Upload
hoangcong
View
213
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
01 00101 00101 00101 001
01 00101 00101 00101 001
01 00101 00101 00101 001
01 00101 00101 00101 0N
n a t u r g r u n n l a g
o g a r e a l b r u k
K o n t o r a d r e s s e : M i d d e l t h u n s g t . 2 9
P o s t a d r e s s e : P o s t b o k s 5 0 9 1 M a j . 0 3 0 1 O s l o
B j ø r n F o l l e s t a d o g N o r a l f R y e
Naturligemagasineringsområder
Fors
ide
illu
stra
sjo
n:
Ga
zett
e.
Layo
ut:
AB
C V
isu
ell
Ko
mm
un
ika
sjo
n.
Tryk
k: W
oru
ms
Tryk
keri
. IS
BN
82-
410-
0368
-4
HYDRA er et forskningsprogram om flom initiertav Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i1995. Programmet har en tidsramme på 3 år, medavslutning medio 1999, og en kostnadsramme på ca. 18 mill. kroner. HYDRA er i hovedsak finansiertav Olje- og energidepartementet.
Arbeidshypotesen til HYDRA er at summen av allemenneskelige påvirkninger i form av arealbruk,reguleringer, forbygningsarbeider m.m. kan ha øktrisikoen for flom.
Målgruppen for HYDRA er statlige og kommunalemyndigheter, forsikringsbransjen, utdannings- ogforskningsinstitusjoner og andre institusjoner. Nedenfor gis en oversikt over fagfelt/tema somblir berørt i HYDRA:
• Naturgrunnlag og arealbruk • Skaderisikoanalyse• Tettsteder• Miljøvirkninger av flom og flomforebyggende
tiltak• Flomdemping, flomvern og flomhandtering• Databaser og GIS• Modellutvikling
Sentrale aktører i HYDRA er; Det norske meteoro-logiske institutt (DNMI), Glommens og LaagensBrukseierforening (GLB), Jordforsk, Norges geo-logiske undersøkelse (NGU), Norges Landbruks-høgskole (NLH), Norges teknisk-naturviten-skapelige universitet (NTNU), Norges vassdrags-og energidirektorat (NVE), Norsk institutt for jord-og skogkartlegging (NIJOS), Norsk institutt forvannforskning (NIVA), SINTEF, Stiftelsen forNaturforskning og Kulturminneforskning(NINA/NIKU) og universitetene i Oslo og Bergen.HYDRA is a research programme on floods initi-
HYDRA - et forskningsprogramom flom
HYDRA - a research programmeon floods ated by the Norwegian Water Resources andEnergy Directorate (NVE) in 1995. The programmehas a time frame of 3 years, terminating in 1999,and with an economic framework of NOK 18 mil-lion. HYDRA is largely financed by the Ministry ofPetroleum and Energy.
The working hypotesis for HYDRA is that the sumof all human impacts in the form of land use, regulation, flood protection etc., can have in-creased the risk of floods.
HYDRA is aimed at state and municipal authorities,insurance companies, educational and research in-stitutions, and other organization.An overview of the scientific content in HYDRA is:
• Natural resources and land use• Risk analysis• Urban areas• Flood reduction, flood protection and flood
management• Databases and GIS• Environmental consequences of floods and
flood prevention measures• Modelling
Central institutions in the HYDRA programme are;The Norwegian Meteorological Institute (DNMI),The Glommens and Laagens Water ManagementAssociation (GLB), Centre of Soil andEnvironmental Research (Jordforsk), The Norwegian Geological Survey (NGU), The Agriculture University of Norway (NLH), The Norwegian University of Science andTechnology (NTNU), The Norwegian WaterResources and Energy Directorate (NVE), TheNorwegian Institute of Land Inventory (NIJOS), The Norwegian Institute for Water Research(NIVA), The Foundation for Scientific andIndustrial Research at the Norwegian Institute ofTechnology (SINTEF), The Norwegian Institute forNature and Cultural Heritage Research(NINA/NIKU) and the Universities of Oslo andBergen.
Naturligemagasineringsområder
av
Bjørn FollestadNorges geologiske undersøkelse
Noralf RyeGeologisk institutt, UiB
HYDRA-rapport nr. N01
En av oppgavene i HYDRA-programmet er å beregneeffekten av endringer i naturlige magasineringsområderpå avrenning og flomrisiko. Sammen med andre inputdata fra f.eks. N1, N2, etc., skal data fra N5 Naturligemagasineringsområder gi data som på sikt kan inngå ien hydrologisk modell.
Som grunnlag for modellberegningene skal det etableresen database i form av et punktdatasett med punkt-avstand 100x100m og med bl.a. opplysninger om høydeover havet, hellingsgrad, markslag (snaumark, vann,breer, skog, myr og tettsteder), løsmasser (dypmorene,grunnmorene, elv/breelvavsetning, myr), treslag, skog-bonitet og skogtilstand. Opplysninger om grunnvanns-tilstanden i løsmassene skal om mulig også vurderes iforhold til variasjonstrender i grunnvannsmålingerforetatt av det Landsomfattende grunnvannsnettet(LGN). Det er ønskelig at disse trendene kvantifiseres påkortere og lengere sikt med hensyn til mulige variasjoneri grunnvannstand.
Miljømessige aspekter ved flom med tanke på forurens-ning av drikkevannsanlegg nær elvestrengen vurderes ogløsninger for en beredskapsvarsling og sikringstjenesteskisseres. Dette samarbeidsprosjektet mellom Norgesgeologiske undersøkelse og Geologisk institutt vedUniversitetet i Bergen har til formål å framskaffe grunn-lagsdata om løsmasser og grunnvannstand innenHedmark fylke og evaluere disse dataenes betydning forå kunne foreta modellberegninger av avrenning.
Trondheim/Bergen, januar 1999
Bjørn A. Follestad Noralf Rye
2 Naturlige magasineringsområder
Forord
Side
Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4
Summary . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5
1. Introduksjon og bakgrunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61.1. Kontraktfesting av arbeidet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6
2. Gjennomføring av samarbeidsprosjektet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7
I. Framskaffe digitale data om løsmassenes utbredelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7I.1. Evaluering av datasettets kvalitet og anvendelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7
II. Framskaffe data om løsmassenes mektighet, permeabilitet og grunnvannsvariasjoner i utvalgte områder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7
II.1. Løsmassenes mektighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7II.1.1. Morenemateriale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8II.1.2. Breelv- og elveavsetninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9II.2. Løsmassenes permeabilitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10
III. Tentative sammenligninger med data fra det Landsomfattende grunnvannsnettet (LGN) . . . . . . . . . . . . 10III.1. LGN-stasjonen Abrahamsvollen, Aursunden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10
IV. Belyse miljømessige aspekter ved flom/drikkevannsforsyning fra elvesletter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12IV.1. Automatisk målestasjon ved Kongsvinger vannverk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13
3. Sammenstilling og konklusjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15
4. Etterord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15
5. Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15
Tidligere utgitt i HYDRA-serien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16
Vedlegg:
Vedlegg I : Evaluering av digitale datasett om løsmasser generert fra kartdata i forskjellige målestokker 17Vedlegg II : HYDRA-N5: Infiltrasjonsmålinger i Haustdalen, Alvdal og Elverum - 1997 . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26Vedlegg III : CD av digitale kartdata om løsmasser distribueres etter nærmere avtale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28
3Naturlige magasineringsområder
Innhold
I delprosjektet Naturlige magasineringsområder, harNorges geologiske undersøkelse og Geologisk institutt,Universitetet i Bergen, gjennomført flere underprosjektersom samlet skal gi grunnlag for en bedre vurdering avnaturlige magasineringsområder langs elvestrengen.
Disse arbeidene viser at en med basis i det kvartærgeolo-giske kartgrunnlaget kan segmentere området i et rute-nett på 100 m x 100 m med basis i oversiktskartetKvartærgeologisk kart over Hedmark (M 1:250 000).Sammenlikningsstudier med digitale data fra ”trainingareas” viser at kartmaterialet er signifikant for dennetype storskalaprosjekter.
Rutene/arealene kan om ønskes, tilordnes en infiltra-sjonsverdi. Denne beskriver den gjennomsnittlige hastig-heten hvormed vann kan infiltrere i avsetningene.Tentativt kan ruten/arealet også gis en verdi for varia-sjon i umettet sone. Data kan her hentes fra de årvissemålingene som foretas i regi av det Landsomfattendegrunnvannsnettet (LGN). Disse viser at skal vannbalan-sen vurderes kortsiktig, for eksempel fra år til år, måmektighet av umettet sone tas med i vannbalanse-likningen for områdene utenfor og langs elvestrengen.
I noen av delprosjektets underprosjekter er det antydetat infiltrasjonsmagasiner langs elvestrengen, dvs. elve-slettene, har størst betydning tidlig i flomfasen.Imidlertid synes disse magasineringsområdene å fyllesomtrent like fort som flommen stiger og de har derforstørst betydning i de tidligste fasene av en flom.
Oppsettet av to stasjoner for automatisk evaluering avmiljømessige aspekter ved flom på elvesletter i relasjontil drikkevannsanlegg viser at forholdene mht forurens-ning under flom må utvikles videre og bli et element iberedskapsvarsling.
De hovedfagsoppgavene som er satt i gang av Geologiskinstitutt, Universitetet i Bergen, vil på sikt gi en nærmereutdypning av enkelte utvalgte forhold i relasjon til flom.
Norges geologiske undersøkelse og Geologisk instituttved Universitetet i Bergen har bidratt med mer enn 50%av prosjektkostnadene.
4 Naturlige magasineringsområder
Sammendrag
5Naturlige magasineringsområder
In the sub-project 'Natural Reservoir Areas', theGeological Survey of Norway (NGU) and the GeologicalInstitute of the University of Bergen, have carried outseveral subsidiary projects which together should providethe basis for a better evaluation of natural reservoirareas along river reaches.
This work shows that one can, with a basis of aQuaternary geological mapping, segment the Quaternarygeological map of Hedmark (scale 1:250,000) into a 100x 100 m grid. Comparative studies with digital datafrom 'training areas' show that such map material is ofsignificance for this type of large-scale studies.
The grids/areas can if desired, be provided with an infil-tration value. This would describe the average speed atwhich water will infiltrate the deposits. Tentatively, thegrids/areas can also be given a value for variation in theunsaturated zone. These data can be provided from themeasurements, taken over many years, contained in thenation-wide groundwater network (LGN). These measu-rements show that if the water balance should be evalu-ated in the short-term, e.g. from year to year, then thethickness of the unsaturated zone must be included inthe water balance calculation both for areas outside ofand along the river reaches.
In some of the subsidiary projects, of this sub-project, itis indicated that the infiltration reservoir along the rivercourse i.e. river plains, have a maximum significanceearly in the flood phase. It would appear that thesestorage areas will be filled approximately as rapidly asthe flood rises and that they have maximum significancein the earliest stages of the flood.
The establishment of two stations for the automaticevaluation of environmental factors, associated withfloods on river plains in relation to drinking waterplants, shows that our understanding of pollution pro-cesses operating under flood conditions should befurther developed. These features should be an elementin the emergency warming system.
The graduate student thesis work which has begun, atthe University of Bergen, will in the longer-term give anin-depth insight into a number of selected relationshipswith respect to flooding.
The Geological Survey of Norway and the GeologicalInstitute at University of Bergen have contributed morethan 50 % of the project costs.
Summary
I brev av 12.02.1997 vedtok Norges vassdrags- ogenergidirektorat (NVE) og Norges geologiske under-søkelse (NGU) å gjennomføre et samarbeidsprosjekt for åframskaffe grunnlagsdata til HYDRA-programmet omløsmasser og grunnvannstand. Dette skulle gjennom-føres i samarbeid med de oppgaver som alt var satt igang i regi av Geologisk institutt, Universitetet i Bergen.I de drøftinger som fulgte med ledelsen i HYDRA-pro-grammet, ble det besluttet at NGUs innsats skulle rettesmot vassdraget til Glomma i Hedmark fylke.
Her finnes det bl.a. karakteristiske høyfjellsområder medtopper og store viddeområder med et mer eller mindrefullstendig dekke av morenemateriale. I dalgangene erdet markante elvestrenger gjennom avsetninger fraisavsmeltningen til nåtid (breelvavsetninger, elveavset-ninger, avsetninger av kvabb, morenemasser). I søravsluttes området med flomavsetninger utover demarine avsetningene på innen de østre deler avRomerike. Med andre ord skulle det valgte området gi etgodt tverrsnitt gjennom norske jordarter som etutgangspunkt for studier av “low flow” i Norge. Det blevidere presisert at det:
- ikke bør foretas ny datainnsamling på grunnlag avprogrammets korte tidshorisont
og- at de grunnlagsmodeller som framkommer må
kunne gis en landsdekkende anvendelse
I tilknytning til delprosjektet Naturlige magasinerings-områder, er det satt i gang fire hovedfagsoppgaver ihydrogeologi/flomproblematikk ved Universitetet iBergen. Disse oppgavene har følgende vinklinger:
Tone M. Dale: Flom i vassdrag. Flomutsatte områderved Øksna og Heradsbygd i Elverum, Åsta i Åmot ogLauta og Arneberg i Åsnes.
Ingrid Elisabet Fjelberg: Lausmassene sin flomdem-pande effekt i Haustdalen sitt dreneringsfelt, Alvdalkommune.
Stig Harald Lund: I hvor stor grad er flom en konse-kvens av kvartærgeologiske forhold og menneskeliginngrep i Jostedalsvassdraget.
Gunn Merethe Nordgulen: Kartlegging av flomrisiko ogverknader på geofaglege prosessar og verdiar i Flisaelvasnedbørfelt. Bruk av satellittdata og geografiske infor-masjonssystem (GIS).
I forbindelse med disse oppgavene har NGU på oppdraglevert følgende rapporter:
97.011 Georadarundersøkelse av flomutsatte områdernær Glåma ved Åsta i Åmot kommune.
97.012 Georadarundersøkelse av flomutsatte områdernær Glåma ved Øksna og Heradsbygd iElverum.
97.013 Georadarundersøkelse av flomutsatte områdernær Glåma ved Lauta og Arneberg i Åsneskommune.
I tillegg har NGU i 1998 utført tilsvarende georadar-målinger i Høstdalen i Alvdal, i Flisas nedbørfelt og iJostedalen, samt infiltrasjonsmålinger i Alvdal ogElverum. Georadarundersøkelsene er ennå ikke rappor-tert, men resultatene vil inngå i hovedfagsoppgavenesom er nevnt ovenfor. Disse blir levert i 1999.
1.1 Kontraktfesting av arbeidet
Med dette utgangspunktet ble følgende oppleggkontrakt festet for samarbeidsprosjektet mellom NVEv/HYDRA og NGU. NGU skal:
I. Framskaffe data om løsmassene utbredelse ved å:• lage en kvartærgeologisk digital dekning av ned-
slagsfeltet med basis i det kvartærgeologiske kartetover Hedmark i M 1:250 000 (Sollid J.L &Kristiansen, K. 1982) evt. supplert med foreliggendedata fra NGU innen Sør-Trøndelag og Akershus
• vurdere 1:250 000-målestokkens “oppløselighet” ogdetaljeringsgrad ved sammenlikningsstudier i forelig-gende digitale “training set” fra Alvdal og Elverumkommuner i M 1:50 000
II. Framskaffe data om løsmassenes mektighet, permea-bilitet og grunnvannsvariasjoner innen et:
• høyfjellsområde• et område langs elvestrengen • et marint område
(Deler av pkt.2 utføres som en hovedfagsoppgave vedGeologiske institutt, UiB. Denne foreligger ikke pånåværende tidspunkt.)
III. De data som framkommer mht. grunnvannstand skaltentativt sammenholdes med data samlet inn i detLandsomfattende grunnvannsnettet (LGN) og evalue-res mot korte og lengere trender i LGN.
IV. Belyse miljømessige aspekter ved flom/drikkevanns-forsyning fra elvesletter. De metoder som kommerfram skal om mulig kunne være med i en senere planfor en nasjonal beredskap/sikringstjeneste.
6 Naturlige magasineringsområder
1. Introduksjon og bakgrunn
Delprosjektets mange vinklinger ble tatt opp i flereunderprosjekter hvor en kunne fordype seg noe mer i deverktøysløsninger og arbeidsoppgaver som måtte tas ibruk. For at de forskjellige syn skal komme fram, erdenne rapporten gitt en oppbygning som tilsvarer disseoppgavene. Flere medarbeidere har deltatt, disse ernevnt til slutt. NGUs arbeid er sluttrapportert i Follestad(1999).
I. Framskaffe digitale data om løsmassenesutbredelse
Det kvartærgeologiske kartet over Hedmark i målestokk1:250 000 (Sollid & Kristiansen 1982) er med tillatelsefra Universitetet i Oslo digitalisert med basis i kartetstrykningsfolier og lagt på en CD-rom etter norsk SOSI-standard for geologi, utarbeidet av NGU. Oppgaven harmed hensyn til digitalisering fulgt vanlige prosedyrer vedNGU. Etter som filmene til kartet kunne skaffes fram avUiO er disse nyttet ved skanningen. Dernest er flatenetemasatt.
I.1. Evaluering av datasettets kvalitet og anvendelse
For å vurdere dette datasettets kvalitet med tanke påseinere modellarbeid er det oversiktlige datasettetgenerert fra kartet i målestokk 1:250 000, sammenliknet
med data fra to digitale “training set”, henholdsvis fraAlvdal og Elverum. Disse datasettene er begge i måle-stokk 1:50 000.
Selve analysen er gitt i Vedlegg I: Evaluering av digitaledatasett om løsmasser generert fra kartdata i forskjel-lige målestokker.
Av analysen framgår det at datasett generert fra kart imålestokk 1:250 000 synes tilstrekkelige for storskalamodeller. Skal mindre nedbørsfelt studeres, bør digitaledatasett fortrinnsvis genereres fra mere detaljerte karter.Her kan en med fordel bruke målestokkene 1:50 000 og1:20 000. Disse kan eventuelt klippe mot data i måle-stokk 1:250 000 hvor data i målestokkene 1:20 000/1:50 000 ikke finnes. Et eksempel på en slikt temalag ervist for Elverum, Fig. 1.
II. Framskaffe data om løsmassenes mektig-het, permeabilitet og grunnvannsvariasjoneri utvalgte områder
Områdets regionale karakter med høyfjellsområde, dengjennomgående elvestrengen sammen med utbredelsenav de marine avsetningene i syd, vil sikre at et digitaltdatasett vil ha nasjonal representativitet mht fordelingav jordarter i Norge.
7Naturlige magasineringsområder
Fig. 1. Til venstre vises terrengmodellen for området ved Elverum. Til høyre er utsnittet dekket med digital infor-masjon fra kvartærgeologiske datafiler. Tynt morenedekke = lys grønn, Mektig morenedekke = mørkegrønn,Orange = breelvavsetninger, Lys gul = elveavsetninger, Grå = bart fjell og Rødt = Elverums bebyggelse(Vannmasken med bl.a. Glomma er ikke lagt inn)
Fig. 1. The left-hand picture shows a terrain model for the Elverum area. To the right this is draped with digitalinformation from Quaternary geological data files. Thin morainic cover = light green. Thick morainic cover = darkgreen, Orange = fluvioglacial deposits, light Yellow = river deposits, Grey = bore bedrock and Red = Elverums bu-ilt-up area. (The water mask including the River Glomma has not been inserted.)
2. Gjennomføring avsamarbeidsprosjektet
8 Naturlige magasineringsområder
II.1. Løsmassenes mektighet
Det er ikke foretatt eksakte målinger av løsmassenesmektighet innen de områder vi her snakker om.Midlertidig gir de generelle retningslinjene for kartleg-ging av løsmassene, jfr. for eksempel beskrivelsen avmetodikk i Follestad (1973), et tilstrekkelig grunnlagetter NGUs mening for vurdering av permeabilitet oggrunnvannsvariasjoner i en storskala-sammenheng innenHydra-programmet ((N5-sammenheng).
Innen de områder som vi her skal se på, er det trehovedtyper av løsmasser som dominerer landskapet. Inord og vest finner vi overveiende tynne og tykke more-neavsetninger mens breelv- og elveavsetninger for-trinnsvis opptrer i tilknytning til elvestrengene. Lengst isyd er det store marine avsetninger. Av disse er detbreelv- og elveavsetningene som har størst evne til åmagasinere nedbørsvann og flomvann. De utgjør imid-lertid bare en liten andel av det totale arealet avGlommas nedslagsfelt. Dette er dominert av morenema-terialet i nordre og midtre deler. Innen de søndre deleravtar morenematerialet og bart fjell sammen medmarine avsetninger blir helt dominerende. Selv om destore torv- og myravsetningene i området vil holdebetydelige vannmasser, er dette ikke vurdert i denne rap-porten.
II.1.1. Morenemateriale
Morenemateriale er arealmessig den dominerende løsav-setningen innen nedslagsfeltet til Glomma. Under fram-stillingen av det foreliggende kartmaterialet er det skiltmellom et tynt og tykt dekke av morenemateriale. Den-ne inndelingen er foretatt visuelt basert på blottingsgradav fjell. Er blottingsgraden mer enn ca. 50% eller deunderliggende fjellformene helt dominerer bildet, vilområdet karakteriseres som et tynt dekke av morene-materiale. I vår sammenheng vil magasinkapasitet innenområder med “tynt løsmassedekke“ uten nevneverdigfeil kunne settes lik magsinkapasitet i områder med bartfjell. Gjøres dette, vil det som alt påpekt være god korre-lasjon mellom de digitale datasettene generert fra etkartgrunnlag i M 1:250 000 og M 1:50 000.
Tykt dekke av morenemateriale vil kunne skilles i flereforskjellige typer av morenemateriale, se for eksempelHaldorsen (1990) hvor de hydrogeologiske egenskaperved nordiske morener er diskutert.
Til tross for genetiske forskjeller betinget av dannelses-måten for eksempel for supraglasiale morener kontrasubglasiale morener, synes det som om tettheten isprekker sammen med sprekkesystemene i bunnmorenen(subglasial) vil kompensere for manglende teksturiel per-meabilitet. Sammenholdes dette med de supraglasiale
Fig. 2. Infiltrasjonsstudier på udyrkete elveavsetninger av sand. (Foto BAF)
Fig. 2. Infiltration studies on river sand deposits. (Photo BAF)
moreneteksturielle egenskaper hvor bl.a. mangel påfinstoff tilsier god permeabilitet, kan vi i vårt storskala-prosjekt anta tilnærmet samme permeabilitet. Demålinger og seinere vurderinger som gjøres, gir hellerikke grunnlag for mer detaljerte diskusjoner.Erfaringsmessig er det vist gjennom studier innen nær-liggende svenske områder, at dersom de underliggendefjellformene ikke sees, har vi gjennomgående 2-5 mmed morenemateriale, ofte mere. Imidlertid viser degrunnvannsundersøkelser som er gjort at selv innenstrøk med tykke morener vil mektighet for umettet sonegjennomsnittlig neppe være mer enn fra 1/2 - 2 m.Innen særdeles rygg og haugformete områder av more-nemateriale, vil umettet sone kunne være betydeligstørre. Imidlertid er disse områdene arealmessig små ivår sammenheng. I denne sammenhengen vil vi hellerikke skille ut arealer med blokkhav og forvitringsmateri-ale.
II.1.2 Breelv- og elveavsetninger
Dette er sorterte avsetninger med ofte god magasinka-pasitet. For å få et noe bedre bilde av disse avsetningeneer 3-D kartlegging utført ved hjelp av georadar innennoen utvalgte områder, henholdsvis ved Elverum ogHeradsbygd. Resultatene av undersøkelsene er gitt iNGU-rapport: Georadarundersøkelser av flomutsatteområder nær Glåma ved Elverum og Heradsbygd(Lauritsen 1998).
Av NGU-rapporten framgår det at georadarundersø-kelsene er godt egnet for å angi grunnvannsoverflatensbeliggenhet i sorterte avsetninger. Bl.a. kan det slås fastat:
- grunnvannsspeilet på de lavtliggende elveslettenekorresponderer ytterst mot elva med vannstanden ielva, dvs. umettet sone kan grovt settes lik høyden avelvesletta over elvenivå
og at
- umettet sone innen de høyereliggende breelvavset-ningene langs elvestrengen kan være flere 10 mmektig, for eksempel ved sentrum av Elverum.
Videre viser georadaropptakene at breelvavsetningen kanha stor variasjon i lagfølger og kornstørrelser mot dypet.
II.2. Løsmassenes permeabilitet
Permeabilitet er målt på jordarter innen utvalgte loka-liteter (Vedlegg II). Av tabell 1 som summerer resulta-tene i vedlegg II, framgår det at det er stor variasjon iinfiltrasjonsegenskapene fra jordart til jordart og innensamme jordartstype. Videre framgår det at oppdyrkingav overflaten vil redusere infiltrasjonsevnen. Alle måling-ene er gjort på 30 cm dyp.
9Naturlige magasineringsområder
Tabell 1. Sammenstilte infiltrasjonshastighet i forskjellige jordarter med utgangspunkt i Vedlegg II: HYDRA- N5:Infiltrasjonsmålinger i Haustdalen, Alvdal og Elverum - 1997
Tabell 1. Collected infiltration rates in different soils based on Appendix II: Hydra-N5: infiltration measurementsin Haustdalen, Alvdal and Elverum.
Lokalisering Avsetningstype Arealbruk Infiltrasjonshastighet Antall Midlet av måltem/døgn gitt med målinger infiltrasjonshastighet
laveste og høyeste m/døgn formålte verdi respektiv jordart
Haustdalen Morene Utmark 0,5 - 12,3 15 4,5
Haustdalen Morene Dyrka 0,5 - 0,7 2 0,6
Haustdalen Breelvmateriale Utmark 18,8 - 80,5 7 48,9
Alvdal/Elverum Elveavsetning Utmark 4,6 - 14,7 8 8,6/Heradsbygd
Alvdal/Elverum Elveavsetning Dyrka 0,1 - 2,6 8 1,1/Heradsbygd
Heradsbygd Vindavsetning Utmark - 1 13,7
Heradsbygd Vindavsetning Dyrka - 1 10,2
Haustdalen Innsjø Utmark - 1 0,5
Det framgår av disse målingene at breelvavsetningene iHaustdalen har størst infiltrasjonshastighet medgjennomsnittlig 48,9 m/døgn, noe som er å betraktesom meget høyt. Videre viser morenematerialet engjennomsnittlig infiltrasjonshastighet på 4,5 m/døgn.Dersom avsetningene dyrkes opp slik som i områdetmed sætrer, vil oppdyrkingen medføre en reduksjon iinfiltrasjonshastigheten. I Haustdalen er denne fordyrkede flater av morene målt til 0,6 m/døgn. Den til-svarende negative effekten av dyrking finner vi også forelveavsetningene. Her kan infiltrasjonshastighetenendres fra 8,6 m/døgn i utmark til 1,1 m/døgn innendyrkede arealer. Alle infiltrasjonsmålingene er foretattetter at stabile verdier er oppnådd. I prinsippet skal vi davære på den flate delen av kurven, Fig. 3.
III. Tentative sammenligninger med data fradet Landsomfattende grunnvannsnettet(LGN)
Det landsomfattende nett for overvåking av grunnvann(LGN) ble opprettet i 1977 som følge av den satsing påvåre vannressurser som både nasjonalt og internasjonalthadde funnet sted gjennom “Den InternasjonaleHydrologisk Dekaden” (IHD) og senere “InternasjonaltHydrologisk Program” (IHP), jfr. Kirkhusmo (1998). Formålet med prosjektet er å skaffe til veie kunnskap omregionale og tidsmessige variasjoner i grunnvannetsmengde og beskaffenhet, og om hvordan disse variasjo-ner forårsakes av ulike geologiske, topografiske og kli-matiske forhold. Overvåkingen utføres i et samarbeidmellom Norges geologiske undersøkelse og Norges vass-drags- og energidirektorat (NVE). Observasjonsområdene er lagt i områder der grunn-vannsforholdene er antatt å være upåvirket av mennes-kelige aktiviteter. Ved årsskiftet 1997/98 hadde LGN 37observasjonsområder.
III.1. LGN-stasjonen Abrahamsvollen, Aursunden
Hydrologiske modeller har i beskjeden grad tatt vare pådet vi her vil kalle grunnvannsleddet når det gjelderutviklingen av flom og den mulige buffereffekten dennedelen av det hydrologiske systemet vil kunne ha påflommer.
For å peke på de muligheter som her er tilstede ved brukav LGN-data, skal vi se noe nærmere på stasjonenAbrahamsvollen ved Aursunden. Denne stasjonen ligger imorenemateriale som er det mest dominerende innenGlommas nedbørfelt. Med utgangspunkt i et “normalt”år (1991) og et “unormalt” år (1992) mht. grunnvannskal vi se på anomalier i avrenning i lys av dette,samtidig som andre hydrologiske faktorer også skalbelyses. Det er her viktig å være klar over at vi benytteross av punktmålinger som settes opp mot en areal-avhengig størrelse som avrenning.
Tar vi for oss årene 1991 og 1992 skiller disse seg ut frahverandre både hva angår grunnvannstand før snøsmel-ting, vannekvivalent tilgjengelig i snø før smelting ogavrenning fra feltet, se Fig. 5. For eksempel er kumulativavrenning for perioden april - mai, mens hovedtyngdenav snøsmeltingen finner sted 27% høyere i 1992 enn i1991. Videre er vannekvivalenten ved snøputa påVauldalen 68% høyere før snøsmeltingen tar til mensnedbør over perioden var 35% høyere i 1992 enn i 1991.
Magasinpotensialet i umettet sone under de respektivesnøsmeltingene synliggjøres ved at grunnvannstanden i1991 lå på 3,3 m under markoverflaten mens den var2,3 m det derpå følgende år. Antar vi en porøsitet på ca.10% (dvs. 100 mm vannekvivalent) i umettet sone fordenne morenen, betyr dette at det i 1991 ville være lag-ringskapasitet for 100 mm mer vann i umettet sone enni 1992. Om dette er en regional trend for hele eller delerav området kan selvsagt ikke denne stasjonen alenebelyse, men det ville være merkelig om dette ikke villeha en virkning på flommen i året 1992.
Videre ser vi at økningen i grunnvannstanden starter entil to uker etter at snøputa gir respons på smelting.Dette kan tyde på en gjennomsnittlig infiltrasjonshastig-het på 0,2-0,4 m/døgn, hvilket passer rimelig bra medde laveste infiltrasjonsverdiene målt for morene iHaustdalen (jfr. Tabell 1).
Det skal her også trekkes fram at det er sider ved dennesammenlikningen som ikke gir overensstemmelsermellom de to datasettene. Dette er opplagt et tema forvidere oppfølginger i et HYDRA II-program.
10 Naturlige magasineringsområder
Fig. 3. Infiltrasjonskurver for infiltrasjon i jordartermed grove (C ), midlere (M) og finere (F) teksturer et-ter Aslyng (1968).
Fig. 3. Infiltration curves for infiltration in soils withcoarse (C), medium (M) and fine-grained (F) textures,following Aslyng (1968).
11Naturlige magasineringsområder
Fig. 4. Spesifikt avløp, Aursunden og grunnvannsnivå - dyp under bakken, Abrahamsvollen.
Fig. 4. Specific run-off, Aursund and groundwater level, Abrahamsvollen.
Fig.5. Snøens vannekvivalent, Gauldalen med Lufttemperatur, Røros.
Fig.5. Water equivalent of snow, Gauldalen together with air temperature.
IV. Belyse miljømessige aspekter vedflom/drikkevannsforsyning fra elvesletter
Flom vil alltid representere en fare for forurensning avdrikkevannsanlegg på elvesletta. For å få dannet ret-ningslinjer for hvorledes dette kan tenkes løst i en vars-lingstjeneste, har samarbeidsprojektet testet forskjelligeinstrumenteringer for automatisk overvåkning ved tostørre grunnvannsverk. Det er lagt vekt på at den auto-matiske parameteravlesningen skal gi grunnlag for eva-lueringer av vannkvalitet i nærliggende elv og i pumpe-brønn. De situasjoner som finnes på en elveslette før ogunder en flom er illustrert med skissene “A”, “B” og“C”, Fig. 6.
Har vannstanden i elva vært lav over en lengere periode,vil det være “situasjon” i de fleste tilfeller beskrives avFi. 6. A. Grunnvannet vil her mate elva og være enressurs for å holde vannstrømmen ved like. Under flomvil vannstrømmen etter hvert reverseres og vannet fraelva vil komme inn i avsetningene (B) inntil de over-svømmes (C).
I tilknytning til HYDRA-programmet ble det opprettet tostasjoner i samarbeid med Kongsvinger og Alvdalkommuner. Da begge stasjoner viser nær sammenfal-lende resultater skal vi i denne sammenhengen bareomtale forholdene ved Kongsvinger vannverk våren1998.
12 Naturlige magasineringsområder
Fig. 6. De situasjonen på en elveslette før og under en flom er illustrert med skissene “A”, “B” og “C”. Nederst etskjematisert oppsett for overvåkning.
Fig. 6. The situation at a riverplain before and during a flood are illustrated by sketches A, B and C. The lowestgives a schematic indication for monitoring.
IV.1 Automatisk målestasjon ved Kongsvingervannverk. Granli vannbehandlingsanlegg ved Kongsvinger ble valgtfordi dette er et grunnvannsanlegg som gjentatteganger har vært satt under vann, senest under storflom-men i 1995. Hvert år er det her vannstigning i Glommasom trenger inn i Vingersjøen. Det er eskeravsetninglangs bredden av Vingersjøen som er magasinområdetfor vannverket. Fig. 7 viser vannverkets beliggenhetsammen med målesondenes plassering og flomutviklingapril-juni i 1998.
Av vannstandsmålingene i Glomma og ved vannverketframgår det at det fra 26. april 98 fant sted en vann-standsøkning som kulminerte 6. mai 98. Registreringenei grunnvannsmålingene viser at denne er nestensamtidig med stigningen i vassdraget. Her kan det mak-
simalt snakkes om en tidsforsinkelse på et par dager.Imidlertid kan hurtige stigninger skyldes trykkoverfø-ringer i akviferen. Ser vi imidlertid på de korresponde-rende endringene i ledningsevne, oksygeninnhold ogtemperatur, framgår det tydelig at stigningen skyldesinntrenging av et noe mere jonefattig og kaldere smelte-vann fra vassdraget. Dette passer godt med at oksygen-innholdet øker kraftig rund 6. mai, noe etter at selveflommen har kulminert ca. 3 mai 98. Også temperaturennår sitt laveste punkt 5.-6. mai. Dette indikerer at selvom vi her ikke kan snakke om en storflom, så vil ogsåmindre “årlige” flommer påvirke vannkvaliteten iinfiltrasjonsmagasiner.
NGU foreslår at dette tema tas opp videre i et samarbeidmellom NVE og NGU med tanke på en integrert vars-lingstjeneste.
13Naturlige magasineringsområder
Fig. 7 Granli vannverk med vannstandsmålinger i nærliggende vannmerke i Glomma og grunnvannstigningen vedvannverket.
Fig. 7 Groundwater changes at the Granli waterworks in relation to water levels recorded at a nearly watermarkin the River Glomma.
14 Naturlige magasineringsområder
Fig. 8. Automatiske måleverdier av oksygeninnhold, elektrisk ledningsevne, grunnvannsstand og temperatur vedGranli vannverk.
Fig. 8. Automatic measurements of oxygen content, electrical conduction, groundwater level, and temperature atGranli waterworks.
15Naturlige magasineringsområder
Aslyng 1968: Soil water distribution, IHD-Rapport n0 9-1975.
Follestad, B. 1973: Løten. Beskrivelse til kvartærgeolo-gisk kart 1916 I - M 1:50 000. Norges geol. unders. nr.296, Skr. 6, pp. 41
Follestad, B. A. 1999: Hydra-delprosjektrapportering: N5Naturlige magasineringsområder. NGU Rapport 99.006.
Gustard, A. & Irving, K.M.(1993): Classification of thelow flow response of European soils. I: FRIEND FlowRegimes from International Experimental and NetworkData, ed P.Seuna, A.Gustard,N.W.Arnell & G.A.Cole,IAHS Publications No. 221.
Haldorsen, S. 1990: Till Genesis and Hydrogeologicalproperties. NHP Report No. 25. p.3-25.
Kirkhusmo, L. 1998. Landsomfattende grunnvannsnett -årsrapport 1997. NGU-rap. 98.127, pp.37.
Lauritsen, T. 1998: Georadarundersøkele av flomutsatteområder nær Glåma ved Elverum og Heradsbygd. NGU-rap. 98.045, pp. 8.
Thoresen, M. & Follestad, B. 1999: Kvartærgeologiskkart over Alvdal kommune i M 1:80 000. NGU
HYDRA-programmet skal vurdere effekten av ulike men-neskelige inngrep på flomrisikoen. For å kunne nærmeseg en løsning på disse utfordringene må en også stu-dere sammenhengen mellom nedbør, løsmasser, terreng-gradienter, vegetasjonstyper m.m. Uten kjennskap til dis-se forholdene vil hele modellen bli hengende på formange sett av løse ender.
Dette studiet har bekreftet at en kan sammenstille ognyttiggjøre seg de foreliggende kvartærgeologiske data iM 1:250 000 ved storskalabetraktninger. Videre framgårdet av delundersøkelsene innen områdene infiltrasjon,grunnvannsmålinger og automatiske miljøundersøkelser,at egenskaper ved løsmassene må tillegges større vektenn hva tilfellet nå er. Studier i utlandet påpeker at en
dypere forståelse av disse parametrene er nødvendigeom vi skal bevege oss inn i området “multi-variate lowflow” på en regional basis (Gustard, A. & Irving,K.M.1993). Transmisivitet, lagringseffekt, akvifer-tyk-kelse m.m. er her påvist å ha en kontrollerende rolle forbasisavrenningens bidrag til elveavrenningen. I dennesammenhengen må vi imidlertid konkludere med at våreundersøkelser viser samme retning, men er enda ikkegjennomført i den utstrekning som synes nødvendig formere detaljert dokumentasjon. Tatt i betraktning alle deusikkerhetene som finnes synes imidlertid de forelig-gende resultatene tilstrekkelige til å gi en første tilnær-ming til problemet, som grunnlag for en koordinatfestetdatabase for å kunne identifiserte storskalautfordringer.
3. Sammenstilling og konklusjoner
5. Litteratur
4. EtterordBjørn Ivar Rindstad sammen med personell fra GIS-gruppa ved NGU har gjennomført digitaliseringen av allekarter som er stilt til disposisjon for Hydra av UiO ogNGU. Per Ryghaug har gjennomført analysen mens TorSimon Pedersen og Lars Kirkhusmo har vært ansvarligefor data fra NVE og NGU. Infiltrasjonsmålinger er ledet
og gjennomført av Øystein Jæger ved NGU sammenmed Ingrid Fjelberg fra UiB mens georaderundersø-kelsene er levert fra NGUs faggruppe for geofysikk.Ansatte og studenter ved NGU og UiB takkes for godtsamarbeid.
16 Naturlige magasineringsområder
Tidligere utgitt i HYDRA-serien
Flomdemping, flomvern og flomhandtering (F)
F 02 Estimating the mean areal snow water equivalentfrom satellite images and snow pillows.Thomas Skaugen, NVE.
Miljøvirkninger av flom og flomforebyggendetiltak (Mi)
Mi01 Miljøkonsekvenser av flom - flom ogvannkvalitetBjørn Faafeng, Espen Lydersen, Gøsta Kjellberg,Vilhelm Bjerknes, NIVA
Mi02 Virkning av flom på vannlevende organismer.Åge Brabrand, John E. Brittain, Ketil Sand,Per Aass, UiOGunnar Halvorsen, Kjetil Hindar, Arne Jensen,Bjørn Ove Johnsen, NINAJo Vegar Arnekleiv, Dag Dolmen, NTNUBjørn Rørslett, NIVAJan Henning L’Abée-Lund, NVE
Mi 03 Miljøeffekter av flomforebyggende tiltak- en litteraturstudie.Torbjørn Østdahl, Trond Taugbøl og Bjørn Dervo,Østlandsforskning.
Tettsteder (T)
T 01 Betydningen av lokal-/total overvannsdisponering(LOD/TOD) på flommer.Svein Endresen, Siv.ing. Svein Endresen AS.
17Naturlige magasineringsområder
Vedlegg I: Evaluering av digitale datasett om løsmasser generert fra kartdata i forskjelligemålestokker
Vedlegg
22 Naturlige magasineringsområder
Tabellene viser hvordan de ulike jordartene, kartlagt i to ulike målestokker (1:250.000 og 1:50.000) fordeler seg i sumareal (i m2) innen Alvdal kommune.Beregningene er utført ved vektorbasert GIS-analyse mellom de to løsmassekartene i Arc/Info.
Tabell 1. Jordartene på N250 - kart (UiO)
Beregningen viser f.eks. at ca. 700 km2 består av morene, ca 190 km2 med sorterte masser og 170 km2 har bart fjellog/eller tynt løsmassedekke.Arealet beregningene er gjort på, er noe større enn Alvdal kommune ( som har et flateinnhold på 944 km2).
Jordartkode Antall polygoner Jordartstype Sum areal
11 2781 Morene 693677105
21 1045 Sortert materiale 189843826
90 368 Torv 26765699
140 1053 Bart fjell og tynt løsmassedekke 169971419
Sum ulike jordarter totalt 1080258049
Tabell 2. Jordartene på N50 - kart (NGU)
Beregningene viser at ulike tykke morenetyper (jordartskode 11, 14, 15, 71 og 81) dekker ca. 722 km2 ved N50-kart-leggingen, mens de sorterte massene (jordartskode 20 - 60) her utgjør ca. 142 km2. Bart fjell og tynne løsmasse-dekker (kode 12, 72, 100 og 130) utgjør tilsammen 168 km2 på N50-dataene, mot 170 km2 på N250-dataene.De øvrige jordarter har for liten utbredelse til å virke inn på arealfordelingen.
Jordartkode Antall polygoner Jordartstype Sum areal
11 909 Morenemateriale, tykt dekke 704825975
12 765 Morenemateriale, tynt dekke 113875465
14 79 Avsmeltningsmorene 10025363
15 12 Randmorene 242137
20 451 Breelvavsetning 69348575
30 200 Bresjøavsetning 29842560
50 102 Elve- og bekkeavsetning, uspesifisert 42187865
60 7 Vindavsetning 593377
71 10 Forvitringsmateriale, tykt sammenh. dekke 2222685
72 52 Forvitringsmateriale, tynt usammenh. dekke 13267762
73 5 Blokkhav 1037441
81 119 Skredmateriale, tykt dekke 5068632
82 6 Skredmateriale, tynt dekke 643015
90 1853 Torv og myr (organisk materiale) 46923240
100 29 Humusdekke/tynt torvdekke over berggrunn 2378947
120 9 Fyllmasse (antropogent matr.), uspesifisert 149609
130 639 Bart fjell 37625400
Sum ulike jordarter totalt 1080258049
23Naturlige magasineringsområder
Tabellene 3 - 6 viser hvordan de ulike jordartene på N50-kartet fordeler seg innen hver av det 4 kartlagte enhetenepå N250-kartet (tabell 1.).
Tabell 3. Innen sortert materiale på N250-kartet opptrer:
N250-flatene med sortert materiale inneholder et 117 km2 med N50-flater bestående av sortet materiale (jordartskode20, 30, 50 og 60), som er 61 % av N250-arealet. Tykt morenedekke er den dominerende av de øvrige jordartene(59 km2).
Jordartkode Antall polygoner Jordartstype Sum areal
11 290 Morenemateriale, tykt dekke 58795860
12 61 Morenemateriale, tynt dekke 2009096
14 23 Avsmeltningsmorene 3190699
15 4 Randmorene 125837
20 170 Breelvavsetning 54765588
30 96 Bresjøavsetning 20391313
50 51 Elve- og bekkeavsetning, uspesifisert 40975548
60 4 Vindavsetning 487264
72 1 Forvitringsmateriale, tynt usammenh. dekke 5981
81 9 Skredmateriale, tykt dekke 390334
90 280 Torv og myr (organisk materiale) 7666987
100 6 Humusdekke/tynt torvdekke over berggrunn 118843
120 5 Fyllmasse (antropogent matr.), uspesifisert 114678
130 45 Bart fjell 805798
Sum 189843826
24 Naturlige magasineringsområder
Tabell 5. Innen områder med myr på N250-kartet opptrer:
En dominerende del av N250-myr (56%) er kartlagt som tykt morenedekke på N50-kartdataene.
Jordartkode Antall polygoner Jordartstype Sum areal
11 166 Morenemateriale, tykt dekke 15077680
12 19 Morenemateriale, tynt dekke 652125
14 23 Avsmeltningsmorene 1244746
20 13 Breelvavsetning 228409
90 134 Torv og myr (organisk materiale) 9400213
130 13 Bart fjell 162527
Sum 26765699
Tabell 4. Innen morene-materiale på N250-kartet opptrer:
Fordelingen viser at tykt morenematerial dominerer (538 km2)
Jordartkode Antall polygoner Jordartstype Sum areal
11 212 Morenemateriale, tykt dekke 537602481
12 424 Morenemateriale, tynt dekke 69903131
14 32 Avsmeltningsmorene 5477947
15 7 Randmorene 93505
20 253 Breelvavsetning 14194721
30 96 Bresjøavsetning 9280919
50 51 Elve- og bekkeavsetning, uspesifisert 1212317
60 3 Vindavsetning 106113
71 3 Forvitringsmateriale, tykt sammenh. dekke 666181
72 25 Forvitringsmateriale, tynt usammenh. dekke 9907880
73 3 Blokkhav 386988
81 50 Skredmateriale, tykt dekke 2162259
82 3 Skredmateriale, tynt dekke 246047
90 1279 Torv og myr (organisk materiale) 27812909
100 17 Humusdekke/tynt torvdekke over berggrunn 1516643
120 3 Fyllmasse (antropogent matr.), uspesifisert 26164
130 320 Bart fjell 13080900
Sum 693677105
25Naturlige magasineringsområder
Tabell 6. Innen områder med bart fjell og tynt løsmassedekke på N250-kartet opptrer:
Innen det ca. 170 km2 store arealet med bart fjell på N 250- kartdataene er ca. 70 km2 av disse også kartlagt sombart fjell og tynne dekker i N50- kartdataene (jordartskode 12, 72, 82, 100, 130). Ca 93 km2 er kartlagt som tyktmorenedekke.
Konklusjonen er at N250- og N50 kartdata samlet sett har tilnærmet like store arealer (km2) med tykk morene, sor-terte materialer og bart fjell med tynt overdekke. Man kan derfor forsvare å anvende N250-data ved modellering avstore arealer, og grove gridd. Innen hver av hovedgruppene (jordartstypene) på N250 kartet, er korrelasjonen medN50-dataene dårligere (50-60%).Per Ryghaug, NGU, upublisert materiale).
Jordartkode Antall polygoner Jordartstype Sum areal
11 212 Morenemateriale, tykt dekke 537602481
11 241 Morenemateriale, tykt dekke 93349954
12 261 Morenemateriale, tynt dekke 41311113
14 1 Avsmeltningsmorene 111971
15 1 Randmorene 22795
20 15 Breelvavsetning 159857
30 8 Bresjøavsetning 170327
71 7 Forvitringsmateriale, tykt sammenh. dekke 1556505
72 26 Forvitringsmateriale, tynt usammenh. dekke 3353901
73 2 Blokkhav 650452
81 60 Skredmateriale, tykt dekke 2516039
82 3 Skredmateriale, tynt dekke 396969
90 160 Torv og myr (organisk materiale) 2043131
100 6 Humusdekke/tynt torvdekke over berggrunn 743462
120 1 Fyllmasse (antropogent matr.), uspesifisert 8768
130 261 Bart fjell 23576175
Sum 169971419
26 Naturlige magasineringsområder
Vedl
egg
II: H
YDRA
- N
5: Inf
iltra
sjon
smål
inge
r i H
aust
dale
n, A
lvda
l og
Elve
rum
– 1
997
HYD
RA -
pr.
nr. 2
752.
00
Infi
ltra
sjon
smål
inge
r i H
aust
dale
n, A
lvda
l og
Elve
rum
- 1
997
IDUT
M-
X-Y
Kartb
ladSt
edDa
toIn
stru
-In
f.dyp
,M
åle-
Avse
t-Ar
eal-
d 10
,d
60,
Sor-
d 50
Mer
knad
sone
koor
dina
tko
ordi
nat
men
tcm
resu
ltat
ning
styp
ebr
ukµm
µmte
ring,
µmm
/døg
nd6
0/d1
0
132
V56
6850
6886
650
1619
-3Ha
ustd
alen
05.08
.97M
anue
lt30
19,7
gl.fl
uvial
utm
ark
257,6
1486
5,889
3,4
232
V56
6850
6886
637
1619
-3Ha
ustd
alen
05.08
.97M
anue
lt29
18,8
gl.fl
uvial
utm
ark
373,4
1609
3,312
33
332
V56
8650
6886
600
1619
-3Ha
ustd
alen
05.08
.97M
anue
lt30
80,5
gl.fl
uvial
utm
ark
320,5
877,9
2,776
9,9
432
V56
8650
6886
590
1619
-3Ha
ustd
alen
05.08
.97M
anue
lt30
78,6
gl.fl
uvial
utm
ark
370,4
889,1
2,479
6,8
532
V56
9300
6886
350
1619
-3Ha
ustd
alen
05.08
.97M
anue
lt30
45,8
gl.fl
uvial
utm
ark
496,5
1942
3,916
01
632
V56
9300
6886
335
1619
-3Ha
ustd
alen
05.08
.97M
anue
lt30
68,1
gl.fl
uvial
utm
ark
355,3
3257
9,223
00
732
V56
8100
6889
000
1619
-3Ha
ustd
alen
06.08
.97M
anue
lt30
3,8m
oren
eut
mar
k16
,1489
5,355
,540
9,4Vi
ssman
ntjø
nn
832
V56
8100
6889
030
1619
-3Ha
ustd
alen
08.08
.97M
anue
lt29
3,4m
oren
eut
mar
k9,3
6553
4,257
,023
1,2Vi
ssman
ntjø
nn
932
V56
9800
6887
350
1619
-3Ha
ustd
alen
06.08
.97M
anue
lt30
5,73
mor
ene
utm
ark
40,25
2151
53,4
845,6
Vissm
annb
ekke
n
1032
V56
9815
6887
340
1619
-3Ha
ustd
alen
06.08
.97M
anue
lt30
3,0m
oren
eut
mar
k22
,3120
4.99,2
143,7
Vissm
annb
ekke
n
1132
V57
2750
6887
750
1619
-3Ha
ustd
alen
06.08
.97M
anue
lt30
0,5m
oren
edy
rka
16,34
688,3
42,1
262,7
Lang
sætra
1232
V57
2740
6887
740
1619
-3Ha
ustd
alen
06.08
.97M
anue
lt29
0,7m
oren
edy
rka
20,53
464,9
22,6
235,5
Lang
sætra
1332
V57
4975
6891
300
1619
-3Ha
ustd
alen
07.08
.97M
anue
lt30
8,7m
oren
eut
mar
k38
,9592
023
,652
5,3Vo
rdsæ
tra
1432
V57
4975
6891
284
1619
-3Ha
ustd
alen
07.08
.97M
anue
lt29
5,9m
oren
eut
mar
k27
,3899
436
,341
4,6Vo
rdsæ
tra
1532
V57
5150
6890
150
1619
-3Ha
ustd
alen
07.08
.97M
anue
lt30
1,0m
oren
eut
mar
k21
,9112
3956
,547
9,9
1632
V57
5165
6890
150
1619
-3Ha
ustd
alen
07.08
.97M
anue
lt29
3,7m
oren
eut
mar
k49
,2317
2034
,979
5,7
1732
V57
5190
6887
650
1619
-3Ha
ustd
alen
07.08
.97M
anue
lt30
4,3m
oren
eut
mar
k49
,7344
5989
,726
26Sk
rifrig
mat
r.
1832
V57
5200
6887
670
1619
-3Ha
ustd
alen
07.08
.97M
anue
lt30
12,3
mor
ene
utm
ark
10,55
2524
239,2
152,5
Skifr
ig m
atr.
1932
V58
3900
6888
250
1619
-3Al
vdal
08.08
.97M
anue
lt30
14,7
fluvia
lut
mar
k59
,4594
9,116
,053
5,6Ve
d Al
vdal
vann
verk
2032
V58
3885
6888
240
1619
-3Al
vdal
08.08
.97M
anue
lt30
12,4
fluvia
lut
mar
k15
044
3629
,626
92Ve
d Al
vdal
vann
verk
2132
V58
4450
6887
150
1619
-3Al
vdal
08.08
.97M
anue
lt30
2,6flu
vial
dyrk
a14
,4984
,535,8
70,12
Flom
sedi
men
t
2232
V58
4430
6887
150
1619
-3Al
vdal
08.08
.97M
anue
lt30
2,4flu
vial
dyrk
a12
,4479
,336,4
65,43
Flom
sedi
men
t
2332
V57
8750
6891
200
1619
-3Ha
ustd
alen
29.09
.97Di
gita
lt30
6,0flu
vial
skog
12,81
263,5
20,6
162,2
Liten
fluv
ial te
rrasse
2432
V57
8745
6891
210
1619
-3Ha
ustd
alen
29.09
.97Di
gita
lt35
5,9flu
vial
skog
10,01
126,4
12,6
87,3
Liten
fluv
ial te
rrasse
2532
V57
8740
6891
195
1619
-3Ha
ustd
alen
29.09
.97M
anue
lt30
4,6flu
vial
skog
31,93
746
23,4
562,5
Liten
fluv
ial te
rrasse
27Naturlige magasineringsområder
IDUT
M-
X-Y
Kartb
ladSt
edDa
toIn
stru
-In
f.dyp
,M
åle-
Avse
t-Ar
eal-
d 10
,d
60,
Sor-
d 50
Mer
knad
sone
koor
dina
tko
ordi
nat
men
tcm
resu
ltat
ning
styp
ebr
ukµm
µmte
ring,
µmm
/døg
nd6
0/d1
0
2632
V57
9250
6891
550
1619
-3Ha
ustd
alen
29.09
.97Di
gita
lt30
0,5La
kustr
insk
og2,7
9812
,24,4
9,836
2732
V57
1300
6887
050
1619
-3Ha
ustd
alen
30.09
.97Di
gita
lt30
0,4m
oren
eut
mar
k4,0
5221
,555,3
17,64
2832
V56
8085
6887
934
1619
-3Ha
ustd
alen
30.09
.97M
anue
lt30
3,1m
oren
eut
mar
k21
,4827
6412
8,717
42
2932
V57
3300
6888
400
1619
-3Ha
ustd
alen
30.09
.97Di
gita
lt30
1,6m
oren
eut
mar
k5,3
428
,065,3
21,99
Tang
en
3032
V57
5250
6889
988
1619
-3Ha
ustd
alen
30.09
.97M
anue
lt30
31,3
gl.fl
uvial
utm
ark
48,15
5682
118,0
3348
Gjot
a
3132
V57
7046
6891
195
1619
-3Ha
ustd
alen
30.09
.97Di
gita
lt30
10,4
mor
ene/
skog
31,85
3958
124,3
2561
gren
se-g
l.flu
vial/
gl.fl
uvial
mor
ene
3232
V57
1250
6885
900
1619
-3Ha
ustd
alen
30.09
.97Di
gita
lt30
0,8m
oren
eut
mar
k4,2
3721
,585,1
17,46
3332
V64
4250
6745
800
2016
-4He
rads
bygd
01.10
.97Di
gita
lt30
0,1flu
vial
dyrk
a3,0
0513
,814,6
11,31
over
svøm
t -95
3432
V64
3900
6746
600
2016
-4He
rads
bygd
01.10
.97Di
gita
lt30
0,5eo
lisk
dyrk
a10
,0210
3,810
,480
,1
3532
V64
3475
6746
430
2016
-4He
rads
bygd
01.10
.97Di
gita
lt30
5,5eo
lisk
skog
13,69
250,1
18,3
203,4
3632
V64
2350
6745
580
2016
-4He
rads
bygd
02.10
.97Di
gita
lt50
1,0flu
vial
dyrk
a2,8
3613
,094,6
10,87
3732
V64
2660
6746
273
2016
-4He
rads
bygd
02.10
.97Di
gita
lt30
1,7flu
vial
dyrk
a2,7
6913
,34,8
10,9
3832
V63
8050
6755
125
2016
-4St
rand
bygd
a02
.10.97
Digi
talt
3010
,6flu
vial
skog
16,37
589,9
36,0
487,9
3932
V63
6350
6754
280
2016
-4Elv
erum
02.10
.97Di
gita
lt30
8,5gl
.fluv
ialsk
og34
,6629
1,18,4
258
4032
V63
7650
6754
100
2016
-4Elv
erum
02.10
.97Di
gita
lt30
6,2flu
vial
skog
10,6
232,8
22,0
184,9
ved
Elver
um va
nnve
rk
4132
V63
8255
6753
301
2016
-4Elv
erum
02.10
.97Di
gita
lt30
0,1flu
vial
dyrk
a3,1
9515
,544,9
12,89
over
svøm
t -95
4232
V63
5840
6758
930
2016
-4Gr
unds
et03
.10.97
Digi
talt
300,7
fluvia
ldy
rka
2,781
12,55
4,510
,83
4332
V63
3830
6762
650
2016
-4Sæ
tere
n03
.10.97
Digi
talt
300,3
fluvia
ldy
rka
2,534
12,48
4,910
,09ov
ersv
ømt -
95
28 Naturlige magasineringsområder
Vedlegg III: CD av digitale kartdata om løsmasser distribueres etter nærmere avtale
Ola SkaugeTlf. 73 58 05 00E-post: [email protected]
Arnor NjøsJordforskTlf. 64 94 81 70 (Jordforsk) Tlf. 22 95 90 98 (NVE)E-post: [email protected]: [email protected].
Arne GrønlundJordforsk Tlf. 64 94 81 09 E-post: [email protected]
Nora l f Rye Universitetet i BergenTlf. 55 58 34 98E-post: [email protected]
Oddvar L indholm Norges LandbrukshøgskoleTlf. 64 94 87 08 E-post: [email protected]
Dan Lundquist Glommens og Laagens Brukseierforening Tlf. 22 54 96 00 E-post: [email protected] E-post: [email protected]
Ni ls Roar Sælthun Norsk institutt for vannforskning Tlf. 22 18 51 21E-post: [email protected]
Ol ianne EikenæsNorges vassdrags- og energidirektorat Tlf. 22 95 92 24E-post: [email protected]
Lars Andreas Roa ld Norges vassdrags- og energidirektorat Tlf. 22 95 92 40E-post: [email protected]
Ånund Ki l l ingtve i t Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet Tlf. 73 59 47 47 E-post: [email protected]
Ol ianne EikenæsNorges vassdrags- og energidirektoratTlf. 22 95 92 24E-post: [email protected]: http://www.nve.no
Per E inar Faugl iNorges vassdrags- og energidirektoratTlf. 22 95 90 85E-post: [email protected]
Kontaktpersonerformann i styringsgruppen:
programleder:
naturgrunnlag og arealbruk:
tettsteder:
flomdemping, flomvern ogflomhandtering:
skaderisikoanalyse:
miljøvirkninger av flom ogflomforebyggende tiltak:
databaser og GIS:
modellarbeid:
programadministrasjon:
01 00101 00101 00101 001
01 00101 00101 00101 001
01 00101 00101 00101 001
01 00101 00101 00101 0N
n a t u r g r u n n l a g
o g a r e a l b r u k
K o n t o r a d r e s s e : M i d d e l t h u n s g t . 2 9
P o s t a d r e s s e : P o s t b o k s 5 0 9 1 M a j . 0 3 0 1 O s l o
B j ø r n F o l l e s t a d o g N o r a l f R y e
Naturligemagasineringsområder
Fors
ide
illu
stra
sjo
n:
Ga
zett
e.
Layo
ut:
AB
C V
isu
ell
Ko
mm
un
ika
sjo
n.
Tryk
k: W
oru
ms
Tryk
keri
. IS
BN
82-
410-
0368
-4