... , .... I Moto-ppgjo.:x::ets 6 _. del: Feilgene av krig or; ok!:upasj on 1940-45 :for syndebukl<:en=

1lange aviser dagg il;;:ke engang omtale at den trusel som i 6-7 år (fra 1973-74'

lar holdt alle ca. 53.000 ls.d0~te i den sosiale faresonen endelig er fjernet ross de helt fra avsloringen dengang kom aktivt del tol: i ko 1.lektivehetsen. ~et er typisk for pressens holdning til denne minoritet: forst spyttes og sparkes det og spys ut fortsatt krigspropaganda og når disse aviser endelig innser at påskuddet om "Stortingets verdighet" iJr..k:e forer frem (der har nem­lig siden 1945 vart flere e~ de 2 utpokte som ignorerte exilparoler) så fo­retrekker aviser å la foll:.:ets tro at dotte "nederlag" iJr..ke skal avholde dem fra fortsatt kollektivhets ved onhver anledning. Dens mål er nemlig at STASU~ QUO må unde~ enhver omstendighet bestå - og den bygger som bekjent på myten om at kun alle som var i NS efter 8.4.40 er de unasjonale - og ingen andre.

Det kunne lavet en serie med videre bilag til dette sluttkapitel, f.eks. om dennG evig? debatt om årsakene til 9. L}.40: storavisen fortsetter og lar 29. 4.80 den unge journalist-historiker Bjorn Bjornsen få besvare en hr. vTiigs lwnpne arrognnse: "Jeg ser av 2.visen at en hr.Uig omt:l.ler on ung mnnn som vi.1 belure ~(den store) om journalistil<:l<:9 en offiser om krigens realiteter, o~ en histor:\-ker om historieforskning. Et oyenblikl': streifet tanken meg at det ev. sikte~ til meg eftersom jeg skrev on at TV-program med uforsvarlig sitat­bruk, 1:iombE'.stiske påstnnder uten hold i og om amputerte intervjuer. Men jeg tok nok feil: ikke er jeg s3. ung? og ikko 'V1.~l~iJlåg komme på tanken å påta meg de :enorme oppgaver \'Tie mener vedk. Gjorde. 'Men la meg "!Jenytte C'..nledn~ngeJ til at-ter å ta ::tvstc::.nd :fro. TV·-programmene som i moderne shows til' med c1iv. på·, funn fOrsake å skape en virkeliehet som ikke eksisterte m.h.t. Norges krig. Det bor over Inter til El.llsv:olrsoevisste journc.lister og ikke til LEGPREDIKANTEr som fo):-saker å påbe;rope seg h!:iye autoriteter for de laveste påfunn."

l

Dette illustrerer litt av de folelaer oeså jo::; h8.r n3.r jeg som :fhv. forsvnrs-advokat for de ennu mere eller mindre en gros sosi::tlt utstotte forsoker & fremsette realistiske motforestillinger. Men for jeg o.vslutter dette triste kapii;'el så lo.. meg få gjengi noe av det denne historiker som Bj.Bj. sikter ti." skrev i so.mme avis 28.4.80 ="TV OG 9 o.pril" av Sverre Hartmo.nn: "Efter TV­programmet på 40 års dngen h~r her pågått en temperamentsfull debntt om år­sakene, forspillet til 9.L~.40. M2n glemmer det samtidige radio-program av me,· get bedre kvalitet: 'i'lig rODer en overdreven respekt for TV-del tngerti tIer, som om den vnr beerunnet ville gjore det meeet lettere å skrive en tiln~rmet troverdiG historie. Wig retter andre men gjor feil selv: han introduserte i programbladet "for overfc..llet" med å fortelle 8.t Churchill pers. beordret raider mot Altmark i Joss ingf j ore! i m2.rs men det :foregikk i februar. VIig vet f. eks. bestemt nt s tor::tdmiral Raec".er var "sjelen bak angrepetpå Norge" og at "det oeså V:l.r ham som stod bak Q. s bes 'jk hos Hi tIer i desember. Il Men for Raeder, som skulle hold~ foredrae for Hitler 8.12.39 var det en strek i ~eg­ningen at Q. fcrst nådde fren 2 d",ger senere - h2n fikk ild::e visum i lega­sjon tidsnok." Hen admiral R. ville neppe h'J. kommet med sitt spont'J.ne utbruc' if'olge Alfred Rosen~ores dngboknotat: at q. kom som et "sl::jebnens vink" der­som dette viru~et var blitt satt i reGi av ham selV, av R. selv. Men Rneder hadde d", heller intet å cjorc mod inn1:)yc1elsen til Q. M 'l' l t en ~lg screv u en an-tydning nv motforestillinc nt "den tyske operative planlom:;ning i sj:ikrigs­ledelsen over i overkommandoen forutsatte at det ilu~e fantes lign. 91aner fr vestmo.kteres side '! PG.s tc::.nden robor total uvidenhet far di på tysl: s ide var tanken på de allierte planer så nc..rv2.rende at Gruppe XXI -v. F~.lkenshorst's stab -filck i oppdrag å utarbeide en minimumsp12n for det tilfellet nt det lyktes vestmaktene 3. C;å i l:'..nd i Norge forst!!! Og 8.t denne frykt vc::.r tifste de hos tyskerne det avspeiles til ev~dens i samtlige kilder!~! Som ~idrag ti å forkle,re den his toriske s8.f:1meIL."Ieng p8. fo.gli~ grunnlo.g holdt TV-programmet 9.4.80 ilcke mål: slurv, og unoyaktiger burde Dcke h~ forekommet i en o.n~ive­lig analyse som foregir 3. bec10mme holheten ••• Dette viser o.t pc.sto.nden om tysk eneskyld ro.kner.

Oe det or vel denne propngo.!'l.dnmessige oifekt de seirende tenlcer p&. når de nu i snOl!'t 40 år holdt Hess i politisk fanl3'onsko..p - forst i England dit h::!.n, floy i 1941 for 8. tre:ffe DulC'9 Hemil ton 0IJ så fra 1945 1. Borlins kric;sforbry­teriengsel. Hess domtes i NiirnberG til livsvC'.rig str?ff i 19 l [6 OG ellers er det vistnok i Ty:::;lcl::md nu slik at soningstidC'n dermed skal ~e,r;renses til 15 år? Ifol~e en reportnee derom i storQvisen i slutten av april i~r skylder nu de vesto.llierte p3. o.t Hess forolir livstidsfnnGe pgo.. Sovjets voto over:for hvilket som bekjent de ovrirro seierherrer siden 1945 h:'..r V2,rt omtrent maktes

O ...... ;.,;,:~:)

""-.\ 0.J

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

i strid .mecL nll- menneskere-tt. Hen o

se:. er jo Hess tysker Ja?

Det erindres Cltter om at Hess vo..r den eneste QV de der c1omt9 som ble fri­funnet for til tnlon kriGsfor'.)rytelser oG crimes QgClins t humani ty. 0('; det er nu nettop 8n av h2.J."ls forsvarsadvålcClters :lngrepspunkter : De honviser til nt det i 1939 TICKE femtes noen lov-? som forbod krigsplnnleccni:::1G og ifC5lee int. anerkjente rettsprinsipper i demokratier kQn derfor ikke Nure:::1bereslo~ ven el. o..ndre senere lover gis tilbo.kevirkenc:e kraft ~ }l1Er'i DET VAR SOM BE:"', KJENT NOE ALLE SEIERHEP-RER BEDREV efter de:::1 2 .verc~ertskrigs Qvsluttnine. I Norge publisertes i m2i 1945 til da i Noree hemligholc1te prov. er~lQnordnin­ger om et ethvert NS-medlemskap efter 8.4.40 v~r blitt - ble 8nslQgt kri(';s­forbrytelse oe derfor forutsettes o..t ~lle disse fordomte NS-medl. selvso..gt visste om at Norges krig ikke sluttet efter 2 Illil.dr. i 1940 men fortsatte til mai 19L~5.

Og de er denne frigj oring:osom nu for 35. G8.IlC; sk8.1 feires - mine dnv.klien­ter taler altid om nt det VClr da i med 19L~5 AT FREDEN BROT r.bs ~!! Det er kun en omskriveIse av riksndvokatens bannstrole mot Cll1e NS-medl.= KRIGEN HOT DE· RE DEN FORTSETTER DEN - det forkl~rte hQn de i Aulaen tilstedevcrende j~ris­'9r på oppgjorskurset sommeren 1945 dQ de skulle indoktrineres i ho.tets ~vnn ..selium. Hems parolen var omtrent: GJOR lCORT PROSESS MED DISSE US LllTGER , Oc; jeg formoder at han beklaGet at ikke o.lle overleven:4.e frontkjempere som oese. hadde vart i NS efter 8.4.40 - slik som flere aviser krevet det - ble henre-c tet? Ingen sk8.1 idaG komme å illi'1.::::ilc1e n09n av de .ls. domte nt det fantes en -'irksom silkefro:r:t i Norge i 1945 - så det er ren ~:)luff når prof. A. ynder ::. ~åstå at politiske fn:::1eer plnsorte ham i en sådan front dengangen el~ senere h8.n har neQI~g nItid tilhort don uforsonl~g isfront tross hans kaDuflrrto ut trykk.småtor. Mon da dennE: T'ådt:;iver ved riksadvokatsembetet meget sent innså a~ oGså h~ns dommervirksorr~et under NS-oppgjoret foregikk i strid med int 8

anerkjento rottsprinsipper s:J. Iorsokte h,,"n ~ prossen med div. bortforkldrin'~ ger - det samoe skjodde jo i TV 14~11.79 hvor han nar~est spilte en ynkelig rolle da han kon~rontert8s mod s~n t~dligere kollektiv-propaganda om at alle NS-medl. var nazister og dermed demokraters fiender, osv. Hvis alle disse overgrep som foregild~ under NS-op~gjoret skal vare representativt for norskt demokrati så er jeg mållaG - men det or jo det som hele t~don i disse 35 år har vart ~sfronteni3 r-ustnnc1 - og det er mot denne form for Ildemokrati" :+t mitt skrift er rettet.

NB: Jee har i nl1e UT stemt med Ho~re - Hayre og er ennu en stor beundrer n~ Hnnbro oC; derror lesør jeG ofte den ::ok Trond Go.oriolsen skrev om hQm i 196'7 mon det er ik:".:e God +:one :1.dQg å FrL"'l.dre on hems ord i OdelstinGet i 1948' son ~jengis der på sider 124-126 og slutter med falgende setninc;~ DERI LIGGER .JERES Ul'nTSKYLDNII-.rG OG DERI LIGGER DER~~S DO>L, J" Hen de oS l.::-.pp riksrett disse heltene fra London fordi de f:iJdc c-.rbeic1erJ.:L:l.ssens st':tte som takl<.: for fri-­finneisen aven. 200.000 tysker~roeic1ere. Donna skQuc12-len vil huskes nv unG" histor~eforskerG 80l'1 nol: leser U.K. komDis ,1 oners im1-:::; tillinger med s tor kri· "ild:.:. Men c1'J.. or n01.c oi'.-::ene for den:1.z ifis erlr:.:.cen forlengs t dode. Forfn tter T. u. minner oss 0:::1 Ho.m"Jres StOTSyn O[~ wot cl::-. hc~n forsv~rto Hamsun og påta.l to d~n mish-n~lin~ h~n u~s~t+es ~or med f~l~e-c1e o~d· ~ • .~. u - CJ ~.~ . '"' L v JL • '-' ,-,.L.c -'-'. H.-::,eJ.oro skrev om Hnms 1.+-"'l. :::

ilOg ned en foleise etv n-::csjonn:L beskjemc1else tenker joB' pa. hnns siste år, hvorledes h:1.n ble pl}tD.c1ret, oc in:'1.lne;t til observCl.sj on - hvis groteske cl01o.c, menter Eir to ubercr:::meJ_ige f'ngmenn innbl:Lkk i liternturen IIfremstillenc1E? vi, eensknpens hum2l.~etiske ut;:;keielsor.,(Ldresde2.visen 26 0 5.56) Hv':. vet une:domt:1~

om denne salt som ikl:e [S-::-' nnlec1ninc; til noen forfoyninc fr21. Odelstinget3 sich VCl.r ikke sos~2I.lister ogse>;. i flertall dor? I et senere tilba1:eblikl: s2l.tte H-c bro faleende sluttsb:.-el: over krj.Gsårene: (her utdr-::'.g nv side 127)';Vil nn-n i fremtiden vEire stol f; aVG,: "):;[ilr8gj 8::,inG8n:; og hj el71D.c .. f'ro:1.tens lodelsen? tJSI j eg trodde il.::ke n-::"n vi]. viire Get 9 j ec; tror Cl. t t:18.n snart glemr.ler dis se me!L':l. Derimot forblir vi stolte av de cl[jente som villig orret livet for nt vi skulle bli et fritt folk igje:ru vere sjOI:lOnn som for:::·le i Atl3.nterh::cvet ·som nItid hnr vart den ukjento sold2l.ts gr:::.v ~ Borges historie. Og der v:::cr de sa: frGnfor å tilpasse dec valgte KZ mn. je5 tror at deres ilL~snts blir st2ende

som historiens dom over den...."le kxigsti-:1 •• o Il Hnt:1"':Jro Eri tiserte :lt under NS­

oppgjoret vnr det sos.kl~ssesolidnritet som seiret over moralske rettsprin­sipper. Og her vil jeg tilfC5ye 2I.t jeg moner Qt ffinnge bore. jurister i 1945 ble rene klCl.ssoforrede::,e, idet de komproDisset med den kollektivisme som

2

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

hC'lt sicen '='olsjovi1:revolusjC':1.e~c i 1917 ho.r c:or:1inerc visse intellel:tuelle juristkretser i Oslo - de som vil vite mere om hvac jeg mener ~~r lese Bjorneboes bok IIUnder en hård himmel." Det vc:.r jo dengang p:::trolen <lt klo..s­s efienden skulle sos i<ll t lilcvideres o,; det v:::er j o det SOr:1 hendte med ce ca« 2% forkrigsi:nr>...meldte anti-sosi:::"lister som jeg i min ::lokerte bok forsvarer.

I Hambro-:::oken eis en serie mec~ H:::em~ro-repl:i2d<.er som f', eles. denne: IlMed konserv2.tiv menes de SOr:l her ~ev2.rt evnen. til kritisk og SU11...TJ. vurdering nv tidsfenooener! - som f,eks. dotte or:lstridte NS-oppgjoret, men hvem t~r ennu hevde hvorfor de kritiserer det? Ingen pg~1., den menint".isterror som pres-­sen fa.:l7oriserer ved kun 2. sli:)pe til eie som forsvarer :NS-oppgjorets STATUS QUO. Oe; hor på f::5lgende H-rep1il:k: 11 De t er nodvendig å huske Q t demokrati ikke er vn.r nuv. tilstand r:lGn et fremtidsmål." OG vår isfrontpresse bor isal" merke seC; denne H-replikk:"ENlf\lER TVANGS?ÅVIRKNING AR HELT UFORSONLIG MED SELVE DEMOKRATIETS IDE."

Men hvilke verdi har det d2. å komme med moralske formaninger overfor et ~olk som er helt materi':'.lisert og dominert aven opportunistisk tcmkegc.ng om at gei!! lonner seg ikke for meG c.. stå :erem å påto.le o.lle denne urett???

Hor så hvad Hambro sa o~poppgjoret - utdrag fra side 123= I Odelstingsde-Cltten om rettsgrunnlaget uttalte Hamcro~ Det er viktiGere hensyn å to. ep.n

å påskynde retsoppgjoret mest mulig. Det er hensyn til at rettssikkerheten bevo.res og at alle landets borgere kc.n leve videre i bevisstheten om at nasjonalforsamlingen våker over denne rettssDd<erhet OG at rettsprinsippene betyr mere for Stortinget enn oyeblikl<ets bekvemmelighetShensyn om å påskyn""" .e alle disse foreliggende snker. Det kreves o.t tinget skal vise handle~

kraft men det er svakhet om en n~sjon~lforsamling under trykket av det som nok er en uansvarlig opinion f,t. innlater seg på vedtD-k eller stotter skritt som strider mot traG. rettsbegrep nordmenn bYCget på. Vi er her ved et område som er overordentliG omfintlig og v~nskelig. Vi bor vare klar over hvor overordentlig vo.nskelige og innviklete disse sakene er - vi hat aldri stått overfor pro~lem hvor det hnr vffrt så vsnskelig å fordele skyl­den og klnrt avgj~re hvad som b~r gjores til gjenstand for strnffepåtale og hvad ikke? Vi advares mot nazismen men det er en form for nazismen vi alltid har det i vår hånd å vtire på vakt mot og det er disse forsok på å: bekjempe vold me vold oc; i ver lOVGivninG 0['; retterGang å innfore nazis­tiske metoder - og innbille seg cct vi kQn 'DYfSge opp dette samfunnet ved å . d+'o °t o~.;.. f 11~ -' 5 ° h t-l- I ::lnven e ~remgangsma er som VEL v O.:._.L c.r ~Jlr reD-cer mo". Selvsagt ble

det fortiet i pressen at HD-moro mente at NS-oppgjorets opplegg og gjennem­forine skjedde på svtirt n::'.zistiske premissor - les selv sider 123-124. I Bokens forord sier d').v. stortings['resident Bernt Ingv:::Lldsen bl.n. "Belys-.,.. .lingen av Hambros usedvcenlic'e in..YJ.s::lts hQr stor n~sjono..l betydning. Det bilde Som der Gis bekref~er min ogen oppfatning av Hnmbro - å få det ut-o dypet har f'or meg stor beril;:onc~e verdi ••• J - t o H 1 OS

.Q JeG synes a ogsa amDr stemme bor hares nu når c~et ~1.tter VLlrcleres hvor storartede vi vc.r og er ri eode nordmenn!!! Som vi nu h:::er :'c.::-;rt så vc.r HClmbro ikke så imponert ov~r

denne vår innsats som vi selve sent oG tielie skryter o.v og do.. istir ved slike cmledninc:er som disse vi nu cjennemE3år med 40 års do.gen for 9. april 1940 og så denne frigjoringen i mai for 35 år siden. Men jeG finner det på­fallende at vi i all vetr efterp&:klokslco.iJ ilcl(e et oyenblikk forsoker se 1940 situc.sjonen slik den fortont o seg for oss nlle som var voksne dengangen: HVORFOR tor vi ennu ikk\) erkjerulG hvordo.n vi i Oslo f ,eks. forholdt på den s .k. po.nikkch:.lGen 10.4.40 da ryktet om at Rj~F ville bombe Oslo forårso.ke~ en masseflukt til skOGS hvor det ennu ikke V::lr sel m::nc;e av gutta på skauen? Vi tenkte da kun feigt på vår egen sikkerhot OG de av mine kunder som den­CCCllC' hj ulp 18.ndsmenn mec1. å kj ore dus insvis "'v overfylte bilplas sut av . byen disse hjelpere siCen kun blitt forfulgt o.v de hjulpede også - hvorfor - atter dette at de må d~ ikke siden lcomme for dagen 3.t Gode nordmenn dan­g"Qng sakte hjelpen der c.e kunne få den - de trodde lenGe av disse nClzist,er de fccvorisertes da ogso. ved bensintildeling oe de fikh: d::'. beholde sine bi­ler lenger enn oss eode nordmenn (?) så vi måtte dn utnytte dem dengungen oG fr:::t mai 1945 v::er jo p::lrolen den DER MORR HAT SEINEN DIENST GE'I'AN JETZr KANN ER VERSCr-I\ilINDEN - NigGeren er blitt f::'.rlic; - h:ln kunne n:tvngi alle disse gode l:lndsmenn h~n hjulp - f'olgelig må han fremstilles som en skurk som en logner, som en kjeltring - kort sngt slik vi hnr lest det i aviser stC1.dig - som bemen av folket - denne ~~rmen som vi desvarre ikke kl3.rte å

:3 ,

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

forv~se t~l Bj~rnjyu men som vi må n~ye oss med d plage s& lenee de lever i dette l~det. Ja for det er vi da alle ~ st~lhet en~g om - eller hur?

Jeg onsker å s~ w~e l~ndsmenn sannheten - je~ onsker å fortelle dem hvad jeG synes om dem og jeG hur samlet et ~~ygeelig materiale som v~ser at det bor ikke tales for hcyt om de fleste gode nordmenns patriotisme •••

Du freden kom i 1945 var den fr~e presse noe v~ ~ledet oss over og jeg husker at je~ leste Stortingets 1. melding - en hel side - med stor spen­ning ~ der forklartes hvorfor n:::'.sjon::::lfors2.mlinGen i .1940 m&tte kompromisse stile overfor okkupantens krav og samtidig som det lot til at H~tlers nr~eer ikke matte noen motstand hverken i ost eller vest. I;engc_nc m&tte desvarre folkets kårne regne med den sansynlige mu1ichet nt det ville bli tysk se~r, og innrette seg derefterl!l I det lys m&tte de kompromisser sees som do. "ple begått og som siden er blitt kritisert som en ynkelig unnfallenhet overfor fienden - bl.a. av de seirende hjemvendte exilpo1it~ld~ere. Det het i denne :forkl.n.ring at pga. den sansynlige tyske seir 8& måtte t::cktiske hensyn taes, og meget indienert avvistes denne kritikk som lettvint urettferdig efterpå­klokskap.

Argumentet at man måtte dog v~re på talefot med den seirende :fiende ble da -,'så noe motvillig godtatt som unnskylc.ning for den kun tilsynladende u­

nasjonale holdning, b1.n. dette at 96 av 130 stemmende Stortinesrepr. i sept. 1940 anså exilregjeringen som ugyldig. Deres motiv: at de i en uhyre vanskelig situasjon hadde forsokt å forsv::tre Norges interesser bestmulig 'hle selv ikke bestridt av denne hjemvendte "diskvalifiserte" utefront. Mpn __ lgen kan lenger innbille ungdommen at det ikke var nevneverdige uoverens­temmelser mellem Hje~~e- 013' Utefronten, derti~er idag for meget efterhvert blitt kjent - tross de mest energiske forsok på å bortforklQre div. Efter sigende skal Hnrtman1J.s bok "Bak frontenIl, hvor han avslorte megen korrup~jon i London ha bidratt til å ei Hjemmefronten et sv~rt noktern syn på Ute:fr9n-ten - som ofte lot ti-l å ha kommet på svart lang avstand fra Norge.. .

Men som alt nevnt: når/om NS-medl. i retten vovet å bruke disse samm~ tcl~­tiske argument om at det gjaldt å vtire P2- t·~.lefot med okkupanten å bedrive en viss nasjonnl-motivert kol1abor2.sjon da vnr reaksjonen en helt annen ;;: Da fikle de vi te at meas gode norclr..1enn :::1.11e som en fr~tet tysk seir så onsket og håbet alle NS-medl. denne og at de alle var noen fordomte m2kt~ opportuni.ster som ild:.:e p& noen måte kunne unnskyldes. De vo-r demokratiets fiender som vil::'e nnzifisGre I"Jo:::,ge alle som Gn osv, liktorene varierte dette tema og hvis noen tiltCllte dristet seg til å innvende at og hvordan de h:i\dde forsvart norske interesser så. kOD stnndn::nd-innvending- momentant :lIåh det' ~kjedcle vel fO:r'st efter St.:::c1ingracl det - cb. det ble kl2.rt :::1.t fienden viLLe "ape krigen. II Dermed insir:l.wrtes nt hjelpen fe.rst begynte ved årskiftet -> 1942/43 - hvilket i de tilfe1.le:: jeG" for;:;-v-.J.rte v~,r logn - og at den fCilge­lig av retten burde ti.1leGges redusert betydning idet den skulle ha vart en mnnover for å bedre/fcrbedre egen situasjon. Og det lot ikke til at legdom-'erne reagerte negativt overfor dette falslee =ors~k på & forvarre de tiltal­we NS-medl.s posisjon, og jog protesterte da også i retten som deres forsva­rer mot dem~e lumpne krer~else av pntrioter 9 som ofte var i fare.

Det som dengang ~idro ster~t til de~~e h8tspsykosen i fra mai 1945 var selv­sagt også den overfor disse NS-medl. fortsatte krigspropaganda på kollektiv basis hvorunder pressen stadig forst forhåndsdomte de tiltalte og siden kla­eet over at straffen ikke var streng nok. For fra 0.5.45 ble nemlig de fleste s.k. gode nordmenn pludse1ie veldig modige - de visste jo at ~arep var over og at ingen ville tro på det om noen fordomta NS-medl. forsokt~ d unnskylde seg med at de hadde hjulpet dem. De regnet ganske riktig med at når ca. 100.000,cJt hvem det ble o~p:::,ettet ls.scl~er9 alle sannen forsvarte seg dermed sd ville il~ke efterforskerne klare å finne ut hvem av disse spm virkelig tal te sandt - og dermed kunne de jo tCl. ch~nsen på å bl2.....11.ekte om noen NS-folk skulle vare s~ naiv at de nevnte deres navn som hjulpede. Det hendte da også: De sv::trte ilNEI DET HUSKER JEG IKI~E LENGER li. Glemt var all tidl. taky~emmelighet - nu lynte deres hatske blDcke - fordi de var redd? for å bli nvslarte nv de ennu bedre nordmenn som boikottp2.rolebrytere - ;toe som fra mai 1945 var bl::..tt en. utilgivelig synd - fordi dermed Cl.vslortes ~t ikke al1e .. exi1-paroler lot oseG' gjennemf~re under okk~:x:1.sjonen: DA MÅTTE· HJELPEN SOKES DER DEN VAR A IPA - selv hos disse fordomte NS-medl. Og når gode nordmenn ikke klarte å :skjule denne siden så farlige kontal<:t så inn-

4

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

rommet de at de måtte "hykle d ~ekjentskap med slike de kjente fr2.. for og som da var gode å ha - for si siden å forv2nske forholdet om disse ford0mte NS-medl. skulle vare så freidige at ville ha hjelpen tekreftet - som motbe­vis mot kollektivanklagen om de hadde vart så unasjonale under okkupasjonen - en falsk påstand jeg på vegne at de jeg forsvarte atter vil understreke. Var det ikke Go~bels som sa s.t om en logn gjentas ofte nok så tror folk den?

I slutten av april iår ble det skrevet i flere Oslo-aviser om de hundrevis av millioner kr. eller mark Som norske borgere også. og ennu har tilgode i DDR - den tidl. Sovjet zonen. Det har vart forhandlet derom i de siste 6' år men kommunistene krever strengt fortrolige to-sidige forhandlinger for å unngå felles opptreden fra mange vestlige land. Og dermed at det er blitt så sterkt forsinket så er mange av de opprindelige eiere forlengst avgått ved doden slik at det er deres arvinger som nu sl~al ha erstatningene:

Men nu ser det ut til at VG 25.4.80 i sin iver for å bringe nyheter om det­te har glemt å titte i sitt sorte kartotek for det utbasunerte at det var en nordmann nemlig Olaf Uilly Fremann som i 1936 bygget DDRs eneste knekke­brodfabrildc og at den er norsk, og at h8.n forovrig også eide mange andre eiendommer i Berlin, men det kan jo også tenkes at avisen vet at denne F~ 'omtes strengt som gammølt NS-·medlem og fordi han lot seg oppnevne til NS­fylkesforer? og tilogmed deltok i forer-moter oppe på kongens slott? (ja det står faktisk flere spalter om ham i juristklilckens ca. 600 siders par;!;s­innlegg også kalt seierherrenes oppgjorsbok) HG nedlot seg ihvertfall til å int.ervjue hans svigersonn Om saken som UD f. t. forhandler om, og også; avngi ham. Men det har 'vel vart en formildende omstendighet at dir. Fer-

mann er dod? '

Og i storc.visens siste morgennr. i 8.pril kom ;'denne Hig ll (Bj.Bj.s titel) atter til ordet om 9. april 1940: på sin overlef,'TIe måte konstaterer han at Ilved hvert 9. april jubilewn (han setter ordet i gåseoyne men det er jo ms.lplasert av ham 2. bruke det) har det dukket opp et klientel av amatereks­perter Som kjenner SANIJHETEN (det ordet setter 1'1. også i gåseoyne) bedre en.."'1. alle fagfolk. Det er hverken TVs eller minn oppgave å imetegå disse ved enhver anledning. lI (men dette er vel for nordmenn en svart spesiell sådan). Så imotegår Hig en slik Ilveil(~dende" artikkel forat publikum (for W. vel: den B'emene hob?) sknl få anledning til å fordomme gehalten av slik veiled­ning. Og som et PS til sitt forhåbentlig siste innlegg skriver Wig:"Videre bistand fra min side blir ikke gitt ll som om h':lns tidl. innlegg hadde noe· med bistand å gjere. Og så B'riper han til denne utvei som er så vanlig i Sovjet f.t. når motargumenter mangler:"Innlegget i Deres avis 29.ds. inne­holdt i det vesentligste ukvemsord mot en n~.vngitt person og det vidner vel tokså tydelig om c.t hvis det her finnes noe uoppklnrt problem så er det ik­

ke av historisk men av KLllJISK art 9 sn. et svar horer vel neppe hjemme i a­visens sp8.lter." Dette er en metode som h::tr vart anvendt overfor NS-QPP­gjorets kritikere i nu snnrt .35 år: "disse kverulo.nter bor d2. mentalunder­sokes 11 som Ho.msun vel og merke - for o.t så attester kCl.n utskrives om at . ..inhver som vover å kritisere elet s.k. rettsoppgjor han me. da lide av "varig svekkete åndsevnerIl - like meget som Geniet som så sk.rev sin Sluttbok: PÅ GJENGROD:CE STIE:1.

Jo. dette er en meget treffende titel fordi den karnkteristiserer den til­stand i hvilkon de over 60.000 ls.stro.f~ede hnr befunnet seg i Norge sirten mai 1945: Deres bnrn pleier & si at de synes at deres foreldre er så bittre~ og helt mangler livslyst - men det e~ da vel iy2~e så rart n~r terroren i Norge e~~u i 1980 er såpass sterk ~t en gammel NS-veteran som pleide å spa­sere i en av byens parker iklce tor gjore det lenger fordi h:::-..n efter TV-fil­men Holocaust flere ganger provoserende ble spurt or.1 hco.n il;-~<:e V2Lr riktig klok som turde vise seg der? Do. h3.n spurte den ene klassebeviste arbe±de~ hvad han mente med sin bemerkning så SV2..rte denneg Men forstår du da ikke at dere NS-folk virker som nrode kluter li på 08s:;ode nordmenn? Til saken horer at den fornarmede - urett krerucede - visste at den ene nv dem hadde en far som hadde vart tyskero.rbeider - og derfor satte han en stopp på "samtalen" med f:ilg. SV3.r == Det er mange tyskernrbeic.ores barn som :lngriper fhv. NS-medl. og me_n behover ikke å he. studert psykologi for å forstå HVOR­FOR, men dette er kun en vari.ant av regelen, at angrep er det beste forsvnr

For siste gang ber jeg leserne OI!1 et oyenblild<: & forslike il reflektere over

5

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

hvoran de selv skulle ha forholdt se~ i 1940 om de hadde v~rt kjente SOD

tidl. aktive NS-medl.? Husk at det alt 14.4.40 var utgått fra regjerin~en til HOK en koloktiv arrestordre om å arrestere dem som potensiell 5.kolon­ne. Tror De at de da kunne h::c lntt som om denne urette b2.nnlysning V8.r Dem uvedkommende, at de ikke behovde Q t~ hensyn til den tvangsituasjon som dnsse kollektive fordommer forårsaker. Og hvilke muligheter hndde De så som patriot til å gjore en i~lsats for å forsvQre Norges interesser over­for fienden? Tror De ::et De ville bli godtatt innen flyktingleiren som de som så mange Ilgode" dro til Sverige i 1940 - hvor det jo straks foregild<: en utrensning av nnzister som9 om svenskene tillot det, pl~sertes i spesiel­le isolat? egne leire.

Men hvordan skulle De så - om De innså at flukt ikke tillot Dem noen patrio­tisk innsats for Norge i 1940 og derefter har forholdt Dem? Tror De at De i Englnnd kunne ho.. unngått de gode nordmenns kontroll og fordommer og at De nok var spion osv. lettere eru~ i Sverige - eller vil De idag efterpåklok svare at alle kunne i 1940 forutse at USA atter vil komme med i kri{Sen OG at det jæ i USA arme nok var storre forhold så der ville De muligens ku~e ha sneket: Den.~.~imL for fra. 194.2 på kontinentet å sloss mot fienden - om De -la klarte å passere enhver security chock? Hvis De gidder 40 år efter å set· ~e Dem inn i de 2% NS-veteraners situasjon fra 9.4.40 da de uansett eget syn automatisk plasertes på fiendens side så vil De nok ha innsett at om De virkelig ville yde en patriotisk innsats så måtte den skje bak fiendens front i Norge •••

. en det var et meget vanskelig spill som krevet bl.a. GODE NERVER, perfekte tyske sprogkunnBkaper, erfaring ang. tysk mentalitet, og en ~ til å late som om mnn fortsatt godtok de NS-ledere av 1933 som fortsatte i partiet~ Nu er det slik at dette å forstille seg altid siden er blitt foraktet som et "falskt!! spill unnsett formål.et nesten da - selvsagt hnr vi hort en brit.ter som satt hoyt plnsert i Berli.n og de beundrer vi jo men at nordmenn forble på talefot med partiledelsen efter 8.4.40 det kan vi omtrent ikke godta??? Og selvom vi innser at slil~e som Lindh oG Heidahl mfl. gjorde en stort inn­sats så tor vi ikke alene stå frem men må dekke oss i en gruppe om så skal skje - alik. har det j09..1tid vart i Noree m.år noe skal fremmes g ingen indi­vid tor stå frem alene, neidn da skal opprop nv m0..nge publiseres = vi er efterinneående samrn.d osv. kommet til at vi kan e;odta vedl< .• f. eks. som'med lem av ~åre·~.erverdige klubber ie;jen idet vi nok sommeren 1945 utsatte ham/ dem for en urett forhnndsdom - men slikt skjer nok meget sjelden for hvqm vill innromme ee;ne feil??? Desuten innser de muligens at den da ekskluderte også har et eget syn 40 er efter - denne patrioten som nu i 5 + 35 år b~itt 'Jehandlot som en javla n8.zist~!l Ville De i deres sted ha godtatt en så'for sinket bedre erkjennelse? Vi:Lle De ha kompromisset med disse selvgode over­dommere?

NB:Selvsagt er dette et pro~lem for disse pntrioter som på en måte underhånder skal gjenoppd':tges som nordmenn. igjen~ skul de si neitakk. - det er forsent .. eller er de prisgitt disse gode nordmenn om de vil gjenopptas i dette gdde selskap? Jeg tror at nlle disse småbodler vil i~~se at de ster overfor SV~2: foruF9tttedeopersoner som ofte finner det vanskelig å trykke de nu endelig fremstrru~te hender - som foretrekker nye venners anerkjennelse. Fordi her er det mange kompliserende momenter som spiller inn f.eks.: En ordentlig erkjennelse furutsetter at selVGode nordmenn kan bryte gjennem kollektive propaeanda-klisjeer å objektivt se patriotene - efter all denne evige hets, så. eGentlie synes jee at disse hittil forc1omte g som endelig erkjennes sqm narvarende, de bor lare av nee;rene å v~re storsinte nok til å godta sel~ s~ sen omvurderinp - fordi det er en sQdan det er og må v~re tale om. De bor vare tilfreds ;;eCi å nn tilbake dit hvor de v:cr 8. april 1940 - dvs. blifrj tatte for alle urette negatj.ve fordommer som så. i de folgencle 40 år hetr·· rammet dem.

JA dette er mitt råd til dem som deres forsvarer: vare mere sporty enn ~nd· re, overse all denne urett dere i 40 år har vart utsatte for 9 dere var jo deneane psykisk sterkere enn massen som orket å forbli på disse URIAS-PPS: ter og dere hnr da vel ennu litt igjen av denne styrken som deneane kom sD. mange av oss tilgode? Forsok å husk at det nok er mange som i det stille beundrer dere for den rolle dere i 5 år klarte å spille og forstår at dere siden. oe;så har vart utsatt :for en forferfelie; påkjenning fra ulle disse

6

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

overfl:::tcliske efters tr::l.i'fere - s o:n opphis s et ::cv :l.vis enes skriverier s t:l.cig Går Dj~ ~arenGrep. Mens jeG skriver dette herer jeg noen fjerne radioord fra en f8.ntastisk vestlennin,~ som h6.n1ig knoter om alle cisse heil oG sal folkene - j::c slik vil det nok fortsatte sålenGe NRI;: ser cet Som sin hoved­oppgave 5. holde kontroversielJLe problem ved ILke - husk at den radikale klikken på Marienlyst stadig mister mere av sin mruct over terucende nordmenn - som gradvis nvsl~rer deres groteske spill med minoriteters skjebner. En dag vil de nok m~tes av et myndic ord som b10ttstiller deres feiGe mulva;rps virksomhet - deres undergravinG D.V verdier.

OG joB' m& te:n..lce p2. lJenc1el Holmes kjente ord: 1lJeg savner respekt for denne lLkhetsmani som kun synes å oppmuntre til misundelse". Hvorfor har nordmenn altid forfulgt sine store menn som Ibsen, så de måtte gå i exil for å få fred? Er det fordi vi er sn overdemokrntiske at vi vil at alle skal sare like og at alle skal delta i å bestemme alt, er vi så smålige at vi ikke klarer å vise andre landsmenn tillid - dvs. tro at andre klarer noe bedre enn os selv??? Men hvorfor to:lererer vi da at en isfront skal foreskrive oss hva vi bor merle-?---

I denne 6. og siste del av MOTOPPGJORET kalt flf~leene for syndebukken" har -eG, som leserne alt vil hE'c bømerket 9 kommet litt inn pn forholdets psyko­~ogiske sider: Var det virkelig så at nordmenn fra mai 1945 blindt tok hen­syn til mistillidspåbudet mot ls.d~mte, dette at slike ihvertfo.ll ikke i deforste 10 år fra domsctag måtte vises almen tillid? Ja helst på livstid burde foraktes - hvilket vel er det motsatte av å vise tillid? Virket v~r-eliG denne terror helt nedbrytenC.e på ofrene - slik plo.nen jo var? Ble de

o.lik som det gil<k rykter om helt folkesky slik at de ihlce lenger turde vi­se see; blant gode landsmenn? Oe; var det slik at denne egentlig tidsbegren-sede ekstrastraff måtte få livsvarige folger? ntf t ~. 1··

~e an es og ~LnDes noc ep-nu også svart mnnee il<ke-ls .c1::5mte som i årenes lop har lest "Seierherrens justis", hvori h.r.ndv. 1'7-'. i det glimrende l.kapitel i del III kalt prin­sippproblem om almen tillid nnalyserer dette utrolie;e tiltak opprindelse og hatefulle bnkgrunn~ jeg har alt f~r sitert noen nvsnitt men må gjenta, derav dette = .

Disse exilpoliti1cerne mente nt de i k~mpens hete i stilhet h~c1de funnet frem ti~ en ekstr~ virksom form for nedvurdering av nlle NS-medl. Denne skullo ikke bare opprettholdes ved intens politisk propaganda men det s~l­le også innf~res i smug lovregler som rettslig legitimerte dette overgrep mot selv de mest primitive menneskerettspåbud. "I den formastelige forestil line at folkets omd~dde er offentlig eiendom og nt nlmen tillid er noe ~om "un kan oppnåes på Ap-regjerincslisens - altså etslags sosialisert retts­L:ode som kun stetten forf::iyer over oC; som kun tilkomme de rettroenc1e eft~r offentlig tildelinG - ja i slike forestillinher sntt mnn i London og gn lover mot alle som befant seg p:1 gal side om nt de skulle fradommes o.lmen tillid ."

B: og denne usle terror den bOY~G det store flertall seg for, som frn mni 1945 kappedes om å vare varste, om å odelegge flest leiligheter, om å spytte mest p:1 eldre NS-folk som h')_c1de sluppet å settes i v:::cretekt - det "'. var nemlig ild<o plnss til mere enn C~. JO.ooq NS-folks eiendom vnr ihlce som bekjent rettsbeskyttet - en av de store hadde jo strnks erkliirt at de alle vetr konkurs 9 ett de ikl:.::e eide nok til å "erstnttell all den sknde de '.p.n-­givelig hadde forvoldt jo. les Solems korn~entnr i de resp. regler om at al­le NS-medl. bl.a. h~dde & betale for den skade som vor påfort norske j~der - har noen norsl:: jurist hittil vovet å ifrågc.sette h::cns votum - hO:cns dom­medag - denne bok som alle 8.ktive jurister straks i 1945 anslc::'..ffet som le!o+ detråd under den sosL,le likviderine; o.v landsmenn? NEI svnret er og blir NEI, ineen tor det nv frykt for straks å få den ennu levende isfront på nctkken.

Jeg har diskutert Is. dc)mtes_ holdninr; overfor lnndsmenn efter dommen med· dem og fått vite nt deres st~ndpunkt er stort sett dette: Vi merket ikke så meget til denne sosio.le boikotten under okkupnsjonen da mange skulle ha

o 1 o vår hjelp - dog riktignok foretrakk å oppsoke oss i smue; for a ta e om pa-rorende f8.ncers forhold osv. men fra mai 1945 OG efter dommen vnr det få som kjente oss igjen. Do. hndde de - for å :Jruke en jossineklisje - "efter samråd" nok kommet til at det vnr klokost å avskrive alle Is .demte for a1-

·7

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

tid s& i...~Gen misforståelser sk:ul10 0l)PSt?:., dvs. det lcunne jo il<:l<:e t:lS for givet pea. preseeboikott og kollektivhets mot nlle ls.domte nt m~n dor ~ndre visste nt det fnntes NS-folk som hadde v~rt OK oe hjulpet oss den­B'Cl.nB' vi vnr i nad 0e behovde hjelp selv frCl. slike •• S& svart få ls.demte h~r siden noeng~ng forsakt å innledo noon for~indelse med hjuJpede eller nndre tidl. kjente 9 nei de forholder seg helt passivt overfor disse som de jo vet er mere eller mindre selvgode alle snmmen mon de overlater somregel til disse ~. å ta det forste skritt til gjenkjennelse av tidl. forstatte Det er jo disse eode som på kollektiv basis straffe~demonstrerer mot alle ls.domte ved helt bevisst å drive sin efterstraff hvergang de får anled­ning til det. Og derfor må. Is., d,jmte passe å berove def!l denne anlednine så. ofte som mulig - hvilket består i at når de befinner seg i hevnernes nar­het le.ter SOGl om de illlie er klar over det (husk ett deres sport l;:un ketn be­drives overfor tidl. kjente som sk8.l straffes ved å drives til Coventry _ aom det heter}. 4ltså ~t~se lS4d~mte ~e t~~,d~t ~o~_g~yet at_~lle.tidl. be­kjente f'o:r:n;setier deri fra no.! 1945 lritens ivert~ b61k:ott pc livs fId og reg­ner det som unntaeelser om de gode tor bryte denne parolen og vise tegn på at de ejenkjenner de sosialt utstotte (f.eks. ved å hilse og ved å tale til syndebykken). Men det er få Som tor bryte ut av efterstraffejengen å narme ~ee de forstatte, denslags anses nemlie på isfronthold Som sentimental fra­~ernisering. Mo.nge vil nok spille forbauset når de leser dette men dette er realiteter Som ls.demte lever under i det som en forsker i sin bok nylig kalte "deres fortsatte ghettoIl.

Vi eode nordmenn har i vår utrolige lumpenhet mot alle ls.demte tvunget dem il å vare redde for oss gode demokrater - det h~r jeg sett utallige reak­

sjoner på: Jeg ba en av mine tidl. klienter bli med meg i kirken en sondag og hore på en forsonlig innst:ilt prost - Sv:tret var et konant NEI - og at slike ikke finnes - vedkommende understrOk nt han siden frigjoringen aldri hadde satt sine ben i en norsk kirke~r! Kan vi gode forstå detto? FOrst ; betvilte selv jeg denne deres frykt for oss men efterhvert som jeg horte' hva de hadde vart utsatt for av oss som påstår at vi ikke har nnzi-tenden­ser sn vil jeg påstå at vi er'da meget varre nazister i vår opptreden mot dem enn de noengnng hnr vart mot oss - fordi jeg hnr nulig også talt med mange av deres barn og hort deres lidelseshistorier - som vnr den rene Gol­eatn for mnnge av dem - Nntur:ligvis er de forlenGst voksne ja men de glem­mer aldri sine plngeånder enten det nu var jevnårige bnrn el. deres foreldre

Dette med disse hatfulle foreldre er et nv min boks v~rste kapitler 9 der. forteller jeg bl. a. om hvordaJ~ noen slL1{:e foreldre, da de nv meg konfron­tertes mE)d sine tidl. forbrytelser mot slike NS-b~rn - ja forbrytelser - ' blånektet ot de noeng:cn€;, hnck-'l;-s;:gt eller gjort det som er meget vidnefa~t.

Jag er de kun feige fordi de forstår nt så lnngt ensker selv ilLke gode . nordmenn å gå, så nu gj'::ir de selv det de med urette fer beskyldte alle NS­folk for å gjere - de rOE)r - ja det var jo dores p~role overfor de tidl. hjelpere også. Je-. det hele var så flott org~nisert at ineen NS-folk h8.dc~e den ringeste chc,nse. Men tror nu noen 8.t disse '!..:larne-forbrydere også vil

jte folkets forakt så. tnr de feil for tonen er ennu i g~nske store kretser denne. MEN DET V!~ DL, BARE :NS-BARlT SOM DE PLI.,GET. - Mentali teten er brutali­sert og korrupt •••

Mine n~rmeste spor meg hvordan jeg orket å skrive disse over 400 side~.­denne bok om nordmenns cindske.p efter ::lt freden for de jeg forsvnrer BROT' LOS med terror og strnff - str,-,ff og terror - Jo fordi det ennu i dette .' land nok fi:-,nes svart r.n.nge mennesl{:er - som ellers både regner sec; som kristne oG som humane og ennu lider at dette-naz~komplekset og mener det var meget beklagelig at ikke allo disse 60.000 ls.str~ffede ble londsfor~ vist - underforstått $ siden vi jo iklee kunnE; tn livet av dem alle sacnmen~ Tonen blir jo kjekl~ere og kjekkere med årene - fordi når 0..1 t kommer på , avstand så ~emmes mindre heltemodige detaljer og da glorifiserE)s eeen inn­sats til det ukjenkjenGelige. Jeg h~r bekjente - store motstandsmenn - som når de gjentar sine historier ofte i påvirket tilsto..nd - stadie forbodre~ dem på ls.demtes bekostning. Men vil vi ela aldri i dettE) så forbilledlig~ land få oppleve at en rost tor {Så ut i Dagbladet eller VG eller i8jt'0I1Qvi~ sen å sette disse skrytepaver på plass? Vil vi da o..ldrig få hore de to o~d: FAIR PLiS - jeg er sikker på nt flere som leser disse 2 ord strnks vil sva­re: f,air pl~y overfor slike - OC; så kommer en kj ent propngo..ndafrase: "de

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

viste ~~ ingen f~ir pl~y overfor i'LNGE r~ V DE~l!!!

oss C:-,. vi v-:-:.r i f2.re;: JO :0E GJO~~E

Jesus Chr~stus sn for sn~rt 2000 ~r siden at v~ sk~l dBmmo våre medmen­nesker efter deres Gjernincer~ Men st cjor d~ det, så erkjenn d~ at det ikke i evighet holder med denne koJ..1.ektiv;iser~nGen, så erkjenn :::tt elet fan­tes p:::ttrioter ~lnnt disse 2% NS-veter~ner og også blant noen som ble NS ': efter 8.4~40. Ane~ slik erkjennelse f~r jeg hok ~ldri oppleve, Men HVORFOR ikke? Fordi m&nge ennu frykter at slike mod~g tirlic.åpon t~le vil kUnne r~mmes dem i form nv nedsatt prestige i isfrontens eyne, Men hvem er da 5å denne isfront: jo til den horer bl.a. alle jurister som deltolri NS.oppgjo­ret på angriper- og strnffosiden, dvs~ isar som aktorer. Vide~e alle som i retten viCnet mot NS-medl. oG det var mango det ••• så har vi da ironisk nok alle disse hUncJ.rev-is-av hjulpene som i rent selvforsvar stetter denne front. S& har vi flertallet ~v tysl-;;erar:::,eidere - som vil bortlede oppmerksomhetEm fra deres eeen opportunist~ske kollnborasjon og fiendebistand. så h~r vidn nl1e disse tusenvis av hets-journ~ister som dengnng forhåndsstraffet og som til dato S2. godt de kL::.reT det efterstraffer. Somregel unngår de å nev­ne navn idet selv Norge h:::tr fått on d1skrim.lov som også gjeller d~sse for­domte NS-folk 1 så derfor vet de at :kollektivhetsen f.t, k~"'"1 ko.n drives kol"'"

Jktivt,

Selv~agt er det en ~e~ie nv videre hevnere - som ofte vet hvo. de vil hevne og om noen skull~ vove U ~por:t"'e dem derom så vi110 det nok t~ t~l så stoee ord nom nt de stottet da ::l.lt dette sv~ne:t'i I'l~m fordomtes i NUrnberg,1! For

"lm bekjent ove5:'f~r ~like behciver man :i.kke fl. konkret~se~e ank;l.::tgene .. h::t,. un ~~~e s.lveste HRs flertallet enGang for alle erklart at alle som var ~ NS efta.- 8.4,40 var og er :t,andsvikGre, ~uisl.:ingcr Qg nn~ister. Jo.. har HR~ sagt det? i

"

Hve~ norsk advok::tt, redructor 9 jurist vet Qt under proves~ken mot H. som ~le NS-medlem 6.12.L~0 vo.r det i HH sterk dissens nettop om dette at ho.ns med+em~' skap i NS - som v~r ganske pnssivt s~ulle ha utgjort aktiv fiendebistand' og forsettlig sådan under krig i straffelovs-§86:s ~orstand. Og de svenske' rett~las.-de har da erkl:o:.rt Clt f'ortsatt k.rig ikke kan bestå efter deP.lobili~e­ring og den fant sted i 1940. Så derfor og av andre gode grunner så kom 4 fi~e erverdige HR-dommere til at H.s NS-forhold IKKE kunne utgjore slik. 1and="Iik. ---

Hen den..'1.e dissens - denne tvil som var en velbeGrunnet eod tro hos disse:. HR-dommere som tilt:::tlte delte - denne tvil kommer aldr~ til uttrykk i vå~e massemedia: Hvorfor fortier pressen denne bestandig - hvorfor fremsettes rler nItid dette ·om at aJ-le NS--medl. u.o. var lanc.5vikere som sikre påstari-~r. Dette er noe mine svenske Qdvokat-venner nekter å godtn. Og de spor,

meg rett ut HVORFOR er norsk presse så korrupt på. dette pun1<t. Og jeg S'l/Q­rer nItid = den nu 2..vdode ... ·l.nc~ers Lange vet svaret - det var h~ns livsa.rbøi­de, som desvarl!le ikke ~)le avs:Luttet i h2,n.s livsti-:..l o{" AVSLOn.:S pressens k~l­lnbornsjon u.o, ... han godtok :ikke disse p&.st:-mder om at ethvert komp:romi~1!!-

.J.nne unnsky'-des med a.t gode nordma.nn oPpdllI8ot nok alt vi skrev mellem l~n.." jene - Nei det var, er OG' blir litt for smo.rt - så derfor ble det eftee- . sigende inngått en hemmelig e.vtale mod .or;imet om at pressenseI-:::ulle unngå egen forf'olgelse on den kritikklost stottet nlt som skulle ovorgå NS-med.""!..

Selv~2gt vil den isfrQnttillhønger ~om leser dotto stFaks gripe til kJ..isj0~ en:"naz~propag:-:cndQlI den har da vart til stor hjolp hverg::cng dette ryktet hnr vart :fremme og den mS. ds. fortsatt holde i dette århundredet? Men skai det da så ut~oliG meget mot til å. nngripe 0.1119 d~sse myter og legende. om at a].le som :l.kl~e var NS-medl. u.o. de var da patrioter me"e eller mindre~ Vil~da oppleve a.t det står frem en ung journa.list som ffeks~ sk~iver detta; "Vi lavet ~traks i mn;i vår eoloured line og den hQr vi siden klu!pj: å holde - alle som VQr på den rette siden nv denne col.oured line V::l.r god~ oe 0.1119 S om--:var på gal s iele var onde. Og linj en det var klL."'1. NS -medlemskap ef''ter 8,4,40, det var så enkelt og va.r er og blir det ••• Når jeg taler med -svensker Om dette så er deres reQksjon do~~e: !I~ere nordmenn innrammer a.lt. så at dere bedrev åsiktsf~rf01gels~,Qt dere ~ dikterte at alle slike N5-medl. er udemokr2..t~ske - Ge or nazister, de er vårt demokratis fiender ~ de svek Norge, de ~t0ttet fionden osv. kort sagt, dere godtok Og godta.r denne carnsl;lge sort-hvit-malinG? Dere demte jo hele 26.000 NS-medl. som ~ hadde vart pnssive medl. dvs. iklee hadc"'.e h-:ttt noen hvorv osv."

9

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

N:J! 00rt il s~;::rikor s tr:cks i:::; fro'.;' te:,. ~ ?.f2rT VI :=:n =LITT EH::'.:C'·E or'I :~ .-::-. VI rC=E SK,'cL GO:"::Tr\. j~T I:ET F;'~I:JTSS NOZi'f P/eSS IV:Z j\1EDLEl'-IT'>~E=~ I NS EFTER G. 4. L~O. JC'.. derom :';le c10 skjont enig i London oc c:on dor f:cttec:o forh2.ndsc1om 't;le ~.~ekreftet ~v

ot flert2.l1 i HR - disse ;':;jyet seg for exilclikt2.tet oG ":;le cermoc. "helter". Men jee er ovor~evist om 2t i eil il~ko 2ltid fjern fre~tid s~ vil nottop dis· se 7 H~-melli> fremstå BOw rett~;fornGkterne - som Cisse som urett leG~lisorte menneskej~u:~ten sor.! h.r.ndv. H .. Ki2.r Hordt st\. gri:'ienc.e '2eskr:1:ver i sin bok i 1 :i55 k:::.lt I'DET URETI'FE:hDIGE ::1ETTSOPPGJOR" Hen hvorfor skrivor jeG' så videre efter å h::. freDfort min ::LlvorliGe kritik? Jo det er,vel fordi NS-oppg-jor6t v:::.r for v:::.nskelic oc det er noe vi ennu ikke er ferdig med~ Og fordi jeg vet hvordnn det ercer isfronten, som jo stndig form~ner om nt det enceliR må ~:;li lI ro ; om NS-oppejoret~ ~lt det OnllU i 1980 op efter 40 års d2.Ren fo; 9.4.40 't;le o2tc,lt i Stortiaget 9 nemlig 18.4.80~ d; FetTerno forkynte'-'::Lt "fQr 12.ndsvik knn det ikke Gis noen nåde" hvilker m.:::e.ord ~:)etyr nt i Norge for­blir l:::endsvikere nItid fordomte IiUntermenschen;;- for å bruke et n::ezi-sl2.gorc gode norrnenn påstår o.t cie eGentliG' to.r o.vsto.nd fr:c - :2vilket de ikke gjor når de lar deres represent:cnter i n2sjonc.lforsnmlingen stiltiende påh0re Fn·· remos fnntnstiske hntpåst2.nd. Er det ikke på tide nt vi får hare at klo.rere sprog om dette 7 o.t det nu endelig klart innramme ut vi bluffet FN ndr vi ;,nnoilte FN unno 1950 ::et vi h:..,dc.e gjenoppt:::ett disse IlUntermenschen ll i vårt ~dle sumfunn iGjen? det dromte vi ikke om enganG - nei slike vi da o.ltid fjarnet fru vc.rt edle demokrccti - slike kunne ikke omskoleres, de v:cr fot forherdete forbrydere - men vet dore da ikke i FN at vi gjorde dem til krigsfor~rytore og dere er da vel ogentlig enig med Furemo i :::et for slik -Pinnes de-i da ~ngen nåde? Våro forfedre vikingene de drepte do. straks slike ~å vi er jo olitt mere hum~ne - vi lo.r dem overleve i de kroker hvor de en­nu ko.n gjemme see. for vår vrede. Dere hnr ela ikke opplevet en tysk okkupu­sjon av Norge hvorunder disse lukeier (~ra komm.l;>ropoorcl) gikk fienden til hånde, underforstått skulle c:ltså ulle disse over 60.000 ls.straffede aktiv h:t stottet fienden. så "velr verden er ikke c~eres1J men bekl:cger de ls.damte dette? .

NEI egnetlig tvor jeg ild~e disse ideo.lister og patrioter som ult i Fedre­landslaget i 1923 cekjompet kl2.ssekampen i den int. klo.ssekamp ~ og for­sakte å t2.le o~ Norges frihet så sterkt beklager ut de iy~e tilharer jos­singkli1:,.ken - hvormed idug menes de cli:tive hc:.tere, nei de so.vner ikke dette selskup som luver nnsjonalisme til ot parudenummer - denno patriotisme som de 2% NS-veter:cner i 7-15 år for krigen untok som en selvfalgelighet. Ja hvad mener du dngens w1.0;e som den misl'landIL:~G Victor MOGens 9 Fedrelanc1sla­gets leder fra mai 1945 utsuttes for - var det i 12 eller 15 måneder mun holdt hc.m i vo.retekt. Dette 2.nonyme MAN for ingen vil ic1o..g stå som ansv:,+,­'ige for dette overgrep og de unnskylder seg mod tidsånden. Nen for den ~ruppen patrioter som so.mlet i 1933 - efter i 8 år å h~ v~rt aktive i F. lo.get - sluttet opp om ID2.jorens parti i 1933 finnes som bekjent ingen nåde - det h~r jo Faremo forklo.rt som ~ar vite nt det blant do ls.domte g~mle putrioter finnos flere slike forc1omte - evie; forclomte. :rJisse er id:cg den. 'udiko.le klassekumps ofre for det var do. idag som farst stod frem oc avslor te av mellomkrigstidens norske sosialisme i Kreml s& et stort forbiliede -enten de nu åpent bekjente seg til kommunismen eller ikke - noe som den­g-::.ne ikke VClr sil populiirt SOLl i 194~, det vet enhver politisk forsker - SOLl

lurer på hvorfor C::1.. 60~(J :::w Stortinget i 1945 ble sosio.listj.sk?? Husk den rade arme befridc~e I'Torga oC; j.f'":lC;e sos. propuGandc..n kun don og det skal yi da evig var taknemmelige for?

Som jeg har påviste vo.r det OGså rn~nge fredsnngivere som forsakte å sv~rte patrioter som Lindh? Heidnhl m.fl. og det hendte do. oGs~ at de c..v eftorfors kore hånliC :)le s:ctt på plnss fordi disse visste elt ingen ku.."1-De skade dem utover felles:::tnklo.gen o~n nlIE~ NS-medl. efter G.4.L~0 v~r unnjono.le,

Men - jeg gjentnr - ineen er mog bekjent blitt strc..ffot for å ho. fremsatt falske o.nklager mot l'JS-medl. OG hvorfor il~ke om jeg tar sporre : fordi de, var bo.nnlyste uten retts~eskyttelse dengangen - som enhver kunne hevne se,g på med ethvert middel. Slik ble mnn do. engang for o.lle kvitt up:cssende kon­kurvanter. Derfor f-::.nt disse c~et hayst 7Joieilic :::tt c~en .2...ffentl~g~_~i!....~i"{ slike NS-~oers firmo.er skulle vare lenGstmulic 0['; derfor jubler de n~r ED lot den vo.re~-:i~-:A:-de - 4-5- OG 6 år. Dermee visste en.1J.ver-::. teleres fortsn tt_e ervervsvirks omhe t v:::tr :"jli tt deielnG't. Denne tilleggs s trnff: :'l adelege;e slike firmaer forties selvs:::tct idaG fordi det er noe o.ldri tidligere forekom i

lO

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

sivilerte dct:!okr::cticr. JOt' erin:Jrer :etter om ':ritten Littiojohns ::Cok om "The 'pa trio t ie trc:.i tors Il i hvilken he-en f'rerili'l.eve t Cl t NorGe forho ldsvis sett inneho.r terror-rekorden i:CV de 16 tidl. tysk-betc.tte Len::::. Hvorfor ble cet slik - fordi norc:mcnn al tid hc..r v2.rt og al tid forblir mere rndiko..le enn andre demokr~ter oG det som her kc:.lles h~yrep2rtiet ho..r selvsagt intet med et hoyrep::'..rti i v~nliG forsto.nd Q cjcre.

N::'..nge utlendincer h:::.r forsokt ::. kl::.rlegee 2.rsa..~ene til ci.erL.'1.e norske rac1i~o..­lismen? De er klo.r over o.t den innGår sot:! et viktie'ledd i norsk ment2litet: ~ erindrer cen ekstreme måee byorpå f.eks. forr.bc..nker sosi::clisertes uten o.t dette forte til nevneverdige innvendinger fra bc..ill~ledelsen side, Som kun tilpnsset seG sine nye overorc:nete Of}; selvsi:Cgt også hå:~er å kunne ~:ceholde sine jo:~ber om det i 1900 klo.rlec{!,es ... t de tidligere forr. bo.nken er 1:::litt st:::.tbanker. Eller se PQ de~De sprogsaken - som alle fremmede hånliG ler av. De forstår intet når de h~rer om nlle disse forbudte ord i skolen som bc:.rn OG foreldre bruker utenfor skolen. De forstår intet nCtr de horer nt tross det er fnstsatt ved lovliG c,t J:n8.u'3l!i:D kun f:S.r ho. 25% nv sendingene i r<:::.dio­oe tv så ,doninere M;>.ULET helt - der k::1oles ~::lå e sent oG tidlig ingen storre sak kan referenes på rikssprog - i sin helhet - nei minst 2/3 foreGår på

ul. Hvorfor tåler folket denne radikc,lisereine. I SVer bestemt c:.t selv byfolkmeel. ho.r å sno.kke ro..dikalt m::.ul fordi det inngår som et ledd i kl8.s­sek2.mpen og så forklo..res at det er ensl:::.gs l::.nc:svik ikke å fremme maulet' fordi det de fine i byene to.ler det er kun dnrlig cbnsk og det er i mnul;" s2.mmenhene o.ltså landsvik. J:::t alt er jo relo_tiv det h:::tr vi her på berGet

tt erfare.

Nen også i mo.ulsaken har norsk fo..nntisme feiret triumfer o{;; det og merke ro..dikal fQnntisme - det kunne nevnes ffio.sse eks, pc. dette som nu denne siet siste sosse-vri om at nu kreees som det siste sosialistiske pafull at s.k~ forbruker-byråkrater sk:::tl inn i de styrende organer i forsikringsbr:::tnsjen. M:::tn foretrekker det for b:::tnkm~dellen med off.representanter i styrene 9 for­di mo..n er redd for at b2nkmetoc1en som reduserte de g:::tmle :::tksjonarers ver­dier neppe kCln gjentas uten :::tt de borg.partier våkner.

Jn disse borg. po..rtier de innbiller sog nol: ennu i sin store naivitet at de er på vei til en borg. seir ~ Stortinget h~sten noste år? Hele norden' fikk i radio og TV fr::. 1. mc:d 1980 h':ire på hvordnn over 2.000 rndikQle po,b­ler hnr odelo.gt og plyndret en rekke forretninger i Oslo sentrum - noe slikt som hundre eller hundrevis av utstillingsvinduer var knust og noen få. politimenn ho..dde forsokt å stoppe pobolens store herjinger. Hvorfor er det blitt slik i Norges hovodstud - fordi 2lt som hoter disiplin fro.. skolen og

'pover er bo.nnlys t - fordi m2nge ltirere alt ho.r forklart Q t de iår ikk:e '-'ilsker fl delta i 17. r.12i tog fordi de l::lir mo~,-:et elV elever. Når sko.l så' borgerskelpet vokne - &nei de er ennu så opptCltte 2V å forfolGe s.k. nnzis* ter o..t de glemmer hvor gjennemsyret dette norske s2mfunn er blitt av r2c1i-1c2..lo - av kommunis ter.

_ ..;r melder seG et dob~el t sporsm2.l ~ hvorfor tolererer myndiGhetene dette? Og hvorfor overser de reSl). foreldre med egne po7:)elb:::trn? Er disse foreldre OGså redde for sine eGne c..--:;arn? :Cisse unedomsjenc opptrer som de rene b:"..nder og nu spor l:::.tor det til o.t m:::cn - rilvs • godtfolk endelig L:leg-ynner å forstå at det er revolusjontire element som står b~k og dirigerer disse opptoyer -for å bruke et G:::tmmeld::.:.gs :::ogrep -- disse terror - tilstc:.ndor hvor dagens unee jo hnr et glimrende for~=,ilde i den terror som s:::ctte inn 7-0. mai 1945 det er en klar linje i dette - o~så der..c::cng foregikk plyndrinGer nv unge rQdiko.le b:::tnder - forskjellen er kun den at mens m2n do. holdt sog til en utpekt folkefiendon så ro.mmes idug det gode ~orgerskap - disse som eior eene forretninger osv. Slik rnmZ10S forsikrings- L.S.

Hvilket svar fik::': f.eks. Br2.tteli fr2 H~yre c~enganc h::ln gikk ut for noon &.r siden cl forkynte o.t llistoris:;:: sott 3å vccr H~yre det mest usosialise po­litiske p2rti norge noengccng h::tdc10 hcctt??? H2n lot denne gunstiGe nnled-' ning e;å fra seg og kom l::un mee1, sVL1.ke innvondinGer istedenfor å påvise hvordan Ap.regimot ciskriminerer minste-pensjonister: hvorfor har de ennu holdt minstepensjonen u~lc1or 2.000 kr-; m&nec~ ~)rutto og hvorfor hVE'p1'.ses-cctu­res hustruer undcr 67 c~r - somregel 60-66 ur l~ med ecc. 20 kr. pr ~-:::tg som selvsagt ik1:e e:;:1 co'::;.ng rekker til mo..tponcer? Det er mec;et som tyder PQ o.t det foreljt.ig bestå.r en slcce;s forl;,rodring mellem !~P. og Hoyre - en slo.gs

1 1

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

~:Gl.-=:'11..:1cl i ~ll:-~::'l.(·_)~o s'_--:.:!(~r 0!~~ ~.t (':c~t S.Ji~ i '1 ~~~] si~::~l 11GrslcG CllS1:.::'..G's ~:'orcfTed -s6 sitter d~ ~lle Stortin~sfolk ~y~:~eli~ S~Dmen i den stntssu~sid±erte k~n­tine oe pr~ter i en forsonlic tone oG ~e synes å v~re un~orl~ct en yrkesso­lidaritet som Gjjr ~t de ikke ~nSor det som cod tone n&r de stiGer opp p& t~lestolen i tings2.len oG si sin meninc om styret - Om dG :_~orgerlice d::'.. er ueniGe i denne ITl8. te hvorpo. Norge diriceros - om de da er imot ilp. serklarte mål oæ å omd.::lnne NorGe til en sosi.::llistisk StClt - Hvord,:::.n sk~l det se:. opp~', f::lttes n&r Hoyrefolk omt:ller Steen, F::'rde, I3r2.ttGli? Gerh:::.rc:sen, Ronbeck:oc' J:lglcnd som gode demokrater? Gjor de d~ inCGn forskjell mellem disse oe det vi mener med folkedemokr.::lter???

??Ble det kun oppfnttet som en Il sens 2.sjon" cct r;2c1i~-cEll un:::;c1om en m.::lsse herjet K.::lrl Joh.::ln området? I r2dioen ble dette forferdelige dempet ned i tall = 66 såret, 60 ungdommer 2..rresterne? s& c1iskutGrtes ll::.turlir:"vis 08 det kllIL'1.e vlire planlaet at over 2.000 skulle samles om n:::.tten til 1. m2.i i Oslos sent­rum tross politiet opplyste ut det fent masse flyve~lader Som på forh&.nd om kvelden utdel tes med oppfordring om j erj inc;, plyndrinG og :)r&l!!! Det er jo klClrt at de rndik.::lle mc.kthcLvere som h:,ter l,iorgerskapets moderQte samfunns­hOldning ikl~e kommer til å ileGce disse revolusjonsmenn o.nnen strnff enn sm/ ~<-jter - de var jo ikke p::.cssive NS-medl. sa dl' sk21 v:;" deL ikke fengsle i åre­,~s. Alle politikerne er d2 omtrent enige i ut det f0rtsQrr skal vises over­btirenhet overfor disse kriminG,lle radikale unGe pO::)ler.

1. ma~ vo.r det forresten et l::.cllGt radioprogram kalt l1kollektivt mot!l hvor fluktspesialisten forf. Rag'll2r Ullstein utte-,lte seg om motstandsgrupper

m PGQ. mo.nglende for~ilder i elen forste tid var sv~rt amCltormessige: U. nevnte eks. med Moo.n-familien i Trondelag som :Jodde i Leksvik og som kjonte joder fra for krigen og om hvorc~:J.n Moc..n-menn i lange marsjor ostover til· SveriGe bragte joder i sikkerhet i Sverige og så. var c1et cl.::l denne tupre presten 0.0. på Bremsness - en o vestp& som OGså ydet hjelpevirksomhet på ikke-\l'olc1 mo.nor - U. berosmet også kvilL."'lers innsats, Og U. betonte at hCln som he..r to.lt med s& r.12nge OEI dotte ikko kunne si at disse losor mm, utSQt .... tes for o.ngivere. Dette v,r nnturli€vis et svar pil racliorepresentantens sporsm&l oG vedkommende v::.r vel skullet over at U. ikke leverte et o.lc1ri så lito speLrl:: om ut vi vo.r rodde for NS-folk på stedet.

Disse jeg forsvo.rer i min bok, ~vorav her et utdraG gis, de viste ul1e INDIVIDUELT MOT - de VelT melletn c::crkon og voc:en - de h.::lc1c1e intet felles­skap i··-ryggen--= de levot leun i den for~åbning c,t deres innso.ts den ville nol:c straks nnerkj eIL"'le s når l::r ieen - n2.r okkupC'..s j One!l vur ovor. Jeg kan nev­ne en modie jossingkvinne, som v::cr så sikker PEl:ct den NS-veteran hun els­ket og som heLdde hjulpet henne i h~stell 1940 - og som hun visste var en

tor peLtriot - ville ~)li :',llorkjont soc, såc2nll straks kriGen var slutt - dvs. straks olr2upusjonon v::tr OVGr - c:;,t hun trosset boikottpc_rolen og Giftet sog Ded ham i des. 19l~O. Hun m&.tto ofres PGa. kollektivsystomot mot alle NS-med~ oGs& hennes del cev felleseiet L'le tc,tt - hun kunne ikke QnerkjGnl1.es som pri· 1'\0. jassinG tross hun hc,c<'e minst 1C) e..ttestor p& .G0cL_g?:.~_j_?,!.lEJ:.".i~o_!..dn.ing under

2igen, hvilket ~etyr i de 5 år okkupe..sjonen varte? fordi om m'!.n hadde fri­t2tt honne for straff tross op~rottholdt ekteskap med et NS-medlem 1940/45 s8 måtte jo forutsetningen he.. v~rt cet denne NS-votere..n haddo bl~tt frikjent: Og det vetr da utenkt.::,e..rt ~l fri:finne noe :NS-moc1lem u::lnsett hvor mange liv vedk. he:,ddo reddet - det vet dEl nlle som hetr lest OD dette Hotoppgjor.

~B:Dette er nettop sl::rGvet for 2. PROTESTERE mot denne utroliGe urett at det ikke VClr inc1ivic~ers h::lnc~linGer i 9L:O/L~5 men hvor de Lefant seg du de ydet patriotisk innsats som Qvgjorde om dGnne skulle anGrkjennes eller i~;:~ze.

Jeg protesterer mot dennG pOToc~i l:)& rettsutovelse som d'), foregikk i Norge. For dem ble det ikke vurdert hvCl de gjorde mon hvord::tn de gjorde - det at de utnyttet den spesielle sitl:msjon de i 1940 bef2nt sel:! i som betroddo NS­medl. under okkupas j on ved som mecll. 2. 1:Jev<:tre denne tillid for dermed å .!:::UL'l.

ne utfore et p2.triotisl: dO~,:8el tspill det bJ.e ikke i retten vurdert ~~, det ble stykket opp i forholdets enkelte faktorer ved et kunstig skiIlo.

Enhver aktor - U.::lnsett om han forstod dette - Clns& det som sin plikt å frem stille en slik demokrat som en n:::czist? oc i.l pAsta --ct hem kun h::cdde ydet 011

viss hjelp dJ h::ln forstod at :Iitler t--cpte kriGen for å redde sitt skinn. Not denne forvcenskGde l'::iCn rGagorte omtrent ingen i retten - vi har :h~-jrt at selv forsv::lrere hvisket til aktor at lldettel::ttor dn til il >li en l'!.ngvo.ric

12

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

2.1'1'~~re forei c~e::l.ne lr~ndsviker jel: offontliG 0r oDpnevnt til ~l forsv2.re -j-::. slik er det nu onG2.nc i v2rt c;emokr2.ti - eil u"0h~-Gelic jo;':::' forresten h~n kommer jo med en m~sse innvendinger til deres fremstillinc - j2. h2.n synes nok ~t de forvrencer c~on rolle ho.n menor h,:,_n spil te.

77 Men er dette d':'.. mulie :tt en jurist lot ser; oppnovn0 til cl forsv::ere et {TS­m0c.~lem tross h:::cn p23. forh&nc~ eens& denne SOD en lcndsvil:er??? ,J:,. slik veer det eesviirre ee t juris ter påtok Ei eG slike i1u~=ehcc;elir;e o:Jpdr-=CG ll tro s s co for­håndsdomte sine kunder. t-~0n er d:.:' i~';::~ce de t te h_') It umoralsk - dis se ku.'l.ne d::: ikke forsv~ro US-medl. ele ~ns& skyldige. V2.r Get d:" ikke deres plikt som forsv~rere å n0cleGge pels to.I'ld om full frifinnelse? Her k2.n de tjo tenke s ::et de var såpass plo.Cet av d~rlig sC'.mvittighet nt de h0nstilte til kunden om 1 få slippe å nedlegGe en "sei droy påstc::nd" - o.t de kl:::crto cl overtE',le denne til å gå med på at det kun skulle henstilles til retten om å anse NS-modlem­met på ;l mildeste måte" - 1'lvilk0t dOTL."le så QV rotten kunne fortolkes som en­slags indirekte skyldserh:jennelso? I den utstrel~,ninb kunden - som ofte for­tes rett fr::e varetekten - ikke v::er seg dette llelt bovisst k:tn m~n vel si at ho.ns egen forsvo.rer mildt sagt medvirket til å svekke kundens forsvClr - be­"isst. - Jo. jee kjenner og vet om flere kolleg0r som dengang åpent snnkket Jm f~r de skulle opptre som forsvC'.rere for NS-folk at Ilidag skal jeg atter opptre som forsvo.r(H' for en landsviker • ,l Bemerk denne fors iktige formulerin, han-de sa ikke at de skulle forsvare NS-medl. Let unnlot de fordi de V2T ree de for isåfall å bli ansette som noe unasjonal0 - underforstått, det var, in­-en ord. advokat som forsvarte slike landsvikere - man spilte da kun en rol­~e for å opprettholde skinnet om ::et det forogikk en demokratisk rettssak. Hvorfor deltok de i dette???

Jo rollene fordeltes - og noen måtte jo spille forsvarerens rolle under det­te NS-oppgj or - j eG' vil ikke direkte pås tå Cl t vC'.lCet skj edda ved loc1c~ trek­ning men det henstiltes - so~ det heter til noen at de måtte påta seg opp­Gaven slik advokutforenineen ~ sitt rundskriv i 1945 beordret dem. Men her må d:::t vare et men - det måtte do. vare noen 2dvokc.ter som hadde snmme syn­som HRs mindretall - c1e lj- tIR-dommere? Jo. det vetr nok noen men de fant det best å gå stille i d~rene som det heter - de glemte dissensen og tvang sog til kun å huske at det v:::tr d~ ____ ffi1s fJ_erto.ll som h:Ol.dcle nVGj ort saken. Og hvem ville åpent fremstå som avviker efter det? Nesten ingen •.•

Folgende hendelse gir oss et lite inn~likk i hykleriet: en av de jeG forsva­rer befant sec omkring 1950 på et vinterlig h~yfjellshotel i G-do.len, ~vor der en kveld ankom en 1:ral:jekl: yngre journo.J.ist fro. en st::5rre '2y. En kve~d fortnIte denne, som ikke ~Jf~ det tidspunkt ho.dr1e gj0n.:!:::jent min klient, o.t,h':u 'nr på jakt efter gode kriGs~istoriGr og gjerne betalte 100 kr. for et godt .;ips så hc,n ku..1l.De intervjuG ir:;.pliserte. X su at hvis Do kOC':1mer til mitt rUIn

imorgen tidlig - la oss si kl. 8 s~ skuI de fjr vi går til frokost få hore om e:'l QV våre storsto l:riG'spntrioter hvis ',eretninG ennu f~?', kjenn0r. Journo. listen virket 7:åde spent og begeistret og innfant sog alt neste morgen kl. '/2 [5 pi min klients ru",? :':-lvor h~~n ,)le forel-::,ct en ca. 10 siders anonym ,\::;e­~etnin~ hvori ble r~mset O?P ~lt som ;C. hadde gjort under krig oG okkupasjol og journalisten ~le mero og mero ~oten~t under losningen. Tilslutt utbrot han dC'. h:::tn holdt po. mod 1C). ::;:ic:e~ MZiT, hvord<:tn kU::l.ne h::Ln da u:bfore alt dett; - der krevdes jo en masse ins~de kontakter og oporasjoner Dom det var umuli for en utenforstående ~ f& 2nledninrr til å f~ oc å utf~re?? Nei jeg tror no l

iJrJ{:e pil denne his t orien.

Do. fant X. tiden inne til & leC~e kortone p~ ~orde~ og forklarte ham omt~en folgende : IIHer er cl0t t,-:,_lc- om et p~ ____ triotislc do~~~~el tspil1 9 vedkommende ho-dele vtirt med i ns fro. 19JJ o:; 11:2dde et meGet L,-vt NS-XO-nr. h9.n veer Dus med de fleste av disse som satt i NS-ledelsen i de 5 tunGe &r 1940/45 OG som ti~li­gere offiser så spilte h~n sine kort meget godt - han var solv i faresonen flere ganger mon hc.n kl~_rte å Le~,-olde en viss tillid hos de i NS-partiet 'so' han fikk viktige inform:',sjoner :tv, milits.r 0,3; GIlnet :::trt. som kom motstands­grupper tilgode og som V~r av stor betydning. Han fikk da også sv~rt mange takkebrev fro. alle de hun hj::elp - de skullo o.ltid ha ham i kjar erindring osv. osv. osv.

Journ-:llisten~ Men 12. mee:' L\ h8.HS re_Vil sil jers k~,n f& enerett på h':':.:::lS ~Jeret­nin~;- for min avis - jec'-2h::,vcr r:;-oc1t stoff for å sikre min posisjon i elvi­s en - husk eler er stor konkurro.ns e. 0et 8k"',1 ~-,li et flott intervju hvilket held at X effilU ikke hnr fatt sin patriotiske innsats pu~lisert.

13

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

::'i, m.:':.tte ~~ G~"'.. fo:!:'kl~Te ::-l~',Æ 2.t ~'= cet "v-::'..r ~l."Lm selv o~" -::.t ~:::.nt,str2J.;:s ~=le c"r"'; restert o~ mere ellar minere forhincret i 6 forsvo..re seff i nesten et helt :::r i 1945 - m::-,n 1~::.nt elet dog ps.fallenee '" t eet var så m:cnge gode nordmenn som ville cesoke ham i fengslet. Og sl.;:riL~enten fikk vite meget mere og for­stod ikke at han ville m~te motstand i redaksjonen så han tok meG hele ~e­retning og fikk jo et sjolL~ da hc..n fikle vite c.t c: .. visen aldri av prinsipp inntok berGtning fra lS.djmte.

Noi i'orklo.rte rGd!J.ktoron'~ h::.n8 avis skrov ::t:101r1" ~~=Gller om lnndsvikcH:5mte -oe; det mente recaktoren :::.t journc..liston w:.:. urc1e fordtått l1 ~ men siden ho..n oyensynlig ikke gjorde det så ville redaktoren forkl::lre sin journ,::.list at ~ deTh.."1.e '..:Yeretning h::ldde 1.:litt pu~.:lisert så ville dens f"'ktc. om iJc .. triotisk innsats ho. avslort at c',et undør NS-o:.)pgjcret forekom politiske justismord og densl:J.gs kri tikk mot m2.1dh'lverne og dommerne det kunne ikke Qvisen inn-L, te seES på... D t f t " "o o " o te an Journallsten pafo..llende forsavldt som det jo 01-tid ble hevdet st det V? .. r pressens store misjon å kunne vare et korreks overfor makthaverne oG forsv,o..re individets rettiheter. Hen j og betrakter "~" det desuten Som et tegn på at det kan ho.. foreligget en h~mlig avtale mot avisene om at de skulle slipp,e eGene indrc.gninfSSso.ker om de unnlot slik kri +:ikk - og som alt nevnt ihvertfall forhindret de urett rnm.r:18te og deres" foi' -,vetrere fr"" El; 'kotnll!.å :O'1:1::;,<brGJ.~t •••

Dette at jeg selv så nylig gjorde en så negativ erfaring n.h.t. den i utsik stillete utgivelse av mitt 400 siders mcmuskript Som bok har naturlietvis gjort med svart skeptisk når det gjeller cen censur som jeg mener at våre

tore forlag så lenge h~r drevet av slikt stoff som dette jee her presente­rer: oe jeg kan forsikre at diatte er en svart mild kritikk jeg her fremsQt.." ter - og at jeg har unnlatt m1eget som handler om hvordan disse hensynslose menn behandlet NS-medlemmers hustruer. En slik kvinnediskriminering ville vart helt utenl-clig ic12.['; men dong2.ng ju'L:let andre kvinner over at 3.IT'..nge NS­fruer ble snauklipte, avluset og voldtQtt~!~

NB Jee har samlet utrolig meget stoff fr~ norsk presse kun om tiden mellem 9.4.80 - 8"-·10.5.80 s& jeg m& konsentrere det om denne siste delen sko.l kun­ne begrenses til maks sider: jeg unnlater også å vedlegce fortsatte bLla[ om striden om hvordan krigsmotstandernes k:cpplop om Norge i 1940 bor fortol·· ke~ men gjengir her et leserbrev som storavisen som motvekt mot Wig & Co.s propaganda måtte Le inn 2.5.80 sålydence =

H.r.adv. Wiesner - en av de f~ modige og objektive jurister siden mai 1945 skriver: "Hr.red. Av avisen for 22.ds. he,r 'Hig notert seg o..t "en ung m2.nn vil belare HAM om journnlistikk ll

• Han letr det ligge. Hva kcm vel HAN het cl are aven som er yngre enn ham? Videre har lTig merket seg at "den samme vi]

Lare en av vårt lands fremste offisorer om krigens realiteter," Formastelig ... skjont er det s& sikkert at ikl:::e norske cffiserer ku..1'lne h8. noe å lare av elet som foregikk i 1940? . " . l t tlf "d" d '-

Enc1el~G har TTlg 'bemer -co a aen rel 1ge ung om ;' -let gjelder endOG ;lviI '~eltire en etv Norges fremste historikere om historie-, orsknine':, Maken til utirboa1ichet! Hen prof. Skodvin 9 som 8.ldeles iklee er' ufeilbar, skrev jo selv forled~'ns.nr':;. l-:::::.:)plopet mellem 'Snt;l2.nd og Tyskland mot de norslee kyster oppunder 9. 2..pril 1940, at diskusjonen om dette spor9-mål IIho..r vi hatt med mellemrum i en m?,IL1J.s2lcler;7, og at vi nå. får avvente den boken som Bjorl'lSen arbeider med om temaet. så eatyc1ie er sporsmålet I~,'.

tydli(5"vis ikke. T.' ltd "kl d' t" T"" ltf J2.-r c. e a l.,;:e rls le; av IllE; a se (O som en oppgetve or den norske monopol-TV &. avlive som en "myte;) den ene av de to s tridenc1e oppfattninger 9 slik: at den andre for fremtiden k<.n representere virkelighe­ten med enerett??? Skjedde ikke avlivninesforsoket desuten under en viss bruk av den "dokumentariske l1 m8tode, som '\.Ilig prinsipielt tar avstand fra?, OG med et ensidig utplukk av clokumenterinGsstoffot? rvI2.n k2..n ikke si at av,­livningen lykktes. Jeg tror at dr. Sch?.rffenbergs syn - '-'et Englancl had-::e storre interesse av å trehl~e Norge inn i kricGn onn Tyskland h~dde - er lys levende den dng idag. 1 "" " , TJ"" t" f "dl" n Men : ... oss vare enlge mee <! 19 l en lnG: orml lne:~n

QV virkeligheten::lng. Norges krig er en oppgave for historikere og helst ' for de grundigste OG mest uavhengie;e s2.c1anne, oG ikke for dilletc .. nter."

Det er ogs~ et an::'l.et leser;-::,rev s:::l.Inmo dag på setmme sted sorn l'"'::rov til red. ff

nemlie f'ret den unGe mann selv Bjorn Ej~-:irnsen som im:..:;tegår i~.B. som "ikke tror at jee hQr forstått Li~dell Hart riktig og moner ut det må v~re min

14

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

e gan utlegnine å ~kri ve 2. t L. H. k::.ller Nurn:::erg .... c.nL:IClGe::-:l vedr. okkupe.s j onG' e.v Norse for HYXLERI - 28. L,.SO fl 0fSI elet er det i1:::l~e: sitc.tet st:'ir nemlig :J side 66 i "den 2.verdenskrig" som utkom p2. Cetppelons lorlng i 1971 og lyde: i sin helhet Slik:'lEt l t t "l f' 11 dl' f ' av c,o E:!~E ____ Y_~_"~_<?'pme orno c ve ~{:rlGs orbryter-pro-sessene i Nurn~erc var at pl2.nleggingen og gjennemforingen etV ctggresjønen mot Norge ble tatt med ::l2..nt de viktigste tilt2..1opunkter mot tYSkerne. Man k:::m ikke forstå c.t don frnnske oG britisl-:o rogjering ikke unnlot å appro­bere denne nnkl2.gen eller hvordan de offisielle etnklngere kunne kreve fel­lende dom på et slikt grulli'1.1etg (dvs. så tvilsomt do.) En slik fremgångsmåte: var et Q.V de mest ioyenf2..llence utsl2.('; av !:!.Y.I(LE:[(I som historien rommer. fl

"Så til 1/ig : m2.nrion tai- sp2.ltepl~s~ f~r sine ~LLERIER SOr.1 e;' ute~ sne~ a~' annen su'.::>stans enn elt jeG - eller setteren - h"'-.r slått et tall feil. JeG p: pekte kun~t derL"le Qig hQr lavet et TV-program hvori han :::1.0., misbruker sitCl.ter. (dette er jo samme svindel som isfronten bedrev da den bevisst, feiloversatte den tysketekstede ketpitulasjonsnvtalen nv 10.6.40) Der lar han på TV lyse en plo..ket med et amputert ChurGbill-sitClt: "Det vil vare et alvorlig feilgrep å gi grant lys for landganfen i Norge -- legg heller mi­ner," Inntrykket dette sketper er noe nEir det motsntte av virkeligheten det jekker!!! NB: Både Churchill og resten nv den britiske regjering var nemlie eniGe om ikke å gå i land MOT NORSK MOTSTAND. Hen Churchill var IKKE imot letndgetngen i Norge. Til samme motet h~dde han nemlig lavet et omfattende nota t om hvordan det kuxLl1e skj e ved il tvinge nordmennene til å velee s:id e, ev. ved å provoseretyskerne slik at Norge ble slagsmark!~!1f (

"M2-n behover ikke gå til noe Confidential Annex for å finne dette sitatet i sin helhet oG sammenhengen det ble uttalt i. Det står nemlig i "Samfunn OG historie tf , Os"1"O""1975 s~ide 69 med dato, •• It

liJigs overfladiske behandling :J.V t1denne setk ll av de manee han blander seg bort i bekrefter også på storavisens neste side samme dag hvor forsker Sy, Hartmann har et innlegg med overskriften PIElCEN:i3ROCK hvorpå det heter: "Lererne bor selv få 8.nlec1ning til 8. vurdere geh~,l ten av veiledningen, skrev Wig i sitt innlegG om 9.april 1940 i denne etvis. Derfor vedla han :L fotoutsnitt med storavisens bevidnelse den tyske retpport om "Besprechung Oberst d.Gen. Piekenbrook mit St::..(et)tsmin. G." For å spare pletsS letr jeg avisen gjengi det trykte brevhode på gen.lt. Piekenbrooks 1 ,brev til meg etv 13.1.56 efter hans tilbs.kevenden fr:J. 'lO års russisk krigsfetnlS'enskap. I avisen ggnngis ocså p,s underskrift 9 og H. mener at p. selv best vet hvor­dan hans navn staves. (Get samme synes å forel:igge med TV-serien';l!OOddnn­brook lt efter Thomas Manns l.::ok g forfatteren bruk:te den uradlige Geldern­slekt som forbilde Of:: den het 17jJudden~rockll, og var Godseiere og offiser~r~ men der valGte Mann bevisst f.~ eardere seG ved å forandre stavemåten og kal-t o - b l "D- B d' 1 1 fl) e sa sln 0<: le u cen~roo<:s O . t . 1 cl' tt'd . . 198'0 G l S oraVlsens • eoa Sl e :1. mal forekom to innleGg om april 1940. 1. i det ene cjengis Ap-st".tsmin. J.N,s re.dio-proklam2.sjon :lV 10.4.40 ::cv en kjent ndvo.kat ved lletVn Gjems-Onstad, ' som denne pettriot anser å vare etV stor betydning for etlle som vil ~~rder~' forholdene oml{:ring 9.4,40. Påfallende er nt Nygaetrdsvold i likhet med Koht brukte knot-maul med Norge osv. ved donne riksviktige anledning - ja Norge forekom der hele 4 g::.nger ~ Sel skriver adv, G-O. ett fiN .nevnte i1::2<e ordene l~rig, kamp, l110tst:::md eller mo;.:;iliser_=!-_~l!! Denne hsms· to.le v~log avgjo ... rende for mange som i 1940 vetlgte ikko å sloss og t::::.len bor has i erind­rine når m::::.n vurderer hvem SOD bor kritiseres for manglende innsnts mot tyskerne på mo.nge frontetvsnitt i 1940 OG senere,l! Men som vi vet så hetr A?-regimet s iden '~rukt sn.mme P.1etode som ICrem1 9 de omskriver his torien S2,m­tidie SOP.1 det fordommer og dommer slike som scl~liG påviser virkeligheten.

2.S& foleer en nnrsk retpport frn Ludvrigshafen om hvordan tysk TV omtalte 9. o.pril 1940, Lnrs en bekL_'..ger 'J. t en UFL fra 1 9L~0 bruktes og Cl t den vis te hvordetn detnsk samarbeide med fienden ~le etablert: Dansker smilte til de tyske soldater inkl. politimenn som fikk til'!:Jake de vå;Jen fienden forst hadde fratatt dem, OG NorGe omtaltes uten at Blucher nevnes eller klapp­j8.kten for å drepe KonEen og kronprir..sen~ (mordo.nklo.gon f'ordobles) Og fienden marsjorer ned K~rl Joho.n hvorpå filmea viser nordmenn prntende med tyske soldater og som tilhorere det tyske orkestre spiller i Studenterlund. Dog i~"lså en overlevende sjomann fr::::. Elucher ett norsk motstand forekom. Tilslutt erindrer Larsen om ett 5.000 norske sjomerrn mistet livet - men at

15

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

C~'. l.C:':YJ tyske sJomel1: ol;-Jkorn d"'. ~Jlucher 3:tl1l{: deL neV::l8S sjclc~c::l f0rc' i de tilh:.:irtG jo fienc.en - oG tyskere '~Gtr-:-:.ktes c~esv2.rrc cnnu -:::.v 1:12.nge norc.menn som kun fienden tross c;et vel er de' som o..tter m:J. forsCike 12 stoppe den rode f:tre i os t om den r:jele :::erow fors C5ker 8.. overt-::-.. norske interes seområder.

I denne del er ;:':e t i:wningen c. forkl:::erG fo leene som r,TS -O~J~)cj '::iret p5..rirte c1..eE syndecukk jeg forsv2.rGr Of; derfor er c;ot noc1vendic: !i ~.~elyse den kollektive mentCLlitet som ennu preGet norsk OlJinion om 1110..n c1svikerne" - disse som e .. cent liE:: aldri sk2..1 kUllne cj enop:Jtc..s i gode nordmenns s -:::.mf'unn. J eg forsiik~r å frems et te deres syn på s o.lcen - og vil d2.. s tr:::eks unders trekG o. t ·7amle pet t­rioter - som ~ekjempet Lp-kommunister :::elt i mellemkrigstiden - ele anser o..t dagens unGdom er materi-::-..lisert 0t-:" utO::l lL\sjon.::cle ic1eCLler. Hen de synes ikke' o.t den er eneo.nsv:o..rlig for de n::csjonc::.le harverk Of; o..lle de oc.elecgelser SOl:1 f.t. bedrives - oC; for hvilke sk::cttcborcerne har å ~:Gt2..le.

OG ~e forbauses ikke når de f.eks. 2.5.80 i storavisen på l.side leste nt under åre ts poselopptoyer s 2. vnr de tikke :'nre r8.dilc::,l unc;dot:1 som c.el tok men påfallendG mange i 30-40 års o..lderen og at det åpGnbart V2..r deres plan­legte oppgave ~ hisse opp de ynGre for å f~ dGm til ~ 1~egå voldsomheter 9

plyndring og ran. "00' i :1visens leder påt:11es det uforklC'..rlige ::et denne pr:;­"el Gle oppmuntret med heiing og kl:::'.lJ}.Jinc o..v !11?sse tilskuere til oket vold. Jg det mener avisen er uttrykk for en mentco,li tet som kun k:::.n fylle oss med etvsky! Dog ble kun 24 nv de c.::c. 10J arres'terte En tt i v':cretekt???

Alle disse over 60.000 lanc1svikstrnffede for:'::lir to.use tilskuere til dette som skjer i vårt hc:.lv-an::trki idag - de vet o.t de ikke regnes som likevGrd-.ige snmfunns~::orgere i dette so.mfUIL.'J.et - av <dette s::tmf'unn - hc.r noen prest

hittil t:::ett D.vsto.nd fro.. biskops B.s kollektivoppgjor med folkefienden??? -Og dS8husker godt b~ad som hendte dengang da de selv deltok i et so.mf'unns­vern - jo da kom sosialister og forbod det - De ho..r også forsokt å-delt<.1.-i s .k. borgervGrn men det :)le også avsl{:,:::.ffet som nngiveliG rettet mot den sto..dig mektigere nrbeiderkl~sse - som ifolge den siste teori bor stå som eier av alle norske bedrifter, fordi om sto..ten står som eier så ville jo også klo.ssefienden - ~orgersk:1pet - v~re delakit deri - og det må unngås.

NB:Disse konservative n'lsjon::1.1ister, som l::cndsvudomtes i 1945-50 9 do klarer ikke ennu å oppdage c.t cet i Norge i'innes en nktiv nnti-sosi::::.lisme, ce mener nt det H;yre 9 det s .k. moderne folkepnrti, står forkull"-er--'et komp­romis med aroeicerkl~ssen 0('; et kOL1promis SO:<1 Ap. oG SV stCLc:ig vinner ••• Hoyre kappes med Lp om ~ innfore sk2tte-reformer men snboterer ~lt som heter sosial trygghet - der er de ivrigst til å spo..re på lcroner overfor minstepensjonister som ennu ikke vet om de fr.::c mai vil få ca. 2.00J kr. b:r·? ~orfor er det mo..nge borgerlige gamle som stemmer med Ap i den tro o..t det iil c,li elL.'J.u vtirre om Hoyre komr.wr til r.1e,lcten OG de sk:::tl jo vi'ire 45.000 med hustruer, som llforsorges" mod h·_·.lvpccrten o.v den utrolige lo.ve grunnpensjone:

f.t Hoyre godto..r slik 11 s os i::cl trygc.;11e t li over~ __ ,evis er dis s e om o.t ingen bed­ring vil ir.c-Tltre ve c;' et regimeskifte - og derfor to..r de ikI<:e risikoen p~ d.t ·et k::cn bli vtirre om Hjyre med sine fine o~onomer ko~mer til m::1.kten. ~et· fattige borgerskc:.p vet nemli~ at ~ot er rikfolk so~ ::1.vgj~r i H~yro ennu -oG o.t de hittil kl~rt hnr ~eDonstrert ~t de inGen interesse har etV å for~ ~ bedre de fnttiGste gamles levevilk&r - det h~r de sett siden j~nuo.r 1967. OG da fororulcerskc:. tten = 2 er;, moms };:om i j :>.nuar 199'7 s 2': var Hoyre enig i 8. t det fikk rekke om cen enslig trygcc1ec1e fil";:.k 47 kr. pr. m2.ned i "kompensa~ sjon. Il Og den. har nu mee. Hoyres velsignelse va.rt o:;Jprottholdt i hele 11 å~.

Beh~ves det flere ~ovis for hvor korrupt dette samfunn er ~litt??? nekke~ det jJ~ke nt vi vet at i Norge - velferdsst::cten sulter tusenvis nv gamlG? SelvsCLgt sitter ~p. i gInshus n&r det anklager H~yre - Ap.s finansråd i Oslo er vel den v~rste - h~n forsokte jo å levere halvere sosialbudsjettst. Ho..n lot oldinger stå i ka forgjeves ved eldresentre for å f~ horG o..t det nok forelo 1.:;ig ikke ble noen '/L.illigmiddo.g n - Så skulle endelig Stet~=,uret overta og nu koster fiske0011e-porsjonen i Oslo Ko,nmune ca. 15 kr. og det er ennu uvisst om det ken innrommes noen kr. på det ~ PR-1)ilJ_igmidc1nG~ Nu er parolen. -:: t go.mling'ene sk2..1 holde s G[; hj emf!1e s å de iJ::ke er i ve ien for oss SOD forsorger deo. Ja if~lge Ap-PR ydet de intet til egen penSjonerinG. Let vnr Kleppe som skapte motsetningen melleo de Gamle oG de yrkesnktive ved å inn:~ille nr~eiderlcl2..ss-e·rl· ~::t-·C'.-en--ogs~ måtte ~=)etCLle for borgerskapets

gccmle! ! ! 16

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

:,1 t s 2- den rene kl:::'.. 3 S elc~P-11) p:i o lclinG'ers C:.eko s tninr;. "2en P-1i te r.J~kth::::.vcrne

hittil '-=eh~ndler de f_;-=:.mle pi visGr ::::.t Norge ikke lenger er noen kultur­nC'.sjon. :Jette s::::.rafunn er nu pi::. god vei til A ::'li en p~::)~:eln-:1.sjon og i dette h2.r c:e C 2.. • 60.000 L:mdsviks trelffede in tet medansvnr - de har nemlig siden m-=:.i 1945 ik.ko h-:c tt noen politisk medinnflydelse - i denne radi1~::::.le utvik~::..~', ling som l:tter til il ende i don rene rådsrel)u=-likk eftor sovjetisk nonster hvor a.r::::eiderkl:ts s en cclene har m::lkten og hvor ikke-s os ialis ter fritt kan forfolges som kl-=:.ssefienden •

.Hen folk flest 12.r seG' jo dominere ::::.v c~et s .k. oJetuelle S3. de :':::elcymr0r sec; ikke stort med hvordc!.n våre ~'arn sn?.rt vil komme til 5. få det - og folgelie fortsetter de sin lumpne krig mot 0nnu i Norge oV0rl0vende NS-medl. Deri h2.r de jo hele tiden hatt gode stotte elV presyersk::-.pet - som iJrJ.-::e later til å sky noen miCler for å fremme sin egen prestige = J::::. la oss nu f.eks. t:t de~~e sognepreston oppe i G-dalen som i selveste storavisen lordngsnr. J. ds. - m:ti nltså - måtte forsoke å sv~rte de on. 2% NS-veter2.nor, d.v.s. de som ~)le NS-medl. i opptil 7 år f::5r 9.4.4:): Jo h~n ko~ner med folgende histmrie SOD hnn selvsagt må vite kommer til å ramme denne sargruppo jeg forsoker å forsvare SO~l gode patrioter. Jo hnn ~'orteller avisens kvinnelige re:)orter - som selvsagt er på jnlct efter Godt stoff - i den fortsatte serien om IIJe.kten ptl kongen" at h:::.n selv sognepres­ten knn opptre som vidne om en slik 5.kolonne-nnzist, hor nu på:

Presten forteller derom folgenc1e: ilKongens besak hos oss på prestegården ~ant sted 15.4.40. Liko efter H}1 og kronprinsens nru<omst kom bygdas skytter lC'..g' for å holde va.let så ingen slo.pp inn ptl Gården. Vi vo.r 16 tilbords for vi ho.dde også fått slekninger fra Oslo på besok straks efter at krigen var brutt ut. En rey~e r0gj eringsmedl. vo.r også hos oss den dnGen. Bortsett fre.. Torp vo.r alle i Godt humor men Trop v~r stille og bebroidet sog det som vo..r hendt oG tenl::te stndig over hvo. som vnr galt. 11

N3=!IS e l v kunne JEG fortelle nt jeg clen 9. ~pril 1940 om morgenen skulle ut i soenebud oc do. kjorte med en o.v !~ygdD.s drosjesj~gorer. Men deTL1'lo mannen (som altsa den erverdige sognepresten allikevel innlot seg med) vo.r NAZIST han og han forto.lte mog at ho.n nIlerede den ~. o.pril 1940 hadd0 fått en beskjed fro. Q. om hvordo.n l:a..an::"skul'ilEL:;f'illr.holde seG når tyskerne kom hit til Norge for å befrie oss, Jo den dagen skulle han str"'..ks bee;i seg til Oslo til et viktig (hemmelig) mote med Q.- jo. det fortalte no.zisten meg det."

MEN det er mo.nge store men Som selvsagt ikke raske morgenavislesere gidder reflektere n2.rmere over fe!.' de to.r dette :leks. il som et bovis på organisert '5. kolo1U18virksomhet hvori g::.mle US-medl. 8~culle h~vart involvert:

HVORFOR befo..nt seg' S2. de1U1e nD.zisten på sitt hjer:1sted 9.L~.40 tross Q.s ord­re om at han straks på invasjonsdagen hadde 2. begi sog til Oslo til Q. til et viktig mote - :::mgi velic: for GD.mle NS -mec1l.??? R.:m hc-"dc~e virkelig dog vovet å trosse c1eILtJ.e do. S2. moktiGe r:irer??? Og hvorfor turde haL så darnme ;;.4.40 betro sec; til stedets soe;neprest derom - det m5.ttp do. vare et tegn på. nt h2.n heller il::ke ~Jetr::-.~tet oreren som så. hemlie 2..t den ikkdoburde ra­ues for alle disse som autor:latisl<:, sc-,tte ig8.nG med sin kollektive fo rdor:lme 1,-, se nv alle gamle NS-medl. som ihvertfc..ll tyskvenlig potensiell 5. kolo1U1e? Let l.tlter o.ltså til nt G.eiinm,.oiIOl'lda "rio.zist" o.lliketrei :ikke kunne ho. vart et så frofast tilhenGer av Q. lenGer Gom han vel var i 193J~~~

Jee sendte imidlertid straks et rek. ~.;rev til denne fhv. sOGneprest, som storavisen 2.v~ilder sammen med hustruen på gamle tomter på presteg~rden oppe i G-dalen - men je~ unnlot for mine 1 .000 lesere å robe de~Le h8lts navn fordi jeg tror at reflekterende lesere innser at han i 1982 dermed m~ betraktes som en hetsmaker Som s:!.,;:ader mange av NorGes storste patrioter • I mitt rek.brev til den ~er jeg ham om å oppgi n~zistens nnvn idet jeg har et ajourf~rt reGister over alle soc var NS-medl. for 9.4.40 som viser at Ap.regimet INGEN GRUNlJ ~'J.ac1c1e til 14.4.40 cl gi H:O;K. ordro om &. arrestere 3ll~ G2.mle nS-medlemmer for å usk:::;.doliggjore "c1e1U1e 5.kolonne."

Til sognepresten historie h8rer selvsagt at h~n da forhjrtes av fiencon 0b at danna nge~ arresterte ha~. Dette er det meget viktiG for cisse prester å få frem så lenge de lever fordi dermod sknl det v~re underforstått at den som arrestertes av fie:1den h::,n ::1åtte d::" v~re en extro.. goc~ norc1m8.nn.

17

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

:'lon som vi vet er elet ic:::!.G' visse tenkenc~e nordr.1enn som ild<e synes ett elet er S3. ir::Jponerenc1o ~l. ha v::'rt fiendens politiske f:::tnger - det finnes de SOD

hylder det mere g::.mmeldaese prinsipp at i kriG Gjeller det nettop å unni-;-~:

3. t:::!.s til f::<.nge ClV fienden og derfor fikk vi jo e'Jt-t3. på skauen - som da overlevet clen l:::enge okkup2.sj on som F2IE menn, Ville det ikk8 snart vi:'.re p:_: tide at pressens intoresserte se;; litt mere for alle disse Gom klarte & _ unngå å komme i fiendens fanGenskap. l/!en da f!13. m2..n i rettferdighetens no.vr også omtale disse p:::ttrioter som jeg her forsvar8r 9 disse som kl~rte å gjec n8mf~r8 et patriotisk do~~eltspill i 5 l2.nGe år.

Men nu m&. i:lgen som leser c:ette inn~~ille sec elt j81cten p2. nCLzister dermod er Qvsluttet på den CLvissicen som inneholder flere clel-elrtikler - for ved siden :::ev historien SOf!1 fortalte p~ prest8gården om en nazist så står også en annen artikkel, ceti tlet ;1 skild<eliGe folk l1 og i den forekommer det se lY S2-Gt også en annen nazist. Så hermed overtelles ordet til elvisen som ~:::rinGE:~ f~leende avsnitt om dette - og bemerk nu hvordan dette skjer = 1!Det var en delme p&. pensjonatet i de d8.gene som vi (gode norc~menn) visste var gift med en nazist og dette fortalte vertinnen til H,M. Kongen og det LIe så gitt ordre om :::et hun strru<s oåtte bort~ (underforstått: den som var gift med en nOlzist for krigen m:::_tte del selv vc.re nazistisk innstilt og FL­REN ja faren don bestod den at denne unzist-ektefellen knuskje Velr i ferd med å besoke henne og OD h::lD da oP:;Jdeget landets ledende men.."'l. sa mGtte det jo formodes at hen straks ville angi dem til fienden osv. osv.) Hvem som åtok seg dette op?dr~get og hvor det senere ble nv henne (hun var gift med en Ilg8.mmel-nnzist ll 2_ltst':.) det vet vi ikke (sier pensjoneltets vertskelp i 19130 til ::lvisen) • Men for det Icem so. lemet oppholdt de hoye gjester seg p::" sine rurn - og rundt huset gikk det jo vc:.~cter hole tide:'l __ Je. jeg skv:::ctt for (Sier den nu 84-årige mann) hver gOlne; jeg måtte ut og noen pludselig rorte på seg undor husveggone og mellem trerne. (husk at denne e.ngivelic 5.ko­lonne ble ree,"Tlet som fiende nr. 2) Nede på veien sto bilene knmuflert med kvister men det var ikke vanskolig å se t~ilnumrene 0(; at de v::.cr L 1 og il 2 Og selv oppe idellen gos oss vissto vi hvem som eide dem." Me::l dette v:::tr Cl

uiiroliG lettsindig - ilrJ-ce å forandre tdlnuorene - slik disse så det - som deng:::cng anså hvort ga~nelt NS-medlem som en potensiell elngiver elV gode nor monn - denne hetsen sorvores vic~erc i 1 SOO oC; denno Qvis - som utget "Douts che Zeitung in Norwoge::''1 1l do. synes vel ett den ennu helr r.10eet hots å 1-;edriv2 i selvforsvar. Den ho.cer o.t isfronten nu er sCi.rlic; fornoyd moc1 f'orl~ec1ringe

Men innbiller do.. disse pressofollc seg elt de for ~'..l tid :cL:',rer 2.. forhindre o. sannpeten om patriotisl--:e I'.TS-veternner skal forbli ulcjent for folket? Hvor­for fortsettes stadig disse nntydninger som disse 2 eks. her viser - inCel~

s1>:o.l del inn~)ille mee ett c~ette ikke er et resul tnt elven ennu 1::''?_':Js~t. på­gående elksjon om å sv~rte o.lle gamle NS-medl, - og dot er dette svinoriet jeg resten o.v mit-t liv o.l-cter å motar?-)eide, .

Vi helr ennu on uke iGjen til lord2g 10. mo.i 1980 del vel vi ntter sk~l mått lese om hvordan frigjoringon ~lle innlodot mod ClrrestClsjonen elV cn, JO.GCO no.zister - da vil det vol atter erindres om o..t det overalt i NorGe streks ble slå.tt opp store plClk-::.. ter oVQrOll t i Norge om o- t lokal-befolkningen m5.tt ~~re b~hjolp~liG6 i & p~C~i~8 ~~~~o ford~cto n~zis~~r s6~,slik Krohn kalle dem

9vo.r innskrevne såclnnne - for:::tt de elet s;_,-ulle kunno ste!. til rette for,:,

le sine usle GjerninGer, Vover m:::Ul virkelig 5. gjontCl. donne :~rutQle forh5.nc: dom som servertes elV pressen i frigjorinceno om elt o.lle NS-medl. vnr å bet rakte som forrec1ere oG 2_t deres fremt id vnl' us ikLer?

Denne eviee koJ_lektivhets som pressen [~edriver i Norge i 1900 i strid med all menneskerett den ovnr:'eviser meg oG mine klienter om at dot nldrig ho.r viirt meningen o. t c1is sel forc1::mte Il n08ns ide skulle Gj enop:L")telS i de tte snm~­funn av hol ter - ~nf·~;rt o.v 1)0. ten te tyskerar:Jeidoro s om i det stille res tor. nv sitt liv nktor C~ vc.re do hemmolif!'e he tsmakere mot lelIlC1svikerne - J::<. de t te teo.ter er iscenesatt OlV de virkeiige lCLndsvikere - disso som Gerho.rdse~ i en av sino mO-nge memoirl;oker unnskyldte med ett "de måtte dQ tjone mere,.

Slik hnr omvurderinGon av NS-medl. skjedd ovoralt i Noree - f~r 9.4.40 v~r elet kun kommunistor son: k2lte dom nazister - oC; NS ho.c1de vscl vo.lg listefQr Lund r.1.ed LJorg.po.rtier - men frc-. 1945 stem~")let også borgerlJressen de:n kol-lel-;:tivt SOf!1 Il n o.z.istor 11 - Og dette cjont8.s i de h0ye herrers min.neb·~kor. Hor :.::C'.re hvad Nils I-::jelmtveit prestorer :::tV hets i sin ~;ok <IVekst&.r oG vare

1 G

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

tid" SO!11 :forst utkom i Oslo i 1965;. ",vs;l.ittet 0C1 1J.4.40 ~~ecync:1or pd. sido 100 IlSpionfrykten tiltok i disse ~ager og do villeste rykter vo.r i oml~p.

Do :fleste av dem v~r nok sterkt overdrevne men ~t det :fc..ntes både spioner oG :forreder8 p& Ny~ergsund er vel ilep?e tvilsomt: Nasjonal Se::.mling skuI neml ig he::. hatt 2. tskille tilhengere i den ::YG'elc::. ~ li Her er jo 2.S S os i2.S j onen hel t klar - den Som var S'c::.mmel t f'-)rl~riGsmecaem ".:-le potensiell 5 .l~olonnist han ~le :farlig - han måtte mnn p2.sse sec for - hnn måtte jo uskadeliggj~res. Mere om dette kan leses i rittmester H.Normanns ~ok dor h2.n skrev o.t vår" milittire ledelse da ~le en sladresentral (s. 207 i hans bok om 9.4.40 i perspektiv) •

Noen virkelig :fri meninGsutveksling Ola disse oC1stridt€' forhold i Norge i 1940 foregår ennu ikke i Norge - 40 år efter, og hvor:for ikke? Den som har befo. t tet seG så ic:1ncåenc:e med Norges krig osv. s om undertegnede må kOC1me til den overbevisning at elet ennu or ec:1 stor SOYG som forsoker å :forhindr0 en slik åpen de::att, nemliG o.lle disse onnu mektige menn som vil forhindre enh~ omvurderinG o.y NS-oPPG'joret. nisse gjor ikke engang den minste iD+1-rommeIse - denganG' Lynd so. at m:::m ?::mrdo ik::::e ho. l:<.vet landsvikso..ker mot he­le co. 100.000 lc..ndsmenn så svo.rte lederne dor den ro.clik2.1e o.rbeiderklo..sse

t hele ntiringslivets ledelse burcle hi vc:.rt satt på tilt::-clebenken i 1945 Lordi de vo.r krigs?r6fi~orer alle so.mmen •..

Men lo. ass nu se på folgende beskjedne leserbrev som storavisen syntes at den tross o.lt burde publisore 12.12.79 - fordi det inneholdt i liton reo.k:­«.jon til o.visens egen serie om lINorges vei inn i krigen." =

"Herr redCLktor l I avisens o..rtikk:el 6.10. iår om Norges vei inn i krigen stur det bl.a. :>1Det vC'.r helt l>:lo..rt fre. krigsutbruddet i september 1939 hvilken *tenrikspolitisk linje Norge skulle folge - ne~lig streng noytra-li tet skulle overholdes.;1 _ " ...'

Dette er he~t mlsvlsende fordl utenrlksmln. Koht skrev gjento.tte gc.nger og utto..l te det også o..t l1det gjaldt ikl::e å komme på feil side i/under krigen. fl Men en slik hoJ.dning ho..r INTET med neutr:::tlitet å gjore!!! Om derimot de norske mo..rinefo.rtoyer h:cdde skutt do. det britiske U:i:g?skip gikk inn i J;jssingfjorden og også forsokt å forhindre den engel&~ ke minutleggning i Vestfjorden og andre steder så kunne elet hevdes at Norge opprettholdt sin erkl~rte neutralitet. A.I.E.

på samme side i o.visen stod en stor o.rtil::l::el kalt I1Hoyre Lp. og 1940", skrevet av prof. Nils 'Drvik som deri ':l.a. sl:rev o.t :Ide små innrommeIser'· J~p-regjeringen småknurrende gjorde m.h.t. krcl.Vet om å forbedre det militii­re beredning ble sett på S0~ o.vvik fro. Po..rtilinjen 1 i årene for 1940. O. nderstreker o..t det ER mulig å lc:.re o.v historien, o..t den må analyseres om

_Lardom for bedre fremtidig forsvo.r sk.:cl kunne vinner. Hall fns ts lår at Ap"::' regjerinGen) som tilkom i 1935 står konstitusjonelt etnsvarliG for den po": litilck som forte til det toto.le nederlo.g i 1940. O. mener eLt fra 1936 var: en europeisk krigssituasjon er llt:.r mulit::"het 1 OG o.t vårt :forsv::>,r ~'urde vfirt tyrket såp::css o.t cet h,:<.dc1e h:::ctt on C'cvs':::reJrJ,:ende virkning oG :fått ev. o..n­

gripere til å betenke seg. D. l1.envis8'r-"t-;r"s:i;,e-2 baker om "Sikkerhetspo­litikken 1920-39 11 OG nevner det 8.k. forsv:::.rsforliket o..V 1937. D. fremhe­ver at Hoyre alt id fremsatte e'e hoys te i)evil(sc:1inGsfors lae mens Lp. like kons ervent fors ekte å for~J.indre en sterkere utbygging av "erec1sko.p.

Så skrev b.:Det hevdes ofte ut siden de ~org. p8.rtier dengo.ng hadde et flerto..ll i Stortinget Llec1 OC repr. mot ."...1). S 78 kunne de da selv ho. over­to..tt m8.kten. Men det eksisterte intet so..1':1let 1::org. c'.. l tern?tiv: de fleste. forsvo..rssporsmål vc.r avstanden mellem Venstre og Hoyre minst like stor som mellom Hoyre og j\.p. Folgelig fikk i~.p. I' ··C1i-l':·so..ker Venstres 23 stemmer og hadde der~ed ca. 2/3s Stortingsflerto..ll. Hoyre 9 som h2.dde 37 rosp. eIe av og til stottet av Boncepnrtiets 18 repr. men sto ofte alene med krQv om oket beredskctP9 f.eks. i 1937. Dn sto Hoyre ::tIene med et forslng som lå over dobbelt så hoyt som do andre partiers komprornisstilbuc1. Venstre Skaf­fet J-"..p-:-:flerto.ll i StortinGet for :fortsc.tt etikett:forsvar. så 'Willochs ut­saen o..t Norge med et storkere forsV2.r ville hc:.tt st':5rre mulighet til å forblitt utenfor krigen i 1940 er selvsctGt berettieet.-"

b. skrev forovriG o..t det fremgår o,v >ritiske og tyske c.rkiver nt Nor{;e ble trukket inn i krigspl~,neno pc. bo(,:,r'e sider fro. september!1939! 2erfor er det h;jyst tarvelig hvordo..n storo..';~sen :forsl)k~:r~-·3.-iatterligGjore den unge

19

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

:-:is \::oricfol'sker =j jrn :2j ~~rrls e:'-l J. j • iJ'::; r()rc~i lL:::l. efter 6.relig forskninG i London QV nylic frigitte co:':u;nG~l.t Cl':::.s}.?.:r~E oy ten. om tysk eneskyld i Qt NorGe ~le inIldrCltt i ~riGen i 1~40. Det m~ I!evnes oG s~ ~eodres filmrepor­tere til C. frol::1stillo :3j .:3j. som on tulling fr8. Dr:)~':,'J.l;:: som i et finGert inter"'lju mod 2.visen korn:nor ::1Gc1 noen tl.;}olic;o historier - dot l1Qlo serveres under overskriften ;'I::j:jrn :0j'2rnse~1s nye (')01:), I:'en utrolige loson" • Denne VQr svensk soo kom om~ord p2. 3luc~or i leden utenfor Gjto~org osv. SelvsCl.Gt ~urde Bj. 8.noelde dissa o:::l.dsi:::l.dete injurier til prossens f8.glige utv'J.lg for di ingen k:::tn fremstilles som topp-idiot i slik overdreven hnrselQs: om en forskers ar~eide og yrko 9 det er diskriminerendet

En lignende film-metode Q:::l.vonCos if~lGe MorgenblCldet QV 3. ds. overfor for Llcke ei s i mot den ~-'Clyerske mimis teri)reS ident StrQuss nu forQn forbundsk2cns­lervnleet i Tyskland i okto'.~er i5.r - forr::odentliG i den hans ilct å fremstil­le ham som en f~rliG mCliln for lQndot:

Noen kjento regiss~rer h8.r lQvet en film kQlt "Der KQndidQt il - k::Ln:~id::Lte!l - i s~_marbeide lider Spioeeltls utgi ... ver, som fin8.nserta projoktet. Dat v:::tr sikkert ingen tildelelighet fordi som lil2n vil erindre S2:. vnr det StrQuss som !:)eordret politi-okl~upo.sjon elV dette Tlyhetsmo.g''Ls in fordi det ornGte noen reportQE;er om hClill som hQn mente CC>. en eilaktig fremstilling QV Clhns forhold i visse politiske saker. M'J.n forstår

jo at det er ho.ns mo~tQndere som st~r ~Qk filmen når m~n h~rer at filmska­perne om filrrwil forl-::l8.rer Qt c~ot il.;:ke er deres hensikt &. snmillenliene StrCluss med Hitler og gj~re det på denne måten = Strnuss el' ingen nnsjon2l-sosio.list, .hnn står nemlig til heyre for den

n:lsjonQlsosiQlistisl~e ideologi;! hoter det et sted i filmen. Denne selvf~l­gelighet tyder dog på Clt produsentene feilvurderer nnzismen? soo jo er en utpreget venstre-Levegelse nv sv~rt rQdikQlt slQg. Selv kQller Strnuss som vi vet det forest&ende vQlget som s:~je~)ensvnnGert for fremtiden. Det spil·· les i filmen på den lI uv isshet·· som sLulIe vt:i.re for'.Jundet med en vo..lgseir for strauss: hQn skulle v':'.re i sto.nd til det most utrolige ifolge filmens proPQgnndQ9 slik som å myrde politiske motstnndere. Som m~n forstår er det de samme plumpe midler det opereres med som overfor den ovennevnte unge historiker-reporter-forfo.tter 3j0rn Bj:-5rnsen •••

I S8.mme Qvis omtQles :..10k011 I1Vi må ild::e glemme Il 9 som nylig utkom på So.P2)e­lens forlag: den er skrevet o.v den opprindelig tyske j~do Ernst Lberle, f. 1898

7 som like f~r kriGen E1ec1 0c1,:1 I'bnsens :Pljelp kom til Norge fro. TsjeJr..ko­

slovakiet. HQm ble s~ Qrrestert her fordi hO-n var jode - og h~rer ~ltså til de få som overlevet die Vernichtungs-KZ - h::Ln trnnsportertes til Sveri­ee av Bernadotte-l:ussene - hvor h.~n i;le Li etr8.l:tot som st2,.tsl~s flyktning tten papirer og dermed ble Ilel:tet c'cc1cnne til 'Norge. Mon Morgen'_:lo.det klaT-te ifolge CC å bryte '.)yr~J-::ro.tiots murer. '

I Hc.ns :.::.nmeldels e av ~)oken framl:::owmer fe 1geude in. teres sClnte inforrrms j on: \lI 1939 SQtt forfC1.ttereTl i Tsjel-:::i::oslovnkiet og ventet på norsl:e p2pirer ~en den norske kvoten rodusertes fordi nors~e byrål:rQter efter landets okkupnsjon Qllså det sor,~~tySi~t'oii elerr:J.ec1 sa~_~mensl0 l~_nc1ets ti<ll. kvote mod den tyske! Så uten Nansons hjelp viJ.le vel Aberles neppe h~ overlevet. HottngerlQnd opererte ner.1lii; mee. små kvoter oc tyske j~der l:unne ikke flyk­te f~r mott8.gorlandenes forhåndscocll-::jonnelse forelå - ellers ville de bli tilbakesendt og det VC1.r f::-lrlir:e:ro <'.inn ;.)8.re 8:. bli hjem:ue? :Nckterne dept. funl-::sjont.rer 'bereGnet "Q~)sorL,::'.sjoils-niv2.etii for potensielle flyktninger hvis liv det gj8.ldt - selvs::cgt forsto de il::l::o elenne kynisme."

Dette eks. viser at det ~ok er litt for lettvint kun 8.. holdo seg til den omstridte Solems fortoll\.ninG om at det kun er NS-modI. som sl:ulle strQffes for den triste skjebne som OGså rammot så mnnco norske jedor - skal det f~rst drives en intens jnkt på Qlle som er medansv8.rlige i dotte så vil mQn raskt oppdage at dette iE1plisorer også sliko som satt som aktorer og dommere over 46.000 NS-::1edl. OG tross de S8.tt i glashus skrek ut sine for­ferdelige C1.nklager. IlFcr slike som doro finnes det inGon nådell - ja dotte er omtrent de S8.mme ord som sosialisten Faremo prosenterte i Stortinget 1 ;].4.80 ela l1:m erl;;:l2.rue at fl for 12.nc~svilc l:::::cn de ikl~e gis nåde. Tl

Ja de Glir brutaloro oc Lrut,alere me:::~ årene disse hevn.erne og snart er vi vel der igjen som vi v:.r i 1 SL~'5 c1Q k±:dcovorgor nektet Qvc~ode l0.nc1.svikc0mte navneplC1.tor ~å deres C~Qvor - de hadde som kricsforbrydere å hvile som

20

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

.• ;\'n:.·...:t;0 - "'':'':':.:;. J •• ; ,'<O~ ,'iLl," :;:U'~n8 ~,usl:::e c~e:;j - de sku1.le tot~lt utslet-1;00 1:1.'3. C1e!1I1-B jorL~ - del' skulle j:~i(.e l.elIc;Br fi::~ue.s .noen spor om nt cc hc.c.­de levet 9& do~ en Gene ... Jo.. dettn - som OCs& Gode nordnonn mod fryd ~oe~~ tok) det h~rer OGså med i denne s2Ge jeG hor skriver OD dette heltefolket Som stenet sine p::.trioter slilc prof. PlC1.rstrCUlc:or sl:rivor i sin anmelc.else av exprof. Hoe Is gripende bok ;rOPPGJ6.i~ t1:ED L/cI'CSMEI'-TN;! - - j'",- eier s tCtr vi ' ved dette NS-oppgj~r 06 det kommer nltså til å ~)li ståonde i norsk historie som den st~rste urett don kjeL-ner for å bruk:e prof. Skeies ber:jmte ord Hen ~emerk c,t'-:J9c ild<.-o-et oyen::likJc i::lJ.1.~)iller mog ::et disse forherc~ete isfr~nt­folk - om de leser dette - vil p&virkes e.v denne konfront::csjon til å gå i seg selv å erkjonne uretten.

;, 1940 11 er :::litt Godt stoff for o.viser og forL:'..G oG krigs:~i.:iker rekl:cmeres ivrig f. t. I en slik rel:::1ame vises forsiden til TIDENS TEGN mod fo1g. over­skrifter: llFremmede l::rigsskr, forsertes ino.tt Oslofjorden" og vic~ere: _ 7 tyske krigsslcib trenGer cjolli'LeO bevoktnincen til Bergen - so.mt meldinger om tys!(e i;roppe- og og oljeski~::- er senleet • Det spekuleres i nt de yngre 0G­s å b~r erindre hvorc1nn ilverden vnr i flo..meler", Forlngene sloss om '!.Jr i tters baker, og aviser laver fine overskrifter når de anmelder de norske utgaver. '1CL Horcenb1adets CC således 5. ds. Clnmeldte denne bok av Collier så lad den

,,'Rl'..NCO - en hul broder for Hitler Ot; IvIussolinil"

Og så får vi der hore at for de fleste nordmenn CLnsees Franco 808 enslo.gs kompaGilon til Hitler og Mussolini? H::l1'l 1;;:8.l1es en lur Ga1licier fordi ho.n' var en ren..1politiker som betenkte hvor han kunne få korn til det spanske

)lk - fremgår det på bokens side 2Jl~ mfk. Nen Clt CC vil nedlo..te seg til a omtCLle Franco som I1 j esui ttsvinet li, riktignok i gåseoyne virker forceus-en­de? Det skal nal.: vare et referat - hvilket ikke 1:1o..rt fremgår av o..vsnittot bortsett frn at oeså L:::tvnl omtn1es soo. Ilskitten og tnrvelig;1 også i gåse:­oyne. FOTovrig nevnos i denne Qnmeldelse nt nordmenn er meget forb3.uset ,; , . over at mynter med Francos kontrafei ennu ikke er fjernet fra sirku1nsj o tl. Ja det må unekte v~re en tunG påkjenning for norske turister.

Apropos turister så må jeG' ten.::.:::e p<:~ Tore Zetterholms roman i! 'Turist ene 11 ,

som utkom på Dreyers forlc:.g i 1977 og det 9..V forl:::tc;et fikk folgende resen­tas j on: IlRomanen er noe meget mere e:r!n en spen...TJ.onde og velskreven thriller - den retter nemlig sokelyset mot v~re motiver for personlig enGnsjement; den er en ubarml"ljortig avsloring av bl.n. vons·tr-e-intelligentsio.ens ?ykk­ri og ~li&het. Med drepenc:e ironi bl()ttst:Lller Z. elet mocloriktige ro.di~ ko.lo kulturmilj~et som st~diG skifter engnsjement og oppfetttning eftersom vinden blåser! Bokens hovedporson er den feterte te:::tterr0giss0ron--Boiin-­sonl'lZo-nlill-er---:iet visst se.mvittighetsc1ilemmet pgo.. ',-,-lle de rndik".le opprop

.:::tn gjennem m::tnge &r hs.r unc.erteenet for å vise seg som sc.rlig progressiv oc; rndikal. Do. Bolin med c:'in l1ercedes on sommeren i junt::cens tid ~iler til Hellas for å hente sin hustru~ som h::cr tilbrnct noen måneder som ar.12t~r­geolog, får het:Ll ch::cnsen til fl viso :::tt h:=:.n il".J.<;:e C2..re er en venstrevridd :r..)o~ litisk fro..seoaker og opportu.nist men er villig til C. gjore en risikofylt. "llnSo. ts i den greske fr'ihe-{sk-::-:i:;pen. Dol:en skapto de~,:=:. t t i Svsrige og ..:::..~~ irito.sjon i ,~~r~.E?-d~l.::~~ kretser~! !;I

Her melder seg straks en n~rliCGende refleksjon: ~vorfor godtok de sko gode nordmenn i 1941 de norske Lolsjevikors "nnsjono.lo forvC'..ndlin~~t1, efter mellem 1939-L:·1 C. t2l. ".ovic1net hvordan p~:' St ::elins -Hi tlers vegne nnG'rep ves tmo1ctenes iwperio.lis t isko krig??? Leres oPP_2T_t.un=!-3~ er de t ennu ikke comt:1e il faut li kritisere - jo. mo.n godtok dem sOi:;-Slr sora s.k. I1 p o.triotisko!! tyskero.rbeidere ~ l! Fienc1ol"ls bygge- og ::cn1e{;gsvirksomhet pågik:!:: 8.V ront milittire Grunner: flyplasser, festninesD.nleg{;7 1'C1.r8.1:kor, :~unkers osv.

Serfor fant exil-po.triotene dette problerno.tisk: det fremg&r nv resp. ~v­sni tt i exilc:tnorclnine: 01':.1 Il den s tc.dig ol:enc1o s trom som uoppforclre t og fri­villige arbeidere på anleG'!3: for okl-:up::mten (Lp··fnnt det ik~e o.ltid oppor­tunt o. tale om fienden) Hen forei tccllet VSlr så stort (minst 150.000) V::'..T det "uråd å slå ned på ::1.1le med stro.f'f';- det bor kun skje ved sc.rlic mis­liGe forhold. (t:1en fC1.ntes det da grader av landsforrederi for ar:Jeiderkla~­sen?) Somregel m~ oG b~r str~ffeo.nsvo.ret begrenses til loderne. Derom forkl3.res videre i veiledr..inc:::ct det sjelc'.en veer ar selve kroppsn.rbeidet hetdde en sd umidde1hQr ~etydninc for tysk krigsforsel - som hva, Som P&S-.~ sivt gCd.710elt :tTS-medler.1skc.p? Og d~~~.E __ ~otiv V2r :1kun:! å tjene mere penger,

21

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

:forkle.ros vic:ere på side J6S i jaris tokerl. 0[; overf'or s2-:'l'liC UTleG [;'utcer 05. vises over~'~~rGrihet fordi de ~le forledet av de slotta aks. 11.eter det videre. Mens jev::J.,,~ri[;'8 frontkjern.:x)re do >urc1.o jo vc:.rt sl-:::utt if':iICe visse o.visers krc.v i 1,:;45. Egnetli,:; ~)urc1e a.r'ceL::1ots art. s:irt til12.gt ~)etyc'.ning men de t var jo uoverkorr:ne l j.G <.-"c r::tm;-.lO s ~1. I:1o.nge? 46. OOC us -modI. ble d::t ram­metl!! OG det m&tte jo t::ts hen.syn til 2.t .de, t7szor::tr"eic1erno, h::tddo kone og barn å forsortse o:::;v. :telen å Il'='. ull...'1.lo.tt utr:101diug o.v ;\fS i 19L~(\ var dot derimot en utilgivelig krigsfol<Jrydolso-oG nu 81-::2.1 jeG l'orette om et sen" sasjonelt slikt tilfello Dom omto.les i uke~12det F::t~n2.n~ J. ds. oc som vi kalle skriftets e~sl nr. 20 der ~okrofte~ nemlic Gudelig av ~okens anmel­der l"J'ne Durban Cl t denne store leuns ter lengo for kricon hndele vf..rt så fed­relandss_innet at ho.n h2.cL.le viirt D18c:lom av H:::tsjon8.l Snmlinc 2.lt c:engo.nC;:-

Overskriften i F8.rmo.:;:1.n or nS=-:'Go.on 00 s :'jylons sl:::c,::'Jer;' 9 OG ;"'ol:on ,som nnmol,~,~,~,

des heter "}-lo.nnen betle .soylcmn? oG er skrovet 2.'1 Borne HO-nsen? og utkom i

Skien i 1979. Og mo.n...'1.en do~ gjeller er billedl"ucceren og prof. Uilhelm Ro.s­mussen som for krigon vo.nJ

.; kon1,C'..l.rranser: om n:::.sjonccl-munur.1ontot. 'Det ~:11e denC'o.ng godl~j ent 0.'1 en Stortingsl-;:omi. toe og of ter krig OG olckupo.s j on ble det også av Stortinget besluttet :::-oist. Men det ble do. tatt visse reserva-

ioner, inspirert tildels o.v Dcccbladet & Co. som fetnt ut o.t det at man i~­Ke kunno h--:. et n3.S jono.l t minnosG1erke 00 Eidsvolls::cmlingerl osv. plo.ntet . foran Stortingets ho.ll SOD. "'laT lavet aven l:::unstner som var blitt land­sviks traffet med J 1/2 års fengsel for El ha vert unasj onCLl 1940Il~5.

,,~t er derpå :CUrb3.n fastslår 8.t Eo.smussen hn.c1de v2.rt 82. fec1relo.nc1ssinnet /:; h2.n hCLc1c1o vc.rt medlem av NS alt i 1 9JO-årene. •• Så-hot--ol':'-~~2!G-·C:~t--~<--Sle

likt tross -sI·tt po'i-:iffsko -skr'u"li-e'r-i-'-~-- og'CL·t-~h;-;-gj orde ingen noe vondt, (dette er omtrent den be8~e frasen som gikk igjen i domsprem. over NS­medl. 17han var da ikko onclsint heller") Tonk om sCLnnheten endelig ble sagt at R. m.fl. gjord~ s~re landsD.enn megot godt ••• i f~rens år. Derom heter det i o.nmeldelsel1. l::ul'l at :;:(. tvertom lot sina n~,-1')oer få hore på, lyt­te på London 'under lcrig8i'-' oC; at R. i det hele tntt ik:>:Ce lot seg rubriSe­re:: rubrikere SOG1 noe NS-l~artimodlem. (h~r synes c:et -;;cl:Lgens å bli Durbo.n noo bevisst o.t det nok fantes 2 slags NS-medl. i NS efter 8.4.40444)

Vi får vite at R. satt pc:. Ilebu (hvortil Grini ble omc1omt fornt heders­navnet ikke sl.:ulle besucllos av NS-medl.) Det hoter om R. også at hans godsliGhet fornektet seg j.lcko i hine hårde tider. OG eiet betyr m.a, ord nettop elt han ikke V3.r noen opportunist men husl::et slike som ikke da sto i det 1!stats~)f..rende parti" - sO::1 ifolGo krigspropag8.ndCLn var så mektig? . DurbCLn forsikrer at I;'ns V0::'1l-.: ikke var nCLzi-betonte - de vikinger som st&.r , krets nederst på soylen er eloG' sterke nordmonn med spyd oG sverd - med ,-,enne påpekning vil vel DL:rbnD s:I. ::t t vi sl~D.l iklce n<:.tZ ifisere vikinger ~

Dog tCLles C]0t OD stor~"'er~c':,t !1 u l y }:keliGe ::;~J,por:l - oc; cl.erG1od siletes nok til at R. som det etrrforcs - e~~<:;or HS-oppgjoret f:.kk tranGe kå.r ••• Vi ser h::tm avbildet sam~nen ~r:0d verE1G:l 01CL7 Gul~:;ro.nsoll - oc; i Qnlec1ninG' D.V h:::~ns Tysl>:-

and opphold fors n;:rer LU:.~~Q2'l CL t c',on f'orf'c::'c1elic;o n::-,Z ismen var :'lmn ufor-8tå.elig. Det e:;'1 meGet mod:".G J18.2.t;1 i. 1900 8.7 :,>.lrL2.n 2. Gi et si symp<:ltisk bilde elV R.

Og i kristne mni-blCLd skI'iver ?rester ledere om S.april lS40 - da folkets mo.reritt lJec;ynte, som ir.JcJ.ec1et det lCtngvCL:cic;e tysk fQngensk3.p~ og om 8. mai 1945 da NorGe CLtter ~;le f~itt: gledesfetnfnror lod frCL Lindesnes til NordkapP? vi jU;jlot oe; j. ::irkcne vccr do t t2-:<~:S ::'gelser. når j eg nu at ter leser dette s~ m~ jee Di: nes hva ot G~Drnolt NS-medlem kort for siden dod nylig fortnIte mee; 0::1 pr oster OG 19 L,5: do:,:, hvor vi ~joc1c1e ved Oslo v::cr elet SQtt ut vo.kter utenfor l~ ~rkene SOD ho.cl.c~o ,l !.?FI";iEEr,;::;, CLt l,TS-moell. kom inn ••

Titos dod 4.ds. forccnle~iGot ~1.8.. radioon til 5.ds. & komme oed en presse­runde derom: jeg festet ~eG ved Qt MorGen~ladet if~IGe referatet V3.r den eneste avis som oeså. fQE;tslo cd:; diktQtoren forhindret demol{:ratiets innfo­reIse i Jugoslavia og dorfor leste jeg det avisen skrev om kamero.t Tito~

Utc1rag: l1 Tito vc'.r marxistisk sosialist oC; brot o.ldri holt ut nv 1-'loskvas ideolOGiSke leir. Men h,ller ilr,Jco Tito Qksepterte opposisjonelle? de feng­slet ho.m. 50(';1 eneherske :.~ ekskluderte Tito i 1972 Nikoz ic fro. politibyrå pga. liberCLlisme mot sentrCLlkomite-flertallcts viljo.- I 1.verdonskrig kjempet hCLni de'n osteJ.LGske elrI:le som offiser oG udmerl{:et sec i ot 1::--.lodig

22

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

sl'J.C mot en serbisk Clvc1. :Jette1::le stroket i jugosl:1.Viske skole-oG l2rebo­ker. Tito gikk inn i kommunistpClrtiet i 192L~ og sendtes på pClrtiskole ti+ Moskv'J. hvor hCln lenge arbeidet i Kommintern. H'J.n fil~k ClV Kreml i oppdrag å reorganisere det jugoslnv. komm.p::crti hvilket han cjorde til St:::-..lins fulle tilfredshet. Bemerk at det v:::tr serberne under general Mih:::tilovic som forst reiste motstand mot tyskerne, k~ene kom forst med i den efter det tyske angrep på Sovjet i juni 1941. (flere kommunistledere ble utrensker av Tito efter kriGen, deriiJl:::tnt I'jil:::ts) Tito så det, som sin hovedoppgnve 2. isolere nasj,?nalisteno under cenernl Hihailov~9 SOl:l sloss for kongo oG fe­dreland. Og Dom ekspert i politisk m'J.novrinf,' kl'J.rte Ti to i lopet nv 2 år å få ~ritene til å satse helt på hClm til fortrengeQ1vfor nasjonalistene. Det skjedde ejennen infiltrntorer i det nllierte hovedkvarter i Cniro som for­vansket kriesmelc1ningor til London slik at Churchill fikk et fnlsk bilde· :::tv Tito som don virkelige motstnndsleder.'1 Kong Peter IIIs exilregjering sntt i Cairo? han måtte dermed i 1944 anerkjende Tito.

"I 1946 fi1:..k Tito general Mih:::1.ilovic henrettet som °lo.ndsforreder", i det­te justismord er britene medansvarlige. Tito kompromisset også med tysker­ne hvorved han oppnådde nt nnsjonalistarmeen Qlene utsnttes for den tyske

..;'fensiv i 1943: Tito fikl::: en avtale mecl Abwehr - en tidsbegrenset overenS­kommeIse om våpenhvile. Avisen henviser derom til Emile Gui tkoVQ tys 1:Jok "TITO", som utkom i Pnris i 1978 OG hvor det antQgelig omtales hvilke kon­sesjoner Tito måtte gi for å få Jibwehr med på det???

; med den rode nrme i ryggen opprettet Tito så ved fredslutningen sitt stalinistiske diktatur ••• Del St:::-..lin syntes at Tito :)le for mektiG så mente h:::tn at kamerQten ':JUrde vokk men Tito motsto som bekjont presset oe da ble han for 1. gang popularere i Jugoslavia. Men til sin dod i 1980 forhindret hnn demokratisering av l:mdet. Folket så i h2.m et mindre onde enn:-Stnlin:. Men storavisen omt::::.ler Tito i sin leder 5.d8. i mere svevende vendinger: "kriGstidens mest kjente p':1.rtisananforer v::::.r ineen demokrat slik vi for..,;.>" står ordet? Han v::'..r sn::::.rore en ccutorittir hersker~" Storavisen tror at 'I"Ju­goslavene vil forsvoro seg mot et ev. forsok på å nvtvinge dem p~ghonis­tans skjebne .. fl Den tar altså for givet at Jugosl8..via under en ev. stork0!l­flikt mellem kommunister og demokrater stotter de sistnevnte???

ID<K sendte 5.5 en franskjug. TV-propacandafilm som ga Tito versjon av mel­lemkrigstid, kriG og maktovertagelse: det at nosjonalistene også bekjemp~t kommunistene kalte Tito for et dob~)eltspill, hC'.n omt:::-..lte bakgrunnen for' motsetnineen til Kominform fra sommeren 1948 (hUSk at general Hihailovic, krigsmin. fra 1942 9 ble avskjediget i mQi 1944 og anklaget for å ha motar-

::ddet det "demokr8.tiske i' JugoslQvia oG henrettet 17.7.46) Tito~ som del~ tok i den rode armes revolusjon 1917-20 1 da~~et i 1943 prov. regjering og befrielsesutvalg efter kjent kommunistisk forbilde og i n2.rt sacQrbeic:e ,. med Kremls politikk - som Tito forst brot med i 1948.

~. de. heGynte storavisen en ny kriesserie, dennecongen om Titos partisan­.irk. skrevet ov britten :Co::::.kin, en fhv, universitetsli?.rer som ved krigens ut~)rudc1 ~:;le ltmyttet til SOE og i 19L~3 ble sluppet ned i fallskjerm over Jugoslavias fjellområde oG fikl~ kontakt med Titos p~rtisaner. Der forekom­mer folG. setning som oser elV tyol::.orhots:"Tito ~Jeskyttet over 3.000 sårote og det bestemte t~~tihl~en for hele operasjonen at ~åt~ __ ~~d~~cisse så­ret'e fre:. å bli m:css8.kert av tyskerno ••• " Visen l::tter til e.. tro at flertQ~­let :::tv le-s-eree-r~oVer1JevTste' Of:1 nt hvis disse over 3.080 sårete partisaner hadde blitt tyske fanger så ville de stroks alle ha blitt henrettet??? Dette er jo som så ofte i for:'indelse med tysk krigsforrnG' ~~_eftete fordommer! Men i Noree i 1980 å påpeko dette er vel ennu tyskvenlig na­zisme? -

Samme dag 6. ds. 6. mai bekjontgjordes at fredsdagen 8. mai 1945 bl.a. at skal foiret med en festforestilling k::'..lt aKvi!l...~er for fred" i Chateau Ne}if ~~der medvirkning OGså nv mQnndlige kunstnere. K.f.f. er en tverpolitisk: ore. får vi hore basert på de 3 paroler: Nedrustnine for varig verdonsfr~d. Våpenmillietrder til mat 9 OG' Nei til krig. Den kjente svenske kvinnelige po­litiker oe anti-kjernekraftforkjemper sosi'J.listen Ulla Lindstrom vil åpne festmotet med en appell. Or; den kvinnolige reporteren forklarer at det er påtide ot kvinner trer inn på aren~en OG sier frn! Ur-derforstått: me~~ har spilt fallitt.

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

TI.Her er det n~rligcende & nevne at da det fr~ m~i 1945 forekom visse små silkefrontpip fro. kvinner, nnf'ort av Mnrthn Steinsvik OG nnclre kvinner s.k. I1Frimodi/je yttringer" (noe grunnlovs-§100 tillater) som i 1946 utgn et ca. 100 siders protestskrift i 40 deler - avslorende den tortur, utslutinG' og terror oG innledet med et åpent 0rev til formnnnen i StortinGets Justis­komitee, do. ro:;?te isfronten :ilHOLD KJEFT, kun metnnfolk skal fixe oppgjoret med fiendens lakeier, NS-folk skal utst~tes av samfunnet 9 og vi tåler in­gen innblanding frC1. kvinnfolk". Hennes åpne brev på hele 2L!- sider og dn~ tert i mars 1946. På 1. side erindret hun om hvordan "norske" kommunister i mellemkrigstiden forsokte å agitere for en Sovjet-republihl~ i Nord-Nor~ geo Så erindret hun om PC1.nl Bergs do"obeltrolle. Hun siterer adv. Eirsten Johansens svnr til Industrifor:~undet av 27.5 og 14.6.40 - 2 dager efter ut "Arbeidet" skrev o..t "folket måtte tC1. sin og Norges skjebne i eene hender og avsette kon[S"e og regjering." Og 9.6.40 skrev de:"For folket er saken klar, når kongen ikke vil tre tilbnke må det avsette h~m, og det snmme må Gjores med reejering og de C1.ndre ":l.nsvarlige politikere." Det fikk ingen folger for avisen. Og hun. gjenga biskop Berggrnvs radiotale 16.4.40 om samarbeide med ridderlige tyskere - - ffinnge knn fortelle om deres godhet (lSV.

~toravisen hndce forresten snmme dnG, 6.mai 9 folge sensasjonelle oversk~~~ rift: "Femtekolonister i l!..0yre il ? Hvorpå fUlGte et oppsiktsvekkende refe­rnt av et intervju som "MorGenbladet I; nettop hndcle hatt med ciskop Len- ' ninJ som i to perioder representerte Hoyre på Stortinget, i anledning av ~rtiets s.k. komprornis under lnndsmotet, da det unnlot å programfeste et

Klart standpunkt mot fri abort~ Heyres lnndsmote besluttet nemlig med 231 mot 90 stemmer å stille dets folkev~lgte representanter fritt - slik at de kan ta sine pers. st2.ndpunkt efter egen overl:evisning!

Derom uttaler altså bisko~ Lonnine til Morgenbladet at det er nifst å se hvordan Ap.s 10 års gamle klar tas frem igjen og presenteres som nyeste mode av toneC1.ngivende Hoyre-kvinner. Det eneste biskopen finner positivt ved Hoyres kompromis-avstemninc er nederlneet for de hnn kaller for "de sosialistiske femtekolonister som har etablert seG iSQr i~~en Hoyrekvin­ners L;ndsforbund."

Dermed, ved å k~rakterisere Hoyre-medl. som 5.kolonister or biskopen den SOra har vart mest kritisk: uttnlte ogS2.. nt "hC'..n ikke kunne tenke seg å . stemme på noen Stortingsvnlgliste inneholdende kandidater som iyJ~e vil forandre loven om fri n;)ort! Il Som r:lnn vil erindre sel vnr det denne biskop som nedlo.. sitt embede som biskop i protest mot denne loven.

NB 3n de mistenkte får i de gode nordmenns demokro..ti anledning til å forsva­re seg: neste dag 7.mai gir storavisen stor spalte-plass for Hoyrekvinners Lc.ndsfor'0unds formf'..nn: i en kjempeoverskrift forklares at "Rokke er ufor­stående til biskop Lonnings skarpe utfnll". Hun sier til avisen at hans kraftige renksjon me:. bero på en dyp miSforståelse, og nt det er vesentlig

t toleranse og forståelso for hverandres syn utvises og at slil~e kvinners motiver tor respekteres. Også andre nv Hcyres repr. har i samtaler med a­visen kevdet at biskopens ord utgjor en overreru~sjon! Hun synes nt bisko­pen burde ha unnlatt å si ett crupper av Hoyrekvinner va sosinlistiske 5. kolonister. Nei 1 selvsaGt teller de i'±e &. hr;re denne urette beskyldning.

Men nu kommer vi til den store ulikhet i dette angivelige så prima demo­krati: disse 2% NS-veternner hnr--UU""Thele L!.O år måttet tåle at også de, s .k. anti-sosialister OL' deres presse har forsvo..rt il-p.regjeringen sjll::::tne nv 14.4.40 de:. de:::]. gn HOIC ordro om å arrestere (uskO,cleliGgjoro) slil~e 5.­kolonister som de få Som hadde vart i NS i opptil 7 dr for 9.4.40 av pa­triotiske grun~er. Disse 2% har e~~u ikke fått anledning til å protester~ mot don gemenhet som f['.nt sted Gengnne Ap. beh·:1..-"::S.le~'l. . .!?L~c1ebllkk! ~! Alle vet hvorfor: fordi partiet i årevis f0r 9.4. 40 h~tdc;'e snbotert f'orSV2.ret. Som dr. SCharffenberg, selv rndikal, f2.stholdt måtte årsaken til Norges totale nederlag under vår korte krig i 1940 overfores med urette på disse patrioter som ble ofret for å besl~ytte ce radiknle Ap-sosialister, som da fikk sin store hevn: Ap hevnet da at NS i 7 år hndde avsF5rt at bl.a. be.­tnlte Kremlagenter satt i Stortinget: derom henvises til den s.k. q-sak i tinget i 1932 da 2/3 nv tinGet ~ekreftat nt m~nge etrbeiderledere bedrev lnndforrBdersk underJr~vninGsvirk. i Norc~. Et nytt oppl~G nv boken derom på en. 200 sider utko!Y1 på Blix forl:::lg i 1 S'ct:1. med utdrag nv Stortingstiden­de oav. og konklusonen hvori 1:10 fastslått: 1. Komiteens flertaller enigzl

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

.'"lt stc.tsråd ;:. hadde fylces6'jore-:1c:e GrunnlG-C for sine ':'......"'J1::lo.gor i tinget 7.4.32. 2. }ffiP er en direkte uncor~vd. av Komintern og ledes og finanse­ros ::lV Sovjet. 3. I'ot er f8.stsl2::.tt :::t i\~J. ennu. or et ~0_~2:~.sionart p8.rti som opprettholeer ni::.r kont::li<:t mee:' Moskv'l. Et nett e.v org. ville irL1lfore sovjet-systemet i Norge oe' få I-Torce irL"J.lomrewt soo Sovjet-r<~pu1.)likl': - og tinget ~_;Q reGimet ~:::etonke eenne nlvorlig so..k. t·1en selvso..gt 1:::1e intet gjort d2, eller siden. Hvorfor r02.eorte iY •. ke de 20rgerlige c:enG;anG C8. de ennu vs.r i i rocjeringsposisjon?

I 2.del ::lV Deo.kins artikkel om Tit03 partisnner mm. fork12res at de også kjempet mot nnsjonalistiske motsts.ndere 9 det var nemlig skriver D. av ideo­logiske grunner 7.::1 i ti.; on l;orG'orkriG i Jugos l:::. v in • jJ. frem..."'1.ever flere go.n­ger o.t Titos mål var sosial revolusjon o~ at don kGl. jugosalv. hars neder­lag efter Hitlers anGrep i april 1941 ":'~o.net veien for denne ". D. ~;etegner oberst Mihajlovie som on fremragende offiser 9 som under 2-3 moter med Tito ikke kunne godta :::'o.ns v::"lkG.r for folIes motsto.nc1 mot okkupo.nten: nemlig at de lokale komiteer i :':lefridcle lo.ncls':::yer skulle vare i komounis tenes hender; Det er derfor urettfordig o.v avisen under oborst 1-1.s ::::ilde" overfl::tdisk å skrive at "hans rivalisering med Tito forte til åpen strid og at kampen mot tyskerne kom i 2.rekke.- det er dog en for grov forenkling 9 ftS.falGer.

Som historiker har Deakin studert forholdone men kan 3elvsagt ikkø'±'korte avisnrtilcler få frem hele forholdet: vi får vite Tito var skuffet over at St:::.lin ikke viste rtc{;_'me.rG.l1je]}psom 1 at :.:>ritisk interesse forst konsentrer· .. te om oberst M. hvis styrke de synes å ha overvurdert. så i hele 18 måne­der fra okt. 1941 besto tritisk radiokontakt med M. som lenge trodde at det ville komme en alliert invasjon på Balkan. Men for M. var kommunistene borgerkrigens motpart. M.s offiserer fikk våpen og matvarer fro. italiene­~~ l! Disse var nemlig da på vei til 2. ~ryte ut av aksen. D., i~rammer at kontakten med Tito skyldtes at GB forgjeves hadde forsokt å oppnå en avta­le med Stalin. D. fant ut at Titos styrke y.2r på ca. 70.000 mQnn og anbe­falte Cairo telegrafis~ å avskrive o~erst M. og å satse helt på kommunist Tito.

En offisersvenn gir falg. forolli:lede l;oskrivelse av den 2. verdenskrig: Hitler allierte seg med Stali~ i 1939 for å unngå en 2 frontskrig på den europ. kontinent oG vestm~ktene fant alliansen med Stalin fra juni 1941 fordelaktig fordi derr.1ed kunne denne 2-frontkrig mot Hitler styrkes. Men det er noen nv hans off~serskamerater som mener at om alliansen Hitler­Stalin hadde ~estått S2. he-.dde vestmnktene Duligens nngrepet Sovjet. Men' det har de selvsagt hittil ild~e turt å tale h~yt om i Norge pga. Sovjet­beundringen men når de er ute p~ reiser taler de selvso.gt fritt ut om det­te med utI. kollegor - både i "leGt-Europa og i Nord-Amerilw,.

Ordtnket: at man ~YJ.ce ser skogen for bo..re 'trnr kan e .m.mg. ovorfart bety at få nordmeIE"l in'_'lsor hvo~:, sosiQlistisk Norge er blitt: h0r b::tre hvordan SEATHLDES mec1ar:')eidor Parton j. marsnr. i2.r omt8.ler dette i en artikkel han kaller I1Nor'i·!ogian e:aer,:;-y ::::lu.epr:;_nt ••• " Denne setning sier alt:"As mig-ht be nxpectecl in a country 1-,hie::l h:"..s su~:!.J. s trone: o.nc1 10::::Ji.-:-.13."tc:.'::..l29..ing sosialistic traditions Norways appD8.eh towards the offshore industry buil t up in rW-"la-cer dur ing- the l -:lS t t ... ,ro dec:::cdos ho..s i.)oen maximum oxp­loito.tion of rosourees for the statG~ Hvor mangu stortingsvalg må avvik­ies for nordmenn---fors-tår-'liv'o-;; ']7:j-(:10 j~:) .ledero som Fordo, Berntsens Steen, Ronbeek 9 Sivertson 9 Jnc;L::tClc1 virkel~c; er, Blo c:orgerskapet sjokkert da prof. mm. Jervell 1. mai i2.r e-eng:::,ep prestGrsk:::cpet og t2.lte HAp.store sak?"

Ja In oss to. mod en setnj.l1.C til f'rcc denne 2-siders artikkel: The ideal o:f..l sOlution, said Gjerde, would ~)e 10C% state-dominated o.etivies, n~mely fo~ Sta to il to enj oy 05%, Hyc1:ro 9,)s o.nd SClga 6'}b s t:::ckos • Il Ha:1.s pl cm synes å vc.:t;e a t dis se kapi tnlis tiske s ';:;ore a~'!-6elsal:s islee olj elcompo.nier sk?l vekk, de . skal top:;'Jen nådigst f& lov til 3. vc.re v2.ro viserGutter - om de vil. Og som et ledd i dette, :::cnfJrer Po.rton? er foruten nthe L:-::.sic rate of ineome tax om oil produetion of 50% the speeial t~x rate to :)8 increo.sed from 25% to 35% 1.::'ringing these to.ces u~) to 85% - whieh is only ane of the serious . blows directed against foroien oil comp:::cuies!" De ho.r snart l~rt oss nok,

Y..5.Men det er flere som står til 35 år efter frigjoringens innledning: den s.k. kulturrecl. i [l.ften:~osten fortsetter vulgarpropo.go.nclan mot lnndsvik­dOmte: Som o.visen 9.4. i år meddelte var gele 38 vind av Dr.H.H. Aalls dClg­baker koomet i avisens eie hvorav mo..nee utdraG vil gjengis også i de kom-

25

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

mende cl~er. Men som o~servante lesere vil d~ o~pdaGet så gjorde en taL~je dn den i sin iver 7.5.80 presenterto den daGens del:"Dr.H.H.i' ... all SVEK TDLIG" heter det i overskriften på 1. sic.e hvor det dog inl<;:onsek­vent påpekes at Dr. Aalls kun ~le d~mt for det han gjorde efter 8.4.40??? Hen hvorfor heter det S2, i neste setning at i1=:r. så tidlig som under 1. verdenskrig og i 1920 årene stod til disposisjon for tyskerne og hemmelig a.rbeidet for å sk8.pe en verdensopinion mot Versailles-trnkt2.ten." Men inn­ser d,? ikke avise:r1"n'f-den dermed vekker··cfe-t-:inntrykl:---nt--cfet-kun for ls.­d~mte NS-medl. er noe Som omtD-les i kriminell for'~indelse: ::.t Versailles­diktatet for mD-nge gode nordmenn i årtier har v~rt' omtalt som en årsak til den 2. vercenskrig. H~r da denne Jar aldrig h~rt tale om tigeren Cleence2.u og om det franske tyskerhat? Lette franske overmot nevnes riktignok under et NTB-foto på TE1~L-·hels iden 11 7.5. Gr:::' men det er - opplyses det - kun den tyske tekst til tildet. Og der fortsetter L. navngivelsen nv nordmenn ~

som Jervell og Ringnes i tvilsomP.1e forc:indelser så om alle disse 30 dag--­boker skal publiseres i utdrag så vil det nok også "'::lli m:::nge nndre gode nordmenn som kommer i faresonen - innen deres pårorende muligens vover å stoppe denne sensnsjonsjGl:t. Typis::r.. er hvordan en fransk krigskirkegård fra den 1. verdenskrig fyller 1/3 nv de~~e siden hvor det later til at denne Dr Anll når det passer avisen knn flL11-gere som en brukbnr kilde. Det viser seg også at hans tyske venner av og til var sVQrt utilfreds P.1en ham. Le. selv.

Av og til virker det som om også borg. presse forlengst hnr innledet en til­passning til sovjetisk m~~tdominans i norske områder - u~~tatt da Norgebla­det og tildels Nntioneng Jar beskriver dr. Ao..lls m2.nge pamfletter også mot Sovjet i mellemkrigstiden som om de skulle inne:')2.re noe krimineI t. Han er da også sterkt bekymret over nt det er noe komp1:isert å f::5lge dr. Ao..lls' pro tyske virke bakover i tiden. Dette gjeller iSQr hans ~efatning - angi­velige sådanne - med det tyske angrep på Norge 9.4.40. Jor repeterer endel av det Som stod i 1. del 9.4.40 og spor så Hvilken betydning kan disse for­;Jindelseslinjer ho.. for forståelsen av de 38 - otteogtredve - bind C~8.gb0ker som avisen ervervet???

Avisen og dens stab forsaker å over·,'·evise oss om at her kokes det ikke suppe på spikere men her konkurreres det [aed hell med Dagbladet i å ser­vere lopende sensasjoner som fult står på hoyden med utdragene o.v Bj.Bj.s forsKning ang. EnglandS hovedskyld i overfallet på Norge. Det er dog den store forskjell at menS middagsavisen synes å svikte vennen i vest så fo~­blir storavisen trofast mot GB. Det er vel med stor beklc.gelse at rednksjo­nen selv innser at kulturred. oppsett ofte er s~art spokulativ og hypote~ tisk, f.eks. når Jor mener å ha flli~et visse holdepunkter for hvor dr.Aall ~efant seg do. og da. Jar ~ommenterer således et håndskriftlig utkast til; uttnlelse fr8- Antikommintern av 1936. Det mc"ngler L,are at Jar slutter at Dr. J~nlls var o..ltså en hårdnakket 2,ntikommunist - men h8.n innser nok nt de t går nok iklce lenger 8. håne en Is. c1C5mt av den grunn? Hen J or er ganske grU-1'1.dig' i si tt detektivar~:;eide:

Dr. !talls var da for~:;indelse med I.'.:wehr? Og h:-:.n taler cl", også om "revolu­sjonen i Noree ii

, og V2r c:et ikke så at dr. flore sClngor undortegnet med -"Heil Hit18r?" Jor stiller i:1Qnge sparsmål og er derunder så lettsindiG nt han spor hva ffi23 ~or tenke om dr.s interesse for norsk-tysk h~ndelskClmmer, Hen ve t del ikl~e J or at cc,. 1.000 gode norske firmaer veer regis trert der ';lg nt det også fClntes hundrevis nv gode nordmenn Gom sto der som medlemmer?~? Jor ceklager dog at Lb1-1e:1-r arkiver er tilintetGjort dog troster hQn sog med nt tysk U0 i Bonn har 4 do:::ument-s.C'..mlinger om elr. 1'.alls virke i 1920/30 årene, og der hvor uvvishet foreligger så er det jo lett å mistenke en av­daLl. (dr. lavet fra 1871~1957) ,Jors spor går dog til;)ake til våren 1918. Jor påstår så 2.t dr. Le:,-ll sto ;;,entr8.lt i det 2. skQpe en opinion mot Ver-­sD.illes-dikt:::~tet1 noe h~Ln ayea-synliG fi::.cno gre.verende? Mon dr. l~nll ville ikke lede projei::tet - innrammer Jar, som forklClrer nt h~_n foretrekker å vlire den grå emminense som er.ruddJfor pors. s~nndale.

For Jar synes å tro at dette n motsette sog Vers~illes-trD.ktnten det mQt~e utsette se inpliserte for sosinl kompromitering - men slik var det ikke oG det burde Jor - tross sin unGdom .- vite? :;:-;r. JlClll avgir da en utredning PQ 400 sider om TEJVu'>-et SO[1 fild: int.tilslutning. J.::c Jor fil1ller det sOGar op~ portunt 7.5.80 å sitere Berliner TD.ge~jlatt for 30.12.27:!lI 2 år he,r en norsk kommisjon av foll:erettseksperter (hvorfor f2~r vi ikke de Clnc:re norc-

æ6

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

L:0:::1::::'::; n:.V::1) .:. ef~-:t"cet SGG nec: pro·::lenot OD s:cyld for krigen. De hCLr for­spurt prof. i foll::erett i 5 neutr::tle l:cncl deroQ.. Dr. Aall V::lr sekr.1! Av de mottatte sV::tr fremgikk ot det var enighet om CLt f1Versnilles-tr2.ktaten stred mot alle de rettsprinsipp som er aner1~jent i den siviliserte verden~ Og flere av de forespurte krevet REVISJON av denne s.k. fredsavt::lllen •••

Men svarene vnr selvsagt omstridte og da en radikal avis kalte verket en " euro peisk skandale'l så forer det ti1 9 ett Aftenposten 7.5.80 lar disse 2 ord figurere i en kjempooverskrift 9 bvormed avisen avslorer sitt uforsonli~ ge tyskerhat. Og Jor forsikrer at den ameril:nnske' senator Owen ikke var initiativtager til verket mee dr. 1.8.11 9 som atter kn.lles dob~'eltdr. som forst i 1940 ble prof. utnevnt ::tv nazistene. Jor gjengir endelig dr. Aall~ påstand om ::tt hovodorscl~en til verdenskrigen 1~14-1C V2.r engelsk motstand mot havenes folkerett 9 dvs. tCLP av ~ritisk overherredo!11!:1e over havene. Det te kaller Jor en fiks ide om int. avtaler om retten tilhC'tvs - fordi derrneC ville britisk domiuetns tils j 0S reduseres. - Lvisen bringer dog et f.lott portrett ::tv den unGe dr. l~all som nok mG. fe. endel lesere til å bli noe be­tenkte under lesningen av alle disse krigsforbrytelser som får avisen til å fremheve på 1. side at han SVEK TIDLIG men (desv~rre?) kun ble domt for det hem gjorde efter 8.4.40. Den som forsaker å sette seg inn i disse neg:: tive utdrag av 38 dagboker mi fQ det im~trykk at avisen forsaker å innbil­le leserne at hor h2..r vi en ::tv de storste krigsforbrytere som dog kun fild en begrenset straff. Men det er en fortegnet fromstilling aven jur. eks~ pert på folkerett som bekjempet uretten Q.ot tyskerne dengang. -

I Sverre Ho.rtmanns "Lok :1Forer uten folk avslores hvor uhederlig kulturrec.. Jors misbruk av dr. H.H. ~alls dagboker egentlig er: I historilceren Sv. Hartmnnns veldokumenterte bok heter det derom at lIdet var en motstander c.' nasjonalsosialismen Som sto b~ invitasjonen n~ Q. i juni 1939. Og så pa~ radoksalt det e~~ lyder: Hensikten med denne invitasjonen var også å erob' re Tyskland ideologisk via Norge. il q. omtalte denne ideologi alik under

rettsaken mot ham i 1945: IIDr. Aall var tilhenger aven samfunnsordning som han kalte sosial individualisme og som jeg for så vidt var enig i for· di det i grunnen ga uttryk:is. for vår ide også som s::ttte INDIVIDUALITETEN, hoyt og ildce slU;: som den tyske netsjonal-sosialisme og den it;:clienske fas chisme lot individet forsvinne i det kollektive foll;: og stat men som be­traktet målet å vlire individet og personlighetens utvikling - men at den­ne utvikling skulle skje gjennem s::tmfunn og st2.t ••• Il Det hares jo noe mot stridende ut?

,A.:ftenposten og Jor lc:tller dr. t_alls Halmo·-kontor for en tysk spionesentra mens dets hensikt var Cl. fremme en ideologi rettet MOT tysk nasjonalsosia­lisme? hvilket er noe helt ::tunet e~~ det Jor innbiller leserne- som il~e har lest dagbokerne og som tror at avisens utdrag gir et korrekt bilde av forholdet. Dette er kun smart props-.g::.\nda med et svart bestemt mål ==

35 og 40 års dagen er :.)1 i tt påskuddene for Cl. forsva.re det o.ngrepne NS­oppgjor - dets ofre sk::'..l atter utsettes for den se±reride presses floskler og forvrengninger, som h~r skapt et terrorpreget politisk klima som gjor det umulig :for taperne å fremsette sine motforestillinger. Seierherrene vet at de kan fremsette overdrevne påstander uten å trekkes til ansvar :fordi disse ls.domte, som forblir på den gale Siden, fortsatt boikot~eres

Ten om jeg skulle forsl<e litt i Jors fortid? J009 finner i mitt store bi~~ liotek en 138 siders bok av Jor knlt TVERT IMOT hvilkot jeg synes er en meget treffenc.e betegnelse for denno kuiturredaktar i en meget stor avis~ som mere og mere blir preget av mottoet: BUSn~ESS FTI1ST!

Allerede deng2.llg i 1971 h:::.dde Jor evnen til å lnte SOE1 om h:m var den sto re ekspert ok teru~ere og klli~tnere - og det er denne ekspertise han nu tror hnn kan utvide til det krigspolitiske området: men dertil kreves det mere enn å gjeunemlese J8 d::'..gboker ved denne anledning og med sanS for de sensasjonelle lave passende utdrag derav med tendensiose kommentarer. -J:..tter leste jeg hc..ns 14 sider om Troskij betitlet HEVOLISJON.i-:R.T. I:erav fremgår klnrt at Jor i yngre år må h:). vart meget radikal: han betegner dE' fo..natiske kommunist 9 som skrev ca. 50 baker, som \/idolet" og erklc.rer at han er betatt av T.s bokjennelser 9 bl.n. nv h:::cns testamente. Og han site· rer Hambros ord om at 'den som ikke er r::tdiknl Som ung har intet hjerte" og det Jor i april-mai. 1980 presterer viser kl2..rt at han ennu i1d<e er ku-

27

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

rert for sia rac.ikC'..lisme. Og i :'::ok8ns siste avcsnit:: l·:::-:.lt "Visjonens ll::id­vendighet ii serveror Jor tilslutt et Trots~:ij-sito..t. Forovrig k"'n nevnes at det kapitlet er vidmet proletarforfatteren Harry M~rtinson.

Nb : Fra mitt k::crtotek over de 2S6 NS -veter2.ner ir...kluc.eres e!L'1.U et n~vn 9 nemlig på den nu 98 år g2JIlle fhv. ski~reder ~Iilhelm IQ_mv-er og h:::.ns l::.ustru Ulln. :Set oegynte med at h2.n kom ovor noen skrifter i 1932 Clericl2.nt referC'Ltet av Q. s store t::..le i stortinGet Som sterkt påvirket de:n.'1.e g2_mIe pc_triot. Kl .. V2.r også en ::lV de fjrs te SOD :'::le lTS-fTlec::.ler:uuer ~ 1 933 - og h2JL foreie .i NS i .gode .. 0-6~cie år. :='et s:';:1...11le kos-te - dem dyrt at de "OGlgikks Q. i. de 5 ·l2..ngeår: daju.:.elåret kam skulle de-tte hevn-'?s. Hens gård i 3:oppang -ble- . "f'rc_ t.a tt hum og TTK domtes til l2 å:r'S t-vangs ~r·.::eicle i on av- de ma.....l1.ge for :r-.rs­oppgjoret opprctete norske KZ. ::)e klarte do-C; å ::r;~ ~ ine ... 2 kj ekke "!::-o.rn -i'''.i:'"Bm -tross disse .. ...hatets år. Hnn fn:rlot st2..tskirl-::en og -::;10 katolikk.

vår ungdom forteller oss id2.g at vi eldre il:::ke orker å bli konfrontert med vår egen svikt i 1 940 og :::·le svart iri terte ca f. eks, den -svenske riksdngs­m.ann~ Yice-talman::.:t·Ivnr Oste!lstrom 29.L~.4r; uttalte:'.Ristorien hn..r l..cn.apt noe eks. til det norske på opplosning, forvirri..'1..g 9 oris t pc.. :ra tning og ledelse' saI71t"_håpl..os oppgivelse. HF-al sp:-ir .hvord8.l1. det er mulig at en demokratisk nafO.­-,jon til den grnd kc.n fo.lle S::lmmen i pr,:Svelsens stund og vise seg som et ... skall ut-eh kjerne? It Vi tål te ikke dengo.ng å hore sanrh~eten og vi tåler det h.eUer ikke idag fordi_den står i slik kontrast til vår krigspropagQnda~' Denne har jo nu i hele 40 år fremstilt oss som heltefolket som tross den +'6rf'erdelige indre NS-S. kolonne Gw.ktei:;_ i 2 mndr A ti yde fienden motstand. Jå om lOGil om 5.kolonne avslores så ~eduGeres vår ynkelige holening da,

. derf'or··må den beskyttes selvom dermed _hundrevis av patrinter må orres &. -

Mange fant det vel noe ovnrraskende at TV UL~der dagsnytt 7. m3.i 1980 hadde en ca. 10 minutters samtaJ_e Ded e-:;c-h.."'"t'igcfo::,'o:;,..--yter Spe-e-r og reagerte vel ,-',_ over atter å måtte hore tysk - dette Norge mh i år så forhatte lS'prog - som ikke de-sto mindre er bre::. nok for tusenvis av norske studenter som i åreviS er ved tyske s t:ldiested. r_Croc:de TV at super-gode nordnel1.n noensind~ kommer t-il il hore på noe som ser7eres på det cle hånlig kaller Hherrefolkets sprog'T­Men den radikale klikk i ITRX resonnerer vel som så at eftersom det tross al t, er tyske s o Ide... ter s OD har' å forsv8.I'_o det· germanske broderfolket· over­for slaverne rode 8.Xme-er så ms.. vi vel av og til la teutonerne :f"2. komm-e ttl ordet. Det er Deg ganske l~evis s t at i Norg0 anses det ennu - og siden 1940 , narm.est upass..e.nde· -å .erkjer:;.ne at norck18n....'1. er et foll:: innen-blant germanske stammer og at de-tte begre~) fl ge:"'r.1aner" vel- for~-;lir TI:..BU i dette århundre. 'SIU:: erkjennelse ville neolig bety ::lt vi t;-.... ..-oss al t h'll' nO-0 tilfel.les med I;.yskerne 0& det har vi jo nu i ca':';' .. 40 år bestridt?

NB:Hed stor speILJing-åpnet jeg 8. mai 19808 '!.'o'!:'g.D.V'iser· men jeg fD.nt il<.k.e dp. artikler jeg lette (>fter-08n derimot litt D.V en forklaring på dette i Nor­gen~l2.dets !lI 1::reIL'1.punktet·1 hvor CC nettop forklarte at !!merk.eIig nok så bar ikke den C. r:lc.i orent seg inn SOD l1.::I..storisk i:::egrep hos oss pt samme mn­te som den 17. r,18.i og den S. n..pril?1J Men CC i'remholder så med rette at !1denne dagen'forJ5 år siclen er e!l 2,V de lyJr.J.:eligste cletger i 'Norges histo­rie~i" Han mener c-...t "vi det ild~e ::<'_re tenk..er på det fet~::tum at de tysJ..:e tro?per kapitulerte men også på c.t overZ8..ugen Ire:.. krig ti:!.. fred forlop s5.pass udre:..­ma tisk som den i virkel_i.{~:~"J.G ten cj orde ••• fl? :II'ros s den';'l.e ~Jås t2.nd nevner CCs A at Ilen.. arrest2.sjonsl2...0lB~EE?_<::lJ'_=!-:::::'~ti§01.2"';..::_J~?-_1,,--Se-i; og 2.t noe selvtekt fandt sted men at vi unngikl:: at g2.. tO!lS parlal:Jent, G 021 Ce theter / tok m2.kten? ti

I denne forbin0 .. else ontaler cesS. nt Bi Frs.n::rike f.eks. ':·le tusene-r hen-: rettet uten lov og dom. 11 (av- det .f:jleende ,fromgs..r o.t det er uvisst om det var ca.---;-S:OOO eller over 20.000 fr2.nskmenn som ble oi':f'or-f.or jyn·.-justis). Siden de!Ll1.e sammenligninG' gjordes or det n2.rligs-ende å sp:.5rre om ec egent­lig dermed mener at de ca. 30.000 Som fr2.. 0.5.45 raskt arraotertes, og hvor

-av de allre fleste var I'YS-medl. ~)urde vare -glade over at c:'e derned ev unn­ei.k1:;;: en varre skj ebne? =jor opplys es nel,llig goss. 2. t det vetr den illegale po­litiledelse BOw fremstod og Borget for orden i storre grad enn metn nesten, h::lc:J.de lov til cl vente? OG det bic:'ro til at nordmenn, stort sett? dengang ,'1..:c vQrte fattningen? De so~ har lest mitt skrift vil vite at dette er en meeet overdreven skj onnmalinr;' 9 og s om oles. vil jeG ku!1.· nevne 8.-t overlor ezprof. Hoel sa arrangertes det i for- indelse me6 h~·-:.ns arrest::lsjon ved ankomsten til M~llergt. 19 i Oslo- en fincert henrettelse av hum til stor ~egeistring

28

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

for deI'~ f'rer;lZlodte presse. Er c~et de:!sl:--.[;'s som for all fre~1tid sk2.1 skjules norske pcctrioter in.."le::l NS Gjorde en stor innsetts oc efterp2. :~le stenet 8.V

pallel?

De jag forsol::er å beskytte hccr ep~'J.u ikke oPl.:m&dd det vern Som en selvfolge for andre nordmenn - j\P. regimet h::lr sorGet for ett kl::lssefienden for 8.11 fremtid er sosi::llt decr::ldert til on ~etrietgruppe - og dette skjer ennu med det oderne folkepo..rtis stotte • :Jen ~:;::,_nnstrålen som ;.::iskop Berggrav - for =­dekke sitt eG'et l{;oQpromiss i 1940, slynget ·:.lt i 19L~5 den ")estår og ingen prest hetr ennu tatt avsto..nd fre: deml.e -med sv~rt 'få lilnntC1.gelser~ (som le­serne forstår er det nu de siste si2er o..v Qitt skrift forfetttes)

Et tidens tegn er vel dotte o..t den ~ondekone som 8.5.00 kom med ord for do..· gen i radio hun nevnte nok ::l t Norge "'::'le fritt for 35 år s ic~en mon gikk så o'Ver til å te.le 00 ::lt idC1.g var KVINI'TENS frigjoring som det ~)le kjempet for Hc:mge vil muligens synes c..t å frem...~eve dette på den dag nordmenn? o.lle nordmeml ble befriet virker noe f2..n::-.tisl:: - vel det viser ihvertfall hvil­ken betydning kvinnesuk.skvinner tillogger kvilLners s .k. frigjoring.

En nnnen borg. avis ::lrindret OQ at vi har 10.000 krigspensjonister og krigsecl~er - og det er jo også onnge kriG'sinvalider, som sk::ll få det over­skudd som fremkommer ved SC1.1g av 200 kr.s minnemynten i sOlv, som viser riksvåpenet: loven med oksen på den ene siden og M~ershus festning på den annen og som b~rer innskriften NORGES FRIGJORING 8. mai 1945.

I en ny annonse om Collicrs bok 111940:1 i c12gsprossen gis 0.5.80 folgende detaljer: på de 264 sider -I- illustrasjoner rokonstrueres drarnot og trage~ dien gjennem ayenvidne-s~ildringor til folk som var i brennpunktet? kjente og ukjente mennesker-;-på slagmarkon og i politiIr...k.en fra NLRVII( i nord til Oran i syd. De som er gamle nok vil gjenoppleve skjebneåret på godt og one

Og ele yngre mot:er gjennem ~)oken ~)eGivelli"'1.etene på. nart hOld, også som lever de historie? - I1EN det er nok atter :!:;:un de kl::1.rt seirende det tales om mens disse andre jeg skriver om, som goså ved frigj~ringen folte samme glE de og lettelse de får ennu h0re ondsindige fraser om ::lt de vel beklager at ikke Hitler vant krigen s:3. de kunno eli små gauleitere her osv. Ja - som h.r. adv. W. så treffende skrev det i en av sine glimrende b~ker: der be­finner seg i Norge ennu to verdener som abs. ikke k8.n samtale - og som består aven stor majoritet seirende og en liten minoritet tapende •••

Ved avsluttningen ::1.V mitt skrift lordag deu 10 mai 1980 innser jeg ut jeg foler meg svart mektelos overfor deml.e Snnu s~ kompcl{;te passive motstand, som jeg desvarre vet elL~U mote disse patrioter jeg nu på ca. 140-150-160 sider har forsakt fl forsvo..re. D::l jeg begynte dette skrift ante jeg ikke· helt hvor mektige disse kollektive fordommor mot alle NS-medlemmer ennu eJ - det later til ut for hcert-nytt årtier vi siden 1945 har gått inn i så har kollektivhetsen blitt hårdere: jeg ser detto som en rod tråd gjennem årene 195J - 1960 - 1970 os' nu inn i 1900. -- .

Og jee begynner cl forstå den do..Ylske kVinneliGe forskers teori m.h,t. Hamsulls åndelige sl:npende in.:l.stilling 9 at han 1=le~'1.~),7de provol:asjoner for å stimuleres og inspireres slik at han kunno sk::1.pe verker som hans siste PÅ GJENGRO:8DE STIE:::' - SOf:l jo :)oskriver den tilstand som ulle NS-medl. en­nu befinner sec i, de går mere eller mindre alone på sine gjengrodde stio] disse som ;:1le :NS i 1933 og som for ble nc~sjon2.lister til do i 1945 havnet i hevnernes fengsler og nye KZ - Forsok å forst& hvordan isfrontens kol-o lektive krav om alle NS-medl. forst har å be om nåde og tilgivelse for de­res gjenopptagelse i dette samfunn kan ovorveies - virker på dem~!! Til dette uanstendige vilkår sluttor også flertallet av de tusenvis nv hjul~e~ de seg - av frykt for at deres 1:"oikottparolebrudd denganc ild--ce skal komme for dagen så de selv rammes av sosi:::.l utstotelse.

En gammel kvinne skrev l~ort for hun dCide til. Lindh: :lmen hvem av oss som stod på den rette Siden, Som det jo heter, har da kraft til å kjempe for Deres rehabilitering? V~ er da'så oP?tatt av våre daglige gjoremål at vi ofrer da ikke disse utstCitte en taru{;e lenger tross vi fikk deres hjelp du v ise Iv var i fe.re. J Q j eG' innrammer a t vi er fo ige - men vi orker ikke :5. få ur~~ med disse som i 1945 fremsto Som super-p~trioter. Ja slik er eet desvarre i dette lund Som domineres av o~portu.nister som kun tenker på å skjule eine egne kompromisser i årene 194J - 45. Mon jeg vil gi Dem dette råd: Som go.mmel patriot m~ de vise Dem overlegen og selvbevisst i alle de

29

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

situ,::.sJO:lor"" cle nu l~ot:-Hner' til:=:-:. l:1·,-.)to • J2~~' s:::ullo ~7jGrne invitert I)GCl 1'1jcc1 til oss Glen min r:12.nn for'_yr det - h2.n sier c_t inte;on son V~T NS efter 0.4. 40 mi f~ komme i vårt hjem - u~nsett bvor mc.nge liv de denC2ng red~et - for­Gi det kc_n op~)stå misforståe.ser - i::2et deres i::msC'..ts vel er ukjent for de fleste som kjenner oss sat:} eode nor8.nenn. J:::c så feiee er det •••

2ernv rn& jeg slutte nt om det ~2.dde v~rt ordentlic kjent c::.t Lindh & Co. gj orde en stor p:::c trioti"Sk inns::,_ ts i de 5 tunge år 82. ville de bl i tt ~~eh8.nc1-let soo medrn.ennesker o::; som nordl7lenn men siden de l::un motes c::.v sosi8.1 boi­kott 55. kCi.n -'gOde nordmenn' - SO!:l forkl:::crt - ikke U noon cl'-2.nser på at--­deres eget gode renornee s1:::::cl komme i f:::cresonen. Jeg synes o.t c:ette forkl::i­rer hvor hå 1Jlos deres sosi.::,le lconfliktsitunsjon heI' egentlig e!L'1.U er~ ~ ~ Of; jeg spor meg selv~ Hvo~d~er-de::. dette mulig 8.t over 60.oco ls.straffecte hvorav kun Cd. 2% V8.r forkriGsinnmeldte NS-medl. s6. systemstis1::: kc.n holdeS nede i alle disse år - hvordQn er det da mulig at det kan forhindres at de­res gode gjerninger l:oli bekjent? Er det de::. så 8.t vi ::enser 8.lt de sier som rene logner 1 som s.k. roine, som bortforklnringer, som tomme unnskyldningel$', Mitt dilemm8. her er nu dette: 8k2l jeg forts:::ctt råde ~ine klienter til å beskytte alle de hjc.lp ved å unnl::-~te å nClvnc;i dem ellor sko..l JOB' nu gi dom net motS2.tte råd? Vel jeg vet jo at mc::.nge c::.v dem bestemmer dette selv uan-2tt mine råd o.t de kommer til ti besl::rtte deres fortsatte identitet - de

bjulpedes do. - så lenge de lever - u~nsett hvor lumpne disse siden h~r v~rt mot dem. ~et anser do nemlig som et ~~~lsk_ty~insiE2 som må settes foran deres eGet onske til å ~.)li utSo.tt for on rettferdic::; vurdering. Og jeg -r helt overbevist om at disse hjulpede i sitt stille sinn er svart taYJ<-__ emmelig over C1.t de fortsatt beskyttes av slike. Og derfor så skal disse hjulpede unnlate i selvforsvar å deltQ i kollektivhetsen mot slike NS-medl. Jeg boklager at jeg behover å si dette mon jeg har sett fa- mo.ngo eks. pi ~lik usselhet som hermed b::-~nnlyses.

NRK sko.l efter signerende 1-10. mottc"tt megen kriti:!r,.k over nt det var S8. t:tkt­lost at: det sendte 5.del av H'J,set Budc'.en~rook på selveste frigjoringsd8.gen fra den lange tysk o15.lcup.s.sjon - forstod da iklee do unge på Marielyst at nordmenI1 nottop juLlet 8.5.45 fordi onn sl:ulle slippe sto.cliC å hore tysk? Nu skal vistnok l'T:JK CQ fors okt å berolige kri tikorne med o.t de burde da tn i betl'o.ktning o.t denne rom~nen er skrevet ClV joden Thomas Mann emigrerte fTa Tyskland og nazismen og kjempet for hum0.ne og demokratiske verdier •••

Omtrent so.mtidic medl te storavisens reporter fro. Belgrad ~åde på 1. side og på side 8 at I1Bresjnev ho.c1de overrumplet USA (kjempeoverskrift) og a.t det ver tydlig at h,-.:ons n1irvar ved president Titos l.'eeravelse påf"3rte USA en prestigetap soo kunne få politisk uttelling." S& omtaler Savik div. iro-.:lske bemerkninger h-.:on har hort dernec1 blant observa.tcrer og fastslår o.t "meget tyder på at Kreml helr utmcm:5vrort US.!:" ved c1i:;JloC1atisk sluhet}' I en 1eder k2.lles Carters fr2v~r klosser o~ uklok. - Ogs& TV kom noe senere med et lign. komQentar om at Carters -::'eso~:: i Europ.:::t sn<::rt mulicens ville inklu­rlere en visit i Beicracl men at det iJr":.ce måtte oppf:J.ttes som en godtgjore~_-"e for h2nS ute 1.::livne nc.rvc.r ved Titos begravelse. S8lvs0.gt var dette TV intrige som det skulle l:J.te com kom fra det hvite l::':ls? denslags hCi.r vi jo s t-.:odiC; oppleve t cerfra - USL-h:.l tet h:tr jo viirt TV ev~:nGelium i årevis.

Hen cet s om dette eks, også ::lVS lorer er hvord2:i:l elis€; ul tro.-ro.c1il:o..le i NRK. s er dette ~eskrevne forhole helt fre. kommunis tis~:: s ide og forklc,ror sine l2ndsmenn hvor overlegen sovjet-diploQo..tiet er - men det som er rent sjo­kerende er o..t den o.ngivelige ~)orgerliGe o.vis like ivrig deltar i sovjetisk P~-virksomhet. Begge forsoker her å latterliGgj:5re US~ og Carter, ~et so..m­me hendte efter det mislykkete frigjoringsforsol~ o.V gislene. Jog vil atter erindre om Groths c~dvarsel nylic om at også vur ':)org. presse er hel t c:jen­nemsyret e.v!2;.d_iko.le journ:tlister sora driver sitt mulvarpsspill. Of:' c:ot disse f.t. er av~rt opptatt av det er u forsoke bryte den borg. front.

Man Cet er å håpe e.t anti-sosie.lister itide vil innse hvilken suveren po~ litiker de ho.r i VTilloch: en borG. s~mling 0:;:1 h:J.m motar:"eiclos av storcwi;­sen som i kjempeoverskrift p:: 1. side 9.5.80 fnstslår at det er KOLLISJON mol10m hQm oe Korvald, i ~(r.F. sor:1 under en TV-dot<'.tt om abort ble sterlct provosert av de to TV-ro.dik::llere. l·kns Hilloch fremhevet de l~orcerlige l):>.r-­tiers plikt til å vtire et samlet o..ltern:J.tiv mot sosi2liststyret så står ICorv':l.ld steilt på dot syn at lovfestet vorn for ufodet liver vi1(tigere enn 00rs. reejeringss2mo..r~..:'eide ••• TTilloch nevnte o[';s2. forsvc.ret av NorGe,

JO

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

som synes en:lU Dere tvilsor.:lt efter ::'.t t'L'cTOs ESensekrl Luns :::.ntydet ::et c.r:le­rik::enske styrker lc:::-..n. ~'li flyttet fr::e Tyskl::-.nd til den persiske gulf. Og , som Ukens n2.vn intervjues n~tur1i~vis ~iskop L~~ning ::ev storavisen om Hoy­re oC; p::-crtiets sosi2.listiske 5. kolon...l1.e-kvinner •••• idaG 10.5.8,J. l.p. forsoker forts2..tt 2. ir..J,J.~_ille foE:et c.t sosio..1istisk demolcr2.ti

if

, en pa­r2..doks? er dets mell oC; ~_t cet cnnU i.l:.ke er nileklog derfor strever ':_lJ-leder­nO r:1ens de h~r m'C\.kten mee:' 6. oDfol~me so..mfunnet - soo de k::-cl1er det - fornt sosi:::cliststc.ten. lc:'.n nåes ,_ Og s:tmtidie:; erindres G. '[[1o..i 1980 oc:} det ;'s:::cr:1h.olc~ soo krigen Skapte':??? ~et ~ruktes da atter store ord om denc;:::.ng d:::c ~indeis sym::'olis

erte dette samtidiG som l::ricsveter:tnen selvsagt for:::'o.nnet hirdens

1::inders:tl::sjonor. Cc troen p::' våre c,llierte "L-le det ogS2. s:::ålt for - isar da den rode arme: som befridde Norge og overfor hvilken vi vel derfor b~r stå i evig tCtkl::n.emmelighetsgjeld??? HC..:J.e;e o.V krigsheltene tCt1te cen d::-cgen bo.de OL1 de som f2..1t på de!l seirende side og i tysl;:e KZ= \lVi sto på den ret­te siden i kampen for demokratiet og vi kjempet mot fienden og h2.ns usle 1CL..1<.eier. Det var også k1::ere åndelige frontlinjor dengang og de l~or vi fort­so.tt respekterelI • 1'.TB: der tåles ingen nyansering hos heltefolket 9 alle på den rette siden var-helter, o.l1e pC:. den e-::,le siden V2.r skurker. Oc hver

'c.ng seiren feires i Noree s~ ~lisse som ~Jic1ro til don men dog gjorde det stående på feil side fole se~ forurettet fordi do ble og blir rammet av kollektivdommen, av kollektiv-jus og av on evig kollektivstro.ff. Det ble nemlig bestemt i London på forhånd og forkynt o.V axi1folket ved hjem­komst i 1945 o.t "ingen 1e~ende NS-medl. drev patriotisk dobbeltspill rne1-

.em 1940_L~5f!. Dette skrifts hensikt er ~1.C'" & avslore denne 10gn9

jee har d:::t også at noen SOl.! var tillidsmenn i NS i åreno 1933-40 de ~isto seg un­der krig og OYJ~upo.sjon som store patrioter. Og pc deres vegne kjemper je~ for deres rett til hel sosial 1ikostillinG? hvilket forutsetter at land~ svikdommen~er dem ~ryke~, idet de som anfort i Justis~ept's In::J.stil-

ling ~ var straffeskyldige!!!

31

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO