View
5
Download
0
Category
Preview:
Citation preview
IKERUWA NE RIBERU'
Ilianen Manobo
Published by
the Sununer Institute of Linguistics in cooperation with
the Bureau of Public Schools and
the Institute of National Language of
the Department of Education Manila, Philippines
1965
PREFACE
This is primer 2 of a series of graded materials which includes pre-reading les~ sons, primer l, primer 2, book 3 (lst reader), and book 4 (2nd reader). It has been prepared by Jeu.n Shand and Hazel Wrig9lesworth, members of the Summer Institute of Linguistics.
The letters of the alphabet are symbo:!.ized as follows: ~' b, k, d, ~'· g,, . .h,-J, l, ~' 2, !2.9.' £, £, ~' 1, ~' ~' ~' X' and ;lo~t2l 2~op which is represented by hyphen (-) 2fter consonants and by (') elsewhere, excep~ in intervocalic position where it is not symbolized. These symbols closely resemble their counterparts in the National Language, with the exception of ~ which is similar to the e of the English word the.
21.14-1265-300
TO THE TEACHER The students must have completed the pre
reading lessons and primer 1 before beginning bQok.
At the beginning of each lesson, print on the blackboard the new syllables to be taught. These are found at the top of the first page in the lesson. The new syllables are always presented in association with familiar syllables. For example, students who have studied primer 1 are familiar with ru and ne. In the first lesson of this primer-:t'hey learn rud by comparing it with ru and new by comparing it with ne. Also print on the blackboard ~~he new words to be taught in the lesson.. They are to be printed in two lists. In the first li~t the syllables are divided <as shown in page 1). In the second list the words are not divided into syllables. The students are to be taught from the blackboard to read the new words. The teacher must not tell them the word, but rather he~them read the word syllable by syllable. The teacher will then drill the class in reading the new words until they are easily recognized.
After the blackboard work the students will read the lesson from their books. Have the class complete one part at a time. Before they begin each page, read the directions aloud and also do a sample problem on the blackboard which will show them exactly how to complete the exercise. The material has been so organized that the teacher may have the student complete the exercises by marking in the book or on a separate paper.
Lessons 2 to 7 have pages which teach the students to read new syllables similar to the syllables presented on the first page of the lesson. The page of new syllables is followed by pages which teach the students to read new
i
words of the same spelling pattern as the words introduced on the first page of each lesson. If the students are able to figure out the new syllables and new words without help, this is preferred. If not, use blackboard drills· to help the student to read the new words by helping him read the syllables. Challenge the student to want to figure ou~ these new words by himself, to satisfy himself that he can read independently.
Lessons 8 and 9 are stories. The words presented at the top of the story pages are sight words. These are words made up of syllables which have not yet been taught. Do not expect students to read these words without help. As in the cas~ of all sight words read the new word to the student.
By the time the student finishes the book he should be able to recognize the words of the primer instantly without the need to read them syllable by syllable.
BESA.AN TE MEYTERU'
Sika ebpengadi' ne ebpekevasa neraan te pre-reading lessons wey ke Pehenayan ne riberu' te kena' pa' edrudsu' kayi te riberu•.
Sika rudsuan dut te uman ne lisun ne isurat nu rut te blackboard ke behu ne russuan te lalag wey ke behu ne ubpu te lalag. Ini ne egketuen nu dut te tedtab te kelatas rudsuan dut te lisun. Sika behu ne rudsuan te lalag ne ipenuru' nu te iyan nu perehiri ne sika se netuenan dan. Seupama kayi te lisun 1 ne ipenuru• nu ke rud te iyan nu perehiri se ru. Wey ipenuru' nu""ke new te iyan nu perehiri se ne. Isurat nu rema-ciiya~ te blackboard ke behu ne lalag te iyan nu iringi ke ingkesurat
ii
diya' te riberu'. Su ke neuna ne ebpekGslv~y ke rudsuan ne ke ikeruwa ne ebpeked-ubpu k~ rudsuan. Pevesaan nu ke mge ebpengadi' d11t t~ blackboard te kena' nu ebpevesaan dut te riberu'. Ne kena' nu ingerani ke behu n~ lalag su iyan nu ra' ul-ulna se amung ke ra' rut te rudsuan wey ubpu. Pevesvesaan nu te taman te egketuenan dan ke behu ne lalag.
Nekeipus ka te pevasa dut te blackboard ne am pa' ne pevesaa nu te riberu'. Ipehelevek nu ke uman senge elad dut te kelatas. Te kena' dan pa' edrusu' te uman senge kelatas ~e pevasa nu ke mge directions din wey baal ka te seupama rin diya' te blackboard. Embiya egkeepes ke mge ebpengadi' ne edturis dut te kelatas te riberu' su egkereetan, ne egkepakey rema te senge kuan ne kelatas.
Kayi te lisun 2 taman te lisun 7 ne uman senge lisun ne duen kelatas ne ebpevasa te mge rudsuan wey ubpu te lalag ne ebpekeiring ke raheng din dut te mge rudsuan te lalag ne netuenan dan neraan. Ini se mge kelatas ne edumaan dut te ruma ne kelatas ne duen m~e behu ne lalag. Ugaid sika meyteru' ne kena' ebasa su idtukew nu ibpevasa. Embiya ke ebpengadi' ne ebpekevasa ne meupiya. Ne embiya kena' ne ipenuru' nu diya' te blackboard. Ikahi nu dut te mge ebpengadi' ke iyan meupiya se kena' dan ebpenudtulan su edtukawan.
Sika lisun 8 wey 9 ne teterema'. Sika se behu ne lalag ne egketuen diya' te tedtab te kelatas. Ini ne kena' egkepakey ne edtul:awan su penudtula nu, su ke rudsuan wey ubpu ne kena' pa' egketuenan te mge ebpengadi'.
iii
Lisun l
pe nga di
rud su·
i pa new
pengad1- Pengad1
rudsu Rudsu
ipanew lpanew
Ebpengadl: kiyu.
Ebpengadl 1 ke mge meama.
Ebpengadl: ke mge meritan.
Edrudsu; kiyu ebpengadl:.
l
Pemengaa niyu ke mge lalag ne negidsan
kayi te neuna ..
I [;ud-su-- --k-i ~~-j
1. Edrudsu kiyu.
2. ke mge meama.
3. Edrudsu kiyu.
4. Edrudsu kiyu.
5. Ebpengadi ·
6. mge meritan
2
Besaa niyu ke mge lalag diya te hivang wey
pemengaa niyu ke rurna rin diya te kewanan.
1. ipanew eduma
2. du ma ebpengadi ·
3. pengadi neuna
4. una ed-ipanew
Turisi niyu ke neke ne riya te rudsuan te
mge lalag.
nekeruma
nekepengadi
nekerudsu
3
Lisun 2 f!!:l si ki tew sikitew Sikitew
e tew etew Etew
u tew utew Utew
Ed-ipanew si Anggam.
Ed-ipanew ke anggam nu.
4
Diya te ralan si Anjgam su ed-ipanew
en. Ed-ipanew en si Anggam se ebpengadi.
lyan pa edrudsu sikandin ebpengadi.
5
,---,
I I
Endei rapit kayi te lalag se duen 1tew,
diya te ubpu rin?
1. etew
2. sikitew
3. ipanew
4. Anggam
5. utew
6. rudsu
6
Besaa niyu ke mge lalag diya te hivang
wey pemengaa niyu ke ruma rin diya te
kewanan.
1. Wara utew. Duen etew.
2. Duen etew Wara utew.
3. Sikitew en. Ed-ipanew en.
4. Ed-ipanew en. Nekerudsu.
5. Nekerudsu Sikitew en.--.
7
Besaa niyu ke mge ubpu te lalag.
lew sew tew,
vew new kew
Tukew kew basa te wara ed-amung keniyu.
keykew
tukew
sikew
0 u
Tukew kew en basa te wara ed-amung keniyu. Duen behu ne lalag wey duen daan.
~I ~ bulew utew
sulew etew
halew sikitew
!mew/ ~
emew ipanew
gemew enew
umew ranew
Enew ka, Kakey. lpanew ka, Kakey.
Ed-umew ke ruma nu. Ke ruma nu se ed-umew.
9
-·---··--··· l<e ___ 1 ,_isun 3 : ''f I I ._ .~
! ken I kern t [___ __ J L..__ ___ _J
ken ken kenken Kenken
kem kem kemkem Kemkem
ke na kan kenakan Kenakan
u vey uvey Uvey
Neuma rin si Aya wey ke mge kenakan din
diya te ralan te uvey te baley ran. Egkemkem
si Aya te riberu.
10
Ne, ke si Anggam te, "Ebpengadi kew
Bayi?" Egkahi en si Aya te,"Ebpengadi key
ini, Anggam."
"Ebpengadi a rema ini," ke si Anggam.
"Wey sikitew en imbe," ke si Aya.
11
! I Endei rapit kayi te lalag se duen Lken i
diya te ubpu rin?
1. sikitew
2. enaken
3. kenken
~- kemkem
5. uvey
6. siaken
ken kem vey ley
12
Pemengaa niyu ke mge lalag ne negidsan
kayi te neuna •.
.. / uvey te baley j
" 1. diya te ralan
2. uvey te baley
3. su ebpengadi
4. egkemkem te riberu
5. uvey.te baley
6. uvey te baley
13
..
"
n
Tukew kew basa te war~ ed-amung keniyu.
Duen behu ne lalag wey duen daan.
I ley I 1 ___ 1
baley
tuley
-.
·I rey I L ____ I
parey
barey
uvey
beyvey
I~ kakey
pa key
aney
paney
! tey !
atey
minatey
Duen tuley diya te beyvey. Diya uvey te beyvey
ke tuley.
15
Lisun 4 ~ ~ a
d d
a lad a lad A lad
be lad be lad Be lad
pa lad pa lad Pa lad
sa had sahad Sahad
. ___ :.;;:;;;.-
•
Edsahad dan diya te alad. Ne keta
si Arna se ed-alad.
16
Ne mid-umew en si Aya te "lyan tumu ne
ebpengadi ki pa."
"Uya," ke si Arna., "Eduma e pa nasi
keni yu. Ebpengadi e pa rema."
Turisi niyu ke mge I midj diya te rudsuan te
mge lalag. mid-a lad
mid-umew
midsahad
17
Besaa niyu ke mge lalag diya te hivang wey
pemengaa niyu ke duma rin diya te kewanan.
1. alad
2. umew
3. duma
4. sahad
5. rudsu
18
mid-umew
ed-alad
edsahad
eduma
edrudsu
~
Pemengaa niyu ke mge lalag ne negidsan kayi
te neuna.
[E:duma a nasi I
1. SU ed-alad
2. Eduma a nasi
3. diya te ralan
4. Ebpengadi dan.
5. Eduma a nasi
6. Eduma a nasi
19
Besaa niyu ke mge ubpu te lalag.
had rad lad
r---;~
Turisi niyu ke mge lalag ne duen ~I te
ubpu rin. Besaa niyu ke mge lalag.
/
pa la
pa lad
kara
karad
bah ad
bah a
taha bu la
tahad bu lad
20
•
'
•
•
~
Tukew kew basa te wara ed-amung keniyu.
Duen behu wey duen daan ne lalag.
l kan I I kam I
kandin kampa
kandan kampu
kanta
I ken I· ~ kenken kemkem
kendidu kempiru ..
kendadu
21
r ---- --·:
Lisun 5 I at i an , I ---'
da at daat Daat
ga at gaat Gaat
ka an kaan Kaan
da an daan Daan
' . - _'-,~___,,_-- \ . -~.=--~-
Midsahad dan en maa te baley. Ne si
Bayi ne rutun te baley. Egkaan pa si Bayi.
22
Ed-umew si Aya te "Kuwa ke en su
ebpengadi ki."
Migk2hi si Bayi te "Kena a ebpengadi
su wartl egaat te anak ku. War~ iya rema
egaat." /
rl 1,., 'I f/./'---ffi•~~~
23
Endei rapit kayi te lalag se duen I a~
diya te ubpu rin?
1. daat
2. gaat
3. a lad
4. kaan
5. raat
6. rudsu
24
'
•
t
Pemengaa niyu ke mge lalag ne negidsan kayi
te neuna.
I Wara egaat. I
1. Wara egaat.
2. Migkahi si Bayi.
3. dutun te baley
4. Wara egaat.
5. Wara egaat.
25
Besaa niyu ke mge ubpu te lalag.
at mat kat
Turisi niyu ke m~e lalag ne ruen[Ijte
ubpu rin.
raha
rahat
akat
daat
26
ruma
··rumat
(
.. ·- -1
I mu--1 ~ i ""'I~ ir: mu -- - ""-',_A ._,,·
: mun i mung'
1 la mun ilamun llamun
e mun emun Emun
ti mun timun Timun
en da enda Enda
a mung amung Amung
Edsahad dan en te meritan ne ed-ilamun.
Ne mid-umew en ni Aya te "Kuwa ke en su
27
ebpengadi ki."
Ne migkahi en ke meritan te "Uya,
~nda kiyu en. Wey ad ed-ilamun." l,
Ne ke si Aya te "Uya su ed-amung e
ra keykew."
I
28
~ .. ,..,
I l
Endei rapit kayi te lalag se duen lmid j
diya te rudsuan din.
1. midsahad dan
2. mid-ilamun ke meritan
3. ed-amung a
4. mid-umew ran
5. minatey
29
Endei rapi t kayi te lalag se ruen i~-J
diya te ubpu rin?
1. ilamun
2. emun
3. enda
4. timun
5. endei
6. kemkem
30
'
Besaa niyu ke mge ubpti te lalag.
mun mung rud ud
Turisi niyu ke mge lalag ne duen I ud I
te rudsuan din. Besaa niyu ke mge lalag.
udtu
ud-ud
dut'.Jn
rudsu
31
Lisun 7
me ra kel merakel Merak el
f
Nekeuma ran diya te pengedian dan.
Ne duen mge meama wey meritan. Duen mge
kenakan wey raha. 32
Nehalew si Anggam. Nehalew sikandin su
merakel ne etew se ebpengadi ne egkemkem te
riberu.
"Meupiya," ke si Anggam, "su merakel
kiyu en."
33
Endei rapit kayi te lala~ se duen lhalew [
dut te ubpu rin?
1. nehalew
2. nekeruma
3. pengehalew
4. mehalew
5. sikitew
Besaa niyu ke mge rudsuan wey mge ubpu te lalag.
ke kel ken kem key
pe pel pen pem pey
34
,
'
4
•
I
Turisi niyu ke jegk~ diya te rudsuan te mge
lalag.
1. egkesulew
2. egkehalew
3. nekeuma
4. egkepakey
5. egkesahad
6. egkekan~a
35
·:r
I
Besaa niyu ke mge ubp~ te lalag.
has ras •
f
Tukew kew basa te wara ed-amung keniyu.
L§s I [ ras--]
bah as meraras
rah as paras
. lahas uras •
36
Besaa niyu ke mge lalag kayi te hivang, wey
pemengaa niyu ke duma rin diya te kewanan.
1. rahas
2. kaan
3. sahad
4. ipanew
37
nekeipanew
nekerahas
nekekaan
nekesahad
Lisun 8
bu vur buvur Buvur
ma nuk manuk Manuk
a nak anak Anak
SIKA BULEW NE MANUK
lni se bulew ne manuk ne duen mge
anak din. Ne egk~hi en ini se upa te,
"Duen parey ku ini ne engkey se ed-amung
kedi te ebuvur?"
38
'
•
•
ba vuy bavuy
i tik itik
----E:S>
"Kena a," ke se bavuy.
"Kena a " ke se itik. '
"Kena a " ke se rumat. '
Bavuy
ltik
lyan da migkahi kayi te bulew ne manuk
se "Wey siaken da se ebuvur."
39
tu vu
i pus
kag kag
tu vu
ipus
kagkag
Tuvu
I pus
Kagkag
Huna, su edtuvu en ini se parey ne
mibeyaan en maa kayi te bulew ne manuk.
"lntey niyu be," ke se upa, "midtuvu en
ke parey ku. Ne engkey se ed-amung kedi
ed-ilamun?"
40
•
"Kena a," ke se bavuy.
"Kena:a," ke se itik.
"Kena a " ke se rumat. '
"Wey siaken da dema se ed-ilamun. "
Huna su netaman ne nelutuan en ini se
parey kayi te bulew ne manuk ne migkahi en
sikandin te 'ilntey niyu be te melutu en ke
parey ku. Engkey se ed-amung kedi te
ed eh~n~?n - 11d i.L
41
r1~~e111~ l' k«::c bavuy. a .t se ' J ~·'=':... ' . ·-nKena a, " ke se itik.
"Kena a, " ke se rumat.
"Wey s iaken da dema se ed-ehani ."
Ne nekeipus se upa ne ed~ehani ne
egkahi en te "Neehani en ini se parey ku,
ne _engkey se e,gkagkag kayi te p9rey ku?"
~
~<>~ ~·-' '1 '--.~· .
~ ;-,. ~
e__ /, :· ·"' •
42
"Kena a," ke se bavuy.
"Kena a," ke se itik.
"Kena a," ke se rumat.
"Wey siaken da dema se egkagkag," ke
se bulew ne manuk.
43
Nehangu maa ini se p~ey ne egkahi
maa ini se upa te, "Nehangu en ini se
parey ku. Ne engkey se ebevayu kayi te •
parey ku?" •
44
ra has rahas Ra has
"Kena a," ke se bavuy.
"Kena a " ke se itik. '
"Kena a " ke se rumat. '
"S iaken da dema se ebevayu," ke se '
bulew ne manuk.
Nekeipus ini se upa ne ebevayu ne
edlalag en te nekerahas ad se ebevayu.
Engkey se ed-ilutu kayi te bahas ku?"
45
"Kena a," ke se bavuy.
"Kena a " ke se itik. '
"Kena a " ke se rumat. '
"Wey siaken da dema se ed-ilutu,"
ke se bulew ne rnanuk.
Nekelutu ini se upa ne egkahi en te
"Engkey se egkaan te emey?"
~:#~~ ~1 , __
--~ :._~~
~i 'c ~c '----
~
46
I
"Egkaan key," ke se mge anak din.
Ne ke bavuy wey ke rumat wey ke itik
ne wara egkekaan dan SU wara dan med-amung
dut te bul~w ne manuk. Ne iyan da mi~pekaan
dut te upa ke anak din.
47
Lisun 9
ta van ta van Tavan
big kat bigkat Bigkat
ga wed gawed Ga wed
ba her baher Baher
e ngit engit Engi t
Besaa niyu ke mge lalag kayi te hivang wey
pemengaa niyu ke duma rin diya te kewanan.
1. ud-ud
2. dekela
3. tavan
48
netavan
peud-ud
dekdekela
Besaa niyu ke mge ubpu te lalag.
hed led wed
her vur
Tukew kew basa te wara ed-amung keniyu.
wahed uled gawed
baher buvur
Kena ka gawed. Kena ka gawed su duen
uled diya te wahed. Duen uled din.
49
Besaa niyu ke mse ubpu te lalag.
nit ngit tik
Turisi niyu ke mge lalag ne duen ngit
te ubpu rin. Besaa niyu ke mge lalag.
1. engit
2. it ik
3. init
4. langi t
50
Besaa niyu ke mge lalag kayi te hivang wey
pemengaa niyu ke ruma rin diya te kewanan.
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
ngi
ngit
ta van
ud-ud
rudsu
gawed
' awa
pengadi
engit
ni
nit
51
ud-urey
tevanan
pekeawa
geweran
pengedian
rudsuan
ed-engit
ti tik
:-·---i
Turisi niyu ke ! e~ke I kayi te rud'5uan te ' I
mge lalag. Besaa niyu ke mge lalag.
1. egketavan
2. egkekita
3. egkevigkat
4. egkekaan
5. egketuvu
Besaa niyu ke mge lalag kayi te hivang
wey pemengaa niyu ke duma rin kayi te
kewanan.
1. baher nevigkat
2. bigkat nehangu
3. hangu mevaher
52
wa wayig
Hana, diya te pe ma te beuu. Ke se
beuu ne iyan tumu se ed-ip-ipanew e pa
kayi te wayig. Ne iyan din neumaan se
sera ne dekdekela. Ne migkahi en ke beuu
te, "Kuwa ke en su ebpeud-urey ki kayi te
54
wahcd. E:igkey se egkevigkat ne egketevanan."
"Uya," ke se sera ne dekdekela.
"lyan be," ke se beuu, "se egawed ke en
kayi te wahed, su diyan a te meriyu." Ne
migawed en dema ini se sera. "Embiya," ke
se beuu, "ebpekeawa ka te wayig ne egketevanan
ka. Ne embiya siak se ebpekepengkayi te wayig
be egketevanan a."
"Uya," ke se sera.
Ne mibpendiya ini se beuu se egkemkem
dut te wahed .. Engkey pe be te neuma rin en
maa ini se ilipant.
55
Ke se beuu ne "Kuwa ke en llipant
su ebpeud-urey ki. Diyan a te wayig ne
kayi ka te beyvey. Embiya be egkevigkat
a nikew kayi te beyvey ne egketevanan a.
Embiya be sikew se egkeud-ud ku diy~ te
way ig ne net evanan ka."
V.
56
"t~y'.1 ~" ke se i 1 ipant. Eng key pe be te
migeweran en kayi te ilipant ini se wahed.
~!E: wid-ipanew en dema ini se beuu ne ebpen
diya te wayig.
Mibeyaan din ke ser~ ne migkahi te,
"Kuwa ke en su rudsu ki en."
Hana wey em be iya mibpeud-urey ini se
ilipant wey ini se sera. Ne ini en mula se
beuu ne ed-engit kayi te beyvey,
Huna su neud-ud en ini se sera diya te
tana.
"Ba," ke se sera. "Kay i e pe be i ya
nekekita te beuu ne mevaher su maa ke negaga
a nikew beuu."
57
Ilianen
akat a lad amey amung anak aney Anggam atey Aya'
baha bah ad bah as baher barey bas a bavuy baya' bayi be lad beuu beyvey bigkat bu la bu lad bulan bulew buvur
kaan kahi kagkag
kakey kamey kampu kandan kandin kanta kara' kayi
G L 0 S S A R Y
Pilipino
bakod ama tu long anak anay ti yo atay ti ya
baga kinalabasan palay lakas kasintahan bas a baboy dumaan kapa tid ra babae kamay pagong tabing-dagat bunutin bola tu yo buwan pula na manok tanim ng palay
kain magsalita magbilad
kuya(m) ate(f) kamayan kampo sila/kanila siya/kanya awit kawali di to
58
English
arrange for laborers fence father to help offspring termites uncle liver Aunt
hot coals outcome unshelled rice strength fiance(e) to read pig to pass through sister hand turtle shore to uproot ball dried fish moon red chicken to plant rice
to eat to speak to dry something in the
sun older sibling to beckon by gesture camp them/theirs him/his song frying pan here
hawakan ako/akin binata susi palayok ikaw/iyo ibilad iyan
kempiru kemkem kedi' kenakan kendadu kendidu keniyu kenken keta' kewanan kiyu kuwa
kanang kamay ta yo kumuha
luma daal'./raan da.J.t/raat d2l2n/ralan dekela'/rekela' dema/rema diya'/riya' diyan/riyan duen/ruen duma/ruma dutun/rutun
di mabuti da-an malaki
ehani embiya emew emun en end a endei enew engit engkey etew
gaat gaga gawed gemew gidsan
halew hangu hivang
at diyan do on mayroon kasama diyan
mag-ani kung pi pi kung ngayon tayo na nasaan bumangon tum aw a ano tao
magyaya sapat hawakan pumaibabaw -katulad sa
maligaya nalanta kaliwang kamay
59
square woven basket to hold in one's hand me/mine young man key rice pot you/yours to hang out to dry that right hand all of us to take, obtain
old bad path big also there there, far there/there is companion there
to harvest if dumb if now lets go where to get up to laugh what person
to watch over a child sufficient to grasp to emerge the same as
happy wilted left hand
huna
ilamun
ilipant imbe init intey ipanew ipus itik iya iyan
lahas la lag langit
ma maa manuk meama merakel meraras meritan minatey
nasi'
pa key pal a pal ad paney paras parey pemenga' pengadi' putew
raha rah as rahat ranew rapit riberu'
noong
alisan ng sukal na damo
elepante talag;->_ nga mainit tingnan lumakad ta pus itik talaga iyan
but6 salita langit
sa katotohar.an uli::in manok lalaki mara.;-:oi maan-;hang babat.= patay
kahit paano
may kaya pal a pal ad noon an yo pa lay hanapin aralan bakal
dalaga
dagat law a dako aklat
60
marks lapse of time
to weed
elephant indeed hot look to \valk to finish duck really that which
seed word/to sr:-eak sky
indeed again chicken male many '.1Uckery taste female dead
anyway
able shovel palm of hand of old appearance unshelled rice to search for to study iron/steel
unmarried woman shelled sea lake direction book
..,_ -- ,_ -. \_.i._...._ l.•
l~"' ,_! J.d tav~n
tevi' tuke''' +:t: 1cy tumu'
turis tuvu'
ubpu udtu ud-ud uled urn a umew
upa ura uran uras utew uvey uya
wahed wara' wayig
1J s J.['
:12 ;hintay tumulong piraso kurnat6k tu lay naisin ng hig :~ t
kaysa tanda-an tumubo
tanghali bunutin ahas dumating tumawag
inahin na manok to too ulan or as tu nay malapit 00
baging wala tubig
61
'~ t t.2r:c.. ~"'Ce to ':Ti] i_ t to ha.lp piece of to knock(at a door) :tr~dge preferred
to mark to grow
yonder/end noon to pull snake to arrive to call first hen really rain hour very near yes
vine no (past tense) water
Recommended