Iran etter 1920

Preview:

DESCRIPTION

Iran etter 1920. Den islamske republikken mot Hollywood. ”300”. Mohammad-Hossein Saffar-Harandi Minister for kultur og islamsk rettledning. ”Production of the film is an obvious insult to all Iranians and is considered a shame in Hollywood's record. ... making a film to - PowerPoint PPT Presentation

Citation preview

Iran etter 1920

Den islamske republikken mot Hollywood

Mohammad-Hossein Saffar-Harandi Minister for kultur og islamsk rettledning

”Production of the film is an obvious insult to all Iranians and is considered a shame in Hollywood's record. ... making a film to take revenge from Iranian people and challenge their glorious history and reputation.”

”300”

Bitre historiske erfaringer

1907: Russland og Storbritannia deler landet i innflytelsessfærer

Bitre historiske erfaringer

1911: Russiske tropper okkuperer Teheran

1919: Britene presser fram ”lydrike”avtale

1941: Storbritannia og Sovjet okkuperer Iran og avsetter sjahen

Bitre historiske erfaringer

1949-1953: kampen for nasjonalisering av iransk oljevirksomhet

Mohammed Mosaddegh (1882-1967)

leder for Folkefronten(jebhe-ye melli)

statsminister 1951-53 1953: Mohammad Reza Sjah

gjeninnsettes av CIA-støttet militærkupp

1980-88: Irak angriper med vestlig og arabisk støtte

1920: Qajar-styret i oppløsning 1906: konstitusjonell revolusjon

begrenset kongens makt, men uten å

skape alternativ sterk sentralmakt

Britiske tropper i sør, sovjetiske i nordSovjet-republikken Gilan 1920-1921

Mange provinser utenfor Teherans kontroll

Irans etniske mosaikk

Persisk 58%

Tyrkisk 26%

Kurdisk 9%

Andre 7%(arabisk, baluchi og flere)

Religion i Iran

Shia 90%

Sunni 8%

Andre 7%(kristne, jøder,Zoroastrianer,baha’ier)

Pahlavi-dynastiet 1925-79

Reza Sjah 1925-41reell hersker fra 1921

Mohammad Reza Sjah 1941-79

Kemalisme sommonarkiRask modernisering,diktatorisk styre 1925-41 og 1953-79

Moderniserende diktatur

Autoritær politikk forvestliggjøring

Sosial og økonomisk framgang

”Hvit revolusjon” 1963

Fra 60-tallet:Nye samfunnsklasser krever deltakelse

Motstandsideologi vokser fram

Jalal Al-e Ahmad (1923-69)

Mot gharbzadegi:

”vest-besettelse”

Motstandsideologi vokser fram

Ali Shariati (1933-77)

Bazgasht be khish: å vende tilbake til seg selv Tawhid-samfunnet: islam som klasseløs utopi Shia-tradisjoner snudd på hodet:

- Husayns martyrium som kall til opprør - Handle, ikke vente og lide Krass kritikk av geistligheten:

inn for ”islamsk reformasjon”

Ulama - de lærde

De geistliges rolle i 12er- Shia:

Den skjulte imams representanter

Hver troende må velge en ledende faqih (rettslærd geistlig) og følge hans rettledning

Mojtahed - moqalledMarja’-e taqlid

Velayet-e faqih

Ruhollah Khomeini (1902-1989)

Khomeinis nye teori:

Den fremste rettslærde skal styre staten

Revolusjonen i 1979

ESTEGHLAL = UAVHENGIGHET

AZADI = FRIHET

JOMHURI-YE ESLAMI =ISLAMSK REPUBLIKK

Revolusjonen som allianse

Under Khomeinis ledelse:

Konservative jordeiere,bazarkjøpmenn og geistlige

Radikale studenter ogutdanningselite

SUPREMELEADER

PEOPLE

PARLIAMENT

GUARDIANCOUNCIL

National Security Council

Radio & TV monopoly

Law Enforcement Forces

Regular Armed Forces

The Revolutionary Guard

Foundations (bonyadha)

Judiciary System

6 memb. (appr.by Parliament)

ExpediencyCouncil

Assembly ofExperts

37 memb.

6 memb.

290 memb.

Government

86 memb.

20 memb. (appr. byParliament)

PRESIDENT

FORMAL POWER STRUCTURE

screens candidates for elections

Styre ved Guds utvalgte

2006:Ali Meshkini

Leder av Ekspertforsamlingen til 2007:”Den øverste lederen er utpekt av Gud”

Abolqasem Khaz’aliTidligere medlem av Vokterrådet:”Styret er ikke avledet av folket. I islam kommer regjeringens legitimitet fra Gud.”

Paragraf 56 i Irans grunnlov

”Gud har gjort mennesket til hersker over sin egen samfunnsmessige skjebne. Ingen kan stjele fra det denne gudegitte retten”

Studentene fra 1979 vender seg mot teokratiet

Sayyed Hashem Aghajari (1957-) veteran fra Irak-krigen

”Trenger ingen mellommenn mellom den troende og Gud”

Ayatollaher og ”chichioleslamer”: åndelig stige blir til lønnsstige

Vil ha en rasjonell fortolkning av islam

”Imamene var vanlige mennesker”

Direkte angrep på de lærdes religiøse maktbase

Studentene fra 1979 vender seg mot teokratiet

Sa’id Hajjarian (1953-) tidligere toppleder i Etterretningsdepartementet

Rasjonalisering av politikken: mot magi og utopisme

Politikk som marked: det som teller er hva som virker

Gud har delegert makt til folket ikke til de geistlige

Islam er republikansk

Autoritetskjeder (Hajjarian)

Teo-autokrater:

Gud Leder VR Eksperter Folket

Teo-aristokrater:

Gud Eksperter Leder VR Folket

Teo-demokrater:

Gud Folket Eksperter Leder VR

Konservativ de facto-sekularisering?

1989: en politiker-mullah i Khomeinis sted

2005: første ikke-geistligepresident siden 1981

Ali Khamene’i

Mahmud Ahmadinezhad

Oppsummering

Hovedtrekk tidlig historie

Islam blir tilKalifatet og den arabiske ekspansjonenMotsetninger vokser fram under

umayyadene: abbasiderevolusjonenEndringen av det politisk-militære

systemet: fra arabisk erobrerrike til kosmopolitisk imperium

Kalifatets fall: kalif og sultan

Hovedtrekk tidlig historie

Sunni og Shia: - opprinnelse og borgerkrigen 656-661 - utvikling av separate doktriner og riter

ca. 950-1050- shiarikene i middelalderen: fatimider og

buyider- Shia statsreligion i Iran fra 1501

Hovedtrekk tidlig historie

Politisk oppløsning fra ca. 750Fra 950 to sentra: Egypt og IranInvasjoner fra vest og øst: saljuqer,

korsfarere, mongoler1250-1500: konsolidering i vest under

mamlukeneFra 1500: nye storriker - osmaner og

safavider

Hovedtrekk moderne historie

Indre reform på 1800-tallet:- Muhammad Ali i Egypt- Tanzimat-reformene i Det osmanske riket

Europeisk kolonisering og dominans Politisk og ideologisk respons:

- islamsk reformisme- sekularisme- lokal nasjonalisme- arabisk nasjonalisme- islamisme

Hovedtrekk moderne historie

Første verdenskrig: endelig oppløsning av Det osmanske rike

Britenes motstridende løfter til arabere, franskmenn og sionister

Mandatene og det nye statssystemetPalestinakonflikten

Hovedtrekk moderne historie

Det nye Tyrkia: Atatürks reformer Iran: Pahlavi-dynastiet - autoritær

modernisering Arabiske verden: radikal nasjonalisme -

Nasser og Baath Nasserismens sammenbrudd etter 1967 Renessanse for politisk islam:

- Revolusjonen i Iran- Islamistisk oppsving i arabiske land og i Tyrkia

Recommended