagt i en svak kurve ca. 4 m lang (murR), et svakt huggespor i klippen (V)og en brokke av en annen mur ikalksten (Q). Beviset var tynt, menhan rekonstruerte ut fra murstum-pene og huggesporet en sirkelrundorchestra med en diameter på rundt24 m.

Dörpfelds publikasjon av Diony-sos-teatret møtte en del kritikk i sam-tiden, ikke på grunn av den rundeorchestra, men snarere fordi han fo-restilte seg det tidlige teateranleggetfra 5. årh. f. Kr. som ganske primi-tivt: tilskuerne satt ifølge ham påtrebenker i en halvsirkel i skråningenovenfor orchestraen, og scenebyg-ningen var også i tre, muligens sattopp og tatt ned mellom hver teaterfes-tival. Det passet dårlig med det bildetman hadde av samtidens arkitekturellers, der utbyggingene på Akropolisog ellers i Athen under og etter Perik-les syntes lite forenlige med en slikprimitivisme innen teaterarkitektu-ren.

Med Dörpfelds innsats i Dionysos-teatret var grunnen lagt for en sterktysk presens innen teaterforskningen,noe som i 1928 resulterte i HeinrichBulles grunnleggende og dyptpløyen-de bok om det greske teatret, Unter-suchungen an griechischen Theater.Han hadde ingen innvendinger motden runde orchestraen, men førte dentilbake til rundt 560 f. Kr. og densenere tyrannen Peisistratos’ tidligemaktposisjon i Athen. Likeledes fo-restilte han seg at den første monu-mentaliseringen av teatret måtte haforegått under Perikles drøye hundre


år senere, en monumentalisering somhan så i samband med statsmannensbygging av det lille overdekte Odeion,eller lokale for musikalske oppførel-ser like ved siden av, og som var blittgravet ut i årene 1914–1921.

I kjølvannet av Bulle’s store arbeidstartet tyske arkeologer et større tea-terforskningsprosjekt som i 1930-åre-ne førte til grundige publiseringer avflere teatre i Hellas, samt en fornyetundersøkelse av teatret i Athen. For-fatteren av denne siste undersøkelseni 1936, Erwin Fiechter, brakte inn enrekke nye observasjoner i de bevartebygningssporene, som vi skal se nær-mere på etter hvert, men først ogfremst tilbakeviste han at murene R(som han kalte støttemur SM1) ogQ (= J3) var avgrensningen for en

sirkelrund orchestra, huggesporet Vkunne han dessuten ikke gjenfinne.Sammen med mur D (= SM3) utgjor-de mur R bare en generell terrasse-mur med tilhørende rampe innenforhvilken den sirkelrunde orchestraenlå, men for denne orchestraen kunnehan ikke bringe arkeologiske bevis,det var noe han tok for gitt (Fig. 3).I denne tolkningen fikk han full støttefra en annen tysk arkeolog, Arminvon Gerkan, men ingen av dem klarteå frigjøre seg fra sine fortidige mest-res grunnidéer. Det hadde heller ikkeCurt Fensterbusch klart to år tidligereda han leverte sitt bidrag om theat-rum til grunnpilaren i tysk og inter-nasjonal antikkforskning, Pauly-Wis-sowas Realencyclopädie der clas-sischen Altertumswissenschaft. Der

Fig. 3: Dionysos-teatret i Athen. E. Fiecthers rekonstruksjon av det eldste teater6./5. årh. f. Kr. (1936) (reprodusert fra Fiechter 1936, pl. 16).


skrev han at det greske teater hentetsin opprinnelse fra orchestraen, denrunde plassen koret danset på. Wila-mowitz-Möllendorf var død barenoen få år tidligere og Dörpfeld levetfremdeles: deres ånd hang ennå somen svøpe over teaterforskningen.

Fiechters publikasjon ble godtmottatt av kritikerne og blant debemerkninger som ble gjort var detingen som riktig tok opp til diskusjonden postulerte, nå ikke lenger doku-menterbare sirkelrunde orchestraen.Men Fiecther selv var begynt å tvilepå den opprinnelige orchestraen, oglike før sin død i 1948 skrev han omdet eldste teatret, datert til 6./5. årh.av Dörpfeld: “Hypotesen om denneeldste orchestrasirkelen må nå ende-lig oppgis. Den har forårsaket mangeunødige teorier... Hverken orchest-raens form, størrelse eller plasseringer kjent for oss”. Han fjernet følgelig

orchestrasirkelen fra sin nye rekon-struksjonstegning, men klarte likevelikke å ta den fulle konsekvensen avsin egen nyervervede arkeologisk-kritiske holdning på dette punktet. Pårekonstruksjonstegningen for teatretsneste byggefase, ifølge Fiechter utført460–450 under Perikles, er sirkelentilbake igjen (Fig. 4), og det enesteholdepunkt han har, synes ikke åligge i forbindelse med orchestraen,men i forbindelse med theatron, derden første dokumenterte analemma-veggen i vest (C = aA), en vegg somligger 2–3 m foran og parallelt medanalemma-veggen (A = wA) til dethalvsirkelformede teater vi ser idag,og som Fiechter hevdet var bygget avLykurgos i det 4. årh. Siden de toanalemmata ligger parallelt bør føl-gelig det theatron de begge hørte tilha hatt samme form. Den første ana-lemma-veggen er bygget i en lokal

Fig. 4: Dionysos-teatret i Athen. E. Fiechters nye rekonstruksjon av det «perikleis-ke» teater (reprodusert fra Fiechter 1950, fig. 7).


konglomeratsten kalt breccia, det vilsi i samme materiale som den storehallen U (= H) som Fiechter identifi-serte som den første permanentescenebygningen. Følgelig burde de tobygningselementene høre til sammebyggeperiode, dvs. til Perikles’ angi-velige store ombygninger som blesatt i direkte relasjon til byggingenav Odeion like ved siden av, utenandre holdbare arkeologiske date-ringsholdepunkt.

Dessverre rakk ikke Fiechter førsin død i 1948 å lese Carlo Antis boksom jeg siterte fra innledningsvis; denvar kommet ut bare et år tidligere.Anti prøvde å føre teatrets opprinnel-se tilbake til Kreta til de minoiske

palassene i Knossos, Gournia og Phais-tos (det siste for øvrig gravet ut avitalienere). Han forestilte seg at L-formede trappeanlegg utenfor dissepalassene var påtenkt for tilskueresom deltok i rituelle forestillinger.Han antok derfor også at de eldstegreske teateranleggene fra arkaisk ogklassisk tid i Hellas opprinnelig kan-skje ikke hadde hatt en rund, men enrettlinjet form. Med utgangspunkt isine studier av teatret i Syrakus påSicilia, der han ut fra bevarte drene-ringskanaler i klipppen hadde iden-tifisert dets første orchestra fra tidlig5. årh. f. Kr. til å være trapesoid iformen (Fig.5), gjenkjente han i denskråstilte kanalen øst for mur R en

Fig. 5: Syrakus. Plan over det aischyleiske teater (reprodusert fraAnti & Polacco 1981, pl. XXIII.


likeformet orchestra også for en tidligversjon av Dionysos-teatret i Athen(Fig. 6).

Han gikk sågar et skritt videre ogpostulerte med utgangspunkt i densamme dreneringskanalen en rek-tangulær orchestra for det eldste Dio-nysos-teatret (som han daterte til 534f. Kr, året da Dionysos-kulten bleinnført i Athen av Peisistratos) (Fig.7), men noe forskjøvet i forhold tilden etterfølgende trapesoide løsnin-gen. Dreneringskanalens forlengelsetreffer i rett vinkel en annen kanalmed tilhørende brønn, to kanalerAnti tolket som eupirier ved foten avtilskuerplassene. Kanalen med brøn-nen er merket på Fiecthers rekon-struksjons-tegninger, men ikke påhans generalplan og skal siden ikkevære funnet igjen. Støttemuren R

Fig. 6: Dionysos-teatret i Athen 6./5. årh. f. Kr., som rekonstruertav C. Anti 1947, 67, fig. 18.

Fig. 7: Dionysos-teatret i Athen fraca. 534 f. Kr., som rekonstruert

av C. Anti 1947, 61, fig. 17.


(= SM1) ble i denne versjonen redu-sert til å være en enkel terrassemuruten forbindelse med orchestraensform. Den første sirkelrunde orchest-raen i Dionysos-teatret daterte Antiunder tvil til slutten av det 5. årh. f.Kr. Det eneste holdepunkt han haddefor dette var den første analemma-veggen, den samme veggen somFiechter hadde datert til Perikles’ tid.

Men Anti hadde flere gode kort påhånden. I sin publikasjon for drøyehundre år siden kunne Dörpfeld ut-over Dionysos-teatret vise til 12 and-re teatre, der alle uten et hadde ensirkelrund orchestra. Unntaket varThorikos på sydøsthjørnet av Attika,et monumentalt teater i sten medet slags grunt, langstrakt U-formettheatron og rektangulær orchestra,

velkjent allerede fra midten av 1800-tallet (Fig. 8). Men dette teatret blesett på som atypisk til tross for at detikke var det eneste med en slik form.To andre attiske provinsteatre avlangt mer beskjedne dimensjoner varblitt gravet ut i de samme årene somDörpfeld var virksom i Athen. Detene lå i Ikaria i det nordlige Attika(Fig. 9), det andre i Rhamnous påøstkysten. Begge teatre besto av enliten rettlinjet theatron-jordvoll. Vedfoten av denne ble det funnet rettlin-jeformede proedria-seter i sten, mensorchestraen var avgrenset av en litenrettlinjet terrasseringsmur (bevart iIkaria, men ødelagt i Rhamnous).Det var også tilfellet i Thorikos.Dörpfeld overså de to provinsteat-rene fullstendig, antagelig fordi de

Fig. 8: Thorikos. Plan over teatret (reprodusert fra Travlos 1988, 437, fig. 550).


bevarte restene var så små og ube-tydelige og lite forenlige med detbildet han hadde av det greske teatretfra utgravningene i Epidauros og iAthen. Bulle derimot beskrev Ikaria-og Rhamnous-teatrene i sin bok i1928, men han omtalte dem som denenkleste form for teater, en urform,som kanskje gikk lenger tilbake enndikteren Thespis’ dager, dvs. tilbaketil før år 534 f. Kr. da dikteren vantseiersprisen under den første dio-nysiske teaterfestivalen i Athen. AtThespis kom fra Ikaria bestyrket idé-en om et tidlig teater der.

Den samme Bulle hadde under sineundersøkelser i Dionysos-teatret iAthen funnet rester av noen rettlinje-de proedria-seter med innskrifter.Innskriftene ble opprinnelig datert tilfør midten av 400-tallet og i motset-ning til Bulle kunne Anti bruke setene

som argument for sin teori om ettrapesoid Dionysos-teater fra Aischy-los’ tid. Året etter Antis publikasjonble innskriftene identifisert som joni-ske og følgelig omdatert til slutten avårhundret, noe som indirekte svekketAntis teorier – for om man skullekunne ha akseptert en rektangulærform på Dionysos-teatret i begynnel-sen av 400-tallet, ville det ha værtvanskeligere ved slutten, etter Perik-les’ store byggeprogrammer, sommange mente også inkluderte teatret.Antis sak ble heller ikke bedre ved atdatidens store kjenner av gresk arki-tektur, amerikaneren William Dins-moor, på samme tidspunkt brukteproedria-setene til å foreslå at Diony-sos-teatrets theatron opprinnelig ikkehadde vært formet som en ekte halv-sirkel, men som et halvsirkelformet9-kantet polygon, det vil si at mellomhver av de radiært stilte trappene,klimakes, løp stenbenkene rettlinjetuten kurvatur. Dörpfelds runde dan-seplass var tydeligvis for godt innar-beidet i forskernes bevissthet til atden kunne likvideres av noen tilfeldigbevarte sitteblokker.

Antis revolusjonerende idéer fikken meget blandet mottagelse og hanble kritisert av alle for grove arkeolo-giske unøyaktigheter i mange av sineargumentasjoner. Sterkest i sin kritikkvar den store teaterkjenner i tiden,engelskmannen sir Charles Pickard-Cambridge. Han sa uten skånsler at“jeg vil bli meget forbauset om dettrapesoide teatret erobrer en per-manent plass i noen som helst lærdhistorie”. Men så hadde han også ensak å forsvare. I 1946, året før Antisbok kom ut, hadde han med utgangs-

Fig. 9: Ikaria. Plan over teatret (repro-dusert fra Travlos 1988, 88, fig. 98).


punkt i Dionysos-teatret gitt ut enmeget omfattende og grunnleggendehistorie om det greske teatret, der hanmed unntak av noen mindre obser-vasjoner fullt ut støttet Fiechters før-krigs-løsning med bibehold av en sir-kelrund orchestra i Dörpfelds ånd.

Den amerikanske arkitekturhisto-rikeren William A. McDonald varderimot langt mer nøktern i sin kri-tikk og erkjente at Anti hadde etviktig poeng: “Dogmet om den opp-rinnelige sirkelrunde orchestraen erblitt klarere utfordret enn noen gangtidligere. I virkeligheten kan man siat dogmet om den opprinnelig rettlin-jede orchestraen nå er formulert, ogkanskje allerede med mer bevis enndet som er tilgjengelig for å forsvareden andre teorien”. En annen storteaterkjenner, Margaret Bieber, gikkendog så langt som å si at Anti hadderett i at frem til slutten av 400-talletf. Kr. brukte grekerne rektangulæreog ikke halvrunde tilskuerplasser.Men i 1961, da annen og reviderteutgave av hennes bok om det greskeog romerske teater kom ut, falt huntilbake i den tradisjonelle folden ogstøttet den sirkelrunde orchestra-løs-ningen. Og slik skulle den allmenneoppfatningen om det greske teatretbli stående ennå noen år.

Forskningen rundt det greske tea-tret var kommet inn i den absurdesituasjonen at anklageren måtte frem-bringe bevis mot en påstand somforsvareren ikke kunne dokumentere– og beviset måtte være arkeologisk,det vil si frembrakt under kontrollertestratigrafiske utgravninger med funnsom kunne gi sikre dateringer. I Dio-nysos-teatret hadde man bare udaterte

mur-rester å gå etter og i teatret iSyrakus likedanne uthugninger, derselv en entydig relativ kronologimellom byggeperiodene var vanske-lig å gi.

Det endelige vendepunktet for idéenom den opprinnelig rektangulære or-chestraen kom i 1973. Da fant denamerikanske arkeologen ElizabethGebhard under det senklassiske tea-tret i Poseidonhelligdommen i havne-byen Isthmia på det korinthiske neseten trapezoid formet orchestra (ca.11x14 m.) avgrenset av drenerings-kanaler (Fig. 10), et anlegg hun kun-ne datere til før 390 f. Kr. De attiskeprovinsteatrene sto ikke lenger uten-for den tradisjonelle teaterbygnings-tradisjonen, med ett var de blitt en delav den og deres reviderte dateringer,den eldste fasen i Thorikos datert tilslutten av 500-tallet f. Kr., og Ikara-og Rhamnous-teatrene til 400-talletf. Kr. behøvde ikke forklares bort.Og til disse tre eksemplene fra Attikakunne tilføyes andre teatre, somf.eks. de i Tegea, Argos, Chaironeia,Phlius, Morgantina og Syrakus. Dan-seplassen i det greske teatret var opp-rinnelig ikke rund, men rektangulæreller trapesoid, en form som for noenår siden er blitt ytterligere understøt-tet ved utgravningene av et lite pro-vinsteater like sydøst for Athen iTrachinos. Det jordoppkastede theat-ron er U-formet, orchestra rektan-gulær, og det er bevart så meget avscenebygningen at vi nå med størresikkerhet også kan begynne å si noeom dens utseende – men mer om deti annen akt.

Vi kan derfor nå rekonstruere Dio-nysos-teatrets to første byggefaser


som følger: 1. 6./5. årh. rektangulær/trapesoid orchestra med tilhørendetheatron, der tilskuerne satt på tre-benker. 2. En mindre ombygging bleforetatt på slutten av 400-tallet, da derettlinjede proedria-setene i sten bletilføyet.

Men når ble så den sirkelrundeorchestraen innført? Som antydet overhar det blant tvilerne av den opprin-nelige sirkelformen ikke vært noenentydig mening. Etter revurderingerinnførte Fiechten den midt i det 5.årh. f. Kr., Anti satte den under tvil tilslutten av det samme århundre, meningen av dem kunne fremføre overbe-visende arkeologiske bevis. Etteratidéen om den opprinnelige sirkelrun-de orchestraen nå endelig er likvidertmener man idag at den først bleinnført med Lykurgos’ totale ombyg-ning av Dionysos-teatret rundt 330 f.Kr., senere etterfulgt av de store teat-rene i Epidauros og i Megalopolis på

Peloponnes. Dateringen som jeg skalkomme nærmere inn på i neste akt,baserer seg på nye oppfatninger omnår breccia-hallen U (= H) og deneldste analemma-veggen i sammesten ble bygget.

Men hvor stammer den runde or-chestra-formen fra? Som antydet inn-ledningsvis, mente Ulrich von Wila-mowitz-Möllendorf at formen blebestemt av korets runddans, kýklioschorós, mens den engelske arkeologA.D. Ure mente at orchestraens formkunne føres tilbake til det sirkelrundetreskegulvet som senter for eldgamlefruktbarhetsritualer. Men siden vi nåhar påvist at teatret opprinnelig ikkehadde en sirkulær form, så faller disseto teoriene. Vi må derfor vende blik-ket andre steder.

Siden teatret er bygget for å huseen stor forsamling mennesker der deter viktig at alle kan se og høre godtdet som foregår på scenen, er det

Fig. 10: Isthmia. Plan over det eldste teater (reprodusertfra Gebhard 1974, 439, fig. 5.


Fig. 11: Metapont. Plan over ekklesiasterion-teater anlegget(reprodusert fra Mertens & Siena 1982, 18, fig. 32.

Taranto i Syd-Italia. Anlegget, somligger på byens agora (torv) og hvisførste byggeperiode går tilbake til6. årh. f. Kr. med en påfølgende storombygning i det 5. årh., består av enstor, nær sirkelrund oppkastet jord-voll rundt en rektangulær plass medbrede dromoi, eller tilførselsganger(Fig. 11). Det er alminnelig enighetom at bygningen ble reist for politiske

nærliggende å tro at den sirkulæreformen, som akustisk sett er mer vel-lykket enn den rettlinjede, kan ha låntsin form fra politiske forsamlings-lokaler. Her ser det ut til at de greskekoloniene i vest har vært banebryterei utviklingen av en ny type offentligarkitektur.

Et meget særegent anlegg er desenere år avdekket i Metapont ved


formål og tjente som en folkeforsam-lingsbygning (ekklesiasterion) i or-dets videste forstand. Men den kansom sekundær funksjon også ha tjenttil teateroppførelser, idrettsleker, o.l.til folkets underholdning. Et lignendeanlegg med en sirkulær og ikke rek-tangulær sentralplass datert til ettermidten av 400-tallet, er nylig av-dekket også i Paestum, og et tredje,kanskje også det fra samme tid, iAgrigent, på Sicilia. Det er heller fraslike store, sirkelrunde folkeforsam-lingsbygninger man i dag forestillerseg at det halvsirkelformede teatrethar utviklet seg, men der den sirkel-runde formen var upraktisk fordi denikke ga plass til en scenebygning.

At det er innen folkeforsamlings-bygningene man skal søke teatretsform, kan muligvis understøttes medytterligere to observasjoner. – 1) Somvi så i Metapont og som tilfellet ogsåer i Paestum, ligger de to store sirkel-runde anleggene på byens agora/torv. Også i Athen ble de første tea-teroppførelsene i det 6. årh. f. Kr. visti en egen bygning på Agora, en byg-ning som i tillegg tjente som møtestedfor folkeforsamlingen. Det førsteteatret lå altså ikke i sydskråningenunder Akropolis. Bygningen ble flyt-tet dit først ved sekelskiftet etter attretribunene på Agora under en fo-restilling hadde rast sammen og for-årsaket mange dødsfall. Med denneflyttingen ble folkeforsamling og tea-ter delt, folkeforsamlingen fikk sitteget sete på Pnyx. – 2) Etter at detsirkelrunde anlegget i Metapont ibegynnelsen av 300-tallet ble opp-gitt, reiste det seg i slutten av detsamme århundret et nytt anlegg på

samme sted, et halvsirkelformet tea-ter med sirkelrund orchestra.

Slutt første akt.

Andre akt: På scenenI diskusjonen om den runde eller rek-tangulære orchestraen har scenebyg-ningen spilt en perifer rolle i argu-mentasjonene. Men det betyr ikke atden ikke har vært like meget omdis-kutert som orchestraen når det gjel-der form og utseende. Og diskusjo-nene er ennå ikke avsluttet.

Som nevnt i første akt hevdetDörpfeld i sin tid at scenebygningen iDionysos-teatret i Athen i klassisk tid(400-tallet f. Kr.) var laget av tre, enoppfatning han ble sterkt kritisert fori samtiden, men her var han kanskjenærmere sannheten enn i påstandenom den runde orchestraen.

Diskusjonene om scenebygningensform og utvikling har vært mer om-fattende og kompliserte enn tautrek-kingen om orchestraens form. Jeg vilderfor ikke lage en historisk gjen-nomgang av de fremførte meningenepå samme måte som med teatretsform; i stedet vil jeg konsentrere megom enkelte sentrale teorier og belysedisse ut fra hva man i dag har avviten. Diskusjonen vil i første rekkedreie seg om Dionysos-teatret i Athenog teatret i Syrakus – to teatre som ikkebare kan dokumentere flere bygge-perioder, men som i sine forskjelligebyggeperioder synes å ha en del fel-lestrekk. Det mente i hvert fall CarloAnti og hans elev Luigi Polacco.

Før jeg presenterer deres idéer erdet dog viktig å ha in mente at liksomfor Dionysos-teatret så mangler vi


også for teatret i Syrakus et arkeolo-gisk dateringsmateriale som skullegjøre det mulig å understøtte teorie-ne. Der man i Athen har bevart etmylder av mer eller mindre godtbevarte murer, sitter man i Syrakusmed et virvar av uthugninger i klip-pen der det er ennå vanskeligere ennfor murers vedkommende å etablereen relativ kronologi mellom de for-skjellige inngrepene.

Ut fra analyser av Aischylos’ tra-gedier synes det idag å være en gene-rell enighet om at den eldste scene-bygningen stammer fra hans tid, ogdet er ikke umulig at Aischylos, somogså var scenesetter, kan ha hatt enfinger med i utformingen av den.Grunnlaget kan ha blitt lagt i stykkersom Perserne, Syv mot Theben, ogHiketidene i 460-årene f. Kr., og fantsin form med trilogien Orestien, opp-ført i 458, der handlingen i en trage-die for første gang foregår foran etkongepalass, som i Agamemnon (pa-lasset i Argos), og et tempel, somi Eumenidene (Apollons og Athe-nas templer i henholdsvis Delphi ogAthen). Uenigheten gjelder hvorledesscenebygningen så ut. Var den av tre,eller var den av sten?

Anti og Polacco følger Fiechter ogmener at den lange smale hallen (U)i syd bygget i breccia utgjorde dennetidlige scenebygningen. Dateringenbygger på noen attiske rødfigur-skårangivelig fra 440-årene, funnet i gjen-fyllingen av en dyp grøft som lå paral-lelt og i flukt med hallens nordvegg,skår som dessverre ikke er skikkeligpublisert og som ingen idag synes å vitehvor befinner seg. Men la oss følge deto italienernes argumentasjon.

Sydhallen, eller scenebygningen,hadde ifølge dem to grunne, fremsky-tende paraskenier, og veggen motscenen var forsterket. I flukt medforsterkningsveggen var det gravetned i klippen en ca. 1.80 m dyp grøft,5 m bred og 30 m lang, det vil si denvar like stor som selve scenegulvet(logeion) og den er blitt kalt en scene-grøft. I grøftveggen mot scenebyg-ningen finnes 10 slisser plassert medrelativt jevn avstand mellom hver;slissene fortsatte opp i veggen over ogtjente antagelig som spor til innlagtesolide, tilskårne trestokker eller mas-ter, der slissenes svalehaleform låstestokkene til veggen. Scenegrøften varoverdekket med et scenegulv av treog burde følgelig være laget for å giplass til sammenrullede kulisser, somgjennom en åpning mellom scenegul-vet og -veggen kunne heises opp vedhjelp av tremastene i forsterknings-veggen.

I teatrene i Korinth og i Syrakuskunne Anti og Polacco også påvisescenegrøfter fra det 5. århundre til-svarende den i Athen. I Syrakus ergrøften så godt bevart at det kan væregrunn til å titte litt nærmere på den (seFig. 5). Scenegrøften er forbundet meden annen som krysser den i rett vinkelog tjente som adkomstsgrøft underscenebygningen for personalet ansvar-lig for heising og firing av kulissene.På den andre siden av scenegrøftenfortsetter den frem til et lite kvadra-tisk rom midt under orchestraen. Tosidegrøfter langs denne grøftarmentjente antagelig til å bringe skuespil-lere overraskende opp av jorden innpå «scenen» (i dette tilfellet inn påorchestraen), mens enderommet er


blitt kalt en resonanskasse: over rom-met skal det ha vært bygget en tre-plattform som chitarodene og lyre-spillerne sto på når de fremførte sinesanger.

Scenegrøften var 3.06 m dyp, 1.12m bred (altså meget smalere enn iAthen) og snaue 21 m lang. Scenenvar noe større og er ut fra spor iklippen beregnet til å ha vært 2.80 x22.00 m. I scenegrøftens bakvegg,plassert nær symmetrisk om teateran-leggets akse, finnes 14 svalehalefor-mete slisser for tremaster. På et nivå1.83 cm ned fra toppen av scenegrøf-ten var det et trinn på hver side, 0.27–0.30 m bredt, som gjorde at den neders-te delen (1.23 m dyp) av grøften blemeget smalere. Trinnene dannet mu-ligvis støtter for et tregulv som desammenrullede kulissene kunne hvilepå, mens den dype, smale nedgravnin-gen kan ha tjent som oppsamlings-grøft for vann i tilfelle regn (Fig. 12).

Om det er riktig at scenebygnin-gen med den foranliggende grøften iAthen kan tilskrives Aischylos slikAnti og Polacco mente, så er detrimelig grunn til å anta at det var hansom overbragte idéen til skaperen avteatret i Syrakus, under et av sine trebesøk på Sicilia.

Et viktig argument til støtte fordenne teorien er en notis hos Vitruv(7, praef. 11) der det står at athenerenAgatharkos en gang da Aischylos lotoppføre en tragedie, malte scenebil-det og laget en kommentar til det, noesom ledet filosofene Demokritos ogAnaxagoras til å skrive om det sam-me og forklare de perspektiviskeprinsippene. Agatharkos hadde altsåmalt en kulisse med en perspektiviskfremstilling, og bruken av perspek-tiviske fremstillinger i maleriet bleetter dette, skal vi tro Vitruv, så sterktknyttet til teatret at perspektivmalerible kalt skenographía, scenemaleri.1

Fig. 12: Syrakus.Rekonstruksjon avden “aischyleiske”scene med scene-grøft og sammenrul-let kulisse (repro-dusert fra Anti &Polacco 1981, pl.XXIV).

1) Aristoteles, Om diktekunsten, 4.16, sier at det var Sofokles som innførte scenemaleriet(skenographía). Ordet skenographía på gresk kjennes bare fra dette sted hos Aristoteles.


Fortellingen antyder at scene- ellerkulissemaleri kan ha vært i bruk alle-rede under Aischylos – og én måte åfremstille det på kan nettopp ha værtpå slike sammenrullbare lerreter somforeslått av Anti og Polacco. Slikebaktepper, laget for et fåtall teater-oppførelser av gangen, kan i tilfellemeget vel ha stått som en utfordringfor kunstnerne til å eksperimentere,noe de antagelig har vært mer til-bakeholdne med under utførelsen avde store offentlige maleriene, entendet var dem vi kjenner fra Stoa Poi-kile i Athen, fra knidiernes lesche,eller klubbhus, i Delphi, eller fraandre steder der kunstneren kan hafølt seg sterkere bundet av etablertekonvensjoner.

Til tross for den sinnrike kon-struksjonen hadde scenegrøften iføl-ge Anti og Polacco ingen fremtid, selvom de mener den overlevet ned til detfølgende århundret både i Korinth ogSyrakus. Det krevde stor fysisk inn-sats å hugge den ut, dessuten er detmulig at en slik grøft skapte mangepraktiske problemer under heising ogfiring av kulissene, som for eksempelujevnt trekk og skjeve belastningersom kan ha skadet både master ogkulisser.

I Dionysos-teatret i Athen rekon-struerte de to italienerne som nevntden opprinnelige scenebygningenformet med to fremskytende paraske-nier med indre rom. Under Perikles iden tredje fjerdedel av det 5. årh. f.Kr. skal scenegrøften ha blitt fyltigjen og et nytt scenehus med to småparaskenie-fløyer bygget. Et smaltrom ble lagt på utsiden av fløyene slikat bakveggen gikk i flukt med den nye

sceneveggen. Sammen med fløyrom-mets bredde var lengden på detterommet innvendig rundt 13 m, ellernoe over halvparten av den drøyt 20m lange scenen.

Wilhelm Dörpfeld hadde allerede i1896 sett for seg at disse to rommeneble benyttet til oppbevaring av enskyvekulisse, eller en scaena ductulis(Fig. 13), et begrep lånt fra den sen-antikke latinske grammatiker, lærerog kommentator Servius (in VergiliiGeorgica, 3.24.). Gjennom åpningermellom fløyrommet og det nye side-rommet og mellom fløyrommet ogscenen skulle ferdigmonterte kulisserkunne skyves på hjul inn på scenen,en halv lengde fra hver side, og festesi sceneveggen. Det var en enkleremåte å løse kulisseproblemet på ennden dype scenegrøften. Og Dionysos-teatret var angivelig ikke det enestestedet der en slik skyvekulisse skulleha blitt brukt.

I teatrene i Megalopolis og Spartapå Peloponnes, i sin tid datert tilrundt midten av 300-tallet f. Kr.,kunne de to tyske teaterforskerneHeinrich Bulle og Erwin Fiechter, se-nere støttet av Anti og Polacco, påviseen egen utvikling av skyvekulisse-idéen.

På den ene siden av scenen, i fluktmed sceneveggen, finnes det både iMegalopolis (Fig. 14) og i Sparta enstor bygning, en tanke lenger ennscenebygningen selv. Fra innskrifterpå taktegl funnet inne i bygningen iMegalopolis vet vi at den bar navnetskenotheka. Bulle og Fiechter menteat skenoteket tjente til å oppbevareskyvekulissen, som herfra kunne tril-les inn foran scenebygningen i hele


Fig. 13: Dionysos-teatret i Athen. Dörpfelds rekonstruksjonsplan(reprodusert fra Dörpfeld & Reisch 1896, pl. II).

Fig. 14: Megalopolis. Plan over teatret (reprodusert fra Fiechter 1931, 19, fig. 10).


sin lengde; ikke bare det, de så for segat hele scenen med gulv og kulisse bletrillet inn langs stenskinner, som ettog ut av sin togstall (Fig. 15). Ettbevis for denne skyvesceneteorienfant Bulle i Sparta der han observertenoen stenblokker med 15 cm bredespor i. Siden en del av disse lå på linjebåde utenfor og inne i skenoteket,mente han de måtte utgjøre rester avet skinnesystem.

Idéen fikk få tilhengere og blesterkt imøtegått i en artikkel i Ameri-can Journal of Archaeology for snaue20 år siden. Men nylig avsluttedeundersøkelser av teatret i Sparta be-krefter Bulles observasjoner (Fig. 16).Undersøkelsene gir i tillegg indirektestøtte til en tilsvarende løsning Antipostulerte for teatret i Syrakus.

Etterat scenegrøften ble oppgitt idet aischyleiske teatret i Syrakus, ble

det på hver side av scenen og i fluktmed denne hugget inn en 3.30–3.50m bred og 25.5 m lang grøft med denfølge at noe av tilskuertribunen for-svant (Fig. 17). Bunnen i grøften ersvakt hellende og har to smale ogdype, parallelle kanaler, definertsom “hjulspor” som ligger 1.70 m frahverandre. Hvis interpretasjonen erriktig, kan grøftene som er litt lengreenn den gamle scenens lengde, havært oppbevaringssted for hver sinskyvekulisse med scenegulv, og medgrøftebunnens svake helning ville detha vært lett å trille dem i tur og ordeninn foran scenebygningen ved scene-skifte.

Anti og Polacco hadde ingen arkeo-logiske holdepunkt for å datere denneombyggingen, men ved å sammen-holde ulike antikke kilder prøvde deå nøste opp en dateringstråd. Tråden

Fig. 15: Megalopolis. Rekonstruksjon av teatret med skyvekulisse(reprodusert fra Fiechter 1931, pl. 6).


Fig. 16: Sparta.Skinner forskyvekulissen iteatrets vestre del(foto: JRB).

Fig. 17: Syrakus. Rekonstruksjon av teatret med uthugninger for skyvekulisser(reprodusert fra Anti & Polacco 1981, pl. XXV).


startet i Megalopolis, der teatret somde mente var reist i nær tilknytning tilden store møtehallen Thersilion fordet arkadiske forbundet rundt 350 f.Kr., var bygget ikke bare for sceniskefremførelser, men også for å tjenesom politisk forsamlingssted. En til-svarende funksjon mente de også teat-ret i Syrakus kunne ha fått rundt 340f. Kr. etter frigjøringskampene ledetav Timoleon mot tyrannen DionysiosII. I så tilfelle kunne det tenkes at detnettopp var Timoleon, som opprinne-lig var fra Korinth og sikkert velkjentmed det nye teatret i Megalopolis,som ga idéen til den nye utformingenav teatret i årene etter fredsslutningen.

Antis og Polaccos teorier er spen-nende og fantasirike, og de er konse-kvente når det gjelder å se en sam-menheng mellom utviklingen av teat-rene i Athen og i Syrakus. Men somnevnt innledningsvis mangler de et-hvert sikkert dateringsgrunnlag; selvde politisk-historiske begrunnelsene,hvor besnærende de enn kan synes, erbygget mer på ønsketenkninger ennhårde fakta. Det finnes for eksempelikke noe arkeologisk grunnlag for ådatere teatret i Megalopolis til ca.350; de få arkeologiske holdepunk-tene som finnes peker mot en tid etter300 f.Kr. La oss derfor glemme disseteoriene nå og se hva de seneste forsk-ningsresultatene kan fortelle om sce-nebygningen – og igjen må vi vendetilbake til Dionysos-teatret i Athen.

I skråningen like nedenfor teatretligger et Dionysos-tempel som kanoppvise minst to byggefaser. Deneldste går tilbake til slutten av 500-tallet f. Kr., mens den yngste, etterfunn av keramikkskår under murene,

nå ser ut til å kunne dateres til ettermidten av 300-tallet f. Kr., antageligfra Lykurgos’ tid. Murene til detteyngste templet er reist i breccia-sten,den samme sten som var brukt iteatrets sydhall (U) og i den eldsteanalemma-veggen. Hvis vi kan antaat breccia-stenen skriver seg fra en ogsamme byggeperiode, må sydhallenog analemma-veggen også dateres tilLykurgos’ tid. Dette betyr at omscenebygningen før Lykurgos var ut-ført i sten, så er alle spor etter denslettet – mest sannsynlig var den blittutført i tre. En liten indirekte støtte fordenne oppfatningen kan muligensfinnes i byggeregnskapene fra teatretpå øya Delos, der det fremgår atscenebygningen fra ca. år 300 var itre, og først i 269 f. Kr. ble erstattetmed en i sten.

Hvis disse antagelsene er riktige,betyr det at den eldste kjente scene-bygningen i sten i Athen besto av enlang hall med paraskenier. Fra dennetiden møter vi en slik planløsning ogsåen rekke andre steder, f.eks. i teatrenei Segesta og på Monte Iato på Sicilia.For dette siste teatret som er gravet uti 1960- og -70-årene, mener de sveit-siske utgraverne å ha funnet scene-gulvet, som bare var hevet noen fåcentimeter over orchestraen. Først100 år senere ble det hevet 2.5–3 m.Vi vet ikke med sikkerhet om logeioni Athen var plassert lavt eller høyt,sammenligninger med andre nærlig-gende teatre taler for en høy løsning.

Elizabeth Gebhard mener at deteldste teatret i Isthmia med trapesoidorchestra hadde en hevet logeion, ogdette kan støttes av teatret i Trachi-nos, der den bevarte scenebygningen


fra 300-tallet viser tydelig at scene-gulvet lå hevet rundt 2.5 m. overbakken. Et godt eksempel på en slikløsning kan vi se i teatret fra 200-tallet f. Kr. i Amphiareios’ helligdomi Oropos i det nordøstlige Attika (Fig.18). Men vi kan bare spekulere på omdenne løsningen var en nyskapningeller bare en oversettelse i sten av deeldre tre-scenene.

Hvorledes skal vi så forholde osstil Anti og Polaccos scenerekonstruk-sjoner og til Dörpfelds og Bulles sce-na ductulis-teori? De nye undersøkel-sene i Sparta synes å støtte den sisteteorien, men vi mangler ennå en sik-ker datering for når den bevegeligescenen ble brukt. Det er ikke fremkas-tet alternative forklaringer til scene-grøftene i Athen og Syrakus, men hvisfunksjonen er riktig tolket, antyder denye dateringene av breccia-arkitek-turen i Dionysos-teatret at Antis ogPolaccos kronologier må revurderes.

Men for ikke å komplisere forhol-dene mer enn de allerede er blitt,kan vi nå uten å gå i detaljer trekkefølgende konklusjon på de to første

aktene: Dionysos-teatret i Athen har isin arkitektoniske utvikling fulgt detsamme mønsteret vi kan finne i andresamtidige teatre, og før Lykurgos kanvi på arkeologisk grunnlag utskilletre byggeperioder:

1. Like etter 500 f. Kr. hadde tea-tret en rektangulær- eller trapesoid-formet orchestra med tilsvarende for-met theatron med sitteplasser av tre;en første scenebygning av tre ble reistrundt 460.

2. På slutten av 400-tallet fikk detteteatret tilføyet proedria-seter i sten.

3. Rundt år 330 f. Kr. under Lykur-gos finner vi for første gang en sirkel-rund orchestra og en scenebygningmed paraskenier. Scenebygningen varbygget i sten og som i eldre teatre kanlogeion, scenegulvet, ha vært hevet2–3 m over bakken. Og med Athenssentrale posisjon i utviklingen av dra-ma og scenekunst skulle dette lykur-giske teatret bli stående som en slagsmodell for senere teatre.

Slutt annen akt.(Fortsettes i neste nummer av Klas-

sisk Forum.)

Fig. 18: Oropos.Teatret i Amphia-reios’ helligdom(foto: JRB)


Tanker om latinpedagogikki dagens Norge

EINAR WEIDEMANN

Latinundervisningen i norsk skole på 1900-tallet har i stor grad fulgt et visstmønster, både så lenge vi hadde latinlinjen, og etterpå – i trangere tider forde klassiske fagene – hvor latinen har overlevd på enkelte videregående skolersom valg- eller studieretningsfag.

å starten av 2000-tallet må vikonstatere at en del ting harforandret seg, mye til det verre,

mye til det bedre, vil nok mange si.Fluctuat nec mergitur (Omtumles påbølgene, men synker ikke) kan væreet passende ordtak for å beskrive deklassiske fagenes stilling i dagensNorge. Det er iallfall ingen tvil om atinteressen for latin og gresk i konge-riket fremdeles er levende, om ikkeoverveldende. Men vi trenger en dis-kusjon om hevdvunnen undervis-ningspraksis.

Det finnes neppe noen universellløsning på hvorledes en lærer børundervise. Mye avhenger av lærerenspersonlige erfaringer og pedagogisketilnærming. Latinundervisningen vilderfor selvsagt variere fra skole tilskole, der hvor den fremdeles eksis-terer.

Trenger vi gjøre noen forandrin-ger i latinundervisningen i forhold tiltradisjonell praksis? Som latinlærer i

skolen sammenhengende fra 1972,og med mange års praksis som ti-melærer i latin ved universitetet iTrondheim har jeg gjort meg oppnoen tanker om dette når det gjelderegen undervisning. Jeg finner litengrunn til å forandre rutiner som harfungert bra gjennom alle tider, ogsom fremdeles gjør det. Jeg tror frem-deles mange velprøvde undervis-ningsformer i latin kan fungere godt– faktisk de fleste. Men på enkeltefelter bør det være plass for nytenk-ning og fornyelse. Spørsmålet er: Erdet mulig å forenkle undervisningen ilatin uten at den faglige kvalitetenblir forringet? Det kommer jo an påhva man mener med kvalitet, og omdette kan det selvsagt herske deltemeninger.

I denne artikkelen tar jeg utgangs-punkt i latinundervisning i den vide-regående skolen, men mye av det somsies bør også ha gyldighet for begyn-nerkursene på universitetsnivå.

P


Mål for undervisningI korte trekk vil jeg regne følgendesom viktige når det gjelder latinun-dervisning:

1. Grammatisk forståelse.2. Kunne lese, oversette og forstå

latinske tekster, både adapterte ogoriginaltekster.

3. Få innsikt i ordkunnskap (det åkunne latinske ord og uttrykk uten-at, studere oppbygningen av la-tinske ord og se sammenhengenmellom latin og moderne språk).

4. Få innsikt i antikkens kultur, ogderved sette språket inn i en størresammenheng.

I praksis vil arbeidet med disse må-lene gå om hverandre.

Et overordnet mål må være å sehvorledes latinfaget kan sees i sam-menheng med andre fagområder,men tverrfaglighet oppnås selvsagtikke uten faglighet.

Om grammatikkI Norge har det bygd seg opp en bas-tant motvilje mot formell lærdom,blant annet mot matematikk og gram-matikk. Derfor har vi kunnet sporeen manglende motivasjon for å lærefremmedspråk. Mange forsøk er gjortpå å føye seg etter disse trendene ogdrive språkopplæring der gramma-tikkdelen er blitt minimalisert ellersløyfet helt. Men for å si det på godttrøndersk: ”De´ bli´ fårr tatlat,” dvs.for tafatt, hjelpeløst. Det kan nok gåbra der hensikten er å lære et modernespråk bare til turistbruk. Men om enakter å drive det litt lenger enn dette,er grammatikkforståelse fremdeles

en viktig bestanddel, riktignok i ulikgrad, avhengig av hvilket språk detdreier seg om. Selv om et språkstu-dium selvsagt dreier seg om så uende-lig mye mer, nytter det ikke å fareover grammatikken med en harelabbhvis man vil oppnå gode resultater.For å øke interessen for fremmedespråk bør det norske folk ikke skånesfor grammatikk, men heller stimule-res. Her bør det tas et nasjonalt kraft-tak, dersom kompetansen i fremmedespråk skal bedres. Det er viktig å opp-arbeide en positiv holdning til gram-matikk. Dette kan ofte være en vans-kelig, men slett ingen umulig opp-gave. Den påstanden tør jeg våge.

En elementær innføring i latin kanbetraktes som et lite kurs i allmennspråkkunnskap. Det kan komme godtmed også med tanke på studier avmoderne språk. For å forstå struktu-ren i latin er det viktig å beherske denterminologi som er nødvendig. I for-hold til tidligere tider er det mangeelever og studenter som ikke harkjennskap til helt sentrale gramma-tiske begreper. Det er ikke alltid fordide mangler evne og vilje, men rett ogslett fordi de aldri har hørt om slikebegreper i sin skolegang. Som lærergjelder det da ikke å hensynke i me-lankoli, men å erkjenne de faktiskeforhold og gjøre det beste ut av situa-sjonen. Grammatiske forkunnskaperbør ikke være en forutsetning for å giseg i kast med latin. Det skal kunnevære mulig å starte fra scratch der-som motivasjonen er til stede. Dennødvendige forståelse av begrepermå bygges opp trinn for trinn, såsystematisk som mulig. Et viktigprinsipp er å gjøre seg ferdig med ett


trinn før man går videre, i den graddette lar seg gjennomføre. Det kanvære fornuftig å bruke den tid somtrengs for å forklare alle nødvendigebegreper, og ikke ta for gitt at ting erkjent blant elever og studenter fra før.

Det stilles krav til den som vil lærelatin, men det bør være rimeligekrav, tilpasset samlet arbeidsbyrdeog den tid som er stilt til rådighet forlæring.

Opplæring i grammatikk kan ef-fektiviseres ved at læringen tar ut-gangspunkt i begreper som ordenesbøyningsstamme, kasus- og person-endelse, morfemer for tempus/modusog infinitte former. På denne måtenkan det bli lettere å holde oversikten.I stedet for å høre hver enkelt elev omde har lært sine bøyningsmønstre,tilbringer jeg en time hver uke medklassen i skolens datarom. Medøvingsprogrammet Drillat trenerelevene på bøyning av substantiv,verb, pronomener og syntaks. (Dril-lat er et DOS-program, men fungererfremdeles utmerket i Windows, ogsåi den nyeste versjonen. En variant avDrillat er Trimlat, som utgis avAschehoug.) Syntaksoppgavene, sombestår av setninger der person- ogbøyningsendelser skal fylles ut, fore-ligger også i papirutgave. Med disselar jeg klassen arbeide i fellesskapetter hver leksjon i begynnerboka.På denne måten får elevene selv kon-troll med hva de kan og hva de burdeha kunnet til ethvert tidspunkt, ogjeg som lærer får også en viss over-sikt.

Målet er å vise at grammatikkfaktisk kan være gøy, selv om detkrever en del slit og pugg. Det dreier

seg ikke bare om å vite hvordan, menogså hvorfor. En kommer ikke gratistil kunnskap, men har en jobbet noen-lunde systematisk, vil en kunne sitteigjen med en god følelse av å ha lærtnoe som har et vidt anvendelsesom-råde langt utover latinfaget.

Jeg velger å bruke formlæren sombasis for min latinundervisning. Pla-nen er å bygge opp et skjelett somgradvis får kjøtt og blod. Men gram-matikk må selvsagt læres i sammen-heng med en tekst. Hvis denne inne-holder et tema som beskriver antik-kens kultur og levemåte, vil det dan-ne en god ramme om den formelledelen av faget.

0-3-5-modellen i videregåendeskoleEtter at det i 1981 ble slutt med dentradisjonelle latinlinjen ved min skole,har vi i mange år hatt latin medmodellen 0-5-5, det vil si 5 timer pr.uke i andre og tredje klasse. De sistetre-fire årene har vi redusert time-tallet noe, slik at elevene leser latintre timer i annen klasse, og fem timeri tredje, dersom en velger å fortsettemed faget. Faktisk har dette fått etpositivt utslag. Tidligere hadde vi ensvært vekslende oppslutning om la-tin, men aldri har vi hatt så mangelatinelever som nå. 3-timersmodellengjør nemlig at flere finner plass tilfaget på timeplanen, og dessuten gårdet an for elever å starte med latin itredje klasse. Mange velger dennemuligheten. Noen vil nok si at latin-faget bare blir en kuriositet med så fåtimer. Den påstanden våger jeg åbestride.


I løpet av 3-timerskurset rekker visom regel å gjennomgå alle dekli-nasjoner, konjugasjoner, kasus, samtalle finitte og infinitte former av ver-bet. En del av formlæren gjenstår fordem som fortsetter med faget i 3.klasse.

3-timerskurset forsøker jeg å gjen-nomføre etter følgende plan:

– 1 time gjennomgåelse av nytt stoff,lesning, oversettelse og analyseav tekst.

– 1 time arbeid med syntaksopp-gave.

– 1 time med datamaskin, arbeidmed Drillat.(Av og til brukes enkelte timer i sinhelhet til å gjennomgå kulturelletemaer, for eksempel ved å viselysbilder eller video.)

– 5-timerskurset i 3. klasse prøverjeg å organisere på følgende måte:

– 4 timer ukentlig tekstlesning, ord-kunnskap eller arbeid med eksa-mensoppgaver.

– 1 time ukentlig kulturhistorie.

Om begynnerbok i latinTradisjonelt inneholder en begynner-bok forholdsvis mye tekst knyttet tilhver leksjon, der glosene oppgis før-ste gang de forekommer, men gjentasikke. Personlig syns jeg dette møns-tret passer dårlig inn i min pedago-giske virkelighet. Når tekstene blirfor lange, kreves det uforholdsmessigmye tid og krefter å behandle demskikkelig. Jeg velger et opplegg medforholdsvis korte tekster i hver lek-sjon. Derfor foretrekker jeg å brukeen egenprodusert lærebok hvor hversetning er skrevet på en linje, og hvor

glosene er oppført i ordboksform un-der hver tekstlinje. Glosene oppgishver gang de forekommer. Underglosene er det avsatt plass hvor dennorske oversettelsen kan skrives. Ålære latinske gloser utenat er viktig,og dette vies også en del oppmerk-somhet. Men i begynnerkurset velgerjeg å la grammatikken kommer mestmulig i fokus, slik at progresjonen ifaget blir mest harmonisk. Det erviktig å få en økonomisk utnyttelseav den disponible tid, slik at under-visningen kan gjennomføres noen-lunde etter den oppsatte plan.

Om lærebok i 5-timerskursetJeg foretrekker et tekstutvalg sombestår mest av adapterte tekster medmytologisk innhold, men i vårsemes-tret blir det også tid til litt av Caesarsgallerkrig og litt poesi (Catull ogHorats). Også i dette kurset er tekste-ne utstyrt med mye glosehjelp. Ord-kunnskapen, som også er en god støt-te for innlæring av morfologi, be-handles systematisk. Den kommerinn som en integrert del av tekstles-ningen.

Om 5-timerskurset for øvrigI eksamensoppgavene er oversettelseav en lettere latinsk tekst en viktigbestanddel. Ved å arbeide ofte medslike oversettelser får elevene treningi å bruke ordbok.

Som sagt, et språk er mer enn baregrammatikk. Den kulturhistoriskedelen av latinfaget er viktig, og kanomfatte emner som epos, filosofi,drama, arkitektur og skulptur i antik-


kens Hellas og Roma. Her er lysbil-der og video kjærkomne hjelpemid-ler. Kulturhistorien kan virke som enoase i all den formelle læringen, ogdenne variasjonen i faget kan bidratil økt innsats i fagets mer anstrengen-de disipliner. I likhet med ordkunn-skap inngår kulturhistorie som en delav eksamen.

Med en tidsramme på 3 + 5 timerlatin over to år bør det i rimelig gradvære mulig å gjennomføre målenesom er laget for faget. Det er klart atvi ikke rekker å lese på langt nær såmye autentisk latin som vi gjorde pådet tradisjonelle gymnaset, hvor detpå 1970-tallet var et timetall på 6-9-9 for latin. Men faget er utvilsomtblitt mer allsidig og interessant, og eri tillegg til sin egenverdi et nyttigstøttefag i mange andre faglige sam-menhenger.

Min erfaring vedrørende latinek-samen er helt entydig: De elever somhar et solid grep om grammatikkenfår de beste karakterene.

Om bruk av adapterte ogautentiske teksterI tradisjonell latinundervisning er detsvært om å gjøre å komme i gang medlesning av originaltekster så rasktsom mulig etter at elementærkurset ertilbakelagt. Det å lese adaptertelatintekster blir av mange i det klas-siske miljøet møtt med stor skepsis.Da kan man heller la være å leselatin, blir det sagt. Hvorfor? Noengod begrunnelse for en slik holdninghar jeg ennå ikke kommet over. Selv-sagt hører det med å lese originalteks-ter, det som er den virkelige latinske

litteraturen. Likevel tror jeg det ska-der mer enn gagner når en elev ellerstudent skal gi seg i kast med auten-tiske tekster på et for tidlig tidspunkti latinstudiet. Foruten de grammatis-ke utfordringene vil en også møtetolkningsproblemer når tekstene skaloversettes. Dertil kommer at de til-gjengelige tekstutgavene som regel ermeget sparsomt utstyrt med glose-hjelp. Enkelte tar naturligvis slikeutfordringer på strak arm, men man-ge vil føle at utbyttet vil bli dårlig,fordi slitet med disse tekstene vil bliuoverstigelig. Svært ofte er det gram-matiske grunnlaget fra elementær-kurset ikke helt på plass ennå. Derforer det som regel fruktbart å lese en deladapterte tekster som et mellomsta-dium etter grunnkurset. Gode tekstervil være de som har en ryddig ogoversiktlig syntaks, relativt korte pe-rioder, men som har et rikt ordforrådog et variert utvalg av grammatiskefenomen, og som dessuten forteller enenkel, men interessant historie. Sliketekster må ofte lages, og det går an –selv om det stundom kan by på pro-blemer (det kan faktisk gå over stokkog stein, men det er fullt mulig «årette opp feila fra i går,» for å siterePrøysen). Ved å arbeide med adapter-te tekster har eleven eller studentenanledning til å repetere formlære ogsyntaks, og derved konsolidere form-læren. I alle nybegynnerkurs i moder-ne språk legges det opp til å lese for-enklede tekster før den klassiske litte-raturen i språket blir lest. Hvorforkan ikke det samme gjøres på latin?

Jeg tror at folk flest ønsker å lærelatin på grunn av den innflytelse dettespråket har øvd på ettertiden, ikke


først og fremst for å bli kjent medtekstene til Caesar, Cicero, Sallust ogLivius. Men jeg vil selvsagt ikkebestride verdien av å lese latinskeoriginaltekster når basiskunnska-pene er blitt gode nok. Likevel, fordem som har ett eller to semester latinbak seg, venter det en tøff oppgavenår de skal ta fatt på autentiske teks-ter. Selv om du har til din rådighetkommentarer med en sparsom glose-liste, alfabetisk glossar bakerst iboka, ordbok og oversettelse, vil dumed iherdig innsats på en dag sann-synligvis ikke komme stort lengerenn en tekstside. Mange vil føle at detblir for sært å bruke så mye tid pådette, og de går lei. Fra universitetenei Norge vet vi at relativt mange tarbasisemnet i latin, men også at rela-tivt få fortsetter med faget. Mangepotensielt interesserte går derfor taptfor mer avanserte latinstudier. Jegtror tidsaspektet er en avgjørendefaktor i denne sammenhengen.

Også på dette plan mener jeg myekan gjøres for å legge forholdenebedre til rette, enten det gjelder ele-ver, studenter eller andre interesser-te. Det gjelder spesielt folk som ikkehar mer enn et par års fartstid ilatinens verden, for det er viktig å tahensyn til de særnorske forholdenenår det gjelder klassiske språk. Skaldu lære latin vil du stå atskillig ster-kere etter fire – fem år med faget ennetter ett eller to år! Også de førsteoriginaltekster man møter kan ettermin mening med fordel utstyres medoppgitte gloser i en mye større utstrek-ning enn hva som er tilfelle i dag.Selvsagt kan de vanligst forekom-mende ord sløyfes i disse gloselistene.

Et verb bør oppføres både med grunn-betydning og eventuelt den spesiellebetydningen det har i den aktuellesammenhengen. Oversettelsene børligge så nær opp til den latinsketeksten som mulig. For mange set-ningers vedkommende blir det nød-vendig med to versjoner: en ordrettoversettelse og en gjengivelse på godnorsk.

I tradisjonell latinundervisninglegges det sterk vekt på nytten av åbruke ordbok, ikke minst for å utviklebevisstheten om at et ord kan hamange forskjellige betydninger. Det-te argumentet har selvsagt gyldighetfremdeles. Et latinsk leksikon er selv-sagt et must, og det må brukes hyp-pig. Det kreves en viss øvelse å brukeen latinsk ordbok. Men jeg stillerspørsmål om hvor mye tid som børbrukes til å slå opp i ordbøker ogleksikon på bekostning av andre ting.

Hvor mye glosehjelp bør gis? Deter vel naturlig å følge en gylden mid-delvei her. For eksempel: På NorgesTeknisk-naturvitenskapelige univer-sitet (NTNU) i Trondheim tilbys latinsom en del av Bachelorstudiet. Etterinnføringskurset skal studentene kun-ne de 300 mest brukte ordene i lati-nen. Da er det naturlig å sløyfe disseordene i gloselister som lages til teks-tene beregnet til påbygningskursene,for eksempel i middelalderlatin, klas-sisk prosa eller poesi.

Er man novise i latinfaget, børman i stor utstrekning kunne bli lostgjennom de første originaltekstene.Men det endelige målet er jo å kunneforstå disse tekstene uten noen formfor hjelp. Og etter hvert som de for-skjellige ferdigheter utvikles, vil det


bli mulig å arbeide raskere med lati-nen, og derved bli mindre avhengigav kommentarer og oppgitte gloselis-ter. Det vil også gi et grunnlag former avanserte studier. Og heldigvisfinnes det fremdeles noen som velgerå gjøre det!

EtterordDet faller kanskje enkelte tungt forbrystet at såpass elementær opp-læring vektlegges så mye på en insti-tusjon som et universitet, som ideelt

sett burde konsentrert seg om utdan-ning på et noe høyere nivå. Men deter et faktum at landets universiteterhar måttet overta mye av den under-visning som gymnasene tidligere tokhånd om. Slik er det, enten vi liker deteller ikke. En positiv effekt er iallfallat på denne måten kan latinen levevidere, også i Norge. Vi trenger folksom driver studier av gresk og latinpå et høyt plan, men vi skal ogsåhuske på at mange har stor glede avkunnskaper i disse språkene selv på etforholdsvis elementært nivå.


Hestetramp og rotakJOHAN HENRIK SCHREINER

I 420-åra intervenerte athenerne i en strid mellom greske stater på Sicilia,saktens for å vinne fotfeste her borte i vest. For om ikke Sicilia fløt helt overav melk og honning, så var øya i alle fall et rikt kornkammer. Men athenernesforsøk førte ikke fram, og i 415 vedtok folkeforsamlingen å prøve igjen, nåmed en mye større styrke.

il å lede ekspedisjonen utpek-te athenerne Alkibiades somvar selve drivkraften bak fore-

taket, Nikias som rett nok talte imotdet hele, men bar seier, nike, i navnetsitt, og en herre ved navn Lamakhos.Men Nikias ga seg ikke, og på et nyttmøte i folkeforsamlingen forsøkte hanå stoppe hele ekspedisjonen, eller i detminste måtte ikke Alkibiades være enav lederne. Dette har vi fra Thukydi-des. Denne historikeren legger Nikiasen tale i munnen og lar ham hevde atAlkibiades er reint for ung til slikkommando, og at han bare er ute etterøkonomisk vinning for å dyrke sinkostbare lidenskap for veddeløpshes-ter. I litteraturen møter vi for øvrig enannen kar med den kostbareste heste-dilla, nemlig poden Pheidippides somi Aristofanes’ komedie Skyene driversin arme far til fortvilelse og banke-rott, men sverger ved Poseidon Hip-pias, hesteguden, at han er glad i ham.

Så lar Thukydides Alkibiades ta tilmotmæle. Han viser til de store tje-nestene han angivelig har gjort for

Athen, og går naturligvis ikke med påat hans unge år skulle tale imot ham.Han minner om de olympiske lekeneåret før, i 416. Her satte han ny rekordmed å delta på hippodromen medintet mindre enn sju firspann og fikkførste, andre og fjerde plass. Og hanutfoldet en prakt som var innsatsenverdig. På det viset vant han stor ærefor seg selv, heter det, samtidig somhan gjorde staten stor gavn når gre-kerne fikk et overveldende inntrykkav Athens rikdom og styrke. Seier påhippodromen med firspann var detaller gjeveste man kunne oppnå iOlympia. Seierskransen gikk ikke tilvognstyreren, men til hesteeieren.Her var det altså ikke muskler ograske bein det sto om, men en velfyltpengepung. Olympisk seier og over-dådig pengeforbruk var altså argu-menter Alkibiades brukte for å fåkommandoen. Det var bare virkeligerikinger gitt å kunne skaffe seg og trenefire hester, å sende firspannet medvogn og reservedeler til Olympia, åleie vognstyrer osv. osv. Men vår

T


venn Alkibiades var ikke snauere ennat han sendte i vei minst 28 hester ogen mengde utstyr – langs landeveieneller til sjøs, det skulle vi gjerne havisst. Vi kjenner ikke motivene tilhver enkelt av de athenerne som ifolkeforsamlingen stemte for å gi Al-kibiades kommandoen i felttoget motSicilia, mange av dem små borgeresom saktens hadde mer enn nok medå holde hodet over vannet og tjene tildet daglige brød. Men Alkibiadesvisste sikkert hva han gjorde da hanbrukte olympisk triumf og ostentativtluksusforbruk som argument. For øv-rig skal Alkibiades, som slett ikke varnoen kroppslig svekling, ha sagt i enannen sammenheng at han bare villedelta i hesteveddeløp og aldri i øvel-ser som løp og kast og bryting. Derkunne han nemlig risikere å møteatleter av lav ætt, fra små stater elleruten utdannelse! Dette storstilte ogambisiøse felttoget til Sicilia i 415skulle ende langt verre enn det i 420-åra: full katastrofe og det reine Sta-lingrad i 413, og to år seinere var etalvorlig vingestekket Athen atter ikrig med Sparta. Krigen endte i 404med nytt katastrofenederlag – sluttfor godt på stormaktsstillingen og foren stund slutt på demokratiet. Kunnealt ha gått annerledes hvis flertalletav athenerne i folkeforsamlingen i415 hadde stemt med duen Nikias ogikke for hauken Alkibiades og hær-toget mot Sicilia? Kunne historiensvei vært en annen om athenerne hel-ler hadde brukt mot ham de kostbaresju firspannene og den overdådigeluksusen? Det er ikke lett å bli klok påmentaliteten i det fenomenet som he-ter det athenske demokratiet.

Vi har ingen rester av hippodro-men i Olympia, men den skal ha værtdrøye 1500 meter lang og 320 meterbred. Løpet i firspann gikk over tolvrunder, skjønt ’runde’ er neppe ordet,for det var ikke svinger som på trav-banen og Øvrevoll hos oss. Vognenemed to hjul skulle runde et merke ihver ende, og der gikk det gjerne hettfor seg. I det første veddeløpet vimøter i litteraturen, hos Homer underkamplekene til ære for den falne hel-ten Patroklos, greier faktisk fire av defem tospannene å komme velberget imål. Men i Sofokles’ tragedie Elektraer det bare ett av ti firspann som er såheldig, og helt over støvleskaftenegår det når vi et sted hører om vogn-styreren til kong Arkesilaos i libyskeKyrene som konkurrerte mot førtiandre firspann og var ene mann til ånå mål. Det var ikke nasjonale ut-takinger til olympiaden slik som hososs, så for alt vi veit kan andre rikeathenere ha kommet med sine fir-spann til Olympia i 416 da Alkibia-des stilte med sju. Vi aner ikke hvormange ekvipasjer som totalt kunnemøte til tevlingene, eller hvordan manstelte seg når deltakerne var for mangetil å sendes i vei på én gang. Det viveit er at det var flere veddeløp påhippodromen enn firspann med voks-ne hester. Det var altså en hel arme avhester omkring under olympiadenehvert fjerde år. Veddeløpshester somsikkert krevde skikkelig medbragtfôr; det var nemlig skralt med beite åoppdrive nær helligdommen i Olym-pia i august/september, etter den hei-te og tørre greske sommeren.

Hesteveddeløpene foregikk denførste av de fem dagene som lekene


varte, og ble innledet med et strålen-de opptog. Men selv om firspann vardet aller gjeveste, kalte ikke krønike-skriverne året 416 f.Kr. for ’året daAlkibiades seiret med firspann’, men’året da Exainetos fra Akragas (Agri-gento på Sicilia) seiret i løp over etstadion’, et lengdemål på snaue 200meter. Dette løpet foregikk på denmest høytidelige dagen, den tredje daZeus ble æret med et offer av intetmindre enn hundre okser. (Mann somZeus var, krevde han okser, ikke kuer.)Mange andre øvelser kom til medtida, men stadionløpet var den mestopprinnelige, og stadion gikk bort tilZeus sitt alter. Løpet var et ’første-mann til alteret’ og vinneren hadde

æren av å tenne ilden på alteret.Seinere ble stadion flyttet noe bort fraalteret. Lekene var stadig en del avkulten for Zeus, men flyttinga avstadion er kanskje uttrykk for at denreligiøse sida av idretten etter hvertble tonet noe ned. Likevel fortsattesikkert gudefaderen Zeus å glede segover tevlingene, og ikke minst varhan i hundre når de hundre oksene bleslaktet og ofret. I dag vandrer vi selvrundt i et sobert og velpleid Olympiasom tar seg aller best ut om våren, nårmandeltrærne blomstrer, før som-merheten og turiststrømmen setterinn. Og i det praktfulle museet beund-rer vi i andektig ro skulpturene i detreine hvite marmor. Zeus, derimot,

Firspannet like før det runder merket.


han var omgitt av arkitektur ogkunstverk bemalt i sprakende fargerder han satt i templet sitt, og sinstørste tid hadde han i sommerhetenunder lekene hvert fjerde år til hansære, når helligdommen vrimlet avvrinskende hester og brølende okser,av tilreisende atleter og tilskuere itusentall – skapninger på to og på firemed det til felles å måtte gjøre sittfornødne et sted. Og snobben Alki-biades, han feiret sin strålende seiers-fest i stanken, mens fluene surret alle-vegne.

Olympisk idrett var individuellidrett, og Alkibiades’ sju firspannopererte ikke som et lag. Men underlekene i Athen var det stafettløp medfakkel som stafettpinne, for å kommeførst og tenne ilden på alteret. Stafett-lagene var de ti fylene som de athen-ske borgerne var inndelt i. Til deandre øvelsene i lekene i Athen vargrekere fra andre stater hjertelig vel-komne, særlig de store stjernene påidrettens himmel. Men stafetten varfor athenere alene, i likhet med tev-lingen i roing. Roerne konkurrerte

Stafett i Athen. De ti fylene tevler om å komme først og tenne ilden på alteret.


Relieff med roere i treradåret krigsskip.

ikke med egne kapproingsbåter sliksom i våre dager, men med treradåre-te krigsskip, hvert med 170 roere ogtretti mannskap. I krigen kunne roer-ne være en blandet skare av athenskeborgere av ulik status, av ikke-borge-re bosatt i Athen, av frie fremmede ogi noen tilfeller slaver. Men i regat-taen stilte trolig hver fyle med etmannskap av bare sine egne medlem-mer. Lekene i byen Athen og regat-taen i Pireus var til ære for Athensskytsgudinne Athene, men vi finnerogså tevlinger ute i Attika. Herakleshadde sine atletiske leker ute ved

Marathon, og Poseidon sin egenkapproing ved Sounion. Poseidon varjo ikke bare hestegud, men også hav-gud. Han ble æret av athenerne medtevlingene ved Sounion, og vårt ut-merkede klassiske forbund fulgte oppmed fest for ham i roklubben påBygdøy i januar. Det vakre templethans ved Sounion er stedet der man idag ynder å skue solnedgangen. Mensom pasjonert roer gjennom en årrek-ke skulle jeg gjerne ha byttet bortflere vidunderlige solnedganger motå bivåne en eneste regatta for Posei-don.


JAntikke samfunn i krig og fred. Festskrift til Johan Henrik Schreiner. Red. JonW. Iddeng. (Skrifter utgitt av Det norske institutt i Athen, 6.) Oslo: Novusforlag, 2003. ISBN 82-7099-378-6. 254 s.

Bokanmeldelse

ohan Henrik Schreiner – sominte behöver närmare presenta-tion i dessa spalter – hyllades

välförtjänt med en festskrift till 70-årsdagen i november i fjol. Det harblivit en vacker bok, illustrerad ochinbunden, med ett tjugotal artiklarsom är tematiskt ovanligt väl sam-manhållna för att ingå i en festskrift.Redaktören Jon Iddeng har stor hederav initiativ och genomförande, ochinte minst för att han tillsammans medAthen-institutets chef Knut Ødegård,också han antikhistoriker, har åter-upplivat NIA:s norskspråkiga skrift-serie efter nästan tio års dvala. Detenda jag saknar (och som de tidigarevolymerna i serien hade) är presenta-tion av bidragsgivarna, illustrations-förteckning (med källangivelser) ochregister. I gengäld har boken förståsen omfångsrik Tabula gratulatoria.

Redaktören har i maskopi medKlassisk Forums redaktör lurat avSchreiner själv en kort artikel sominleder samlingen: ”Greske histori-kere: Vitenskap eller litteratur?” Därfår vi en avslappad genomgång av de

teman som engagerat honom efterhovedfaget i gresk, och uppenbarli-gen fortsätter att göra det: källpro-blematik i samband med 400-taletstvå stora grekiska krig och mellan-liggande femtioårsperiod av ”fred”.I känd stil underdriver han sin egeninsats och överdriver väl sin roll somensam rebell. Det hade nog varit tillfördel för boken om hemlighetsmake-riet hade fått vika för en öppen be-ställning av en artikel som hade gettSchreiner möjlighet att mer djupgå-ende redogöra för sin syn på antikhis-torisk forskning, för sitt eget veten-skapliga credo – som rimligtvis intekan ha förblivit så oförändrat genommer än fyrtio år som han i den förelig-gande skissen vill ge intryck av.

Samlingen avslutas med en bib-liografi över Schreiners publikatio-ner sammanställd av Gunn Haaland.Däremellan hyllar 19 kolleger ho-nom med artiklar som rör sig överhela antiken, men i huvudsak harkrig (och krigs förspel eller efterspeleller natur) som tema. Några statis-tiska uppgifter kunde kanske vara av


intresse för att i någon mån kon-textualisera festföremålet. Drygt hälf-ten av bidragsgivarna är till profes-sionen antikhistoriker, medan de öv-riga ser ut att fördela sig någorlundajämnt mellan klassiska filologer ochklassiska arkeologer/konsthistoriker.Inte mindre än fem är verksamma viddanska universitet (men ingen i Sve-rige eller Finland), inom Norge domi-nerar naturligt nog Oslo stort överBergen: 11 (inräknat de utstationera-de institutscheferna) mot 3.

Resten av det utrymme som är till-mätt denna anmälan skulle kunnafyllas med en förteckning över förfat-tarnamn och titlar på bidragen, för-sedd med summariska domar överunderhållningsvärde eller vetenskap-lig kvalitet. Här skall dock i ställetfölja ett ohämmat subjektivt urval avteman och poänger som denne läsare– i fortsättningen kallad ”jag” – harfunnit speciellt intressanta eller vär-da att uppmärksamma. (För slutsat-ser e silentio varnas dock uttryckli-gen.) Det jag har fastnat för är intenödvändigtvis sådant som har mestmed festskriftens huvudtema att göra.De som har antik krigshistoria somspecialintresse finner ändå sin vägtill boken.

En festskrift är inte det ställe därman först letar efter lämplig pensum-litteratur. Men det finns här ett parbidrag som man gärna skulle anbe-falla studenter, eller sig själv, somförberedelse inför exkursioner tillmedelhavsvärlden. Erik Østby ger ensolid arkeologisk genomgång av deplatser och monument i Greklandsom speciellt förknippas med perser-krigen och deras efterspel: Marat-

hon, athenarnas skattehus och andramonument i Delfi, Akropolis, alltmed nyttiga bibliografiska referen-ser. Han kommer också med någraroande och tänkvärda kommentarerom förhållandet mellan de akademis-ka disciplinerna antikens historia ochklassisk arkeologi, i Norge ju (i mot-sats till i Sverige) institutionellt åt-skilda och därmed gärna polarise-rade mot historie- resp. konstveten-skap.

Mindre förutsägbart är det kanskeatt i Siri Sandes bidrag under dengenerella rubriken ”Romersk stats-kunst i senantiken – tradisjon og for-nyelse” finna en detaljerad konsthis-torisk guide till Konstantinopel i ti-den mellan Konstantin och Justi-nianus, särskilt de olika kejsarforaoch deras monument (Theodosios-kolonnen osv.). Ett intressant teore-tiskt perspektiv anläggs också, närR.R.R. Smiths begrepp ”det neutralarummet” dras in i jämförelsen mellanRom och Konstantinopel för att för-klara varför de första kyrkobygg-naderna inte placeras i det traditio-nella centrum. Här finns dessutomsådana lärorika russin i kakan somläsare av Sandes ”Antikviteter” iKlassisk Forum lärt sig uppskatta;denna gång har jag fäst mig viddigressionen om det kristna Chi-Rho-monogrammets användning på tand-petare, mynt, amuletter och sköldar.

Bland de konstvetenskapliga bi-dragen vill jag nämna också MarinaPrusacs utredning om myntbilder ochstatyer av soldatkejsaren Gallienusvilka hon vill tillskriva en nyckelrolli utvecklingen mot den senantikakonsten. Hon belyser återanvänd-


ningen av tidigare kejsarstatyer (Au-gustus, Hadrianus) ur både ideolo-gisk och teknisk synvinkel; bl.a. för-klaras de skarpa kanterna mellanhårfäste och ansikte och den uppåt-vända blicken, som senare blevmode, som ett direkt resultat av om-arbetningen, ”gjenbruken”.

Det ömsesidiga förhållandet mel-lan krig (polemos), sjöröveri (lêisteia)och plundringståg (sylê eller rhysia),från Homeros till slutet av den helle-nistiska perioden, analyseras textnäraoch samtidigt perspektivrikt av Vin-cent Gabrielsen. Vi får inblick i deantika motsvarigheterna till Genève-konventionen och andra regleringarav modern krigsföring och de gräns-överskridelser som i praktiken ägderum mellan de tre huvudformerna för”organiserat våld”. Förhållandet mel-lan krig och moral blir belyst, liksomi Tormod Eides studie av stasis ochpleonexia. Eide tar sin utgångspunkti Platons Lagarna och gör intressantajämförelser mellan krigsdiskursendär och hos Thukydides. Stasis, in-bördeskrig, ser både filosofen ochhistorikern som det mest fördärvliga,medan mellomstatliga krig närmastkan ses som oundvikliga: ”i virkelig-heten lever enhver stat bestandig,etter naturens lov, i en uerklært krigmot enhver annen stat”, menar kre-tensaren Kleinias hos Platon (Leg.626a). Eide ger också några glimtarav förändringar i synen på Thukydi-des i senare decenniers forskning,från ”den saklige og objektive be-trakter” till moralist och Athen-kriti-ker; detta är något man kunde haönskat att Schreiner hade tagit upp iinledningskapitlet.

Medan den antika krigföringensgrymhet, som exempelvis massakernpå Melos, leder till moralisk debatt iAthen, blir samma fenomen i detassyriska riket periodvis använt tillbloddrypande terrorpropaganda rik-tad till presumptivt olydiga vasallereller ovilliga bundsförvanter. Dettabelyses i Jørgen Christian Meyersbidrag med rikliga citat ur kungligainskrifter och andra dokument frånca 1300 till slutet av 600-talet. Dethandlar om masshalshuggning ochupphopning av de avhuggna huvude-na runt murarna av den intagna sta-den, om raffinerade tortyrmetoder ifall där enkel avlivning inte ansågsavskräckande nog, och om förintelset.o.m. av förfädernas benknotor.”Jeg flåede alle de stormænd, somhavde gjort opprør mod mig, ogspredte deres hud over højen. Noglespiddede jeg på pæle på højen…”,eller om dem vilkas liv skonades: ”Afnogle huggede jeg arme og hænder,andre deres næse, øre og lemmer;andre igen skar jeg øjnene ud på.”Även om Meyer någon gång låter sigförledas till att tala om kungarnas”sadism”, är det den retoriska an-vändningen av grymheterna i propa-gandamässigt syfte han betonar. Detär för övrigt, då som nu, inte barastridande enheter som drabbas: ”Forcivilbefolkningen har det ikke pånoget tidspunkt været attraktivt atvære på den tabende side”, sägerMeyer med bokens starkaste under-statement.

Om det assyriska riket utgör bör-jan av bokens tidsspann, finner vi viddess slut den moderna konstruktionenav Spartacus-gestalten i politik, konst,


skönlitteratur och film, som JesperCarlsen belyser med valda exempel,däribland förstås Kirk Douglas-fil-men från 1960 i regi av Stanley Kub-rick. Han resumerar också den mo-derna forskningens växlande syn påledaren för slavupproret i Italien 73-71 f.Kr., med statistik över Sparta-cus-forskningens ups and downs, av-hängigt av politiska konjunktureroch epokbildande händelser som Ber-lin-murens fall. Men inget är såglömt som det nära förflutna, vemminns väl vinterspartakiaden i Oslo1928 (inte heller Carlsen) eller vetlängre varför fotbollslaget SpartakMoskva heter just så? (Den som rea-gerar mot termen ”det nära förflutna” om tjugotalet, skall veta attSchreiner talar om ”den nylig gjen-funne Aristoteles” när han menarpapyren med athenarnas statsförfatt-ning som kom i dagen 1890!)

Jag hade också åtskilligt nöje avatt återuppliva bekantskapen medCicero och hans ovänner i Stig Oppe-dals bidrag, ”Cedant arma togae”(”la våpnene vika for togaen”, medfortsättningen ”la kransen vike forhyllest”). Denna verslinje (som Oppe-dal av okänd anledning envisas medatt kalla ”strofe”) ur Ciceros förlora-de hexameterdikt om sitt eget konsu-lat stöts och blöts i den politiskadebatten under långa tider, även omdet inte går att formulera lika elakakommentarer till den som till denandra bevingade versen ur samma

epos, O fortunatam natam me consu-le Romam.

Om man till sist som tankeexperi-ment skulle fråga sig vilka bidragsom särskilt kan ha appellerat tillfestskriftens mottagare själv, blir jagsvaret skyldig. Här finns förvisso intemycket som direkt berör den periodoch de källkritiska frågeställningarsom han har prioriterat i sin egenforskning. Utifrån rubrik och inled-ning trodde jag ett ögonblick att Tøn-nes Bekker-Nielsens diskussion avslaget vid Alesia år 52 f.Kr. skullekomma närmast metodiskt. Författa-ren säger själv: ”for Johan er historis-ke begivenheder ikke noget der hæn-der, eller indtræffer, eller sker. Histo-rien finder sted.” Själva lokaliserin-gen av historien, i detta fall Caesarssista slag mot gallerna, är alltså vadhans bidrag skall handla om. MenBekker-Nielsen biter sig inte fast itextstället hos Caesar eller tar på sigfältstövlarna, utan ger oss i stället eninitierad berättelse om de modernaförsöken att bevisa, genom utgräv-ningar, topografisk analys och to-ponymisk spekulation, var Alesiaegentligen låg. Poängen är hur natio-nella och lokala politiska intressenoch prestige har styrt både historiker-nas debatt och arkeologernas spadar.Bekker-Nielsen antyder att också re-gionalpatriotismens Norge kan hanågot att hämta i denna sedelärandehistoria.

Tomas Hägg


ikevel forteller både litteratu-ren og arkeologiske funn atfisk har vært spist og verdsatt

i alle perioder i antikken (men sommat er den fraværende hos Homer!).Kildene med opplysninger om fisk ogsjømat er mange – Athenaeus har enegen bok (7) viet sjømat, og Archest-ratus fra Syrakus (eller Gela) skrev et

Res coquinariaGUNN HAALAND

I antikken hadde de – i hvert fall grekerne – et litt ambivalent forhold til fisk.De hadde noen ideer om at fisk var uspiselig fordi den spiste mennesker –Plinius (9.91) forteller for eksempel at blekkspruten var veldig aggressivoverfor skipbrudne og dykkere. Pythagoreerne satte sågar forbud mot å spiserød mulle.

dikt som nærmest er en gastronomiskrundreise til steder hvor du finner denbeste fisken eller skalldyret.

Apicius har to bøker viet sjømat,Havet, Thalassa (9) og Fiskeren, Ha-lievs (10), men det er fra bok 4 (Pan-decter som vi kanskje kan oversettemed Alt mulig) jeg har hentet opp-skriften denne gangen:

Fiskegryte(Minutal marinum)

Til 4 personer trenger du:

800 g fiskefilet½ l fiskekraft eller -buljong2 dl hvitvin2 ss liquamen eller 2 ts Nuoc mam4 ss olivenolje1 stor purre1 kopp frisk koriander (ca en halv

bunt)sjønesler2 ts tørket løpstikke (eller 2 ss frisk

hakket)2 ts tørket oregano

L


La filetene koke (trekke) i 5–6 minut-ter i olje, kraft, hvitvin og liquamen.Ta dem opp og legg dem til side. Dukan bruke torskefilet, rødspette (ellerkanskje steinbitfilet).

Snitt purren – med hodene, sierApicius, dvs du bruker både den grøn-ne og gule delen av den. Finsnittkorianderen. Jeg ante ikke hva jegskulle bruke for sjønesler, men fiske-handleren hadde et japansk produktsom het Sea weed. De kommer i flateark som du kan dele i strimler. Deter nok med et ark. La dette koke i

væsken til purren er myk, del fiske-filetene i biter og la koke med de sistepar-tre minuttene, sammen med ore-gano og løpstikke (hvis du brukerfrisk løpstikke må den koke sammenmed purren og korianderen).

Til slutt jevner du gryten med 2 ssmaizennamel rørt ut i kaldt vann(eller se på pakken for dosering) oggir det hele et oppkok. Ifølge Apiciusskal du drysse pepper over før grytenserveres. Vi vil vel gjerne smakeden til med salt og pepper. Serverbrød til.


Documents

2004 1 - UiO